Innkalling for Formannskapet. Sakliste

Transkript

1 Innkalling for Formannskapet Møtedato: Møtestad: Formannskapssalen Møtetid: 09:00-12:00 Dersom du av tvingande grunnar ikkje kan møte, eller er ugild i noko sak, gi beskjed snarast til politisk sekretariat tlf: , eller postmottak@suldal.kommune.no. Varamedlemmar møter berre etter nærare innkalling. Saksnummer Sakstittel 029/16 Godkjenning av møteprotokoll 030/16 Delegasjonssaker - Ordførar 031/16 Delegasjonssaker - Rådmann 032/16 Meldingar 033/16 1. tertialrapport 2016 Sakliste 034/16 Omdisponering av midlar til gjennomføring av ulike tiltak ved Vinjar skule i forlenginga av utbyggingsprosjektet 035/16 Framtidig kommunestruktur - endeleg tilråing frå Suldal kommune Sand, Gerd Helen Bø ordførar

2

3 Sakspapir Sakshandsamar Arkiv ArkivsakID Torbjørn Guggedal K /645 Saksnr Utval Type Dato 029/16 Formannskapet PS Godkjenning av møteprotokoll Forslag til vedtak: Protokollen frå møte i formannskapet blir godkjent slik han ligg føre. Sand, Gerd Helen Bø ordførar

4 Vedlegg: Protokoll - Formannskapet

5 Møteprotokoll for Formannskapet Møtedato: Møtestad: Kommunehuset Møtetid: 16:00 Møtedeltakarar Kari Vaage Gjuvsland Rainer Speth Svanhild Løge Skålheim Berit J. Haugsland Endre Kvæstad Gerd Helen Bø Nils Bjarne Vold Parti AP H KRF SP SP SP V Andre: Møtesekretær: Turid Vaage Sakliste Saksnummer Sakstittel 026/16 Godkjenning av møteprotokoll 027/16 Meldingar 028/16 Suldal Bad - politisk handsaming etter gjennomført anbodskonkuranse og usikkerhetsanalyse

6 026/16: GODKJENNING AV MØTEPROTOKOLL Forslag til vedtak: Protokollen frå fører møte blir godkjent slik han ligg føre FORMANNSKAPET Samrøystes vedtak i samsvar med innstilling. F - 026/16: Protokollen frå førre møte blir godkjent slik han ligg føre. 027/16: MELDINGAR FORMANNSKAPET Ingen meldingar. F - 027/16: 028/16: SULDAL BAD - POLITISK HANDSAMING ETTER GJENNOMFØRT ANBODSKONKURANSE OG USIKKERHETSANALYSE Rådmannen si innstilling Suldal kommune gir med dette rådmannen i oppdrag å gjennomføre bygging av Suldal Bad med bakgrunn i føreliggande planar og innstilling til val av entreprenørar/leverandørar. Den økonomiske styringsramma til prosjektleiinga av byggeprosjektet skal vere kr. 120,5 mill. Det skal setjast av ei usikkerhetsavsetjing på 7,5 million. Denne skal innarbeidast i budsjett

7 for Rådmannen blir bedt om å gå i gjennom planane for utomhusanlegget med sikte på innsparing. LMT-utvalet får fullmakt til å godkjenna eventuelle endringar. Ordførar får fullmakt til å godkjenna ein avtale med IL Sand om innløysing av areal og bygg FORMANNSKAPET Forslag frå Nils Bjarne Vold, V: 1. Suldal kommunestyre går ikkje inn for å realisera Suldal Bad etter dei skissene som ligg føre. 2. Suldal kommunestyre ber Rådmannen greia ut eit nøkternt symjebasseng i to alternativ: a) Eit 12,5 meters basseng b) Eit 25 meters basseng Forslaget til Berit J. Haugsland: Suldal kommune byggjer ikkje Suldal Bad. I staden skal det prosjekterast et nytt 12,5 meters badebasseng som skal dekkja behovet for symjeopplæring og behovet for rehabilitering. Styringsramma for prosjektet skal vere 60 millionar, inkludert det som alt er brukt på Suldal Bad. Under prosjekteringa skal gode driftsøkonomiske tilhøve/løysinagr på bygg og utstyr vektleggast. Forslag frå Nils Bjarne Vold, V: 1 stemme Forslaget til Berit J. Haugsland: 1 stemme Rådmannen si innstilling: 5 stemmer Rådmannen si innstilling vart ståande. F - 028/16: Suldal kommune gir med dette rådmannen i oppdrag å gjennomføre bygging av Suldal Bad

8 med bakgrunn i føreliggande planar og innstilling til val av entreprenørar/leverandørar. Den økonomiske styringsramma til prosjektleiinga av byggeprosjektet skal vere kr. 120,5 mill. Det skal setjast av ei usikkerhetsavsetjing på 7,5 million. Denne skal innarbeidast i budsjett for Rådmannen blir bedt om å gå i gjennom planane for utomhusanlegget med sikte på innsparing. LMT-utvalet får fullmakt til å godkjenna eventuelle endringar. Ordførar får fullmakt til å godkjenna ein avtale med IL Sand om innløysing av areal og bygg KOMMUNESTYRET Forslag frå Berit J. Haugsland, SP: Suldal kommune byggjer ikkje Suldal Bad. I staden skal det prosjekterast et nytt 12,5 meters badebasseng som skal dekkja behovet for symjeopplæring og behovet for rehabilitering. Styringsramma for prosjektet skal vere 60 millionar, inkludert det som alt er brukt på Suldal Bad. Under prosjekteringa skal gode driftsøkonomiske tilhøve/løysingar på bygg og utstyr vektleggast. Forslag frå Nils Bjarne Vold, V: 1. Suldal kommunestyre går ikkje inn for å realisera Suldal Bad etter dei skissene som ligg føre. 2. Suldal kommunestyre ber Rådmannen greia ut eit nøkternt symjebasseng innan ei kostnadsramme på kr 60 mill i to alternativ: a) Eit 12,5 meters basseng b) Eit 25 meters basseng Prøverøysting: Forslag frå Berit J. Haugsland, SP: 5 stemmer Forslag frå Nils Bjarne Vold, V : 9 stemmer

9 Innstilling frå formannskapet: 9 stemmer Gruppemøte Prøverøysting: Forslag frå Berit J. Haugsland, SP: 5 stemmer Forslag frå Nils Bjarne Vold, V : 9 stemmer Innstilling frå formannskapet: 10 stemmer Prøverøystinga vart gjort endeleg. Innstillinga frå formannskapet vart vedtatt. K - 025/16: Suldal kommune gir med dette rådmannen i oppdrag å gjennomføre bygging av Suldal Bad med bakgrunn i føreliggande planar og innstilling til val av entreprenørar/leverandørar. Den økonomiske styringsramma til prosjektleiinga av byggeprosjektet skal vere kr. 120,5 mill. Det skal setjast av ei usikkerhetsavsetjing på 7,5 million. Denne skal innarbeidast i budsjett for Rådmannen blir bedt om å gå i gjennom planane for utomhusanlegget med sikte på innsparing. LMT-utvalet får fullmakt til å godkjenna eventuelle endringar. Ordførar får fullmakt til å godkjenna ein avtale med IL Sand om innløysing av areal og bygg.

10

11 Sakspapir Sakshandsamar Arkiv ArkivsakID Turid Vaage K /650 Saksnr Utval Type Dato 030/16 Formannskapet PS Delegasjonssaker - Ordførar 006/16 - Søknad om støtte til 4 H fylkesleir / festival Ordføraren løyver kr til Grytenuten 4 H for å arrangera fylkesleir på Kjølvikstølen. Løyvinga går av konto etter overføring av same sum frå formannskapet sin disposisjonskonto Vedtaket er gjort i medhald av delegasjonsreglementet kapittel III punkt F. 007/16 - Søknad om støtte til å dekke kurs for frivillige Ordføraren løyver kr Løyvinga går av konto etter overføring av same sum frå formannskapet sin disposisjonskonto Vedtaket er gjort i medhald av delegasjonsreglementet kapittel III punkt F.

12 Sakspapir Sakshandsamar Arkiv ArkivsakID Turid Vaage K /650 Saksnr Utval Type Dato 031/16 Formannskapet PS Delegasjonssaker - Rådmann 015/16 - Søknad om skjenkeløyve nyopning "Dampen" Vedtak: Nesflaten eigedom får skjenkeløyve ved einskild høve i tidsrommet 18:00 01:00. Skjenkeområde er fellesområde på Dampen samt tydeleg avgrensa uteområde. Det er ein føresetnad at kravet til matservering blir stetta. Olav Lindseth er skjenkestyrar. 014/16 - Søknad om skjenkeløyve til pub Vedtak: Jelsa Bygdahus får skjenkeløyve ved einskild høve i tidsrommet Det er ein føresetnad at kravet til matservering blir stetta. Johne Johnsen er skjenkestyrar.

13 Sakspapir Sakshandsamar Arkiv ArkivsakID Turid Vaage K /650 Saksnr Utval Type Dato 032/16 Formannskapet PS Meldingar 1 - Høyring - Forskrift om kommuners og fylkeskommuners finansforvaltning - kortsiktige låneopptak

14 Høringsinstanser iht. liste Deres ref Vår ref Dato 16/ Forskrift om kommuners og fylkeskommuners finansforvaltning - kortsiktige låneopptak - høring Kommunal- og moderniseringsdepartementet sender med dette et forslag til endring i forskrift om kommuners og fylkeskommuners finansforvaltning på alminnelig høring. Formålet med forslaget er å få tydeligere fram ansvaret som kommunene har for å vurdere risikoen knyttet til deres kortsiktige låneopptak og for at denne risikoen blir synliggjort for kommunestyret. Høringsfristen er 1. september Høringsuttalelser skal avgis digitalt på regjeringen.no ( Bakgrunn De siste årene har det vært en sterk vekst i kommunenes og fylkeskommunenes (heretter bare kalt kommunene) gjeld, og veksten har vært særlig sterk i sertifikatlånene, dvs. lån med løpetid under ett år. Ettersom kommunene ved kortsiktig finansiering jevnlig må rullere lånene, kan kortsiktig finansiering innebære at kommunene påtar seg en ekstra refinansieringsrisiko som de ikke får ved lån med lang løpetid. Denne risikoen knytter seg til at kommunen ikke klarer å innfri sine forpliktelser ved forfall uten at det oppstår store kostnader i form av dyr refinansiering. Kommuner som må refinansiere større beløp og ikke har tilstrekkelig likviditet, vil være mer sårbare dersom refinansieringen må skje i et vanskelig marked. Dagens regelverk Kommuneloven, som sier at kommunene ikke kan påta seg vesentlig finansiell risiko, setter de overordnede rammene for hvordan kommunene skal forvalte egen gjeld og egen likviditet. Deretter skal kommunestyret etter finansforskriften og ut fra egen situasjon konkretisere hvor grensene skal gå gjennom fastsettelsen av kommunens finansreglement. Forskriften presiserer det ansvaret som lokalpolitikerne og administrasjonen har i finansforvaltningen, og Postadresse Kontoradresse Telefon* Kommunalavdelingen Saksbehandler Postboks 8112 Dep Akersg Even Vaboen NO-0032 Oslo Org no postmottak@kmd.dep.no

15 ansvarsdelingen mellom dem. Det stilles krav til hvor ofte finansreglementet skal oppdateres (hver kommunestyreperiode) og hvor ofte administrasjonen skal rapportere tilbake til kommunestyret (min. tre ganger i året), samt hva rapporteringen som et minimum skal inneholde. Videre er det presisert at kommunenes finansforvaltning må samsvare med kommunens egen kunnskap på feltet. Forskriften stiller også krav til internkontroll gjennom at det skal etableres rutiner for risikovurderinger og risikohåndtering. Om høringsutkastet Bestemmelsene i gjeldende regelverk innebærer at kommunestyret også skal ta stilling til risikoen som følger med kortsiktig finansiering og sette rammene for kommunens bruk av denne type finansiering. Departementet mener det likevel kan være behov for å få dette enda tydeligere fram, gjennom å stille klarere krav til hva kommunestyret skal ta stilling til og hva rapporteringen til kommunestyret skal inneholde. På bakgrunn av dette foreslår departementet følgende endringer i forskriften, med ikrafttredelse fra 1. januar 2017: - 3 angir at finansreglementet skal inneholde bestemmelser som hindrer kommunen fra å ta vesentlig finansiell risiko i sin finansforvaltning, og 8 angir bl.a. at det stilles krav til rutiner for vurdering og håndtering av finansiell risiko. Det spesifiseres at disse bestemmelsene omfatter kommunens refinansieringsrisiko ved opptak av lån. - 7 angir kravene til hva rapportene fra administrasjonen til kommunestyret skal inneholde. Rapporteringskravene foreslås utvidet med at det også spesifikt skal opplyses om verdien av lån som forfaller og som må refinansieres innen 12 måneder. En eventuell refinansieringsrisiko synliggjøres med dette for kommunestyret i rapporteringen fra administrasjonen. Paragrafen er foreslått omskrevet en god del, men de øvrige endringene er av ren lovteknisk art. - I tillegg foreslås det gjennomgående å benytte begrepet finans- og gjeldsforvaltning snarere enn bare finansforvaltning. Departementets forslag innebærer at det ikke gjøres noe med de grunnleggende prinsippene i dagens regelverk. Kommunene skal fremdeles ha adgang til å ta opp sertifikatlån. I likhet med hva som gjelder for plasseringer av kommunens likviditet og kommunens gjeldsportefølje for øvrig, fastsettes det ikke eksplisitte grenser for omfanget av sertifikatlån eller til forfallsprofilen på kommunens gjeld. Ansvaret for dette skal fremdeles ligge i kommunene. Vedlagt ligger forskriften slik den vil se ut med de foreslåtte endringene (markert). Også merknadene til forskriften er lagt ved (endringene er markert). Med hilsen Thor Bernstrøm (e.f.) avdelingsdirektør Dette dokumentet er elektronisk godkjent og sendes uten signatur. Even Vaboen seniorrådgiver Side 2

16 Forskrift om kommuners og fylkeskommuners finans- og gjeldsforvaltning Dato FOR Departement Kommunal- og moderniseringsdepartementet Publisert I 2009 hefte 6 (Merknader) Ikrafttredelse Sist endret Endrer FOR Gjelder for Norge Hjemmel LOV Kunngjort kl Rettet Korttittel Forskrift om kommuners finansforvaltning Kapitteloversikt: Hjemmel: Fastsatt av Kommunal- og regionaldepartementet (nå Kommunal- og moderniseringsdepartementet) 9. juni 2009 med hjemmel i lov 25. september 1992 nr. 107 om kommuner og fylkeskommuner (kommuneloven) 52 nr Virkeområde Forskriften gjelder for kommuners og fylkeskommuners virksomhet. 2.Reglement for finans- og gjeldsforvaltningen Kommunestyret og fylkestinget skal selv gi regler for kommunens eller fylkeskommunens finans- og gjeldsforvaltning. Reglementet skal vedtas minst én gang i hver kommunestyre- og fylkestingsperiode. 3.Rammer for reglementet Kommunestyret og fylkestinget skal ved fastsettelsen av reglementet vektlegge hensynet til en forsvarlig økonomiforvaltning og hensynet til å kunne dekke sine løpende betalingsforpliktelser. Reglementet skal inneholde bestemmelser som hindrer kommunen eller fylkeskommunen fra å ta vesentlig finansiell risiko i sin finans- og gjeldsforvaltning, herunder bestemmelser for å begrense kommunens eller fylkeskommunens refinansieringsrisiko ved opptak av lån.

17 Ved forvaltning av ledig likviditet og andre midler beregnet for driftsformål skal det legges vekt på lav finansiell risiko og høy likviditet. lav finansiell risiko. Det skal i kommunen eller fylkeskommunen være kunnskap om finans- og gjeldsforvaltning som til enhver tid er tilstrekkelig for at kommunen eller fylkeskommunen kan utøve sin finansforvaltning i tråd med sitt finansreglement. Dette gjelder også når kommunen eller fylkeskommunen kjøper finans- og gjeldsforvaltningstjenester fra andre. 4.Innholdet i reglementet Reglementet skal omfatte forvaltningen av kommunens eller fylkeskommunens midler og gjeld, herunder: a) Ledig likviditet og andre midler beregnet for driftsformål. b) Langsiktige finansielle aktiva. c) Gjeldsporteføljen og øvrige finansieringsavtaler. Reglementet skal minimum angi: a) Formålet med forvaltningen. b) Hva som regnes som langsiktige finansielle aktiva. c) Rammer og begrensninger for forvaltningen av de ulike forvaltningstyper som angitt i første ledd, herunder tillatt risikonivå, krav til risikospredning og tillatte finansielle instrumenter. d) Tidspunkt for og innhold i statusrapporteringen for finans- og gjeldsforvaltningen i tråd med 6 og 7. e) Håndtering av avvik fra finansreglementet. 5.Kvalitetssikring av reglementet Kommunestyret og fylkestinget skal påse at uavhengig instans med kunnskap om finans- og gjeldsforvaltning vurderer om finansreglementet legger rammer for en finansog gjeldsforvaltning som er i tråd med kommunelovens regler og reglene i denne forskrift. Vurderingen skal skje før reglementet vedtas i kommunestyret og fylkestinget. 6.Rapportering til kommunestyret eller fylkestinget Administrasjonssjefen skal minst to ganger i året legge fram rapporter for kommunestyret eller fylkestinget som viser status for kommunens eller fylkeskommunens finans- og gjeldsforvaltning. I tillegg skal administrasjonssjefen etter årets utgang legge fram en rapport for kommunestyret eller fylkestinget som viser utviklingen gjennom året og status ved utgangen av året. Bestemmelsen gjelder tilsvarende for kommuneråd eller fylkesråd i kommuner og fylkeskommuner med parlamentarisme.

18 7.Innholdet i rapporteneringen Rapportene skal inneholde en beskrivelse og vurdering av kommunens eller fylkeskommunens finansielle risiko. Rapportene skal inneholde en nærmere beskrivelse av hvordan aktiva og passiva er sammensatt. Rapportene skal vise markedsverdien for aktiva, både samlet og for hver gruppe av ulike typer aktiva. Rapportene skal vise verdien for passiva, både samlet og for hver gruppe av ulike typer passiva. I tillegg skal rapportene opplyse om løpetiden for passiva, og om verdien av lån som forfaller og som må refinansieres innen 12 måneder. Rapportene skal inneholde en beskrivelse av vesentlige markedsendringer og endringer i kommunens eller fylkeskommunens finansielle risiko, og det skal gis en vurdering av dette. I tillegg skal rapportene inneholde en beskrivelse av aktuelle markedsrenter og kommunens eller fylkeskommunens egne rentebetingelser. Hvis det har oppstått avvik mellom kravene i finansreglementet og den faktiske forvaltningen, skal dette angis i rapportene. Rapporteringen skal inneholde en beskrivelse og vurdering av: a) Aktiva - Sammensetningen av aktiva - Markedsverdi, samlet og fordelt på de ulike typer aktiva - Vesentlige markedsendringer - Endringer i risikoeksponering - Avvik mellom faktisk forvaltning og kravene i finansreglementet - Markedsrenter og egne rentebetingelser b) Passiva - Sammensetning av passiva - Løpetid for passiva - Verdi, samlet og fordelt på de ulike typer passiva - Vesentlige markedsendringer - Endringer i risikoeksponering - Avvik mellom faktisk forvaltning og kravene i finansreglementet - Markedsrenter og egne rentebetingelser 8.Rutiner for finansforvaltningen Det skal etableres administrative rutiner som sørger for at finans- og gjeldsforvaltningen utøves i tråd med finansreglementet, gjeldende lover og denne forskrift, og at finans- og gjeldsforvaltningen er gjenstand for betryggende kontroll. Det skal herunder etableres rutiner for vurdering og håndtering av finansiell risiko, herunder

19 refinansieringsrisiko ved opptak av lån, og rutiner for å avdekke avvik fra finansreglementet. Kommunestyret og fylkestinget skal påse at uavhengig instans med kunnskap om finansforvaltning vurderer rutinene. Kommunestyret og fylkestinget skal påse at slike rutiner er etablert og etterleves. 9.Ikrafttredelse Forskriften trer i kraft 1. juli Fra samme tidspunkt oppheves forskrift 5. mars 2001 nr. 299 om kommuners og fylkeskommuners finansforvaltning.

20 Merknader Til 1: Bestemmelsen angir at forskriften gjelder for kommuners og fylkeskommuners virksomhet. Dette omfatter også virksomhet i kommunale og fylkeskommunale foretak etter kommuneloven kapittel 11 og interkommunalt eller interfylkeskommunalt samarbeid etter kommuneloven 27. Også disse virksomhetene skal utøve forvaltningen i tråd med finansreglementet. Forskriften angir ikke krav om at det skal fastsettes egne finansreglement for finansforvaltningen i slike virksomheter. Kommunen eller fylkeskommunen kan imidlertid dersom en anser det hensiktsmessig, innenfor rammene og begrensningene som er gitt i kommunens eller fylkeskommunens finansreglement, utarbeide nærmere regler for slike virksomheters forvaltning av midler og gjeld. Forvaltningen av kommunenes og fylkeskommunenes pensjonsmidler omfattes ikke av forskriften. Dette er regulert i eget regelverk, og det er også et lovmessig skille mellom kommunenes og fylkeskommunenes midler på den ene siden og midlene i en pensjonsordning på den andre, slik at pensjonsordningens midler skal holdes atskilt fra forsikringstakerens midler. Heller ikke eie av aksjer eller andeler i selskaper omfattes av forskriften i de tilfellene slikt eie ikke regnes som forvaltning av ledig likviditet, f.eks. hvis eierskapet er næringspolitisk eller samfunnsmessig motivert og er av mer strategisk karakter. Til 2: Første ledd gjentar kravet i kommuneloven 52 nr. 1 om at kommunestyret og fylkestinget selv skal gi regler for kommunens eller fylkeskommunens finansforvaltning (finansreglement). Med regler for finansforvaltning siktes det til målsettinger, strategier, rammer og begrensninger for forvaltning av finansielle aktiva (plassering av kommunens eller fylkeskommunens midler), samt rapporteringsrutiner. Videre siktes det til målsettinger, strategier, rammer og begrensninger for forvaltning av finansielle passiva (gjeldsporteføljen), herunder opptak av lån, inngåelse av leasingavtaler mv., samt rapporteringsrutiner. Det følger av kommuneloven 52 nr. 1 at det enkelte kommunestyre og fylkesting selv skal gi regler for finansforvaltningen. Kommunestyret og fylkestinget kan således ikke delegere ansvaret for å fastsette regler for finansforvaltningen (finansreglementet) til underordnet organ. Kommunestyret og fylkestinget må selv (som et minimum) ta stilling til hvordan finansreglementet skal utformes i tråd med reglene i kommuneloven og

21 denne forskrift. Herunder følger det at kommunestyret og fylkestinget selv tar stilling til krav til avkastning og hvor stor risiko kommunen og fylkeskommunen påtar seg (innenfor lovens rammer), jf. kommuneloven 52 nr. 3 (se også Ot.prp.nr.43 ( ) s. 104 og 136). Kommunestyret og fylkestinget har etter kommunelovens alminnelige regler adgang til å delegere myndighet til annet folkevalgt organ. Slik delegeringsadgang vil også foreligge når det gjelder spørsmål om kommunens og fylkeskommunens finansforvaltning. Delegeringsadgangen vil imidlertid være avgrenset til saker hvor ikke kommunestyret og fylkestinget selv er pålagt å fatte vedtak. Det ligger til grunn at delegert myndighet i spørsmål om finansforvaltningen må utøves innenfor det fastsatte finansreglementet. Kommunestyret eller fylkestinget kan fastsette at avgjørelser av visse spørsmål knyttet til finansforvaltningen ikke skal delegeres, men avgjøres av kommunestyret eller fylkestinget selv. Dette kan eksempelvis være avgjørelser knyttet til inngåelse av finansielle avtaler av en viss størrelsesorden. Adgangen til å delegere myndighet til administrasjonssjefen er avgrenset til å gjelde saker som ikke er av prinsipiell betydning, jf. kommuneloven 23 nr. 4, hvor det heter at «Kommunalt og fylkeskommunalt folkevalgt organ kan gi administrasjonssjefen myndighet til å treffe vedtak i enkeltsaker eller typer av saker som ikke er av prinsipiell betydning, hvis ikke kommunestyret eller fylkestinget har bestemt noe annet». Hva som regnes som saker av prinsipiell betydning vil på generelt grunnlag måtte vurderes ut fra avgjørelsens karakter og konsekvenser for kommunen og fylkeskommunen, og ut fra i hvilken utstrekning de viktige skjønnsmessige sider av saken kan anses klargjort gjennom kommunestyrets eller fylkestingets vedtak, instrukser eller tidligere praksis. Administrasjonssjefen forestår (etter vedtak om delegering) den løpende finansforvaltningen på vegne av kommunestyret eller fylkestinget, innenfor det finansreglementet kommunestyret eller fylkestinget vedtar. Administrasjonssjefen har en selvstendig plikt til å vurdere hvorvidt saker er å anse som prinsipielle, og eventuelt å legge fram saker av prinsipiell betydning. Hva som regnes som saker av prinsipiell betydning vil på generelt grunnlag måtte vurderes ut fra avgjørelsens karakter og konsekvenser for kommunen og fylkeskommunen, og ut fra i hvilken utstrekning de viktige skjønnsmessige sider av saken kan anses klargjort gjennom kommunestyrets eller fylkestingets vedtak, instrukser eller tidligere praksis. Det ligger til grunn at kommunestyret og fylkestinget fastsetter et finansreglement med klare fullmakter fra kommunestyret og fylkestinget til administrasjonssjefen til å forestå finansforvaltningen på vegne av kommunestyret eller fylkestinget. Klare fullmakter vili tillegg til å bidra til en klar ansvarsdeling mellom

22 kommunestyret/fylkestinget og administrasjonen, samtvil klare fullmakter fra kommunestyret eller fylkestinget bidra til at administrasjonssjefen kan forestå den løpende finansforvaltningen på en effektiv måte på vegne av kommunestyret eller fylkestinget. For kommuner og fylkeskommuner med parlamentarisme (kommuneråd eller fylkesråd) vises det til kommuneloven 20. Departementet viser til kommuneloven 76, som angir at kommunestyret og fylkestinget har det øverste tilsyn med den kommunale og fylkeskommunale forvaltning. Dette innebærer at kommunestyret og fylkestinget har det øverste ansvaret for å føre tilsyn med at finansreglementet etterleves. Andre ledd angir at finansreglementet skal vedtas minst én gang i hver kommunestyre- og fylkestingsperiode. Utformingen av finansreglementet skal være gjenstand for drøftinger og behandling i kommunestyret eller fylkestinget, jf. første ledd. Finansreglementet bør dekke hvordan finansforvaltningen skal utøves både i gode og dårlige tider. Finansreglementet bør ha en langsiktig tidshorisont, og være robust mot svingninger i finansmarkedet. Det anses likevel naturlig at kommuner og fylkeskommuner gjennomgår egen finansforvaltning og oppdaterer finansreglementet med jevne mellomrom. Det kan være hensiktsmessig at finansreglementet vurderes årlig av kommunestyret eller fylkestinget med tanke på om det er behov for endringer, eksempelvis i forbindelse med rapporteringen til kommunestyret eller fylkestinget, jf. forskriften 6. Det kan videre være hensiktsmessig å vurdere finansreglementet ved vesentlige markedssvingninger. Hvor ofte finansreglementet bør vurderes, utover reglementets minimumskrav, vil også kunne bero på kompleksiteten i finansforvaltningen, og andre forhold av betydning for kommunens eller fylkeskommunens finansforvaltning. Til 3: Første ledd angir at kommunestyret og fylkestinget ved fastsettelsen av finansreglementet skal vektlegge hensynet til en forsvarlig økonomiforvaltning og hensynet til å kunne dekke sine løpende betalingsforpliktelser. Første ledd angir videre at reglementet skal inneholde bestemmelser som hindrer kommunen eller fylkeskommunen fra å ta vesentlig finansiell risiko i sin finansforvaltning. Bestemmelsen har som formål å ivareta at kommuner og fylkeskommuner skal være i stand til å yte et godt og stabilt tjenestetilbud. En finans- og økonomiforvaltning som er forsvarlig både i mål,og utforming og i praksis er grunnlaget for å oppnå dette. Bestemmelsen må ses i sammenheng med kommuneloven 52 nr. 3, som angir at «Kommuner og fylkeskommuner skal forvalte sine midler slik at tilfredsstillende avkastning kan oppnås, uten at det innebærer vesentlig finansiell risiko, og under

23 hensyn til at kommunen og fylkeskommunen skal ha midler til å dekke sine betalingsforpliktelser ved forfall». Bestemmelsen i kommuneloven slår fast som et grunnleggende prinsipp at finansforvaltningen skal skje slik at den ivaretar hensynet til balanse mellom avkastning, risiko og likviditet. Det følger av bestemmelsen at kommunestyret og fylkestinget ved fastsettelsen av reglementet skal ta stilling til forholdet mellom avkastning, risiko og likviditet. Det enkelte kommunestyre og fylkesting må selv gjennom fastsettelsen av finansreglementet ta nærmere stilling til hva som er tilfredsstillende avkastning og vesentlig finansiell risiko, jf. Ot.prp.nr.43 ( ) s I vurderingen av vesentlig finansiell risiko vil er det imidlertid være naturlig å vurdere både risikoen i kommunens eller fylkeskommunens totale forvaltningsportefølje (finansielle aktiva og finansielle passiva) og risikoen i de enkelte finansielle instrumenter og finansieringsavtaler på gjeldssiden. Hvorvidt den finansielle risiko en kommune eller fylkeskommune tar på seg i sin finansforvaltning er forsvarlig, må ses i sammenheng med kommunens eller fylkeskommunens økonomiske evne til å bære risiko. Det understrekes at det vil være kommunestyret og fylkestinget selv som må fastsette hva som vil være tilfredsstillende avkastning for den enkelte kommune og fylkeskommune (uten at det tas vesentlig finansiell risiko). Dette innebærer at kommuner og fylkeskommuner kan (og i mange tilfeller bør) legge til grunn lav finansiell risiko og mer stabil avkastning for hele forvaltningsporteføljen, og at kommuner og fylkeskommuner ikke vil være pålagt å forvalte langsiktige finansielle aktiva med en noe høyere finansiell risiko, jf. merknadene til 4. Tilsvarende må kommunestyret og fylkestinget også fastsette hva som vil være akseptabel risiko for gjeldsporteføljen, herunder risikoen ved kortsiktig finansiering for at kommunen eller fylkeskommunen kan komme i en situasjon der de ikke kan dekke sine betalingsforpliktelser ved forfall uten at det oppstår store kostnader i form av dyr refinansiering (refinansieringsrisiko). Se også merknadene til 4 for ytterligere omtale av refinansieringsrisiko. Andre ledd angir at ved forvaltning av ledig likviditet og andre midler beregnet for driftsformål skal det legges vekt på lav finansiell risiko og høy likviditet. Likviditet som kommunen eller fylkeskommunen trenger til å betale sine forpliktelser på kort sikt, skal altså forvaltes med stor grad av forutsigbarhet, slik at verdiene ikke risikerer å endre seg i vesentlig grad fram til midlene skal disponeres. Samtidig innebærer bestemmelsen at det settes krav til at eventuelle plasseringer utover bankinnskudd må gjøres i likvide verdipapirer, slik at midlene raskt og enkelt gjøres tilgjengelig for kommunen og fylkeskommunen om nødvendig. Dette Se ogsåer nærmere omtalt i merknadene til 4 for nærmere omtale. Tredje ledd fastslår at det i kommunen eller fylkeskommunen til enhver tid skal være kunnskap om finansforvaltning som er tilstrekkelig for at kommunen eller

24 fylkeskommunen kan utøve sin finansforvaltning i tråd med sitt finansreglement. Dette innebærer at det skal være samsvar mellom finansreglementet og kommunens eller fylkeskommunens egen kunnskap om finansforvaltning, slik at forvaltningen innrettes på en betryggende måte. Reglementet skal utformes i lys av kommunens eller fylkeskommunens evne til å vurdere og håndtere finansiell risiko. Bestemmelsen fastslår at dette også gjelder når kommunen eller fylkeskommunen kjøper finansforvaltningstjenester fra andre. Bestemmelsen har som formål å presisere kommunenes og fylkeskommunenes ansvar for at finansforvaltningen utformes og organiseres på en måte som er økonomisk og operasjonelt forsvarlig gitt kompetansen i den enkelte kommune og fylkeskommune. Med kunnskap om finansforvaltning forstås kompetanse til å kunne foreta faglig kvalifiserte vurderinger av finansiell risiko og den løpende finansforvaltningen, og kompetanse til å kontrollere om forvaltningen utøves i tråd med finansreglementet, kommunelovens regler og reglene i denne forskrift. Finansforvaltningen kan innrettes mer eller mindre kompleks. Det følger av bestemmelsen at kravet til kommunens og fylkeskommunens egen kunnskap om finansforvaltning øker med kompleksiteten i finansforvaltningen. Videre følger det av bestemmelsen at jo mer kompleks finansforvaltningen er, desto større krav vil det måtte stilles til kommunens og fylkeskommunens utforming og organisering av finansforvaltningen for at denne skal kunne anses økonomisk og administrativt/operasjonelt forsvarlig. Bestemmelsen er ikke til hinder for at kommuner og fylkeskommuner kan kjøpe forvaltningstjenester fra andre. Kommuner og fylkeskommuner står fritt til å velge om de ønsker dette. Dersom det kjøpes forvaltningstjenester fra andre, ligger det til grunn at forvaltningen skal utøves i tråd med kommunens og fylkeskommunens finansreglement. Det følger videre av bestemmelsen at når kommunen eller fylkeskommunen kjøper finansforvaltningstjenester fra andre, skal finansreglementet fortsatt baseres på kommunens og fylkeskommunens egen kunnskap om finansforvaltning. Dersom kommunen eller fylkeskommunen kjøper forvaltningstjenester fra andre, må kommunen og fylkeskommunen likevel selv kunne være i stand til å foreta faglig kvalifiserte vurderinger av finansiell risiko og den løpende finansforvaltningen, og være i stand til å kontrollere om forvaltningen utøves i tråd med finansreglementet, kommunelovens regler og reglene i denne forskrift. Bestemmelsen anses som en utdyping av kommuneloven 23 nr. 2, som pålegger administrasjonssjefen å påse at de saker som legges fram for folkevalgte organer er forsvarlig utredet, og sørge for at administrasjonen drives i samsvar med lover, forskrifter og overordnede instrukser, og at den er gjenstand for betryggende kontroll. Til 4:

25 Bestemmelsen angir hva reglementet minst skal inneholde. Kravene i bestemmelsen, og beskrivelsen i denne merknaden av hva finansreglementet skal omfatte, er ikke uttømmende. Den enkelte kommune og fylkeskommune må vurdere om det kan være hensiktsmessig eller nødvendig å supplere finansreglementet ytterligere. Reglementet skal omfatte forvaltningen av kommunens eller fylkeskommunens midler og gjeld. Reglementet skal sette rammer for kommunens finansielle risiko, både markedsrisiko og operasjonell risiko. Kommunen eller fylkeskommunen skal gjennom finansreglementet ha en helhetlig tilnærming til risikoen. Selv om forskriften angir tre undergrupper (langsiktige finansielle aktiva, kortsiktig likviditet og gjeld), der kommunestyret eller fylkestinget for hver gruppe skal trekke opp nærmere rammer i finansreglementet, må de tre hovedgruppene også ses i sammenheng og støtte opp under den overordnede tilnærmingen til risikoen. Tidshorisonten for når midler (finansielle aktiva) skal anvendes er avgjørende for forvaltningen av midlene, herunder hvilken risiko/avkastning en bør legge til grunn for forvaltningen. Jo lengre tidshorisont, jo mer forsvarlig kan det være å ta noe høyere risiko for å kunne oppnå en noe høyere forventet avkastning på midlene. Bestemmelsen skiller derfor mellom forvaltningen av ledig likviditet og andre midler beregnet for driftsformål og forvaltningen av langsiktige finansielle aktiva atskilt fra kommunens og fylkeskommunens midler beregnet for driftsformål. Det vises til 3 andre ledd, som angir at ledig likviditet og andre midler beregnet for driftsformål skal forvaltes med lav finansiell risiko og høy likviditet. Tilsvarende krav er ikke fastsatt for forvaltningen av langsiktige finansielle aktiva. Dette innebærer at reglene i kommuneloven og forskriften åpner for at langsiktige finansielle aktiva kan forvaltes slik at man godtar noe høyere finansiell risiko, og eventuelt lavere likviditet, i bytte mot muligheten for en noe høyere avkasting på lang sikt. En forutsetning vil være at det anses forsvarlig å fokusere mindre på kortsiktige svingninger i markedet (som følge av større risiko). Langsiktige finansielle aktiva kan likevel ikke forvaltes slik at det tas vesentlig finansiell risiko, jf. kommuneloven 52 nr. 3 og forskriften 3 første ledd. Det understrekes at dette ikke må forstås slik at kommuner og fylkeskommuner er pålagt å forvalte langsiktige finansielle aktiva med en høyere finansiell risiko. Det presiseres at skillet mellom ledig likviditet og andre midler beregnet for driftsformål og langsiktige finansielle aktiva ikke entydig tilsvarer skillet mellom omløpsmidler og anleggsmidler i årsregnskapet. Eksempelvis vil langsiktige finansielle aktiva etter regnskapsreglene kunne måtte regnes som finansielle omløpsmidler. Departementet minner om reglene for regnskapsføring av finansielle eiendeler, som innebærer at verdiendringer på finansielle eiendeler i mange tilfeller skal regnskapsføres i året de oppstår. Det vises til forskrift 15. desember 2000 nr om årsregnskap for kommuner og fylkeskommuner 8 og samt KRS 1 og KRS 11 fra Foreningen for god kommunal regnskapsskikk (GKRSKommunal Regnskapsstandard nr. 1). Forvaltningen

26 av langsiktige midler vil dermed kunne ha budsjettmessige effekter, og være utslagsgivende for kommunens eller fylkeskommunens velferdstjenester på kort sikt. For eksempel dersom tap på finansplasseringer innebærer regnskapsmessig merforbruk og krav til inndekning i påfølgende år, eller dersom tap på finansplasseringer ikke er innarbeidet i kommunens eller fylkeskommunens årsbudsjett. Dette innebærer at det vil kunne være nødvendig at kommuner og fylkeskommuner, i den grad kommunen eller fylkeskommunen har midler som forvaltes langsiktig og som er utsatt for markedssvingninger, innretter sin økonomiforvaltning slik at det finnes buffere (fondsmidler) som kan benyttes til å skjerme tjenesteproduksjonen for negative verdiendringer på plasseringene. Det vises her til kommuneloven 46 nr. 6 som angir krav om at det skal budsjetteres med et driftsresultat som minst er tilstrekkelig til å dekke renter, avdrag og nødvendige avsetninger. Nødvendige avsetninger omfatter avsetninger som anses nødvendige av hensyn til god kommunal økonomiforvaltning, jf. Ot.prp.nr.43 ( ) s Første ledd innebærer at reglementet skal omfatte forvaltningen av alle finansielle aktiva (plasseringer) og all passiva (gjeld). Det følger av første ledd bokstav a at reglementet skal inneholde regler for forvaltning av kommunens og fylkeskommunens ledige likviditet og andre midler beregnet for driftsformål. Med «ledig likviditet og andre midler beregnet for driftsformål» menes midler som skal kunne være tilgjengelige for å dekke kommunens og fylkeskommunens betalingsforpliktelser etter hvert som de forfaller innenfor en kort og mellomlang tidshorisont. Kommunen og fylkeskommunen må selv, ut fra egen økonomisk situasjon, forestående forpliktelser og forfallstidspunktet for disse, vurdere nærmere hva som må regnes som ledig likviditet og andre midler beregnet for driftsformål. Som et utgangspunkt legger departementet til grunn at dette typisk er: - løpende inntekter som skal dekke løpende utgifter, - en andel av midler på disposisjonsfond eller ubundet investeringsfond, - ubrukte øremerkete drifts- og investeringstilskudd, - midler på selvkostfond, - midler på bundne fond, hvor det eventuelt er fastsatt krav om at midler skal være disponible til enhver tid, - ubrukte lånemidler, herunder ubrukte lånemidler tatt opp til eget lånefond. Ledig likviditet og andre midler beregnet for driftsformål skal forvaltes med lav finansiell risiko og høy likviditet, jf. 3 andre ledd. Finansiell risiko er nærmere omtalt under merknadene til andre ledd. Bestemmelsen utdyper kravet i kommuneloven 52 nr. 3, som angir at forvaltningen skal skje «... under hensyn til at kommunen og fylkeskommunen skal ha midler til å dekke sine betalingsforpliktelser ved forfall». Dette innebærer at det til enhver

