Innkalling til møte i Utdanningsutvalget Møte

Transkript

1 UNIVERSITETET I BERGEN, UNIVERSITETETS UTDANNINGSUTVALG Til medlemmene i Universitetets utdanningsutvalg Innkalling til møte i Utdanningsutvalget Møte Tidspunkt: 23. mai 2013, Kl Møtested: Museplass 1, kollegierommet Forslag til dagsorden: I Godkjenning av innkalling og dagsorden II Protokoller fra møte og 9.april er godkjent III Diverse tilbakemeldinger fra utvalgsleder Vedtakssaker side Sak 25/13 Sentral policy for digitaliseringsarbeidet ved UiB 3 Notat fra Studieadministrativ avdeling Sak 26/13 PEK-midler 2014 forslag til utlysning 9 Notat fra Studieadministrativ avdeling Sak 27/13 Retningslinjer for opptak til grunnstudier studieåret 2013/ Notat fra Studieadministrativ avdeling Drøftingssaker Sak 28/13 Studiegjennomføring- statistikk i STAR 23 Notat fra Studieadministrativ avdeling Sak 29/13 Publikasjonskanal for framifrå oppgåver på bachelornivå 34 Notat fra AU- Studentparlamentet Orienteringssaker: Sak 30/13 Orientering om mastertilsyn på HF og PSY fakultet Orientering fra Studieadministrativ avdeling Sak 31/13 Program på UU-seminaret 11. og 12. juni 37 Notat fra Studieaministrativ avdeling Sak 32/13 Sentre for Fremragende Utdanning 39 Notat fra Studieadministrativ avdeling Sak 21/13 Revisjon av medisinstudiet Orientering av Arne Tjølsen Sak 33/13 Handlingsplan for styrking av læringsmiljøet 42 Notat fra Studieadministrativ avdeling 1

2 Sak 34/13 Melding St. 18 ( ) Lange linjer- kunnskap gir muligheter 51 Notat fra Studieadministrativ avdeling Sak 35/13 Internasjonalisering - samlesak 54 Notat fra Studieadministrativ avdeling 2

3 UNIVERSITETET I BERGEN UNIVERSITETETS UTDANNINGSUTVALG Arkivkode: 2013/5553 Sak 26/13 Sentral policy for digitaliseringsarbeidet ved UiB Saksnotat fra Studieadministrativ avdeling Drøftingssak 3

4 Notat Til: Universitetets utdanningsutvalg Fra: Studieadministrativ avdeling Møte: (Arkivnr.) Universitetet i Bergen har per i dag ingen helhetlig policy for digitalisering ved institusjonen. Med digitalisering menes i denne sammenhengen utvikling av nye arbeidsformer, formidlingsformer, vurderingsformer og løsninger for etterprøvbarhet i utdanning og forskning. I det følgende presenteres et forslag til sak om policy for digitaliseringsarbeidet ved UiB. Saken skal med Utdanningsutvalgets innspill legges frem for behandling i Universitetsstyrets møte 20. juni. Utdanningsutvalget bes komme med innspill til saksforelegget som skal drøftes i Universitetsstyret. Historikk DigUiB-prosjektet startet etter studentenes klare behovsmeldinger og Utdanningsutvalgets diskusjoner om behovet for koordinering av digitale hjelpemidler og støttesystemer for utdanning ved UiB. Man så nødvendigheten av å samle sporadiske digitaliseringsinitiativ ved ulike fagmiljø under én paraply, slik at man lettere kunne samordne utviklingen innenfor digitaliseringsarbeidet og styre initiativene i samme retning. Tre delprosjekt ble etter hvert opprettet, ett for hvert satsningsområde for digitaliseringsarbeidet ved UiB, slik de ble definert ved prosjektets oppstart. De tre satsningsområdene var digitale læringsressurser, digital eksamen og digital undervisning. Flere drøftinger i Utdanningsutvalget medførte at styringsgruppen for DigUiB ble etablert i Prosjektet ble organisert med styringsgruppe og delprosjekter med egne mandat, prosjektleder og en arbeidsgruppe. Alle delprosjekter rapporterer til styringsgruppen. Prosjektet som helhet er forankret i den faglige ledelsen ved UiB gjennom Viserektor for utdanning, som er styringsgruppens leder. Styringsgruppen har hatt bred representasjon, blant annet fra faglig ledelse, direktører ved sentraladministrative avdelinger, biblioteket og studenter. Siden oppstarten har styringsgruppen blitt styrket med ytterligere representanter fra de vitenskapelig ansatte og fra studentene. Administrativt følges DigUiB opp av Studieadministrativ avdeling. Utdanningsutvalget har vært løpende orientert om DigUiBs fremdrift i de ulike delprosjektene helt siden starten. Mye av arbeidet hittil har dreiet seg om utvikling av tekniske løsninger og pilotforsøk for å teste løsningene i praksis. Høsten 2011 ble den første digitale skoleeksamen 1 avholdt. Siden den gang har det vært arrangert flere piloteksamener for ulike emner, fagmiljø og fakulteter. Ordningen inngår nå i det ordinære eksamenstilbudet ved UiB. Videre har man kommet frem til en anbefalt løsning for fastmontert opptaksutstyr i auditorier, men det meste av selve opptaksaktiviteten fortsatt er i pilotfase. Hittil har 15 emner helt eller delvis blitt tatt opp, mens rundt 30 forelesere har 1 Skoleeksamen er eksamen i kontrollerte omgivelser hvor bruk av hjelpemidler er strengt regulert. 4

