Regjeringens ekspertutvalg for nordområdene - Arbeidsgruppe for marin bioprospektering MARIN BIOPROSPEKTERING SMÅ MOLEKYL MED STOR FRAMTID?

Transkript

1 Vecklits 01, Regjeringens ekspertutvalg for nordområdene - Arbeidsgruppe for marin bioprospektering MARIN BIOPROSPEKTERING SMÅ MOLEKYL MED STOR FRAMTID? Rapport fra en arbeidsgruppe oppnevnt av Regjeringens ekspertutvalg for nordområdene o - - 1

2 Innholdsfortegnelse 1 REGJERINGENS EKSPERTUTVALG - ARBEIDSGRUPPE FOR MARIN BIOPROSPEKTERING Regjeringens ekspertutvalg for nordområdene Ekspertutvalgets grunner for å etablere ei arbeidsgruppe Arbeidsgruppas oppnevning og mandat. 4 2 INNLEDNING - MARIN BIOPROSPEKTERING 5 3 INNSAMLING/KARTLEGGING AV MARINE RESSURSER Pågående kartleggings- og innsamlingsaktivitet Prøveinnsamling med utgangspunkt i biodiversitet; Hva skal samles inn? Styrking av en nasjonal funksjon for koordinert prøveinnsamling, håndtering og tilrettelegging av innsamlet materiale Materiale fra en nasjonal marin biobank: Uttak og rettigheter 10 4 FoU-VIRKSOMHET OG KOMPETANSEOPPBYGGING Eksempel på FoU-områder innen bioprospektering med mulighet for innovasjon og industriell utnyttelse Kompetansebehov Tematisk fokus 12 5 TILRETTELEGGING FOR NÆRINGSUTVIKLING; PRODUKTUTVIKLING OG KOMMERSIALISERING Forslag ved uendret ressursinnsats Forslag ved økt investering i forskning/kommersialisering 13 6 ARBEIDSGRUPPAS ANBEFALINGER 17 Vedlegg 18 2

3 1 REGJERINGENS EKSPERTUTVALG - ARBEIDSGRUPPE FOR MARIN BIOPROSPEKTERING 1.1. Regjeringens ekspertutvalg for nordområdene I sin Nordområdestrategi definerte Regjeringen nordområdene som Norges viktigste strategiske satsingsområde i årene som kommer. Som et ledd i arbeidet med å styrke satsingen på nordområdene oppnevnte Regjeringen et ekspertutvalg som har fått i oppdrag å gi innspill til utformingen av en helhetlig norsk nordområdepolitikk. Regjeringen etablerer en langsiktig og tverrsektoriell satsing på forskning og utvikling i nord, Barents Barents 2020 skal befeste Norge som den sentrale forvalter av kunnskap og kompetanse i nordområdene. Som en konkretisering av oppdraget med å gi innspill til utformingen av norsk nordområdepolitikk har Ekspertutvalget også blitt bedt om å bidra til å identifisere tiltak som skal iverksettes med midler fra Barents Utvalget skal også gi innspill til den videre utvikling av Barents 2020, i tråd med de prioriteringer regjeringen setter for sin nordområdepolitikk og i lys av det forsknings- og utviklingsarbeid som foregår i regi av andre. 1.2 Ekspertutvalgets grunner for å etablere ei arbeidsgruppe I et brev av 29. januar 2007 til Utenriksdepartementet anbefalte utvalget at det blir utarbeidet en overordnet nasjonal plan for marin bioprospektering, og at denne planen skal dekke hele kjeden fra grunnforskning/ anvendt forskning via kartlegging til industrialisering/kommersialisering og internasjonalisering. Arbeidsgruppa har - bl.a. med utgangspunkt i Havressursloven - valgt å legge følgende definisjon til grunn for sitt arbeid: Marin bioprospektering er en formålsrettet og systematisk leting etter bestanddeler, bioaktive forbindelser eller gener i marine organismer med sikte på utvikling av produkt som er kommersielt eller samfunnsmessig viktige. Sluttproduktet kan være et renset molekyl som produseres biologisk eller syntetisk, eller i tilfellet mikroorganismer, hele organismen i seg selv. Som en respons på Ekspertutvalgets anbefaling ba Fiskeri- og kystdepartementet (FKD) ekspertutvalget om å utrede spørsmål rundt en slik mulig nasjonal satsing. Gjennom diskusjoner i utvalget, og i dialog med FKD og UD ble det etablert konsensus om følgende (se vedlagte mandat for arbeidsgruppa): Ekspertutvalget har som målsetting å gi anbefalinger om hvilke politiske grep som må tas for at marin bioprospektering skal kunne utvikles til en sterk kunnskapsbasert næring i Norge. Koordinering av pågående innsats innen innsamling av biologisk materiale blir viktig. Det samme blir arbeidet med å skape koblinger mellom FoU-innsats og næringsutvikling. Det er en særlig ambisjon å bidra til at denne marine verdikjeden innen bioprospektering - fra ressurskartlegging til industrialisering - forankres i nord. Som utgangspunkt for sine anbefalinger vil Ekspertutvalget bygge på to arbeid - ett i regi av en internasjonal gruppe nedsatt av Norges Forskningsråd, Innovasjon Norge og SIVA, og ett i regi av en arbeidsgruppe nedsatt av Ekspertutvalget.[Anm.: Mandat for begge disse gruppene er vedlagt denne rapporten.] 3