27 tid skal være ledige likvider til å dekke utbetalinger. Kommunens og fylkeskommunens midler må følgelig i tilstrekkelig grad plasseres i verdipapirer med tilstrekkelig likviditet. En kommune eller fylkeskommune er likvid dersom den kan innfri betalingsforpliktelser etter hvert som de forfaller. Likviditetsstyring er avgjørende for at kommunens eller fylkeskommunens daglige drift og investeringer kan utføres «uten forstyrrelser» på grunn av mangel på likviditet. Likviditetsstyringen må sikre at kommunens og fylkeskommunens midler plasseres slik at det til enhver tid vil kunne være ledige likvider til å dekke løpende utbetalinger i tråd med lovens krav. Likvider vil typisk være kontanter, bankinnskudd og verdipapirer med en gjenstående løpetid på tre måneder eller kortere. Kommunal finanshåndbok (red. Jørgensen, 2008) definerer likviditet (som egenskap ved et verdipapir) slik: «Et verdipapir er likvid når forskjellen mellom de kjøpsog salgskurser som stilles er liten, og det kan omsettes store volum av verdipapiret med begrenset virkning på kursen på verdipapiret.» Likviditetsrisiko er en av flere former for finansiell risiko som kommunen eller fylkeskommunen må ta hensyn til. Det følger av første ledd bokstav b at reglementet skal inneholde regler for forvaltning av kommunens og fylkeskommunens langsiktige finansielle aktiva. Med «langsiktige finansielle aktiva» menes midler som ikke må regnes som ledige likvider og andre midler beregnet for driftsformål, og som ut fra kommunens og fylkeskommunens økonomiske situasjon kan anses forsvarlig å forvalte med en lang tidshorisont med noe mindre fokus på kortsiktige markedssvingninger. Langsiktige finansielle aktiva skiller seg fra ledige likvider og andre midler beregnet for driftsformål ved at forvaltningen av langsiktige finansielle aktiva ikke skal være utslagsgivende for kommunens eller fylkeskommunens betalingsevne på kort sikt. Langsiktige finansielle aktiva vil være ledig likviditet som forvaltes over en lengre tidshorisont. Det følger av første ledd bokstav c at reglementet skal inneholde regler for forvaltning av kommunens og fylkeskommunens gjeldsportefølje og øvrige finansieringsavtaler. Innlånskostnadene har vesentlig betydning for kommuners og fylkeskommuners økonomi. Forvaltning av finansielle passiva (gjeldsporteføljen) er således en viktig del av kommunens eller fylkeskommunens finansforvaltning med tanke på å oppnå lave lånekostnader og håndtering av risiko for renteendringer og en eventuell refinansieringsrisiko. I likhet med de øvrige forvaltningstyper, er det kommunestyrets eller fylkestingets ansvar å angi hvordan denne forvaltningen skal håndteres. Andre ledd angir hva reglementet minimum skal angi. Andre ledd bokstav a innebærer at kommunestyret og fylkestinget skal gi en framstilling av formålet med forvaltningen i finansreglementet. En formålsbeskrivelse vil omfatte overordnede rettesnorer for forvaltningen av ulike finansielle aktiva og finansielle passiva. Formålsbeskrivelsen skal i tråd med forskriften 3 første ledd vektlegge hensynet til en

28 forsvarlig økonomiforvaltning og hensynet til å kunne dekke sine løpende betalingsforpliktelser. Formålsbeskrivelsen kan for eksempel omfatte preferanser/holdninger til bruken av finansielle instrumenter som bidrar til å øke forvaltningens kompleksitet, preferanser for valget mellom lavere eller høyere risiko og avkastning i forvaltningen (innenfor lovens rammer om at en ikke kan ta på seg vesentlig finansiell risiko), eller preferanser for valget mellom faste og flytende renter på innlån eller mellom ulike lånekilder med ulik løpetid (sertifikatlån, obligasjonslån, banklån osv.). Andre ledd bokstav b innebærer at kommunestyret og fylkestinget i finansreglementet skal foreta en avgrensning av hvilke av kommunens og fylkeskommunens midler som regnes for å være langsiktige finansielle aktiva, og som kan forvaltes innenfor en lang tidshorisont, jf. merknadene til første ledd. Andre ledd bokstav c innebærer at kommunestyret og fylkestinget i finansreglementet skal fastsette de rammer og begrensninger for forvaltningen som skal gjelde for de ulike forvaltningstypene som er angitt i første ledd. Bokstav c innebærer videre at kommunestyret og fylkestinget herunder skal definere tillatt risikonivå, krav til risikospredning og tillatte finansielle instrumenter, og på den måten angi hvordan den finansielle risiko som kommunen eller fylkeskommunen er utsatt for skal håndteres på et overordnet nivå. Dette gjelder både for forvaltningen av kortsiktig likviditet og langsiktig finansielle aktiva og for forvaltningen av gjeldsporteføljen. Bestemmelsen må forstås slik at finansreglementet må angi hvordan finansiell risiko på aktivasiden skal håndteres ved å fastsette hvordan plasseringene skal fordeles på ulike aktivaklasser, debitorgrupper og utstedere, herunder hvilke finansielle instrumenter som skal være tillatt, og begrensninger for hvor stor del av midlene som kan plasseres i ett enkelt verdipapir (eksempelvis en enkelt aksje eller en enkelt obligasjon). Plassering i eksempelvis aksjemarkedet bør begrenses til en angitt prosentdel (normalt et intervall) av kommunens samlede finansielle midler. Tilsvarende skal finansreglementet angi hvordan finansiell risiko på gjeldssiden skal håndteres, hvilke instrumenter kommunen kan benytte seg av i sin gjeldsforvaltning og nærmere rammer for disse. Dette kan typisk innebære å fastsette forholdet mellom lån med ulike løpetider og hvor stor andel de kan utgjøre av den samlede låneporteføljen, avdragsprofil, ulik grad av rentebinding, rammer for refinansieringsbehov e.l. Det følger videre av dette at kommunen eller fylkeskommunen ikke kan benytte finansielle instrumenter som ikke er angitt i finansreglementet. I den grad kommunen skal ha anledning til f.eks. å benytte ulike typer derivater i sin finansforvaltning, ta opp lån i sertifikat- eller obligasjonsmarkedet osv., skal det framgå av kommunens finansreglement hvilke typer finansielle instrumenter kommunen kan ta i bruk. Nærmere om kravet til å definere tillatt risikonivå

29 Kommuner og fylkeskommuner er utsatt for finansiell risiko knyttet til plasseringer av midler og lån av midler. Finansiell risiko er usikkerhet om den framtidige verdien av plasseringen eller forpliktelsen i forhold til verdien på plasseringstidspunktet eller tidspunktet for avtaleinngåelse. Alle kommuner og fylkeskommuner er i større eller mindre grad utsatt for finansiell risiko. Det er samvariasjon mellom grad av risiko og avkastningspotensialet på plasseringen/prisen på finansiering. Jo høyere forventet avkastning eller jo høyere prisen på finansieringen er, jo desto høyere må en legge til grunn at den finansielle risiko er. Jo lavere finansiell risiko, desto mer stabil og forutsigbar avkastning kan en forvente over tid. Dersom det legges til grunn at en kan forvente å øke avkastningen, må en samtidig legge til grunn at man påtar seg økt risiko. Man påtar seg også økt risiko dersom gjeldsporteføljen er eksponert for store endringer i rentenivået. Det eksisterer ulike typer av finansiell risiko. Den finansielle risiko som ligger i et verdipapir, vil som regel bestå av flere typer risiko samtidig. Definisjoner av ulike typer av finansiell risiko: Kredittrisiko Kredittrisiko representerer faren for at motparten i en kontrakt, for eksempel en låntaker eller motparten i en derivatkontrakt, ikke innfrir sine forpliktelser. Eksempelvis at motpart i en låneavtale eller en selger av en obligasjon ikke betaler tilbake hele eller deler av lånet (inkludert rentene). Markedsrisiko Renterisiko Likviditetsrisiko Markedsrisiko er risikoen for tap eller økte kostnader som følge av endringer i markedspriser (kurssvingninger) i de verdipapirmarkedene kommunen eller fylkeskommunen er eksponert, herunder: Renterisiko representerer risikoen for at verdien på plasseringer i rentebærende verdipapirer endrer seg når renten endrer seg. Går renten opp, går verdien av plasseringer i rentebærende verdipapirer ned (og motsatt). Det er også renterisiko knyttet til kommunens eller fylkeskommunens innlån. Endringer i markedsrenten påvirker rentekostnader, og for eksempel også innløsningsverdi på opptatte fastrentelån. Likviditetsrisiko er faren for at plasseringer ikke kan gjøres disponible for kommunen eller fylkeskommunen på kort tid, uten at det oppstår vesentlige prisfall på plasseringene i forbindelse med realisasjon. Refinansieringsrisiko Risikoen for at kommunen ikke klarer å innfri sine forpliktelser ved forfall uten at det oppstår store kostnader i form av dyr refinansiering eller behov for førtidig realisering av eiendeler. I verste fall er refinansieringsrisiko risikoen for at kommunen ikke klarer å refinansiere seg i tilstrekkelig grad til å møte forpliktelser ved forfall. Valutarisiko Systematisk risiko i aksjemarkedet Valutarisiko representerer risikoen for tap på plasseringer og lån pga. kurssvingninger i valutamarkedet. Systematisk risiko er forbundet med sannsynligheten for at det aktuelle aksjemarkedet vil stige eller falle - både på kort og lang sikt.

30 (generell markedsrisiko) Usystematisk risiko i aksjemarkedet (selskapsrisiko) Usystematisk risiko er forbundet med risikoen for at verdien av det aktuelle investeringsobjekt (selskap) en investerer i, vil stige eller falle i forhold til verdien på markedet - både på kort og lang sikt. Nærmere om kravet til risikospredning Krav til risikospredning vil ha sammenheng med definert tillatt risikonivå. Ved å plassere en stor andel av midler i få enkelte aktiva utsetter kommunen eller fylkeskommunen seg gjerne for større finansiell risiko enn om plasseringene spres. Å konsentrere midler i enkeltaktiva vil kunne medføre vesentlig finansiell risiko. Risikospredning reduserer den finansielle risiko. Plasseringer må spres i tilstrekkelig grad for å begrense den finansielle risiko en påtar seg. Risikospredning oppnås ved fordeling av midlene på ulike verdipapirer innenfor flere aktivaklasser (eksempelvis aksjer, obligasjoner, sertifikater, bankinnskudd), debitorgrupper (eksempelvis ulike typer/bransjer av aksjeutstedere eller obligasjonsutstedere) og utstedere (ulike selskaper/avtalemotparter). Det må ligge til grunn at verdipapirer som er satt sammen av ulike finansielle instrumenter klassifiseres ut fra det elementet som er drivende for risikoen knyttet til verdipapirer. Eksempelvis at en aksjeindeksert obligasjon klassifiseres i forvaltningsporteføljen som en aksje. Bokstav c innebærer også at reglementet skal angi rammer og begrensninger for forvaltningen av passiva (gjeldsporteføljen). Dette vil kunne være hvordan en skal forholde seg til markedets forventninger om framtidig rentenivå, hvordan en skal tilpasse seg endringer i rentemarkedet, preferanser for valg mellom fast og flytende rente og mellom lån med ulik løpetid, valg av tidshorisont for eventuelle rentebindinger mv. Også på gjeldssiden vil manglende risikospredning kunne medføre vesentlig finansiell risiko. Rammene for gjeldssiden vil i første rekke henspille på kommunens og fylkeskommunens evne til å håndtere rentesvingninger (renterisiko) og til å kunne dekke sine betalingsforpliktelser ved forfall (refinansieringsrisiko). Kravet til ikke å ta vesentlig finansiell risiko må ikke forstås som at kommunen eller fylkeskommunen ikke skal kunne være eksponert for endringer i rentenivået, men kommunen og fylkeskommunen skal kunne ta høyde for og håndtere de budsjettmessige virkningene en eventuell renteendring medfører. Med tanke på refinansieringsrisiko innebærer bestemmelsen at kommuner og fylkeskommuner som har liten likviditet (og/eller rammer for likviditetslån) å trekke på, i mindre grad vil ha anledning til å benytte seg av kortsiktig lånefinansiering enn kommuner og fylkeskommuner med god likviditet. For kommuner og fylkeskommuner som ikke har tilstrekkelig likviditet eller likviditetslånsrammer å trekke på ved forfall, kan en betydelig eksponering mot markedet for kortsiktige lån kunne innebære betydelig grad av risiko.

31 Andre ledd bokstav d angir at finansreglementet skal fastsette tidspunkt for og innhold i rapporteringen av status for finansforvaltningen. Nærmere krav til rapportering er gitt i forskriften 6 og 7. Andre ledd bokstav e innebærer at kommunestyret og fylkestinget i finansreglementet skal fastsette hvordan avvik fra finansreglementet i finansforvaltningen skal håndteres. Det følger av bestemmelsen at når avvik fra finansreglementet konstateres, skal avvik følges opp i tråd med det som er angitt i reglementet. Bestemmelsen henspiller på en situasjon der finansforvaltningen av ulike grunner skulle bryte med de rammer og begrensninger for forvaltningen som er fastsatt i finansreglementet. Bestemmelsen er rettet mot en situasjon hvor det er konstatert avvik fra finansreglementet, og hvordan avviket skal følges opp og «lukkes». Det er krav om at kommuner og fylkeskommuner etablerer systemer og rutiner for å avdekke avvik fra finansreglementet, jf. kravene til rapportering av avvik i 6 og 7, og kravet til interne rutiner i 8. Finansreglementet bør dekke hvordan finansforvaltningen skal utøves både i gode og dårlige tider. Det understrekes at finansreglementet angir reglene for kommunens eller fylkeskommunens finansforvaltning. Finansreglementet er å anse som fullmakter fra kommunestyret eller fylkestinget til administrasjonssjefen (eller den som har fått delegert myndighet) til å forestå finansforvaltningen på vegne av kommunestyret eller fylkestinget. Det klare utgangspunktet er at det ikke skal forekomme avvik fra reglene i finansreglementet. Bestemmelsen i bokstav e må ikke forstås som en hjemmel for tillatelse til avvik fra reglene som følger av finansreglementet. Kravet i bokstav e er imidlertid basert på at det ikke kan ses bort fra at det unntaksvis (av ulike grunner) vil kunne oppstå situasjoner hvor finansforvaltningen likevel bryter med de rammer og begrensninger for forvaltningen som er fastsatt i finansreglementet. Planlagt fravikelse av finansreglementet vil kreve at finansreglementet endres før finansforvaltningen kan innrettes på nytt. Til 5: Bestemmelsen angir at kommunestyret og fylkestinget skal påse at uavhengig instans med kunnskap om finansforvaltning vurderer om finansreglementet legger rammer for en finansforvaltning som er i tråd med kommunelovens regler og reglene i denne forskrift. Bestemmelsen angir videre at vurderingen skal skje før reglementet vedtas i kommunestyret og fylkestinget. Bestemmelsen innebærer at kommunestyret eller fylkestinget har ansvaret for å påse at uavhengig instans med kunnskap om finansforvaltning har vurdert finansreglementet (før vedtak om finansreglement fattes). Med uavhengig instans siktes det til et miljø, et selskap eller en person som står fritt fra: - den kommunale eller fylkeskommunale administrasjonen

32 - de/den som skal forvalte porteføljene, dersom kommunen eller fylkeskommunen kjøper forvaltningstjenester fra andre. I bestemmelsen ligger det at uavhengig instans som har kvalitetssikret reglementet ikke kan benyttes som ekstern forvalter så lenge reglementet er gjeldende. Med kunnskap om finansforvaltning siktes det til faglig kompetanse på finansiell risiko og finansforvaltning. Uavhengig instans kan være revisjonen, forutsatt at revisjonen har den nødvendige kunnskap om finansforvaltning. Bestemmelsen innebærer at uavhengig instans skal vurdere om finansreglementet som legges fram for kommunestyret eller fylkestinget til behandling er i tråd med reglene i kommuneloven og denne forskriften. Det siktes her spesielt til kommuneloven 52 nr. 3. Det vil også kunne være naturlig at uavhengig instans foretar en vurdering av om finansreglementet bidrar til å oppfylle kommunestyrets eller fylkestingets målsettinger for finansforvaltningen. Bestemmelsen innebærer at kvalitetssikringen skal skje i forkant av kommunestyrets og fylkestingets vedtak om finansreglement. Det følger av bestemmelsen at tilsvarende kvalitetssikring i forkant skal foretas dersom reglementet endres. Det vises til kommuneloven 23 nr. 2, som pålegger administrasjonssjefen å påse at de saker som legges fram for folkevalgte organer er forsvarlig utredet. Kravet om at uavhengig instans skal vurdere finansreglementet kan anses som et tilleggskrav om særskilt kvalitetssikring av finansreglementet (saksutredningen) før dette legges fram for kommunestyret eller fylkestinget. Når kommunestyret eller fylkestinget har ansvaret for å påse kvalitetssikring fra uavhengig instans, anses det naturlig at uttalelsen fra uavhengig instans også legges fram for kommunestyret eller fylkestinget. Før finansreglementet legges fram for kommunestyret og fylkestinget til behandling følger det av kravet om forsvarlig saksutredning at det vil måtte vurderes om uttalelsen fra uavhengig instans innebærer at det er nødvendig å justere finansreglementet i tråd med eventuelle merknader i uttalelsen. Dersom vesentlige merknader i uttalelsen ikke tas til følge,. bbør dette begrunnes i saksframstillingen. Til 6: Første ledd angir at rapporteringen til kommunestyret eller fylkestinget om status for finansforvaltningen skal skje minst to ganger i året. Det kan være hensiktsmessig å gjennomføre rapporteringen om finansforvaltningen sammen med rapporteringen som skal skje på bakgrunn av forskrift 15. desember 2000 nr om årsbudsjett for kommuner og fylkeskommuner 10 (om budsjettstyring), hvor det skal rapporteres til kommunestyret eller fylkestinget om utviklingen i inntekter og innbetalinger og utgifter og

33 utbetalinger i henhold til det vedtatte årsbudsjett. Den praktiske tilrettelegging vil være opp til den enkelte kommune eller fylkeskommune ut fra hva en finner hensiktsmessig. Dersom det skjer vesentlige endringer i porteføljen på grunn av utviklingen i markedet, enten med hensyn på risiko eller avkastning, bør administrasjonssjefen rapportere til kommunestyret eller fylkestinget uten ugrunnet opphold. Dersom avkastningen avviker fra det budsjetterte og en forventer at dette ikke rettes opp i løpet av budsjettåret, skal dette meldes kommunestyret eller fylkestinget, og kommunestyret eller fylkestinget må foreta endringer av budsjettet, jf. kommuneloven 47 nr. 2. Andre ledd angir at det i tillegg skal rapporteres en gang etter årets slutt. På grunn av at årsberetningen i kommuner og fylkeskommuner blir lagt fram for kommunestyret eller fylkestinget et stykke ut i det nye året, vil det være mest naturlig for administrasjonssjefen å legge fram en egen rapport om status for finansforvaltningen til kommunestyret eller fylkestinget nærmere budsjettårets slutt. Årsberetningen bør i tillegg inneholde et sammendrag av utviklingen gjennom året og status ved årets slutt, jf. krav til årsberetningens innhold i henhold til KRSommunal regnskapsstandard (F) nr. 6 fra Foreningen for god kommunal regnskapsskikk (GKRS). Tredje ledd angir at bestemmelsene gjelder tilsvarende for kommuneråd eller fylkesråd i kommuner og fylkeskommuner med parlamentarisme. Til 7: Bestemmelsen angir krav til hva rapporteringen til kommunestyret og fylkestinget skal inneholde. Forskriften setter krav til at kommunen eller fylkeskommunen gjennom finansreglementet skal ha en helhetlig tilnærming til risikoen, men samtidig også sette rammene for de tre undergruppene; langsiktige finansielle aktiva, kortsiktig likviditet og gjeld. På samme vis innebærer denne bestemmelsen at det skal i rapporteringen til kommunestyret eller fylkestinget gis en overordnet beskrivelse og gjøres en overordnet vurdering av kommunens eller fylkeskommunens finansielle risiko, før det rapporteres mer detaljert om status og utvikling for kommunens eller fylkeskommunens aktiva og passiva. Kravene er de samme uavhengig av hvordan kommunen eller fylkeskommunen har innrettet sin finansforvaltning. For kommuner og fylkeskommuner med en lite kompleks finansforvaltning er det lagt til grunn at rapporteringen til kommunestyret og fylkestinget under ett eller flere av underpunktene vil kunne gjøres meget enkel innenfor rammene av forskriftens krav. En mer kompleks finansforvaltning vil sette krav til mer utførlig rapportering på de enkelte underpunktene. Når det gjelder rapportering av forvaltningen av aktiva og passiva, følger det av bestemmelsen at rapporten viser hvordan plasseringene er satt sammen på ulike aktiva, og hvordan gjelden er satt sammen, samt forfallstidspunkt for gjelden. Det skal også rapporteres verdi på aktiva og passiva. For aktiva skal markedsverdi legges til grunn. For gjelden regulerer ikke forskriften om verdivurderingen skal være kostnadsbasert

34 (pålydende verdi) eller markedsverdibasert (hvilken innløsningsverdi gjelden har på det aktuelle tidspunkt), eller om den ene tilnærmingen skal supplere den andre. Rapportene skal beskrive løpetiden for gjelden. I tillegg er det spesifisert at det skal opplyses om lån som forfaller og som må refinansieres i løpet av de neste tolv månedene (målt fra utgangen av perioden det rapporteres på). Sistnevnte må ses sammen med kravene til å rapportere på sammensetningen av gjeldsporteføljen og løpetiden på denne. Bestemmelsen setter krav til at en eventuell refinansieringsrisiko eksplisitt skal synliggjøres i rapporteringen til kommunestyret eller fylkestinget. Den enkelte kommune og fylkeskommune må ut fra egne behov og ut fra betydningen for kommunens og fylkeskommunens beslutninger selv avgjøre hva som er mest hensiktsmessig for rapporteringen. Det kan være formålstjenlig å foreta rapporteringen på et detaljeringsnivå som tilsvarer detaljeringsnivået i finansreglementets krav til fordeling av aktiva og passiva, jf. 4. Videre skal det rapporteres om vesentlige endringer i markedet, herunder gis en vurdering av hvilken betydning dette har for kommunen eller fylkeskommunen. Det skal også rapporteres om endringer i den finansielle risiko som kommunen eller fylkeskommunen er utsatt for, og det skal gis en vurdering av dette.dersom det har oppstått avvik mellom kravene i finansreglementet og den faktiske forvaltning, skal dette angis i rapporten. Det vil kunne være hensiktsmessig å angi hvordan avviket håndteres, jf. forskriften 4 bokstav e. I tillegg skal det både for egne aktiva og egen gjeld rapporteres aktuelle markedsrenter og hvilke rentebetingelser kommunen eller fylkeskommunen har avtalt. Til 8: Første ledd angir at det skal etableres administrative rutiner som sørger for at finansforvaltningen utøves i tråd med finansreglementet, gjeldende lover og denne forskrift, og at finansforvaltningen er gjenstand for betryggende kontroll. Bestemmelsen angir videre at det herunder skal utarbeides rutiner for vurdering og håndtering av finansiell risiko, og rutiner for å avdekke avvik fra finansreglementet. Det vises til kommuneloven 23 nr. 2 om administrasjonssjefens ansvar for å etablere et betryggende system for internkontroll. Bestemmelsen presiserer et krav om administrativ internkontroll for finansforvaltningen. Det vil være naturlig at rutinene som utarbeides er tilpasset forvaltningens kompleksitet. Rutiner for vurdering av finansiell risiko vil inneholde prosedyrer og retningslinjer for vurdering av alle typer av finansiell risiko i finansielle avtaler før avtaleinngåelse. En forsvarlig finansforvaltning må bygge på at finansielle avtaler knyttet til plasseringer og låneopptak er gjenstand for en forsvarlig og betryggende saksutredning før avtaler inngås. En forsvarlig saksutredning er av betydning både for å kontrollere om en følger eget fastsatt finansreglement, og for å avklare om den finansielle risiko er vesentlig.

35 Kommunen eller fylkeskommunen må selv kunne foreta nødvendige faglige vurderinger forut for inngåelse av finansielle avtaler, jf. kravet i forskriften 3 om at finansreglementet skal baseres på egen kunnskap. Rutiner for vurdering av finansiell risiko vil videre inneholde prosedyrer og retningslinjer for overvåkning og vurderinger av utviklingen i den finansielle risiko som kommunen eller fylkeskommunen er utsatt for, og forholdet til tillatt risikonivå og krav til risikospredning fastsatt i finansreglementet. Rutiner for håndtering av finansiell risiko vil inneholde prosedyrer og retningslinjer for hvordan finansiell risiko skal håndteres i tråd med finansreglementet. Bestemmelsen presiserer at dette også omfatter refinansieringsrisiko ved opptak av lån, jf. også 3 og 4 med tilhørende merknader for ytterligere omtale av refinansieringsrisiko. Andre ledd angir at kommunestyret og fylkestinget skal påse at uavhengig instans med kunnskap om finansforvaltning vurderer rutinene. Det vises til merknadene til 5. Tredje ledd angir at kommunestyret og fylkestinget skal påse at slike rutiner er etablert og etterleves. Det vises til kommuneloven 76 om kommunestyrets og fylkestingets tilsynsansvar. Til 9: Bestemmelsen fastsetter at fforskriften trådteer i kraft 1. juli Fra samme tidspunkt bleoppheves forskrift 5. mars 2001 nr. 299 om kommuners og fylkeskommuners finansforvaltning opphevet. Dette innebærer at kommuner og fylkeskommuner gis frist til 1. juli 2010 for å fastsette nytt finansreglement i tråd med denne forskriften. Kommuner og fylkeskommuner kan fastsette nytt finansreglement og innrette finansforvaltningen i tråd med denne forskriften før 1. juli Bestemmelsen i gjeldende finansforskrift 5. mars 2001 nr om at kommunestyret og fylkestinget gjennom reglementet skal ta stilling til rutiner for rapportering fra uavhengig instans som skal vurdere om forvalter(e) følger opp de fastlagte regler for forvaltning gjelder fram til 1. juli 2010.

36 Sakspapir Sakshandsamar Arkiv ArkivsakID Dagfinn Helland K /605 Saksnr Utval Type Dato 033/16 Formannskapet PS Kommunestyret PS 1. tertialrapport 2016 Rådmannen si innstilling 1. Tertiarapporten vert teken til vitande 2. I samsvar med rapporten og saksframlegget rår Rådmannen til følgjande budsjettendringar: Drifta: Meirutgifter: Kjøp av plass i bufellesskap i annan kommune kr ,- Kjøp av skuleplass i annan kommune kr ,- Legestilling (netto) kr ,- Legevakt/pensjon legevakt kr ,- Bufellesskap mindreårige, Bjødnateigen kr ,- Mindre utgifter: Forsikring bygg og anlegg - kr ,- NAV. opphald i privat institusjon - kr ,- Reduksjon lønsavsetjingsposten - kr ,-

37 Netto utgiftsauke kr ,- Meirinntekter: Refusjon ressurskrevjande brukar kr ,- Integreringstilskot kr ,- Netto meirinntekter kr ,- Skatt og finans: Sal av konsesjonskraft vert redusert med - kr ,- Eigedomskatten vert auka med kr ,- 3. Overskottsavsetjingane frå 2015 til einingane/ rådmannen vert budsjettregulert i 2016 i samsvar med vilkåra for avsetjinga. 4. Rådmannen gis fullmakt til å føreta budsjettreguleringane i samsvar med oppstillinga ovanfor. 5. Rådmannen får i oppdrag å syte for at husleiga i omsorgsbustadene for 2016 vert i samsvar med lovverket Sand, Øyvind Valen rådmann

38 Saksopplysningar: Fakta I utgangspunktet er 1. tertialrapport ei tilbakemelding med fokus på økonomien. I tillegg vil rådmannen gi ei kort tilbakemelding frå tenesteområda med vekt på nye opplysningar. (Td. hendingar, avvik, sjukefråvær og arbeidsmiljø). Med utgangspunkt i fondsavsetjingssaka 2015 har kommunestyret i årsmeldingsaka vedtatt overskottsavsetjingar (fond) til einingane og rådmannen på til saman Det er lagt opp til at Rådmannen må få fullmakt til å nytta desse pengane i samsvar med vilkåra for avsetjinga. Då det ikkje vart noko av det interkommunale samarbeidet (med Vindafjord, Etne og Sauda) vedtok kommunestyret i Suldal at legevakta måtte vera forsvarleg når kommune måtte drifta denne sjølv. Rådmannen la i saka opp til å arbeida fram eit forslag om dette i tertial-rapporten. Det vert vist til omtale i rapporten. Det er, med verknad frå , sentralt forhandla fram ein ny særavtale for legane. Dette medfører auke i pensjonsutgifter og vaktgodtgjersle. Det ikkje tatt høgde for dette i budsjettet då det ikkje var kjent då budsjettet vart vedtatt. Det vert vist til omtale i sjølve rapporten. Frå og fram til sommaren 2017 har kommunen kjøpt brukarplass i ein annan kommune for eit barn som treng heildøgnstilbod. Tiltaket med påfølgjande utgifter var ikkje kjent då budsjettet for 2016 vart handsama. I sak 8/16 vedtok kommunestyret å ta imot einslege mindreårige flyktningar. I 2016 vil det koma 8 til kommunen. Desse kjem i tillegg til dei det er budsjett for. I denne samanheng er ein fløy på Bjødnateigen pussa opp. Utgiftene er bokført i rekneskapen til Introduksjons-senteret. Det vert vist til sjølve tertialrapporten og ytterlegare omtalar der. Rogaland revisjon har i sitt årsoppgjersbrev for 2015 peika på at kommunen har auka husleiga for omsorgsbustadene i strid med lova (auka med deflator i staden for konsumprisindeksen). Dette er og omtala i saka om godkjenning av rekneskapen for Det same har skjedd ved reguleringa for 2016 (Jf. vedtatt betalingsregulativ). Dette må rettast opp i Lover, føresegner, rundskriv Rapporten er del av den lovbestemte tilbakemeldinga frå administrasjonen Økonomiske konsekvensar Viser til sjølve rapporten. Gjeldande planar, retningsliner og vedtak Økonomiplan med handlingsprogram og budsjett Kommunestyret sitt vedtak ved godkjenning av årsmelding og rekneskap Vurdering og konklusjon

39 Rådmannen viser til sjølve rapporten. Det har oppstått tiltak i drifta som ikkje var kjende då budsjettet for 2016 vart vedtatt. Kjøp av brukarplass i bufellesskap med heildøgnstilbod i ein annan kommune, kjøp av skuleplass i annan kommune, vedtaket om å ta imot einslege mindreårige flyktningar, endringane i godtgjersla til legane og legevaktsgodtgjersla som er blitt pensjonsgivande. Ekstrautgiftene er av ein slik størrelse at det vanskeleg lar seg gjera å dekka innafor vedtatt budsjett. I den ordinære drifta er det utgiftspostar som kan reduserast. Rådmannen rår til at budsjettet på forsikringar på bygg og anlegg vert redusert og omdisponert då denne utgifta ved ein feil vart betalt i NAV rapporter at dei ikkje har nytta private institusjonar for rusmisbrukarar så langt i år. Rådmannen reknar det lite sannsynleg at så vil skje i første halvår og vil av den grunn rå til at budsjettposten for 2016, kr , vert halvert og omdisponert. Då det ikkje vart noko av det interkommunale samarbeidet vedtok kommunestyret i Suldal at legevakta måtte vera forsvarleg når kommunen måtte drifta denne sjølv. Rådmannen la i saka opp til å arbeida fram forslag om dette til tertialrapporten. Rådmannen viser til alternative forslag til forsvarleg legevakt vedtatt i same sak. Desse er drøfta med lokal legeforeining. Etter drøftingar har rådmannen kome fram til, for å få til ei god og forsvarleg legevakts-ordning, at det må leggjast inn midlar til ein ekstra legestilling. Hovudårsaka til dette er at det blir opplevd svært vanskeleg å få ei ordning med akseptabel vaktbelastning når talet på legar som kan dela vaktene blir for få. Lønsoppgjeret i kommunesektoren er ferdig. Partane kom til semje utan konflikt. Resultatet viser at lønsavsetjingsposten i kommunen sitt budsjett (10 mill.kr) kan reduserast, og rådmannen rår til å saldera netto auke i driftsutgiftene med å redusera denne. Det vert vist til fyldig omtale av skattesida i tertialrapporten. Skatt forskotts- og etterskotts-pliktige saman med rammetilskottet vil etter rådmannen sin vurdering for året vera i samsvar med budsjettet. Rådmannen er likevel litt spørjande til kvifor naturressurskatten viser ein merkbar nedgang. Det kan endra seg i løpet av året, men rådmannen vil undersøka dette. Det var, etter rådmannen sitt syn, realistiske anslag på gevinsten ved sal av konsesjonskraft då budsjettet vart handsama. Så langt har ikkje inntektene slått til, og rådmannen ser det nødvendig å redusera anslaget alt nå med 3 mill. kr. sjølv om det er forventning til ein liten auke i kraftprisen framover samanlikna med fjoråret. Ser ein bort frå dei utgiftspostane som var ukjende då budsjettet vart vedtatt, ser det ut til at dei aller fleste einingane/ rådmannen har god kontroll på tildelte rammer. Sjølv om nokon kan få større utfordringar med budsjettbalansen, vil ikkje rådmannen tilrå endringar utover det som er omtalt ovanfor. Rådmannen vil syte for at husleigereguleringa på omsorgsbustadene v for 2016 vert i samsvar med husleigelova.

40 1. TERTIAL 2016 Framlegg i frå rådmannen

41 1.TERTIALRAPPORT ØKONOMISK OVERSYN Kommentarar til oversynet Einingar Oppr.budsj. Reg.budsj. Rekneskap Avvik Regulert budsj. -rekneskap Form.sk/K-styre Herav reservepost Levekår Herav reservepost LMT Herav reservepost Rådmannen Herav avs. lønsauke (0) OPPVEKST (37.730) (37.337) (37.534) (-197) Overordna oppvekst PPT Stølane barnehage Kjølvikstølen barnehage Vinjar barnehage Sand barnehage Erfjord skule Marvik skule Sand skule Vinjar skule Jelsa oppvekstsenter Nesflaten oppvekstsen Vanvik oppvekstsenter Gullingen leirskule Barnevern HELSE OG OMSORG (44.530) (47.399) (49.057) (-1.658) Overordna helse og oms. NAV Sjukeheimen Helse Sand bu- og omsorgssenter Jelsa bu- og omsorgssenter Vinjar bu- og omsorgssenter Suldal bu- og aktivitetstilbod BY, KB, KULTUR OG (19.333) (22.081) (17.894) (4.187) INTROSENTERET Introsenteret i Suldal Bygdeutvikling Kultur Kommunale bygg SAMLA SUM Side 2

42 Tabellen er inkl. bruk og avsetjing til fond innafor tenestene. Rådmannen Det er for dei fire første månadane budsjettert med fylkeskommunalt tilskott til rassikring ved Suldalslågen, samla kr ,-. Arbeidet er i ferd med å bli avslutta, og det vil bli sendt refusjonskrav når den samla kostanden er kjent. På grunnlag av uttale i styret i Ulla-Førre næringsfond, har kommunen starta prosessen med ei rettssak for inndriving av eit skuldig utlån i næringsfondet. Saka kan medføra vesentlege saksomkostningar, men vil vera avhengig av utfallet i saka. Me vil koma attende til dette i 2. tertialrapport. På sentral hald er lønsoppgjeret i kommunesektoren ferdig. Resultatet viser at lønsavsetjingane på 10 mill. kr. i vårt budsjett kan reduserast. Sand skule Grunna mange avvik og tøffe klassesituasjonar er det som tiltak brukt ein del ekstra ressursar det ikkje var tatt høgde for då budsjettet vart laga. Det vert arbeidd med å justera inn dette. Ressursbruken vil frå vera i samsvar med rammene. Det er usikkert om me i løpet av året kan henta inn heile overforbruket. Me vil koma attende til dette i 2. tertialrapport. Nesflaten oppvekstsenter Det negative avviket på Nesflaten oppvekstsenter skuldast i hovudsak større ressursbruk enn opphaveleg budsjettert grunna overflytting av elev utan at det er føretatt budsjettregulering i samsvar med dette. Det er tatt høgde for dette i ressursfordelinga til neste år. Nesflaten oppvekstsenter har vore utan rektor dei tre første månadane - her er det spart inn ein del lønsutgifter. Gullingen leirskule Avviket nå gjeld forseinka fakturering av refusjon for undervisning ut til brukarskulane. Prognosen ser ut til å gå i balanse eller med eit lite overskott for heile året. I tillegg vil budsjettet verta regulert for utleige av arbeidskraft til Fylkesmannen i Agder. NAV Nav Suldal har ikkje nytta private institusjonar for rusmisbrukarane dette året. Årsbudsjettet er på kr Nav Suldal har et overforbruk på økonomisk sosialhjelp. Trongen for denne tenesta er aukande i kommunen, det er spesielt auken hjå dei unge som uroar. Husbanktilskot på kr er utgiftsført. Løyvinga til dette er avsett på fond, men bruken av dette er ikkje inntektsført. Nav Suldal skal ha refusjon på løn frå staten på omlag ein 100 % stilling i to mnd. som ikkje er mottatt. Året under ser ut til å gå i balanse. Side 3

43 Suldal sjukeheim Me har uteståande brukarbetaling for april, matpengar frå heimetenestene og refusjon for sjukepengar og lærlingar, samla kr Tek ein omsyn til dette går sjukeheimen så langt med eit overskott på om lag kr Helse Underskot kan forklarast slik: - Legevaktgodtgjersla er blitt pensjonsgivande frå , dette er ikkje lagt inn i budsjett då dette ikkje var kjent då budsjettet vart lagt. - Godtgjering til legevakt har auka frå , dette er ikkje lagt inn i budsjett då dette ikkje var kjent då budsjettet vart lagt. Det er kome nye krav til legevaktstbil. Helse har tatt inn ny bil på leasing som stettar dei nye nasjonale krava. Auken er kostnader for denne, om lag , vert å ta innaføre tildelte rammer. Sand bu- og aktivitetstilbod Avviket skuldast at frå har kommunen kjøpt brukarplass i ein annan kommune for eit barn som treng heildøgnstilbod. Dette tilbodet vil vare til sommaren Ordninga gi rett til refusjon (ressurskrevjande brukar). Introsenteret Me har motteke integreringstilskot for år 1 for 16 personar, dette blir utbetalt alt på ein gong. Difor er inntektene høgare enn budsjettert. For år 2-5 har me berre motteke utbetaling fyrste kvartal. På utgiftssida så har me betalt husleige til Rygjatun for heile 2016, medan budsjettet er periodisert månadsvis. I k-sak 008/16 vedtok kommunestyret å ta imot einslege mindreårige. Det vil samla for 2016 koma 8 einslege mindreårige. Då vedtaket om mottak av einslege mindreårige er gjort i 2016 har ikkje budsjettet tatt høgde for dette. Samla vil kommune få kr ,- i intregreringstilskot, einingongstilskot og tilskot for einsleg mindreårig for Ein har kome fram til at utgiftene for 2016 vil vera kr ,-. Bygdeutvikling Samla for heile året vil eininga ha eit positivt resultat. Det negative resultatet pr. 1. tertial skuldast at det meste av tilskotsmidlane er utbetalt nå, medan budsjettet er fordelt på heile året. I tillegg er det motteke tilskot (veterinærvakter og kalking) som gjeld for heile året, der utbetalingane fordelar seg ut over året. For byggesak og oppmåling er det ikkje sendt ut faktura på alt av gebyr som gjeld 1. tertial. Kultur Rekneskapet viser stor pluss, men tilskotsmidlane er ikkje fordelte, og refusjonsinntektene er ikkje komme inn. Alle avvik er forventa. Side 4

44 Kommunale bygg Forsikring av bygningar/eigedom gir eit positivt avvik på kr. Dette skuldast at forsikringsfaktura for 2016 vart utgiftsført i desember På grunn av ein "snillare" vinter enn 2015 ligg me her godt føre budsjett samla sett. Asfalteringa for 2016 vert gjennomført som planlagt. Brannvesenet er med i eit prosjekt knytt til Luftambulansen, og er disponible for AMK sentralen når det står om liv og helse. Om dette vil auke talet utrykkingar i tida framover gjenstår å sjå. Eininga ligg bra an i forhold til budsjett om ein tar med dei korrigeringane som her nemnde. Likevel er tida framover prega av stor aktivitet i samband med grøntanlegg, asfaltering og generelt vedlikehald. Oppsummert Omtale med budsjettmessige endringar: Kjøp av plass i bufellesskap. Då saka ikkje var kjend då ein utarbeida budsjett for 2016, er ikkje midlar til tiltaket teke med i budsjettet for Formannskapet er orientert om saka. Samla kostnad for heile året kr ,-. Så langt som ei er kjend med i dag vil ein få refusjon for ressurskrevjande brukarar med kr ,-. Netto kostnad vert då kr ,- for Dette tilbodet vil vare til sommaren Når tilbod blir kjøpt i ein annan kommune må det kjøpast skuleplass i tillegg til butilbod. Ein del av denne kostnaden blir trekt frå skulen vedkommande går på, men netto blir kostnaden dette året. Då det ikkje vart noko av det interkommunale samarbeidet vedtok kommunestyret i Suldal at legevakta måtte vera forsvarleg når kommunen måtte drifta denne sjølv. Rådmannen la i saka opp til å arbeida fram forslag om dette til tertialrapporten. Avtalen mellom KS og Den Norske Legeforening seier at belastningar ved legevakt normalt ikkje bør vera større enn firdelt vakt i Suldal. Turnuslegane skal alltid ha ein annan lege som trygghetsvakt. Legeforeninga i Suldal meiner vaktordninga må vera seksdelt. I vedtatt økonomiplan med handlingsprogram (sak 130/15) er det budsjettert med 5 fastlegar, ein sjukeheimslege( 20% på legekontoret) og ein turnuslege. Det er i realiteten 6 legar knytt til legekontoret, men ein av desse er fast vikar. I tillegg er det lagt inn auke i vikarbudsjettet til legevakt på , og det er sett av for å betra legevakta. Rådmannen viser til alternative forslag til forsvarleg legevakt vedtatt i same sak. Desse er drøfta med lokal legeforening. Etter drøftingar har rådmannen kome fram til, for å få til ei god og forsvarleg legevaktsordning, at det må leggjast inn midlar til ein ekstra legestilling. Hovudårsaka til dette er at det blir opplevd svært vanskeleg å få ei ordning med akseptabel vaktbelastning når talet på legar som kan dela vaktene blir for få. Årskostnaden med dette vert netto kroner (årsløn inkl. sos. utg med fråtrekk av alt budsjetterte midlar for å betra legevakta ). For 2016 må budsjettet styrkast med kroner. Side 5

