Lier kommune. INNKALLING TIL MØTE I Formannskapet Torsdag Kl 18:00 på Glitra. Politisk sekretariat

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Lier kommune. INNKALLING TIL MØTE I Formannskapet Torsdag 24.09.2009 Kl 18:00 på Glitra. Politisk sekretariat"

Transkript

1 Lier kommune Politisk sekretariat INNKALLING TIL MØTE I Formannskapet Torsdag Kl 18:00 på Glitra Bespisning kl 16:30 på Haugestad. Vennligst gi beskjed dersom du ikke skal spise. Gruppemøter fra kl 17:00. Eventuelt forfall meldes til Servicetorget, telefon eller Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. Før møtet settes gis publikum anledning til å stille spørsmål.

2 SAKSLISTE: Saksnr 42/2009 Godkjenning av protokoll 43/2009 Meldinger 35/2009 Utvikling kommunale avgifter 36/2009 Kommunalt tilskudd til barnehager 37/2009 Statusrapport Høvik skole 38/2009 Arbeidsledighet ved utgangen av august / tertialrapport 2009 (Dokument i egen forsendelse) 45/2009 Forslag til handlingsprogram Eksisterende fylkeveger i Buskerud.Høringsuttalelse 46/2009 Forslag til handlingsprogram Nye fylkesveger i Buskerud.Høringsuttalelse 47/2009 Søknad om ekstrabevilgning til benkevarmere i Frogner kirke 48/2009 Kommunalt tilskudd til ikke-kommunale barnehager/ bruk av skjønnsmidler /2009 Invitasjon til deltagelse i kollektivselskap for Buskerud

3 42/2009 Godkjenning av protokoll

4 43/2009 Meldinger

5 Lier kommune MELDING Saksmappe nr: 2009/3592 Saksbehandler: Anita Pøhner 37/2009 Miljøutvalget /2009 Formannskapet Kommunestyret Utvikling kommunale avgifter Det har den siste tiden vært oppslag i media om nivået på kommunale avgifter. Alle kommunale gebyrer og avgiftssatser i Lier kommune for 2009 ble vedtatt av kommunestyret 9. desember 2008 ved behandling av budsjett og handlingsprogram. Kommunen har blitt spesielt omtalt pga stor økning i vannavgiften fra 2008 til Vi ønsker derfor å redegjøre for denne økningen, men vi vil også illustrere utviklingen i de resterende huseieravgiftene som feie-, avløps og renovasjonsavgiften. Vann- og avløpsavgiften Lier Kommune henter sin vannforsyning gjennom Glitrevannverket IKS som eies av kommunene Lier, Drammen, Nedre Eiker og Røyken. Glitrevannverket står for vannforsyningen i hele Lier Kommune, med unntak av Nordal vannverk som forsynes fra egen borebrønn. Dette vannverket eies og driftes av Lier Kommune. Vannverket legges ned når Nordalprosjektet står ferdig i Sylling og Tronstad forsynes med vann fra Holsfjorden. Eies av Glitrevannverket IKS, les mer på: Lier Kommune har sammen med 8 andre kommuner i drammensregionen inngått et samarbeid (Godt Vann Drammensregionen) for å sørge for en sikker og god vannforsyning og avløpshåndtering. I dag er over 40 prosent av drikkevannet på aveie før det kommer fram til innbyggerne. Et av hovedmålene i samarbeidsprosjektet er å redusere vann på avveie ned til 30 prosent fram mot Dette skal skje gjennom systematisk lekkasjesøk, reparasjon, fornying av vannledningsnettet, samt bedre styring av vanntrykket. Les mer på Det har i media vært stort fokus på den kraftige økningen i vannprisene i Lier Kommune. Vi innser at en slik vesentlig økning i vannprisene burde vært varslet bedre selv om det har vært omtalt på våre hjemmesider ved to anledninger. Vi ønsker at forbrukeren skal ha en korrekt forventning til nivået på vannavgiften. Det er i forskrift om kommunale vann- og avløpsgebyrer fastsatt at gebyrene ikke skal overstige kommunens nødvendige kostnader for tjenesten. Gebyrene skal følge

6 selvkostprinsippet. Dette betyr at kommunen fastsetter gebyret på bakgrunn av et overslag over antatte direkte og indirekte kostnader knyttet til drifts-, vedlikeholds- og kapitalkostnader. Med andre ord er det forbrukeren som betaler alle kostnader knyttet til vannforsyningen, og det er kommunens oppgave å innkreve og forvalte anleggene. Kommunen ønsker å gjøre dette til det beste for forbrukeren - best mulig kvalitet for lavest mulige kostnad. Beregningen av vann- og avløpsavgiften foregår i oktober året før den gjøres gjeldende. Dersom selvkostregnskapet viser underskudd når status er gjort opp for hele året, overføres dette til budsjettet året etter. Blir det overskudd overføres det til et fond som kommer forbrukerne til gode ved lavere priser de neste 3-5 år. Det er nettopp dette kravet til å bruke opp fond innen 5 år som var årsaken til at prisene ble satt ned fra 2007 til Overskuddsfondet hadde midler som var eldre enn 5 år. I 2009 måtte vi sette opp prisene da vi ikke hadde like store fond til disposisjon, samt at vi har foretatt vesentlige investeringer som vi har begynt å avskrive. Effekten av prisoppgangen blir derfor unormalt stor, og vi har stor forståelse for at det fra forbruker stilles spørsmål til dette. Vannavgiften ble i mai kontrollregnet på bakgrunn av tilbakemeldinger fra forbrukere, både private og bedrifter. Resultatet av kontrollregningen ble det samme som da vi regnet avgiften i oktober, med unntak av endrede forhold i rentemarkedet. Vi ønsker å illustrere Lier Kommunes vann- og avløpsprisutviklingen de siste 4 årene sammenlignet med kommunene i gruppe 13*, og en sammenligning av årets vann- og avløpspriser i Lier Kommunes med de andre kommunene i GVD-samarbeidet. Gruppe 13 er en samling av kommuner SSB mener vi er sammenlignbare med. Vurderingskriteriene for å havne i samme gruppe er folkemengde, bundne kostnader pr. innbygger og frie disponible inntekter pr. innbygger.

7 Prisutvikling vann- og avløpsgebyr: Gj. snitt grp 13 er ikke tilgjengelig i Kostra for år 2009 Som vi ser av illustrasjonen har vi vanligvis høyere avgifter på vann og avløp enn snittet i gruppe 13. I 2008 satte vi prisen ned, og låg under snittet i gruppe 13.

8 Vann- og avløpsavgifter 2009 i GVD-kommunenen: Sammenligningen med de andre kommunene i GVD samarbeidet viser at Lier kommune kommer godt ut i prissammenligningen for Bare Øvre-Eiker har lavere vann- og avløpsavgifter enn Lier. Som nevnt tidligere fører investeringer i vann- og avløpssystemet til høyere priser. Investeringene aktiveres i regnskapet og avskrives over 40 år Behovet for investeringer innen vann og avløp er store. Investeringsprosjekter har i hovedsak kommet gjennom gjeldene temaplan avløp. Lier kommune de siste årene gjennomført store omfattende saneringsprosjekter. Her nevnes sanering Lierstranda/Vitbank, Sørumlia og Frognerlia. I 2009 startes to store saneringsprosjekter. Det er sanering av eksisterende bebyggelse Hasselbakken og sanering Lierbyen. Et av våre større gjennomførte prosjekter er RGA-prosjektet som er bygging av reservevannledning mellom Asker og Drammen. Både Asker og Drammensregionen har hatt en usikker og til dels meget dårlig reservevannforsyning, som ikke har tilfredsstilt drikkevannsforskriftens krav til vannforsyning. Glitre og Holsfjorden fungerer nå som gjensidige reservekilder for hverandre. Ved uforutsette hendelser sikrer denne ledningen vannforsyningen til Lier, samt gjør det vesentlig lettere å foreta planlagte ombygginger og utbedringer på hovedvannforsyningen. Det er fortsatt stort behov for nye investeringer og utbedringer innefor vann og avløp, som medfører at gebyrene vil stige de neste årene. Rentenivået trekker for tiden noe i motsatt retning slik at reduserte kapitalkostnader kan dempe prisveksten noe. Nødvendige investeringer angis i temaplaner, og temaplan for avløp skal være revidert og politisk behandlet i løpet av Vi må ta opp til vurdering avløpsforhold Sylling/Tronstad og avgi en forstudie vedrørende Linnes RA. Det er utarbeidet en ny felles hovedplan for vann og avløp i GVD. Denne er ute på høring i disse dager, og behandles politisk i okt/nov 2009.

9 Renovasjon Lier kommune har lagt alt arbeid med renovasjon til et interkommunalt selskap som heter Renovasjonsselskapet for Drammensregionen (RfD). Selskapet skal ta hånd om renovasjonsordningen på vegne av kommunen Renovasjonsselskapet for Drammensregionen IKS (RfD) har omtrent abonnenter. Selskapet har ansvar for avfallsordningen i de ni eierkommunene Drammen, Hurum, Lier, Modum, Nedre Eiker, Røyken, Sande, Svelvik og Øvre Eiker. RfD er en bestillerorganisasjon. Det betyr for RfD sitt vedkommende at produksjonen er satt ut på offentlig anbud til private aktører. Med produksjon menes i denne sammenheng kjøring av renovasjonbiler, betjening av gjenvinningsstasjoner, ettersyn av returpunkter med mer. Les mer på Feiing Lier kommune er med i et interkommunalt selskap (IKS), kalt Drammensregionens brannvesen IKS, forkortet DRBV. Selskapet har brannfaglig ansvar for 6 kommuner, Drammen, Nedre Eiker, Sande, Svelvik, Øvre Eiker og Lier. Les mer på

10 Lier kommune MELDING Saksmappe nr: 2009/3257 Saksbehandler: Ramune Bakken 82/2009 Tjenesteutvalget /2009 Formannskapet Kommunestyret Kommunalt tilskudd til barnehager Etter forespørsel fra ordfører har kommunen utarbeidet en melding som belyser de problemstillinger barnehagene tar opp i sitt brev av 19. mai 2009 til våre politikere.

11 Spørsmål 1 Vi ønsker en redegjørelse for hvordan politikerne følger opp sitt vedtak om enhetstilskuddprinsippet (full likebehandling)? I 2008 vedtok kommunestyret i sak 2008/2690 Kommunalt tilskudd til ikke-kommunale barnehager/ bruk av skjønnsmidler 2008 å tildele kommunalt tilskudd til ikke-kommunale barnehager som et enhetstilskudd per hele plass i barnehagen. I rundskriv F-07/2009, som barnehagene viser til, står det at Kommunene kan også velge å legge seg generelt på maksimumskravet, det vil si at man uavhengig av barnehagens kostnadsnivå sikrer alle ikkekommunale barnehager det samme offentlige tilskudd som tilsvarende kommunale barnehager får (enhetskostnadsprinsippet). Administrasjonen i Lier kommune har aldri foreslått å tildele tilskudd etter enhetskostnadsprinsippet slik det er beskrevet i rundskrivet F- 07/2009. Vi ser at bruk av begrep enhetskostnadsprinsippet og enhetstilskudd per hele plass i barnehage kan skape misforståelser og feil tolking. På bakgrunn av dette velger vi å tildele kommunalt tilskudd etter stykkprisprinsippet per hele plass i bruk i barnehagen i sak om tildeling av kommunal tilskudd til ikke-kommunale barnehager for Spørsmål 2 Vi ønsker videre en redegjørelse for hvilken kvalitet politikerne i Lier ønsker i barnehagene i kommunen, både kommunale og de private barnehagene, og hvordan denne kvaliteten eventuelt skal finansieres? Hvordan kan Lier kommune drive sine barnehager til en så lav kostnad? Hvordan skal de private kunne drive barnehage til 85 % av dette? Hvilke utslag gir dette på kvaliteten? Lier kommune har politisk ikke vedtatt noen kriterier for kvalitet for private barnehager i Lier. Brukerundersøkelser viser at kommunale og private barnehager i Lier kommune skårer høyt på brukertilfredshet. Kommunale og private barnehager i Lier deltar i Faglig arena barnehage, hvor alle styrerne møter kommunens administrasjon med ansvar for barnehagene for behandling/diskusjon av aktuelle saker. Barnehagene er også delt inn i 3 mindre nettverk som blant annet kommer med innspill til saker faglig og/eller økonomisk. Regjeringen har høye ambisjoner for barnehagesektoren, og en målsetting om full barnehagedekning, høy kvalitet og lav pris. Alle barn skal sikres et likeverdig barnehagetilbud. Personalets kompetanse er den viktigste faktoren for å oppnå dette. En strategi for kompetanseutvikling for ble utarbeidet. Med bakgrunn i denne strategien har Lier kommune laget en kompetanseutviklingsplan for alle barnehagene i Lier. Fylkesmannen i Buskerud gir støtte til dette arbeidet. Det er for første gang lagt fram en Stortingsmelding nr /2009 Kvalitet i barnehagen av 29 mai Denne meldingen vil bli satt på dagsordenen framover i Faglig arena barnehage. Lier kommune fører også tilsyn med alle barnehagene i Lier. Dette for blant annet å sikre seg at alle brukerne får et kvalitetsmessig godt tilbud. Når det gjelder spørsmålet om hvordan denne kvaliteten skal finansieres, vises det til handlingsplanprosessen. Rådmannen velger i denne meldingen å belyse økonomien til barnehagene på bakgrunn av regnskapstall fra 2008.

