Når tekster skjer. Om utviklingstendenser ved multitekster på Verdensveven. Helge Ridderstrøm:

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Når tekster skjer. Om utviklingstendenser ved multitekster på Verdensveven. Helge Ridderstrøm:"

Transkript

1 Helge Ridderstrøm: Når tekster skjer. Om utviklingstendenser ved multitekster på Verdensveven Tekster er ikke lenger hva de var. Alle som beveger seg i cyberspace, erfarer at ulike medier har smeltet sammen og at dette har åpnet opp for et forvirrende mangfold av nye teksttyper. Skriftkulturen transformeres. Multitekster er ikke bare skrevet for å ses og leses, men for å oppleves og deltas i; slike tekster er performative, aksjonelle. På sine personlige hjemmesider er ikke minst barn og ungdom ved sin kreativitet og lekenhet drivkrefter i de digitale medie- og teksttransformasjonene. Hva er multitekster? Verdensveven (World Wide Web) er et meta-medium som integrerer en rekke mediers formidling gjennom tekst, bilde og lyd. Når ett og samme elektroniske dokument, f.eks. ei personlig hjemmeside, rommer flere medier, har det oppstått en multimedial tekst eller multitekst. Ved hjelp av stadig mer avansert og brukervennlig programvare kan slike tekster utformes på komplekse og raffinerte måter. Den overordnete muligheten gjelder nettopp samspill mellom ulike medier: I multitekster kan det være både skrift i alle regnbuens farger, musikk, animasjoner, filminnslag, tale, fotografier, tegninger, tredimensjonal grafikk og mye mer. Denne typen mediesammensatte tekster kan innby til valgfrihet og interaktivitet for alle som oppsøker dem, men tekstene kan også være lagd som Gesamtkunstwerk der et arsenal av effekter slippes løs idet brukeren klikker seg inn på sida. Spesiell programvare (som f.eks. Flash og Shockwave) gjør det mulig å lage og spille av overdådig, bevegelig grafikk, inkludere musikkinnslag i tekstene etc. Ettersom programmer for å lage egne animasjoner blir mer tilgjengelige, vil overraskelsesmomentet kunne økes. Programmer som er så kompliserte at kun teknikkeksperter forstår hvordan de er lagd, er i mange tilfeller så enkle å bruke at alle (som har tid og råd) kan eksperimentere seg fram til oppsiktsvekkende resultater. Bruk av programvare kan gjøre en ordinær tekst eller et konvensjonelt bilde til et uvanlig forløp. For eksempel er et bryllupsbilde vanligvis ikke spesielt severdig for dem som ikke kjenner ektefolkene. På nettdokumentet er et slikt bilde gitt liv. Bildet bøyer seg og blir til en virvel som betrakterne føres ned gjennom (se 1

2 illustrasjonene). Ved bruk av en såkalt tunnel applet dreier bildet seg rundt, og nede på bunnen av trakten ser vi stadig på nytt brudeparet før de glir inn i malstrømmen. En tunnel eller malstrøm kan gi uheldige assosiasjoner, men her er det utelukkende virkemidlet som har verdi. Det er ingen symbolikk i det som skjer med bildet, men det overrasker og viser fram en uventet digital effekt. Mens et normalt bryllupsbilde raskt vil bli klikket bort av de fleste, blir brukeren av denne hjemmesida sittende og betrakte bilde-handlingen en stund. Virkemidlet fungerer som blikkfang og gjør oppholdet på hjemmesida mer langvarig enn det ellers ville ha vært. Teksthermeneutikk for en digital tidsalder I humanistisk forskning oppstår ofte innsikt og erkjennelse gjennom sammenligninger, analogier og kontrasteringer. En metafor som knytter noe nytt til noe velkjent, kan være opplysende og fremme forståelse. Multitekster som semiotiske systemer har følgelig blitt sett i lys av tidligere praksiser for sammenkomponering av bl.a. tekster og bilder (Jay D. Bolter 1991, Richard A. Lanham 1992, Bolter og Grusin 2000). Tekster på Verdensveven har noen overlappende trekk med plakater, med avantgardistisk collage og fotomontasje, og i mindre grad med TV-program og musikkvideoer. Jakten på perspektivrike sammenligninger for multitekster er styrt av et ønske om å komme fram til prinsipper for en tekst-hermeneutikk for en digital tidsalder. Det søkes etter perspektiver som kan hjelpe oss å forstå en utvikling der tekster i økende grad blir visuelt-estetiske, dynamiske og interaktive. Det gjelder derfor ikke å la seg binde av det reduksjonistiske ved sammenligninger, men å bruke dem som springbrett. Komparasjon kan være nyttig, men er spesielt problematisk når prosesser går svært raskt. Med den rivende utviklingen av teknologi og infrastruktur endres betingelsene for persepsjon, lesing og skriving, og det blir utvidete repertoar av muligheter. Det kan forutses at det vil dukke opp en rekke nye skjermtekstsjangrer og at det i de kommende tiårene vil bli store fluktueringer innen skriftkulturen. Forskerne Richard A. Lanham (1992) og Gunther Kress (1998) har beskrevet hvordan multitekster nærmer seg estetiske artefakter. Tekstene ses ikke lenger hovedsakelig gjennom (til innholdet), men på. De utvendiggjøres og blir designprodukter. Dette gir mulighet for et berikende samspill mellom det estetiske og det semantiske. Poengene til Lanham og Kress er viktige, men en vesentlig svakhet ved deres innfallsvinkel er at de ikke tematiserer det dynamiske ved multitekster. Jeg vil hevde at disse nye tekstene langt på vei kan forstås som kunstneriske og dramatiske aktiviteter. Å skrive og lese tekster har alltid vært aktiviteter, men 2

3 at tekster som inkluderer en rekke mediefunksjoner forløper aksjonelt og dramatisk, er nytt. Det skapes begivenheter i tekster, ikke statiske meningsmønstre av visuell og semantisk art. Multitekster må erfares og oppleves, ikke bare ses og leses. De nye digitale og multimediale tekstene ligner på flere måter på de framførings- og deltakelses-arrangementene som kalles happeninger og eventer, og en slik sammenligning kan være opplysende fordi den kan utvide og radikalisere perspektivet på hva tekster kan være og innebære. Det er en utviklingstendens ved multitekster at de dramatiseres på måter som gjør det verbale språket mindre enerådende og slik at det oppstår et medialt og estetisk aksjonsrom. Figur: Utviklingstendens ved multitekster Happeninger, eventer Med happening siktes det her ikke til en stramt avgrenset dramatisk sjanger, men til noen dramatiske praksiser som har vært kalt happening, fluxus, performance og environment. En slik sammenslåing er problematisk, siden noen ønsker å skille mellom f.eks. performance og happening (Carlson 1999), der performance oftest er basert på en direkte kroppslig agering som ikke nødvendigvis forekommer i en happening. Andre teoretikere opererer ikke med slike distinksjoner. Uansett kan en happening sammenfattende defineres som en spektakulær hendelse. Fenomenet utviklet seg fra delvis improviserte gateframføringer og fra kunstneriske aksjoner i små private studioer. En happening kan bestå av sekvenser og fortone seg som en collage av hendelser som ikke henger sammen gjennom årsak og virkning og heller ikke forteller en historie (Sandford, red. 1995:4). Fordi det ligger en anti-aristotelisk poetikk til grunn for happeninger, opplever publikum dem ofte som meningsløse. Den amerikanske kunstneren Robert Wilson mente folk ofte hadde feil innstilling overfor det som skjer i happeninger: You don t have to think about the story, because there isn t any. You don t 3

