Saksnummer: 61/2012 Studiekvalitetsrapporten 2010 og Dokumenter: a) Saksframlegg b) Vedlegg: 1) Årsrapport om studiekvalitet 2010 og 2011

Transkript

1 US-SAK NR: 61/2012 UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP SAKSANSVARLIG: OLE JØRGEN TORP SAKSBEHANDLER(E): BODIL NORDERVAL, ELLEN GRANVIN ARKIVSAK NR: 2010/1429 Saksnummer: 61/2012 Studiekvalitetsrapporten 2010 og 2011 Dokumenter: a) Saksframlegg b) Vedlegg: 1) Årsrapport om studiekvalitet 2010 og 2011 Forslag til vedtak Universitetsstyret vedtar Årsrapport om studiekvalitet 2010 og 2011 Ås, 6. mai 2012 Siri Margrethe Løksa Universitetsdirektør UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP UNIVERSITETSSTYRET MØTEDATO

2 A. SAKSFRAMLEGG US-SAK 61/ Bakgrunn NOKUT krever at høyere utdanningsinstitusjoners ledelse rapporterer årlig til styret om utdanningskvalitet og kvalitetsarbeidet, med en helhetlig vurdering av utdanningskvaliteten, samt oversikt over prioriteringer og tiltak i kvalitetsarbeidet. I NOKUTs akkreditering av UMB i 2010 bemerker NOKUT at det er relativt mange indikatorer i Årsrapport om studiekvalitet, og mener det kan være aktuelt vurdere hvilke indikatorer det er strategisk viktig å følge med på innen de ulike kvalitetsområdene og om enkelte indikatorene skal variere fra ett studieår til det neste. Universitetsledelsen påpekte i sin presentasjon av kvalitetssystemet ved NOKUTbesøket at man har behov for å forbedre Årsrapport om studiekvalitet ved å etablere bedre rutiner for innrapportering, minske omfanget av datainnsamlingen og videreutvikle den analytiske delen av rapporten. Våren 2011 satt studienemnda ned en arbeidsgruppe som fikk mandat om å gå igjennom studiekvalitetsrapportens form og innhold. Arbeidsgruppen ga studiedirektøren en rekke innspill, og av flere grunner ble det ikke utarbeidet en studiekvalitetsrapport for Det er nå utarbeidet en studiekvalitetsrapport for 2010 og 2011, og i møte den 24. mai ga Studienemnda sin tilslutning til rapporten. Universitetsdirektørens vurdering Årets studiekvalitetsrapport er bygget opp med en noe enklere struktur enn tidligere, og rapporten inneholder noe mindre datagrunnlag enn tidligere. Mindre vesentlige eller overlappende datagrunnlag er tatt ut i forhold til tidligere rapporter. I tillegg er det lagt mer vekt på å synliggjøre vurderinger knyttet til kvalitetsindikatorene og fremtidige utfordringer innfor hvert område. Kapitlene følger i hovedsak kvalitetsområdene og indikatorene i kvalitetssikringssystemet, men der det er naturlig har noen indikatorer blitt vurdert samlet i ett kapittel ettersom enkelte indikatorer er noe overlappende. Hvert kapittel er bygget opp etter følgende struktur: Datagrunnlagsmateriale Vurderinger av data og kvalitetsutviklingsarbeid Fremtidige utfordringer UMB har flere strategiske handlingsplaner som fanger opp en rekke av de utfordringene som påpekes i rapporten. Årets rapport synliggjør ikke dette i tilstrekkelig stor nok grad. Ved neste rullering av strategiske handlingsplaner bør det være en tettere kobling mellom mål og tiltak i strategiske handlingsplaner og studiekvalitetsrapportering. På denne måte vil det være lettere å avdekke hvilke utfordringer som trenger nærmere oppfølging og følges ytterligere opp i UMBs styringssløyfe. Rapporten viser at UMB har god og høy studiekvalitet. Områder som likevel må trekkes frem og følges opp spesielt er: Utredning om behov og oppfølging/oppgradering av det fysiske læringsmiljøet Utredning, oppfølging og forbedring av gjennomføringen på bachelor- og mastergrader Vurdere konsekvensene på studiekvalitet som følger økt studentmengde og studentsammensetning Videreutvikle og forbedre sammenhengen mellom kvalitetssikringssystemet, rapporter og styringssløyfer ved UMB Rapporten vil bli gjort tilgjengelig i elektronisk format (e-bok). UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP UNIVERSITETSSTYRET MØTEDATO

3 Universitetet for miljø- og biovitenskap UMB Årsrapport om studiekvalitet 2010 og 2011 ÅRSRAPPORT OM STUDIEKVALITET 2010 OG

4 ÅRSRAPPORT OM STUDIEKVALITET 2010 OG

5 Forord Årsrapport om studiekvalitet har fått en ny form i en overgang til et enklere format i tråd med anbefalinger fra NOKUT og Universitetsstyret. NOKUT-komiteen bemerker at det er relativt mange indikatorer i Årsrapport om studiekvalitet, og mener det kan være aktuelt å vurdere hvilke indikatorer det er strategisk viktig å følge med på innen de ulike kvalitetsområdene og om enkelte indikatorer skal variere fra ett studieår til det neste. Rapporten er ikke basert på et komplett indikatorsett og datagrunnlag som tidligere. Det betyr at enkelte vurderingene i større grad enn tidligere er basert på kvalitative erfaringer og opplevelse av kvalitet, framfor innsamlet indikatordata. Det er i rapporten lagt mer vekt på å synliggjøre vurderinger knyttet til kvalitetsindikatorene, og det er fokusert på fremtidige utfordringer innfor hvert område snarere enn hva UMB er gode på. Flere av de fremtidige utfordringene følges allerede i dag opp gjennom vedtatte tiltak i ulike handlingsplaner og prosjekter, men det er i rapporten ikke henvist til handlingsplanene med resultatmål og tiltak. Kapitlene følger i hovedsak kvalitetsområdene og indikatorene i kvalitetssikringssystemet, men der det er naturlig har noen indikatorer blitt vurdert samlet i ett kapittel ettersom enkelte indikatorer er noe overlappende. I kommende rapporter vil man ta sikte på å fange opp gode indikatordata om studiekvalitet gjennom et sett med underlagsrapporter som det blir henvist til i årsrapporten. I dag har vi to slike rapporter tilgjengelig (årsrapporter om opptak til studiene og årsrapport om læringsmiljø). Det er behov for å videreutvikle andre underlagsrapporter på områder som forskerutdanning, internasjonalisering, styring, studiene på ulike nivå, og kandidater. NOKUT-portalen, som ble lansert på NOKUT-konferansen i april i år, inneholder indikatorer som er relevante og viktige for å kunne vurdere kvaliteten i høyere utdanning. Portalen bidrar til bedre og lettere tilgjengelige indikatorer for vurdering av kvalitet i utdanning og forskning, og synliggjør og effektiviserer arbeidet med kvalitetssikring innenfor høyere utdanning. NOKUT-portalen ansees å bli et nyttig verktøy i arbeidet med fremtidige studiekvalitetsrapporter. Universitetsstyret har løftet studiekvalitet som et av tre satsingsområder for styreperioden. Denne satsingen binder sammen arbeidet i hele bredden av studiekvalitetsbegrepet, fra kvalitet på undervisning og innhold og relevans i studieprogrammer til psykososialt og fysisk læringsmiljø. Denne rapporten er et viktig grunnlag for universitetsstyrets videre satsning på studiekvalitet. ÅRSRAPPORT OM STUDIEKVALITET 2010 OG

