Årsrapport 2013 Bergen Eldreråd (Vedtatt )

Transkript

1 Årsrapport 2013 Bergen Eldreråd (Vedtatt ) 1

2 Årsrapport 2013 Bergen Eldreråd Beretning / sammendrag Den positive utviklingen innen avdeling for helse- og omsorg i Bergen kommune som Bergen Eldreråd opplevde i siste halvdel av 2012, finner vi har forsatt i Blant de viktige forslagene som Byråden for helse og omsorg la fram, var å bygge to nye sykehjem i søndre bydel, samt et nytt sykehjem i Åsane. Alle tre ble vedtatt av bystyret. Vi vil også gjerne framheve det store arbeidet som blir utført ved Utviklingssentret for sykehjem og hjemmetjenester(usht) med fire prosjekter innen eldreomsorgen. Kanskje det mest positive av disse er "Forebyggende Hjemmebesøk", som vil gi økt kunnskap om hvordan eldre hjemmeboende som ikke har meldt behov for hjemmesykepleie, har det. Derimot er Eldrerådet skuffet over nedprioriteringen av eldre- og seniorsentrene. Som nevnt i Årsrapporten for 2012, mener Eldrerådet at eldresentrene er viktige i det helseforebyggende arbeidet. Eldrerådet har, for eksempel, gjentatte ganger purret på Byråden for kultur og idrett om at det blir installert en trappeheis i Dankert Krohns eldresenter. Men ved utgangen av 2013 var det ikke funnet noen løsning på dette. Dette må også sees som et ledd i Universell utforming ved Dankert Krohns seniorsenter, som her er kommunens ansvar. Bergen Eldreråd har i 2013 hatt fokus på noen få viktig områder innen eldreomsorgen i Bergen kommune: 1) Verdighet overfor den enkelte eldre, både som hjemmeboende og som beboer på institusjon. 2) Kvaliteten på omsorgstjestene, først og fremst i hjemmesykepleien, men og så med henblikk på sykehjemmene. 3) Samhandlingsreformen. 4) Helsefremmende arbeid og rehabilitering, særlig med tanke på hjemmeboende. 2 "Verdighet" er for alle mennesker et vidt og grunnleggende begrep, som kan innebære svært forskjellige kvaliteter i forhold til den enkelte persons ståsted (bakgrunn, levekår, utdanning, alder,etc.) Derfor er det avgjørende at Bergen Kommune har "verdighet" som en ledetråd på alle områder innen eldreomsorgen 2

3 Bergen Eldreråd finner det gledelig at Bergen kommune har satt verdighet i fokus når det gjelder kvaliteten i omsorgstjenestene. De ulike kvalitetsutvalgene arbeider kontinuerlig med å fremme kvaliteten i sykehjem, i hjemmesykepleien og når det gjelder matforsyningen til institusjonene. Eldrerådet har sine representanter i disse kvalitetsutvalgene og har mulighet til komme med synspunkter og innspill. Likevel finnes det områder der Bergen Eldreråd har måttet gi tilbakemelding til Byråden for helse og omsorg om usikkerhet. Det gjelder, for eksempel, hvordan den sterke fokuseringen på Omsorg+ boliger til erstatning for langtidsplasser ved sykehjem, vil fungere for somatisk syke og demente eldre. Grunnen til denne endringen er blant annet, slik vi forstår det, at kommunen gjennomfører/skal gjennomføre en omfordelingen av langtidsplasser til kortidsplasser ved flere sykehjem i kommunen. Disse kortidsplassene skal riktig nok stort sett være for rehabilitering/tilbakeføring til hjem / sykehjem etter sykehusopphold. Derfor finner Eldrerådet det gledelig at kommunens avdeling for helse- og omsorg har økt fokuset på rehabilitering. I Fana bydel er det etablert et innsatsteam for rehabilitering utenfor institusjon. Dette likner på det prosjektet de har hatt i Voss kommune, og som Eldrerådet fikk innføring i i mai 2013, da vi besøkte Hagahaugen, Voss. Hverdagsrehabilitering, slik det blir gjennomført i Voss, bygger på den danske Fredericiamodellen. Et tverrfaglig team med lege, sjukepleier, fysioterapeut og ergoterapeut drar hjem til eldre som sliter med helseplager, men som er kognitivt friske. Dette teamet behandler og veileder de eldre i deres egne hjem. Representantene fra Voss kommune som informerte oss om prosjektet, sa det var svært vellykket og utsatte behov for sykehjem med flere år. Eldrerådet er likevel utålmodig når det gjelder nærmere fokus på hverdagsrehabilitering. 3 Eldrerådet har også funnet handlingsplan for "vold i nære relasjoner" interessant, men vi savner tiltak som er rettet mot eldre i slike vanskelige situasjoner. Derfor ønsker Eldrerådet enda en gang å be om at det blir opprettet lavterskel helsestasjoner, gjerne i forbindelse med trygghetssykepleier og eldresentre. For eldre og gamle mennesker er det svært vanskelig, nesten umulig, å snakke med utenforstående om store problemer når det gjelder den aller nærmeste familie, spesielt i situasjoner der voksne barn/ ektefelle utøver fysisk og psykisk vold mot forelder / ektefelle. En nøytral helsearbeider ville kanskje være lettere å betro seg til og søke hjelp hos enn hos en annen utenforstående. I tillegg til arbeidet i Eldrerådet har rådsmedlemmene sine faste plasser i brukerrådene ved kommunens aldersinstitusjoner. Dette arbeidet opplever vi 3