4 have to listen to the words, because the words don t mean anything. You just enjoy the scenery, the architectural arrangements in time and space, the music, the feelings they all evoke. Listen to the pictures. (sitert fra Carlson 1999:110) Hendelsene framstår oftest som rare og tilfeldige. Mange happeninger har dessuten noe ureduserbart privat ved seg, innslag som peker mot en kunstners indre, solipsistiske verden. Dette står i kontrast til tradisjonell teaterkunst, der dramatikerens oppgave er å allmenngjøre sine ideer, å overføre sin personlige tankeverden til det offentlig tilgjengelige. En event er (innen en egen sjanger) et arrangement som foregår i et estetisk og emosjonelt fortettet tidsrom. Det er en opplevelsespakke der likesinnede kommer sammen for å oppleve noe som hever seg over hverdagen. Eventer er vanligvis preget av sterk sanserikdom og sammenbinding av ulike medier og uttrykksformer (musikk, dans, teater, akrobatikk, lys-show osv.) og har treffende blitt kalt Lifestyle-Gesamtkunstwerk (Gebhardt m.fl. 2000:20). De er orchestrations of media, not expressions of a single medium (Gebhardt m.fl. 2000:40). En event kan være organisert av kommersielle aktører som deler ut gratisprodukter for at disse skal komme på moten. I 1998 kunne Aftenposten fortelle: Den nye trenden innen markedsføring overfor ungdom går under betegnelsen Event det vil si markedsføring gjennom arrangementer. (nettutgaven 10. juli 1998). Uansett hvilke organisasjoner eller firmaer som står bak, er slike begivenheter alltid nøye planlagt og konsentrert om noe som kan gi rik sanse- og identitetsopplevelse, skape begeistring og forløse vitalitet. Det kan være adgangsbegrensning til arrangementene, noe som øker deltakernes opplevelse av eksklusiv samhørighet. Det forutsettes et intenst nærvær i det som foregår, en slags konsentrasjon, nesten anstrengthet, og det har vist seg at mange blir fristet til å dope seg for å komme i stemning. De som deltar i eventer, bindes sammen gjennom de felles aktivitetene, men også ved bruk av og framvisning av visse emblemer, symboler og andre tegn. Likheten mellom happeninger, eventer og et økende antall personlige hjemmesider gjelder først og fremst det spektakulære og aksjonelle: noe oppsiktsvekkende, uvanlig eller overraskende inntreffer og utspiller seg. Det som skjer er hevet over hverdagen, og over hverdagens tekster. En person som klikker seg inn på ei personlig hjemmeside, kan aldri være sikker på hva som vil vise seg eller finne sted der, men ofte er det noe sterkt og uvanlig som gjør det verdt besøket. Meta-mediet som teksten tilhører, gir performative (utførende eller utførbare) muligheter som tradisjonelle, presenterende eller fortellende tekster ikke har. Det 4

5 sentrale for mange av de skrivende aktørene er ikke å by fram noe til vanlig lesning eller informasjonssøk, men å utnytte Verdensvevens muligheter for ny og kreativ medieinterferens. Det er en klar tendens til at effekter dominerer over informasjon og at digitale virkemidler får egenverdi. Bruk av et bredt spekter av programvare gjør at det knapt finnes noen begrensinger for hvordan tekstene kan arte seg. Ord kan ikke lenger bare skrives i mange farger og på kryss og tvers. Ord og bilder kan kastes mot brukeren, endre størrelse, bevege seg i underlige formasjoner og eksplodere. En av Verdensvevens logikker er nettopp at tekstene som inngår der må utnytte mulighetene for kommunikasjonsmiks og overraskelse for å fange oppmerksomheten, i det minste for dem som ikke søker ekskluderende etter bestemte faktaopplysninger. Forskeren Michael Kirby kaller happeninger et theatre of effect (i Sandford, red. 1995:9; i hermetegn i original). Med denne betydningen er ordet happening i ferd med å gli inn i norsk dagligtale; det brukes om noe som er effektfullt ut over det vanlige. Eventer er mer omfattende enn happeninger, de krever mer planlegging og organisering for å oppstå. Slik sett kan vi si at eventer tilsvarer det skriverskapte og nøye forberedte ved hjemmesider, mens happeninger tilsvarer det brukerskapte, interaktive og improviserte ved disse tekstene. Hjemmesider sett under ett kan ha likheter med eventer, mens enkeltinnslag på dem kan ha preg av happeninger. Eventer skal skape en imponerende og sammensatt helhet, gjerne med medier som forsterker hverandre (medial multipliseringseffekt), mens happeninger vanligvis er mer minimalistiske og episodiske. Både i eventer og happeninger legges det etter estetiske kriterier til rette for lystpregete opplevelser som har preg av lek. De (inter)aktive innslagene har ofte vært understreket ved både happeninger, eventer og multitekster, men bør ikke overvurderes. Hendelsene og tekstene er designet og planlagt. Skrivere og brukere er ikke likestilt i multitekster. The creation was done by the artist when he formulated the idea of action. The performer merely embodies and makes concrete the idea, minner Kirby om når det gjelder happeninger (Sandford, red. 1995:8). Gleden over det spektakulære Et eksempel på hvordan ei hel hjemmeside fortoner seg som en event med en rekke happeninger, er hjemmesida til 23 år gamle Rolleif (se illustrasjon nedenfor). I åpningssekvensen er det lagt opp til brukerdeltakelse, ellers kommer ikke brukeren videre, og samtidig er det et slags tekst-show som avspilles. Sida er programmert med blant annet Flash. Først kommer en Donald-figur med den unge mannens hode hoppende over skjermen og 5

6 slynges så tilbake. Denne besynderlige figuren skriver Rolleifs hjemmeside med bred pensel. Nå må brukeren med kursøren plassere et foto av Rolleifs hode i form av en liten fotoanimasjon som følger med kursøren overalt på skjermen på en stilisert kropp. Da blir hodet større og klikkbart. Etter et klikk endrer figuren seg til en diabolsk skikkelse som med et pistolskudd deler ordene Rolleifs hjemmeside på midten. Flash-innslaget er over og resten av hjemmesida kommer til syne. Også på de øvrige delene av hjemmesida er det innslag som har preg av lek og teater. Blant annet er det et dra-bilde der Rolleifs ansikt kan deformeres. Her stiller 23-åringen sitt eget ansikt til disposisjon for alle på verdensveven, til bruk for å skape underholdning, latter og ikke minst fascinasjon for den lystige selvironien hans hjemmeside vitner om. Mangfoldige utviklingstendenser Multitekster kjennetegnes av medieintegrering, og mangfoldet øker stadig. På noen hjemmesider er det mulig å laste ned musikkfiler med musikk som er komponert av hjemmesidas eier. Dette er en utvikling som ennå knapt har begynt, men som har enormt potensial. Aktiviteter på verdensveven trenger heller ikke å være lovlige, noe som er en tilleggsdimensjon for det (inter)aktive livet på nettet. Brukere av hjemmesider kan være aktive ved å utføre det de blir oppfordret til, men de kan også drive cracker-aktiviteter og enten sabotere eller stjele fra andres nett-dokumenter. Det aksjonelle overskrider dermed det som kan planlegges og styres. Mulighetene for å kopiere og manipulere er legio. Det performative aspektet sprenger grensene for enkelttekster og omfatter en rekke praksiser med digital 6

7 teknologi. Usikkerheten og anarkiet på Verdensveven avspeiler seg i tekstene, og utnyttes i dramatisk øyemed i formuleringer som Klikk her på eget ansvar og IKKE klikk her. Det spennende kan i siste instans innebære at brukerens harddisk slettes, men vanligere er at nye tekster dukker opp med uttrykt beundring for de modige og latterliggjøring av de engstelige. Dette er dramapregete innslag. Det hender også at det oppfordres til å klikke på ord eller ikoner, men når kursøren nærmer seg dem, flytter disse pekerne seg litt unna og er aldri mulige å nå. Det er en logikk i at slike løsninger er sjeldne. De er teknisk avanserte, men det er heller ikke så mye verdt å ha det alle andre har på si hjemmeside. Det gjelder å bruke tilgjengelig programvare med innovativ kraft, riktignok innen sjangerkonvensjoner for hva som er ei hjemmeside. Til normene hører det at den digitale teksten gjerne kan tematiseres, det vil si at skriveren forklarer sin rolle som tekstaktør : hvordan hjemmesida ble til, om passende skjermoppløsning, om bruk av frames, om videre planer med hjemmesida o.l. Både happeninger og hjemmesider kan være kunstneriske manifestasjoner som fremmer det overraskende og oppsiktsvekkende, det paradoksale og forvirrende. Happeninger ble som faktorer i den kunstneriske avantgarden brukt som våpen mot det forventede, mot konvensjoner og mot det etablerte. Poenget med å sammenligne med multitekster er nettopp at disse tekstene ikke leses og brukes slik som tekster flest, men at de tvert imot inkluderer et vidt og økende register av aktiviteter. Brukerne kan oppleve, delta og medskape. De som lager hjemmesider, legger til rette for noen aktiviteter, i andre tilfeller tar brukeren seg til rette. Trolig vil tekstnormene i den digitale tidsalder utvikle seg slik at en god tekst blir en tekst det både skjer mye i og som det kan gjøres mye med. Og det er i høyeste grad mange måter multitekster som tekstsystemer kan utvikle seg videre på. En av mange muligheter er at det skapes eller konstrueres sosiale fellesskap i og med tekstene, slik at det oppstår små virtuelle kollektiv. Slik synes i dag nettstedet til for eksempel Passiv ungdom mot sport (http://www.pums.org/) et stykke på vei å fungere. Ulike rollespill kan inngå. Faren for visual consumption på Verdensveven (dvs. passivt konsum av bilder) kan unngås gjennom sosial kontakt, deltakelse og utveksling. Det kan videreutvikles nettverk av mennesker som verdsetter bestemte typer materiale og aktiviteter, som deler mentalitet og som skaper sitt eget fellesskap ved hjelp av riktig viten, kompetanse, innstilling og oppførsel. Chattegruppenes flyktige samhold blir permanent. 7

