Innkalling til møte i Utdanningsutvalget Møte

Transkript

1 UNIVERSITETET I BERGEN, UNIVERSITETETS UTDANNINGSUTVALG Til medlemmene i Universitetets utdanningsutvalg Innkalling til møte i Utdanningsutvalget Møte Tidspunkt: 16. mai 2014, Kl Møtested: Museplass 1, møterom i kjelleretg, inngang professor Keysersgt. Forslag til dagsorden: I Godkjenning av innkalling og dagsorden II Ikke klar protokoll fra forrige møte III Diverse tilbakemeldinger fra utvalgsleder Vedtakssaker side Sak 20/14 Mal for emnebeskrivingar 3 Notat fra Studieadministrativ avdeling Sak 21/14 PEK-midler 2015 forslag til utlysning 11 Notat fra Studieadministrativ avdeling Drøfingssak: Sak 22/14 Studieprogram med færre enn 20 studenter 18 Notat fra studieadministrativ avdeling Sak 23/14 Ex.phil ved UiB 28 Notat fra studentrepresentantene/orientering Sak 24/14 Studiebarometeret -UiB rapport 35 Notat fra Studieadministrativ avdeling/rapport Orienteringssaker Sak 25/14 Status handlingsplan for EVU 44 Notat fra Studieadministrativ avdeling Sak 26/14 Studentombud ved UiB 47 Notat fra Studieadministrativ avdeling Sak 27/14 Eventuelt 1

2 Øvrige kommende saker: Etter- og videreutdanning (skal også til styret) Utdanningsledelse Realkompetanse Innovasjon og entreprenørskap Rapport Dannelsesutvalget Mentorordning Exphil Årshjulsaker i Utdanningsutvalget: April: Utdanningsmeldingen Mai: Satsingsområder for PEK, utlysing Mai: Orientering om planer for opptaket Mai: Nasjonal studiekvalitetskonferanse September: Opptak og studentrekrutteringsmelding Oktober: Melding om mottaket Oktober: Årsmelding fra læringsmiljøutvalget November: Studieportefølje og opptaksrammer November Melding om internasjonalisering November: Tildeling av PEK-midler Desember: Internt studiekvalitetsseminar 2

3 UNIVERSITETET I BERGEN UNIVERSITETETS UTDANNINGSUTVALG Arkivkode: 2013/3185 Sak 20/14 Mal for emnebeskrivingar Notat fra Studieadministrativ avdeling Vedtakssak 3

4 Notat Til: Universitetets utdanningsutval Frå: Studieadministrativ avdeling Møte: 16. mai 2014 arkivkode: 2013/3185 Bakgrunn Våren 2013 bad Utdanningsutvalet om at det vart utarbeidd felles malar både for studieplanar (program) og for emnebeskrivingar. 16. september 2013 vedtok Utdanningsutvalet framlegget til ny mal for studieplanar. Framlegg til ny mal for emnebeskrivingar Eit utkast til ny mal for emnebeskrivingar vert med dette lagt fram for utvalet. Malen er i samsvar med Handbok for kvalitetsikring av universitetsstudiia, UiB 2013, Forskrift for tilsyn med utdanningskvalitet i høyere utdanning (studietilsynsforskriften), NOKUT 2013 og UiBs Forskrift om opptak, studier, vurdering og grader ved Universitetet i Bergen (Studieforskrifta). Utkastet blei 27. mars lagt fram i Studieleiarforum, som hadde eit par mindre innspel til planen. Desse er no innarbeidde i det vedlagte framlegget. Saka vert med dette lagt fram for Utdanningsutvalget for vedtak Utdanningsutvalet vedtek framlagt mal for emnebeskrivingar TEE,

5 Mal for emnebeskrivingar ved Universitetet i Bergen Eit studieprogram inneheld fleire emne. Ei emnebeskriving er ein detaljert plan for eitt av emna i eit studieprogram. Krav til studiar går fram av Forskrift for tilsyn med utdanningskvalitet i høyere utdanning (studietilsynsforskriften), NOKUT 2013, UiBs Forskrift om opptak, studier, vurdering og grader ved Universitetet i Bergen (Studieforskrifta) gir i kapittel 3 reglar for studiestruktur og studieplan: UiB si Handbok for kvalitetssikring av universitetsstudia gir meir rettleiing om ansvar, prosedyrar og krav til oppretting av studieprogram og emne (pkt og 16.4). Sjå Studietilsynsforskrifta (NOKUT) seier i 7-4 at «Delene studiet består av skal utgjøre en samlet helhet i samsvar med læringsutbyttet for studiet», og at de «skal tilfredsstille standarder og kriterier for akkreditering av studier i 7-1 til 7-3.» I tillegg til kategoriane i tabellen nedanfor, skal emnebeskrivinga innehalde følgjande informasjon: dato for godkjenning, dato for eventuelle justeringar, namn på instans som har godkjent beskrivinga, dato for førre/ neste evaluering av emnet. Denne informasjonen skal stå på forsida til planen. Forsidemal finn ein sist i dette dokumentet. Eventuelt forslag til tekst står i kursiv i kolonnen «Tekst». Rettleiing og nokre døme finn ein i kolonnen til høgre. Den må fjernast før emnebeskrivinga vert send til programstyre, institutt og fakultet. Hugs å bruke engelsk der undervisningsspråket er engelsk. Kategori Tekst Rettleiing og døme Emnekode Namn på emnet, nynorsk Namn på emnet, bokmål Namn på emnet, engelsk 5

6 Studiepoeng, omfang Studienivå (studiesyklus) Fulltid/deltid Undervisningsspråk Undervisningssemester Undervisningsstad Mål og innhald Læringsutbyte Krav til forkunnskapar Tilrådde forkunnskapar Mål: Emnet skal formidle forståing for.... Emnet har som mål å... Innhald: Studiet Studenten tar skal opp ved tema avslutta som. emne ha følgjande læringsutbyte definert i kunnskapar, ferdigheiter og generell kompetanse: Kunnskapar Ferdigheiter Generell kompetanse Studenten.. Studenten.. Studenten.. * * * * * * Døme: Emnet X har et omfang på 30 studiepoeng og er normert til eitt semesters fulltidsstudium. Bachelor/Master/Ph.d. Til dømes kan eit studieemne normert til eitt semester leggjast til rette for å gjennomførast på 2 semester. Det er då eit deltidsstudium med 50% studieprogresjon. Døme: Haust. Vår. Haust og/eller vår. Skal fyllast ut dersom undervisninga ikkje er på campus. Om innhald: Gi ei kort oversikt over faginnhaldet Læringsutbyte er det ein person veit, kan og er i stand til å gjere som eit resultat av læringsprosessen. Læringsutbytet skal beskrivast i kategoriane kunnskapar, ferdigheiter og generell kompetanse. (* Bruk aktive verb i presens.) Ein kan sløyfe ein av kategoriane der det i eit emne kjennest unaturleg å ta med alle. Krav til forkunnskapar, eventuelt andre emne som skal vere bestått før opptak til emnet. Skriv Ingen her dersom det ikkje finst slike krav. Kan fyllast ut om det trengst. 6

