Behandles av Utvalgssaksnr Møtedato Formannskapet 15/ Kommunestyret 15/ Kommunereformen - retningsvalg for Oppdal kommune

Transkript

1 OPPDAL KOMMUNE Saksfremlegg Vår saksbehandler Leidulf Skarbø Referanse LESK/2014/649-8/000 Behandles av Utvalgssaksnr Møtedato Formannskapet 15/ Kommunestyret 15/ Kommunereformen - retningsvalg for Oppdal kommune Vedlegg 1 Kommunereformen - om prosessene høsten 2014 og videre arbeid 2 Kommunerapport Oppdal-Rennebu 3 Kommunerapport Oppdal-Rennebu-Midtre Gauldal 4 Kommunerapport Oppdal-Rennebu-Midtre Gauldal-Holtålen 5 Kommunerapport Oppdal-Sunndal 6 Kommunerapport Oppdal - Sunndal - Rennebu 7 Kommunerapport Oppdal-Sunndal-Nesset 8 Faktaark for kommunene Oppdal, Rennebu, Midtre Gauldal og Holtålen 9 Prosjektplan for kommunereformen Andre saksdokumenter (ikke vedlagt) Saksopplysninger I k-sak 14/81 den fattet kommunestyret følgende vedtak: 1. I utredningsfasen frem til våren 2016 plasserer kommunestyret det politiske oppfølgingsansvaret for kommunereformen hos formannskapet. Formannskapet innstiller i saker som skal behandles i kommunestyret, og gir ordføreren og rådmannen de oppgavene og fullmaktene som er nødvendig for å holde fremdriften. 2. Kommunestyret gir sin tilslutning til den aktive rollen som ordføreren har vist ved å ta initiativ til dialog med nabokommunene. I den fasen vi nå er inne i legger kommunestyret til grunn at ordføreren skal være pådriver for dialog både med Rennebu kommune og Sunndal kommune. Dersom disse kommunene ønsker å ta andre kommuner med i drøftingene, skal ikke dette være noe hinder for Oppdal sin deltakelse. Underveis rapporterer ordføreren til formannskapet. 3. Etter innstilling fra formannskapet skal kommunestyret i det første møtet på nyåret få seg forelagt et beslutningsgrunnlag for alternative veien videre. I samme sak skal kommunestyret fastsette den videre fremdriften.

2 Fylkesmennene har fått tildelt rollen som tilrettelegger og koordinator for de regionale prosessene. Fylkesmannen i Sør-Trøndelag har fastsatt en fremdriftsplan der alle kommunene i fylket har frist til 1. februar med å avklare det geografiske retningsvalget. I brev av blir det orientert om prosessen så langt, og forventninger til det videre arbeidet blir beskrevet. Om innholdet i kommunestyrenes vedtak heter det: Kommunene er bedt om å rapportere hvor langt de har kommet i sitt arbeid til 1. februar. Fylkesmannen vil be om vedtak fra kommunestyrene som omfatter: Alternative geografiske retningsvalg som kommunen vil prioritere å gå videre med for å utrede/klargjøre. Begrunnelser, kunnskapsgrunnlag og forutsetninger for dette. Hvilken dialog som er gjennomført med nabokommunene forut for kommunestyrets behandling. Hvilket behov som kommunen ser for konsekvensanalyser av de ulike alternativene, kunnskapsbehov kommunen ellers har og ev særskilte problemstillinger som må avklares. Beskrivelse av vegen videre fram mot endelig vedtak i kommunestyret, herunder dialog med nabokommunene. Behovet for bistand fra Fylkesmann og KS. Konklusjon mht om det er aktuelt for kommunen/naboer å ha kommunestyrevedtak om sammenslåing allerede i Rådmannen har forsøkt å lage en saksvurdering som responerer på disse forventningene. Vurdering Gjennomført arbeid i dialogfasen I den fasen vi nå er inne i legger kommunestyret til grunn at ordføreren skal være pådriver for dialog både med Rennebu kommune og Sunndal kommune. Dersom disse kommunene ønsker å ta andre kommuner med i drøftingene, skal ikke dette være noe hinder for Oppdal sin deltakelse. Underveis rapporterer ordføreren til formannskapet. (Vedtak i k-sak 14/81) 1. Møte med Sunndal kommune. Den 7. oktober ble det avholdt møte med rådmannen og ordføreren i Sunndal kommune. Fra Oppdal ble det informert om ønsket om å se nærmere på mulighetene for en kommunesammenslåing. Tilbakemeldingen fra Sunndal bar preg av at Fylkesmannen i Møre og Romsdal har lagt opp enn annen fremdriftsplan enn Fylkesmannen i Sør-Trøndelag. Sunndal hadde frist til 1. januar med å fastsette lokal organisering, mens fristen hos oss var oktober Sunndal