Årsrapport 2012 Bergen Eldreråd

Transkript

1 Årsrapport 2012 Bergen Eldreråd Beretning / sammendrag Eldreådet er eit rådgjevande organ for kommunen. Eldrerådet skal ha til handsaming alle saker som gjeld levekåra for eldre.. Dette er Bergen Eldreråd sitt mandat, nedfelt i lov om kommunale eldreråd. Dette mandatet har Bergen Eldreråd søkt å følge opp i løpet av Eldrerådet har uttalt seg til bl.a Byråden for helse og omsorg i viktige saker som vedrører de eldre i kommunen. For eksempel, når det gjelder den store samhandlingsreformen, er det fokusert enda sterkere nå enn før på forebyggende helsearbeid. I den forbindelse har Bergen Eldreråd søkt å få byrådet til å styrke eldresentrene i kommunen, og slik gi eldresentrene en enda viktigere rolle i eldrepolitikken enn de har hatt tidligere. Også forskning har vist at eldresentrene har en svært positiv effekt på helsen til de eldre som bruker sentrene. Det viser seg at jevnlig besøk på eldresentre, kan sinke overføring til sykehjem med inntil to år for hjemmeboende eldre. Eldrerådet har også vært opptatt av at hjemmeboende eldre som har behov for det, får tilstrekkelig hjemmehjelp og hjemmesykepleie. Eldrerådet har vært spesielt opptatt av at hjemmesykepleien fungerer så optimalt som mulig. Eldrerådet har også vært pådriver for at brannsikkerheten i hjemmet skal være så trygg som mulig. De aller fleste eldre mennesker i Bergen kommune bor i sine hjem. Derfor er disse to problemstillingene, hjemmesykepleien og brannsikkerheten, helt grunnleggende. Men hvert år vil mange av de som bor hjemme, få behov for en sykehjemsplass. Derfor har Bergen Eldreråd også i 2012, som i 2010 og 2011, tatt opp med Byråden for helse og omsorg det store spørsmålet om utbygging av nye sykehjemsplasser. Det er selvfølgelig veldig gledelig at Nye Fyllingsdalen Sykehjem ble tatt i bruk i desember 2012, men de nye plassene her ble nærmest slukt av plassene som gikk tapt ved at Florida sykehjem ble avviklet. Nettogevinsten av nye sykehjemsplasser ved nye 1

2 Fyllingsdalen Sykehjem er såleis svært lav. Eldrerådet mener det allerede i 2011 var en underdekning på plasser for langtidsbeboere i sykehjem og boliger med heldøgns pleie i Bergen kommune. Dessuten vil en i de nærmeste årene miste langtidsplasser ved at mange av de vi har i dag, bl.a på grunn av samhandlingsreformen, vil bli gjort om til korttidsplasser. Arbeidet i Bergen Eldreråd har i 2012 vært preget av arbeidslyst og samstemmighet. Fra høsten 2012 har Eldrerådet etablert en åpen halvtime i begynnelsen av rådsmøtene. Her kan de/den som ønsker det legge fram saker, eller komme med innspill til Eldrerådet. For å få mer kunnskap om de ulike etatene innenfor helse og omsorg, har det nye Eldrerådet i 2012 invitert etatslederne til sine rådsmøter: Kjell Wolff, etat for forvaltning, Karl Henrik Nicolaysen, Etat for alders- og sykehjem; Jann Aasbak, Etat for tjenester til utvillingshemmete og Hilde Heggelien, Etat for hjemmesykepleie. Eldrerådet har også invitert og hatt besøk av trygghetssykepleier Gunn Johannesen, pasient- og brukerombud i Hordaland Rune Skjælaaen og overlege Paal Naalsund ved geriatrisk seksjon, Haraldsplass DS. Dessuten har vi hatt besøk av Finn Markussen i Etat for helsetjenester og Komm dir H.Chr Tolden i Komm avd Kultur, næring, idrett og kirke. Alle disse fagpersonene har gitt Eldrerådet nyttig informasjon og satt Eldrerådet i bedre stand til å vurdere de ulike sakene som blir lagt fram for rådet. I 2012 var det to internasjonale dager som satte fokus på de eldre: 10. mai som Verdens aktivitetsdag (dette året kombinert med Europarådets år for Aktiv aldring) og 1. oktober den internasjonale eldredagen. 10. mai hadde Bergen Eldreråd ansvaret for et vellykket arrangement på Fløyen for eldre fra sykehjem og eldresentre /daghjem over hele byen. 1. oktober deltok Eldrerådet i et arrangement i Fysakhallen, som også Bergen Turlag og Fylkeseldrerådet i Hordaland hadde ansvaret for. Den aktive deltakelsen i begge disse arrangementene vitner om at Bergen Eldreråd ønsker et sterkt fokus på helseforebyggende arbeid, noe vi ønsker å fortsette med i 2013, slik at så mange som mulig av oss eldre og gamle, kan makte å bo i egne hjem så lenge som mulig. I denne problemstillingen mener vi å ha felles sak med helsebyråd og kommunaldirektør for helse og omsorg. Vi har derfor tro på at så mye 2

3 som det er politisk og praktisk mulig, blir gjort for å oppnå denne målsettingen. Den positive tonen vi nå opplever mellom Bergen Eldreråd og Byråden for helse og omsorg og kommunalavdeling for helse og sosial, håper vi også kan bli gjennomgående i Samtidig må vi minne om at det er Bergen Eldreråd sin plikt, som uavhengig og upolitisk organ, å følge opp de eldres rettigheter og utøve konstruktiv kritikk, der hvor Eldrerådet finner at slik kritikk er på sin plass. Med denne innledningen håper vi, medlemmene av Bergen Eldreråd, at du som leser og innbygger i Bergen kommune, kan finne vår årsmelding for 2012 lærerik og interessant. Innledning Mandat Lov om kommunale eldreråd (1991) pålegger alle kommuner å ha et eldreråd som velges av kommunestyret for valgperioden etter forslag fra pensjonistorganisasjonene Oppgavene for eldrerådet går frem av Lov om kommunale eldreråd( 3) og Rundskriv A-32/07: Eldrerådet er et rådgivende organ for kommunen. Rådet skal kunne uttale seg om alle forslag som griper inn i levekår for eldre i kommunen. Rådet skal ha alle sakspapirer i god tid før bystyret/komiteer tar avgjørelse. I saker med stor betydning for eldres levekår, er det viktig at eldrerådet får seg forelagt sakene på på et tidlig tidspunkt i saksbehandlingen for å sikre muligheten for reell innflytelse. Rådets uttalelse skal følge saken helt frem til endelig vedtak. Rådet kan selv ta opp saker som vedkommer eldre i kommunen. I noen tilfeller kan det være hensiktsmessig for brukermedvirkningen at eldrerådet deltar i plangrupper, referansegrupper osv. 3