4 som viktig og positivt, men vi er litt oppgitt over noen sykehjem som ikke kaller inn til brukerrådsmøter. Som i 2012, har vi også i 2013 hatt gleden av å få besøk på rådsmøtene av representanter fra administrasjonen. Byråd Hilde Onarheim uttrykte ønske om å komme regelmessig til Eldrerådet, kanskje så ofte som til hvert møte, for å orientere om saker og å svare på spørsmål. Dette setter Eldrerådet stor pris på. Vi har også hatt besøk av, blant andre, spesialrådgiver Johan Olsen, og Geir Dale, leder for Ytre-Arna Frivillighetssentral. Dessuten har byombud Erik Dahl besøkt oss og informert oss. Alle disse fagpersonene har bidratt til at medlemmene av Bergen Eldreråd har fått mer innsikt i og kunnskap om hvordan det kommunale systemet fungerer. Som det vil gå fram av årsrapporten lengre bak, har Bergen Eldreråd tatt opp/kommentert i brevs form en mengde saker. Bare for å nevne noen få: Busstoppested ved Ulset sykehjem i Åsane. Vi er veldig skuffet over at vi ikke har kommet noen vei med dette. Dessuten har vi kommentert omprioriteringen av langtidsplasser til korttidsplasser, og vi har også kommentert de nye hjelpemidlene som er aktuelle i forbindelse med velferdsteknologi, m.m. 4 I 2013 som i 2012, arrangerte Bergen Eldreråd, sammen med Bergen Turlag og Hordaland Fylkeseldreråd, den internasjonale aktivitetsdagen for eldre 6.mai (som vanligvis legges til 10.mai) og den internasjonale eldredagen 1. oktober. Totalt sett opplever Bergen Eldreråd året 2013 som et positivt år innen helse- og omsorg i Bergen kommune. Likevel er vi bekymret for at grunnbemanningen ved sykehjemmene forblir uendret og sykefraværet er forsatt høyt. Det blir derfor med forventning om endring vi ser fram mot utviklingen i Innledning Mandat Lov om kommunale eldreråd (1991) pålegger alle kommuner å ha et eldreråd som velges av kommunestyret for valgperioden etter forslag fra pensjonistorganisasjonene Oppgavene for eldrerådet går frem av Lov om kommunale eldreråd( 3) og Rundskriv A-32/07: Eldrerådet er et rådgivende organ for kommunen. Rådet skal kunne uttale seg om alle forslag som griper inn i levekår for eldre i kommunen. 4

5 Rådet skal ha alle sakspapirer i god tid før bystyret/komiteer tar avgjørelse. I saker med stor betydning for eldres levekår, er det viktig at eldrerådet får seg forelagt sakene på på et tidlig tidspunkt i saksbehandlingen for å sikre muligheten for reell innflytelse. Rådets uttalelse skal følge saken helt frem til endelig vedtak. Rådet kan selv ta opp saker som vedkommer eldre i kommunen. I noen tilfeller kan det være hensiktsmessig for brukermedvirkningen at eldrerådet deltar i plangrupper, referansegrupper osv. Sammensetning av Bergen eldreråd Eldrerådet i Bergen skal ha 7 representanter m/ varamedlemmer, hvorav 5 skal velges blant representanter foreslått av pensjonistorganisasjoner og 2 medlemmer velges blant medlemmer av sentrale utvalg/bystyret i Bergen. Bergen bystyre foretok følgende valg av representanter til Eldrerådet i Bergen for valgperioden i desember -11 etter forslag fra Norsk pensjonistforbund (NPF) og fra Landslaget for offentlige pensjonister (LOP). Medlemmer: 1. Inger Johanne Knudsen (NPF) 2. Kirsten Utaaker (LOP) 3. Berit Strandborg (NPF) 4. Willy Gustafson (LOP) 5. Kjell Sigurd Sørensen (NPF) 6. Inger Sjong (H) 7. Per E. Stiegler (Ap) 5

6 Kjell Sigurd Sørensen ble erstattet av Bjørn Lie (NPF) fra oktober 2013 pga sykdom. Varamedlemmer: 1. Ida Johanne Morlandstø (NPF) 2. Annelise Olsen (LOP) 3. Jan Røed (NPF) 4. Jorunn Solberg(LOP) 5. Jørgen Bjerkestrand (NPF) 6. Alf A. Johnsen (FrP) 7. Olga Johannesen (Ap) Sekretariat: Budsjett: Arbeidsutvalg: Sekretariatet er administrativt tilknyttet Byrådsavdeling for helse og omsorg og omfattet også sekretariatsfunksjonen for rådet for funksjonshemmede inntil 2.halvår da stillingen ble delt. Tollak Hjelmervik har sekretariatsansvaret for eldrerådet. Det felles Rådssekretariatet holder til i Neumannsgt. 1. Eldrerådet hadde for 2013 til disposisjon et budsjett på kr Budsjettet skal dekke honorar til medlemmene, konferanser, reiser m.v. Økte honorarsatser i 2013 bidro til at regnskapet økte fra i Leder Inger Johanne Knudsen (NPF), nestleder Kirsten Utaaker (LOP) og Per E. Stiegler utgjorde AU sammen med rådssekretær. AU forbereder og følger opp rådets saker i møter som holdes i sekretariatet mellom rådsmøtene. Arbeidsmåter: 6

