Protokoll fra møte i Utdanningsutvalget Møte

Transkript

1 UNIVERSITETET I BERGEN, UNIVERSITETETS UTDANNINGSUTVALG Protokoll fra møte i Utdanningsutvalget Møte Tidspunkt: 23. mai 2013, Kl Møtested: Museplass 1, kollegierommet Tilstede: Viserektor for Utdanning: Kuvvet Atakan Pro-/visedekanene og vararepresentanter: Olaf Smedal (SV), Norman Anderssen (PSY), Harald Walderhaug (MN), Jan Oldervoll (HF), Arne Tjølsen (MOF). Studentrepresentanter: Siri Knapskog, Yngve Høiseth, Njaal H. Neckelmann Forfall: Knut Martin Tande (JUS) Fra administrasjonen: Christen Soleim, Tove Steinsland Forslag til dagsorden: I Godkjenning av innkalling og dagsorden Innkalling og dagsorden ble godkjent med følgende presiseringer: Sak 26/13 er en vedtakssak, og sak 27/13 er en orienteringssak. II Godkjent protokoll fra møte 21. mars og 9. april 2013 Protokollene var godkjent før møtet III Diverse tilbakemeldinger fra utvalgsleder 18. april: SFU seminar i regi av NOKUT, Oslo. 23. april: Konferanse i regi av Norgesuniversitetet om IKT-støttet fleksibel utdanning, Lillehammer. 13. mai: Studiekvalitetskonferanse i regi av UiB «Store forventninger- Hvordan vet vi at studentene har fått det forventede læringsutbytte?», Flesland mai: Seminar om samarbeid i høyere utdanning mellom India og Norge (Joint Working Group-møte), Trondheim. KD: Ny tilstandsrapport: Høyere utdanning KD: Melding St.t. nr 18: ( ): «Lange Linjer- Kunnskap gir muligheter» mai: «Japan-Norway Science Week 2013», i regi av KD, Tokyo. Sak 25/13 Sentral policy for digitaliseringsarbeidet ved UiB Formålet med saken er å legge grunnlaget for en helhetlig policy for digitalisering ved UiB. Sentralt i dette arbeidet står de erfaringene man har høstet i forbindelse med DigUiB- 1

2 prosjektet, og de tre delprosjektene som ble opprettet i den forbindelse; digitale læringsressurser, digital eksamen og digital undervisning. Saken skal sluttbehandles i styret. Det kom følgende innspill til saksutredningen: Side 4: «Sporadiske digitaliseringsinitiativ» - bør erstattes med et mer dekkende begrep. Side 5: Siste avsnitt: Det bør presiseres at digitale eksamener ikke skal nedskaleres. Side 7: Etter sentral vs. lokal oppfølging: Det bør legges til et nytt avsnitt som omhandler behovet for å kartlegge eksisterende tiltak og ideer i fagmiljøene, og å gjøre dem tilgjengelige for andre. Side 8: siste del av underkapittel «Åpenhet»: Det bør presiseres at tilgjengeliggjøring av forskningsmateriale gjelder ferdige datasett, og ikke ubearbeidet materiale. En del av policyen bør være kunnskapsoverføring i form av å samle gode ideer, erfaringer og tiltak, og å gjøre dem tilgjengelige for andre. For eksempel er det en stor fordel om ansatte som har erfaring med digital undervisning, kan dele sine erfaringer med andre. En sentral problemstilling er hvilke oppgaver skal gjennomføres på sentralt nivå, og hvilke som bør gjennomføres lokalt. Det må tas hensyn til fagenes egenart, deler av tilretteleggingen må derfor skje lokalt. Det er viktig med tett samarbeid mellom utdannings- og forskningssiden i det videre arbeidet med digitalisering ved UiB. Sammensetningen av styringsgruppen må derfor endres for å ivareta dette. Vedtak: Utdanningsutvalget vedtok enstemmig å anbefale at en helhetlig policy for digitaliseringsarbeidet utredes og anbefalte følgende: Det settes i gang en trestegs-prosess med utredning av behov og omfang, vedtak av en helhetlig digitaliseringspolicy på bakgrunn av utredningen, eventuelt oppfulgt av en handlingsplan. Det må skilles mellom prosjekt og policy. Arbeidet med policy må ikke hindre utvikling avprosjektet DigUiB i sitt nåværende form og mandat. Utredningsarbeidet bør sluttføres i løpet av høsten med en eventuell policybeslutning klar for første møte i Universitetsstyret i Det er viktig at de som blir involvert i utredningsarbeidet samlet bringer med seg riktig kompetanse inn i arbeidet. Utdanningsutvalget anbefaler at styringsgruppen for DigUiB leder utviklingsarbeidet, og at styringsgruppen utvides med representanter fra forskningssiden. Utvikling av en helhetlig strategi for digitalisering omhandler både utdanning og forskning.dette innebærer at løsninger som blir valgt må kunne tilpasses fagenes egenart, og at forskningssiden i større grad involveres i det videre arbeidet. Sak 26/13 PEK-midler 2014 forslag til utlysning PEK-midler inklusive Ugleprisen skal lyses ut med søknadsfrist 16. september. Tildeling til prosjekter og Uglepris skjer på bakgrunn av søknad/nominasjon, og skal i hovedsak utgjøre tilskudd til tiltak som det enkelte fakultetet selv planlegger og gjennomfører. De siste årene 2