4 Ekspertutvalgets arbeidsgruppe skal fokusere på element som ikke dekkes av den internasjonale gruppa. Mandat for, og sammensetningen av, Ekspertutvalgets arbeidsgruppe er beskrevet i dette dokumentet. Spørsmål knyttet til utøvelse av marin bioprospektering i områder under norsk jurisdiksjon tas opp til diskusjon i det pågående arbeidet med ny havressurslov og ny naturmangfoldlov. Forhold rundt rettigheter anses å være svært godt ivaretatt gjennom arbeidet med de to lovene, og Ekspertutvalget vil derfor ikke fokusere spesielt på spørsmål knyttet til rettigheter i sine anbefalinger til UD og FKD. 1.3 Arbeidsgruppas oppnevning og mandat. Som en respons på FKDs bestilling oppnevnte Ekspertutvalget 06.nov.2007 en arbeidsgruppe med følgende sammensetning: Vincent Eijsink, Universitetet for miljø- og biovitenskap Jan Helge Fosså, Havforskningsinstituttet Trina Galloway, Sintef Fiskeri og havbruk Trond Ø. Jørgensen, Universitetet i Tromsø Ole Jørgen Marvik, Innovasjon Norge Sigve Nordrum, Aker BioMarine (leder) Geir Gotaas, Universitetet i Tromsø (sekretær) I oppnevningsbrevet ble gruppa bedt om å komme med anbefalinger innen følgende hovedfokusområder: Innsamling/kartlegging av marine ressurser Informasjonstilgang (ressurstilgang) Kompetanseoppbygging og næringsutvikling En mer detaljert bestilling er å finne i arbeidsgruppas mandat (se vedlegg) Arbeidsgruppa ble også gitt frihet til å komme med innspill på områder de følte manglet i mandatet, og som heller ikke var tilstrekkelig belyst i bestillingen til den internasjonale ekspertgruppa nedsatt av Norges forskningsråd, Innovasjon Norge og SIVA. Arbeidsgruppa har hatt ett telefonmøte ( ) og to fysiske møter - i Tromsø, ( ) og i Trondheim ( ). Mellom møtene har arbeidsgruppa kommunisert pr. e-post og telefon. 4

5 2 INNLEDNING - MARIN BIOPROSPEKTERING Marin bioprospektering kan være et nyttig og viktig forsknings- og utviklingsverktøy for en rekke næringsområder. Dette gjelder blant annet legemiddelindustrien og ingrediensindustrien, men potensialet er også stort innen industriproduksjon eller miljørensing som kan ta i bruk biologiske prosesser (for eksempel vha. enzym eller mikroorganismer). Marin bioprospektering kan også bidra til utvikling innenfor mer tradisjonelle industriområder - i Norge er for eksempel petroleums- og næringsmiddelindustri særlig aktuelle. Systematisering og styrking av aktivitet innen og rettet mot marin bioprospektering kan derfor være et virkemiddel for å styrke næringsutvikling. Norge har et godt utgangspunkt for å lykkes innenfor marin bioprospektering Vi har lang kystlinje og nærhet til arktiske og subarktiske marine ressurser. Vi har i våre farvann spennende ekstremofile organismer (for eksempel kaldtvannsarter og bakterier fra borehull og oljereservoar på norsk sokkel) Vi har en godt utbygd infrastruktur for innsamling av materiale (HI, UiT, NP, SINTEF m.fl.) Vi har god kompetanse innen en rekke medisinske områder, bl.a. kreft, immunologi og nevrovitenskap - områder hvor bioaktive komponenter funnet gjennom bioprospektering kan danne utgangspunkt for nye medisiner. Vi har etablerte forskningsmiljø som leter etter bioaktive forbindelser fra marine organismer (MabCent-SFI, SINTEF o.a.) Vi har nasjonale teknologiplattformer innen funksjonell genomikk - FUGE (genetikk, strukturoppklaring) med relevans for bioprospektering. Vi har en gryende næringsklynge som utnytter marine biomolekyler eks. matingredienser, diagnostika, enzymer etc. Vi har industri som på enkelte områder er verdensledende (for eksempel innen petroleumssektoren, papirindustrien, fiskefår, matforedling), og hvor komponenter/egenskaper funnet som et resultat av bioprospektering kan gi muligheter for nye industrielle prosesser eller produkt. Ekstremofil: Organisme som er tilpasset et liv under svært spesielle betingelser - for eksempel ekstremt lav eller høy temperatur og/eller høyt trykk - og som derfor har utviklet spesielle egenskaper. I sum åpner dette for at vi gjennom bioprospektering kan finne molekyler som lar oss hente ut store gevinster i årene som kommer. Eksempelvis omsettes det på verdensbasis industrielt fremstilte enzymer til en verdi av mer enn 30 milliarder NOK pr år. Nye enzym fra "norske" ekstremofiler vil kunne finne et stort marked innen dette segmentet. Miljøteknologi og bioenergi er andre områder hvor bioaktive komponenter er svært aktuelle. Men satsing på bioprospektering og derpå følgende produktutvikling kan ha betydelig verdi også ut over det rent økonomiske. For eksempel kan man tenke seg substanser utvunnet fra marine organismer som gjør det mulig å bryte ned olje i kalde strøk. Den økonomiske gevinsten ved slik nedbrytning er ikke nødvendigvis stor, men i et samfunnsperspektiv vil et slikt produkt likevel være svært verdifullt. 5