4 Sammensetning av Bergen eldreråd Eldrerådet i Bergen skal ha 7 representanter m/ varamedlemmer, hvorav 5 skal velges blant representanter foreslått av pensjonistorganisasjoner og 2 medlemmer velges blant medlemmer av sentrale utvalg/bystyret i Bergen. Bergen bystyre foretok følgende valg av representanter til Eldrerådet i Bergen for valgperioden i desember -11 etter forslag fra Norsk pensjonistforbund (NPF) og fra Landslaget for offentlige pensjonister (LOP). Medlemmer: 1. Inger Johanne Knudsen (NPF) 2. Kirsten Utaaker (LOP) 3. Berit Strandborg (NPF) 4. Willy Gustafson (LOP) 5. Kjell Sigurd Sørensen (NPF) 6. Inger Sjong (H) 7. Per E. Stiegler (Ap) Varamedlemmer: 1. Ida Johanne Morlandstø (NPF) 2. Annelise Olsen 3. Jan Røed (NPF) 4. Jorunn Solberg(LOP) 5. Jørgen Bjerkestrand (NPF) 6. Alf A. Johnsen (FrP) 7. Olga Johannesen (Ap) Sekretariat: 4

5 Sekretariatet er administrativt tilknyttet byrådsavdeling for helse og omsorg og omfatter også sekretariatsfunksjonen for rådet for funksjonshemmede. Tollak Hjelmervik er sekretariatsleder for det felles Rådssekretariatet i Neumannsgt. 1. Budsjett: Arbeidsutvalg: Arbeidsmåter: Møter og saker: Eldrerådet hadde for 2012 til disposisjon et budsjett på kr Budsjettet skal dekke honorar til medlemmene, konferanser, reiser m.v. Leder Inger Johanne Knudsen (NPF), nestleder Kirsten Utaaker (LOP) og Per E. Stiegler utgjorde AU sammen med sekretariatsleder. AU forbereder og følger opp rådets saker i møter som holdes i sekretariatet mellom rådsmøtene. Medlemmer og varamedlemmer organiseres tidvis i arbeidsgrupper som sammen med arbeidsutvalg og sekretariat utarbeider høringsuttalelser til større saker. Det har vært god kontakt med byråd for helse og omsorg. Eldrerådet hadde 8 rådsmøter i 2011 og behandlet 69 saker. Rådsmøtene har vært holdt i Bergen rådhus i møterom 225 og i Teatersalen. Møtene annonseres på Kommunetorget. 2. halvår innførte eldrerådet Åpen halvtime som prøveordning, hvor publikum kan fremme en sak /budskap i forhold til gruppen eldre. Kurs og konferanser: «Eldrerådet i arbeid» - Fagakademiets kurs for eldreråd i Hordaland, på Augustin hotell. Verdighetskonferansen arrangert av Verdighetssenteret v/røde Kors sykehjem mars på Scandic Bergen City, Håkonsgt 2. Husbanken-møte/kurs: "Universell utforming av bygg og prosjekter"04.april. Pensjonistforbundet møte/kurs: "Eldrerådet i arbeid." Grand hotell 17.april. 5

6 Helse- og omsorgskonferansen i Hordaland, Voss mai : Forebygging og rehabilitering. Arr Helse Bergen. Temadag om Omsorgsteknologi i Urdi i regi av Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester Hordaland (USHT) og ByBo AS 22.mai i Urdi kulturhus. Storbykonferanse for kommunale eldreråd i Oslo blant annet om Aktiv aldring. Etat for alders- og sykehjem: seminar om Bergenssykehjemmet 16. oktober. hjemmetjenester i Hordaland og ByBo-prosjektet. Fylkeskonferanse for eldrerådene i Hordaland oktober, Radisson Blue Royal hotel (Bryggen): Samhandlingsreforma og folkehelse». Informasjonsmøte om Etat for tjenester til utviklingshemmede: Scandic Bergen City 15.nov. Åpning av Senter for alders- og sykehjemsmedisin på UiB GAMUT /Griegakad. senter for musikkterapiforskning: seminar om eldre 23.nov. Innlegg fra Eldrerådet v/leder i forb med budsjettbehandling i Komite for helse og sosial 05.desember. Arrangement : Den internasjonale eldredagen 1.oktober ble denne gang markert med en aktivitetsdag for eldre i Fysakhallen på Slettebakken og tur rundt Tveitevannet samarbeid med Fylkeseldrerådet og Bergen Turlag. Byråd Hilde Onarheim bidro bl.a med åpningen. Diverse infostands, konsert, film m.m. ca 200 fremmøtte. For første gang markerte Bergen eldreråd Verdens aktivitetsdag 10. mai kombinert med Europarådets år for Aktiv aldring med et arrangement for 150 pensjonister fra dagsentrene for eldre på Fløyen folkerestaurant med. Innslag bl.a ved Stein Husebø fra Verdighetssenteret og Mannskoret Fremad. Pensjonister for øvrig ble invitert til en tur rundt Skomakerdiket med Shantykoret Cape Horn. 6