7 Medlemmer og varamedlemmer organiseres tidvis i arbeidsgrupper som sammen med arbeidsutvalg og sekretariat utarbeider høringsuttalelser til større saker. Det har vært god kontakt med byråd for helse og omsorg. Møter og saker: Eldrerådet hadde 8 rådsmøter i 2013 og behandlet 85 saker. Protokollene sendes aktuelle instanser i administrasjonen, byråd og helse og sosialkomiteen. Rådsmøtene har vært holdt i Bergen rådhus i møterom 225 og i Teatersalen, samt ett ved (nye) Fyllingsdalen sykehjem. Møtene annonseres på Kommunetorget. 2. halvår 2012 innførte eldrerådet. Åpen halvtime som prøveordning, hvor publikum kan fremme en sak /budskap i forhold til gruppen eldre. Ordningen er til nå blitt brukt av 4 organisasjoner eller enkeltpersoner, eks Fana pensjonistforening vedr etableringen av kommunens MOsenter på Nesttun. Kurs og konferanser: Eldrerådet har vært representert med en eller flere deltakere til følgende konferanser mv : Utviklingssenteret (USHT) Helse- og omsorgskonferansen KlinIKT april Clarion hotel Befaring og orientering om (nye) Fyllingsdalen sykehjem og Omsorg pluss-boligene i Dag Hammarskjøldsvei, Fyllingsdalen 24.april. Seminar 13.mai på Voss, Hagahaugen, om Vossamodellen /hverdagsrehabilitering, arr av Bergen eldreråd. Representanter også fra Utviklingssenteret og BHO. Konferanse om Musikkterapi i eldreinstitusjoner 14.mai i regi av GAMUT /Griegakademiet, senter for musikkterapiforskning. Møter i mai i arbeidsgruppe for å produsere en video om Velferdsteknologi. Storbykonferanse for eldreråd i Kristiansand juni. Konferanse om bolig og eldre i regi av Husbanken og BSBO i Hotel Neptun oktober. 7

8 Fagdag i Forvaltningsenheten 17.oktober i Magnus Barfot kino og konf.senter. Fylkeskonferansen for eldreråd i Hordaland oktober. Etat for alders- og sykehjem: seminar om Bergenssykehjemmet 16. oktober. Seminar om frivillighet i regi av Verdighetssenteret Solstrand hotell Konferanse om Gode bomiljø og tettere by 28.nov i Grieghallen i regi av Byrådsavd byutvikling, klima og miljø. Innlegg fra Eldrerådet v/leder i forb med budsjettbehandling i Komite for helse og sosial 03.desember. Arrangement : Representasjon : Verdens aktivitetsdag ble markert 6.mai med et åpent arrangement i Gamle Bergen i samarbeid med Bergen turlag og fylkeseldrerådet. Ordfører Trude Drevland sto for åpningen. Eldrerådet avsatte kr ,- til tiltaket. Den internasjonale eldredagen 1.oktober ble denne gang markert med et åpent arrangement i Magnus Barfot kino og foaje og påfølgende tur rundt Lille Lungegårdsvann. Ordfører Trude Drevland åpnet. Infostands, musikk, film m.m. Samarbeid med fylkeseldrerådet og Bergen turlag. Eldrerådet er representert i : Brukerråd /utvidet samarbeidsutvalg ved de 20 kommunale aldersinstitusjoner, samt ett privatdrevet, 3 råd pr medlem, 4 møter i året pr sykehjem. Kjøkkenprosjektet/Produktrådet v/inger Sjong Sentral kvalitetsgruppe for aldersinstitusjoner v/kirsten Utaaker. Sentralt kvalitetsgruppe for hjemmesykepleien v/inger-johanne Knudsen. Saker og møter knyttet til kultursektoren v/berit Strandborg, bl.a GAMUT /musikkterapi. 8

9 Media : Styringsgruppen Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester i Hordaland (USHT): Willy Gustafson. Prosjekt «Ny alarmløsning» ved Byrådsavd helse og omsorg v/willy Gustafson. Samarbeidsutvalget ved Helse Bergen (22 kommuner som sokner til HUS som lokalsykehus) v/willy Gustafson Forsknings- og utviklingsprosjektet «Forebyggende hjemmebesøk» som brukerrepresentant v/tollak Hjelmervik. USHTi Hordaland /Bergen har prosjektledelsen i samarbeid med Rogaland, Sogn og Fjordane. Komite for helse og sosial deltar v/leder i forbindelse med aktuelle saker. Flere innlegg og intervju i media v/leder, bl.a om sykehjem og hjemmesykepleie. Eldrerådets nettside, under Bergen kommune, ble ikke oppdatert i Handlingsplan: Det ble utarbeidet handlingsplan for , den (planen vedlagt). Uttalelser /vedtak større/viktige saker 2013 : Manglende busstopp ved Ulset sykehjem. Sak Fremdrift i tidligere sak ble etterlyst. Innspill til sak om Oppstart av arbeid med ny Sentrumsplan for Bergen sentrum. Sak Bergen sentrum er lite tilrettelagt for mennesker med nedsatt funksjonsevne. Det gjelder både forflytningshemmede, synshemmede m.fl. Blant annet må det arbeides med bedre tilgjengelighet til butikker og andre publikumsrettede virksomheter. En viser her til et påbegynt samarbeid med Bergen Næringsråd. (Felles uttalelse med KRFF). 9