6 Eksempel på biomedisinsk verdikjede med utgangspunkt i marin bioprospektering Innsamling Prosessering LagrIng Prøvepreparering år Biologisk assay co... ø F LIP * ø 4, ø,...- N...- Event. modif. Screening I Validering ',..." KarakteriserIng Etabl. produksjon b Preklinikk Kliniske studier Gjennom å konsentrere innsatsen på områder hvor vi har spesielle fortrinn vil vi kunne bli konkurranseledende innen utvalgte områder, og derigjennom tiltrekke oss industrielle og finansielle samarbeidspartnere. En vellykket satsing på en kunnskapsbasert næring med utgangspunkt i marin bioprospektering kan dessuten gi økt norsk tilstedeværelse i nordområdene i form av relevant forskningsaktivitet og mulig næringsetablering i Nord-Norge. I det følgende diskuteres noen sentrale problemstillinger som kan gjøre marin bioprospektering til et verktøy som tjener norske industrielle og samfunnsmessige interesser. I tråd med mandatet for gruppas arbeid er det fokusert særskilt på følgende element: Innsamling/kartlegging av marine ressurser Materiale fra en nasjonal marin biobank - uttak og rettigheter FoU-virksomhet og kompetanseoppbygging Næringsutvikling Anbefalingene har som mål å foreslå: a) Hvordan man kan legge til rette for, organisere og systematisere bioprospektering. b) Hvordan man kan bidra til en mer effektiv kommersialisering og samfunnsnytte av forskning som har utgangspunkt i bioprospektering. c) Hvilke økonomiske rammer som må på plass for å få en god økonomisk avkastning fra en nasjonal satsing på bioprospektering I tillegg diskuteres kort ytterligere andre problemstillinger som bør adresseres i den videre prosessen. Det bør nevnes at selv om arbeidsgruppa i henhold til mandatet har hatt hovedfokus på marin bioprospektering, så er de tiltakene som foreslås like relevante dersom man søker etter komponenter og bioaktive stoff i organismer på landjorda eller i ferskvann. I et nordområdeperspektiv vil både det nordlige fastlands-norge og Svalbard være aktuelle områder for alle tre typer bioprospektering (altså marin, limnisk og terrestrisk). 6

7 3 INNSAMLING/KARTLEGGING AV MARINE RESSURSER 3.1. Pågående kartleggings- og innsamlingsaktivitet I norske farvann finnes det trolig mer enn arterl. Dette representerer en stor biodiversitet som bare i begrenset omfang er undersøkt med tanke på bioaktive molekyler som kan ha kommersiell eller samfunnsmessig interesse. I forbindelse med bioprospektering og søken etter organismer med særegne egenskaper er det behov for tilgjengelig kunnskap om hvilke arter som er representert i norske havområder og hvor disse ressursene finnes eller kan forventes å finnes. Kartlegging og innsamling av marine biologiske ressurser i norske farvann foregår i samband med en rekke ulike prosjekt og program, og gjennomføres av flere ulike institusjoner/program. De mest sentrale av disse er: HOVEDSAKELIG KARTLEGGING Pros". Pro r. Kort beskrivelse MAREANO Et nasjonalt marint kartleggingsprogram med interdepartemental finansiering. Utførende institusjoner er HI2 (naturtyper, biologisk mangfold, marine naturressurser og miljøgifter), NGU3 (bunnforhold, sediment og miljøgifter) og Statens kartverk Sjø (sjøbunn og dybdeforhold - nasjonal forvalter av terreng- og dybdedata). Alle tre institusjoner har ansvar for å tilrettelegge for formidling innen sine respektive fagområder. I første omgang kartlegges det sørlige Barentshavet til og med Lofoten. MAREANO og Marbank har utviklet et godt samarbeid ved at Marbank deltar på MAREANO-tokt for å samle inn materiale. Kystsoneplaner Utformes i regi av DN4, og innbefatter kun kartlegging av natur- og habitattyper. Aktiviteten finansieres interdepartementalt. Utøvende institusjoner er NIVA5, HI og NGU. Utstrakt samarbeid med Kommunene. Kartlegger ikke arter, men naturtypeoversikten kan være nyttig i forhold til å vite hvor man skal lete etter forskjellige arter. Alle data går inn i DNs Naturbase. htt : dnweb5.dirnat.no nbinns n. Marine Det foreligger et forslag til marine verneområder som inneholder verneområder mange ulike naturtyper. De fieste av disse vil for det meste inneholde habitat og arter som også finnes andre steder. Det er imidlertid foreslått noen spesielle naturtyper som kan inneholde spesielle arter, for eksempel Framvarden på Sørlandet som er et innestengt fjordområde uten oksygen ved bunnen. Når verneplanen blir vedtatt er det meningen at det skal foretas en grundig kartlegging av områdene. Siden mange marine naturtyper fortsatt er dårlig undersøkt kan det gjennom en slik kartlegging dukke opp ukjente arter. Det legges opp til at det skal kunne foregå næringsvirksomhet av forskjellig slag i verneområdene så lenge det ikke går ut over verneformålet. Uttak av materiale til bioprospektering bør tillates i de kommende marine verneområdene. I htt :// x?m=121&amid= Havforskningsinsituttet (htt :// 3 Norges geologiske undersøkelser (htt :// u.no Direktoratet for Naturforvaltning (htt :// 5 Norsk institutt for vannforskning htt :// 7