7 Representasjon : Eldrerådet er representert i : Brukerråd /utvidet samarbeidsutvalg ved de 21 kommunale aldersinstitusjoner, samt ett privatdrevet, 3 råd pr medlem, 4 møter i året pr råd. Kjøkkenprosjektet/Produktrådet v/inger Sjong Sentral kvalitetsgruppe for aldersinstitusjoner v/kirsten Utaaker. Sentralt kvalitetsgruppe for hjemmesykepleien v/inger-johanne Knudsen. Saker og møter knyttet til kultursektoren v/berit Strandborg Styringsgruppen Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester i Hordaland (USHT): Willy Gustafson. Samarbeidsutvalget ved Helse Bergen (22 kommuner som sokner til HUS som lokalsykehus) v/willy Gustafson. Komite for helse og sosial deltar v/leder i forbindelse med aktuelle saker. Media : Flere innlegg og intervju i media v/leder, bl.a om sykehjemsdekning og hjemmesykepleie. Eldrerådets nettside, under Bergen kommune, ble oppdatert. Handlingsplan: Plan for ble videreført (planen vedlagt). Uttalelser /vedtak større saker 2012 : - Kommentar fra eldrerådet til sak 18/12 Løypemelding 2 - Plan for habilitering og rehabilitering. Sak

8 1. Bergen eldreråd tar sak om Løypemelding 2 Plan for habilitering og rehabilitering til orientering. 2. Under planens pkt 2.8 om langtidsbeboere i sykehjem, kan det se ut til at disse beboerne i praksis er likestilt med hjemmeboende i forhold til rehabiliteringstilbud og at en i tillegg ber om mer for disse. Dette punktet i planen må skrives om. Eldrerådet har tidligere ved flere anledninger påpekt at langtidsbeboerne får klart dårligere rehabiliteringstilbud enn både hjemmeboende og de med korttids plass og at dette ikke kan aksepteres. Det må påsees at hvert sykehjem har faglig baserte planer om rehabilitering for den enkelte beboer. - Omsorg ved livets slutt. Sak Bergen eldreråd tar informasjon om omsorgen ved livets slutt i alders- og sykehjemmene i Bergen, til orientering. Behandlingen: Etatsleder for alders- og sykehjem, Karl Henrik Nicolajsen, orienterte om ulike aktuelle spørsmål omkring omsorgen ved livets slutt ved sykehjemmene i Bergen, jfr presseoppslag. Blant annet informerte han om utviklingen de senere år mht verdighet, forståelse, smertelindring og samarbeidet med pårørende. Han berørte også dilemma med den teknologiske utvikling og det å holde folk kunstig i live over tid. Det er utarbeidet egne retningslinjer omkring behandling i terminal fase (bl.a annet drikke og ernæring) og dette er et viktig samtaletema med pårørende og deres medvirkning og ønsker. Ingen skal dø alene i våre institusjoner, men situasjoner kan oppstå på sykehjem som gjør at det likevel kan forekomme. Videre utviklingsmuligheter ble også berørt, eks frivillighetsbidrag fra eks frivillighetssentralene, jfr Danmarks våkekoner og metodikken nylig innført fra England - Liverpool care pathway. Liverpool-modellen som også innføres i hjemmesykepleien er en svært systematisk metode hvor svært lite skjer tilfeldig. - Kommentar til sak 39/12 - Reguleringsplan for Åsane sentrum. Sak Fellesuttalelsen fra Eldrerådet og Kommunalt råd for funksjonshemmede (vedlagt) ved 1.gangs behandling er ikke kommentert /tatt hensyn til i fagnotatet. Trolig er den kommet bort i saksbehandling / intern postgang. En ber om at denne følger saken videre. Ut fra situasjonen nå, ønsker Eldrerådet å komme med følgende kommentar /uttalelse til sak 39/12 reguleringssak om Åsane senter : 1. At det i tilknytning til omsorgsboliger bygges felleslokaler mv til aktiviteter /dagsenter, slik en definerer Omsorg+ (bl.a.i budsjettet for 2010). Omsorg+ har lenge vært et satsingsområde for Byrådet, slik også i tiltredelseserklæringen (s2) til nåværende byråd. Omsorg+ nevnes ikke i det hele tatt i saken om Åsane senter, kun at Byrådsavd for helse og omsorg "ønsker sentrumsnære arealer for omsorgsboliger" (s 5). Dette virker svært lite forpliktende, både for boligbyggingen og for omsorg+. 2. I forbindelse med Samhandlingsreformen vil det snart eller etter hvert bli behov for lokalmedisinske sentre (intermediær funksjon) for store byområder som Åsane. 8

9 Dette må det tas høyde for i reguleringsplanen, evt som uspesifiserte off velferdsformål. Eldrerådet ber om at innholdet i punktene tas med i komiteens innstilling. Uttalelsen bes sett i sammenheng med komiteens sak nr 346/11, som handler om et utvidet Åsane senterområde og Kommunedelplan for Åsane sentrale deler. - Bergenssykehjemmet -kvalitetsutvikling. Medvirkning fra eldrerådet. Sak Uttalelse /tilbakemelding til Etat for alders- og sykehjem: 1. Hva skal sykehjemmet inneholde av aktiviteter og tiltak? - Generelt: Tjenesten må tjene det hele menneske (helhetlig menneskesyn). Det må bygges opp flerfaglig kompetanse og samarbeid som sikrer brukernes fysiske / psykiske / åndelige /sosiale og kulturelle behov. Det må være et selvsagt mål at brukerne kan oppleve meningsfulle hverdager på tross av sykdom og funksjonssvikt. - Tiltak: Den enkeltes interesser og bakgrunn må være kjent for personalet og aktiviteter må ta utgangspunkt i den enkelte brukers situasjon /behov. Brukerne må involveres i utførelsen av tjenestetilbudet. Pårørende må helt fra innskriving involveres i større grad tilrettelegging for deltakelse, også via en pårørendeforening. De åndsfriske må få mulighet til å pleie sosial kontakt. Faglig aktivitetsleder /koordinator kan være nødvendig. - Aktiviteter: Fysisk aktivitet daglig viktig for ikke å forfalle felles og individuelt tilpasset. Aktiv bruk av musikkterapeut i forhold til den enkelte har gitt gode resultater i (re)habiltering. Uteaktiviteter og turer. Sansehage for demente. Delta i driften av sykehjemmet, enkle og avgrensete oppgaver. 2. Hva er det viktigste for de som bor på sykehjemmet?sykehjemmet /omsorgstjenestene må være basert på medbestemmelse, respekt og verdighet. Dette kan fremmes ved brukernes rett til å ta selvstendige avgjørelser og styrke den etiske kompetansen blant ansatte. Opplevelse av (mest mulig) eget hjem og minst mulig institusjonspreg. Viktigst er trygghet og et positivt miljø og det å bli sett som den en er. 3. Hva er viktige egenskaper ved de som arbeider ved institusjonene?positive holdninger til beboerne. At de har utviklingspotensiale og rehabiliteringsmuligheter. I stand til å se det enkelte menneske. Tålmodighet og gode språk- og kulturelle kunnskaper. Kan etablere god dialog med pårørende. Nødvendig med kontinuerlig utvikling av ledere og ansattes kompetanse. Bygge faglig miljø som inkluderer alle ansatte, et inkluderende arbeidsmiljø. Fremme kunnskapsbasert praksis i samarbeid med fag- og kompetansemiljøer. Unngå uønsket deltidsstillinger og skape trivsel. 4. Andre synspunkt og kommentarer? 9