5 vært involvert. Når det gjelder digitale læringsressurser er dette delprosjektet besluttet nedlagt, da utrednings- og kartleggingsarbeidet gitt i mandatet er ferdigstilt. Prosjektet har også fulgt med på, og delvis vært delaktig i nasjonale satsinger og andre initiativ i sektoren. Særlig har UNINETT sitt ecampus-prosjekt vært fulgt tett. Hva som skjer innenfor digitaliseringsarbeidet ved andre institusjoner har dessuten vært av interesse. Statusbeskrivelse Prosjektplanen er under revisjon i Deler av den opprinnelige prosjektporteføljen er satt i drift, mens nye fokusområder er identifisert og gjør at nye delprosjekter kommer til. Fra den opprinnelige prosjektorganisasjonen har digitale læringsressurser blitt avviklet som eget delprosjekt. Arbeidet følges i hovedsak videre opp via ordinære arbeidsoppgaver tillagt Universitetsbiblioteket, mens arbeid med pensumsystem videreføres i et annet delprosjekt (ny Mi side). Digital eksamen lever videre som prosjekt, men med endrede oppgaver. Den tekniske løsningen for skoleeksamen er utviklet og satt i produksjon, mens nye utredningsoppgaver har kommet til. Delprosjektet digital undervisning videreføres i sin helhet. Fokusområder fremover Styringsgruppen har anbefalt at to nye fokusområder skal opprettes som egne delprosjekt. Det ene delprosjektet skal utarbeide kravspesifikasjon for et nytt læringsstøttesystem (LMS). Dagens løsning, Mi side, er ikke lenger egnet til å støtte fremtidens behov, og må derfor skiftes ut. Det andre delprosjektet omhandler IKT-kompetanse hos ansatte og studenter, og hvor formålet er å se på hvorvidt økt digitalisering skaper et økt behov for ny kompetanse i organisasjonen. Et svært viktig aspekt ved dette arbeidet er å utrede juridiske problemstillinger knyttet til opphavsrett og bruk av digitale kilder og tjenester i undervisning og forskning. Utfordringer rundt personvern og eierskap til digitalt produsert materiale omfattes også. Et formål med arbeidet er å gi ledelsen et nødvendig beslutningsgrunnlag når policyarbeidet krever juridiske avveininger. Dette arbeidet er startet og forventes å pågå i et halvt år. Til prosjektet ligger også flere oppgaver som krever fokus i tiden som kommer. Oppgavene er ikke alle forankret i delprosjektene, men følges i noen tilfeller opp av prosjektsekretariatet eller andre som spesifikt er tildelt oppgaven. For det første er det avgjørende for prosjektet som helhet at løsninger som er ferdig utviklet og som er klare for produksjonssetting blir identifisert og plassert hos en relevant driftsavdeling. Ved å flytte oppgaver over i ordinær driftssituasjon frigjøres utviklingsressurser og fremdriften i prosjektet sikres. Innenfor digital eksamen er det nødvendig å undersøke hvordan UiB kan skalere opp volumet på antall digitale eksamener vi avvikler. Ikke bare krever det utbygging av infrastruktur, men også den administrative organiseringen av eksamensarbeidet må under lupen. Det er for eksempel mulig at dagens sentraliserte eksamensadministrasjon ikke er den mest hensiktsmessige når det gjelder å planlegge for og avvikle digitale eksamener. Vurderingsformene som anvendes i dag er trolig ikke like godt egnet i den digitale verden. 5

6 Det er heller ikke sannsynlig at vaktkorpset vi benytter i dag har den nødvendige IKTkompetansen som vil kreves av eksamensvakter i fremtiden. EVU-virksomheten fostrer tradisjonelt foregangsmiljøer når det gjelder å ta i bruk ny teknologi i undervisningssammenheng og knytte det til nyskapende løsninger for videreutdanning og fjernundervisning. DigUiB styrkes med ressurser fra SEVU 2 for å ivareta og fremme digitale utviklingsinitiativ innenfor EVU-feltet også i fremtiden. Strømmetjenester, støtte for livslang læring og alumnus er noen stikkord i dette arbeidet. Etablering av en strømmeløsning er i seg selv et fokusområde for DigUiB. Den økende etterspørselen etter strømming av undervisningstilbud og andre høyprofilerte arrangementer viser at dette er et behov som må utforskes nærmere. DigUiB skal i samråd med IT- og Kommunikasjonsavdelingen jobbe med å legge til rette for at UiB i fremtiden kan tilby egne strømmetjenester. I tillegg er det flere interessante nasjonale initiativ i sektoren som det er viktig at prosjektet følger med på. UNINETT har flere arbeidsgrupper i sving. ecampus-prosjektet fortsetter, men det er også iverksatt et arbeid for å sondere behovet for en koordinert satsning rundt læringsstøttesystem, samt at man ser på en sektorløsning for lagring, katalogisering og tilgjengeliggjøring av digitale læringsressurser, såkalte LOR 3. Sistnevnte er et pilotprosjekt i samarbeid med BIBSYS, noe som er svært hensiktsmessig da bibliotekene har meget god kompetanse på metadata, søk og gjenfinning. Hvorfor policy? UiB har i dag ingen samlet policy for digitaliseringsarbeidet ved institusjonen. Dette har blitt særlig tydelig i delprosjektene hvor man møter brukerne og behandler det vide spekteret av behov. Det er nødvendig med tydelige føringer for hvilken retning arbeidet skal ta. Blant annet er en rekke større og viktige utviklings- og utredningsoppgaver ved UiB igangsatt. De ligger alle utenfor DigUiBs mandat, men griper like fullt inn i og har implikasjoner for prosjektets virksomhet. Ved Kommunikasjonsavdelingen og IT-avdelingen utvikles UiBs nye eksternweb. På forskningsfeltet utredes problemstillinger rundt tilgjengeliggjøring av forskningsdata. I pedagogikkmiljøet foregår relevant forskning som ser på samspillet mellom organisasjon, teknologi og pedagogikk. Universitetsbiblioteket er involvert i flere nasjonale og lokale prosjekter som omhandler digitalisering av lærings- og forskningsressurser. IT-avdelingen har sitt Åpne data-prosjekt som utvikler en løsning som tilrettelegger for tilgjengeliggjøring av offentlige UiB-data. Ved juridisk fakultet forskes det på opphavsrett og problemstillinger knyttet til bruk av digitale ressurser i undervisning. «Digitalisering» er nå langt mer enn sporadiske initiativ avgrenset til utdanningsspesifikke problemstillinger, slik DigUiBs mandat per i dag omfatter. Digitaliseringsfeltet har vokst og blitt mer kompleks både i sine mål, teknologianvendelse og krav til styring. DigUiB er i denne sammenheng mer å regne som et delprosjekt, og er derfor ikke lenger egnet til å ha rollen pådriver eller koordinator for det pågående utviklingsarbeid som nå gjøres over et langt videre spekter enn tidligere, både faglig og administrativt. Det er derfor nødvendig at det 2 Styresak 2013/23, behandlet i møte : 3 LOR (Learning Object Repository) 6