8 Multifunksjonalitet og samfunnskontekst Alle med kjennskap til happening- og event-sjangrene vil se at det er en rekke forskjeller mellom multitekster på den ene siden og happeninger og eventer på den andre. Happeninger og eventer er sosiale, kollektive fenomener på helt andre vis enn tekster er. Det oppstår ikke tilhørighet og fellesskap gjennom multitekster på samme måte som det kan gjøre når mennesker ser hverandre umediert og er i direkte fysisk (dansende) kontakt. Eventer og happeninger kan i prinsippet heller ikke gjentas, men det kan vanligvis i høyeste grad effekter på ei hjemmeside ofte repeterer innslag i disse tekstene ustanselig seg selv uavhengig av brukerens valg. Det er også en ulikhet at særlig happeninger, i det minste i teorien, er i kontinuerlig endring og åpne for forandringer underveis. På hjemmesider er det klarere begrensninger for hva som kan oppstå. Multitekster på Verdensveven kan imidlertid være et mer multifunksjonelt fenomen enn avantgardistiske happeninger og kommersialiserte eventer er. Blant annet er eventer vanligvis anti-intellektuelle, noe multitekster slett ikke trenger å være. Eventer springer ut av en trang til Wiederverzauberung, et behov for følelse, varme og autentisitet i motsetning til sjelløs rasjonalitet. Multitekster kan spille på et større register av behov enn det eventer hittil har gjort. Multitekster kan dessuten nærme seg aspekter ved happeninger og eventer enda mer ved å trekke på den faktoren av både samspill og tilfeldigheter som inngår i arrangementene. Dette fører til langt mindre styring av både skriver og bruker, noe Java-applikasjoner med lek og spill legger til rette for. Det er som nevnt behov for en hermeneutikk for digitale tekster. Sikkert er det at det i slike tekster ligger muligheter for elementære brudd med både autonomi- og intertekstualitetforståelsen av hva tekster er. Happeninger, eventer og multitekster har ikke den enhetlighet og koherens som har vært idealet for teaterframføringer og skriftlige produkter i den vestlige verden, og de overskrider også ideen om sammenvevde eller pekende tekster. De ulike elementene som en happening består av, inngår ikke i klare innbyrdes konstellasjoner, men spriker i ulike retninger eller spenner så å si bein på hverandre. I eventer er hendelsene mer konsentrerte, med samspill mellom forskjellige medieuttrykk, f.eks. musikk, stroboskopbelysning, kunst-tåke og bruk av videoer på storskjerm. Multitekster overlapper med slike performative kulturformer; tekstene er dramaturgiske, operasjonelle, dramatiske. De er aktiverende spektakler. Ifølge antropologen Victor Turner har historiske epoker sine main metasocial performances (Gebhardt m.fl 2000:143). I førmoderne samfunn var det ritualet, i tidlig moderne tid karnevalet eller teatret, mens det i moderne og senmoderne samfunn finnes et bredt spekter av performative sjangrer: film, konserter, festivaler, framføringer av en rekke 8

9 slag. Etter hvert kan altså multitekster legges til denne lista på grunn av deres performativinteraktive dimensjon. Essensielt ved disse nye tekstene er ikke bare deres looking at -aspekt (Lanham), men også doing with og belonging to. Tekstene brukes som sosialt klister, og de rommer så mange farger og aktiviteter at de skiller seg radikalt fra de gamle, kjente teksttypene. I en situasjon som denne er konstruktiv mediekritikk nødvendig. Det kan hevdes at multitekster på Verdensveven passer som hånd i hanske for dagens norske samfunn. Postmoderne mennesker tiltrekkes av simulations and theatricalizations hevder Marvin Carlson (1999:6), og den eneste kulturelle stabiliteten i vestlige velstandssamfunn skal visstnok bestå i veksling mellom ustabile trender (Gebhardt m.fl. 2000:111). Vi lever i et heterogent og høyst differensiert samfunn der mange av oss har mye fritid og søker etter fornøyelser, underholdning, emosjonell oppstemthet, estetisk begeistring og nervekribling. Hendelsene i multitekster kan virke tilbake på kroppen og gi slike reaksjoner, for eksempel latter og det psykologer kaller eustress (en blanding av eufori og stress, både avspenning og spenning). Design, image og styling er viktig for at noe skal ha tiltrekning og få popularitet, men også slående effekter og action. Multitekster er tekster med action, og tekster som action. Tekstene eller aksjonsrommene eller spillene avhengig av hva en velger å kalle det har ikke primært opplysnings- eller katarsisfunksjon, men katapultfunksjon: De er annerledes, eksepsjonelle, sensasjonelle. Det vi ønsker kan være sensasjonalisme i dobbel forstand: både rike sanseopplevelser og noe oppsiktsvekkende. Massemediene har alltid vært hverdagens fiender fordi de må avvike og underholde for å overleve. På et fritids- og opplevelsesmarked der milliarder av kroner sitter løst, blir det naturlig nok mange tilbud å velge blant, og Verdensveven kan i likhet med TV bli et supermarked av opplevelser. Multitekst er ett av fenomenene som viser oss at det nå oppstår en uoverskuelig mengde av medierte opplevelsesvariabler. Litteratur: Bolter, Jay David (1991). Writing Space. The Computer, Hypertext, and the History of Writing, New Jersey: Lawrence Erlbaum Associates Bolter, Jay David og Richard Grusin (2000 (1999)). Remediation. Understanding New Media, Cambridge, Massachusetts: The MIT Press 9

10 Carlson, Marvin (1999 (1996)). Performance: a critical introduction, London og New York: Routledge Gebhardt, Winfried, Ronald Hitzler og Michaela Pfadenhauer, red. (2000). Events. Soziologie des Aussergewöhnlichen, Opladen: Leske + Budrich Joyce, Michael: New stories for new readers: contour, coherence and constructive hypertext ; i Snyder, Ilana, red. (1998). Page to Screen: Taking Literacy into the Electronic Era, London og New York: Routledge Kress, Gunther: Visual and verbal modes of representation in electronically mediated communication: the potentials of new forms of text ; i Snyder, Ilana, red. (1998). Page to Screen: Taking Literacy into the Electronic Era, London og New York: Routledge Lanham, Richard A.: Digital Rhetoric: Theory, Practice, and Property ; i Tuman, Myron C., red. (1992). Literacy Online. The Promise (and Peril) of Reading and Writing with Computers, Pittsburgh og London: University of Pittsburgh Press Lischka, Gerhard Johann: Performance und Performance Art, s i det tyske tidsskriftet Kunstforum, Bd. 96, august-oktober 1988 Ong, Walter J. (2000(1989)). Orality & Literacy. The Technologizing of the Word, London og New York: Routledge Ruhrberg, Karl m.fl. (2000). Kunst des 20. Jahrhunderts. Malerei, Skulpturen und Objekte, Neue Medien, Fotographie, Köln: Benedikt Taschen Verlag Rötzer, Florian (1999). Megamaschine Wissen, Frankfurt og New York: Campus Verlag Sandford, Mariellen R., red. (1995). Happenings and Other Acts, London og New York: Routledge Schwarz, Hans-Peter (1997). Medien-Kunst-Geschichte, München og New York: Prestel Thomas, Karin (1988 (1978)). Bis Heute: Stilgeschichte der bildenden Kunst im 20. Jahrhundert, Köln: DuMont Buchverlag 10

MEVIT1700 Seminargruppe 4 Gruppe C

MEVIT1700 Seminargruppe 4 Gruppe C MEVIT1700 Seminargruppe 4 Gruppe C Multimedialitet og multimodalitet 5. august 2007 Multimedialitet Begrepet om multimedialitet er, ifølge Liestøl og Rasmussen (2007), det faktum at uttrykkselementene

Detaljer

Leseforståelse og digitale tekster

Leseforståelse og digitale tekster Leseforståelse og digitale tekster Anne Mangen Å forstå eller ikke forstå - spiller det noen rolle om teksten er på papir eller skjerm? www.lesesenteret.no 2 Hva er lesing? Nær sammenheng mellom lesing

Detaljer

Tillit og troverdighet på nett. Tillit. troverdighet. på nett. Cato Haukeland, 2007

Tillit og troverdighet på nett. Tillit. troverdighet. på nett. Cato Haukeland, 2007 Tillit og troverdighet på nett Tillit OG troverdighet på nett Bacheloroppgave ibacheloroppgave nye medier i nye medier av Cato Haukeland, Universitetet i Bergen 2007 Cato Haukeland, 2007 1 Innhold 1 Forord

Detaljer

Læreplan i fordypning i norsk

Læreplan i fordypning i norsk Læreplan i fordypning i norsk Gjelder fra 01.08.2006 http://www.udir.no/kl06/nor6-01 Formål Fordypning i norsk bygger på det samme faglige grunnlaget og de samme danningsmålsetningene som norskfaget og

Detaljer

Oppsummeringsskjema for realkompetansevurdering

Oppsummeringsskjema for realkompetansevurdering Navn: Fødselsnummer: Fag: Norsk 393 timer Fagkoder: NOR1211, NOR 1212 og NOR1213 Er hele faget godkjent? Ja Nei (Viktig! Husk å skrive om hele faget er godkjent eller ikke godkjent!) Vg1 Muntlige tekster

Detaljer

ÅRSPLAN Øyslebø oppvekstsenter. Fag: Musikk. Lærer: Nils Harald Sør-Reime. Tidsrom (Datoer/ ukenr, perioder..)