har ikke fått noe krav om å vedta retningsvalg innen 1. februar, og har dermed ikke hatt noen hast med å ta stilling til utspillet fra Oppdal. Sunndal kommune har fått utsettelse til kommunestyremøtet den 14. januar med å vedta prosessorganiseringen. Den 10. desember ble det avholdt møte i plan- og økonomiutvalget, der kommunereformen ble tatt opp som diskusjonssak. I vurderingen rundt hvilke alternativ det vil være ønskelig og realistisk å vurdere nærmere pekte rådmannen i Sunndal på 3 muligheter; Sunndal/Nesset, Sunndal/Oppdal og Sunndal/Surnadal. I vurderingen heter det: «Sammenslåing av tre kommuner vurderes som krevende og mindre realistisk uansett hvilke kommuner det skulle omfatte på grunn av geografi/store areal.» I vedtaket fra plan- og økonomiutvalget, som var formulert som et oversendelsesforslag til kommunestyret, - ble det anbefalt å gjennomføre en innbyggerundersøkelse tidlig i Det ble lagt til grunn at konsekvensene av ulike alternative sammanslåinger skal utredes mest mulig likt. Utvalget

3 ønsket også at konsekvensene av 0-alternativet (at Sunndal ikke slås sammen med nabokommuner) skal utredes. 2. Møte med Rennebu, Midtre Gauldal og Holtålen Den 4. desember ble det avholdt møte mellom de fire kommunene. Felles for samtlige kommuner var at kommuneslåing langs denne aksen var ett av flere alternativ kommunene ønsket å holde åpne. Selv om Rennebu kommune nok ser på sammenslåing langs E6-aksen som mest realistisk, var de ikke beredt til å lukke alternativ som gikk mot Orkladalføret. Midtre Gauldal ønsker også å komme i nærmere dialog med Melhus kommune, men har så langt ikke vært tilfreds med responsen fra den siden. Holtålen kommune har også Røros/Os som et høyst aktuelt alternativ, mens det fra Oppdal sin side selvsagt ble informert om kontakten mot Sunndal. I møtet ble det enighet om å engasjere Plankontoret til å fremskaffe tilgjengelig statistisk materiell for de fire kommunene til bruk under saksfremleggene for kommunestyrene. Ut over dette ble utgangspunktet for de fire kommunene vurdert som så vidt forskjellige at det ikke var grunnlag for noen samordnet saksfremstilling eller felles tilråding overfor kommunestyrene. 3. Møte med Trollheimenkommunene Etter invitasjon fra Surnadal kommune møtte ordføreren kommuneledelsen i Sunndal, Surndal, Rindal, Meldal og Rennebu den 18. desember. Som klarlagt i k-sak 14/81 anser ikke Oppdal en slik konstellasjon som noen realistisk løsning, og møtet gis derfor ikke noen nærmere omtale i denne saken. Alternativ for videre utredning I oppdragsbeskrivelsen fra Fylkesmannen heter det at kommunens vedtak innen 1. februar skal omfatte «alternative geografiske retningsvalg som kommunen prioriterer å gå videre med for å utrede/klargjøre». Rådmannen legger til grunn at prioritering av løsning skal skje etter at utredningsprosessen er gjennomført. Å velge løsninger før premissene for valget er utredet anser ikke rådmannen som noen tillitsvekkende saksbehandling. I denne omgang legges det derfor opp til at kommunestyret skal snevre inn valgmulighetene til et knippe av uprioriterte alternativ som skal utredes videre. Kommunestyret har frist til sommeren 2016 for å velge mellom disse alternativene. Til flere alternativ man går videre med til mer komplekst og krevende blir det videre arbeidet. I tillegg bør kommunen legge vekt på å opptre forutberegnelig. Alternativ som er svakt forankret bør derfor utelukkes allerede nå. På den andre siden bør man være forsiktig med å utelukke alternativ som etter en nærmere vurdering kan tenkes å fremstå som aktuelle. Ideelt sett mener rådmannen at 4 kriterier bør være tilfredsstilt for at et alternativ skal utredes videre: Løsningen må ha potensial for å gi god måloppnåelse i forhold til de nasjonale intensjonene med reformen. Løsningen må være lokalt forankret gjennom tilstrekkelig innbyggeroppslutning. Løsningen må være gjensidig forankret som et aktuelt alternativ for de kommunene som blir involvert. Løsningen må ha potensial for å gjøre kommunen attraktiv for nye innbyggere, næringsliv og besøkende.