6 ÅRSRAPPORT OM STUDIEKVALITET 2010 OG

7 Innhold Forord... 3 Innhold... 5 Tabelloversikt... 7 Figuroversikt... 8 Sammendrag... 9 Summary Studiekvaliteten 2010 og Kvalitetsområde 1. Inntak Studentprofil Kulturelt og geografisk mangfold Søkning Opptak og faglig nivå på opptak Kvalitetsområde 2: Styring Strategier og planer for kvalitet Belønning av kvalitet Kvalitetssikringssystemer for utdanningsvirksomheten Studentmedvirkning i kvalitetssikringssystemet Ekstern medvirkning i kvalitetssikringssystemet Kvalitetsområde 3: Utdanningstilbudet Forskrifter Utdanningssamarbeidet Studieprogrammer Emner Kontakt med arbeidslivet i studiene Emneevalueringer Faglig veiledning Arbeid med bachelor- og masteroppgaver Kvalitetsområde 4: Akademiske ressurser og studentstøtte Ansatte profil Vitenskapelige ansattes pedagogiske kompetanse Studenttilgang til lærerkrefter Bruk av IKT i undervisningen Bruk av bibliotektjenester i undervisningen Studentveiledning Kvalitetsområde 5: Det totale læringsmiljøet Fysisk læringsmiljø Psykososialt læringsmiljø Universell utforming Individuell tilrettelegging Kvalitetsområde 6: Ph.d.-utdanningen Rekruttering til forskerutdanningen Omfang av forskerutdanningen Utdanning og oppfølging av doktorgradsstudenter Forskningsarbeidet Faglig miljø Kvalitetsområde 7: Internasjonalisering Internasjonalt nettverk Internasjonalt innhold i studiene Studiepoeng tatt utenfor UMB ÅRSRAPPORT OM STUDIEKVALITET 2010 OG

8 7.4 Internasjonal tilrettelegging, informasjon og veiledning Internasjonalt campus Kvalitetsområde 8: Kandidater Progresjon og gjennomføring Kandidatenes faglige - og yrkeskompetanse Faglig kvalitet på bachelor- og masteroppgaver Sysselsetning etter endt utdanning Vedlegg Referanser: Forkortelser brukt i rapporten ÅRSRAPPORT OM STUDIEKVALITET 2010 OG

9 Tabelloversikt Tabell 1.1 Totalt antall semesterregistrerte studenter, per høst. (Kilde: DBH) Tabell 1.2 Antall førstegangsregistrerte og registrerte studenter fordelt på lavere og høyere nivå for (Kilde: DBH) Tabell 1.3 Andel utenlandske studenter ved norske universiteter (Kilde: DBH) Tabell 1.4 Antall utenlandske studenter fordelt på verdensdeler og totalt andel utenlandske studenter ved norske universiteter høsten 2011 (Kilde: DBH) Tabell 1.5 Utvikling i søkere i NOM-opptak fra 2007 til (Kilde: Opptaksrapporten for det akademiske året 2011/2012) Tabell 1.6 Sammenheng mellom opptakstammer og antall møtte studenter 2009/2010, 2010/2011 og 2011/2012.(Kilde: Opptaksrapport for det akademiske året 2010/2011 og Opptaksrapport for det akademiske året 2011/2012) Tabell 1.7 Utvikling av konkurransepoeng (snitt) for ulike studieprogrammer over tid.(kilde Opptaksrapport 2011/2012) Tabell 2.1 Oversikt over semesterets beste foreleser for 2010 og 2011 (Kilde: Studentstyret) Tabell 3.1 Antall studieprogrammer tilbudt ved UMB fra studieåret til (Kilde: Studiehåndboka 2011/2012 og Studiekvalitetsrappoprten 2009) Tabell 3.2 Emneporteføljens størrelse vist som antall godkjente emner og studiepoeng for godkjente emner studieårene (Kilder: FS) Tabell 3.3 Omfang for etter- og videreutdanningskurs (EVU-kurs) ved UMB i perioden (Kilde: Årsrapport om studiekvalitet 2009, SEVU og Rapport og planer ) Tabell 3.4 Klage på sensur ved UMB (Kilde: FS) Tabell 3.5 Resultater i emneevalueringer på faglig innhold i emnene i perioden 2006 til (Kilde: Emneevalueringer).. 35 Tabell 3.6 Studentenes vurdering av undervisningsmetoder i emnene i perioden (Kilde: Emneevalueringer) Tabell 3.7 Resultater i emneevalueringer på studentenes vurdering av lærer i emnene i perioden (Kilder: Emneevalueringer 2011) Tabell 3.8 Antallet innleverte bachelor- og masteroppgaver ved UMB fra (Kilde: FS) Tabell 4.1 Gjennomsnittsalderen hos UMB-ansatte, for alle universiteter totalt og for hele sektoren (Kilde: Årsrapport om studiekvalitet 2009 og DBH) Tabell 4.2 Fordeling av vitenskapelige stillinger ved UMB årene (Kilde: DBH) Tabell 4.3 Studenter per faglig ansatt for UMB, alle universiteter og hele sektoren årene (Kilde: DBH) Tabell 4.4 Aktiviteter knyttet til læringssenteret i 2010/ Tabell 5.1 Sosialkonsulentens hovedstatistikk (Kilde: SiÅs) Tabell 5.2. Utviklingen av antall hybler/leiligheter fra SiÅs i perioden (Kilde: SiÅs, DBH) Tabell 6.1. Utsagn om rekrutteringen til ph.d.-utdanningen. (Kilde: NIFU ) Tabell 6.2. Ph.d.-utdanningen ved UMB i tall (Kilde: Årsrapport om studiekvalitet, DBH) Tabell 6.3. Fullføringsgrad hos UMBs doktorgradskandidater. (Kilde: SA) Tabell 6.4 UMBs emnetilbud på 400-nivå. (Kilde: SA) Tabell 6.5. Benchmarking av internasjonalt nivå i 69 av 71 godkjente ph.d.-avhandlinger i (Kilde: SA) Tabell 6.6. Nasjonale og internasjonale forskerskoler som UMB er tilknyttet Tabell 6.7. Forskerskoler ved UMB (lokale forskerskoler) Tabell 6.8. Utsagn om UMBs forskerskoler. Utdrag fra Evaluering av ph.d.-utdanningen i Norge (Kilde: NIFU ) Tabell 7.1 Internasjonal mobilitet blant vitenskapelig tilsatte/gjesteforskere. (Kilde: DBH og NFR) Tabell 7.2 Antall studiepoeng produsert av gjestestudenter (Erasmus, bilaterale og Nordplus) studieåret 2011 sammenlignet med (Kilde: FS) Tabell 7.3 Utenlandske studenter ved UMB fordelt på regioner i perioden (Kilde: DBH) Tabell 7.4 Studentutveksling fra UMB fordelt på utvekslingsprogram (hvor studenten er borte i minst 3 måneder). (Kilde: FS) Tabell 8.1 Antall uteksaminerte studenter og antall studiepoeng per heltidsekvivalenter (Kilde: DBH, Rapport og planer ) Tabell 8.2 Gjennomføringsprosent i henhold til avtalt utdanningsplan 2006, (Kilder: Årsrapport om studiekvalitet 2009 og DBH ) Tabell 8.3 Frafall og gjennomføring på normert tid for opptakskullet høsten 2008 på 3-årig bachelorutdanninger og for opptakskullet høsten 2009 på 2-årig masterutdanninger organisert som fulltidsstudium (Kilde: DBH) 66 Tabell 8.4 Strykprosent i emner fordelt på grad 2006, samt gjennomsnittlig strykprosent samme år. Tallene er sammenlignet med snitt for alle universitet. (Kilder: Årsrapport om studiekvalitet 2009 og DBH ). 67 Tabell 8.5 Hvor mye tid studentene bruker på studiene i gjennomsnitt per uke (både undervisning og selvstudier). (Kilde: Trivselsundersøkelsen 2011) ÅRSRAPPORT OM STUDIEKVALITET 2010 OG