10 Åpningstid for seniorsentre ytring fra sak 13-13: Eldresentre /seniorsentre må kunne holde åpent lenger enn til kl 15 og ikke holde stengt i helgene. Dankert Krohn seniorsenter bør kunne fungere som et prøveprosjekt i inneværende år Uttalelse til administrativ rapport: Omfordeling av korttidsplasser og rehabiliteringsplasser til hjemmeboende eldre og funksjonshemmede. Sak Bergen eldreråd tar sak om omfordeling av korttidsplasser og rehabiliteringsplasser for hjemmeboende eldre og funksjonshemmede til foreløpig orientering. Det er bl.a grunn til å stille spørsmål ved konsekvensen for antallet langtidsplasser. Kommentar til Bystyrets sak 18/13 Statusrapport - Plan for psykisk helsearbeid i Bergen kommune Bergen eldreråd har lenge vært oppmerksom på ensomheten blant mange eldre. Den nylig offentliggjorte undersøkelsen om selvmord referert i B.T.15.januar viste at eldre menn er særlig utsatt for den situasjon at de ønsker å ta sitt eget liv. Dette er forhold som kommunens helsepersonell i hjemmesykepleien må være særlig oppmerksom på og få opplæring i å forebygge. Blant annet må personellet kurses i hvordan de fanger opp signaler og trygghetssykepleier i bydelen må kobles inn eller avdeling for psykisk helse. Det er også viktig å utnytte seniorsentrene bedre til det helsefremmende og forebyggende arbeidet. Til Bybanen Sentrum-Åsane, konsekvensutredning og trasevurdering. Utleggelse til offentlig ettersyn /høring. Sak Bergen eldreråd er positiv til den styrking av kollektivtrafikken som Bybanen representerer. Samtidig er eldrerådet betenkt over trafikkfaren en hittil har erfart med Bybanen og følelsen mange får med et stillegående tog midt i byen som «plutselig dukker opp» og som delvis krysser veibanen. Eldrerådet vil fremheve viktigheten av 2. Trygghet for reisende og myke trafikanter (gående, syklende, barn og mennesker med nedsatt funksjonsevne) som ferdes i de samme tettbefolkete byområder som bybanen. Prinsipper og tekniske forskrifter omkring Universell utforming må legges til grunn, slik at en sikrer likeverdig tilgjengelighet for alle passasjergrupper. Dette gjelder ikke minst for underjordiske stasjoner der avstander kan være komplisert og lange. 3. Det er viktig at bymiljøet i sentrum behandles skånsomt og at en sikrer verdensarven på Bryggen, også som turistattraksjon, uten at en dermed tar stilling til trasevalg. Kommentar til Byrådssak om kommunal strategi vedr bruk av velferdsteknologi. 10

11 I forbindelse med at byrådssaken var på vei til politisk behandling, fikk Eldrerådet anledning til en muntlig forhåndsorientering v/per Waardal fra USHT. Målet er at de eldre i mest mulig grad skal kunne mestre eget liv. Viktig at brukerne skal gi samtykke. Første steg å erstatte dagens trygghetsalarmer med en multifunksjonell og fleksibel innretning som forutsettes lett å betjene og elektronisk nøkkel for personellet til boligene. Eldrerådet uttaler følgende i etter kant av møtet, sak 30-13: Eldrerådet er meget positiv for det som gjelder videre utredning av byrådssaken om velferdsteknologi, men er ellers avventende med henblikk på bebudet lovendring. Eldrerådet forutsetter likeledes at velferdsteknologiske løsninger blir et supplement til den menneskelige innsatsfaktor i omsorgstjenesten. Løsningene må være velutprøvd for ulike grupper mennesker med nedsatt funksjonsevne. På bakgrunn av at det foreløpig er lite forpliktende sentrale føringer på dette området, forutsetter Eldrerådet at Bystyret pålegger Byrådet fortløpende å gi tilbakemelding om hvordan strategiarbeidet er organisert, også overfor eldrerådet, og at en bevisst er åpen for innspill fra ulike kompetansemiljøer. Til Samhandlingsreformen - erfaring og oppsummering - byrådssak 147/13, sak Bergen eldreråd slutter seg i hovedsak til foreliggende oppsummering av erfaringene hittil med Samhandlingsreformen. 2. Eldrerådet legger i tillegg ikke skjul på at det har vært bekymret både i forkant og underveis, - idet vi ser at en i hovedsak har valgt å møte reformen ved maksimal utnyttelse av kommunens ordinære kapasitet : fleksibel og smidig bruk av sykehjemsplasser /korttidsplasser og kompenserende bruk av hjemmesykepleien, samt å betale sykehusene for de pasientene en ikke finner kapasitetet for til rett tid (merutgift mill kr). Først nå vurderes opprettet egen mottaksavdeling for pasienter fra sykehusene. - videre har eldrerådet ment at en stram kapasitetetsutnyttelse gjør en sårbar for uønskete hendelser og konsekvensene av disse. Rapporten har statistikkført antallet avvik i samhandlingen, men har ikke vurdert omfanget, som eldrerådet har tallfestet til 9% av alle utskrivingene fra HUS og HDS i periode april -12 til mars 13. Eldrerådet forventer en slik vurdering både i forhold til det store antallet og på bakgrunn av de mange presseoppslag det har vært omkring uønskete hendelser ved pasientoverføringene. 3. Når det gjelder det forebyggende og helsefremmende arbeidet, er kommunens ansvar entydig fastslått i Folkehelsloven. Selv om de statlige midlene til formålet ikke er omfattende, forventes det at kommunen tar dette alvorlig og utarbeider det en trenger av planer på dette område, noe eldrerådet har savnet. 11