7 settes i gang ut utrednings- og kartleggingsarbeid ved UiB, hvor utviklingen av en overordnet policy på institusjonsnivå er en av oppgavene. Overordnede problemstillinger og utfordringer Noen overordnede problemstillinger og utfordringer er i denne sammenheng identifisert som viktige at Utdanningsutvalget drøfter. Forholdet mellom forsknings- og utdanningsfeltet Forslaget om å utvide DigUiB til også å omfatte forskningsvirksomheten i tillegg til utdanningsfeltet, reiser spørsmål rundt organisering, men også omfang og retning for arbeidet er nødvendig å avklare. Er det oppgaver innenfor disse to feltene som overlapper og har felles mål? Og er det oppgaver som må løses isolert innenfor det enkelte arbeidsfelt? Økonomi og ressurser Med økt satsning på digitalisering må det i nær fremtid gjøres viktige avveininger rundt investeringer og ønsket ressursbruk. I hvilken grad ser man for seg en opptrapping av digitaliseringssatsingen ved UiB de nærmeste årene, eventuelt de neste 10 årene? I denne sammenheng må det utredes i hvilket omfang man for seg at arbeidet skal ha og hvem som skal utføre det. Sentral vs. lokal oppfølging Hvilke deler av digitaliseringsarbeidet skal styres og følges opp i sentrale avdelinger og enheter og hvilke aktiviteter skal skjøttes lokalt, for eksempel i de enkelte fagmiljø? Har det noe for seg å sentralisere faglig kompetanse når det er i fagmiljøene man kjenner feltets egenart og her må velge løsninger som er egnet til formålet? På den annen side er det vesentlig å ta stilling til hvorvidt sentrale enheter skal tilby støtte for alle typer digitaliseringsinitiativ. Juridiske implikasjoner Det er avgjørende for digitaliseringsarbeidet som helhet at det gjøres et grundig arbeid for å utrede juridiske implikasjoner knyttet til opphavsrett og digitalisering av utdannings- og forskningsressurser. På hvilke områder styrer jussen vår digitale adferd, og hvor er jussen til hinder for å nå målene vi setter oss? Forvaltere, produsenter, distributører, eiere og brukere av digitalt opphavsrettslig materiale ved UiB trenger et verktøy for å manøvrere innenfor et komplekst og sammensatt juridisk felt. Samtidig må ledelsen gis et grundig beslutningsgrunnlag til innarbeiding i policyarbeidet. Åpenhet Hvilken grad av åpenhet skal UiB tilby offentligheten? Med åpenhet menes her hvilken informasjon og hvilke ressurser legger vi åpent tilgjengelig for alle på internett og hvilke data krever autentisering for å få tilgang til. Med økt fokus på meroffentlighetsprinsipper kan man allerede se en dreining i hvordan man tilgjengeliggjør informasjon på nett. Tendensen er at man åpner mest mulig fremfor å stenge ned. Denne trenden ser vi også innenfor utdanningssektoren, både nasjonalt og internasjonalt, blant annet ved at man gjør kurs og undervisning fritt tilgjengelig 4 på nett. I lys av dette er det betimelig å særskilt vurdere i 4 MOOCs (Massive Open Online Courses): OpenCourseWare: 7

8 hvilken grad UiB kan kreve av sine vitenskapelig ansatte at de gjør digitale læringsressurser og forskningsmateriale offentlig tilgjengelig. Det vil i så fall være en radikal endring fra dagens situasjon, hvor vi i stor utstrekning låser ned data. Organisering Er UiB gjennom dagens organisasjonsmodell rustet for en fremtid hvor digitalisering av ressurser og tjenester uunngåelig vil komme til å endre deler av virksomheten? Vi ser allerede nå utfordringer innenfor de teknisk-administrative støttefunksjonene, blant annet når det gjelder infrastruktur og brukerstøtte. Men også faglige støttefunksjoner er nødvendig, for eksempel mangler UiB organisatorisk kompetanse på samspillet mellom pedagogikk, teknologi og organisasjon, og utnyttelsen av dette samspillet til beste for læringsutbytter og mål for forskning. Anbefaling Styringsgruppen for DigUiB foreslår enstemmig at Utdanningsutvalget går inn for at det utredes en helhetlig policy for digitaliseringsarbeidet ved UiB som innbefatter de aspekter som er nevnt i dette saksforelegget. Dette innebærer: Det må legges opp til en beslutning ved Universitetsstyret der en trestegs-prosess startes gjennom en utredning, policybeslutning for en helhetlig digitaliseringsstrategi, eventuelt oppfulgt av en handlingsplan. Det må skilles mellom prosjekt og policy. Arbeidet med policy må ikke hindre utvikling av prosjektet DigUiB i sin nåværende form og mandat. Utredningsarbeidet bør sluttføres i løpet av høsten med en eventuell policybeslutning klar for første møte i Universitetsstyret i Styringsgruppen for DigUiB har drøftet saken og er villig til å lede et slikt utredningsarbeid. Utvikling av en helhetlig strategi for digitalisering omhandler både utdanning og forskning. DigUiB i sin nåværende form og med sitt nåværende mandat har hittil hatt ensidig fokus på utdanning. Styringsgruppen finner det derfor naturlig at Forskningsutvalget også behandler saken , KAOM/MARHU 8

9 UNIVERSITETET I BERGEN UNIVERSITETETS UTDANNINGSUTVALG Arkivkode: 2013/5554 Sak 27/13 PEK-midler 2014 forslag til utlysning Notat med vedlegg fra Studieadministrativ avdeling Vedtakssak 9

10 Notat Til: Universitetets utdanningsutval Fra: Studieadministrativ avdeling Møte: 23. mai 2013 arkivkode: 2013/5554 Bakgrunn Siden 1996 er det blitt tildelt årlige midler etter "Program for evaluering og kvalitetsutvikling" (PEK). Programmet utgjør insentivdelen i universitetets kvalitetssikringssystem for utdanning. Tildelingene til ulike prosjekter samt Ugleprisen for godt studiekvalitetsarbeid, skjer på bakgrunn av søknad/nominasjon og skal i hovedsak utgjøre tilskudd til tiltak som det enkelte fakultetet selv planlegger og gjennomfører. De siste årene har potten for PEK-midler inklusive Ugleprisen, vært på ca. 1.3 mill. Fakultetene blir hvert år invitert til å sende inn søknader til programmet, samt nominere kandidater til Ugleprisen. Tema som vil bli særlig tilgodesett blir formidlet i utlysingsbrevet til fakultetene. Det vises til vedlagte PEK-retningslinjer for nærmere informasjon om kriterier for tildeling av midler etter ordningen. Retningslinjene ble sist revidert i Av retningslinjene går det fram at Utdanningsutvalget tildeler Uglepris samt midler til prosjekter på bakgrunn av en innstilling gjort av en egen vurderingskomite som består av viserektor for utdanning, to visedekaner og en studentrepresentant. Ugleprisen er en påskjønning til gode utdannings- og undervisningsmiljø ved institusjonen. Særlig to forhold skal vektlegges: oppnådde resultat samarbeid mellom studenter, fagpersonale og andre aktører både i planleggings-, gjennomførings- og oppfølgingsfasen. Utlysing for 2014 Vi ser det som en fordel om utlysing av forslag til Ugleprisen blir samkjørt med utlysing av Læringsmiljøprisen. Sistnevnte blir tildelt av Læringsmiljøutvalget, og er rettet mot miljøer/enkeltpersoner ved institusjonen som har lagt forholdene spesielt godt til rette for studentenes læring. En viktig forskjell mellom de to prisene er at kandidater til Ugleprisen blir foreslått av fagmiljøene eller utdanningsutvalget, mens kandidater til Læringsmiljøprisen blir foreslått av studenter eller studentrepresentanter. Det foreslås derfor at utlysingsbrev blir sendt i juni, og at frist for søknader til PEK-midler og for forslag til kandidater til Ugleprisen blir satt til 16. september Vedtak om tildeling av prisen blir gjort i UU-møte 14. november, og prisen deles ut på studiekvalitetsseminaret i desember. Forslag til satsinger Studentaktiv forskning Studentaktiv forskning er et av styringsparametrene for UiB for Formålet med studentaktiv forsking er at studenter på alle nivå skal ha innsikt i hva forskning er og hvordan forsking foregår.tett kobling mellom utdanningene og fagmiljøenes forskningsaktivitetet prioriteres på bachelor- og masternivå. En tydelig integering av studentaktiv forsking i utdanningene er en kvalitet som vil styrke utdanningene ved UiB. 10