12 Vi opplever at det er stor variasjon i alt som har med barnehagekostnader og finansiering å gjøre, både mellom kommuner og også internt blant de enkelte barnehagene i samme kommune. De private barnehagenes finansiering bestemmes ut i fra eget kostnadsnivå og kostnadsnivået i de kommunale barnehagene. Bakgrunnen for dette må være at det anses å være noen felles faktorer som påvirker kostnadene til barnehager i samme kommune, enten dette er gjennom politisk fastsatte kriterier eller gjennom lokale markedsforhold som bestemmer lønnsnivå og byggekostnader. I tillegg vil det kommunale tilskuddet i seg selv påvirke kostnadene i de private barnehagene. Kostnadsnivået i private barnehager tilpasses inntektsnivå, som igjen bestemmes av størrelsen på offentlige tilskudd. Tabell 1. Statistikk 2008 Kommunale Private ordinære Private familiebhger Sum kostnader ordinær drift per korr. oppholdstime 37,50 34,84 32,01 Antall korr.oppholdstimer per årsverk Peronalkostnader per årsverk Personalkostnadenes andel av sum kostnader 86,7 % 81,6 % 71,1 % Avskrivninger og husleie som andel av sum kostnader 3,7 % 5,4 % 1,9 % Andel barn med behov for særlig tilrettelegging 5,5 % 7,9 % 0,0 % Andel barn som har tilbud om særskilt språkstimulering 0,0 % 5,3 % 0,0 % Andel barn 0-2 år 34,3 % 33,9 % 62,5 % Gjennomsnittlig antall korr. oppholdstimer per bhg Personalkostnader per korr. oppholdstime 30,5 28,3 28,0 *Datagrunnlaget er regnskap og årsmeldinger for 3 kommunale og 24 private barnehager for 2008 *Vi valgte å utelate de private barnehager som ikke hadde helårsdrift i 2008 En av begrensningene for å sammenligne kommunale og private barnehager i kommunen, er at kommunale og private regnskaper ikke er direkte sammenlignbare. For eksempel er det umulig å skille ut administrasjonskostnader fra øvrige kostnader i private barnehagers regnskaper. Samtidig opplever vi at en del mindre barnehager leverer mangelfulle regnskaper, noe som kompliserer muligheten til å få et fullstendig bilde av situasjonen i barnehagesektoren. Det er likevel noen faktorer som skiller seg tydelig ut og påvirker den økonomiske situasjonen til ikke-kommunale barnehager. Eierform og formål for driften Disse faktorer er ett viktig forhold som trolig har påvirket nivået på tilskuddsbeløpene fra 2004 og framover. Foreldredrevne barnehager og barnehager eid av andelslag hadde minimalt med avlønning til eier (eller generelt lave kapitalkostnader) i sine regnskaper i Private familiebarnehager har lavere kostnader per korrigert oppholdstime enn ordinære private barnehager, se tabell 1. Mye av dette kan forklares gjennom at de har flere små barn og ingen barn med behov for særskilt tilrettelegging. Familiebarnehagene har naturligvis andre rammer å forholde seg til enn de ordinære barnehager. De har for eksempel flere oppholdstimer per årsverk enn ordinære barnehager. Vi kan ut fra tabell 2 se en tydelig sammenheng mellom eierform og årsresultat for Tabell 2. Årsresultat for ikke-kommunale barnehager for 2008

13 A B C Netto A - B Driftsresultat kapitalkostn Årsresultat tatt ut som utbytte Disponering av overskudd avsetning til skatt på overskudd lagt til bhgens egenkapital Eierform Akebakken BA Andelslag Bakkeli BA Andelslag Borge AS Borgestad Foreldre Eikenga BA Andelslag Foss AS Gullaug AS Gunnersbråtan BA Andelslag Hasselbakken AS Heia AS Helgerud AS Lier natur BA Andelslag Merikroken Sanitetsforening Nedre Stabæk AS Noahs Ark Norkirken Drammen Nøste BA Andelslag Regnbuen Foreldre Tranby BA Andelslag Utsikten BA Andelslag Veslefrikk AS Vestre Nøste BA Andelslag Filibombombom F Enkeltmannsforetak Haugestad F Enkeltmannsforetak Hennum F Enkeltmannsforetak Mikkel Rev F ) Enkeltmannsforetak Plutten F Enkeltmannsforetak Stustad F Enkeltmannsforetak Trollkroken F ) 663 Enkeltmannsforetak Kløverenga kort Sanitetsforening Valstadhaug kort Foreldre Sum Driftsresultat og årsresultat negativt fortegn viser underskudd Netto kapitalkostnader - netto kapitalinntekter negativt fortegn 1) Arbeidsgodtgjørelse til eiere ble regnskapsført med kr ,- i Mikkel Rev fam.bhg og kr ,- i Trollkroken bhg som en del av kostnad

14 Personalkostnader Personalkostnadene er den absolutt viktigste kostnadstypen i barnehagene. Personalkostnadene utgjør den største utgiftsposten ved barnehagedrift, omkring 80 % av totale kostnader til ordinær drift, se tabell 1. Det blir dermed også per definisjon slik at de forklaringsvariabler som forklarer forskjeller i personalkostnader blir viktige. Det er tydelig at det er høyere personalkostnader per årsverk i kommunale enn i private barnehager, og i tabellen under ser det ut til at pensjonsdelen av personalkostnadene er en viktig årsak til denne forskjellen. Tabell 3. Personalkostnader i barnehager Herav: År 2008 Personalkostnader Pensjonskostnader Pensjonsandel i % Kommunale barnehager ,3 Private ordinære bhger ,0 Private familiebarnehger ,0 Kapitalkostnader Barnehagens kapitalkostnader er i hovedsak kostnader til lokaler. Disse kostnadene finnes i regnskapene enten som avskrivninger og renter, eller som husleie. Ved avskrivning av barnehagebygg i kommunalt regnskap brukes det normalt 40 års levetid. Dette kan avvike fra praksis som blir brukt av private barnehager, hvor avskrivningsprofilen oftest er kortere. På samme måte er heller ikke rentekostnadene direkte tilgjengelige. Vi kan finne renteutgiftene til de private, men vi har ikke informasjon om egenkapitalen. Vi ser av tabellen nedenfor at vi måler svært store forskjeller i kapitalkostnader per barn i barnehager i Lier.

15 Tabell 4. Kapitalkostnader i barnehager Kapital Antall barn kostnader Kapital Eierform Merknad År 2008 pr per barn kostnader Avskrivninger Renter Leie lokaler Kommunale Kommune ) Akebakken BA Andelslag Bakkeli BA Andelslag Borge AS Borgestad Foreldre Eikenga BA Andelslag Foss AS Gullaug AS Gunnersbråtan BA Andelslag Hasselbakken AS Heia AS Helgerud AS Lier natur BA Andelslag Merikroken Sanitetsforening Nedre Stabæk AS Noahs Ark Norkirken Drammen Nøste BA Andelslag Regnbuen Foreldre Tranby BA Andelslag Utsikten BA Andelslag Veslefrikk AS Vestre Nøste BA Andelslag Filibombombom F Enkeltmannsforetak Haugestad F Enkeltmannsforetak Hennum F Enkeltmannsforetak Mikkel Rev F Enkeltmannsforetak Plutten F Enkeltmannsforetak Stustad F Enkeltmannsforetak Trollkroken F Enkeltmannsforetak Kløverenga kort Sanitetsforening Valstadhaug kort Foreldre Sum ) I kolone for renter ble det tatt inn andel avskrivninger og leie av indirekte kostnader funksjon 120 og 130 Aldersammensetting av barn i barnehage Vi har laget en oversikt som viser hvordan alderssammensetning til barn i barnehage kan påvirke kostnadsbildet. Private barnehager med stor andel barn under 3 år har gjennomsnittlig kommet ut bedre enn de barnehager som har liten andel barn under 3 år.

16 Tabell 5. Oversikt over andel barn under 3 år i barnehager i Lier per Sum antall 0-2 år 3-6 år Andel barn barn under 3 år i % Positivt årsresultat i 2008 født 2006 og født 2005 og Eierform senere tidligere Kommunale ,3 Kommune Akebakken ,3 * BA Andelslag Bakkeli ,1 BA Andelslag Borge AS Borgestad ,9 Foreldre Eikenga ,4 BA Andelslag Foss AS Gullaug ,4 * AS Gunnersbråtan ,8 BA Andelslag Hasselbakken ,0 * AS Heia ,6 * AS Helgerud ,1 * AS Lier natur ,2 BA Andelslag Merikroken ,7 * Sanitetsforening Nedre Stabæk ,4 * AS Noahs Ark Norkirken Drammen Nøste ,0 BA Andelslag Regnbuen ,0 Foreldre Tranby ,8 * BA Andelslag Utsikten ,7 BA Andelslag Veslefrikk ,7 * AS Vestre Nøste ,4 * BA Andelslag Filibombombom F ,0 * Enkeltmannsforetak Haugestad F ,0 * Enkeltmannsforetak Hennum F ,0 * Enkeltmannsforetak Mikkel Rev F ,0 * Enkeltmannsforetak Plutten F ,0 * Enkeltmannsforetak Stustad F ,0 * Enkeltmannsforetak Trollkroken F ,0 * Enkeltmannsforetak Kløverenga kort ,3 Sanitetsforening Valstadhaug kort ,0 Foreldre Sum ,9 Dette kan forklares med at det ikke er dobbelt så dyrt å gi plass til et barn i småbarnsavdelingen som et barn i storbarnsavdeling. Det kan dermed tyde på at private barnehager med stor andel barn under 3 år har blitt overfinansiert sammenlignet med de private med liten andel barn under 3 år, og dette kan naturligvis også påvirke kostnadsbildet. Barnehager i dag blir finansiert som om det faktisk er nesten dobbelt så dyrt å gi barnehagetilbud til de minste barna. Telemarksforskning i sine analyser fastslår at småbarn i gjennomsnitt medfører 62 % høyere kostnader enn store barn. Dette skyldes at det er kun pedagognormen som tilsier dobbelt så høye kostnader for barn under 3 år. Endringer i kommunale barnehager Veilederen til beregning av kommunalt tilskudd sier klart at kommunale barnehager, som har startet opp eller lukket i løpet av året, skal holdes utenfor beregningen for kostnadsnivå i kommunale barnehager. Veslefrikk barnehage ble privatisert i løpet av sommeren 2007 og derfor ble både kostnader og antall barn i Veslefrikk barnehage tatt ut av beregningene for kommunalt tilskudd I kommuner med få kommunale barnehager, slik Lier, kan endringer i løpet av driftsåret gi store utslag selv om barnehagen kun åpner en ny avdeling. Derfor har vi gjort en kontrollberegning av kommunalt tilskudd til ikke-kommunale barnehager i Lier for I

17 kontrollberegningen ble det kontrollert om åpning av en ny avdeling i Linnesstranda barnehage kan ha gitt feilaktig lavt beregnede kommunale kostnader og dermed lavere tilskudd til de private barnehager. Som vi vet ble en ny avdeling med 16 barn åpnet i Linnesstranda barnehage i august måned I opprinnelig beregning for kommunalt tilskudd 2008 ble barnetall per brukt mens driftsutgifter for første halvår gjenspeilet ikke kostnadsnivå etter åpning av ny avdeling. I kontrollberegningen ble barnetall fra den nye avdelingen tatt ut og driftsutgifter for 2007 estimert ved bruk av regnskap for periode januar juli som ble gjort om til helårsvirkning. Dambråtan og Hennummarka kommunale barnehager hadde et jevnt antall barn i løpet av Resultat for kontrollberegning av kommunalt tilskudd til ikke-kommunale barnehager vises i tabell 6: Tabell 6. Kontrollberegnet kommunalt tilskudd 2008 til hver barnehage A B C D Kontrollber. Kommunalt C - B Kommunalt tilskudd iht tilskudd 2008 tilskudd 2008 Etterbetales statens inkl. utbetalt for 2008 Antall barn modell kontrollber. Akebakken Bakkeli Borgestad Dimmi/ Noahs Ark Eikenga Gullaug Gunnersbråtan Hasselbakken Heia Helgerud Lier natur Merikroken Nedre Stabæk Nøste Regnbuen Tranby Utsikten Veslefrikk Vestre Nøste Borge Foss Filibombombom F Haugestad F Heidi's F Hennum F Mikkel Rev F Plutten F Stustad F Trollkroken F Kløverenga kort Valstadhaug kort Sum