12 Til Statusmelding for aldersinstitusjoner i Bergen Byrådssak 144/13, Sak Bergen eldreråd mottar meldingen med tilfredshet og vil uttrykke ønske om tilsvarende sak fremlagt årvisst for dette viktige saksområdet. 2. Eldrerådet ønsker å understreke følgende punkter : - Avvikene /svikten i samhandlingen med sykehusene, som beskrevet, følges aktivt opp. - Arbeidet med økt kvalitet i tjenestetilbudet, bl.a trivselstiltak som musikkterapeut, velværevogn og sykkel /film-prosjektet videreføres. - Arbeidet med kompetanseforbedring og utvikling, som «Kompetanseløftet» videreføres og styrkes. 3. Eldrerådet stiller seg kritisk til følgende punkter: - Antallet sykehjemsplasser i tabell 1 gir et unyansert positivt inntrykk, idet tabellen ikke skiller pasienter over/under 80 år og heller ikke langtids- / korttidsplasser. Gjennomgangen eldrerådet gjorde med kostra-tall for to år siden, viste at Bergen heller lå etter i forhold til langtidsplasser/heldøgns pleie for gruppen over 80 år. Med den vektleggingen av korttids- og rehabiliteringsplasser som pågår i forbindelse med Samhandlingsreformen, vil denne utviklingen fortsette de kommende år. Det er positivt at flere kan bo lengre i eget hjem, men uverdig hvis mange som trenger sykehjem blir «svingdørspasienter». Derfor haster det svært med de to nye sykehjem som er planlagt, det første i 2015/16. En løsning med intermediær avdeling kunne avhjulpet situasjonen en periode. - Det er betenkelig at 33 døgnplasser ennå ikke er tatt i bruk ved demenssenteret i nye Fyllingsdalen sykehjem et halvt år etter at det sto ferdig. - Eldrerådet mener en tar for lett på bemanningssituasjonen som ofte er presset. Til tross for bl.a nærværstiltak over flere år, er det svært høye og dyre sykefraværet ikke blitt bedre. I tillegg til økte stillingsbrøker og alternative turnusordninger, må en øke grunnbemanningen slik at arbeidsmiljøet blir mindre sårbart, en utgift en snart kan tjenes inn igjen. Uttalelse til "Statusrapport for hjemmesykepleien i Bergen 2012." Byrådssak 155/13. Sak Bergen eldreråd slutter seg til merknader ( vedlegg 2 til protokollen) til Statusrapport for hjemmesykepleien i Bergen Det er viktig at Eldrerådet årvisst får tilgang til oversikt over et så viktig saksområde som hjemmesykepleiens virksomhet. Vedlegg 2 : Saken gir en fyldig beskrivelse av tjenesteområdet, noe som er viktig at en får tilgang til, gjerne årvisst, for et så omfattende og viktig tjenesteområde. Forbruk hjemmesykepleie. 12

13 1. Både presset fra en knapp sykehjemssektor og tidlig hjemsendte pasienterfra sykehus(samhandlingsreformen) tilsier at behovet vil øke for pasienter med størstpleiebehov. 2. Det er kortsiktig eller dårlig forebygging å kutte hjelpen til de med mindre behov for hjemmesykepleie. Det står lite om hva en tilbyr disse. På sikt vil forhåpentligvis intensjonen om mer «hjelp til selvhjelp» i tjenesten også komme disse til gode. 3. Eldrerådet er positiv til en økning i boliger med heldøgns pleie /Omsorg pluss, men når dette i stor grad oppnås ved omstilling av vanlige omsorgsboliger, tenker en at en del eldre med behov for en vanlig omsorgsbolig, må vente lenger på å oppnå dette. 4. Det er ønskelig at statistikken i senere presentasjoner gjøres enda mer oversiktlig og helhetlig eksempelvis samlete oppsettinger(omsorgsstigen), både absolutte og relative tall, befolkningsgrunnlag innen ulike aldersgrupper, innfridde og ikke-innfridde søknader, evt som vedlegg til saksutredning. Hva betyr det f.eks at Bergen har så få BPA-brukere? Psyko-sosiale behov. Det fremgår av en fotnote i utredningen at en del brukere er overført til Etat for psykisk helse. Selv om hjemmesykepleien ikke lenger skal ha ansvar for denne gruppen eldre brukere, er det likevel mange eldre som er ensomme med lite kontaktnett og som står i fare for å utvikle angst og depresjoner. Blant andre peker Hagen-utvalget på det store psyko-sosiale behovet blant eldre i Norge.Ifølge Folkehelseloven (jan 2012), har kommunen her fått et særlig ansvar bl.a uttrykt i 4 : «Kommunen skal fremme befolkningens helse, trivsel, gode sosiale og miljømessige forhold og bidra til å forebygge psykisk og somatisk sykdom, skade eller lidelse, bidra til utjevning av sosiale helseforskjeller og bidra til å beskytte befolkningen mot faktorer som kan ha negativ innvirkning på helsen.» Det er behov for at Hjemmesykepleien utvider sitt tjenestespekter i forhold til psyko-sosiale behov. Eldrerådet har også vært opptatt av bl.a i andre uttalelser, at BHO må formidle samarbeid med kultursektoren. De har fått overført eldresentrene, men kan bare i liten grad som eneste kommunale instans makte denne delen av folkehelseoppgaven omkring i bydelene. Kvalitetsarbeid. Det er gledelig at hjemmesykepleien har forbedret seg det siste året, blant annet med telefontilgjengelighet og tildelt primærkontakt, selv om Bergen fortsatt ligger under landsgjennomsnittet i brukerundersøkelsen - spesielt for tilgjengelighet (generelt), informasjon og brukermedvirkning. Det er også viktig med det kontinuerlige arbeidet med oppdatering og kompetanseheving for ulike grupper medarbeidere i en tid hvor pasientene overføres tidlig fra sykehusene. 13