10 Figuroversikt Figur 1.1 Opptatte studenter i 2009, 2010 og 2011 fordelt på fylke og sammenlignet med fordelingen av befolkningen ellers (Kilde: Opptaksrapport 2009/10, 2010/11 og 2011/12) Figur 2.1 UMBs styringssløyfe der årets ulike planer, rapporter og dialogprosesser inngår. Styringsbegivenhetene for ett år går over flere år, for 2010 startet arbeidet opp i 2008 og ender opp i Figur 2.2 Med utgangspunkt i UMBs strategi danner sentrale elementer innen KSU en feedback-løkke for kvalitetsutvikling. Nye tiltak med tilhørende resultater utvikles gjennom ulike prosesser og dokumenter, innspill og beslutninger, og resulterer i korrigerte tiltak Figur 3.1På en skala fra 1 til 6 der 6 er svært fornøyd og 1 er svært misfornøyd. Hvor fornøyd er studenter med veiledningen. (Kilde: Trivselsundersøkelsen 2011) Figur 3.2 På en skala fra 1 til 6 der 6 er svært fornøyd og 1 er svært misfornøyd. Hvor fornøyd er de studenter som har benyttet seg av masteroppgaveveiledning med denne. (Kilde: Trivselsundersøkelsen 2011) Figur 4.1 Antall ansatte i vitenskapelige stillinger (Kilde: DBH) Figur 4.2 Utvikling av antall studenter per faglig ansatt på UMB, snitt for universitetssektoren og snitt for hele sektoren Figur 4.3 Studenttilfredshet med SiT på en skala fra 1 (svært misfornøyd) til 6 (svært fornøyd). (Kilde: Trivselsundersøkelsen 2011) Figur 4.4 Studenttilfredshet med studieveiledning på en skala fra 1 (svært misfornøyd) til 6 (svært fornøyd). (Kilde: Trivselsundersøkelsen 2011) Figur 5.1 Utvikling av romstandard (Kilde: Læringsmiljøutvalget ved UMB. Årsrapport 2011) Figur 7.1 Studentutveksling til UMB fordelt på utvekslingsprogram (hvor studenten er registrert i minst 3 måneder). (Kilde: FS) Figur 7.2 Studentutveksling fra UMB fordelt på utvekslingsprogram (hvor studenten er registrert i minst 3 måneder). (Kilde: FS) Figur 8.1 Studentenes vurdering av sin innsats sett i forhold til forventet arbeidstid på 30 timer per studiepoeng. (Kilde: Trivselsundersøkelsen 2011) Figur 8.2 Karakterfordeling for emner på masternivå ved UMB sammenlignet med universitetssektoren for 2010 og 2011 (Kilde: DBH) Figur 8.3 Karakterfordeling for emner på lavere nivå ved UMB sammenlignet med universitetssektoren for 2010 og 2011 (Kilde: DBH) Figur 8.4 Karakterfordeling påbachelor- og masteroppgaver ved UMB (Kilde: FS) ÅRSRAPPORT OM STUDIEKVALITET 2010 OG

11 Sammendrag Årsrapport om studiekvalitet er en rapport til styret ved Universitetet for miljø- og biovitenskap (UMB). Rapporten er den åttende i rekken av studiekvalitetsrapporter og svarer til kravet fra Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (NOKUT) om at høyere utdanningsinstitusjoners ledelse rapporterer årlig til styret om utdanningskvalitet og kvalitetsarbeid, med en helhetlig vurdering av utdanningskvaliteten, samt oversikt over prioriteringer og tiltak i kvalitetsarbeidet (årlig kvalitetsrapport eller tilsvarende). Studiekvalitetsrapporten er først og fremst et verktøy for å synliggjøre og sammenfatte UMBs studiekvalitetsarbeid og vise universitetets styrker og utfordringer på området. Funnene i rapporten må følges opp i handlingsplaner. Kvalitetssikringssystemet for utdanningsvirksomheten (KSU) deler studiekvaliteten ved UMB inn i tre hovedområder: Kvalitet på opptatte studenter (inntakskvalitet) Kvalitet på UMBs utdanningsvirksomhet (innsatskvalitet) Kvalitet på kandidater (resultatkvalitet) Disse tre hovedområdene er igjen delt inn i til sammen 8 kvalitetsområder som hvert har sine nøkkelområder og indikatorer. For hvert av de 8 kvalitetsområdene gis det en vurdering av kvaliteten og utført KSU-arbeid, og det pekes på fremtidige utfordringer. Datagrunnlaget er hentet fra kvalitetssikringssystemet, lokale og nasjonale evalueringer og databaser, muntlige og skriftlige rapporter. Fordelt på kvalitetsområde er dette rapportens viktigste funn om studiekvalitet for 2010 og 2011: Kvalitet på opptatte studenter (inntakskvalitet) Kvalitetsområde 1: Inntak Det har vært en stor økning i studenttallet de siste årene (+42% fra 2006). Per høst 2011 er det registrert 4207 studenter på UMB. Hovedandel av opptatte studenter kommer fra nærområdet - studenter fra Akershus, Oslo og Østfold utgjør til sammen 57% i NOM-opptak 2011 mot 49% i Andelen utenlandske studenter har økt fra 13,3% i 2006 til 17,3% per høst Rammen for opptak ble overskredet i Rapporten har ikke avdekket kunnskap om hva den økte studentmengden betyr for sammensetningen av studentmassen. Antall førsteprioriteter og antall kvalifiserte søkere øker, men søkningen per studieplass må økes ytterligere og arbeidet med å tiltrekke seg de beste studentene og øke rekrutteringen til områder med lav søkning må fortsette (herunder også fortsette arbeidet med å forbedre UMBs nettsider). Kvalitet på UMBs utdanningsvirksomhet (innsatskvalitet) Kvalitetsområde 2: Styring UMB ble reakkreditert som universitet av NOKUT i NOKUT påpeker at UMB bør se på den totale evalueringsporteføljen som ansees for å være ressurskrevende. Det er behov for å videreutvikle kvalitetssikringssystemet til å bli et verktøy for studiekvalitet og arbeide for å integrere studiekvalitet i styringssløyfen slik at funn i blant annet årsrapport om studiekvalitet kommer inn i styringssløyfen, årsplaner og handlingsplaner. Studentmedvirkningen på UMB ansees for å være god, men man bør øke andelen studenter som engasjerer seg (både norske og utenlandske). Rapporten avdekker ikke hvordan tildeling av priser påvirker studiekvaliteten eller om budsjettmodellen fremmer tverrfaglig samarbeid og belønner god undervisning. Kvalitetsområde 3: Utdanningstilbudet Antall studieprogrammer ved UMB har vært stabil siden siste årsrapport om studiekvalitet i Det ble i 2010/2011 arbeidet med å redusere antall emner, og UMB arbeider med implementeringen ÅRSRAPPORT OM STUDIEKVALITET 2010 OG