45 Dei sentrale forhandlingane for legane har resultert i at legane skal ha pensjon også på legevakta. I tillegg så auka vaktgodtgjersla monaleg. Dette utgjer samla på årsbasis kr Samla vil kommune få kr ,- i intregreringstilskot, eingongstilskot og tilskot for einsleg mindreårige for Utgiftene for 2016 vil vera kr ,-. Budsjett forsikringar på bygg og anlegg for 2016, betalt i 2015, vert omdisponert. Budsjettposten på NAV tenkt nytta til private opphald i institusjon for rusmisbrukarar vert halvert og omdisponert. Meirutgifter: Kjøp av plass i bufellesskap i annan kommune kr ,- Kjøp av skuleplass i annan kommune kr ,- Legestilling (netto) kr ,- Legevakt/pensjon legevakt kr ,- Bufellesskap mindreårige, Bjødnateigen kr ,- Mindre utgifter: Forsikring bygg og anlegg - kr ,- NAV. opphald i privat institusjon - kr ,- Reduksjon lønsavsetjingsposten - kr ,- Netto utgiftsauke kr ,- Meirinntekter: Refusjon ressurskrevjande brukar kr ,- Integreringstilskot kr ,- Netto meirinntekter kr ,- Side 6

46 SKATT OG FINANS Sal av konsesjonskraft 1. tertial (heile tusen) År Januar Februar Mars April Sum 1. tertial Sum årsrekneskap Reg. årsbudsjett Nivået for 2016 ser pr. i dag ut til å bli om lag som 2015, dersom me legg til grunn ein liten forventa auke i innbetaling resten av året. Dvs. manglande inntekt ved årsslutt om lag 3 mill. kroner. Skatt forskottspliktige og etterskotspliktige (heile tusen) Januar Februar Mars April Sum 1. tert. Reg. årsbudsjett 2013 Forskot. Ettersk. Forskot. Ettersk. Forskot. Ettersk. Forskot. Ettersk. Forskot. Ettersk Budsj Rekn Budsj Rekn Budsj Rekn Budsj Samla skatt i tråd med budsjettet, men fordelinga mellom forskottspliktige og etterskotspliktige er ikkje som forventa. For forskotspliktige ligg ein noko over budsjettet, for etterskottspliktige (naturressursskatt) ein god del under. Dersom det ikkje seinare i året kjem innbetaling når det gjeld etterskotspliktige, forventar ein ei auka overføring i rammetilskotet for å kompensera for dette. Rammetilskot (heile tusen) År Januar Februar Mars April Sum 1. tertial Sum årsrekneskap Reg. årsbudsjett Rammetilskot 1. tertial i tråd med budsjettet. Side 7

47 Eigedomsskatt Me har fått oppdaterte opplysningar om Statnett sine anlegg i Suldal. Opplysningane viser at Statnett har både fleire takstobjekt og nyare takstobjekt enn det som låg til grunn ved førre taksering (2015). Basert på dei nye opplysningane får kommunen 1,5 mill. kr i ekstra årleg eigedomsskatt frå Statnett. Me har rett til å endre takstgrunnlaget med tilbakeverkande kraft. Det gjer at me kan auke inntektsanslaget med 3 mill. kr for 2016 der 1,5 mill. kr gjeld etterbetaling for I tillegg har me fått taksert Englandskabelen (anlegg under bygging - Statnett). Det gir oss i eigedomsskatt i 2016 som ikkje er budsjettert. Me reknar med at dette beløpet vil auke vesentlig dei neste åra. På dei andre takstobjekta er det berre mindre endringar. Kort oppsummert: Inntektssida for 2016: Sal av konsesjonskraft Eigedomsskatt - 3,0 mill.kr + 3,0 mill.kr INVESTERING Kjøp av utleigebustader: I k-sak 028/15 fekk rådmannen fullmakt til å kjøpa inntil 3 husvære for utleige, finansiert ved statleg støtte og uttak frå integreringstilskotsfondet. Det er nå underskrive kontrakt om 2 bustader. Samla kjøp inkl. dokumentavgift og gebyr kr ,-. Samla tilskot frå Husbanken kr ,-. Bruk av integreringstilskotsfondet vert då kr ,- PLASSERING Aktiva fordelt på forvaltar og klasse Forvaltar Marknadsverdi 0101 Marknadsverdi 3004 Bergen Capital Management Bankinnskot Avkastning i % Aksjar ,03 Obligasjonar ,33 Sum Sparebank 1 SR-Forvaltning Bankinnskot Aksjar ,37 Sum Totalt Side 8

48 Avkastning Gjennomsnittlig avkastning på aksjar og obligasjonar var i 1. tertial 2016 på 1,22 %. Bankavtalen har i året gitt ein avkastning på 2,2 %. Gjennomsnittlig avkastning i aksjar i år er 0,14 %, mens ein på obligasjonar har hatt ein avkastning på 1,33 %. Dette gir netto ein avkastning på om lag NOK 1,3 mill. Dette er noko lågare enn budsjettert. Stresstest Ein reduksjon i aksjemarknaden på 30%, og auke i rentenivå på 2% vil medføre ein endring i verdien på NOK 6,7 mill. Rente-/kurs-regulering fond er pålydande NOK 8,6 mill. Opptak av lån Långjevar Gjeld 0101 Gjeld 3004 Rente gj.snitt pr i % Husbanken ,66 4 KLP ,88 3 Kommunalbanken ,69 12 Ant lån Totalt Ingen lån har rentebinding. Det er ingen opptak av nye lån i perioden. SJUKEFRÅVÆR/ ARBEIDSMILJØ Sum sjukefråvær Sum sjukefråvær Samla for kommune 9,5% 8,7% 7,2% Sum sjukefråvær Sjukefråvær Endring Administrasjonen 10,9 8,0-2,9 Helse, pleie og omsorg 9,7 7,9-1,8 Oppvekst 8,5 7,8-0,6 Teknisk og kultur 5,7 4,7-1,0 Totalt 8,7 7,2-1,5 Administrasjonen er fellestenester og stab Teknisk og kultur er kommunale bygg, bygdeutvikling og kultur Side 9

49 Alle områda melder om lågare sjukefråvær. Administrasjonen: Færre lange sjukefråvær Helse- pleie og omsorg: Jamt over positiv utvikling. Det er spesielt gledeleg at sjukefråværet på Suldal sjukeheim har gått ned i frå 13% til 9%. Oppvekst: Mange mindre einingar har positiv utvikling. Sand skule som går i frå 8% til 12% sjukefråvær. Teknisk og kultur: Som tidlegare tertial så har bygdeuvikling, kommunale bygg og kultur lågt sjukefråvær samanlikna med andre einingar. Reinhald har noko høgare sjukefråvær enn andre underavdelingar hjå kommunale bygg, men tala går rette vegen. Det er sett fokus på sjukefråværet i heile organisasjon og det er gledeleg å sjå at det samla sjukefråværet i kommunen er minkande. Det er ein nedgang på heile 2,3 prosentpoeng samanlikna med 1. tertial 2015 (9,5%). Eigenmeldt sjukefråvær utgjer 1,1%. Prosenten på same tid i fjor er det høgaste me har registrert i nyare tid. Siste måling på landsplan viser eit fråvær på 9,9% i kommunal sektor (pr. 3. kvartal 2015). Det vert arbeidd med oppdatering av rutinane for oppfølging av sjukemelde. Nokre få har meldt om at sjukefråværet kan vera arbeidsrelatert. Eit høgt sjukefråvær over tid kan auka presset og slitasjen på dei som er att på arbeidsplassen. Det er meldt om gode arbeidsmiljø i organisasjonen, men det vert likevel arbeidd jamt med forbetring. Bedriftshelsetenesta, Nav og KLP er gode bidragsytarar i dette arbeidet. Introduksjonstenesta har ei god stund arbeidd under fysiske utfordrande arbeidstilhøve då det vert utført vedlikehald på bygningen der eininga er lokalisert. Det vert arbeidd godt på alle nivå med planar og tiltak for oppfølging av medarbeidarundersøkinga. Alle einingar skal ha starta arbeidet med oppfølging, og i desse dagar samlar AMU inn opplysningar om kva område kvar eining har prioritert. Det er nå avklart at tenestane, PPT og barnevernstenestene i Suldal og Sauda, skal slås saman. Prosessen fram til avklaring har vore opplevd som krevjande for dei det angår. Parallelt med sjølve samanslåingsprosessen blir det viktig framover med fokus på arbeidsmiljø og trivsel. TILSYN Bygdeutvikling hadde tilsyn frå Fylkesmannen i november 2015 på landsbruksforvaltninga. Ingen tilbakemelding er mottatt. Fylkesmannen arbeider med tilsynssak på sjukeheimen vedkomande oppfølging av ein pasient. Fylkesmannen har varsla felles nasjonalt tilsyn på skulane (innan 2017). Temaet er delt i tre hovudområde; skulen sitt arbeid med elevane sitt utbyte av undervisninga, forvaltningskompetanse og skulebasert vurdering. Suldal Brannvesen har fått varsel om tilsyn i september frå Direktoratet for Brann og Eksplosjonsvern. I tillegg har Arbeidstilsynet varsla brevtilsyn av Suldal Brannvesen. Nokre av barnehagane ventar internt tilsyn ved kommunen som barnehageeigar. Både i barnehagane og skulane held dei nå på med tilsyn på miljøretta helsevern. Suldal bu- og aktivitetstiltak ventar farmasøytisk tilsyn. Side 10

50 Fylkesmannen saman med internrevisjonen har hatt tilsyn på 17 i Lov om sosiale tenester i Nav. Denne er avslutta og ein har frist til august på å lukke avvika. AVVIK Avviksmelding og avvikshandtering har fått meir fokus dei siste åra. Det syner att i talet på meldingar. Mange av meldingane gjeld fysiske tilhøve knytt til bygning eller utstyr, svikt i rutinar og prosedyrar men det er framleis ein god del som går på utagering, slag og spark. Heldigvis er det få avvik med skader på person. Dei aller fleste avvika vert handtert på næraste leiarnivå. Helse har meldt avvik som går på samspelet til Helse Stavanger, Helse Fonna og Haugesund kommune. Fleire barnehagar arbeider med lukking av avvik etter internt tilsyn (kommunen som barnehageeigar). Fleire barnehagar og skular arbeider og med forbetring av det fysiske arbeidsmiljøet for barna etter tilsyn på miljøretta helsevern. Sandkassane og dissene i Joagarden måtte stengast av igjen p.g.a. djupe vassdammar (manglande drenering ved frost i bakken). Gjerdet rundt Joagarden og Stølane må sikrast slik at barn ikkje kjem seg over. DEI EINSKILDE EININGANE Barnevern og PPT. Har flytta inn i nyoppussa lokalar i 2. etasje på Helsetunet Side 11

51 Side 12

52 Sakspapir Sakshandsamar Arkiv ArkivsakID Lauritz Lauritzen K1-212, K /475 Saksnr Utval Type Dato 048/16 Utval for landbruk, miljø og teknikk (LMTutvalet) PS /16 Formannskapet PS Kommunestyret Omdisponering av midlar til gjennomføring av ulike tiltak ved Vinjar skule i forlenginga av utbyggingsprosjektet PS Rådmannen si innstilling Rådmannen får i oppdrag å gjennomføre tiltak ved Vinjar skule med bakgrunn i dei prioriteringar skulen har skissert i saksutgreiinga. Tidlegare prioritert tiltak gjeldande montering av kjøleboks for søppelhandtering blir med dette ikkje gjennomført. Tiltaka skal finansierast ved bruk av gjenverande midlar på kr ,- i prosjekt , Vinjar skule opprusting. Sand, Øyvind Valen rådmann

53 Saksopplysningar: Samandrag I k-sak 30/15 vart det øyremerka midlar til montering av kjøleboks for søppelhandtering ved Vinjar skule. Skulen meiner det ikkje er behov for dette. Rådmannen rår difor til at dei midla som var tiltenkt denne kjøleboksen, vert omdisponert til ulike andre tiltak ved skulen ut frå prioriteringar skulen sjølv har lista opp. Saksfakta Bakgrunn for saka Kommunestyret gjorde i sak 30/15 vedtak om finansiering av overforbruk i utbyggingsprosjektet Vinjar skule. I same saka, vart det og løyvd midlar til gjennomføring av konkrete tiltak som har blitt sett på vent grunna den økonomiske situasjonen i prosjektet. Tiltak som skulle gjennomførast var: Montering kjøleboks for søppelhandtering Asfaltering av delar av uteområde. Asfalteringsarbeida er gjennomført. Montering av kjøleboks for søppelhandtering er ikkje gjennomført. Dette i hovudsak grunna at det ikkje har vore utfordringar i høve til søppelhandteringa. Det er montert avtrekksvifte i søppelrommet, og bosstømming skjer kvar veke. Skulen er nøgd med situasjonen slik den er i dag. Vinjar skule ynskjer no at unytta midlar i utbyggingsprosjektet, kr ,-, vert nytta til ulike andre tiltak som skulen meiner bør prioriterast. Desse tiltaka er: Legging av golvbelegg i personalavdelinga I utbyggingsprosjektet vart det kjøpt inn golvbelegg som ikkje er lagt. Golvbelegget er lagra ved skulen. Skulen meiner golvbelegget bør nyttast til nytt golvbelegg i personalavdelinga. Oppsetting av levegg med plantefelt ved inngangsparti Skulen meiner hovudinntrykket ved inngangspartiet framstår som uferdig. Skulen ynskjer difor at tidlegare planlagt levegg med plantefelt ved inngangspartiet vert prioritert. Terrengtrapp i skråning mellom underetasje og inngangsparti I dag er det ein bratt sti i denne skråninga. Stien blir bruka av elevar, tilsette og besøkande. Til tider er det svært glatt der. Det har vore fleire fallulykker på stien vinterstid. Skolen ynskjer at det vert anlagt ei terrengtrapp der stien ligg. Vurdering og konklusjon Rådmannen er samd med skulen i at så lenge søppelrommet fungerer tilfredsstillande, er det ikkje behov for å gjennomføre tiltenkte tiltak med montering av kjøleboks.

54 Rådmannen vil difor rå til at unytta midlar i prosjektet på kr ,- vert nytta til gjennomføring av tiltaka som skulen skisserer. For å få best mogleg utnytting av dei gjenverande midla i prosjektet, meiner rådmannen at teknisk drift i samarbeid med skulen gjennomfører tiltaka som skulen har prioritert.

55 Sakspapir Sakshandsamar Arkiv ArkivsakID Øyvind Valen K /866 Saksnr Utval Type Dato Kommunestyret PS 035/16 Formannskapet PS Framtidig kommunestruktur - endeleg tilråing frå Suldal kommune 1. Rådmannen si innstilling Suldal kommune sender denne tilrådinga til Fylkesmannen i Rogaland: a. Suldal kommune bør, grunna i geografi og avstandar til andre kommunesentra, også i framtida vera ein eigen kommune. b. Området på nordsida av Hylsfjorden, som har vegutløysing gjennom Sauda, bør i framtida vera ein del av Sauda kommune. c. Suldal kommune vil stilla seg positiv til ei eventuell grensejustering kor grenda Jøsenfjorden blir overført til Suldal kommune 2. Kommunestyret tek folkerøystinga i Røldal til etterretning og ser ikkje grensejustering mot Odda som aktuelt. 3. Kommunestyret ser at det vil vera stor trong for samarbeid med andre kommunar dei neste åra når kommunen skal halda fram som eigen kommune. Kommunestyret ber difor ordførar og rådmann om å ta initiativ mot nabokommunar for å få fram ei sak om område det vil vera naturleg å starta planlegging av eit formalisert samarbeid på. 4. Synspunkta frå innbyggarane er godt kjent gjennom innbyggarundersøkinga. Det blir difor ikkje gjennomført folkerøysting sjølv om 1b legg opp til endringar. Sand, Øyvind Valen rådmann

56 Vedlegg: kommunestruktur - VESS - oppdatert Utgreiing av Suldal som eigen kommune Rapport_Suldal_innbyggerundersøkelse_april2016 Saksopplysningar: Alternativ til punkt 4: Det skal holdast folkerøysting i heile kommunen 29. august for å få ny tilbakemelding på punkt 1b. Ordførar får fullmakt til å godkjenna røysteordlyd. Rådmannen blir bedt om å førebu røystinga. Kommunestyret får presentert resultatet 13. september. Kostnader vert å utgiftsføra gjennom omfordeling i området «politikk». Samandrag Frå vinteren 2014 har heile kommune-noreg vore oppteken av framtidig kommunestruktur. Kommunestyret i Suldal har gjort fleire vedtak i saka, og det har vore gjennomført høyring og innbyggarundersøking. I denne saka blir prosessen avslutta med eit framlegg til vedtak som skal sendast Fylkesmannen innan 1. juli. Fakta Historikk og tidlegare saker Starten på arbeidet med kommunestruktur kom raskt etter stortingsvalet i I samarbeidsavtalen var det omtalt at det skulle foregå ein prosess og at vedtak skulle gjerast av Stortinget i denne stortingsperioden. Våren 2014 blei det eit bredt forlik i Stortinget som la rammer for prosessen. Kommunestyret hadde temaet opp som sak fyrste gong i september Det blei då bestemt at Formannskapet skulle vera styringsgruppe for den vidare prosessen. I tillegg blei det teke med at det skulle vera rådgjevande folkerøysting før endeleg avgjerd. I tida som følgde hadde ordførar og rådmann jamleg kontakt med nabokommunar, og temaet var oppe både i Haugaland vekst regionråd, Ryfylkerådet, på møte i KS Rogaland og på møte med Fylkesmannen. Ulike prosessar enda opp med eit vedtak i kommunestyret 17. mars Då blei det vedteke at formannskapet framleis skulle vera styringsgruppe, ordførar skulle initiera aktivitetar som skapte medverknad og eigarskap, og rådmannen skulle sørgja for forsvarleg utgreiing fram til endeleg avgjerd våren Det blei også gjort ei avgrensing i kva alternativ som skulle utgreiast: Suldal kommune som no, men med vurdering av grensejusteringar mot Hjelmeland, Odda og Sauda. Sauda, Suldal og Hjelmeland som ein kommune, eventuelt med grensejusteringar mot Odda. Suldal, Sauda, Etne og Vindafjord som ein kommune, eventuelt med grensejusteringar mot Hjelmeland og Odda. Brev blei sendt dei aktuelle kommunane. Det viste seg snart at verken Sauda eller Hjelmeland var interessert i å delta i vidare prosess på alternativet med Sauda og Hjelmeland. Dette er grunnen til at berre to alternativ er utgreidd.

57 Våren 15 blei det invitert til folkemøte, og kommunestruktur var også tema i kommunevalkampen. Det er laga ei felles utgreiing for alternativet med Etne, Vindafjord og Sauda, samt ei utgreiing av det såkalla null-alternativet kor Suldal fortset som eigen kommune. Desse to utgreiingane følgjer denne saka som vedlegg, og blir ikkje gjennomgått på nytt her i denne saka. Når det gjeld grensejusteringar så har prosessen avdekka tre slike: Styringsgruppa reiste sjølv utfordringane ved at Hylsstronda, etter vegutløysinga, no køyrer gjennom Sauda for å nå resten av Suldal kommune. Det var tidleg reaksjon på at denne problemstillinga var tema frå grendautvalet i krinsen, og ordførar og rådmann deltok på folkemøte i Vanvik kor det kom tydeleg fram at bygda fortsatt ville tilhøyra Suldal. Kommunestyret vedtok likevel i mars -15 at grensejustering mot Sauda skulle greiast ut. Ei gruppe utpeika av grendautvalet i Hylsfjorden har hatt eige møte med formannskapet. Grendautvalet i Jøsenfjorden sendte i desember -14 brev til Suldal og Hjelmeland kommune kor dei ba om at Jøsenfjorden blei grensejustert til Suldal. Suldal kommune sendte svar kor kommunen informerte om at det ville vera opp til Hjelmeland kommune om det skulle lagast ein prosess på dette. Det har vore tema på ordførar / rådmannsnivå mellom Hjelmeland og Suldal, men det har ikkje vore møte med representantar frå Jøsenfjorden. Ei gruppe valt av folkemøte i Røldal sendte hausten 14 eit brev til kommunen kor dei ba om møte med Suldal kommune med tanke på grensejustering. Denne gruppa har seinare hatt to møte med ordførar og rådmann og eit møte med formannskapet i Suldal. Frå vår side har me undervegs heile tida hatt kontakt med kommuneleiinga i Odda, og det er heller ikkje teke eigne initiativ mot gruppa. Gruppa har fått utarbeidd eigen rapport som vårt formannskap har fått. Formannskapet som styringsgruppe har svara på nokre spørsmål gruppa har hatt. Tredje og førebels siste kommunestyrebehandling var i februar Dei to rapportane blei då lagt fram, og det blei i innstillinga problematisert om det var naudsynt med folkerøysting dersom det ikkje låg forslag om samanslåing med andre kommunar. Alternativet var då ein innbyggarundersøking. Kommunestyret valde alternativet med innbyggarundersøking, men haldt fast på at det skulle vera folkerøysting sjølv om prosessen ikkje førte til samanslåingsframlegg med andre kommunar, men berre endringsframlegg i form av grensejusteringar. Mars-april 2016 har dei to rapportane vore lagt ut på høyring, samt at det er gjennomført ei innbyggarundersøking kor eit representativt utval er spurt. Innbyggarundersøkinga Saman med dei tre andre kommunane blei det henta inn tilbod på ei innbyggarundersøking. 400 personar i kommunen blei ringt opp. Ein presentasjon av heile undersøkinga er vedlegg til saka, men her blir dei viktigaste resultata vist: Spørsmålet om firekommunesamarbeidet var slik:

58 Suldal har saman med Sauda, Vindafjord og Etne utgreidd eit alternativ kor desse fire kommunane blir ein kommune. På ein skala frå 1-5, kor 1 er heilt uaktuelt og 5 er «svært ynskeleg»; Kor sterkt vil du at kommunen skal arbeida vidare med dette alternativet? Resultatet var som vist under. 2 av 3 innbyggarar meiner dette er uaktuelt, berre 1 av 8 ser det som eit ynskeleg alternativ. Det blei også spurt om tre andre alternativ knytt til Sauda og Hjelmeland. Resultat her viser også at under ein fjerdedel ser det som ynskeleg med kommunesamanslåing med ein annan kommune, uansett kva alternativ som er på tapetet. No skal ein sjølvsagt vera forsiktig med å trekka klare slutningar sidan det i den offentlege debatten ikkje har vore nokre røyster som har argumentert for samanslåing, men det er samtidig ingen grunn til å tvila på at suldølen generelt ynskjer å fortsetja som eigen kommune. Det kan vera interessant å ta med seg at på tilsvarande spørsmål i Sauda svarer 42% at det er aktuelt at Sauda og Suldal er ein kommune.

59 Grensejusteringar var også eit tema i undersøkinga. Her var spørsmålstillinga slik at det blei spurt om kva kommune dei tre aktuelle områda burde høyra til. Tydlegast svar får ein i spørsmålet om kor Jøsenfjorden bør høyra til. Her svarer 87 % Suldal kommune. I spørsmålet om Røldal bør høyra til Suldal eller Odda svarer 60 % Suldal, medan 53 % meiner Hylsstronda framleis bør høyra til i Suldal, 41 % Sauda. Sauda kommune tok også med spørsmålet om Hylsstronda, og resultatet viser at 59 % av deira innbyggarar meiner at Hylsstronda bør høyra til i Sauda kommune. Det er også mogleg å splitta opp resultata på krinsar, og ikkje uventa svarer 89 % av dei spurte på Hylsstronda at grenda framleis må høyra til i Suldal kommune. Viss Hylsstronda fortsatt skal høyra til i Suldal meiner nær annakvar spurte at Suldal kan kjøpa tenester til dei i Sauda, sjølv om tenesta er tilgjengeleg på Sand. Derimot er det eit fleire som meiner at kraftpengar som har sitt opphav i Røldal ikkje skal reserverast for bruk i Røldal enn dei som meiner dette er greitt. I tillegg var det eit siste spørsmål som tok opp ynskje om nærleik til tenestene. Her er det tydeleg at kort avstand til skule, lege og helsestasjon er viktigast, men også sjukeheim får høg score. Kommunehus, byggesak og barnevern er døme på tenester kor avstand ikkje blir oppfatta som viktig. Status andre kommunar Det er vanskeleg å seia kva endeleg avgjerd blir i dei ulike kommunane, sidan dei fleste er inne i same saksutgreiing som oss i mai og juni.

60 Sauda deltok i utgreiinga med Etne og Vindafjord som oss. Så langt ein kjenner til er innstillinga at ein skal fortsetja som eigen kommune. Hjelmeland deltok lenge i samanslåingsprosjekt med Strand og Forsand. Folkerøysting hausten 2015 tilrådde at kommunen ikkje gjekk vidare med samanslåingsplanar. Etter dette har det ikkje vore arbeidd med dette. Kommunen har så langt me kjenner til, ikkje teke opp grensejustering i formelle fora, men politisk leiing har vore tydelege på at dei ikkje ynskjer dette. Vindafjord har vedteke å ikkje gå vidare for samanslåing med Sauda og Suldal. Derimot har formannskapet, som eit resultat av innbyggarundersøkinga, vedteke å delta i arbeid for ein intensjonsavtale for samanslåing med Etne. Dette vil i tilfelle skje i vår / sommar med folkerøysting tidleg haust. Etne er i same situasjon som Vindafjord. Odda er i sluttfasen med ei vurdering av samanslåing med Ullensvang og Jondal. Kommunen ynskjer ikkje grensejustering med Røldal. Folkerøystinga 23. mai viser at 80 % av innbyggarane ynskjer ei kommunesamanslåing med andre kommunar, og 86 % vil at Røldal framleis skal tilhøyra Odda. I Røldal røysta 66 % for at bygda framleis skulle tilhøyra Odda kommune. Lover, føresegner, rundskriv Inndelingslova Diverse rundskriv frå departement og Fylkesmann Økonomiske konsekvensar Basistilskotet, som i dag er eit likt beløp på 13 millionar til alle kommunar, skal endrast frå Innretninga blir då at såkalla «Frivillig små» - kommunar ikkje skal tena på å gjera dette valet. Suldal kommune har ein så stor geografisk utstrekning, og kommunen har så lang veg til andre større og små befolkningssentra, at kommunen ikkje blir sett på som «frivillig liten». Dette råker difor ikkje Suldal spesielt. Den økonomiske konsekvensen av at kommunen blir ståande aleine er då «berre» at ein ikkje får del i dei ekstra tilskota som samanslåingskommunane får. Avhengig av kor mange kommunar ein slår seg saman med vil dette dreia seg om million. I tillegg vil kommunen ikkje dra nytta av eventuelle rasjonaliseringsgevinstar ved samanslåing, samt auka konsesjonskraftuttak på bekostning av andelen som fylkeskommunen i dag får. Innspel i høyringa Dei to utgreiinga blei lagt ut på høyring i mars med svartfrist 25. april. Seks grendautval, dei tre kommunale råda som var spurt (funksjonshemma, eldre og ungdom), to fagforeiningar og næringsforeninga har svart. I tillegg er det kome svar frå Jøsenfjorden grendalag i Hjelmeland

61 kommune, foreldregruppa i barnehagen på Nes og ein privatperson (Andreas Drarvik). Oppsummert viser høyringane: Skal Suldal kommune gå inn i samtalar med sikte på samanslutning med Sauda, Etne og Vindafjord kommune? Grendautval Råda Andre Nei Nei Nei Skal Suldal kommune gå inn for grensejustering slik at områda på nordsida av Hylsfjorden blir overført til Sauda? Bør Suldal kommune støtta eventuelle søknader frå innbyggarane i Jøsenfjorden og Røldal om grensejusteringar for å bli overført til Suldal? Hylsfjorden, og Jelsa seier klart nei, Vinjar, Ropeidhalvøya og Erfjord klart ja, medan Sand vil ha «naturlege geografiske endringar» Alle meiner at kommunen skal stilla seg positiv til søknad frå Jøsenfjorden, meir usikkert og ulike svar rundt Røldal Eldrerådet meiner innbyggarane der må avgjera, råd funksjonshemma svarer ja, medan det i ungdomsrådet var ulike meiningar Ja frå alle tre, men vektlegging av at det er mest aktuelt for Jøsenfjorden Andreas Drarvik argumenterer i sin uttale sterkt for kvifor ein bør seia nei til dette. Dei andre kjem ikkje med standpunkt Næringsforeningen og foreldregruppa i Nes barnehage argumenterer sterkt for innlemming av Røldal. Dei andre har ikkje sterke synspunkt. Jøsenfjorden bygdalag argumenterer i sin uttale grundig for grensejustering Er det andre alternativ som kommunen aktivt bør arbeida for? Hylsfjorden peiker på Sauda, medan Jelsa peiker på Hjelmeland Ikkje svart Ikkje svar Viss Suldal skal fortsetja som eigen kommune; kva tiltak bør då kommunen gjera framover? Viss Suldal skal fortsetja som eigen kommune; kva for område eller tenester bør Suldal kommune søka samarbeid med andre kommunar om? Fleire peiker på utvida interkommunalt samarbeid, kombinert med at grendestrukturen må oppretthaldast Ungdomsrådet peiker på betre offentleg kommunikasjon, særleg kveld. Dei andre ikkje svart Ikkje svart Ikkje svart Ikkje svart Er det andre ting de meiner er relevant i samband med kommunestruktur? Råd for funksjonshemma: Nærleik til styrande organ. Ikkje svart

62 Vurdering og konklusjon Samanslåing med andre kommunar: Høyringa og innbyggarundersøkinga støtter kraftig opp om det standpunkt som alle politiske parti i større eller mindre grad målbar i valkampen hausten Det er lita støtte for å gå i dialog med andre kommunar med målsetting om å slå seg saman til ein større kommune. Rådmannen kjem heller ikkje til å foreslå det, sjølv om det frå den utsiktsplassen kan virka som om utfordringane med å fortsetja aleine til dels blir sett bort i frå. Samtidig er det gode grunnar for at Suldal kan og bør leva vidare som eigen kommune: Geografien i Suldal er utfordrande. Det er allereie lange avstandar frå kommunesenteret til utkantar som Nesflaten/ Bråtveit, Hjorteland/Ulladalen, Vormestrand, Foreneset, Fjellet, osb. Det er lang avstand, mellom 5,5 og 6,5 mil, til andre kommunesentre som Ølen og Sauda. Suldal kommune er i stor grad eit eige bu- og arbeidsmarked. Det er ein av kommunane i Rogaland med minst inn- og utpendling, og i ei nasjonal utgreiing blir kommunen (med unnatak av Hylsstronda) rekna som ein eigen arbeidsmarkedsregion. Økonomien er framleis svært god. Kommunen har pr. i dag ein inntekt som er 70 % betre enn gjennomsnittskommunen. Det er særleg eigedomsskatten som gir så stor skilnad. No har kommunen og innbyggarane - samtidig blitt van med dette, men ulike lovforslag og meldingar viser at kommunen ikkje kan vera trygg på at dette kan vara evig. Korleis fortsetja som eiga kommune Fylkesmannen har i siste rundskriv lagt vekt på at kommunar som vel å stå aleine må skildra korleis dei kan gjera dette i eit årsperspektiv. Rådmannen legg ikkje opp til å visa dette, men vil ta fram ein oversikt som står i notatet om nullalternativet, og prøva å kommentera korleis ein kan arbeida for å møta desse utfordringane: Arbeidskraftutfordringa Det vil koma store rekrutteringsbehov, særleg innafor typiske kommunale yrke i helse og oppvekst, kombinert med auka konkurranse om arbeidskraft. Suldal er nøyd til å gjera seg attraktiv gjennom gode tenester innafor oppvekst i bygdene, samtidig som kommunen prioriterer tilbod som gjer at familiar fortset med å bu i kommunen. Kulturelle tilbod som t.d. kino, bibliotek, arrangement, basseng, attraktivt sentrum blir alle viktige. I utgangspunktet er dette tilbod som Suldal er for små til å ha, men som bør prioriterast i framtida. Kommunen bør halda god kontakt med sine unge som studerer eller arbeider i andre

63 kommunar. Det er desse som er lettast å få tilbake. I tillegg blir det viktig og gje gode tilbod til arbeidsinnvandrar og flyktningar slik at kommunen i framtida kan dra nytte av deira kompetanse. Kompetanseutfordringa, «alle kommunar skal gjera alt» Det er stadig nye oppgåver som blir lagt til kommunane, og det er ei forventning om at små kommunar skal løysa dei same oppgåvene som dei store. Mange av desse krev spesialkompetanse, og her meiner rådmannen at det kan bli meir og meir nødvendig å samarbeida med andre kommunar, samtidig som me vil måtte arbeida for å få kompetanse inn i kommuneorganisasjonen. Mindre kommunar, også Suldal, har oftast meir generalistar enn spesialistar tilsett innanfor dei ymse fagfelta. Ein typisk kommuneingeniør skulle tidlegare både vera brannsjef, leia utbyggingsoppgåvene og drifta tekniske tenester. I dag skal kommunen levera meir spesialiserte tenester enn tidlegare. I tillegg vil spesialistane ofte arbeida i fagteam med andre spesialistar. Folketal og busetnad i Suldal gir i lita grad slike muligheiter både no og i næraste framtid. Så ja, Suldal har pengar til å kjøpa seg kompetanse, men grunna krava til solide og utfordrande fagmiljø i lag med andre spesialistar, vil dette truleg bli meir og meir vanskeleg å få til. Også her er det to løysingar: Kjøpa tenestene av andre og samtidig gjera Suldal til ein attraktiv plass å bu. Alternativ kan vera at innbyggarane må reisa til spesialistar når dei treng det, at ein får til interkommunale kompetanseklynger som kan tilby tenester, eller at ein kjøper tenester som kjem «reisande» til Suldal. Dette vil kanskje ivareta i alle fall deler av behovet til kommunen, men vil truleg bli meir vanskeleg jo lenger fram i tid ein ser. Unge arbeidstakarar med spesialkompetanse søkjer seg i dag til arbeidsplassar kor det er fleire som har same kompetanse. For fleire og fleire tenester bør Suldal samarbeida med andre kommunar. Her vil det vera behov for fleire enn berre ein nabokommune. Naturleg vil det etter rådmannen si meining vera å søkja meir formalisert samarbeid med Vindafjord, Etne og Sauda. Alternativet til dette ville vore Strand og Hjelmeland. No er det litt samarbeid om tenester i begge retningar, men i tiåra framover bør kommunen søkja å ta ein felles retning her. Den store utfordringa vil vera om kommunar ser seg tent med å «ha Suldal med på laget». Avstandsutfordringane som me ser i Suldal, ser dessverre endå større ut sett frå andre kommunar, og det kan gjera oss mindre attraktive. Økonomiutfordringa Den eine utfordringa blir å skaffa oss samarbeidspartnarer, (eller «gode vener» om ein vil) i den politiske kampen det vil vera å behalda ordningar som er viktige for kommunen. Særleg blir dette viktig når det gjeld kraftinntektene som for Suldal utgjer 40 % av inntektene.

64 Den andre utfordringa blir å tilpassa utgiftene til inntektene viss desse ikkje har same vekst, eller i verste fall blir redusert. Dette kan koma til å måtte krevja eit kommunestyre som er viljug til å ta dette styringsansvaret, sjølv når tenester og tilbod må reduserast. I dette ligg også å ta ut effektiviseringspotensialet. Suldal har mange gode tenester og ligg tradisjonelt over landsgjennomsnittet på utgifter til tenesteyting om ein ser på KOSTRA. Dei siste åra har det vore ei tilpassing, men framleis er kostnadane rimeleg høge i kommunen. Det ligg med andre rom for å omprioritera her. Forventningsgaputfordringa Heile samfunnet opplever i dag eit aukande gap mellom dei ressursane som finns og dei forventningane folk har. Dette gapet blir større og større, og det vil krevja sterk prioritering å møta det. Kommunen, representert ved styrande organ, vil også møta ei forventning om at dei tenestene som store kommunar kan levera også skal kunne leverast her, og at sakshandsaming i enkeltsaker skal ha same kvalitet. Aktuelle grensejusteringar Det siste året har dette blitt hovuddebatt-temaet i kommunen. For oss er det tre aktuelle problemstillingar. Desse finn ein behandla i vedlegget om Suldal som eigen kommune. Jøsenfjorden: Det synest som rimeleg sikkert at fleirtalet av dei vel hundre innbyggarane i denne grenda ynskjer seg til Suldal kommune. Suldal kommune har også to gonger laga ei avtale kor elevane frå Jøsenfjorden kunne starta som elevar på Erfjord skule, og i siste avtale også på Sand skule. Slikt verker det naturleg at dei soknar til vår kommune. No har Suldal kommune allereie ein del grender med lang avstand til nabogrender og kommunesenter, men dette er kanskje likevel den grenda som ligg mest naturleg til for grenseendring. Rådmannen vil likevel rå til at Suldal kommune avventar innspel frå grenda til sentrale styresmakter, men at kommunen allereie no signaliserer at Suldal ikkje vil stille seg negativ til å gå i drøftingar med Hjelmeland om slik grensejustering, dersom departementet ber om det. Røldal: Rådmannen opplever at situasjonen i Røldal er litt annleis. På mange måtar har Røldal kortare veg til tenester i Odda enn på Sand. Samtidig er det ikkje vanskeleg å vera samde i at Røldal og øvre Suldal på mange område høyrer saman, og det er lett å sjå fordelar, til dømes med ein felles ungdomsskule i Røldal, for dei to bygdene. Det er heller ikkje grunn til å tru anna enn at Røldal vil tilføra kommunen ekstra inntekter i tillegg til utgiftene. Grensejustering mot Odda vil også krevja fylkesgrenseendringar, og det er difor naturleg å ha ei litt annan tilnærming enn for Jøsenfjorden. Røldal er også ein vesentleg større del av Odda kommune enn Jøsenfjorden for Hjelmeland, og det kan bli spørsmål om dette blir ei sak for Stortinget og ikkje berre departementet.

65 Dersom det kjem så langt at det blir avgjort grenseflytting, må arbeidet med avtalar skal gjerast med Odda kommune på andre sida av bordet. SISTE: Folkerøystinga i Odda, som var 23. mai og etter at denne saka var skrive, viser at berre 1 av 3 innbyggarar i Røldal ynskjer ein overgang til Suldal, 66 % røysta for at bygda framleis skal tilhøyra Odda. Frammøtet var på 70 %. Skulle Røldal skifta kommune burde det vore eit klart overtal for Suldal kommune, så det er no naturleg å stoppa heile denne prosessen. Hylsstronda: Det er ingen tvil om at innbyggarane på Hylsstronda ynskjer å fortsetja som innbyggarar i Suldal. Det burde samtidig ikkje vera tvil om at ei ny grense aldri hadde blitt trekt der ho er i dag, dersom det den gongen (1965) var veg til Sauda. Det er og blir unaturleg at ei bygd skal måtte køyra gjennom nabokommunen, for sikkerheits skuld også det største senteret i regionen, for å nå sitt eiga kommunesenter. Det er heller ikkje naturleg at våre tenester, det vera seg heimesjukepleie, psykiatri eller fysioterapeut, må reisa 8-9 mil når det ville vore under 3 mil køyring viss grenda hadde høyrt til Sauda. Rådmannen konstaterer at høyringsinstansane inneheld synspunkt både frå dei som vil behalda grenda i Suldal, og dei som vil flytta grensa slik at grenda blir lagt til Sauda kommune. Innbyggarundersøkinga har også eit fleirtal som meiner grenda bør høyra til Suldal, men samtidig meiner 41 % at grenda høyrer til i Sauda. Hylsstronda høyrer ikkje til i same bu- og arbeidsmarkedsregion som resten av kommunen, her høyrer dei til i Sauda-regionen. Dei fleste kommunar har ulike kulturar innafor grensene sine, men det er ikkje vanskeleg å vera einige med dei som bur på Hylsstronda om at kulturskilnaden mellom Hylsstronda og «Saudabyen» er store. Det er sikkert også slik at det er andre ordningar innafor økonomi, tilskot, mm. som gjer at Suldal er betre enn Sauda, sjølv om nok dette kan overdrivast som argument. Det er vanskeleg å fastslå at det er økonomiske argument for å behalda eller endra grensa, men dersom grensa blir ståande vil det vera naturleg at tenester blir gitt frå Suldal kommune sitt vanlege apparat. Dersom mange tenester likevel skal kjøpast frå Sauda burde vel grensa bli flytta? Kommunestruktursaka, som Stortinget legg opp til, skal foreslå tidsmessige grenser som tek innover seg at kommunikasjonar er endra. Det er vanskeleg, også for rådmannen, å ikkje følgja innbyggarane på Hylsstronda sine ynskje sidan desse ynskja er så tydeleg formulert, men rådmannen finn det samtidig vanskeleg å tilrå at ein skal oversjå geografi og endringar i kommunikasjonar. Tilrådinga vil difor vera at Suldal kommune ber om ei grensejustering slik at Hylsstronda blir overført til Sauda. Grensa bør setjast mellom Tengesdalgarden og Lingvonggarden. Folkerøysting: I siste vedtak har kommunestyret ein føresetnad om at det skal vera ei folkerøysting dersom det kjem framlegg om å forandra grensene. Det betyr at det skal vera folkerøysting også viss

66 kommunestyret rår til at grensa blir justert mot Sauda. Dato for ei slik folkerøysting kunne vera måndag 29. august eller måndag 5. september. Det vil då vera tid nok for kommunestyret å endra vedtak i kommunestyremøtet 13. september, og eit nytt vedtak kunne vore sendt til Fylkesmannen før hans frist for å gje uttale til departementet. (1. oktober. No er det rimeleg klart at innbyggarane på Hylsstronda ikkje vil denne overføringa, det viser allereie innbyggarundersøkinga. Undersøkinga viser også at det er eit fleirtal mellom innbyggarane i kommunen for å behalda grensene. Det er kommunestyret som ut i frå ei heilskapsvurdering skal ta avgjerd, og dersom dei følgjer tilrådinga så gjer kommunestyret vedtak om grenseendring samtidig som det er godt kjent at innbyggarane på Hylssstronda ynskjer noko anna. Det er difor lita lita grunn til å avhalda folkerøysting med mindre kommunestyret trur denne røystinga vil gje eit anna resultat enn innbyggarundersøkinga. Samla konklusjon: Suldal kommune bør fortsetja som eigen kommune, men grunna endra kommunikasjonar sidan 1965 vil det no vera naturleg at det blir ei forskuving slik at Hylsstronda blir overført til Sauda, medan Jøsenfjorden blir overført til Suldal. Dette bør kunne signaliserast i tilrådinga som blir sendt fylkesmannen. Når det gjeld grensejustering mot Odda, så vil rådmannen tilrå at kommunen tek folkerøystinga til etterretning, og avsluttar kontakt med arbeidsgruppa i Røldal. Når Suldal skal fortsetja som eigen kommune bør det gode samarbeidet som blei utvikla i helsesamarbeidet med Sauda, Etne og Vindafjord takast opp at, men no med utvida fokus på andre viktige samarbeidsområde. Suldal bør ta initiativ til dette.