7 Studiepoengsreduksjon Er emnet ope eller er det reservert for studentar på bestemte program Undervisningsformer og omfang av organisert undervisning Form Timar per veke Talet på veker Kan fyllast ut om det trengst. Her kan ein informere t.d. om emnet er eit tilbod berre til studentar som er tatt opp til eit bestemt program. Undervisningsformer kan vere seminar, gruppearbeid, prosjekt, førelesningar, feltkurs, laboratoriekurs osv. Totalt:.... Kravet til eit studieår (60 studiepoeng) er for studentane ved UiB 1600 arbeidstimar fordelt på 10 månader. Eitt 1 studiepoeng svarer til 26/27 arbeidstimar. Eit 15 studiepoengs emne har såleis 400 studietimar. Her reknar ein inn alle former for studierelatert arbeid. Tid til individuelt arbeid er det som blir att når ein trekkjer frå tida til organisert undervisning. Obligatoriske undervisningsaktivitetar Skriv Ingen dersom det ikkje finst obligatoriske undervisningsaktivitetar. Jf. UiBs studieforskrift, 5-5. NB! Ein brukar omgrepet «godkjent» for å registrere om krava er oppfylte. Obligatoriske arbeidskrav Skriv Ingen dersom det ikkje finst obligatoriske arbeidskrav. Jf. UiBs studieforskrift, 5-5. NB! Ein brukar omgrepet «godkjent» for å registrere om krava er oppfylte. 7

8 Vurderingsformer Hjelpemiddel til eksamen Karakterskala Vurderingssemester Litteraturliste Læremiddelomtale, ut over det som står i den offentleggjorde litteraturlista Emneevaluering Programansvarleg Emneansvarleg I emnet nyttar ein følgjande vurderingsformer:. Lista vil vere klar innan / for det komande semesteret. Programstyret har ansvar for fagleg innhald og oppbygging av studiet og for kvaliteten på studieprogrammet og alle emna der. Gi ei oversikt over vurderingsformene som blir brukte for å vurdere om læringsutbytet er oppnådd. Vis gjerne til dei læringsutbyta som vurderingsformene skal vurdere oppnåinga av. Ta med faktainformasjon som er viktig for studenten, mellom anna om varigheit, vektig av dei ulike vurderingsdelane i høve til kvarandre, og elles ulike krav eller ordningar som gjeld her. Dersom kandidatane til dømes kan ta med hjelpemiddel til skoleeksamen, kan ein informere om det her. Skal fyllast ut der det er aktuelt. Det finst to karakterskalaer: «bestått» / «ikkje bestått» Bokstavkarakterar med skalaen A, B, C, D, E, F Jf. Universitets- og høgskolerådet: emet_1/tekst_som_beskriver_det_norske_karakter systemet Skriv haust/vår dersom det er tilbod om vurdering i båe semestra. Kan fyllast ut om det trengst. Kan til dømes vere ulike former for digitale læringsressursar. Korleis skal emnet evaluerast? Dersom fakultetet brukar ei anna nemning for same funksjonen, set ein inn den nemninga. 8

9 Administrativt ansvarleg Kontaktinformasjon. fakultet v/. institutt har det administrative ansvaret for emnet og studieprogrammet. Studierettleiar kan kontaktast her: Tlf xx xx 9

10 Mal for forside til emnebeskrivingar ved UiB: Emnebeskriving for. (Namn på emnet, nynorsk). (Navn på emnet,, bokmål). (Name of the course, English) Godkjenning: Emnebeskrivinga er godkjend av: fakultet:.(dd.mm.år) Programstyret:.(dd.mm.år) Institutt for.. :. (dd.mm.år) Emnebeskrivinga vart justert:.(dd.mm.år) Evaluering: Emnet vart sist evaluert:.(dd.mm.år) Neste planlagde evaluering:.(dd.mm.år) 10

11 UNIVERSITETET I BERGEN UNIVERSITETETS UTDANNINGSUTVALG Arkivkode: 2014/4985 Sak 21/14 PEK-midler 2015 forslag til utlysning Notat med vedlegg fra Studieadministrativ avdeling Vedtakssak 11

12 Notat Til: Universitetets utdanningsutval Fra: Studieadministrativ avdeling Møte: 16. mai 2014 arkivkode: 2014/4985 Bakgrunn Siden 1996 er det blitt tildelt årlige midler etter "Program for evaluering og kvalitetsutvikling" (PEK). Programmet utgjør insentivdelen i universitetets kvalitetssikringssystem for utdanning. Tildelingene til ulike prosjekter samt Ugleprisen for godt studiekvalitetsarbeid, skjer på bakgrunn av søknad/nominasjon og skal i hovedsak utgjøre tilskudd til tiltak som det enkelte fakultetet selv planlegger og gjennomfører. De siste årene har potten for PEK-midler inklusive Ugleprisen, vært på ca. 1.3 mill. Fakultetene blir hvert år invitert til å sende inn søknader til programmet, samt nominere kandidater til Ugleprisen. Tema som vil bli særlig tilgodesett blir formidlet i utlysingsbrevet til fakultetene. Det vises til vedlagte PEK-retningslinjer for nærmere informasjon om kriterier for tildeling av midler etter ordningen. Retningslinjene ble sist revidert i Av retningslinjene går det fram at Utdanningsutvalget tildeler Uglepris samt midler til prosjekter på bakgrunn av en innstilling gjort av en egen vurderingskomite som består av viserektor for utdanning, to visedekaner og en studentrepresentant. Ugleprisen er en påskjønning til gode utdannings- og undervisningsmiljø ved institusjonen. Særlig to forhold skal vektlegges: oppnådde resultat samarbeid mellom studenter, fagpersonale og andre aktører både i planleggings-, gjennomførings- og oppfølgingsfasen. Utlysing for 2015 Vi ser det som en fordel om utlysing av forslag til Ugleprisen blir samkjørt med utlysing av Læringsmiljøprisen. Sistnevnte blir tildelt av Læringsmiljøutvalget, og er rettet mot miljøer/enkeltpersoner ved institusjonen som har lagt forholdene spesielt godt til rette for studentenes læring. En viktig forskjell mellom de to prisene er at kandidater til Ugleprisen blir foreslått av fagmiljøene eller utdanningsutvalget, mens kandidater til Læringsmiljøprisen blir foreslått av studenter eller studentrepresentanter. Det foreslås derfor at utlysingsbrev blir sendt i juni, og at frist for søknader til PEK-midler og for forslag til kandidater til Ugleprisen blir satt til 16. september Vedtak om tildeling av prisen blir gjort i UU-møtet i november, og prisen deles ut på studiekvalitetsseminaret i desember. Forslag til satsinger Rekruttering Tiltak for å styrke forholdstallet mellom søkertall og opptakstall er er ett av de prioriterte områdene for Evaluering av utdanningsvirksomheten og rekruttering av gode studenter til studiene våre er viktige sider ved kvalitetsutvikling av utdanningene. Tiltak som kan bidra til å styrke rekruttering til utdanningene og blir derfor videreført som kriterie. 12