12 av Nasjonalt Kvalifikasjonsrammeverk. Dette arbeidet fortsetter. Det er viktig å sikre en god fusjonsprosess med NVH. Oppmøteprosenten i alle emner var i i snitt 83%. Oppmøteprosenten på eksamen i PHI100 Ex.phil. var 80% både i 2010 og Antall klager øker. Svarprosenten på emneevalueringen er for lav og må økes. I snitt viser resultatene fra emneevalueringene at studentene er fornøyd med både innhold i emnene, undervisningsmetoder og lærer, men det er store variasjoner mellom emner. Trivselsundervisningen viser de samme funnene. Antall bachelor- og masteroppgaver øker og ligger på totalt 560 leverte oppgaver i 2011 (12% økning fra 2009). Kvalitetsområde 4: Akademiske ressurser og studentstøtte Fordelingen av vitenskapelige stillinger er endret de siste årene, og UMB må sikre at fordelingen er hensiktsmessig for å sikre at behovene til undervisning, veileding, forskning m.m. er dekket og sørge for at underviseres pedagogiske kompetanse er på et godt nivå. Antall studenter per faglig ansatt øker (store variasjoner mellom institutt), men nivået ligger fortsatt under snittet for sektoren. Det har i perioden vært økt bruk av Fronter, Elluminate og Ephorus, og UMB har arbeidet med å utvikle digitale læringsmidler og tilrettelegge for bruk av IKT i undervisningen. Det er innført elektronisk innlevering av masteroppgaver i Brage. Studentene oppgir å være godt fornøyd med studieveiledningen og veiledningen på SiT. Karrieresenteret ble åpnet i 2011 Kvalitetsområde 5: Det totale læringsmiljøet Det er store variasjoner i det fysiske læringsmiljøet på UMB. I Trivselsundersøkelesen fra 2011 ble det avdekket at de største utfordringene er knyttet til dårlig innemiljø (ventilasjon), for små undervisningsrom i forhold til en del store emner, samt mangel på grupperom og studentarbeidsplasser i en del hovedbygninger. I trivselsundersøkelsen svarte 90% av de norske og 82% av de utenlandske studentene i den øvre delen av skalaen (positivt) når de ble spurt om hvor fornøyde de var med studietiden på UMB. Undersøkelsen viser at 23% av studentene opplever nedlatende holdning fra lærer eller veileder, men at få av disse tok dette opp med noen på UMB. Det bør arbeides for å skape bedre infrastruktur rundt studiene. Kvalitetsområde 6: Forskerutdanning Nivået på ph.d-avhandlingene vurderes å være på et tilfredsstillende internasjonalt nivå. Antall uteksaminerte ph.d-kandidater har økt sterkt de siste årene og var i og i Antallet bør stabiliseres rundt per år. UMB bør fortsette arbeidet med å tiltrekke seg et økt antall kvalifiserte søkere til ph.d-stillinger. Brutto årsverk (brutto gjennomføringstid) for uteksaminerte ph.d.-kandidater lå i 2010 og 2011 på hhv. 5,0 og 4,8. Gjennomstrømningen i doktorgradsutdanningen (målt som andel disputerte av opptatte personer på doktorgradsprogram seks år tidligere) var i 2010 og 2011 hhv. 73% og 63%. Emnetilbudet på 400-nivå er fortsatt ikke tilfredsstillende, men deltagelse i nasjonale og internasjonale forskerskoler bidrar til relevante ph.d-kurs på høyt nivå. Det er viktig å sikre ph.d.-kandidatene tilstrekkelig driftsmidler for gjennomføring av doktorgradsstudiene. Kvalitetsområde 7: Internasjonalisering Internasjonal mobilitet blant vitenskapelig ansatt har siden 2005 blitt tilnærmet halvert, men antall innreisende forskere holder seg noenlunde stabilt rundt 50. Antall studenter som reiste på utveksling økte i 2010 og 2011, og det er viktig at UMB fortsetter arbeidet med å tilrettelegge for at våre studenter reiser på utveksling og at de velger de beste lærestedene. Ny internasjonal strategisk handlingsplan har økt fokus på kvalitet i samarbeidet med utenlandske partnere, rekruttering av de beste utenlandske studenter og forskere, å få flere mobile studenter og forskere og å skape et internasjonalt læringsmiljø på campus. ÅRSRAPPORT OM STUDIEKVALITET 2010 OG

13 Kvalitet på kandidater (resultatkvalitet) Kvalitetsområde 8: Kandidater I 2011 ble det uteksaminert 778 kandidater fra UMB, og gjennomføringsprosenten iht. utdanningsplaner var på 82,4%. Studiepoengsproduksjonen er på 46,5, som er på nivå med snittet for universitetssektoren. UMB har likevel hatt en negativ utvikling i studiepoengsproduksjon, mens snittet for universitetssektoren samlet har økt. Rapporten har ikke svar på årsaken til frafall og den negative utviklingen i studiepoengsproduksjon. Strykprosenten på UMB ligger i 2011 i snitt på 6,5% sammenlignet på 7,2% for universitetssektoren. Kandidatundersøkelsen avdekker at ni av ti har jobb i løpet av tre til fire måneder, seks av ti opplever at utdanningen fra UMB er etterspurt og kandidatene opplever å bli møtt med positiv holdning når UMB-vitnemålet legges frem. Åtte av ti oppgir i kandidatundersøkelsen å være tilfreds med utdanningen. Resultatene som presenteres i denne rapporten tilsier at studiekvaliteten ved UMB jevnt over er god. Rapporten avdekker samtidig en del områder hvor universitetet har et forbedringspotensial. UMB har vedtatt følgende strategiske handlingsplaner: Strategisk handlingsplan for utdanningen Strategisk handlingsplan for forskning, ph.d.-utdanning og samarbeid med næringsliv og forvaltning Strategisk handlingsplan for internasjonalisering En rekke av utfordringene som fremkommer i denne rapporten følges opp gjennom allerede vedtatte handlingsplaner og prosjekter (for eksempel implementering av kvalifikasjonsrammeverket, prosjektet Smart undervisning) Det vil i perioden fremover bli lagt stor vekt på å få til en så god fusjon som mulig med NVH, og studieutviklingsarbeidet vil også følges opp gjennom fusjonen. Ytterligere oppfølging av påpekte utfordringer må følges opp ved rullering av disse strategiske handlingsplanene. Følgende utfordringer er imidlertid av en slik karakter at de bør følges opp før neste rullering av handlingsplaner: Gjennomføre analyser av studentveksten sett i lys av behov for undervisningsrom og andre nødvendige studentarealer og sikre at den fysiske infrastrukturen følger studentveksten slik at ikke læringsmiljøet forringes. Gjennomføre en evaluering og analyse av gjennomføringen av bachelor- og mastergrad herunder blant annet frafall, studiepoengsproduksjon og masteroppgavegjennomføring. Gjennomføre analyse av hvilke konsekvenser den økte studentmengde får for sammensetningen av studentmassen og hvilke konsekvenser dette igjen får for studiekvaliteten. Revisjon av kvalitetssikringssystemet for utdanning (KSU) slik at KSU blir et verktøy for studiekvalitetsutvikling og at man sikrer at funn i årsrapport om studiekvalitet kommer inn i styringssløyfen og i årsplaner ÅRSRAPPORT OM STUDIEKVALITET 2010 OG

