Innkalling for Formannskapet. Sakliste

Transkript

1 Innkalling for Formannskapet Møtedato: Møtestad: Kommunehuset Møtetid: 09:00-11:00 Dersom du av tvingande grunnar ikkje kan møte, eller er ugild i noko sak, gi beskjed snarast til politisk sekretariat tlf: , eller postmottak@suldal.kommune.no. Varamedlemmar møter berre etter nærare innkalling. Formannskapet har pause frå til for å delta på yrkesmessa i Suldalshallen. Sakliste Saksnummer Sakstittel 001/17 Godkjenning av innkalling og sakliste 002/17 Godkjenning av møteprotokoll 003/17 Delegasjonssaker - Ordførar 004/17 Delegasjonssaker - Rådmann 005/17 Meldingar 006/17 Innspel til tariff /17 SAL AV MEIERIEIGEDOMEN, SAND 008/17 Vegutgreiing for RV13 Bratlandsdalen - innspel til Nasjonal transportplan Sand, Gerd Helen Bø

2 ordførar

3 Sakspapir Sakshandsamar Arkiv ArkivsakID Turid Vaage K /1322 Saksnr Utval Type Dato 001/17 Formannskapet PS Godkjenning av innkalling og sakliste Innkalling og sakliste blir godkjent slik ho ligg føre. Sand, Gerd Helen Bø ordførar

4 Sakspapir Sakshandsamar Arkiv ArkivsakID Turid Vaage K /1322 Saksnr Utval Type Dato 002/17 Formannskapet PS Godkjenning av møteprotokoll Forslag til vedtak: Protokollane frå formannskapsmøte og blir godkjent slik dei ligg føre. Sand, Gerd Helen Bø ordførar

5 Sakspapir Sakshandsamar Arkiv ArkivsakID Turid Vaage K /1322 Saksnr Utval Type Dato 002/17 Formannskapet PS Delegasjonssaker - Ordførar

6 Sakspapir Sakshandsamar Arkiv ArkivsakID Turid Vaage K /1322 Saksnr Utval Type Dato 003/17 Formannskapet PS Delegasjonssaker - Rådmann 001/17 - Søknad om skjenkeløyve - Brunsj AS Vedtak: Brunsj AS får skjenkeløyve for alkoholhaldig drikke med lågare alkoholinnhald enn 22 volumprosent ved nyttårsfest på Kulturhuset i Suldal Skjenketida er kl 18:00 til kl Skjenkeareal er foajeen og allrommet. Det er ein føresetnad at kravet til matservering er stetta. Bonolo Ramphomane-Aandahl er ansvarleg skjenkestyrar. Stedfortredar er Beyhan Yaman. Vedtaket er gjort i medhald av delegert avgjerdsrett. 031/16 - Søknad om skjenkeløyve - Haustfest Nesflaten Vedtak: Nesflaten Ungdomslag får skjenkeløyve for alkoholhaldig drikke med lågare alkoholinnhald enn 22 volumprosent ved haustfest på Øvre Suldal Samfunnshus Skjenketida er 19:00 01:11. Det er ein føresetnad at kravet til matservering blir stetta. Kristian Steine er ansvarleg skjenkestyrar. Vedtaket er gjort i medhald av delegert avgjerdsrett. 030/16 - Søknad om skjenkeløyve Brunsj - julebord Vedtak: Brunsj AS får skjenkeløyve for alkoholhaldig drikke med lågare alkoholinnhald enn 22 volumprosent julebord på Kulturhuset i Suldal Skjenketida er 19:00 til 23:30. Skjenkeareal er foajeen i hovedetasjen. Det er ein føresetnad at kravet til matservering er stetta. Bonolo Ramphomane- Aandahl er ansvarleg skjenkestyrar. Vedtaket er gjort i medhald av delegert avgjerdsrett.

7 Sakspapir Sakshandsamar Arkiv ArkivsakID Turid Vaage K /1322 Saksnr Utval Type Dato 004/17 Formannskapet PS Meldingar 1 - Endringer i forskrift om kommuners og fylkeskommuners finansforvaltning - kortsiktige lån 2 - Høyring av forslag nytt kapittel i forurensningsforskrifta om kommunal beredskal mot akutt forurensning 3 - Oversending av endeleg rapport frå tilsyn med samfunnstryggleig og beredskap i Suldal kommune 21. og 28. november 2016

8 Ifølge liste Deres ref Vår ref Dato 16/ Endringer i forskrift om kommuners og fylkeskommuners finansforvaltning - kortsiktige lån Kommunal- og moderniseringsdepartementet fastsatte 2. november 2016 en endring i forskrift om kommuners og fylkeskommuners finansforvaltning. Forskriften regulerer plassering av ledig likviditet og forvaltning av gjeldsporteføljen i kommuner og fylkeskommuner, kommunale og fylkeskommunale foretak etter kommuneloven kapittel 11 og interkommunale samarbeid etter kommuneloven 27. Et utkast til endringer ble sendt på høring med høringsfrist 1. september I samsvar med høringsforslaget er det fastsatt tre endringer: - Det er spesifisert at reglementet og rutinene skulle omfatte kommunens refinansieringsrisiko ved opptak av lån ( 3 og 8). - I rapporteringen fra administrasjonen til kommunestyret skal det spesifikt opplyses om verdien av lån som forfaller og som må refinansieres innen 12 måneder ( 7). - I tillegg brukes gjennomgående begrepet finans- og gjeldsforvaltning snarere enn bare finansforvaltning. Endringene trer i kraft 1. januar 2017, som varslet i høringsrunden. I alt 35 uttalelser kom inn i høringsrunden, hvorav 17 ikke hadde merknader til forslaget. Av instansene som kommenterte forslaget, var det i all hovedsak støtte til de foreslåtte forskriftsendringene i høringsutkastet. Postadresse Kontoradresse Telefon* Kommunalavdelingen Saksbehandler Postboks 8112 Dep Akersg Even Vaboen NO-0032 Oslo Org no postmottak@kmd.dep.no

9 Alle instansene som uttalte seg, støttet presiseringen om at finansreglementet skal omfatte refinansieringsrisiko ved opptak av lån. Enkelte, bl.a. KS, mente at rapportene ikke bare burde opplyse om refinansieringsbehovet de neste tolv månedene, slik høringsutkastet la opp til, men t.o.m. utløpet av neste budsjettår. Departementet har ikke gjort endringer fra det som ble sendt på høring, men regelverket er heller ikke i veien for KS' ønske. Dette har også blitt presisert i merknadene til forskriften. Noen instanser foreslo endringer på andre punkter enn det som departementet ba høringsinstansene om synspunkter på. Disse innspillene har ikke blitt fulgt ytterligere opp i denne runden. Kommunelovutvalgets forslag til ny kommunelov har nå vært på høring. Ved en eventuell ny lov vil også tilhørende forskrifter måtte revideres, og da vil en i så fall komme tilbake med en helhetlig gjennomgang av finansforskriften. Departementet har i tillegg gjort noen justeringer i merknadene til forskriften. Vedlagt er forslag til ny forskrift med utfyllende merknader, der alle endringer fra gjeldende forskrift (med unntak av noen mindre, rent språklige justeringer) er merket med spor endringer. Med hilsen Thor Bernstrøm (e.f.) avdelingsdirektør Even Vaboen seniorrådgiver Dette dokumentet er elektronisk godkjent og sendes uten signatur. Vedlegg: Forskrift om finansforvaltning med utfyllende merknader Adresseliste: Kommunene Fylkeskommunene Kopi: Fylkesmannsembetene KS Norges kommunerevisorforbund Revisorforeningen NKK Finans Norge Kommunalbanken Side 2

10 Forskrift om kommuners og fylkeskommuners finans- og gjeldsforvaltning Dato FOR Departement Kommunal- og moderniseringsdepartementet Publisert I 2009 hefte 6 (Merknader) Ikrafttredelse Sist endret Endrer FOR Gjelder for Norge Hjemmel LOV Kunngjort kl Rettet Korttittel Forskrift om kommuners finansforvaltning Kapitteloversikt: Hjemmel: Fastsatt av Kommunal- og regionaldepartementet (nå Kommunal- og moderniseringsdepartementet) 9. juni 2009 med hjemmel i lov 25. september 1992 nr. 107 om kommuner og fylkeskommuner (kommuneloven) 52 nr Virkeområde Forskriften gjelder for kommuners og fylkeskommuners virksomhet. 2. Reglement for finans- og gjeldsforvaltningen Kommunestyret og fylkestinget skal selv gi regler for kommunens eller fylkeskommunens finans- og gjeldsforvaltning. Reglementet skal vedtas minst én gang i hver kommunestyre- og fylkestingsperiode. 3. Rammer for reglementet Kommunestyret og fylkestinget skal ved fastsettelsen av reglementet vektlegge hensynet til en forsvarlig økonomiforvaltning og hensynet til å kunne dekke sine løpende betalingsforpliktelser. Reglementet skal inneholde bestemmelser som hindrer kommunen eller fylkeskommunen fra å ta vesentlig finansiell risiko i sin finans- og gjeldsforvaltning, herunder bestemmelser for å begrense kommunens eller fylkeskommunens refinansieringsrisiko ved opptak av lån.

11 Ved forvaltning av ledig likviditet og andre midler beregnet for driftsformål skal det legges vekt på lav finansiell risiko og høy likviditet. Det skal i kommunen eller fylkeskommunen være kunnskap om finans- og gjeldsforvaltning som til enhver tid er tilstrekkelig for at kommunen eller fylkeskommunen kan utøve sin finansforvaltning i tråd med sitt reglement. Dette gjelder også når kommunen eller fylkeskommunen kjøper finans- og gjeldsforvaltningstjenester fra andre. 4. Innholdet i reglementet Reglementet skal omfatte forvaltningen av kommunens eller fylkeskommunens midler og gjeld, herunder: a) Lledig likviditet og andre midler beregnet for driftsformål. b) Llangsiktige finansielle aktiva. c) Ggjeldsporteføljen og øvrige finansieringsavtaler. Reglementet skal minimum angi: a) Fformålet med forvaltningen. b) Hhva som regnes som langsiktige finansielle aktiva. c) Rrammer og begrensninger for forvaltningen av de ulike forvaltningstyper som angitt i første ledd, herunder tillatt risikonivå, krav til risikospredning og tillatte finansielle instrumenter. d) Ttidspunkt for og innhold i statusrapporteringen for finans- og gjeldsforvaltningen i tråd med 6 og 7. e) Hhåndtering av avvik fra finansreglementet. 5. Kvalitetssikring av reglementet Kommunestyret og fylkestinget skal påse at uavhengig instans med kunnskap om finans- og gjeldsforvaltning vurderer om finansreglementet legger rammer for en finansog gjeldsforvaltning som er i tråd med kommunelovens regler og reglene i denne forskrift. Vurderingen skal skje før reglementet vedtas i kommunestyret og fylkestinget. 6. Rapportering til kommunestyret eller fylkestinget Administrasjonssjefen skal minst to ganger i året legge fram rapporter for kommunestyret eller fylkestinget som viser status for kommunens eller fylkeskommunens finans- og gjeldsforvaltning. I tillegg skal administrasjonssjefen etter årets utgang legge fram en rapport for kommunestyret eller fylkestinget som viser utviklingen gjennom året og status ved utgangen av året. Bestemmelsen gjelder tilsvarende for kommuneråd eller fylkesråd i kommuner og fylkeskommuner med parlamentarisme. 7. Innholdet i rapportene

12 Rapportene skal inneholde en beskrivelse og vurdering av kommunens eller fylkeskommunens finansielle risiko. Rapportene skal inneholde en nærmere beskrivelse av hvordan aktiva og passiva er sammensatt. Rapportene skal vise markedsverdien for aktiva, både samlet og for hver gruppe av ulike typer aktiva. Rapportene skal vise verdien for passiva, både samlet og for hver gruppe av ulike typer passiva. I tillegg skal rapportene opplyse om løpetiden for passiva, og om verdien av lån som forfaller og som må refinansieres innen 12 måneder. Rapportene skal inneholde en beskrivelse av vesentlige markedsendringer og endringer i kommunens eller fylkeskommunens finansielle risiko, og det skal gis en vurdering av dette. I tillegg skal rapportene inneholde en beskrivelse av aktuelle markedsrenter og kommunens eller fylkeskommunens egne rentebetingelser. Hvis det har oppstått avvik mellom kravene i finansreglementet og den faktiske forvaltningen, skal dette angis i rapportene. 8. Rutiner for finans- og gjeldsforvaltningen Det skal etableres administrative rutiner som sørger for at finans- og gjeldsforvaltningen utøves i tråd med finansreglementet, gjeldende lover og denne forskrift, og at finans- og gjeldsforvaltningen er gjenstand for betryggende kontroll. Det skal etableres rutiner for vurdering og håndtering av finansiell risiko, herunder refinansieringsrisiko ved opptak av lån, og rutiner for å avdekke avvik fra finansreglementet. Kommunestyret og fylkestinget skal påse at uavhengig instans med kunnskap om finansforvaltning vurderer rutinene. Kommunestyret og fylkestinget skal påse at slike rutiner er etablert og etterleves. 9. Ikrafttredelse Forskriften trer i kraft 1. juli Fra samme tidspunkt oppheves forskrift 5. mars 2001 nr. 299 om kommuners og fylkeskommuners finansforvaltning.

13 Merknader Til 1: Bestemmelsen angir at forskriften gjelder for kommuners og fylkeskommuners virksomhet. Dette omfatter også virksomhet i kommunale og fylkeskommunale foretak etter kommuneloven kapittel 11 og interkommunalt eller interfylkeskommunalt samarbeid etter kommuneloven 27. Også disse virksomhetene skal utøve forvaltningen i tråd med finansreglementet. Forskriften angir ikke krav om at det skal fastsettes egne finansreglement for finansforvaltningen i slike virksomheter. Kommunen eller fylkeskommunen kan imidlertid dersom en anser det hensiktsmessig, innenfor rammene og begrensningene som er gitt i kommunens eller fylkeskommunens finansreglement, utarbeide nærmere regler for slike virksomheters forvaltning av midler og gjeld. Forskriften regulerer forvaltningen av kommunenes og fylkeskommunenes gjeld og ledige likviditet. Aksjer eller andeler i selskaper der kommunens eierskap ikke er en del av hvordan den ledige likviditeten er plassert, men som er av mer strategisk karakter og motivert ut fra næringspolitiske eller samfunnsmessige hensyn (f.eks. der deler av kommunens eller fylkeskommunens virksomhet er skilt ut i egne selskaper) omfattes ikke av denne forskriften. Forvaltningen av kommunenes og fylkeskommunenes pensjonsmidler omfattes heller ikke av forskriften. Dette er regulert i eget regelverk, og det er også et lovmessig skille mellom kommunenes og fylkeskommunenes midler på den ene siden og midlene i en pensjonsordning på den andre, slik at pensjonsordningens midler skal holdes atskilt fra forsikringstakerens midler. Til 2: Første ledd gjentar kravet i kommuneloven 52 nr. 1 om at kommunestyret og fylkestinget selv skal gi regler for kommunens eller fylkeskommunens finansforvaltning (finansreglement). Med regler for finansforvaltning siktes det til målsettinger, strategier, rammer og begrensninger for forvaltning av finansielle aktiva (plassering av kommunens eller fylkeskommunens midler), samt rapporteringsrutiner. Videre siktes det til målsettinger, strategier, rammer og begrensninger for forvaltning av finansielle passiva (gjeldsporteføljen), herunder opptak av lån, inngåelse av leasingavtaler mv., samt rapporteringsrutiner. Det følger av kommuneloven 52 nr. 1 at det enkelte kommunestyre og fylkesting selv skal gi regler for finansforvaltningen. Kommunestyret og fylkestinget kan således ikke delegere ansvaret for å fastsette regler for finansforvaltningen (finansreglementet) til underordnet organ. Kommunestyret og fylkestinget må selv (som et minimum) ta stilling til hvordan finansreglementet skal utformes i tråd med reglene i kommuneloven og

14 denne forskrift. Herunder følger det at kommunestyret og fylkestinget selv tar stilling til krav til avkastning og hvor stor risiko kommunen og fylkeskommunen påtar seg (innenfor lovens rammer), jf. kommuneloven 52 nr. 3 (se også Ot.prp.nr.43 ( ) s. 104 og 136). Kommunestyret og fylkestinget har etter kommunelovens alminnelige regler adgang til å delegere myndighet til annet folkevalgt organ. Slik delegeringsadgang vil også foreligge når det gjelder spørsmål om kommunens og fylkeskommunens finansforvaltning. Delegeringsadgangen vil imidlertid være avgrenset til saker hvor ikke kommunestyret og fylkestinget selv er pålagt å fatte vedtak. Det ligger til grunn at delegert myndighet i spørsmål om finansforvaltningen må utøves innenfor det fastsatte finansreglementet. Kommunestyret eller fylkestinget kan fastsette at avgjørelser av visse spørsmål knyttet til finansforvaltningen ikke skal delegeres, men avgjøres av kommunestyret eller fylkestinget selv. Dette kan eksempelvis være avgjørelser knyttet til inngåelse av finansielle avtaler av en viss størrelsesorden. Adgangen til å delegere myndighet til administrasjonssjefen er avgrenset til å gjelde saker som ikke er av prinsipiell betydning, jf. kommuneloven 23 nr. 4, hvor det heter at «Kommunalt og fylkeskommunalt folkevalgt organ kan gi administrasjonssjefen myndighet til å treffe vedtak i enkeltsaker eller typer av saker som ikke er av prinsipiell betydning, hvis ikke kommunestyret eller fylkestinget har bestemt noe annet». Hva som regnes som saker av prinsipiell betydning vil på generelt grunnlag måtte vurderes ut fra avgjørelsens karakter og konsekvenser for kommunen og fylkeskommunen, og ut fra i hvilken utstrekning de viktige skjønnsmessige sider av saken kan anses klargjort gjennom kommunestyrets eller fylkestingets vedtak, instrukser eller tidligere praksis. Administrasjonssjefen forestår (etter vedtak om delegering) den løpende finansforvaltningen på vegne av kommunestyret eller fylkestinget, innenfor det finansreglementet kommunestyret eller fylkestinget vedtar. Administrasjonssjefen har en selvstendig plikt til å vurdere hvorvidt saker er å anse som prinsipielle, og eventuelt å legge fram saker av prinsipiell betydning. Hva som regnes som saker av prinsipiell betydning vil på generelt grunnlag måtte vurderes ut fra avgjørelsens karakter og konsekvenser for kommunen og fylkeskommunen, og ut fra i hvilken utstrekning de viktige skjønnsmessige sider av saken kan anses klargjort gjennom kommunestyrets eller fylkestingets vedtak, instrukser eller tidligere praksis. Det ligger til grunn at kommunestyret og fylkestinget fastsetter et finansreglement med klare fullmakter fra kommunestyret og fylkestinget til administrasjonssjefen til å forestå finansforvaltningen på vegne av kommunestyret eller fylkestinget. Klare fullmakter vil bidra til en klar ansvarsdeling mellom kommunestyret/fylkestinget og

15 administrasjonen, samt bidra til at administrasjonssjefen kan forestå den løpende finansforvaltningen på en effektiv måte på vegne av kommunestyret eller fylkestinget. For kommuner og fylkeskommuner med parlamentarisme (kommuneråd eller fylkesråd) vises det til kommuneloven 20. Departementet viser til kommuneloven 76, som angir at kommunestyret og fylkestinget har det øverste tilsyn med den kommunale og fylkeskommunale forvaltning. Dette innebærer at kommunestyret og fylkestinget har det øverste ansvaret for å føre tilsyn med at finansreglementet etterleves. Andre ledd angir at finansreglementet skal vedtas minst én gang i hver kommunestyre- og fylkestingsperiode. Utformingen av finansreglementet skal være gjenstand for drøftinger og behandling i kommunestyret eller fylkestinget, jf. første ledd. Finansreglementet bør dekke hvordan finansforvaltningen skal utøves både i gode og dårlige tider. Finansreglementet bør ha en langsiktig tidshorisont, og være robust mot svingninger i finansmarkedet. Det anses likevel naturlig at kommuner og fylkeskommuner gjennomgår egen finansforvaltning og oppdaterer finansreglementet med jevne mellomrom. Det kan være hensiktsmessig at finansreglementet vurderes årlig av kommunestyret eller fylkestinget med tanke på om det er behov for endringer, eksempelvis i forbindelse med rapporteringen til kommunestyret eller fylkestinget, jf. forskriften 6. Det kan videre være hensiktsmessig å vurdere finansreglementet ved vesentlige markedssvingninger. Hvor ofte finansreglementet bør vurderes, utover reglementets minimumskrav, vil også kunne bero på kompleksiteten i finansforvaltningen, og andre forhold av betydning for kommunens eller fylkeskommunens finansforvaltning. Til 3: Første ledd angir at kommunestyret og fylkestinget ved fastsettelsen av finansreglementet skal vektlegge hensynet til en forsvarlig økonomiforvaltning og hensynet til å kunne dekke sine løpende betalingsforpliktelser. Første ledd angir videre at reglementet skal inneholde bestemmelser som hindrer kommunen eller fylkeskommunen fra å ta vesentlig finansiell risiko i sin finansforvaltning. Bestemmelsen har som formål å ivareta at kommuner og fylkeskommuner skal være i stand til å yte et godt og stabilt tjenestetilbud. En finans- og økonomiforvaltning som er forsvarlig både i mål, utforming og i praksis er grunnlaget for å oppnå dette. Bestemmelsen må ses i sammenheng med kommuneloven 52 nr. 3, som angir at «Kommuner og fylkeskommuner skal forvalte sine midler slik at tilfredsstillende avkastning kan oppnås, uten at det innebærer vesentlig finansiell risiko, og under hensyn til at kommunen og fylkeskommunen skal ha midler til å dekke sine betalingsforpliktelser ved forfall».

16 Bestemmelsen i kommuneloven slår fast som et grunnleggende prinsipp at finansforvaltningen skal skje slik at den ivaretar hensynet til balanse mellom avkastning, risiko og likviditet. Det følger av bestemmelsen at kommunestyret og fylkestinget ved fastsettelsen av reglementet skal ta stilling til forholdet mellom avkastning, risiko og likviditet. Det enkelte kommunestyre og fylkesting må selv gjennom fastsettelsen av finansreglementet ta nærmere stilling til hva som er tilfredsstillende avkastning og vesentlig finansiell risiko, jf. Ot.prp.nr.43 ( ) s I vurderingen av vesentlig finansiell risiko er det naturlig å vurdere både risikoen i kommunens eller fylkeskommunens totale forvaltningsportefølje (finansielle aktiva og finansielle passiva) og risikoen i de enkelte finansielle instrumenter og finansieringsavtaler på gjeldssiden. Hvorvidt den finansielle risiko en kommune eller fylkeskommune tar på seg i sin finansforvaltning er forsvarlig, må ses i sammenheng med kommunens eller fylkeskommunens økonomiske evne til å bære risiko. Det understrekes at det vil være kommunestyret og fylkestinget selv som må fastsette hva som vil være tilfredsstillende avkastning for den enkelte kommune og fylkeskommune (uten at det tas vesentlig finansiell risiko). Dette innebærer at kommuner og fylkeskommuner kan (og i mange tilfeller bør) legge til grunn lav finansiell risiko og mer stabil avkastning for hele forvaltningsporteføljen, og at kommuner og fylkeskommuner ikke vil være pålagt å forvalte langsiktige finansielle aktiva med en noe høyere finansiell risiko, jf. merknadene til 4. Tilsvarende må kommunestyret og fylkestinget også fastsette hva som vil være akseptabel risiko for gjeldsporteføljen, herunder risikoen ved kortsiktig finansiering for at kommunen eller fylkeskommunen kan komme i en situasjon der de ikke kan dekke sine betalingsforpliktelser ved forfall uten at det oppstår store kostnader i form av dyr refinansiering (refinansieringsrisiko). Se også merknadene til 4 for ytterligere omtale av refinansieringsrisiko. Andre ledd angir at ved forvaltning av ledig likviditet og andre midler beregnet for driftsformål skal det legges vekt på lav finansiell risiko og høy likviditet. Likviditet som kommunen eller fylkeskommunen trenger til å betale sine forpliktelser på kort sikt, skal altså forvaltes med stor grad av forutsigbarhet, slik at verdiene ikke risikerer å endre seg i vesentlig grad fram til midlene skal disponeres. Samtidig innebærer bestemmelsen at det settes krav til at eventuelle plasseringer utover bankinnskudd må gjøres i likvide verdipapirer, slik at midlene raskt og enkelt gjøres tilgjengelig for kommunen og fylkeskommunen om nødvendig. Se også merknadene til 4 for nærmere omtale. Tredje ledd fastslår at det i kommunen eller fylkeskommunen til enhver tid skal være kunnskap om finansforvaltning som er tilstrekkelig for at kommunen eller fylkeskommunen kan utøve sin finansforvaltning i tråd med sitt finansreglement. Dette innebærer at det skal være samsvar mellom finansreglementet og kommunens eller fylkeskommunens egen kunnskap om finansforvaltning, slik at forvaltningen innrettes på en betryggende måte. Reglementet skal utformes i lys av kommunens eller fylkeskommunens evne til å vurdere og håndtere finansiell risiko. Bestemmelsen fastslår

17 at dette også gjelder når kommunen eller fylkeskommunen kjøper finansforvaltningstjenester fra andre. Bestemmelsen har som formål å presisere kommunenes og fylkeskommunenes ansvar for at finansforvaltningen utformes og organiseres på en måte som er økonomisk og operasjonelt forsvarlig gitt kompetansen i den enkelte kommune og fylkeskommune. Med kunnskap om finansforvaltning forstås kompetanse til å kunne foreta faglig kvalifiserte vurderinger av finansiell risiko og den løpende finansforvaltningen, og kompetanse til å kontrollere om forvaltningen utøves i tråd med finansreglementet, kommunelovens regler og reglene i denne forskrift. Finansforvaltningen kan innrettes mer eller mindre kompleks. Det følger av bestemmelsen at kravet til kommunens og fylkeskommunens egen kunnskap om finansforvaltning øker med kompleksiteten i finansforvaltningen. Videre følger det av bestemmelsen at jo mer kompleks finansforvaltningen er, desto større krav vil det måtte stilles til kommunens og fylkeskommunens utforming og organisering av finansforvaltningen for at denne skal kunne anses økonomisk og administrativt/operasjonelt forsvarlig. Bestemmelsen er ikke til hinder for at kommuner og fylkeskommuner kan kjøpe forvaltningstjenester fra andre. Kommuner og fylkeskommuner står fritt til å velge om de ønsker dette. Dersom det kjøpes forvaltningstjenester fra andre, ligger det til grunn at forvaltningen skal utøves i tråd med kommunens og fylkeskommunens finansreglement. Det følger videre av bestemmelsen at når kommunen eller fylkeskommunen kjøper finansforvaltningstjenester fra andre, skal finansreglementet fortsatt baseres på kommunens og fylkeskommunens egen kunnskap om finansforvaltning. Dersom kommunen eller fylkeskommunen kjøper forvaltningstjenester fra andre, må kommunen og fylkeskommunen likevel selv kunne være i stand til å foreta faglig kvalifiserte vurderinger av finansiell risiko og den løpende finansforvaltningen, og være i stand til å kontrollere om forvaltningen utøves i tråd med finansreglementet, kommunelovens regler og reglene i denne forskrift. Bestemmelsen anses som en utdyping av kommuneloven 23 nr. 2, som pålegger administrasjonssjefen å påse at de saker som legges fram for folkevalgte organer er forsvarlig utredet, og sørge for at administrasjonen drives i samsvar med lover, forskrifter og overordnede instrukser, og at den er gjenstand for betryggende kontroll. Til 4: Bestemmelsen angir hva reglementet minst skal inneholde. Kravene i bestemmelsen, og beskrivelsen i denne merknaden av hva finansreglementet skal omfatte, er ikke uttømmende. Den enkelte kommune og fylkeskommune må vurdere om det kan være hensiktsmessig eller nødvendig å supplere finansreglementet ytterligere.

18 Reglementet skal omfatte forvaltningen av kommunens eller fylkeskommunens midler og gjeld. Reglementet skal sette rammer for alle relevante former for finansiell risiko som kommunen eller fylkeskommunen er eller kan bli eksponert for. Kommunen eller fylkeskommunen skal gjennom finansreglementet ha en helhetlig tilnærming til risikoen. Selv om forskriften angir tre undergrupper (langsiktige finansielle aktiva, kortsiktig likviditet og gjeld), der kommunestyret eller fylkestinget for hver gruppe skal trekke opp nærmere rammer i finansreglementet, må de tre hovedgruppene også ses i sammenheng og støtte opp under den overordnede tilnærmingen til risikoen. Tidshorisonten for når midler (finansielle aktiva) skal anvendes er avgjørende for forvaltningen av midlene, herunder hvilken risiko/avkastning en bør legge til grunn for forvaltningen. Jo lengre tidshorisont, jo mer forsvarlig kan det være å ta noe høyere risiko for å kunne oppnå en noe høyere forventet avkastning på midlene. Bestemmelsen skiller derfor mellom forvaltningen av ledig likviditet og andre midler beregnet for driftsformål og forvaltningen av langsiktige finansielle aktiva atskilt fra kommunens og fylkeskommunens midler beregnet for driftsformål. Det vises til 3 andre ledd, som angir at ledig likviditet og andre midler beregnet for driftsformål skal forvaltes med lav finansiell risiko og høy likviditet. Tilsvarende krav er ikke fastsatt for forvaltningen av langsiktige finansielle aktiva. Dette innebærer at reglene i kommuneloven og forskriften åpner for at langsiktige finansielle aktiva kan forvaltes slik at man godtar noe høyere finansiell risiko, og eventuelt lavere likviditet, i bytte mot muligheten for en noe høyere avkasting på lang sikt. En forutsetning vil være at det anses forsvarlig å fokusere mindre på kortsiktige svingninger i markedet (som følge av større risiko). Langsiktige finansielle aktiva kan likevel ikke forvaltes slik at det tas vesentlig finansiell risiko, jf. kommuneloven 52 nr. 3 og forskriften 3 første ledd. Det understrekes at dette ikke må forstås slik at kommuner og fylkeskommuner er pålagt å forvalte langsiktige finansielle aktiva med en høyere finansiell risiko. Det presiseres at skillet mellom ledig likviditet og andre midler beregnet for driftsformål og langsiktige finansielle aktiva ikke entydig tilsvarer skillet mellom omløpsmidler og anleggsmidler i årsregnskapet. Eksempelvis vil langsiktige finansielle aktiva etter regnskapsreglene kunne måtte regnes som finansielle omløpsmidler. Det vises til forskrift 15. desember 2000 nr om årsregnskap for kommuner og fylkeskommuner 8 samt KRS 1 og KRS 11 fra Foreningen for god kommunal regnskapsskikk (GKRS). Forvaltningen av langsiktige midler vil dermed kunne ha budsjettmessige effekter, og være utslagsgivende for kommunens eller fylkeskommunens velferdstjenester på kort sikt. For eksempel dersom tap på finansplasseringer innebærer regnskapsmessig merforbruk og krav til inndekning i påfølgende år, eller dersom tap på finansplasseringer ikke er innarbeidet i kommunens eller fylkeskommunens årsbudsjett. Dette innebærer at det vil kunne være nødvendig at kommuner og fylkeskommuner, i den grad kommunen eller fylkeskommunen har midler som forvaltes langsiktig og som er utsatt for markedssvingninger, innretter sin

19 økonomiforvaltning slik at det finnes buffere (fondsmidler) som kan benyttes til å skjerme tjenesteproduksjonen for negative verdiendringer på plasseringene. Det vises her til kommuneloven 46 nr. 6 som angir krav om at det skal budsjetteres med et driftsresultat som minst er tilstrekkelig til å dekke renter, avdrag og nødvendige avsetninger. Nødvendige avsetninger omfatter avsetninger som anses nødvendige av hensyn til god kommunal økonomiforvaltning, jf. Ot.prp.nr.43 ( ) s Første ledd innebærer at reglementet skal omfatte forvaltningen av alle finansielle aktiva (plasseringer) og all passiva (gjeld). Det følger av første ledd bokstav a at reglementet skal inneholde regler for forvaltning av kommunens og fylkeskommunens ledige likviditet og andre midler beregnet for driftsformål. Med «ledig likviditet og andre midler beregnet for driftsformål» menes midler som skal kunne være tilgjengelige for å dekke kommunens og fylkeskommunens betalingsforpliktelser etter hvert som de forfaller innenfor en kort og mellomlang tidshorisont. Kommunen og fylkeskommunen må selv, ut fra egen økonomisk situasjon, forestående forpliktelser og forfallstidspunktet for disse, vurdere nærmere hva som må regnes som ledig likviditet og andre midler beregnet for driftsformål. Som et utgangspunkt legger departementet til grunn at dette typisk er: - løpende inntekter som skal dekke løpende utgifter, - en andel av midler på disposisjonsfond eller ubundet investeringsfond, - ubrukte øremerkete drifts- og investeringstilskudd, - midler på selvkostfond, - midler på bundne fond, hvor det eventuelt er fastsatt krav om at midler skal være disponible til enhver tid, - ubrukte lånemidler, herunder ubrukte lånemidler tatt opp til eget lånefond. Ledig likviditet og andre midler beregnet for driftsformål skal forvaltes med lav finansiell risiko og høy likviditet, jf. 3 andre ledd. Finansiell risiko er nærmere omtalt under merknadene til andre ledd. Bestemmelsen utdyper kravet i kommuneloven 52 nr. 3, som angir at forvaltningen skal skje «... under hensyn til at kommunen og fylkeskommunen skal ha midler til å dekke sine betalingsforpliktelser ved forfall». Dette innebærer at det til enhver tid skal være ledige likvider til å dekke utbetalinger. Kommunens og fylkeskommunens midler må følgelig i tilstrekkelig grad plasseres i verdipapirer med tilstrekkelig likviditet. En kommune eller fylkeskommune er likvid dersom den kan innfri betalingsforpliktelser etter hvert som de forfaller. Likviditetsstyring er avgjørende for at kommunens eller fylkeskommunens daglige drift og investeringer kan utføres «uten forstyrrelser» på grunn av mangel på likviditet. Likviditetsstyringen må sikre at kommunens og fylkeskommunens midler plasseres slik at det til enhver tid vil kunne være ledige likvider til å dekke løpende utbetalinger i tråd med lovens krav. Likvider vil

20 typisk være kontanter, bankinnskudd og verdipapirer med en gjenstående løpetid på tre måneder eller kortere. Kommunal finanshåndbok (red. Jørgensen, 2008) definerer likviditet (som egenskap ved et verdipapir) slik: «Et verdipapir er likvid når forskjellen mellom de kjøpsog salgskurser som stilles er liten, og det kan omsettes store volum av verdipapiret med begrenset virkning på kursen på verdipapiret.» Likviditetsrisiko er en av flere former for finansiell risiko som kommunen eller fylkeskommunen må ta hensyn til. Det følger av første ledd bokstav b at reglementet skal inneholde regler for forvaltning av kommunens og fylkeskommunens langsiktige finansielle aktiva. Med «langsiktige finansielle aktiva» menes midler som ikke må regnes som ledige likvider og andre midler beregnet for driftsformål, og som ut fra kommunens og fylkeskommunens økonomiske situasjon kan anses forsvarlig å forvalte med en lang tidshorisont med noe mindre fokus på kortsiktige markedssvingninger. Langsiktige finansielle aktiva skiller seg fra ledige likvider og andre midler beregnet for driftsformål ved at forvaltningen av langsiktige finansielle aktiva ikke skal være utslagsgivende for kommunens eller fylkeskommunens betalingsevne på kort sikt. Langsiktige finansielle aktiva vil være ledig likviditet som forvaltes over en lengre tidshorisont. Det følger av første ledd bokstav c at reglementet skal inneholde regler for forvaltning av kommunens og fylkeskommunens gjeldsportefølje og øvrige finansieringsavtaler. Innlånskostnadene har vesentlig betydning for kommuners og fylkeskommuners økonomi. Forvaltning av finansielle passiva (gjeldsporteføljen) er således en viktig del av kommunens eller fylkeskommunens finansforvaltning med tanke på å oppnå lave lånekostnader og håndtering av risiko for renteendringer og en eventuell refinansieringsrisiko. I likhet med de øvrige forvaltningstyper, er det kommunestyrets eller fylkestingets ansvar å angi hvordan denne forvaltningen skal håndteres. Andre ledd angir hva reglementet minimum skal angi. Andre ledd bokstav a innebærer at kommunestyret og fylkestinget skal gi en framstilling av formålet med forvaltningen i finansreglementet. En formålsbeskrivelse vil omfatte overordnede rettesnorer for forvaltningen av ulike finansielle aktiva og finansielle passiva. Formålsbeskrivelsen skal i tråd med forskriften 3 første ledd vektlegge hensynet til en forsvarlig økonomiforvaltning og hensynet til å kunne dekke løpende betalingsforpliktelser. Formålsbeskrivelsen kan for eksempel omfatte preferanser/holdninger til bruken av finansielle instrumenter som bidrar til å øke forvaltningens kompleksitet, preferanser for valget mellom lavere eller høyere risiko og avkastning i forvaltningen (innenfor lovens rammer om at en ikke kan ta på seg vesentlig finansiell risiko), eller preferanser for valget mellom faste og flytende renter på innlån eller mellom ulike lånekilder med ulik løpetid (sertifikatlån, obligasjonslån, banklån osv.).