13 Studiegjennomføring og frafall Det blir også i år foreslått at det i tildelinger for 2015 særlig blir lagt vekt på prosjekt og tiltak som styrker studiemiljøet gjennom en styrking av den faglig-sosiale integreringen, med spesiell fokus på lavere grad. Samarbeid med videregående skoler Utdanningsmeldingen peker på samarbeid med videregående skoler som et viktig satsingsområde fremover, og flere fakulteter har arbeid på gang for å styrke ulike former for samarbeid, herunder etablering av universitetsskoler. Tiltak som kan bidra til styrking av samarbeid med videregående skoler blir derfor satt opp som ett prioritert område. Internasjonalisering Andelen av studenter som har utenlandsopphold er også et styringsparameter for Andelen av studenter på bachelor- og masternivå som er utenlands varierer med ulike fag. Det er derfor viktig at studieløpene ved UiB er godt tilpasset for å kunne tilrettelegge for avtaler med ulike typer av universiteter. Innsats for bedre vilkår for studenter som reiser ut, hører også med. Digitale støttesystemer for undervisnings- og læringsformål Det vises til arbeidet innen DigUiB, og foreslår viderføring av satsing på tiltak som bidrar til videreutvikling av undervisnings- og vurderingsformer i samarbeid mellom fagmiljøene og de ulike fagavdelingene. Viktig i denne sammenhengen er også styrking av den pedagogiske dimensjonen i DigUiB. Kvalitetsutviklende tiltak som følge av digitalisering lyst ut som et prioritert område gjennom Program for evaluering og kvalitetsutvikling. Kvalitetssikringssystemet og kvalifikasjonsrammeverket UiBs system for kvalitetssikring av utdanningene ble godkjent i NOKUTs styre i februar Selv om UiBs system for kvalitetssikringen ble godkjent, gir evalueringskomiteen likevel en rekke anbefalinger som vil kunne bidra til styrking av kvaliteten ved utdanningene. Tiltak for å følge opp NOKUTs anbefalinger er derfor ett satsingsområde. Videre er tiltak som har som mål å styrke forholdet mellom læringsutbytte, samfunnsrelevans og undervisnings og vurderingsformer et satsingsområde. Det samme gjelder videreutvikling av studentevalueringer av læringsutbyttebeskrivelser på emnenivå. Etter- og videreutdanning I utdanningsmeldingen er et av de prioriterte tiltakene at EVU- virksomheten skal styrkes. Et av tiltakene er at den skal forankres sterkere til fakultetene. Tiltak for å styrke EVUtilbud ved fakultetene er derfor et av de prioriterte områdene. Andre prosjekt med klar overføringsverdi Forslag til vedtak: Utdanningsutvalet legger til grunn at Universitetsstyret viderefører den årlige tildelingen til Program for evaluering og kvalitetsutvikling og lyser ut midler med følgendende prioriterte områder: Rekruttering Studiegjennomføring og frafall Samarbeid med videregående skoler Internasjonalisering Digitale støttesystem for undervisings- og læringsformål 13

14 Kvalitetssikringssystemet og kvalifikasjonsrammeverket Etter- og videreutdanning Andre prosjekt med klar overføringsverdi Tovst/

15 Vedlegg 1: Forslag til utlysingstekst Fakultetene Bergen,../14 J.nr.: 14/ Utlysing - Program for evaluering og kvalitetsutvikling Vi viser til møte UU-sak../14i Utdanningsutvalgsmøtet den , vedrørende årets tildeling av PEK-midler. Vi legger til grunn at Universitetsstyret vil videreføre den årlige tildelingen for 2015 på samme nivå som i Dette innebærer at programmet vil ha ca. 1,3 million kroner til fordeling. Programmet er todelt, og består av en prosjektdel (minst 70%) og en belønningsdel, Ugleprisen for god studiekvalitet (inntil 30%). Som tidligere kan det være aktuelt å gi støtte ut over ett budsjettår. Utdanningsutvalget har tidligere understreket at flerårige prosjekt ikke automatisk blir gitt tilsagn om videre støtte, men det må søkes på nytt hvert år, og at all tildeling skjer etter en samlet vurdering. Det gis ikke støtte til prosjekter utover 3 år. Rapportering vil være del av denne samlede vurderingen. For å gjøre programmet mer fleksibelt, samt sikre større medvirkning fra studentene vedtok Utdanningsutvalget i møte at utvalget fritt skal bestemme hvilke områder som vil bli prioritert i den kommende tildelingen. Prosjektene skal generelt fremme studiekvaliteten og kvaliteten på de studentrettede tjenestene ved universitetet og ha overføringsverdi til andre fagmiljø. Følgende områder vil bli prioriterte for tildelingen for 2015 (i ikke-prioritert rekkefølge): Rekruttering Tiltak for å styrke forholdstallet mellom søkertall og opptakstall er er ett av de prioriterte områdene for Evaluering av utdanningsvirksomheten og rekruttering av gode studenter til studiene våre er viktige sider ved kvalitetsutvikling av utdanningene. Tiltak som kan bidra til å styrke rekruttering til utdanningene og blir derfor videreført som kriterie. Studiegjennomføring og frafall Det blir også i år foreslått at det i tildelinger for 2015 særlig blir lagt vekt på prosjekt og tiltak som styrker studiemiljøet gjennom en styrking av den faglig-sosiale integreringen, med spesiell fokus på lavere grad. Samarbeid med videregående skoler Utdanningsmeldingen peker på samarbeid med videregående skoler som et viktig satsingsområde fremover, og flere fakulteter har arbeid på gang for å styrke ulike former for samarbeid, herunder etablering av universitetsskoler. Tiltak som kan bidra til styrking av samarbeid med videregående skoler blir derfor satt opp som ett prioritert område. Internasjonalisering Andelen av studenter som har utenlandsopphold er også et styringsparameter for Andelen av studenter på bachelor- og masternivå som er utenlands varierer med ulike 15