14 Eldrerådet som er representert i tjenestens sentrale kvalitetsgruppe, ser at det jobbes godt og systematisk med kvalitetsutvikling. Det økte fokus på Hjelp til selvhjelp - Hverdagsrehabilitering (jfr Fredericiamodellen) har eldrerådet stor tro på, spesielt etter å ha besøkt og fått innblikk i Voss kommunes praktiske arbeid med modellen. Kommentar til Trafikksikkerhetsplan for Bergen Sak Vi viser til høringsbrev. Bergen eldreråd ønsker å understreke viktigheten av Universell utforming av trafikkforholdene, blant annet - tilstrekkelig veibelysning - separering av ulike trafikantgrupper som gående og syklende. Vi viser også til Eldrerådets uttalelse i 2009 hvor vi bl.a pekte på erfaringer med ekstra, blinkende lys når der er folk i fotgangerovergangen, eksempelvis fra Trondheim. Det er ofte i fotgjengerovergangene at ulykkene skjer. Til Kommunens høringsuttalelse til «Veileder Psykiske lidelser hos eldre». Sak 52b-13 Eldrerådet mener dette er et viktig og betimelig tiltak og vil ta opp med rette instans i kommunen om det kunne være formålstjenlig å utarbeide en handlingsplan for psykisk helse blant eldre. Løft for seniorsentrene i Bergen. Brev til Kulturbyråd og kopi til Helsebyråd Det vises til tidligere møter med Byråd G.Bakke og Kommunaldirektør H.C. Tolden siste år om seniorsentrene og viktigheten av å styrke disse i et folkehelseperspektiv, hvor fysisk og kulturell aktivitet utgjør en hoveddel. Det vises bl.a til Folkehelseloven og det tverrsektorielle ansvar kommunene nå har for befolkningens helse. Overføringen av flesteparten av eldresentrene fra helse- og omsorgssektoren til kultursektoren hadde noe av denne helhetstanken i seg ved forberedelsene til Samhandlingsreformen. Viser bl.a til det innledende samarbeidet med kultursektoren og notatet Eldrerådet utarbeidet til tidl. komm.dir. Holmvik. Tanken var videre at det skulle avholdes et samarbeidsmøte med de lokale kulturkontor hvor også Eldrerådet skulle delta, sammen med representanter for Trygghetssykepleierne. Underveis har en oppfanget signaler om at lite kan gjøres uten økte bevilgninger. Dette er vi bare delvis enig i, idet mange frivillige lag og organisasjoner erfaringsmessig tar på seg mange oppgaver bare det offentlige sørger for et visst minimum av et koordinerende element. Det er også vanskelig å få laget en plan for en styrking av seniorsentrene uten at ulike aktører kommer sammen ut fra et slikt mandat. Apropos midler til seniorsentre /eldresentre : En pressemelding omkring temaet 14

15 Morgendagens omsorg fra Helse- og omsorgsdepartementet i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett, gis det ekstra tilskudd på 28 mill kr til bl.a eldresentre, hverdagsrehabilitering og rekruttering av eldre menn til omsorgssektoren. En slik mulighet kunne vært brukt til å starte opp en ny giv for seniorsentrene. Eldrerådet vil for øvrig nevne spesielt to seniorsentre våre samtaler har berørt : a) Laksevåg seniorsentre et tradisjonsrikt tiltak som var i ferd med å gå i oppløsning. En moderat ressursinnsats fra kulturkontoret gjorde at senteret blomstret opp igjen. b) Dankert Krohn er en viktig representant for byens eldre-/seniorsentre. Her har bl.a Bergens pensjonistorkester etterlyst en ny trappeheis til øvingsrommet, slik at de få i orkesteret som har nedsatt funksjonsevne fortsatt kan delta i arbeidet med å spre musikk og glede omkring på sykehjem i Bergen. I tillegg har en påpekt at senteret mangler teleslynge for de av senterets deltakere som har nedsatt hørsel. Her har ingenting skjedd selv om dette er lovpålagt i Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven. Dette skulle være en udiskutabel sak som en forventer blir gjort noe med. I sum : Eldrerådet er etter hvert i tvil om dagens Byråd egentlig ønsker eller har noen planer for seniorsentrene, f-eks for neste års budsjett. Eldrerådet er ikke i tvil om at det er behov for oppegående seniorsentre i Bergen som fungerer på tvers av offentlige tilbud og i samspill med lokale krefter. Kanskje en samtale om dette, eksempelvis i Eldrerådets møte 10.oktober eller 7.november, kunne gi en ny start? Til Den nye omsorgsmeldingen «Morgendagens omsorg». Muntlig orientering v/spesialrådgiver J.Olsen BHO. Sak Bergen eldreråd tar redegjørelse om Meld.St. 29 ( ) Fremtidens omsorg til orientering og vil legge hovedprinsippene i meldingen og stortingsbehandlingen til grunn i Eldrerådets arbeid for den fremtidige eldreomsorg. 2. Eldrerådet oppfordrer kommunen til snarest mulig å utarbeide en plan for hvordan en i Bergen kan møte utfordringene som meldingen viser at lokalsamfunnet og kommunale omsorgsoppgaver snart står overfor. En slik planberedskap vil være svært verdifull når de statlige forsøksmidlene lyses ut de kommende år. 3. Eldrerådet ser for seg at en de nærmeste årene må skaffe rom for en del satsingsmidler i tillegg til de ordinære budsjetter for å komme i gang med en utvikling med forebygging og helsefremming og en ny ressursmobilisering som på sikt kan bli meget kostnadsbesparende. Dette bør tas hensyn til allerede i 2014-budsjettet. 15