ÅRSPLAN Øyslebø oppvekstsenter. Fag: Musikk. Lærer: Nils Harald Sør-Reime. Tidsrom (Datoer/ ukenr, perioder..) Øyslebø oppvekstsenter ÅRSPLAN 2016-2017 Fag: Musikk Trinn: 1.-2. Lærer: Nils Harald Sør-Reime Tidsrom (Datoer/ ukenr, perioder..) Tema Lærestoff / læremidler (lærebok kap./ s, bøker, filmer, annet stoff..)

Detaljer

Årsplan for musikk 9. trinn, 2014/2015 Lærere: Erlend Alm Lerstad og Eva Kristin Knutsen

Årsplan for musikk 9. trinn, 2014/2015 Lærere: Erlend Alm Lerstad og Eva Kristin Knutsen ÅRSPLAN MUSIKK 9. TRINN Årsplan for musikk 9. trinn, 2014/2015 Lærere: Erlend Alm Lerstad og Eva Kristin Knutsen Grunnleggende ferdigheter i faget (fra Kunnskapsløftet) Grunnleggende ferdigheter er integrert

Detaljer

Læreplan i kunst og visuelle virkemidler felles programfag i utdanningsprogram for kunst, design og arkitektur

Læreplan i kunst og visuelle virkemidler felles programfag i utdanningsprogram for kunst, design og arkitektur Læreplan i kunst og visuelle virkemidler felles programfag i utdanningsprogram for kunst, design og arkitektur Fastsett som forskrift av . Gjeld

Detaljer

Årsplan for musikk 10-trinn, 2013/2014 Lærer: Erlend Alm Lerstad

Årsplan for musikk 10-trinn, 2013/2014 Lærer: Erlend Alm Lerstad ÅRSPLAN MUSIKK 10-TRINN Årsplan for musikk 10-trinn, 2013/2014 Lærer: Erlend Alm Lerstad Grunnleggende ferdigheter i faget (fra Kunnskapsløftet) Grunnleggende ferdigheter er integrert i der de bidrar til

Detaljer

ÅRSPLAN Arbeidsmåter ( forelesing, individuelt elevarbeid, gruppearbeid, forsøk, ekskursjoner )

ÅRSPLAN Arbeidsmåter ( forelesing, individuelt elevarbeid, gruppearbeid, forsøk, ekskursjoner ) Øyslebø oppvekstsenter ÅRSPLAN 2016-2017 Fag: Musikk Trinn: 4 Lærer: Nils Harald Sør-Reime Tidsrom (Datoer/ ukenr, perioder..) Tema Lærestoff / læremidler (lærebok kap./ s, bøker, filmer, annet stoff..)

Detaljer

ÅRSPLAN I MUSIKK 5. 7. TRINN BREIVIKBOTN SKOLE 2014-2015

ÅRSPLAN I MUSIKK 5. 7. TRINN BREIVIKBOTN SKOLE 2014-2015 ÅRSPLAN I MUSIKK 5. 7. TRINN BREIVIKBOTN SKOLE 2014-2015 Lærer: Knut Brattfjord Læreverk: Ingen spesifikke læreverk Målene er fra Lærerplanverket for kunnskapsløftet 2006 og vektlegger hva elevene skal

Detaljer

Årsplan for musikk 9. trinn, 2013/2014 Lærere: Erlend Alm Lerstad og Alice Fagerdal

Årsplan for musikk 9. trinn, 2013/2014 Lærere: Erlend Alm Lerstad og Alice Fagerdal Årsplan for musikk 9. trinn, 2013/2014 Lærere: Erlend Alm Lerstad og Alice Fagerdal Grunnleggende ferdigheter i faget (fra Kunnskapsløftet) Grunnleggende ferdigheter er integrert i der de bidrar til utvikling

Detaljer

KOMPETANSEMÅL/ LÆRINGSMÅL

KOMPETANSEMÅL/ LÆRINGSMÅL Innholdsfortegnelse KOMPETANSEMÅL/ LÆRINGSMÅL - Etter 2.årstrinn... 3 MUSIKK... 3 Lytte:... 3 Musisere:... 3 NATURFAG... 3 NORSK... 3 SAMFUNNSFAG... 3 Kompetansemål etter 4. årstrinn... 4 MUSIKK... 4 Lytte...

Detaljer

Hvordan skal vi jobbe med rammeplanens fagområder på Tyttebærtua i 2013/2014?

Hvordan skal vi jobbe med rammeplanens fagområder på Tyttebærtua i 2013/2014? Hvordan skal vi jobbe med rammeplanens fagområder på Tyttebærtua i 2013/2014? Fagområde Mål for barna Hvordan? Bravo Kommunikasjon, språk og tekst Barna skal lytte, observere og gi respons i gjensidig

Detaljer

Formål og hovedinnhold Kunst og Håndverk Grünerløkka skole

Formål og hovedinnhold Kunst og Håndverk Grünerløkka skole Formål og hovedinnhold Kunst og Håndverk Grünerløkka skole Revidert høst 2016 Formål med faget Til alle tider har mennesket utnyttet og bearbeidet materialer til redskaper, klær, boliger og kunst. De menneskeskapte

Detaljer

Steigen kommune OSS Oppvekstsenter - Steigenskolen / Steigenbarnehagen. Plan for Den Kulturelle Skolesekken. Steigen kommune

Steigen kommune OSS Oppvekstsenter - Steigenskolen / Steigenbarnehagen. Plan for Den Kulturelle Skolesekken. Steigen kommune Plan for Den Kulturelle Skolesekken Steigen kommune Oppvekst, 8283 Leinesfjord tlf: 75 77 88 08 1 INNLEDNING Hva er den Kulturelle Skolesekken? Den kulturelle skolesekken er en nasjonal satsing som har

Detaljer

SKOLE- FORBEREDENDE AKTIVITETER

SKOLE- FORBEREDENDE AKTIVITETER SKOLE- FORBEREDENDE AKTIVITETER BAMSEBU BARNEHAGE SA Læring har lenge vært et viktig tema i barnehagen. Barna skal gjennom årene de går her bli godt forberedt til å møte skolen og den mer formelle undervisningen

Detaljer

Grip teksten Lærerressurs

Grip teksten Lærerressurs Årsplan for Grip teksten Vg1 Læreplanmål for Vg1 Læreplanmålene er markert med farge for de fire ulike hovedmålene; rødt for muntlige tekster, blått for skriftlige tekster, lilla for sammensatte tekster

Detaljer

Forslag til for- og etterarbeid.

Forslag til for- og etterarbeid. Forslag til for- og etterarbeid. Forarbeid. Som alltid er det viktig å informere elevene om hva de skal se. Når de er forberedt blir alltid utbytte av forestillingen bedre. Dette er en norsk musikal som

Detaljer

NYE MEDIER NYE LESEMÅTER

NYE MEDIER NYE LESEMÅTER NYE MEDIER NYE LESEMÅTER Anne Mangen, Lesesenteret Barn og unge leser mindre enn før Hva slags lesing? Hva slags tekster? I hvilket medium? www.lesesenteret.no 2 Hva er lesing i dag? Sjanger: Lesing er

Detaljer

Årsplan i Kunst & handverk 9.klasse 2015-2016

Årsplan i Kunst & handverk 9.klasse 2015-2016 Årsplan i Kunst & handverk 9.klasse 2015-2016 De grunnleggende ferdighetene i faget De grunnleggende ferdighetene i kunst og håndverk er integrert i kompetansemålene, der de er en del av og medvirker til

Detaljer

Margareth Iuell-Heitmann. Når klassen er ferdig med å jobbe med reklame skal elevene i 1bat*:

Margareth Iuell-Heitmann. Når klassen er ferdig med å jobbe med reklame skal elevene i 1bat*: Læreplanen i norsk sier dette: Målet for opplæringa er at eleven skal kunne: kombinere muntlige, skriftlige, visuelle og auditive uttrykksformer i framføringer og presentasjoner beskrive samspillet mellom