67 KO M M UN E RE FO RM Vindafjord, Etne, Sauda og Suldal - som ein kommune?

68 Innha ld NASJONALE FØRINGAR Politiske og økonomiske føringar Kommuneproposisjonen 2015 (Prop. 95S ( )... 7 Stortingsbehandlinga Ekspertutvalet Generalistkommunen ligg til grunn «Brevet» frå kommunalministeren, oktober Økonomi Basistilskotet Inndelingstilskotet Staten gir økonomisk støtte til kommunesamanslåingar Lokale vedtak: NYE OPPGÅVER TIL KOMMUNEN Oppgåver og område som blir vurdert i eigne prosessar Regionalt folkevald nivå Tilhøvet mellom staten og kommunesektoren Økonomiske og administrative konsekvensar Primærhelsemeldinga, november Prop.15 S ( ) Opptrappingsplan for rusfeltet Demente STATUS I DEI FIRE KOMMUNANE Innbyggartal og aldersfordeling Geografi og senteravstandar Kulturen i kommunane Identitet Demokrati Kommunestyre og politisk organisering Valdeltaking Gren deutval Økonomi og ressursar Driftsresultat og lånegjeld Driftsinntekter, underskot og fond Utgifts - og inntektsnivå sett i forhold til gjennomsnittet

69 Særlege ordningar Distriktsindeks Forslag til nytt inntektssystem Vurdering av økonomi kommunevis Oppsummering økonomi og ressursar Interkommunale samarbeidsordningar og selskap Næringsliv og pendling Tenester INNTENINGSPOTENSIALE Økonomiske konsekvensar - skalaeffekt og stordriftsfordeler Kapasitet, tilgjenge og kompetanse Utfordringar knytt til harmonisering Ulike typar oppgåver Oppsummering EIN FELLES KOMMUNE - VESS Befolkning og busetting, kommunesenter, namn, geografi og avstand VESS som tenesteleverandør Administrasjon og styring Spesialiserte, ikkje stadbundne tenester Tenesteproduksjon, ikkje stadbundne tenester Tekniske støttetenester/driftsoppgåver Beredskapstenester med vaktordningar Stadbundne tenester som krev nærleik til brukarane Interkommunale selskap og samarbeid som blir avvikla Oppsummering kommunen som tenesteytar Overta statlege og fylkeskommunale funksjonar? VESS som lovforvaltar og utøvar av mynde VESS som samfunnsutviklar VESS som demokratisk arena Økonomien i VESS Ymse problemstillingar Oppsummering, kap SA MANDRAG OG VURDERINGAR Største styrker ved ein kommune rundt indre Haugalandet og indre Ryfylke (VESS)

70 6.2 Største utfordringar ved ein kommune rundt indre Haugalandet og indre Ryfylke Er endra kommunestruktur løysinga?

71 Forord På oppdrag frå kommunane Etne, Suldal, Sauda og Vindafjord har ein sett på status, muligheter og konsekvensar ved å slå saman Etne og Vindafjord eller dei fire kommunane til ein større kommune. Ein har fokusert på fordeler og ulemper slik kommunane framstår i dag og vurdert om ein ny kommune med om lag innbyggarar vil kunna møta utfordringane framover på ein betre måte enn no. I tillegg til denne felles utgreiinga er og 0-alternativet, at kvar kommune fortsatt står åleine, utgreidd for alle dei fire kommunane. Vindafjord har vurderingane knytt til samanslåing av Etne og Vindafjord som ein del av VESS-rapporten. Etne har sine vurderingar av dette alternativet som ein del av sitt 0-alternativ.Desse rapportane bør sjåast i ein samanheng. Utgreiinga er gjort av Gunn Vikingstad i Vindafjord kommune og Aslaug Tangeraas i Sauda kommune i samarbeid med dei fire kommunane. Arbeidet har gått føre seg i november 2015 januar januar

72 Samandrag Samhandlingsreforma har gitt kommunane ansvar for fleire og større oppgåver. Reforma er knytt til helse og omsorg. Endringane er så vidt store at dei og blir ei kime til fleire interkommunale samarbeid og/eller kommunesamanslåingar og var slik sett kanskje starten på kommunereforma ein nå er inne i. Det pågår mange ulike prosessar knytt til ytterlegare overføring av oppgåver frå stat til kommune. Konklusjonane er ikkje klare enno, men uansett går utviklinga i retning av fleire, og meir spesialiserte, oppgåver til kommunane. Dette kombinert med avgrensa økonomiske rammer tilseier at det vil bli mange utfordringar framover, både for kommunen sine tilsette og dei folkevalde. Med bakgrunn i føremålet med det interkommunale helsesamarbeidet, erfaringane med dette, og i tillegg erfaringar frå andre deler av landet, er det grunn til å tru at ein felles kommune kan styrka kommunen sin attraktivitet som arbeidsgivar og gi føresetnader for betre teneste- og utviklingsmiljø. Styrka fagmiljø vil også kunna støtta opp om politikarane sin sjanse til å setta saker på dagsorden overfor omverda og ivareta innbyggarane sine behov. På den andre sida kan ein sjå at ei kommunesamanslåing, særleg i ein startfase, kan føra til større avstand og opplevd distanse både mellom innbyggarane og administrasjonen og innbyggarane og dei folkevalde. Alle dei fire kommunane er relativt små og sjølv med ei samanslåing vil dei ikkje vera store nok til å overta oppgåver som statleg barnevern og fylkeskommunale oppgåver innan samferdsel og vidaregåande skule slik situasjonen er i dag. Ei kommunesamanslåing vil vera positivt vurdert ut frå kommunen si rolle som lovforvaltar og utøvar av mynde. Det vil gi større fagmiljø og styrka (samla) kompetanse. Dette legg igjen grunnlag for god kvalitet og kvalitetsutvikling. Habilitet i forvaltinga er grunnleggande og kan vera ei utfordring i små kommunar med relativt mange tilsette som både bur og arbeider i kommunen. Dette er og forhold som talar for større einingar og kommunesamanslåing. Arealplanlegging er ein sentral del av samfunnsutviklingsområdet og er eit område der det kan vera fordelar med ei kommunesamanslåing. Planleggingsarbeidet vil bli forenkla, og truleg forbetra, i ein felles kommune. Planlegging og utbygging av t.d. vegnettet skjer i eit tett samarbeid med regionale og nasjonale organ og inneber utstrakt dialog mellom partane, særleg i planleggingsfasen. Dialog og samarbeid vil bli forenkla for dei regionale/nasjonale organa. Kommunane sine moglegheiter til å ivareta sine samla interesser ovanfor nabokommunar, fylkeskommunen og statlege myndigheiter kan og bli styrka gjennom ei kommunesamanslåing. Når kommunar slår seg saman, vil oppgåver og organisering endra seg og påverka rolla som folkevald og vilkåra for å driva politisk verksemd. Nye geografiske og administrative område, endringar i styringsstruktur, delegasjonsmynde og bruk av lokalpolitiske utval er døme på slike endringar. 5

73 I ombodsrolla er det viktig at dei folkevalde er synlege og tilgjengelege i heile kommunen, også etter ei samanslåing. Med færre folkevalde, eller viss enkelte geografiske område ikkje er representert, vil rolla bli utfordra. Eit av formåla med ei kommunesamanslåing vil vera å oppnå stordriftsfordeler. Det største potensialet finn ein på det administrative området og innanfor små fagområde/ tenester. Effektiviseringspotensialet er vanskeleg å talfeste, men effektiviseringsgevinstar på nokre ti-tals millionar vil kunna vera mulig. Framlegg til nytt inntektssystem var lagt til høyring i desember Framlegga her inneber reduserte økonomiske rammer for alle utgreiingskommunane. Samanslåing av Vindafjord, Etne, Sauda og Suldal vil gi ein kommune med eit innbyggartal i tråd med Ekspertutvalet sine tilrådingar. Samtidig vil det bli ein stor kommune ut frå areal og geografi/avstand og dette utgjer ein vesentleg del av utfordringsbildet. Lokalisering av tenester og reisetid til/frå for innbyggarar og/eller tilsette er ein del av dette. Identitet og kjensle av «å høyre saman» er ei anna side av det. Ein ny, felles kommune kan samtidig opne for nye moglegheiter på mange felt. Det kan t.d. vera potensiale for: Betre kompetanse og kapasitet. Forenkla saksbehandling og større kommunal tyngde og gjennomslagskraft i samarbeidet med private, samt statlege og fylkeskommunale aktørar. Redusert habilitetsproblematikk ved behandling av enkeltsaker, t.d. innan barnevern og byggesak. Andre konsekvensar kan vera større avstand mellom tenesteytar/beslutningstakar og brukarane/innbyggarane. Det er framleis mange usikre faktorar. Ingenting er sikkert anna enn at morgondagen og framtida ikkje blir som gårsdagen og fortida. Spørsmålet blir då korleis kommunane kan møta framtida på best mogleg måte og korleis ein bør «rigga» organisasjonen (politisk og administrativt) ut frå ei forventa framtid. Er det gjennom: vidareføring av dagens kommunestruktur/-grenser og auke i tal interkommunale samarbeid/tenester? kommunesamanslåing? Uavhengig av kva veg ein vel, samarbeid eller samanslåing, vil det stilla store krav til folkevalde og administrasjon/tilsette både når det gjeld å legga kurs/retning og gjennomføring. Av dei fire kommunane på indre Haugalandet er det Etne og Vindafjord som har dei beste føresetnadane for både kommunesamanslåing og utvida interkommunalt samarbeid. Sjølv med ei samanslåing av Etne og Vindafjord vil den nye kommunen ha trong for å samarbeide med andre kommunar om deler av oppgåvene og tenestetilbodet. Sauda og Suldal vil ha tilsvarande behov for å finna interkommunale løysingar. Då kan samarbeid med Etne/Vindafjord vera ei god løysing. Det legg til rette for ei styrking av indre del av Haugalandet og ein sjanse til å behalde mest mogleg av tenestetilbodet i regionen og nærast mogleg der folk bur. 6

74 NASJONALE FØRINGAR 1.1 Politisk e og økonomiske føringar Av Sundvollen erklæringa gå r det fram at regjeringa skal gå gjennom oppgåvene til fylkeskommunen, fylkesmannen og state n. Føremålet skal vera å styrka kommunen ved å overføra makt og mynde f rå stat og fylke til kommunane. Kommunepro posisjonen 2015 (Prop. 95S ( ) Kommunal - og moderniseringsdepartementet presenterte i mai 2014 kommune - proposisjonen 2015 som beskriv ein heilskapleg plan for ei kommunereform i denne stortingsperioden. Reforma har som mål å gi meir robus te kommuna r for framtida. Eit tema er ein enklare kvardag for folk flest og eit levande lokaldemokrati. Målsettingane for kommunereforma er : Gode og l ikeverdige tenester til innbygg arane. Heilskapleg og samordna samfunnsutvikling. Bærekraftige og økonomisk robus te kommunar. Styrka lokaldemokrati. Det går fram av proposisjonen at alle kommunar hausten 2014 skulle inviterast til å delta i prosessar med sikte på å vurdera å slå seg saman med nabokommunar. Stortingsbehandlinga I Stortinget si behandling av Prop. 95 var det brei politisk semje mellom partia AP, Frp, H, Krf og V om hovudlinene i reforma: behovet, måla og oppstart av dei lokale prosessane i Det skal vera frivillig for dei kommunane som deltek i samanslåingspros essane. Viss ein kommune ikkje y nskj er å inngå i ei samanslåi ng, bør/må dette respekterast. Unntaket kan vera i dei situasjonar der ein enkeltkommune hindrar samanslåin gar som kan vera formålstenlege ut i frå eit regionalt omsyn. Ekspertutvalet Kommunal - og moderniseringsdepartementet (KM D) sette ned eit ekspertutval som på fagleg grunnlag skulle fo reslå kriterier som har mykje å seia for oppgåveløysinga i kommunane. I etterkant har dette mandatet blitt utvida til å vurdera mogelege oppgåver som kan overførast frå staten og fylket til komm unane. Dette resulterte i to rapportar: Ekspertutvalet sin delrapport: «Kriterier for en god kommunes truktur» av 31. mars Ekspert utvalet sin sluttrapport av 1. desember Utva let sine kriterier og tilrådingar i delrapporten I denne første utgreiinga skulle ekspertutvalet gjennomgå og foreslå prinsipp og kriterier for ei ny kommuneinndeling. Med utgangspunkt i samfunnsmessige omsyn knytt til kommunane sine fire roller - tenesteyting, utøving av mynde, samfunnsutvikling og demokratisk arena - formulerte utvalet følgjande ti kriterier for kommunane: Tilstrekkeleg kapasitet Relevant kompetanse Tilstrekkeleg distanse 7

75 Effektiv tenesteproduksjon Økonomisk soliditet Valfridom Funksjonelle samfunnsutviklingsområde Høg politisk deltaking Lokal politisk styring Lokal identitet Ut frå dette kriteriesettet har ekspertutvalet gitt følgjande tre tilrådingar for ein god kommunestruktur: 1. Kommunane bør ha minst innbyggarar for å sikra ei god oppgåveløysing. Ekspertutvalet tilrår innbyggarar, men KMD har ikkje lagt til grunn eit absolutt minimumskrav til innbyggartal i sine vurderingar. 2. Kommunestrukturen bør i større grad nærma seg funksjonelle samfunnsutviklingsområde. Ein tettstad bør i sin heilheit ligga i ein kommune, eventuelt at ein tett integrert arbeidsmarknad bør utgjerast av ein kommune. Viss omlag 25 prosent av kommunen sine sysselsette arbeidar i regionen sin senterkommune, betyr det at kommunen inngår i ein tett integrert arbeidsmarknad. Tilrådinga har som føremål å legga til rette for ei meir heilskapleg areal- og transportplanlegging. Denne tilrådinga gjeld alle kommunar. 3. Staten bør redusera detaljstyringa, og ordningar for politisk deltaking bør utviklast vidare for å sikra gode og slagkraftige demokratiske arenaer. Utvalet sine kriterier og tilrådingar i sluttrapporten Ekspertutvalet fekk eit tilleggsmandat til å vurdera om det er formålstenleg å legga tilleggskriterier/sektorkriterier, eventuelt justera kriteriene som allereie var føreslått i delrapporten, og å vurdera mogelege oppgåver som kan overførast til kommunane. Utvalet vurderte oppgåver innan ti område: psykisk helsevern, tverrfagleg spesialisert rusbehandling, habilitering og rehabilitering, hjelpemiddel, barnevern, arbeidsmarknadstiltak, vidaregåande opplæring, kollektivtransport, fylkesvegar og verkemiddel for lokal nærings- og samfunnsutvikling. Gjennom sine vurderingar kom ekspertutvalet fram til: Kommunar med minst innbyggarar kan vera i stand til å overta ansvaret for fleire av dei nemnte oppgåvene, men ikkje alle oppgåver. Kommunar med minst innbyggarar kan vera i stand til å overta alle oppgåvene, men dette føreset at kommunane også utgjer funksjonelle samfunnsutviklingsområde. Kriteriene frå delrapporten fungerer godt. Av den grunn er det ikkje behov for tilleggs-kriterier/sektorkriterier. Då dette ikkje inngjekk i mandatet, har ekspertutvalet ikkje vurdert dei administrative og økonomiske konsekvensane som følgjer gjennom overføringa av nye oppgåver. Ekspertutvalet har likevel skissert tre kommunemodellar for korleis dei nye oppgåvene kan fordelast: 8

76 1) Genera listkommunen: Alle kommunar, med unntak av Oslo, har ansvaret for same oppgåveportefølje. Det føreset at kommunane må ha ein minstestorleik på innbygg arar. Alle kommunar, med unntak av Oslo, inngår i eit fylke/region. 2) Fullstendig oppgåved ifferensiering : Kommunar får ulike oppgåver ut i frå sitt innbygg arta l, men enkelte oppgåver blir berre overført til storkommunar. Alle kommunar, med unntak av Oslo, inngår i eit fylke/region. 3) Delvis oppgåvedifferensiering: Storkommunar får tildelt «Oslo - status»; får regionale oppgåver og vil utgjera eigne fylke. Resterande kommunar inngår i eit anna fylke/region. Generalistkommunen ligg til grunn I etterkant har Kommunal - og moderniseringsdepartem entet lagt til grunn at kommune reforma skal baserast på genera listkommunen. Det kan likevel vera føremålstenleg at utvalde oppgåver berre blir overførte til enkelte storkommunar. Kommunereforma er omtalt som ei velferdsreform. Det handlar om betre velferdstenester der folk bur, nå og i framtida: God e barnehagar, gode skular, pleie og omsorg. Det handlar og om kva som skal t il for å ta vare på dei innbygg arane som treng det aller mest: Barn som treng barnevernet, rusavhengi ge, menneske med psykiske helse utfordringar og dei som fell utanfor samfunnet. Kommunereforma handlar og om ei betre organis ering i område der både innbygg arar og næringsliv dagleg kryssar kommunegrenser, og der større kommunar vil kunna gi meir heilskapleg og g od planlegging for sine innbygg arar. «Brevet» frå kommunalministeren, okt ober 2015 Brevet blei sendt til kommunestyrerepresentantane i heile landet og omtalte det vidare arb eidet med reforma og presenterte dei økonomiske konsekvensane av å slå seg saman eller la vera. «Regjeringen vil imidlertid vurdere endringer som innebærer at inntekssystemet ikke i samme grad som i dag kompenserer for at små kommuner frivillig står alene. Nytt i nntekssystem vil tre i kraft fra 2017.» Men kommunar som slår seg saman i reformperioden vil skjermast mot innstramingar dei neste åra, minner statsråd Jan Tore Sanner om i brevet. Dagens inntektssystem gje r det lønsamt å vera liten, men omsynet til innbyggarane si velferd tilseier større kommunar. Sanner vil av den grunn foreslå endringar i inntektssystemet som bygger opp under kommunereforma. Lenke til brevet: - arbeid - med - kommunereformen/id / 1.2 Økonomi Frå 2017 får kommunane nytt inntek t ss ystem. Endringane kjem som følg e av kommunereforma. Kommunalminister Jan Tore Sanner signaliserer i avisa «Kommunal rapport» at det vil bli mindre lønnsamt å vera ein kommune med få innbyggarar. R egjeringa sitt f ramlegg var sendt på høyring i desember Departementet legg opp til å presentera forslag til nytt inntektssystem for kommunane i kommuneproposisjonen 9

77 for 2017, med verknad frå St ortinget skal etter planen gjera vedtak om det nye systemet før sommaren Basistilskotet I framlegg til nytt inntektssystem har regjeringa f ø reslå tt å endra føresetnadane for basis - tilskotet. Basistilskotet er i overkant av 13 mill. per kommune per år. Tilskotet er no likt for alle kommunar og uavhengig av tal et på innbygg arar. Det er av den grunn mykje meir verdt for ein kommune me d få innbyggarar. Inndelingstilskotet Dagens ordning med inndelingstilskot blir vidareført. Med dette får den nye samanslåtte kommunen behalda tilskot som om den var to (eller fleire) kommunar. Dette gjeld fullt u t i 15 år etter samanslåinga og blir så trappa ned i ein femårsperiode etterpå. Viss basistilskotet blir teke bort eller redusert for kommunar som ikkje slår seg saman samtidig som det blir garantert for samanslåtte kommunar - vil det bety økonomisk gev inst for samanslåtte kommunar. Departementet skriv i «Forslag til nytt inntektssystem for kommunene» at dei kommunane som har få innbyggarar og lang reisevei til andre kommunesentra har ein ufrivillig kostnadsulempe. Det står at administrasjonskostnadene per innbyggar går ned når kommunane blir større, men at stordriftsfordelane i stor grad er uttømt ved 5000 innbyggarar. Det blir og trekt frem at dersom kommunesentra A ligg nære kommunesentra B, så er det ein frivillig kostnadsulempe som bør gje trekk i basistilskotet. Departementet har laga forslag til eit nytt kriterium, strukturkriteriet, for å definera om kommunane har ein frivillig eller ufrivillig kostnadsulempe. Kriteriet går ut på å berekna gjennomsnittleg reiseavstand for å koma opp i 5000 innby ggarar; jo kortare reiseveg jo større frivillig kostnadsulempe. Ut i frå modellen har både Vindafjord, Etne og Sauda ein større eller mindre grad av frivillig kostnadsulempe som betyr at dei kan mista deler av basistilskotet. Det er berre Suldal kommune so m vil behalda basistilskotet fullt ut på grunn av få innbyggarar og lang reiseveg. Ved kommunesamanslåing er kommunane sikra basistilskotet (inndelingstilskotet) i mange år framover. Med andre ord betyr forslag til nytt inntektssystem eit økonomisk incitam ent for Vindafjord, Etne og Sauda til å slå seg saman. Staten gir økonomisk støtte til kommunesamanslåingar. Eingongskostnadar Kommunar som slår seg saman får dekka eingongskostnadar etter ein standardisert modell. Beløpet blir utbetalt når nasjonale ved tak er gjort. Tilskot blir gitt slik: 10

78 Figur 1.1 Modell for eingongskostnadar Ein samla VESS- kommune vil utløysa 45 millionar i tilskot. Reformstøtte Det blir i tillegg gitt reformstøtte til samanslåtte kommunar med vedtak i reformperioden. Minstebeløpet er på 5 mill. per samanslåing og stønaden er differensiert etter innbyggartal. Reformstøtta til VESS-kommunane vil bli 20 millionar. Figur 1.2 Reformstøtte Toppfinansiering «Kommuner som vedtar å slå seg sammen, kan søke om støtte til toppfinansiering av veier, kollektivtransport eller bredbåndutbygging. 50 millioner er satt av så langt. Det er i minste laget, men vi regner med at det blir mer penger i revidert budsjett i mai» seier kommunalkomiteens leder Helge André Njåstad (Frp) til Kommunal Rapport Lokale vedtak: Kommunestyra i Vindafjord, Etne, Sauda og Suldal har gjort likelydande vedtak om å utgreia ei samanslåing av dei fire kommunane. Vidare har alle fire kommunestyra vedtatt å greia ut det såkalla «0-alternativet» der kommunane held fram som eigne kommunar. Kommunestyra i Etne og Vindafjord har i tillegg vedtatt å greie ut ei samanslåing av dei to kommunane. Kommunane har ikkje gjort ei felles utgreiing av dette alternativet. Etne velde å nytte konsulentfirma til utgreiingsarbeidet. Kommunen har bestilt ein samla rapport som omhandlar både 0-alternativet og ei samanslåing av Etne og Vindafjord, 11

79 mens Vindafjord samkøyrer VESS - utgreiinga med vurderingane kring samansl åing av etne og Vindafjord. Vil du lesa meir om regjeringa sine forslag, sjå her: - og - regioner/kommunereform/id751048/ NYE OPPGÅVER TIL KOMMUNEN Større kommunar er grunnlaget for å overføra oppgåver frå statleg og regionalt nivå ti l kommunalt nivå. Hovudmålet i Stortingsmelding 14 ( ) «Kommunereformen - nye oppgaver til større kommuner» er å foreslå nye oppgåver til kommunane. Meldinga går nærare inn på tema som: oppgåvefordeling mellom stat, region og kommune, samanlikning av kommunestrukturen i andre europeiske land, rammestyring av kommunesektoren, samt generalistprinsippet og oppgåvedifferensiering. Kommunane har fire ulike roller og oppgåvene, eksisterande eller nye, kan kategoriserast innafor ei av desse rollene: Tenesteytar Lovforvaltar og utøvar av mynde Samfunnsutviklar Demok ratisk arena 2.1 Oppgåver og område som blir vurdert i eigne prosessar Parallelt med kommunereforma pågår det og ei rekke andre r eformer og utgreiings - prosessar i offentleg sektor. Desse prosessane fylgjer ikkje same tidsplan som kommunereforma, men når desse prosessane er ferdigstilt, kan resultatet vera at fleire oppgåver vert overført til kommunane. De i pågåande arbeida og oppgåvene går fram av tabellen under: Departement Pågåande prosess Arbeids - og sosialdept. Barne -, likestillings - og inkluderingsdept. Helse - og omsorgsdept. Justis - og beredskapsdept. Kommunal og moderniseringsdept. Klima - og miljødept. - Reformarbeid knytt til pleiepengar, hjelpestønad og omsorgslønn - Oppgåve - og finansieringsansvaret i barnevernet - Famili e verntenesta - Melding til Stortinget om primærhelsetenester m.m. - Finansieringsansvar for pasienttransport - Politireform - Svalbard og Longyearbyen lokalstyre - Forenkling av utmarksforvaltinga - Endringar i lov om motorferdsel i utmark og vassdrag - Vannscooterregelverket Figur 2.1 Pågåande arbeidsoppgåver 12

80 Stortingsmelding 14 ( ) gir oversikt over oppgåver som kan overførast frå staten og fylkeskommunen til kommunen. Aktuelle område går fram av tabellen under: Departement Oppgåver Spesifisering Arbeidsretta tiltak Varig tilrettelagt arbeid Hjelpemiddel Basishjelpemiddel Arbeids- og sosialdept Arbeids- og utdanningsreiser Stønad til arbeids- og utdanningsreiser for personar m/nedsett arbeidsevne Tannhelsetenesta Fylkeskomm. tannhelsetenester og spesialisthelsetenesta Habilitering og rehabilitering Rehab. tenester, særleg oppgåver spesialisthelsetenesta no gjer Helse og omsorgsdept. Psykisk helse, Foreslår forsøksordning for distriktspsykiatriske senter DPS i kommunar m/tilstrekkeleg kompetanse og (DPS) kapasitet Borgarleg vigsel samt Notarius publicus, vigslar og notarialmynde til å bekrefta Justisdept. notarialstadfestingar underskrifter på dokument og bekrefta rett kopi Fylkesmannen si forvalting av mindre verneområde etter natur-mangfaldlova 62. Fylkeskommunen si mynde etter innlandsfiskeforskrifta, 2,3ledd. Fylkeskommunen si mynde til Klima og miljøforvalting; å fastesetta utvida jakttid for Klima og miljødept. naturforvalting og forureining enkelte framande/introduserte artar etter 2 i forskrift om jaktog fangsttider. Mynde til å tillata utslepp etter forureiningslova 11, m.a. støy frå motorsportbanar, vindmøller og skytebanar. Det bustadsosiale området Forslag at midla til Kommunal - og tilskot til etablering i eigen etablerinsgtilskot og den moderniseringsdept. bustad og tilskot til tilpassing personretta delen av tilskot til av bustad tilpassing vert lagt inn i rammetilskotet. Idrettsfunksjonell førehandsgodkjenning av symjeanlegg førehandsgodkjenna Mynde til å Kulturdept. symjehallar/anlegg Tilskot til frivilligsentralar Tildela tilskot, frivilligsentralar Utvalde kulturlandskap i Fylkesmannen sitt ansvar for landbruket tilskot til verdsarvområda. Relevant for nokre få kommunar. Landbruks- og matdept. Nærings- og miljøtiltak i Fylkesmannen sitt ansvar skogbruket for tilskot til vegutbygging og drift av taubane. Tilskot til tiltak i beiteområde Fylkesmannen sitt ansvar for tilskot til tiltak i beiteområde. Vidaregåande skule Fylkeskommunen sitt ansvar for opplæring i vgs. Kunnskapsdept. Skuleskyss Bør overføras til kommunar som overtar vgs. Kollektivtransport. Fylkeskommunen sitt ansvar Samferdseldept. for kollektivtransport. FARGA RUTER: Kun storkommunar -gjeld ikkje eventuelt ny VESS-kommune 13

81 Figur 2.2 Oppgåver som kan overførast 2.2 Regionalt folkevald nivå Stortinget har bedt regjeringa om å gå gjennom oppgåvene til det regionale folkevalde nivået, eit arbeid som pågår samtidig med kommunereforma. Sjølv om prosessane går parallelt, skal ikkje dette forsinka framdrifta i kommunereforma. Oppgåvefordelinga og nye kommunegrenser endrar dynamikken mellom kommune og fylkeskommune, og i ein slik situasjon kan det vera formålstenleg at fylkesstrukturen blir tilpassa den nye kommunestrukturen, til dømes gjennom fylkessamanslåingar eller endring av fylkesgrenser. KMD har engasjert Møreforsking til å gå gjennom tidlegare rapportar om regionsspørsmålet. Møreforsking har utarbeidd, med utgangspunkt i tidlegare utgreiingar, ein rapport som føreslår nye modellar for regional inndeling, regionale oppgåver og funksjon, men også korleis fylkesstrukturar kan fungera med omsyn til nye kommunestrukturar. Det er stor likskap mellom ekspertutvalet og Møreforsking sine rapportar. I sin gjennomgang av tidlegare utgreiingar har Møreforsking trekt fram tre prinsipp som er lagt til grunn i oppgåvefordelinga mellom stat, fylke og kommune: 1. Oppgåver bør leggast til lågast muleg effektive nivå. 2. Staten bør ta seg av oppgåver som skal gjennomførast på likearta vis over heile landet. 3. Oppgåver som føreset lokalt kjennskap og initiativ bør delegerast til region - eller kommunenivå. Desse kriteria er også nytta i ekspertutvalet sine rapportar. Møreforsking sin rapport handlar om det regionale nivået si rolle som demokratisk organ og arena, tenesteprodusent, samfunnsutviklar og utøvar av mynde. Dette er same mal som ekspertutvalet har brukt i sine vurderingar av kommunestrukturen. Regjeringa sitt mål er at både kommunereforma og endringar i regionalt folkevald nivå blir gjennomført samtidig. På denne måten kan eventuelle vedtak om ny fylkesstruktur tilpassast vedtak til ny kommunestruktur. Det blir lagt opp til følgande framdrift: Fylkeskommunane blei invitert til å innleia drøftingar om samanslåingar med andre fylke sommaren Eventuelle vedtak om fylkessamanslåingar blir lagt fram hausten Ein tek sikte på å legga fram ein lovproposisjon om nye oppgåver til kommunane, samt forslag til ny kommunestruktur og nytt folkevald regionalt organ våren Ein ventar at nye kommunar og ny regional inndeling kan settast i verk 1. januar Tilhøvet mellom staten og kommunesektoren Regjeringa har sett i gong eit arbeid med ein generell gjennomgang av den statlege styringa av kommunane, med sikte på mindre statleg detaljstyring av større kommunar. Eit av siktemåla er betre koordinering og effektivisering av statlege tilsyn ovanfor kommunane. Regjeringa er av den oppfatning at større kommunar reduserer grunnlaget for landsomfattande tilsyn. 14

82 KMD og ekspertutvalet si vurdering er at staten bør legga rammestyring til grunn, og at detaljert styring gjennom lovverk og øyremerking berre bør nyttast når det er nødvendig å sikra nasjonale omsyn: likskap og likeverd, nasjonaløkonomien, liv og helse, bærekraftig utvikling, samfunnssikkerhet osb. I kommunereforma, der ein føreslår å overføra nye oppgåver til kommunane, legg regjeringa opp til at dette skal gjerast gjennom verkemiddel som økonomisk og juridisk rammestyring. 2.4 Økonomiske og administrative konsekvensar Då det enno ikkje er heilt klart kva for oppgåver som endeleg skal overførast til kommunalt nivå, er det og vanskeleg å fastslå konsekvensane for den enkelte kommune. KMD skisserer likevel eit overordna bilde av kommunereforma sine moglege økonomiske og administrative konsekvensar: Kortsiktige økonomiske og administrative konsekvensar: - Overgangskostnadar: kostnadar til førebuing og gjennomføring av endringane, inkl. personaltiltak og systemkostnader. Må og pårekna flyttekostnadar, samt endringar i husleigekostnadar. - Personalmessige tilhøve: tilpassing til nye organisasjonsformer. - Oppgåvedifferensiering: Den nye oppgåveporteføljen kan gi store kommunar sjanse til å tilpassa tenestene etter det lokale behovet, eit grep som kan ha kostnadseffektiviserande resultat. Ved kommunesamanslåingar kan ein og oppnå stordriftsfordeler. - Berekningar av dei økonomiske konsekvensane: Utgreiingar om økonomiske konsekvensar vil først gjerast når det blir utarbeidd proposisjonar til dei føreslåtte endringane. Utgangspunktet er at viss oppgåver blir overført til kommunane, skal det også følga med tilsvarande økonomiske overføringar. Langsiktige økonomiske og administrative konsekvensar: - Meir effektiv ressursbruk: Overføringa av oppgåver vil medføra at kommunen får større fridom til å prioritera og tilpassa velferdstenester til innbyggarane sitt behov. Overføringa av oppgåver bør og bidra til redusert byråkrati og auka effektivitet. - Redusert statleg styring: Større kommunar, som har god kompetanse og kapasitet, vil kunna gjennomføra velferdspolitikk etter nasjonale mål. Dette reduserer behovet for statleg detaljstyring og landsomfattande statlege tilsyn. 2.5 Primærhelsemeldinga, november 2015 Helse- og omsorgstenestene i kommunane blei sett i ein samanheng då Stortinget behandla stortingsmeldinga om primærhelsetenesta. «Dette er trinn to i samhandlingsreforma der me ser på kva for helse- og omsorgsoppgåver kommunane skal ha og korleis dei skal løysast» seier helse- og omsorgsminister Bent Høie (H) til Kommunal Rapport Då tidlegare helse- og omsorgsminister Bjarne Håkon Hanssen (Ap) lanserte ideen om samhandlingsreforma, meinte han den ville krevja «helsekommunar» på minst innbyggarar. Regjeringspartnar Senterpartiet sette den gongen ein stoppar for den tanken. 15

83 «Nå realiserer me helsekommunane saman med stortingsfleirtalet. Meldinga om primærhelsetenesta er kommunereforma sin siamesiske tvilling. Dei er avhengig av kvarandre. For å nå måla for ein heilskapleg helse- og omsorgsteneste i kommunane, er det ein føresetnad at me også lukkast med kommunereforma», seier Høie. Eit bredt fleirtal på Stortinget, inkludert Arbeiderpartiet, ser meldinga om primærhelsetenesta i samanheng med kommunereforma. Fleirtalet av H, Frp, KrF, V og Ap skriv i innstillinga at: «Ein ny kommunestruktur med større fagmiljø kan gjera kommunane betre i stand til å levera helse- og omsorgstenester av høg kvalitet i tråd med både dagens og framtidas behov. Meldinga kan dermed sjåast i samanheng med Meld. St. 14 ( ) Kommunereforma nye oppgåver til større kommunar.» Kommunane sine nye helse- og omsorgsoppgåver er og omtala i kommunereforma si oppgåvemelding. Desse er: Overføra tannlegetenesta frå fylkeskommunen til kommunane. Større ansvar for rehabilitering til kommunane. Distriktspsykiatriske sentre til kommunane. Krav til kompetanse I den nye meldinga er det tydelege krav til kva for kompetansenivå oppgåver skal løysast på. Frå 2020 skal alle kommunar minst ha lege, sjukepleiar, fysioterapeut, ergoterapeut, jordmor, helsesøster og psykolog. Regjeringa har starta ei oppbygging av stillingar for psykologar og helsesøstrer i kommunehelsetenesta. «Slike fagpersonar vil ha heil stilling og vera del av eit fagmiljø. Dette vil ikkje dei minste kommunane ha høve til å tilby, men det er kompetanse som alle innbyggarane har behov for», seier Høie. I tillegg er det brei politisk semje om å følga opp samhandlingsreforma ved å organisera store deler av primærhelsetenesta i tverrfaglege team. «Ei slik teamorganisering krev også kommunar av ein viss storleik», seier Høie. Utvida betalingsplikt for utskrivingsklare pasientar. Høie varsla i samband med Primærhelsemeldinga at regjeringa vil utvida kommunane si betalingsplikt for utskrivingsklare pasientar. Altså dei som blir liggande i sjukehus fordi kommunane ikkje har eit eigna tilbod til dei der og då. Frå 2017 skal betalingsplikta også omfatta pasientar i psykiatrien og tverrfagleg spesialisert rusbehandling. Dagens betalingsplikt gjeld berre pasientar som blir skrivne ut frå somatisk behandling. Dette har påverka kommunane sine prioriteringar, ifølge Høie, som er opptatt av å sidestilla fysisk og psykisk helse. Føremålet er å tydeleggjera kommunane sitt ansvar for pasientar med rus og psykiske problem. Du kan lesa meir om primærhelsemeldinga her: 16

84 2.6 Prop.1 5 S ( ) O pptrappingsplan for rusfeltet. Rus - og psykisk helse er eit satsingsområde for regjeringa, og det er allereie se tt i gong omfattande satsingar i påvente av opptrappingsplanen. Regjeringa har mellom anna gjeninnført det øyremerka tilskotet til kommunalt rusarbeid. Når pasientar skal skrivast ut frå rusbehandling, skal ko mmunane stå klare med bustad og oppfølging. Viss ikkje, må dei frå 2017 betala for ekstra sjukehusdøgn. Dette foreslår regjeringa i den nye planen for rusfeltet. Hovudsatsinga i planen er altså i kommunane. Så langt er det lagt opp til at kommunane får kr 480 mill. i 2016 og at kr 400 mill. av desse som frie inntekter. Du kan lesa meir om opptrappingsplanen her: s /id /?ch=1&q 2.7 Demente Det er ei stor oppgåve for kommunane å ta vare på eit stigande tal på eldre og demente. Sjølv om fleire klarer seg betre lenger er det likevel ei n stor auke i talet på demente. Det vil bety mykje korleis kommunane organiserer dette tenestetilbodet framover. I fø lg e Kommunal rapport er det behov for 800 nye plasser for demente kv art år framover. Dette viser ein rapport som Helsedirektoratet har bestilt til bruk ved utarbeiding av Demensplan I rapporten reknar dei med at de t er demente i land et i Dette vil truleg stiga til perso nar i 2030 og til i Sjukdomsvarighet i snitt er på 8,1 år. Dei siste 2,1 åra er dei demente på institusjon. Kostnadar per person er rekna til per år, eller 2,9 mill. for heile sjukdo msforløpet. Dei skriv vidare at 90 % av dei demente får hjelp frå pårørande. I snitt utgjer det timar i månaden når diagnosen er stilt og 160 timar i snitt rett før innlegging. Dette gir eit behov for nye sjukeheimsplass a r i 2030 og i STATUS I DEI FI RE KOMMUNANE G rafar og oversikt s bilde er henta frå nettsida Innbyggartal og aldersfordeling Innbyggarar pr : Vindafjord Etne Sauda Suldal Innbyggarar Samla Figur 3.1 Innbyggartal og aldersfordeling. Kjelde SSB 17

85 Fordelt på aldersgrupper ser bildet slik ut per januar 2014: Figur 3.2 Befolkning etter alder. Kjelde SSB Utvikling i folkemengd i dei fire kommunane Folkemengd og endringar pr 1.januar Suldal Sauda Vindafjord *4848 * Ølen *3287 * Etne Figur 3.3 Folkemengd. Kjelde SSB *Vindafjord og Ølen før samanslåing Framskriven aldersfordeling Figuren syner framskriven utvikling i ulike aldersgrupper. Tala er basert på SSB sitt mellomalternativ når det gjeld samla befolkningsutvikling. Det er små endringar i aldersgruppe 0-5 år før siste del av perioden og då er det i hovudsak Vindafjord som får ein auke. I gruppa 6-15 år syner prognosen vekst i Vindafjord i heile perioden, men dei andre kommunane ligg relativt stabilt. Det same gjeld innbyggarar i arbeidsfør alder (20 66 år). Figur 3.4 Framskriven aldersutvikling. Kjelde SSB 18

86 Aldersgruppa 67 år + Figuren under syner forventa endringar i den eldre befolkninga i kommunane (67+). Den gir eit bilde på tal personar i arbeidsfør alder (20-66 år) i forhold til eldre over 67 år. Ein reduksjon i forholdstalet mellom dei to aldersgruppene betyr at det er færre innbyggarar i yrkesaktiv alder per innbyggar i den eldre gruppa. Alle VESS-kommunane har reduksjon i forholdstalet frå 2015 til Utfordringa er særleg stor i Sauda og Suldal. Talet på pensjonistar stig i alle kommunane i perioden. Aldersgruppa aukar i heile perioden, mens talet på eldre (80+) går litt ned fram mot 2020 før det aukar kraftig fram til Denne utviklinga er lik i alle kommunane. Figur 3.5 Kjelde: Ny.kommune.no Befolkningsprognose Basert på SSB sitt middelalternativ er prognosen for befolkningsutviklinga slik : Kommune/år Vindafjord Etne Sauda Suldal Samla, VESS Figur 3.6 Befolkningsutvikling. Kjelde SSB 3.2 Geografi og senteravstandar Alle dei fire kommunane på indre Haugalandet er relativt store i utstrekning. Busettingsmønsteret i kvar av kommunane er noko ulik.i Vindafjord er busettinga konsentrert om ni bygder og geografisk fordelt over heile kommunen. Etne har det meste av busettinga konsentrert til to tettstader; Skånevik og Etne sentrum. Sauda har den mest konsentrerte busettinga og dei fleste bur i Saudasjøen eller nær sentrum. Suldal er den største 19