18 Kontrollberegnet kommunalt tilskudd iht. statens modell for 2008 viser at det er 6 ikkekommunale barnehager som kommer ut med høyere tilskudd enn det de har allerede fått utbetalt for Rådmannen beklager feilen og vil etterbetale kommunal tilskudd for 2008 til de aktuelle barnehagene med til sammen kr ,-. Utgiften skal dekkes ved hjelp av statlige skjønnsmidler til barnehagesektoren. Vedtaket med dokumentasjon på utregning sendes til barnehagestyrere/eiere. Vi har i denne omgang valgt å ikke kommentere finansieringsnivå for barnehagesektoren i andre kommuner. Vi vet at driftskostnader til kommunale barnehager i forskjellig kommuner blir ført på ulike regnskapsfunksjoner, og det er ikke nødvendigvis samsvar mellom årsverkene i årsmeldingen og hvem som får sin lønn utbetalt over de ulike funksjonene. Et punkt som også kan gjøre dette forvirrende - kostnadsfordeling på regnskapsfunksjon 201, ordinær barnehagedrift, og det som skal føres på funksjon 211, utgifter til barn med behov for særskilt tilrettelegging. Det er imidlertid også viktig å påpeke eventuelle systematiske forskjeller i kapitalkostnader mellom kommuner av ulik størrelse og beliggenhet. For å komme med noen konkrete uttalelser på finansieringsnivå i de forskjellige kommuner, må det gjøres grundige analyser av regnskapsføring av kostnader i de aktuelle kommuner. Vi vil vise til Kostra-tall 2008 sammenlignbare data for kommune GRUPPE13 utarbeidet av budsjettkontoret i Karmøy kommune. Tallene kommer som et vedlegg til denne meldingen. Barnehagesektoren får nye utfordringer knyttet til å lage en modell for fremtidig barnehagefinansiering som er tilpasset en sektor hvor et antall barnehager i perioder har ledig kapasitet. Overkapasitet og reell konkurransesituasjon kan virke positivt på både kostnadsnivå og kvalitet. En ny sentral oppgave for kommunenes rolle som koordinerende barnehagemyndighet, kan bli å styre ledig kapasitet mellom barnehager i kommunen. Slik regelverket fungerer i dag, har kommunen ingen garanti for at en økt finansiering av private barnehager går til å bedre bemanningen, eller å heve lønnsnivået til de ansatte. Vi ser allerede med dagens finansiering at det finnes barnehager hvor overskuddet går til styrking av egenkapitalen eller utbytte. Det kreves trolig lokale forskrifter med strengere normer for bemanning og lønnsnivå (pensjonsordning) for å sikre at tilskudd brukes til disse formålene. Regjeringen foreslår i Ot.prp. nr. 57 ( ) Om lov om endringer i barnehageloven at statlig øremerkede barnehagetilskudd innlemmes i rammetilskuddet til kommunene fra Kommunene får fra dette tidspunkt et helhetlig ansvar for barnehagesektoren og kan utarbeide lokale forskrifter som stiller krav til målrettet bruk av offentlige tilskudd. Inntekter Barnehagenes inntekter består av statstilskudd, foreldrebetaling og kommunalt tilskudd. Det er kun det kommunale tilskuddet som er tema i denne meldingen, men for å belyse hvilke inntekter en barnehage har å drifte for, så viser vi en oppstilling av hva en hel plass utløser av inntekter i 2009: Private barnehager Kommunale barnehager Under 3 år Over 3 år Under 3 år Over 3 år Statstilskudd Foreldrebetaling Kommunalt tilskudd Sum inntekter De kommunale barnehagene mottar ikke kommunalt tilskudd, men har et driftsbudsjett per virksomhet (vedtas årlig via handlingsprogrammet). Beløpet for kommunalt tilskudd forutsetter at det vedtak i Kommunestyret.

19 Vedlegg KOSTRA 2008 Sammenlignbare data for kommunegruppe 13 (ajour per juni 2009) Kider: SSB, KRD Utarbeidet av budsjettkontoret Karmøy kommune Barnehage C - Andel barn 1-5 år med barnehageplass 97,4 Lørenskog 94,8 Molde 94 Bodø 93,7 Ski. 93,4 Ullensaker 93,3 Oppegård 93 Tromsø 92,9 Lier 92,8 Hamar 91,4 Lillehammer 91 Haugesund 90,8 Tønsberg 90,6 Steinkjer 90,5 Harstad 90,1 Kongsberg 89,7 Asker 89,4 Rana 89 Gjøvik 88,9 Kristiansand 88,9 Skedsmo 88,9 Kristiansund 88,5 Ålesund 87,7 GRUPPE 13 87,6 Skien 87,1 Bærum 86,6 Porsgrunn 86,4 Ringerike 86,2 Larvik 85,7 Nedre Eiker 85,5 Askøy 85,3 Sandefjord 84,2 Horten 84 Moss 83,8 Arendal 83,3 Drammen 83,1 Fredrikstad 82,1 Sandnes 81,7 Sarpsborg 81,4 Ringsaker 81,1 Karmøy 76,5 Halden C - Andel barn i kommunale barnehager i forhold til alle barn i barnehage 89 Oppegård 73 Ski. 71,1 Horten 70,5 Harstad 60,8 Hamar 59,5 Tønsberg 58,7 Skedsmo 55,3 Lørenskog 51,6 Nedre Eiker 50 Rana 49,7 Bærum 49,6 Moss 49,6 Skien 49,5 Lillehammer 49,5 Kristiansund 49,1 Ringerike 48,5 Tromsø 48 Gjøvik 47,6 Molde 47 Asker 46,4 Larvik 46,3 Drammen 45,7 Ringsaker 44 GRUPPE 13 42,1 Askøy 42,1 Sandnes 40,4 Bodø 40 Porsgrunn 39,2 Kristiansand 34,4 Fredrikstad 31,5 Karmøy 31,4 Arendal 29,9 Sandefjord 29,2 Steinkjer 28,3 Sarpsborg 25,6 Ålesund 24,4 Halden 24,4 Kongsberg 24,4 Ullensaker 14,2 Lier 12,2 Haugesund C - Korrigerte brutto driftsutgifter til kommunale barnehager per korrigert oppholdstime (kr) 87 Skien 75 Haugesund 54 Sarpsborg 54 Steinkjer 53 Sandefjord 52 Fredrikstad 51 Halden 51 Kristiansand 49 Arendal 49 Karmøy 48 Lillehammer 48 Porsgrunn 47 Larvik 47 Ringerike 47 Ullensaker 46 Horten 45 Hamar 45 Kongsberg 44 Asker 44 Kristiansund 43 Bærum 43 Gjøvik 43 GRUPPE Tønsberg 42 Bodø 42 Lier 42 Nedre Eiker 42 Ringsaker 41 Askøy 41 Oppegård 41 Ski. 40 Rana 40 Tromsø 40 Ålesund 39 Harstad 39 Lørenskog 39 Sandnes 39 Skedsmo 38 Molde 38 Moss 1 Drammen

20 Lier kommune MELDING Saksmappe nr: 2008/843 Saksbehandler: Einar F. Heitmann 80/2009 Tjenesteutvalget /2009 Formannskapet Statusrapport Høvik skole

21 Lier kommune MELDING Saksmappe nr: 2009/2506 Saksbehandler: Bjørn Harry Støle 38/2009 Formannskapet Arbeidsledighet ved utgangen av august 2009 Ledighetstallene for august viser fortsatt en liten økning, sammenlignet med måneden før, men veksten er lavere. I Lier er det en økning fra 308 ved utgangen av juli til 312 ved utgangen av august.

22 Nedenfor fremkommer arbeidsledigheten fordelt på kjønn, alder, utdanning, ledighetstid og yrkesfordeling: apr.09 mai.09 jun.09 jul.09 aug.09 aug.08 Helt ledige Kvinner Menn år og under år år år år år år og over Grunnskole Vgs GK/VKI Vgs avsluttet utd Høyere utd inntil 4 år Høyere utd over 4 år Ukjent Under 4 uker ledig uker ledig uker ledig uker ledig uker ledig uker ledig uker ledig Ledig 81 uker og mer Ledere Ingeniør og ikt-fag Undervisning Akademiske yrker Helse, pleie og omsorg Barne- og ungdomsarb

23 Meglere og konsulenter Kontorarbeid Butikk og salgsarbeid Jordbr., skogbr og fiske Bygg og anlegg Industriarbeid Reiseliv og transport Serviceyrker o.a Ingen yrkesbakgr oppgitt apr.09 mai.09 jun.09 jul.09 aug.09 aug.08 Norge Innvandrer OECD land Innvandrer ikke-oecd land Ukjent

24 Lier kommune SAKSFREMLEGG Sak nr. 44 Saksmappe nr: 2009/3591 Arkiv: Saksbehandler: Kariann Reime Til behandling i: Saksnr Utvalg Møtedato 108/2009 Planutvalget /2009 Miljøutvalget /2009 Tjenesteutvalget /2009 Formannskapet Kommunestyret 2. tertialrapport 2009 Rådmannens forslag til vedtak: 1. Det gjøres følgende budsjettjusteringer: Driftsbudsjett: 1000 kr. Økt inntekt/ Redusert utgift Økt utgift/ Redusert inntekt Tjenestene: 1. Økte kostnader sosialhjelp Hjemmetjenesten; tidligere avsatt til dobbeltrom Frogner sykehjem; dobbeltrom Liertun sykehjem; dobbeltrom Kjøkkenvirksomheten - ramme økes 200 Fellesområdet: 1. Bruk av disp.fond avsatt i 1.tertial Sum Husbanktilskudd på 5,2 mill kr. avsettes til fond som disponeres i henhold til vedtak i KS sak 43/ Det søkes kommunalbanken om avdragsfrihet på eksterne lån i 3 år slik at avdragene blir i samsvar med vedtatt budsjett (minimumsavdrag).

25 Rådmannens saksutredning: Vedlegg: 2. tertialrapport 2009 Utredning: Det vises til den vedlagte tertialrapporten.

26 Lier kommune SAKSFREMLEGG Sak nr. 45 Saksmappe nr: 2009/2922 Arkiv: 124/&13 Saksbehandler: Jan Moen Til behandling i: Saksnr Utvalg Møtedato 57/2009 Miljøutvalget /2009 Formannskapet Forslag til handlingsprogram Eksisterende fylkesveger i Buskerud. Høringsuttalelse Rådmannens forslag til vedtak: Lier kommune mener det er positivt at det er utarbeidet et handlingsprogram for den kommende fireårsperioden. Det gir god oversikt over tilstanden på veinettet slik at man systematisk kan ta fatt på å oppgradere det. Handlingsprogrammet innebærer at forfallet på fylkesveinettet fortsetter med dårligere fremkommelighet og trafikksikkerhet som konsekvens. Lier kommune mener det er sterkt beklagelig og ber om at handlingsprogrammet styrkes på følgende punkter Det settes mål for hvordan vedlikeholdsforfallet på fylkeveinettet kan innhentes. Midlene til drift og vedlikehold av fylkesveiene økes til det nivå som Statens vegvesen anbefaler. Midlene til mindre utbedringer økes vesentlig. Handlingsprogrammet innebærer at bygging av gang- og sykkelveier langs fylkesveiene i Buskerud stanser nesten helt. Lier kommune mener det er sterkt beklagelig og ber om at dette viktige trafikksikkerhetsarbeidet styrkes vesentlig i handlingsprogrammet gjennom Det settes mål for bygging av gang- og sykkelveier med tanke på å få etablert sikre skoleveier i avstand av to km fra skolene innen rimelig tid. Midlene til anlegg av gang- og sykkelveier økes vesentlig. Rådmannens saksutredning: NB: Handlingsprogram for nye fylkesveier (overførte riksveier) behandles i egen sak. Sammendrag: Buskerud fylkeskommune har sendt Forslag til handlingsprogram Eksisterende fylkesveger i Buskerud på høring med uttalelsesfrist Programmet omfatter de gamle fylkesveiene, i alt ca 1200 km. Programmet behandles i Fylkestinget /12.