8 HOVEDSAKELIG INNSAMLING LAGRING REGISTRERING ETC. Pros-. Pro r. Kort beskrivelse Artsdatabanken Systematisering av eksisterende data fra museer, HI, DN, NINA6, Polarinstituttet og private aktører. Vil være viktig når det gjelder info om rødlistearter, som kanskje ikke bør bli gjenstand for bio ros ekterin - i hvert fall ikke uten me et nø e vurderin. Universitets- Innehar systematikkompetanse og har et lovpålagt museene forvaltnin sansvar for røvemateriale. Oljedirektoratet Inneholder artsinformasjon og mengde fra grabbprøver av det som er gjort for oljeselskapene på hele den norske sokkelen. Inneholder data fra både Nordsjøen og Barentshavet. Akvaplan-niva og Det norske Veritas er største aktørene (leverandørene). htt : d.no Norsk Marint Enhet ved HI som har som sin hovedoppgave å samle, Datasenter kvalitetssikre og lagre alle marine miljø- og fiskedata og gjøre dataene tilgjengelig for forskning. Bl.a. inngår data fra MAREANO i grunnlaget for datasenteret. htt : om hi or anisas'onen forsknin s ru er nmd Marbank En marin biobank som tilbyr materiale fra marine organismer til FoU-miljøer og industri som driver grunnleggende og anvendt forskning på marine biomolekyler. Marbank har som hovedformål å samle inn og lagre biologisk materiale fra områdene langs Norskekysten, rundt Svalbard og i Barentshavet. Biobanken tilbyr materiale fra marine mikroorganismer, plankton, alger, invertebrater og vertebrater. Biobanken samler materiale gjennom egne og andres tokt og har bl.a. nært samarbeid i felt med UiT/NFH, HI og NP. Prøvesamlingen består av 3 typer prøver for hver art - fikserte prøver for taksonomisk bestemmelse og dokumentasjon, vandige og organiske biokjemiske ekstrakt for analyse av bioaktive forbindelser, samt genetisk materiale. Alle data om innsamlet og bearbeidet materiale samles i en database (NAPIS). Marbank har også database over biogeografisk utbredelse og biologiske/økologiske observasjoner for tilgjengelige arter som er s esielt interessante for bio ros ekterin. Med mange aktive aktører innen innsamling og kartlegging er det viktig å avklare og fordeler roller slik at alle nødvendige funksjoner er ivaretatt og dobbeltarbeid unngås. Det er arbeidsgruppas inntrykk at dialogen mellom de ulike aktørene er god selv om det ikke foregår noen formalisert koordinering i dag. 3.2 Proveinnsamling med utgangspunkt i biodiversitet; Hva skal samles inn? Et sentralt spørsmål blir om man i forbindelse med bioprospektering skal gå bredt ut med innsamlingen av biologisk materiale eller om aktiviteten bør spisses. En bred innsamling (stor diversitet) gir økte muligheter for å finne noe unikt - dvs. molekyler som ikke er beskrevet tidligere, og med hittil ukjente egenskaper. En innsamling som favner vidt er også viktig for å møte nasjonale behov; Ulike fagmiljø ønsker ikke nødvendigvis samme type materiale for videre bearbeiding. På den annen side vil en bred innsamling bli svært tids- og arbeidskrevende. Med et stort antall arter - hvorav et flertall er forholdsvis sjeldne og små, kan en omfattende innsamling by på problem fordi det kreves en viss biomasse av hver enkelt art for videre analyse av bioaktive forbindelser etc. 6 Norsk institutt for naturforskning (htt :// 8