87 kommunen i fylket rekna ut frå areal. Busettinga er konsentrert om tettstadane Sand, Suldalsosen, Erfjord, Jelsa, Vanvik, Marvik og Nesflaten. Oppsummert i ein tabell er status slik: Kommune Areal Bygder og bygdesenter Vindafjord 620 km 2 9 bygder, Ølen som sentrum Etne 735 km 2 2 bygder (Skånevik og Etne), Etne som sentrum Sauda 546 km 2 1 bygd, Sauda som sentrum Suldal 1736 km 2 7 bygder, Sand som sentrum Samla areal VESS 3637km 2 Figur 3.7 Areal og bygder Gjennomsnittleg kommunestorleik i Norge er 756 km 2 (fastland og øyer) og per i dag er det berre Suldal som ligg over dette snittet, mens Etne ligg rett i underkant av snittet. Bygder med avstand til kommunesentrum Kommunane har ulike busettingsmønster og avstand/reisetid mellom dei enkelte bygdene og tettstadane til kommunesenteret. Tabellen under syner avstand og estimert reisetid frå dei ulike bygdene/tettstadane til dagens kommunesenter. Avstand og estimert reisetid til Kommune/kommunesenter Bygd kommunesenter Imsland (Skipavåg) 38 km 34 minutt Vikedal 16 km 16 minutt Sandeid 9 km 7 minutt Vindafjord kommune Nedre Vats 18 km 16 minutt Sentrum: Ølen Skjold 20 km 18 minutt Vikebygd 33 km 30 minutt Bjoa (Utbjoa) 23 km 21 minutt Ølensvåg 4 km 3 minutt Etne kommune Rullestad (Fjæra) 43 km 33 minutt Sentrum: Etne Skånevik 27 km 22 minutt Sauda kommune Hellandsbygd 15 km 18 minutt Sentrum: Sauda Saudasjøen 3 km 3 minutt Vanvik 78 km 80 minutt Hebnes 45 km - 40 minutt Suldal kommune Erfjord 21 km 19 minutt Sentrum: Sand Nesflaten 50 km 61 minutt Suldalsosen 19 km 21 minutt Jelsa 30 km 24 minutt Figur 3.8 Reiseavstand/tid. Kjelde: telefonkatalogen.no Kart Kartet viser dagens kommunegrenser (blå, stipla liner), tettstadar/sentrum i kvar av kommunane samt vegnettet (raude liner). 20

88 Figur 3.9 Kart Oversikt over «utkantar» Suldal den største kommunen ut frå areal og den minste ut frå tal innbyggarar. Ut frå busettingsmønsteret er det Suldal som har flest «utkantar» og stader med lang reisetid/ avstand til kommunesenteret eller viktige kommunale institusjonar som barnehage og skule. Nokre av desse har kortare avstand til kommunesenteret i nabokommunar. Av den grunn er grensejusteringar eit sentralt tema i Suldal si vurdering av 0-alternativet. Busettinga i Etne og Sauda er i stor grad konsentrert. Vindafjord har eit busettingsmønster som liknar meir på Suldal sitt, men med mindre avstandar og slik sett ikkje område som kan definerast som «utkantar» Kulturen i kommunane Vindafjord har eit stort og variert næringsliv, samansett av landbruk og industri. Kulturen ber preg av sterk dugnadsånd og at det er mange «grunderar»; personar som både vil og kan få det til. Vidare er identiteten og engasjementet knytt til «eiga bygd» jamt over sterk. Det er skule, barnehage, idrettsanlegg og/eller kulturbygg i alle bygdene. Bygdene med lågast innbyggartal er Imsland, Bjoa og Vikebygd. Etne er ein landbrukskommune med sterke historiske røter. Det er eit stort kulturengasjement i kommunen. Dette kombinert med ei levande dugnadsånd er grunnlaget for store, årlege, arrangement som Skånevik Bluesfestival og Etnemarknaden. Busettinga er i hovudsak konsentrert til Skånevik og Etne sentrum. Identitet og 21

89 opplevinga av å høyra til Sunnhordland, Haugalandet eller Hardanger varierer både ut frå kvar i kommunen ein er busett og ut frå tema. Sauda er prega av smelteverksindustri og ein del mindre bedrifter. I tillegg er kommunen ein stor arbeidsplass. Sentrum er lite og konsentrert med eit utval av butikkar. Det er ei stadig satsing på ei berekraftig utvikling i lokalsamfunnet, t.d. gjennom turisme. Identiteten til Saudabuen er godt forankra gjennom ei historie der ein grunna avstand har vore nøydd til å klara seg sjølv og bygga opp lokale tilbod. Busettinga i kommunen er konsentrert og det er korte avstandar. Hellandsbygda er einaste «utkant» i kommunen. Det er p.t. om lag 50 fastbuande i Hellandsbygda. Suldal har mange livsglade grender og i tillegg til sentrum på Sand utgjer desse «skattkammeret» Suldal. Landbruket står sterkt og dei siste åra er det bygd ei mengde hytter i kommunen. Suldal er ein naturressurskommune med mange arbeidsplassar knytt til landbruk, reiseliv samt utnytting av kraft og steinbrot. Suldølane er glade i grendene sine og har ein sterk identitet knytt til dei. Det er og stor politisk vilje til å la bygdene leva; dvs. at skular, barnehagar og omsorgssenter så langt ikkje er blitt sentraliserte. Kommunen har gode inntekter noko som betyr mykje for samfunnsutviklinga i Suldal. Målform Etne, Vindafjord og Suldal har nynorsk som målform i kommunen. Sauda har valfridom når det gjeld språkform, men skulane nyttar i hovudsak nynorsk Identitet Identitet er eit viktig spørsmål ved kommunesamanslåing. Kommunen er både som politisk arena og tenesteleverandør med på å definera kven me er og kven me høyrer saman med, og representerer i så måte ein kontinuitet minst to generasjonar tilbake i tid. Når kommunegrenser vert endra, vert innbyggarane stilt ovanfor krav om å ta farvel med det gamle, og om å definera seg inn i eit nytt «me». Dette vekkjer mange stader ulyst, og argument knytt til identitet og fellesskap har stått sentralt i den folkelege motstanden mot kommunale strukturreformer opp gjennom historia. Likevel viser både Scheikomiteen i 1959 og Christiansenutvalet i 1990-åra at lokale identitetar ikkje er hogde i stein. I og med at kommunikasjonsmønster er blitt endra og folk er blitt meir mobile vart eksisterande kommunegrenser for snevre. Ei ny kommuneinndeling vart difor ikkje eit trugsmål mot lokal identitet, men ville tvert imot gi større samsvar mellom kommunen og dei reelle lokale interessene og identitetane, resonnerte komiteane (Ref. forskar Yngve Flo i Kommunal rapport ). Ein bør vurdera kva ein har felles, t.d. lokalavis, idrettslag, handelssenter og skular. I og med dei store geografiske avstandane mellom kommunane på indre Haugalandet har det i mindre grad utvikla seg ein felles kultur og identitet. I størst grad har det skjedd mellom Etne og Vindafjord som t.d. har same lokalavis og interkommunalt samarbeid på fleire område. Dei to kommunane høyrer til to ulike fylke og har kvar sin vidaregåande skule. Etne har og sterke historiske band til Hordaland og Sunnhordland, men grunna praktiske og kommunikasjonsmessige utfordringar synes det å vera mindre aktuelt med ein storkommune i Sunnhordland. 22

90 Ein ser og at Sauda vidaregåande skule har ein stor del av elevane frå Suldal og eiga avdeling på Sand. Dette er med å knyte dei to kommunane tettare saman. Identitet er ofte knytt til den bygda ein bur i, men kan og vera knytt til t.d. å bu i Ryfylke, i Sunnhordland eller på Haugalandet. Utgreiingskommunane har ulik tilknyting (identitet og samarbeid) til desse områda. Sauda og Suldal er tradisjonelt «Ryfylkekommunar» mens Etne og delvis Vindafjord er «Sunnhordlandskommunar». Dei fire kommunane definerer seg i ulik grad som ein del av Haugalandet, Sauda og Suldal gjer det minst. Suldølen har sin identitet i større grad knytt til jordbruk, Saudabuen til industrien. Den kjende teksten til Saudasangen viser dette i klartekst: Det e her me hørre te, det e her me helst vil bu, Å finna gamle vennår, hvis me bare våge å snu! Det e her me lige oss best, det e her me føle oss fri! Blant høge, glatte fjell å røyk, å gammal industri! Vindafjord har i større grad blikket retta utover mot Haugesund. Før kommunesamanslåinga var Ølen ein kommune i Hordaland. At Ølen gjekk mot Rogaland underbygger påstanden om større tilhøyrsle mot Haugalandet. Erfaringane med kommunesamanslåinga er positive. Helsesamarbeidet mellom dei fire kommunane frå har medverka til meir samhandling og betre kjennskap til kvarandre over kommunegrensene. Det gjeld både på politisk, administrativt og fagleg nivå der ein har arbeidd i lag over tid med felles oppgåve og felles mål. Slik er ein blitt betre kjent og dermed har kjensla av ein felles identitet utvikla seg eit lite steg. Ved ei samanslåing vil folk framleis kjenna at dei høyrer til i si bygd, men om kommunen får eit anna namn, kommunesenteret blir flytta og kommunen blir vesentleg større enn før, må ein leggja til rette for utvikling av ein utvida / ny identitet som folk kan føla seg heime i. Dette avheng både av om det er vilje i folket til samanslåing og god informasjon og kommunikasjon undervegs. Rettleiaren «Veien mot en ny kommune» viser til at ny identitet kan byggast utan at det går på kostnad av innbyggarane sin identitet til lokalsamfunnet dei bur i. 23

91 3.5 Demokrati K ommunestyre og politisk organisering Tabellen under syner m andatfordelinga i kommunes tyra i perioden : Parti Kommune Ap V Sp Krf H Frp BB SV SUM % kvinner Vindafjord BB = Bjoa Bygdeliste Etne Sauda Suldal Figur 3.10 Mandatfordeling Oversikta viser at Senterpartiet er størst i alle fire kommunane ved siste val. Dei har ordføraren i alle kommunane utanom Etne som har ordførar frå Arbeidarpartiet. Både Etne og Suldal har kvinneleg ord førar, men jamt over ser ein låg kvinneprosent i kommunestyra, heilt nede i 31 % i Sa uda og 36 % i Vindafjord. I tillegg er alle rådmennene menn. Vindafjord, Etne og Suldal har etablert utvalstruktur med fagutval i tillegg ti l kommunestyre, formannskap og kontr ollutval. Inndeling og namn på utvala er ulik i dei tre kommunane. Sauda har ikk je utval, men berre kommunestyre, formannskap og kontrollutval. Valdeltaking Valdeltakinga ved dei siste tre kommuneva la i % Kommune Vindafjord 58,7 61, 8 5 8, 7 Etne 65,3 67,4 65,3 Sauda 69,1 69,6 67,7 Suldal 6 7,9 67,8 67 Landet 61,2 64,2 63,8 Figur 3.11 Valdeltaking. Kjelde SSB Slik det gå r fram av tabellen er det flest menn som er folkevalde. Samtidig syner tal frå SSB at det var flest kvinner som stemte ved siste kommuneval. På landsbasis var det 62% kvinner og 57% menn som deltok. For førstegongsveljarane i alderen år var valdeltakinga 53% for kvinner og 44% for menn. Denne tendensen held seg fram til veljarane er i byrjinga av 60 - åra. Då flatar kjønnsforskjellane ut og frå pensjonsalderen er deltakinga høgare blant menn. Vindaf jord. Deltakinga ligg under landssnittet alle åra, men er nesten likt ved siste kommuneval. Av dei fire kommunane har Vindafjord gjennomgåande lågast valdeltaking. Etne: Valdeltakinga ligg gjennomgåande høgare enn landssnittet. Den ligg høgare enn i Vindaf jord, men under Sauda og Suldal. Sauda har ei valdeltaking godt over landssnittet og høgast av dei fire kommunane. Suldal har god valdeltaking samanlikna med snittet for landet og høgare enn Etne og Vindafjord. 24

92 G rendeutval Vindafjord: Det er etablert grende utval eller tilsvarande i alle kommunen sine ni bygder. Utvala er noko ulikt organisert, men dei har alle til felles at dei arbeider for ei positiv utvikling i eiga bygd, både når det gjeld bu - levekår og næring. Utvala får (etter søknad) eit lite, å rleg driftstilskot frå kommunen. Det vert stilt vilkår for å få økonomisk støtte. Grendeutvala som fyller vilkåra er formell høyr ingsinstans i saker som er aktu elle for den einskilde bygda. Etne og Sauda har ikkje etablert ordning med grend e utval. Suldal har etablert kommunedelsutval ( jf. Kommunelova 12 ) i kvar av dei sju skulekrinsane i kommunen. Utva la er underlagt kommunestyret og d et er utarbeidd reglement for dei. Kommunestyret vel leiar og nestleiar. 3.6 Økonomi og ressursar Den økonomiske situasjonen i dei fire kommunane er ulik, både grunna ulike inntekter og lokale behov og prioriteringar. I dette kapittelet gis det ei oversikt på dei mest sentrale delane av den økonomiske statusen i VESS - kommunane. Driftsresultat og lånegjeld Figuren un der viser situasjonen pr 2014: Figur 3.12 netto driftsresultat og netto lånegjeld. Kjelde ny kommune.no Netto driftsresultat er hovudindikatoren for den økonomiske balansen i kommunar og fylkeskommunar. Netto driftsresultat viser årets driftsoverskot etter at renter og avdrag er betalt, og er eit uttrykk for kva kommunen har til disposisjon til avsetningar og investeringar. Ifø lge Det tekniske berekningsutvalet for kommunal og fylkeskommunal økonomi (TBU), bør netto driftsresultat for kommunesektoren under eitt, og over tid, utgjera om lag 1,75% av inntektene. Før 2014 var målsettinga 3%, men er no redusert hovudsakleg på grunn av at mva - kompensasjon på investeringar er tatt ut av driftsrekneskapet. 25

93 Når det gjeld netto driftsresultat ser me at dei fire kommunane samla har eit resultat på 3 %, og dette er noko over målsettinga. Det er likevel stor skilnad mellom kommunane når me vurderer dei kvar for seg. Suldal har det desidert beste driftsresultatet med 8,8 %, medan Vindafjord har 1 % og Etne som einaste kommune har eit negativt resultat med - 2,5 %. I Sauda kommune sitt nettodriftsresultat for 2014 ligg det ei etterberekning og ein eingongs - innbetaling på konsesjonsavgift på i overkant av 13 millionar kroner. Netto lånegjeld er langsiktig gjeld der utlån og ubrukte lånemidlar er trekt frå, i prosent av brutto driftsinntektene for same kommune. Netto lånegjeld for Vindafjord er p å eit lågare nivå enn både landet og Rogaland. Også i høve til Etne og Sauda er nivået i Vindafjord lågare, sjølv om avstanden til Etne er relativt liten. Suldal er i ei særstilling, og har om lag halvparten av gjeldsnivået til Vindafjord. Ein tommelfinger regel tilseier at netto lånegjeld ikkje bør overstiga 60 % av driftsinntektene. Sauda kommune har relativt høg gjeld, totalt ca. 427 millionar, og dette er ei gjeldsgrad på 81,91 % ihht. til brutto budsjett. Driftsinntekter, underskot og fond Kommunane ha r ulik økonomisk status, grunna både ulikheiter i inntektsgrunnlag og lokale behov og prioriteringar. Tabellane under gir ei oversikt over driftsinntekter, akkumulert underskot og kva den enkelte kommune har på fond Figur Kjelde: nykommune.no 26

94 Figur 3.14 Kjelde ny kommune.no I det første biletet er oversikta basert på kr per innbyggar. Det andre biletet har same inndelinga, men då er kostandane/beløpa gitt som ein sum for heile kommunen og basert på tal innbyggarar i kommunen. Driftsinntekter per innbyggar viser at Vindafjord har middels inntekter tilsvarande Etne kommune. Sauda ligg noko over dette, medan Suldal ligg på topp. På kommunenivå ligg Vindafjord ein del over Etne, medan Sauda og Suldal ligg om lag midt i mellom. Akkumulert undersk ot er det berre Sauda som har, og skil seg såleis ut på dette punktet. Fondsbehaldninga per innbyggar, og på kommunenivå, viser at Suldal ligg langt over på dette området. Dei tre andre kommunane er på eit meir jamt nivå, der Etne har litt større fondsdel per innbyggar, medan Vindafjord har størst fondsdel på kommunenivå. Utgifts - og inntektsnivå sett i forhold til gjennomsnittet I etterfølg ande tabell gis det ei oversikt på kommunane sitt inntekt s - og utgiftsnivå. Oppsettet svarer til det oppsettet som Agenda Kaupang har nytta i sin rapport «Mulighetsstudium om storkommune på ytre Haugalandet», s

95 Figur 3.15 Kommunane sitt inntekts - og utgiftsnivå Inntektsnivået er vist i ulike storleikar. For å finne kommunen sin mulighet for å gi innbyggarane eit godt tenesttilbod, er frie inntekter pr. innbyggar korrigert for behov eit godt vurderi ngsgrunnlag. Suldal skil seg ut med eit nivå på kr per innbyggar. Sauda ligg ei t stykke under med kr per innbyggar, medan Vindafjord og Etne er meir på same nivå, eit stykke under der igjen. Alle kommunane har eigedomsskatt. Suldal skil seg også ut her, med eit vesentleg høgare beløp pr. innbyggar. Suldal er den einaste kommunen som berre har skatt på verk og bruk, medan dei andre kommunane har skatt på alle eigedomar. I 2014 hadde Etne også berre skatt på verk og bruk. Dei fleste kommunar nyttar netto driftsresultat som ein god økonomiske indikator på den økonomsike stoda. Suldal ligg langt over anbefalt nivå på 1,75%. Sauda viser 3%, men er i praksis n oko lågare grunna ekstraordinære forhold i Vindafjord ligg under anbefalt nivå, medan Etne er den einaste kommunen som har negativt resultat Sauda skil seg ut ved å ha vesentleg høgare langsiktig lånegjeld enn dei andre kommunane. Nivået er på 78% a v brutto driftsinntekter. Pr. innbyggar utgjer det kr Suldal merkar seg ut ved å ha berre 49,4% av brutto driftsinntekter. Målt pr. innbyggar er Suldal, Vindafjord og Etne likevel meir på same nivå. Særlege ordningar Arbeidsg je varavgiftssone A rbeidsg je varar betal er arbeidsgjevaravgift for sine tilsette som ein del av finansieringa av folketrygda. Avgifta skal betalast av lønn og annan avgiftspliktig godtgj e rsle for arbeid og oppdrag i og utanfor tenesteforhold. 28

96 Arbeidsg je varavgifta varierer etter kor i landet verksemda held til. K ommunane er plassert i ulike sonar med tilhøyrande differensierte avgiftssatsar. Stortinget fastset satsane kvart år. VESS - kommunane er i ulike soner for differens iert arbeidsgivaravgift. Sauda og Suldal er begge i arbeidsgi varsone 2 og har 10,6 % arbeidsgi varavgift. Vindafjord og Etne er i sone 1 a har 14,1 % på ordinære næringar og 10,6 % på landbruk og fiske. Ved ei samanslåing av dei fire kommunane har ein ikkje kjennskap til kva for arbeidsg jevar sone ein vil gå inn i og kva konsekvensar det vil få. Endringane kan få store økonomiske konsekvensar både for kommunane og næringslivet. Eigedomsskatt Eigedomsskatt er ei lokal ordning og innføring / avvikling vert avgjort av det einskilde kommunestyre. Etne, Sauda og Vindafjord har eigedomsskatt på faste eigedomar inkl. verk og bruk. Suldal har kun eigedomsskatt på verk og bruk. Alle fire kommunane nyttar maksimal sats (7 promille) på verk og bruk. Satsane for bustad/eigedom er 3 promille i Sauda og Etne, mens den i Vindafjord er 2 promille Ved ei samanslåing må dette vurderast ut frå lovverk og handterast likt i heile den nye kommunen. Konsesjonskraft Dersom VESS slår seg saman til ein kommune kan det potensielt utløysa omlag 13 mill. i ekstra konsesjonskraftinntek t er. Dette er basert på ein langsiktig salspris på 19,38 øre og på at Stortinget ikkje gjer endringar i regelverket på området. Viss VESS - kommunane slår seg saman aukar det folketalet og dermed straumbruken, noko som gir auke i inntekter til den nye kommun en. System/regelverk er og slik at når kommu nane får meir konsesjonskraft, får fylkeskommunen tilsvarande mindre konsesjonskraft. Distriktsindeks I Johansen et al. (2006) blir distriktsindeksen definert å vera eit samla uttrykk for i hvilken grad en komm une har distriktsproblem, eller for graden av periferialitet knyttet til en kommune. Etter regjeringa si vurdering er distriktsindeksen eit objektivt mål som på ein god måte gir uttrykk for distriktsmessige utfordringar. Distriktsindeksen er å finna i «Grønt hefte», kolonne 4 i tabell Dk. 29

97 Kommune Innbyggjarar per Innbyggjarar per Gj.snittleg skatteprosent Distriktsindeks per 2014 Distriktstilskot Sør- Noreg 2016 Befolkningsendring Vekst-grense Innbyggjarar utover vekstgrensa (1,5 pst.) Veksttilskot 2016 (pst.) (1000 kr) (pst.) (pst.) (1000 kr) Suldal , ,41 1,50 0, Sauda , ,01 1,50 0, Vindafjord , ,24 1,50 0,0 0 Rogaland , ,31 1, , Etne , ,16 1,50 0,0 0 Hordaland , ,94 1,50 808, Heile landet , ,19 1, , Figur 3.16 Distriktsindeks. Kjelde G rønt hefte Di striktstilskotet blir gitt for å ivareta busettingsmønsteret og mangfaldet i kommunar som ligg eit stykke frå bykommunane og som slit med dei same utfordringane som småkommunar med under innbyggarar og kommunane i Nord - Noreg. Tilskotet blir gitt for å betra inntektsnivået i kommunar med gjennomsnittlig skatteinntekt dei siste tre åra som er lågare enn 1 20 pst. av landsgjennomsnittet, som ligg i sone III eller s one I V i det distriktspolitiske virkeområdet, og som ikkje mottek Nord - Noreg - og Namdalstilskot eller småkommunetilskot Tildeling av distriktstilskot Sør - Noreg tek utgangspunkt i distriktsindeksen, som er eit uttrykk for graden av distriktsutfordringar i ein kommune. Indeksen byggjer på indikatorar om sentralitet, reiseavstand, befolkningstettleik, befolkningsstruktur og - utvikling, status for arbeidsmarknaden og inntektsnivå. Kommunane må ha ein indeks mellom 0 og 46 for å få tilskot. Etne fekk ein bety deleg reduksjon i distriktsindeksen frå 35 til 45 frå til Dette gav ein stor reduksjon i tilskotet frå 5,442 mill. i til 1,1 29 mill. i I er indeksen 45 og tilskotet 1,1 67 mill. Meir informasjon om distriktsindeksen finn ein i Pr op. 95 S ( ), Kommuneproposisjonen 2015, kap. 8.2 (og litt i kap ). Link: s/3734f7f4f d f51e3/no/pdfs/prp dddpdfs.pdf Forslag til nytt inntektssystem I dette kapittelet gis det ei oversikt på regjeringa sine framlegg til endringar i inntektssystemet. Framlegget var sendt på høyring i desember Basistilskot I forslaget står det at kommunar som har lang reiseveg til andre kommunesentra har ufrivillige administrative smådriftsulemper. Departementet foreslår eit nytt kriterium, strukturkriteriet, for å gradere smådriftsulempen ut i frå reisev eg. Grunnskule 30

98 Sone- og nabokriteria seier noko om avstandsforholda innan i kommunen og skal fange opp meirkostnaden ved lange avstandar. Departementet skriv at lange avstandar har mindre betyding for kommunen sine utgifter til grunnskulen enn det som ligg til grunn i dagens inntektssystem. I forslaget står det dei vil leggje mindre vekt på sone- og nabokriteria. Det betyr mindre «skule»-pengar til Suldal kommune. Det er bekymringsfullt at departementet legg mindre vekt på reiseavstand. Mindre vekt på reiseavstand betyr auka press for sentralisering av skulestrukturen noko som gjer grendeskulen til ein av taperane i det nye inntektssystemet Pleie og omsorg IPLOS-tala (brukarstatistikk) viser at ein gjennomsnittskommune brukar relativt sett meir pengar på dei som er 89 år og yngre (og mindre på dei som er 90 år og eldre) enn det som ligg til grunn i dagens inntektssystem. Departementet foreslår ut frå oppdatert datagrunnlag å fordele mindre pengar ut frå tal eldre over 90 år. Sosialhjelp Departementet foreslår å ta ut urbanitetskriteriet. Kriteriet er treffsikkert, men det er ikkje valid. I forslaget legg dei meir vekt på tal «aleneboende», som i stor grad samvarierer med tal sosialhjelpsmottakarar, og andre meir generelle kriterie. Tabellane under syner dei samla konsekvensane av framlegg til nytt inntektssystem, basert på at strukturkriteriet blir 25,4 km. Av dei tre alternativa for strukturkriterie er det dette som gir størst konsekvensar for VESS kommunane. Figur Endringar i inntektssystemet - Rogaland. Kjelde: ks.no 31

99 Figur Endringar i inntektssystemet - Hordaland. Kjelde: ks.no Tabellane over syner endringane i kroner pr innbyggar. Vindafjord får netto reduksjon på 485, - /innbyggar, Etne 1144, - /innbyggar, Sauda 1068, - /innbyggar og Suldal 671, - /innbyggar. Netto vil alle VESS - kommunane kome ut i minus. Kor mykje avhengig av kva reiseavstand som blir vedtatt lagt til grunn i strukturkriteriet. Vurdering av økonomi kommunevis Økonomiske nøkkeltall Suldal kommune Alle tal i % av brutto driftsinntekter Brutto driftsresultat 7,70-2,10 0,70 3,50 Netto driftsresultat 10,30 3,10 5,10 8,80 Disposisjonsfond 39,70 28,50 26,80 33,00 Arbeidskapital ex. premieavvik 53,70 45,30 49,00 51,80 Lånegjeld 29,40 26,00 22,00 28,80 Økonomiske nøkkeltall Sauda kommune i % av brutto driftsinntekter Brutto driftsresultat 0,10 0,20 1,30 3,10 Netto driftsresultat 2,70 0,20 1,20 3,00 Disposisjonsfond 13,20 11,10 9,40 7,60 Arbeidskapital ex. premieavvik 37,70 30,40 19,90 18,00 Lånegjeld 60,30 65,20 68,40 65,40 Økonomiske nøkkeltall Vindafjord kommune i % av brutto driftsinntekter Brutto driftsresultat 5,80 5,40 7,30 0,10 Netto driftsresultat 5,80 5,80 8,20 1,00 Disposisjonsfond 7,90 8,20 8,50 10,60 Arbeidskapital ex. premieavvik 14,20 21,00 26,10 26,90 32

100 Lånegjeld 56,80 59,00 54,90 56,10 Økonomiske nøkkeltall Etne kommune i % av brutto driftsinntekter Brutto driftsresultat 5,90 5,50 4,70-2,00 Netto driftsresultat 5,50 4,60 3,50-2,50 Disposisjonsfond 10,7 14,6 14,9 13,2 Arbeidskapital ex. premieavvik 25,2 25,1 25,3 19,4 Lånegjeld 59,4 59, ,9 Figur Økonomiske nøkkeltal, VESS Figuren over gir oversikt på kommunane sine økonomiske resultat, inkl gjeld, fond og arbeidskapital i perioden Vindafjord hadde eit netto driftsresultat på 0,73 % i Dei føregåande åra var tala høgare, med 8 % i 2013 og 5,6 % både i 2012 og Gjennomsnittleg netto driftsresultat desse fire åra blir då om lag 5 %. Budsjettert netto driftsresultat for 2015 og 2016 er om lag 0,5 %. Vilkåra for gode resultat tidlegare år er vesentleg endra, og det er difor grunn til å tru at resultata i åra som kjem er langt under det ein hadde i Utgiftene veks, særleg innan barnevern, og tenester med ein-til-ein bemanning. Samstundes minkar overføringane frå staten, som følgje av reduserte skatteinntekter. Etne : Rekneskapen viser eit samla resultat på 0 i 2014, etter stryking av fondsavsetning på ca. 5,5 millionar. Netto driftsresultat blei ca. - 8,5 millionar (-2,8 %). Det var betydeleg dårlegare enn åra før, med driftsresultat på 5,26 %, 4,35 % og 2,19 % i åra 2011 til Målt over siste fireårsperiode har den underliggande drifta gått akkurat i pluss. Momskompenasjon frå investeringar, positive premieavvik og betre skatteinngang (for landet) enn budsjettert forklarer mykje av dei gode resultata i 2011 til Rekneskapen for 2014 viser at det er strame driftsrammer, og at dei fleste einingane hadde eit meirforbruk. Saman med dyrare pensjon, lågare inntekter frå staten, svakare skatteinngang og låge kraftprisar gav dette eit faretruande svakt driftsresultat for Frå og med 2015 blei eigedomsskatten utvida til å gjelda alle eigedommar i heile kommunen (tidlegare berre verk og bruk). Kommunen har relativt gode fondsreservar, 12,6 % disposisjonsfond i høve til brutto driftsinntekter. Store delar av denne er i utgangspunktet sett av til å dekka inn premieavvik i åra som kjem. Lånegjelda er framleis relativt låg, men kommunen har eit omfattande investeringsprogram i økonomiplanen for på nesten 100 millionar. Sauda hadde eit netto driftsresultat (berekna i prosent av brutto driftsinntekter) på 2,73 % i år 2011, 0,22 % i år 2013, 1,24 % i år 2013 og i 2014 var netto driftsresultat på 2,98 %. Snittprosenten har for desse fire åra vore på 1,8 %. I budsjettet for 2016 ligg netto driftsresultat på 2 % berekna av brutto driftsresultat. Suldal hadde eit netto driftsresultat på 8,8% i Målet for 2016 er sett til 3,75. Kommunestyret har vedtatt bygging av symjebasseng i økonomiplanperioden I tillegg ser ein at konsesjonskraftinntektene har gått vesentlig ned. Kombinasjonen av ein større investering og lågare inntekter vil medføra lågare driftsresultat og høgare gjeld 33

101 i åra framover. Målet er framleis eit driftsresultat på over 3,75%. Kommunen har ikkje sett måltal for netto lånegjeld. Sjølv med ein lånetopp i 2017 vil kommun en framleis ha mindre lån enn landssnittet og i slutten av økonomiplanperioden vil lånegjelda igjen vera under 50% av brutto driftsinntekter. Oppsummering økonomi og ressursar Det er relativt stor skilnad på den økonomiske stoda i dei fire kommunane. Su ldal framstår som den økonomisk best stilte kommunen, både med omsyn til inntektsnivå, gjeldsnivå og fondsmidler. Det er særleg eigedomsskatt og konsesjonskraftinntekter som er grunnlaget for dette. Sauda har også store inntekter frå eigedomsskatt, og har relativt store frie inntekter pr. innbyggar korrigert for behov. Sauda har på den andre sida vesentleg høgare lånegjeld enn dei andre kommunane og mindre fondsdel. Vindafjord og Etne stiller meir likt i høve til inntektsnivå, sjølv om Etne har inntekter frå konsesjonskraft. Samstundes har Vindafjord noko betre resultat enn Etne, og lågare gjeldsbyrde. Fondsnivået er om lag likt. Etne skil seg elles ut som den einaste kommune med negativt netto driftsresultat. Dei fire kommunane har ulik distriktsindeks, noko som gir uttrykk for ulike distriktsmessige utfordringar. I høve til arbeidsgjevaravgift er kommunane plassert i ulike soner. Begge desse tilhøve er faktorar som påverkar inntektsnivået. Korleis dette vil slå ut ved ei eventuell samanslåing er ikkje kjent. Når det gjeld eigedomsskatt, har alle kommunane tatt ut maksimal skattesats. Ulikskapen er knytt til at Suldal ikkje har skatt på alle eigedomar, medan Etne, Sauda og Vindafjord har ulik skattesats på dei differensierte skatteobjekta. Dette gjeld bustader og fritidsbustader. Her er skilnader som må samordnast. 3.7 Interkommunale samarb eid sordningar og selskap Regjeringa meiner at interkommunalt samarbeid kan svekka demokratiet. Dei meiner at det reduserer innbygg aran e sine sjansar til å fylgja med på kvar og når avgjerder blir tatt. Vidare at dei folkevalde har mindre moglegheiter for å sjå ulike oppgåver i samanhen g. Samtidig vil regjeringa greia ut eit ev. pålegg om interkommunalt samarbeid for kommunar der det ikkj e er grunnlag for samanslåing fordi avstandane er for store. Kommunal og moderniseringsdepartement et (KMD) skal etter planen legga dette fram for Stortinget våren Etne og Vindafjord har mykje interkommunalt samarbeid, både administrativt og gjennom vertskommunesamarbeid etter kommunelova 28. Fleire av desse har fungert over tid. Vidare er det nokre interkommunale utviklingsprosjekt i gang. Sauda og Suldal har lite formalisert samarbeid og ingen avtalar se g imellom etter kommunelova 28. Alle fire kommunane har avtale med Hau gesund kommune om betening av legevaktstelefonen. Vertskommunesamarbeid Avtalar om vertskommunesamarbeid mellom kommunane i går fram av oversikta under. Dette er inga uttømande liste over samarbeid. 34

102 Vertskommunesamarbeid etter kommunelova 28-1b SAMARBEIDSPARTAR TENESTE OPPGÅVER VERTSKOMMUNE PPT Drift av PPT-kontor Vindafjord Barnevern Drift av barneverns-teneste Vindafjord Brannførebygging og feiing Gjennomføring av brannførebyggande tiltak og Vindafjord Vindafjord - Etne feiing. IKT Drift av IT-tenester Etne SLT-koordinator Førebygging kriminalitet og rus. Etne (kontordag i Ølen ) Legevakt, kveld og Drift av legevakt Vindafjord helg Vindafjord Etne Sauda Miljøretta helsevern Førebyggande helsearbeid Sauda Suldal (VESS) VESS - Haugesund Legevaktstelefon Betening av LV-telefon Vindafjord, Etne og Øyeblikkeleg hjelpplassar Drift av ØH-plassar Haugesund Haugaland regionråd sine Arbeidsgjevarkontrollen Rapportering av lønn mm. til Haugesund medlemskommunar skattemyndighetene Sauda, Suldal, Strand og IT-samarbeid IT-drift Strand Hjelmeland Sauda og Suldal mfl. Rytopp Opplæringskontor Sand Figur 3.20 Nokre vertskommunesamarbeid 35

103 IKS ( Interkommunale selskap) Kommunane si deltaking i nokre interkommunale selskap (IKS) i desember Interkommunale selskap (IKS) MEDEIGARAR SELSKAP OPPGÅVER HOVUDKONTOR I Kommunane i Helse Krisesenteret for Drift av krisesenter Haugesund Fonna området Haugesund og Omegn Kommunane på ytre Haugaland Interkommunale Renovasjonsselskap Vindafjord Haugalandet (ikkje Karmøy),Etne og Vindafjord Miljøverk IKS (HIM) Alle kommunane i RYMI Renovasjonsselskap Hjelmeland Ryfylke, minus Sauda Haugaland regionråd sine medlemskommunar Sauda, Suldal, Strand, Forsand og Hjelmeland Sauda, Suldal, Strand og Hjelmeland Haugaland Vekst IKS Haugaland regionråd sine medlemskommunar Kontrollutvalsekretariatet Ryfylke IKS (RIKS) Ryfylkebiblioteket (e-bøker) (avd. i RIKS) Regionalt utviklingsarbeid Sekretariat for kontrollutvala i kommunane Samhandling og profilering av Ryfylke Administrasjon av bibliotektenestene Haugesund Haugesund Hjelmeland Strand Kommunane i Rogaland Interkommunalt arkiv Arkivtenester Stavanger Figur 3.21 Nokre interkommunale selskap (IKS) Kommunane er i tillegg medeigarar i ulike aksjeselskap som t.d. Rysteg og Øyane ASVO. Bedriftshelseteneste Kommunane er pliktig å ha bedriftshelseteneste for sine tilsette og kjøper denne tenesta frå private. Kommunen kan velja å utføra oppgåvene sjølv, men så langt har alle fire kommunane vurdert kjøp av tenester som eit betre alternativ. Sjølv ved ei kommunesamanslåing vil det ikkje vera grunnlag for å endra på dette. Omfang og type oppgåver vil uansett vera så lite at det ikkje vil vera verken fagleg eller økonomisk berekraftig å ivareta drifta sjølv. På den andre sida bør det vera mogleg å samla sett få rimelegare avtalar etter ei kommunesamanslåing. Interkommunale samarbeidsråd/utval Slike råd/utval er etablert innanfor fleire fag- og driftsområde. Utvala/råda er i stor grad administrative. Tabellen under syner status for nokre av desse per desember

104 Interkommunale, administrative samarbeid (råd/utval/avtalte samarbeid) DELTAKARAR RÅD/UTVAL OPPGÅVER MERKNAD Haugesund, Karmøy, Tysvær, Sveio, Bokn og Vindafjord. Interkommunalt utval for idrettssektoren Samordna planar for regionale anlegg VESS + resten av kommunane på Haugalandet Bokn, Haugesund, Karmøy, Sauda, Suldal, Tysvær, Utsira og Vindafjord(skule) Helse Fonna, 18 kommunar i Helse Fonnaområdet og Høgskulen Stord/ Haugesund Bokn, Haugesund, Karmøy, Sveio, Tysvær, Utsira og Vindafjord Kommunar og bedrifter på Haugalandet Innkjøpssamarbeidet på Haugalandet: Nord R- skule Nord-R - barnehage FOUSAM Haugaland skule og arbeidsliv Haugaland Opplæringskontor Kommunane på Haugalandet Skjenkekontrollen på Haugalandet Figur 3.22 Interkommunale, administrative samarbeid Felles innkjøpsavtalar/rammeavtalar på varer og tenester Adm.samarbeidsforum innan skule- og barnehageutvikling Felles forskings- og utviklingseining Samarbeid om utviklingsarbeid i skulen Rekruttering og oppfølging av lærlingar Kontroll av sals- og skjenkeløyver Administrativt og politisk samarbeidsorgan Adm.samarbeid. Haugesund og Karmøy leier arbeidet Adm.samarbeidsforum Adm.samarbeid. Sekreteriat finansiert av deltakarane. Adm.samarbeidsforum Samarbeidsorgan kommunar privat næringsliv Sauda er arb.gjevar Interkommunale utviklingsprosjekt Det er starta nokre interkommunale utviklingsprosjekt. Desse er knytt til kvalitetsforbetring og fagutvikling. Status for nokre av dei interkommunale prosjekta på Haugalandet går fram av tabellen under Prosjekt DELTAKARAR PROSJEKT OPPGÅVER ÅR Kommunane i Helse Velferdsteknologiprosjektet. Prosjekt Fonna området Samordne innsats, utvikling og bruk av velferdsteknologi i tenesteytinga (helse og omsorg) VESS Kreftkoordinator Styrke tilbodet til Prosjekt kreftramma Kommunane på Haugalandsløftet Betre kvalitet Prosjekt Haugalandet VESS Byregionsprosjekt på Haugalandet Skapa samhandling og attraktivitet Prosjekt Figur 3.23 Prosjekt Slik tabellane over syner er det eit utbreidd samarbeid mellom kommunane, både i VESS og mellom alle kommunane på Haugalandet. Sauda og Suldal har i tillegg noko samarbeid med dei andre kommunane i Ryfylke (Hjelmeland, Strand og Forsand). 3.8 Næringsliv og pendling Samansettinga av næringslivet i kommunen seier og noko om sårbarheita. Her er dette målt gjennom tre indikatorar: Hjørnesteinsfaktor, bransjespesialisering og arbeidsmarkedsintegrasjon. Jo høgare verdi, dess meir sårbart er næringslivet i kommunen. Indeksen er utvikla av Telemarksforsking og er basert på 2011-tal. 37

105 Næringssamansetting Figur 3.24 Næringssamansetting. Kjelde nykommune.no Næringsmessig sårbarhet Figur 3.25 Næringsmessig sårbarhet. Kjelde nykommune.no Etne og Vindafjord ligg relativt lågt på denne indikatoren. Sauda og Suldal ligg vesentleg høgare og er meir utsett for svingingar i marknad m.v. 38

106 Pendlarstatistikk, innpendling Figur 3.26 Pendlarstatistikk Kjelde nykommune.no Etne og Vindafjord er dei kommunane som i størst grad har felles bu- og arbeidsmarknad. I begge kommunane er det folk frå «den andre kommunen» som utgjer majoriteten av innpendlinga, men det er fleire som reiser frå Etne til Vindafjord på arbeid enn motsett. Samtidig er busettingsmønsteret og avstandane slik at ein ikkje kan sei at dei to kommunane har ein samanhengande bu- og arbeidsmarknad. Vindafjord har hatt ei netto innpendling av sysselsette til kommunen dei fire siste åra. I regionen er det elles berre Haugesund som har dette. Det kan ha samanheng med type arbeidsplassar i kommunen, t.d. større arbeidsplassar som krev spesialkompetanse. Eit variert og sterkt næringsliv, med eit mangfald av arbeidsplassar er bra for ein kommune. I dei tilfella ein har pendlarar som er busett utanfor VESS-kommunane har ein og eit potensiale for auka innflytting og befolkningsvekst her. Det er om lag like mange som pendlar frå Suldal til Sauda som omvendt. Avstanden mellom Sauda og Suldal er stor og dei har i liten grad ein felles bu- og arbeidsmarknad. Pendlarstatistikk utpendling 39

107 Figur Utpendling Kjelde nykommune.no Oversikt på utpendling frå kvar av kommunane går fram av tabellen over. Pendling til nabokommunen og til Nordsjøen utgjer ein relativt stor del av utpendlinga i alle kommunane. Vidare ser ein at pendlinga frå Sauda og Suldal i større grad går mot Stavanger/Sola enn den gjer i retning Haugesund. 3.9 Tenester Ressursbruk Kommunane er ulike både når det gjeld disponible økonomiske ressursar, aldersfordeling i befolkninga, lokale satsingar/prioriteringar m.m. Det ser ein av oversiktene under. Tal på skular, barnehagar og sjukeheimar/ omsorgssenter Etne Sauda Suldal Vindafjord Barnehagar 3 kommunale 1 privat Barneskular 3 kommunale 1 privat barnehagar inkl 3 i oppv.senter (barnehage/skule) 7 barneskular (inkl 3 i oppvekstsenter) Ungdomsskular private 7 kommunale 9 3 (kombinert barne/ungdom) Sjukeheim/omsorgssenter Vidaregåande skular Figur 3.28 Institusjonar Barnehage 1 avdeling av Sauda Figur 3.29 Barnehage. Kjelde SSB 40