21 Andre ledd bokstav b innebærer at kommunestyret og fylkestinget i finansreglementet skal foreta en avgrensning av hvilke av kommunens og fylkeskommunens midler som regnes for å være langsiktige finansielle aktiva, og som kan forvaltes innenfor en lang tidshorisont, jf. merknadene til første ledd. Andre ledd bokstav c innebærer at kommunestyret og fylkestinget i finansreglementet skal fastsette de rammer og begrensninger for forvaltningen som skal gjelde for de ulike forvaltningstypene som er angitt i første ledd. Bokstav c innebærer videre at kommunestyret og fylkestinget herunder skal definere tillatt risikonivå, krav til risikospredning og tillatte finansielle instrumenter, og på den måten angi hvordan den finansielle risiko som kommunen eller fylkeskommunen er utsatt for skal håndteres på et overordnet nivå. Dette gjelder både for forvaltningen av kortsiktig likviditet og langsiktig finansielle aktiva og for forvaltningen av gjeldsporteføljen. Bestemmelsen må forstås slik at finansreglementet må angi hvordan finansiell risiko på aktivasiden skal håndteres ved å fastsette hvordan plasseringene skal fordeles på ulike aktivaklasser, debitorgrupper og utstedere, herunder hvilke finansielle instrumenter som skal være tillatt, og begrensninger for hvor stor del av midlene som kan plasseres i ett enkelt verdipapir (eksempelvis en enkelt aksje eller en enkelt obligasjon). Plassering i eksempelvis aksjemarkedet bør begrenses til en angitt prosentdel (normalt et intervall) av kommunens samlede finansielle midler. Tilsvarende skal finansreglementet angi hvordan finansiell risiko på gjeldssiden skal håndteres, hvilke instrumenter kommunen kan benytte seg av i sin gjeldsforvaltning og nærmere rammer for disse. Dette kan typisk innebære å fastsette forholdet mellom lån med ulike løpetider og hvor stor andel de kan utgjøre av den samlede låneporteføljen, avdragsprofil, ulik grad av rentebinding, rammer for refinansieringsbehov e.l. Det følger videre av dette at kommunen eller fylkeskommunen ikke kan benytte finansielle instrumenter som ikke er angitt i finansreglementet. I den grad kommunen skal ha anledning til f.eks. å benytte ulike typer derivater i sin finansforvaltning, ta opp lån i sertifikat- eller obligasjonsmarkedet osv., skal det framgå av kommunens finansreglement hvilke typer finansielle instrumenter kommunen kan ta i bruk. Nærmere om kravet til å definere tillatt risikonivå Kommuner og fylkeskommuner er utsatt for finansiell risiko knyttet til plasseringer av midler og lån av midler. Finansiell risiko er usikkerhet om den framtidige verdien av plasseringen eller forpliktelsen i forhold til verdien på plasseringstidspunktet eller tidspunktet for avtaleinngåelse. Alle kommuner og fylkeskommuner er i større eller mindre grad utsatt for finansiell risiko. Det er samvariasjon mellom grad av risiko og avkastningspotensialet på plasseringen. Jo høyere forventet avkastning er, desto høyere må en legge til grunn at den finansielle risiko er. Jo lavere finansiell risiko, desto mer stabil og forutsigbar

22 avkastning kan en forvente over tid. Dersom det legges til grunn at en kan forvente å øke avkastningen, må en fra et investeringsperspektiv samtidig legge til grunn at man påtar seg økt risiko. Det eksisterer ulike typer av finansiell risiko. Den finansielle risiko som ligger i et verdipapir, vil som regel bestå av flere typer risiko samtidig. Definisjoner av ulike typer av finansiell risiko: Kredittrisiko Kredittrisiko representerer faren for at motparten i en kontrakt, for eksempel en låntaker eller motparten i en derivatkontrakt, ikke innfrir sine forpliktelser. Eksempelvis at motpart i en låneavtale eller en selger av en obligasjon ikke betaler tilbake hele eller deler av lånet (inkludert rentene). Markedsrisiko Renterisiko Likviditetsrisiko Markedsrisiko er risikoen for tap eller økte kostnader som følge av endringer i markedspriser (kurssvingninger) i de verdipapirmarkedene kommunen eller fylkeskommunen er eksponert, herunder: Renterisiko representerer risikoen for at verdien på plasseringer i rentebærende verdipapirer endrer seg når renten endrer seg. Går renten opp, går verdien av plasseringer i rentebærende verdipapirer ned (og motsatt). Det er også renterisiko knyttet til kommunens eller fylkeskommunens innlån. Endringer i markedsrenten påvirker rentekostnader, og for eksempel også innløsningsverdi på opptatte fastrentelån. Likviditetsrisiko er faren for at plasseringer ikke kan gjøres disponible for kommunen eller fylkeskommunen på kort tid, uten at det oppstår vesentlige prisfall på plasseringene i forbindelse med realisasjon. Refinansieringsrisiko Risikoen for at kommunen ikke klarer å refinansiere lån som forfaller. Dersom kommunen ikke har likviditet eller tilstrekkelige trekkrettigheter tilgjengelig, vil det påløpe et betalingsmislighold. På kort sikt vil det medføre økte utgifter i form av morarenter. Dersom likviditeten ikke skaffes til veie, vil en konsekvens kunne være førtidig realisering av eiendeler for å dekke hovedstol. Valutarisiko Systematisk risiko i aksjemarkedet (generell markedsrisiko) Usystematisk risiko i aksjemarkedet (selskapsrisiko) Valutarisiko representerer risikoen for tap på plasseringer og lån pga. kurssvingninger i valutamarkedet. Systematisk risiko er forbundet med sannsynligheten for at det aktuelle aksjemarkedet vil stige eller falle - både på kort og lang sikt. Usystematisk risiko er forbundet med risikoen for at verdien av det aktuelle investeringsobjekt (selskap) en investerer i, vil stige eller falle i forhold til verdien på markedet - både på kort og lang sikt. Nærmere om kravet til risikospredning Krav til risikospredning vil ha sammenheng med definert tillatt risikonivå. Ved å plassere en stor andel av midler i få enkelte aktiva utsetter kommunen eller

23 fylkeskommunen seg gjerne for større finansiell risiko enn om plasseringene spres. Å konsentrere midler i enkeltaktiva vil kunne medføre vesentlig finansiell risiko. Risikospredning reduserer den finansielle risiko. Plasseringer må spres i tilstrekkelig grad for å begrense den finansielle risiko en påtar seg. Risikospredning oppnås ved fordeling av midlene på ulike verdipapirer innenfor flere aktivaklasser (eksempelvis aksjer, obligasjoner, sertifikater, bankinnskudd), debitorgrupper (eksempelvis ulike typer/bransjer av aksjeutstedere eller obligasjonsutstedere) og utstedere (ulike selskaper/avtalemotparter). Det må ligge til grunn at verdipapirer som er satt sammen av ulike finansielle instrumenter klassifiseres ut fra det elementet som er drivende for risikoen knyttet til verdipapirer. Eksempelvis at en aksjeindeksert obligasjon klassifiseres i forvaltningsporteføljen som en aksje. Bokstav c innebærer også at reglementet skal angi rammer og begrensninger for forvaltningen av passiva (gjeldsporteføljen). Dette vil kunne være hvordan en skal forholde seg til markedets forventninger om framtidig rentenivå, hvordan en skal tilpasse seg endringer i rentemarkedet, preferanser for valg mellom fast og flytende rente og mellom lån med ulik løpetid, valg av tidshorisont for eventuelle rentebindinger mv. Også på gjeldssiden vil manglende risikospredning kunne medføre vesentlig finansiell risiko. Rammene for gjeldssiden vil i første rekke henspille på kommunens og fylkeskommunens evne til å håndtere rentesvingninger (renterisiko) og til å kunne dekke sine betalingsforpliktelser ved forfall (refinansieringsrisiko). Kravet til ikke å ta vesentlig finansiell risiko må ikke forstås som at kommunen eller fylkeskommunen ikke skal kunne være eksponert for endringer i rentenivået, men kommunen og fylkeskommunen skal kunne ta høyde for og håndtere de budsjettmessige virkningene en eventuell renteendring medfører. Med tanke på refinansieringsrisiko innebærer bestemmelsen at kommuner og fylkeskommuner som har liten likviditet (og/eller rammer for likviditetslån) å trekke på, i mindre grad vil ha anledning til å benytte seg av kortsiktig lånefinansiering enn kommuner og fylkeskommuner med god likviditet. For kommuner og fylkeskommuner som ikke har tilstrekkelig likviditet eller trekkrettigheter og likviditetslånsrammer å trekke på ved forfall, kan en betydelig eksponering mot markedet for kortsiktige lån kunne innebære betydelig grad av risiko. Andre ledd bokstav d angir at finansreglementet skal fastsette tidspunkt for og innhold i rapporteringen av status for finansforvaltningen. Nærmere krav til rapportering er gitt i forskriften 6 og 7. Andre ledd bokstav e innebærer at kommunestyret og fylkestinget i finansreglementet skal fastsette hvordan avvik fra finansreglementet i finansforvaltningen skal håndteres. Det følger av bestemmelsen at når avvik fra finansreglementet konstateres, skal avvik følges opp i tråd med det som er angitt i reglementet.

24 Bestemmelsen henspiller på en situasjon der finansforvaltningen av ulike grunner skulle bryte med de rammer og begrensninger for forvaltningen som er fastsatt i finansreglementet. Bestemmelsen er rettet mot en situasjon hvor det er konstatert avvik fra finansreglementet, og hvordan avviket skal følges opp og «lukkes». Det er krav om at kommuner og fylkeskommuner etablerer systemer og rutiner for å avdekke avvik fra finansreglementet, jf. kravene til rapportering av avvik i 6 og 7, og kravet til interne rutiner i 8. Finansreglementet bør dekke hvordan finansforvaltningen skal utøves både i gode og dårlige tider. Det understrekes at finansreglementet angir reglene for kommunens eller fylkeskommunens finansforvaltning. Finansreglementet er å anse som fullmakter fra kommunestyret eller fylkestinget til administrasjonssjefen (eller den som har fått delegert myndighet) til å forestå finansforvaltningen på vegne av kommunestyret eller fylkestinget. Det klare utgangspunktet er at det ikke skal forekomme avvik fra reglene i finansreglementet. Bestemmelsen i bokstav e må ikke forstås som en hjemmel for tillatelse til avvik fra reglene som følger av finansreglementet. Kravet i bokstav e er imidlertid basert på at det ikke kan ses bort fra at det unntaksvis (av ulike grunner) vil kunne oppstå situasjoner hvor finansforvaltningen likevel bryter med de rammer og begrensninger for forvaltningen som er fastsatt i finansreglementet. Planlagt fravikelse av finansreglementet vil kreve at finansreglementet endres før finansforvaltningen kan innrettes på nytt. Til 5: Bestemmelsen angir at kommunestyret og fylkestinget skal påse at uavhengig instans med kunnskap om finansforvaltning vurderer om finansreglementet legger rammer for en finansforvaltning som er i tråd med kommunelovens regler og reglene i denne forskrift. Bestemmelsen angir videre at vurderingen skal skje før reglementet vedtas i kommunestyret og fylkestinget. Bestemmelsen innebærer at kommunestyret eller fylkestinget har ansvaret for å påse at uavhengig instans med kunnskap om finansforvaltning har vurdert finansreglementet (før vedtak om finansreglement fattes). Med uavhengig instans siktes det til et miljø, et selskap eller en person som står fritt fra: - den kommunale eller fylkeskommunale administrasjonen - de/den som skal forvalte porteføljene, dersom kommunen eller fylkeskommunen kjøper forvaltningstjenester fra andre. I bestemmelsen ligger det at uavhengig instans som har kvalitetssikret reglementet ikke kan benyttes som ekstern forvalter så lenge reglementet er gjeldende. Med kunnskap om finansforvaltning siktes det til faglig kompetanse på finansiell risiko og finansforvaltning. Uavhengig instans kan være revisjonen, forutsatt at revisjonen har den nødvendige kunnskap om finansforvaltning.

25 Bestemmelsen innebærer at uavhengig instans skal vurdere om finansreglementet som legges fram for kommunestyret eller fylkestinget til behandling er i tråd med reglene i kommuneloven og denne forskriften. Det siktes her spesielt til kommuneloven 52 nr. 3. Det vil også kunne være naturlig at uavhengig instans foretar en vurdering av om finansreglementet bidrar til å oppfylle kommunestyrets eller fylkestingets målsettinger for finansforvaltningen. Bestemmelsen innebærer at kvalitetssikringen skal skje i forkant av kommunestyrets og fylkestingets vedtak om finansreglement. Det følger av bestemmelsen at tilsvarende kvalitetssikring i forkant skal foretas dersom reglementet endres. Det vises til kommuneloven 23 nr. 2, som pålegger administrasjonssjefen å påse at de saker som legges fram for folkevalgte organer er forsvarlig utredet. Kravet om at uavhengig instans skal vurdere finansreglementet kan anses som et tilleggskrav om særskilt kvalitetssikring av finansreglementet (saksutredningen) før dette legges fram for kommunestyret eller fylkestinget. Når kommunestyret eller fylkestinget har ansvaret for å påse kvalitetssikring fra uavhengig instans, anses det naturlig at uttalelsen fra uavhengig instans også legges fram for kommunestyret eller fylkestinget. Før finansreglementet legges fram for kommunestyret og fylkestinget til behandling følger det av kravet om forsvarlig saksutredning at det vil måtte vurderes om uttalelsen fra uavhengig instans innebærer at det er nødvendig å justere finansreglementet i tråd med eventuelle merknader i uttalelsen. Dersom vesentlige merknader i uttalelsen ikke tas til følge, bør dette begrunnes i saksframstillingen. Til 6: Første ledd angir at rapporteringen til kommunestyret eller fylkestinget om status for finansforvaltningen skal skje minst to ganger i året. Det kan være hensiktsmessig å gjennomføre rapporteringen om finansforvaltningen sammen med rapporteringen som skal skje på bakgrunn av forskrift 15. desember 2000 nr om årsbudsjett for kommuner og fylkeskommuner 10 (om budsjettstyring), hvor det skal rapporteres til kommunestyret eller fylkestinget om utviklingen i inntekter og innbetalinger og utgifter og utbetalinger i henhold til det vedtatte årsbudsjett. Den praktiske tilrettelegging vil være opp til den enkelte kommune eller fylkeskommune ut fra hva en finner hensiktsmessig. Dersom det skjer vesentlige endringer i porteføljen på grunn av utviklingen i markedet, enten med hensyn på risiko eller avkastning, bør administrasjonssjefen rapportere til kommunestyret eller fylkestinget uten ugrunnet opphold. Dersom avkastningen avviker fra det budsjetterte og en forventer at dette ikke rettes opp i løpet av budsjettåret, skal dette meldes kommunestyret eller fylkestinget, og kommunestyret eller fylkestinget må foreta endringer av budsjettet, jf. kommuneloven 47 nr. 2.

26 Andre ledd angir at det i tillegg skal rapporteres en gang etter årets slutt. På grunn av at årsberetningen i kommuner og fylkeskommuner blir lagt fram for kommunestyret eller fylkestinget et stykke ut i det nye året, vil det være mest naturlig for administrasjonssjefen å legge fram en egen rapport om status for finansforvaltningen til kommunestyret eller fylkestinget nærmere budsjettårets slutt. Årsberetningen bør i tillegg inneholde et sammendrag av utviklingen gjennom året og status ved årets slutt, jf. krav til årsberetningens innhold i henhold til KRS 6 fra Foreningen for god kommunal regnskapsskikk (GKRS). Tredje ledd angir at bestemmelsene gjelder tilsvarende for kommuneråd eller fylkesråd i kommuner og fylkeskommuner med parlamentarisme. Til 7: Bestemmelsen angir krav til hva rapporteringen til kommunestyret og fylkestinget skal inneholde. Forskriften setter krav til at kommunen eller fylkeskommunen gjennom finansreglementet skal ha en helhetlig tilnærming til risikoen, men samtidig også sette rammene for de tre undergruppene; langsiktige finansielle aktiva, kortsiktig likviditet og gjeld. På samme vis innebærer denne bestemmelsen at det skal i rapporteringen til kommunestyret eller fylkestinget gis en overordnet beskrivelse og gjøres en overordnet vurdering av kommunens eller fylkeskommunens finansielle risiko, før det rapporteres mer detaljert om status og utvikling for kommunens eller fylkeskommunens aktiva og passiva. Kravene er de samme uavhengig av hvordan kommunen eller fylkeskommunen har innrettet sin finansforvaltning. For kommuner og fylkeskommuner med en lite kompleks finansforvaltning er det lagt til grunn at rapporteringen til kommunestyret og fylkestinget under ett eller flere av underpunktene vil kunne gjøres meget enkel innenfor rammene av forskriftens krav. En mer kompleks finansforvaltning vil sette krav til mer utførlig rapportering på de enkelte underpunktene. Når det gjelder rapportering av forvaltningen av aktiva og passiva, følger det av bestemmelsen at rapporten viser hvordan plasseringene er satt sammen på ulike aktiva, og hvordan gjelden er satt sammen. Det skal også rapporteres verdi på aktiva og passiva. For aktiva skal markedsverdi legges til grunn. For gjelden regulerer ikke forskriften om verdivurderingen skal være kostnadsbasert (pålydende verdi) eller markedsverdibasert (hvilken innløsningsverdi gjelden har på det aktuelle tidspunkt), eller om den ene tilnærmingen skal supplere den andre. Rapportene skal beskrive løpetiden for gjelden. I tillegg er det spesifisert at det skal opplyses om lån som forfaller og som må refinansieres i løpet av de neste tolv månedene (målt fra utgangen av perioden det rapporteres på). Sistnevnte må ses sammen med kravene til å rapportere på sammensetningen av gjeldsporteføljen og løpetiden på denne. Bestemmelsen setter krav til at en eventuell refinansieringsrisiko eksplisitt skal synliggjøres i rapporteringen til kommunestyret eller fylkestinget. I noen

27 låneavtaler vil långiver kunne ha en rett (opsjon) til å kreve førtidig innfrielse av lånet. Dersom långiver har varslet at lånet skal betales tilbake i løpet av de neste 12 månedene, vil dette inngå i det som skal rapporteres til kommunestyret eller fylkestinget. Kravet til at det skal opplyses om refinansieringsbehovet de neste tolv månedene er et minimumskrav. Dersom kommuner og fylkeskommuner av hensyn til egen styring ønsker å rapportere for en lengre periode, f.eks. t.o.m. utløpet av det påfølgende budsjettår, er det ikke noe i veien for det. Den enkelte kommune og fylkeskommune må ut fra egne behov og ut fra betydningen for kommunens og fylkeskommunens beslutninger selv avgjøre hva som er mest hensiktsmessig for rapporteringen. Det kan være formålstjenlig å foreta rapporteringen på et detaljeringsnivå som tilsvarer detaljeringsnivået i finansreglementets krav til fordeling av aktiva og passiva, jf. 4. Videre skal det rapporteres om vesentlige endringer i markedet, herunder gis en vurdering av hvilken betydning dette har for kommunen eller fylkeskommunen. Det skal også rapporteres om endringer i den finansielle risiko som kommunen eller fylkeskommunen er utsatt for, og det skal gis en vurdering av dette. Dersom det har oppstått avvik mellom kravene i finansreglementet og den faktiske forvaltning, skal dette angis i rapporten. Det vil kunne være hensiktsmessig å angi hvordan avviket håndteres, jf. forskriften 4 bokstav e. I tillegg skal det både for egne aktiva og egen gjeld rapporteres aktuelle markedsrenter og hvilke rentebetingelser kommunen eller fylkeskommunen har avtalt. Til 8: Første ledd angir at det skal etableres administrative rutiner som sørger for at finansforvaltningen utøves i tråd med finansreglementet, gjeldende lover og denne forskrift, og at finansforvaltningen er gjenstand for betryggende kontroll. Bestemmelsen angir videre at det herunder skal utarbeides rutiner for vurdering og håndtering av finansiell risiko, og rutiner for å avdekke avvik fra finansreglementet. Det vises til kommuneloven 23 nr. 2 om administrasjonssjefens ansvar for å etablere et betryggende system for internkontroll. Bestemmelsen presiserer et krav om administrativ internkontroll for finansforvaltningen. Det vil være naturlig at rutinene som utarbeides er tilpasset forvaltningens kompleksitet. Rutiner for vurdering av finansiell risiko vil inneholde prosedyrer og retningslinjer for vurdering av alle typer av finansiell risiko i finansielle avtaler før avtaleinngåelse. En forsvarlig finansforvaltning må bygge på at finansielle avtaler knyttet til plasseringer og låneopptak er gjenstand for en forsvarlig og betryggende saksutredning før avtaler inngås. En forsvarlig saksutredning er av betydning både for å kontrollere om en følger eget fastsatt finansreglement, og for å avklare om den finansielle risiko er vesentlig. Kommunen eller fylkeskommunen må selv kunne foreta nødvendige faglige vurderinger

28 forut for inngåelse av finansielle avtaler, jf. kravet i forskriften 3 om at finansreglementet skal baseres på egen kunnskap. Rutiner for vurdering av finansiell risiko vil videre inneholde prosedyrer og retningslinjer for overvåkning og vurderinger av utviklingen i den finansielle risiko som kommunen eller fylkeskommunen er utsatt for, og forholdet til tillatt risikonivå og krav til risikospredning fastsatt i finansreglementet. Rutiner for håndtering av finansiell risiko vil inneholde prosedyrer og retningslinjer for hvordan finansiell risiko skal håndteres i tråd med finansreglementet. Bestemmelsen presiserer at dette også omfatter refinansieringsrisiko ved opptak av lån, jf. også 3 og 4 med tilhørende merknader for ytterligere omtale av refinansieringsrisiko. Andre ledd angir at kommunestyret og fylkestinget skal påse at uavhengig instans med kunnskap om finansforvaltning vurderer rutinene. Det vises til merknadene til 5. Tredje ledd angir at kommunestyret og fylkestinget skal påse at slike rutiner er etablert og etterleves. Det vises til kommuneloven 76 om kommunestyrets og fylkestingets tilsynsansvar. Til 9: Forskriften trådte i kraft 1. juli Fra samme tidspunkt ble forskrift 5. mars 2001 nr. 299 om kommuners og fylkeskommuners finansforvaltning opphevet.

29 Alle kommuner, fylkesmenn, IUA lederforum, DSB, KYV, JD, KMD, SD, KS Oslo, Deres ref.: [Deres ref.] Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2016/ Saksbehandler: Roar Gammelsæter Høring av forslag nytt kapittel i forurensningsforskriften om kommunal beredskap mot akutt forurensning Miljødirektoratet sender forslag til nytt kapittel 18A i forurensningsforskriften om kommunal beredskap mot akutt forurensning på høring. Det nye kapittelet tar sikte på å tydeliggjøre kravene til den kommunale beredskapen etter forurensningsloven. Et sentralt punkt i forslaget er å spesifisere kommunal beredskapsplikt nærmere. Videre skal forskriften både etablere en klar avgrensning mot privat og statlig beredskap mot akutt forurensning og bidra til samordning av den kommunale beredskapen mot akutt forurensing med privat og statlig beredskap i det nasjonale beredskapssystemet. I kapittelet innføres en plikt til å organisere kommunal beredskap mot akutt forurensning gjennom interkommunalt samarbeid. Forskriftsregulering av kommunal beredskap mot akutt forurensning skal sikre enhetlig praksis ved at alle landets kommuner får samme krav, samt gjøre det klarere både for statlige myndigheter og kommunene selv hva som forventes av kommunene. Høringsfristen er 1. april Bakgrunn I forurensningsloven kapittel 6 stilles det krav til beredskap mot og håndtering av akutt forurensning. Akutt forurensning er forurensning av betydning som inntrer plutselig og ikke er tillatt i eller i medhold av forurensingsloven. Plikten til å ha beredskap mot akutt forurensning er tredelt. For det første skal den som driver virksomhet ha beredskap mot akutt forurensning som kan oppstå i egen virksomhet. For det andre skal kommunen ha beredskap mot mindre tilfeller av akutt forurensning som ikke er dekket av privat beredskap. For det tredje skal staten ha beredskap mot større tilfeller av akutt forurensning Postadresse: Postboks 5672, Sluppen, 7485 Trondheim Telefon: 03400/ Faks: E-post: post@miljodir.no Internett: Organisasjonsnummer: Besøksadresser: Brattørkaia 15, 7010 Trondheim Grensesvingen 7, 0661 Oslo 1

30 som ikke er dekket av kommunal eller privat beredskap. Ansvaret for den statlige beredskapen ligger hos Kystverket. Kystverket skal sørge for å samordne den private, kommunale og statlige beredskapen i et nasjonalt beredskapssystemsystemet, jf forurensingsloven 43. Miljødirektoratet stiller krav til og fører tilsyn med privat og kommunal beredskap mot akutt forurensning. Det er nå utarbeidet forslag til et nytt kapittel i forurensningsforskriften med nærmere krav til den kommunale beredskapen. Rettslig utgangspunkt Kommunens beredskapsplikt følger av forurensningsloven 43. Kommunen skal sørge for nødvendig beredskap mot mindre tilfeller av akutt forurensning som kan inntreffe eller medføre skadevirkninger i kommunen, og som ikke er dekket av privat beredskap. I medhold av forurensingsloven 44 kan Miljødirektoratet stille nærmere krav, enten i enkeltvedtak eller forskrift, til den kommunale beredskapen mot akutt forurensning. Det kan i tillegg stilles krav om at kommuner skal samarbeide om beredskapen og om interkommunale beredskapsplaner. Om det oppstår akutt forurensning eller fare for akutt forurensing skal kommunen aksjonere for å bekjempe ulykken, dersom den ansvarlige ikke iverksetter tilstrekkelige tiltak, jf. forurensningsloven 46 andre ledd. Kommunen har plikt til å aksjonere også ved hendelser der staten overtar ansvaret for innsatsen. Aksjonsplikten gjelder uavhengig av om det er hendelser kommunen har bygget opp beredskap mot. Kommunen skal med sitt utstyr, personell og sin kompetanse gjøre en skadebegrensende innsats. Dette betyr at kommunen ikke skal bygge opp særskilt beredskap for å ivareta aksjonsplikten, men kun bidra med skadebegrensende innsats i forhold til personell, utstyr og kompetanse som er egnet for den aktuelle innsatsen utfra det kommunen har i henhold til egne beredskapsplaner. I henhold til forurensningsloven 47 har kommunene videre en bistandsplikt overfor andre kommuner som anmoder om dette. Dette er ikke begrenset til nabokommuner, men gjelder generelt for alle kommuner som anmoder om hjelp. Kommunene skal også etter pålegg fra staten stille sitt personell og utstyr til rådighet for den statlige aksjonsorganisasjonen dersom dette er egnet. Kommunen har i dag ikke myndighet etter forurensningsloven til å følge opp akutt forurensning med for eksempel pålegg og refusjonskrav overfor den ansvarlige. Denne myndigheten ligger i dag utelukkende hos Kystverket. Det anses å være hensiktsmessig at kommunen også har myndighet til å benytte håndhevingshjemler i forurensningsloven ved oppfølging av mindre tilfeller av akutt forurensning. Dette er ikke vurdert i arbeidet knyttet til forskriftsforslaget. Det legges derfor opp til en separat prosess i etterkant av denne forskriften hvor det settes i gang et arbeid med å delegere slik myndighet til kommunene. Dagens ordning for kommunal beredskap I dag godkjenner Miljødirektoratet kommunenes beredskapsplaner i enkeltvedtak. Godkjenning av kommunale beredskapsplaner gis på angitte vilkår. Det stilles for eksempel vilkår om overordnede forhold som organisering, varsling, innsatsplaner, kompetanse og materiell og det settes frister for når vilkårene skal være oppfylt. 2

31 Kommunenes beredskap mot akutt forurensning er organisert gjennom interkommunalt samarbeid. I dag er det frivillig for kommunene å gå inn i slikt interkommunalt samarbeid, men alle kommuner er likevel deltakere i slikt samarbeid. Kommunenes samarbeid om beredskapen mot akutt forurensning skriver seg helt tilbake til begynnelsen av 1980-tallet. De 52 Interkommunale Oljevern Utvalgene (IKOU) omfattet kommunene langs kysten. Disse ble midt på 1990-tallet erstattet av 34 (i dag 32) Interkommunale Utvalg mot Akutt forurensning (IUA) og ordningen ble samtidig gjort landsdekkende. Etter at beredskapskravene ble gitt midt på 1990-tallet, har Miljødirektoratet i egne vedtak godkjent alle de 32 IUAenes beredskapsplaner. Beredskapskravene og det tilhørende godkjenningsvedtaket medførte et stort løft for den interkommunale beredskapen. Dette ble understøttet av en lang serie veiledninger på ulike fagtema og gjennom SFTs kursvirksomhet. I de senere år er aktiviteten på dette området redusert og Miljødirektoratet har hatt lite kontakt med IUAene. Det er etterspørsel fra kommunene om mer kontakt på dette området. Miljødirektoratet (den gang SFT) gjennomførte landsomfattende tilsyn med den interkommunale beredskapen i En gjennomgående erfaring fra disse er at miljørisikoanalysene er mangelfulle og ikke brukes i tilstrekkelig grad som underlag for beredskapsetableringen. Sårbarhetskartene har også mangler, spesielt den landbaserte delen. Tilsynsaksjonen ble gjennomført i samarbeid med Kystverket. Miljødirektoratet gjennomfører årlig en kontroll av responstiden i den interkommunale beredskapen. Resultatene viser gjennomgående en viss forbedring fra år til år, men det er fortsatt en vei å gå her. I tillegg gjennomføres stikkprøvekontroller med beredskapen i det ordinære tilsynet. Beskrivelse av og begrunnelser for forslag til nytt kapittel 18A i forurensningsforskriften I samfunnet i dag er det stadig økende fokus på kriseberedskap. På ulike områder skal vi i Norge være i stand til å aksjonere raskt og profesjonelt for å kunne håndtere en krise. En type krise som kan oppstå, og som det er helt nødvendig å etablere en god og robust beredskap mot, er akutt forurensning. Beredskap mot akutt forurensning er en nasjonal oppgave. Forurensningslovens system for å sikre iverksettelse av aksjoner mot akutt forurensing på privat, kommunalt og statlig nivå etablerer det nasjonale beredskapssystemet mot akutt forurensning. I dette systemet er kommunens beredskap en viktig brikke. Kravene til kommunal beredskap mot akutt forurensning i forurensningsloven er overordnede og rammepregede. Det er derfor nødvendig å stille nærmere krav til denne beredskapen og det er fram til nå er gjort ved individuelle godkjenninger av de enkelte beredskapsplanene. Gjennom en forskriftsregulering vil kravene til den kommunale beredskapen bli mer tydeliggjort og konkretisert, samt like for alle kommuner. Ved at alle landets kommuner får samme krav etableres forutsetningen for en enhetlig praksis, og føringene for hva som forventes av kommunene blir tydeligere både for kommunene og statlige myndigheter. Dette vil sikre forutsigbarhet for kommunene, og vil også lette samordningen med Kystverket om hva som er kommunens ansvar og hva som er statens ansvar. Med forskriftsregulering av kommunal beredskap mot akutt forurensning vil Miljødirektoratet gå over til mer tilsynsbasert oppfølging av kommunene. Gjennom det nye kapittelet i forurensningsforskriften skal det sikres at beredskapen mot akutt forurensning i kommunene har sammenlignbar organisering, at det tas i bruk enhetlige 3

32 ledelsessystemer og at det blir en god samordning mot annen kommunal beredskap og den statlige beredskapen mot akutt forurensning. Forslaget til forskrift fastsetter virkeområdet for den kommunale beredskapen til kommunegrensene på land og ut til grunnlinjen i sjø. Dette er formelt sett en innsnevring i forhold til dagens beredskapskrav som angir virkeområdet til 4 nautiske mil fra grunnlinjen, men er en tilpasning til intensjonen i forurensningslovens 43 og slik den faktiske beredskapen i dag er bygget opp. I forslaget til forskrift stilles det krav om at kommunen skal gjennomføre en analyse av miljørisiko i kommunene. Basert på denne skal det gjennomføres en beredskapsanalyse slik at beredskapen blir optimalt dimensjonert. Den kommunale beredskapen skal etableres på bakgrunn av miljørisiko- og beredskapsanalysene, og være basert på dimensjonerende scenarier. Miljørisiko- og beredskapsanalysene vil på denne måten sikre at beredskapen tilpasses den enkeltes kommunes behov for beredskap i forhold til hvilke mindre tilfeller akutt forurensning som kan inntreffe i kommunen, slik at kommunen verken under- eller overdimensjonerer beredskapstiltakene. Beredskapen skal dokumenteres i en beredskapsplan. Det stilles videre krav om at den kommunale beredskapen mot akutt forurensning skal etableres gjennom interkommunalt samarbeid. Den enkelte kommune skal i tillegg etablere en begrenset, lokal beredskap som kan håndtere små hendelser og som sikrer at en førsteinnsats kan igangsettes raskt. Den lokale og den interkommunale beredskapen skal samlet utgjøre den kommunale beredskapen mot akutt forurensning. Forskriftsforslaget angir nærmere krav til interkommunalt samarbeid som organisering av samarbeidet og plikter knyttet til dette. Det interkommunale samarbeidet skal ha ansvar for å planlegge, etablere, drive og vedlikeholde den interkommunale beredskapen mot akutt forurensning på vegne av de deltakende kommunene. Det interkommunale samarbeidet skal videre sette deltakerkommunene i stand til å ivareta sin aksjonsplikt etter forurensningslovens 46 og sin bistandsplikt etter 47. Miljødirektoratet mener at krav om interkommunalt samarbeid er helt avgjørende for at kommunen skal kunne ivareta sine plikter etter forurensningsloven kapittel 6 og kunne bistå Kystverket under statlige aksjoner. Slike krav vil også forsterke forankringen av den interkommunale beredskapen i den enkelte kommune. Det er i tillegg nødvendig å stille krav til interkommunalt samarbeid for at plikter skal kunne legges på det interkommunale organet, slik som foreslått i forskriften. Miljødirektoratet har god erfaring med organiseringen i samarbeidsregioner som har røtter så langt tilbake som Samarbeid om beredskap i det daglige betyr at samarbeidet også går lettere i en akuttsituasjon. Vi har det klare inntrykk at de fleste kommunene også ser seg tjent med en slik samarbeidsordning. Dersom den akutte forurensningen er omfattende, vil Kystverket ta over ansvaret for innsatsen og etablere en statlig aksjon. En slik statlig aksjon kan omfatte flere kommuner og interkommunale samarbeidsorgan. Da er det en stor fordel for Kystverket at organiseringen av den kommunale beredskapen er tilnærmet lik fra region til region. Beredskapen blir også vesentlig billigere for kommunene i en samarbeidsordning enn om den enkelte kommune skal bygge opp beredskapen alene. På lik linje med håndtering av andre kriser, vil det under aksjoner mot akutt forurensning være store krav til ledelse, kompetanse og samhandling hos de involverte aktører.ved etablering av 4