10 Utvikle tiltak for å veilede og gi støtte til pårørende, ved å involvere pårørende gjennom tett samarbeid og avholde pårørende møter / samtaler. Sykehjemmene trenger vaktmester til kontinuerlig vedlikehold, til å bistå personalet med å tilrettelegge fysiske omgivelser og ta med beboerne til å utføre oppgaver. - Orienteringer fra Etat for alders- og sykehjem. Sak Eldrerådet tar redegjørelsen fra Etat for alders- og sykehjem om sykkelprosjekt og kvalitetsutvikling for øvrig, til orientering. Behandlingen: Leder for etaten, Karl Henrik Nicolajsen orienterte kort om situasjonen på de kommunale sykehjemmene. Han la vekt på at det skjedde mye positivt og at det var mange veldrevne sykehjem, men at også mye kunne bli bedre. Det ble tid til en kort dialog omkring eldrerådets tanker om kvalitetsforbedring via prosjektet «Bergenssykehjemmet» (sak 23). Spesialrådgiver Rune Eidset orienterte om forsøksprosjektet sykkel med hjelpemotor og TVvisning med særlig trafikkbilder/film. Foreløpig ved 6 sykehjem - alle pasientene skal prøve å trene. Foreløpig forbløffende resultater for helse og fungering, ikke minst for demente pasienter. Myten om manglende rehabiliteringspotensiale for en del pasienter synes å bli knust. Klare forbedringer både fysisk, psykisk og sosialt, samt arbeidsmiljø og driftsmessig. Angst /engstelse redusert, mer glede og tilfredshet, bedre nattesøvn og appetitt, bedre minnefremkalling, mindre smerteklaging, mindre bruk av psykofarmaka /depressiv medisin, mindre fallulykker. I tillegg har personalet fått mer tid til pasientene og alt har skjedd uten utgiftsøkning. Det ble svart på spørsmål fra rådsmedlemmene, bl.a virkningen av at noe skjer, som kan ha betydning for resultatet når forsøket går inn i en permanent fase. - Møte med fylkeseldrerådet. Sak Eldrerådet tar til orientering gjennomgang og drøfting av saker av felles interesse med fylkeseldrerådet. Det vurderes om kontaktmøte holdes årlig. Behandlingen: Saker som ble nærmere gjennomgått: -Sigmund Olsnes, leder av fylkeseldrerådet, orienterte om folkehelsearbeidet i fylkeskommunen hvor kommunene nå har fått et utvidet ansvar i den nye kommunale helseog omsorgsloven. Det må nå satses på det forebyggende arbeid. Fylkeskommunen har kun ,- til stimuleringstiltak. Fylkesmannen er her blitt stedfortreder for Helsedirektoratet. Alle kommuner skal ha en folkehelsekoordinator med 50% statlig tilskudd i Bergen Finn Markussen Helsevernetaten. - Tannhelsetjenesten for pensjonister: egen fylkesplan om tannhelse avventer nå en ny tannhelselov. - Nye fastlegeforskriften og bestemmelsen om økt hjemmebesøk hos de som trenger det, ble diskutert. 10

11 - Midlene til spaserstokken for liten ramme og for lite åpen mot amatørutøverne som oftere finner gjenklang hos brukerne. - Programmet for fylkeskonferansen oktober ble gjennomgått og drøftet. - En eventuell felles uttalelse kommer en evt tilbake til. - Pasient- og brukerombudet i Hordaland - orientering om aktuelle saker. Sak Eldrerådet tar redegjørelsen fra Pasient- og brukerombudet i Hordaland til orientering. Behandlingen: Rune Skjælaaen, nytt ombud for vel et år siden, orienterte og svarte på spørsmål fra rådsmedlemmene. Søker å løse saker på lavest mulig nivå, møter på sykehus og sykehjem bl.a. Årlige møter med Byombudet, mange av helsesakene der overføres til pasientombudet. I alt hadde ombudet 1350 saker i fjor økning på 30% fra året før, særlig økning fra sykehjem. Ting som går igjen er lav sykepleierdekning/kompetanse, for dårlig kvalitet, bl.a almen oppførsel. I forbindelse med Samhandlingsreformen ser det ut til at det er gruppen døende pasienter som får forverret situasjon (kasteball). Kommunene samlet skal komme godt ut av økonomien i Samhandlingsreformen, ifølge prognosen som er liggedøgn mot rammetilskuddet tilsv døgn. P- og B ombudet flytter fra Lars Hillesgt til Vaskerelven 29. Uttalelse til Byrådssak 154/12 Hjemmesykepleien i Bergen -status Sak Kommunalt råd for funksjonshemmede og Bergen eldreråd slutter seg i hovedsak til beskrivelsen av hvordan hjemmesykepleien i Bergen kommune er bygget opp og styres. En kan også i hovedsak slutte seg til mål og tiltak under punkt 2 i forslag til vedtak. Eldrerådet og KRFF ønsker imidlertid å peke på følgende to mangler : 1.Saken følger ikke opp målet og utfordringen om et bredere tjenestespekter for bedre tilpassing av behovene, som står omtalt siste avsnitt i saken og på utdypende måte s 13 i utredningen. Det pekes særlig på Hagen-utvalget (NOU 2011:11) som viser de store psykososiale behovene hos pleie- og omsorgstrengende og at hjemmesykepleien i dag ikke greier å håndtere dette med dagens tjenestespekter. Eldrerådet og KRFF kan bekrefte at ensomhet er et stort problem blant mange av brukerne, noe kommunene fra januar i år i stor grad har fått ansvar for å fokusere på, jfr. Lov om folkehelsearbeid, bl.a 4. Hjemmesykepleien kan oppnå mye bl.a med samarbeid eller mer kontakt med kommunens kultur- og idrettssektor, samt frivillige organisasjoner, slik at også deres brukere oppnår tilgang til viktige aktiviteter. Ut fra dette er det nærliggende med et pkt 2e) i vedtaket : å arbeide for at det legges til rette for et bredere tjenestespekter, bl.a i forhold til psyko-sosiale behov. 2. Statusrapporten unngår å gjøre en vurdering av om omfanget gjennomgående er tilfredstillende for den enkelte eller om tjenesten er i knappeste laget. Eldrerådet har fått mange tilbakemeldinger på det siste, noe også brukerundersøkelsen kan tyde på. Det er viktig 11