3 har potten for PEK-midler inklusive Ugleprisen, vært på ca mill. I denne saken ble satsingsområder for PEK-midlene for 2014 vedtatt. Satsingsområdene blir gjort kjent i utlysingsbrevet som blir sendt fakultetene. Under satsingsområdet «studentaktiv forsking» bør det refereres til definisjonen av «studentaktiv forsking» som går fram av UU-sak 45/12. Overskriften «studiegjennomføring og frafall» erstattes med: «faglig sosial integrering». Under «internasjonalisering» bør det presiseres at læringsutbyttet for utveksling bør tydeliggjøres. Det bør presiseres at søknader om Uglepris kan nomineres av fagmiljøene og sendes fakultetet. Dersom det kommer flere søknader via et fakultet, skal fakultetet prioritere mellom disse. Vedtak: Utdanningsutvalet legger til grunn at Universitetsstyret viderefører den årlige tildelingen til Program for evaluering og kvalitetsutvikling, og lyser ut midler med følgendende prioriterte områder: Studentaktiv forsking Rekruttering Internasjonalisering Faglig- sosial integrering Digitale støttesystem for undervisings- og læringsformål Kvalifikasjonsrammeverket og kvalitetssikringssystemet Etter- og videreutdanning Andre prosjekt med klar overføringsverdi Orienteringssak Sak 27/13 Retningslinjer for opptak til grunnstudier studieåret 2013/2014 Formålet med retningslinjene er å klargjøre beslutningsansvar og tidspunkt for de ulike fasene i opptaket til grunnstudier til høsten 2103, slik at man sikrer effektivitet og likebehandling i opptaksprosessen. Når det gjelder forholdet mellom tilbudstall og opptakstall, blir dette beregnet fakultetsvis, og ut ifra en formel som tar utgangspunkt i tilbudstall og antall møtt per fakultet de siste tre årene. Det kan være store variasjoner mellom programmene internt ved de enkelte fakultetene, når det gjelder forholdet mellom tilbudstall og antall møtt. For å oppnå best mulig treff på institutt og programnivå, bør derfor forholdstallet legges fram for studiesjefene ved fakultetene. Dette bør gjøres årlig og i slutten av mai. møtet om etterfyllingsopptak (06.08) og frist for innsending av antall plasser som skal etterfylles per program/og beslutning om dette (07.08), bør fremskyves til før første etterfyllingsopptak. En del av søkerne via Samordna opptak er allerede studenter ved UiB. For denne gruppen søkere bør det være mulig å søke om overføring i stedet for å søke via 3