16 fag. Det er derfor viktig at studieløpene ved UiB er godt tilpasset for å kunne tilrettelegge for avtaler med ulike typer av universiteter. Innsats for bedre vilkår for studenter som reiser ut, hører også med. Digitale støttesystemer for undervisnings- og læringsformål Det vises til arbeidet innen DigUiB, og foreslår viderføring av satsing på tiltak som bidrar til videreutvikling av undervisnings- og vurderingsformer i samarbeid mellom fagmiljøene og de ulike fagavdelingene. Viktig i denne sammenhengen er også styrking av den pedagogiske dimensjonen i DigUiB. Kvalitetsutviklende tiltak som følge av digitalisering lyst ut som et prioritert område gjennom Program for evaluering og kvalitetsutvikling. Kvalitetssikringssystemet og kvalifikasjonsrammeverket UiBs system for kvalitetssikring av utdanningene ble godkjent i NOKUTs styre i februar Selv om UiBs system for kvalitetssikringen ble godkjent, gir evalueringskomiteen likevel en rekke anbefalinger som vil kunne bidra til styrking av kvaliteten ved utdanningene. Tiltak for å følge opp NOKUTs anbefalinger er derfor ett satsingsområde. Videre er tiltak som har som mål å styrke forholdet mellom læringsutbytte, samfunnsrelevans og undervisnings og vurderingsformer et satsingsområde. Det samme gjelder videreutvikling av studentevalueringer av læringsutbyttebeskrivelser på emnenivå. Etter- og videreutdanning I utdanningsmeldingen er et av de prioriterte tiltakene at EVU- virksomheten skal styrkes. Et av tiltakene er at den skal forankres sterkere til fakultetene. Tiltak for å styrke EVUtilbud ved fakultetene er derfor et av de prioriterte områdene. Andre prosjekt med klar overføringsverdi Når det gjelder kandidater til Prisen for godt studiekvalitetsarbeid Ugleprisen, kan disse fremmes av fagmiljøene selv og av Utdanningsutvalget. Dersom det kommer flere søknader via ett fakultet, må fakultetet prioritere disse. Vi tar sikte på å kunne fordele midlene i november, etter behandling i Utdanningsutvalget. Søknadsfristen er 16. september Både søknad og rapport skal leveres via ephorte. Opplysninger om programmet og Ugleprisen, med mal for søknad og rapport, er å finne på Prosjektleder skal rapportere om bruken av midlene. Fristen for innsending av rapport for prosjekt som fikk tildelt midler for 2014 er 30. januar Rapportene skal leveres gjennom kvalitetsbasen, Oddrun Samdal viserektor for utdanning Christen Soleim avdelingsdirektør 16

17 Vedlegg 2: Kriterier for tildeling av midlar fra program for evaluering og kvalitetsutvikling Kriterier for tildeling av midlar frå program for evaluering og kvalitetsutvikling: (vedtatt i UU-møte ) 1. Av programmets midlar vil (I) minst 70 % bli fordelt til kvalitetsutviklingsprosjekt av meir generell art med stor overføringsverdi (II) inntil 30 % kan bli brukt til Ugleprisen, påskjønning til gode utdannings- og undervisningsmiljø ved institusjonen. Inntil 40 % av dei årlege programmidlane kan nyttast til fleirårige prosjekt. Det vert tildelt midlar for eitt år om gangen. Fleirårige prosjekt må søkje for kvart år og på lik linje med prosjekt av kortare varigheit. Same prosjektet kan ikkje få tildelt midlar for meir enn tre år. 2. Utdanningsutvalet bestemmer fritt kva område som vil verte prioriterte i den komande tildelinga. Dette vert kunngjort i utlysningsbrevet. Prosjekta skal generelt fremje studiekvaliteten og kvaliteten på dei studentretta tenestene ved universitetet og ha overføringsverdi til andre fagmiljø 3. Vurderingskomiteen vil bestå av viserektor for utdanning, to visedekanar for utdanning og ein studentrepresentant Vurderingskomiteen innstiller til Utdanningsutvalget fordeling av PEK-midlar og nominerer kandidatar til Ugleprisen. Utdanningsutvalget vedtek fordeling av PEK-midlar og deler ut Ugleprisen 4. Mottakarane av PEK-midlar rapporterer årleg om resultat frå arbeidet både på UiB sitt studiekvalitetsseminaret og i studiekvalitetsbasen. 17

18 UNIVERSITETET I BERGEN UNIVERSITETETS UTDANNINGSUTVALG Ephorte: 2014/4989 Sak 22 /14 Studieprogram med færre enn 20 plasser Drøftingssak Notat fra Studieadministrativ avdeling 18

19 Notat Til: Universitetets utdanningsutvalg Fra: Studieadministrativ avdeling Møte: 16. mai 2014 Ephorte: 2014/4989 Bakgrunn Viser til møte i Utdanningsutvalget 7. april og sak 17/14 om studieprogram med færre enn 20 studenter. I saken ble det orientert om tildelingsbrevet fra Departementet for 2014, hvor det står følgende: «Departementet legger til grunn som hovedregel at det ikke er hensiktsmessig å gi undervisningstilbud til grupper under 20 studenter. Laveste kandidatmåltall settes derfor til 20. For noen institusjoner med spesielle utfordringer med å oppnå minstekravet på 20 kandidater ber departementet om at det legges fram planer i Årsrapport for økning til 20 kandidater over en periode på tre år.» Departementets viktigste formål med å sette en slik grense, er å sikre kvaliteten i de utdanningene gjennom å sikre at det fagmiljøet hvor utdanningen blir tilbudt, er tilstrekkelig stort til at kvaliteten på utdanningene kan bli ivaretatt. Det overordnede formålet med dette notatet, er å gi uttrykk for hva som er og har vært viktig i forvaltningen av UiBs studieportefølje. Dette temaet har vært diskutert i flere omganger i Utdanningsutvalget, og vil nå også behandles i Universitetsstyret. Innspillene som kommer under behandlingen i Utdanningsutvalget, vil bli lagt ved saken videre. Kvalitet som overordnet målsetting Det er også UiBs syn at en grunnleggende forutsetning for kvalitet i utdanningene, er at utdanningene tilbys i et fagmiljø som er tilstrekkelig stort og robust til at kvaliteten er sikret. Utdanningskvalitet forringes når resursene spres tynt utover, og kvalitet må prioriteres, selv om det medfører at enkelte utdanningstilbud gis ved færre institusjoner. Temaet kvalitet fikk også stor oppmerksomhet av kunnskapsministeren 7. mai då. I forbindelse med at tilstandsrapporten for høyere utdanning 2014 ble lagt fram. I den forbindelse skriver «Forskning.no» at kunnskapsministeren beordret landets ledere i høyere utdanning til å gå i seg selv og se på om de leverer god nok kvalitet. Han kom også med oppfordring til flere fusjoner i sektoren. Det er all grunn til å ta signalene på alvor. I det videre vil vi redgjøre for det som, sett fra UiBs side, ansees som særlig viktig få fram i denne saken. Fra UiB sin side er den overordnede målsettingen å ivareta kvalitet, samtidig som universitetenes samfunnsansvar blir ivaretatt. Størrelse på fagmiljøene heller enn størrelsen på studieprogrammer UiB støtter departementet fullt ut i det at et tilstrekkelig og robust fagmiljø er bærebjelken for kvaliteten i et studieprogram. 19