27 Forslaget baserer seg på fylkeskommunens vedtatte økonomiplan der det er avsatt 124 mill kr årlig til investeringer, drift og vedlikehold av fylkesveinettet, fordelt med 44 mill kr til investeringer og 80 mill kr til drift og vedlikehold. Statens vegvesen har beregnet det årlige behovet for vedlikeholdsmidler er 111 mill kr for å unngå ytterligere forfall på veinettet. Det er vedtatt at investeringsmidlene på 44 mill kr årlig skal brukes til å redusere forfallet og øke trafikksikkerheten på fylkesveinettet. Hovedutfordringen som beskrives i forslaget til handlingsprogram er at fylkesveinettet blir underfinansiert slik at forfallet på veinettet øker og det ikke er rom for nødvendige investeringer til utbedringer, nye veier, gang- og sykkelveier og andre trafikksikkerhetstiltak. I Lier innebærer det at trafikksikkerhetstiltak, som å bygge gang- og sykkelveier ved skolene, ikke går videre og at en viktig del av veinettet forfaller. Rådmannen vurderer det som svært uheldig at det ikke er midler til satsing på gang- og sykkelveier, trafikksikkerhetstiltak og til å stanse, og reversere, forfallet på fylkesveinettet. Vedlegg: Forslag til handlingsprogram Eksisterende fylkesveger i Buskerud. Utredning: Buskerud fylkeskommune har sendt Forslag til handlingsprogram Eksisterende fylkesveger i Buskerud på høring med uttalelsesfrist Programmet omfatter de gamle fylkesveiene, i alt ca 1200 km. Programmet behandles i Fylkestinget /12. I Lier gjelder det følgende veistrekninger: FV 3 Grimsrudveien fra Lahell til Røyken grense FV 16 Drammensveien fra Damtjern til Asker grense FV 18 Tuverudveien fra Linnes til Lierkroa FV 19 Røineveien og Øverskogveien fra Granum til Brygga FV 20 Gunnerudveien, Skjeggeruddalen og Delekantbakken fra Valstad til Delekant FV 21 Vestsideveien fra Lierbyen til Kyllerudkrysset FV 22 St. Hallvards vei og Kjellstadveien fra Huseby til Sandaker FV 23 Kirkeveien og Nøsteveien fra Heggtoppen til Drammen grense FV 38 Løkkebergveien fra Nøsteveien til Drammen grense Handlingsprogrammet skal behandles etter følgende fremdriftsplan: Høringsfrist for kommuner og interesseorganisasjoner 30.september Behandling i fylkesting desember Handlingsprogrammet baserer seg på målene for transportpolitikken slik de er utformet i Nasjonal transportplan, og avveier dem mot regionale mål og utfordringer for fylkesveiene. Fra forslaget til handlingsprogram siteres: Regjeringen la fram stortingsmelding nr. 16 ( ) Nasjonal transportplan (NTP) den 13. mars Regjeringen oppsummerte prioriteringene innen vegsektoren slik: En betydelig økning i vedlikeholdet. Et løft i satsingen på store riksveginvesteringer. En ny rentestøtteordning til transporttiltak i fylkene. Økt satsing til rassikringstiltak både på riksvegene og fylkesvegene.

28 Bedre ferjetilbud. En betydelig økning i programområdene for veg. Programområdene er et nytt samlebegrep for utbedringer, trafikksikkerhet, gang- og sykkelveger, miljø m.v. Det overordnede målet for statens transportpolitikk er å tilby et effektivt, tilgjengelig, sikkert og miljøvennlig transportsystem som dekker samfunnets behov for transport og fremmer regionalutvikling. Dette er de nasjonale hovedmålene: 1. Bedre framkommelighet og reduserte avstandskostnader for å styrke konkurransekraften i næringslivet og for å bidra til å opprettholde hovedtrekkene i bosettingsmønsteret. 2. Transportpolitikken skal bygges på en visjon om at det ikke skal forekomme ulykker med drepte eller livsvarig skadde i transportsektoren. 3. Transportpolitikken skal bidra til å redusere miljøskadelige virkninger av transport, samt bidra til å oppfylle nasjonale mål og Norges internasjonale forpliktelser på miljøområdet. 4. Transportsystemet skal være universelt utformet. I februar 2009 utarbeidet Statens vegvesen et utfordringsnotat om tilstanden på fylkesveinettet i Buskerud. De viktigste utfordringene blir beskrevet som: Hovedutfordringen fremover er at det på den ene side er påkrevd med tilstrekkelige investeringsmidler til dette veinettet slik at behovet for utbedringer og utbygginger kan tilfredsstilles. På den andre side må drift- og vedlikeholdsinnsatsen være høy nok til å ivareta fremkommelighet og sikkerhet, samtidig som vedlikeholdsforfallet tas igjen Tildelingen av drifts- og vedlikeholdsmidler har i en årrekke ligget 30 % lavere enn behovet og det er et oppsamlet vedlikeholdsforfall estimert til mill kr Hvert år blir 3-5 personer drept eller hardt skadd på dette veinettet Øke kollektivandelen Oppnå mer gange og sykling. Det er ca 90 km gang- og sykkelvei langs dette veinettet, og utbyggingstakten står ikke i forhold til behovet Utfordringsnotatet ble behandlet av hovedutvalget for samferdselssektoren 3. mars med følgende enstemmige vedtak: 1. Midler til fylkesvegene i perioden fordeles mellom drift og vedlikehold og investeringer på en slik måte at man prioriterer midler til drift og vedlikehold. 2. De økonomiske bindingene på investeringsbudsjettet (refusjoner og sluttføring avigangsatte prosjekter) beskrevet i kapittel 5.1 oppfylles. 3. Fylkeskommunen støtter anbefalt profil fra Statens vegvesen beskrevet i kapittel i utfordringsnotatet. Hovedsatsing er vedlikehold og trafikksikkerhetstiltak. 4. Det henvises for øvrig til behandling av budsjett 2010 og fylkeskommunens handlingsprogram for å avklare økonomiske rammer til fylkesvegnettet i planperioden. I fylkeskommunens vedtatte økonomiplan er det avsatt 124 mill kr årlig til investeringer, drift og vedlikehold av fylkesveinettet, fordelt med 44 mill kr til investeringer og 80 mill kr til drift og vedlikehold. Statens vegvesen har beregnet det årlige behovet for vedlikeholdsmidler er 111 mill kr for å unngå ytterligere forfall på veinettet. Med den gitte økonomiske rammen er det altså satt av 31 mill kr for lite til drift og vedlikehold av dette veinettet årlig. Det er vedtatt at investeringsmidlene på 44 mill kr årlig skal brukes til å redusere forfallet og øke trafikksikkerheten på fylkesveinettet. Midlene fordeles mellom ulike programområder slik: Strekningsvise investeringer. Ikke rom for å prioritere strekningsvise investeringer Mindre utbedringer 96 mill kr i alt i fireårsperioden (ingen i Lier) Gang- og sykkelveier 35 mill kr i alt i fireårsperioden (ingen i Lier), hvorav 8 mill til tiltak i sykkelbyene Kongsberg og Hønefoss

29 Trafikksikkerhetstiltak 29 mill kr i alt i fireårsperioden. Herav 18 mill til tilskudd og 1 mill avsatt til tiltak på FV 16 på Lierskogen I tillegg er det avsatt mindre beløp til kollektivtiltak, grunnerverv og planlegging. Det foreligger en marginalvurdering der det foreslås tiltak som kan gjennomføres dersom bevilgningene til investeringer økes. Gang- og sykkelvei langs Vestsideveien fra Bergfløtveien til Linjeveien står som prioritet nr. ni på denne lista, som eneste tiltak i Lier. Rådmannens vurdering: Hovedutfordringen som beskrives i forslaget til handlingsprogram er at fylkesveinettet blir underfinansiert slik at forfallet på veinettet øker og det ikke er rom for nødvendige investeringer til utbedringer, nye veier, gang- og sykkelveier og andre trafikksikkerhetstiltak. I Lier innebærer det at trafikksikkerhetstiltak, som å bygge gang- og sykkelveier ved skolene, ikke går videre og at en viktig del av veinettet forfaller. Det mest bekymringsfulle er at utsiktene til å få bygd gang- og sykkelveier er dårlige. Gangog sykkelveier langs skoleveiene er vurdert som viktige trafikksikkerhetstiltak i Lier kommunes trafikksikkerhetsplan og det er svært uheldig at det ikke blir noen fremdrift i utbygging av dem. I trafikksikkerhetsplanen for Lier er sju av ni prioriterte tiltak på fylkesveinettet gang- og sykkelveier. Trafikksikkerhetsplan for Lier. Prioriteringsliste for trafikksikkerhetstiltak langs fylkesveiene: Nr. Sted/strekning problembeskrivelse Tiltaksbeskrivelse F1 Fv 23 Nøsteveien ved Sandakerkrysset:. Busstopp Opphøyd gangfelt, nedsatt fartsgrense, busslomme for skolebarn, mye trafikk, stor fart, dårlig sikt F2 Fv 16 Drammensveien, uryddige forhold forbi Statoilstasjonen Gangforbindelse fra Gamle Drammensvei (Innkjøring til Lierskogen sentrum) forbi Statoil til Avstikkeren. L =120 m F3 Fv 21 Vestsideveien, Lierbyen (Bilbo) Linjeveien Gang-/sykkelvei evt. fortau, L = 1000 F4 Kjellstad, vei fra Rv. 285(Rv. 23)mot Statoil, smalt, Gang-/sykkelforbindelse, L=400 m mye trafikk F5 Kjellstadveien, gammelt brukar hindrer sikt. Fjerne brukaret og rette ut svingen. F6 Fv 23 Nøsteveien: Sandaker Gluggen: Ikke Gang-/sykkelvei, L = 1250 m gangforbindelse F7 Fv 16 Drammensveien, ved Ulvenveien:, uoversiktlig, ikke busslommer, bakketopp Busslommer på begge sider, bedring av kryssingsforhold F8 Fv 23 Nøsteveien: Liankrysset Lier stadion. Ikke Gang-/sykkelvei, L = 450 m gangforbindelse F9 Fv 21 Vestsideveien v/ Oddevall. Ikke gsforbindelse Gang-/sykkelvei F10 Fv 21 Vestsideveien fra Torstad til Sjåstad. Ikke gs-forbindelse Gang-/sykkelvei Det er også svært uheldig at det ikke er midler til å stanse, og reversere, forfallet på fylkesveinettet. Situasjonen som er beskrevet, med et forfall estimert til mill kr på dette veinettet, burde tilsi en ekstra innsats for å stanse videre forfall og utbedre de dårligste strekningene.

30 Lier kommune SAKSFREMLEGG Sak nr. 46 Saksmappe nr: 2009/2922 Arkiv: 124/&13 Saksbehandler: Jan Moen Til behandling i: Saksnr Utvalg Møtedato 56/2009 Miljøutvalget /2009 Formannskapet Forslag til handlingsprogram Nye fylkesveger i Buskerud. Høringsuttalelse Rådmannens forslag til vedtak: Lier kommune mener det er positivt at det er utarbeidet et handlingsprogram for den kommende fireårsperioden. Det gir god oversikt over tilstanden på veinettet slik at man systematisk kan ta fatt på å oppgradere det. Det er også positivt at drift og vedlikehold prioriteres med sikte på å stoppe videre forfall på veiene. Lier kommune er tilfreds med at opprusting av RV 285 er prioritert. Dette er en vei med stor trafikk, stor andel tungtransport, og som er skolevei. Handlingsprogrammet innebærer ingen virkelig satsing på gang- og sykkelveier utenom i Kongsberg og Hønefoss. Lier kommune mener det er sterkt beklagelig og ber om at dette viktige trafikksikkerhetsarbeidet styrkes vesentlig i handlingsprogrammet gjennom Det settes mål for bygging av gang- og sykkelveier med tanke på å få etablert sikre skoleveier i avstand av to km fra skolene innen rimelig tid. Midlene til anlegg av gang- og sykkelveier økes vesentlig. Lier kommune ber om at bygging av gang- og sykkelvei, og busslommer langs RV 285 fra Nordal skole til Åmotveien prioriteres i handlingsprogrammet i tråd med prioriteringene i Lier kommune trafikksikkerhetsplan. Lier kommune forutsetter at de nye fylkesveiene følges opp i samsvar med intensjonene i Stortingsmelding nr 16 ( ) Nasjonal transportplan. Rådmannens saksutredning:

31 NB: Handlingsprogram for eksisterende fylkesveier behandles i egen sak. Sammendrag: Buskerud fylkeskommune har sendt Forslag til handlingsprogram Nye fylkesveger Buskerud på høring med uttalelsesfrist Programmet gjelder de riksveiene som blir overført fra staten til fylkeskommunen fra , i alt 610 km. I forslaget til handlingsprogram er den årlige rammen på 278 mill kr lagt til grunn og fordelt med 133 mill kr årlig til drift og vedlikehold av veinettet, og 145 til investeringer. I tillegg til den årlige investeringsrammen på 145 mill er restmidlene fra Kjellstadbommen tatt med i regnestykket, slik at samlet investeringsramme blir 178,5 mill kr årlig. Tiltaksprogrammet fordeler hoveddelen av investeringsmidlene på fire store områder; strekningsvise tiltak (Øvre Sund bru) 222 mill kr, mindre utbedringer 250 mill kr, gang- og sykkelveier 67 mill kr (hvorav 30 til sykkelbyene Kongsberg og Hønefoss) og trafikksikkerhetstiltak 96 mill kr. Rådmannen mener der er positivt at drift og vedlikehold, samt utbedringer på veinettet prioriteres høyt. Rådmannen mener at satsingen på bygging av gang- og sykkelveier er alt for svak og at den må økes vesentlig slik at det innen rimelig tid blir gang- og sykkelvei i en avstand av 2 km fra skole. Rådmannen mener det er positivt at RV 285 Ringeriksveien er foreslått opprustet, og mener at en generell opprusting av veien må kombineres med anlegging av bussholdeplasser langs veien og bygging av gang- og sykkelvei på strekningen Nordal skole Åmotveien i samsvar med prioritering i Lier kommune trafikksikkerhetsplan. Vedlegg: Forslag til handlingsprogram Nye fylkesveger i Buskerud Utredning: Buskerud fylkeskommune har sendt Forslag til handlingsprogram Nye fylkesveger Buskerud på høring med uttalelsesfrist Programmet omfatter de riksveiene som blir overført fra staten til fylkeskommunen fra , i alt 610 km i Buskerud. Programmet behandles i Fylkestinget desember. I Lier blir følgende strekninger overført fra riksvei til fylkesvei fra : RV 282 Strandveien, Husebysletta, Lierbakkane og Kirkelina fra Brakerøya til Lyngåskrysset RV 284 Modumveien fra Engerkrysset til Modum grense RV 285 Ringeriksveien fra Kjellstad til Hole grense Stamveiene, i Lier RV 23 Røykenveien og E 18, forblir riksveier. Handlingsprogrammet skal behandles etter følgende fremdriftsplan: Høringsfrist for kommuner og interesseorganisasjoner 30.september Behandling i fylkesting desember Handlingsprogrammet baserer seg på målene for transportpolitikken slik de er utformet i Nasjonal transportplan, og avveier dem mot regionale mål og utfordringer for fylkesveiene.