12 med tilstrekkelig hjelp også for de pårørendes utholdenhet - slik at en kan bo i eget hjem lengst mulig. Av tabellen s 7 i utredningen, kan det se ut til at Bergen sammen med Stavanger har en romslig tjeneste med 4,5 timer i gj.snitt, mens Oslo har 3,0 og Trondheim kun 1,5 time. For et knapt år siden sendte eldrerådet en beregning til byråden basert på KOSTRA-tall (saknr ) som viste en mulig underdekning på opptil 200 sykehjemsplasser (inkl bolig heldøgns pleie), mens Stavanger, Trondheim og Oslo synes å være bedre dekket, noe som kan bidra til å forklare forskjellen i omfang hjemmesykepleie. (Beregningen bygger på at behovet for sykehjemsplasser øker med urbaniseringsgrad (relativt til folketallet), noe også KOSTRAtallene tyder på.) Det ble uttrykt bekymring for at dette forhold kunne legge urimelig stort press på pleie- og omsorgstjenester med de eldre som egentlig skulle vært tilbudt en sykehjemsplass. At en ikke får ned sykefraværet til de ansatte i hjemmesykepleien med det fokus som har vært på dette i senere år, kan tyde på at tjenesten er presset. En kan også stille spørsmål ved om en har «fått kontroll med de økonomiske utgiftene i hjemmesykepleien» når underskuddet i fjor, reelt var på rundt 10 mill kr, noe en også ligger an til i år. Også dette kan tyde på at presset på tjenesten er større enn det en vil innrømme - med fare for at dette i urimelig grad virker styrende på hjelpeomfanget. Med Bergens svært knappe sykehjemstilfang, vil Samhandlingsreformen sammen med aldersutviklingen etter hvert kunne gjøre det svært vanskelig å få til den kvalitetshevingen en ønsker i vedtaket. Uttalelse fra Bergen eldreråd til NOU 2012:4 Trygg hjemme - brannsikkerhet for utsatte grupper. Sak NOUen om brannsikkerhet for utsatte grupper gir et meget godt bilde av brannsikkerheten for utsatte grupper. Det er et gjennomarbeidet dokumenter som tar opp mange av de gode tiltakene som allerede gjøres, samtidig som det viser nye og gode løsninger for å fortsette å videreutvikle det allerede påbegynte arbeidet. Bergen Eldreråd hadde for et par år siden en grundig gjennomgang av brannsikkerheten for gruppen eldre i Bergen kommune. Bergen eldreråd støtter utvalget i at kommunene må få et klarere ansvar for det forebyggende brannvernarbeidet, og at de samlende ressursene kommunen disponerer må koordineres og utnyttes bedre for dette formålet. Innsatsen bør rettes mot oppsøkende virksomhet i utsatte gruppers boliger, med konkrete risikovurderinger og oppfølgende tiltak. Bergen Eldreråd vil anmerke at det også vil være nødvendig med et økt fokus på forebyggende brannvern i etterutdanningen i brannvesenet i tillegg til kursing av ansatte i pleie -og omsorgsektoren. Eldrerådet mener derfor at noe av innsatsen også bør rettes mot å styrke kommunenes kunnskaper og kompetanse på dette området. Det er spesielt viktig at hjemmetjenestene får nødvendig opplæring i forebyggende brannvern. Et hovedmål i det forebyggende brannvernarbeidet bør være å gjennomgå brannvernforskriftene, med tanke på å sikre montering og vedlikehold av nødvendig brannvernutstyr som kan gi eldre beboere større trygghet i egne hjem. Departementet bør definere nye rammer og hovedmålene for det nye arbeidet med brannforebygging. Statlig 12

13 oppfølging bør finne sted gjennom regelverk, styringsdialog og veiledning som har som mål å styrke det skadeforebyggende arbeidet. Finansiering av tiltak bør fordeles mellom statlige støtteordninger, hjelpemiddeltilbud og kommunale tilbud. Endringer i regelverket. Bergen Eldreråd mener at slik det er i dag så kan helsepersonells taushetsplikt i verste fall medføre at andre kommunale etater ikke varsles om forhold som utgjør brannfare. Kommunale etater bør kunne utveksle informasjon og samarbeide om det forebyggende brannvernet. Hensynet til den enkeltes sikkerhet bør komme foran taushetsplikten, på dette området. Vi er derfor enige i utvalget i at det er nødvendig å endre helsepersonell-loven på dette området med tilhørende forskrifter. Dette slik at helsepersonell får plikt til å varsle andre etater om alle forhold som kan utgjøre brannfare i boliger til personer som mottar bistand. Endringer i Folketrygdloven og hjelpemiddelsystemet. De fleste eldre ønsker å bo hjemme så lenge de har mulighet til dette, det er derfor viktig at forholdene legges tilrette for dette " å bli trygge i eget hjem ". Noe som også vil spare det offentlige for betydelige utgifter. Hvis disse personene hadde bodd på sykehjem ville det offentlige tatt ansvar og kostet det økonomiske i forhold til brannsikkerhet. I tillegg viser erfaringer at utsatte grupper ofte lar være å skaffe seg slikt utstyr om de må betale dette selv. Eldrerådet mener derfor at brannsikringsutstyr som anskaffes etter en faglig tilrådning fra helsepersonell eller brannvesenet bør være gratis. I følge arbeidsdepartementet faller brannsikringsutstyr utenfor hjelpemiddelsentralens vareutvalg. Økonomiske stimuleringsordninger for oppgradering av boliger til pleie omsorgsformål. Eldrerådet mener at omsorgsboliger bør oppgraderes fra risikoklasse 4 til 6 i forhold til brannsikkerhet. Begrunnelsen for dette er at det i praksis i mange kommuner brukes omsorgsboliger til hjelpetrengende som egentlig burde ha vært på sykehjem, dette skjer på grunn av mangel på sykehjemsplasser. Mange av de som bor der er derfor sterkt hjelpetrengende og/eller sengeliggende. De kan derfor ikke bringe seg selv i sikkerhet uten assistanse. Omsorgsboliger og sykehjem bør ut fra dette vurderes likt i forhold til brannrisiko. Omsorgsboliger må derfor plasseres i samme risikogruppe som institusjoner. Bergen eldreråd er enig med utvalget at det bør etableres økonomiske stimulerings - og støtteordninger for å kunne oppnå dette. Ordningen bør administreres av Husbanken. Investeringstilskudd til brannforebyggende tiltak bør øremerkes. - Eldrerådets kommentar til Byrådets budsjettfremlegg Sak