20 Det er imidlertid ikke gitt at størrelsen på studieprogrammene gir uttrykk for størrelsen på fagmiljøet som tilbyr utdanningen. For studiekvaliteten sin del er størrelsen på fagmiljøene rundt studietilbudene, langt viktigere enn størrelsen på studieprogrammene. Studietilsynsforskriften peker også på dette i 4-4,der det går fram at det heter: Det skal være tilstrekkelig antall ansatte til å dekke undervisnings-, forsknings- og utviklingsoppgavene i institusjonens fagområder. De ansatte skal ha en relevant kompetanseprofil. Generelt er det viktig å understreke at det er Universitetene, det vil si fakulteter og fagmiljø, som i hovedsak avgjør hvilke fagtilbud vi skal tilby utfra tilgjengelige ressurser og pågående forskning og faglig profil. Oppdeling av programmer som rekrutteringstiltak God konkurranse om studieplasser og samfunnsrelevans er også relevant i vurdering av kvalitet. Som institusjon har vi ansvar for god rekruttering og for arbeidslivsrelevans i de programmene som tilbys. I den sammenheng er bedre synliggjøring av studietilbud og arbeidslivsrelevans et viktig tiltak for å øke rekrutteringen til programmene. I noen tilfeller har dette ført til, etter grundige vurderinger i fagmiljøene, at programmer er blitt delt opp i flere programmer, for å synliggjøre arbeidslivsrelevansen for potensielle søkere og arbeidsgivere. Det nyeste eksempelet på dette, er bachelorprogrammet i matematiske fag som med virkning fra høsten 2014 ble nedlagt, og som ble erstattet med fire nye program innen matematikk; Bachelorprogram i matematikk, bachelorprogram i statistikk og forsikringsmatematikk, bachelorprogram i matematikk for teknologi og industri samt integrert masterprogram i aktuarfag. Oppdelingen ble gjort for å synliggjøre innholdet og de yrkesmuligheter for potensielle søkere. Det overordnede målet er å øke søkertallet til matematikk, noe som er også er oppnådd da de samlede søkertallene i bachelorprogrammene, er økt fra 49 søkere i 2013 til totalt 90 søkere for Størrelsen og kvaliteten på fagmiljøet er imidlertid ikke endret som følge av omleggingen. Ved Humanistisk fakultet planlegges det en tilsvarende endring, også her med synliggjøring av innholdet som argument. Fakultetet planlegger å erstatte «bachelorprogram i nordisk», med bachelorprogram i nordisk språk og litteratur, bachelorprogram i nørrønn filologi, bachelorprogram i norsk som andrespråk og masterprogram i retorikk. Universitetenes ansvar for tilbud av faglig bredde Utdanningenes arbeidslivsrelevans er en viktig føring for utdanningssektoren, noe som blant annet går fram av kvalifikasjonsrammeverket. Det innebærer at det må være samsvar mellom samfunnets behov for typer av kompetanse, og det utdanningstilbudet som utdanningsinstitusjonene tilbyr. UiB ser det som viktig at samfunnets behov skal være førende for utdanningsinstitusjonenes utdanningstilbud. Som en del av en slik vurdering, er det nødvendig å ta høyde for universitetenes ansvar for å gi tilbud i en bredde av fag, der det ikke nødvendigvis er en samfunnsmessig etterspørsel på minimum 20 kandidater per år. Universitetet i Bergen er og skal være et breddeuniversitet, og tilbyr derfor et bredt spekter av utdanninger. Som eksempel kan det vises til viktige områder innenfor de humanistiske fagene. 20

21 Det humanistiske fakultet er det fakultetet som har flest studieprogram med færre enn 20 studenter i sin portefølje, og fakultetet skriver i en uttale til saken at fakultetet er grunnlagt på en stor faglig bredde, noe som er reflektert i programporteføljen. Fakultetet viser blant annet til de tradisjonelle skolefagene, der de registrerer at også språkfag som tysk og fransk har mindre kull enn grensen på 20. Lave studenttall reflekterer den nasjonale nedgangen i antall søkere til de tradisjonelle språkfagene. Økt rekruttering til språkfag vil derfor være et viktig satsingsområde for UiB, og vi mener det trengs en tilsvarende satsning og nasjonalt. Det må videre tas hensyn til at det fra arbeidsmarkedets side kan være lav etterspørsel etter enkelte fag, men at fagene utgjør et viktig grunnlag for andre fag som tilbys på universitetet. Noen av disse fagene, som for eksempel gresk, latin og italiensk, fungerer også ofte som "støttefag" for studenter som har valgt andre studieprogrammer, og er også viktige for forskning og utvikling i andre fagmiljøer, som for eksempel kunsthistorie og filosofi. Samarbeid med utdanningsinstitusjon/er med breddeprofil Gitt universitetenes samfunnsansvar for å ivareta bredden i det totale utdanningstilbudet i landet, er det ikke nødvendigvis slik at breddeuniversitetene hver for seg skal tilby hele bredden alene. Her kan UiB ta et samfunnsansvar for å bidra til en bedre arbeidsdeling mellom universitetene. For å kunne ivareta små fag, ser vi at det i en rekke tilfeller vil være aktuelt å vurdere en nasjonal arbeidsdeling mellom utdanningsinstitusjonene. Dette både ut ifra en samfunnsøkonomisk vurdering, men også for å få et større og mer robust fagmiljø på den enkelte institusjon og slik styrke kvalitet gjennom å samle ressursene på ett sted. For UiB som breddeuniversitet, er det mest aktuelt å vurdere samarbeid med UiO, som har en tilsvarende profil. En slik samordning vil kunne bidra til å ivareta de små fagene i større grad enn om de tilbys på flere institusjoner. Som eksempel på en slik samordning de senere årene, kan vi nevne teatervitenskap. Etter samtaler mellom universitetene, valgte UiO å fase ut teatervitenskap, mens UiB tok på seg et nasjonalt ansvar for å videreføre faget. Nasjonal samordning er tiltak som bør vurderes også på andre fagområder med små fagmiljøer, der både UiO og UiB har tilbud per i dag. Som eksempel kan nevnes de minste språkfagene. Oppsummering av kvalitetskriterier for studietilbudene I en del tilfeller vil det være naturlig å vurdere nedlegging av program med lav søkermasse. Å legge ned studieprogrammer med færre enn 20 studenter uten ytterligere refleksjoner, er imidlertid ikke veien å gå. En tallgrense, enten den er på 20 eller 10 kandidater, sier lite om kvaliteten i utdanningstilbudet 1, og den sier heller ikke noe om fagets «nytteverdi» for samfunnet. 1 Ved HF har man i flere år hatt en rullerende fagdimensjoneringsplan og en budsjettmodell der det både tas hensyn til at ethvert fag skal ha et visst minimum antall vitenskapelig ansatte, og der antall produserte studiepoeng per fag synliggjøres. En slik dimensjoneringsplan er etter vårt syn et langt bedre redskap for å ivareta de hensynene det gjelder, enn det å telle antall kandidater per program. 21