9 3.3 Styrking av en nasjonal funksjon for koordinert prøveinnsamling, håndtering og tilrettelegging av innsamlet materiale Arbeidsgruppa mener det er viktig at innsamlet materiale organiseres slik at det er tilgjengelig for alle relevante brukere, både akademiske miljø og næringsliv. Ved å organisere arbeidet i en nasjonal enhet kan det tilrettelegges for at alle miljø får tilgang til prøvemateriale som er relativt ressurskrevende å samle inn. Sannsynligheten for å finne nyttige/kommersialiserbare forbindelser er større jo flere forskningsgrupper som får arbeide med materialet. En sentral innsamling eid av offentlige myndigheter kan ivareta de nasjonale behov knyttet til rettigheter, kombinert med ønske om kommersialisering av resultater fra bioprospektering. For å sikre en mest mulig effektiv og koordinert innsamling og registrering av marint biologisk materiale, bør Norge ha en nasjonal marin biobank med ressurser til (1) håndtere innsamling av et bredt spekter av organismer og (2) vedlikeholde prøvesamlingen som tilbys ulike kundegruppe. Det er arbeidsgruppas vurdering at den mest hensiktsmessige måten å sikre dette på, er å utvikle Marbank i Tromsø til å fylle en slik rolle. Dette krever at Marbank gis tilstrekkelige ressurser og rustes opp, personellmessig og med infrastruktur, og med forutsigbare økonomiske rammer. Marbank må dessuten utvikles slik at den kan fungere som et kunnskaps- og kompetansesenter som kan gi råd om (og eventuelt utarbeide retningslinjer for) anbefalte prosedyrer mht. innsamling, prosessering og konservering av materiale for anvendelse til bioprospektering. I forslaget til ny havressurslov7 ligger det en anbefaling om at all bioprospektering skal offentlig godkjennes. For at Marbank skal kunne spille en koordinerende nasjonal rolle bør banken orienteres når søknader om marin bioprospektering mottas slik at den selv kan vurdere om det er ønskelig å delta på det aktuelle toktet for å samle inn materiale. Selv om andre aktører ikke bør kunne pålegges å ta med personell fra Marbank på sine tokt, bør de oppfordres til å legge til rette for slik deltagelse. I havressursloven åpnes det også for at staten skal kunne kreve fordeler fra utnytting av norsk marint genetisk materiale. En ordning der aktører pålegges å rapportere om funn basert på uttak fra Marbank, vil gi en oversikt over interessante resultater med evt. potensial for kommersiell suksess. Det bør også vurderes om Marbank skal gis forvaltningsoppdrag innen marin bioprospektering, for eksempel ved utarbeidelse av rapporter angående uttak av marine ressurser og FoU knyttet slike uttak, og som omtalt i Havressursloven 8 (Lov om forvaltning av viltlevende marine ressurser, se NOU 2005:10), og Naturmangfoldloven9 (Lov om bevaring av natur, landskap og biologisk mangfold", se NOU 2004:28). Som nevnt er langsiktighet et helt sentralt element dersom man skal etablere en nasjonal biobank. P.t. er Marbank avhengig av særskilte bevilgninger fra år til år. For å sikre langsiktig finansiering av arbeidet - og dermed kontinuitet - bør den framtidige organiseringa av Marbank tas opp til diskusjon. Direkte eierskap utøvd av Fiskeri- og kystdepartementet kan være én mulig modell, drift som en enhet underlagt Havforskningsinstituttet kan være en annen. 7 htt :// 'erin en.no/nb/de /fkd/dok/re ubl/ot r / /0t -nr html?id= NOU 2005:10 Lov om forvaltning av viltlevende marine ressurser (Havressursloven), kap Bioprospektering (htt :// 'erin en.no/nb/de /fkd/dok/nouer/20051n0u html?id= Lov om bevaring av natur, landskap og biologisk mangfold (Naturmangfoldloven) (htt :// 'erin en.no/nb/de /md/dok/nou-er/20041n0u html?id=

10 3.4 Materiale fra en nasjonal marin biobank: Uttak og rettigheter Problemstillingen "hvem skal kunne få tilgang til ressurser i en nasjonal, norsk marin biobank" berører minst to norske lovhjemler (som allerede er omtalt i denne rapporten); Havressursloven og Naturmangfoldloven. Havressursloven tar utgangspunkt i at "Uttak og undersøkelse i sjø som ledd i marin bioprospektering krever tillatelse fra Fiskeridirektoratet". Et slikt syn er også understøttet av den internasjonale Biomangfoldkonvensjonen, artikkel 15. nr. 1, som gir statene rett til å utnytte egne biologiske ressurser; "I det at det erkjennes at statene har suverene rettigheter over sine naturressurser, ligger myndigheten til å bestemme over tilgangen til genressursene hos nasjonale regjeringer og er undergitt nasjonal lovgiving". Dette samsvarer også med kyststatenes eksklusive rett til utnyttelse av ressursene i økonomiske soner etter Havrettskonvensjonen kapittel V. Lovene omhandler primært innhenting av materiale og går i mindre grad inn på den praksisen som skal gjelde for tilgang til og uttak fra biobanker utover at "marine biobanker som er underlagt offentlig forvaltning forvaltes i tråd med Biomangfoldkonvensjonens regler om tilgang i de generelle retningslinjer i art. 15". (NOU 2005:10). Videre sies det at "Det er ingen forpliktelse til å gi særskilt tilgang til ex situ samlinger med genetisk materiale, selv om konvensjonen generelt oppfordrer stater til å gi tilgang til genressurser, uansett hvor de befinner seg.". Marbank er den eneste biobanken i Norge med en rolle innen marin bioprospektering, og med en offentlig finansiering over statsbudsjettet (fra Fiskeri- og kystdepartementet). Det er imidlertid ikke utarbeidet spesifikke retningslinjer for hvordan banken skal forholde seg til spørsmål knyttet til rettigheter, tilgang og bruk av bankens materiale, utover det som er nevnt ovenfor. Det forstås også slik at det er opp til norske myndigheter å bestemme om rettighetene skal begrenses til norske interessenter, eller om det skal åpnes opp for "utenlandske uttak" fra banken. I påvente av avklaring har Marbank valgt å legge seg på en forholdsvis restriktiv linje ved kun å utlevere materiale til norskeinteressenter. Spørsmålet om hvem som skal kunne få tilgang til materiale i en norsk biobank og særlig hvem som har eierskapet til materialet i banken og derfor kan tildele rettigheter til kommersiell utnyttelse, må avklares på en entydig måte dersom man skal kunne gå videre til neste steg i prosessen; kommersialisering/industrialisering der målet er å (1) skape virksomhet og arbeidsplasser i Norge og (2) sikre avkastning på investert kapital. 10