4 Regjeringens nasjonale mål for reformen har 4 pilarer: 1. Gode og likeverdige tjenester til innbyggerne. For at dette skal være mulig må fagmiljøene ha en viss størrelse og kapasitet. 2. Helhetlig og samordnet samfunnsutvikling. Kommunegrensene bør i større grad reflektere naturlige bo- og arbeidsmarkedsregioner, og kommunestrukturen må bli bedre rigget for å løse nasjonale utfordringer. 3. Bærekraftige og økonomisk robuste kommuner. Bredere ressursgrunnlag og mer variert befolknings- og næringssammensetning vil gjøre kommunene mindre sårbare. 4. Styrke lokaldemokratiet og gi større kommuner flere oppgaver. Flere oppgaver vil gi økt makt og myndighet og dermed økt lokalt selvstyre. Felles for regjeringens målsetninger er at de tenderer mot mer befolkningsrike kommuner. Mens ekspertutvalget mente at kommunene bør ha en minstestørrelse på innbyggere, har ikke regjeringen satt noen absolutt minimumsgrense. Likevel bør vi være svært oppmerksom på at alternativ som kommer betydelig under ekspertutvalgets anbefalinger kan bli kritiske å få gjennomført. Alternativene må ha en viss innbyggerforankring for at de kan anses som realistiske. Den nye kommunen bør ha noen felles identitetsskapende faktorer, og avstandene mellom ytterpunktene i den nye kommunen er en kritisk variabel. Selv om det er kommunestyret som skal fatte beslutningen ligger det i sakens natur at man bør være spesielt lydhøre for innbyggernes oppfatninger i en sak med så vidtrekkende konsekvenser. Selv om man skal være forsiktig med å forskottere innbyggernes mening før de blir hørt, er det nok allerede nå noen løsninger som kan utelukkes fordi de ikke har tilstrekkelig innbyggerforankring. Ideelt sett bør det være enighet mellom de berørte kommunene om at en sammenslåing kan være aktuell for at man skal ta jobben med en dybdeutredning. Dersom den ene kommunen ønsker en sammenslåing mens den eller de andre vegrer seg, vil man støte på betydelige utfordringer. Men dersom et alternativ fremstår med god måloppnåelse i forhold til de nasjonale målene, bør ikke naboens negative holdninger være tilstrekkelig for å legge lokk på en utredning. Den endelige beslutningen om fremtidens kommunestruktur vil uansett bli fattet av Stortinget, og da er det makro- og ikke mikroperspektivet som blir styrende. Dette betyr at det ikke nødvendigvis vil være de foretrukne valgene fra kommunene som bli løsningen, - i hvert fall ikke dersom nabokommuner foretar ulike valg. Vi bør søke etter løsninger som understøtter Oppdal sentrum sitt potensiale for økt handel, tjenesteyting og et mer variert næringsliv. Den nye kommunen må bli attraktiv for bedrifter, besøkende og nye innbyggere, hvor tilbudene i et godt utbygd regionsenter vil være et gode, og ikke en trussel for omlandet som blir innbefattet i den nye kommunen. Spørsmålet om lokalisering av kommuneadministrasjonen blir i en slik sammenheng av underordnet karakter. Kommunestyret har gjennom sitt vedtak i k-sak 14/81 gitt noen føringer for hvilke samarbeidsløsninger som skal sonderes. Supplert med de fire kriteriene for utplukk av alternativ har rådmannen vurdert de mest aktuelle løsningene på følgende måte: Alt. Potensial for Lokal måloppnåelse forankring Gjensidighet Attraktivitet 1 Oppdal - Rennebu Moderat Høy Moderat Moderat 2 Oppdal - Rennebu - Midtre Gauldal Moderat Moderat Moderat Moderat 3 Oppdal - Rennebu - Midtre Gauldal - Holtålen Moderat Svak Svak Moderat 4 Oppdal - Sunndal Moderat Moderat Moderat Høy 5 Oppdal - Sunndal - Rennebu Moderat Moderat Svak Høy 6 Oppdal - Sunndal - Nesset Moderat Svak Svak Høy