14 Summary Kommer ÅRSRAPPORT OM STUDIEKVALITET 2010 OG

15 Studiekvaliteten 2010 og 2011 Oversikt over kvalitetsområdene og indikatorene, fordelt på hovedområder Det er ikke rapportert på alle indikatorene i årets rapport. Kvalitet på opptatte studenter (inntakskvalitet) 1. Kvalitetsområde 1: Inntak 1.1. Studentprofil 1.2. Kulturelt og geografisk mangfold 1.3. Søkning 1.4. Opptak 1.5. Faglig nivå ved opptak 1.6. Studiemotivasjon Kvalitet på UMBs utdanningsvirksomhet (innsatskvalitet) 2. Kvalitetsområde 2: Styring 2.1. Strategier og planer for kvalitet 2.2. Belønning av kvalitet 2.3. Undervisningsmeritter ved tilsetting og forfremmelse 2.4. Kvalitetsstyring gjennom styringssløyfa 2.5. Kvalitetssikringssystemet (KSU) 2.6. Studentmedvirkning i kvalitetssikringssystemet 2.7. Ekstern medvirkning i kvalitetssikringssystemet 2.8. Personalplan 2.9. Miljøstyring Styringsinformasjonssystem 3. Kvalitetsområde 3: Utdanningstilbudet 3.1. Forskrifter 3.2. Utdanningssamarbeidet 3.3. Studieprogrammer 3.4. Emner 3.5. Livslang læring 3.6. Kontakt med arbeidslivet i studiene 3.7. Faglig veiledning 3.8. Studiemateriell 3.9. Arbeid med bachelor- og masteroppgaver Vurderingsformer 4. Kvalitetsområde 4: Akademiske ressurser og studentstøtte 4.1. Ansatte profil 4.2. Vitenskapelig ansattes faglige kompetanse 4.3. Vitenskapelig ansattes pedagogiske kompetanse 4.4. Ressursbruk per studieplass 4.5. Studenttilgang til lærerkrefter 4.6. Studentrekruttering og informasjon til studiesøkende ÅRSRAPPORT OM STUDIEKVALITET 2010 OG

16 4.7. Bruk av IKT i undervisningen 4.8. Bruk av bibliotektjenester i undervisningen 4.9. Studentveiledning Studieadministrative systemer 5. Kvalitetsområde 5: Det totale læringsmiljøet 5.1. Fysisk læringsmiljø 5.2. Psykososialt arbeidsmiljø 5.3. Velferd 5.4. Universell utforming 5.5. Individuell tilrettelegging 6. Kvalitetsområde 6: Forskerutdanning 6.1. Rekruttering til forskerutdanning 6.2. Omfang av forskerutdanning 6.3. Utdanningsplan og oppfølging av doktorgradsstudenter 6.4. Forskningsarbeidet 6.5. Faglig miljø 6.6. Spesialiseringstilbudet 7. Kvalitetsområde 7: Internasjonalisering 7.1. Internasjonalt nettverk 7.2. Internasjonalt innhold i studiene 7.3. Studiepoeng tatt utenfor UMB 7.4. Internasjonal tilrettelegging, informasjon og veiledning 7.5. Internasjonalt campus Kvalitet på kandidater (resultatkvalitet) 8. Kvalitetsområde 8: Kandidater 8.1. Progresjon og gjennomføring 8.2. Kandidatenes faglige kompetanse 8.3. Kandidatenes internasjonale kompetanse 8.4. Kandidatenes yrkeskompetanse 8.5. Faglig kvalitet på masteroppgaver og doktoravhandlinger 8.6. Sysselsetting etter endt utdanning ÅRSRAPPORT OM STUDIEKVALITET 2010 OG

17 1 Kvalitetsområde 1. Inntak 1.1 Studentprofil Tabell 1.1 Totalt antall semesterregistrerte studenter, per høst. (Kilde: DBH) Antall studenter endring fra foregående år -1 % 6 % 5 % 15 % 12 % Tabell 1.2 Antall førstegangsregistrerte og registrerte studenter fordelt på lavere og høyere nivå for (Kilde: DBH) Antall førstegangsregistrerte Antall registrerte studenter (høst) studenter År Nivå lavere grad master/ profesjon lavere grad master/ profesjon Andel master/ profesjon (%) , , , , , ,3 Vurdering av status og utvikling innen området I 2005 hadde UMB 2807 registrerte studenter. I 2010 hadde dette økt til 3765 og i 2011 til I Stategisk plan for står det at Universitetet for Miljø- og biovitenskap skal ha 3500 bachelor- og masterstudenter i 2013 og arbeide for at Campus Ås har 5000 studenter i Målet om 3500 studenter ble nådd allerede høsten 2010, og med samme utvilkling kan man forvente å nå målet om 5000 studenter allerede før Norges Veterinærhøgskole flytter til Ås. UMB har per % av de registrerte studentene på høyere grad/profesjonsstudier. Andelen kvinnelige studenter på UMB lå i 2008 og 2009 på 57 %, men har i 2010 og 2011 sunket og er ved utgangen av 2011 på 54,4 %. Gjennomsnittlig kvinneandel ved alle universitet er i 2011 på 57,8 % og denne har ligget stabilt på 57 % de siste 5 fem årene. Ved NOM-opptaket ved UMB i 2011 var kvinneandelen 50 %. Fremtidige utfordringer Finne ut hvordan økningen i antall registrerte studenter påvirker sammensetningen av studentmassen og om UMB får flere engasjerte studenter når studentmassen øker. Finne ut hvilke konsekvenser den økte og endrede studentmassen får for pendling, studentvelferd, læringsmiljø med mer. Dimensjonering av administrative tjenester, veiledning, faglig kapasitet, infrastruktur, studentvelferd, læringsmiljø med mer i forhold til det faktiske behovet (økende) ÅRSRAPPORT OM STUDIEKVALITET 2010 OG