33 interkommunal beredskap mot akutt forurensning må det derfor defineres roller i en kriseorganisasjon, og det er helt avgjørende at de aktørene som skal inneha rollene har god kunnskap om aksjoner mot akutt forurensning og sin rolle under slike aksjoner. I forslaget til forskriftsregulering stilles det krav til at det skal benyttes et enhetlig ledelsessystem. Kystverket, DSB og Miljødirektoratet har i felleskap utviklet en slik metode, ELS, til bruk for å håndtere både små og store hendelser på en profesjonell, effektiv og sikker måte. I forslaget er det tatt utgangspunkt i ELS fordi dette er en god metode for krisehåndtering og for å sikre tilnærmet lik organisering av kommunens beredskap mot akutt forurensning med annen kommunal beredskap og tilnærmet lik organisering av den interkommunale beredskapen mot akutt forurensning nasjonalt. På denne måten forenkles samordningen av kommunens beredskap og den nasjonale samordningen av beredskapen mot akutt forurensning. Det kreves ikke at kommunen skal etablere stillinger eller ansette personer med særskilt kompetanse og krav til opplæring. Miljødirektoratet planlegger å utarbeide en veiledningstekst til forskriften som skal gi mer detaljert informasjon om forskriftskravene og forståelse av flere sentrale begreper. Konsekvenser av forslaget Med dette forslaget til nytt kapittel i forurensingsforskriften vil de administrative kostnadene hos Miljødirektoratet knyttet til å utarbeide enkeltvedtak bli redusert. I dag gjøres dette gjennom godkjenning av hver enkelt IUAs beredskapsplan. Miljødirektoratets oppgaver knyttet til kommunal beredskap mot akutt forurensning vil med dette forslaget først og fremst være knyttet til tilsyn. Omfanget av tilsyn vil kunne øke noe, men vi mener dette vil bidra til en mer effektiv oppfølging av den kommunale beredskapen. I tillegg vil Miljødirektoratet fortsatt ha en rolle knyttet til veiledning, oppfølging og dispensasjoner knyttet til kapittelet. Kapittelet vil også gjøre det enklere å endre kravene til beredskap enn gjennom en ordning basert på enkeltvedtak. Totalt sett vil det muligens bli noe reduksjon av administrasjonskostnader hos Miljødirektoratet. Innføringen av en forskrift om kommunal beredskap antas ikke å medføre økt arbeidsbelastning for kommunene. Eventuelle endringer av inndelingen av IUA kan medføre økt arbeidsbelastning for visse kommuner, men inntil videre skal dagens inndeling av IUA opprettholdes. Anmodning om kommentarer Miljødirektoratet ber om kommentarer til forslaget til nytt kapittel 18A i forurensningsforskriften om kommunal beredskap mot akutt forurensning. Spesielt vil vi be om informasjon fra kommunene dersom det er mulige økonomiske og administrative konsekvenser av forslaget til forskrift som Miljødirektoratet ikke har hensyntatt. Vi ber også om kommentarer til regioninndelingen av det interkommunale samarbeidet om beredskap mot akutt forurensing, samt at kommunene sjekker sin tilhørighet til region og kommenterer hvis noe er feil. Høringsfrist Det gis høringsfrist frem til 1. april

34 Miljødirektoratet ber om at høringspartene benytter skjema for elektronisk tilbakemelding som ligger på følgende web-side: Det er også mulig å sende inn høringskommentarer til Vi ber om at departementer og de enkelte organisasjonene orienterer relevante etater, underliggende forbund m.v. om høringen. Eventuelle spørsmål til høringen kan rettes til: seksjonsleder Harald Sørby, eller seniorrådgiver Roar Gammelsæter, Hilsen Miljødirektoratet Dette dokumentet er elektronisk godkjent og har derfor ingen signatur Signe Nåmdal avdelingsdirektør Harald Sørby seksjonsleder Vedlegg: Forslag til forskrift om kommunal beredskap mot akutt forurensning 6

35 FORSLAG TIL: Forurensingsforskriften kapittel 18A om kommunal beredskap mot akutt forurensning Fastsatt med hjemmel i lov 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensninger og om avfall (Forurensningsloven) A-1 Formål Dette kapitlet skal sikre oppbygging av effektiv og god kommunal beredskap mot mindre tilfeller av akutt forurensning som kan inntreffe eller medføre skadevirkninger i kommunen. 18A-2 Virkeområde Dette kapittelet omfatter kommunens plikt til å ha beredskap mot mindre tilfeller av akutt forurensning innenfor kommunegrensen. Beredskapsplikten i sjø strekker seg ut til grunnlinjen. Miljødirektoratet kan i enkeltvedtak begrense den geografiske rekkevidden for den kommunale beredskapsplikten i sjø. Bestemmelsene i dette kapittelet gjelder ikke for privat beredskapsplikt etter forurensningsloven 40 og statlig beredskapsplikt etter forurensingsloven 43 annet ledd. 18A-3 Krav til kommunal beredskap mot akutt forurensning Kommunen er ansvarlig for å etablere beredskap for å stanse, fjerne og begrense virkningen av mindre tilfeller av akutt forurensning på land og i vann, som ikke er dekket av privat beredskap etter forurensningsloven 40. Med mindre tilfeller av akutt forurensning menes blant annet akutt forurensning fra transport på land og sjø, landbruk, nedgravde oljetanker, bensinstasjoner o.l. Kommunen skal i sin miljørisikoanalyse identifisere potensialet for mindre tilfeller av akutt forurensning i kommunen. Kommunal beredskap mot akutt forurensning skal etableres gjennom interkommunalt samarbeid i henhold til 18A-7. Den enkelte kommune skal i tillegg etablere en begrenset, lokal beredskap som kan håndtere små hendelser og som sikrer at en førsteinnsats kan igangsettes raskt. Den lokale og den interkommunale beredskapen skal samlet utgjøre den kommunens beredskap mot akutt forurensning. Miljødirektoratet kan i enkeltvedtak gi utfyllende krav til kommunes beredskap. 18A-4 Miljørisikoanalyse Kommunen skal kartlegge aktuelle kilder til akutt forurensning og ha en detaljert, prioritert og kartfestet oversikt over miljøverdier og sårbare naturområder i kommunen. Kommunen skal analysere miljørisikoen forbundet med mindre tilfeller av akutt forurensning forårsaket av kjemikalier, herunder petroleumsprodukter og andre oljeprodukter, og farlig avfall. Miljørisikoanalysen skal ta utgangspunkt i et antall uhellsscenarier som kan inntreffe eller gjøre skadevirkninger i kommunen. Miljørisiko for hvert av scenariene skal analyseres. Ut fra analysen skal det velges representative scenarier som skal være dimensjonerende for beredskapen

36 (dimensjonerende scenarier). Scenariene skal beskrives detaljert, herunder mulig omfang av forurensningen og varighet av aktuelle hendelser. Miljørisikoanalysen skal oppdateres ved endringer i dimensjonerende scenarier og miljøsårbarhet samt andre endringer som kan påvirke miljørisikoen. Miljørisikoanalysen skal uansett oppdateres minst hvert fjerde år. 18A-5 Beredskapsanalyse Kommunen skal utarbeide en beredskapsanalyse på grunnlag av de dimensjonerende scenariene og miljørisikoanalysen som utarbeides i henhold til 18A-4. Beredskapsanalysen skal fastsette rammene for kommunens beredskap mot mindre tilfeller av akutt forurensning ved at det for hvert av de dimensjonerende scenariene som et minimum bestemmes og begrunnes: a) organisering av beredskapen b) nødvendig beredskapsutstyr c) nødvendig mannskap, og d) responstid Beredskapsanalysen skal oppdateres ved endret miljørisiko, endret sammensetning av personell og materiell, ny kunnskap om teknologi og miljøsårbarhet samt andre endringer som kan påvirke beredskapen. Beredskapsanalysen skal uansett oppdateres minst hvert fjerde år. 18A-6 Beredskapsetablering Den kommunale beredskapen mot akutt forurensning som er beskrevet i 18A-3 skal etableres med utgangspunkt i kommunens miljørisiko- og beredskapsanalyse, jf. 18A-4 og 18A-5 og skal beskrives i en beredskapsplan i henhold til 18A-8. Beredskapen skal sikre at de dimensjonerende scenariene er ivaretatt. Beredskapsorganisasjonen skal baseres på et enhetlig ledelsessystem, og skal som et minimum omfatte funksjonene innsatsleder, operasjonsleder, leder for planlegging og miljø, logistikkleder og skadestedsleder. Beredskapen skal bemannes med tilstrekkelig personell med relevant kompetanse og praktisk erfaring for å kunne gjøre innsats mot de dimensjonerende scenariene, jf 18A-4. Beredskapsutstyret, både innsatsmateriell og personlig verneutstyr, skal være relevant og foreligge i tilstrekkelige mengder for å kunne håndtere de dimensjonerende scenariene. 18A-7 Interkommunalt samarbeid mot akutt forurensning Kommunen skal delta i interkommunalt samarbeid om beredskap mot akutt forurensning som angitt i vedlegg 1. Hovedformålet med det interkommunale samarbeidet skal være å ivareta deltakerkommunenes plikt til å ha beredskap mot mindre tilfeller av akutt forurensing i henhold til forurensingsloven 43. Den enkelte deltagerkommune skal ha ubegrenset ansvar for den del av samarbeidets samlede forpliktelser som svarer til kommunens andel i samarbeidet med mindre annet følger av samarbeidsavtalen. Det interkommunale samarbeidet skal ha ansvar for å planlegge, etablere, drive og vedlikeholde den interkommunale beredskapen mot akutt forurensning på vegne av de deltakende

37 kommunene. Det interkommunale samarbeidet skal sette deltakerkommunene i stand til å ivareta sin aksjonsplikt etter forurensningslovens 46 og sin bistandsplikt etter 47. Alle deltakerkommuner skal være representert i det interkommunale samarbeidets øverste organ. Det øverste organet skal som et minimum gjennomføre årlige møter. Dersom det interkommunale samarbeidet ikke etableres som et eget rettssubjekt, skal det pekes ut en kommune som skal ha operativt og administrativt ansvar for en periode på minst fem år av gangen. Det skal opprettes en samarbeidsavtale for det interkommunale samarbeidet. Kommunestyret selv skal godkjenne samarbeidsavtalen og vesentlige endringer i denne i de deltakende kommunene. Samarbeidsavtalen skal minst inneholde: a) det interkommunale samarbeidets navn b) angivelse av organisasjonsform c) angivelse av det øverste organ og antall medlemmer den enkelte deltagerkommune skal ha i dette organet d) rettslig status for det interkommunale samarbeidet e) hvilke oppgaver og myndighet som er lagt til det interkommunale samarbeidet f) rapporteringsplikt til deltakerkommunene, herunder hva som skal rapporteres g) vedtekter for samarbeidet som regulerer årsmøte, sekretariat, budsjett, regnskap og årsrapport, og h) den enkelte kommunens ansvar, andel i samarbeidet og kostnadsfordeling. Miljødirektoratet kan i enkeltvedtak stille nærmere krav til den interkommunale beredskapen mot akutt forurensing og gjøre endringer i regioninndelingen i vedlegg 1. 18A-8 Beredskapsplaner For det interkommunale samarbeidet om beredskap mot akutt forurensning skal det utarbeides en beredskapsplan. Kommunens lokale beredskapsplan skal inngå i den interkommunale beredskapsplanen. Den interkommunale innsatsledelsen skal settes sammen slik at det sikres tilstrekkelig beredskapsfaglig og miljøfaglig kompetanse samt lokalkunnskap. Den interkommunale beredskapsplanen skal minst beskrive den etablerte beredskapens organisering, bemanning, innsatsutstyr og personlig utstyr. Beredskapsplanen skal angi innsatsplaner for de dimensjonerende scenariene. Kommunestyret i deltakerkommunene skal godkjenne beredskapsplanen. Beredskapsplanen skal oppdateres når endringer i miljørisikoanalyse eller beredskapsanalyse gjør dette nødvendig og ved andre endringer av betydning for beredskapen. Beredskapsplanen skal uansett oppdateres minst hvert fjerde år. 18A-9 Vedlikehold av beredskapen Det interkommunale samarbeidet om beredskap mot akutt forurensning skal til enhver tid ha oversikt over personell som skal inneha de forskjellige beredskapsfunksjonene nevnt i 18A-6 andre

38 ledd. Det skal utarbeides og gjennomføres en årlig opplæringsplan som viser hvilken opplæring personellet skal gjennomføre. Det interkommunale samarbeidet om beredskap mot akutt forurensning skal utarbeide en årlig plan for beredskapsøvelser. Øvelsene skal gi aktuelt personell nødvendig trening til å fylle sin oppgave og slik at de kan bli kjent med og trenet i bruk av beredskapsutstyret. Øvelsene skal varieres i type og omfang slik at alle de dimensjonerende scenariene blir ivaretatt over tid. Øvelsene skal dokumenteres der det legges spesielt vekt på evaluering av erfaringer som er høstet og hvilke endringer i beredskapen som er nødvendig. Minst en gang hvert annet år skal beredskapen testes for å kontrollere at beredskapsplanen er egnet for formålet og at beredskapen er operativ og fungerer i henhold til beredskapsplanen. 18A-10 Samordning av beredskap mot akutt forurensning og øvrige kommunale beredskapsforpliktelser Den interkommunale beredskapen skal samordnes med nærliggende interkommunale samarbeidsorgan for beredskap mot akutt forurensning og med statens beredskap mot akutt forurensning slik at felles innsatser optimaliseres. Kommunens beredskap mot akutt forurensning er en del av kommunens totale beredskapsplikt og skal samordnes med kommunens øvrige beredskapsforpliktelser i henhold til forskrift om kommunal beredskapsplikt. For å sikre nødvendig samordning som nevnt i første og andre ledd i forbindelse med utarbeidelse av ny beredskapsplan eller ved vesentlige endringer av eksisterende beredskapsplan bør Kystverket, Fylkesmannen og Direktorat for samfunnssikkerhet og beredskap gis anledning til å uttale seg innen en nærmere angitt frist før ny eller endret beredskapsplan vedtas. 18A-11 Samarbeid med andre beredskapsorganisasjoner Ved etablering av beredskapssamarbeid eller samordning mellom kommunen eller et interkommunalt samarbeidsorgan og statlige eller private beredskapsaktører, skal det sikres at dette ikke svekker kommunens beredskap etablert etter forurensningsloven 43 og kravene i dette kapitlet. 18A-12 Tilsyn Miljødirektoratet fører tilsyn med kravene i dette kapitlet.

39 Vedlegg 1: Interkommunale samarbeid om beredskap mot akutt forurensning Region Region navn Deltagende kommuner nummer 1 Østfold Aremark, Askim, Eidsberg, Fredrikstad, Halden, Hobøl, Hvaler, Marker, Moss, Rakkestad, Rygge, Rømskog, Råde, Sarpsborg, Skiptvet, Spydeberg, Trøgstad og Våler 2 Romerike Aurskog-Høland, Eidskog, Eidsvoll, Fet, Gjerdrum, Grue, Hurdal, Kongsvinger, Lørenskog, Nannestad, Nes, Nittedal, Nord-Odal, Rælingen, Skedsmo, Sør-Odal, Sørum, Ullensaker og Åsnes 3 Indre Oslofjord Asker, Bærum, Enebakk, Frogn, Nesodden, Oppegård, Oslo, Ski, Vestby og Ås 4 Buskerud Drammen, Flesberg, Flå, Gol, Hemsedal, Hole, Hurum, Kongsberg, Krødsherad, Lier, Modum, Nedre Eiker, Nes, Nore og Uvdal, Ringerike, Rollag, Røyken, Sande, Sigdal, Svelvik, Øvre Eiker og Ål 5 Hedmark Alvdal, Elverum, Engerdal, Folldal, Hamar, Løten, Rendalen, Ringsaker, Stange, Stor-Elvdal, Tolga, Trysil, Tynset, Våler og Åmot 6 Oppland Dovre, Etnedal, Gausdal, Gjøvik, Gran, Jevnaker, Lesja, Lillehammer, Lom, Lunner, Nord-Aurdal, Nord-Fron, Nordre Land, Ringebu, Sel, Skjåk, Søndre Land, Sør-Aurdal, Sør-Fron, Vang, Vestre Slidre, Vestre Toten, Vågå, Østre Toten, Øyer og Øystre Slidre 7 Vestfold Færder, Holmestrand, Horten, Larvik, Re, Sandefjord og Tønsberg 8 Telemark Bamble, Bø, Drangedal, Fyresdal, Hjartdal, Kragerø, Kviteseid, Nissedal, Nome, Notodden, Porsgrunn, Sauherad, Seljord, Siljan, Skien, Tinn, Tokke og Vinje 9 Aust-Agder Arendal, Froland, Gjerstad, Grimstad, Risør, Tvedestrand, Vegårshei og Åmli 10 Midt-Agder Birkenes, Bygland, Bykle, Evje og Hornes, Iveland, Kristiansand, Lillesand, Valle, Songdalen, Søgne og Vennesla 11 Vest-Agder Audnedal, Farsund, Flekkefjord, Hægebostad, Kvinesdal, Lindesnes, Lyngdal, Mandal, Marnardal, Sirdal og Åseral 12 Sør-Rogaland Bjerkreim, Eigersund, Finnøy, Forsand, Gjesdal, Hjelmeland, Hå, Klepp, Kvitsøy, Lund, Randaberg, Rennesøy, Sandnes, Sokndal, Sola, Stavanger, Strand og Time 13 Haugesund Bokn, Bømlo, Etne, Fitjar, Haugesund, Karmøy, Kvinnherad, Jondal, Odda, Sauda, Stord, Suldal, Sveio, Tysnes, Tysvær, Utsira, Ullensvang og Vindafjord 14 Bergen Askøy, Austevoll, Austrheim, Bergen, Eidfjord, Fedje, Fjell, Fusa, Granvin, Gulen, Hyllestad, Kvam, Masfjorden, Modalen, Os, Osterøy, Samnanger, Solund, Sund, Ulvik, Vaksdal, Voss og Øygarden 15 Sogn og Sunnfjord Askvoll, Aurland, Balestrand, Fjaler, Flora, Førde, Gaular, Høyanger, Jølster, Leikanger, Luster, Lærdal, Naustdal, Sogndal, Vik og Årdal 16 Nordfjord Bremanger, Eid, Gloppen, Hornindal, Stryn, Selje og Vågsøy 17 Sunnmøre Giske, Haram, Hareid, Herøy, Norddal, Sande, Skodje, Stordal, Stranda, Sula, Sykkylven, Ulstein, Vanylven, Volda, Ørskog, Ørsta og Ålesund 18 Romsdal Aukra, Fræna, Midsund, Molde, Nesset, Rauma, Sandøy og Vestnes 19 Nordmøre Aure, Averøy, Eide, Gjemnes, Halsa, Kristiansund, Rindal, Smøla, Sunndal, Surnadal og Tingvoll 20 Sør- Agdenes, Bjugn, Frosta, Frøya, Hemne, Hitra, Holtålen, Indre Fosen,

40 Trøndelag Klæbu, Malvik, Meldal, Melhus, Meråker, Midtre Gauldal, Oppdal, Orkdal, Os, Osen, Rennebu, Roan, Røros, Selbu, Skaun, Snillfjord, Stjørdal, Trondheim, Tydal, Ørland og Åfjord 21 Inn- Inderøy, Levanger, Snåsa, Steinkjer, Verdal og Verran Trøndelag 22 Namdal Flatanger, Fosnes, Grong, Høylandet, Leka, Lierne, Namdalseid, Namsos, Namsskogan, Nærøy, Overhalla, Røyrvik og Vikna 23 Helgeland Alstadhaug, Bindal, Brønnøy, Dønna, Grane, Hattfjelldal, Herøy, Leirfjord, Sømma, Vefsn, Vega og Vevelstad 24 Rana Hemnes, Lurøy, Nesna, Rana og Træna 25 Salten Beiarn, Bodø, Fauske, Gildeskål, Meløy, Rødøy, Røst, Saltdal, Steigen, Sørfold og Værøy 26 Ofoten Ballangen, Evenes, Hamarøy, Lødingen, Narvik, Tjeldsund og Tysfjord 27 Lofoten og Vesterålen Andøy, Bø, Flakstad, Hadsel, Moskenes, Sortland, Vestvågøy, Vågan og Øksnes 28 Sør-Troms Bardu, Gratangen, Harstad, Ibestad, Kvæfjord, Lavangen, Salangen og 29 Midt- og Nord-Troms Skånland Balsfjord, Berg, Dyrøy, Karlsøy, Kvænangen, Kåfjord, Lenvik, Lyngen, Målselv, Nordreisa, Skjervøy, Storfjord, Sørreisa, Torsken, Tranøy og Tromsø 30 Vest- Alta, Hammerfest, Hasvik, Kautokeino, Kvalsund, Loppa og Måsøy Finnmark 31 Midt- Gamvik, Karasjok, Lebesby, Nordkapp og Porsanger Finnmark 32 Øst-Finnmark Berlevåg, Båtsfjord, Nesseby, Sør-Varanger, Tana, Vadsø og Vardø * Status november 2016.

41 Grenser mellom regioner Figur: Kart med navn, nummer og grenser for interkommunale samarbeid mot akutt forurensning.

42 I ROGALAND Dykkar ref.: Vår dato: Vår ref.: 2016/8369 Arkivm; Suldal kommune Postadresse: Postboks 59 Sentrum, 4001 Stavanger Eldsvegen 7 Besøksadresse: Sand Lagårdsveien 44, Stavanger T: F: E: fmr0pos(@fylkesmannen.n0 Oversending av endeleg rapport frå tilsyn med samfunnstryggleik og beredskap i Suldal kommune 21. og 28. november 2016 Me viser til tilsyn med kommunal beredskapsplikt 21. og 28. november 2016 og førebels tilsynsrapport datert 5. desember. Vedlagt er endeleg rapport. Fylkesmannen avsluttar med dette tilsynet. Oppfølging av tilsynet: Fylkesmannen ber Suldal gjere greie for korleis de skal lukka avvika, og når dette skal vere gjort. Me ber kommunen sende oss ein oppfølgingsplan innan 20. februar Dersom kommunen treng rettleiing i samband med lukking av avvika kan de ta kontakt med oss. Kommunen skal informere oss når avvika er lukka og med ber om å få revidert ROS-analyse når den føreligg. Dersom de har spørsmål er vår revisjonsleiar Grete Flåten og Reidar Johnsen våre kontaktpersonar. Me ber om at tilsynsrapporten blir gjort kjend for kontrollutvalet i kommunen. Med helsing Lone M. Solheim avdelingsdirektør Reidar Johnsen fylkesberedskapssjef Dokumentet er elektronisk godkjent og har derfor ikkje underskrift. Vedlegg: Endeleg rapport frå tilsynet Saksbehandlar: Reidar Johnsen Saksbehandlar telefon: E-post: reidanjohnsen@fylkesmannen.no

43 FYLKESMANNEN I ROGALAND Rapport frå tilsyn med samfunnstryggleik og beredskap i Suldal kommune 21. og 28. november 2016 Tidsrom for tilsynet: Kommunen si adresse: Kontaktperson i kommunen: Fylkesmannen sitt tilsynslag: Dato for rapport: 2016 Suldal kommune, Eidsvegen 7, 4230 Sand Beredskapskoordinator Dagfinn Helland Revisjonsleiar Grete Flåten, revisor Reidar Johnsen og observatør Maren Skåden 27. desember 2016 Samandrag Tilsynet er gjennomført med heimel i lov 26. juni 2010 om kommunal beredskapsplikt, sivile beskyttelsestiltak og Sivilforsvaret (sivilbeskyttelseslova) 29 og forskrift 22. august 201 l om kommunal beredskapsplikt 10. Målet med tilsynet er å undersøke om Suldal kommune sitt arbeid med samfunnstryggleik og beredskap er i samsvar med krava i sivilbeskyttelseslova og forskrift om kommunal beredskapsplikt. Fylkesmannen avdekka fire avvik i tilsynet med Suldal kommune. Avvik 1 Suldal kommune sin heilskaplege risiko- og sårbarheitsanalyse oppfyller ikkje alle krava i forskrift om kommunal beredskapsplikt. Avvik 2 Kommunen oppfyller ikkje alle krava til eit heilskapleg og systematisk samfunnstryggleiksog beredskapsarbeid. Avvik 3 Suldal kommune kan ikkje dokumentere at dei har eit system for opplæring, jamfør krava til dette i lov og forskrift. Avvik 4 Kommunen kan ikkje dokumentere skriftleg evaluering frå hendingar og øvingar, jamfør krava til dette i lov og forskrift. l

44 Innhald S amandrag Bakgrunn for tilsynet..... Rammer for tilsynet..... Hovudinntrykk..... Resultat frå tilsynet..... Grunnlagsdokument..... Deltakarar i tilsynet

45 1. Bakgrunn for tilsynet Tilsynet er gjennomført med heimel i lov 26. juni 2010 om kommunal beredskapsplikt, sivilbeskyttelse og Sivilforsvaret (sivilbeskyttelseslova) 29 og forskrift av 22. august 201 l om kommunal beredskapsplikt 10. Målet med tilsynet er å undersøke om Suldal kommune sitt arbeid med samfunnstryggleik og beredskap er i samsvar med krava i sivilbeskyttelseslova og forskrift om kommunal beredskapsplikt. Fylkesmannen ville sjå om kommunen i tråd med krava i lov og forskrift hadde: ein heilskapleg risiko- og sårbarheitsanalyse (ROS-analyse) ~ eit heilskapleg system for kommunen sitt samfunnstryggleiks- og beredskapsarbeid - ein overordna beredskapsplan øvingar og opplæring for tilsette som har ei rolle i kommunen si krisehandtering - evalueringar av hendingar og øvingar 2. Rammer for tilsynet Tilsynet er gjennomført etter prinsippa for systemretta tilsyn. Skriftleg revisjonsvarsel blei sendt 4. juli 2016, og relevant dokumentasjon vart granska før tilsynet. Den 21. november var det opningsmøte og intervju med relevante personar i kommunen. Sluttmøtet var 28. november Denne rapporten handlar om avvik og merknader som er avdekka under revisjonen. Avvik er manglande etterleving av krav i sivilbeskyttelseslova og/ eller i forskrift til kommunal beredskapsplikt. Merknad er funn det er grunn til å peike på for å sikre betring i oppfølginga av føresegnene i beredskapsplikta. Me gjer merksam på at Fylkesmannen berre undersøker om kommunen sitt arbeid med samfunnstryggleik og beredskap er i tråd med lov og forskrift. Tilsynet gir difor ikkje ei fullstendig vurdering av kommunen sitt arbeid med dette. 3. Hovudinntrykk Sjølv om Suldal har arbeidd godt med samfunnstryggleik og beredskap sidan sist tilsyn er det framleis noko att før kommunen har oppfylt alle krava i lov og forskrift. Dette er først og fremst knytt til ROS-analysen og oppfølginga av denne. Sjølv om ROS-analysen er omfattande og har god bredde, er den likevel ikkje konkret nok når det gjeld nokre område som til dømes kritisk infrastruktur. Kommunen ønskjer å integrere arbeidet med samfunnstryggleik og beredskap i sitt ordinære styringssystem. Det meiner me er positivt, men det må kunne dokumenterast skriftlig at krav i forskrifta om heilskapleg og systematisk arbeid er oppfylt. Beredskapsplanen er blitt mykje betre sidan sist tilsyn, og nå står det berre att å få testa han skikkelig ut gjennom øving. Me ser at det er mykje kompetanse og stor lokalkunnskap i kommunen. Dette er verdfullt i ein krisesituasjon, men særskilt mindre kommunar kan vere sårbare for fråvær av nøkkelpersonell. Derfor er det viktig at mest mogleg relevant informasjon og rutinar er nedskrive. 3

46 Suldal har i hovudsak ikkje vore råka av større alvorlege ulykker dei siste åra, men har likevel samla kriseleiinga ved fleire høve. Kommunen har låg terskel for å involvere krisestaben. Fylkesmannen meiner det er positivt at kommunen nyttar mindre hendingar til å få «øvd» kriseorganisasjonen sin. Hendingane er berre munnleg evaluerte i leiargruppa. For å gjere det lettare å følgje opp læringspunkta må dette dokumenterast skriftleg. Kommunen har gode varslingsrutinar intemt og beredskapsmeldingar frå fylkesmannen blir følgde opp. 4. Resultat frå tilsynet Fylkesmannen avdekka fire avvik i tilsynet med Suldal kommune. Avvik 1 Suldal kommune sin heilskaplege risiko- og sårbarheitsanalyse oppfyller ikkje alle krava i sivilbeskyttelseslova, jamfør forskrift om kommunal beredskapsplikt. Avvik frå følgjande lov- og forskriflskrav: Sivilbeskyttelseslova 14 og forskrift om kommunal beredskapsplikt 1 og 2. Utfi/llande kommentarar: Kommunen sin risiko- og sårbarheitsanalyse er for generell når det gjeld fleire viktige analyseområde. Dette gjeld særleg kritisk infrastruktur som straum (4.21), IKT (4.22) og mobilnett (4.23), men og på andre område som ekstrem regnvær og flaum (5.1 1) stein og jordras (5.3 l), brann og eksplosjon ved industrianlegg (7.23) og dyresjukdommar (9.2l) er analysen for lite konkret. Det må kome klarare fram kor sårbar kommunen er og kva område som mest utsette. Dette for at analysen skal vere grunnlag for å velje nødvendige tiltak for å redusere sannsynlegheit, sårbarheit og konsekvensar. ~ Det kjem ikkje godt nok fram kva hendingar som kan føre til evakuering og behov for befolkningsvarsling i Suldal. Vurderingar for å velje ut hendingar med akseptable, uakseptable og særskilt høg risiko blir ikkje godt forklarte eller grunngjeve. Dette gjer analysen lite brukarvennleg som styringsgrunnlag. Avvik 2 Kommunen oppfyller ikkje alle krava til eit heilskapleg og systematisk samfunnstryggleiksog beredskapsarbeid. Avvik frå følgjande lov- og forskriftskrav: Sivilbeskyttelseslova 14 og forskrift om kommunal beredskapsplikt l, 3 og 9. Utfizllande kommentarar: Suldal har mål for arbeidet med samfunnstryggleik og beredskap og dette er gjennomgåande i fleire Styringsdokument. Me ser ein samanheng mellom kommuneplan, økonomiplan og handlingsprogram og årsmelding. Det manglar likevel ei binding til ROS-analysen slik at me kan sjå at resultata frå analysen er grunnlag for korleis kommunen arbeider med samfunnstryggleik og beredskap. 4

47 - Tiltaka frå ROS-analysen er ikkje prioriterte, og det er ikkje dokumentert nokon systematikk når det gjeld kva som blir følgt opp og korleis dette skal bli gjort. Fleire av tiltaka er dessutan lite konkrete, noko som og gjer dei vanskelege å følgje opp. Kommunen kan ikkje dokumentere at dei systematisk har vurdert om funn i den heilskaplege ROS-analysen bør integrerast i planar og prosessar etter plan og bygningslova. Dette kan skyldast at ROS-analysen er lite konkret på fleire relevante område. Avvik 3 Suldal kommune kan ikkje dokumentere at dei har eit system for opplæring, jamfør krava til dette i lov og forskrift. Avvik frå følgjande lov- og forskrzftskravs Sivilbeskyttelseslova 15 og forskrift om kommunal beredskapsplikt 7 og 9. Utfi/llande kommentarar: Alle som har ei rolle i kommunen si krisehåndtering skal ha nødvendig opplæring. Suldal har fleire opplæringstiltak, men desse er ikkje sett i system og i tilhøve til kvarandre. l intervjua kom fram at nokre ikkje hadde fått opplæring. Det som står i beredskapsplanen blir for generelt og uforpliktande. Avvik 4 Kommunen kan ikkje dokumentere skriftleg evaluering frâ hendingar og øvingar, jamfør krava til dette i lov og forskrift. Avvik frå følgjande lov- og forskriftskrav: Sivilbeskyttelseslova 15 og forskrift om kommunal beredskapsplikt 8 og 9. Utfyllande kommentarar: Alle evalueringar frå større hendingar og frå øvingar skal dokumenterast skriftleg. Dette for å sikre at øvingar og hendingar blir systematisk følgde opp i organisasjonen, og at kommunen kan gjere nødvendige endringar når det gjeld førebygging og handtering av uønskte hendingar. 5

48 5. Grunnlagsdokument Oversikt over dokument som Fylkesmannen har brukt som grunnlag for tilsynet i Suldal: Organisasjonskart Suldal kommune Sak i kommunestyret før oppstart ROS-analyse med metode og framgangsmåte, vedtatt 17. januar 2014 I-Ieilskapleg ROS-analyse for Suldal kommune 2014, vedtatt i kommunestyret 9. september 2014 Sak i kommunestyret om heilskapleg ROS-analyse, vedtatt 9. september 2014 Notat om oppfølging av kommunestyrevedtak ROS-analyse, 27. oktober 2014 Sak i kommunestyret om overordna beredskapsplan, vedtatt 8. september 2015 Beredskapsplan for Suldal kommune, utarbeida august 2015, sist revidert 10. desember 2015 Kommuneplan , vedtatt 17. mars 2015 Planstrategi - perioden , 14. oktober 2016 Økonomiplan med handlingsprogram , vedtatt 8. desember 2015 Diverse brannøvingar Lokal pandemiplan for Suldal kommune, sist oppdatert 15. oktober 2016 Smittevernplan for Suldal kommune 2016, sist oppdatert 15. oktober 2016 Helseberedskapsplan for Suldal kommune, revidert oktober 2016 Tiltaksplan ved akutte kriser, revidert 2016 Beredskapsplan for vannforsyningen i Suldal, september 2015 Tilsynsrapport frå Mattilsynet etter tilsyn med vassforsyningssystem, 3. august 2016 Kartlegging grunnforhold Sandsområdet, 10. juni 2014 Diverse utdrag for årsmeldinger Fylkesmannen sin rapport frå sist tilsyn med samfunnstryggleik og beredskap i Suldal kommune, 17. april 2013 Diverse kart frå Temakart Rogaland 6

49 6. Deltakarar i tilsynet I tabellen under er det oversikt over deltakar på opningsmøtet, intervjua og sluttmøtet: Namn Funksjon /stilling Opningsmøte Intervju Sluttmøte Gerd Helen Bø ordførar X X X Øyvind Valen rådmann Dagfinn Helland beredskapskoordinator X Torbjørn Guggedal Turid Vaage kommunalsjef teknisk drift, kultur og introduksjonstenesta/ planansvarleg leiar servicetorget/ X X infonnasjonsansvarleg Grethe Jæger Anglevik kommunalsjef omsorg helse og X X Nils Erik Eide kommunalsjef oppvekst Morten Aarhus brannsjef, vegansvarleg Torbjørn Nordmark Harald Bjarne Hellesen driftssj ef/ evakueringsansvarleg kommuneoverlege X X Frå Fylkesmannen i Rogaland deltok: - Grete Flåten, revisjonsleiar/seniorrådgivar - Reidar Johnsen, revisor/fylkesberedskapssjef - Maren Skåden, observatør/ juridisk rådgivar 7

50 Sakspapir Sakshandsamar Arkiv ArkivsakID Tordis-Kristin Tobiassen K /206 Saksnr Utval Type Dato 005/17 Formannskapet PS Innspel til tariff 2017 Rådmannen si innstilling Suldal kommune sender momenta under «vurdering og konklusjon» som sitt høyringsinnspel for tariff 2017 til KS. Sand, Øyvind Valen rådmann

51 Dokumentliste: INNSPEL FRÅ SULDAL KOMMUNE PÅ DEBATTNOTAT 2012 Vedlegg: Debatthefte 2017 Saksopplysningar: Fakta Våren 2016 var det hovudoppgjer, og for første gong klarte partane å verta samde utan mekling. Det er eit mellomoppgjer i I tillegg skal Hovudavtalen og tre særavtalar reforhandlast. Før forhandlingane er allereie 2,2 % av årslønsveksten disponert frå hovudoppgjeret. Dette er avtalt til sentrale lønstillegg, lokale forhandlingar, overheng og lønsgliding. Det er ikkje stort handlingsrom igjen for mellomoppgjeret, og det er venta at ein i utgangspunktet berre skal forhandle om lønsreguleringar. For 2017 er det allereie avtalt sentrale lønstillegg per , og ein lokal pott på 0,9 % frå Utviklinga i frontfaga er ein del av grunnlaget for eventuelle små justeringar i KS har formidla at ev. disponible midlar i 2017 bør brukast til å justera den lokale potten. KS har i e-post sendt ut debatthefte 2017 til personalsjefane i Rogaland. I e-post frå KS den er det sendt ut eit dokument med moment som kan nyttast i utarbeiding av saka. Det er sett frist for innspel frå kommunane til Innspela skal drøftast på strategikonferansen i Rogaland den 14. og KS ber om at saka vert handsama politisk i kvar kommune slik at debatthefte er godt forankra blant flest mogleg av deira medlemmar når forhandlingsmandatet for 2017 skal verta vedteke av Hovudstyret i KS. KS ønskjer tilbakemelding på mellomoppgjeret, endringar i hovudavtalen, endringar i særavtalane og spørsmål knytt til inkludering. Lover, føresegner, rundskriv Hovudtariffavtalen Hovudavtalen Kommunelegeavtalen SFS 2305 Arbeidstidsavtalen for undervisningspersonale SFS 2213 Særavtalen for barnehagar, SFO og skule SFS 2201 Vurdering og konklusjon høyringsvar frå Suldal kommune KS spør: 1. «Korleis kan ein eventuell endra disponibel ramme verta brukt til å justera den lokale potten?» Det var ingen lokal pott til hovudoppgjeret i Kommunane har behov for ein pott til lokale forhandlingar for å retta opp utilsikta skeiv lønsutvikling som har oppstått lokalt som følgje av det nye lønssystemet som vart innført i kommunal sektor per Det er ønskje om å unngå sentrale føringar på bruken av den lokale potten. Viss det vert ytterlegare midlar i mellomoppgjeret så ønskjer Suldal kommune at verknadstidspunktet vert flytta til tidlegare på året i staden for at storleiken på potten vert endra frå avtalt 0,9 %. Dette alternativet fører til mindre overheng til 2018, og dermed får me større spelerom i hovud- oppgjeret. Det er ønskjeleg med berre ein felles verknadsdato for lokal pott.