5 Rådmannen vil anbefale at vi går videre med de 3 alternativene som samlet sett kommer best ut av ovenstående rangering: Oppdal Rennebu Oppdal Rennebu Midtre Gauldal Oppdal Sunndal Begrunnelse for valg av alternativ for videre utredning Potensial for måloppnåelse: Innbyggertallet for de 5 alternativene som er berørt kommer over for alternativene 2, 3, 5 og 6, mens måloppnåelsen for de to øvrige kan bli kritisk på grunn av svakt befolkningsgrunnlag. Alternativene 2, 3, 5 og 6 er likevel også vurdert til bare å ha et moderat potensial for måloppnåelse fordi de ikke kan sies å utgjøre direkte funksjonelle områder i bo- og arbeidsmarkedssammenheng. Dessuten er alternativene 2 og 3 neppe egnet til å gi en økonomisk robust kommune med mange ben å stå på. Lokal forankring: Med tanke på kommunale samarbeidsløsninger, geografisk nærhet og felles identitetsskapende faktorer peker Oppdal/Rennebu seg ut som det best forankrede alternativet ut fra Oppdals innbyggerperspektiv på reformen. Avstandene både til Holtålen og Nesset er så vidt lange at de utgjør en svært kritisk faktor, og de felles identitetsskapende holdepunktene i forhold til disse to kommunene må begge betraktes som heller svake. Både Sunndal og Midtre Gauldal mangler også en del faktorer for å fremstå som opplagte kandidater å slå Oppdal sammen med i de flestes bevissthet. Selv om kommunesammenslåinger kan gå på tvers av fylkesgrensene vil man, - slik tilfellet er for Oppdal og Sunndal, - støte på en del utfordringer ved sammenslåing mellom to kommuner som sorterer under forskjellige overliggende forvaltningsenheter. Gjensidighet: Ingen av de omkringliggende kommunene har så langt pekt på Oppdal som den primære kandidaten å slå seg sammen med. I så måte har Oppdal samme ståsted, og ingen alternativ kan dermed sies å ha høy gjensidig forankring. Nesset sin geografiske nærhet til Molde og Sunndal medfører at Oppdal blir en perifer sammenslåingskandidat i deres øyne. Både med tanke på samling av kraftressurser og attraktivitet i reiselivssammenheng er Oppdal/Sunndal/Nesset en besnærende tanke, men mangelen på gjensidig forankring tilsier at det neppe vil komme lenger enn til tankestadiet. Holtålen har signalisert vilje til å inkludere Oppdal i et 4-kommunealternativ sammen med Midtre Gauldal og Rennebu. Etter rådmannens vurdering mangler et slikt alternativ gjensidig forankring fra Oppdal sin side. Det er vanskelig å finne positive faktorer som oppveier de store geografiske avstandene. Hverken hovedferdselsårer, arbeidsmarked, næringsstruktur, handelsmønster eller kommuneøkonomi drar i positiv retning. Selv om de økonomiske virkemidlene er økende desto flere kommuner som blir med, er rådmannens vurdering at vi ikke har tilstrekkelig grunnlag for å inkludere Holtålen i de videre utredningene. En sammenslåing av Oppdal Sunndal Rennebu ville plassert Oppdal i det geografiske sentrum for den nye kommunen; en innfallsvinkel som synes å være drivkraften for de løsningene mange kommuner søker etter på dette stadiet av prosessen. Etter rådmannens vurdering må vi erkjenne at en slik løsning mangler forankring i begge de to øvrige kommunene. Løsninger som anses som aktuelle for bare èn av tre involverte kommuner har ikke de tilstrekkelige forutsetningene for å kunne bli en realitet, og av denne grunn foreslår rådmannen å forlate dette alternativet. Attraktivitet: Hvilken løsning har størst potensial for å gjøre den nye kommunen attraktiv? Til dette finnes det selvsagt ingen fasitsvar. Mens noen mener at den beste strategien dreier seg om spesialisering rundt de