11 Rekruttering Forholdstallet mellom søkertall og opptakstall er videre et av styringsparametrene for Evaluering av utdanningsvirksomheten og rekruttering av gode studenter til studiene våre er viktige sider ved kvalitetsutvikling av utdanningene. Tiltak som kan bidra til å styrke rekruttering til utdanningene og blir derfor videreført som kriterie. Internasjonalisering Andelen av studenter som har utenlandsopphold er også et styringsparameter for Andelen av studenter på bachelor- og masternivå som er utenlands varierer med ulike fag. Det er derfor viktig at studieløpene ved UiB er godt tilpasset for å kunne tilrettelegge for avtaler med ulike typer av universiteter. Innsats for bedre vilkår for studenter som reiser ut, hører også med. Studiegjennomføring og frafall Det blir også i år foreslått at det i tildelinger for 2014 særlig blir lagt vekt på prosjekt og tiltak som styrker studiemiljøet gjennom en styrking av den faglig-sosiale integreringen, med spesiell fokus på lavere grad. Digitale støttesystemer for undervisnings- og læringsformål Det vises til prosjektet DigUiB. Det foreslås viderføring av satsing på pilotprosjekt på digitalisering av undervisning/forelesning i samarbeid mellom fagmiljøene og de ulike fagavdelingene. På den måten kan UiB bygge opp kompetanse på dette området. Som en oppfølging blir kvalitetsutviklende tiltak som følge av digitalisering lyst ut som et prioritert område gjennom Program for evaluering og kvalitetsutvikling. Kvalifikasjonsrammeverket og kvalitetssikringssystemet Frist for implementering av kvalifikasjonsrammeverket (NKR) var Forholdet mellom læringsutbytte og undervisnings og vurderingsformer står sentralt i NKR. I UiBs utdanningsmelding og i «Kvalitet i utdanningen» blir det pekt på behov for å styrke disse koblingene. Prosjekter med dette som målsetting er derfor et av de prioriterte områdene. Etter- og videreutdanning I utdanningsmeldingen er et av de prioriterte tiltakene at EVU- virksomheten skal styrkes. Et av tiltakene er at den skal forankres sterkere til fakultetene. Tiltak for å styrke EVUtilbud ved fakultetene er derfor et av de prioriterte områdene. Andre prosjekt med klar overføringsverdi Forslag til vedtak: Utdanningsutvalet legger til grunn at Universitetsstyret viderefører den årlige tildelingen til Program for evaluering og kvalitetsutvikling og lyser ut midler med følgendende prioriterte områder: Studentaktiv forsking Rekruttering Internasjonalisering Studiegjennomføring og frafall Digitale støttesystem for undervisings- og læringsformål Kvalifikasjonsrammeverket og kvalitetssikringssystemet Etter- og videreutdanning Andre prosjekt med klar overføringsverdi 11

12 VEDLEGG: FORSLAG TIL UTLYSNINGSTEKST Fakultetene Bergen,../13 J.nr.: 13/ Utlysing - Program for evaluering og kvalitetsutvikling Vi viser til møte UU-sak../13 i Utdanningsutvalgsmøtet den , vedrørende årets tildeling av PEK-midler. Vi legger til grunn at Universitetsstyret vil videreføre den årlige tildelingen for 2014 på samme nivå som i Dette innebærer at programmet vil ha ca. 1,3 million kroner til fordeling. Programmet er todelt, og består av en prosjektdel (minst 70%) og en belønningsdel, Ugleprisen for god studiekvalitet (inntil 30%). Som tidligere kan det være aktuelt å gi støtte ut over ett budsjettår. Utdanningsutvalget har tidligere understreket at flerårige prosjekt ikke automatisk blir gitt tilsagn om videre støtte, men det må søkes på nytt hvert år, og at all tildeling skjer etter en samlet vurdering. Det gis ikke støtte til prosjekter utover 3 år. Rapportering vil være del av denne samlede vurderingen. For å gjøre programmet mer fleksibelt, samt sikre større medvirkning fra studentene vedtok Utdanningsutvalget i møte at utvalget fritt skal bestemme hvilke områder som vil bli prioritert i den kommende tildelingen. Prosjektene skal generelt fremme studiekvaliteten og kvaliteten på de studentrettede tjenestene ved universitetet og ha overføringsverdi til andre fagmiljø. Følgende områder vil bli prioriterte for tildelingen for 2014 (i ikke-prioritert rekkefølge): Studentaktiv forskning Studentaktiv forskning er et av styringsparametrene for UiB for Formålet med studentaktiv forsking er at studenter på alle nivå skal ha innsikt i hva forskning er og hvordan forsking foregår.tett kobling mellom utdanningene og fagmiljøenes forskningsaktivitetet prioriteres på bachelor- og masternivå. En tydelig integering av studentaktiv forsking i utdanningene er en kvalitet som vil styrke utdanningene ved UiB. Rekruttering Forholdstallet mellom søkertall og opptakstall er videre et av styringsparametrene for Evaluering av utdanningsvirksomheten og rekruttering av gode studenter til studiene våre er viktige sider ved kvalitetsutvikling av utdanningene. Tiltak som kan bidra til å styrke rekruttering til utdanningene og blir derfor videreført som kriterie. Internasjonalisering Andelen av studenter som har utenlandsopphold er også et styringsparameter for Andelen av studenter på bachelor- og masternivå som er utenlands varierer med ulike fag. Det er derfor viktig at studieløpene ved UiB er godt tilpasset for å kunne tilrettelegge 12