22 For universitet i Bergen er følgende momenter viktige for kvalitet i utdanningene; Solide og robuste forskningsmiljøer, kunnskapsbehov i samfunns- og arbeidsliv, faglig strategi og økonomi. I vurderingen av nedlegging/oppretting av nye program, er derfor følgende kriterier sentrale: - Vi må ha solide fagmiljøer som utdanningstilbudet kan bygges på - Det bør foreligge et kunnskapsbehov i samfunnet - Tilbudet bør være i tråd med faglig strategi - Tilbudet må være økonomisk forsvarlig Disse kriteriene er også viktige i den kontinuerlige utviklingen av UiBs samlede studietilbud. Saken legges fram for drøfting TOVST/

23 Vedlegg, Oppdatert 8. mai 2014 Tabell 1. Bachelorprogram og årsstudium med færre enn 20 plasser. Møtt tall høst 2012/2013, antall grader høst 2012/2013 og frafall etter ett år. Møtt grader Frafall Fak Program H12 H13 H12/V13 Kull H12 HF Bachelorprogram i arabisk % HF Bachelorprogram i fransk % HF Bachelorprogram i gresk % HF Bachelorprogram i italiensk % HF Bachelorprogram i kjønnsstudier % HF Bachelorprogram i latin % HF Bachelorprogram i språkvitenskap % HF Bachelorprogram i teatervitenskap % HF Bachelorprogram i tysk % MN Bachelorprogram i bærekraftig havbruk % MN Bachelorprogram i informatikk-matematikk-økonomi % HF Praktisk-pedagogisk utdanning i utøvende musikk % HF Årsstudium, engelsk % HF Årsstudium i filosofi % HF Årsstudium, fransk % HF Årsstudium, norsk som andrespråk % HF Årsstudium, spansk språk og latinamerikastudier % HF Årsstudium, tysk % SV Årsstudium i informasjonsvitenskap % SV Årsstudium i medievitenskap % SV Årsstudium i sammenliknende politikk % SV Årsstudium i utviklingsstudier % 23

24 Tabell 2 Masterprgram med færre enn 20 plasser. Møtt tall høst 2012/2013, antall grader høst 2012/2013 og frafall etter ett år. Møtt grader Frafall etter 1 år Fakultet Programnavn H12 H13 H12/V13 H12 HF Masterprogram i arabisk HF Masterprogram i arkeologi % HF Masterprogram i datalingvistikk og språkteknologi % HF Masterprogram i digital kultur % HF Masterprogram i engelsk % HF Masterprogram i filosofi % HF Masterprogram i fransk % HF Masterprogram i gresk 2 1 HF Femårig integrert masterprogram i musikkterapi % HF Masterprogram i italiensk 0 3 HF Masterprogram i kunsthistorie % HF Masterprogram i kulturvitenskap % HF Masterprogram i allmenn lingvistikk % HF Masterprogram i allmenn litteraturvitenskap % HF Masterprogram i utøvende musikk eller komposisjon % HF Masterprogram i norrøn filologi % HF Masterprogram i nordisk språk og litteratur % HF Masterprogram i region og regionalisering % HF Masterprogram i religionsvitenskap % HF Masterprogram i russisk % HF Masterprogram i spansk språk og latinamerikastudier % HF Masterprogram i teatervitenskap % HF Masterprogram i tysk % 24

25 MN Master s programme in Geoscience of Basins and Lithosphere % MN Felles nordisk masterprogram i marine økosystemer og klima % MN Masterprogram i biologi % MN Masterprogram i energi % MN Masterprogram i fiskeribiologi og forvaltning % MN Profesjonsstudium i fiskehelse % MN Masterprogram i meteorologi og oseanografi % MN Masterprogram i havbruksbiologi MN Masterprogram i informatikk % MN Master i anvendt og beregningsorientert matematikk % MN Masterprogram i marinbiologi % MN Masterprogram i matematikk % MN Masterprogram i molekylærbiologi % MN Masterprogram i nanovitenskap % MN Masterprogram i ernæring - marint % MN Masterprogram i petroleumsteknologi % MN Masterprogram i fysikk % MN Masterprogram i prosessteknologi % MN Felles masterprogram i programutvikling % MN Masterprogram i statistikk % MOF Masterprogram i helsefag - Fysioterapivitenskap % MOF Masterprogram i helsefag - Genetisk veiledning % MOF Masterprogram i internasjonal helse % MOF Klinisk masterstudium for fysioterapeuter i manuellterapi (MFMT) 0 26 MOF Masterprogram i klinisk ernæring % MOF Masterprogram i ernæring - Human ernæring % 25

26 MOF Masterprogram i helsefag - Radiograf/Bioingeniør % MOF Masterprogram i helsefag - Sykepleievitenskap % MOF Master s programme in Oral Sciences % PS Masterprogram i barnevern PS Master of Philosophy in Gender and Development PS Masterprogram i pedagogikk, IKT-basert % PS Master of Philosophy in Health Promotion % SV Master s Programme in Development Geography % SV Master s Programme in Public Administration % SV Master s Programme in Anthropology of Development % Merknader MOF: 1) De fire masterprogrammene i helsefag etter studieplanen fire ulike studieretninger i ett program Masterprogram i helsefag. Fakultetet vil få i samarbeid med det aktuelle instituttet få endret registreringen av programmet i FS slik at dette framstår som ett program. 2) Masterprogram i farmasi for reseptarer tar ikke lenger opp studenter og vil trolig bli nedlagt. Merknader fra PSY: Våre mastertilbud representerer samfunnsnyttige utdanninger som det er stor etterspørsel etter. Vi kan og bør derfor arbeide målrettet for å sikre et tilstrekkelig ressursgrunnlag som muliggjør økte opptaksrammer og årlig opptak på de studieprogrammene som i dag bare har opptak annethvert år eller har begrensende opptaksrammer. Masterprogram i barnevern Det er viktig å understreke at dette bør være et satsingsområde fordi studieprogrammet har stor samfunnsrelevans og tilbyr kompetanse som samfunnet etterspør (jmf oppslag i media). Masterprogram i pedagogikk IKT basert Det er viktig for fakultetet å understreke at dette bør være et satsingsområde fordi studieprogrammet har stor samfunnsrelevans og tilbyr kompetanse som samfunnet etterspør (jmf oppslag i media). IKT ligger imidlertid på grensen, vi tok opp 24 studenter, men bare 18 går på studiet nå. 26