Detaljer

ÅRSPLAN I MUSIKK FOR 1. TIL 4. TRINN BREIVIKBOTN SKOLE LÆRER: LINN OLAV ARNTZEN OG TURID NILSEN

ÅRSPLAN I MUSIKK FOR 1. TIL 4. TRINN BREIVIKBOTN SKOLE LÆRER: LINN OLAV ARNTZEN OG TURID NILSEN ÅRSPLAN I MUSIKK FOR 1. TIL 4. TRINN BREIVIKBOTN SKOLE 2011-2012 LÆRER: LINN OLAV ARNTZEN OG TURID NILSEN MÅLENE ER FRA LÆRERPLANVERKET FOR KUNNSKAPSLØFTET 2006 OG VEKTLEGGER HVA ELEVENE SKAL HA TILEGNET

Detaljer

Vi jobber med 7 fagområder i Rammeplan for barnehagen, og disse 7 fagområdene har vi i Espira egne spirer til. For å sikre en god progresjon har vi

Vi jobber med 7 fagområder i Rammeplan for barnehagen, og disse 7 fagområdene har vi i Espira egne spirer til. For å sikre en god progresjon har vi Vi jobber med 7 fagområder i Rammeplan for barnehagen, og disse 7 fagområdene har vi i Espira egne spirer til. For å sikre en god progresjon har vi planlagt slik: Tumleplassen 0-2 - få en positiv selvoppfatning

Detaljer

Progresjonsplan fagområder

Progresjonsplan fagområder Progresjonsplan fagområder Natur, miljø og teknikk. Målsetning i barnehagen Vi ønsker at alle barn skal oppleve glede av å være ute Vi ønsker å vise barna ulike sider ved i naturen Vi ønsker å lære barna

Detaljer

UKE MÅL TEMA ARBEIDSFORM VURDERING 34 35 36 37 38 39 40

UKE MÅL TEMA ARBEIDSFORM VURDERING 34 35 36 37 38 39 40 ÅRSPLAN I MUSIKK FOR 3. TRINN 2015/2016 Læreverk: Musikkisum og sanghefte UKE MÅL TEMA ARBEIDSFORM VURDERING 34 35 36 37 38 39 40 Kunne holde en jevn puls i ulike tempi Kunne imitere og improvisere over

Detaljer

MANGFOLD, MESTRING, MULIGHETER - med rom for alle og blikk for den enkelte NORSK

MANGFOLD, MESTRING, MULIGHETER - med rom for alle og blikk for den enkelte NORSK MANGFOLD, MESTRING, MULIGHETER - med rom for alle og blikk for den enkelte VURDERINGSKRITERIER NORSK Norskfaget er et sentralt fag for kulturforståelse, kommunikasjon, dannelse og identitetsutvikling.

Detaljer

Års- og vurderingsplan Engelsk fordypning Selsbakk skole 8. trinn Kompetansemål etter 10.årstrinn

Års- og vurderingsplan Engelsk fordypning Selsbakk skole 8. trinn Kompetansemål etter 10.årstrinn 5. september 2016 Selsbakk skole Års- og vurderingsplan Engelsk fordypning Selsbakk skole 8. trinn Kompetansemål etter 10.årstrinn Side 2 av 9 Kompetansemål Utforsking av språk og tekst Hovedområdet utforsking

Detaljer

Læreplan i teaterproduksjon - programfag i utdanningsprogram for musikk, dans, drama, programområde for drama

Læreplan i teaterproduksjon - programfag i utdanningsprogram for musikk, dans, drama, programområde for drama Læreplan i teaterproduksjon - programfag i utdanningsprogram for musikk, dans, drama, programområde for drama Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 4. april 2006 etter delegasjon i brev 26.

Detaljer

Etikk i design. Espen Nordenhaug. 3. november 2009

Etikk i design. Espen Nordenhaug. 3. november 2009 Etikk i design Espen Nordenhaug 3. november 2009 Innhold 1 Etikk 1 2 Forbrukersamfunnet 1 2.1 Miljø................................ 2 2.2 Kultur............................... 2 2.3 Menneskeverd...........................

Detaljer

PROGRESJONSPLAN EIKELIA BARNEHAGE

PROGRESJONSPLAN EIKELIA BARNEHAGE PROGRESJONSPLAN EIKELIA BARNEHAGE KOMMUNIKASJON, SPRÅK OG TEKST Verbalt språk Bøker med tekst Sanger med mange vers Lyd- og billedlotto IKT Lekeskriving Fortsettelsesbøker Skrive sitt eget navn Gjenfortelle/gjenkalle

Detaljer

Elevbedrift i valgfaget produksjon for sal og scene

Elevbedrift i valgfaget produksjon for sal og scene Ungt Entreprenørskap Ungt Entreprenørskap TELEFON E-POSTADRESSE WEB Essendropsgate 3, PB 5250 Majorstua],0303 Oslo 23 08 82 10 ue@ue.no www.ue.no Alle former for kunst skapes og formidles. Ulike uttrykksformer

Detaljer

Fagplan i norsk for 9. trinn 2014/2015

Fagplan i norsk for 9. trinn 2014/2015 Fagplan i norsk for 9. trinn 2014/2015 Faglærer: Sofie Flak Fagerland Standarder (gjennom hele semesteret): Grunnleggende ferdigheter: - Å kunne utrykke seg muntlig i norsk er å ha evnen til å lytte og

Detaljer

Læringsstrategi Tankekart Nøkkelord Understrekning

Læringsstrategi Tankekart Nøkkelord Understrekning Antall uker 2-3 Klar tale! Side 11-25 i Fabel Nynorsk grammatikk side 59-93 Tankekart Nøkkelord Understrekning Lytte til, oppsummere hovedinnhold og trekke ut relevant informasjon i muntlige tekster Presentere

Detaljer

Faglærere: Ida Wessman og Tommy Mjåland Trinn: 8. Skoleår: 2016/17. Lytting og muntlig kommunikasjon: 1.1 Kommunikasjon

Faglærere: Ida Wessman og Tommy Mjåland Trinn: 8. Skoleår: 2016/17. Lytting og muntlig kommunikasjon: 1.1 Kommunikasjon Fag: Norsk Faglærere: Ida Wessman og Tommy Mjåland Trinn: 8. Skoleår: 2016/17 Period e Kompetansemål 1+2 lytte til, oppsummere hovedinnhold og trekke ut relevant informasjon i muntlige tekster Grunnlegge

Detaljer

Naturopplevelser en vei til bedret psykisk helse. En studie av sammenhenger og bekreftende teorier

Naturopplevelser en vei til bedret psykisk helse. En studie av sammenhenger og bekreftende teorier Naturopplevelser en vei til bedret psykisk helse En studie av sammenhenger og bekreftende teorier Bakgrunn: - Egen erfaring - Mentale prosesser aktivert ved naturopplevelser - Masteroppgave: Master of

Detaljer

Lokal læreplan i muntlige ferdigheter. Beate Børresen Høgskolen i Oslo

Lokal læreplan i muntlige ferdigheter. Beate Børresen Høgskolen i Oslo Lokal læreplan i muntlige ferdigheter Beate Børresen Høgskolen i Oslo Muntlige ferdigheter i K06 å lytte å snakke å fortelle å forstå å undersøke sammen med andre å vurdere det som blir sagt/gjøre seg

Detaljer

Læreplanskisse for Drama/teaterfaget 2016

Læreplanskisse for Drama/teaterfaget 2016 1 Læreplanskisse for Drama/teaterfaget 2016 Klasse Tverrfaglige temaer Kunnskapsutbytte Fagovergripende kompetanser 1-10 kl. Demokrati og medborgerskap Bærekraftig utvikling Folkehelse og livsmestring

Detaljer

I hagen til Miró PROSJEKTTITTEL FORANKRING I RAMMEPLANEN BAKGRUNN FOR PROSJEKTET BARNEHAGENS GENERELLE HOLDNING TIL ARBEID MED KUNST OG KULTUR

I hagen til Miró PROSJEKTTITTEL FORANKRING I RAMMEPLANEN BAKGRUNN FOR PROSJEKTET BARNEHAGENS GENERELLE HOLDNING TIL ARBEID MED KUNST OG KULTUR Utarbeidet av Ruseløkka barnehage, Oslo PROSJEKTTITTEL «I hagen til Miró» FORANKRING I RAMMEPLANEN Barnehagen skal bidra til at barna «utvikler sin evne til å bearbeide og kommunisere sine inntrykk og

Detaljer

FREMMEDSPRÅK PROGRAMFAG I STUDIESPESIALISERENDE UTDANNINGSPROGRAM

FREMMEDSPRÅK PROGRAMFAG I STUDIESPESIALISERENDE UTDANNINGSPROGRAM FREMMEDSPRÅK PROGRAMFAG I STUDIESPESIALISERENDE UTDANNINGSPROGRAM Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 3. mai 2006 etter delegasjon i brev 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet

Detaljer

Programområde for mediedesign - Læreplan i felles programfag Vg3

Programområde for mediedesign - Læreplan i felles programfag Vg3 Programområde for mediedesign - Læreplan i felles programfag Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 4. mars 2008 etter delegasjon i brev av 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet

Detaljer

LOKAL LÆREPLAN I MUNTLIGE FERDIGHETER

LOKAL LÆREPLAN I MUNTLIGE FERDIGHETER LOKAL LÆREPLAN I MUNTLIGE FERDIGHETER Beate Børresen Høgskolen i Oslo FERDIGHETER OG SJANGERE I DENNE PLANEN Grunnleggende ferdigheter lytte snakke spørre vurdere Muntlige sjangere fortelle samtale presentere

Detaljer

Læreplan i engelsk - programfag i utdanningsprogram for studiespesialisering

Læreplan i engelsk - programfag i utdanningsprogram for studiespesialisering Læreplan i engelsk - programfag i utdanningsprogram for Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 31. mars 2006 etter delegasjon i brev 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet

Detaljer

Informasjon til lærere WONG CHUNG-YU RANDOMATION LÆRING GJENNOM KUNSTOPPLEVELSE OG DIALOG. Åpne og gratis tilbud

Informasjon til lærere WONG CHUNG-YU RANDOMATION LÆRING GJENNOM KUNSTOPPLEVELSE OG DIALOG. Åpne og gratis tilbud Informasjon til lærere WONG CHUNG-YU RANDOMATION LÆRING GJENNOM KUNSTOPPLEVELSE OG DIALOG Åpne og gratis tilbud WONG CHUNG-YU Trinn: 8. - 10. Tidspunkt: 07.10. - 13.11.11 Varighet: 45 min. FAGOMRÅDER:

Detaljer

Læreplan i informasjonsteknologi - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram

Læreplan i informasjonsteknologi - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram Læreplan i informasjonsteknologi - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 3. april 2006 etter delegasjon i brev 26. september 2005 fra Utdannings-

Detaljer

cv for alexander lillevik Født 09.12.1987 i Narvik. Bosatt i Bergen.

cv for alexander lillevik Født 09.12.1987 i Narvik. Bosatt i Bergen. cv for alexander lillevik Født 09.12.1987 i Narvik. Bosatt i Bergen. Utdanning Høyere utdanning Bachelor i design ved fagområdet visuell kommunikasjon (2010 2013) Kunst- og designhøgskolen i Bergen ved

Detaljer

ÅRSPLAN. Fag: Engelsk fordypning Lærer: Lise Maria Flåm/Ina Hernar. 10. trinn 2016/2017 Læreverk: On the Move 3

ÅRSPLAN. Fag: Engelsk fordypning Lærer: Lise Maria Flåm/Ina Hernar. 10. trinn 2016/2017 Læreverk: On the Move 3 ÅRSPLAN Fag: Engelsk fordypning Lærer: Lise Maria Flåm/Ina Hernar 10. trinn 2016/2017 Læreverk: On the Move 3 FORDYPNING I ENGELSK Formål med faget Fordypning i engelsk bygger på det samme faglige grunnlaget

Detaljer

Formål og hovedinnhold naturfag Grünerløkka skole

Formål og hovedinnhold naturfag Grünerløkka skole Formål og hovedinnhold naturfag Grünerløkka skole Revidert høst 2016 1 Formål Naturvitenskapen har vokst fram som følge av menneskers nysgjerrighet og behov for å finne svar på spørsmål om sin egen eksistens,

Detaljer

Læreplan i felles programfag i Vg1 medier og kommunikasjon

Læreplan i felles programfag i Vg1 medier og kommunikasjon Læreplan i felles programfag i Vg1 medier og kommunikasjon Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 16. januar 2006 etter delegasjon i brev av 26.september 2005 fra utdannings- og forskningsdepartementet

Detaljer

Program. og Eli. Ellen. Ellen Repetere og sammenligne Lærer Jane Inkl. pause

Program. og Eli. Ellen. Ellen Repetere og sammenligne Lærer Jane Inkl. pause Andre kursdag Program Tid Hva Rolle Ansvarlig 09.00-09.10 Endringer nettsider Lærer Jane 09.10-10.00 Erfaringsdeling Oppsummering 10.00-10.10 Pause Lærer 10.10-11.30 Partikkelmodellen Studen t 11.30-12.15

Detaljer

Language descriptors in Norwegian Norwegian listening Beskrivelser for lytting i historie/samfunnsfag og matematikk

Language descriptors in Norwegian Norwegian listening Beskrivelser for lytting i historie/samfunnsfag og matematikk Language descriptors in Norwegian Norwegian listening Beskrivelser for lytting i historie/samfunnsfag og matematikk Forstå faktainformasjon og forklaringer Forstå instruksjoner og veiledning Forstå meninger

Detaljer

BRUELAND BARNEHAGE - PROGRESJONSPLAN

BRUELAND BARNEHAGE - PROGRESJONSPLAN 1-2 år Mål Eksempel Nær Barna skal oppleve et rikt språkmiljø, både verbalt og kroppslig. kommunisere en til en (verbal og nonverbal), og være i samspill voksne/barn, barn/barn. - bevisstgjøres begreper

Detaljer

F O R M - F L I N K!

F O R M - F L I N K! - Tegne, rable og male - Se på bilder og film - Bygge og forme - Legge puslespill og løse oppgaver - Bruke/se form og farger - Dagdrømme - Gjenkjenne detaljer - Orientere deg inne og ute - Skape og bruke

Detaljer

Kompetansemål for produksjonen: FETT

Kompetansemål for produksjonen: FETT Kompetansemål for produksjonen: FETT - Norsk, samfunnsfag, medier og kommunikasjon, språk, samfunn og økonomi, helse og sosialfag, musikk-dans-drama Målgruppe: Videregående opplæring 1. 2. og 3. trinn.

Detaljer

ÅRSPLAN Arbeidsmåter ( forelesing, individuelt elevarbeid, gruppearbeid, forsøk, ekskursjoner )

ÅRSPLAN Arbeidsmåter ( forelesing, individuelt elevarbeid, gruppearbeid, forsøk, ekskursjoner ) Øyslebø oppvekstsenter ÅRSPLAN 2016-2017 Fag: Musikk Trinn: 5-7 Lærer: Marit Valle og Nils Harald Sør-Reime Tidsrom (Datoer/ ukenr, perioder..) Tema Lærestoff / læremidler (lærebok kap./ s, bøker, filmer,

Detaljer

ÅRSPLAN 2008-2009. Trygghet og glede hver dag!

ÅRSPLAN 2008-2009. Trygghet og glede hver dag! ÅRSPLAN -2009 Trygghet og glede hver dag! FORORD Årsplan -2009 Med utgangspunkt i Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver fra Kunnskapsdepartementet, har Mangelberget barnehage utarbeidet en årsplan

Detaljer

Studieplan for Norsk 2 (8-13) Norsk i mediesamfunnet

Studieplan for Norsk 2 (8-13) Norsk i mediesamfunnet [Godkjent SU-fakultetet, dato] NTNU KOMPiS Studieplan for Norsk 2 (8-13) Norsk i mediesamfunnet Studieåret 2017/2018 Mediesamfunnet stiller nye krav til norsklærerens kompetanse. Studiet gir oppdatert

Detaljer

ÅRSPLAN I MUSIKK FOR 4. TRINN HØSTEN 2015

ÅRSPLAN I MUSIKK FOR 4. TRINN HØSTEN 2015 ÅRSPLAN I MUSIKK FOR 4. TRINN HØSTEN 2015 Faglærer: Anne Marte Urdal/Ruben Elias Austnes Uke MÅL (K06) TEMA ARBEIDSFORM VURDERING 35-37 Kunne framføre sang, spill og dans i samhandling med Kunne beherske

Detaljer

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I NORSK 9. TRINN SKOLEÅR 2014 2015

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I NORSK 9. TRINN SKOLEÅR 2014 2015 Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I NORSK 9. TRINN SKOLEÅR 2014 2015 Periode 1: - UKE 34 UKE 39 - Uttrykke seg med et variert ordforråd og mestre formverk, ortografi og tekstbinding. -

Detaljer

Løpende hovedinnhold og trekke ut relevant kommunikasjon. Les side Kort sagt side 41. informasjon i muntlige tekster

Løpende hovedinnhold og trekke ut relevant kommunikasjon. Les side Kort sagt side 41. informasjon i muntlige tekster Kommunikasjon Hvorfor vi skriver - hensikt Uke [1] Lytte til, oppsummere Jeg forstår hva som kjennetegner god KURS 1.1 KOMMUNIKASJON Løpende hovedinnhold og trekke ut relevant kommunikasjon. Les side 10-13

Detaljer

VISUELL PROFIL! DEN NORSKE OPERA & BALLETT!