13 for avtaler med ulike typer av universiteter. Innsats for bedre vilkår for studenter som reiser ut, hører også med. Studiegjennomføring og frafall Det blir også i år foreslått at det i tildelinger for 2014 særlig blir lagt vekt på prosjekt og tiltak som styrker studiemiljøet gjennom en styrking av den faglig-sosiale integreringen, med spesiell fokus på laverer grad. Digitale støttesystemer for undervisnings- og læringsformål Det vises til prosjektet DigUiB. Det foreslås viderføring av satsing på pilotprosjekt på digitalisering av undervisning/forelesning i samarbeid mellom fagmiljøene og de ulike fagavdelingene. På den måten kan UiB bygge opp kompetanse på dette området. Som en oppfølging blir kvalitetsutviklende tiltak som følge av digitalisering lyst ut som et prioritert område gjennom Program for evaluering og kvalitetsutvikling. Kvalifikasjonsrammeverket og kvalitetssikringssystemet Frist for implementering av kvalifikasjonsrammeverket (NKR) var Forholdet mellom læringsutbytte og undervisnings og vurderingsformer står sentralt i NKR. I UiBs utdanningsmelding og i «Kvalitet i utdanningen» blir det pekt på behov for å styrke disse koblingene. Prosjekter med dette som målsetting er derfor et av de prioriterte områdene. Etter- og videreutdanning I utdanningsmeldingen er et av de prioriterte tiltakene at EVU- virksomheten skal styrkes. Et av tiltakene er at den skal forankres sterkere til fakultetene. Tiltak for å styrke EVUtilbud ved fakultetene er derfor et av de prioriterte områdene. Andre prosjekt med klar overføringsverdi Når det gjelder kandidater til Prisen for godt studiekvalitetsarbeid Ugleprisen, kan disse fremmes av fagmiljøene selv og av Utdanningsutvalget. Dersom det kommer flere søknader via ett fakultet, må fakultetet prioritere disse. Vi tar sikte på å kunne fordele midlene i november, etter behandling i Utdanningsutvalget. Søknadsfristen er 16. september Både søknad og rapport skal leveres via ephorte. Opplysninger om programmet og Ugleprisen, med mal for søknad og rapport, er å finne på Prosjektleder skal rapportere om bruken av midlene. Fristen for innsending av rapport for prosjekt som fikk tildelt midler for 2012 er 30. januar Rapportene skal leveres gjennom kvalitetsbasen, Kuvvet Atakan viserektor for utdanning Christen Soleim avdelingsdirektør 13

14 Vedlegg: Kriterier for tildeling av midlar fra program for evaluering og kvalitetsutvikling Kriterier for tildeling av midlar frå program for evaluering og kvalitetsutvikling: (vedtatt i UU-møte ) 1. Av programmets midlar vil (I) minst 70 % bli fordelt til kvalitetsutviklingsprosjekt av meir generell art med stor overføringsverdi (II) inntil 30 % kan bli brukt til Ugleprisen, påskjønning til gode utdannings- og undervisningsmiljø ved institusjonen. Inntil 40 % av dei årlege programmidlane kan nyttast til fleirårige prosjekt. Det vert tildelt midlar for eitt år om gangen. Fleirårige prosjekt må søkje for kvart år og på lik linje med prosjekt av kortare varigheit. Same prosjektet kan ikkje få tildelt midlar for meir enn tre år. 2. Utdanningsutvalet bestemmer fritt kva område som vil verte prioriterte i den komande tildelinga. Dette vert kunngjort i utlysningsbrevet. Prosjekta skal generelt fremje studiekvaliteten og kvaliteten på dei studentretta tenestene ved universitetet og ha overføringsverdi til andre fagmiljø 3. Vurderingskomiteen vil bestå av viserektor for utdanning, to visedekanar for utdanning og ein studentrepresentant Vurderingskomiteen innstiller til Utdanningsutvalget fordeling av PEK-midlar og nominerer kandidatar til Ugleprisen. Utdanningsutvalget vedtek fordeling av PEK-midlar og deler ut Ugleprisen 4. Mottakarane av PEK-midlar rapporterer årleg om resultat frå arbeidet både på UiB sitt studiekvalitetsseminaret og i studiekvalitetsbasen. 14

15 UNIVERSITETET I BERGEN UNIVERSITETETS UTDANNINGSUTVALG Arkivkode: 2013/5556 Sak 27/13 Retningslinjer for opptak til grunnstudier studieåret 2013/2014 Notat med vedlegg fra Studieadministrativ avdeling Drøftingssak 15

16 Notat Til: Universitetets utdanningsutval Fra: Studieadministrativ avdeling Møte: 23. mai 2013 arkivkode: 2013/5556 Formålsbeskrivelse Formålet med retningslinjene er å peke ut beslutningsansvar for de ulike fasene i opptaket til grunnstudier slik at vi sikrer effektivitet og likebehandling i opptaksprosessen. Rutine for opptak til grunnstudier Forberedelse Universitetsstyret fastsetter rammene for opptak til grunnstudier ved Universitetet i Bergen. Studieadministrativ avdeling (SA) har møter med universitetsledelsen og med representanter fra fakultetene angående den praktiske gjennomføringen av opptaket. SA informerer om viktige datoer i opptaksperioden, og gjennomgår prosessen for fastsetting av tilbudstall. Universitetsledelsen informerer fakultetene om rammene for opptaket, fastsetter en øvre grense for antall tilbud som kan gis per fakultet, og ber fakultetene melde inn tilbudstall for de enkelte studieprogrammene innen en fastsatt frist. Fakultetene melder inn tilbudstall som svarer til rammene fastsatt av universitetsledelsen, til SA. SA registrerer tilbudstall hos Samordna opptak (SO). Gjennomføring SO kjører to prøveopptak i forkant av hovedopptaket. SA sender resultatene til fakultetene og universitetsledelsen. Fakultetene og ledelsen får svarfrist med endringsmuligheter før neste opptaksrunde. SA sender inn eventuelle justerte tilbudstall til SO. Dersom justeringer av tilbudstall synes nødvendig mellom første og andre prøveopptak, eller mellom andre prøveopptak og hovedopptaket, har fakultetene dialog med SA. SA har kontakt med universitetsledelsen som tar den endelige beslutningen. Etter hovedopptaket og suppleringsopptaket informerer SA ledelsen og fakultetene om antall personer som har takket ja, samt antall personer som står på venteliste på hvert enkelt studieprogram. Dersom antall ja-svar er så lavt at det er sannsynlig at antall fremmøtte ikke kommer til å fylle opptaksrammen, kan universitetsledelsen gi fakultetene mulighet til å etterfylle. SA og universitetsledelsen har møte med fakultetslederne der behov for etterfyllingsopptak drøftes. Universitetsledelsen tar den endelige beslutningen. Eventuelle tall for antall plasser som skal etterfylles per studieprogram legges fram for SA som gjennomfører etterfyllingen. Opptaksrunder og viktige prinsipp I det nasjonalt samordna opptaket avvikles en rekke opptaksrunder, og rutinene som styrer opptakene er forskjellige. Nedenfor blir prinsippene for de mest sentrale delene av opptak til grunnstudier beskrevet. 16