108 Sauda har full dekning med pedagogar i barnehagane, medan Suldal ligg lågast med 82,8 % dekning. Etne har høgast del barn med barnehageplass, 93,8 %, medan Vindafjord ligg lågast med 84,4 %. Grunnskule Figur 3.30 Grunnskule. Kjelde SSB Vindafjord har størst gruppestorleik i skulen medan Suldal har dei minste gruppene. Pleie- og omsorg Figur 3.31 Pleie og omsorg. Kjelde SSB Bildet viser at det er store skilnadar på korleis dei fire kommunane driftar og prioriterer i omsorgstenesta. 41

109 Driftsutgifter Utvalde nøkkeltall 2014, kommunekonsern - nivå 1, prioritering Netto driftsutgifter per innbyggar 1-5 år i kroner, barnehagar Netto driftsutgifter grunnskolesektor (202, 215, 222, 223), per innbyggar Netto driftsutgifter pr. innbyggar i kroner, kommunehelsetenesta Netto driftsutgifter pr. innbyggar i kroner, pleieog omsorgstenesta Netto driftsutgifter til sosialtenesta pr. innbyggar år Netto driftsutgifter per innbyggar 0-17 år, barnevernstenesta Netto driftsutgifter, administrasjon og styring, i kr. pr. innbyggar Figur 3.32 Utvalde nøkkeltal. Kjelde SSB Sauda Suldal Vindafjord Etne Landet utan Oslo Nøkkeltala viser at kommunane prioriterer dei ulike tenesteområda ulikt. Kommunebarometeret I Kommunebarometeret blir kommunane årleg samanlikna og rangert. Datagrunnlaget er henta frå SSB og Kostra. Jo høgare plassering, jo betre kvalitet. Etterfølgjande oversikt syner VESS kommunane sine plasseringar i 2015, korrigert for kostnadar. Gitt ei kommunesamanslåing vil plasseringane og tabellen under vere interessante i drøftingane kring harmonisering av tenestene/tenestenivået. Barometeret gir eit øyeblikksbilde ved utgongen av Vindafjord Etne Sauda Suldal Eldreomsorg (425 rangert) Helse (428 rangert) Sosial (373 rangert) Grunnskule ( 416 rangert) Barnevern ( 417 rangert) Barnehage (423 rangert) Kultur ( 428 rangert) Miljø og ressursar ( rangert) Saksbehandling ( rangert) Vatn, avløp, renovasjon (273 rangert) Økonomi (428 rangert) Kostnadsnivå (428 rangert) Figur 3.33 Kjelde: Kommunal Rapport/Kommunebarometeret 2015 ( Fargekodane i tabellen avvik frå tilsvarande tabell i Kommunal Rapport. Her er det ikkje nytta nyansar innafor kvar av fargane, kun «reine»fargar, Kommunal Rapport har nytta ulike nyansar. 42

110 Tabellen er fargesett slik: Kommunar totalt = 428. Fordelt på fire fargar gi r slik fordeling: Grønn: , Gul: , Orange: , Rød; ) Arbeidstidsordningar Det er like ordningar når det gjeld arbeidstid for dei tilsette i alle kommunane. Dei tilsette har betalt matpause og dagleg arbeidstid på 7,5 time inkl. p ause. I NNTENINGSPOTENSIALE Kapittel 4 gir ei oversikt på korleis endra kommunestruktur kan få innverknad på økonomi og kostnadsnivå, både gjennom skalaeffektar, stordriftsfordelar og harmonisering. Vidare vert ei oversikt og inndeling/»klassifisering» av ulike kommunale tene ster presentert. Innhaldet i kapittel 4 er generelt og vert nytta som grunnlag for drøftingar rundt dei lokale utfordringane i kapittel 5. Sentrale deler av teksten i dette kapittelet er henta frå Agenda Kaupang sin rapport «Mulighe tsstudium om storkommune på ytre Haugalandet» av 26.nov Økonomiske konsekvensar - s kalaeffekt og stordriftsfordeler Når ein skal sjå på kva konsekvensar ein ny struktur/større kommunar vil få for dei nåverande oppgåvene skal me starta med mulige øko nomiske konsekvensar. Først skal me sjå på skalaeffektar. Skalaeffekt er knytt til samanhengen mellom utviklinga av kostnader og produksjon når produksjonen aukar. Det er tre ulike forløp : Stordriftsfordeler, det vil sei at gjennomsnittskostnada ne fell D riftsnøytralitet, det vil sei at gjennomsnittskostnada ne er konstante Smådriftsfordeler eller stordriftsulemper, det vil sei at gjennomsnittskostnada ne aukar (Kjelde: Samfunnsøkonomisk oppslagsbok. Definisjonar oversikt og omtale av sentrale omgrep i samfunnsøkonomi. Høgskulen i Molde (Nettbasert)). I ein kommunal kontekst betyr det at ein oppnår ein stordriftsfordel dersom ein til dømes kan auka talet på e lev a r i skulen utan tilsvarande vekst i bemanninga. Kor stor ein gitt stordriftsfordel er, vil avhenga av kor stor del av utgiftene som er faste og kva som må aukast i takt med talet på brukarar og / eller talet på innbyggarar. Det neste spørsmålet er i kor stor grad endra kommunestruktur vil gi grunnlag for stordriftsfordeler eller stordriftsulemper. For å kunna drøfta denne problemstillinga på ein formålstenleg måte nyttar me omgrepet; grunneining. Ei grunneining er i denne samanhengen den minste eining a der ein har ei relativt fast kopling mellom ressursar (i hovudsak tilsette) og eit definert oppgåveomfang. Ein grunnskule, ein barnehage og ei turnusgruppe innanfor pleie og omsorg er døme på grunneiningar. Det vesentlige spørsmålet å stilla om mulige sk alaeffektar er: 1. Vil endra kommunestruktur bidra til at talet på grunneiningar blir redusert? Vil struktur - endringa påverka talet på skular, barnehagar, heimetenestesoner med døgnkontinuerleg bemanning, barnevernsvakter eller sentraladministrasjonar? 2. Gitt at talet på grunneiningar blir redusert; 43

111 a. I kva grad vil utgiftsnivået og bemanningsnivået som er heilt eller delvis uavhengig av talet på brukarar som skal betenast auka per grunneining? Dersom talet på brukarar per grunneining aukar utan at kostnadene aukar har me med ein stordriftsfordel å gjera. b. Vil ein eventuell auke av brukarar per grunneining vera så stor at dei totale utgiftene faktisk aukar? Dersom dette skjer står me ovanfor ei stordriftsulempe. Slike stordriftsulemper er ikkje berre teoretiske. Det finns mange døme på at kommunar får ein auke i utgiftsnivået ved innføring av interkommunale løysningar for t.d. IKT, legevakt, brannberedskap og barnevernsvakt, utan at det let seg dokumentera at auken heilt eller delvis skuldast kvalitetsforbetringar. Kor brukar kommunane mest pengar? Kommunane sine basisoppgåver tilseier at mesteparten av pengane blir nytta innanfor helse - og omsorg, grunnskule, barnehage, teknisk og administrasjon / styring. Innanfor pleie og omsorg, grunnskule og barnehage har kvar kommune fleire grunneiningar (definert som talet på barnehagar, skular og turnusgrupper innanfor sjukeheimar og heimebasert omsorg) kvar. Mulige stordriftsfordelar knytt til desse grunneiningar er godt dokumentert.(m.a. i dei 3 rapportene om stordriftsfordeler og dimensjonering av grunnenheter i kommunale tjenester, som Agenda Kaupang utarbeidet på oppdrag av Stavanger og Sandnes kommuner i 2011). Stordriftsfordelane vil først inntreffa når ein endrar talet på einingar, t.d. slår saman skular og barnehagar til større einingar. I eit slikt perspektiv vil stordriftsfordelane ikkje vera ein direkte effekt av ei kommunesamanslåing, men eit resultat av konkrete tiltak der dagens kommune-grenser bidrar til ein lite formålstenleg struktur, økonomisk og / eller avstandsmessig for elevar og andre brukarar. Stordriftsfordeler som fylgje av reduksjon i talet på grunneiningar kan ein sjølvsagt også få uavhengig av kommunegrenser. Det kan vera at ein ny samanslått kommune t.d. vurderer skule- og barnehagestrukturen sin på ein annan måte enn det dei tidlegare kommunane gjorde. Med omsyn til administrasjon og styring legg me til grunn at kommunane har ei grunneining kvar. Ved ei kommunestrukturendring får ein i staden for fire sett kommunestyrer, formannskap, sentraladministrasjonar, skule-, helse- og fleire andre fagadministrasjonar, berre eit sett av desse einingane for den samanslåtte kommunen. I tillegg kan ein ny samanslått kommune vera eit insitament til å foreta strukturendringar og rasjonalisering av tenesteytinga overfor brukarane. Innanfor administrative støttefunksjoner som lønn, personal, rekneskap og IKT er det også potensial for å utløysa stordriftsfordeler. På bakgrunn av resonnementet over er det i kapittel 5 peikt på kor ein eventuell samanslått kommune har potensielle stordriftsfordeler. Som støtte til denne vurderinga viser ein til ekspertutvalet sin delrapport der fylgjande kjem fram; 44

112 «Både inntektssystemutvalet (NOU 2005:18. Fordeling, forenkling, forbedring) og Langørgen mfl.(langørgen, Pedersen og Aaberge (2010). SSB-rapport 25/2010) dokumenterer at små kommunar har smådriftsulemper knytt til kommunal administrasjon, drift av grunnskulen og kommunehelsetenesta. Busettingsmønsteret i kommunen gjer det likevel vanskeleg å nytta stordriftsfordelane fullt ut i alle kommunar. Innbyggarane sin nærleik til tenestene tilseier at kommunen må oppretthalda eit visst desentralisert tilbod. Truleg vil det også vera stordriftsfordeler innanfor små / spesialiserte tenesteområde som barnevern, tenester for ressurskrevjande brukarar og tekniske tenester. Gjennom utgiftsutjamninga i inntektssystemet blir kommunane i dag, i det såkalla basistilskotet, kompensert for smådriftsulemper i tenesteproduksjonen innan sektorane administrasjon, grunnskule, helseteneste og pleie og omsorg. Utgreiingar som er utført i samband med revisjonar av inntektssystemet, utgjer det empiriske grunnlaget for denne kompensasjonen.» Andre sentrale tema i tillegg til stordriftsfordeler for utgreiingsregionen er korleis endra kommuneinndeling vil påverka kapasitet, tilgjenge og kompetanse, samt kva for harmoniseringsutfordringar det vil gi. Dette er tema for dei to neste avsnitta. 4.2 Kapasitet, tilgjenge og kompetanse I tillegg til økonomi er eit sentralt spørsmål i ein kommunestruktursamanheng om større kommunar gir føresetnadar for å styrka kommunane sin kompetanse, kapasitet og fagmiljø? Med fagkompetanse meiner ein vanlegvis at kommunane har personale med den nødvendige formalkompetanse innanfor dei ulike oppgåveområda, t.d. ingeniørar, planleggarar, psykologar og legar. Samtidig må det understrekast at ferdigheiter, arbeidserfaring og tilbod om etterutdanning og kurs kan bety minst like mykje som medarbeidaren sin formalkompetanse. Med kapasitet meiner ein at kommunane er i stand til å ivareta dei oppgåvene dei er sett til å løysa på ein måte som tilfredsstiller krav i lov og forskrift og at dei handterer den saksmengda dei står ovanfor. Dette handlar både om å ivareta dei daglege oppgåvene innanfor tenesteområda, og kommunen si evne til å utvikla seg og arbeida med nye satsings- og oppgåveområde, og å implementera nye tenester og nye arbeidsformer. Med fagmiljø meiner ein at kommunane evner å rekruttera og behalda mange nok medarbeidarar med relevant kompetanse Etter regjeringa si vurdering betyr størrelsen og samansetninga av fagmiljøa noko for kvaliteten på tenestene. Små fagmiljø er sårbare når det gjeld sjukdom og turnover. Samtidig har dei mindre ressursar og tid til utviklingsarbeid. Dagleg drift får prioritet i forhold til arbeid med utvikling/vidareutvikling av tenestene. Raskare endringar, ustabilitet i etterspurnad m.v. gjer det og meir krevjande å planlegge og utvikle tilboda. 4.3 Utfordringar knytt til harmonisering Ved ei eventuell kommunesamanslåing må tenestenivået i ulike sektorar harmoniserast. Som me har sett har dei fire kommunane ulikt inntekts- og utgiftsnivå. Ulikt inntektsnivå 45

113 kombinert med politiske prioriteringar gir igjen grunnlag for forskjellar i tenestene og tenesteprofilen mellom kommunane. Forskjellane indikerer at innbyggarane i dei fire kommunane i dag får tenester av ulik kvalitet og at tenestene blir framstilt med varierande grad av produktivitet. I ein ny og samanslått kommune skal innbyggarane ha eit likeverdig tenestetilbod innanfor den nye kommunegrensa. Eit sentralt drøftingsspørsmål i ein samanslåingsprosess, vil vera kva kostnadsnivå ein skal legga seg på i ein ny felles storkommune. Harmonisering av tenestene kan vera ein vanskelig debatt ved ei samanslåing, men er ein heilt nødvendig del av ein samanslåingsprosess. Ei harmonisering av kostnadsnivået gir eit stort potensiale for meir likeverdige tenester i regionen og eit innsparingspotensial dersom ein klarer å overføra praksisen frå dei kommunane som driv mest kostnadseffektivt inn i den nye storkommunen. 4.4 Ulike typar oppgåver I rapporten skil ein mellom dei kommunale tenestene/oppgåvene med omsyn til kor spesialiserte dei er, kor stabil etterspørselen etter tenester er og i kva grad tenestene må leverast nær der folk bur. Me ser på seks hovudkategoriar: 1. Administrasjon: Administrativ og politisk leiing og administrative stabs- og støttefunksjonar som t.d. sentralbord, økonomi, lønn og personal. Ulike fagadministrasjonar (t.d. innan oppvekst og helse/omsorg), betre bruk av kvalitetssystem mv. høyrer også heime her. 2. Spesialiserte, ikkje - stadbundne tenester: T.d. barnevern, sosiale tenester (kommunal del av NAV), plan- og byggesaksbehandling, PPT og diverse (andre) forvaltningssaker. 3. Tenesteproduksjon, ikkje - stadbundne tenester: Oppmålingstenester, brannvernog feietenester, landbruksfagleg rådgjeving og rettleiing, næringsutvikling m.m. 4. Tekniske støttetenester/driftsoppgåver: T.d. IKT, VAR-tenester, drift av kommunale bygningar og lokale, drift av kommunale vegar, parkar og uteområde. 5. Beredskapstenester med vaktordningar: T.d. brann, barnevern, legevakt, heimetenester og overoppsyn med bygningar. 6. Stadbundne tenester som krev nærhet til brukarane: Grunnskule, barnehage, kultur/musikkskule, sjukeheim, PU-bustadar, KØH-tilbod (Kommunal øyeblikkelig hjelp døgntilbud) og bustadar med omsorgstenester. 4.5 Oppsummering I dette kapittelet har me sett på skalaeffektar og mulige stordriftsfordelar. Me har sett på omgrepet grunneiningar og mulige stordriftsfordelar knytt til endringar for desse. Til slutt nokre tankar om harmonisering/utjamning av tenestetilbodet og potensiale for likeverdige tenester og korleis det kan vera eit innsparingspotensiale i det. 46

114 EIN FELLESKOMMUNE- VESS I dette kapittelet blir det vurdert moglegheiter og avgrensingar for ein eventuell ny stor kommune på indre Haugalandet. Vurderingane blir gjort med utgangspunkt i kommunen sine fire roller; tenesteytar, lovforvaltar, samfunnsutviklar og politisk arena. Det er og tatt med eit eige punkt knytt til m.a. befolkning, busetting, geografi og avstand. Definisjonar og kategorisering av dei kommunale tenestene i kap.4 er nytta som grunnlag for vurderingane. Vidare er vurderingane gjort ut frå dei oppgåver og endringar som er skissert i kapittel 1 og 2 i rapporten. 5.1 Befolkning og busetting, kommunesenter, namn, geografi og avstand Befolkning og busetting Den nye kommunen vil få i overkant av innbyggarar.. Ekspertutvalet tilrår kommunestorleik på innbyggarar. Slik sett vil VESS få eit befolkningsgrunnlag i tråd med tilrådingane frå Ekspertutvalet. Det er ikkje grunnlag for å sei at busettingsmønsteret vil endra seg som fylgje av endra kommunegrenser aleine. Kommunesenter og kommunal administrasjon Det vil vera fire markerte tidlegare kommunesentra og handelssentra i kommunen (Ølen, Etne, Sand og Sauda), samt fleire mindre, men tydelege bygdasentrum som Suldalsosen, Vikedal, Sandeid, Skjold og Skånevik. I gjeldande regionplan for Haugalandet er Ølen peika ut som «senteret på Indre Haugalandet». Ved ei samanslåing av Vindafjord, Etne, Sauda og Suldal vil Ølen vere plassen som ligg mest sentralt og «i sentrum» for alle. Ølen er eit knutepunkt for samferdsle og dette bidrar til å styrke dette som staden for sjølve kommunesenteret. Uavhengig av kvar sentrum i ein ny kommune blir vil det vera eit poeng at tenester også blir lokalisert til andre stader enn kommunesenteret. Med bakgrunn i stort behov for både å oppretthalda og oppretta nye arbeidsplasser i heile kommunen er det viktig å fordela funksjonar når ein ka n og når det er formålstenleg. Nye teknologiske moglegheiter kan bidra til at dette kan la seg gjera, særleg gjeld det administrative oppgåver. Erfaringar frå andre kommunesamarbeid, t.d. i Trøndelag, har vist at dette er ein farbar veg å gå. Felles dataplattform og rutinar knytt til dette er ein føresetnad og dagens kommunehus kan nyttast heilt eller delvis også etter ei kommunesamanslåing. Kvar kommunesenteret skal vere, lokalisering og samordning av avdelingar/tenester m.v. må bli avklart i prosessen etter eit evt. vedtak om samanslåing. Sjølv med ei kommunesamanslåing og samling av ressursane (t.d. ved felles PPT) er det mogleg å yta tenester lokalt. Kontordagar i alle delar av kommunane kan vera ein måte å løysa dette på. Ved samanslåinga av kommunane Ølen og Vindafjord vart ein samde om at alle kommunehusa skulle nyttast, men over tid har driftsmessige tilhøve gjort at fleire av desse funksjonane er flytta til Ølen; m.a. gjeld det barnevern og administrasjon knytt til funksjonshemma. Derimot har ein bevisst oppretthalde alle skular, barnehagar, omsorgssentra og legekontor der dei var. Ut frå politiske prioriteringar er dei mest brukarretta tenestene (barnehage, skule, legekontor) framleis lokalisert i heile 47

115 kommunen. Dei tenestene folk har bruk for ofte skal vera nære. Erfaringane frå kommunesamanslåinga og den nye Vindafjord kommune vil vera viktige å ta med seg i arbeidet med ein større og ny kommune. Avstandar og samferdsel Avstandane er og blir utfordrande. I tillegg til lange avstandar er heller ikkje tilhøva når det gjeld vegstandard og samferdsel tilfredsstillande. Til saman gjer dette at området ikkje er spesielt godt tilrettelagt for verken samarbeid eller samanslåing til ein kommune. Det til tross for ny Sandsfjord bru og andre vegprosjekt som ein ikkje finn det formålstenleg å presentera nærare i denne utgreiinga. Dette må vegast opp mot dei andre faktorane når ein skal sjå det store bildet. I statsbudsjettet for 2016 er det sett av midlar som skal nyttast til toppfinansiering av utbyggingar som kan bidra til å redusera ulemper knytt til geografi og avstand. «Kommuner som vedtar å slå seg sammen, kan søke om støtte til toppfinansiering av veier, kollektivtransport eller bredbåndutbygging. 50 millioner er i minste laget, men vi regner med at det blir mer penger i revidert budsjett i mai», sier kommunalkomiteens leder Helge André Njåstad (Frp) til Kommunal Rapport Ordninga med toppfinansiering kan vera ei moglegheit for kommunane i vårt område til å komma «eit steg vidare» mot å redusera «avstandsutfordringa». Kommunane har ulike busettingsmønster og avstand/reisetid mellom dei enkelte bygder og tettstadar til kommunesenteret - der sentrum ligg nå, eller der det vil ligga i ein ny/samanslått kommune. Desse faktorane er interessante ut frå fire perspektiv: Kor langt innbyggarane må reisa for å oppsøka kommunale kontor/få tenester Kor langt kommunen sine tilsette må reise for å yte tenester Kommunikasjon, lokalkunnskap og nettverk for folkevalde Arbeidsplassar og reisetid for tilsette (til/frå arbeid) Avstand/reisetid for å oppsøka kommunale kontor/få tenester Det avvikla helsesamarbeidet på indre Haugalandet, særleg knytt til felles legevakt, er eit døme på at avstandar og reisetid er ei utfordring i vårt område. Motstanden mot ei felles legevakt var i stor grad knytt til reisetid/avstand for brukarane av legevakta og manglande, opplevd, tryggleik som fylgje av det. Etne og Vindafjord har fleire års erfaring med felles legevakt. Etne har etablert såkalla «first-responder» i Skånevik for å kunne handtera akutte situasjonar i påvente av at lege/ ambulanse/legehelikopter kjem til staden. På denne måten kan ein redusere utfordringar knytt til geografi og avstand samtidig som det blir mogleg å drifte tenesta økonomisk forsvarleg og innanfor gjeldande avtalar og regelverk. Samtidig er den digitale utviklinga slik at stadig færre treng å oppsøka kommunen fysisk. På dei kommunale nettsidene finn ein informasjon både om tenester og tilbod, politiske saker og vedtak samt kontaktinformasjon. Vidare kan dei fleste søknadar sendast digitalt og meir og meir av kommunikasjonen skjer via og telefon. Utviklinga på dette 48

116 området vil halda fram og nye digitale løysingar vil komma. Bruk av velferdsteknologi i helse og omsorgs-tenesta er eit døme på dette. Gitt at utbygginga av breiband og infrastruktur held fram kanskje særleg i «utkantane», kan dette bidra til å redusera utfordringane knytt til avstand mellom ulike bygder/tettstader og kommunesenteret. Kategoriseringa og inndelinga av dei ulike kommunale tenestene i kap. 4 kan gi ei rettesnor for lokalisering av tenestene. Tenester som vert nytta ofte og av mange bør ligga nærast mogleg der folk bur, tenester som vert nytta sjeldnare kan ligga lenger vekk. For spesialiserte, ikkje stadbundne tenester som t.d. barnevern og PPT kan kontordagar i ulike delar av kommunen vera ei tilfredstillande løysing for innbyggarane. Det same gjeld lokale servicetorg som kan gi hjelp og rettleiing knytt til alle kommunen sine tenester og tilbod. Om dette blir lagt til grunn i ein ev. ny kommune kan det og bidra til å redusera nokre av utfordringane knytt til avstand og reisetid. Avstand/reisetid knytt til tenesteyting For kommunen som organisasjon er det eit poeng at mest mogleg av arbeidstida skal nyttast til direkte tenesteyting og minst mogleg til køyring til/frå ulike oppdrag. Heimetenesta er kanskje den tenesta der ein ser desse utfordringane best. Utviklinga innanfor velferdsteknologi gjer at ein på sikt vil kunna redusera tal på heimebesøk og utføra nokre av oppgåvene på andre måtar enn ved heimebesøk. Alle dei fire kommunane deltek i det interkommunale velferdsteknologiprosjektet på Haugalandet. VESS-kommunane er dei største i areal på Haugalandet og vil ut frå det ha mest å tena på å ta i bruk ny teknologi på området. Gjennom dette prosjektet kan det bli etablert nye løysingar som bidrar til at både innbyggarane og administrasjonen sine utfordringar knytt til avstand/reisetid kan reduserast ytterlegare. Eit kontinuerleg fokus på nye, og rimelegare, arbeidsmåtar og løysingar vil vera viktig innanfor mange av kommunen sine ansvarsområde. Tiltak som reduserer tid brukt til transport av personell til/frå, samtidig som dei er økonomisk og fagleg forsvarlege, bør ha prioritet. Store avstandar og lang reisetid er kjent i mange delar av landet vårt og det bør vera nyttige tips/idear og erfaringar å henta andre stader. Kommunikasjon, lokalkunnskap og nettverk for folkevalde Ein større kommune vil ha færre folkevalde og avstanden mellom innbyggarane og dei folkevalde kan bli større. I dagens kommunar er tilhøva små, det er kort avstand mellom innbyggarane og dei folkevalde og lokale saker engasjerer, ofte uavhengig av politisk ståstad/parti. Ein større kommune, færre folkevalde og større avstand til det heilt lokale kan gi dei folkevalde eit større overblikk og slik sett eit grunnlag for andre løysingar. Det kan også bidra til auka partipolitisk engasjement. Også dei politiske partia vil få utfordringar knytt til geografi/avstand. På linje med den kommunale administrasjonen må dei politiske strukturane leggas på ny i ein ny kommune. Partiapparatet må samordnas, felles program og nye nettverk og samarbeidsformer må utviklas. 49

117 Arbeidsplassar og reisetid for tilsette (til/frå arbeid) For tilsette er reisetid til/frå arbeid viktig og minst mogleg tid brukt til dette er eit ynskje for dei aller fleste. Lokalisering av kommunale tenester kan ha innverknad på kvar i kommunen nye innbyggarar vel å busetta seg, om dei prioriterer kort avstand til arbeid eller om det er andre faktorar som veg tyngre. Majoriteten bur nok uansett ikkje i gangavstand til jobben. Kvar grensa går for korte/lange arbeidsreiser er individuelt og «normalen» varierer nok og etter kvar i landet ein bur. I distrikta er det kanskje fleire som reiser lengre avstandar dagleg enn ein gjer i sentrale strøk. Samtidig slepp ein køar og kan ofte parkera like ved/på arbeidsplassen, noko ein sjeldnare kan i byar og meir sentrale strok. Mange i distriktet reiser fleire kilometer til/frå arbeid, men tidsbruk totalt treng ikkje ligga over det som går med i byar og sentrale område. Namn på kommunen Det er ei viktig sak å finna eit godt namn på ein ny kommune. Prosessar med brei involvering av folket vil vera viktig. Det er mange kjensler og varierande meiningar om namn og det er viktig å prøva å bli einige så langt råd er. Ved samanslåinga av kommunane Ølen og Vindafjord vart ein samde om at Ølen skulle vere sentrum og at kommunen skulle ha namnet Vindafjord. På den måten fekk begge kommunane gehør for å behalda sine namn. Eit vedtak om samanslåing av Vindafjord, Etne, Sauda og Suldal, bør føra med seg ein god og grundig namneprosess. Grensejusteringar Endringar i befolknings- og busettingsmønsteret, arbeidsmarknad og vegstandard/ samferdsle har medført at dagens kommunegrenser i ein del område er utdatert. Det er i hovudsak Suldal som har slike utfordringar per i dag og kommunen vurderer evt justeringar i sitt 0-alternativ. Kommunegrensa mellom Etne og Vindafjord er også fylkesgrensa mellom Hordaland og Rogaland og denne må justeras om det blir ei kommunesamanslåing. 5.2 VESS som tenesteleverandør Kommunane har mange ulike oppgåver og tenester. Spennet er stort; frå tenester som er i drift heile døgnet og heile året til oppgåver og tenester som vert utført relativt sjeldan og nokre få gonger årleg. Lokalisering av tenester skaper raskt engasjement, både blant innbyggarane, politisk og mellom dei kommunalt tilsette. Samtidig vil det vera nødvendig å endra lokalisering av nokre tenester ved ei kommunesamanslåing om ein skal få til effektivisering og betre økonomisk drift. VESS- kommunane har, i ulik grad, utfordringar knytt til kapasitet, spesialisering og rekruttering. Likevel har dei dyktige tilsette innanfor dei aller fleste fagområda. Alle kommunane ser at tenestetilbodet til spesielle målgrupper er ei stor utfordring. Det går både på storleik (grunnlag for effektive einingar), kompetanse og storleik på fagmiljø. Så langt har det og vore vanskeleg å få til interkommunalt samarbeid om desse gruppene. Frå det avslutta interkommunale helsesamarbeidet hentar me fram målgrupper der det er 50

118 uttrykt behov for ytterlegare samarbeid: Demente med store adferdsavvik, multifunksjonshemma og menneske med psykisk helse- og rusproblem. Kommunane er forskjellige, både når det gjeld inntekts- og tenesteinnretning, busettings.mønster og areal/avstandar. Ved ei kommunesamanslåing må utgifter og tenestenivå harmoniseras og det må utviklast ein ny, felles «plattform», kriterier og rammer for det administrative arbeidet. Ei kommunesamanslåing og ein større kommune kan gi grunnlag for meir effektiv drift. Særleg gjeld dette innanfor administrasjon og politisk styring samt innanfor mindre og/eller spesialiserte tenester. Det største potensialet når det gjeld stordriftsfordeler ligg i samordning av tenester nemnd i pkt. 1-5 i kap. 4. ( administrasjon og politisk samt mindre og spesialiserte tenester ). Grunna geografi og busettingsmønster er potensialet mindre innanfor t.d. oppvekst og helse/omsorg. Gitt ei vidareføring av samla inntekter kan dei økonomiske gevinstane/stordriftsfordelane nyttas til å heva tenestenivået på andre område. Administrasjon og styring (Administrativ og politisk leiing og administrative stabs - og støttefunksjonar som t.d. sentralbord, økonomi, lønn/personal og ulike fagadministrasjonar) Som det går fram av avsnitt 4.1 er det innanfor administrasjon og styring dei mest openbare stordriftsfordelane finns. Den øvste, administrative leiinga i kommunen kan reduserast (tal rådmenn og kommunalsjefar). Det same gjeld den politiske leiinga (ordførar og tal folkevalde). Sentralbordteneste, post/sak/arkiv, økonomiavdeling og lønn/personal er døme på tenester og avdelingar der kommunesamanslåing, evt interkommunalt samarbeid kan verke positivt. I alle kommunane er det relativt få personar innan kvart av desse ansvarsområda. Større einingar/avdelingar vil bidra til å styrke kompetansen, redusere sårbarheit og vere potensiale for rimelegare drift samla sett. Felles kvalitetssystem, kompetanseplanar m.v. representerer og eit potensiale for innsparing og stordriftsfordelar. Agenda Kaupang har i sin rapport «Mulighetsstudium om storkommune på Haugalandet» berekna ei innsparing på omlag 27,7 mill. kr viss Karmøy, Haugesund, Sveio og Tysvær slår seg saman. Det er ikkje berekna stordriftsfordelar knytt til administrasjon og styring i vårt område, men det er grunn til å tru at det også i VESS vil vere potensiale for rimelegare drift. Karmøy, Haugesund, Sveio og Tysvær har ei samla befolkning på VESS vil få ei befolkning på om lag , - om lag 22% av ein storkommune på ytre Haugalandet. Gitt at administrasjonskostnadane kan bereknast og fordelast ut frå befolkning og nemnde innsparingspotensiale blir lagt til grunn, vil VESS ha eit innsparingspotensiale på 5-6 millionar knytt til administrasjon og styring. Sentraladministrasjonen i ein ny kommune bør vera samla i kommunesenteret og på kommunehuset. Samtidig bør det vere eit lokalt servicetorg i kvar av dei tidlegare kommunane slik at innbyggarane kan få den hjelp dei treng nærast mogleg der dei bur. Her bør det i tillegg vere plass til avdelingar/tenester som har lokale kontordagar. 51

119 Spesialiserte, ikkje stadbundne tenester (T.d. barnevern, sosiale tenester/kommunal del av NAV, plan- og byggesaksbehandling, PPT og div. andre forvaltningssaker). Felles for desse spesialiserte, ikkje stadbundne tenestene er at dei, til ei viss grad, kan sentraliserast ved ei kommunesamanslåing. Det vil i så fall gje større og sterkare fagmiljø, samt legga til rette for spesialisering og stordriftsfordelar. Både barnevernet, PPT, vaksenopplæringa og administrasjon av kulturskulen kan nemnast som døme på tenestetilbod som kan organiserast som felles organisatoriske einingar i ein ny storkommune. Det same gjeld plan- og byggesak. NAV-kontora vert drivne i eit samarbeid mellom kommunen og staten og evt endringar må skje ut frå avtale mellom partane. Ein kan ikkje sjå vekk frå at det ligg eit potensiale i større einingar her også. For nokre av NAV sine aktivitetar/oppgåver er lokal tilstedeværelse viktig for brukarane av tenestene. Lokale kontordagar kan vere ei løysing i ein ny storkommune. Som kjent kan det vera habilitetsproblematikk i mindre kommunar, t.d. innan barnevern og byggesak. Spesielt gjeld dette om ein både bur og arbeider i same kommune. Habilitet, moglegheit for spesialisering og rekruttering blir vurdert som gode grunnar for større einingar innanfor desse tenestene. Etne og Vindafjord har felles barnevernteneste og PP-teneste i dag og begge er lokalisert i Ølen. Ei samanslåing av dei to kommunane vil ikkje gi endra lokalisering av desse tenestene. Det vil heller ikkje vere meir «å hente» når det gjeld å få større fagmiljø og redusere sårbarheit ved ei samanslåing av dei to kommunane. Tenesteproduksjon, ikkje stadbundne tenester Oppmåling, brannvern- og feietenester, landbruksfagleg rådgjeving/rettleiing og næringsutvikling er alle eksempel på tenester/avdelingar med få tilsette og små, sårbare fagmiljø. Ein større kommune, eller interkommunalt samarbeid, vil gi større einingar og styrka fagmiljø samtidig som det gir moglegheiter for reduserte driftskostnadar samla sett. Samordning av ressursane i avdelingar innanfor denne kategorien kan vere eit av dei enklare områda å oppnå gevinstar på. Utgreiing om etablering av felles interkommunalt brannvern og feietenester, som inkluderer alle kommunane på ytre Haugalandet, kjem til politisk behandling våren Etne, Vindafjord og Suldal reknar med å inngå i dette samarbeidet, men ikkje Sauda. Tekniske støttetenester/ driftsoppgåver Tenester som IKT, vatn/ avlaup/ renovasjon (VAR ), drift av kommunale bygningar og lokale, drift av kommunale vegar, parkar og uteområde er alle eksempel på område der det kan vere tenleg med større einingar. Større einingar opnar for å styrke kompetanse og fagmiljøa, redusere sårbarheit og gi betre ressursnytting samla sett. Det finns noko interkommunalt samarbeid på denne type oppgåver, både i form av IKS og vertskommunesamarbeid. Haugaland interkommunale Miljøverk (HIM) er eit døme og Etne/Vindafjord deltar her. Sauda og Suldal driftar denne tenesta kvar for seg. 52

120 Etne og Vindafjord etablerte felles IKT - avdeling i Frå 2016 vert denne drifta med eit årsverk mindre enn før samarbeidet starta. Sauda og Suldal har tilsvarande samarbeid med Strand og Hjelmeland om drift av IT - tenester. Ved ei kommunesamanslåing må desse strukturane endrast. D en nye kommunen må ha felles løysing når det gjeld IKT, enten i eigen regi eller saman med andre kommunar. Velferdsteknologi er eit døme på eit område med interkommunalt prosjektsamarbeid der fleire ser eit stort potensial ved å vera ein større kommune. Potensialet er knytt både til utvikling og drift. Når det gjeld drift av kommunale bygningar m.v. kan det ligge eit innsparingspotensiale i samordning av investeringar og sambruk av utstyr. Geografi og avstand vil vere ei utfordring i nokre tilfelle. Samtidig gir teknologien nye moglegheiter, t.d. gjennom datastyring av straum/varme i bygningar, og god logistikk kan opne moglegheiter for betre nytting av utstyr og maskinar samla sett. Ber edskapstenester med vaktordningar (Tenester som brannberedskap, barnevernsvakt, legevakt, heimeteneste (helg og natt), IKT (drift av 24/7 tenester) og overoppsyn med bygningar ) E rfaring tilseier at beredskaps tenestene er kostbare for kommunane dersom dei som bemannar dei får betalt for å vera i ein type beredskap/ vaktordning utan at dei samtidig yter tenester. Ingen av kommunane opplever at dei er store nok til å ha all vaktberedskap aleine og valet står ofte mellom inter kommunale løysingar eller å ikkje ha organisert beredskap. Etter at helsesamarbeidet i VESS var t avslutta har Etne og Vindafjord søkt samarbeid me d Haugesund kommune om legevakt på natt. Sauda og Suldal driftar dette kvar for seg. Alle fire kommunane h ar nyleg inngått vertskommunesamarbeid med Haugesund knytt til betening av legevaktstelefonen. Ingen av kommunane har organisert vaktordningar 24/7 knytt til barnevern, IKT eller oppsyn med bygningar. Legevakt, brannvarsling og barnevernsvakt er område som kunne vera felles for VESS - kommunane, som fylgje av kommunesamanslåing eller i form av interkommunalt samarbeid. For nokre av beredskapstenestene kan eit samarbeid for heile Haugalandet vera det mest tenlege. Dette kan vera heile døgnet eller deler a v døgnet, ev. med lokale tilleggsordningar. Stadbundne tenester som krev nærleik til brukarane (Tenester som grunnskule, barnehage, kultur - /musikkskule, sjukeheimar, ØH - tilbod (kommunalt øyeblikkelig hjelp) og bustadar med omsorg ). Som tidlegare nemnt vil ikkje kommunane sin institusjonsstruktur nødvendigvis bli endra som fylgje av ei samanslåing. Dagens tal på, og lokalisering av barnehagar, skular og omsorgseiningar, kan i hovudsak vidareførast også etter ei samanslutning. Som nemnt i avsnitt 4.1 vil kommunesamanslåing kun na gi grunnlag for eit betre og/ eller meir effektivt 53

121 tilbod i områder der dagens kommunegrenser bidrar til ein lite formålstenleg struktur. Dette gjeld for tenestetilbod der kvar av kommunane har fleire einingar. Geografiske områder kor slike problemstiller kan vera aktuelle er Ølen - Etne (t.d. felles, legevakt, sjukeheim, «demenslandsby»). Utover dette er avstandane så store at ein vanskeleg kan sjå føre seg andre aktuelle område. Ein kan likevel tenka seg, at ein ny/samanslått kommune vurderer til dømes skule- og barnehagestrukturen sin på ein annan måte enn det kvar enkelt kommune har gjort til nå. Når det gjeld stadbundne tilbod som KØH-tilbod, lindrande tilbod, barnebustad, bustadar til multifunksjonshemma og kulturtilbod som bibliotek og kulturhus er bildet annleis. Her vil endra kommunestruktur kunna gi grunnlag for større einingar enn i dag. Som døme på utfordringar med dagens struktur og moglegheiter med endra struktur kan ein sjå på: Spesialiserte butilbod til ulike brukargrupper som multifunksjonshemma, rus- og psykiatri, urolige demente med åtferdsutfordringar mv. Bibliotekstrukturen kan sentraliserast, ev. med ein filialstruktur. Her vil auka kvalitet/betre tilbod kunna kompensera for lengre avstand. Sauda og Suldal samarbeider med Ryfylkekommunane om dette og Vindafjord har etablert «Bok i butikk» som fast tilbod. Innan kulturområdet bør det ligga til rette for større samarbeid og koordinering/ planlegging av tilbodet enn kva tilfelle er i dag. Innanfor kultur kan ein samordna leiing/administrasjon samtidig som ein held på dei lokale tilboda. Store nok kommunar til å drifta robuste gode tilbod er viktig. Dei minste kommunane vurderer kontinuerlig spørsmålet om ein skal driva sjølv eller kjøpa frå andre. Interkommunal e selskap og samarbeid som blir avvikla Etne og Vindafjord har relativt lang erfaring med interkommunale tenester/avdelingar og har etter kvart utvikla eit godt og tidseffektivt system kring samarbeidet. Det har så langt vore lite fokus på stordriftsfordelar knytt til samarbeidet. Fokus har i større grad vore retta mot bemanning (rekruttera/behalda) og kvalitetssikring av tenester og tenesteyting. Vindafjord, Etne, Sauda og Suldal har berre ein felles vertskommuneavtale (miljøretta helsevern). Vertskommuneavtalane kan avviklast om kommunane slås saman. Kommunane er medeigarar i nokre av dei same interkommunale selskapa på Haugalandet. Selskapa er eit samarbeid mellom mange kommunar og deltakinga vil ikkje bli endra som fylgje av ei kommunesamanslåing. Kommunane har politisk valde representantar i styrer og generalforsamlingar i desse selskapa. Representasjonen her må justerast i tråd med ny kommunestruktur. Sauda og Suldal er i tillegg medeigar i Ryfylke IKS. Ved ei kommunesamanslåing må det vurderast om eigarskapet skal vidareførast eller om den nye kommunen skal løysa dei aktuelle oppgåvene på anna vis. Sjølv med ei kommunesamanslåing vil den nye kommunen ha utfordringar med å klara seg «på eiga hand» på alle område. Det gjeld både der kommunane på Haugalandet har etablert vertskommunesamarbeid og der det er etablert interkommunale selskap. Den nye kommunen vil vera avhengig av å vidareføra eit samarbeid med andre kommunar på dei fleste, ev. alle desse områda, i ei eller anna form. 54