18 1.2 Kulturelt og geografisk mangfold Tabell 1.4 Antall utenlandske studenter fordelt på verdensdeler og totalt andel utenlandske studenter ved norske universiteter høsten 2011 (Kilde: DBH) Alle utenlandske Studenter med utenlandsbakgrunn fordelt på verdensdeler Andel utenlandske Nordamerika Søramerika Uspesifisert Alle studenter Tabell 1.3 Andel utenlandske studenter ved norske universiteter (Kilde: DBH) NTNU 7,3 % 8,4% 8,9% 9,4 % 10,2 % 10,4 % UMB 13,3% 14,6% 16,4% 14,0 % 16,9 % 17,3 % UiA - - 5,6% 4,5 % 4,9 % 4,6 % UiB 10,9 % 11,2% 12,4% 10,2 % 10,9 % 10,6 % UiN ,8 % UiO 11,2 % 12,2% 12,5% 12,5 % 12,7 % 13,1 % UiS 6,8 % 7,1% 8,3% 8,7 % 9,2 % 9,6 % UiT 10,3 % 10,5% 11,4% 14,2 % 8,9 % 9,2 % Snitt universitetssektoren 9,8 % 10,5% 10,7% 10,0 % 10,6 % 10,7 % Universiteter Europa Afrika Asia Oceania NTNU ,4 % UMB ,3 % UiA ,6 % UiB ,6 % UiN ,8 % UiO ,1 % UiS ,6 % UiT ,2 % Totalt universitets -sektoren ,7 % ÅRSRAPPORT OM STUDIEKVALITET 2010 OG

19 Figur 1.1 Opptatte studenter i 2009, 2010 og 2011 fordelt på fylke og sammenlignet med fordelingen av befolkningen ellers (Kilde: Opptaksrapport 2009/10, 2010/11 og 2011/12). Vurdering av status og utvikling innen området Andelen utenlandske studenter har økt fra 13,3% (370 studenter) i 2006 til 17,3% (727 studenter) i 2011, mens snittet for hele universitetssektoren i 2011 var på 10,7%. UMB er per idag det universitetet med størst andel utenlandske studenter. Nærmest følger UiO med 13,1%. Det har vært en tilnærmet dobling i antall utenlandske studenter ved UMB fra 2006 til 2011 (92% økning). I det samme tidsrommet har studentmassen økt med litt over 42% totalt. De andre universitetene har også hatt en økning i andel utenlandske studenter, men økningen er mer markant ved UMB. På grunn av at UDI har blitt strengere til å innvilge oppholdstillatelse for internasjonale studenter på bachelornivå, ble det tatt høyde for dette gjennom økt overbooking. Konsekvensen ble flere fremmøtte studenter. UMB rekrutterte i 2011 i NOM-opptaket 57% av studenten sine fra fylkene Akershus, Oslo og Østfold, hvilket betyr at halvparten av UMBs studenter kommer fra nærregionen. I 2006 var 49% av studentene ved NOM-opptaket fra nærfylkene. Fremtidige utfordringer Bli bevisst på den økende internasjonale studentmassen, og benytte enda bedre den ressursen som internasjonale studenter er på campus Rekruttere flere studenter fra fylker utenfor nærregionen for å sikre et geografisk mangfold slik at UMB forblir Norges-universitet ÅRSRAPPORT OM STUDIEKVALITET 2010 OG

20 1.3 Søkning. Tabell 1.5 Utvikling i søkere i NOM-opptak fra 2007 til (Kilde: Opptaksrapporten for det akademiske året 2011/2012) Antall søkere totalt Antall kvalifiserte totalt Antall første-prioriteter Antall kvalifiserte første-prioriteter Antall tilbud Antall Ja-svar Antall møtt Viser for øvrig til Opptaksrapport for det akademiske året 2010/2011 og Opptaksrapport for det akademiske året 2011/2012. Kommunikasjonsavdelingen har gjennom 2011 jobbet frem en ny versjon av Studieguiden i nytt format som inneholder Quick Respons -koder til UMBs nettsider med mer informasjon Programbeskrivelsene i studieguiden er bearbeidet for å nå rett målgruppe. Studieguiden ble for 2012 trykket i eksemplarer og av disse ble delt ut på utdanningsmesser. Det har gjennom 2011 vært jobbet med å lage nye nettsider med lettere tilgjengelig informasjon, som vi nå begynner å se resultatet av. Skoletjenesten har gjennom å være med Universitetsturneen for 3.året, besøk over 200 videregående skoler mot nærmere 100 tidligere år. Markedsføringsavdelingen har deltatt på de 10 største messene i landet og var for første gang med på messe i Halden i UMB deltar i sosiale medier og har kjørt flere reklamekampanjer med god respons. Ungforsk, som arrangeres hver 4.år, ble arrangert i 2011 og hadde 2500 deltagere fordelt over 2 dager. I mars 2012 gjennomførte UMB for første gang Åpen dag med 200 deltagere, noe som er dobbelt så mange deltagere som man hadde forventet. Vurdering av status og utvikling innen området Antall førsteprioriteter økte med 5% fra 2009 til 2010 og med 13% fra 2010 til Målet for 2011 var en økning på 10% fra foregående år. Antall kvalifiserte førsteprioriteter økte med 34% fra 2009 til Til tross for en god økning i antall kvalifiserte søkere, har økningen i kvalifiserte søkere per studieplass ikke økt. Utviklingen er på andre universiteter som det er naturlig å sammenligne oss med er ikke undersøkt. Antall skolebesøk og deltagelse på messer har økt i 2010 og Virkningen av det markedsføringsarbeidet som har vært utført kan være en viktig årsak til at UMB tiltrekker seg flere kvalifiserte søkere. UMBs nettsidene er en viktig informasjonskanal mot potensielle fremtidige studenter, men de er til dels for dårlige både hva gjelder struktur og innhold. Statistikk over bruken av nettsidene viser at de er bra besøkt, og oppholdstiden på de ulike sidene tyder på at brukerne leser informasjonen på sidene. I 2011 fikk UMB fem av seks mulige stjerner i en offentlig vurdering som Direktoratet for Forvaltning, IKT og difi gjennomførte. Nettsidene ble da vurdert i forhold til nettstedets tilgjengelighet, brukertilpasning og nyttig innhold. UMB scorer på linje med de fleste andre universitetene som er undersøkt, men UiO får kun 4 av 6 stjerne og UiS får hele 6 av 6 stjerner. Studentene som bruker nettsidene er blant annet opptatt av å finne informasjon om livet rundt studiene. Det bør også bemerkes at kommende og eksisterende studentene forventer umiddelbar respons på sine henvendelser til UMB, og dette må UMB ha gode rutiner for å ivareta. 1 inkluderer ikke de internasjonale studentene som tas opp til bachelor i utviklingsstuder i det lokale opptaket ÅRSRAPPORT OM STUDIEKVALITET 2010 OG

21 Fremtidige utfordringer Opprettholde god markedsføring av studiene og gjennomføre undersøkelser som klargjør grunnlag for valg av studier. Øke søkingen pr studieplass ytterligere - det er fortsatt altfor lav. Flere av fagområdene som utdanner for få studenter, er svært sentrale for fremtidens utfordringer. UMB må fortsette å jobbe for å øke rekrutteringen til disse. Fortsette arbeidet med å forbedre nettsidene og ha gode rutiner på hurtig å besvare henvendelser fra potensielle studenter. 1.4 Opptak og faglig nivå på opptak. Tabell 1.6 Sammenheng mellom opptakstammer og antall møtte studenter 2009/2010, 2010/2011 og 2011/2012.(Kilde: Opptaksrapport for det akademiske året 2010/2011 og Opptaksrapport for det akademiske året 2011/2012) 2009/ / /2012 Programkategori Rammer Møtt Rammer Møtt Rammer Møtt 3-årige bachelorprogram årige masterprogram årige masterprogram Høyere årstrinn Kortere studieprogram Total (antall møtt relativt til rammen) (-1%) (+0,3%) (+12%) I tillegg til studenter opptatt på studieprogram var det i hele studenter opptatt på enkeltemner (ikke fulltidsstudenter), samt 44 gjestestudenter våren 2011 og 57 gjestestudenter høsten Tabell 1.7 Utvikling av konkurransepoeng (snitt) for ulike studieprogrammer over tid.(kilde Opptaksrapport 2011/2012) Studieprogram årig grunnstudium 48,0 56,9 55,6 53,2 52,7 54,0 Frie realfag 54,4 56,5 57,2 55,0 47,5 50,3 Master Kjemi - 58,6 53,5 48,9 48,9 48,1 Landskapsarkitektur 56,9 58,0 57,9 54,1 53,1 52,6 Miljøfysikk og fornybar energi 52,8 57,8 59,0 55,4 53,0 52,3 Fornybar energi ,1 49,3 50,5 50,8 2 PPU, 1.årig grunnstudium og frie realfag 3 I 2009 ble det nye regler for beregning av konkurransepoeng (lavere maksimalt oppnåelig antall tilleggspoeng) ÅRSRAPPORT OM STUDIEKVALITET 2010 OG