17 Prøveopptak I forkant av hovedopptaket 16. juli avvikler Samordna opptak to prøveopptak, 9. og 11. juli. Formålet med prøveopptakene er å gi lærestedene en indikasjon på utfallet av hovedopptaket med hensyn til poenggrenser og tilbudstall. Resultatene fra prøveopptakene er ikke tilgjengelige for søkerne. Lærestedene melder inn hvor mange tilbud som skal sendes ut per studieprogram til hver opptaksrunde. Etter hvert prøveopptak har lærestedene anledning til å justere opptaksparametrene ut fra resultatene. Det er imidlertid viktig å minne om at det er kort tid mellom opptaksrundene, og at det, fordi lærestedene må følge nasjonale tidsfrister, som regel er knapp tid til justering av opptaksparametrene. Hovedopptaket og suppleringsopptaket De viktigste opptaksrundene er hovedopptaket som avvikles 16. juli og suppleringsopptaket som avvikles 29. juli. Prinsippet for hoved- og suppleringsopptaket er at hver søker kun kan få ett tilbud om studieplass. Hver søker blir prøvd opp mot sine søknadsalternativer i prioritert rekkefølge. Dersom søkeren når opp i poengkonkurransen på et av sine alternativer, vil alternativene med lavere prioritet falle bort. Søkeren får dermed tilbud om studieplass, og får i tillegg tilbud om ventelisteplass på de alternativene med høyere prioritet. Søkeren kan takke ja til både studieplass og ventelisteplass. Søkere som takker ja til å stå på venteliste, vil automatisk miste tilbudet de fikk i hovedopptaket dersom de får et nytt tilbud fra venteliste i suppleringsopptaket. I det nasjonale suppleringsopptaket gis det tilbud til søkere som har fått medhold i klagesaker. Poenggrensene etter suppleringsopptaket genererer de poenggrensene som fremgår av Søkerhåndboka for neste studieår (ikke poenggrensene i hovedopptaket). Etterfyllingsopptak Lærestedene som ønsker å gi nye tilbud etter hoved- og suppleringsopptaket, kan delta i etterfyllingsopptakene. Samordna opptak avvikler en rekke etterfyllingsopptak i perioden 1. august til 5. september. Nye tilbud i etterfyllingsopptakene skal gis etter den ordinære rangering av søkere på venteliste. Det sendes kun tilbud til søkere som har fått en tilbudsgaranti fra venteliste av lærestedet. Ved utsending av nye tilbud i etterfyllingsopptakene vil SA ta kontakt med søkere som får tilbud om studieplass per telefon. Dette for å opplyse om at de har fått et nytt tilbud, og om fristen for å takke ja. Den personlige kontakten med søkeren kan gi en indikasjon om hvor sannsynlig det er at søkeren ønsker å begynne på studiet, og dermed om behovet for ytterligere etterfylling. Dersom søkeren er klar på at han/hun vil takke nei til tilbudet, kontaktes neste person på ventelisten. Ettersom vi er pliktige til å følge ventelisten, må søkere vi ikke får kontakt med likevel gis tilbud i etterfyllingsopptaket. Søkere som får et nytt tilbud fra venteliste i etterfyllingsopptakene, vil ikke miste et eventuelt tilbud de har fått tidligere, slik det er i hoved- og suppleringsopptaket. 17

18 Fastsetting av tilbudstall Målet for opptaket studieåret 2013/2014 er å treffe rammen så nøyaktig som mulig, dvs. at møttallene (antall studenter som faktisk møter opp ved studiestart) for det enkelte studieprogram samsvarer med tallene i opptaksrammen. Opptaksrammene for hvert fakultet er gitt i tabellen under. Fakultet Opptaksramme Det humanistiske fakultet 989 Det juridiske fakultet 389 Det medisinsk-odontologiske fakultet 298 Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet 704 Det psykologiske fakultet 590 Det samfunnsvitenskapelige fakultet 960 Samlet ved Universitetet i Bergen 3930 For at universitetet skal kunne fylle studieplassene allerede etter hovedopptaket, er det i det nasjonalt samordna opptaket nødvendig å gi tilbud til flere søkere enn antall budsjetterte studieplasser. Grunnen til dette er at det alltid er en del søkere som velger å ikke takke ja til tilbud om studieplass, samt at noen søkere som takker ja, ikke møter ved studiestart. Universitetsledelsen fastsetter en øvre grense for fakultetenes samlede tilbudstall, mens fakultetene melder inn tilbudstall for de enkelte studieprogrammene på bakgrunn av de øvre grensene. Viktige datoer for opptaket til grunnstudier 2013 og forslag til ansvarsfordeling (hvilke milepæler som kommer og når de kommer og beslutningsansvar) Dato Hva Ansvar/beslutningstaker Rammene for opptaket ble fastsatt. Universitetsstyret Fredag Kl Søkertall 2013 (99 %) tilgjengelig på Samordna opptaks database (SODA), NB: Sperrefrist for offentliggjøring frem til 22. april kl Mandag Kl Offentliggjøring av søkertall på SOs statistikksider, Kunnskapsdepartementet avholder pressekonferanse. Pressemelding fra UiB. Kommunikasjonsavdelingen 18

19 Ultimo Studieadministrativ avdeling (SA) har SA, universitetsledelsen og mai møter med universitetsledelsen og fakultetene med representanter fra fakultetene angående den praktiske gjennomføringen av opptaket. SA gjennomgår blant annet prosessen for fastsetting av tilbudstall og viktige datoer i opptaksperioden. Torsdag Fakultetene sender oversikt over Fakultetene kontaktpersoner med beslutningsmyndighet fra fakultetene som vil være tilgjengelige uke for uke f.o.m. uke 27 t.o.m. uke 36, til SA v/opptaksansvarlig. Ultimo Fastsetter en øvre grense for Universitetsledelsen mai tilbudstallene ved de ulike fakultetene. Sender brev til fakultetene om å levere tilbudstall for hvert av sine studieprogrammer innen Fredag Frist for å melde inn tilbudstall for første Fakultetene prøveopptak for hvert enkelt studieprogram til SA. Mandag Kl Sender inn tilbudstall SA og registrerer opptaksparametre for første prøveopptak. Tirsdag Kl Møte i Felles opptakskomité SA og fakultetene for behandling av spesielle søkergrupper. Tirsdag Første prøveopptak Kl Samordna opptak kjører første prøveopptak. Resultatet foreligger ut på ettermiddagen. Onsdag SA bearbeider SA tallene og sender resultatet for første prøveopptak til fakultetene og universitetsledelsen per e-post. Onsdag Dersom justeringer av tilbudstall for de Fakultetene og enkelte studieprogrammene synes SA/universitetsledelsen nødvendig, har fakultetene dialog med SA. 19