11 4 FoU-VIRKSOMHET OG KOMPETANSEOPPBYGGING 4.1 Eksempel på FoU-områder innen bioprospektering med mulighet for innovasjon og industriell utnyttelse OM DE PRODUKT/MEDIKAMENT Legemidler /medisiner Kreft, diabetes, smertestillere, immunregulatorer, anti-virale og anti-bakterielle legemidler, innkapslingsstoffer, dia nostika enz mer osv. Matproduksjon Fargestoff, antioksidanter, enzym, bindemidler, konserverin smidler Kosttilskudd Probiotika, antioksidanter, mineraler/sporstoffer til foreb in av h'erte-/kars kdommer ledd o osteo orose Kosmetikk Collagener, antioksidanter, biopolymerer, enzym til bruk i diverse hudprodukt som for eksempel UV-filter, antir nkemidler osv. Forskningsreagenser Enzym, vekstfaktorer/media, målesystem for bioaktiviteter, dia nostika Industrielle anvendelser Bindemidler, metallbindere, anti-begroingsmidler, div. polymerer, enzym til produksjonsprosesser, tykningsmidler, biokatalysatorer, div. mikroorganismer i forbindelse med avfallshåndterin osv. 4.2 Kompetansebehov Det som mer enn noe annet særpreger kompetansebehovet innen bioprospektering er tverrfagligheten. Det er snakk om å sette sammen kompetansepakker bestående av marinbiologi/taksonomi, biokjemi/cellebiologi/ medisin (med relevans for analysemetoder og applikasjoner), kjemi (strukturkjemi, syntesekjemi), molekylærbiologi/fermentering, prosessteknologi (produksjon), IPR, markedskompetanse osv. Samtlige av de norske universitetene produserer forskning og kandidater med relevans for bioprospektering, for eksempel innen medisinske og cellebiologiske disipliner, men det er fortsatt noen områder der Norge må søke bistand i det internasjonale kompetansemarkedet. Et område som særlig bør styrkes er kjemisk kompetanse med relevans for forskning på bioaktive metabolitter. Dette gjelder både analytisk kompetanse (strukturanalyse) og kjemisk syntese/modifikasjon. For en industriell satsing på enzymer og mikrobielle prosesser vil fermenteringsteknologi og pilotskalaanlegg være svært viktig. Mikrobiologisk ekspertise kan også være en begrensende faktor som bør vurderes styrket. En effektiv forskningsinnsats på områdene nevnt ovenfor krever avansert utstyr med høy analysekapasitet. Det er avgjørende at en nasjonal satsning på bioprospektering sørger for at nødvendig teknologisk infrastruktur og faglig kompetanse oppgraderes i forhold til satsingens ambisjoner. Dessuten må en satsing på bioprospektering ta høyde for at den nasjonale kompetansen innen taksonomi må styrkes. 11

12 Det å skulle bygge opp den type forskningskompetanse vi har skissert her fra bunnen av vil ta lang tid. For å gi en satsing på bioprospektering en "flying start" må det derfor vurderes å satse spesielt på rekruttering av toppforskere, som gis gode rammevilkår, og som dermed vil kunne bygge opp gode forskningsgrupper forholdsvis raskt. 4.3 Tematisk fokus Bioprospektering er ikke et næringsområde.i seg selv, men er en kilde til produktmuligheter og nye prosesser i en rekke bransjer. Innenfor hver bransje der bioprospektering finner anvendelse vil forskningen dessuten måtte forholde seg til et dynamisk marked der muligheter og konkurransesituasjonen skifter raskt. På denne bakgrunn finner ikke arbeidsgruppa det riktig å anbefale bestemte tema eller forskningsområder. Hovedbegrunnelsen for opprettelsen av Bioprospektering Norge AS (se kap. 5) er nettopp at slike vurderinger ma gjøres av spesialister i et kontinuerlig samspill med markedet. Forslaget om et konkurransebasert forskningsprogram er i samsvar med denne oppfatningen. De prosjekter som vinner frem bør imidlertid også vurderes ut fra forventede anvendelsesområder selv om produkt og industriell partner ikke er konkretisert. Ønsket om varige arbeidsplasser, spesielt i nordområdene, bør også være en medvirkende faktor i valg av tematisk fokus. Det er naturlig å skjele til eksisterende industriell infrastruktur som en kilde til lokale kommersialiseringspartnere. Dessuten kan det være aktuelt å vektlegge områder som kan skape produksjonsbedrifter i Norge, noe som tilsier at man ikke legger all fokus på medisinske anvendelser. 12