122 Oppsumme ring kommunen som tenesteytar Med bakgrunn i føremålet med det interkommunale helsesamarbeidet, erfaringane med dette, og i tillegg erfaringar frå andre deler av landet, er det grunn til å tru at ein felles kommune kan styrka kommunen sin attraktivitet s om arbeidsgivar og gi føresetnader for betre teneste - og utviklingsmiljø. Styrka fagmiljø vil også kunna støtta opp om politikarane sin sjanse til å setta saker på dagsorden overfor omverda og ivareta innbyggarane sine behov. Fylgjande moglegheiter blir fr amheva: Betre vilkår for å rekruttera og oppretthalda fagmiljø. Ein større kommune vil kunna bidra til meir slagkraftige kompetansemiljø. Spesielt viktig er dette i høve til den krevjande situasjonen kommunane opplever innanfor såkalte høgspesialiserte og lågfrekvente oppgåver, men også viktig for å få til forbetra økonomisk styring (erfaringar frå Danmark tilseier at økonomisk styring blir betre i større kommunar). Rom for utviklingsorientering, nye satsingar og arbeidsformer. Større grunnlag for å des ig na gode kunnskapsbaserte løys ingar. Rom for fagleg spesialisering og arbeidsdeling. Stabilitet, mindre avhengighet av enkeltpersonar og mindre sårbare for endringar internt og i omverda. Meir lærande organisasjonar. Styrka kommunal tyngde og gjennomsla gskraft i høve til private aktørar, fylkes - kommunen og staten. Auka mulighet for å redusera bruk av deltidsstillingar. Mindre rekrutteringskonkurranse mellom kommunane. På den andre sida kan ein sjå at ei kommunesamanslåing, særleg i ein startfase, kan føra til større avstand og opplevd distanse mellom innbyggarane og administrasjonen. Større avstand kan svekka administrasjonen sin kunnskap om lokale tilhøve i dei ulike delane av kommunen. Ei sterkare oppleving av distanse kan også innebera at innbygga rane opplever at terskelen for å ta kontakt med kommunen sin administrasjon er blitt høgare. Det er ikkje gjort økonomiske utrek ningar, m en det blir peika på område med moglege stordriftsfordeler i ein samanslått kommune. Kor store innsparingar det kan vera snakk om vil i stor grad avhenga av korleis tenestene blir organisert. Me har verken tilgang eller kjennskap til data som gjer det mogleg, på ein truverdig måte, å rekna ut moglege stordriftsfordeler innanfor tenester som barnevern, byggesaks - behandli ng, arealplanlegging og brannberedskap isolert sett. Dette kan først reknast ut når ein ser på ulike måtar å organisera ein ny kommune på. Då «innreier» ein den nye kommunen og tar stilling til kor mange einingar ein skal ha av dei ulike funksjonane. 5.3 Overt a statlege og fylkeskommunale funksjonar? Alle dei fire kommunane er relativt små og sjølv med ei samanslåing vil dei ikkje vera store nok til å overta oppgåver som statleg barnevern og fylkeskommunale oppgåver innan samferdsel, vidaregåande skule eller f ylkestannhelsetenesta. 55

123 Det er i varierande grad utfordrande for kommunane å ivareta sine plikter når det gjeld t.d. spesialkompetanse, takla samhandlingsreforma og kunna handtera nye oppgåver t.d. innan rus og psykiatri. 5.4 VESS som lovforvaltar og utøvar av mynde Kommunane si rolle som lovforvaltar og utøvar av mynde omhandlar store delar av ein kommune sin aktivitet; frå kommuneplan og samfunnsplanlegging til handtering av byggesaker og tildeling av tenester frå pleie og omsorg. Ei kommunesamanslåing vil vera positivt vurdert ut frå kommunen si rolle som lovforvaltar og utøvar av mynde. Det vil gi større fagmiljø og styrka (samla) kompetanse. Dette legg igjen grunnlag for god kvalitet og kvalitetsutvikling og representerer kanskje det største potensialet i denne kategorien. Habilitet i forvaltinga er grunnleggande og kan vera ei utfordring i små/mindre kommunar med relativt mange tilsette som både bur og arbeider i kommunen. Nødvendig avstand til dei ulike sakene og problemstillingane kan vere ei utfordring, sjølv om praksis ligg innafor lovverket. Dette er og forhold som talar for større einingar og kommunesamanslåing, evt fleire interkommunale avdelingar. Eksempel på oppgåver/tenester som kan samordnast: Tildeling av tenester, pleie og omsorg (tildelingskontor/forvaltningskontor/bestillarkontor), inkl utleige av kommunale bustadar. Klagebehandling Smittevern Barnehageinntak Byggesaksbehandling Planarbeid 5.5 VESS som samfunnsutviklar Viktige kommunale samfunnsutviklingsfunksjonar er å fastlegga utbyggingsmønster, stads- og sentrumsutvikling, sikra miljøomsyn, ivareta naturressursar, folkehelse, legga til rette for næringsutvikling og samferdsleoppgåver. Kommunane si utviklingsrolle dreier seg dermed om å legga til rette og regulera føresetnadane for viktige utviklingstrekk i kommunane. Rolla famnar vidare enn dei oppgåvene ein kommune er pålagt å utføra gjennom lovar og forskrifter, og er i stor grad basert på sektor -og nivåovergripande samarbeid med, og mobilisering av aktørar, i og utanfor eigen kommune. Arealplanlegging er eit sentral del av samfunnsutviklingsområdet og er eit område der det kan vera store fordelar med ei kommunesamanslåing. Planleggingsarbeidet vil bli forenkla, og truleg forbetra, i ein felles kommune. Planlegging og utbygging av t.d. vegnettet skjer i eit tett samarbeid med regionale og nasjonale organ og inneber utstrakt dialog mellom partane, særleg i planleggingsfasen. Dialog og samarbeid vil bli forenkla for dei regionale/nasjonale organa. Kommunane sine moglegheiter til å ivareta sine samla interesser ovanfor nabokommunar, fylkeskommunen og statlege myndigheiter kan og bli styrka gjennom ei kommunesamanslåing. 56

124 Kommunane må tidvis leige inn/kjøpe tenester i tillegg til den faste bemanninga. Ei samordning av eksisterande ressursar kan gi ei samla innsparing og reduksjon av kjøpte tenester. Styrka fagmiljø og redusert sårbarheit, samordna innsats og større heilheit i planlegginga og ein kommunestørrelse som gjer at ein blir meir ein meir likeverdig part ovanfor regionale og nasjonale instansar er sentrale stikkord knytt til kommunen si rolle som samfunnsutviklar. Næringsliv og handel Dei fire kommunane har kvar for seg etablerte handelssentrum og geografi/avstand mellom dei gjer at det er lite truleg at det blir endring av desse grunna ny kommunestruktur. Etne og Ølen er dei to handelssentera med minst avstand mellom og av den grunn dei som kan bli mest påverka om t.d. Ølen blir sentrum i ein større kommune. Samtidig har Etne og Vindafjord mykje gjennomgangstrafikk og alle kommunane på indre Haugalandet har mykje hytter/turisme. Dette kombinert med handelslekkasje gjer at dei alle har eit potensiale for styrking og vidareutvikling. Arbeidsmarknad Det er ei viss grad av arbeidspendling på tvers av dagens kommunegrenser, særleg mellom Etne og Vindafjord, men det fyller ikkje krava til ein samanhengande bu og arbeidsmarknad. Det er vanskeleg å sjå at endra kommunegrenser vil få direkte innverknad på arbeidsmarknaden i regionen. Samtidig kan ei kommunesamanslåing gi grunnlag for at kommunen i større grad klarer å arbeida målretta med næringsutvikling som igjen vil ha betyding for arbeidsmarknaden. Kommunikasjon og infrastruktur Kommunikasjon og infrastruktur er døme på område som er særs viktige når det er snakk om kommunestruktur. Det har stor betyding for innbyggarane, næringslivet og kommunen sin organisasjon (administrasjon og tenesteyting). Slik det er gjort greie for tidlegare er status langt frå ideell, avstandane er relativt store og mykje av vegnettet har trong for utbetring og oppgradering. Avstandar og reisetid avgrensar både vilje og moglegheiter til både interkommunalt samarbeid og ev. kommunesamanslåing. Samtidig vil ein samanslått kommune kunne ha betre føresetnadar for å fremja sine synspunkt, bli ein meir likeverdig part og lettare få gjennomslag for sine ynskjer og behov i samarbeid med andre aktørar. VESS som regional aktør Både det politiske og administrative samarbeidet på indre Haugalandet har utvikla og endra seg dei siste åra. Etne og Vindafjord har t.d. «Grannemøte» fleire gonger årleg og tilsvarande møte er etablert for alle dei fire kommunane. Både ordførarane, varaordførarane og rådmennene deltek her. Kommunane har samanfallande interesser i mange saker. Samarbeid og «ei stemme» har styrka kommunane og påverknaden regionalt. Ei kommunesamanslåing vil gi ein større kommune og slik sett meir «tyngde» i seg sjølv, t.d. i kommunesamarbeid på Haugalandet. 57

125 5.6 VESS som demokratisk arena Politisk organisering Kommunar som slår seg saman må organisere det politiske systemet på nytt, og i samband med det ta ei rekke val. Den nye kommunen kan t.d. velja mellom formannskapsmodell eller parlamentarisme. Historisk sett har alle dei fire kommunane hatt formannskapsmodell heilt fram til i dag. Ein må og ta stilling til kor stort det nye kommunestyret skal vera, om det skal etablerast råd og utval knytt til det politiske arbeidet og omfanget av delegasjon av oppgåver til organ under kommunestyret. I diskusjonen om kor stort kommunestyret skal vera er det aktuelt å vurdera konsekvensane for representasjon og den politiske styringa. Korleis kan endringa ha konsekvensar for kontakta mellom folkevalde og innbyggarane? Det er viktig at den nye kommunen finn fram til ei formålstenleg organisering som sikrar alle deler av den nye kommunen innverknad. Kommunestyret sitt medlemstal skal vere eit ulikt tal, jf. kommunelova 7. Kommunar med innbyggartal mellom og skal ha minst 27 kommunestyrerepresentantar. Etne og Vindafjord har i dag totalt 46 kommunestyremedlemmer. Dei fire kommunane samla har i dag 84 kommunestyrerepresentantar. Ved ei framtidig kommunesamanslåing vil det uansett bli ein betydeleg reduksjon i tal på folkevalde. For å kompensera for uheldige sider ved dette kan t.d. partia diskutera sin nominasjonspraksis. Viss partia legg vekt på å nominera kandidatar frå grupper som elles er svakt representert, kan dette kompensera for skeivheiter som kan oppstå i mindre kommunestyrer. Kommunedelutval/Grendeutval/lokalpolitiske ordningar Nærdemokratiske ordningar som t.d. kommunedelutval og grendautval må vurderas i ein evt ny og større kommune. Når tal folkevalde blir redusert kan etablering av denne type utval vere bra. Det kan bidra til å engasjere fleire av innbyggarane samtidig som det kan vere ei viktig «dialogline» mellom kommunen og innbyggarane. Det kan vidare vere ein god måte å bidra til å ivareta geografiske ytterpunkt i ein samanslått kommune. Rolla som folkevald Ved ei kommunesamanslåing kan kommunen vurdera tiltak som bygger tillit, trivsel, kultur og gode arbeidstilhøve for dei folkevalde. Det er viktig at flest mogleg av innbyggarane kan ta på seg verv som folkevalde, og utøva rolla på ein tilfredsstillande måte. Både kommunen og partia har ansvar for å legga til rette for at det er motiverande og attraktivt mellom alle grupper i befolkninga å vera folkevald. Når kommunar slår seg saman, vil oppgåver og organisering endra seg og påverka rolla som folkevald og vilkåra for å driva politisk verksemd. Nye geografiske og administrative område, endringar i styringsstruktur, delegasjonsmynde og bruk av lokalpolitiske utval er døme på slike endringar. Folkevalde har både ei ombodsrolle, styringsrolle og leiarrolle. Dei er representantar for innbyggarane, ansvarlege for kommunen si drift, organisering og resultat. Dei skal representera kommunen utad, setja dagsorden og peika på ulike løysingsforslag. 58

126 Folkevalde har ansvar for å sjå til at vedtak i kommunestyret er i tråd med innbyggarane sine ønske og behov. Dette krev god kontakt med innbyggarane I ombodsrolla er det viktig at dei folkevalde er synlege og tilgjengelege i heile kommunen, også etter ei samanslåing. Med færre folkevalde, eller viss enkelte geografiske område ikkje er representert, vil rolla bli utfordra. Nye politiske nettverk og strukturar må utviklas og vedlikehaldas. 5.7 Økonomien i VESS Det er vanskeleg å sei korleis ein samanslått kommune på indre Haugalandet vil kome ut økonomisk, fordi det er så mange usikre faktorar. Til dømes vil inntektssystemet gi ulike tal ut i frå kor mange andre kommunar som slår seg saman. KS har utarbeidd ein modell der ein kan rekna på ulike kommunesamanslåingar. Modellen ser berre på utslag isolert for dei kommunane ein vel å legga inn, og gir såleis ikkje det heile og fulle bilete. Andre svakheter med modellen er at den ikkje tar omsyn til satsar for differensiert arbeidsgjevaravgift, og heller ikkje tildeling av skjønn. Det er likevel den beste modellen ein har, og den gir ein indikasjon på ev. gevinstar. KS-modellen viser at ei samanslåing av VESS-kommunane vil kunna gi mellom 2,5 og 2,6 mill. kr. i gevinst. I tillegg vil ein få 39,3 mill. kr. i inndelingstilskot dei første 15 åra, og deretter gradvis nedtrapping over fem år. Etter overgangsperioden på 20 år, vil ein ha om lag 36,7 mill. kr. lågare rammeoverføringar enn dagens tilskot for dei fire kommunane. Støtte til eingongskostnadar vil utgjere 45 mill kr. Det kan vidare søkjast om reformstøtte på 20 mill kr., jf Kommuneproposisjonen 2015, tabell 4.2. og 4.3. (side 53). Ved ei samanslåing av Vindafjord og Etne, vil gevinsten vere svært liten (kr ). Inndelingstilskotet vil utgjere om lag 14 mill kr. Støtte til eingongskostnader vil utgjere 20 mill kr, medan ein kan søkje om 5 mill kr i reformstøtte. VESS-kommunane ligg i ulike soner for arbeidsgjevaravgift. Ei samanslåing vil medføra endring på dette, utan at det pr dato er mulig å sei kva konsekvensane vil bli. Uansett grunn vil endringar i gjeldande ordning ha stor økonomisk innverknad for både kommunane og næringslivet. Modellen viser også at ei VESS-samanslåing vil kunna utløyse 65 mill. kroner i samla eingongsstøtte, fordelt på 45 mill. kr til eingongskostnader og 20 mill. kr i reformstøtte. Ei samanslåing av VESS-kommunane vil kunna utløyse kraftpengar av vesentleg betydning. Anslagsvis 13 mill. kr. vil kunne tilfalla den nye kommunen. Dette vil bidra til å redusere det langsiktige inntektsbortfallet. Alle VESS-kommunane har innført eigedomsskatt. Suldal har berre eigedomsskatt på verk og bruk, medan dei tre andre har eigedomsskatt på alle eigedomar. Den generelle skattesatsen er lik for alle kommunane med 7 promille. Differensiert sats på bustad og fritidseigedomar varierer frå 2 til 3 promille. Ved ei samanslåing vil dette måtta samordnast, og det ligg eit inntektspotensiale i det. 59

127 Eit av formåla med ei kommunesamanslåing vil vera å oppnå stordriftsfordeler. Det er ofte på det administrative området dette vil vera mulig. Strukturelle endringar utover dette vil også vera mulig, som t.d. innan oppvekst, helse og omsorg. Det er vanskele g å talfeste, men effektiviseringsgevinstar på nokre ti - tals mill. kr. vil kunna vera mulig. 5.8 Ymse problemstillingar Fylkesgrensa Etne ligg i Hordaland fylke, men dei tre andre kommunane ligg i Rogaland. Dagens kommunar har av den grunn kontakt med ul i ke fylkeskommunar, fylkesmenn og t.d. fylkesni vået i NAV. Gitt ei samanslåing av dei fire kommunane, må det bli ei justering av fylkesgrena samtidig. 5.9 Oppsummering, kap. 5 Samanslåing av Vindafjord, Etne, Sauda og Suldal vil gi ein kommune med eit inn - bygg ar tal i tråd med Ekspertutvalet sine tilrådingar. Samtidig vil det bli ein stor kommune ut frå areal o g geografi/avstand. Lokalisering av tenester og reisetid til/frå for innbygg arar og/eller tilsette er ei av dei. Identitet og kjensl e av «å høyre saman» kan også vera utfordrande. Ein ny, felles kommune kan samtidig opne for nye moglegheiter på mange felt. Det kan t.d. vera potensiale for : Betre nytting av samfunnsressursane og rimelegare drift. Utnytting/samordning av investeringar i skular, barnehagar, s jukeheimar og anna kommunal infrastruktur. Betre kompetanse, kap asitet og kvalitet Ny teknologi/digitalisering av tenesteproduksjonen. Større kommunal tyngde og gjennomslagskraft i samarbeidet med private, samt statlege og fylkeskommunale aktørar. Reduser t habilitetsproblematikk ved behandling av enkeltsaker, t.d. innan barnevern og byggesak. Forenkla saksbehandling og samarbeid mellom kommune og helseføretak, Bufetat, IMDI, NAV etc. Andre konsekvensar kan vera: Større avstand mellom tenesteytar/beslutningstakar og brukarane/ innbyggarane. Mindre lokal kunnskap SAMANDRAG OG VURDERINGAR 6.1 Største styrker ved ein kommune rundt indre Haugalandet og indre Ryfylke (VESS) - Befolkningsgrunnlag i tråd med ekspertutvalet sine tilrådingar - Blir betre i stand til å løyse ny e oppgåver (men vil uansett vera avhengig av interkommunale samarbeid på nokre område ) 60

128 - Styrka kommunal tyngde og gjennomslagskraft i høve til private aktørar, fylkeskommunen og staten. - Potensiale for å ta ut stordriftsfordeler, t.d. innan administrasjon og styring 6.2 Største utfordringar ved ein kommune rundt indre Haugalandet og indre Ryfylke - Geografi og avstand - Harmonisering av tenestenivå - Lokalisering og samordning av tenestetilbod - Einast om mål og ta ut det økonomiske innsparingspotensialet/stordriftsfordelane - Gjennomføra endringane og etablera ny og felles plattform (administrativt og politisk) 6.3 Er endra kommunestruktur løysinga? Samhandlingsreforma har gitt kommunane ansvar for fleire og større oppgåver. Reforma er knytt til helse og omsorg. Endringane er så vidt store at dei og blir ei kime til fleire interkommunale samarbeid og/eller kommunesamanslåingar og var slik sett kanskje starten på kommunereforma ein nå er inne i. Det pågår mange ulike prosessar knytt til ytterlegare overføring av oppgåver frå stat til kommune. Konklusjonane er ikkje klare enno, men uansett går utviklinga i retning av fleire, og meir spesialiserte, oppgåver til kommunane. Dette kombinert med avgrensa økonomiske rammer tilseier at det vil bli mange utfordringar framover, både for kommunen sine tilsette og dei folkevalde. Ingenting er sikkert anna enn at morgondagen og framtida ikkje blir som gårsdagen og fortida. Spørsmålet blir då korleis kommunane kan møta framtida på best mogleg måte og korleis ein bør «rigga» organisasjonen (politisk og administrativt) ut frå ei forventa framtid. Er det gjennom: ei vidareføring av dagens kommunestruktur/-grenser og auke i tal interkommunale samarbeid/tenester? ei kommunesamanslåing? Uavhengig av kva veg ein vel, samarbeid eller samanslåing, vil det stilla store krav til både folkevalde og administrasjon/tilsette både når det gjeld å legga kurs/retning og gjennomføring. Etne og Vindafjord har allereie fleire felles tenester, stor grad av felles bu- og arbeidsmarknad og innbyggjarar som nyttar seg av tilbod (t.d. kultur og handel) uavhengig av kommunegrensa. Begge har utfordringar både når det gjeld økonomi og spesialiserte tenester og vil vera avhengig av utvida samarbeid eller samanslåing for å handtera oppgåvene framover. Av dei fire kommunane på indre Haugalandet er det Etne og Vindafjord som har dei beste føresetnadane for å finne tenlege løysingar saman. 61

129 INTERNT NOTAT Dok. ref. Arkivkode Dato: 14/ K UTGREIING AV SULDAL SOM EIGEN KOMMUNE

130 Utgreiing av Suldal kommune som fortsatt eigen kommune Denneutgreingam å lesastsam anm ed utgreingaavfirekom m unar-alternativet.deitofyrstekapitla harstorrelevansher,m envilikkjebligjentekeidettenotatet. 1.S u ldalfør,idagogom 20 år. 1.1 KartoverS uldalkom m une S id e 2 av 2

131 1.2 HistoriskutviklingavfolketaletiS uldal B efolknings u tvikling Frå SSB middelalternativ Tala frå S S B vis erein ned gang italetpå innbyggararid en arbeid s føre d elen av befolkninga ogein kraftigau ke ford ei«u nge pens jonis tane»alereie d eifyrs tkomand e åra. D en eld s te d elen av befolkninga ers tabilfram tilme næ rmaros s D ettotale folketalets er nokolu nd e s tabiltu tnårein s erpå S S B s ine tal. S id e 2 av 2

132 2. Økonomi 2.1 Kort om økonomien i dag S u ld alkommu ne hargod økonomis amanlikna med and re kommu narmed s amla inntekter god tovergjennoms nitet. S ams tu nd es vis erovers ikta irammetils ko ts ord ninga atkommu nen og hareitu tgifts nivå s om erlangtovergjennom s nitet. M e s ernå klare teikn på atøkonom ien fram overblirvans kelegare. Gevins ten på s alav kons es jons krafters væ rtvarierand e, m en prognos ane forkraftpris en framovergjeratnivået på inntektene erklartm ind re enn d etm e harforventa av d enne fornybare energien. Itilegg eru s ikkerhetkny ttilm oglege end ringariinntekts s ys tem et, ieiged oms s ka telegginga og s els kaps s ka ten. S erme på økonomiplanen erøkonomien ibalans e, men d eterviktigat kommu nen heile tid a harfoku s på u tgifts s id a. M e meiners jølve atme hargod kontro lpå s tore u tgifts pos tarrelaterttillånegjeld a og pens jons kos tnad ene. D eterikkje ta thøgd e formoglege end ringariinntekts s ys tema iøkonomiplanperiod en. 2.2 Endringar foreslått i basistilskot og rammetilskot Regjeringa har fores lå tå fjerna bas is tils kotets likd eterid agog ers ta ta d etmed eitny t kriteriu m s om gårpå korlangtein må s trekka kommu nen forå nå innbyggarar. M ed d etvilmange s måkommu narmis ta ein s tord elav rammetils kotet. B as is tils kotetgis med eitliktbeløptilale kommu nar, og erd ermed mykje meirverd tforein kommu ne med få innbyggarar. Tils koteterpå om lag 13 milionarkronerperkommu ne. Geografis kavs tand vilblieitviktigare kriteriu m fortils kot, ikkje berre atkom m u nen harfå innbyggarar. D eterkomm u narm ed få innbyggararog overkomm elige avs tand ars om vil komme d årlegare u t, S u ld alkommu ne, s om harfå innbyggjararog lange avs tand ar, vilkome pos itivtu t. D erim otlegg fram leggetfrå regjeringa opptilend ringarikriteriene forgru nns ku le gjennom atavs tand herfårmind re betyd ing. Totaltførerd å framleggetlikeveltilats u ld almis s er4-5 milionar, ogmed d etkan S u ld alblid en kommu nen s om mis s ermes tpr. innbyggari Rogaland. Inntekts s ys temetforkommu nane s kalend ras tfrå 1. janu ar20 17, ogregjeringa s itfors lag er no på høyring. S tortingets kale terplanen gjøre ved takom d etnye s ys temetførs omm aren Endringar foreslått i eigedomsskattelov Regjeringa fores lårå frita prod u ks jons u s tyrog ins talas jonarifrå eiged oms s ka t. D etbetyr ats tore fys is ke prod u ks jons anleggkorprod u ks jons anleggeterhovu d d elen av byggeti realiteten vilfå fritakforeiged oms s ka t. D ets ame vilgjeld e forne tanlegg. ForS u ld al kommu ne s in d elbetyrd etatme kan mis te s tore d elerav eiged oms s ka teinntektene ifrå N ors ks tein A S, ne tanleggog England s kabelen. M e hares timerteitframtid ig årlegtappå N O K 20 milionard ers om fors lagetgårigjennom. Regjeringa fores låringa end ring i s ka tlegging av kraftverk. 2.4 Endringar i selskapskatten Ikommu nepropos is jonen for20 17 vild etblipres entertein mod e lforford eling av s els kaps s ka ttilkommu nane. M od e len leggopptilatkommu nars om harveks ti lønns s u mmen iprivate føretaks is te 4 års kalfå ein d elav s els kaps s ka ten. O rd ninga s kal inngå is ka teu tjam ninga. Ipraks is betyratkommu nale inntekterblirfly ta ifrå komm u nar u tan veks ttilveks tkommu nar. Regjeringa meineratfors lagetleggtilre te forkommu nal næ rings u tvikling. Eitmotargu menteratmid la vilblitilfeld igford elt, d å d etermange faktorar S id e 2 av 2

133 s om s pelerinn s om eru tanforkommu nen s in kontro l. Eitanna motargu menteratkommu nar s om s lithars tørre behov formid larenn kommu nars om harha tveks ts is te 4 år. O m me kjem u tiplu s s e lerminu s vilavhenge av u tviklinga ikonju nktu ru ts e te brans jars om s teinbrot ogoppd re ts fis ke. KS s kriv atd eifles te kommu nane vilkome d årlegare u t. 2.4 Oppsummert økonomi i framtida S u ld alkommu ne kan ha god økonomiogs å iframtid a, men d eterfleire mørke s kyerpå him m elen. Gårberre nokre få av end rings fram legga igjennom is tortinget, s å vilkomm u nen ikkje lengre ha s å høgtinntekts nivå iforhold tilnormalkommu nane, ogkommu nen må d å få u tgifts s id e s om s tåris amanhengmed inntekts id a. S id e 2 av 2

134 3. Korleis ser andre på Suldal? 3.1. Kommunebarometeret Kom m unebarom eteretereiårlegvurderingavkom m une-n oreg som bladet«kom m unalrapport«gjennom fø rer. Barom eteret m ålerograngererkom m unaneettereirekkeulikem ål,både ø konom iske,kvalitetpå tenesteneogprioritering.herhars uldal deisisteseksåraaltid vorerangertm elom deialerbesteilandet. R ettnokharbarom eteretkvartårgjorteivurderingiforholdtilkor «kom m unenburdevoreiforholdtilinntekt»,ogdå kjem m e m elom nr.100 og200. Barom eteretviserogså plassering iforholdtildeiulikesektorane. S om einseravdiagram m etunder,så ers uldaltilfredstilande plassert(grø nt)innafordeiflesteom råde.direktedårlegplassert erkom m unenberrepå barnevernsektorenogpå kostnadsnivået NHO sitt nærings-nm NHO lagarårleg«kom m unen M» derkom m unanevertrangert etterattraktivitetoglokalvekstkraft.grunnlagetforrangeringaer forholdved næ ringslivetikom m unen,arbeidsm arknad,dem ografi, kom petanseogkom m unalø konom i.etterfylgjandeopplysningarer hentafrå «Kom m une-n M 2015».(T algrunnlageterfrå 2014.)For utfy landeopplysningarsjå:w w w.nho.no Suldal si plassering dei siste åra har vore slik: S id e 2 av 2

135 Oppsummert Deternoklitentvilom atandreutafors uldalvurdererkom m unensom einkom m unesom leverer godetenester,m enkom m unenblirnoksam tidigsettpå som einkom m unesom harsæ rdelesgode inntekter,ogikkjealesernokpå detsom naturleg.s am tidigblir kom m unensettpå som ein utkantkom m une,nokosom erkrevjandenårdetgjeld å få etableringarutanfrå,ogtileinvissgrad også nårdetgjeld rekrutteringavarbeidskraft. S id e 2 av 2

136 4. Tenestebehov i åra framover. S erein på u tviklinga s om harvore erd etgru nn tilå tru atbehovetfortenes tervilu tvikla s eg vid are itråd med d ets om liggifolketals u tviklinga. M ange eld re klarars egs jølv e lermed lite hjelp, men ein kan og vente eits ju kd oms bilete prega av kronis ke ogs amans e te hels eproblem, heru nd erd emens. Yngre bru kararav heimetenes tene u tgjerom lag 1/3 av tenes tem o takarane. End ringariform av ny teknologi, nye behand lings måtar, fors kyvingarme lom s pes ialis tnivåetogkommu nenivåetvilframleis u tford ra os s. Itilegg kjem faktorars om fleire flyktningar, nye s amferd s els vegar, nye oppgåverog nye måtarå d rifta tenes tetilbod etpå tilå påverka os s. D etervans keleg å foru ts jå kva følgjers like faktorarvilha. Førebygging og folkehelse Kommu nane hargjennom d en nye folkehels elova frå få teits tørre ans varfor førebyggjand e arbeid ihels etenes ta og folkehels earbeid på tvers av s ektorar. Kom m u nane hare terlova plikttilå s etja iverknød vend ige tiltakforå m øta folkehels eu tford ringane. Til no hard e te vore løys tmed få eks tra res s u rs ar, men d e te kan end ra s egiframtid as. Oppvekst Gru nns ku len hard eis is te åra au ka merks emd a motkvalitetog læ rings u tbyte forelevane. Gjennom d eltaking iinternas jonale u nd ers økingars om TIM M S og P IS A harres u ltatpå tvers av land blitviktigare forå vu rd era kvaliteten id en nors ke s ku len. Ku nns kaps løftets om blei innførtis ku leåret hargjortatu tbyte av opplæ ringa erblitmeirvektlagt, me lom anna gjennom m eirbru kav kartleggings prøvarog nas jonale prøvar. D eterblits tad ighøgare krav tilforme lkompetans e ilæ rars tand en, me lom anna gjennom eigne krav tilkom petans e ienkeltfag. Fu lbarnehaged ekningereitmålforkommu nane, og is u nd vold en-pla tforma kjem d etfram atregjeringa vilinnføra bemannings normeribarnehagane innan Itilegg erd ets e t tyd elege krav tilkorm ange barnehagelæ rararein barnehage s kalha. Helse og omsorg P å gru nn av forventa au ke italetpå eld re ogatfolkovertid levermed kronis ke hels eproblem, ventarein atbehovetforhels e-og om s orgs tenes terau kar. M ange vilgreie å bu ieigen heim og ein s eratd eteritråd med folks ine yns kje. Forå ha nokres s u rs artild eimed s tørs tbehov erd etviktigå s ats e på førebygging og rehabilitering tild eid etmogleg å hjelpe, s likatd eivertm eirs jølvhjelpne. Tilbod på d ag, avlas tning og velferd s teknologivertviktige tiltakforatein s kalku nne bu lengre ieigen heim. Tenes tene vilblimeirind ivid u elttilpas s a. Tilbod a må ku nne ny tas tav ale iheile kommu nen. Trans portvilvera viktig ifram tid a. Ein kan venta atu tviklinga med atpas ientarblirtid legare s krivne u tfrå s ju kehu s vilforts etja ogatd eivilha meirkompleks e problems tilingarbåd e fys is kogps ykis knård eikjem heim. A u ka krav tilkoord inering og heils kaplege tilbod, rehabilitering på eithøgare nivå enn id ag erogrealis tis kå s jå føre s eg. D e te førermed s eghøgare krav tilkompetans e.. Ibarnevernetlegg regjeringa opptilatkomm u nen s kaloverta fleire oppgåverfrå s taten. D e te vilkrevja god kompetans e innaforbarnevernet, og nokpers one ltilå løys a oppgåvene. D en nye aku tfors krifta forlegane leggertyd elege føringarpå kom petans e forlegari legevakt. Foratlegars kalku nne vera aleine på vakt, må legen vera god kjents om s pes ialis ti almennmed is in og ha gjennomførtku rs ivald -ogovergreps hand tering, e lervera god kjent s om almennlege, ha ha t40 legevaktaroge les gjennomførtein d els pes ifis erte ku rs. S æ ravtalen me lom D en N ors ke L æ geforening ogks s eieratkommu narpå s torleikmed S u ld al, ikkje børha eibelas tnings tørre en 4-d eltvakt, men tils treba 6-d eltvakt. Flyktningar S id e 2 av 2

137 P å bakgru nn av d en end ra flyktnings itu as jonen ieu ropa og iland eterd etgru nn forå tru at taletpå flyktningarvilau ka og atd e te ogvilha verknad arfors u ld al. P erid ag erd et vans kelegå s eia konkretkva forend ringard e te vilføra med s eg, men d eterrimelegå venta eits tørre mangfald av s os iale ogetnis ke gru pperenn S u ld alhad d e forfå års id an. S amtid igerd etogs å s likatinnvand ringa frå and re land kan føra tilatkommu nen fårs tørre tilgangtilarbeid s krafts om kan fyla d eikommu nale oppgåvene iframtid a. Kvaliteten på integrerings arbeid etvillangtpå veg avgjera d e te. Spesialisering og interkommunalt samarbeid Velferd s s taten omfa tars tad igmeirs pes ialis erte tenes ter, ogmange av d es s e blirlagttil kommu nane. D e te au karbehovetfors pes ialis ertog profes jone lkompetans e ikommu nane. Forå s ikra tils trekkelegfagmiljø harfleire kommu narinngå tinterkommu nalts amarbeid om t. d. legevaktog alarm s entralar, P P T, barnevern, barnevernvakt, kris es enterog ein d el teknis ke tenes ter. D etera lgru nn tilå tru ateitbefolknings gru nnlag på iframtid a vil vera altforlite tilå fyla d eioppgåvene s om kommu nen harid ag-ogfård eines te åra -med kvalitet. S u ld alvilvera avhengig av s amarbeid med and re kommu nar, ogav atand re kommu narvils amarbeid a med S u ld al. Generelle krav til kvalitet D etergod gru nn tilå tru atkrava tilkvalitetpå tenes tene vilau ka, båd e iform av s tatlege krav ogu tfrå kva innbyggarane vilha. D e te vilgje s må kommu nars om S u ld alu tford ringar framover. Korleis kommu nen klarerå løys a d enne problematikken, s aman med rekru terings u tford ringane generelt, vilvera gru nnleggand e viktig foreifram tid is u ld al. Folk vil vera med å bestemma sitt tilbod sjølv Folkharis tørre grad enn førinns iktogku nns kapom s in eigen s itu as jon ogd ermed s tørre føres etnad erforå bes temma s jølv og«vera herre ieige liv». D e te vilu tford ra d ei trad is jone le fagmiljøa ogbringa nye d imens jonarinn id etkommu nale tenes tetilbod et. Bruk av ny teknologi IKT hargru nnleggjand e end ra ale formerforkommu nikas jon ogoppgåveløys ing. D e te gjeld ogorganis eringav kvard agen forind ivid, familiar, bed rifterogkommu nar. Kontakten me lom innbyggarane og komm u nen end rars eg. D en vanlege kontakten s kjerovertelefon, m en s tad igmeirblirfly ta overid igitale kanalars om e-pos togtenes tes pes ifikke ne tløys ingar. Kommu nane hariau kand e grad ta tibru kteknologiinnan tenes teu tøving, ogs pes ielt velferd s teknologiinnan hels e-og oms orgs tenes tane harfå tau ka merks emd. IS u ld alerein i gongmed båd e lokale pros jektoginterkommu nalts amarbeid med H au galand etforå få u tvikla potens ialetid e te. S æ rleg innanforein vid s trektkommu ne s om S u ld alvilny teknologi få betyd ning forkorleis ein komm u nis ererog ytertenes terifram tid a. 4.2 O ppgåversom kom mu nen harid agogsom han vilfå kvakrev desse? Kommu nal-ogmod ernis erings d epartementet(km D )haru tarbeid d S tortings meld ing14 ( ): «Kommunereformen nye oppgaver til større kommuner». M eld inga ereit overs ikts d oku m entfornye oppgåvers om kan overføras tfrå d ets tatlege og fylkes kommu nale nivåettild etkommu nale nivået. S tortings meld inga taru tgangs pu nkti tilråd ingarieks pertu tvalets in d elrapportog s lu trapport. D e te ergjennomgå tifyrs te kapitel av «S u ld al-s au d a-etne-vind afjord -rapporten» Tilhøvet mellom staten og kommunesektoren Regjeringa harogs å s e tigong eitarbeid m ed ein genere lgjennomgang av d en s tatlege s tyringa av kommu nane, med s ikte på mind re s tatlegd etaljs tyring av s tørre kommu nar. Eit av s iktemåla erbetre koord ineringog effektivis eringav s tatlege tils yn ovanforkommu nane. Regjeringa erav d en oppfatning ats tørre kommu narred u s erergru nnlagetfor land s omfa tand e tils yn. B akgru nnen erats tørre kommu narharfleire tils e te tilå laga d ei ru tinane ogkontro lpu nkta s om eitnormalttils yn e ters pør. S id e 2 av 2

138 KM D og eks pertu tvalets in vu rd eringerats taten børlegga rammes tyringtilgru nn, ogat d etaljerts tyring gjennom lovverkog øyrem erking berre børny tas tnård eternød vend ig å s ikra nas jonale om s yn: L iks kapog likeverd, nas jonaløkonom ien, liv og hels e, bæ rekraftig u tvikling, s amfu nns s ikkerhetos b. Ikommu nereforma, d erein fores lårå overføra nye oppgåvertilkomm u nane, legg regjeringa opptilatd e te s kalgjeras tgjennom verkem id d el s om økonomis kogju rid is krammes tyring. Krav til kompetanse IS tortings meld ing14 erd ettyd elege krav tilkva forkompetans enivå oppgåvers kalløys as t på. Frå s kaltild ømes ale kommu narinnaforhels eområd ets om minimu m ha lege, s ju kepleiar, fys ioterapeu t, ergoterapeu t, jord mor, hels es øs terog ps ykolog. N okre av d es s e oppgåvene, t. d. ps ykologogjord mor, må me løys a gjennom s amarbeid med and re kommu nar. O gs å innaforlegevakta kan d e te blinød vend ig, id etmins te iforhold til bakvaktar. Itilegg s kalkommu nane overta end å fleire oppgåvers om erkny ta tillovforvaltning ogmeir s pes ialis erte oppgåver. D e tervils etja krav tilkompetans e s om tild ømes ju ris t, bygnings ingeniørar, branningeniørar, u like s ertifis eringarog s pes ialis tar. S like fagpers onar vilofte ha heils tiling ogd eivilvera d elav eitfagmiljø. D etkan vera vans kelegfor d ei mins te kommu nane å tilby d e te, men d eters amtid ig ein kompetans e s om ale innbyggarane harbehov for. Itilegg erd etbreipolitis ks emje om å følgja opps amhand lings reforma ved å organis ere s tore d elerav primæ rhels etenes ta itverrfaglige team. Ifølgje hels eminis teren krev s like team ogs å kommu narav ein vis s s torleik. Utvida betalingsplikt for utskrivingsklare pasientar. H els eminis terh øie vars la is amband med P rimæ rhels emeld inga atregjeringa vilu tvid a kommu nane s ibetalings pliktforu ts krivings klare pas ientar. A lts å d eis om blirliggand e i s ju kehu s ford ikommu nane ikkje hareitegna tilbod. Frå s kalbetalings plikta ogs å omfa ta pas ientarips ykiatrien ogtverrfagleg s pes ialis ertru s behand ling. D agens betalings pliktgjeld berre pas ientars om blirs krivne u tfrå s omatis kbehand ling. D e te har påverka kommu nane s ine prioriteringar, ifølge H øie, s om eroppta tav å s id es tila fys is kog ps ykis khels e. Føremåleterå tyd eleggjere kommu nane s itans varforpas ientarmed ru s og ps ykis ke problem. Kva for nye oppgåver kan Suldal kommune få? Ifølge Komm u nal-og mod ernis erings d epartem entets kalgeneralis tkommu neprins ippetligga tilgru nn ikommu nereforma. D e te betyratale kommu nars kalha s ame oppgåveportefølje u avhengig av s itinnbyggartal, S u ld alkommu ne s om eigen kommu ne vild iforogs å få overførtd es s e oppgåvene. Konkretbetyrd etatd eterfå s tørre oppgåvers om erfores lå t overført, m en d eterfleire «forvaltning av lovm ynd e-oppgåver». D en oppgåva s om opplagtvilkrevja s amarbeid interkommu naltvis s kommu nen ikkje blir s tørre, erans varetforfolketannrøkta. Itilegg vilkom m u nen vera s årbarnård etgjeld y terlegare ans varforlovforvaltning. S væ rtofte ligg kom petans en på ein pers on, og ved s ju kd om e lers kifte vilkompetans en vera fråverand e e lerd årlegare. Itilegg vu rd ererkommu nal-ogmod ernis erings d epartementetatenkelte oppgåverberre kan overføras ttils torkommu nar. D e te gjeld ans varforko lektivtrans portogvid aregåand e s ku lar. S id e 2 av 2

139 Oppsummering og konklusjon M ed u tgangs pu nkti0 -alternativet, ats u ld alframleis erein eigen kommu ne, kan S u ld alfå overførtoppgåvene s om ernemnd is tortings meld inga kapitel5, id en nye primæ rhels emeld inga, og ny opptrappings plan forru s feltet. D etereitgjennomgåand e trekkats taten vilkrevja betre og m eirs pes ialis ertkom petans e frå ale kommu nane. D eters anns ynleg atkommu nane fårs tørre ans varforlovforvaltninga, berre med tils yn frå s taten. D etpågåreirekke arbeid s -ogreformpros es s ars amtid igmed kommu nereforma, jf. s tortingmeld inga kap. 4. N ård es s e pros es s ane blirferd igs tilt, kan d etres u ltera iatfleire oppgåverbliroverførttilkom m u nane. S id e 2 av 2