32 Fra forslaget til handlingsprogram siteres: Regjeringen la fram stortingsmelding nr. 16 ( ) Nasjonal transportplan (NTP) den 13. mars Regjeringen oppsummerte prioriteringene innen vegsektoren slik: En betydelig økning i vedlikeholdet. Et løft i satsingen på store riksveginvesteringer. En ny rentestøtteordning til transporttiltak i fylkene. Økt satsing til rassikringstiltak både på riksvegene og fylkesvegene. Bedre ferjetilbud. En betydelig økning i programområdene for veg. Programområdene er et nytt samlebegrep for utbedringer, trafikksikkerhet, gang- og sykkelveger, miljø m.v. Det overordnede målet for statens transportpolitikk er å tilby et effektivt, tilgjengelig, sikkert og miljøvennlig transportsystem som dekker samfunnets behov for transport og fremmer regionalutvikling. Dette er de nasjonale hovedmålene: 1. Bedre framkommelighet og reduserte avstandskostnader for å styrke konkurransekraften i næringslivet og for å bidra til å opprettholde hovedtrekkene i bosettingsmønsteret. 2. Transportpolitikken skal bygges på en visjon om at det ikke skal forekomme ulykker med drepte eller livsvarig skadde i transportsektoren. 3. Transportpolitikken skal bidra til å redusere miljøskadelige virkninger av transport, samt bidra til å oppfylle nasjonale mål og Norges internasjonale forpliktelser på miljøområdet. 4. Transportsystemet skal være universelt utformet. I februar 2009 utarbeidet Statens vegvesen et utfordringsnotat for øvrige riksveier (de overførte riksveiene) i Buskerud. Hensikten med utfordringsnotatet var: Beskrive tilstand, status og utfordringer innenfor ulike tema på det øvrige riksveinettet i Buskerud. Gi bakgrunn og anbefaling for valg av profil. Valgt profil vil danne grunnlag for prioritering av enkelttiltak i handlingsprogrammet. Statens vegvesen peker på er at det er mange og komplekse utfordringer på nytt fylkesveinett i Buskerud, men mener at de to hovedutfordringene er det store vedlikeholdsforfallet på vegnettet og trafikksikkerhetssituasjonen. Tildelingene av drift og vedlikeholdsmidler har over mange år vært for lave i forhold til behovet, noe som har skapt et stort vedlikeholdsforfall på veinettet. Vedlikeholdsforfallet på det nye fylkesveinettet i Buskerud er beregnet til ca.1 mrd. kr. Trafikksikkerhetssituasjonen på det nye fylkesveinettet er bekymringsfull. Hvert har personer blitt drept eller hardt skadd på dette veinettet i Buskerud. Det er et mål å få mer kollektivtrafikk og flere gående og syklende i byene. Bussene i Drammensområdet, Kongsberg og Hønefoss har framkommelighetsproblemer i rushtida. Det er satset på å utvikle sykkelnett i byene. Likevel er det store behov for tiltak som fremmer sykling i byene og tettstedene i Buskerud. Det er bygget ca 180 km gang- og sykkelveger langs det nye fylkesvegnettet i Buskerud. Likevel er det et gjenstående behov for å bygge ytterligere 46 km for å få tilfredsstillende skolevegforhold i to km avstand fra skolene. På nytt fylkesvegnett er det behov for flere nye store vegprosjekter/vegutbedringer. Behovet gjelder blant annet RV 319 Svelvikvegen, RV 282 Bjørnstjerne Bjørnsonsgate, arm av RV 35. gjennom Hønefoss, RV 167 ny Røykenveg og RV 40 Bogstrandhøgda. Prosjektene er kostbare. Statens vegvesen ser derfor ikke at det er mulig å realisere disse prosjektene kun med fylkeskommunale midler. For å få gjennomført prosjektene må det vurderes spleiselag og/eller alternativ finansiering.

Lier kommune Politisk sekretariat

Lier kommune Politisk sekretariat Lier kommune Politisk sekretariat INNKALLING TIL MØTE I Formannskapet Torsdag 20.01.2011 Kl 18:00 på Glitra Bespisning kl 16:30 på Haugestad. Vennligst gi beskjed dersom du ikke skal spise. Gruppemøter

Detaljer

Lier kommune. Møteprotokoll. Utvalg: Formannskapet Møtested Glitra Dato: 24.09.2009 Tidspunkt: 18:00 19:40

Lier kommune. Møteprotokoll. Utvalg: Formannskapet Møtested Glitra Dato: 24.09.2009 Tidspunkt: 18:00 19:40 Lier kommune Møteprotokoll Utvalg: Formannskapet Møtested Glitra Dato: 24.09.2009 Tidspunkt: 18:00 19:40 Følgende medlemmer møtte: Navn Funksjon Repr Vara Ulla Nævestad Leder H Arne Jørstad Varamedlem

Detaljer

KOSTRA 2008 Sammenlignbare data for kommunegruppe 13 (ajour per juni 2008)

KOSTRA 2008 Sammenlignbare data for kommunegruppe 13 (ajour per juni 2008) - 18 - A1. Korrigerte brutto driftsutgifter i kroner per innbygger, konsern 48945 Moss 48782 Hamar 4,7 Rana A1. Netto driftsresultat i prosent av brutto driftsinntekter, konsern 4,3 Bærum 48441 Lillehammer

Detaljer

Folketall pr. kommune 1.1.2010

Folketall pr. kommune 1.1.2010 Folketall pr. kommune 1.1.2010 Mørk: Mer enn gjennomsnittet Lysest: Mindre enn gjennomsnittet Minst: Utsira, 218 innbyggere Størst: Oslo, 586 80 innbyggere Gjennomsnitt: 11 298 innbyggere Median: 4 479

Detaljer

Lier kommune. Møteprotokoll. Utvalg: Miljøutvalget Møtested Glitra Dato: 21.09.2010 Tidspunkt: 18:00 21:00

Lier kommune. Møteprotokoll. Utvalg: Miljøutvalget Møtested Glitra Dato: 21.09.2010 Tidspunkt: 18:00 21:00 Lier kommune Møteprotokoll Utvalg: Miljøutvalget Møtested Glitra Dato: 21.09.2010 Tidspunkt: 18:00 21:00 Følgende medlemmer møtte: Navn Funksjon Repr Vara Ole Marius Evensen Leder H Kjell Kirkeng Medlem

Detaljer

KOSTRA 2010. En sammenligning av tjenesteproduksjonen i Lillehammer og andre lignende kommuner basert på endelige KOSTRA tall for 2010.

KOSTRA 2010. En sammenligning av tjenesteproduksjonen i Lillehammer og andre lignende kommuner basert på endelige KOSTRA tall for 2010. KOSTRA 2010 En sammenligning av tjenesteproduksjonen i Lillehammer og andre lignende kommuner basert på endelige KOSTRA tall for 2010. Oransje: Større enn Lillehammer Turkis: Mindre enn Lillehammer Befolkning

Detaljer

Lier kommune Politisk sekretariat

Lier kommune Politisk sekretariat Lier kommune Politisk sekretariat INNKALLING TIL MØTE I Formannskapet Onsdag 15.06.2011 Haugestad, umiddelbart etter kommunestyrets møte Eventuelt forfall meldes til Servicetorget, telefon 32220100 eller

Detaljer

INNKALLING TIL MØTE I Kommunestyret Tirsdag 06.10.2009 Kl 18:00 på Haugestad. Bespisning kl 17:30. Vennligst gi beskjed dersom du ikke skal spise.

INNKALLING TIL MØTE I Kommunestyret Tirsdag 06.10.2009 Kl 18:00 på Haugestad. Bespisning kl 17:30. Vennligst gi beskjed dersom du ikke skal spise. Lier kommune Politisk sekretariat INNKALLING TIL MØTE I Kommunestyret Tirsdag 06.10.2009 Kl 18:00 på Haugestad Gruppemøter fra kl 16:30. Bespisning kl 17:30. Vennligst gi beskjed dersom du ikke skal spise.

Detaljer

Kommunestyret behandlet i møte 04.12.2015 sak 95/15. Følgende vedtak ble fattet:

Kommunestyret behandlet i møte 04.12.2015 sak 95/15. Følgende vedtak ble fattet: Fylkesmannen i Buskerud Postboks 1604 3007 DRAMMEN Arkivsak Arkivkode Etat/Avd/Saksb Dato 15/3760 151 SADM/STO/GA 10.12.2015 MELDING OM VEDTAK Kommunestyret behandlet i møte 04.12.2015 sak 95/15. Følgende

Detaljer

Til behandling i: Saksnr Utvalg Møtedato Miljøutvalget

Til behandling i: Saksnr Utvalg Møtedato Miljøutvalget Lier kommune SAKSFREMLEGG Sak nr. Saksmappe nr: 2010/995 Arkiv: Saksbehandler: Jon Arvid Fossum Til behandling i: Saksnr Utvalg Møtedato Miljøutvalget Sykkelplan for Lier Rådmannens forslag til vedtak:

Detaljer

Fylkesvegnettet: Tilskuddsordningen for trafikksikkerhet i kommunene forslag til nytt regelverk

Fylkesvegnettet: Tilskuddsordningen for trafikksikkerhet i kommunene forslag til nytt regelverk Arkivsak-dok. 201300377-5 Arkivkode ---/Q10 Saksbehandler Siv Tørudbakken Saksgang Møtedato Sak nr Hovedutvalg for samferdsel, areal og miljø 16.04.2013 32/13 Fylkesvegnettet: Tilskuddsordningen for trafikksikkerhet

Detaljer

Forfall meldes snarest på tlf 78 42 25 07 til formannskapssekretær Svanhild Moen, som sørger for innkalling av varamedlemmer.