6 naturgitte forutsetningene, mener andre at det beste strategiske valget er å legge til rette for diversifisering; at man sørger for størst mulig spennvidde for hva kommunen kan tilby. For å lykkes med en spesialiseringsstrategi er det ikke tilstrekkelig at man har naturgitte eller tradisjonsbårne forutsetninger på sin side; de må også ha fremtiden foran seg. Man blir ikke en mer attraktiv kommune av å fokusere på næringsveier, bosettingsmønstre og strukturer for offentlig tjenesteyting som er i ferd med å forvitre. Det er lite som tyder på at de langsiktige trendene for flyttemønster og næringsutvikling vil snu. Folk trekkes mot byer og regionsentre med høy lønnsevne, variert arbeidstilbud og godt utbygd privat og offentlig tjenesteyting. Kystnæringene har fått en mer og mer dominerende rolle på bekostning av tradisjonelle innlandsnæringer. I dette perspektivet betrakter rådmannen en kommunesammenslåing nordover langs E6-aksen på mange måter som en spesialiseringsstrategi, hvor man bør gjøre seg noen kritiske tanker om utviklingspotensialet. Kommunesammenslåing vestover vil etter rådmannens vurdering i større grad legge til rette for at man får flere ben å stå på, og dermed gjøre den nye kommunen attraktiv. Utredningsprosessen Rådmannen har liten tro på at det går an å utrede seg frem til det endelige valget. Politiske prosesser både innen egen kommune og mellom kommunene vil nok få vel så stor betydning som det faktabaserte beslutningsgrunnlaget, og dette bør reflekteres i ambisjonsnivået for de faglige utredningene. Men det er selvsagt rådmannens oppgave å sørge for at de politiske prosessene kan støtte seg på en forsvarlig utredning både i bredde og dybde. Kommunestyret skal behandle sakene knyttet til kommunereformen etter innstilling fra formannskapet. Dermed kan kommunestyret overlate til formannskapet å bestemme terskelen for forsvarlighet i utredningsarbeidet. Underveis har formannskapet mulighet til å be administrasjonen om å komme med utdypinger og tillegg dersom noe anses som mangelfullt. Rådmannen legger opp til at det legges frem delutredninger til formannskapet, og at disse redigeres til en samlet utredning med innstilling fra formannskapet som legges frem for kommunestyret før sommeren Delutredningene vil selvsagt være offentlige og dermed gjenstand for en åpen debatt underveis. Rådmannen legger ikke opp til noe samarbeid om felles utredning med andre kommuner. Kommunene har naturlig nok noe ulike ståsted for hva som skal være vurderingstemaer, og det legges opp til ulike ambisjonsnivå for beslutningsgrunnlaget. Ikke alle kommuner har like stringent grensegang mellom politikk og administrasjon som Oppdal, noe som gjør det utfordrende å lage felles, faglig baserte utredninger. For hver enkelt kommune bør det være viktigst at alternativene som konsekvensutredes blir vurdert over samme lest. Når det er ulike kommuner for de ulike alternativene blir det vanskelig å få dette til i et utredningssamarbeid. Utredningstema Delutredning 1: Alternativvurdering i forhold til ekspertutvalgets 10 kriterier for god kommunestruktur. Stortinget baserte sin beslutning om å gjennomføre kommunereformen på ekspertutvalgets første utredning av 31. mars Ekspertutvalgets analyse var basert på at kommunene innehar fire ulike roller; som tjenesteyter, som myndighetsutøver, som samfunnsutvikler og som demokratisk arena. Rollene ble operasjonalisert til 10 kriterier for god kommunestruktur. I bunnen for kommunens beslutning må vi være svært bevisst på at det hele dreier seg om en sentralt initiert reform hvor det er lagt sterke føringer på hva de lokale vedtakene bør munne ut i. En delutredning som forsøker å ta stilling til hvordan alternativene harmonerer med de 10 kriteriene blir derfor sentral. Det legges opp til at delutredningen skal behandles av formannskapet 18. juni Delutredning 2: Rapport fra innbyggerundersøkelsen.