13 5 TILRETTELEGGING FOR NÆRINGSUTVIKLING; PRODUKTUTVIKLING OG KOMMERSIALISERING Det er sjelden mulig å planlegge innovasjoner innen bioprospektering i den forstand at man først starter med et behov og så leter etter et molekyl som korresponder nøyaktig til behovet. På den annen side viser erfaring at forskning alene - i håp om at noen kanskje vil finne en anvendelse for resultatene - heller ikke er effektivt. En optimal plan for næringsutvikling basert på bioprospektering bør derfor stimulere til et kontinuerlig samspill mellom to typer utforskning - den biologiske og den markedsmessige. Hvilke tiltak og næringsstrategier som vil være best egnet for en nasjonal satsing på marin bioprospektering vil naturlig nok avhenge av hvilke ressurser man har til rådighet. Arbeidsgruppa fremmer derfor to forslag til kommersialiseringsstrategi. Det ene legger til grunn at innsatsen innenfor området stort sett er uendret, det andre er basert på vesentlig økt ressursinnsats. 5.1 Forslag ved uendret ressursinnsats Dersom det ikke investeres målrettet for å kommersialisere forskningsresultat som utgår fra marin bioprospektering blir rammevilkårene for slik kommersialisering særlig viktige. Sagt på en annen måte; Lave investeringer bør kompenseres med (ekstra) gode rammevilkår. For å sikre næringsutvikling med utgangspunkt i marin bioprospektering er derfor følgende elementer sentrale: Driften av Marbank må sikres, og norske forskningsmiljø må få tilgang til å arbeide med materiale fra biobanken på like vilkår. Jo flere aktører som tar ut materiale fra banken, jo større blir sannsynligheten for at man gjør interessante funn. Kommersielle aktører må også ha tilgang til materiale (og forskningsresultat) fra biobanken. Adgangen bør i utgangspunktet kun begrenses av mengden tilgjengelig materiale og bør gis etter en helhetsvurdering som sikrer balansert og bred letevirksomhet rettet mot mange anvendelsesområder. I utgangspunktet mener gruppen at marine bioprospekteringsmiljø bør arbeide tettest mulig med alle andre bioprospekteringsmiljø i Norge og internasjonalt - dvs, en åpen tilnærming, der miljø som studerer organismer fra ulike miljø utveksler erfaringer. For å nå spesielle målsettinger som blant annet etablering av virksomhet i nordlige deler av landet bør det etableres spesielle virkemidler for dette. Alternativt bør man tilpasse og eventuelt øke eksisterende stimuleringstiltak (MABIT, skattelette, etc.). Det er avgjørende at forskningsmiljøene arbeider tett sammen med kommersielle aktører for å få en bedre forståelse av markedet og hvordan man innretter seg mot forretningsmessige muligheter. 5.2 Forslag ved økt investering i forskning/kommersialisering I hovedsak bør rammevilkårene for kommersialisering være like gode som under forrige forslag. Med økte investeringer vil man imidlertid kunne målrette arbeidet i langt større grad, og vil for eksempel kunne "hjelpe frem" interessante funn i retning kommersialisering på en helt annen måte enh i dag. 13

14 Regjeringens ekspertutvalg for nordområdene - Arbeidsgruppe for marin bioprospektering En modell for slik økt satsing har blitt skissert av den internasjonale ekspertgruppa oppnevnt av NFR, Innovasjon Norge og SIVA; etablering av et Bioprospektering Norge AS. Vi slutter oss til ekspertgruppas anbefaling om etablering av et slikt selskap, og vil i det følgende bygge videre på og konkretisere forslaget fra den internasjonale ekspertgruppa. Således foreslår arbeids ru a f I ende mht etablerin o or aniserin av Bio ros ekterin Nor e AS Bioprospektering Norge AS etableres som en kombinasjon av et virtuelt forskningssenter og et dedikert virkemiddel for en ny stor nasjonal investering i bioprospektering. Det inngås en avtale som regulerer forholdet mellom Marbank og Bioprospektering Norge AS. Bioprospektering Norge AS står som eier og forvalter av nasjonale rettigheter knyttet til materiale i Marbank og med eksklusiv forhandlingsrett mht tildeling av kommersielle rettigheter til eventuelle produkt basert på forskning på materiale fra Marbank (jf. Havressursloven 10). Det kan også være aktuelt å gi Bioprospektering Norge AS en tilsvarende rolle når det gjelder forvaltning av nasjonale rettigheter fra andre kilder enn Marbank. Skisse til organisering av Bioprospektering Norge AS Nasjonal ressurs FoU-aktivitet: Bioprospektering Offentlig eid "innovasjonsmaskin" Sluttprodukt v W 2 Norsk og utenla ndsk akademia BIOPROSPEKTERING NORGE AS Industrielle rådgivere Vitenskapelige rådgivere W a 121 -t ". tp t (IPR-forvaltning, produkt- tit < cr 1:0 = re tn 3 W nj 3 "c} Norsk og su utenlandsk = = to x industri t'd