Forfall meldes snarest på tlf 78 42 25 07 til formannskapssekretær Svanhild Moen, som sørger for innkalling av varamedlemmer. Hammerfest kommune 1 Møteinnkalling 14/04 Ekstraordinært møte Utvalg: Formannskapet Møtested: Formannskapssalen Dato: Torsdag 11.11.04 Tidspunkt: 8:15 Forfall meldes snarest på tlf 78 42 25 07 til formannskapssekretær

Detaljer

INNKALLING TIL MØTE I Kommunestyret Tirsdag 06.11.2007 Kl 18:00 på Haugestad

INNKALLING TIL MØTE I Kommunestyret Tirsdag 06.11.2007 Kl 18:00 på Haugestad Politisk sekretariat INNKALLING TIL MØTE I Kommunestyret Tirsdag 06.11.2007 Kl 18:00 på Haugestad Ved åpningen av møtet blir det en presentasjon av "Den virtuelle skolen" - ca. 45 min. Gruppemøter fra

Detaljer

Kommunale gebyrer for vann, avløp, renovasjon og feiing 2008

Kommunale gebyrer for vann, avløp, renovasjon og feiing 2008 Kommunale gebyrer for vann, avløp, renovasjon og feiing 2008 RAPPORT NR. 1 2008 Juni 2008 1 Forord Huseiernes Landsforbund presenterer i denne rapporten kommunale vann- og avløpsgebyrer, renovasjonsavgift

Detaljer

Overhalla kommune Revidert økonomiplan 2010-2013 Kommunestyrets vedtak, sak 96/09 den 22/12-09

Overhalla kommune Revidert økonomiplan 2010-2013 Kommunestyrets vedtak, sak 96/09 den 22/12-09 Overhalla kommune Revidert økonomiplan 2010-2013 Kommunestyrets vedtak, sak 96/09 den 22/12-09 Innhold INNLEDNING 3 1 ØKONOMISK STATUSBESKRIVELSE 3 1.1 Driftsinntekter 3 1.2 Driftsutgifter 4 1.3 Brutto

Detaljer

Kostnadssituasjonen i barnehager i Trøndelag

Kostnadssituasjonen i barnehager i Trøndelag Kostnadssituasjonen i barnehager i Trøndelag Innlegg på fagsamling for barnehagemyndigheten i kommuner med ikke-kommunale barnehager i Nord- og Sør-Trøndelag 16.1.2013 Trond Erik Lunder sitt arbeid med

Detaljer

Verdal kommune Sakspapir

Verdal kommune Sakspapir Verdal kommune Sakspapir Forslag til Handlingsprogram 2010-2013 (2019) for nye fylkesveger Saksbehandler: E-post: Tlf.: Åge Isaksen aage.isaksen@innherred-samkommune.no 74048519 Arkivref: 2009/6069 - /Q13

Detaljer

MØTEINNKALLING Administrasjonsutvalget

MØTEINNKALLING Administrasjonsutvalget MØTEINNKALLING Møtetid: 04.06.2014 kl. 14:30 Møtested: Rådhuset, møterom Oscarsborg Møtet er åpent for publikum i alle saker med mindre saken er unntatt offentlighet, eller møtet lukkes. Møtedokumenter

Detaljer

KOMMUNENS FRAMTIDIGE BARNEHAGETILBUD OG BARNEHAGESTRUKTUR

KOMMUNENS FRAMTIDIGE BARNEHAGETILBUD OG BARNEHAGESTRUKTUR KOMMUNENS FRAMTIDIGE BARNEHAGETILBUD OG BARNEHAGESTRUKTUR Arbeidsutkast 1. til komite 1 Dato: 03.12.14 1. Bakgrunn og forutsetninger I forbindelse med kommunestyrets behandling av strategiplan 2014-2015

Detaljer

Høring om finansiering av private barnehager

Høring om finansiering av private barnehager Fylkesinfo 10/2015 Vår dato Avdeling Vår referanse 08.06.2015 Seksjon for samfunn og analyse 15/01007-2 Vår saksbehandler Arkivkode Nicolai Christian Stensig 62 Mottaker Høring om finansiering av private

Detaljer

Krafttak for vegvedlikeholdet

Krafttak for vegvedlikeholdet Lillehammer 30.Januar 2008 Krafttak for vegvedlikeholdet Statens vegvesens prioriteringer nasjonalt og for Region øst/innlandet Sidsel Sandelien Regionvegsjef Statens vegvesen Region øst Oppdrag og rammer

Detaljer

MØTEINNKALLING Formannskap

MØTEINNKALLING Formannskap MØTEINNKALLING Møtetid: 07.04.2014 kl. 15:30 Møtested: Oscarsborg møterom, rådhuset Møtet er åpent for publikum i alle saker med mindre saken er unntatt offentlighet, eller møtet lukkes. Møtedokumenter

Detaljer

NASJONAL TRANSPORTPLAN - GAPET MELLOM OSLOREGIONENS BEHOV OG STATENS VILJE

NASJONAL TRANSPORTPLAN - GAPET MELLOM OSLOREGIONENS BEHOV OG STATENS VILJE USIKKER FRAMTID? NASJONAL TRANSPORTPLAN - GAPET MELLOM S BEHOV OG STATENS VILJE V/MORTEN WASSTØL, RAMBØLL HVA SÅ? Mål for klima og miljø Persontrafikken Næringslivets transporter / rolle i det nasjonale

Detaljer

Nasjonal transportplan 2010-2019 Nasjonal sykkelstrategi

Nasjonal transportplan 2010-2019 Nasjonal sykkelstrategi Nasjonal transportplan 2010-2019 Nasjonal sykkelstrategi Sykkelbynettverkets kurs: Planlegging sykkelanlegg og sykkelveginspeksjoner Trondheim 29.-30. august 2011 Marit Espeland, Vegdirektoratet Intern

Detaljer

Bodø bedre sykkelby enn Tromsø

Bodø bedre sykkelby enn Tromsø Bodø bedre sykkelby enn Tromsø Tromsø ser ut til å ha noe bedre vintervedlikehold for syklister enn Bodø. Likevel er Bodø beste sykkelby i Nord-Norge. Det kommer fram i en nasjonal sykkelundersøkelse kalt

Detaljer

Lier kommune Politisk sekretariat

Lier kommune Politisk sekretariat Lier kommune Politisk sekretariat INNKALLING TIL MØTE I Råd for eldre og mennesker med nedsatt funksjonsevne Mandag 18.01.2010 Kl 16:30 på Frivilligsentralen Ved åpningen av møtet vil kultursjef Ingeborg

Detaljer

Saksprotokoll. Utvalg: Rådet for likestilling av funksjonshemmede i Alta kommune Møtedato: 18.11.2014 Sak: PS 23/14

Saksprotokoll. Utvalg: Rådet for likestilling av funksjonshemmede i Alta kommune Møtedato: 18.11.2014 Sak: PS 23/14 Saksprotokoll Utvalg: Rådet for likestilling av funksjonshemmede i Alta kommune Møtedato: 18.11.2014 Sak: PS 23/14 Resultat: Arkiv: 150 Arkivsak: 14/5267-7 Tittel: SP - BUDSJETT 2015 ØKONOMIPLAN MED HANDLINGSDEL

Detaljer

Stavanger blir en stadig bedre sykkelby

Stavanger blir en stadig bedre sykkelby Stavanger blir en stadig bedre sykkelby Syklistene i Stavanger blir stadig mer fornøyde med forholdene, og byen er nå den sjuende beste sykkelbyen i landet. Det går fram av en nasjonal undersøkelse. Undersøkelsen

Detaljer

Porsgrunn bedre sykkelby enn Skien

Porsgrunn bedre sykkelby enn Skien Porsgrunn bedre sykkelby enn Skien Syklistene i Porsgrunn er mer fornøyde enn syklistene i Skien. Og forholdene blir stadig bedre i Porsgrunn. Mens Porsgrunn er på 12. plass og holder posisjonen fra 2013,

Detaljer

Drammen kommune 17. april 2012

Drammen kommune 17. april 2012 Transportetatenes forslag til Nasjonal transportplan 2014-2023 Drammen kommune 17. april 2012 Hans Jan Håkonsen Avdelingsdirektør Statens vegvesen Region sør Mandatet Transportetatenes faglige anbefalinger

Detaljer

INNKALLING TIL MØTE I Råd for eldre og mennesker med nedsatt funksjonsevne Mandag 17.02.2014 Kl 16:30 på Frivilligsentralen

INNKALLING TIL MØTE I Råd for eldre og mennesker med nedsatt funksjonsevne Mandag 17.02.2014 Kl 16:30 på Frivilligsentralen Lier kommune Politisk sekretariat INNKALLING TIL MØTE I Råd for eldre og mennesker med nedsatt funksjonsevne Mandag 17.02.2014 Kl 16:30 på Frivilligsentralen Bespisning kl 16:00. Vennligst gi beskjed dersom

Detaljer

ÅRSBUDSJETT 2014 - HANDLINGSPROGRAM 2014-2017

ÅRSBUDSJETT 2014 - HANDLINGSPROGRAM 2014-2017 ÅRSBUDSJETT 2014 - HANDLINGSPROGRAM 2014-2017 Arkivsaksnr.: 13/3641 Arkiv: 145 Saksnr.: Utvalg Møtedato 164/13 Formannskapet 03.12.2013 / Kommunestyret 12.12.2013 Forslag til vedtak: 1. Målene i rådmannens

Detaljer

MØTEINNKALLING KOMMUNESTYRET

MØTEINNKALLING KOMMUNESTYRET ALVDAL KOMMUNE Møtested: Kommunestyresalen Møtedato: 03.09.2009 Tid: 19.00 22.00 MØTEINNKALLING KOMMUNESTYRET 1. ORIENTERING OM INTERNASJONALT RÅD TOLGA/TYNSET 2. NÆRINGSSTRATEGI FOR FJELLREGIONEN V/RUNE

Detaljer

Utvalgssak. NEDRE EIKER KOMMUNE Bestiller kommunalteknikk Saksbehandler: Truls Bølgen L.nr.: 16008/2010 Arkivnr.: M41 Saksnr.

Utvalgssak. NEDRE EIKER KOMMUNE Bestiller kommunalteknikk Saksbehandler: Truls Bølgen L.nr.: 16008/2010 Arkivnr.: M41 Saksnr. Utvalgssak NEDRE EIKER KOMMUNE Bestiller kommunalteknikk Saksbehandler: Truls Bølgen L.nr.: 16008/2010 Arkivnr.: M41 Saksnr.: 2009/6573 Hovedplan Vannmiljø og Avløp 2011-2020 Utvalg Møtedato Utvalgssaksnr.

Detaljer

Eldrerådet. Møteinnkalling

Eldrerådet. Møteinnkalling Eldrerådet Møteinnkalling Utvalg: Eldrerådet Møtested: Stuevika, Rådhuset Dato: 16.11.2010 Tidspunkt: 17:00 Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf. 69 37 51 17. Anser noen at de er ugilde i en sak,

Detaljer

Saksbehandler: Controller og leder Økonomi og personalavd., Kirsti Nesbakken

Saksbehandler: Controller og leder Økonomi og personalavd., Kirsti Nesbakken Arkivsaksnr.: 12/1880-1 Arkivnr.: Saksbehandler: Controller og leder Økonomi og personalavd., Kirsti Nesbakken BUDSJETTJUSTERINGER PER 2 TERTIAL 2012 Hjemmel: Kommuneloven 47 Rådmannens innstilling: 1.

Detaljer

Utgangspunktet. Planlagt inndekket 22,6 mill i 2012 og 29,8 mill i 2013

Utgangspunktet. Planlagt inndekket 22,6 mill i 2012 og 29,8 mill i 2013 Utgangspunktet Strategi for økonomisk balanse Et regnskapsmessig underskudd i 2011 på 52,4 mill kr Planlagt inndekket 22,6 mill i 2012 og 29,8 mill i 2013 Et høyere driftsnivå enn sammenlignbare kommuner,

Detaljer

MØTEINNKALLING del 2. SAKLISTE del 2. Frogn kommune Hovedutvalget for oppvekst, omsorg og kultur. Spilleregler - vedtatt på Sundvolden 2005:

MØTEINNKALLING del 2. SAKLISTE del 2. Frogn kommune Hovedutvalget for oppvekst, omsorg og kultur. Spilleregler - vedtatt på Sundvolden 2005: Frogn kommune Hovedutvalget for oppvekst, omsorg og kultur Spilleregler - vedtatt på Sundvolden 2005: Innbyggerne i sentrum Felles ansvar for Frogn kommunes omdømme og arbeidsmiljø Forståelse, aksept og

Detaljer

Budsjettjusteringer 1. tertal 2014

Budsjettjusteringer 1. tertal 2014 Arkivsaksnr.: 14/878-1 Arkivnr.: Saksbehandler: økonomikonsulent, Mona Sørlie Budsjettjusteringer 1. tertal 2014 Hjemmel: Rådmannens innstilling: 1. Budsjettjusteringer per 1. tertial 2014 vedtas i tråd

Detaljer

Høring - finansiering av private barnehager

Høring - finansiering av private barnehager Høring - finansiering av private barnehager Uttalelse - Fauske kommune Status: Innsendt til Utdanningsdirektoratet. Bekreftet av instans via: inger.lise.evenstrom@fauske.kommune.no Innsendt av: Inger-Lise

Detaljer

Halden kommune. Agenda Kaupang AS 13.02.2015

Halden kommune. Agenda Kaupang AS 13.02.2015 Halden kommune Agenda Kaupang AS 13.02.2015 1 Samlet utgiftsbehov: som normalt 2 Samlede justerte utgifter: som snitt i gruppen 3 Kostnadsforskjeller pr. tjeneste 4 Samlede netto utgifter-konklusjon Samlede

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans):formannskapet Dok. offentlig: x Ja Nei. Hjemmel:

SAKSFRAMLEGG. Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans):formannskapet Dok. offentlig: x Ja Nei. Hjemmel: IKKE RØR LINJA Saksbehandler: Connie H. Pettersen SAKSFRAMLEGG Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans):formannskapet Dok. offentlig: x Ja Nei. Hjemmel: Møte offentlig x Ja Nei. Hjemmel: Komm.l 31