22 Byggeteknikk og arkitektur 56,1 57,5 56,9 52,7 54,0 51,6 Vann- og miljøteknikk 51,7 57,4 51,7 48,7 49,8 48,9 Maskin, prosess og produktutvikling 51,0 50,3 50,9 48,1 47,0 47,7 Industriell økonomi 54,3 55,2 56,2 53,3 52,8 52,5 Geomatikk, master * 49,2 61,0 48,3 52,5 45,5 LUN/LUR 55,4 54,7 52,6 49,3 52,5 53,4 By- og regionplanlegging (tidl. Arealplanlegging) 51,6 51,9 51,0 47,0 44,7 45,7 Eiendomsfag 48,3 46,2 45, ,5 43,9 Bachelor Skogfag (tidl. Skog, miljø og industri) 64,2 57,3 56,7 46,0 49,8 49,6 Biologi - 57,1 52,7 48,4 46,6 48,6 Kjemi og bioteknologi - 54,5 57,4 52,8 49,9 48,8 Matematiske realfag - 54,3 54,8 - Plantevitenskap 53,7 54,2 58,0 49,0 49,2 50,3 Økonomi og administrasjon 50,3 53,9 50,5 46,4 47,1 48,7 Akvakultur 48,3 53,6 51,2 47,1 Økologi og naturforvaltning 56,1 52,9 52,5 48,0 49,6 47,2 Miljø- og naturressurser 56,8 52,8 53,2 49,0 45,5 48,5 Bioteknologi 52,9 52,5 51,2 49,7 48,7 52,1 Matvitenskap 53,0 52,3 50,6 47,0 48,8 48,3 Utviklingsstudier 48,5 51,6 49,4 46,8 51,1 47,3 Husdyrvitenskap (tidl. Husdyrfag) 52,6 51,6 52,7 49,2 48,1 46,3 Landskapsingeniør 50,7 51,0 51,5 47,3 46,7 46,9 Geomatikk, bachelor 40,3 49,4 51,7 48,2 45,4 46,8 Samfunnsøkonomi (tidl. ØR) 48,7 47,5 51,4 45,1 46,3 46,8 Energi og miljøfysikk ,9 50,5 48,3 Hestefag 47,2 47,9 Snitt for alle studieprogram ved UMB 52,4 53,7 53,6 49,2 49,3 49,2 Vurdering av status og utvikling innen området Fra Årsrapport for 2009 på pekes det at man må jobbe for å fylle rammene satt av universitetsstyret og øke rekrutteringen til alle studier. Rammen har blitt fylt både i 2010 og I 2011 ble opptaksrammen for både 3 årig bachelorprogrammene og 5-årig masterprogrammene kraftig overskredet. I 2011 ble det på NOM-opptaket totalt gitt 1586 tilbud og av disse møtte 863 (ramme 739). Bakgrunnen for dette er økt etterfylling på enkelte studieprogram og høyere oppmøteprosent inkludert på de som var annonsert via restetorget. Sammen med inntaket av enkelemnestudenter og utvekslingsstudenter medførte dette at antall møtte høsten 2011 var 35 % høyere enn rammene. Høsten 2010 oversteg antall møtte også rammen, men her skyldes dette opptaket av studenter til enkeltemner og studenter på utveksling. Det har vært tatt opp flere gjestestudenter og enkeltemnestudenter i 2010/2011 enn tidligere, men etter en innstramming, sank tallene noe for 2011/2012. Det har vært økt oppmerksomhet rundt semesterregistrering i 2010 og 2011 og man har hatt høyere oppmøteprosent på flere studieprogram. Resultatet av å ha overskredet rammene for ÅRSRAPPORT OM STUDIEKVALITET 2010 OG

23 opptak, kan nå være at det i enkelte emner ikke er plass til alle studentene i tildelt undervisningslokale og at man ikke har kapasitet til å ta imot studentene og gi de den nødvendige oppfølgingen både faglig og administrativt. Det var i 2011 ingen studieprogram som hadde mindre enn 10 studenter. Det har i perioden også vært et mål å øke rekrutteringen til lærerutdanningen. PPU hadde i 2010 en ramme på 79 studenter, og 76 studenter møtte. Dette er en klar fremgang fra 2009 hvor det til tross for at alle kvalifiserte søkere (124 studenter) ble tilbudt plass kun møtte 58 studenter (ramme 79 studenter). I 2011 møtte 89 studenter (125 tilbud ble sendt ut) og rammen på 79 studenter ble overskredet. Fremtidige utfordringer Øke faglig nivå ved opptak ytterligere og arbeide ennå mer aktivt for å tiltrekke de beste studentene. Arbeide for å øke kapasiteten der rekrutteringen er god, men hvor det utdannes færre kandidater enn det samfunnet etterspør. UMB skal iht. strategien arbeide for at vekst i studieplasser primært skjer gjennom fullfinansiering. Rekruttere flere studenter til områder med lav søkning. ÅRSRAPPORT OM STUDIEKVALITET 2010 OG