52 KS spør: 2. «Ser kommunen behov for endringar i Hovudavtalen? I så fall kva for endringar?» Hovudavtalen er eit godt grunnlag for medverknad og samarbeid mellom partane i kommunane. Den inneheld ulike vedtekter for forhandlingsordning, prosedyrar, rettar og plikter til både arbeidsgjevarog arbeidstakarsida. Suldal kommune ser ikkje behov for større endringar i hovudavtalen. Det kan vera grunn til å be om meir utdjuping på kva som er meint i høve «nødvendig opplæring» til tillitsvalde. KS spør: 3. «Ser kommunen behov for særskilde endringar i særavtalene som har utløp i 2017? I så fall kva for endringar?» Avtalane må fungere som gode verkty for å kunne levere tenester til brukarane, og få til ein føremålstenleg organisering av drifta. God leiing er avgjerande for at ressursane vert brukt på best mogleg måte. Dei sentrale avtalane må gje handlingsrom nok til at lokale utfordringar og behovet for fleksibilitet kan ivaretakast. Kommunelegeavtalen SFS 2305 Kommunelegeavtalen regulerer løns- og arbeidsforhold for alle fastlønte legar i heil- og deltidsstillingar for alle typar legearbeid i kommunehelsetenesta. Arbeidstid og godtgjersle for legevaktslegane utgjer ein sentral del av avtala. Det gjeld legevakt både på dagtid, utanfor opningstid og for interkommunale løysingar. Suldal kommune er ein distriktskommune med ca. 2 timars køyring til næraste sjukehus, og har framleis eigen legevakt. Geografien gjer det vanskeleg og ha legevakt saman med andre kommunar. Samstundes er alle legane våre kommunalt tilsett. Det er visse punkt i SFS 2305 som gjer det utfordrande for kommunen. Dette gjeld: Det er ikkje eit klart nok skilje om 28 timars regelen om arbeidsfri i løpet av 7 dagar gjeld på legevakt med tilstadeplikt, og om det same gjeld på heimevakt. Skal ein sikre minst 28 timars arbeidsfri i løpet av 7 dagar, kan vekeskilje setjast til søndag kl Når det er få legar som deler legevakt vert det ei stor utfordring for små kommunar. I vaktklasse 1 vert det vist til at legevakt i den storleiken ikkje normalt må vera større enn 4- delt vakt og at det BØR «tilstrebes» 6-delt vakt. Det vert lett oppfatta slik at det SKAL vera 6-delt vakt. Betaling for bakvakt for legar som ikkje fyller krava til kompetanse er tilnærma lik, om ikkje høgare, enn beredskapsgodtgjersle i vaktklasse 1 med heimevakt. Det betyr at kommunen betalar for 2 legar fullt ut. Dette bør justerast. Arbeidstidsavtalen for undervisningspersonale SFS 2213 Arbeidstidsavtalen regulerer arbeidstid, vedtekter for lokale forhandlingar om arbeidstid og lengda på arbeidsåret, samt ein rekke vedtekter knytt til årsramme for undervisning, livsfasetiltak, tidsressursar m.m. Suldal kommune ønskjer ikkje ein full gjennomgang av avtalen. Me ser at kompetanse- oppbygging ved etter- og vidareutdanning er utfordrande når det skal kombinerast med skuledrift for elevane (vikarproblematikk). Det hadde difor vore ønskjeleg med ein viss auke i normalordninga for kor mange dagar lærar kan ha nærvær utan at elevane er der. Ein auke på to dagar ville vore fornuftig.

53 Særavtalen for barnehagar, SFO og skule SFS 2201 Særavtalen regulerer m.a. planleggingstid og ressursar til leiing i barnehage, skule og SFO. Avtalen vert av nokre forstått slik at det uansett skal vera minimum leiarressurs på 20 % i SFO. Vår kommune, til liks med fleire andre småkommunar, har skulefritidsordningar med svært få elevar, i nokre tilfelle heilt ned i under 5 elevar. På dette punktet bør avtalen endrast eller presiserast slik at minimumsressursen til leiing vert teke bort. Kvar kommune bør vurdera korleis dette skal løysast når ein kjem ned i slike små tal. Med bakgrunn i mål om meir kvalitet og pedagogisk innhald i barnehagane er det eit aukande behov for fagleg samarbeid under pedagogisk leiing. Det er viktig at styrar vert gitt høve til å sjå heilskap og samanheng i barnehagen slik at ressursar og kompetanse vert nytta på ein god måte. Styrar legg til rette for læring og utvikling gjennom å involvere og gje ansvar til medarbeidarane. Dei tilsette sin kompetanse er den viktigaste enkeltfaktoren for at barn skal trivast og utvikla seg i barnehagen. Det er difor viktig at den tidlegare «ubundne tida» på minimum fire timar pr. veke for pedagogisk personale er knytt til arbeidsplassen. Dette gir styrar høve til å fordele tid til fagleg samarbeid, planlegging, førebuing og tilrettelegging av aktivitetar på ein føremålstenleg måte sett ut frå barna sitt behov. Suldal kommune ønskjer ikkje at minimumstida til planlegging vert auka då dette vil føre til mindre handlingsrom. KS spør: 4. «Kva kan bidra til at fleire personar, som i dag står utanfor arbeidslivet, vert tilsett i ordinære stillingar i kommunar og fylkeskommunar?» Suldal kommune er gjennom avtalen om Inkluderande Arbeidsliv (IA-avtalen) forplikta til å leggja til rette for å få ned sjukefråværet, heva pensjoneringsalderen og hindre utstøyting frå arbeidslivet. I det siste ligg også det å inkludera tilsette som elles ikkje ville fått kome i arbeid. Det er også eit krav om å stille med plassar for utprøving av arbeidstakarar som kjem frå andre arbeidsgjevarar. Det viktigaste som kan gjerast for dei som står utanfor arbeidslivet er utdanning for å kvalifisera dei til ledige stillingar. Det er aukande krav til kompetanse på alle nivå i kommunal sektor. Kunnskap vil i enda større grad framover vera vesentleg for å løysa dei lovpålagde oppgåvene som me skal levere tenester utifrå. Ettersom me har fleire nye landsmenn som har behov for jobb så er det vesentleg å jobbe for at språkkunnskapane kjem opp på eit godt nok nivå. Tilskot til språkpraksisplassar vil vera viktig, men det må skje over ein lengre tidsperiode. Det vil krevja både tid og innsats for at språket skal verta på eit akseptabelt nivå. Det vil også krevja tid for arbeidsgjevar og kollegaer å ta seg av kandidatar på språkpraksis. Utfordringa ved å leggja til rette for å ta i mot dei som allereie står utanfor arbeidslivet vil heile tida verta vegd opp mot behovet arbeidsgjevar har for å leggja til rette for dei som er sjukmeldte og står i fare for å verta utstøytt frå arbeidslivet. Det same gjeld kravet om å leggja til rette for tilsette i ulike livsfasar, for eksempel seniorane i arbeidslivet. Det er også fleire tilsette med ulike grunnar for mellombels tilsetjing eller vikariat som har behov for fast tilsetjing i kommunane. KS spør: 5. «Korleis kan NAV gje kommunar og fylkeskommunar som arbeidsgjevarar god og hensiktsmessig bistand, slik at fleire kjem i jobb?» NAV kan bidra med å følgje opp både den tilsette som er på utprøving, og arbeidsgjevaren som tek imot den tilsette. Det er viktig med lønstilskot for å ha ein arbeidstakar på utprøving. Det er også viktig med tilskot til arbeidsgjevaren i høve ekstra tid som går med til å leggja til rette og følgje opp

54 den som er på utprøving. NAV sit på kompetanse som kan vera nyttig for båe partar for å lukkast med utprøvinga.

55 Debatthefte KS spør Mellomoppgjøret 2017 KOMMUNESEKTORENS ORGANISASJON The Norwegian Association of Local and Regional Authorities

56 Innhold Til kommunene og fylkeskommunene TIL KOMMUNER OG FYLKESKOMMUNER Våren 2016 var det hovedoppgjør, og for første gang klarte partene å komme til enighet uten mekling i et slikt oppgjør. Det var svært mange veldig fornøyd med. I 2017 er det mellomoppgjør der de sentrale partene i utgangspunktet bare skal forhandle om lønnsreguleringer. Flere lønnsendringer for 2017 ble lagt allerede i 2016-oppgjøret, så handlingsrommet er stramt. I tillegg til mellomoppgjøret skal Hovedavtalen og flere viktige særavtaler reforhandles i Det gjelder Kommunelegeavtalen, Arbeidstidsavtalen for undervisningspersonale og Særavtalen for barnehager, SFO og skole som alle utløper Før KS Landsting i 2016 hadde vi en bred medlemsdialog om utenforskap. Uttalelsene fra Landstinget følges opp i KS langtidsplaner. På arbeidsgiverområdet ser vi blant annet nærmere på rekruttering av de som står utenfor arbeidslivet. Hovedstyret i KS vedtar mandatene for forhandlingene. Dette skjer etter bred forankring i kommuner og fylkeskommuner, og på de fylkesvise strategikonferansene som KS arrangerer. Strategikonferansene er viktige for å sikre at kommunesektoren står samlet bak behov og prioriteringer. Det gir KS en solid forhandlingsposisjon og sikrer grunnlaget for å oppnå et godt forhandlingsresultat på vegne av medlemmene. Debattheftet gir en oversikt over sentrale problemstillinger som kan bli aktuelle under forhandlingene i 2017 og stiller spørsmål som KS ønsker svar på. Svarene danner grunnlaget for KS forhandlingsmandat. KS i fylkene inviterer til strategikonferanser og fylkesmøter i perioden januar mars Her presenteres det mer utfyllende og oppdatert informasjon som grunnlag for dialog og debatt. Medlemmenes involvering er ikke over etter å ha gitt KS tilbakemelding før forhandlingene. Det er også svært viktig at medlemmene svarer når Hovedavtalen blir sendt på uravstemning. God debatt! Oslo, november 2016 Lasse Hansen Administrerende direktør

57 KOMMUNAL SEKTOR I STADIG UTVIKLING Kommunal sektor i stadig utvikling Kommunen er til for innbyggerne og skal sikre dem et godt og likeverdig velferdstilbud gjennom hele livet. Det stilles høye krav til kvalitet på tjenestene. Kompetanse og kontinuerlig læring hos de ansatte og god organisering av arbeidet er avgjørende for å kunne levere tjenester av god kvalitet. VISSTE DU AT... Helse og omsorg, undervisning og barnehager er de største tjenesteområdene med henholdsvis , og årsverk? 1 Barnehage og skole skal fremme trivsel, læring og god helse slik at barn og unge er forberedt til et aktivt samfunnsliv. Det er forventet at kommunene finner innovative løsninger for å dempe frafallet i videregående skole. Den demografiske utviklingen vil kreve store ressurser og mange ansatte i eldreomsorgen fremover. «Et arbeidsliv med plass for alle» var overskriften på en av uttalelsene fra KS Landsting i Hva gjør vi for å lykkes med det målet? For å få til disse oppgavene, har kommunene gode muligheter for å se ulike tjenesteområder i sammenheng. Omstilling skjer hver dag i norske kommuner. Digitalisering og tjenesteutvikling innebærer endringer i organisering og oppgaveløsning. Det kan også gi effektive arbeidsprosesser og frigjøre ressurser som kan brukes på andre måter for å sikre gode tjenester. Kommuner og fylkeskommuner er inne i reformprosesser for tiden, noe som igjen utfordrer organisasjonsformer og samarbeid. Driften av norske kommuner og fylkeskommuner baserer seg på et godt samarbeid mellom arbeidsgivere, arbeidstakere og deres organisasjoner. Hovedavtalen, som legger grunnlaget for samarbeidet, bygger på to grunnleggende prinsipper: Kommunen og fylkeskommunen styres av folkevalgte og ansatte har medbestemmelse og medinnflytelse over sin egen arbeidssituasjon. I tillegg til Hovedavtalen reguleres lønns- og arbeidsvilkår gjennom Hovedtariffavtalen og særavtaler som gjelder enkelte tjenesteområder. Alle disse avtalene er med på å danne rammer for den kommunale og fylkeskommunale driften og for hvordan arbeidet kan organiseres. Forbedringstiltak og kvalitetsutvikling må kunne gjennomføres innenfor rammene av det avtaleverket som finnes. Og, avtalene må «henge med i tiden». De skal være utformet slik at kommunene lykkes med å få til nødvendig tjenesteutvikling og nyskaping. 3

58 MELLOMOPPGJØRET 2017 Mellomoppgjøret 2017 Økonomiske rammer Norsk økonomi er i bedring. Fra en reallønnsnedgang i 2016, anslås det en svak reallønnsvekst i Før partene møtes til forhandlinger, er om lag 2,2 prosent av årslønnsveksten allerede disponert. KS vil gjennom det inntektspolitiske samarbeidet bidra til at det blir gjennomført et ansvarlig lønnsoppgjør i samsvar med premissene for VISSTE DU AT... De sentrale forhandlingene omfatter om lag personer som utfører om lag årsverk? Den samlede lønnsmassen inklusiv sosiale kostnader utgjør ca. 231 milliarder kroner. 2 Hovedtariffoppgjøret i 2016 virker inn på handlingsrommet i 2017 Tariffoppgjøret i 2017 er et mellomoppgjør der de sentrale parter i utgangspunktet kun skal forhandle om lønnsreguleringer. Ved hovedtariffoppgjøret i 2016 ble lønnskapitlene samordnet slik at undervisningspersonale og andre stillingsgrupper i kap. 4 nå tilhører ett og samme kapittel, med samme lønnstabell. Innfasingen gjøres over to år. Partene har derfor allerede avtalt sentrale lønnstillegg for 2017 per Når samordningen av lønnskapitlene er gjennomført med virkning fra samme dato, har lærergruppene og de øvrige stillingsgruppene med like lang utdanning lik garantilønn og like tillegg for ansiennitet basert på krav til utdanningens lengde. De avtalte sentrale lønnstilleggene, avsetningen til lokale forhandlinger, beregnet overheng og anslått lønnsglidning, innebærer at om lag 2,2 prosent av årslønnsvekstrammen er bundet opp før forhandlingene starter. Dersom det blir rom for en høyere årslønnsvekst enn det som allerede er disponert, vil dette i så fall være beskjedent. 4

59 Lokale forhandlinger i 2017 Forhandlingsgrunnlaget for mellomoppgjøret er avtalt mellom partene. Det går i korte trekk ut på at forhandlingene skal føres på grunnlag av den alminnelige økonomiske situasjonen og utsiktene for 2017 og at lønnsutviklingen for arbeidere og funksjonærer i industrien i LO/NHO-området, øvrige offentlige ansatte og andre sammenlignbare tariffområder legges til grunn. Anslaget for en troverdig ramme i frontfaget 2017 er også en del av grunnlaget. Gitt forutsetningene over, legger partene til grunn at det i 2017 avsettes midler til lokale forhandlinger (i HTA kapittel 4) på 0,9 prosent per KS har overfor partene fremført at eventuelle disponible midler i 2017 bør brukes til å justere den lokale potten. 2,7 2,7 2,6 3,2 2,0 2,0 Finansdepartementet SSB Norges Bank Prognoser Konsumprisindeks (KPI) i 2017 i prosent Prognoser for nominell årslønnsvekst fra i prosent 5

60 KS SPØR MELLOMOPPGJØRET Hvordan kan en eventuell endret disponibel ramme brukes til å justere den lokale potten? 6

61 MELLOMOPPGJØRET 2017 DETTE ER FRONTFAGET Det norske systemet for lønnsdannelse bygger på at lønnsveksten skal tilpasses det konkurranseutsatt sektor kan leve med over tid. Frontfagsmodellen, som alle partene i arbeidslivet slutter seg til, innebærer at avtale- og forhandlingsområder med store innslag av internasjonalt konkurranseutsatte virksomheter forhandler og slutter avtaler først. Frontfaget har tradisjonelt vært Verkstedoverenskomsten/Industrioverenskomsten ved forbundsvise oppgjør og det bredere LO- NHO-området ved sentrale/samordnede oppgjør. Resultatet her virker som en norm for de påfølgende lønnsoppgjør i andre tariffområder. Frontfagsmodellen sikrer en sunn samfunnsøkonomi med et sterkt og konkurransedyktig arbeidsliv og høy sysselsetting, samt at man unngår at lønnsveksten over tid ikke blir høyere enn hos våre handelspartnere. Pensjon Partene ble i hovedtariffoppgjøret 2016 enige om å fortsette arbeidet med å tilpasse pensjonsordningen i KS-området til den nye folketrygden og pensjonsordningen i staten. Det partssammensatte pensjonsutvalget i KS-området har gjennom Pensjonskontoret fått utarbeidet rapporter om uttak av AFP og uttak for ansatte med særaldersgrense og en rapport om kjønns- og likestillingsperspektivet (ferdig desember 2016). I tillegg pågår det en dialog med partene omkring pensjonsspørsmål. Arbeidet i staten skjer i form av utredninger og møter, uten at det er satt klare tidsfrister. Fordi staten ikke har kommet så langt med sitt arbeid, ligger det ikke an til at pensjon blir forhandlingstema i KS ønsker, som tidligere sagt, å følge staten med utgangspunkt i felles regelverk. 7

62 HOVEDAVTALEN Hovedavtalen Hovedavtalen fikk ved en omfattende revisjon i 2002, et innhold og en form som partene siden har videreutviklet. Avtalen er i dag et godt utgangspunkt for samarbeid på alle nivåer og for utvikling av kvalitativt gode tjenester i Kommune-Norge. VISSTE DU AT... Nærmere arbeidsgiverrepresentanter og tillitsvalgte deltok på fellesopplæring i Hovedavtalen i 2016? 3 Hovedavtalen er en viktig avtale som partene har utviklet over lang tid. Avtalen er inngått for å skape et best mulig samarbeidsgrunnlag mellom partene på alle nivåer og den er et virkemiddel for utvikling av kvalitativt gode tjenester i sektoren. Hovedavtalen utløper Avtalen regulerer de grunnleggende spillereglene mellom partene, både på sentralt og lokalt nivå. Hovedavtalen inneholder bestemmelser om blant annet forhandlingsordningen, tvisteløsninger, samarbeid og medbestemmelse mellom partene. Reglene om samarbeid har en formålspreget form. Dette har sammenheng med at Hovedavtalen dekker en sektor med stort mangfold og variasjon. Hovedavtalen gjennomgikk som nevnt en stor revisjon i Frem til revisjonen gjeldende fra 2014 ble det inngått fire-årige avtaler. Gjeldende avtale ble inngått per og løper ut De viktigste endringene de siste 10 årene har vært enigheten om et tydeligere felles formål, tilpasninger til etableringen av KS Bedrift som selvstendig tariffpart og nærmere regulering av medbestemmelsesordningen ved kommunal samhandling og interkommunalt samarbeid. Det siste er særlig relevant i forbindelse med endret kommunestruktur. Samhandlingen mellom partene på alle nivå fungerer gjennomgående godt. Hovedavtalen er lite omtvistet og gir partene lokalt et handlingsrom for å finne felles løsninger. KS og sammenslutningene har i felleskap utviklet og holdt felles opplæring i Hovedavtalen, henholdsvis i 2007, 2010 og Som et bidrag til felles forståelse av Hovedavtalens enkelte bestemmelser, har sammenslutningene blitt involvert i KS arbeid med utviklingen av egne B-rundskriv om avtalen. 8

63 KS SPØR HOVEDAVTALEN 2. Ser kommunen/fylkeskommunen behov for endringer i Hovedavtalen? I så fall hvilke endringer? 9

64 SÆRAVTALEFORHANDLINGER I 2017 Særavtaleforhandlinger i 2017 Tre sentrale forbundsvise særavtaler utløper Kommunelegeavtalen, Arbeidstidsavtalen for undervisningspersonalet og Særavtalen for barnehager, SFO og skole. Innbyggerne forventer at tjenestene innenfor helse- og utdanningsområdet er av høy kvalitet og avtalene må fungere som gode verktøy for å få dette til. God ledelse er også avgjørende for at ressursene som er til rådighet blir brukt best mulig. Det er viktig med en bred medlemsdialog før forhandlingene, både for å dele erfaringer om hvordan avtalene fungerer lokalt, og for å avklare krav og forventinger til hvilke justeringer det eventuelt vil være behov for. Det er KS Hovedstyre som gir mandat for disse forhandlingene og som har fullmakt til å vedta resultatet. Kommunelegeavtalen (SFS 2305) Tariffavtalen regulerer lønns- og arbeidsforhold for fastlønte leger i hel- og deltidsstillinger for alle typer legearbeid i kommunehelsetjenesten. Arbeidstid og godtgjøring for legevaktslegene utgjør en sentral del av avtalen. Dette gjelder legevakt både på dagtid og utenfor ordinær åpningstid for så vel kommunale som interkommunale ordninger. VISSTE DU AT... Fem av ti legevakter har for få leger som oppfyller kompetansekravene som vil gjelde fra mai 2018? Blant legevakter uten tilstrekkelig bemanning opplever åtte av ti rekrutteringssituasjonen som vanskelig. 4 Fra er det kun lege som er spesialist i allmennmedisin eller godkjent allmennlege med tre års veiledet tjeneste som kan ha legevakt alene. Hvis ikke legen fyller kravene, må legevakten ha kvalifisert bakvakt. Dette gjelder også for leger med hjemmevakt. Planlegging og organisering av legevakten må ses i sammenheng med vernebestemmelsene i kommunelegeavtalen. Et forsvarlig arbeidsmiljø bidrar til både god kvalitet og pasientsikkerhet. For pasienten er det viktig med en helhetlig og sammenhengende akuttmedisinsk kjede. Utviklingen går mot sentralisering av blant annet AMK-sentraler. Dette får betydning for organiseringen av legevaktene. 10

65 VISSTE DU AT prosent av fastlegene er spesialister i allmennmedisin og prosent er under spesialisering? 5 11

66 SÆRAVTALEFORHANDLINGER I 2017 VISSTE DU AT prosent av lærerne er tilfreds med jobben sin en klart høyere andel enn for eksempel finske lærere? 6 Norske lærere underviser mindre enn det som er gjennomsnittet for lærere i andre OECD-land, men har mer arbeidstid lagt til skolen? Forskjellen i undervisningstid mellom Norge og snittet i OECD er størst i videregående opplæring. 7 Arbeidstidsavtalen for undervisningspersonale (SFS 2213) Tariffavtalen regulerer arbeidstid, bestemmelser om lokale forhandlinger om arbeidstid og arbeidsårets lengde, samt en rekke bestemmelser knyttet til årsrammer for undervisning, livsfasetiltak, tidsressurser m.m. VISSTE DU AT... Lærerrolleutvalget anbefaler at det bør etableres få, gode og omforente mål for skolesektoren og understreker betydningen av profesjonsfellesskapet? 8 Norske lærere tjener over gjennomsnittet i OECD, justert for forskjeller i kjøpekraft? Lærerlønnen øker med utdanningsnivået og med lærernes utdanning og ansiennitet. 9 Arbeidstidsavtalen for undervisningspersonalet er et verktøy for blant annet å kunne gjennomføre kvalitetsarbeidet i skolen. Det er viktig at særavtalen gir tilstrekkelig handlingsrom for skoleeiere, skoleledere og lærere til å utvikle skolen i henhold til nasjonale og lokale mål. Arbeidstidsavtalen må legge til rette for lokalt samarbeid og en kollektiv samhandlingskultur som styrker profesjonsfellesskapet og dermed kvaliteten i skolen. Arbeidstiden i skolen må også organiseres slik at lærerne får mulighet til å forberede og gjennomføre god undervisning og til å følge opp den enkelte elev. Etter gjeldende arbeidstidsavtale skal arbeidstiden og arbeidsårets lengde forhandles lokalt. Partene skal med utgangspunkt i lokale behov og avtalens intensjoner søke å komme frem til hensiktsmessige arbeidstidsordninger for den enkelte skole og kommune eller fylkeskommune. Erfaringene så langt viser at det har vært gode prosesser lokalt, og konstruktiv dialog knyttet til arbeidstidsorganisering og lokale behov. Det har imidlertid i svært liten grad ført til endringer i den lokale arbeidstidsordningen, selv om mange skoleledere og skoleeiere har ønsket dette. 12

67 VISSTE DU AT... Adjunkter og lektorer er den yrkesgruppen i kommunal sektor med lavest turnover? Videre er det flere lærerutdannede som har gått fra andre næringer til skolen enn omvendt de siste årene og det positive bytteforholdet øker

68 SÆRAVTALEFORHANDLINGER I 2017 Særavtalen for barnehager, SFO og skole (SFS 2201) Avtalen regulerer blant annet planleggingstid og ledelsesressurser i barnehage, SFO og skole. Omfang av planleggingstid for pedagogene i barnehagen er regulert i særavtalen. Dagens avtale angir en minimumstid til planlegging for pedagogene (minst 4 timer) og omtaler hvordan planleggingstiden kan brukes og organiseres i den enkelte barnehage slik at arbeidet med barnegruppene blir best mulig. Fra 2011 er planleggingstiden lagt til barnehagen. Omleggingen fra at pedagogene tidligere selv disponerte tiden utenfor arbeidsplassen, var en positiv og viktig endring. Å videreføre dagens avtale gir muligheter både til individuell planlegging og planlegging sammen med kollegaer, slik at kvaliteten på tilbudet til barna skal bli best mulig. En ytterligere økning av minimumstiden til planlegging i sentral særavtale vil kunne føre til mindre lokalt handlingsrom og differensiering av tid ut fra aktiviteter og behov og ansvaret til den enkelte pedagog. VISSTE DU AT... Norge er i verdenstoppen når det gjelder hvor mye penger vi bruker på barnehager (målt i prosent av BNP), og at norske barnehager har høyere bemanning enn gjennomsnittet i OECD? I Norge er det i gjennomsnitt fem barn per barnehageansatt og 11 barn per barnehagelærer. OECD-snittet er 11 barn per ansatt og 14 barn per barnehagelærer

69 KS SPØR SÆRAVTALENE 3. Ser kommunen/fylkeskommunen behov for særskilte endringer i særavtalene som har utløp i 2017? I så fall hvilke endringer? 15

70 ARBEIDSGIVERPOLITISKE UTFORDRINGER Arbeidsgiverpolitiske utfordringer VISSTE DU AT... 12,5 prosent av de kommunalt tilsatte hadde nedsatt funksjonsevne i 2. kvartal 2015? 12 Kommunesektoren sysselsetter en større andel personer med nedsatt funksjonsevne enn det privat og statlig sektor gjør? 13 Fra utenforskap til arbeid Utenforskap er en samfunnsutfordring som må løses med ulike virkemidler. Kommunesektoren som arbeidsgivere kan gjennom rekruttering bidra til mer inkludering og mindre utenforskap, og på samme tid få tilgang til den arbeidskraften det er behov for. Kommuner og fylkeskommuner er inkluderende arbeidsgivere som ønsker å legge til rette for mangfold. KS mener at det må bli bedre sammenheng mellom arbeidskraftsbehov i kommunesektoren, utdanningstilbud på alle nivå og virkemiddelapparatet i NAV for å bidra til økt inkludering i arbeidslivet. Kommuner og fylkeskommuner har gjennom IA-avtalen forpliktet seg til å åpne opp for arbeidsutprøving av personer som står utenfor arbeidslivet. Mange virksomheter har arbeidspraksisplasser og gjør en stor innsats i å tilrettelegge for arbeidsutprøving. Det er likevel ikke slik at disse personene nøvendigvis blir ansatt i kommunesektoren. 16

71 KS SPØR INKLUDERING 4. Hva kan bidra til at flere personer, som i dag står utenfor arbeidslivet, blir ansatt i ordinære stillinger i kommuner og fylkeskommuner? 5. Hvordan kan NAV gi kommuner og fylkeskommuner som arbeidsgivere god og hensiktsmessig bistand, slik at flere kommer i jobb? 17

72 FORHANDLINGER I KS-OMRÅDET OPPGJØRETS GANG Forhandlinger i KS-området Oppgjørets gang KS er landets største offentlige arbeidsgiverorganisasjon. Som overordnet tariffpart forhandler KS på vegne av medlemmene, unntatt Oslo kommune, med fire forhandlingssammenslutninger. Det er Hovedstyrets mandat som er grunnlaget for administrasjonens forhandlinger med LO Kommune, Unio, YS Kommune, og Akademikerne Kommune. Disse fire sammenslutningene representerer 39 arbeidstakerorganisasjoner. Alle kommuner og fylkeskommuner (unntatt Oslo) har gitt KS skriftlig fullmakt til å inngå og si opp sentrale tariffavtaler på vegne av medlemmene. I henhold til vedtektene skal Hovedavtalen og Hovedtariffavtalen vedtas gjennom uravstemning. For KS som arbeidsgiverorganisasjon er det derfor viktig at medlemmene faktisk tar stilling til forhandlings-/eller meklingsløsningen som sendes til uravstemning. Hvem som avgir stemme på vegne av kommunen/fylkeskommunen vil normalt fremgå av delegeringsreglementet. Alle medlemmer blir bundet av et uravstemningsresultat når det foreligger. Det samme gjelder hovedstyrevedtak der Hovedstyret fatter vedtak om godkjenning av et forhandlingsforslag i mellomoppgjør og for sentrale særavtaler. REFERANSER - «VISSTE DU AT» 1. Kommunesektorens Arbeidsgivermonitor Kommunesektorens Arbeidsgivermonitor ks.no 4. TNS-Gallup tabellrapport Bemanning ved kommunale legevakter 2015 (upublisert) 5. Regjeringens høringsnotat, spesialister i allmennmedisin Talis Arbeidsnotat 10/2014 NIFU 7. Education at a Glance Lærerrolleutvalget Education at a Glance Kommunesektorens Arbeidsgivermonitor Education at a Glance Kommunesektorens Arbeidsgivermonitor Kommunesektorens Arbeidsgivermonitor

73 ORD OG UTTRYKK Hovedavtalen Grunnleggende spilleregler blant annet om forhandlingsordning, partsforhold, medbestemmelse og samarbeid. HTA HTA er forkortelsen for Hovedtariffavtalen i KS-området. Hovedtariffavtalen er 2-årig, og er inngått mellom KS og arbeidstakerorganisasjonene med utløp 30. april Avtalen regulerer lønns- og arbeidsvilkår for alle ansatte. Hovedtariffoppgjør I hovedtariffoppgjør kan det forhandles om hele HTA og det føres samtidig sentralt lønnsoppgjør. Lønnsglidning Lønnsglidning er den delen av lønnsveksten som i sentrale tariffavtaler ikke følger av tarifftillegg. For eksempel ansiennitetsopprykk, endringer i lønn ved skifte av stilling eller at en ny medarbeider får høyere eller lavere lønn enn personen som sluttet. Overheng Overheng er en prosentvis beregning som beskriver hvor mye lønnsnivået ved utløpet av ett år ligger over gjennomsnittsnivået for hele året. Det forteller dermed hvor stor lønnsveksten fra ett år til det neste vil bli dersom det ikke gis lønnstillegg eller foregår strukturendringer i det andre året. Økonomisk ramme Angir lønnsoppgjørets kostnad, det vil si hvor mye lønnsveksten øker fra et kalenderår til neste. Lønnsoppgjør beregnes som årslønnskostnad. Frontfagmodellen/ forhandlingsmodellen Frontfagmodellen/forhandlingsmodellen innebærer at lønnsveksten koordineres i hele arbeidslivet. Lønnsveksten for industrien (frontfaget) brukes som «normalutvikling» og legger premissene for lønnsvekst i skjermede næringer/ sektorer. Profilen på oppgjørene bestemmes innenfor den enkelte sektor. Særavtaler Dette er tariffavtaler som inngås i fredsplikt. Det er tre typer særavtaler, sentrale generelle særavtaler (SGS), sentrale forbundsvise særavtaler (SFS) og lokale særavtaler. Særavtalene regulerer spesifikke lønns- og arbeidsvilkår som gjelder alle (f.eks. reiseregulativet) eller særskilte vilkår for spesifikke yrkesgrupper, som for eksempel leger og undervisningspersonalet. Forhandlingene om SGSene skjer mellom KS og forhandlingssammenslutningene og SFS forhandles mellom KS og de forbund som har interesser i saken. 19