Detaljer

NOTAT VEDRØRENDE KOMMUNALT TILSKUDD TIL PRIVATE BARNEHAGER 2011

NOTAT VEDRØRENDE KOMMUNALT TILSKUDD TIL PRIVATE BARNEHAGER 2011 Til: Kommunestyret i Stjørdal v/ ordfører Fra: KomRev Trøndelag IKS Utarbeidet av: Mali K.H. Østerås og Rikke Haave Dato: 01.07.11 NOTAT VEDRØRENDE KOMMUNALT TILSKUDD TIL PRIVATE BARNEHAGER 2011 Oppsummering

Detaljer

Saksbehandler: Einar Solheim Arkiv: 223 A10 Arkivsaksnr.: 16/1323. Hovedutvalg oppvekst og kultur Formannskapet Kommunestyret

Saksbehandler: Einar Solheim Arkiv: 223 A10 Arkivsaksnr.: 16/1323. Hovedutvalg oppvekst og kultur Formannskapet Kommunestyret SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Einar Solheim Arkiv: 223 A10 Arkivsaksnr.: 16/1323 Sign: Dato: Utvalg: Hovedutvalg oppvekst og kultur 06.04.2016 Formannskapet Kommunestyret RETNINGSLINJER FOR LIKEVERDIG ØKONOMISK

Detaljer

Haugesund blant de dårligste sykkelbyene

Haugesund blant de dårligste sykkelbyene Haugesund blant de dårligste sykkelbyene Syklistene i Haugesund har ingen grunn til å være fornøyde. Det viser en nasjonal sykkelundersøkelse. Og forholdene blir ikke bedre. Syklistenes i Haugesund har

Detaljer

INVESTERING - INNDEKNING AV RESTERENDE MERFORBRUK 2012 OG ØVRIGE BUDSJETTREGULERINGER

INVESTERING - INNDEKNING AV RESTERENDE MERFORBRUK 2012 OG ØVRIGE BUDSJETTREGULERINGER INVESTERING - INNDEKNING AV RESTERENDE MERFORBRUK 2012 OG ØVRIGE BUDSJETTREGULERINGER Arkivsaksnr.: 13/2420 Arkiv: 151 Saksnr.: Utvalg Møtedato 102/13 Formannskapet 20.08.2013 90/13 Kommunestyret 29.08.2013

Detaljer

Drammensregionens brannvesen IKS

Drammensregionens brannvesen IKS Drammensregionens brannvesen IKS Drammen kommune Formannskapet 08.04.2014 Drammensregionens brannvesen IKS 1 Temaer Kort om Drammensregionens brannvesen IKS. Presentasjon av regnskap og resultater. Angi

Detaljer

Forvaltningsreformen hvem har ansvar for sykkeltrafikken og hvordan samarbeides det? Gyda Grendstad Statens vegvesen Vegdirektoratet

Forvaltningsreformen hvem har ansvar for sykkeltrafikken og hvordan samarbeides det? Gyda Grendstad Statens vegvesen Vegdirektoratet Forvaltningsreformen hvem har ansvar for sykkeltrafikken og hvordan samarbeides det? Gyda Grendstad Statens vegvesen Vegdirektoratet Forvaltningsreformen 1.1.2010 Mer fylkesveg mindre riksveg OFFENTLIG

Detaljer

Målselv kommune HOVEDPLAN VEG 2015-2025

Målselv kommune HOVEDPLAN VEG 2015-2025 Målselv kommune HOVEDPLAN VEG 2015-2025 Målselv kommune 2 Innhold H OV E D P L A N VEG 2015-2 0 2 5... 1 1. FORORD... 4 2. SAMMENDRAG... 5 2.1 Situasjonsbeskrivelse... 5 2.2 Utfordringer... 5 3. STATUS...

Detaljer

Frosta kommune Arkivsak: 2010/1723-13 Arkiv: Saksbehandler: Geir Olav Jensen

Frosta kommune Arkivsak: 2010/1723-13 Arkiv: Saksbehandler: Geir Olav Jensen Frosta kommune Arkivsak: 2010/1723-13 Arkiv: Saksbehandler: Geir Olav Jensen Dato: 14.11.2010 Saksfremlegg SAKSGANG Utvalg Møtedato Utvalgssak Formannskapet 23.11.2010 115/10 Kommunestyret 14.12.2010 77/10

Detaljer

Statens. Handlingsprogram (2010-2019) for fylkesvegnettet - samarbeid mellom Statens vegvesen og fylkeskommunene

Statens. Handlingsprogram (2010-2019) for fylkesvegnettet - samarbeid mellom Statens vegvesen og fylkeskommunene i^h HORDALAND FYLKESKOMMUNE Statens «Adresselinje_l» «Adresselinj e_2» «Adresselinje_3» «Adresselinj e_4» «Adresselinje_5» «Adresselinje_6» -7 JULI 2008 Arkivnr. /}. Ssksh. Eksp. * U.off. Behandlende enhet:

Detaljer

BUDSJETTRAMMER 2006 - ØKONOMIPLAN

BUDSJETTRAMMER 2006 - ØKONOMIPLAN Gáivuona suohkan Kåfjord kommune Utvalg: FORMANNSKAPET Møtested: Formannskapssalen Møtedato: 27.06.05 Tid: 10.30 HOVEDUTSKRIFT Eventuelt forfall meldes til servicekontoret tlf.: 77 71 90 00 Varamedlemmer

Detaljer

REVISJONSRAPPORT "SELSKAPSKONTROLL AV GLØR IKS" FOR KONTROLL- UTVALGENE I KOMMUNENE LILLEHAMMER, ØYER OG GAUSDAL

REVISJONSRAPPORT SELSKAPSKONTROLL AV GLØR IKS FOR KONTROLL- UTVALGENE I KOMMUNENE LILLEHAMMER, ØYER OG GAUSDAL Ark.: 216 Lnr.: 1429/08 Arkivsaksnr.: 08/286 Saksbehandler: Steinar Gulbrandsen REVISJONSRAPPORT "SELSKAPSKONTROLL AV GLØR IKS" FOR KONTROLL- UTVALGENE I KOMMUNENE LILLEHAMMER, ØYER OG GAUSDAL VEDLEGG:

Detaljer

Saksframlegg. Trafikksikkerhetsplan for Søgne kommune 2014-2017

Saksframlegg. Trafikksikkerhetsplan for Søgne kommune 2014-2017 Søgne kommune Arkiv: Q80 Saksmappe: 2013/1207-26770/2014 Saksbehandler: Tonje Moen Dato: 27.08.2014 Saksframlegg Trafikksikkerhetsplan for Søgne kommune 2014-2017 Utv.saksnr Utvalg Møtedato 29/14 Eldrerådet

Detaljer

ÅRSBUDSJETT 2014. Kommunestyrets vedtak i sak 94/13 i møte 20. november 2013

ÅRSBUDSJETT 2014. Kommunestyrets vedtak i sak 94/13 i møte 20. november 2013 ÅRSBUDSJETT 2014 Kommunestyrets vedtak i sak 94/13 i møte 20. november 2013 3 Kommunestyrets vedtak årsbudsjett 2014 3.1 Generelle forhold 3.1.1 Visjon og satsningsområder Den visjon og de overordnede

Detaljer

Saksbehandler: Controller, leder økonomi- og personalavd., Kirsti Nesbakken

Saksbehandler: Controller, leder økonomi- og personalavd., Kirsti Nesbakken Arkivsaksnr.: 11/1616-1 Arkivnr.: Saksbehandler: Controller, leder økonomi- og personalavd., Kirsti Nesbakken BUDSJETTJUSTERINGER PER 2 TERTIAL 2011 Hjemmel: Kommuneloven 47 Rådmannens innstilling: 1.

Detaljer

Korridor 3 Oslo Grenland Kristiansand Stavanger

Korridor 3 Oslo Grenland Kristiansand Stavanger 35 Korridor 3 Oslo Grenland Kristiansand Stavanger E18 Oslo Kristiansand 1. Innledning Ruta omfatter E18 fra kryss med rv 190 ved Loenga i Oslo til kryss med E39 i Kristiansand. På deler av ruta overskrider

Detaljer

SAKSPROTOKOLL - RETTNINGSLINJER FOR LIKEVERDIG ØKONOMISK BEHANDLING AV IKKE-KOMMUNALE BARNEHAGER

SAKSPROTOKOLL - RETTNINGSLINJER FOR LIKEVERDIG ØKONOMISK BEHANDLING AV IKKE-KOMMUNALE BARNEHAGER SAKSPROTOKOLL - RETTNINGSLINJER FOR LIKEVERDIG ØKONOMISK BEHANDLING AV IKKE-KOMMUNALE BARNEHAGER Hovedutvalg oppvekst og kultur behandlet saken den 01.12.2014, saksnr. 48/14 Behandling: Innstillingen enstemmig

Detaljer

NOTAT REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2011 KS Dato: 28. februar 2012

NOTAT REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2011 KS Dato: 28. februar 2012 NOTAT REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2011 KS Dato: 28. februar 2012 1. Innledning KS har innhentet finansielle hovedtall fra regnskapene til kommuner og fylkeskommuner for 2011. Så langt er det kommet inn svar

Detaljer

Rådmannens forslag til. Økonomiplan 2012-2015

Rådmannens forslag til. Økonomiplan 2012-2015 Rådmannens forslag til Økonomiplan 2012-2015 Årshjul økonomi Måned Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August SeptemberOktober November Desember Uke 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Martin Grønås Arkiv: A10 Arkivsaksnr.: 14/38

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Martin Grønås Arkiv: A10 Arkivsaksnr.: 14/38 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Martin Grønås Arkiv: A10 Arkivsaksnr.: 14/38 TILSKUDDSSATSER BARNEHAGE 2014. Rådmannens innstilling: 1. Kommunestyret vedtar å bruke kommunale beregninger for tilskudd til drift

Detaljer

SAKSPROTOKOLL - RETTNINGSLINJER FOR LIKEVERDIG ØKONOMISK BEHANDLING AV IKKE-KOMMUNALE BARNEHAGER

SAKSPROTOKOLL - RETTNINGSLINJER FOR LIKEVERDIG ØKONOMISK BEHANDLING AV IKKE-KOMMUNALE BARNEHAGER SAKSPROTOKOLL - RETTNINGSLINJER FOR LIKEVERDIG ØKONOMISK BEHANDLING AV IKKE-KOMMUNALE BARNEHAGER Formannskapet behandlet saken den 26.01.2015, saksnr. 3/15 Behandling: Nilsen (Ap) og Alsaker (KrF) stilte

Detaljer

2. TERTIALRAPPORT 2013

2. TERTIALRAPPORT 2013 2. TERTIALRAPPORT 2013 Arkivsaksnr.: 13/3450 Arkiv: 210 Saksnr.: Utvalg Møtedato 126/13 Formannskapet 15.10.2013 / Kommunestyret 31.10.2013 Forslag til vedtak: 1. 2. Tertialrapport 2013 tas til orientering

Detaljer

Møteinnkalling - Tilleggsliste

Møteinnkalling - Tilleggsliste STOKKE KOMMUNE HOVEDUTVALG FOR OPPVEKST, OMSORG OG KULTUR Møteinnkalling - Tilleggsliste Møtested: Kommunestyresalen Dato: 14.10.2009 Tidspunkt: 15.00 Forfall meldes til møtesekretær på tlf. 33 29 50 21,

Detaljer

Alta kommune. Møteprotokoll. Hovedutvalg for kultur og næring

Alta kommune. Møteprotokoll. Hovedutvalg for kultur og næring Møtested: Formannskapssalen Møtedato: 24.11.2010 Tid: 10:00 Alta kommune Møteprotokoll Hovedutvalg for kultur og næring Innkalte: Parti Funksjon Navn Forfall AP Leder Jenny Marie Rasmussen SV Medlem Tommy

Detaljer

Saksliste: Nr. Sakstittel Saksordfører

Saksliste: Nr. Sakstittel Saksordfører Utvalg: formannskapet Møtested: Kommunehuset Møtedato: TORSDAG 01.12.2011 kl. 13:00 Saksliste: Nr. Sakstittel Saksordfører PS 31/11 Meldinger 1.12.11 PS 32/11 Ubrukte bevilgninger 2011 - overføring til

Detaljer

DØNNA KOMMUNE SAKSFRAMLEGG

DØNNA KOMMUNE SAKSFRAMLEGG SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Martin Grønås Arkiv: A10 Arkivsaksnr.: 12/932 TILSKUDDSSATSER BARNEHAGE 2013. Rådmannens innstilling: 1. Kommunestyret vedtar å bruke kommunale beregninger for tilskudd til

Detaljer

Høring - finansiering av private barnehager

Høring - finansiering av private barnehager Høring - finansiering av private barnehager Uttalelse - Ski kommune Status: Innsendt til Utdanningsdirektoratet. Bekreftet av høringsinstans via: ketil.aldrin@ski.kommune.no Innsendt av: Ketil Aldrin Innsenders