7 Som et ledd i innbyggerinvolveringen vil rådmannen anbefale at det blir gjennomført en oponionsundersøkelse relativt tidlig i utredningsprosessen. Dette må ses i sammenheng med bestemmelsen i inndelingslovas 10 om informasjon og folkehøring, men skal også tjene som et vesentlig grunnlag for den politiske beslutningsprosessen. Flere kommuner har allerede gjennomført tilsvarende undersøkelser, og et par-tre leverandører av opinionsundersøkelser har skaffet seg erfaring med gjennomføring og analyse. Ved å avholde telefonintervju med rundt 10 % av et representativt utvalg av innbyggerne kan man få et statistisk holdbart bilde av folkemeningen. Det viktigste i den sammenheng er at vi skal skaffe oss et bilde over hvordan innbyggerne stiller seg til de alternativene som blir utredet. Selv om undersøkelsen og dataanalysen må settes bort til ekstern leverandør vil selve spørsmålsutformingen skje etter dialog med kommunen. Rådmannen anser det som naturlig at formannskapet blir involvert i dette arbeidet. Det legges opp til at rapporten skal være ferdig til 1. august Delutredning 3: Effektiviseringspotensial for kommuneøkonomi og tjenesteyting. De aktuelle kommunene å slå seg sammen med er ulike med hensyn til økonomisk soliditet, inntekter og kvalitet på tjenesteytingen. KOSTRA-databasen og bearbeidet statistikk fra denne, - slik som kommunebarometeret, - er et godt grunnlag for å analysere forskjellene og forbedringspotensialene ved en kommunesammenslåing. Det er grunn til å forvente at en sammenslåing mellom relativt små kommuner gir en synergigevinst gjennom effektivisering av tjenesteytingen. Men den positive uttellingen vil i første rekke komme de som går inn i samarbeidet med det svakeste utgangspunktet til gode. Det er dermed ikke gitt at innbyggere i alle de gamle kommunene vil oppleve noen gevinst. En anerkjent metode for å analysere gevinstpotensialet er å ta utgangspunkt i «beste praksis». Man forsøker å finne ut hvilket effektiviseringspotensial man har dersom kostnaden pr tjeneste eller kvaliteten på tjenesteytingen kommer på nivå med den kommunen som fremstår som best. Rådmannen legger opp til en slik metodisk tilnærming til delutredningen. Det legges opp til at delutredningen skal behandles av formannskapet den 1. oktober Delutredning 4: Attraktivitet og potensial for å utvikle regionsenteret Oppdal. Som rådmannen har berørt i flere sammenhenger er det hans vurdering at den endelige beslutningen i stor grad må baseres på hvilket alternativ som har størst potensial for å utvikle en attraktiv kommune. I handlingsplanen har vi benyttet «attraktivitetspyramiden» som tilnærmingsmåte for å synliggjøre de faktorene som teller mest for utviklingen; å bli attraktiv for bedrifter, for besøkende og som bosted. I hvilken grad vi skal lykkes med å understøtte disse faktorene henger nært sammen med Oppdal sentrum sin fremtidige rolle som regionsenter. Det er grunn til å tro at dette kan være forskjellig for de ulike alternativene for ny kommune. Rådmannen vil anbefale at man med utgangspunkt i disse problemstillingene får laget en utredning som vurderer de ulike alternativene opp mot hverandre. Administrasjonen har ikke den nødvendige spisskompetansen for en slik utredning, og det anbefales derfor at utredningen kjøpes av ekstern leverandør. Det legges opp til at delutredningen skal legges frem til formannskapets møte den 