VISUELL PROFIL! DEN NORSKE OPERA & BALLETT! VISUELL PROFIL! DEN NORSKE OPERA & BALLETT! / DOGA Frokostseminar, 11. April 2008 av Dinamo Design og Den Norske Opera & Ballett ved Liv Beate Skavdahl (DNO&B) Anniken Fjelberg (Dinamo Design) Kristine

Detaljer

Våre viktige verdier: toleranse, trygghet, tilstedeværelse, nysgjerrighet og anerkjennelse

Våre viktige verdier: toleranse, trygghet, tilstedeværelse, nysgjerrighet og anerkjennelse Våre viktige verdier: toleranse, trygghet, tilstedeværelse, nysgjerrighet og anerkjennelse Da er vi i gang med september. Barna begynner å finne seg til rette, og er trygge på oss voksne. Vi ser mye glede

Detaljer

Internasjonalisering i grunnskolen

Internasjonalisering i grunnskolen Internasjonalisering i grunnskolen Internasjonalisering - flerkulturell skole, kulturmangfold, interkulturell kompetanse, inkluderende skole Norsk skole 2015 er internasjonal Hva klarer vi voksne å gjøre

Detaljer

dreamweaverflash bridge typografi photoshop label masse som struktur film indesign indesign logo komposisjon webside den daglige tegningen steampunk

dreamweaverflash bridge typografi photoshop label masse som struktur film indesign indesign logo komposisjon webside den daglige tegningen steampunk inal adobe cut cs3 til nå... den daglige tegningen webside indesign indesign komposisjon dreamweaverflash typografi label photoshop Z steampunk Z logo film bridge masse som struktur typografi: Typografi

Detaljer

Sosialt Skapende Nærvær

Sosialt Skapende Nærvær Treningsgruppe Sosialt Skapende Nærvær (Social Presencing Theater) våren 2014 med James Alexander Arnfinsen PROTOTYPE Hvorfor lære Sosialt Skapende Nærvær? Vi lever i en tid preget av kriser på mange plan

Detaljer

Religion, kompetansemål Etter Vg3

Religion, kompetansemål Etter Vg3 Relevante læreplanmål til Trønderbrura Kompetansemål samfunnsfag Etter Vg1/Vg2 i vidaregåande opplæring Individ og samfunn forklare kvifor kjønnsroller varierer mellom samfunn og kulturar og diskutere

Detaljer

Emne Fokus Eleven skal kunne: Lesemåter og lesefaser. - kjenne til ulike lesestrategier og bruke Lesestrategier

Emne Fokus Eleven skal kunne: Lesemåter og lesefaser. - kjenne til ulike lesestrategier og bruke Lesestrategier Lokal læreplan Norsk Huseby skole 8. trinn Emne Fokus Eleven skal kunne: Lesemåter og lesefaser - kjenne til ulike lesestrategier og bruke Lesestrategier disse hensiktsmessig Lese i ulike sjangere - lese

Detaljer

Undervisningsopplegg til txt 2015 Tidsinnstilt

Undervisningsopplegg til txt 2015 Tidsinnstilt Undervisningsopplegg til txt 2015 Tidsinnstilt A. Innledende opplegg om litterær smak og kvalitet Dette opplegget kan med fordel gjennomføres som en forberedelse til arbeidet med årets txt-aksjon. Hvis

Detaljer

Hole kulturskole tenner gnister

Hole kulturskole tenner gnister VISJON: Hole kulturskole tenner gnister PEDAGOGISK PLATTFORM: Kulturskolen gir opplæring, opplevelse og formidling innen kunstfagene: musikk, visuell kunst og teater. Kulturskolen ønsker å vekke nysgjerrighet

Detaljer

Hvis dine ører henger ned!

Hvis dine ører henger ned! 2016 Hvis dine ører henger ned! Fokus på voksenrollen Bakgrunn for valg av prosjekt Da vi satte oss ned for å diskutere mulige prosjekter, startet vi med å se tilbake på hvilke prosjekter vi har hatt tidligere,

Detaljer

Årsplan i musikk, 2.klasse

Årsplan i musikk, 2.klasse Antall timer pr uke: 1 timer Faglærer: Laila Ween. Læreverk: Musikkisum 1-2, Diverse barnesanger, barnesalmer og musikkaktiviteter. Delks salmebok og Pris Hans Navn. Grunnleggende ferdigheter i faget Grunnleggende

Detaljer

OM AV FOR MANGFOLDIGE MUSUMSBRUKERE ved professor Anne-Britt Gran

OM AV FOR MANGFOLDIGE MUSUMSBRUKERE ved professor Anne-Britt Gran OM AV FOR MANGFOLDIGE MUSUMSBRUKERE ved professor Anne-Britt Gran Oppdragsgivere: Kulturhistorisk Museum, Universitetet i Oslo, og Norges Museumsforbund Undersøkelsen er gjennomført ved hjelp av finansiering

Detaljer

FESTSPILLENE I BERGEN VISUELL PROFIL

FESTSPILLENE I BERGEN VISUELL PROFIL For enhver smak og enhver anledning Tre veivisere for lettere navigasjon i det omfattende programmet 01 -FOR- -NØYEL- SER Underholdning og overraskelser. For liten og stor. Lekende opptrinn i gatene og

Detaljer

LÆREPLAN FOR FORSØK MED FREMMEDSPRÅK PÅ BARNETRINNET

LÆREPLAN FOR FORSØK MED FREMMEDSPRÅK PÅ BARNETRINNET LÆREPLAN FOR FORSØK MED FREMMEDSPRÅK PÅ BARNETRINNET Kunnskapsdepartementet ønsker å høste erfaringer med fremmedspråk som et felles fag på 6. 7. årstrinn som grunnlag for vurderinger ved en evt. framtidig

Detaljer

FORDYPNINGSENHET I DRAMA (10 vekttall)

FORDYPNINGSENHET I DRAMA (10 vekttall) RAMMEPLAN FOR FORDYPNINGSENHET I DRAMA (10 vekttall) FØRSKOLELÆRERUTDANNINGEN Godkjent av Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet 3. mars 1997 RAMMEPLAN FOR FORDYPNING I DRAMA I FØRSKOLELÆRERUTDANNINGEN

Detaljer

Treårsplan i norsk 2013-2016. Eivind B. Hansen Helene F. Siira Eirik Leiros

Treårsplan i norsk 2013-2016. Eivind B. Hansen Helene F. Siira Eirik Leiros Treårsplan i norsk 2013-2016 Eivind B. Hansen Helene F. Siira Eirik Leiros 1 MÅL Delta i diskusjoner med begrunnede meninger og saklig argumentasjon Gjenkjenne retoriske appellformer og måter å argumentere

Detaljer

Plan for 5-åringene i barnehagene i Tynset Kommune «Du er god nok» Nysgjerrig Vitebegjærlig Lekende

Plan for 5-åringene i barnehagene i Tynset Kommune «Du er god nok» Nysgjerrig Vitebegjærlig Lekende Plan for 5-åringene i barnehagene i Tynset Kommune 2016-2017 «Du er god nok» Nysgjerrig Vitebegjærlig Lekende Innledning Rammeplanens fagområder, danning, språklig- og sosial kompetanse skal fungere som

Detaljer

Elevbedrift i valgfaget sal og scene

Elevbedrift i valgfaget sal og scene Elevbedrift i valgfaget sal og scene Alle former for kunst skapes og formidles. Ulike uttrykksformer i kunsten er i stadig utvikling og kan sprenge grenser. Samtidig bidrar kunst til å bygge broer mellom

Detaljer

Statlig balansekunst. Barn, medier og beskyttelse

Statlig balansekunst. Barn, medier og beskyttelse Statlig balansekunst Barn, medier og beskyttelse Eva Liestøl, Kunsten å dele, 1. des. 2015 1913-2015 barn medier - beskyttelse Barnets rett på beskyttelse mot skadelig påvirkning fra levende bilder Grunnloven

Detaljer

Årsplan i Musikk 1. klasse 2015/2016

Årsplan i Musikk 1. klasse 2015/2016 Antall timer pr uke: 1 timer Lærer: Judith E. Omland Læreverk: Musikkisum 1-2, Å. Berre: Lek med de minste 1-2, B. Brox: Lekerbisken, T. Næss: Den mystiske boks, Smikk, smikk, smekk Barnas aktivitetsbok

Detaljer

PEDAGOGDAGENE 2014 DANS I MØTE MED BARN. Kunsthøgskolen i Oslo: Heidi Marian Haraldsen Veslemøy Ellefsen

PEDAGOGDAGENE 2014 DANS I MØTE MED BARN. Kunsthøgskolen i Oslo: Heidi Marian Haraldsen Veslemøy Ellefsen PEDAGOGDAGENE 2014 DANS I MØTE MED BARN Kunsthøgskolen i Oslo: Heidi Marian Haraldsen Veslemøy Ellefsen Dans i møte med barn - Hva tar dansen med seg inn i møtet med barnet? Barn i møte med dans - Hva