74 Postadresse: Besøksadresse: Telefon: KS Postboks 1378 Vika, 0114 Oslo Haakon VIIs gt. 9, 0161 Oslo Design: Bly.as ISBN

75 Sakspapir Sakshandsamar Arkiv ArkivsakID Lauritz Lauritzen K1-614, K3 - &55 17/11 Saksnr Utval Type Dato 006/17 Formannskapet PS Kommunestyret PS SAL AV MEIERIEIGEDOMEN, SAND Rådmannen si innstilling 1. Suldal kommune legg meierieigedomen i Sand sentrum ut for sal på den opne marknaden. Eigedomen er omfatta av gnr. 103 bnr. 16, 17, 29, 75 og 152 og del av bnr. 18 slik det går fram av kartutsnitt dagsett , forslag til eigedomsavgrensing ved sal. 2. Gjeldande reguleringsplan for området vil vere styrande for bruken av eigedomen. Dersom kjøpar har prospekt som krev reguleringsendring må dette gå tydeleg fram av tilbodet. Dersom kjøpar i sitt prospekt føreset riving av eksisterande bygningsmasse må dette også gå klart fram av tilbodet. 3. Budgjevarar skal i tillegg til bud på eigedomen, legge fram planar for bruk av eigedomen og tidsplan for gjennomføring av bygningsmessige tiltak for tilrettelegging av planlagt bruk av eigedomen. 4. Planlagt bruk av eigedomen som skaper nye arbeidsplassar, sikrar eksisterande arbeidsplassar og likeins legg til rette for nye husvære i Sand sentrum skal vektleggast ved salet. 5. Suldal kommune skal ved gjennomføring av salet ta atterhald om at kommunen kan kjøpe eigedomen attende til same pris som ved salet dersom kjøpar ikkje realiserer planar om bruk av bygget innan 2 år. 6. Ved utlysing vil Suldal kommune også ta atterhald om å kunne avvisa alle tilbod. Sand, Øyvind Valen rådmann

76 Vedlegg: Kartutsnitt Forslag til eigedomsavgrensing ved sal Kartutsnitt Oversiktskart eigedomar Saksopplysningar: Samandrag Kommunestyret har vedtatt at meierieigedomen i Sand sentrum skal leggast ut for sal. Rådmannen rår til at eigedomen vert lyst ut for sal på den opne marknaden med krav om at budgjevarar legg fram planar for bruk av eigedomen. Planlagt bruk av eigedomen som skapar nye arbeidsplassar, styrkar eksisterande arbeidsplassar og likeins legg til rette for nye husvære i Sand sentrum vil vektleggast ved gjennomføring av salet. Dersom kjøpar har prospekt som krev reguleringsendring må dette gå tydeleg fram av budet. Rådmannen meiner kommunen bør ta atterhald om gjenkjøp av eigedomen dersom framlagte planar for bruk av eigedomen ikkje ver realisert. Saksfakta Bakgrunn for saka Kommunestyret gjorde i sak 095/16, den , slikt vedtak: «Meierieigedomen blir lagt ut for sal. Rådmannen legg fram sak for kommunestyremøtet i januar 2017 med vilkår og føringar knytt til salet». Litt historikk Suldal kommune kjøpte meierieigedomen av Tine Meieri Vest BA i Kjøpesummen var på kr. 1,5 mill. for bygning og grunneigedom. I tillegg betalte Suldal kommune kr ,- for diverse inventar og produksjonsutstyr. Inkl. avgifter og gebyrer vart samla kjøpesum kr ,-. Eigedomen er omfatta av fleire bruksnummer. Desse eigedomane er: Gnr. 103 bnr. 16,17,29,75 og 152. Suldal kommune har i 2016 i tillegg kjøpt gnr. 103 bnr. 18 av Bogsund Holding a/s for kr ,-. Denne eigedomen utgjer leilighetsbygg i 2 etasjer med underetasje som tidlegare forretningsbygg. Denne eigedomen inngår i praksis som del av meierieigedomen. Etter at Suldal kommune kjøpte meierieigedomen av Tine Meieri Vest BA, vart eigedomen i 2006 utleigd til Ryfylkemeieriet a/s. I forlenginga av dette leigeforholdet, selde Suldal kommune produksjonsutstyret som var i meieribygget til Ryfylkemeieriet a/s for kr ,-. Ryfylkemeieriet a/s avvikla sin virksomhet i meieribygget kring årsskiftet 2008/2009. I samband med avviklinga av Ryfylkemeieriet a/s vart det meste av produksjonsutstyret demontert og fjerna frå meieribygget. Bruk av meieribygget i dag, eksisterande leigeforhold Suldal kommune har pr. i dag leigd ut lokaler i meieribygget til 4 ulike aktørar. Desse er: Leigeavtale med Coop Sand BA Utleige av lagerrom i 1. etasje på om lag 80 m2. Leigeavtalen gjeld frå Gjensidig oppseiing av leigeavtalen med 14 dagars varsel.

77 Leigeavtale med Allergikokken a/s Utleige av delar av 1 etasje på om lag 290 m2. Vidare utleige av toalett og garderobefasilitetar i 3. etasje. Leigeavtalen gjeld frå Det er 6 månader gjensidig oppseiing av leigeavtalen. Kommunen har fått melding frå leigetakar om at produksjonen er lagt ned. Leigeavtale med Astrid Brommeland Utleige av om lag 55 m2 i 1. etasje ( ølproduksjon og salslokale) og om lag 145 m2 i 3. etasje (kontor, toalett, sanitær- og garderobeanlegg). Leigeavtalen gjeld frå Det er 6 månader gjensidig oppseiing av leigeavtalen. Leigeavtale med Sand Servicesenter a/s Utleige av om lag 80 m2 til lager i 1. etasje. Leigeavtalen gjeld frå det er 1 månad gjensidig oppseiing av leigeavtalen. Gjeldande reguleringsplan for området Reguleringsplan for Sand sentrum, torg m.v. vart vedtatt av kommunestyret den Meierieigedomen er regulert til sentrumsføremål. Dette betyr at eigedomen kan brukast til forretning, bakeri, servering, tenesteyting, kontor og bustadføremål. Interesse for kjøp av eigedomen Sverre Underbakke har i brev dagsett gitt uttrykk for at han ynskjer å overta eigedomen for ein symbolsk sum. Han skisserer ein bruk av bygget som eit kombinert næringsbygg og ombygging til bustadføremål. Vidare har kommunen og hatt kontakt frå to andre som kan vera interessert i å kjøpa eigedomen. Vurdering og konklusjon Rådmannen meiner at når eigedomen skal leggast ut for sal, må det skje som eit ordinært ope sal. Rådmannen meiner vidare at dei som legg inn bod på eigedomen, også må legge fram skisser til planar for bruk av eigedomen og skisse til tidsplan for gjennomføring av nødvendige bygningsmessige tiltak for å legge til rette for planlagt bruk. Planlagt bruk og skissert framdrift for fysisk tilrettelegging for planlagt bruk må vektleggast i samband med salet. Etablering av nye arbeidsplassar, styrking av eksisterande arbeidsplassar samt nye tilbod om husvære i sentrum bør vere tungtvegande i så måte. Dersom kjøpar har prospekt som krev reguleringsendring må dette gå tydeleg fram av budet. Reguleringsplanen for området er under vurdering og omarbeiding så endringar kan tilpassast dersom kjøpar og kommunen saman meiner dette er føremålstenleg. Rådmannen meiner vidare at eigedomen vert lyst ut for sal slik eigedomen framstår i dag med tilhøyrande inventar og utstyr m.v. som ikkje tilhøyrer leigetakarar. Vidare må det opplysast i salsprospektet at det finst 4 leigetakarar i eigedomen med ulik oppseiingstid. Forholdet til leigetakarane bør avklarast med kjøpar. Anten kan kjøpar overta ein eller fleire leigekontraktar eller så kan seljar seie opp leigekontraktane dersom kjøpar ynskjer dette. Dersom kjøpar i sitt prospekt føreset riving av eksisterande bygningsmasse må det også gå klart fram av tilbodet. Rådmannen viser til vedlagte kartutsnitt. Rådmannen rår til at gnr. 103 bnr. 16, 17, 29, 75 og 152 inngår i salet utan endringar. Rådmannen rår til at eigedomsgrensa for gnr. 103 bnr. 18 vert justert

78 slik at Suldal kommune beheld heile gateløpet mellom meierieigedomen og sentrumsbygget. Dette vil samsvare med arealbruken i gjeldande reguleringsplan. Vidare meiner rådmannen at arealet som er omfatta av takoverbygget på sørsida av meieribygget som er bygd ut over på gnr. 103 bnr. 414 ikkje skal inngå i salet. Dette arealet er i gjeldande reguleringsplan regulert til gatetun og offentleg parkering. Rådmannen meiner at det må setjast klare krav knytta til salet om at planlagt bruk av bygget blir realisert i tråd med planar for bruk av bygget. Dersom ikkje planar for bruk av bygget blir realiset i tråd med vilkåra skal kommunen ha rett til gjenkjøp av eigedomen for same pris som den vart selt for. Det har kome eit innspel kor det blir skrive at det er interessentar som er interessert i å utvikla eigedommen etter at kommunen har rive bygget. Eit slikt konsept kan føra til nybygg på tomta med ny næring, utviding av eksisterande næring og nye bustadeiningar. Det bør opnast for at det er mogleg å koma med slike konsept, men det bør gå klart fram av utlysinga at kommunen i utgangspunktet er interessert i eit reint sal utan tilskot frå kommunen til riving eller annan finansiering av innlevert prospekt.

79

80

81 Sakspapir Sakshandsamar Arkiv ArkivsakID Torbjørn Guggedal K2 - Q10 16/424 Saksnr Utval Type Dato 007/17 Formannskapet PS Vegutgreiing for RV13 Bratlandsdalen - innspel til Nasjonal transportplan Rådmannen si innstilling 1. Suldal kommune viser til Asplan Viak sin rapport dagsett «Strekningsanalyse RV13 Brattlandsalen, Hordaland grense Håra» 2. Suldal kommune meiner følgjande tiltak må prioriterast først: a. Skredsikringstiltak langs Øvre Lonevatn med lang tunell på vestsida av Øvre Lonevatn stipulert kostnad NOK 455 mill. a. Skredsikringstiltak ved Røldalsvatnet (Ljoseskreda) stipulert kostnad 3,8 mill. 3. Summen avsett til skredsikring langs RV13 i Bratlandsdalen må i NTP aukast frå NOK 120 mill til minimum NOK 460 mill. 4. Tiltaka bør framskundast i planperioden. 5. Heile vegstrekninga treng utbetring i tråd med målsettinga om sikker veg med gul midtstripe. Sand, Øyvind Valen rådmann

82 Dokumentliste: Rv 13 Bratlandsdalen - kartvedlegg Skred Strekningsanalyse Rv 13 Bratlandsdalen Uføreberget - Håra Vedlegg: Risikoanalyse Rv13 Uføreberget - Håra Sikringstiltak med kostnadsoverslag Naturmangfold_rv_13 Ufrøeberget - Håra Rv 13 Bratlandsdalen, Hordaland grense - Håra, strekningsanalyse Saksopplysningar: Fakta I/S Fjordvegen tok initiativ til utgreiingsprosjektet i Dei har stått for organisering og finansiering av utgreiingsprosjektet med utgangspunkt i godkjent prosjektplan. I ettertid har Ryfylke IKS overteke som prosjektleiar og hatt prosjektansvaret. Asplan Viak har hatt utgreiingsoppdraget og har utarbeidd vedlagde rapportar i samarbeid med Skred AS. Som del av utgreiingsarbeidet var det felles synfaring med representantar frå Odda og Suldal kommunar, Statens vegvesen, Asplan Viak og lokale grunneigarar. I høyringsutkastet til NTP er det sett av 120 mill til skredsikringstiltak RV13 Bratlandsdalen ved Øvre Lonevatn. Prosjektet ligg i Odda kommune i Hordaland og omfattar bygging av overbygg for å sikre fleire punkt mot skred. Strekningen har høg skredfaktor. Prosjektet er lagt inn med 120 mill i middels ramme i perioden Vurdering og konklusjon Vedlagde rapportar bør vera eit godt grunnlag for vidare arbeid for å nå prosjektet si målsetjing som er å gi grunnlag for å oppdatera og konkretisera tiltak for sikker veg med gul stripe slik at strekninga kjem inn på NTP Oppfylging av rapportane er viktig, fyrst og fremst gjennom politisk arbeid av kommunestyra i Odda og Suldal, men òg gjennom I/S Fjordvegen og Ryfylkerådet. Det er ei målsetjing at dette arbeidet skjer på ein samordna måte, gjerne gjennom felles saker i Odda og Suldal kommunestyre. 26. oktober vart det arrangert eit informasjons- og drøftingsmøte på Nesflaten der prosjektrapportane vart presenterte. Møtet samla om lag 40 personar. Det var eit eintydig signal i dette møtet at ein burde prioritera sikringstiltak ved Øvre Lonevatn med lang tunell på vestsida og deretter skredområdet ved Røldalsvatnet (Ljoseskred), framom resten av strekninga. Dette er ei prioritering som Suldal kommune støttar opp om. Saka er handsama i Ryfylkerådet. Rådet tok prosjektrapporten til vitande og vil arbeida for at tilrådingar i rapporten kjem inn i NTP Beløpet avsett til skredsikringstiltak ved Øvre Lonevatn på RV13 i Bratlandsdalen må aukast slik at lang tunell vest for Øvre Lonevatn kan realiserast tidleg i neste NTP-periode. Beløpet må aukast til NOK 460 mill.

83 Rapport Oppdragsgiver Navn Asplan Viak AS Oppdrag Dokument Nummer og navn Odda, Røldal - Skredfarevurderinger Rv 13 Nummer Utført av Hans Georg Grue Kontaktperson Ole Hartvik Skogstad Oppdragsleder Kalle Kronholm Dato Kontrollert av Kalle Kronholm Risikoanalyse Rv 13 Uføreberget-Håra Sammendrag Det er utarbeidet en risikovurdering for skred langs dagens Rv 13 fra Uføreberget ved fylkesgrensa Rogaland/Hordaland og nordover til Håra. Kriteriene i SVV sine "Retningslinjer for risikoakseptkriterier for skred på veg" er lagt til grunn for arbeidet. Analysen er basert på opplysninger om trafikkmengde på strekningen i 2015, samt registrerte skredhendelser på vegen i Det er utført en grundig gjennomgang av de registrerte skredhendelsene. Basert på gjennomgangen, anvendes bare registrerte skredhendelser fra perioden Den vurderte strekningen er inndelt i 16 kilometerstrekninger, og risikoakseptnivå vurdert for hver av disse. Konsekvensen, kategorisert ut fra ÅDT, er konstant over hele strekningen. Dermed er det årlig sannsynlighet for skred som styrer risikoakseptnivå for de enkelte kilometerstrekningene. Med utgangspunkt i registrerte skredhendelser i perioden , er det uakseptabel strekningsrisiko (rødt risikoakseptnivå) på åtte av kilometerstrekningene (Figur 4). Fire av disse strekningene har en dokumentert sannsynlighet på ett skred hvert andre år eller hyppigere. Av de 16 kilometerstrekningene har 7 tolererbar strekningsrisiko (gult risikoakseptnivå) og en enkelt strekning har akseptabel strekningsrisiko (grønt risikoakseptnivå). Det er foreslått at den videre analysen gjøres for fire parseller (fra sør til nord): 1. Nedre Lonavatnet 2. Øvre Lonavatnet 3. Røldalsvatnet sør 4. Røldalsvatnet midt Skred AS Baklivegen Ål Foretaksregisteret: NO MVA Konto nr.: T: E: post@skred.as W:

84 Oppdrag: Odda, Røldal - Skredfarevurderinger Rv 13 Rapport: Risikoanalyse Rv 13 Uføreberget-Håra Dokument nr.: Dato: Innhold 1 Innledning Metode Sannsynlighet Konsekvens Risikoaksept Risikovurdering og akseptnivå Strekning Sannsynlighet Fordeling over registreringsperioden Skredtyper Fordeling gjennom året Fordeling langs strekningen Årlig sannsynlighet for skred Konsekvens Risikoakseptnivå Usikkerhet i grunnlagsdata Anbefalt inndeling i parseller Referanser Figurer Figur 1: Antall registrerte skred per år i perioden med tilgjengelige data, Til risikovurderingen har vi anvendt data fra Figur 2: Antall registrerte skred per måned Figur 3: Plassering av registrerte skredhendelser langs den vurderte vegstrekningen. Bakgrunnskart Kartverket, 11 Figur 4: De 16 kilometerstrekningene inndelt i risikokategorier basert på registrerte skredhendelser i perioden ( (NVE, 2016). Se tabell 1,2 og 3 for detaljer og utfyllende informasjon. Bakgrunnskart Kartverket, 13 Tabeller Tabell 1: Risikomatrise for skred på en kilometerstrekning. Grønn, gul og rød angir akseptnivå som beskrevet i Tabell 2. Trafikkmengden er vurdert i gruppe B, merket i tabellen Tabell 2: Beskrivelse av risikoakseptnivå Tabell 3: Tabellen viser en sammenstilling av kilometerstrekningene, antall registrerte skredhendelser per kilometerstrekning, årlig sannsynlighet ( ) for skred, og Asplan Viak AS 2/16

85 Oppdrag: Odda, Røldal - Skredfarevurderinger Rv 13 Rapport: Risikoanalyse Rv 13 Uføreberget-Håra Dokument nr.: Dato: risikoakseptkategori. Siste kolonne gjengir tilstøtende skredområder definert av Statens vegvesen. Risikoakseptnivå merket med * har F > ½ Kartbilag Kartbilag 1: Observerte snøskred på strekningen. Kartbilag 2: Observerte steinsprang på strekningen. Kartbilag 3: Observerte isnedfall på strekningen. Kartbilag 4: Observerte løsmasseskred på strekningen. Kartbilag 5: Vegvesenets skredpunkter på strekningen. Asplan Viak AS 3/16

86 Oppdrag: Odda, Røldal - Skredfarevurderinger Rv 13 Rapport: Risikoanalyse Rv 13 Uføreberget-Håra Dokument nr.: Dato: Innledning Skred AS er bedt om å utarbeide en risikovurdering for skred langs dagens riksveg 13 fra Uføreberget ved fylkesgrensa Rogaland/Hordaland og nordover til Håra. Kriteriene i SVV sine "Retningslinjer for risikoakseptkriterier for skred på veg" (Vegdirektoratet, 2014) skal legges til grunn for arbeidet. For å gjennomføre analysen har vi benyttet opplysninger om trafikkmengde på strekningen i 2015, samt registrerte skredhendelser på vegen i Det bemerkes at "skred" og "ras" i denne rapporten er anvendt om samme type hendelser. Asplan Viak AS 4/16

87 Oppdrag: Odda, Røldal - Skredfarevurderinger Rv 13 Rapport: Risikoanalyse Rv 13 Uføreberget-Håra Dokument nr.: Dato: Metode Vi har tatt utgangspunkt i SVV sine "Retningslinjer for risikoakseptkriterier for skred på veg" (Vegdirektoratet, 2014) for å estimere risiko og vurdere denne mot risikoakseptkriterier. Risiko er et produkt av sannsynlighet for og konsekvens av en skredhendelse. 2.1 Sannsynlighet Sannsynlighet for skred vurderes over kilometerstrekninger på 1 km og vurderes som årlig sannsynlighet for treff på vegen. En årlig sannsynlighet på 1/50 angir for eksempel ett skred på vegen per 50 år. Skredintensitet (for eksempel trykk eller hastighet) inngår ikke direkte i sannsynlighetsvurderingen. Følgende skredtyper inngår i vurderingen av sannsynlighet: - Snøskred - Flomskred - Jordskred - Isnedfall - Steinsprang - Steinskred - Fjellskred Det anvendes 7 sannsynlighetsklasser vist i Tabell 1. Strekninger med årlig sannsynlighet over 1/2 er ikke med i risikomatrisen, da det ikke anbefales å bygge veger med så stor sannsynlighet for skred. 2.2 Konsekvens Konsekvens relateres her til trafikkmengde (ÅDT) per kilometerstrekning på 1 km, inndelt i seks klasser (Tabell 1). 2.3 Risikoaksept For å vurdere akseptabel risiko for alle tiltak på og langs veg som krever byggeplan/reguleringsplan brukes risikomatrisen i Tabell 1 med ÅDT og sannsynlighet for skred per kilometerstrekning. Akseptkriteriene kan også veilede ved valg av sikringsnivå ved skredsikring langs eksisterende veg. Beskrivelse av de tre akseptnivåene er gitt i Tabell 2. Asplan Viak AS 5/16

88 Oppdrag: Odda, Røldal - Skredfarevurderinger Rv 13 Rapport: Risikoanalyse Rv 13 Uføreberget-Håra Dokument nr.: Dato: Tabell 1: Risikomatrise for skred på en kilometerstrekning. Grønn, gul og rød angir akseptnivå som beskrevet i Tabell 2. Trafikkmengden er vurdert i gruppe B, merket i tabellen. Årlig sannsynlighet for skred, F I 1/2 F > 1/5 II 1/5 F > 1/10 III 1/10 F > 1/20 IV 1/20 F > 1/50 V 1/50 F > 1/100 VI 1/100 F > 1/1000 VII 1/1000 F A <200 B 200-<500 C 500-<1500 D 1500-<4000 Trafikkmengde (ÅDT) E 4000-<8000 F 8000 Tabell 2: Beskrivelse av risikoakseptnivå. Akseptnivå Grønn Gul Rød Beskrivelse Akseptabel strekningsrisiko. Tolererbar strekningsrisiko. Aksept avhenger av skredintensitet og kostnytte-analyse. Uakseptabel strekningsrisiko. Asplan Viak AS 6/16

89 Oppdrag: Odda, Røldal - Skredfarevurderinger Rv 13 Rapport: Risikoanalyse Rv 13 Uføreberget-Håra Dokument nr.: Dato: Risikovurdering og akseptnivå 3.1 Strekning Den vurderte strekningen er 15,706 km lang og går fra Fylkesgrensa Rogaland/Hordaland i sør (m73) til krysset E134/Rv13 ved Håra (m15779) (Figur 3). Det er ikke på/avkjøringer fra gjennomfartsveger på strekningen, og ÅDT er derfor tilnærmet konstant over hele strekningen. Det er ingen parkeringslommer langs denne vegstrekningen, men flere kortere tilkomstveger til et 30-talls bygninger. Vi har ikke vurdert risiko for bygningene, men utelukkende risiko på Rv13 for trafikk i jevn flyt. 3.2 Sannsynlighet Nominell årlig sannsynlighet for skred på veg er vurdert ut ifra registrerte skredhendelser hentet fra nasjonal skreddatabase (NVE, 2016). Vi har gått gjennom alle skredhendelsene for å sikre best mulig datakvalitet Fordeling over registreringsperioden Tilgjengelige data dekker perioden , en periode på 41 år. Samlet er det registrert 171 hendelser (Figur 1). I perioden er det ikke registrert skredhendelser. Dette anser vi som usannsynlig, gitt terrenget på strekningen, og antall skredhendelser andre år. Manglende registreringer er mest sannsynlig forårsaket av manglende rutiner for innrapportering. På bakgrunn av dette forventer vi en betydelig underrapportering av skredhendelser, spesielt i perioden , men også de andre årene. Underrapporteringen er trolig i størrelsesordenen %. I den videre analysen bruker vi data fra perioden (25 år), siden de 153 registreringene i denne perioden virker å være mest realistiske. Asplan Viak AS 7/16

90 Oppdrag: Odda, Røldal - Skredfarevurderinger Rv 13 Rapport: Risikoanalyse Rv 13 Uføreberget-Håra Dokument nr.: Dato: Skredhendelser per år Figur 1: Antall registrerte skred per år i perioden med tilgjengelige data, Til risikovurderingen har vi anvendt data fra Skredtyper Av de 153 registrerte hendelsene er 105 snøskred (plassering av hendelsene er vist i Kartbilag 1), 31 steinsprang (Kartbilag 2), 11 isnedfall (Kartbilag 3) og 6 løsmasseskred (Kartbilag 4). Av de 31 steinsprangene er 8 hendelser mindre enn 100 m 3, 4 hendelser er <1 m 3 og 19 hendelser har ikke registrert størrelse Fordeling gjennom året Registrerte skredhendelser forekommer oftest i vinterperioden, fra november til mars (Figur 2). Vi antar på den bakgrunn at fryse/tine prosesser (for steinsprang) og store nedbørsmengder i form av snø (for snøskred) er de mest hyppige årsaker til utløsning av skred. Den viste fordelingen av skredhendelser over året har betydning for risikovurderingen, men inngår ikke i den anvendte metoden (se blant annet avsnitt nedenfor). Asplan Viak AS 8/16

91 Oppdrag: Odda, Røldal - Skredfarevurderinger Rv 13 Rapport: Risikoanalyse Rv 13 Uføreberget-Håra Dokument nr.: Dato: Registrerte skredhendelser per måned Antall skred jan feb mar apr mai jun jul aug sep okt nov des Måned Figur 2: Antall registrerte skred per måned Fordeling langs strekningen Det er registrert skredhendelser langs størsteparten av den nesten 15,7 km lange strekningen (Figur 3). Vegstrekningen er inndelt i kilometerstrekninger på 1 km, fra sør mot nord Figur 4. Den nordligste strekningen er knapp 700m. Antall registrerte skredhendelser per kilometerstrekning er vist i Tabell 3. Ett kilometerstrekning har ingen registrerte hendelser i perioden , og de resterende kilometerstrekninger har mellom 3 og 35 registrerte hendelser. Fire av kilometerstrekningene har 13 eller flere hendelser i løpet av de 25 årene. Ytterligere fire kilometerstrekninger har mer enn fem registrerte hendelser i perioden. De åtte kilometerstrekningene med flest registrerte skredhendelser er konsentrert i fire områder (Figur 4): Nedre Lonavatnet (kilometerstrekning 4 og 5 med henholdsvis 13 og 14 hendelser) Øvre Lonavatnet (kilometerstrekning 7 med 35 hendelser) Røldalsvatnet sør (kilometerstrekning 9, 10 og 11 med henholdsvis 26, 10 og 10 hendelser) Røldalsvatnet midt (kilometerstrekning 13 og 14 med henholdsvis 6 og 9 hendelser). Ytterligere sju kilometerstrekninger har mellom tre og fem registrerte hendelser i 25- årsperioden. Se Figur 4 og Tabell 3. Tabell 3: Tabellen viser en sammenstilling av kilometerstrekningene, antall registrerte skredhendelser per kilometerstrekning, årlig sannsynlighet ( ) for skred, og Asplan Viak AS 9/16

92 Oppdrag: Odda, Røldal - Skredfarevurderinger Rv 13 Rapport: Risikoanalyse Rv 13 Uføreberget-Håra Dokument nr.: Dato: risikoakseptkategori. Siste kolonne gjengir tilstøtende skredområder definert av Statens vegvesen. Risikoakseptnivå merket med * har F > ½. Segmen t Km Antall registrerte skredhendelser Årlig sannsynlighet for skred (F) Risikoakseptnivå (grønn/gul/ rød) SVV skredområder ,2 gul Sellandsråsene ,16 gul ,12 gul ,52 rød* ,56 rød* Hallbakkjen ,16 gul Øvre Lonevatn ,4 rød* Øvre Lonevatn, Heggjehola nord og Putleneset grønn ,04 rød* Botn, Botn Nord og Rolvsnes ,4 rød Rolvsnes, Høgevegen og Høgevgen nord ,4 rød Ljoseskredo og Holmevikja ,2 gul ,24 rød Ekkjevik sør Ekkje ,36 rød Vasteigen ,2 gul ,16 gul Asplan Viak AS 10/16

93 Oppdrag: Odda, Røldal - Skredfarevurderinger Rv 13 Rapport: Risikoanalyse Rv 13 Uføreberget-Håra Dokument nr.: Dato: Figur 3: Plassering av registrerte skredhendelser langs den vurderte vegstrekningen. Bakgrunnskart Kartverket, Årlig sannsynlighet for skred Basert på skredhistorikk og kjennskap til denne typen data, har vi vurdert at nominell årlig sannsynlighet for skred på de 16 kilometerstrekningene er som vist i Figur 4 og Tabell Konsekvens Konsekvensvurderingen baseres på en ÅDT på 315 biler på den vurderte strekningen. Dette er opplysninger hentet fra vegdatabanken ( Denne antas å være konstant for alle 16 kilometerstrekninger, og ligger dermed i konsekvensklasse B (Tabell 1). Asplan Viak AS 11/16

94 Oppdrag: Odda, Røldal - Skredfarevurderinger Rv 13 Rapport: Risikoanalyse Rv 13 Uføreberget-Håra Dokument nr.: Dato: Vegen er mye brukt av turister, og vi forventer at det i sommerperioden er større trafikk på strekningen enn i vinterperioden. Motsatt er det mulig at strekningen er mye brukt i vinterperioden på grunn av trafikk til/fra Stavanger-regionen. Fordelingen gjennom året har ingen effekt på konsekvensklassen med den anvendte metoden, men i praksis har det betydning for skredrelatert risiko i forhold til fordelingen av skredhendelser i løpet av året (Figur 2) Risikoakseptnivå Siden konsekvensen med den anvendte metoden vurderes som konstant over hele strekningen, er det årlig sannsynlighet for skred som styrer risikoakseptnivå. Med utgangspunkt i registrerte skredhendelser i perioden , er det rødt risikoakseptnivå (uakseptabel strekningsrisiko) på åtte av kilometerstrekningene (Figur 4). Fire av disse strekningene har en dokumentert sannsynlighet på ett skred hvert andre år eller hyppigere (F > 1/2), og scorer høyere enn sannsynlighetsklasse I i risikomatrisen (Tabell 1). Av de 16 kilometerstrekning har 7 gult risikoakseptnivå (tolererbar strekningsrisiko) og en enkelt strekning har grønt risikoakseptnivå (akseptabel strekningsrisiko). Eventuelle sikringstiltak bør prioriteres på kilometerstrekningene med størst skredrelatert risiko, for best mulig nytte-kost effekt. Basert på gjennomgangen av risikoakseptnivå per kilometerstrekning, har vi foreslått inndeling i parseller i kapittel 4 nedenfor. Asplan Viak AS 12/16

95 Oppdrag: Odda, Røldal - Skredfarevurderinger Rv 13 Rapport: Risikoanalyse Rv 13 Uføreberget-Håra Dokument nr.: Dato: Figur 4: De 16 kilometerstrekningene inndelt i risikokategorier basert på registrerte skredhendelser i perioden ( (NVE, 2016). Se tabell 1,2 og 3 for detaljer og utfyllende informasjon. Bakgrunnskart Kartverket, Usikkerhet i grunnlagsdata Det er flere kilder til feilestimering av skredrisiko: - Det er kun en skredhendelse i perioden Benyttes perioden i stedet for perioden vil også kilometerstrekning 1, 12 og 15 ha uakseptabel strekningsrisiko (Figur 4). - Underrapportering er et gjennomgående trekk ved skreddatabasen generelt. Asplan Viak AS 13/16

96 Oppdrag: Odda, Røldal - Skredfarevurderinger Rv 13 Rapport: Risikoanalyse Rv 13 Uføreberget-Håra Dokument nr.: Dato: o Skulle det være en mild underrapportering av 1-2 skredhendelser per kilometerstrekning , vil 14 av de 16 kilometerstrekningene ha uakseptabel strekningsrisiko. o Ved en kraftig underrapportering av skredhendelser, %, vil 15 av de 16 kilometerstrekningene ha uakseptabel strekningsrisiko. - Vurderer man strekningen gjennom den delen av året da hovedparten av de registrerte skredhendelsene finner sted (vinterhalvåret), kan hyppigheten grovt sett dobles. Da vil 15 av 16 kilometerstrekninger ha uakseptabel strekningsrisiko. - ÅDT er oppgitt til å være 315. Skulle denne vise seg å være lavere enn 200, vil konsekvensklassen for alle strekningene ligge i kategori A. Da er ikke «uakseptabel strekningsrisiko» anvendt, men fire av strekningens 16 kilometersekvenser vil ha mer enn ett skred hvert andre år. 15 sekvenser vil ha tolererbar strekningsrisiko (gul), og en strekning akseptabel strekningsrisiko (grønn). - Vi erfarte at flytting av startpunktet for strekningene kan ha en viss betydning for hvor mange hendelser som havner innenfor en kilometerstrekning. To alternativer er selve fylkesgrensa, eller tunnelinnslaget rett nord for fylkesgrensa. Denne rapporten baserer seg på selve fylkesgrensa som nullpunkt for analysen. Asplan Viak AS 14/16

97 Oppdrag: Odda, Røldal - Skredfarevurderinger Rv 13 Rapport: Risikoanalyse Rv 13 Uføreberget-Håra Dokument nr.: Dato: Anbefalt inndeling i parseller SVV har i Nasjonal vegdatabank (SVV, 2016) pekt ut 14 skredområder langs denne strekningen (Kartbilag 5). Ved å kombinere SVV sine skredpunkt med kilometerstrekningene anvendt i risikoanalysen og terrenget på strekningen, foreslår vi at man inndeler den videre analysen i følgende parseller (fra sør til nord), se Figur 4: 1. Nedre Lonavatnet (kilometerstrekning 4 og 5) 2. Øvre Lonavatnet (kilometerstrekning 7) 3. Røldalsvatnet sør (kilometerstrekning 9, 10 og 11) 4. Røldalsvatnet midt (kilometerstrekning 13 og 14) Asplan Viak AS 15/16

98 Oppdrag: Odda, Røldal - Skredfarevurderinger Rv 13 Rapport: Risikoanalyse Rv 13 Uføreberget-Håra Dokument nr.: Dato: Referanser NVE, Skredatlas [WWW Document]. URL SVV, Vegkart [WWW Document]. Vegdirektoratet, Retningslinjer for risikoakseptkriterier for skred på veg, NA-rundskriv 2014/08. Asplan Viak AS 16/16