20 SA har kontakt med universitetsledelsen. Universitetsledelsen er endelig beslutningstaker. Kl Frist for å melde inn eventuelle endringer av tilbudstall før andre prøveopptak til SA v/opptaksansvarlig per e-post. Fakultetene Onsdag Kl Sender inn tilbudstall SA og registrerer opptaksparametre for andre prøveopptak. Torsdag Andre prøveopptak Kl Samordna opptak kjører andre prøveopptak. Resultatet foreligger ut på ettermiddagen. Fredag SA bearbeider SA tallene og sender resultatet for andre prøveopptak til fakultetene og universitetsledelsen per e-post. Mandag Dersom justeringer av tilbudstall for de Fakultetene og enkelte studieprogrammene synes SA/universitetsledelsen nødvendig, har fakultetene dialog med SA. SA har kontakt med universitetsledelsen. Universitetsledelsen er endelig beslutningstaker. Kl Frist for å melde inn eventuelle endringer av tilbudstall før hovedopptaket til SA v/opptaksansvarlig per e-post. Kl Endelige tilbudstall oversendes Samordna opptak og opptaksparametre registreres. Fakultetene SA Tirsdag Hovedopptak Kl Samordna opptak kjører hovedopptaket. Etter at resultatet foreligger: Opptaksresultatet må sjekkes og eventuelle feil må meldes til Samordna opptak innen tirsdag , kl SA 20

21 SA bearbeider SA tallene og sender resultatet for hovedopptaket til fakultetene og universitetsledelsen per e-post. NB: Sperrefrist for offentliggjøring av tilbudstallene frem til 19. juli, kl Fredag Kl Tilbudstall for hovedopptaket offentliggjøres på Pressemelding fra UiB. Kommunikasjonsavdelingen Lørdag Kl Svarfrist for hovedopptaket (egentlig , men nettsvar holdes åpent til , kl pga. søkere som oppholder seg i andre tidssoner). Mandag Når resultatet foreligger, informeres SA fakultetene og universitetsledelsen om antall personer som har takket ja, samt antall personer som står på venteliste, per e-post. Mandag Suppleringsopptak Kl. 15:00 Samordna opptak kjører Suppleringsopptaket. Lørdag Svarfrist på suppleringsopptaket Mandag Etter at resultatet fra suppleringsopptaket foreligger: Når resultatet foreligger, informeres fakultetene og universitetsledelsen om antall personer som har takket ja, samt antall personer som står på venteliste, per e-post. SA Eventuelle etterfyllingsopptak Dersom antall ja-svar etter suppleringsopptaket er så lavt at det er sannsynlig at antall fremmøtte ikke kommer til å fylle opptaksrammen, 21

22 kan universitetsledelsen gi fakultetene mulighet til å etterfylle. Tirsdag SA og universitetsledelsen har møte Fakultetsledelsene, med fakultetslederne der behov for universitetsledelsen etterfyllingsopptak drøftes. og SA Universitetsledelsen har beslutningsansvaret. Onsdag Kl Eventuelle tall for antall plasser Fakultetene og som skal etterfylles per studieprogram SA/universitetsledelsen sendes til SA. SA har kontakt med universitetsledelsen. Universitetsledelsen tar den endelige beslutningen. Torsdag Første eventuelle etterfyllingsopptak SA Dersom en ønsker å etterfylle etter første etterfyllingsopptak, meldes det til SA innen kl den dagen det er etterfylling. SA har kontakt med universitetsledelsen. Universitetsledelsen bestemmer hvilke studieprogram som eventuelt skal gis mulighet til å etterfylle. Fakultetene og SA/universitetsledelsen Referanser Styresak 79, møte i universitetsstyret : Ansvarlig enhet Studieadministrativ avdeling Kontaktpersoner Avdelingsdirektør Christen Soleim e-post: christen.soleim@adm.uib.no telefon: Seniorkonsulent Anita Garden e-post: anita.garden@adm.uib.no telefon:

23 UNIVERSITETET I BERGEN UNIVERSITETETS UTDANNINGSUTVALG Arkivkode: 2013/ Sak 28/13 Studiegjennomføring statistikk i STAR Notat med vedlegg fra Studieadministrativ avdeling Drøftingssak 23

24 Notat Til: Universitetets utdanningsutvalg Fra: Studieadministrativ avdeling Møte: 23. mai 2013 arkivkode: 2013/ Bakgrunn Motiv og modeller for å beregne studiegjennomføring og frafall ble drøftet i UU-sak 74/12. Avgang i form av frafall fra gradsstudier representerer et brudd på forventningene ved tildeling av studieplasser, og har implikasjoner både for den enkelte student og for institusjonene. Fram til nå har institusjonene ikke hatt standardiserte metoder for å måle frafall og gjennomføring. Målet med STAR er å kunne gjøre studiedata fra FS lettere tilgjengelig for institusjonene gjennom standardiserte rapporter og ved at institusjonene selv skal kunne ta ut egne rapporter., og UiB har medvirket aktivt i prosessen. I drøftingen av UU-sak 74/12 kom det innspill til relevante inndelinger og avgrensinger. I dette notatet skal vi framstille tall for gjennomføring og frafall i perioden med utgangspunkt i data fra STAR. STAR Følgende rapporter/rapportgrupper er utviklet av STAR-prosjektet: 1. Gjennomstrømming (to rapporter) 2. Ferdige kandidater 3. Ferdige kandidater gjennomføringstid 4. Ferdige kandidater med utveksling 5. Ferdige kandidater - innpass (studienivå) 6. Ferdige kandidater innpass (fra lærested) 7. Ferdige kandidater fagvalg i program 8. Undervisning faktorer Det går fram av listen at mye av utviklingsarbeidet har vært rettet mot analyser av kandidatdata (herunder også gjennomføring). Kort om de enkelte tabeller: Gjennomstrømming A: Rapporten har fokus på program og kull. Den skal vise hvor stor andel av de som starter på et program som oppnår en grad, hvor mange som faller fra og i hvilke semestre studentene oppnår graden. Gjennomstrømming B: supplerende informasjon om studenter i permisjon og med deltid. Viser hvor mange personer som er i permisjon på ulike programmer og kull. Dette er informasjon som kan benyttes som tilleggsinformasjon til gjennomstrømmingsdata. Ferdige kandidater: Rapport som viser en oversikt over antall uteksaminerte kandidater ved en institusjon pr. kalenderår/semester (valg). Rapporten kan vise tall på institusjons-, fakultets-, institutt- og programnivå. Ferdige kandidater gjennomføringstid: Rapport som viser hvor lang tid uteksaminerte kandidater har brukt på å oppnå graden. Rapporten teller antallet semestre fra kandidaten 24