12. november Innbyggerinvolvering Som redegjort for i k-sak 14/81 mener rådmannen at stadiet for å involvere innbyggerne bør avventes til man har noen klare alternativ å forholde seg til, og der kommunestyret allerede har gjort seg opp noen meninger om hvilke faktorer som skal vektlegges ved det endelige valget. Å spørre innbyggerne om råd uten å ha en noen formening om hvilke alternativ som foreligger eller hvilke kriterier som skal vektlegges har begrenset verdi utover det rent symbolske. Kommunene velger ulike tilnærmingsmåter. Mange legger opp til opinionsundersøkelser, - men med ulik grad av vitenskapelig tilnærming, mens andre planlegger rådgivende folkeavstemminger. Dette blir gjerne kombinert med ulike former for høringsprosesser, slik som oppnevning av referansegrupper, folkemøter eller åpne invitasjoner til å komme med uttalelser. Andre virkemidler for

8 innbyggerinvolvering er å benytte kommunens nettside og lokalavisene for informasjonsspredning. En forutsetning for demokratisk innsyn og kontroll er at politiske møter skjer i offentlighet, og at saksdokumenter er offentliggjort på forhånd. I Oppdal har vi valgt å organisere prosessen på en måte hvor dette skal bli ivaretatt. Telemarksforskning har i TF-notat nr 35/2014 «hvordan gjennomføre en kommunesammenslåing» (Brandtzeg 2014) pekt på at egnetheten for de ulike metodene for innbyggerinvolvering bør vurderes over fem kriterier: 1. Får man representative svar fra befolkningen? 2. Gir de innbyggerne kunnskap og innsikt om konsekvensene av en sammenslåing? 3. Gir metoden mulighet for dialog mellom kommunen og innbyggerne? 4. Får innbyggerne mulighet til å fremme sine synspunkt? 5. Gir metoden politikerne et godt beslutningsgrunnlag? I prosjektplanen har rådmannen lagt opp til følgende virkemidler for innbyggerinvolvering: Relevante dokumenter og informasjon om prosessen skal fortløpende legges ut på kommunens hjemmeside. Det skal gjennomføres en opinionsundersøkelse av en faglig kompetent tjenesteleverandør. Undersøkelsen gjennomføres før sommeren 2015 med sikte på rapportleveranse i august. Det skal gjennomføres folkemøte på nyåret i Før den endelige beslutningen fattes av kommunestyret før sommeren 2016 skal formannskapets innstilling være lagt ut på åpen høring. Fremdriftsplan Rådmannen har laget et forslag til prosjektplan, hvor det er fastsatt noen milepæler for arbeidet. Prosjektplanen må betraktes som et rammeverk, og det kan bli aktuelt å justere noe på planene underveis. Det anbefales at formannskapet får fullmakt til å foreta mindre vesentlige endringer. Fylkesmannen har bedt kommunene om å avklare om kommunen ønsker å forsere prosessen gjennom endelig vedtak før utgangen av I så fall kan sammenslåingen skje gjennom kongelig resolusjon, og bli iverksatt fra 2018 av. I normalløpet må vedtak skje før sommeren 2016, og sammenslåingen vil inngå i stortingsproposisjonen om en helhetlig kommunestruktur som fremmes fra regjeringen våren Det er lagt opp til at disse sammenslåingene vil tre i kraft fra 2020 av. Rådmannen kan ikke se at det er grunnlag for at Oppdal skal forsere prosessen. Rådmannens tilråding Formannskapet fremmer saken for kommunestyret med følgende innstilling: 1. I den videre prosessen med kommunereformen skal Oppdal gå videre med tre uprioriterte alternativ som skal konsekvensutredes: a. Oppdal - Rennebu b. Oppdal - Rennebu Midtre Gauldal c. Oppdal - Sunndal 2. Konsekvensutredningen skal bestå av følgende delutredninger: a. Alternativvurdering i forhold til ekspertutvalgets kriterier for god kommunestruktur b. Rapport fra opinionsundersøkelse c. Effektiviseringspotensial for kommuneøkonomi og tjenesteyting d. Attraktivitet og potensial for å utvikle regionsenteret Oppdal