14 Bergen Eldreråd vil i forbindelse med budsjett for 2013 ta opp en del saker som rådet er opptatt av på vegne av eldre i Bergen. Eldrerådet vil gi informasjon til medlemmene i Helse og sosialkomiteen om saker vi håper politikerne kan gjøre vedtak som gir kvalitet og omsorg. Vi viser også til Forskrift om en verdig eldreomsorg, Verdighetsgarantien, som vi mener må legges til grunn for budsjettbehandlingen i kommunen. HJEMMESYKEPLEIEN Hjemmesykepleien har etter Samhandlingsreformen fått en merbelastning ved at kortidsplasser på sykehjemmene blir brukt til utskrivningsklare pasienter fra sykehus. Pasienter i hjemmesykepleie hvor pårørende tidligere fikk avlastning, får dette i mindre grad nå da noen av korttidsplassene har endret bruk. Dette kan gi konsekvenser for eldre som ønsker å bo hjemme og deres pårørende, som trenger avlastning til tider. Rådet vil også peke på viktigheten av økt grunnbemanning og kompetanse for ansatte i Hjemmesykepleien. Det må legges opp til hele stillinger, dette for å begrense antall pleiere til den enkelte pasient. MILJØSTUER/ DAGSENTRE -her det viktig at det blir fast opplegg for at det settes inn vikarer ved ferie og sykdom. Bruk av frivillige klarer ikke å dekke opp fravær for dette. BRANNSIKKERHET. Her viser rådet til NOU 2012 : 4 Trygg hjemme videre brev fra rådet 18. juni 2012 til kommunen (vedlagt). Omsorgsboliger bør oppgraderes fra risikoklasse 4 til klasse 6 i forhold til brannsikkerhet. Mange som bor i Omsorgsboliger er hjelpetrengende og kan ikke selv bringe seg i sikkerhet uten assistanse / hjelp. Omsorgsboliger / sykehjem bør ut i fra dette vurderes likt i forhold til brannrisiko. Eldrerådet foreslår derfor at Omsorgsboliger plasseres i samme risikogruppe som institusjoner. Økonomiske stimulerings- og støtteordninger for gjennomføringen av dette bør etableres. Ordningen bør administreres av Husbanken. FOLKEHELSEN Seniorsentrene. Kommunen er nå etter den nye loven om folkehelse, hovedansvarlig for denne. Det innebærer tiltak med å forebygge / ivareta, lage tiltak/ planer for å forebygge sykdom og skader og styrke helsen generelt gjennom helsefremmende tiltak. For eldre er det viktig å peke på at her er Seniorsentrene en viktig arena - ved å ha et senter å gå til kan dette være med å hindre isolasjon og ensomhet og utsettelse av institusjonsinnleggelse. Her må det etableres et samarbeid mellom helse- og omsorgssektor og kultur / idrettssektor for å få til en fornyelse og ny giv i seniorsentrene, som kultursiden nå har overtatt driftsansvaret for. Mye kan seniorene og deres foreninger selv bidra med, men det kreves en offentlig innsats for å få hjulene i gang og bidra til kontinuitet. Her er det vilje og forståelse mer enn budsjetter som trengs. SYKEHJEM Eldrerådet er og har alltid vært opptatt av dekning av sykehjemsplasser i kommunen. Eldre vil helst bo hjemme, med tilgang på hjemmetjenester så lenge dette er mulig. Men når helsen ikke lenger gjør dette mulig, må det skaffes sykehjemsplass. Antall eldre øker, særlig over 90 år og vi vet at Bergen øker mest av byene. 14