25 fikk opptak til studieprogrammet og til graden er oppnådd, uavhengig om studenten har vært fraværende fra studiet ett eller flere semestre eller har hatt individuell deltid. Ferdige kandidater med utveksling: Rapporten viser antallet oppnådde grader som har et utvekslingsopphold som en del av graden og hvor stor andel dette utgjør av oppnådde grader totalt. Ferdige kandidater - innpass (studienivå): Rapporten viser hvor stor andel av ferdige kandidater som har innpassing fra annen institusjon, innenlands eller utenlands, som en del av kvalifikasjonen. Ferdige kandidater innpass (fra lærested): Rapporten viser hvilke institusjoner innpassingen i rapport 7 kommer fra. Hensikten med rapporten er å se fra hvilke eksterne institusjoner studentene har med seg emner inn i graden. Ferdige kandidater fagvalg i program: Hensikten med rapporten er å vise hvilke emner studentene velger når de fritt kan velge emner i et program. Rapporten lister opp hvilke emner som er med i graden fra oppnådd kvalifikasjon og sorterer disse på tilhørende emnekombinasjon Undervisning faktorer: En oversiktsrapport for emner på en enhet, eks. fakultet/avdeling eller institutt. Rapporten gir en oppsummering av ulike faktorer ved et emne, om det er obligatoriske oppgaver, om det er partiundervisning, strykprosent forrige semester, karaktersnitt og kandidater. Per mai 2013 er status for prosjektet at det er utviklet testrapporter etter spesifikasjonene i STAR-gruppen, men disse er ikke ferdigtestet og godkjent for utrulling i sektoren for øvrig. Rapportene er gjort tilgjengelig i for testing i Oracle Discoverer. Programvaren har kjente svakheter både med hensyn til brukervennlighet, funksjonalitet og ytelse, og valg og implementering av en ny plattform er hovedprioriteten nå. STAR-rapportene er med andre ord ikke klart til bruk for sluttbrukere. Estimert tidspunkt for anskaffelse av et nytt rapportverktøy er tidlig høst 2013, rapportene kan derved trolig rulles ut i sektoren våren STAR har så langt kun vært tilgjengelig for et mindre antall brukere sentralt i deltakerinstitusjonene. Målet for STAR er å være relevant for fakultet og institutter, og gjennom den nye plattformen skal rapporter kunne stilles til veie for alle Gjennomføring på studieprogram Figur 1 viser eksempel på brukergrensesnittet i dagens verktøy Discoverer, og illustrerer standardvisningen av den nye gjennomstrømmingsrapporten i tråd med spesifikasjonen til STAR-arbeidsgruppen. 25

26 Figur 1 STAR Gjennomstrømming, standardvisning Det går fram av figur 1 at rapportene stiller til veie et rikt antall indikatorer og dimensjoner for å bryte ned data. Standardinnstillingen viser indikatorer for et gitt startår (2005 høst) for studenter på bachelorprogram. Av tabellen går det fram at 37,2% av studentene hadde oppnådd bachelorgrad på programmet etter seks semester, og 39,5 % et semester over normert tid. Tabellen viser at av startkullet H2005 var totalt 58% frafalt på programmet etter 14 semester, og 0,1% var fremdeles aktive på bachelornivået. Utvikling over tid kan være mer interessant enn å vurdere enkeltkull. Det finnes rapporter som gjør det mulig å se frafall etter semester og år: Tabell 1 Frafall på studieprogram etter semester og startkull Frafall etter semester ,7 41,1 53,1 60,2 64,0 67,0 69,0 69,8 70,1 70,7 70,9 70,9 71, ,6 34,1 43,2 48,6 51,6 54,2 56,6 57,7 58,5 58,7 58,7 58,8 58, ,7 32,8 40,6 45,3 50,1 53,4 55,9 57,0 57,7 58,1 58,4 58,8 58, ,4 36,7 44,1 50,2 53,2 58,0 60,5 61,9 62,6 63,2 63,5 63,8 63, ,2 36,8 42,2 49,0 51,9 55,9 58,2 60,2 61,1 61,7 62, ,4 31,0 36,8 44,4 47,1 53,1 55,9 58,1 58, ,9 36,6 42,5 50,1 53,2 58,4 61, ,0 36,9 42,7 49,8 54, ,8 38,1 44, ,1 26

27 STAR-tabellen viser at de første årene etter kvalitetsreformen var preget av ustabilitet, kanskje knyttet til et stort omfang av flyt mellom de nyopprettede studieprogrammene. Tabellen indikerer en bekreftelse av observasjonene fra rapport og planer 2012/2013, som viste et stabilt bilde fra siste halvdel av 2000-tallet, med en tendens til økning i frafall etter et semester de siste to årene. Tabell 2 Prosent frafall etter ett semester, bachelorprogram etter fakultet Fakultet/avdeling HF MN MOF SV PS Startår ,6 30,4 33,3 20,3 17, ,8 22,6 0,0 18,3 18, ,2 17,1 5,1 17,4 16, ,1 11,5 4,4 15,8 14, ,9 16,9 13,7 13,2 17, ,2 11,3 12,5 11,4 12, ,0 13,7 13,6 10,0 14, ,2 10,1 2,0 10,1 11, ,1 12,5 9,1 14,4 15, ,5 11,4 7,5 17,4 13,0 Tabell 2 er avgrenset til frafall etter et semester. Fordelt på fakultet indikerer STAR-dataene at HF tradisjonelt har hatt det største frafallet på treårige bachelorgrader etter ett semester, mens SV framstår med det høyeste frafallet i MOF har få studenter i bachelorprogram, og vil derfor kunne være preget av større variasjon enn de andre fakultetene. MN framstår med den største nedgangen i perioden. Tallene for førstesemesterfrafall ligner på UiBs egne anslag, men tabellen har ikke vært akseptansetestet, og det kan være utfordringer med tolkbarheten til data som er aggregert ut over programnivået og ut over førstesemester i den foreliggende versjonen. Tallmaterialet kan i foreliggende versjon særlig være et nyttig verktøy for å vurdere enkeltprogram. Sammenligning med andre datakilder Analyser fra NIFU og KD har konkludert med at kvalitetsreformen ikke har lykkes i å redusere frafallet på lavere grad. Frafallstallene i STAR er imidlertid generelt svært høye. For bachelorstudenter i 2009-kullet regner STAR et frafall på nærmere 60% etter normert studietid. KD har publisert egne beregninger av frafall på sektor- og institusjonsnivå basert på individdata fra DBH. I tilstandsrapporten for høyere utdanning 2013 regner KD sektorfrafallet (reelt avbrudd i studier) til å være i overkant av 20%. For 2009-kullet av bachelorstudenter regner KD at UiB har 35,5% frafall etter normert tid (seks semester), vesentlig under tallene i STAR. 27

28 Tabell 3 Frafall i bachelorgraden, 2009-kullet - KDs tilstandsrapport 2013 Høst 2009 Vår 2012 Institusjon Opptakskull Fullført grad % fullført grad Fortsatt student % fortsatt student Frafall % frafall NTNU , , ,8 UiB , , ,5 UiO , , ,4 Sum , , ,1 I UiBs Rapport og planer viser tabell 2 at andelen av startkullene som fullfører på normert tid (eller et semester mer) faktisk har økt i løpet av 2000-tallet, særlig for toårige mastere, og at andelen fullført på normert tid i treårige bachelorprogram var 35,4% (noe høyere enn KDs tall). 31% av 2009-kullet var fortsatt studenter høsten Tabell 4 Fullføring på normert tid - UiB Rapport og planer