16 Til Handlingsplan mot vold i nære relasjoner. Høring, sak Bergen eldreråd slutter seg i hovedsak til foreliggende Handlingsplan mot vold i nære relasjoner , for det som angår gruppen eldre. 2. I utformingen av de aktuelle tiltak opplistet under handlingsplanens punkt 2, 4, 5,12, 13, 15-19, mener Eldrerådet det er viktig å se hen til anbefalingene til Jonassen og Sandemo (2012), nevnt side 9 i planen. 3. Nevnte anbefaling tydeliggjør behovet for at eldre som gruppe gis tiltak som i dag er forbeholdt unge (tilsvarende at unge de senere år har fått en stor andel av omsorgsbudsjettet). Eksempler på dette er helsestasjon og oppsøkende avdeling jfr «Vern for eldre»-kontor/tiltak. Ikke minst kan dette være effektivt for mange av de kompliserte foreldre-voksne barn -konfliktene. Brukerrådene ved sykehjem. Brev til sykehjem. Bergen eldreråd er gjort kjent at det ikke lenger eksisterer Brukerråd / utvidet samarbeidsutvalg ved NN sykehjem. ifølge bystyrevedtaket om aldersinstitusjonenes brukerråd (bsak 73/06), skal alle de kommunale aldersinstitusjoner ha et slikt råd. Eldrerådet som er en av de partene som skal være representert, mener det er viktig å opprettholde kontinuiteten i dette rådgivende organet for sykehjemmet. Som kjent er det utarbeidet instruks for brukerrådet hvor det blant annet fremgår at institusjonens leder har hovedansvaret for at brukerrådet etableres og opprettholdes. På denne bakgrunn ber en om at arbeidet med brukerråd ved NN sykehjem gjenopptas. Mail til Idrettssjefen oversendelse av vedtak: Utredningen om terapibasseng i Bergen og fordeling av tid i nye sentrale svømmeanlegg. Sak «Det sendes snarest mulig brev til gruppen som arbeider med kommunens ulike terapibasseng at instanser som hjemmesykepleien og eldrerådet må informeres og gis uttalemuligheter før en konkluderer, evt med stenging av eksisterende bassenger.» Kommentar til Byrådets budsjettforslag Sak Sykehjemsituasjonen må kompenseres. Eldrerådet er lettet over at det nå planlegges 3 nye sykehjem med til sammen 300 plasser. Men situasjonen vil være anstrengt i flere år, noe som kaller på midlertidige eller straksløsninger. Utgiftene til Helse Bergen for ferdigbehandlete pasienter vi ikke kan ta imot i tide, beløper seg i år til rundt 11 mill kr. En slik utgift over flere år kan unngås ved å etablere en mindre mottaksenhet som kan avlaste sykehjemmene, særlig for pasienter som trenger nærmere avklaring av videre 16

17 behandlingsforløp. En slik enhet vil også kunne bidra til at overgangen etter hvert blir smidigere. 2. Utfordringene i Morgendagens omsorg må tas mer på alvor. Utfordringene skissert i Stortingsmelding 29 ( ) er formidable og må møtes tidlig med helhetlige grep dersom en ikke snart skal komme på etterskudd med utviklingen. I budsjettet nevnes behovet for nytenkning innen omsorgsfeltet og Hverdagsrehabilitering fremmes som et viktig tiltak, noe eldrerådet er helt enig i. Eldrerådet mener det i tillegg må avsettes egne prosjektmidler til formålet og tiltaket må være en del av en helhetlig plan for aktiv omsorg, forebygging og helsefremming og samarbeid med det sivile samfunn. Flere av de grep som gjøres i dag virker i motsatt retning : eks servicemannstjenesten som sentraliseres og begrenses til hjelpemiddelsentralens leveranser og annen nedprioritering av de som bare trenger litt hjelp. Samme tilnærming til utfordringene ser vi når vanlige omsorgsboliger omgjøres til omsorg+ boliger. En må ikke nedprioritere forebygging, det må tenkes nytt og lages helhetlige planer. 3. Skille helse- og omsorgsbudsjettet mellom unge og eldre. Eldrerådet og andre har lenge reagert på at den sterke utgiftsøkningen de senere år på kommunens helse- og omsorgsbudsjett feilaktig knyttes til eldreomsorgen. Det er derfor viktig å få splittet opp utgiftene på alder. Nå viser det seg at KS har fått til dette innen ASSS-nettverket. Det bør derfor være et berettiget krav at en slik oppsplitting i to alderskategorier (før 67 år og fra 67) også blir lagt til rette for i Bergen kommunes budsjett og regnskap. For øvrig viser Eldrerådet til tidligere innspill til Budsjett 2014 vedlagt. Vedlegg: Tidl budsjettinnspill : Innspill til budsjett Febr 13 Fokus på kvalitet og verdighet i eldreomsorgen. Jfr bl.a Deloitterapporten /forvaltningsrevisjon, Verdighetsforskriften og ny Stortingsmelding om kvalitet i eldreomsorgen. - Mindre bruk av vikarer og flere heltidsstillinger - Krav til fremmedspråklige vikarer i aldersinstitusjoner og hjemmesykepleie om å beherske norsk språk (godkjent kurs) og være kjent med vanlig norsk kultur og etikk. Intensivere arbeidet med datasystem i forhold til spesialisthelsetjenesten. - Minimere antallet tosengsrom til særlig langtidspasienter -Intensivere arbeidet med nytt sykehjem. Markert budsjettøkning i hjemmesykepleien som kompensasjon for belastningen ved Samhandlingsreformen - pga færre korttidsplasser og langtidsplasser til disposisjon og økt behov for kompetanseheving. 17