27 Master of Philosophy in Gender and Development og Master i Philosophy in n Health Promotion Dette er engelskspråklige masterprogram hor vi har stor søkning og mange kvotestudenter. Gender and Development er det studieprogrammet som hadde flest kvotesøkere på hele UiB. Fagmiljøene er lagt framme på en de store satsningsområdene til UiB ; utviklingsforskning. Det er derfor viktig for fakultetet at vi kan tilby gjennomgående studieløp fra bachelor til master innen folkehelse og at vi i tillegg har særlig kompetanse innen Gender and Development og kan bidra her med forskning og utdanning. Det er imidlertid viktig for fakultetet å sikre at fagmiljøet rundt studieprogrammet styrkes slik at vi kan drive forskning og drifte studieprogrammet med tilstrekkelig kvalitet og innenfor de krav som myndighetene setter til oss. Kommentarer fra HF: Ved Det humanistiske fakultet er undervisningen for samtlige årsstudier felles med de tilsvarende bachelorprogrammene, siden alle emner i årsstudiene inngår i bachelorprogrammene. Det er i mange tilfelle også et visst overlapp i emner og i enda større grad i undervisning mellom bachelor- og masterprogrammer. 27

28 UNIVERSITETET I BERGEN UNIVERSITETETS UTDANNINGSUTVALG Arkivkode: 2014/5001 Sak 23 /14 Ex.phil ved UiB Notat og rapport frå studentrepresentantene i UU/Fuglesangutvalget Drøftingssak 28

29 Notat om Examen Philosophicum ved UiB 25. september 2012 oppnevnte Studentparlamentet ved Universitetet i Bergen (UiB) Fuglesangutvalget for å utrede examen philosophicum (ex.phil.) ved UiB. Dette fordi man ønsket en konstruktiv diskusjon om fremtiden til ex.phil. Studentparlamentet vedtok følgende mandat for utvalget: Å utrede alternative måter å integrere examen philosophicum (ex.phil.) i bachelorgraden. Prosess Utvalget begynte sitt arbeid i oktober I første fase fokuserte vi på å innhente relevant informasjon for vårt arbeid og kartlegge hvilke utfordringer som fantes med ex.phil. ved UiB. Vi konsentrerte oss i hovedsak om tre ting: - Studentenes tilbakemeldinger om og opplevelse av ex.phil. - Ulike måter å organisere ex.phil. på historisk og nasjonalt. - Informasjon og vurdering fra Institutt for filosofi og førstesemesterstudier om organiseringen av ex.phil. ved UiB. I første omgang gjennomførte vi en kort, åpen undersøkelse blant studentene for å hente inn idéer og meninger fra dem. Vi fikk 486 svar. Grunnlagsmateriale for utredningen har vi også fått fra Institutt for filosofi og førstesemesterstudier (FoF), i form av semesterevalueringer (materiale fra ) de gjennomfører for seminar- og eksamensmodellene ved de ulike fakultetene. I tillegg fikk vi informasjon om strykprosent, karakterfordeling, frafall og økonomi ( ). Vi valgte etterhvert å ikke begrense oss til bachelorgraden, men å inkludere ex.phil. ved profesjonsstudier. Vi hadde besøk på våre møter fra Senter for vitenskapsteori, Institutt for filosofi og førstesemesterstudier, Institutt for biologi, og var i samtale med instituttleder på FoF, Reidar K. Lie. Utvalget skrev ferdig et utkast i slutten av desember 2012, og sendte deretter ut en åpen spørsmålsrunde til relevante høringsinstanser. Utvalget tok stilling til innspillene og arbeidet videre med sin rapport som ble ferdigstilt innen utgangen av mai Utvalgets rapport ble levert til Studentparlamentet 1. september Utvalgets konklusjoner Hovedbekymringen er at studenter ikke får nok læringsutbytte av ex.phil idag. Dette anses som et ganske stort problem, ettersom ex.phil. har en relativt prominent rolle ved Universitetene, og evnen til ny og kritisk kunnskapstilegnelse er så sentralt for universitetsutdannelsen. Man er i tvil om ex.phil er egnet som førstesemesterstudie. Andre innføringsfag kan dekke behovene studentene har ved begynnelsen av en universitetsutdannelsen, men ved å legge ex.phil. så tidlig i løpet går man glipp av sjansen til å utfordre studentene enda mer. Studentene opplever at faget mangler sammenheng, og 29

30 sliter med å forstå dets relevans før de er kommet lenger i studiene. For at en student skal kunne «kjenne sitt fags muligheter og begrensninger, evner å sette det i en større sammenheng» bør man legge opp til mer tverrfaglighet, for eksempel med bredt sammensatte seminargrupper. Man anerkjenner at det kan finnes gode grunner til å legge exphil tidlig i studieløpet, men bestrider tanken om at det dermed må være slik overalt. Tvert imot mener man det i de fleste tilfeller burde være annerledes. Faget bør også telle med i utregning av karaktersnitt. Fuglesangutvalget anbefalte følgende konkrete tiltak, som Studentparlamentet vedtok å stille seg bak: Å flytte ex.phil lenger ut i studieløpet dersom fakultetene og studentutvalgene finner dette formålstjenlig for studentene på sitt fakultet. At universitetet bør beholde emnets omfang på dagens nivå, altså minst ti studiepoeng. At pensum bør bestå både av originale verker og tolkninger, og at balansen mellom disse to vil avhenge av hvor sent ex.phil. kommer i studieløpet; Jo senere i studiet, desto større andel av pensum bør være originale verker. At emnet bør være tverrfaglig i den forstand at studentene deltar på seminar og forelesninger med studenter fra andre fagretninger, og diskuterer mange av de samme spørsmålene. Det bør være fagspesifikt i den forstand at studentene bør kunne benytte sin fagkunnskap i oppgaveløsningen. At en seminarmodell er mest hensiktsmessig for de fleste, og bør være tilgjengelig for alle som ønsker det, men at det imidlertid fremdeles burde være mulig å avlegge eksamen uten å delta på seminarer. At vurderingen bør bestå av én innleveringsoppgave og én breddetest. Dette bør gjelde både for eksamensmodellen og seminarmodellen. Breddetesten bør ikke bestå av flervalgsoppgaver. Karakteren bør telle i utregningen av karaktersnitt. I motsatt fall bør karakteren være bestått/ikke bestått, med strenge krav for å bestå. At Universitetet bør tilby ex.phil. på flere språk. Norsk og engelsk er et minimum. Innspill fra fakultetene på tre utsendte spørsmål: Det medisinsk-odontologiske fakultet: - Hva tenker dere om dagens ordning med examen philosophicum som en del av førstesemesterstudiene? Merker dere noen utpregede svakheter eller styrker ved denne? Vi mener eksamen philosophicum naturlig er en del av førstesemesterstudiene. - Kan fakultetet tenke seg endringer i måten examen philosophicum organiseres på idag (omfang, plassering i studieløpet, innhold)? Har et prøveprosjekt blitt gjennomført ved et eller flere av studieprogrammene på fakultetet? Vi har inntrykk av at fagmiljøet for ex-phil er fleksible i forhold til ønsker fra Fakultetet. 30