Detaljer

Semiotisk analyse av Facebook

Semiotisk analyse av Facebook av Facebook Jeg har i denne oppgaven valgt å gjøre en semiotisk analyse av det sosiale nettstedet Facebook som opprinnelig ble laget for universitetsstudenter og ansatte i USA. Facebook er et sosialt verktøy

Detaljer

JEG KAN! " PERIODE: Januar-Mai 2012. MÅL: Skogen som læringsarena

JEG KAN!  PERIODE: Januar-Mai 2012. MÅL: Skogen som læringsarena JEG KAN! " PERIODE: Januar-Mai 2012 MÅL: Skogen som læringsarena Øreåsen er en barnehage som ønsker å gi barna gode barndomsminner. I barnehagen skal barna føle trygghet, ha tilhørighet og merke at de

Detaljer

Sandnes kommune Kjennetegn på måloppnåelse ved utgangen av 10.trinn. Fag: Kunst og håndverk Hovedområder: Visuell kommunikasjon

Sandnes kommune Kjennetegn på måloppnåelse ved utgangen av 10.trinn. Fag: Kunst og håndverk Hovedområder: Visuell kommunikasjon Sandnes kommune Kjennetegn på ved utgangen av 10.trinn Fag: Kunst og håndverk Hovedområder: Visuell kommunikasjon bruke ulike materialer og redskaper i arbeid med bilder ut fra egne interesser bruke ulike

Detaljer

Rektor Gerd Tinglums tale ved studiestart , Universitetsaulaen i Bergen, Muséplassen 3, mandag 22. august kl

Rektor Gerd Tinglums tale ved studiestart , Universitetsaulaen i Bergen, Muséplassen 3, mandag 22. august kl Rektor Gerd Tinglums tale ved studiestart 2016-2017, Universitetsaulaen i Bergen, Muséplassen 3, mandag 22. august kl. 10.30-12 Dear guests, colleagues and students: On behalf of Bergen Academy of Art

Detaljer

Rødtvet skole. Den ElevVill festivalen

Rødtvet skole. Den ElevVill festivalen Rødtvet skole Den ElevVill festivalen Egen skrevet rap tekst fra en gruppe på 3.trinn. FAKTA OM SKOLEUTVIKLINGSPROSJEKTET 2014/15 Samarbeidspartner innenfor kunst- og kulturmiljø: Fortellerkunstner Per

Detaljer

ÅRSPLAN I K&H FOR 3.-4. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2012 2013. LÆRER: Geir A. Iversen

ÅRSPLAN I K&H FOR 3.-4. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2012 2013. LÆRER: Geir A. Iversen ÅRSPLAN I K&H FOR 3.-4. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2012 2013 LÆRER: Geir A. Iversen MÅLENE ER FRA LÆREPLANVERKET FOR KUNNSKAPSLØFTET 06, OG VEKTLEGGER HVA ELEVENE SKAL HA TILEGNET SEG ETTER 4. KLASSE Grunnleggende

Detaljer

ÅRSPLAN I K&H FOR 3.-4. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2010 2011 LÆRER: MARTA GAMST

ÅRSPLAN I K&H FOR 3.-4. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2010 2011 LÆRER: MARTA GAMST ÅRSPLAN I K&H FOR 3.-4. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2010 2011 LÆRER: MARTA GAMST MÅLENE ER FRA LÆREPLANVERKET FOR KUNNSKAPSLØFTET 06, OG VEKTLEGGER HVA ELEVENE SKAL HA TILEGNET SEG ETTER 4. KLASSE Grunnleggende

Detaljer

APPTIPS. Primær fagområde. Andre fagområder. Barnas fortellinger. Hent inn bilder fra andre apper, lag bok: Kommunikasjon, språk og tekst

APPTIPS. Primær fagområde. Andre fagområder. Barnas fortellinger. Hent inn bilder fra andre apper, lag bok: Kommunikasjon, språk og tekst APPTIPS Book Creator digital bok http://norlandiabarnehagene.blogspot.no Primær fagområde Kommunikasjon, språk og tekst Kunst, kultur og kreativitet Andre fagområder Avhenger av tilnærming og innhold Barnas

Detaljer

ÅRSPLAN NORSK 2011 2012- Lycée français René Cassin d Oslo. Trinn3 ( CP/ CE1) Tema Kompetansemål Delmål og gjennomføring.

ÅRSPLAN NORSK 2011 2012- Lycée français René Cassin d Oslo. Trinn3 ( CP/ CE1) Tema Kompetansemål Delmål og gjennomføring. ÅRSPLAN NORSK 2011 2012- Lycée français René Cassin d Oslo Trinn3 ( CP/ CE1) Tema Kompetansemål Delmål og gjennomføring Vurdering Sammensatte tekster Arbeide kreativt med tegning og skriving i forbindelse

Detaljer

- et godt sted å være - et godt sted å lære

- et godt sted å være - et godt sted å lære - et godt sted å være - et godt sted å lære JANUAR JUNI 2014 1 Mølleplassen Kanvas- barnehage har to avdelinger: Kjøttmeis og Svale. I år har vi 15 barn født i 2009 som vil tilhøre Storeklubben. 10 barn

Detaljer

LÆREPLAN I GRUNNLEGGENDE NORSK FOR SPRÅKLIGE MINORITETER

LÆREPLAN I GRUNNLEGGENDE NORSK FOR SPRÅKLIGE MINORITETER LÆREPLAN I GRUNNLEGGENDE NORSK FOR SPRÅKLIGE MINORITETER Formål med faget Faget grunnleggende norsk for språklige minoriteter skal ivareta elever som begynner i norsk skole med få eller ingen norskspråklige

Detaljer

Året rundt. Gjennomgangstema for året er vennskap, mobbing og anerkjennende kommunikasjon. 1. august 18.november: Nye vennskap

Året rundt. Gjennomgangstema for året er vennskap, mobbing og anerkjennende kommunikasjon. 1. august 18.november: Nye vennskap Året rundt Gjennomgangstema for året er vennskap, mobbing og anerkjennende kommunikasjon 1. august 18.november: Nye vennskap 21.november- 23.desember: Juleforberedelser 2. januar- 17. mars: Lofotfisket

Detaljer

Foreldrehefte. Når barn opplever kriser og sorg

Foreldrehefte. Når barn opplever kriser og sorg Foreldrehefte Når barn opplever kriser og sorg I løpet av livet vil alle mennesker oppleve kriser. Mange barn opplever dette allerede tidlig i barndommen. Kriser kan være dramatiske hendelser som skjer

Detaljer

Læreplan i medieuttrykk - felles programfag i utdanningsprogram for medier og kommunikasjon

Læreplan i medieuttrykk - felles programfag i utdanningsprogram for medier og kommunikasjon Vedlegg 2 Læreplan i - felles programfag i utdanningsprogram for medier og Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet (dato) etter delegasjon i brev av 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet

Detaljer

Karin Dahlberg Pettersen Berit Hope Blå

Karin Dahlberg Pettersen Berit Hope Blå IKT i engelskopplæringen Karin Dahlberg Pettersen Berit Hope Blå karin.d.pettersen@fremmedspraksenteret.no berit.hope.bla@fremmedspraksenteret.no www.fremmedspraksenteret.no Sesjonens innhold Wikiprosjekt

Detaljer

Vær sett med barns øyne

Vær sett med barns øyne fotografering som teknikk og formidlingsform. Foto: Barnehagene i Ringebu kommune/kks Utarbeidet av: Nasjonalt senter for kunst og kultur i opplæringen. Undervisningsopplegget er videreutviklet og tilrettelagt

Detaljer

HALVÅRSPLAN I KUNST OG HÅNDVERK TRINN BREIVIKBOTN SKOLE

HALVÅRSPLAN I KUNST OG HÅNDVERK TRINN BREIVIKBOTN SKOLE HALVÅRSPLAN I KUNST OG HÅNDVERK 5. 7. TRINN BREIVIKBOTN SKOLE 2011-2012 Lærer: Tonje Svendsen Læreverk: Ingen spesifikke læreverk Målene er fra Lærerplanverket for kunnskapsløftet 2006 og vektlegger hva

Detaljer

Læreplan i teater og bevegelse - programfag i utdanningsprogram for musikk, dans, drama, programområde for drama

Læreplan i teater og bevegelse - programfag i utdanningsprogram for musikk, dans, drama, programområde for drama Læreplan i teater og bevegelse - programfag i utdanningsprogram for musikk, dans,, programområde for Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 4. april 2006 etter delegasjon i brev 26. september

Detaljer

Aktivitetsplan - Adobe Pro kurs Infografikk våren 2015

Aktivitetsplan - Adobe Pro kurs Infografikk våren 2015 Aktivitetsplan - Adobe Pro kurs Infografikk våren 2015 Hva er nytt i Adobe CC2014 Adobe CC har mange flotte nyheter i InDesign, Illustrator og Photoshop. Vi vil guide deg gjennom nyhetene på en effektiv

Detaljer