4 Samordna opptak. Dette for å unngå at de som allerede er studenter tar opp nye studieplasser. Av samme grunn kan en adgang til å søke om studierett til enkeltemner være en mulig løsning. Temaet kan følges opp med en drøftingssak til høsten. Saken ble tatt til orientering Drøftingssaker Sak 28/13 Studiegjennomføring- statistikk i STAR Ingvild Greve orienterte om STAR-prosjektet. Prosjektet har som overordnet mål å gjøre studiedata fra FS lettere tilgjengelig for institusjonene, gjennom standardiserte rapporter og ved at institusjonene selv skal kunne ta ut rapporter. Statistikken skal ha programfokus, og vil bli basert på å følge de enkelte studentene gjennom hele studieløpet. STAR er under utvikling, og ment som et verktøy for fagmiljøene. Eventuelle ønsker kan meldes inn via UiBs representant i den nasjonale styringsgruppen. Det å følge den enkelte student er en svært fruktbar tilnærming. Dette vil gi mer pålitelig statistikk enn vi har i dag, også når det gjelder å synliggjøre og kvalitetssikre tall vedrørende frafall. Det er viktig at tallene kan brytes ned på studieprogramnivå. Sak 29/13 Publikasjonskanal for framifrå oppgåver på bachelornivå Siri Knapskog orienterte. Studentparlamentet ønsker å drøfte muligheten for publisering av bacheloroppgaver. Dette først og fremst med tanke på at det kan være interessant og lærerikt for medstudenter å lese bacheloroppgaver. Dette er også en måte for nye studenter å bli kjent med hva som forventes av en bacheloroppgave. Formålet med saken var å be om utdanningsutvalgets synspunkter når det gjelder publisering av bacheloroppgaver. Dersom utdanningsutvalget er positive, ønsker Studentparlamentet å jobbe videre med temaet. Innleveringsmodulen i Mi side/ Kark, eksamensarkivet og «BORA», blir brukt i forbindelse med publisering av masteroppgaver. SA meldte fra om at eventuell publisering av bacheloroppgaver av kostnadsmessige hensyn bør gjøres i det samme systemet. Publisering må være basert på samtykke fra studentene som har skrevet oppgavene. Navnet på studenten som har skrevet oppgaven bør fremgå. Karakteren er imidlertid unntatt offentlighet. Det var ulike synspunkter på om det bør stilles kvalitetskrav til de oppgavene som bli publisert. Et argument for at alle oppgaver bør kunne publiseres, er at oppgavenes tema kan være relevant for andre studenter uansett karakterer. Det som taler for et kvalitetskrav, er at studentene da vet at de ser på en god oppgave og at denne kan brukes som «mal» for egen skriving. 4

5 Dersom det blir stilt kvalitetskrav til hvilke oppgaver som kan publiseres, bør kvalitetskravet være basert på karakterer. Studentrepresentantene ble bedt om å foreta en intern avklaring på hva som er studentparlamentets syn med hensyn til kvalitetskrav for publiserte bacheloroppgaver. Før BORA ble innført, var alle masteroppgaver fysisk tilgjengelige ved biblioteket. Formålet med BORA var å minke mengden papir ved å gjøre oppgavene elektronisk tilgjengelige. Elektronisk tilgjengelighet er imidlertid ikke obligatorisk, og alle oppgaver er derfor ikke å finne i BORA. Dette har derfor medført at det er vanskeligere å få tilgang på masteroppgaver. Publisering av masteroppgaver kan derfor være en aktuell sak i utdanningsutvalget. Sak 30/13 Orientering om mastertilsyn ved Det humanistiske fakultet, og ved Det psykologiske fakultet Ingvild Greve orienterte om mastertilsynet ved humanistisk- og psykologiske fakultet. Bakgrunnen for saken er at NOKUT nå gjennomfører et tilsyn på i alt 8 masterprogram ved disse fakultetene (HF 7 og PS 1). Representanter fra fakultetene var i møter med NOKUT 22. mai. En viktig tilbakemelding fra NOKUT, var at alle programmene har mer å gå på når det gjelder presisering av nivåbeskrivelser når det gjelder læringsutbytte. Det vil si hvordan vet vi at de ulike beskrivelsene er på et bachelornivå eller et masternivå? Arbeidsomfang var et annet tema i møtene. Når det gjelder arbeidsomfang ble det fra NOKUTs side fremhevet at dette er vanskelig å definere og å vurdere. Noe av årsaken til atdette var et tema i tilsynet, var at NOKUT ønsket å undersøke hvorvidt det finnes gode måter å vurdere arbeidsomfang på. Presiseringsnivået i i læringsutbyttebeskrivelsene var også et tema. Det er viktig å finne rett presiseringsnivå i læringsutbyttebeskrivelsene. I det videre, vil det komme et nytt brev fra NOKUT (15. juni) vedrørende oppsummering av tilsynet så langt. UiB får 5 måneder til å svare på brevet. Rapporten fra tilsynet kommer i februar. Sak 31/13 Program på UU-seminaret 11. og 12. juni En oversikt over tema for uu-seminaret ble lagt fram for utvalget. Studentrepresentantene foreslo ett nytt tema: Muligheter for å ta emner ved andre fakultet enn det man studerer ved. Sak 32/13 Sentre for Fremragende Utdanning I mars 2013 lyste NOKUT ut midler for tre SFU, med søknadsfrist NOKUT har mottatt 24 søknader på landsbasis, hvorav fire er fra UIB. 5