24 2 Kvalitetsområde 2: Styring 2.1 Strategier og planer for kvalitet UMBs kvalitetsmål for utdanningsvirksomheten inngår i: Strategisk handlingsplan for utdanningen Strategisk handlingsplan for forskning, ph.d.-utdanning og samarbeid med næringsliv og forvaltning Strategisk handlingsplan for internasjonalisering Språkpolitiske retningslinjer Vurdering av status og utvikling innen området Universitetsstyret har løftet utdanningskvalitet som et av tre satsingsområder for styringsperioden. Dette innbefatter generelt kvalitet på undervisning, innhold og relevans i studieprogrammer, psykososial og fysisk læringsmiljø. Denne satsningen har bidratt til økt oppmerksomhet på studiekvalitet og gitt en helt nødvendig drahjelp til implementeringen av nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk, Fremtidige utfordringer. Sørge for et kvalitetssikringssystem hvor funn og avvik blant annet rapportert i Årsrapport om studiekvalitet blir implementert i arbeidet med å utarbeide nye strategier og planer. 2.2 Belønning av kvalitet Det ble i 2011 vedtatt å gi større oppmerksomhet til prisen for beste foreleser ved at prisen deles ut på immatrikuleringen sammen med masteroppgaveprisen. Det er i UMBs Miljøhandlingsplan for sagt at man skal opprette årlig pris for beste doktoravhandling og beste masteroppgave med miljøtema. Utdanningsprisen Utdanningsprisen blir utdelt annet hvert år og er likestilt forskningsprisen. I 2011 ble prisen utdelt til prosjektet MSc Agroecology med særlig vekt på det første semesteret. Komiteens bedømmelse: Her har fagmiljøet tatt et helhetlig grep om det engelskspråklige studieprogrammet i Agroøkologi. Prosjektet legger sterk vekt på videreutvikling av den pedagogiske komponenten i studieopplegget. Programmet er lagt om til en fenomeninitiert tilnærming, og utdanner kandidater med tverrfaglig, systemorientert kunnskap og handlingskompetanse. Programmet har sterk internasjonal profil og tilbyr blant annet en dobbelgrad i samarbeid med universitetskonsortiet FESIA i Frankrike. Videreutvikling av programmet er gjort i tett kontakt med en rekke eksterne aktører i landbruks- og matvaresektoren. Gjennom sitt langsiktige arbeid og høy grad av studentmedvirkning har de programansvarlige klart å skape et unikt, helhetlig og integrert læringsmiljø. De gode erfaringene fra utviklingen av programmet er formidlet gjennom konferanser og en rekke vitenskapelige publikasjoner. Masteroppgaveprisen 2010 Masteroppgave for 2010 ble tildelt Martine Moe Winsnes. Prisen får hun for sine analyser av politiske virkemidler i kraftmarkedet Komiteens begrunnelse: Kandidaten har levert en svært velstrukturert og velskrevet oppgave som viser at Martine Moe Winsnes i høy grad har innsikt og forståelse for sitt fagområde. Kandidaten viser utmerket evne til å gjennomføre en teoretisk økonomisk analyse ut fra eksisterende litteratur. Basert på sine hovedproblemstillinger og den teoretiske analysen har kandidaten utviklet en egen hypotese ÅRSRAPPORT OM STUDIEKVALITET 2010 OG

25 som analyseres statistisk gjennom en godt begrunnet økonomiske analysemetode. Analysene er grundig gjennomført og leder til velbegrunnede konklusjoner, som man i utgangspunktet ikke hadde forventet. Kandidaten har gjennomført et overbevisende arbeid på en vanskelig problemstilling. Tabell 2.1 Oversikt over semesterets beste foreleser for 2010 og 2011 (Kilde: Studentstyret) Våren 2010 Høst 2010 Vår 2011 Høst 2011 Semesterets beste foreleser Per Larsson, INA Jorunn Elisabeth Olsen, IPM, BOT130 Grunnleggende plantefysiologi Arne Grimenes, IMT, FYS101 Jon Glenn Omholt Gjevestad, IMT,GMLM 213 Land Surveying Theory Vurdering av status og utvikling innen området UMB har gjennom de tildelte studiekvalitetspriser i 2010 og 2011 blant annet premiert arbeidet med det pedagogiske i studieopplegget og viktigheten av utdanning av kandidater med tverrfaglig kunnskap. Det er vektlagt viktigheten av internasjonal profil og at programendringene er gjort i tett kontakt med eksterne aktører. Erfaringer fra utviklingen av gode programmer som UMB premiere på denne måte bør være med på å sette rammen for hvordan man jobber med forbedring av også andre studieprogrammer. Som en del av arbeidet med å belønne studiekvalitet ved UMB, kårer Studenttinget semesterets beste foreleser. Komiteen for semesterets beste foreleser har i vurderingen av kandidater lagt vekt på blant annet formidlingsevne, progresjon i emnet, kommunikasjon med studentene og evnen til å sette faget i et helhetlig perspektiv. Hos studentenes beste forelesere trekkes viktigheten av engasjement og formidlingsevne frem. Det vites lite om hvorvidt disse prisene medfører positive endringer i undervisningskvaliteten på sikt. Det kan også være aktuelt å løfte prisen opp på et høyere nivå som en pris for beste undervisning. I tillegg til ovenfor nevnte priser, deles det også ut egne instituttpriser. Budsjettmodellen er blant annet basert på produksjon av antall studiepoeng og antall publikasjoner, og instituttene får hvert år tildelt midler til strategiske satsinger. Instituttene redegjør for hva de har brukt disse midlene til ved den årlige styringsdialogen med ledelsen. I 2011 startet Universitetsledelsen på et arbeid med å evaluere budsjettmodellen. Det ble sendt ut en forespørsel til institutt, enheter og nemnder hvor de blir bedt om å gi innspill på dagens budsjettmodell. Ansvaret for å følge dette opp ligger hos økonomiavdelingen og oppfølgingen vil skje i tilknytning til arbeidet med DnU. Fremtidige utfordringer Følge opp hvordan tildeling av priser bidrar til å øke studiekvaliteten og hvordan UMB gjennom de priser vi deler ut, kan bidra til at egenskaper og kunnskap hos dyktige undervisere, i gode emner eller studieprogram kommer andre til gode slik at flere kan adoptere gode metoder eller modeller. Utvikle en budsjettmodell med incitament for tverrfaglig samarbeid og som belønner god undervisning. ÅRSRAPPORT OM STUDIEKVALITET 2010 OG

26 2.3 Kvalitetssikringssystemer for utdanningsvirksomheten Følgende deler av styringssløyfa har studiekvalitet integrert: Instituttenes årsrapporter, instituttenes årsplaner, styringsdialoger med instituttene og UMBs årsplan og årsrapport. Andre enheters årsrapporter og årsplaner er ikke kartlagt. Figur 2.1 UMBs styringssløyfe der årets ulike planer, rapporter og dialogprosesser inngår. Styringsbegivenhetene for ett år går over flere år, for 2010 startet arbeidet opp i 2008 og ender opp i 2011 ÅRSRAPPORT OM STUDIEKVALITET 2010 OG

27 Figur 2.2 Med utgangspunkt i UMBs strategi danner sentrale elementer innen KSU en feedback-løkke for kvalitetsutvikling. Nye tiltak med tilhørende resultater utvikles gjennom ulike prosesser og dokumenter, innspill og beslutninger, og resulterer i korrigerte tiltak. Godkjenningsstatus for KSU UMBs kvalitetssikringssystem for utdanningsvirksomheten (KSU) ble reakkreditert av NOKUT Rapport NOKUT-komiteens sluttrapport for UMBs KSU ble behandlet i Studienemda (SN49/2010). NOKUT-komiteen besøkte UMB den 18. mars og april 2010 og leverte sin rapport 6. juli Siden UMBs kvalitetssystem allerede var godkjent i en tidligere evalueringsrunde, mente NOKUT-komiteen at evalueringen nå innebar først og fremst en gransking og vurdering av bruken og nytten av systemet. Dette var ikke mulig å gjennomføre på alle områdene innenfor tidsrammen for evalueringen, slik at komiteen avgrenset sine undersøkelser til to områder: kvalitetssikring av doktorgradsutdanningen og kvalitetssikring av studieprogram (gjennom kombinasjon av interne og eksterne evalueringer). Komitéens helhetsvurderinger er altså basert på undersøkelsene av disse områdene. ÅRSRAPPORT OM STUDIEKVALITET 2010 OG