Detaljer

Saksgang: Møtedato: Saksbehandler: Saksnr.: Arkiv: Kontrollutvalget i Levanger 240406 Åse Brenden 010/06

Saksgang: Møtedato: Saksbehandler: Saksnr.: Arkiv: Kontrollutvalget i Levanger 240406 Åse Brenden 010/06 LEVANGER KOMMUNE Kontrollutvalget SAK 010/06 LEVANGER KOMMUNES ÅRSREGNSKAP FOR 2005 Saksgang: Møtedato: Saksbehandler: Saksnr.: Arkiv: Kontrollutvalget i Levanger 240406 Åse Brenden 010/06 Det ble lagt

Detaljer

Saksnr Utvalg Møtedato Formannskapet Kommunestyret

Saksnr Utvalg Møtedato Formannskapet Kommunestyret Trysil kommune Saksframlegg Dato: 03.05.2013 Referanse: 9556/2013 Arkiv: 210 Vår saksbehandler: David Sande Regnskap og årsberetning for 2012 - Trysil kommune Saksnr Utvalg Møtedato Formannskapet Kommunestyret

Detaljer

Ringerike. 3 år med økonomisk snuoperasjon og innsparinger i Pleie og omsorg. Resultater og utfordringer

Ringerike. 3 år med økonomisk snuoperasjon og innsparinger i Pleie og omsorg. Resultater og utfordringer Ringerike 3 år med økonomisk snuoperasjon og innsparinger i Pleie og omsorg Resultater og utfordringer Hva er spørsmålet? Har kommunen klart å redusere utgiftene? Hvor mye er PLO redusert? Nye områder

Detaljer

Kommentarer til NTP i vegsektoren

Kommentarer til NTP i vegsektoren 1 Kommentarer til NTP i vegsektoren 29. februar 2012 ble transportetatenes forslag til Nasjonal transportplan (NTP) for perioden 2014-2023 presentert. Kommentarer/synspunkter fra Vegaksjonen og Sørlandets

Detaljer

Vi vil gjøre dine reiser raske og effektive. Offentlig informasjon

Vi vil gjøre dine reiser raske og effektive. Offentlig informasjon Vi vil gjøre dine reiser raske og effektive Offentlig informasjon Hva vil Buskerudbysamarbeidet? Vi vil bidra til at du effektivt kan reise til jobb eller fritidsaktiviteter, selv om vi blir mange flere

Detaljer

Saksbehandler: Controller, leder økonomi og personal, Kirsti Nesbakken

Saksbehandler: Controller, leder økonomi og personal, Kirsti Nesbakken Arkivsaksnr.: 09/2207-4 Arkivnr.: 210 &14 Saksbehandler: Controller, leder økonomi og personal, Kirsti Nesbakken ÅRSMELDING OG REGNSKAP 2009 Hjemmel: Kommuneloven 48 Forskrift om årsregnskap og årsberetning

Detaljer

NTP Nasjonal sykkelstrategi

NTP Nasjonal sykkelstrategi NTP Nasjonal sykkelstrategi Kurs i sykkelhåndboka og planlegging av veganlegg for sykkeltrafikk, Hamar 12.-13. oktober 2011 Marit Espeland, Vegdirektoratet SVVs oppgaver mht sykkel Nasjonal transportplan

Detaljer

TRAFIKKSIKKERHETSPLAN FOR ULLENSAKER KOMMUNE 2016-2030, UTLEGGELSE AV HØRINGSFORSLAG

TRAFIKKSIKKERHETSPLAN FOR ULLENSAKER KOMMUNE 2016-2030, UTLEGGELSE AV HØRINGSFORSLAG ULLENSAKER Kommune SAKSUTSKRIFT Utv.saksnr Utvalg Møtedato 90/15 Hovedutvalg for teknisk, idrett og kultur 09.12.2015 98/15 Hovedutvalg for skole og barnehage 09.12.2015 255/15 Hovedutvalg for overordnet

Detaljer

Pressemelding 1. november 2012

Pressemelding 1. november 2012 Pressemelding 1. november 2012 Konkurstallene for oktober 2012 ligger på omtrent samme nivå som i oktober 2011. Hittil i år har konkurstallene i hele landet sunket med 12,5 prosent. Det er bare små endringer

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Kari Anita Brendskag Arkiv: A10 Arkivsaksnr.: 11/720

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Kari Anita Brendskag Arkiv: A10 Arkivsaksnr.: 11/720 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Kari Anita Brendskag Arkiv: A10 Arkivsaksnr.: 11/720 ØKONOMISKE SITUASJON FOR BARNEHAGENE I SIGDAL Rådmannens forslag til vedtak: Status på økonomisk situasjon i barnehagene

Detaljer

Gråsoneveier trinn 3. Orientering til formannskapet 9.12.2014

Gråsoneveier trinn 3. Orientering til formannskapet 9.12.2014 Gråsoneveier trinn 3 Orientering til formannskapet 9.12.2014 09.12.2014 Bakgrunn Bystyrets vedtak fra 20.3.2012 Matrikulering av veigrunn, gråsoneveier og etterfølgende sak Gråsoneveier trinn II vedtatt

Detaljer

REGJERINGENS TILTAKSPAKKE

REGJERINGENS TILTAKSPAKKE Saksfremlegg Saksnr.: 09/365-1 Arkiv: 145 Sakbeh.: Arne Dahler Sakstittel: REGJERINGENS TILTAKSPAKKE Planlagt behandling: Formannskapet Kommunestyret Innstilling: ::: &&& Sett inn innstillingen under IKKE

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Formannskapet Dok. offentlig: Ja Nei. Hjemmel:

SAKSFRAMLEGG. Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Formannskapet Dok. offentlig: Ja Nei. Hjemmel: IKKE RØR LINJA Saksbehandler: Connie H. Pettersen SAKSFRAMLEGG Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Formannskapet Dok. offentlig: Ja Nei. Hjemmel: Møte offentlig x Ja Nei. Hjemmel: Komm.l 31

Detaljer

HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Geir Berglund Arkiv: 243 A1 Arkivsaksnr.: 11/2276

HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Geir Berglund Arkiv: 243 A1 Arkivsaksnr.: 11/2276 HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Geir Berglund Arkiv: 243 A1 Arkivsaksnr.: 11/2276 LOKAL RETNINGSLINJER FOR KOMMUNALT TILSKUDD TIL IKKE KOMMUNALE BARNEHAGER Rådmannens innstilling: Følgende lokale

Detaljer

Områder med utlevering innen kl. 09:00 Bedriftspakke Ekspress over natten fra 1/4 2016

Områder med utlevering innen kl. 09:00 Bedriftspakke Ekspress over natten fra 1/4 2016 Områder med utlevering innen kl. 09:00 Bedriftspakke Ekspress over natten fra 1/4 2016 Tabellen under viser postnumre som har levering av innen kl. 09:00 på ukedagene (mandag fredag) på tjenesten Bedriftspakke

Detaljer

Alta kommune. Møteprotokoll. Formannskapet

Alta kommune. Møteprotokoll. Formannskapet Alta kommune Møteprotokoll Formannskapet Møtested: Formannskapssalen Møtedato: 26.03.2012 Tid: 09:00 09:25 Innkalte: Parti Funksjon Navn Forfall H Leder Davidsen Laila H Medlem Pedersen Arnt Ivar H Medlem

Detaljer

SATS PÅ SYKKEL. Nasjonal transportplan 2010-2019 Nasjonal sykkelstrategi. Samling Forum for stedsutvikling 1.12.2010. Marit Espeland, Vegdirektoratet

SATS PÅ SYKKEL. Nasjonal transportplan 2010-2019 Nasjonal sykkelstrategi. Samling Forum for stedsutvikling 1.12.2010. Marit Espeland, Vegdirektoratet SATS PÅ SYKKEL Nasjonal transportplan 2010-2019 Nasjonal sykkelstrategi Samling Forum for stedsutvikling 1.12.2010 Marit Espeland, Vegdirektoratet Intern organisering i SVV Vegdirektoratet Marit Espeland/

Detaljer

Vi tar ansvar og gjør Norge til et tryggere og bedre land å være trafikant i

Vi tar ansvar og gjør Norge til et tryggere og bedre land å være trafikant i Vi tar ansvar og gjør Norge til et tryggere og bedre land å være trafikant i NAFs visjon Kommunevegdagene Steinkjer, 2.oktober 2007 Kristine Lind-Olsen, NAF Region Nord NAF - Norges Automobil-Forbund 08.10.2007

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Kommunestyret Dok. offentlig: Ja Nei. Hjemmel:

SAKSFRAMLEGG. Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Kommunestyret Dok. offentlig: Ja Nei. Hjemmel: Saksbehandler: Connie H. Pettersen SAKSFRAMLEGG Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Kommunestyret Dok. offentlig: Ja Nei. Hjemmel: Møte offentlig Ja Nei. Hjemmel: Komm.l 31 Klageadgang: Etter

Detaljer

Drammen kommunes lånefond Økonomiplan 2012 2015

Drammen kommunes lånefond Økonomiplan 2012 2015 Drammen kommunes lånefond Økonomiplan 2012 2015 1. Innledning Bystyret vedtok i 2004 etableringen av Drammen kommunes lånefond. Opprettelsen av Lånefondet må bl. a ses i sammenheng med etablering av Drammen

Detaljer

Økonomiplan 2010 2013. Orientering i formannskapet 15. september 2009

Økonomiplan 2010 2013. Orientering i formannskapet 15. september 2009 Økonomiplan 2010 2013 Orientering i formannskapet 15. september 2009 2005 2009: Stor inntektsøkning men også store bindinger Realinntektsvekst (mrd 2009-kr): Inntekter i alt 32 - Øremerkede midler 17 =

Detaljer

Stortingsmelding nr. 26 Nasjonal transportplan 2014-2023 29.10.2013

Stortingsmelding nr. 26 Nasjonal transportplan 2014-2023 29.10.2013 Stortingsmelding nr. 26 Nasjonal transportplan 2014-2023 Slik blir det å leve i Norge framover Utviklingstrekk og perspektiver Befolkning Flere mennesker, flere eldre og mest vekst i byene Økonomisk vekst

Detaljer

Et blikk på kommuneøkonomien i Akershus - og på flyktningesituasjonen. Helge Eide, KS Akershus høstmøte, 29. oktober 2015

Et blikk på kommuneøkonomien i Akershus - og på flyktningesituasjonen. Helge Eide, KS Akershus høstmøte, 29. oktober 2015 Et blikk på kommuneøkonomien i Akershus - og på flyktningesituasjonen Helge Eide, KS Akershus høstmøte, 29. oktober 2015 Kommunesektorens handlingsrom Mill.k 2500 2 000 1 500 1 000 500 0-500 2011 2012

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Ole Folland Arkiv: A11 Arkivsaksnr-dok.nr: 11/433-9

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Ole Folland Arkiv: A11 Arkivsaksnr-dok.nr: 11/433-9 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Ole Folland Arkiv: A11 Arkivsaksnr-dok.nr: 11/433-9 Kommunale retningslinjer for offentlig tilskudd til ikke-kommunale barnehager Rådmannens innstilling Kommunestyret vedtar

Detaljer

Suboptimalisering, utnytte kapitalen i eksisterende veg. Hans Silborn, Statens vegvesen Vegdirektoratet

Suboptimalisering, utnytte kapitalen i eksisterende veg. Hans Silborn, Statens vegvesen Vegdirektoratet Suboptimalisering, utnytte kapitalen i eksisterende veg Hans Silborn, Statens vegvesen Vegdirektoratet Suboptimalisering? Er det suboptimalisering å utbedre E6 på deler av strekningen Oslo Trondheim Steinkjer

Detaljer

Årsbudsjett 2015 og økonomiplan 2015-2018

Årsbudsjett 2015 og økonomiplan 2015-2018 Arkiv: 151 Saksmappe: 2014/897-14601/2014 Saksbehandler: Jan Martin Kaarigstad Dato: 04.11.2014 Årsbudsjett 2015 og økonomiplan 2015-2018 Utvalg Møtedato Saksnummer Lyngdal formannskap 20.11.2014 72/14

Detaljer

Oppsummering av budsjettundersøkelsen for 2015 - fylkeskommunene.

Oppsummering av budsjettundersøkelsen for 2015 - fylkeskommunene. Oppsummering av budsjettundersøkelsen for 2015 - fylkeskommunene. 1. Budsjettdokumentene Budsjett- og økonomiplandokumentene for alle fylkeskommunene ekskl. Oslo er gjennomgått. Gjennomgangen av budsjettforslagene

Detaljer

Buskerud fylkeskommune

Buskerud fylkeskommune Buskerud fylkeskommune Saksframlegg Referanse 2012/920-3 Vår saksbehandler Runar Stustad, tlf 32808687 Saksgang: Utvalg Utvalgssak Møtedato Hovedutvalget for samferdselssektoren 29.05.2012 Fylkesutvalget

Detaljer