31 - Har studentene ved deres fakultet ytret ønske om endringer i ex.phil.-ordningen? Hva har blitt gjort for å imøtekomme disse? Etter det vi kjenner til er det ikke framkommet store ønsker om endring, men studentene ønsker dette bedre integrert med annen undervisning. Dette har vi god dialog om med fagmiljøet for ex-phil. - Er det noe annet dere ønsker å løfte i forbindelse med en drøfting av ex.phil? Seminarmodell versus eksamensmodell. Ved MOF er seminarmodellen blitt vanlig og etterspurt (3/4). Denne formen sikrer studentaktiv deltagelse og læring. Det samfunnsvitenskapelige fakultet: De ulike instituttene ved Det samfunnsvitenskapelige fakultet har uttalt seg med bakgrunn i henvendelsen fra universitetsledelsen. Felles for instituttene er at hverken flytting av ex.phil. eller ex.phil. sitt innhold har vært oppe til bred diskusjon. Det er noe delte synspunkter på spørsmålet om flytting. Førstesemesteret i sin helhet har imidlertid vært diskutert i lengre tid ved de ulike instituttene og i fakultetsledelsen. Fra instituttene er det kommet frem synspunkter på at det er for lite plass til disiplinundervisning første semester, og at det er utfordringer knyttet til å få tiltakene i første semester (ex.phil., fakultetets ex.fac.-emne SV100 og instituttenes egne innføringsemner) til å fungere sammen. Det er sterke ønsker om å gjøre noe med dette, og særlig SV100. Det er likevel et gjennomgående synspunkt at ex.phil. i sin nåværende form (og da kanskje særlig seminarmodellen) veier så tungt at det er vanskelig å realisere skikkelig intensjonen i de andre tiltakene første semester. Samtidig er det synspunkt på at flytting av ex.phil. kan komme i konflikt med fordypning i senere i bachelorgraden. En eventuell flytting må derfor sees i sammenheng med bachelorforløpet i sin helhet. Det samfunnsvitenskapelige fakultet setter pris på at studentene reiser spørsmålet om å flytte ex.phil til senere i bachelorløpet, og fakultetet mener det er viktig at førstesemester tas opp til grundig vurdering. Det humanistiske fakultet: 1) - Hva tenker dere om dagens ordning med examen philosophicum som en del av førstesemesterstudiene? Merker dere noen utpregede svakheter eller styrker ved denne? Spørsmålet om plasseringen av examen philosophicum i studieløpet har vært drøftet flere ganger ved Det humanistiske fakultet, bl.a. i forbindelse med behandling av sak om fagemner i første semester. Saken er nylig avsluttet etter meget grundig behandling, bl.a. med høringsrunde til alle institutter, der spørsmålet om flytting av examen philosophicum til et annet semester var ett av forslagene. Samtlige institutter samt fakultetets studiestyre og fakultetsstyret har gikk inn for å beholde examen philosophium som del av første semester. Studentrepresentantene i alle organer har også gått sterkt inn for å beholde examen philosophicum i første semester. Argumentene som har vært brukt er dels at examen philosophicums innhold er godt egnet som bakgrunn for videre fagstudier, dels at examen philosophicum gir en verdifull tilvenning til og innføring i studiearbeid ved universitetet, dels at flytting ville føre til komplikasjoner i planlegging og gjennomføring av videre studieløp. 31

32 2) - Kan fakultetet tenke seg endringer i måten examen philosophicum organiseres på idag (omfang, plassering i studieløpet, innhold)? Har et prøveprosjekt blitt gjennomført ved et eller flere av studieprogrammene på fakultetet? Det arbeides med en innholdsmessig konsentrasjon og omlegging av ex.phil. ved fakultetet, bl.a. med sikte på sammenslåing av alpha- og beta-delen. I den forbindelsen utarbeides det nye læremidler. Når det gjelder vurderingsformer er et prøveprosjekt i gang for å forbedre og å finne erstatninger for den såkalte bredde-testen i form av digital eksamen. 3) - Har studentene ved deres fakultet ytret ønske om endringer i ex.phil.-ordningen? Hva har blitt gjort for å imøtekomme disse? Endringene som er beskrevet ovenfor er dels kommet i stand etter ønske fra studentene. 4) - Er det noe annet dere ønsker å løfte i forbindelse med en drøfting av ex.phil? I tillegg til de grunnene som ble nevnt ovenfor til ikke å flytte ex.phil. ved vårt fakultetet bør det påpekes at dersom ex.phil. flyttes til et senere semester må emnets innhold endres slik at det passer bedre til det stedet i studieløpet det legges, og at andre emner som studentene tar første semester da vil måtte overta den studieforberedende funksjonen (trening i muntlig presentasjon og skriving, oppgavedisponering, referanser etc.) Det psykologiske fakultet: 1.Hva tenker dere om dagens ordning med examen philosophicum som en del av førstesemesterstudiene? Merker dere noen utpregede svakheter eller styrker ved denne? Dette besvares under, men generelt kan vi si at dagens ordning med ex.phil i første semester er en utfordrende løsning. Studentenes forventninger om å møte faget innfris ikke før senere i løpet, noe som er uheldig for de fleste fag vil vi anta. I løpet av neste semester vil Det psykologiske fakultet ha en grundig gjennomgang av årstudiet i psykologi og lavere grad (ulike program), blant annet som følge av at vi gjennomfører programevalueringer på alle BA-programmene våre de kommende månedene. 2.Kan fakultetet tenke seg endringer i måten examen philosophicum organiseres på i dag (omfang, plassering i studieløpet, innhold)? Har et prøveprosjekt blitt gjennomført ved et eller flere av studieprogrammene på fakultetet? Vi ser at dagens ordning med ex.phil tidlig i utdanningsløpet byr på utfordringer. Ikke nødvendigvis i omfang, men i dens plassering. I den forbindelse har vi sette nærmere på Årsstudiet i psykologi (320 studieplasser). Her er fullføringen ikke tilfredsstillende til tross for god søkning og faglig flinke søkere. UiO har endret innholdet i sitt årsstudium til å omfatte 60 studiepoeng psykologi emner og vi vurderer tilsvarende løsning slik at 60studiepoeng psykologi også kan brukes som årsenhet inn mot PPU og undervisning i skolen. Med andre ord - så vil vi se nærmere på en modell som ligner på den SV og HF praktiserer og som UiO nå har gått over til - der ex.phil ikke lenger må være en del av årsstudiet i psykologi. Et resultat av dette blir dermed at ex.phil må flyttes lenger ut i studiet. 3.Har studentene ved deres fakultet ytret ønske om endringer i ex.phil.-ordningen? Hva har blitt gjort for å imøtekomme disse? 32