99 Rapport Oppdragsgiver Navn Asplan Viak AS Oppdrag Dokument Nummer og navn Odda, Røldal - Skredfarevurderinger Rv13 Nummer Utført av Kalle Kronholm Kontaktperson Ole Hartvik Skogstad Oppdragsleder Kalle Kronholm Dato Kontrollert av Hans Georg Grue Sikringstiltak med kostnadsoverslag Sammendrag Mulige sikringstiltak er beskrevet for snøskred for følgende skredpunkt på den vurderte strekningen: Hallbakkjen, Øvre Lonevatn, Ljoseskredo, Ekkjevika. Både aktive og passive sikringstiltak er vurdert. For hvert av de foreslåtte tiltakene er kostnadene estimert på bakgrunn av erfaringskostnader fra SVV fra tilsvarende tiltak. Effekt av de foreslåtte tiltakene er beskrevet på generelt grunnlag. Mer nøyaktig vurdering av kostnad og effekt må vurderes på bakgrunn av mer detaljerte beskrivelser av hvert tiltak, for eksempel høyde, lengde og plassering av voller. Investeringskostnadene på passive tiltak er betydelig større enn for aktive tiltak, inntil en faktor 10 for skredoverbygg, men effekten av passive sikringsløsninger er generelt større enn for aktive tiltak. Sikres veien med aktive tiltak, kan skredrelatert risiko reduseres betydelig, men veien vil være stengt i perioder. For en investeringskostnad på kr mill., er det mulig å sikre alle de vurderte skredpunktene med aktiv sikring, og dermed redusere skredrelatert risiko på strekningen betraktelig. Med ledevoller og fangvoller vil man for samme kostnaden kunne sikre hovedparten av de vurderte skredpunktene. Sikring med skredoverbygg vil ha størst kostnader, men vil ha størst effekt på de punktene overbyggene etableres. Vi mener man må vurdere om man vil prioritere å redusere skredrelatert risiko for hele strekningen med aktive tiltak, eller bruke tilgjengelige midler på sikring av de mest utsatte skredpunkt. Når dette valget er tatt, kan man gå videre med mer detaljerte vurderinger av valgt sikringstype. Skred AS Adresse: Baklivegen 27, 3570 Ål Kontorer: Kongsberg, Voss, Ål Foretaksregisteret: NO MVA Konto nr.: T: E: post@skred.as W:

100 Oppdrag: Odda, Røldal - Skredfarevurderinger Rv13 Rapport: Sikringstiltak med kostnadsoverslag Dokument nr.: Dato: Innhold 1 Innledning Metode Utvalgte punkt Mulige sikringstiltak Aktive tiltak Passive tiltak Kostnadsoverslag Effekt av tiltak Nytte/kost vurdering av mulige sikringsløsninger Hallbakkjen Skredproblem Tidligere vurderinger Mulige løsninger Øvre Lonevatnet Skredproblem Tidligere vurderinger Mulige løsninger Sør (Kleivane) Nord (Heggehola, Brustveit, Putlenesrasa) Generelt Ljoseskredo Problemstilling Tidligere vurderinger Mulige løsninger Ekkjevika Problemstilling Tidligere vurderinger Mulige løsninger Sammendrag Referanseliste Figurer Figur 1: Skredpunktene som er vurdert og beskrevet i denne rapporten Figur 2: Forslag til sikringstiltak ved Hallbakkjen Figur 3: Skisserte sikringstiltak for utsatte deler av strekningen langs Øvre Lonevatn Figur 4: Skisserte sikringstiltak for Ljoseskredo Figur 5: Skisserte sikringstiltak ved Ekkjevika Asplan Viak AS 2/19

101 Oppdrag: Odda, Røldal - Skredfarevurderinger Rv13 Rapport: Sikringstiltak med kostnadsoverslag Dokument nr.: Dato: Tabeller Tabell 1: Enhetspriser anvendt i kostnadsestimatene Tabell 2: Sprengmaster Hallbakkjen Tabell 3: Fangvoll Hallbakkjen Tabell 4: Skredoverbygg Øvre Lonavatnet Tabell 5: Sprengmaster Øvre Lonavatnet Tabell 6: Ledevoller Øvre Lonavatnet Tabell 7: Voller Ljoseskredo Tabell 8: Skredoverbygg Ljoseskredo Tabell 9: Sprengmaster Ljoseskredo Tabell 10: Fangvoll Ekkjevika Tabell 11: Sprengmaster Ekkjevika Tabell 12: Sammendrag av mulige sikringsløsninger for de undersøkte skredpunkt. Antatt mest gunstige sikringsløsning for hver av de vurderte strekningene er merket med grå bakgrunn Asplan Viak AS 3/19

102 Oppdrag: Odda, Røldal - Skredfarevurderinger Rv13 Rapport: Sikringstiltak med kostnadsoverslag Dokument nr.: Dato: Innledning I forbindelse med strekningsanalysen for Rv 13 Bratlandsdalen fra Hordaland grense til Håra, skal det utarbeides en oversikt over mulige sikringsløsninger mot skred og kostnadsestimat for disse. Asplan Viak har engasjert Skred AS til å utføre vurderinger av mulige tiltak mot snøskred, med unntak av sikring med tunnel, som Asplan Viak selv vurderer. Basert på samtaler med Asplan Viak er det besluttet at utredningen bare omfatter strekninger med stor skredfrekvens. Valg av strekninger er gjort på bakgrunn av tidligere utført risikoanalyse (Skred AS, 2016), og basert på innspill gitt til Asplan Viak under befaring i området. Utdrag av denne rapporten finnes i Asplan Viak sin samlerapport for strekningsanalysen. Asplan Viak AS 4/19

103 Oppdrag: Odda, Røldal - Skredfarevurderinger Rv13 Rapport: Sikringstiltak med kostnadsoverslag Dokument nr.: Dato: Metode Utredning av mulige sikringsløsninger er basert på følgende: - Registrerte skredhendelser - Erfaring med de aktuelle skredtypene - Erfaringspriser - Beregninger 2.1 Utvalgte punkt Vi er bedt om å utrede løsninger og tilhørende kostnadsoverslag for sikring mot snøskred. Basert på registrerte skredhendelser, tilgjengelig datamateriale og innspill fra Asplan Viak peker følgende strekninger seg ut som de mest utsatte (km strekninger henviser til (SVV, 1996), figur 1): - Nedre Lonevatnet o Hallbakkjen (km ) - Øvre Lonevatnet o Kleivane (km , og fjellsiden generelt) o Heggjehola (km ) o Brustveit (km ) o Putlenesrasa (km ) - Røldalsvatnet o Ljoseskredo (km ) o Eggjevik sør Ekkjevik (km ) 2.2 Mulige sikringstiltak Tiltak som er vurdert: - Overbygg - Lede- og fangvoller - Støtteforbygninger - Aktiv snøskredkontroll - Varsling og overvåkning Beskrivelsen er inndelt i aktive og passive sikringstiltak. Nedenfor følger en kort beskrivelse av de ulike løsningene. Asplan Viak AS 5/19

104 Oppdrag: Odda, Røldal - Skredfarevurderinger Rv13 Rapport: Sikringstiltak med kostnadsoverslag Dokument nr.: Dato: Figur 1: Skredpunktene som er vurdert og beskrevet i denne rapporten Aktive tiltak Aktive tiltak krever konstant oppfølging av skredsituasjonen, enten automatisert eller manuelt Kontrollert nedsprenging Nedsprenging av snøskred skal redusere sannsynligheten for at snøskred utløses og når veien er åpen for trafikk. Før sprenging stenges vegen, og holdes stengt i tilfelle skredmasser må ryddes. Resultatet av denne typen sikring er at veien kan være stengt i begrensede perioder, men at risiko for trafikantene reduseres. Stenging av veien vil være mer forutsigbart. Asplan Viak AS 6/19

105 Oppdrag: Odda, Røldal - Skredfarevurderinger Rv13 Rapport: Sikringstiltak med kostnadsoverslag Dokument nr.: Dato: Sprengning utføres fra faste installasjoner, for eksempel master, i terrenget. Det finnes ulike metoder for selve sprengningen, men felles for de er at arbeidet må utføres av kyndig personell, som følger med på skredsituasjonen. Det settes derfor opp en varslingstjeneste i tillegg til installasjon av master Varsling og overvåkning De foreslåtte systemene for overvåkning og varsling består av måleinstrumenter som «ser» skred i bevegelse. Når skred skjer, stenges veien med bom eller trafikklys og det kan sendes varsel til en definert mottakerliste, for eksempel ryddemannskaper. Målet med denne typen sikring er å redusere risiko på strekningen. Tiltakene har ingen effekt på hyppighet av skred på veien, og dermed ikke på hvor ofte veien er stengt Passive tiltak Denne typen tiltak består av ledevoller, fangvoller og støtteforbygninger. Ledevoller leder skred ned på en kontrollert måte mot areal der skredmassene fanges opp. Fangvoller stopper skredmassene før de når veien. Støtteforbygninger settes opp i utløsningsområdene for snøskred, for å redusere sannsynligheten for utløsning. Støtteforbygninger er vurdert for flere av de undersøkte skredpunktene, men kostnadene ble så store at de ikke er tatt med i beskrivelsen. 2.3 Kostnadsoverslag Kostnadsoverslagene inneholder alle kostnader til gjennomføring inkl. planlegging. For aktive tiltak er det estimert årlige driftskostnader. Kostnadsoverslagene i tabell 1 er grove med en usikkerhet på +/- 50 %. Overslagene er oppjustert litt i forhold til (men basert på) kostnadene i SVV (2015). Disse kostnadene er hentet fra erfaringer med tilsvarende prosjekt i SVV region vest. Asplan Viak AS 7/19

106 Oppdrag: Odda, Røldal - Skredfarevurderinger Rv13 Rapport: Sikringstiltak med kostnadsoverslag Dokument nr.: Dato: Tabell 1: Enhetspriser anvendt i kostnadsestimatene. Sikringstiltak Enhetspris (Statens vegvesen, 2015), kr Enhetspris anvendt her, kr Enhet Rørtunnel i stål/betong (tofelts) lm Overbygg i betong (tofelts) lm Bru med ras under lm Fang/&ledevoll i løsmasse (6 m høy, lm 18 m brei) Generell flytting av løsmasser m 3 Sprengmast Mast Sprengmast, årlig drift (10 % av Mast/år investeringskostnad) Overvåknings-/varslingssystem med System radar og trafikklys Overvåknings-/varslingssystem, årlig drift (10 % av investeringskostnad) System/år 2.4 Effekt av tiltak Det er ikke gjort konkrete vurderinger for sikringseffekt for de enkelte foreslåtte tiltakene. Erfaringsmessig er sikringseffekten for tunneler og overbygg høg, opp mot 95 %. En så stor effekt krever at tiltakene er dimensjonert riktig med tanke på høyde og bredde. Terrengtiltak som voller og magasin vil g en sikringseffekt på %. Med overvåking og stenging vil vi anslagvis kunne oppnå en sikringseffekt på ca. 50 % 2.5 Nytte/kost vurdering av mulige sikringsløsninger På dette nivået er det viktig å avklare hvilken type sikring som ønskes for veien. Aktive tiltak har relativt lave kostnader, men krever tett oppfølging. Skredrelatert risiko kan reduseres betydelig med disse tiltakene, men det vil fortsatt være en del veistenginger. Passive tiltak har relativt høye kostnader, men krever begrenset oppfølging. Enkelte punkt kan sikres med stor effekt, men kostnaden for å sikre hele strekningen med passive tiltak er svært stor, noe som kan bety at bare enkelte skredpunkt kan sikres. Asplan Viak AS 8/19

107 Oppdrag: Odda, Røldal - Skredfarevurderinger Rv13 Rapport: Sikringstiltak med kostnadsoverslag Dokument nr.: Dato: Hallbakkjen 3.1 Skredproblem Området er utsatt for både steinsprang, isnedfall og snøskred. Vi har sett på muligheten for å sikre den nordlige delen av området mot snøskred (figur 2). Figur 2: Forslag til sikringstiltak ved Hallbakkjen. 3.2 Tidligere vurderinger I forslag til reguleringsplan 96, er det tegnet inn en grøft som sikringstiltak. Denne er ikke kostnadsestimert. Asplan Viak AS 9/19

108 Oppdrag: Odda, Røldal - Skredfarevurderinger Rv13 Rapport: Sikringstiltak med kostnadsoverslag Dokument nr.: Dato: Mulige løsninger Terrenget mellom vei og fjellsiden er forholdsvis slakt, og det er mulighet for et basseng. Som sikring mot snøskred er derfor en fangvoll med basseng på oversiden en grei løsning. Lengde på vollen er estimert til 90 m, men dekker da ikke hele fjellsiden. Mer nøyaktig lengdeestimat må gjøres basert på detaljerte beregninger av skredbevegelse. Alternativt kan utløsningsområdet sikres med 1-2 sprengmaster, eller overvåkes. Investeringskostnaden for et overvåkningssystem er estimert til kr 5 mill. Tabell 2: Sprengmaster Hallbakkjen. Skredbane Antall master Kommentar Mulighet for Pris (mill kr) gjennomføring Hallbakkjen 2 Muligens behov God 3 for 3 mastepunkt. Samlet 2 3 Tabell 3: Fangvoll Hallbakkjen. Skredbane Lengde (m) Mulighet for Pris (mill kr) gjennomføring Hallbakkjen 90 God. Dekker bare 2,7 en del av utsatt strekning. Samlet 90 2,7 Asplan Viak AS 10/19

109 Oppdrag: Odda, Røldal - Skredfarevurderinger Rv13 Rapport: Sikringstiltak med kostnadsoverslag Dokument nr.: Dato: Øvre Lonevatnet 4.1 Skredproblem Snøskred kan nå ned til veien flere steder. Mot nordøst er skredhendelsene knyttet til veldefinerte skredbaner. Mot sørvest er skredpunktene mindre veldefinerte. Figur 3: Skisserte sikringstiltak for utsatte deler av strekningen langs Øvre Lonevatn. 4.2 Tidligere vurderinger I «Skredsikringsbehov for riks- og fylkesvegar i Region vest, desember 2015» er strekningen foreslått sikret med skredoverbygg med en kostnad på kr 110 mill. Detaljene rundt foreslått sikring er ikke gitt, og vi er usikre på om det omfatter sikring av hele strekningen. Asplan Viak AS 11/19

110 Oppdrag: Odda, Røldal - Skredfarevurderinger Rv13 Rapport: Sikringstiltak med kostnadsoverslag Dokument nr.: Dato: I Forslag til reguleringsplan pr 20/9-96 (SVV, 1996), er det tegnet flere skredvoller på strekningen. 4.3 Mulige løsninger Sør (Kleivane) Dårlig definerte skredløp. Bratt sideterreng, større voller vanskelig. Alternativt et langt skredoverbygg ( m), men det blir relativt dyrt. Aktiv sikring med to-tre sprengmaster eller varsling virker mest opplagt Nord (Heggehola, Brustveit, Putlenesrasa) Dette området er preget av veldefinerte skredløp, og mulighet for store skredvolum. Det er mulighet for ledevoller og betydelig kapasitet for et basseng. Dette er spesielt gunstig for Heggehola og Brustveit, og her kunne man ha ett felles basseng for de to skredløpene. For Putlenesrasa er det begrenset plass til basseng og skredvoller, og vi anser dette alternativet som lite gjennomførbart Generelt Hele strekningen kan trolig overvåkes med instrumentering plassert to steder på nordvest siden av Øvre Lonavatnet. Investeringskostnaden for et slikt system er estimert til kr 5 mill. Aktiv sikring av hele fjellsiden med sprengmaster er mulig. Vi anslår at man med 10 masteplasseringer kan oppnå god effekt. Tabell 4: Skredoverbygg Øvre Lonavatnet. Navn Lengde (m) Kommentar Mulighet for Pris (mill kr) gjennomføring Heggehola 90 - OK 40,5 Brustveit OK 45 Putlenesrasa 90 - OK 40,5 Samlet Tabell 5: Sprengmaster Øvre Lonavatnet. Skredbane Antall master Kommentar Mulighet for Pris (mill kr) gjennomføring Heggehola 3 - OK 4,5 Brustveit 2 - OK 3 Putenesrasa 2 - OK 3 Kleivane 3 - OK 4,5 Samlet Asplan Viak AS 12/19

111 Oppdrag: Odda, Røldal - Skredfarevurderinger Rv13 Rapport: Sikringstiltak med kostnadsoverslag Dokument nr.: Dato: Tabell 6: Ledevoller Øvre Lonavatnet. Skredbane Lengde (m) Mulighet for gjennomføring Heggehola, ledevoll 200 Deler basseng med Brustveit Brustveit, ledevoll 150 Deler basseng med Heggehola Putlenesrasa, fangvoll 90 Begrenset slakt areal ovenfor vei, så effekt blir begrenset. Samlet 350 Sikrer ikke Putlenesrasa! Pris (mill kr) 6 4,5 2,7 13,2 Asplan Viak AS 13/19

112 Oppdrag: Odda, Røldal - Skredfarevurderinger Rv13 Rapport: Sikringstiltak med kostnadsoverslag Dokument nr.: Dato: Ljoseskredo 5.1 Problemstilling Snøskred langsetter bekken. Det er et forholdsvis stort utløsningsområde. Skredbevegelsen ut over vifta ned mot veien er usikker, og må vurderes nærmere før detaljprosjektering av tiltak. Figur 4: Skisserte sikringstiltak for Ljoseskredo. 5.2 Tidligere vurderinger Skredbanen og skredproblemene er beskrevet av SVV, som har foreslått en forholdsvis kort fangvoll. For denne er det ikke utarbeidet kostnadsoverslag. Asplan Viak AS 14/19

113 Oppdrag: Odda, Røldal - Skredfarevurderinger Rv13 Rapport: Sikringstiltak med kostnadsoverslag Dokument nr.: Dato: Mulige løsninger Utsatt veistrekning kan sikres ved en ledevoll med lengde på omtrent 330 m. Ledevollen skal lede skredmassene mot nord, til et basseng. Et overbygg på omtrent 130 m vil sikre den mest utsatte veistrekningen. Alternativt kan det etableres en fangvoll med lengde på omtrent 130 m på den samme strekningen som skredoverbygget. Denne vil ha begrenset effekt mot store snøskred, men kan ha god effekt mot mindre våtsnøskred. Kontrollert utløsning av snøskred kan utføres fra to mastepunkt nær utløsningsområdene. Et målesystem for varsling og overvåkning kan settes opp på motsatt side av Røldalsvatnet. Et slikt system vil mest sannsynlig også kunne overvåke skredbanen nord og sør for Ljoseskredo. Investeringskostnaden for et overvåkningssystem er estimert til kr 5 mill. Tabell 7: Voller Ljoseskredo. Skredbane Lengde (m) Mulighet for Pris (mill kr) gjennomføring Ljoseskredo, ledevoll 330 En rygg gjør at det 9,9 ikke er optimal form på ledevoll. Må undersøkes nærmere. Ljoseskredo, fangvoll 130 Sikrer bare en del 3,9 av strekningen, og bare mot mindre skred. Samlet - - Tabell 8: Skredoverbygg Ljoseskredo. Navn Lengde (m) Kommentar Mulighet for Pris (mill kr) gjennomføring Ljoseskredo OK 58,5 Samlet ,5 Tabell 9: Sprengmaster Ljoseskredo. Skredbane Antall master Kommentar Mulighet for Pris (mill kr) gjennomføring Ljoseskred 2 - OK 3 Samlet 2 3 Asplan Viak AS 15/19

114 Oppdrag: Odda, Røldal - Skredfarevurderinger Rv13 Rapport: Sikringstiltak med kostnadsoverslag Dokument nr.: Dato: Ekkjevika 6.1 Problemstilling Det er registrert flere snøskredhendelser på veien ved Ekkjevika, men det er få detaljer om hver hendelse. Området ovenfor veien er relativt slakt, men videre mot vest er det en stor botnformasjon der snøskred kan utløses. Det er mulig at de registrerte snøskredhendelsene er sørpeskred. I så fall må sikringstiltakene rettes mot krysninger av elveløpene, men slike løsninger er ikke vurdert her. Figur 5: Skisserte sikringstiltak ved Ekkjevika. Asplan Viak AS 16/19

115 Oppdrag: Odda, Røldal - Skredfarevurderinger Rv13 Rapport: Sikringstiltak med kostnadsoverslag Dokument nr.: Dato: Tidligere vurderinger Området er nevnt i SVV (2015), men tiltak er ikke beskrevet, eller beskrevet feil (det henvises til feil plassering). 6.3 Mulige løsninger Strekningen med registrerte skredhendelser er relativt lang, ca. 650 m med slakt sideterreng mot fjellsiden i vest. Skredoverbygg på hele eller deler av strekningen blir dyrt, og er ikke aktuelt. En fangvoll langs den mest utsatte strekningen kan være aktuelt. Denne må dekke strekningen mellom Ekkjeåni og Vesleelva, og ha en lengde på 145 m. Fangvollen må etableres på dyrka mark. Effekt av fangvollen avhenger av størrelse og hastighet på dimensjonerende skred. Vurderinger basert på terrenget viser at det kan gå svært store skred ned mot veien. Effekten av en fangvoll må undersøkes nærmere. De potensielle utløsningsområdene kan sikres med kontrollert utløsning av snøskred fra 3-4 sprengmaster. Nøyaktig antall bør vurderes etter innsamling av mer detaljert informasjon om utløsningsområdene for de hyppigste snøskredhendelsene. Et målesystem for varsling og overvåkning kan settes opp på motsatt side av Røldalsvatnet. Investeringskostnaden for et overvåkningssystem er estimert til kr 5 mill. Tabell 10: Fangvoll Ekkjevika. Skredbane Lengde (m) Mulighet for Pris (mill kr) gjennomføring Ekkjevika, fangvoll 145 Sikrer bare en del 4,35 av strekningen. Samlet 145 4,35 Tabell 11: Sprengmaster Ekkjevika. Skredbane Antall master Kommentar Mulighet for Pris (mill kr) gjennomføring Ljoseskred 3 - OK 4,5 Samlet 3 4,5 Asplan Viak AS 17/19

116 Oppdrag: Odda, Røldal - Skredfarevurderinger Rv13 Rapport: Sikringstiltak med kostnadsoverslag Dokument nr.: Dato: Sammendrag En sammenstilling av kostnadsestimatene for de skisserte sikringsløsningene på de vurderte strekningene er vist i Tabell 12. Den antatt beste sikringsløsningen, vurdert i forhold til nytte og kost, er angitt for hver av de vurderte strekningene. Men med store forskjeller mellom driftskostnader og risikoreduksjon for de ulike tiltakene, må man gjøre en avveining av valg av sikringstype på overordnet nivå, før valgte tiltak beskrives i detalj. Tabell 12: Sammendrag av mulige sikringsløsninger for de undersøkte skredpunkt. Antatt mest gunstige sikringsløsning for hver av de vurderte strekningene er merket med grå bakgrunn. Sikringstiltak Hallbakkjen (mill kr) Øvre Lonevatnet (mill kr) Ljoseskredo (mill kr) Fang/ledevoller 2,7 13,2 3,9 4,35 Sikrer bare en Sikrer bare de mest Sikrer bare en del av utsatte deler av del av strekningen strekningen, ikke strekningen Kleivane. Skredoverbygg ,5 - Sikrer bare tre Sikrer bare en - skredpunkt; del av Heggehola, strekningen Brustveit og Putlenesrasa Sprengmaster , Overvåkning Ekkjevika (mill kr) Sikrer bare en del av strekningen Asplan Viak AS 18/19

117 Oppdrag: Odda, Røldal - Skredfarevurderinger Rv13 Rapport: Sikringstiltak med kostnadsoverslag Dokument nr.: Dato: Referanseliste Skred AS, Risikoanalyse Rv 13 Uføreberget-Håra, Skred AS Rapport. Statens vegvesen, Skredsikringsbehov for riks- og fylkesvegar i Region vest, desember SVV, Rv 13 Brattlandsdalen, forslag til reguleringsplan pr 20/9-96. Asplan Viak AS 19/19

118 NOTAT Oppdragsgiver: Ryfylke IKS Oppdrag: Strekningsanalysen Rv 13 Brattlandsdalen rapport Dato: Skrevet av: Per Gerhard Ihlen & Rune Lunde Kvalitetskontroll: NATURMANGFOLD PÅ RV. 13 UFØREBERGET - HÅRA INNHOLD 1 Bakgrunn Metode Verdivurderinger Landskapsøkologiske vurderinger Vannmiljø/Miljøtilstand Verneområder Naturtyper på land og i ferskvann Viltområder Funksjonsområde for fisk og andre ferskvannsarter Geologiske forekomster Artsforekomster Kilder Skriftlige kilder Nettkilder Vedlegg BAKGRUNN Asplan Viak skal gjennom en strekningsanalyse gi grunnlag for å oppdatere planarbeidet og konkretisere tiltak for sikker veg med gul stripe på av riksveg 13 mellom Uføreberget og Håra i Odda kommune, Dette notatet omhandler verdivurdering av tema naturmangfold, og vurderinger av tiltakets virkning på kartlagte naturmiljøer. Dette er altså ikke en konsekvensutredning for temaet naturmangfold, men et planleggingsdokument som synliggjør naturverdier, og eventuelle hensyn det bør tas til disse i gjennomføringen av tiltaket. Ulike deltemaer er kartlagt og beskrevet innenfor undersøkelsesområdet. Viktige naturtypelokaliteter, viltområder, vannmiljøer og ferskvannslokaliteter i influensområdet er beskrevet der det er ansett som relevant for det framtidige tiltaket. For vannmiljø og ferskvannslokaliteter er lokaliteter nedstrøms tiltaket tatt med der de kan tenkes å bli påvirket.

119 NOTAT Side 2 av 19 2 METODE Tema naturmangfold har hatt særlig fokus på kartlegging av prioriterte naturtyper, dvs. spesielt viktige områder for biologisk mangfold. Dette er basert på DN-håndbok 13 (med Miljødirektoratets reviderte fakta-ark for 2014) og kartlegging av viltområder etter DNhåndbok 11 (med oppdaterte vekttabeller fra 2000). Kartlegging av viktige ferskvannsmiljøer er også gjennomført med støtte i DN-håndbok 15. De reviderte fakta-arkene fra 2014 bygger delvis på NiN-metodikken (Natur i Norge) og har med forslag til verdisetting av naturtyper, noe NiN-systemet foreløpig ikke har. Miljødirektoratet har derfor presisert at det er de reviderte fakta-arkene som skal benyttes. Lokaliteter som oppfyller kravene til naturtypelokalitet ble verdivurdert, ut fra bestemte kriterier, til A, B og C-verdi og Statens Vegvesen håndbok V712 er lagt til grunn for videre verdisetting og utarbeidelse av verdikart (tabell 2). For deltema funksjonsområder for fisk og andre ferskvannsarter er verdivurderingene noe justert (tabell 3). For verdivurderingene av temaene viktige viltområder, viktige ferskvannslokaliteter, vannmiljø og geologisk naturarv, er de anvendte metodene beskrevet innledningsvis for hvert kapittel. I tabell 1 er det gitt en oversikt over hvordan de ulike verdiskalaene er i forhold til hverandre. For informasjon om kategoriene for rødlistede arter henvises det til Henriksen & Hilmo (2015). Forekomster av fremmede arter (Gederaas mfl. 2012) er notert, og benyttet i verdivurderingen av naturtypene. Tabell 1. Verdisetting av natur etter ulike kilder. Verdi DNhåndbok 11 og 13 Verdi etter SVV håndbok V712 Nasjonal-lokal verdiskala Naturforhold A svært viktig Stor verdi Nasjonal verdi Svært viktig natur B viktig Stor verdi Regional verdi Viktig natur C lokalt viktig Middels verdi Høy lokal verdi Lokalt viktig natur Ingen verdisetting Liten verdi Ordinær øvrig natur Ingen relevans for fagtemaet Bebygde areal Verdien etter SVV V712 blir fastsatt langs en trinnløs skala som spenner fra liten til stor verdi (eksempel nedenfor). Ryfylke IKS Asplan Viak AS

120 NOTAT Side 3 av 19 Tabell 2. Verdisetting av de ulike kategoriene for tema naturmangfold jf. V712. Ryfylke IKS Asplan Viak AS

121 NOTAT Side 4 av 19 Tidlig i prosjektet ble det utført databasesøk og litteraturstudier for å finne relevant bakgrunnsinformasjon fra tiltaksområdet. Informasjon om fugl og pattedyr unntatt offentlighet (rovfugl, spillplasser etc.) og trekkveger for hjortevilt er hentet fra Fylkesmannen i Hordaland. Feltarbeidet tema naturmangfold, med spesiell vekt på naturtypelokaliteter, ble utført av Per Gerhard Ihlen 14. juni Bakgrunnen for dette var at det tidligere ikke var registrert naturtyper herfra, bare noen få artsfunn var kjent her. Rune Lunde har vurdert kategoriene ferskvannslokaliteter og vannmiljø. Alle registrerte naturtypelokaliteter er digitalisert og vil bli sendt til Fylkesmannen i Hordaland for utleggelse i Naturbasen. Alle funn av rødlistearter og svartelistearter, samt øvrige funn av forvaltningsmessige interessante arter, er sendt til Artskart, via GBIF. Tabell 3. Verdisetting av deltema funksjonsområde for fisk og andre ferskvannsarter. Ryfylke IKS Asplan Viak AS

122 NOTAT Side 5 av 19 3 VERDIVURDERINGER For tema naturmangfold er det i håndbok V712 listet opp flere registreringskategorier, og i det følgende gis en oversikt over disse. Kategorien om naturtyper i saltvann er ikke aktuell her. 3.1 Landskapsøkologiske vurderinger Her er det utført en enkel vurdering av landskapsøkologisk funksjon, sammenbindingsfunksjon. Grøntstrukturer er ikke relevant i dette tilfellet Miljøtilpassing og avbøtende tiltak Som avbøtende tiltak kan det være aktuelt å plante til med stedegen vegetasjon etter anleggsfasen dersom det er gjort tydelige inngrep. I anleggsfasen er det for øvrig viktig å plassere anlegg- og riggområder der det allerede er arealinngrep, eventuelt der det senere er permanent. Tabell 4. Landskapsøkologiske delområder. Lok_id Lokalitetsnavn Verdibegrunnelse KU-verdi 1 Håra-Botnen 2 Botnen- Uføreberget Dette landskapet er lokalisert til vestsiden av Røldalsvatnet. Felles for området er at det utgjør et bratt terreng ned mot Røldalsvatnet som består av boreale lauvskoger i liene, bare avbrutt av elver og enkelte innmarksområder. Det er ingen trekkveger for hjortevilt her og det er bare spredte registreringer av fugl, med unntak av Håra og Botnene som trolig er noe viktigere for fugl. Skogene er noe påvirket av hogst, beite og granplantefelt, men de er hovedsakelig sammenhengende. Delområdet har derfor noe sammenbindingsfunksjon mellom verdisatte delområder og har landskapsøkologisk betydning. Området har mye bratt terreng som består av boreale lauvskoger i liene. Dette landskapet er mer oppstykket av påvirkninger som bebyggelse, innmarksområder, kraftlinjer og elveløp med redusert vannføring. Det er ingen trekkveger for hjortevilt her og det er bare spredte registreringer av fugl. Fragmenteringen og at skogene er noe påvirket av hogst, beite og granplantefelt, gjør at området har liten sammenbindingsfunksjon mellom verdisatte delområder. Det er derfor av mindre landskapsøkologisk betydning. Liten Middels Stor Liten Middels Stor Ryfylke IKS Asplan Viak AS

123 NOTAT Side 6 av Vannmiljø/Miljøtilstand Her er kunnskapen hentet fra databasen Vann-nett. Planområdet går langs Røldalsvannet og videre forbi utløpet av vannet og ned langs Øvra og Nedra Lonavatna og Brattlandsdalåa. Røldalsvannet er klassifisert som sterkt modifiserte vannforekomster i vann-nett og har godt økologisk potensial, men dårlig økologisk tilstand. Altså en tilstandsklasse som utløser at tiltak for å bedre den økologiske tilstanden i vannet må iverksettes etter forskriftene i Vanndirektivet. Øvra og Nedra Lonavatna har ifølge vann-nett god økologisk tilstand. Tiltaket kan gi negative effekter på vannmiljø og forurensing til vann som følge av partikkelavrenning under anleggsaktivitet. Det forventes noe negativ virkning på vannkvalitet under anleggsaktiviteten, men dette vil trolig ikke ha varige virkninger, etter at anleggsaktiviteten er avsluttet. 3.3 Verneområder Ingen verneområder jf. Naturmangfoldloven kapittel V finnes innenfor planområdet. 3.4 Naturtyper på land og i ferskvann Fra tidligere var det ikke registrert naturtypelokaliteter i planområdet. Basert på befaringen utført av Per Gerhard Ihlen 14. juni 2016, ble totalt syv lokaliteter registrert og kartlagt. Geografisk avgrensning av disse er vist i vedleggene og en oppsummering av verdibegrunnelsen for disse er gitt i tabell 5. Full beskrivelse jf. malen fra Miljødirektoratet, og fotodokumentasjon, er vist i eget vedlegg. Det kan nevnes at det langs vegstrekningen er flere rasmarker. Disse er ikke kartlagt som egne naturtyper fordi det bare er de intermediære og kalkrike rasmarkene som er inkludert i de reviderte fakta-arkene. Ryfylke IKS Asplan Viak AS

124 NOTAT Side 7 av 19 Tabell 5. Verdisetting og verdibegrunnelse for registrerte naturtypelokaliteter. Lok_id Lokalitetsnavn Verdibegrunnelse KU-verdi 1 Sellandsvik Naturbeitemark, utforming fattig beite-eng (Bverdi). Naturtypelokaliteten er svakt gjengrodd, men inneholder flere beitearter. Små knauser og skogholt med bjørk er viktige elementer. Bare vanlige karplanter ble registrert. Liten Middels Stor 2 Sellandsvik sør 3 Sellandsråsa 4 Indregrav 5 Stegane vest 6 Eidet 7 Ørenes nord 8 Rolvsnes nord Store, gamle trær, utforming bjørk (B-verdi). Treet er styvet, intakt og har en del sprekkebark, men ingen hulrom, dødvedpartier eller rødlistearter ble registrert. Rik boreal lauvskog, utforming rik lauvskog i lisider (C-verdi). Naturtypelokaliteten er dominert av gråor, den er liten (3,2 daa), vokser på intermediær mark, og er for det meste intakt (få hogstspor). Artsmangfoldet er middels rikt, og vanlige karplanter ble registrert. Naturbeitemark, utforming fattig beite-eng (Bverdi). Naturtypelokaliteten er svakt gjengrodd, bl.a. med flere busker, men inneholder flere beitearter. Små knauser og steiner er viktige elementer. Bare vanlige karplanter ble registrert. Naturbeitemark, utforming fattig beite-eng (Bverdi). Naturtypelokaliteten er liten (0,7 daa) og viser få tegn til gjengroing, men hevden har trolig opphørt og den er derfor i en tidlig brakkleggingsfase. Den inneholder flere vanlige beitearter. Artsrik vegkant, frisk-fuktig utforming (C-verdi). Naturtypelokaliteten er liten (0,8 daa) og har tydelige vegetasjonstyper. Ingen rødlistearter eller regionalt sjeldne arter ble registrert. grenser til et innmarksområde. Det er også få artsrike vegkanter og andre verdifulle kulturlandskap i nærheten. Den grenser til et område med intensivt drevet mark. Rik boreal lauvskog, utforming rik lauvskog i lisider (C-verdi). Naturtypelokaliteten er dominert av gråor, den er liten (1,9 daa), vokser på intermediær mark, og er for det meste intakt (få hogstspor), men noe av skogen er ung. Artsmangfoldet er middels rikt, og vanlige karplanter ble registrert. Det er innslag av en del storbregner i lokaliteten. Rik boreal lauvskog, utforming rik lauvskog i lisider (B-verdi). Naturtypelokaliteten dominert av gråor og bjørk, den er middels stor (3,2 daa) og vokser på svak lågurtmark der det også innslag av storbregner og enkelte høgstaudearter. Skogen er Liten Middels Stor Liten Middels Stor Liten Middels Stor Liten Middels Stor Liten Middels Stor Liten Middels Stor Liten Middels Stor Ryfylke IKS Asplan Viak AS