140 5.Utford ringarved å fortsetjasom eigen kom m u ne Utfrå kjenns kaptillokale tilhøve, s amterfaringarfrå liknand e komm u narog fors king(t. d. N IVIRapport )Kan ein opps u mmera d eiviktigas te u tford ringane forkommu nane fram itid s lik: Arbeidskraftutfordringa S tore rekru terings behov, s æ rleg innafortypis ke kommu nale yrke innanforhels e og oppveks t. A u ka konku rrans e om arbeid s kraft, vild etframleis vera d eis entrale kommu nane s om ermes ta traktive fornyu td anna? Krav frå u nge arbeid s økararom a traktive s tad er, god e tenes ter, s olid e fagmiljø og aktiv pers onalpolitikk Kompetanseutfordringa M å ha nokpers onale, med re tkompetans e s om inngårifagmiljø. A lereie id ag s erein atu nge arbeid s takararmed s pes ialkompetans e s økjers egtil arbeid s plas s arkord eterfleire s om hars ame kompetans e. Krav tilu like typarkompetans e (politis k, ad minis trativ ogfagleg). Viland re kommu narvera vilige tilå s elja d en kompetans en s om S u ld alikkje s jølv klarerå s kaffa? Økonomiutfordringa S tore nas jonaløkonomis ke u tford ringar, kva følgjerfård etfor kommu neøkonomien? S trammare kommu neøkonomivis s inntektene blirred u s ertogomford elttils tørre kommu nar. KlarerS u ld alitilfe le å «ta ned»tenes tenivåetvis s d e te s kjer? M å ny ta effektivis erings potens ialets om ogs å liggieks is terand e kommu ne. Kraftinntektene u tgjermeirenn 40 % av inntektene tils u ld al. S u ld alereks tremt avhengig av ats tortingetogs å iframtid a oppre theld verts komm u nane for kraftanleggs ine re tartild es s e inntektene. Generalistutfordringa Veks and e u balans e me lom oppgåvers om blirpålagtkommu nane og lokale res s u rs artilå løys a d es s e. D etkan blivans kelegforein liten kommu ne å møta krava s om s ta oginnbyggarars ettilkommu nen. P engarblirkans kje ikkje d etviktigas te u tford ringa, men kompetans e i kom m u neorganis as jonen blird etheilts ikkert. Demokratiutfordringa N as jonaltbild e - Reformerpå s ektorane (s ku le, hels e, oms org) s ine premis s aru tan oms yn til mind re kommu nar - Fram veks tav s tatleg forvaltning og byråkratiu tanforkomm u nane Kommu naltbild e - V ariabelvald eltaking - Fram veks tav alternative d eltakarkanalaru tanford eifolkevalte organa. - Veks and e lokalpolitis kavmaktimøte med s tatlege s tyrings s ignal? Interkommu naltbild e S id e 2 av 2

141 - M ind re openheitoginns yn s e tfrå innbyggarane ved kommu nes amarbeid og interkommu nale s els kap - A u ka kom pleks itetiforvaltninga - S vakeks tern mobilis eringog s vakpåverknad s kraftpå bes lu tningane i interkommu nale s els kap. («A le må gjera liktved tak ) - L ite tru legatans varogvirkemid larblird es entralis ert - M angland e avtalepartfors taten og regionale aktørar - M ind re interes s antro le forpolitikarane Kompetans e s om må kjøpas te lerhentas tgjennom interkommu nalt s amarbeid D eterikkje gru nn forå tru ats u ld alers æ rleg annleis s tiltenn res ten av land et. D e te gjeld ford eialerfles te u tford ringane, men nård etkjem tiløkonomikjem nok S u ld albetre u tenn d eifles te. Utford rings bild etvilend ra s eg på d en måten ats u ld al eits tykke på vegkan kjøpa d eitenes tene ein treng, men ein kjem forttileitpu nkt d erd e te ikkje lengererberekraftig e lermu leg. Ikkje mins tkan d etblieiu tford ring at and re kommu narikkje vils amarbeid a med S u ld al, enten ford ime liggforavs id es til, e lerford ime hars åpas s d yre tenes terats amarbeid etd riv kos tnad ene oppforand re kommu nar. M ind re kommu narharoftas tmeirgeneralis tarenn s pes ialis tarinnanford eiyms e fagfelta. S ams tu nd es s kald eilevera meirs pes ialis erte tenes terenn tid legare. I tileggvils pes ialis tane ofte arbeid a ifagteam med and re s pes ialis tar. Folketalog bu s etnad is u ld algirilita grad s like mu ligheiterbåd e no oginæ ras te framtid. S å ja, S u ld alharpengartilå kjøpa s egkompetans e, men pga. krava tils olid e og u tford rand e fagmiljø ilagmed and re s pes ialis tarvild e te tru legblimeirogmeir vans kelegå få til. A lternativa kan vera atinnbyggarane m å reis a tils pes ialis tarnård eitreng d et, atein fårtilinterkomm u nale kom petans eklyngers om kan tilby tenes ter, e leratein kjøper tenes ters om kjem «reis and e»tils u ld al. D e te vilkans kje ivareta iale fald elerav behovettilkommu nen, men viltru leg blimeirvans kelegjo lengerfram itid ein s er. Itilegg oppleverheile s amfu nneteitau kand e gapme lom d eires s u rs ane s om finns ogd eiforventningane folkhar. D e te gapetblirs tørre og s tørre, med an viljen tilå prioritera s ynes å blimind re. Vis s d enne u tviklinga forts etvilu tford ringane ovanfor au ka frå årtilår Tilpas s ing av tenes te tiløkonomien. S u ld alharmange god e tenes terog liggtrad is joneltoverland s gjennoms nitetpå u tgiftertiltenes teytingom ein s erpå KO S TRA. D eis is te åra hard etvore ei tilpas s ing, men framleis erkos tnad ane rimeleg høge ikommu nen. D etliggmed and re ord eitinns parings potens iale her. S id e 2 av 2

142 6. Utford ringarved å gå inn ieitstørre kommunefellesskap Geografiog avs tand ar S u ld alhars tore geografis ke avs tand arperid ag, ogs amans låingmed nabokommu narvilgje y terlegare avs tand ar. D e te erklartd en mes tavgrens and e faktoren forå gå vid are med s amans låing. M ed nye vegar, bru erogu tbetring av eks is terand e vegarognye vegarvild e te biletets jå betre u t, men villikevelvera s væ rtu tford rand e. Imots etnad tiland re næ rings foreningars erhe lerikkje «N æ rings foreninga is u ld al» s æ rlege ford elermed s amans låingogmeiners u ld alframleis børvera ein eigen kommu ne. Eitfe les bu -ogarbeid s marknad med and re kommu nar eryns kjeleg, men lite realis tis kgru nna d eis tore avs tand ane. Eivis s pend ling båd e inn ogu tav kommu nen erd etid ag, ogd etvild etnokframleis vera, men gans ke u avhengig av kommu nes amans låing e lerikkje. D eterogs å s likats u ld alis væ rtliten grad har fe les bu -og arbeid s marked med nabokommu nane N æ rleiktilpolitikarar. Id agernæ rleiken me lom d eifolkevald e oginnbyggarane s tor. Grend ene ers må og overs iktlege og folkkjennerkvarand re og politikarane. D enne næ rleiken kan vera ein ford el, men ogeiu lempe ford iein kan komma fornæ rtinnpå, noko s om igjen kan gjera d etvans keleg å prioritera nårs aka kjem opptilbehand ling. Ved eikommu nes amans låing vild etbligru nnleggand e end ringarforbåd e d en ad minis trative ogd en politis ke s tyringa av kommu nen. D eiu like alternativa kjem fram iu tgre inga om å s lå s aman d eifire VES S -kommu nane. D eters amtid ig liten tvil om atreis eavs tand arpå overtim iltilkomm u nes tyrem øterog u tvals m øtervilfrata mange lys ta tilå d riva politikk S entralis ering av tenes ter. Telemarks fors kings kriv is i«utgre ingav kommu nes tru ktu riryfylke»i20 11 at: «I samanheng med dei fem siste frivillige kommunesamanslåingane som er gjennomførde, har skular, barnehagar og sjukeheimar same lokalisering som tidlegare. Ein skal ikkje undervurdera innsparingsmoglegheitene innan tenesteområda, men erfaring syner at det er vanskeleg å henta ut stordriftsføremoner for ein del fyrstelinetenester der nærleiken til innbyggarane og brukarane er viktig. Sjølv om innsparingspotensiala kan vera vanskelege å henta ut, er det likevel noko ein bør sjå nærare på». D etkjem alts å klartfram at inns parings potens ialetved s amans låingarikkje ers tørs tved d eiu tøvand e tenes tetilbod a, men kans kje he lerinnan ad minis tras jon ogle ing, koord inering og s amarbeid om kompetans e. D etbetyrats ku laroghels etenes ters anns ynlegvis bes tår, men d etvilnokblired u ks jon ogs entralis ering av ad minis trative tenes ters om id agerkny ta tilkommu nehu s etogmiljøetpå Garanes et.. S id e 2 av 2

143 7.Grenseproblematikk 7.1 Justering eller deling? D eterlaga eiteige ru nd s kriv om grens eju s teringogd eling av kommu nar. Id e te ru nd s krivet blird ets kiltme lom d elingav ein kommu ne oggrens eju s teringme lom to kommu nar. Id enne u tgre inga erd etlagttilgru nn atd etiforhold tilo d d a, H jelmeland ogs au d a ers nakkom grens eju s teringar. D etmå s amtid ig vera heiltklartatd etikkje ergjennomførtein pros es s s lik d etnormaltergjortmed vu rd ering av kven s om harinitiativre t, mm. M ed eventu eltu nnatakav om S u ld alkommu nes tyre tekinitiativ med H yls s trond a, ligg d et ikkje føre s øknad erom ju s teringar. Kommu nes tyretu talers egberre om d es s e s pørs måla ford iein erbed tav d epartementetom å u tala s egom framtid igkommu nes tru ktu r, inklu d ert grens eju s teringar. Utgre ings kraveterd å atd ets kalha vore høyringar, og atkons ekvens ar eru tgreid d. Ru nd s krivetforheld s egtilfylgjand e d efinis jonar: Ulike typar inndelingssaker : Samanslåing: Når to eller fleire kommunar eller fylke blir slått saman til éi ny eining.(skal avgjerast av Storting ved usemje, av Regjeringa ved semje mellom kommunane) Deling: Når ein kommune eller eit fylke blir delt i to eller fleire einingar.(skal avgjerast av Stortinget ved usemje mellom kommunar, av Regjeringa ved semje) Grensejustering: Når eit område blir flytta frå ein kommune til ein annan, eller frå eit fylke til eit anna. Det blir også rekna som ein grensejustering når ein heil kommune blir flytta over til eit anna fylke. (Skal avgjerast av Departementet) Fastsetjing: Når ei uklar, omstridd eller ikkje tidlegare fastsett kommune- eller fylkesgrense blir fastsett. 7.2 Offentleg eigedom, kraftinntekter Ford eling av kraftinntektene vilku nna s kapa u s emje ikommu nane, men d enne problem s tilinga ernøye belys tikrd s ithørings notattilinnd elings loven. Ihørings notatet s tård etfølgjand e: Konsesjonsavgift gåroverfrå d ag ein. Konsesjonskraft gåroverfrå d ag ein. Naturressursskatt gåroverfrå d ag ein, ford id en eromfa ta av inntekts u tjam ninga i kommu nenes inntekts s ys tem. Eigedomsskatt gåroverfrå d ag en, m ed ein overgangs kom pens as jon på inntil5 ård er avgjevand e kommu ne mo tarkompens as jon fortapteiged oms s ka t. D e te vilku nne ha betyd ning iale aktu e le problems tilingarfors u ld al. 7.3 Kommunal eigedom, drift og vedlikehald H ovu d regelen iinnd elings lova 19, førs te led d erateiged oms re ten tilvegar, gater, bru er, offentlege plas s arog annen forvaltnings eigend om s om fu ltu te leris væ rts torgrad tener ved kommand e områd e, s kaloverføras tved grens eju s tering. A nnan eiged om e ter innd elings lova 19, and re led d kan ford eles e lerny tas tife les s kap. D etvilvera natu rleg å leggja d e te tilgru nn ved grens eju s tering, med mind re eventu e le forhand lingarvis ers æ rleg s tore låneopptakinyare tid. S id e 2 av 2

144 8.Grenseju steringmoth jelmeland kommu ne 8.1. Innleiing Jøs enfjord en hars preid d bu s e tingmed 10 7 innbyggjarar(20 14). D etharved fleire høve vore teke initiativ tilnæ rare s amarbeid ogogs å s amans låing med S u ld al. D es s e breva harvore s end tikopitils u ld alkommu ne. S is tkom d e te tilu trykkd å bygd eu tvalets end e D E TTE B RE V E T TIL O RD FØ RA RKA N D ID A TA N E IH JE L M E L A N D : Jøsenfjorden bygdeutval og foreldra i Jøsenfjorden sender vedlagt brev frå eit felles møte i kveld om å få overført elevane frå Jøsenfjorden til Erfjord frå Vi ber om at dette vert innarbeidd i budsjettet for Det er viktig for bygda at dette skjer no! Det er no eit "generasjonsskifte" i elevflokken, med nokre årskull utan elevar, som gjer at dette er timinga for å få det til. I tillegg er det fleire familiar som førebur seg på å flytta til bygda, men skulesituasjonen er svært viktig for dei. Desse sender eigne brev om saka». Ved eis kriftleg s pørjeu nd ers økingtilale over18 årjøs enfjord en i20 14 vis te d ets eg at8 5 % yns kjereitilknyting nord overis tad en forå følgja med inn iein ny s torkommu ne is ørves t. Innbyggarane bad om atd etmå te takas toms yn tild e te nårframtid as kommu negrens er s ku le fas ts etjas togatd etvartlagttilre te foroverføringav bygd a tils u ld al. Ie tertid erd et blitklartath jelmeland, S trand ogfors and ikkje vilu treia eimu legkommu nes amans låing. S u ld alkommu ne hars jølvs agtikkje teke initiativ tilå u nd ers økja om d e te tid legare yns ket likevels tårved lag. D etharvore møte me lom kommu nele ingane id eito kommu nane forå s nakka ru nd ts aka, men d etharikkje vore ree le d røftingar. Kommu nele inga ih jelmeland erlikeveltyd elege på atd eiikkje yns kjereigrens eju s tering. D eines te s id ene peikerberre på kva s om kan vera tilfe le ved eieventu e lgrens eju s tering Geografi, grunnkretskart Eiend ringav kommu negrens ene id e te områd etku nne natu rlegomfa ta heil nord s id a av fjord en, frå fjord botnen og opptilførreju vet, s amtheile Jøs nes et, men d eterikkje ytra noko yns kje om eis likvu rd eringfrå Jøs nes et, s likatd e te ikkje er vu rd erther. S om d etgårfram av gru nnkrets karteterd etkrets 10 5 s om eraktu eltå vu rd era no. Frå gammalthøyrte ogs å Førregard ane med tiljøs enfjord en, ogd etku nne vore natu rleg atgrens a bleis e tru nd td ei. S tore d elarav B lås jø vile imid lertid d å fly ta med Avstandar D eifles te kommu nale tilbod erperid ag på H jelmeland. D ettek22 minu tå køyra frå bygd a Jøs enfjord en tiln es vikog itileggkjem tid a ferga tekoverfjord en, s amt eventu e lventing på d enne. D eifles te reknariu nd erkantav ein times reis ingfrå bygd a Jøs enfjord en tilt. d. s ku len på H jelmeland. O vers iktoveraktu e le avs tand ar(kjeld e: Gu le S id er). S id e 2 av 2

145 Frå Til Kilometer Køyretid i minutt Vad la /H au ga N es vik 21, 2 22 H åland s os en Vad la /H au ga 16, 6 18 /E rfjord H åland s os en / S kiftu n 24, 2 24 Erfjord S u ld als os en Vad la /H au ga S and Vad la /H au ga Økonomi Tid legare hars u ld alkommu ne ogh jelmeland kommu ne inngå teigne avtalarom eiged oms s ka togford elingav kons es jons avgifterkny ttilb lås jø. Ved eiinnlemming av Jøs enfjord en is u ld alkommu ne erd etgru nn tilå reforhand la d eis æ rlege avtalane og eventu elts jå på overgangs ord ningarforein tid s period e på tild ømes 5 år. D eterikkje s anns ynleg atd etfølgjers tore inntekterm ed frå kraftinntektene. Frå s ku leåret erd ets anns ynleg atd eito kommu nane gjerein avtale om at Jøs enfjord elevane s kalgå på s ku le ierfjord e lerpå S and (u ngd oms s ku le). D e te blird å betaltav H jelmeland med ioverkantav pr. elev. D es s e u tgiftene vils jølvs agtbli d irekte belas ta S u ld alved s kifte. D erereigen barnehage s om hau s ten harnibarn. D enne barnehagen og eitlokalt brannves en erpr. id agd eieinas te kommu nale tenes tene ibygd a. D eternokre få kilometer med kommu nalveg Tenestetilbodet I dag Innbyggarane ijøs enfjord en mo tekale s ine tenes terfrå H jelmeland kommu ne. D etbetyr ferje båd e forå komma tils ku le, kommu nes enteret, hels e-ogoms orgs tenes termm. D etgårs ku lebu s s tilh jelmeland framleis, men e les erko lektivtilbod etiområd etminimalt. B ygd a Jøs enfjord en harlokaltbrannves en s om d eid riftars jølv. D eiharoghjartes tartar s om brannves enete terplanen s kalta overans varetfor. L ege og legevaktenes terliggih jelmeland. Innbyggarane erihovu d s aknøgd e med at am bu lans ebåten køyrerheiltinn tilbygd a Jøs enfjord en og ved behov fraktarpas ienten til s ju kehu s etis tavanger. Ved endra kommunegrenser Vis s Jøs enfjord en blird elav S u ld alkommu ne, viltenes tetilbod etbliend ra ogs and vilbli kommu nes enterogs å forjøs enfjord en. S ku letilbod vilbliierfjord ogpå S and. B arna s om bu riu lad alen og H jorteland harad res s e Jøs enfjord en, men høyrertils u ld al kommu ne. D eterbetre /kortare vegtiljøs enfjord en enn tils u ld als os en, noko s om gjerat d eiu nge familiane s om no bu rd erkan, om d eiyns kjerd et, få d etenklare med barnehage ijøs enfjord en. H els e-og oms orgs tenes tervilogha u tgangs pu nktpå S and D eterfortid a arbeid med end ringarinnan tenes teområd etoms org ogd etvilku nna få innverknad på tenes tetilbod et tilheile komm u nen. Fleire av innbyggarane ijøs enfjord en harfas tlege på S and og oppleverd ets om eigod løys ingford ei. Ved end ringav kommu negrens ene erein d elav innbyggarane red d e forat d eimå reis a tillegevakta på S and og atd eimis s erlegevaktbåten s om d eiharno. D ettek om lag 40 minu tå køyra tils and. Innbyggarane ijøs enfjord en m å ogs å vera klaroveratkomm u nes kifte med førerend ring i u like and re tilhøve, t. d. hels eforetakog politi Kva med Jøsneset? S id e 2 av 2

146 Jøs nes etharomlag 145 innbyggarar. D etharikkje vore ytra yns kje om end ring, ogs aka blird iforhe lerikkje løfta her Samferdsel Ryfylke s tårføre ein liten revolu s jon innan s amferd s el. S and s fjord bru a eropna, og Jøs enfjord s amband etfåravgangkvartkvarterme lom H jelmeland ogn es vik. Itilegg opnarryfas tom fire år. D e te vilmed føra s tore end ringar, bind a d is triktetmeirs aman, og betra tilgjenge båd e mots tavangerregionen og H au galand et. Tid legare har«byen»vore S tavanger, men e terkvartharh au ges u nd blitmeiraktu e log d etkan fors terka s egmed d en nye bru a. D etkan ogfå verknad forvalav s ju kehu s /s pes ialis tenes terogand re tenes ters om t. d. legevakt. S id e 2 av 2

147 9.GrenseproblematikkmotS au dakommu ne H yls s trond a hars preid d bu s e ting ogliggiområd etme lom S u ld alog S au d a. Is tad en forat grens a gårmid tifjord en, s å gård en på land og d elerområd ets likatgrend ene Fatnes, L øland, Vanvikmm. høyrertils u ld al, men erland fas tmed S au d a. D eterkommu ned els enter ivanvikmed s ku le, barnehage og u ngd oms hu s. D eter20 kilometerfrå VanviktilS au d a ogd ettekom lag 22 minu tå køyra d it. Frå S au d a til S and må ein rekna ein times tid. Ipraks is betyrd e te atinnbyggarane fårs ine tilbod is u ld al, men atd eiofte ny tars au d a båd e tilhand el, s om arbeid s s tad ogs ervic etilbod. D etfins arbeid s plas s arkny ttilprimæ rnæ ringane på H yls s trond a. Itileggarbeid erfolki s ku len og barnehagen, men pend lare les ihovu d s aktils au d a, men oglitlengeru tover, s amtoffs hore. Innpend lingtilområd eterminimalt, men d eternokre S au d abu ers om arbeid erpå oppveks ts enteret. D eters u ld alkommu ne s om is amband med kommu nes tru ktu rs aka harteke opps pørs målet om grens eju s teringmots au d a. B akgru nnen erd en opplagte; atnye kommu nikas jonargjer atinnbyggarane på H yls s trond a kommu nikas jons mes s ig iale s amanhengermå reis a gjennom S au d a forå nå tenes tetilbod etis u ld al. Tils varand e må ogs å tils e te ivåre heimetenes terinnaforps ykiatriogs ju kepleie reis a kilometerforå gje tenes tene, og på vegen køyrerd eiforbitils varand e tenes teris au d a. D eters amtid ig viktigå ha klartfors eg atinnbyggarane igrend a tyd eleg, ogs å langts om ein kan s jå ogs å s ams temt, giru trykkforatd eiforts a tviltilhøyra S u ld al. P er bu rd et10 7 pers onarpå H yls s trond a. Grunnkrets I alt 0-5 år 6-15 år år år år år 80 år og over Suldal kommune Fattnes/Vanvik Kart over området S id e 2 av 2

148 9.2 Økonomi,...,. Grens eju s teringarvilgiend ringarforford elingav eiged oms s ka teinntekterme lom S u ld alog S au d a. Id aggåromlag15 % (om lag3 mil. )av inntektene til S au d efald ene S u ld alkommu ne. S au d a fåromlag8 4 % ogo d d a 1 %. Ved einy grens e må nokre av d es s e inntektene gå frå S u ld altils au d a. Kvargrens a blir trektvilavgjera, og s aka erm ed d etgjens tand forforhand lingarm e lom kommu nane om ein overgangs ord ning. England s kabelen, s om gårfrå Kvild altilh ylen og vid are u tfjord en og overtil B lythiengland blirbygd me lom og S u ld alkommu ne harre tpå båd e eiged oms s ka tforiland førings anlegget/s trau mre tars tas jonen ins tih yls fjord en ogs jølve kabelen. Grens eju s tering id e te områd etkan med d etfå følgjerfor inntekts ford elinga ford en d elen s om gjeld kabelen ih yls fjord en. Kans kje erd et natu rleg ats au d a og S u ld ald elerverd ien av kabelen s om ligg ifjord en me lom d ei. S torparten av inntekta ligg likevelianleggetikvild al. Vanvikfårvåren fibervia kabelfrå S u ld als eid Utbygginga erkos tnad s rekna tilom lag5 milion, korgod thalvparten erd irekte lagtu tav S u ld alkommu ne gjennom everket. Ved eigrens eju s teringmå d ettas høgd e ford e te. S ka teinntektene frå innbyggarane vilblired u s ertis u ld alogau ka tils varand e i S au d a. S u ld alvilfå red u s erte u tgifterved å d rifta tilbod lokaltih yls s trond a. L e tas ter d e te å vu rd era foroppveks ts ektoren. H ervilinns parte mid largjennom oppveks s enteretogkjøpav u ngd oms s ku leplas s arovers tiga 4 milionari red u s erte u tgifter. N ård etgjeld hels e ogoms orgerinns paringa fyrs togfrems ti arbeid s tid H eimes ju kepleie ogps ykis khels etenes terblirid aglevertgjennom køyringav pers one lfrå S and D eter13 km kommu nalveg iområd et, s amtto kommu nale kaiar. Ved likehald reparas jonarog inves teringars kjerkvartår, m en d etervans keleg å fas ts etja beløp. S au d a vilfå litau ka rammeoverføringarfrå s taten ogtils varand e mind re for S u ld al. S amfu nns økonomis kvild etblibiligare ford iein fårred u s erte u tgiftertiltrans port båd e forprivatpers onar, men ikkje mins tford eis om s kalbid ra med kommu nale / offentlege tenes ter. D etgjeld t. d renovas jon ogheimetenes ter. 9.3 Tenestetilbodet Tenes tetilbod etvilbligeografis knæ rare vis s H yls s trond a blird elav S au d a kommu ne. Skule og barnehage Vanvikoppveks ts enterhar18 elevari20 15 /16. Ibarnehagen erd etfire barn. S u ld alkjøper fortid a s eks plas s erav S au d a kommu ne på u ngd oms s ku len d er. Fylkes kommu nen hars e t pris en på kjøpav s like plas s ertilomlag iåret. D riftav Vanvikoppveks ts enterkjem på om lag 3, 8 milion ibu d s je tetfor Brannvern S u ld albrann-ogred nings ves en la ned branns tas jonen ivanvikfør D eterinngå t avtale om s amarbeid med S au d a brann-ogred nings ves en. Helse- og omsorg Innbyggarane ny tars egav fas tlegar, legevaktogfys ioterapeu tarbåd e is au d a og is u ld al s likd etpas s ard eibes togs om d etermu ligheitertil. S id e 2 av 2

149 Helsestasjon S u ld alhad d e fram til20 15 avtale med S au d a kommu ne om hels es tas jon. A vtalen bleis agt opp, men erno gjortpå ny med kos tnad på 10 % s tiling, om lag kr. Heimetenester og heildøgnstilbod / sjukeheim Tilbod eteris u ld al. D eterpr. d ato ingen innbyggarars om kjem frå H yls s trond a s om er bru kararpå vårs ju keheim e lerheild øgns bemanna oms orgs s enter. D ethartid legare vore yns kje om plas s på s ju keheim is au d a ogd etbørvera natu rlegfor S u ld als eia neitild e te vid are. M e harno eitparbru kararpå H yls s trond a s om blirbetjentav våre tenes terinnafor s omatis kog ps ykis kheimebas ertoms org. Kva skjer i andre samanliknbare institusjonar? KyrkjekontoretfortelatVanvikhøyrertilS and s okn. D eterto gu d s tenes teriåret. N okre d øyperborna på d es s e gu d s tenes tene, men d eifles te hard åpis au d a. Ein god d elav tru s opplæ ringa, med rekna konfirmas jon, blirleigd av S au d a. D etervanlegas tmed gravferd frå S au d a kyrkje. 9.4 Grensefastsetjing Gru nnkrets en s om H yls s trond a høyrertiltekmed s eggard ane ih ylen s id an d es s e høyrte til gamla S and kommu ne. M ed vegs amband etid agvild e te ikkje vera natu rlegny grens e. Grens a børfylgja mid tlinja ifjord en ogtrekkas toppme lom L ingvonggard en ogtenges d al. D e te må avklaras tiforhand lingarvis s grens eju s teringblirein ree lproblems tiling. 9.5 Oppsummering N årein s erpå geografiogs amferd s le erd etmes tnatu rlegath yls s trond a blirein d elav S au d a kommu ne. Innbyggarane ny tarmange av s ervic e ogtenes tetilbod a is au d a id ag, og på gru nn av d eis tore avs tand ane tils u ld alerd ettru legatd eivilgjera d etiåra framoverog. M ange arbeid erogs å is au d a. S ams tu nd es errøtene og id entiteten tilmange av innbyggarane, kans kje s æ rleg d eigod tvaks ne, fes ta meiris u ld alenn is au d a, ogd e te bid rarnoktilatd eifles te forts a tvilhøyra tilis u ld alkommu ne. Itileggopplevermange av innbyggarane ih yls s trond a ats u ld alkommu ne harta tgod tvare på d ei, noko s om ogbid rar tilatd eiframleis vilvera s u ld ølar. D etvilfå økonomis ke verknad erforbegge kommu nane med eigrens eju s teringid e te områd et. S id e 2 av 2

150 10. Grenseproblematikk mot Odda kommune H is torikk Ju li Eiarbeid s gru ppe forny kommu nes tru ktu rirøld als øktom å få gjortei u tgre ingav grens eju s teringforrøld alfrå O d d a tils u ld al. D en u politis ke arbeid s gru ppa bleis e tned e tereitfolkemøte is amband med d en vars la kommu nereforma. Gru ppa fekkføljand e mand at: Å utreie alternativ, deriblant å følgje Odda kommune som tidlegare. Målet er å kartlegge kva kommunestruktur som er best for Røldal med sine unike kvaliteter for dei komande generasjonar. Konklu s jonen iarbeid ettilgru ppa: Røldals innbyggere bør sterkt vurdere å søke grensejustering til Suldal kommune. 7. oktober M øte me lom råd mann ogord føraris u ld alog d elarav arbeid s gru ppa forny kommu nes tru ktu rirøld al. Konklu s jon: A rbeid s gru ppa treng eitformeltløyve frå kommu nes tyretio d d a førein kan gå vid are med d røftingane. 20. november A rbeid s gru ppa s end ers øknad tilfylkes mannen ih ord aland om å u tgreia alternativ S u ld al. Fylkes mannen tilråratd eis pørs måla s om eromhand la i s øknad en om grens eju s teringblirreis te ovanforo d d a kommu ne id eira arbeid med kommu nes tru ktu r, og ats pørs måla vertu tgreid d e id en s amanhengen. 4. mars meld ero d d a kommu ne atd eiikkje harinnvend ingartilataks jons gru ppa held fram d røftingane med S u ld alkommu ne ved komand e Røld als ikommu nale framtid. Fylkes mannen ih ord aland vis eris itbrev tilo d d a kommu ne til innd elings lova og tilatd epartem entethargitu trykkforatd eteryns kjeleg atlokale s pørs målom grens eju s teringarverttekne oppid eipros es s ane s om verts e tigong i s amband med kommu nereforma, ogatd eiikkje verttekne s om eigne pros es s løpno. A rbeid s gru ppa mø te formanns kapet, og ie terkants tad fes ta formanns kapet26. janu ar eitnotats om formanns kapets end te arbeid s gru ppa KartoverRøld al KartoverRøld al(kjeld e: lokalarbeid s gru ppe) S id e 2 av 2

151 10.3 Rapport frå Røldal si arbeidsgruppe: Ein reknarmed atgru ppa repres entererd elerav befolkninga irøld als its yn på s aka, men atd etnokogs å finns and re meiningarom d e te ibygd a. O d d a kommu ne s its yn på s aka er ein he lerikkje kjend med. Uans e ts ynes d etaktu eltå vu rd era d enne grens eju s teringa u tfrå d eikonkrete inns pela ogs ignala s om erkomne. A rbeid s gru ppa hars krive ein omfa tand e rapportogta tmed båd e fakta ogeigne vu rd eringar. D elarav d enne rapporten erklyptinn u nd er: 1.1 Folketall og utvikling Røldal har per 1/ innbyggere(kilde: SSB Statistikkbanken). Folketallet har i lang tid ligget rundt 500 innbyggere, innbyggertallet var eksempelvis 502 1/ / var folketallet 573 personer. 1.2 Næringsstruktur og næringsutvikling i Røldal I Røldal, som i andre mindre bygder er kommunal tjenesteyting en viktig kilde til arbeid. Reiseliv, bygg og anlegg og handel er og sentrale næringer. Det er ca gårdsbruk som gir tilleggsinntekter til sine eiere. Flere av gårdene har også til dels betydelige konsesjonsavgifter som bidrar til eiers økonomsike fundament. 1.3 Pendling For Røldal sin del er den største utpendlingen etter det arbeidsgruppa kjenner til Nordsjøen, etterfulgt av Suldal, deretter Odda. Det er lite innpendling til Røldal, men enkelte arbeidstakere fra Suldal og Odda jobber i Røldal. Røldal har og en god del sesongarbeidere innen reiselivet, disse kommer fra inn- og utland. 2 Tilhørighet Innbyggernes tilhørighet skal vektlegges ved utredning av grensejustering. I rettlederen til grensejustering heter det : Kva slags tilhøyrsle opplever innbyggjarane at dei har til sin noverande og eventuelt nye kommune? Kulturen og identiteten til Røldølen er i større grad sammenhengende med Suldal. Både Suldal og Røldal er gamle bondesamfunn der innbyggerne tradisjonelt har hentet sine inntekter basert på stølsdrift og utnyttelse av fjellområdene. Det er betydelig grad av slektskapsbånd mellom Suldal og Røldal i det mange Røldøler har hentet sine ektefeller i Suldal og motsatt. Odda er et industrisamfunn bygget opp i moderne tid, mens Røldal har en lang historie som et nøktern fjellbygd med sterkt samhold og en unik dugnadsånd. Røldal Bygdebok (Knut og Alma Dalen, 1960) er en god dokumentasjon på den kulturelle tilknytningen mellom Røldal og Suldal. 2.2 Nåværende tilhørighet Avstander gjør at Røldølene etterstreber et høyt aktivitetsnivå i egen bygd. Det er et særs aktivt lags- og foreningsliv i bygda. På kulturfronten er det derimot, av naturlige grunner et relativt lite tilbud. Innbyggerne i Røldal handler dagligdags i Røldal, storhandel foregår i Odda, Etne og Haugesund, men også i Stavanger og andre steder i Rogaland. Leveranser av byggevarer og håndverkstjenester skjer ofte fra Suldal/Sand, Haugalandet og utover mot Stavanger. Det er fortsatt utbredt å finne ektefeller/samboere i Ryfylkekommunene. Universitet og skoler i Stavanger og Haugesund trekker flere studenter fra Røldal. De fleste videregående skoleelever i Røldal går i dag på skole i Odda, men og andre steder i Hordaland og Rogaland har vi videregående elever. 3 Folkestyre og lokalforvaltning Røldal har tette bånd til Rogaland både historisk og i nåtid, og vår periferi i forhold til dagens kommunesentrum og ikke minst fylkeshovedstaden Bergen gjør at det kan stilles sterk tvil om dagens fylkestilhørighet er hensiktsmessig. De overordnete linjene innen for eksempel samferdselspolitikk er i Hordaland fylke i direkte konflikt med Røldals interesser. Dette S id e 2 av 2

152 gjelder f.eks satsningen på riksveg 7 som en hovedforbindelse mellom Østlandet og Bergens-området. I forbindelse med fremveksten av Røldalsområdet som vinterdestinasjon har bygda blitt en av de viktigste feriestedene for Rogaland, og anslagsvis er ca 80% av fritidsboligene i Røldal eiet av Rogalendinger. 6 Økonomiske konsekvenser En eventuell grensejustering vil få økonomiske konsekvenser for både for Odda og for Suldal kommuner. En forutsetning for å overføre Røldal til Suldal kommune er at det skal ligge et økonomisk oppgjør til grunn, jfr. lov om fastsetjing og endring av kommune- og fylkesgrenser 18. Dersom partene ikke blir enige om et økonomisk oppgjør skal dette etter loven gjennomføres ved skjønn. 6.3 Kraft Helse og omsorg Røldal sjukeheim, omsorgsboliger og bofellesskap er kommunalt eid og drevet. I tillegg leier Røldal bofellesskap lokaler i det kommunalt eide sentrumsbygget Bankbygget Oppvekst Røldal oppvekstsenter (pilotprosjekt) omfatter Røldal barnehage, som leier lokaler av Røldal Grendahus og Røldal skule, en 1-10 skole med om lag 60 elever. Skolen ble bygget på 60- tallet og har standard deretter Kommunalteknisk infrastruktur og renovasjon Odda kommune drifter vannforsynings- og avløpsnett med dertil hørende installasjoner i Røldal sentrum og på Håra, samt i enkelte fritidsområder. Kommunale veier i Røldal omfatter Håra, Odlandsvegen(til Bratteteig), Seimsvegen, Kyrkjevegen, Bygdavegen, Krokenteig, Bergshagen, Runnane og Valldalsvegen(grusvei) Øvrig Odda kommune eier sentrumsbygget Bankbygget, som for tiden huser legekontor og bofellesskapets dagsenter. Det er ledige lokaler i bygget. Odda kommune har til arbeisgruppa oppgitt at deres totale driftskostnader i Røldal er i størrelsesorden 48 millioner per år 10.4 Oppsummering Røldal: A rbeid s gru ppa må avklara om Røld alvils økja grens eju s tering s likatkrins en bliroverførttil S u ld al. Formanns kapetis u ld alharived taks ignalis ertatd eierpos itive, men d eihar s amtid ig imøte med gru ppa peika på u tford ringane. Røld ølingane vilfå s ju miltil kommu nes enteret, nes ten d obbeltav avs tand en tilo d d a. Formanns kapetharogs å vore tyd eleg på atd etervans keleg å lova krins en atd eifårbehald a tenes tene s likd eierid ag. S id e 2 av 2

153 11 Oppsummering heile rapporten - høyring Den opphavlege bestillinga frå kommunestyret var slik: Følgjand e alternativ skalgreiastu tisamarbeid med berørte kommu nar: a. Su ldalkommu ne som no,men med vu rderingav grenseju steringarmoth jelmeland,o dda ogsau da. b.sau da,su ldalogh jelmeland som ein kommu ne,evtmed grenseju steringarmoto dda c.su ldal,sau da,etne ogv indafjord som ein kommu ne,eventu eltmed grenseju steringar moth jelmeland og O dda. (P u nktb fe lseinare u t,då ingen av deito andre kommu nane vile u tgreiadette alternativet.) I rapporten foran er firekommunesamarbeidet utgreidd, samt Suldal som eigen kommune og dei tre aktuelle grensejusteringane. Rapporten blir no lagt ut på høyring tilgrendautval,eldreråd,ungdom sråd,rådforfunskjonshem m aog fagforeiningar.itileggblirhanlagttilalm innelegoffentlegettersyn. Det er desse spørsmåla kommunen ynskjer tilbakemelding på innan 25. april: 1. S kals uldalkom m unegå innisam talarm edsiktepå sam anslutningm ed S auda,etneog Vindafjord kom m une? 2. S kals uldalkom m unegå innforgrensejusteringslikatom rådapå nordsidaavhylsfjordenblir overfø rttils auda? 3. Bø rs uldalkom m unestø ttaeventuelesø knaderfrå innbyggaraneijø senfjordenogr ø ldal om grensejusteringarforå blioverfø rttils uldal? 4. Erdetandrealternativsom kom m unenaktivtbø rarbeidafor? 5. VissS uldalskalfortsetjasom eigenkom m une;kvatiltakbø rdå kom m unengjerafram over? 6. VissS uldalskalfortsetjasom eigenkom m une;kvaforom rådeelertenesterbø rs uldal kom m unesø kasam arbeidm edandrekom m unarom? 7. Erdetandretingdeisom senderhø yringssvarm einererrelevantisam band m ed kom m unestruktur? S ynspunkt/hø yringssvarskalsendasttilpost@ suldal.kom m une.no. Innan25.april. Ren Ø yvind V Råd mann S id e 2 av 2

154 Innbyggjarundersøking Kommunereforma Un dersøk in g g jen n om førti S u lda l k om m u n e O pin ion A S A pril 2016

155 Kort om undersøkinga Bakgrunn og mål: Kartleggje haldningar og kunnskap knytt til kommunereforma blant innbyggjarane i Suldal Oppdragsgjevar: Suldal kommune Kontaktperson: Øyvind Valen, rådmann Målgruppe: Representativt utval av innbyggjarane (18 år+) i Suldal kommune Talet på respondentar (n=): 400 Metode: Telefonundersøking (CATI) Vekting: Resultata er vekta på kjønn og alder Tidspunkt for datainnsamling: april 2016 Feilmargin: ± 2,0 og ± 4,6 prosentpoeng på hovudfrekvensnivå (sjå feilmargintabell side 5) Spørjeskjema: 6 hovudspørsmål, 3 bakgrunnsspørsmål Ansvarleg konsulent: Henrik Høidahl, hh@opinion.no, tlf INNSIKT SOM BRINGER DEG VIDERE Kilde:

156 Kommunereformen Kommunesammenslåing er blitt satt på agendaen de siste årene. Det er 50 år siden forrige kommunereform og mye har skjedd når det gjelder oppgaver og ansvar siden den gang. Stortinget har gitt tilslutning til å gjennomføre en ny kommunereform som skal gi ny kommunestruktur og nye oppgaver til kommunene. Målet er større og mer robuste kommuner. Dette anses nødvendig for å møte morgendagens utfordringer og stadig økte forventninger blant innbyggerne. En innbyggerhøring, som verktøy i kommunereformen, vil bidra til 1) å gi innspill og kunnskap, blant annet til de folkevalgte, om hva det er innbyggerne i kommunen er opptatt av og hvor de føler tilhørighet, 2) å identifisere innbyggernes syn på kommunesammenslåing 3) at kommunereformen får økt oppmerksomhet og heve innbyggernes engasjement om reformen. I denne rapporten er resultatene på hovedtallsnivå (totalbasen) lagt inn i grafene. Signifikante forskjeller mellom kvinner og menn og mellom aldersgrupper er også kommentert. For nedbrytninger på bakgrunnsspørsmål vises det til resultattabeller i Excel. INNSIKT SOM BRINGER DEG VIDERE 3 Kilde:

157 Om undersøkelsen Utvalgssammensetning og representativitet Målgruppen, 18 år og eldre, kan identifiseres i sentralt befolkningsregister I hvert område av kommunen trekkes det et tilfeldig utvalg, der alle har den samme muligheten til å bli valgt Utvalget tilrettelegges med andre ord ved sannsynlighetsutvelging Det trekkes utvalg på postnummer Det gir et godt og representativt utvalg i tettstedene, og dermed i kommunen totalt sett, der også spredt bebyggelse inngår Videre vektes det på kjønn og alder slik at utvalget i undersøkelsen gjenspeiler befolkningssammensetningen i kommunen Kontrollrutiner Samarbeidspartner på datainnsamling, Norstat Norge AS, og Opinion AS har gode kvalitetsrutiner for å avdekke utvalgsskjevheter og eventuelle feil i forbindelse med datainnsamlingen. Disse rutinene inkluderer: 1. Riktig rekruttering/opplæring av intervjuere 2. Innlytting/veiledning gjennomført av spesialopplærte veiledere/intervjuledere på det enkelte produksjonssted 3. Dialerstatistikk på den enkelte intervjuers arbeidstid, herunder gjennomsnittlig intervjutid, antall bortfall og pålogget tid 4. Kontroll av svarmønstre på intervjuernivå, hvor det fokuseres på eventuelle avvik i svargivning 5. Minst mulig grunnlag for at intervjuer skal kunne påvirke utvelgingen av respondenter 6. Råmaterialet er nøye gjennomgått før vekting av data, videre bearbeiding og rapportering INNSIKT SOM BRINGER DEG VIDERE 4