15 Sykehjemssituasjonen i Bergen har lenge vært presset, noe som vil gjøre det vanskelig å bygge om de 135 dobbeltrom (Kostratall -11) til enkeltrom (ifølge tidl tosengsreformen). Disse brukes også til langtidsbeboere. I Forskrift om en verdig eldreomsorg, den såkalte Verdighetsgarantien, står det bl.a " tilby eldre som bor på helseinstitusjon enerom. " Særlig for langtidsbeboere mener Eldrerådet at kommunen ikke innfrir lovens krav om verdighet ikke minst for de pasientene som må dele toalett på gangen. Egentlig må disse pasientene sies å være på venteliste. Legedekningen ved sykehjem er i budsjettet foreslått økt. Denne økningen mener eldrerådet fortsatt er for lav. Med økningen i antallet korttidsplasser og med gjennomgående sykere pasienter enn før, har arbeidspresset økt betydelig på sykehjemslegene. Det er nærmest umulig å komme over alle pliktene legene har ovenfor pasientene i løpet av en arbeidsdag. Legenormen har ikke vært vurdert siden 2003, så forbedringer må komme i forhold til situasjonen i dag. En mulig del-løsning kan være å ansette merkaltilt personale til avlastning av kontorrutiner noe som legene har tatt opp med kommunen som en mulig forbedring av deres arbeidssituasjon. Aktivitører / musikkterapeuter og innkjøp av " sykler med video "er noe som Eldrerådet ser som meget positivt for miljøet på sykehjemmene. Ut fra den situasjonen Bergen kommune er i med manglende sykehjemsplasser, avlastningsplasser og overgangsplasser fra sykehus (intermediær funksjon), råder Bergen eldreråd kommunen snarest mulig i 2013 å iverksette planer for nytt sykehjem for ferdigstilling i Fortrinnsvis bør dette kombineres med lokalmedisinsk senterfunksjon idet Bergen legevakt ikke kan ivareta denne funksjonen i kombinasjon med mottak av ruspasienter. - Orientering om situasjonen for eldre utviklingshemmede i Bergen. Sak Eldrerådet tar redegjørelsen om situasjonen for eldre utviklingshemmede i Bergen til orientering. Behandlingen: Det var etatsjef Jahn Aasbak, Etat for tjenester til utviklingshemmede, som orienterte. Etaten gir tilbud til 1200 utv.h. Det arbeides etter en visjon om selvbestemmelse, utvikling og mestring. En stor utfordring er at gruppen har en hyppighet av psykiske plager 3 ganger normalbefolkningen og de får for lite hjelp. Ofte uklart ansvar mellom habiliteringstjenesten og psykiatrien. Levealderen er økende selv om få blir over 60 år. Hittil for lite fokus på gruppen eldre. Eldre med Downs syndrom har overhyppighet med demens (50%). Noen få har fått plass på sykehjem. Avgangen fra bofelleskapene er økende, men kan på langt nær ta unna behovet for nye bofellesskap. Håstein og Myrdal egne seniorsentre for gruppen utv.h., snart også Arna. Utfordringer bl.a på bygningsmessig standard (bofellesskapene, eks personlige faciliteter) og kompetanse hos en del av personalet. - Geriatriske spesialisthelsetjenester i Bergen - situasjon og muligheter fremover. Sak Eldrerådet tar redegjørelsen om geriatriens situasjon og muligheter til orientering. 2. Eldrerådet vurderer evt henvendelse til Helse Vest i forhold til behovet for geriatrisk spesialistkompetanse ved Haukeland Universitetsjukehus. 15

16 Behandlingen: Det var leder av Geriatrisk seksjon Haraldsplass DS, overlege Paal Naalsund som orienterte. Positiv utvikling av geriatrien tidl lav status og ikke oppfattet som en spesialitet. Haraldsplass ble i 1987 tildelt geriatrisk behandling, 16 plasser, Haukeland takket nei. Dette har styrket Haraldsplass som lokalsykehus, det motsatte har skjedd med Haukeland.og er stadig en alvorlig mangel. For de over 60 år får Hpl alle slagpasienter, bortsett fra en del akutt-tilfeller til Haukel. Følgende brev ble etter dette sendt til Helse Vest : Behov for styrket geriatrisk kompetanse ved Haukeland universitetsjukehus. Bergen eldreråd har over flere år vært bekymret for eldre mennesker som legges inn til behandling på Haukeland universitetsjukehus (HUS), idet rådsmedlemmene har fått mange meldinger fra pårørende og andre om utilfredstillende behandling. Eldre mennesker er særlig sårbar når de fysisk flyttes fra sykehjem til sykehus og tilbake innen et kort tidsrom, noe som krever høy kompetanse og klart fokus fra sykehusets side. Dette forholdet har vært en av de sakene Eldrerådet har prioritert denne høsten og har i den forbindelse kalt inn til møte overlege Paal Naalsund, leder av Geriatrisk seksjon ved Haraldsplass DS. Rådet ønsket å få en nærmere vurdering av geriatrisk medisinsk kompetanse i Bergen generelt og spesielt ved HUS. Etter denne gjennomgangen er Bergen eldreråd overbevist om at noe må gjøres for å styrke den geriatriske kompetansen ved HUS. I tillegg til spesialistfunksjonen deler Haraldsplass DS og HUS ansvar som lokalsykehus for hver sin geografiske del av Helse Bergens nedslagsfelt. Den tydelige forskjellen som oppleves i medisinsk behandling av eldre pasienter, må skyldes forskjellen i kompetanse og interesse mellom de to sykehusene. Den gangen HUS takket nei til tilbudet om å få geriatrisk spesialistkompetanse (1987), hadde geriatrien lav status som spesialitet. Dette har med tiden endret seg og antallet eldre pasienter øker. Bergen eldreråd mener derfor tiden er inne for en ny gjennomgang av dette spørsmålet og forutsetter at det denne gang ikke kun er HUS selv eller Helse Bergen som bestemmer dette. - Folkehelsearbeidet i Bergen kommune. Sak Bergen eldreråd tar redegjørelse om folkehelsearbeidet i Bergen til orientering. Behandlingen: Overlege Finn Markussen, Etat for helsetjenester, orienterte. Det nye er Folkehelseloven 2012 som dreier ansvaret fra helsetjenesten til kommunen, i erkjennelsen av alle samfunns- og omgivelsesfaktorer som påvirker levekår, trivsel og helse. Folkehelse handler om forebygging (skader, sykdom) og helsefremming, mens helsetjenesten fokuserer mest på behandling av sykdom/skader. Kommuneplanens strategidel skal legge vekt på ulike etater og tjenesters betydning for folkehelsen. Kommunene i Hordaland forhold til eldre er forebygging av fallskader, underernæring og psykisk helse /isolasjon viktig. Seniorsentre og samarbeid med trygghetssykepleier kan være et godt grep. De fleste kommunene i Hordaland er med i avtalen om partnerskap for folkehelse sammen med aktuelle friv organisasjoner. Fylkeskommunen gir tilskudd til folkehelsekoordinatorer. Tjenesteavtale 10 for samarbeid med Helse Bergen handler om forebygging. 16