125 NOTAT Side 8 av 19 for det meste intakt (få hogstspor). Artsmangfoldet er middels rikt, og vanlige karplanter ble registrert. 9 Gurines 10 Holmane sør 11 Ekkjestølen 12 Ekkjevika nord 13 Håra Rik boreal lauvskog, utforming rik lauvskog i lisider (C-verdi). Naturtypelokaliteten er dominert av gråor og bjørk, den er liten (0,9 daa) og vokser på storbregne- og svak lågurtmark. Skogen er for det meste intakt, men er relativ ung. Artsmangfoldet er middels rikt, og vanlige karplanter ble registrert. Rik boreal lauvskog, utforming rik lauvskog i lisider (B-verdi). Naturtypelokaliteten er dominert av gråor og bjørk, den er stor (6,4 daa) og vokser på storbregne- og svak lågurtmark, og med innslag av høgstaudearter. Skogen er for det meste intakt, men relativ ung flere steder. I tillegg har den vært utsatt for ras. Artsmangfoldet er middels rikt, og vanlige karplanter ble registrert. Naturbeitemark, utforming fattig beite-eng (Cverdi). Naturtypelokaliteten er stor (3,9 daa) og viser få tegn til gjengroing og er trolig i hevd, men har nok tidligere blitt svakt gjødslet. Den er allikevel dominert av vanlige beitearter. Store, gamle trær, utforming osp (B-verdi). Samling av 5 store og intakte osper med sprekkebark, men ingen hulrom, dødvedpartier eller rødlistearter ble registrert. Skogsbekkekløft, utforming fjellskogsbekkekløft med lauvskog (B-verdi). Elveløpet er langt (ca. 400 m) og med et stort høydespenn. Lokaliteten er påvirket av veger og broer. Noe av skogen er eldre, mens noe i øvre del tatt ut. Rike vegetasjonstyper dekker lite av arealet og artsmangfoldet gis lav vekt. Størrelsen på ca. 50 daa trekker opp verdien noe. Liten Middels Stor Liten Middels Stor Liten Middels Stor Liten Middels Stor Liten Middels Stor Miljøtilpassing og avbøtende tiltak Generelt gjelder det å være så arealminimerende som mulig når tiltakene gjennomføres. Spesielt gjelder dette for de registrerte naturtypelokalitetene. I skogene må man ta ut så lite skog som mulig. Når trær felles er det viktig å flytte de til egna steder i området slik at naturlig nedbryting kan foregå, noe som igjen gir gode livsmiljøer for sopp og insekter. Ryfylke IKS Asplan Viak AS

126 NOTAT Side 9 av Viltområder Odda kommune har foretatt kartlegging av viktige viltområder, med status for viltartene (Voie & Overvoll 2011). Fra tiltaksområdet er det ikke registrert viktige viltområder og tiltaksområdet ligger også med god avstand øst for Skaulen/Etnefjella villreinområde (Voie & Overvoll 2011). Fylkesmannen i Hordaland, ved Olav Overvoll, kunne i telefonsamtale 7. september 2016, bekrefte at det ikke var kommet til ytterligere informasjon om viltet i Odda, og at tiltaksområdet heller ikke berører viltforekomster unntatt offentlighet (rovfuglreir, spillplasser for storfugl etc. Rolf Bøen i Odda kommune hadde ikke ytterligere informasjon om viltet i Voss (telefonsamtale 7. september 2016). I Artsdatabankens Artskart er hjort registrert ved Hegerland, og arten er ifølge Voie & Overvoll (2011) spredt i indre strøk av Odda kommune, der den sammen med elg og rådyr, er en relativ ny art (siste 50 til 60 år). Det er ikke registrert trekkveger for hjort i området. I Artsdatabankens Artskart er det flere fugleregistreringer fra tiltaksområdet. Dette gjelder først og fremst området nær bekkekløftmiljøet ved Håradalen, der bl.a. snøugle (EN), blåstrupe, fjellrype, sivspurv og taksvale (alle NT) registrert. Ellers i området er det registrert flere vanlige sangere, troster og meisearter, samt enkelte biller, sommerfugler, tovinger og veps. Det andre området med en del fugleregistreringer er Botnen, men dette er, med unntak av fiskemåke (NT) og fiskeørn (NT), vanlige arter. Ellers er det spredte observasjoner av tårnfalk fra Vikanes, kongeørn og munk fra Ekkje, fiskemåke (NT) fra Røldalsvatnet, gjøk (NT), taksvale (NT) og fiskemåke (NT) fra Lono og hubro (EN) fra Svartdal Miljøtilpassing og avbøtende tiltak Før oppstart kan det gjennomføres kartlegging av reirområder for å fastslå om det er visse områder som bør tas ekstra hensyn til. Generelt er det er også viktig at anleggsfasen ikke legges til hekketiden av året, men i dette tilfellet gjelder dette bare i området ved bekkekløften ved Håra. 3.6 Funksjonsområde for fisk og andre ferskvannsarter For denne kategorien finnes det noe eksisterende kunnskap fra ulike rapporter om fisk. Basert på dette, og befaring i felt er det utarbeidet en verdivurdering av temaet. Røldalsvatnet Planområdet går langs Røldalsvannet og videre forbi utløpet av vannet og ned langs Øvra og Nedra Lonavatna og Brattlandsdalåa som alle er fiskeførende. Røldalsvannet har en lokal bestand av ørret er negativt påvirket av reguleringen. Regulerte vassdrag gir generelt dårligere livsvilkår for fisk og reduserte vandringsmuligheter mellom deler av vassdragene. Det er flere grunner til dette, og antakelig har tørrlegging og erosjon av kantsoner i Røldalsvannet, som har stor reguleringshøyde, størst effekt. Tørrlegging og erosjon av kantsoner bidrar negativt til primærproduksjonen i vannet og dermed også insekts- og fiskeproduksjonen. Røldalsvannet har mye småvokst ørret som vokser sent, og stagnerer ved cm lengde (Lehmann 2004). Tette bestander av småvokst fisk, tyder på at vannet Ryfylke IKS Asplan Viak AS

127 NOTAT Side 10 av 19 ikke er rekruteringsbegrenset, til tross for at mange gyteområder er tørrlagt som følge av reguleringen. Fiskebestanden har liten verdi (lokal verdi), som først og fremst knyttet til nærmiljø og friluftsliv, og i mindre grad knyttet til naturmangfold og naturverdier. Det er en rekke slike sidevassdrag som krysser planområdet som kan være gyte og oppvekstområder for fisk. Uregulerte sidevassdrag i regulerte vassdrag får en noe høyere relativ verdi, som yngel og oppvekstområder, som følge av regulering. Disse bør tas hensyn til under planleggingen av sikringstiltak langs Røldalsvannet. Brattlandsdalen Det er ikke foretatt noen undersøkelser av fiskebestanden i Øvra og Nedra Lonavatna, men før Røldalvannet ble demmet opp og regulert til kraftproduksjon var det trolig fiskevandring mellom Brattlandsdalen og Røldalsvatnet. Dette ga grunnlag for vandrende populasjoner av ørret som ofte gir mer storvokste individer enn i stedegne bestander. Dette er ikke lenger mulig mellom Røldalsvannet og Brattlandsdalen, men det kan forventes en viss fiskevandring mellom de ulike småvatna i Brattlandsdalen. Vassdraget i Brattlandsdalen har til tross for redusert vannføring, som følge av reguleringen, mer variasjon i habitat, og har grunnlag for en mer variert fiskebestand, enn det som er tilfelle i Røldalsvatnet. Det er derfor viktig at nye tiltak ikke ytterligere reduserer mulighet til fiskevandring i vassdraget Miljøtilpassing og avbøtende tiltak Avbøtende tiltak må ses i sammenheng med tiltakets størrelse og antatte negative virkninger det kan gi. Det er ikke fortatt en kartlegging av alle fiskeførende bekker i planområdet, med kartlegging av vandringshinder for sidebekker til Røldalsvatnet. For å ikke gi unødvendig kostnader knyttet til miljøtilpassing av sidebekker bør disse kartlegges grundigere. En vil da kunne fastslå om disse er funksjonelle fiskehabitat eller ikke per i dag, og om det er behov for miljøtilpasninger for hver lokalitet. Tiltaket kan miljøtilpasses ved å utforme krysningspunktene mellom bekker og veg som tillater fiskevandring. Dette kan gjøres med støtte i de generelle retningslinjene i Statens Vegvesens håndbok V134- Veger og Dyreliv, kapittel 5.3.4, for å sikre vandring og konnektivitet under kulverter og bruer. Bekker og elveløp bør flomsikres på en måte som tillater at det kan leve fisk der. Elver og bekker er dynamiske økosystem i konstant endring og organismene som lever der er tilpasset slike endringer. Plastring av elveløp låser bekkene i sitt løp og gir lite variasjon i habitat og dårlige levevilkår for fisk og andre ferskvannsarter. Dette oppnår en best med å anlegge flomvoller i god avstand fra selve bekkeløpet, slik at bekken får renne naturlig i sitt løp, og har mulighet til å erodere og endre seg naturlig over tid. Kantsonene mot bekkene bør også avsluttes med stedegne jordmasser slik at naturlig kantvegetasjon raskt får etablert seg etter at anleggsarbeidet er avsluttet. Ryfylke IKS Asplan Viak AS

128 NOTAT Side 11 av 19 Det er utviklet en egen veileder for klassifisering av fiskehabitat i henhold til Vannforskriften som synliggjør hva som skal til for å skape gode yngel og oppveksthabitat for fisk. Dette klassifiseringssystemet er utviklet for små sjøørretvassdrag, men gjelder også for innlandsørret, og er en oversiktlig fremstilling hva som gir gode og dårlige fiskehabitat (Figur 1). Figur 1 Fysiske habitatforhold som påvirker yngeltetthet av ørret i små vassdrag. (Gjengitt fra Pulg mfl. 2011) For å unngå direkte tap av fisk bør de tyngste inngrepene i bekker gjennomføres utenom gyteperioden fra september november. Ved tyngre anleggsarbeid i slike perioder kan det eventuelt etableres kunstige vandringshinder i nedre deler av vassdraget for å hindre at fisk svømmer opp i bekkene. Andre tiltak som kan gi negative effekter på fiskebestandene er knyttet til forurensing til vann som følge av partikkelavrenning under anleggsaktivitet. Dette vil trolig ikke gi varige virkninger, etter anleggsaktiviteten er avsluttet, men det bør likevel tas hensyn til under direkte inngrep i vann og vassdrag, for å begrense negative virkninger av tiltaket. Aktuelle avbøtende tiltak kan være, siltgardin i innsjøer og sakteflytende vann, og sedimentasjonsbasseng tilknyttet anleggsområdet. En miljøtilpassing av tiltaket langs Røldalsvatnet vil gjøre det enklere å gjennomføre fremtidige tiltak som kan bedre den økologiske tilstanden til fiskebestanden i Røldalsvannet, for å tilfredsstille kravene knyttet til Vanndirektivet. 3.7 Geologiske forekomster Et søk i kartinnsynet Geologisk arv i Norges geologiske undersøkelse ( viste at det ikke er noen slike forekomster i planområdet. Kategorien får derfor ingen verdi. Ryfylke IKS Asplan Viak AS

129 NOTAT Side 12 av Artsforekomster Ingen interessante artsforekomster som ikke er innenfor en avgrenset naturtype eller viltområde ble registrert. Fra Ekkjestølen er det en eldre registrering (1907) av solblom (VU) og fra Botnen er det kjent en forekomst av kort trollskjegg (NT). Ingen av disse påvirkes at tiltaket. Ryfylke IKS Asplan Viak AS

130 NOTAT Side 13 av 19 4 KILDER 4.1 Skriftlige kilder Direktoratsgruppa for gjennomføringen av vanndirektivet. (2013). Veileder 02:2013. Klassifisering av miljøtilstand i vann. Direktoratet for naturforvaltning (1996). Viltkartlegging DN-Håndbok 11, 112 s. Direktoratet for naturforvaltning (2003). Kartlegging av ferskvannslokaliteter. DN håndbok (revidert i 2003). Direktoratet for naturforvaltning (2013). Kartlegging av naturtyper - Verdisetting av biologisk mangfold. DN-håndbok 13, 2.utgave Lehmann G. B. og Wiers, T., 2011, Fiskeundersøkelser i reguleringsmagasin i Røldal og Suldal, august ISSN NR: ISSN LFI-RAPPORT NR: 204 Lehmann G. B. og Wiers, T., 2004, Fiskeundersøkelser i regulerte innsjøer og vassdrag i Hordaland, 2003 MVA-rapport 12/2004 Statens Vegvesens håndbok V134- Veger og Dyreliv. Statens vegvesen. (2014). Veiledning konsekvensanalyser. Statens Vegvesen, Håndbok V s. Voie, R. & Overvoll, O Viltet i Odda. Kartlegging av viktige viltområder og status for viltartene. Odda kommune og Fylkesmannen i Hordaland, MVA-rapport 1/2011, 67 sider. Pulg, U., Barlaup, B., Gabrielsen S.-E. & Skoglund, H Sjøaurebekker i Bergen og omegn. LFI-rapport nr. 181, 295 s. Uni Research, Uni Miljø LFI, Bergen. Nettkilder: Artskart, Artsobservasjoner, NiN, fremmede arter: Naturbase: NVE: Vann-nett: Vannportalen: Vann-nett: Verneplan for vassdrag: Ryfylke IKS Asplan Viak AS

131 NOTAT Side 14 av 19 5 VEDLEGG Figur 2 Registrerte naturtypelokaliteter fra sør mot nord, 1 til 5. Ryfylke IKS Asplan Viak AS

132 NOTAT Side 15 av 19 Figur 3 Registrerte naturtypelokaliteter fra sør mot nord, 6 til 7. Ryfylke IKS Asplan Viak AS

133 NOTAT Side 16 av 19 Figur 4 Registrerte naturtypelokaliteter fra sør mot nord, 7 til 9. Ryfylke IKS Asplan Viak AS

134 NOTAT Side 17 av 19 Figur 5 Registrerte naturtypelokaliteter fra sør mot nord, 10. Ryfylke IKS Asplan Viak AS

135 NOTAT Side 18 av 19 Figur 6 Registrerte naturtypelokaliteter fra sør mot nord, 11til 12 Ryfylke IKS Asplan Viak AS

136 NOTAT Side 19 av 19 Figur 7 Registrerte naturtypelokaliteter fra sør mot nord, 13. Ryfylke IKS Asplan Viak AS

137 Ryfylke IKS Rv. 13 Brattlandsdalen, Hordaland grense - Håra, strekningsanalyse Utgåve: 1 Dato:

138 Rv. 13 Brattlandsdalen, Hordaland grense - Håra, strekningsanalyse 2 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgjevar: Ryfylke IKS Rapportnamn: Rv. 13 Brattlandsdalen, Hordaland grense - Håra, strekningsanalyse Utgåve/dato: 1 / Arkivreferanse: - Oppdrag: Oppdragsskildring: Oppdragsleiar: Fag: Tema Leveranse: Skriven av: Kvalitetskontroll: Asplan Viak AS Strekningsanalyse Rv 13 Brattlandsdalen Kristoffer Dørheim Kristoffer Dørheim Ole Hartvik Skogstad Ryfylke IKS Asplan Viak AS

139 Rv. 13 Brattlandsdalen, Hordaland grense - Håra, strekningsanalyse 3 FØREORD Kristoffer Asplan Viak har vore engasjert av Ryfylke IKS for å utarbeide en strekningsanalyse for Rv. 13 frå Hordaland grense til Håra i Røldal. Analysen skal gje grunnlag for å oppdatera planarbeidet og konkretisera tiltak for sikker veg med gul stripe. Kristoffer Dørheim har vore oppdragsleiar for Asplan Viak. Skred AS har vore med som ekspertgruppe på snøskred og skredsikringstiltak. Stavanger, Kristoffer Dørheim Oppdragsleiar / Fagansvar veg Kjell Arne Valvik Arkeolog Per Gerhard Ihlen Biolog Ole Hartvik Skogstad Geolog Ryfylke IKS Asplan Viak AS

140 Rv. 13 Brattlandsdalen, Hordaland grense - Håra, strekningsanalyse 4 Innhaldsliste Innleiing... 5 Bakgrunn for arbeidet... 5 Tidlegare grunnlag... 5 Målsetting for denne rapporten... 6 Overordna mål... 6 VEG standardkrav... 6 Fagtema... 7 Skred... 7 Grunnforhold... 8 Kulturmiljø...10 Naturmiljø...13 Tiltaksark...14 Parsell: 1 Rogaland grense - Hegerland...16 Parsell: 2 Hegerland - Nedre Lonavatn...20 Parsell: 3 Øvre Lonavatnet, Haugen - Ormset...23 Parsell: 4 Botnen, Ormset - Rolvsneset...27 Parsell: 5 Rolvsnes - Ekkje...31 Parsell: 6 Ekkje - Vikanes...35 Parsell: 7 Vikanes - Håra...38 Oppsummering...42 Ryfylke IKS Asplan Viak AS

141 Rv. 13 Brattlandsdalen, Hordaland grense - Håra, strekningsanalyse 5 INNLEIING Bakgrunn for arbeidet Riksveg 13 er den indre stamvegen på Vestlandet gjennom 3 Vestlandsfylke. Vegen er livsnerva for innbyggjarar og næringsliv i kommunane han går gjennom. Riksveg 13 har dei sist 10 åra stadig blitt oppgradert med mange store og mindre vegprosjekt som anten er gjennomførte, under arbeid, eller på planstadiet langs vegen. Men det er mange smale parsellar og skredfarlege strekningar som treng utbetrast og rv.13 er den riksvegen som har lågast prosent riksvegstandard. Aust Vest Utgreiinga frå Samferdselsdirektoratet tilrår å etablera E 134 som ein hovudveg mellom vest-aust, og rv.13 vil kryssa E 134 i Røldal og knyter Ryfylke til stamvegen. Den store flaskehalsen for denne tilknytinga er vegstandarden og skredfaren på rv.13 strekninga Nesflaten Håra gjennom Brattlandsdalen. Dette prosjektet skal gje grunnlag for å oppdatera planarbeidet og konkretisera tiltak for sikker veg med gul stripe. Dette prosjektet skal gje grunnlag for å oppdatera planarbeidet og konkretisera tiltak for sikker veg med gul stripe slik at strekninga kjem inn på NTP Tidlegare grunnlag I 1996 vedtok Odda kommune ein reguleringsplan for heile strekninga frå Rogaland grense til Hårajuvet. Planen vart utarbeid av Statens vegvesen Hordaland. Mindre utbetringar er gjennomført i samsvar med denne planen. Skredsikringsbehov for riks og fylkesvegar i Region vest, april (1) Risikoanalyse Rv 13 Uføreberget-Håra. Skred AS (2) Sikringstiltak med kostnadsoverslag. Skred AS (3) Naturmangfold på rv. 13 Uføreberget Håra. Asplan Viak AS (4) Ryfylke IKS Asplan Viak AS

142 Rv. 13 Brattlandsdalen, Hordaland grense - Håra, strekningsanalyse 6 MÅLSETTING FOR DENNE RAPPORTEN Denne rapporten tar utgangspunkt i eksisterande trasé og vedtatt reguleringsplan som stort sett følger dagens trasé. Det er skissert alternativ på enkelte parti kor det på grunn av skredfare, vegstandard eller økonomi vil være gunstig å endre dagens trasé. Følgande tema er vurdert i denne rapporten: Vegstandard Skredfare Grunnforhold Kulturmiljø Naturmiljø Oppdraget omfattar ein enkel beskriving av desse tema basert på tilgjengeleg datagrunnlag/ kjelder og synfaring. Målet med rapporten er å avdekke kor dei største utfordringane innanfor desse tema synes å vere, og å danne grunnlag for vidare prioriteringar. Gjeldanda regulering, vedteke i 1996 er i utgangspunktet forelda. Skal denne leggast til grunn, må dette godkjennast av kommunen. For et framtidig arbeid må ein, på de strekningane ein ikkje kan nytta eksisterande reguleringsplan, utarbeida ny reguleringsplan med konsekvensutgreiing. Dei tema som er omtala i analysen her er ikkje fullt ut handsama i samsvar med plan og bygningslova og må greiast ut nærare i framtidig reguleringsarbeid. OVERORDNA MÅL Vegen har i dag ein ÅDT på 315 (2015). Vegen har tre funksjonar: 1. Lokalveg for bebuarar langs strekninga, og ferdsel mellom bygdene nord og sør for strekninga. 2. Gjennomgangsveg for trafikk mellom indre Ryfylke og Austlandet via E134. Denne vegen er viktig både for næringstrafikk og persontrafikk. E 134 er utpekt som ein av to hovudvegar mellom aust og vest. Ei opprusting av E134, vil gjere rv.13 attraktiv for eit større omland i ytre Ryfylke og Stavangerregionen. 3. Nasjonal turistveg. Vegstrekninga inngår i nasjonal turistveg Ryfylke. Den er og ein vegbinding mot nasjonal turistveg Hardanger nordover frå Odda. Turistvegane har synt seg populære mål for den veksande turisttrafikken. Dette syner at vegen har potensiale for trafikkvekst i framtida. Kor stort dette potensialet er, er vanskeleg å fastslå på det nåverande tidspunkt. VEG STANDARDKRAV Utifrå vegnormalane vil vegen ligge i vegklasse med ÅDT mellom , sjølv om veksten i trafikk skulle bli stor. Reguleringsplanen vedteke i 1996 legg opp til Standardklasse H1 ÅDT med vegbreidd 6,5m inkludert skulder (Handbok 017 utgåve 1992). Parsellen vil fylgje Ryfylke IKS Asplan Viak AS

143 Rv. 13 Brattlandsdalen, Hordaland grense - Håra, strekningsanalyse 7 eksisterande riksveg med mindre justeringar. Vegen har fartsgrense 80 km/t. Den då gjeldande vegnormal har ein minste kurveradius på radius 230m. Mange av kurvane har radius mindre enn denne norma. Utifrå gjeldande normal i dag (N100 utgåve 2013) vil ein leggje til grunn standardklasse H ø1, gjeldande for ÅDT Denne har framleis krav til ein vegbredde på 6,5m og minste kurveradius er satt til R=200. Framleis er det mange kurver som er mindre enn dette. I utgangspunktet definerer vegnormalene ein standard som tilfredstillar måla ein har satt for utbygging av nye vegar. Vegvesenet innser at det ikkje er realistisk å oppnå ein slik standard på heile vegnettet. Ulike utbetringstiltak med ein definert standard for utbetring vil ofte vere meir realistisk og høveleg å utføre. Vegvesenet har derfor utvikla ein utbetringsstandard med reduserte krav til geometri, framkomelegheit og sikkerhet. Eit vilkår for å nytte denne standard er at ein unngår standardsprang. Legg ein utbetringsstandard U-H ø1 til grunn, er det same krav til vegbredde (6,5m), og kravet for horisontalkurvatur er r=200 for 80/ km/t og r=100 for hastighet 60/km/t. Standarden for regulert veg ligg for deler av strekninga nærare 60 km/t enn 80 km/i kurveradius. Brattlandsdalen er eit trongt landskapsrom med bratte fjellsider og elv eller vatn i dalbotnen. Dersom kurveradiane skal aukast, kan det gje store konsekvensar med høge fjellskjeringar og fort gje behov for tunnel. For å oppnå ein normert vegkurvatur i forhold til ein hastighet på 80 km/t og ein veg som gjer maksimal skredsikkerhet, vil lange tunnelar vere løysinga. Dette er sjølvsagt trafikalt den beste løysinga, men kan, sett i samanheng med vegen sin låge ÅDT, gje ein kostbar løysing som er vanskeleg å få prioritert i NTTP. Det er heller ikkje ynskeleg for ein nasjonal turistveg. Gjeldande tunnelnormal (N500 utgåve 2010) set store krav til utforming av overgangsona mellom veg i dagen og tunnel. Krav om konstant linjeføring (2/3 av stoppsikt) i denne sona og avstand til kryss vil påverka kor inn og utløp kan plasserast. I tillegg med dette området også vere skredsikkert. Strekningsvise mindre tiltak, særskilt dei knytt til skredsikring er lettare å få prioritert. Av denne grunn legg me derfor gjeldande regulering til grunn som utgangpunkt for tiltaka og ser om ein kan heva standarden og oppnå tilstrekkeleg skredtryggleik. FAGTEMA Skred Statens vegvesens nasjonale vegdatabank har pekt ut 14 skredpunkt på strekningen. Dette gjer strekningen til ein av dei meir skredutsette strekningane på Vestlandet. Ein samanstilling av desse skredpunkta er vist i kartbilag 5 i (2). Det vises for dessutan til denne risikoanalysen for beskriving av registrerte skredhendingar i perioden , samt en vurdering av usikkerhet i databasen over registrerte skredhendingar. På strekninga er det mange 1km-segment som ikkje tilfredsstiller risikoakseptnivået til strekninga i forhold til årsdøgntrafikk (ÅDT). Desse er illustrert i Figur 4 i (2) som røde 1kmsegmenter. Blant desse segmenta peker det seg ut nokre spesielt skredutsette parti: Ryfylke IKS Asplan Viak AS

144 Rv. 13 Brattlandsdalen, Hordaland grense - Håra, strekningsanalyse 8 - Nedre Lonavatnet (kilometerstrekning 4 og 5 med høvesvis 13 og 14 hendingar) - Øvre Lonavatnet (kilometerstrekning 7 med 35 hendingar) - Røldalsvatnet sør (kilometerstrekning 9, 10 og 11 med høvesvis 26, 10 og 10 hendingar) - Røldalsvatnet midt (kilometerstrekning 13 og 14 med høvesvis 6 og 9 hendingar) Det er registrert skredhendingar langs størsteparten av den nesten 15,7 km lange strekningen. I følge risikoanalysen (2) er det registrert 153 skredhendingar. Hendingane er fordelt som følger: snøskred - 31 steinsprang - 11 isnedfall - 6 løsmasseskred Registrerte hendingar skjer oftast i vinterperioden, frå november til mars. Vi antar på den bakgrunn at fryse/tine-prosesser (steinsprang) og store nedbørsmengder i form av snø (snøskred) er de mest hyppige årsaker til utløysing av skred. Det må også medreknas at det generelt er underrapportering av skredhendingar. Type skredhending kan også vere feilrapportert. I følge de lokale var en stor del av skredproblema der det var skjeringar isnedfall, mens mykje av dette kan være registrert som snøskred. Utarbeidet sikringsrapport (3) har fokusert på å utreda mulige sikringsløysingar for de mest utsette skredpunktane: - Nedre Lonavatnet o Hallbakkjen profil Øvre Lonavatnet o Kleivane profil (og fjellsiden generelt) o Heggehola profil o Brustveit profil o Putlenesrasa profil Røldalsvatnet o Ljoseskredo profil o Eggjevika sør - Ekkjevik profil Grunnforhold Grunnforholda langs traseen er synfart av geologar med omsyn på å finne mulige løysingar for utbetring av eksisterande veg med tanke på skredsikkerhet og betre vegstandard. Løysingar bygger også i stor grad på erfaring og tilbakemeldingar frå lokalkjente, lokalpolitikare og driftsansvarlig frå Statens vegvesen. Erfaringar frå lokalkjente er spesielt viktig i vurdering av de mest utsette skredområdane. Type skred, klimatiske forhold, skredfrekvens, lokalisering osv. er nyttig kunnskap om skred som tas med i planlegginga av utbetra trasealternativ. I samarbeid med andre faggrupper er det vurdert ulike løysingar for linjeføring. Det er søkt den mest gunstige løysinga for traseen med tanke på mulige inngrep i eksisterande linje og der kor det er hensiktsmessig med tunnelalternativ er dette vurdert. Ryfylke IKS Asplan Viak AS

145 Rv. 13 Brattlandsdalen, Hordaland grense - Håra, strekningsanalyse 9 I følge lausmassekart hos NGU ligg strekninga i en dal med mykje bart fjell med innslag av morene med varierande mektighet (Figur 1). Det ligg også noko elveavsetning der terrenget legger til rette for det. I sørenden av Røldalsvatnet ligg det elve- og bekkeavsetning og i sørenden av Lonavatnet ligg det noko breelvavsetning. I bratte, skredutsette fjellparti ligg det avsett skredmateriale. Synfaring avdekka et større omfang av skredavsetning enn lausmassekartet viser. Berggrunnskart frå NGU viser at store deler av traseen ligg i granitt (Figur 2), det vil si frå 0 11 km. Langs vegen og et godt stykke opp i åssidene på kvar side ligg traseen stort sett i bergarten granitt. På de høgaste fjelltoppene er det noe innslag av gneis og glimmerskifer. Frå km ligg traseen i granodioritt og granodiorittisk gneis. Figur 1: Lausmassekart frå NGUs kartteneste. Enhetsstrekninger på 1 km er teikna inn. Ryfylke IKS Asplan Viak AS

146 Rv. 13 Brattlandsdalen, Hordaland grense - Håra, strekningsanalyse 10 Figur 2: Berggrunnskart fra NGUs kartteneste. Enhetsstrekninger på 1km er teikna inn. Kulturmiljø Brattlandsdalen, er dalen mellom Røldalsvatnet i Odda kommune, Hordaland, og Suldalsvatnet i Suldal kommune, Rogaland. Gjennom det tronge og ville dalføret går Rv. 13 Haugesund Sand Røldal; eit vegsamband som vart oppretta i Dalen har namn etter garden Brattland i Suldal. Ryfylke IKS Asplan Viak AS

147 Rv. 13 Brattlandsdalen, Hordaland grense - Håra, strekningsanalyse 11 Figur 3. Parti av den gamle vegen ii Brattlandsdalen. Her fra nedre del som er under fredning. Statens vegvesens Nasjonal verneplan, objekt 179. Postkortsamlingen, UiB. Figur 4. Parti frå Lone. Bru-kara og restar av trebrua ligg i tiltaksområdet. Ryfylke IKS Asplan Viak AS

148 Rv. 13 Brattlandsdalen, Hordaland grense - Håra, strekningsanalyse 12 Figur 5. Registrerte kulturminner på den aktuelle strekningen. Kjelde: Miljøatlas. Det er ikkje kjende automatisk freda kulturminne på den aktuelle strekninga ut over dei registrerte slepene mellom Botnen Håra og Botnen Rossemyr. Det er registrert ei rad kulturminne knytt til gardsbusetnad i nyare tid. Brattlandsdalen har i lang tid vore eit viktig dalføre for samferdsla mellom Suldal og Røldal. Noko av grunnen til at det er registrert få førhistorisk kulturminne i dalen skyldast nok først og fremst at det har vore få arkeologiske registreringer og undersøkingar i området. Mange av kulturminna er knytt til garden og gardshusa, men også til dei gamle veganlegga og kraftutbygginga. I tiltaksområdet finn vi mellom anna fleire gardstun, husmannsplassar, tradisjonelle jordbrukslandskap, stølsområde og vegminne. Kulturminne som ligg i eller nærme tiltaksområdet er nærare omtala i strekningsanalysen under. Strekninga frå Selland til Håra er synfare med tanke på kulturminne og kulturmiljø som kan bli råka av tiltak, anten direkte eller indirekte. Objekt som er vurdert til å ha kulturhistorisk verdi er teke med i strekningsanalysen, sjølv om desse ikkje er oppført i SEFRAK eller kulturminnebasen. Ryfylke IKS Asplan Viak AS

149 Rv. 13 Brattlandsdalen, Hordaland grense - Håra, strekningsanalyse 13 Naturmiljø Det er utført verdivurdering av tema naturmangfald, og vurderingar av tiltakets verknad på kartlagde naturmiljø. Se eige notat. (4) Her blir naturverdiar synleggjort,og eventuelle omsyn det bør tas til disse i gjennomføringa av tiltaket. Ulike deltema er kartlagt og skildra innanfor det undersøkte området. Viktige naturtypelokaliteter, viltområder, vannmiljø og ferskvannslokalitetar i influensområdet er skildra der det er sett som relevant for det framtidige tiltaket. For vannmiljø og ferskvannslokalitetar er lokaliteter nedstrøms tiltaket tatt med der de kan tenkast å bli påverka. Ryfylke IKS Asplan Viak AS

150 Rv. 13 Brattlandsdalen, Hordaland grense - Håra, strekningsanalyse 14 TILTAKSARK Strekninga er totalt 15,7 km frå Hordaland grense til kryss E134 ved Håra. Det er delt inn i parsellar etter inndelinga som ble gjort i risikoanalysen (2). Snøskred er dimensjonerande skred for strekningen og er behandla grundigare av Skred AS og det vises til rapport «Sikringstiltak med kostnadsoverslag» (3) for ytterligare skildring, skredsikringsalternativ og lokalisering av stadnamn. Steinsprang, isnedfall og løsmasseskred er skildra i dette tiltaksarket. Skredsikringsalternativa skil mellom aktive og passive tiltak (3). Aktive tiltak har relativt lave kostnader, men krev tett oppfølging. Skredrelatert risiko kan bli redusert betydelig med disse tiltaka, men det vil fortsatt være en del vegstengingar. Eksempel på aktive tiltak er kontrollert nedsprenging og varsling og overvaking. Passive tiltak har relativt høge kostnader, men krev begrensa oppfølging. Enkelte punkt kan bli sikra med god effekt, men kostnadene med å sikre lengre strekningar er svært stor. Eksempel på passive tiltak er ledevoller, fangvoller, skredoverbygg, støtteforbygning i løsneområder o.l. For tunneler er tunnelklasse T8,5 lagt til grunn. Linjer for foreslåtte tunneler er lagt i samsvar med l tunnelnormalen. Kostnader Kostnadene er basert på kjente kostnadar per eining. Kostnadene er inkludert rigg og drift samt byggherrekostnader, og inklusiv 25% mva. I veg er det lagt til grunn ny overbygning, også der dagens veg blir utvida. Usikkerhet i kostnadsberekning på dette nivå +/- 25% Strekningen deles inn i følgande parseller: 1. km km 3-5,5 3. km 5, km km km km Ryfylke IKS Asplan Viak AS

151 Rv. 13 Brattlandsdalen, Hordaland grense - Håra, strekningsanalyse 15 Figur 6: Oversiktbilde av traseen med tunnelalternativer Ryfylke IKS Asplan Viak AS

152 Rv. 13 Brattlandsdalen, Hordaland grense - Håra, strekningsanalyse 16 Parsell: 1 Rogaland grense - Hegerland Km 0,0 3,0 Prosjektskildring Vegstandard: Profil Profil Rv 13 frå Nesflaten har god standard med gjennomgåande gul stripe. Tunnel på fylkesgrensa samt veg vidare bygget i samsvar med reguleringsplan. Minste kurveradius 110. Varierande vegbredde frå 4,5-7m. Vegen stig jamt med nokre kurver, men grunna terrenget god oversikt. Nokre gardstun ligg tett inntil veg. Vegbreidda er smalare rundt gardstun og gjennom innmark rundt desse. Fleire avkjørsler. Profil Tiltak: Bygd i samsvar med regulering. Ny bru over elva, med rasteplass på sørsida. Minste kurveradius 150. Gjeldande regulering kan leggast til grunn. Linjejustering med kurveutretting rundt dagens veg, enkelte høge skjeringar og mindre utfyllaingar. Justering av eksisterande avkjørsler. Fleire kurve med R110 og R150. R110 ved kurve Sellandsvik (lokalitet naturmiljø og kulturmiljø Alternativ løysing: En oppdatering til normert minsteradius kan truleg enkelt gjerast, men vil truleg gi noko større Ryfylke IKS Asplan Viak AS