9 3. Kommunestyret vil foreta det endelige valget mellom alternativene før sommeren 2016, og legger opp til at prosessen frem til beslutningen skal følge prosjektplanen av Ved behov gis formannskapet fullmakt til å foreta mindre vesentlige endringer av prosjektplanen. Saksprotokoll i Formannskapet Behandling Innstilling Rådmannens tilråding tiltres enst. Innstillingen blir som følger: Formannskapet fremmer saken for kommunestyret med følgende innstilling: 1. I den videre prosessen med kommunereformen skal Oppdal gå videre med tre uprioriterte alternativ som skal konsekvensutredes: a. Oppdal - Rennebu b. Oppdal - Rennebu Midtre Gauldal c. Oppdal - Sunndal 2. Konsekvensutredningen skal bestå av følgende delutredninger: a. Alternativvurdering i forhold til ekspertutvalgets kriterier for god kommunestruktur b. Rapport fra opinionsundersøkelse c. Effektiviseringspotensial for kommuneøkonomi og tjenesteyting d. Attraktivitet og potensial for å utvikle regionsenteret Oppdal 3. Kommunestyret vil foreta det endelige valget mellom alternativene før sommeren 2016, og legger opp til at prosessen frem til beslutningen skal følge prosjektplanen av Ved behov gis formannskapet fullmakt til å foreta mindre vesentlige endringer av prosjektplanen. Saksprotokoll i Kommunestyret Behandling I. SP v/ Sivert Vindal foreslo følgende: Under rådmannens tilråding, pkt. 1: Nytt underpunkt d.: Oppdal fortsetter som egen kommune. I teksten over skiftes ordet tre ut med fire.

10 II. Venstre v/ Trygve Sande foreslo følgende: Nytt punkt: 2. e) effektiviserings- og organiseringsmuligheter i forhold til statlige, fylkeskommunale og interkommunale tjenester, slik som videregående opplæring, politi og vaktdistriktsorganisering, helsetilbud og legevaktorganisering med mer. Vedtak S. Vindals forslag ble vedtatt med 23 mot 2 stemmer. (Mindretall: Høyre) T. Sandes forslag ble enst. vedtatt. Formannskapets innstilling med de vedtatte endringer ble enst. vedtatt. Vedtaket blir som følger: 1. I den videre prosessen med kommunereformen skal Oppdal gå videre med fire uprioriterte alternativ som skal konsekvensutredes: a) Oppdal - Rennebu b) Oppdal - Rennebu Midtre Gauldal c) Oppdal Sunndal d) Oppdal fortsetter som egen kommune 2. Konsekvensutredningen skal bestå av følgende delutredninger: a) Alternativvurdering i forhold til ekspertutvalgets kriterier for god kommunestruktur b) Rapport fra opinionsundersøkelse c) Effektiviseringspotensial for kommuneøkonomi og tjenesteyting d) Attraktivitet og potensial for å utvikle regionsenteret Oppdal e) Effektiviserings- og organiseringsmuligheter i forhold til statlige, fylkeskommunale og interkommunale tjenester, slik som videregående opplæring, politi og vaktdistriktsorganisering, helsetilbud og legevaktorganisering med mer. 3. Kommunestyret vil foreta det endelige valget mellom alternativene før sommeren 2016, og legger opp til at prosessen frem til beslutningen skal følge prosjektplanen av Ved behov gis formannskapet fullmakt til å foreta mindre vesentlige endringer av prosjektplanen.