17 NOU 2011:17 «Når sant skal sies om pårørendeomsorg». Kommentar i forbindelse med Bergen kommunes uttalelse. Kommunalt råd for funksjonshemmede (KRFF) og Bergen eldreråd slutter seg i hovedsak til fremlagt forslag til uttalelse. Her er noen utdypende kommentarer : 1.Utvalget har gjennom faktainnhenting nådd en en ny forståelse av pårørendeomsorg på godt og vondt. Pårørende står for omtrent halvparten av omsorgen i hjemmet, men de er et " usynlig " hjelpekorps. Det er svært få fagbøker som har hatt pårørende som målgruppe, det er således et udekket behov for kunnskap /opplæring, veiledning og nettverksbygging for pårørende. Pårørendes helse er i liten grad viet oppmerksomhet. Mange pårørende strekker seg lenger enn det som er godt for egen helse,og ofrer både deltagelse i yrkeslivet og sosialt fellesskap for å yte pårørendeomsorg. Dette viser seg ved at bruk av hjemmetjenester i kombinasjon med omsogslønn er blitt mindre enn vanlig de senere år. Pårørendeomsorgens pris er ofte redusert helse, angst og depresjoner. Det er derfor viktig at en ser på totalsituasjonen for den pårørende og resten av familien, pårørendes behov for økonomisk sikkerhet, deltagelse i arbeidslivet, god helse og at sosialt nettverk bli ivaretatt. 2.Samhandlingsreformen setter voksende krav til kommunal behandling og omsorsinnsats. Med den demografiske utvikling og mer krevende sykdomsoppgaver, har flere kommuner vist manglende evne til løsning av sine omsorgsforpliktelser. Det er derfor all mulig grunn til bekymring dersom stadig større overføring av omsorgsansvar blir overført til eldre ektefeller. Avlastningstilbud blir derfor viktigere enn noen gang. Etterbehandling, rehabiliteringsplasser og avlasningsplasser, dette må være tilbud som må tilbys. Manglende oppfølging av dette, vil medføre konsekvenser for både bruker og pårørende. 3.Når det gjelder økonomiske betraktninger ( s.97 ), er utvalget usikker i sine udokumenterte økonomiske anslag. Skal forslagene ha noen reell innflytelse på " kommunal avlastning " i omsorgen, må en påregne betydelige beløp. Eksempelvis avlastning : her anføres 10 dagers avlastning i året. Hvem vil i dag godta 10 dagers ferie? Ordet bør har liten virkning, brukes flere ganger side 2 i uttalelsen. Reformen må fullfinansieres av staten og den nye kommunale omsorsstønaden må inn i lovverket for kommunene. 4. Frivillighet : I den grad kommunen ønsker større innsats fra pårørende, er det viktig at dette legges opp på en så positiv måte som mulig for den pårørende. Det må være slik at den pårørende selv ønsker denne oppgaven - ingen er tjent med at den som skal hjelpe føler seg presset. Det samme gjelder den som skal motta hjelp det er alltid blandete følelser involvert i en slik situasjon og kommunens form for støtte vil virke inn på hva en føler og ønsker. 5.Avslutning /konklusjon : Eldrerådet og KRFF ser det slik at det er overmåte viktig at en lykkes i dette samarbeidet med de pårørende, idet det neppe finnes noe alternativ. Et sammenbrudd i pårørendeomsorgen kan få uante konsekvenser og det offentlige kan vanskelig skaffe til veie en dobling ansatte i 17

18 omsorgssektoren. En riktig og generøs satsing vil kunne gi en vinn-vinn situasjon for alle parter som absolutt trengs i omsorgssektoren. - Gjennomgang av NOU 2011:11: Innovasjon i omsorg. Sak Bergen eldreråd tar redegjørelsen om NOU 11:11 Innovasjon i omsorg til orientering. Behandlingen: Spesialrådgiver /BHO Johan Olsen la vekt på bl.a følgende: Innovasjon i omsorg meget grundig utredning som viderefører omsorgsmeldingen fra Begrunnelsen dels at helse- og omsorgstjenesten ikke bærekraftig fremover og dels at en ikke treffer behovet i tidlig fase, bl.a psykososiale behov. Det må tas helhetlige og forebyggende grep i forhold til «hoveddiagnosen» fall, ensomhet, kognitiv svikt. Kommunene må ta ansvaret for en ny, aktiv seniorpolitikk på alle områder. Må støtte oppunder folks ressurser mottakere, pårørende, friv /sivil sektor omsorgen må bli en del av lokalsamfunnet. Hjemmetjenesten må inneholde mye mer brukeraktivitet, hverdagsrehabilitering, kulturakt., trening for mer selvhjulpenhet inkl gruppebasert læring og bruk av velferdsteknologi. Omsorgsboliger, åpne institusjonsløsninger, tverrfaglig samarbeid. Viktig med en modernisert pårørendepolitikk - kontrakter, avlastning osv. Stortingsmelding ventet med det første. - Seminar el.l. om utvikling av seniorsentrene. Sak Bergen eldreråd slutter seg til forslaget om et tverrfaglig seminar, idedugnad el.l sammen med kulturlederne i bydelene for å diskutere hvordan en tenker å utvikle seniorsentrene fremover. Behandlingen: Behovet for tverrfaglig tilnærming ble fremhevet og AU bes før seminaret, evt til neste møte, å lage en oppsummering av momenter så langt. Inger-Johanne Knudsen leder Tollak Hjelmervik Rådssekretær VEDLEGG: Handlingsplan

19 Handlingsplan for Bergen eldreråd Eldrerådet vil ha følgende fokusområder de nærmeste to år knyttet opp til eller utenom løpende saker. 1.Fokus på verdighet for sykehjemsbeboerne, eks prosjekt Bergenssykehjemmet og Venneforeninger. 2. Samhandlingsreformen mer forebygging og tidlig behandling 19

20 - Hjemmesykepleien /Åpen omsorg : eks Fredericia-modellen lengst mulig i eget liv /hverdagsrehabilitering/eldre som ressurs. Pedagogisk omsorgskompetanse. - Videreutvikling av frivillighetssentraler/seniorsentre /aktivitetssentre / lokale helsestasjoner Egenorganisering. - Etablering av lokalmedisinske sentre (intermediære enheter) /flere sykehjemsplasser. Økt rehabiliteringskompetanse. 3. Ny boligsatsing/selvhjulpen/boligutredning: smarthus, universell utforming, bofellesskap, omsorg+, nye og brukerstyrte eierformer 4. Generasjonssamarbeid, aktiv aldring 5. Utvikle eldrerådets nettside i forhold til tilgjengelighet og brukermedvirkning. 6. Flere hele stillinger i eldreomsorgen av hensyn til pasientene. 20