153 Rv. 13 Brattlandsdalen, Hordaland grense - Håra, strekningsanalyse 17 terrenginngrep. (Ny linje ikkje uttegna). Dette kan vere kritisk i forhold til naturmiljø og kulturmiljø og dyrka mark. Truleg ikkje i forhold til skred. Krev ny reguleringsprosess. Opparbeida iht til regulering i begge ender av strekninga taler for også å gjere det på strekninga i mellom, slik at ein får lik standard Masser skjering/fylling truleg nokså i balanse Skred Grunnforhold Gult risikoakseptnivå og moderat skredfare. Ingen større tiltak nødvendig. I samband med utbetring av veglinje kan eventuelle enkle grep for å redusere skredfaren vurderast. Terrenget er stort sett relativt flatt rundt vegen og små terrenginngrep antas er anleggsteknisk kurante. Ved profil skal man etablere en 5-10 meter høy fjellskjering på innerkurva. Ved profil 1125 skal det fyllast ut i elva. Viktig at det blir etablert ein stabil fylling som tåler belastning frå elveerosjon. Ved profil er det regulert en ca. 5 meter høy skjering. Ved profil skal eksisterande fjellskjering utvidast. Skjeringa er ca. 5 meter høy. Kulturmiljø På Selland/Sellandsbakkane ligg det to SEFRAK-registrerte bygningar som blir rørt av tiltak. Bygningane står tett på vestsida av eksisterande veg. Begge bygningane er uteløer frå 1800-talet. Uteløa lengst sør står til nedfalls. Ut over desse bygningane er det løypestrenger/taubaner i det kulturhistoriske jordbrukslandskapet på austsida av vegen og opp til bruka på Selland. I området på austsida av vegen ligg det også steingardar, rydningar og ruinar som kan koma nær tiltaka. Tuna på Sellandsvik og Selland er vurdert som kulturmiljø med regional verdi (id og ). Disse lokalitetane ligg utanfor tiltaksområdet. Bygningane i tunet På Hegerland er registrert i SEFRAK, og utgjer eit verneverdig bygningsmiljø frå siste del av 1800-talet. Gjeldande regulering er ikkje i direkte konflikt med Ryfylke IKS Asplan Viak AS

154 Rv. 13 Brattlandsdalen, Hordaland grense - Håra, strekningsanalyse 18 bygningsmiljøet. Her blir breiddeutvidinga teken på austsida av eksisterande veg. Litt sør for tunet står ei eldre garasje i tilknyting til eit vegfar fram til eldre bru-kar ved elva. Naturmiljø Lokalitet 1,2,3,4 og 5. Nord for Helgelandsgardane (like sør for den nye brua) er det registrert ein minnestein (Askeladden id ) etter skredet i 1922 som tok to menneskeliv. Minneplata er montert på stein frå skredet som er løfta opp igjen frå elva. På begge sider av Brattlandselva står bru-kara frå gamlebrua igjen i terrenget. Lok_id Lokalitetsnavn Verdibegrunnelse KU-verdi 1 Sellandsvik Naturbeitemark, utforming fattig beite-eng (Bverdi). Naturtypelokaliteten er svakt gjengrodd, men inneheld fleire beitearter. Små knausar og skogholt med bjørk er viktige element. Bare vanlige karplanter ble registrert. Liten Middels Stor 2 Sellandsvik sør 3 Sellandsråsa 4 Indregrav Store, gamle trær, utforming bjørk (B-verdi). Treet er styva, intakt og har en del sprekkebark, men ingen holrom, dødvedparti eller rødlisteartar ble registrert. Rik boreal lauvskog, utforming rik lauvskog i lisider (C-verdi). Naturtypelokaliteten er dominert av gråor, den er liten (3,2 daa), veks på intermediær mark, og er for det meste intakt (få hogstspor). Artsmangfaldet er middels rikt, og vanlige karplanter ble registrert. Naturbeitemark, utforming fattig beite-eng (Bverdi). Naturtypelokaliteten er svakt gjengrodd, bl.a. med fleire busker, men innehelder fleire beitearter. Små knausar og steinar er viktige element. Bare vanlige karplanter ble registrert. Liten Middels Stor Liten Middels Stor Liten Middels Stor Ryfylke IKS Asplan Viak AS

155 Rv. 13 Brattlandsdalen, Hordaland grense - Håra, strekningsanalyse 19 5 Stegane vest Naturbeitemark, utforming fattig beite-eng (Bverdi). Naturtypelokaliteten er liten (0,7 daa) og viser få teikn til gjengroing, men hevden har truleg opphøyrd og den er derfor i en tidlig brakkleggingsfase. Den innehelder fleire vanlige beitearter. Liten Middels Stor Lokalitet 1,2 og 3 kan bli rørt av regulert løysning for areal nærast vegen. Kostnad: Tiltak Alternativ 1 Vegutviding og kurveretting lett terreng Antall Kostnad per kostnadsoverslag løpemeter løpemeter 1820 m , ,- Ryfylke IKS Asplan Viak AS

156 Rv. 13 Brattlandsdalen, Hordaland grense - Håra, strekningsanalyse 20 Parsell: 2 Hegerland - Nedre Lonavatn Km 3,0 5,5 Prosjektskildring Vegstandard: Profil Profil Tiltak: Bygd i samsvar med regulering. Ny bru over elva, med rasteplass på sørsida. Minste kurveradius 150. Vegbredde 5-6m med møteplassar. Fleire uoversiktlege kurver. Stadvis dårleg eller manglande rekkverk. Sidebratt terreng ned mot elv/ vatn. Vegen går i stigning (ca 5-6%) opp til nedre Lonavatn Regulering gjer utretting av kurver, med til dels høge skjeringar og fylling. Noko utfylling i Lonavatnet. Grunnforhold her er ikkje kjent. Stigning veg uendra. Alternativ løysing: Tunnel på heile strekninga (Tunnel 1, figur 6) lengde ca 1650m. Stigning godt under 5%. Mykje masseflytting frå skjering til fylling. Nokre fyllingar mot elva må kanskje erstattast med mur. Utfylling i vatn, ukjent djupne, gjer det vanskelig å anslå volum. Tunnelalternativ gjer stort masseoverskot som må deponerast. Ryfylke IKS Asplan Viak AS

157 Rv. 13 Brattlandsdalen, Hordaland grense - Håra, strekningsanalyse 21 Skred Parsellen har eit punkt med stor skredfrekvens av større snøskred (profil ). Punktet er referert til som Hallbakkjen i skredrapporten (3). Det er her registrert 14 skredhendingar i perioden Foreslått skredsikringstiltak ved Hallbakkjen er fangvoll med oppsamlingsbasseng. Lengde på vollen er estimert til ca. 90 meter, men må greiast ut nærare for meir bestemte dimensjoner. Parsellen har problem med isnedfall og steinsprang i lange og til dels høge fjellskjeringar. Profil har gjennomsnittlig ca. 10 meter høg skjering, profil har gjennomsnittlig ca. 5 m høg skjering og profil har gjennomsnittlig ca. 15 meter høy skjering. Det blir tilråd sikring med issprangnett, rensk og bolting i skjeringane. Grunnforhold Fjellskjeringar ligg tett inntil veg utan grøft på lengre parti ved strekningane 4 og 5. Fjellskjeringane er stadvis opptil meter høye og evt. inngrep i skjeringane vil være krevjande. På nedsida av vegen er terrenget bratt ned mot Øvre Lonavatnet og tilhøyrande elveleie. Planlagt veg ligg stort sett langs eksisterande veg, men enkelte stader må vegen rettast ut og der blir det, i større eller mindre grad, behov for utfylling i sjø og sprenging av skjering. Ved profil skal det etablerast fjellskjering med høgde ca. 10 meter. Ved profil skal man først legge fylling ned mot Nedre Lonavatnet før man sprenger seg inn i neset som eksisterande veg går rundt. Her får man opptil 20 meter høye fjellskjeringar. Korleis skjeringa skal etablerast må vurderast nærare. Det blir truleg behov for pallsprengning og sikringstiltak i forbindelse med utsprenging av skjeringa. Ved profil skal vegen utvides og her må man inn i en opptil 10 meter høy skjering. Ved profil skal veg gå på fylling i sjø. Alternativ løysing: tunnel frå profil 3430 til 5150, (Tunnel 1 i Figur 6) lengde ca 1650m. Truleg gode område for påhogg i fjellskjeringar, men disse må vurderast nærare. Kulturmiljø Sjå tidlegare omtale av kulturminne sør for nyebrua. Ved Lono er dei gamle bru-kara og restar etter bru-fundamenta bevart. Desse strukturane er verneverdige og bør regulerast til omsynssone. Ryfylke IKS Asplan Viak AS

158 Rv. 13 Brattlandsdalen, Hordaland grense - Håra, strekningsanalyse 22 Naturmiljø Ingen registrerte lokalitetar. Kostnad: Tiltak Alternativ 1 - Utbetring av eksisterande veglinje Alternativ 2 - Tunnel 1 ca. 1650m Vegutviding og kurveutretting i sidebratt fjellterreng. Høge skjeringar og utfylling i vatn Issprangnett pr m høg skjering Issprangnett pr m høg skjering. Issprangnett pr m høg skjering Rensk og bolting av skjeringar Skredsikring Hallbakkjen Antall Kostnad per kostnadsoverslag løpemeter løpemeter , , ,-* , ,-* , ,-* , ,-** , , ,- Tunnel , ,- *Det er forutsett ein gjennomsnittlig skjeringshøyde på 10, 5 og 15 meter for de 3 strekningane som skal ha issprangnett. **Det er antatt behov for 1-2uker med rensk og ca. 100 bolter. Ryfylke IKS Asplan Viak AS

159 Rv. 13 Brattlandsdalen, Hordaland grense - Håra, strekningsanalyse 23 Parsell: 3 Øvre Lonavatnet, Haugen - Ormset Km 5,5 8,0 Prosjektskildring Vegstandard: Profil Vegbredde 4,5-6m. Bru bredde 5,5m. Tilstand bru ikkje kjent. Kurve inn mot bru R=50 frå vest R=110 frå øst. Regulert veg følger dagens veglinje. Profil Veg langs vatn i overgang mot steinur. Vegbredde 5-6m. møteplassar. Profil Vegbredde 7m i samsvar med reguleringsplan. Truleg bygd i samband med ny overføringstunnel for Hydro. Tverrslag inn til overføringstunnel ved profil Tiltak: Profil Profil Regulert løysing med breddeutviding av dagens veg. Ny bru er regulert på same sted som eksisterande, med same krappe kurvatur. Alternativ løysing, ny bru med tilstrekkelig bredde og betre kurvatur inn mot bru. Dette gir brulengde 100m. Regulert løysing med kurveutbetring. Skredsikring med skredoverbygg i profil Fangvoll overfor vegen i profil Ryfylke IKS Asplan Viak AS

160 Rv. 13 Brattlandsdalen, Hordaland grense - Håra, strekningsanalyse 24 Alternativ løysing: tunnel på vestsida av Lonavatnet, (Tunnel 2 i Figur 6) lengde ca 2800m. Gjer inngrep i innmark for gardane Utigard og Innigard, minst inngrep ved å leggja vegen i standkanten. Veg frå Botnen koplast på ved eksisterande bru ureller utfylling i Røldalsvatnet. Gjer 750m kortare veglengde. Alternativ løysing: tunnel på austsida av Lonavatnet, (Tunnel 3 i Figur 6) lengde ca 1600m. Litt unaturleg kurvatur ved utløp nord, mest naturleg å sjå i samband med Tunnel 4 omtalt på parsell 4. Påhogg ligg ca 130m sør for påhogg tverrslag overføringstunnel for Hydro, truleg ikkje konflikt. Alternativ Løysing tunnel langs austsida av Lonavatnet som munnar ut i Botnen. (Tunnel 5, i Figur 6). Denne tunnelen er ca 400m lengre enn Tunnel 3, men den skåner området rundt Huldafossen og bygningsmiljøet langs dagens veg. Ein ny bru, slik som regulert, over enden av Røldalsvatnet vil løyse det mest skredsutsette partiet i Botnen. Masseregnskap. Inngrep i ur gjer det vanskeleg å anslå omfang, likeeins omfang av utfylling i sjø. Ledevoll/ fangvoll gjer behov for massar. Tunnelalternativ gjer stort masseoverskot som må deponerast. Skred Parsellen har fire punkt med stor skredfrekvens av større snøskred. Punkta er referert til som Heggehola, Brustveit, Putenesrasa og Kleivane i skredrapporten (3). Det er her registrert 35 skredhendingar i perioden Foreslått skredsikringstiltak ved Heggehola og Brustveit er ledevoll med felles oppsamlingsbasseng. Lengde på vollen er til saman for punkta estimert til ca. 350 meter, men må greiast ut nærare for meir bestemte dimensjoner. Ved Putenesrasa er det rekna med plass til basseng og skredvoller, men man oppnår en viss skredfaredempande effekt med en fangvoll. Det presiserast likevel at dette ikkje er en optimal løysning. Ved Kleivane er skredløpa mindre definerte og sideterrenget er bratt. Større voller blir vanskelig å få til. Et lengre skredoverbygg er mulig, men blir dyrt. Foreslått sikringstiltak ved Kleivane er aktiv sikring med to til tre sprengmaster eller skredvarsling. Grunnforhold Parsellen begynner med å krysse Lonavatnet med ny bru. Vegen fortsetter over open dyrka mark før man går inn i et parti med sidebratt terreng og stor skredfare. Evt. utviding på innsida av vegen må gravd skjering støttes opp med mur, eller der det Ryfylke IKS Asplan Viak AS

161 Rv. 13 Brattlandsdalen, Hordaland grense - Håra, strekningsanalyse 25 er fjellskjering må det sprengast ut. På nedsida av vegen må det fylles ut i sjø eller støttes opp med mur. Alternativ løysing: tunnel på vestsida av Lonavatnet, (Tunnel 2 i Figur 6) lengde ca 2800m. Truleg godt område for påhogg i begge endar. Påhogg må vurderast nærare. Alternativ løysing: tunnel på austsida av Lonavatnet, (Tunnel 3 i Figur 6) lengde ca 1600m. Truleg gode område for påhogg i sør, påhogg i nord kan ikkje leggast før profil 7500, grunna skredmassar langs fjellet. Påhogg må vurderast nærare. Alternativ løysing for tunnel langs austsida av Lonavatnet som munnar ut i Botnen, lengde 2000m (Tunnel 5, Figur 6). Noko usikkerhet rundt omfang av lausmassar ved påhogget i nord. Bør vurderast nærare. Kulturmiljø På Melkestølen står det ein SEFRAK-registrert bygning. Denne er ombygd etter Bygningen går akkurat klar tiltak/breiddeutvidinga i gjeldande regulering. Eldre mur mellom vegen og dyrka mark på denne strekninga. På Eidet, inn forbi Sandholmen, ligg det eit SEFRAK-registrert tun. Våningshuset (no fritidseigedom) er i frå siste del av talet. Driftsbygningen er yngre. I gjeldande regulering er breiddeutvidinga tenkt på motsett side av vegen. Naturmiljø Ingen registrerte lokalitetar. Ryfylke IKS Asplan Viak AS

162 Rv. 13 Brattlandsdalen, Hordaland grense - Håra, strekningsanalyse 26 Kostnad: Tiltak Alternativ 1 regulert løysing Breddeutviding gjennom morene/ innmark Antall løpemeter Kostnad per løpemeter kostnadsoverslag , ,- Ny bru 50/ bredde 8m , ,- Alternativ Ny bru kurva 100/ bredde 8m , ,- Breddeutviding langs skredavseting, noko utfylling i vatn , ,- Alternativ 2 Alternativ 3 Alternativ 4 Ledevoll/fangvoll Heggehola, Brustveit og Putlenesrasa Aktiv skredsikring Kleivane Tunnel 2 vestside Lonavatnet (sikrar også deler av parsell 4 mot skred) Tunnel 3 austside av Lonavatnet Tunnel 5 austside av Lonavatnet = , , , , , , , , , ,- Ryfylke IKS Asplan Viak AS

163 Rv. 13 Brattlandsdalen, Hordaland grense - Håra, strekningsanalyse 27 Parsell: 4 Botnen, Ormset - Rolvsneset Km 8,0 10,0 Prosjektskildring Vegstandard: Profil Profil Veg gjennom dyrka morene. Vegbredde 4-5m, med møteplassar. Hus tett inntil vegen, fleire avkjørslar. 2 bruer over elva ved utløpet av Røldalsvatnet. Den sørlege er vegvesenet sin, men er ikkje open for lastebiltrafikk. Bru over damluka eid av Norsk Hydro. Begge bruene er smale 1- feltsbruer. Profil Veg i sidebratt terreng langs Røldalvatnet. Vegbredde 4-6m med møteplassar. Nokre uoversiktlege kurvar. Tiltak: Regulert løysing ved utretting av kurver og mindre justering av veglinje. Gjennom Botnen ligg veglinja nærare elva, noko som truleg ikkje aukar inngrep i dyrka mark. Langs Røldalsvatnet til Ryfylke IKS Asplan Viak AS

164 Rv. 13 Brattlandsdalen, Hordaland grense - Håra, strekningsanalyse 28 dels høge skjeringar og utfylling i vatn. Ny bru (lengde a 100m) over Røldalsvatnet ved utløpet. Denne går utanom den mest utsette strekninga for isnedfall. Alternativ med kort tunnel gjennom Lonahalsen, (Tunnel 4 i Figur 6), lengde ca 500m. Bru over Hundafoss, lengde ca 50m. Kryss for av- og påkøyring til Botnen må leggast ca 200m frå tunnelmunning (Der linja tar av frå dagens veg). Denne tunnelen kan og forlengast frå til påhogg langs Røldalsvatnet for tunnel 2. Lengda blir då 1100m. Då blir tunnel ( 1650m m) om lag like lang som tunnel 2. Alternativ med tunnel på vestsida av Øvre Lonavatnet (Tunnel 2 i Figur 6)), lengde 2800m, går heilt utanom denne parsellen. Atkomst til og frå busetnad i Botnen må skje via dagens veg langs austsida av Øvre Lonavatnet, eller utfylling i Rødalsvatnet. Kryss i tunnel tillét ikkje vegnormen. Høge skjeringar gjer masseoverskot, litt avhengig av omfang av utfylling. Tunnelalternativ gjer stort masseoverskot som må deponerast. Skred Grunnforhold Ved Botnen helt i sørenden av Røldalsvatnet er det problem med is-, snø- og steinnedfall frå skjeringar og evt. terrenget ovenfor skjeringane. Ny bru (profil ) vil passere det første skredutsatte partiet. Vidare nordover i parsellen er det forsøkt sikra med graving av et oppsamlingsbasseng ved et punkt (omkring profil 9000). Elles er det enkelte skjeringar med isnedfall som kan sikrast med nett mellom Botn og Ljoseskred. I sørenden av Røldalsvatnet ligg vegen tett inntil høye skjeringar (opptil 20 meter høy). Vegen blir her lagt i bru som gjer at den passerer en lengre del av partiet med høye skjeringar før den kommer inn på eksisterande veg. Vegen vidare nordover ligg til dels i sidebratt terreng. Ved utviding på innsida av vegen må gravd skjering kanskje støttes opp med mur, eller der det er fjellskjering må det sprengast ut. På nedsida av vegen må det fylles ut i sjø eller støttes opp med mur. Ved profil skal vegen rettes ut gjennom å sprenge bort et lite nes. Skjeringa blir opptil 10 meter høy. Alternativ løysing: tunnel på vestsida av Lonavatnet, (Tunnel 2 i Figur 6) lengde ca 2800m. Truleg godt område for påhogg i begge endar. Påhogg må vurderast nærare. Alternativ løysing 2: tunnel frå austenden av Lonavatnet til Røldalsvatnet, (Tunnel 4 i Figur 6) lengde ca. 500m. Truleg Ryfylke IKS Asplan Viak AS

165 Rv. 13 Brattlandsdalen, Hordaland grense - Håra, strekningsanalyse 29 godt område for påhogg i sør. Påhogget i nord har utgåande på skrå ut av en fjellskjering. Påhogg må vurderast nærare. Overføringstunnel for Hydro frå Røldalsvatnet til Nesflaten har utløp ca m under normalvannstand. Tunnel går som vist under Lonahalsen kor den skifter retning gjennom fjellet på austsida av Lonavatnet. Tunnel 3 og tunnel 4 ligg ca meter over normalvannstand og vil difor gå mange meter over overføringstunnelen. Kulturmiljø Ved Botnen ligg det eit bruk tett på søraustsida av vegen. Uthuset, som står nærast vegen, blir i gjeldande regulering rørt av breiddeutvidinga. Bygningane er yngre enn 1900, men har likevel verneverdi. Breiddeutvidinga bør takast på andre sida av vegen slik at tiltaket ikkje kjem i konflikt med bygningen. Botnabrua er et viktig samferdselskulturminne og kan knytast til kraftutbygginga i området. Ryfylke IKS Asplan Viak AS

166 Rv. 13 Brattlandsdalen, Hordaland grense - Håra, strekningsanalyse 30 Brua er bygd i 1941 og er i god stand. Kulturminnet har høg verneverdi. Brua er bygd av Erik Ruud Mek. Verksted på Grefsen i Oslo etter teikningar frå Vegvesenet. I gjeldande regulering er brua føreslegen riven. Brua bør takast vare på og regulerast i omsynssone. Slepa frå Håra til Botnen (id ) kjem ned om lag ved Botnabrua, like vest for Hujenes. Også omtalt som Høgevegen. Slepa har uavklart vernestatus. Slepa går høgare i terrenget enn dagens veg, langs heile Røldalsvatnet, og fram mot Håra. Den automatisk freda slepa (id ) frå Botnen til Rossemyr vert ikkje råka av tiltak. Det same gjeld Kvekerminnet (id ). Naturmiljø Lokalitet 6 og 7. Lokalitet 6 må fjernast ved regulert løysing. Lok_id Lokalitetsnavn Verdibegrunnelse KU-verdi 6 Eidet 7 Ørenes nord Artsrik vegkant, frisk-fuktig utforming (C-verdi). Naturtypelokaliteten er liten (0,8 daa) og har tydelige vegetasjonstypar. Ingen rødlisteartar eller regionalt sjeldne arter ble registrert. grenser til et innmarksområde. Det er også få artsrike vegkantar og andre verdifulle kulturlandskap i nærleiken. Den grenser til et område med intensivt drevet mark. Rik boreal lauvskog, utforming rik lauvskog i lisider (C-verdi). Naturtypelokaliteten er dominert av gråor, den er liten (1,9 daa), vekser på intermediær mark, og er for det meste intakt (få hogstspor), men noko av skogen er ung. Artsmangfaldet er middels rikt, og vanlige karplanter ble registrert. Det er innslag av en del storbregner i lokaliteten. Liten Middels Stor Liten Middels Stor Ryfylke IKS Asplan Viak AS

167 Rv. 13 Brattlandsdalen, Hordaland grense - Håra, strekningsanalyse 31 Tiltak Alternativ 1 Regulert løysing Kostnad: Breiddeutviding og kurveutretting gjennom morene/ innmark Antall Kostnad per kostnadsoverslag løpemeter løpemeter , ,- Ny bru , ,- Breiddeutviding l gjennom skredavsetning, noko utfylling i vatn , ,- Issprangnett i ,-* ,- enkelte skjeringar Alternativ 2 Ny veg på fylling , ,- Ny Bru over ,- Hundafoss Alternativ 2løysing Tunnel 4 gjennom Lonahalsen , ,- *Det er forutsett en gjennomsnittlig skjeringshøgd på 10 meter. Parsell: 5 Rolvsnes - Ekkje Km 10,0 12,0 Ryfylke IKS Asplan Viak AS

168 Rv. 13 Brattlandsdalen, Hordaland grense - Håra, strekningsanalyse 32 Prosjektskildring Vegstandard: Profil Tiltak: Veg i nokså sidebratt terreng langs Røldalvatnet. Varierande vegbredde mellom 4-7m med møteplassar. Nokre strekningar tilsvarande regulert bredde, men manglar grøft på innsida. Regulert løysing ved utretting av kurver og mindre justering av veglinje. Minste kurveradie, ein kurve har R=150, elles over R=200. Ein del masser kan takast ut, omfang av utfylling avhengig av djupne i vatnet. Skred Grunnforhold Ved Ljoseskred er det et skredpunkt for store snøskred (profil 10250). I dette området er det registrert 10 skredhendingar i perioden Foreslått skredsikringstiltak ved Ljoseskred er aktiv sikring med to sprengmaster i løsneområda. Frå kilometer er vegen i sidebratt terreng, men ikkje like bratt som lenger sør. Man kan truleg utvide vegen på innsida utan å måtte støtte opp skjeringa med mur. Der det er fjellskjeringar er grøfta smal, så det må truleg sprengast ut. På Ryfylke IKS Asplan Viak AS

169 Rv. 13 Brattlandsdalen, Hordaland grense - Håra, strekningsanalyse 33 nedsida av vegen må det fylles ut i sjø eller støttes opp med mur. På overside av veg ligg det stadvis skredavsetning i de markerte skredbanene. Tynn vegetasjon tyder også på at skredbanene har en viss frekvens med aktivitet. Ved profil blir det en mindre fylling i Røldalsvatnet. Kulturmiljø Sjå omtale av Slepa Håra Botnen ovanfor. Slepa går i lia ovanfor Holmane og Ekkje. Ved bruket på Holmane står det ein eldre bygning tett på vegen (vestsida). Bygningen er yngre enn 1900, og ikkje registrert i SEFRAK. Ei yngre garasje står på austsida av vegen. Bruket har verdeverdi som småskala kulturhistorisk jordbruksområde. I gjeldande regulering vert begge bygningane nede ved vegen rivne. Her bør ein legge breiddeutvidinga mot vatnet slik at berre den yngste bygningen vert riven. Eventuelt vurdere flytting av bygningen som ligg på oppsida av vegen. Naturmiljø Lokalitet 8, 9 og 10. Kan bli rørt av vegskråningar. Lok_id Lokalitetsnavn Verdibegrunnelse KU-verdi 8 Rolvsnes nord 9 Gurines Rik boreal lauvskog, utforming rik lauvskog i lisider (B-verdi). Naturtypelokaliteten dominert av gråor og bjørk, den er middels stor (3,2 daa) og Liten Middels Stor veks på svak lågurtmark der det også innslag av storbregner og enkelte høgstaudearter. Skogen er for det meste intakt (få hogstspor). Artsmangfaldet er middels rikt, og vanlige karplanter ble registrert. Rik boreal lauvskog, utforming rik lauvskog i lisider (C-verdi). Naturtypelokaliteten er dominert Liten Middels Stor av gråor og bjørk, den er liten (0,9 daa) og veks på storbregne- og svak lågurtmark. Skogen er for det meste intakt, men er relativ ung. Artsmangfaldet er middels rikt, og vanlige karplanter ble registrert. Ryfylke IKS Asplan Viak AS

170 Rv. 13 Brattlandsdalen, Hordaland grense - Håra, strekningsanalyse Holmane sør Rik boreal lauvskog, utforming rik lauvskog i lisider (B-verdi). Naturtypelokaliteten er dominert av gråor og bjørk, den er stor (6,4 daa) og veks på storbregne- og svak lågurtmark, og med innslag av høgstaudearter. Skogen er for det meste intakt, men relativ ung flere steder. I tillegg har den vært utsatt for skred. Artsmangfoldet er middels rikt, og vanlige karplanter ble registrert. Liten Middels Stor Kostnad: Tiltak Alternativ 1 regulert løysing Breiddeutviding og kurveutretting i skrått terreng. l noko utfylling i vatn Aktiv skredsikring av Ljoseskred Antall løpemeter Kostnad per løpemeter kostnadsoverslag , , , ,- Ryfylke IKS Asplan Viak AS

171 Rv. 13 Brattlandsdalen, Hordaland grense - Håra, strekningsanalyse 35 Parsell: 6 Ekkje - Vikanes Km 12,0 14,0 Prosjektskildring Vegstandard: Veg i svakt sidebratt terreng langs Røldalvatnet. Varierande vegbredde mellom 4-7m med møteplassar. Nokre hus langs strekninga, mellom 5 og 10 avkjørsler. Veg truleg nokolunde i massebalanse. Fangvoll treng ein del masse, mulig deponi for andre parsellar. Tiltak: Regulert løysing ved utretting av kurver og mindre justering av veglinje. Minste kurveradie, to kurver har R=150, elles over R=200. Vegen truleg nokolunde i massabalanse. Fangvoll vil krevje mykje massar. Muleg deponisted for overskot frå andre parsellar. Skred Ved Ekkjevika er det et skredpunkt for store snøskred (rundt profil 12900). I dette området er det registrert 6 skredhendingar i perioden Vurdering av terrenget viser at det kan gå veldig store snøskred her. Ryfylke IKS Asplan Viak AS

172 Rv. 13 Brattlandsdalen, Hordaland grense - Håra, strekningsanalyse 36 Foreslått skredsikringstiltak ved Ekkjevika er fangvoll langs den mest utsette strekningen. Denne må dekke strekningen mellom Ekkjeåni og Vesleelva, og ha en lengde på 145 m. Effekt av fangvoll avhenger av størrelse og hastighet på dimensjonerande skred. Effekten av en slik voll må greiast ut nærmare. Ved Vasteigen er det registrert 9 skredhendingar fordelt på ulike skredbaner. Det er ikkje utredet sikringstiltak for disse punkta, men fangvoller kan være aktuelle tiltak. Grunnforhold Terrenget er opent og sideterrenget er slakt for store deler av strekningen. God plass til evt. breddeutviding. Løsmassekart viser morenemateriale med stadvis stor mektighet. Ved profil blir det en ca. 5 meter høy skjering. Ved profil blir det en opptil 10 meter høy skjering. Kulturmiljø Sjå omtale av Slepa Håra Botnen ovanfor. Slepa går i lia ovanfor Holmane og Ekkje. Tunet på Ekkje ligg eit stykke på oppsida av vegen. Løa frå tida like etter 1850 er SEFRAK-registrert. Ingen bygningar med verneverdi nede ved vegen, men den dyrka marka strekker seg ned mot vegen. Ein del eldre murar mellom veg og dyrka mark. Breiddeutvidinga bør takast på nedsida av vegen. I Ekkjevik er det eit verdifullt kulturlandskap, men bakkemurar, steingardar, tufter, ruinar, åkerteigar og gamal slåttemark. Slepa går gjennom det gamle tunområdet. I gjeldande regulering er det lagt opp til tiltak på begge sider av eksisterande veg. Her bør tiltaka leggast på den sida som vender ned mot vatnet for å unngå inngrep i kulturlandskapet og jordbruksstrukturane på oppsida av vegen. Ryfylke IKS Asplan Viak AS

173 Rv. 13 Brattlandsdalen, Hordaland grense - Håra, strekningsanalyse 37 Naturmiljø Lokalitet 11 og 12. Veg og vegskråninng kan gje inngrep i utkant av område. Lok_id Lokalitetsnavn Verdibegrunnelse KU-verdi 11 Ekkjestølen Naturbeitemark, utforming fattig beite-eng (Cverdi). Naturtypelokaliteten er stor (3,9 daa) og viser få tegn til gjengroing og er trolig i hevd, men har nok tidligere blitt svakt gjødslet. Den er likevel dominert av vanlige beitearter. Liten Middels Stor 12 Ekkjevika nord Store, gamle trær, utforming osp (B-verdi). Samling av 5 store og intakte osper med sprekkebark, men ingen hulrom, dødvedpartier eller rødlistearter ble registrert. Liten Middels Stor Kostnad: Tiltak Alternativ 1 Breiddeutviding og kurveutretting i skrått terreng. l noko utfylling i vatn. Antall Kostnad per kostnadsoverslag løpemeter løpemeter , ,- Fangvoll Ekkjevika , ,- Ryfylke IKS Asplan Viak AS

174 Rv. 13 Brattlandsdalen, Hordaland grense - Håra, strekningsanalyse 38 Parsell: 7 Vikanes - Håra Km 14,0 16,0 Prosjektskildring Vegstandard: Profil Veg i litt sidebratt terreng langs Røldalvatnet. Varierande vegbredde mellom 4-7m. Nokre hus langs strekninga, fleire avkjørsler. Ein del utfylling i vatnet, truleg masseunderskot. Profil Profil Veg bygget i samsvar med regulering. Gamal smal bru over Hårajuvet Tiltak: Profil Profil Profil Skred Regulert løysing ved utretting av kurver og mindre justering av veglinje. En del utfylling i Røldalsvatnet. Minste kurveradie, tre kurver har R=110 og tre har R=150, elles over R=200. Ny bru over Hårajuvet, antatt lengde 60m Gjennomkøyring tilpassa tettsted og ferdsel for myke trafikantar. Ikkje medrekna i denne analysen. Gult risikoakseptnivå og moderat skredfare. Ingen større tiltak nødvendig for å redusere skredfare. I forbindelse med utbetring av veglinje kan eventuelle enkle grep for å redusere skredfaren vurderast. Ryfylke IKS Asplan Viak AS

175 Rv. 13 Brattlandsdalen, Hordaland grense - Håra, strekningsanalyse 39 Grunnforhold Frå kilometer er vegen i slakt sideterreng eller med fjellskjeringar på innsida. Liten grøft gjer at man truleg må sprenge seg inn dersom det skal utvides på innsida. På nedsida av vegen må det fylles ut i sjø eller støttes opp med mur. Nokon av skjeringane er utsatt for isnedfall. Profil Veg gjennom Håra sentrum Ved profil blir det fylling i Røldalsvatnet. Kulturmiljø Sjå omtale av Slepa Håra Botnen ovanfor. Slepa går i lia ovanfor Vikanes og Vikja like nedom Skiphellarhaugane og Båtheller. På Vikanes blir uthuset nærast vegen rive i gjeldande regulering. Våningshuset på Vikja er tidfesta til 1800-talet og registrert i SEFRAK. Bygningen er noko ombygd/modernisert i seinare tid. I dag fritisdseigedom. På den gamle husmannsplassen på oppsida av vegen er både våningshuset og løa tidfesta til 1800-talet, og registrert i SEFRAK: Desse vert ikkje råka av tiltak i gjeldande regulering. Ved Håratveita ligg ein eldre lagerbygning like på nedsida av eksisterande veg. Denne ligg like utanfor tiltaksområdet. På Kleiva kryssar slepa over til nedsida av eksisterande veg. I kryssinga har det tildegare lege ein SEFRAK-registrert husmannsplass som i dag er fjerna. Ved Håragjuvet går slepa på nedsida av eksisterande bru, medan ei eldre bru ligg på oppsida av denne. Sistnemnde kan knytast til kraftutbygginga i området. Denne brua har verneverdi, men blir ikkje råka av tiltak i gjeldande regulering. Ryfylke IKS Asplan Viak AS

176 Rv. 13 Brattlandsdalen, Hordaland grense - Håra, strekningsanalyse 40 I tunet på Lågja er det eit større samanhengane kulturhistorisk bygningsmiljø der eldste våningshuset skriv seg i frå første del av 1700-ta- let. Begge bygningane nærast vegen er frå talet, og er registrert i SEFRAK (meldepliktige jf. kml 25). Slepa Håra - Botnen går gjennom tunet og kan sjåast mellom eldhuset og våningshuset til venstre i biletet over. Her bør breiddeutvidinga takast på oppsida av eksisterande veg. I gjeldande regulering vert både eldhuset og slepa råka av tiltak. Ryfylke IKS Asplan Viak AS