6 Tilskudd til SFU er på kr. 3 millioner årlig, noe som er vesentlig lavere enn summen som det Sentre for fremragende forskning mottar. Store ulikheter i bevilgninger gir uheldige signaler. Sak 21/13 Revisjon av medisinstudiet Arne Tjølsen orienterte om den pågående omorganiseringen av medisinstudiet som startet i Det vil foreligge en sluttrapport til sommeren, som vil bli sendt på høring til institutter, helseforetak, andre medisinske fakultet mv. Noen av årsakene til at arbeidet ble satt i gang er endringer i faget, endringer i samfunnets behov, pedagogisk utvikling internasjonalt, blant annet med økt fokus på egenaktivisering, eventuelle krav om økning i utdanningskapasitet, endringer i turnusforskriften, overgang til bachelor og master, med videre. Arbeidet er nå inne i en konkretiseringsfase, der måten å undervise på blir gjennomgått i hele studiet. Videre er det stort fokus på sammmensetningen av studieplanen. Dette er tema som krever ressurser og mye kommunikasjon for å få på plass. Sak 33/13 Handlingsplan for styrking av læringsmiljøet Handlingsplan for styrking av universitetets læringsmiljø ( ), ble vedtatt av universitetsstyret 24. oktober 2010 og varer fram til sommeren Det er utarbeidet et revidert forslag til handlingsplan, og denne ble behandlet i LMU i møtet 20. mars. Innspillene fra møtet er innarbeidet, og forslag til plan er nå ute til høring. Endelig handlingsplan skal vedtas i styret. Det kom en korrigering til kapittel 3.5, punkt 6: Informasjonssenteret for studenter flyttes fra Sydnesplass til Sydneshaugen skole. Ønsket om et sosialt samlingssted for studentene er et tema som stadig blir luftet ved flere av fakultetene. Fra HF sin side ble det orientert om at samlingsstedet som er etablert ved fakultetet har vært et veldig positivt tiltak for studiemiljøet. Kapittel 4.6 bør endres til: Sørge for at studentene ved Det samfunnsvitenskapelige fakultet får et studentlokale. Dette kan etableres i Lauritz Meltzers hus eller i en annen bygning i umiddelbar nærhet. I mellomtiden skal det legges til rette for at studentene kan benytte kantinen i Lauritz Meltzers hus utenom åpningstidene. Sak 34/13 Melding St. 18 ( ) Lange linjer- kunnskap gir muligheter Saken ble ikke behandlet 6

7 Sak 35/13 Internasjonalisering - samlesak Benedicte Solheim orienterte. Når det gjelder oppfølging av handlingsplan for internasjonal virksomhet, ble det orientert om status for fire av tiltakene i planen. Ett av tiltakene er tyskkurs for utreisende studenter. Kurset ble gjennomført for første gang våren 2013, og en erfaringsrapport fra kurset under utarbeiding. Videre arbeides det nå med et pilotkurs i norsk sommeren Dette er et intensivkurs i norsk for internasjonale studenter. Når det gjelder tiltaket elektronisk søknad for inn/ut-reisende utvekslingsstudenter, ble det vårsemesteret 2013 tatt i bruk en elektronisk søknadsløsning for utreisende studenter. Tilsvarende er det under utvikling en løsning for innreisende studenter. Denne vil bli tatt i bruk fra og med høsten 2013 for innreisende studenter som ønsker utveksling til UiB våren Det fjerde tiltaket er utarbeiding og oppfølging av handlingsplan for rekruttering av utvekslingsstudenter og internasjonale gradsstudenter. Planen ble vedtatt i mars, og det arbeides nå med implementering av tiltakene i planen. Når det gjelder saken om oppfølging av handlingsplan for internasjonal virksomhet, ble det lagt fram en resolusjon som ble vedtatt av Studentparlamentet i møte Denne følger som vedlegg til referatet. Det ble videre orientert om Science without Borders- utdanningssamarbeidet mellom Norge og Brasil, hvor det overordnete målet er å sende studenter og forskere på studie- og forskningsopphold i utlandet. UiB har tilbudt femten brasilianske studenter studieplass, alle ved Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet, fra høsten Erfaringene med studentene vil bli evaluert før eventuelt nytt opptak av studenter gjennom programmet. Det gjøres mye godt arbeid på dette området. Det er veldig positivt at det tilrettelegges for elektroniske søknader for inn/utreisende utvekslingsstudenter. Det arbeides nå for å få til kurs i engelsk for innreisende studenter. Sakene ble tatt til orientering. 7

8 Vedlegg til referat fra utdanningsutvalget : Resolusjon fra Studentparlamentet: 8

9 9

10 10