18 Helsefremmende og forebyggende arbeid. Jfr krav til kommunene i den nye Folkehelseloven. - Midler til fornying av Seniorsentre o.l. Samarbeid Kultur - Helse og omsorg Områdeutvikling nødvendig - Hjemmesykepleien : Eldre som ressurs /prosjekter med utg punkt i Fredericiamodellen - Oppretting av stilling med formål om større bruk av brukermedvirkning, initiere samarbeid med friv organisasjoner og forberede kommunen på å tilrettelegge for større ansvar for egen helse. Jfr også Pasient- og brukerrettighetsloven (helhetlige og koordinerte tjenester). Bedre rehabilitering med egne enheter : Nyere forskning viser at når ansatte får muligheten til å konsentrere seg om rehabilitering av pasientene, blir pasientene hurtigere friske og klarer seg bedre hjemme over lengre tid og med mindre behov for hjemmetjenester. Bør kunne kombineres med behovet for intermediære sentre. Forsøk bør snarest mulig igangsettes i vår kommune. Brannsikkerhet i omsorgsboliger : Vurdere å oppgradere sikkerhetsnivå i forhold til at brukerne er blitt mer pleietrengende. Starte med et kartleggingprosjekt.. Kfr eldrerådets uttalelse til NOU 2012: Trygg hjemme brannsikkerhet for utsatte grupper. Psykiske plager og selvmord blant eldre: behov for et opplæringsprogram og ajourføring for ansatte i forhold til å møte dette på en riktig måte, kunne se tegn/oppdage dette og forebygge. Eksempelvis har Haukeland univ sykehus hatt undervisning med to sykehjem Eldre og støttekontaktordningen. Sak Bergen eldreråd tar sak om eldre og støttekontaktordningen til foreløpig orientering (inkl sekretariatets utredning). 2. Eldrerådets inntrykk stemmer med Byombudets inntrykk at «en del eldre fyller vilkårene til støttekontakt uten at kommunen gjør dem kjent med dette.» Det rettes henvendelse til administrasjonen om å utrede spørsmålet nærmere om eldre mennesker burde vært sterkere representert blant brukerne av ordningen og i tilfelle hva som er forklaringen på det. Sykefravær og bemanning ved alders- og sykehjemmene. Sak Bergen eldreråd tar en foreløpig gjennomgang av spørsmålet om sykefravær og bemanning til orientering. 2. Det høye sykefraværet har stor innvirkning på driften og kvaliteten ved det enkelte sykehjem og administrasjonen bes opprettholde fokuset på dette. 18

19 3. Administrasjonen bes også videreføre arbeidet med kompetanseheving bl.a fordi sykehjemmene nå får langt sykere pasienter enn tidligere, samt ledelses og organisasjonsarbeidet. 4. Eldrerådet mener en kan vinne mye for et godt arbeidsmiljø dersom en i større grad drar de ansatte aktivt inn i utforming av tiltak for mer tilstedeværelse. 5. Selv om foreliggende datagrunnlag ikke er entydig, mener Eldrerådet at sykehjemmenes grunnbemanning er meget viktig for tjenestenes kvalitet og verdighet og at dagens bemanning er på grensen av det forsvarlige. Frivillighetssentraler og hjemmeboende eldre. Orientering. Sak Eldrerådet tar informasjon om frivillighetssentralers arbeid for eldre til orientering. 2. Kommunen bes videreføre å bygge ut frivillighetssentraler i flere bydeler for å fange opp potensialet til å yte viktig hverdagshjelp til bl.a hjemmeboende eldre. Dette vil også kunne dekke et tomrom for hjelp som oppstår når kommunale tjenester smalnes inn som følge av prioritering. 3. Byrådet bes bidra til et samarbeid mellom kulturadministrasjonen - som nå har det formelle ansvar for frivillighetssentraler - og BHO og BSBO som har medansvar og stor indirekte nytte av arbeidet sentralene driver. Arealplansaker.Eldrerådet har avtalt med Komm råd for funksjonshemmede at de tar seg av felles uttalelsene til løpende reguleringsplaner, idet de dekker ulike former for funksjonsnedsettelse. Større arealplaner og byggesaker, ønsker Eldrerådet å følge med på selv, eksempelvis ombygging og rehabilitering av St.Johanneshjemmet på Møhlenpris. Her ga eldrerådet følgende uttalelse: «Det må legges vekt på støyisolering, et funksjonelt uteareal deriblant sansehage - og generelt universell utforming. I forhold til det siste vises til regler i Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven og Plan- og bygningsloven i forbindelse med ombygging og rehabilitering av tidligere bygninger.» Inger-Johanne Knudsen leder Tollak Hjelmervik rådgiver /rådssekretær VEDLEGG: Handlingsplan

20 VEDLEGG. Handlingsplan for Bergen eldreråd Eldrerådet vil ha følgende fokusområder de to siste år av kommunestyreperioden knyttet opp til eller utenom løpende saker. 1.Fokus på verdighet for sykehjemsbeboerne oppfølging av prosjekt Bergenssykehjemmet. Stimulere til Venneforeninger. Avlaste sykehjemmene med en mottaksenhet. Utrede sykefravær og grunnbemanningen. 2. Samhandlingsreformen aktiv omsorg, mer forebygging og helsefremming. - Helhetlig plan for Bergen i forhold til «Morgendagens omsorg». - Hjemmesykepleien /Åpen omsorg : eks Fredericia-modellen lengst mulig i eget liv /hverdagsrehabilitering/eldre som ressurs. Utvikle Pedagogisk omsorgskompetanse. Pårørendesamarbeid og omsorgslønn. - Videre arbeid for utvikling av seniorsentre /aktivitetssentre / lokale helsestasjoner/frivillighetssentraler med vekt på egenorganisering /friv organisasjoner og kommunen som tilrettelegger. - Ny boligsatsing : brukerstyrte eierformer og selvhjulpen med smarthus, universell utforming, bofellesskap og omsorg+. Husbankens støttemidler for tilpasning av egen bolig. Kommunens boligmelding i Generasjonssamarbeid, aktiv aldring. Foreløpige stikkord : Møte med Ungdommens bystyre aktuelle emner å samarbeide om. Dialogkafe, generasjonsting. Mobil- og datahjelp, demonstrasjon av gamle yrker Fremtidige yrkesvalg samarbeid med skolesektor, eks sommervikarer 20