15 For å gi Bioprospektering Norge AS størst mulig forhandlingsstyrke overfor industrielle aktører er det avgjørende at selskapet har enerett på å forhandle industriavtaler på vegne av Marbank. Spørsmålet om eierskap til Bioprospektering Norge AS må utredes nærmere, men arbeidsgruppa ser det som naturlig at norske FoU-institusjoner som allerede i dag arbeider med bioprospektering får en sentral posisjon. 6nmodell som bør vurderes legger til grunn at akademiske institusjoner får aksjer i Bioprospektering Norge AS etter hvor mye forskningsmidler deres respektive forskere tildeles i det eksplorative forskningsprogrammet beskrevet lenger ned i dette kapitlet. Aksjene gir rett til fremtidig økonomisk utbytte på vanlig måte etter aksjeloven. Utlysing av nye forskningsprogram følger samme modell og vil kunne betraktes som en emisjon, dvs. økning av aksjekapitalen, gjennom utstedelse av nye aksjer til deltagende institusjoner i etterfølgende forskningsprogram. Ledelsen i Bioprospektering Norge AS vil få sitt mandat fra og rapportere til sitt styre på vanlig måte. Senterets ledelse vil være heltidsansatt, men kanskje lokalisert flere steder (også internasjonalt). Det bør etableres et nettverk av vitenskapelige og industrielle rådgivere, både nasjonale og internasjonale, som styret kan bruke som diskusjonspartnere og som dørapnere til faglige og industrielle samarbeidspartnere. Videre foreslår arbeids ru a at f I ende o eras'onelle rinsi res 'eldende for Bio ros ekterin Nor e AS Ledelsen for Bioprospektering Norge AS vil i utgangspunktet ikke ha noen styring over grunnforskningen som foregår innenfor selskapet, men vil være internasjonale ambassadører for de norske forskningsgruppene og speidere i forhold til markedsmuligheter og industrielle partnere. Når det skapes resultater som har et industrielt potensial vil imidlertid selskapet overta videreutviklingen av disse resultatene i industriell retning og ha full styringsmyndighet med hensyn til utviklingsarbeidet og etterfølgende kommersialisering, enten i form av utlisensiering eller selskapsetablering. Prosjektene skal i størst mulig grad utvikles sammen med en industripartner. Inngåelse av industrielle samarbeidsavtaler og finansiering av oppstartsselskap gjennom privat risikokapital og/eller i samspill med lokale såkornfond vil være en hovedoppgave for selskapets ledelse. Selskapet bør kunne disponere midler som tillater innlisensiering i den grad dette kan øke selskapets forskningsmuligheter eller øke verdien på prosjektporteføljen. Bioprospektering Norge AS vil gradvis kunne vokse gjennom egne inntekter basert på oppdragsforskning eller utlisensiering. I utarbeidelsen av mandat for Bioprospektering Norge AS bør man gjøre en avveining i forhold til hvorvidt selskapet skal ha hovedfokus på å maksimere inntjening, eller på å stimulere til lokal næringsutvikling. En viktig suksessfaktor vil være rekruttering av erfarne og dedikerte personer til Bioprospektering Norge AS - personer med bransjespesifikk industrikompetanse og et relevant nasjonalt og internasjonalt nettverk. 15

16 Arbeids ru a foreslår dessuten f I ende: For å stimulere til aktivitet i det virtuelle forskningssenteret oppretter NFR et program med fokus på marin bioprospektering. Det bør vurderes å åpne for at også prosjekt basert på organismer som lever på land eller i ferskvann kan inngå i et slikt program. For å gjøre Bioprospektering Norge AS i stand til å følge opp lovende prosjekt med sikte på produktutvikling og kommersialisering opprettes det et investeringsfond som disponeres av selskapet. Fondet trappes gradvis opp (etter hvert som produktmuligheter identifiseres) til et årlig investeringsnivå på minst 3 x det eksplorative programmet beskrevet i foregående kulepunkt. Bioprospektering Norge AS gis dermed en operativ rolle i tillegg til den mer administrative håndteringen av rettigheter. Det kan være naturlig å kanalisere midlene til dette fondet gjennom Innovasjon Norge. 16

17 6 ARBEIDSGRUPPAS ANBEFALINGER Marbank utvikles til å bli en nasjonal marin biobank og gis forutsigbare og langsiktige økonomiske rammer som gjør det mulig å fylle en slik rolle. Det utarbeides retningslinjer for tilgang til materiale i Marbank, inklusive retningslinjer for håndtering av mulige konflikter (for eksempel når flere aktører ønsker å undersøke samme type substans/aktivitet i materiale fra Marbank). Institusjoner og bedrifter som tar ut materiale fra Marbank plikter å informere om resultat av analyser, samt anvendelse av resultatene. Rett til uttak fra Marbank bør gis til så mange miljø som mulig, men med ulik prising for ulike aktører og for uttak på ulike steder i verdikjeden (som for eksempel skissert i figur på side 6). Det kan for eksempel være aktuelt å skille mellom forskningsinstitusjoner og kommersielle aktører og mellom norske og utenlandske aktører. Den fremtidige organiseringen av Marbank bør vurderes. Direkte eierskap av Fiskeriog kystdepartementet kan være én mulig modell, drift som en enhet underlagt Havforskningsinstituttet kan være en annen. Bioprospektering Norge AS etableres som beskrevet i denne rapporten. I en utredningsfase må spørsmål og problemstillinger som er forsøkt belyst her - som for eksempel eierskap til Bioprospektering Norge AS adresseres. Rett til å forske på materiale fra Marbank skal ikke automatisk gi rett til å utvikle eventuelle funn kommersielt. Dersom aktører gjør funn det er interessant å gå videre med, må man tilbake til Bioprospektering Norge AS og forhandle om rettigheter. Det settes av minst 10 millioner pr år til drift av Marbank. Dette er en økning i forhold til dagens nivå, men anses å være helt nødvendig for å sette banken i stand til å fylle den ønskede nasjonale rollen mht. kapasitet, kvalitet og langsiktighet i arbeidet. Bioprospektering Norge AS gis et driftsbudsjett på minst 10 millioner pr år. Selskapet skal også forvalte investeringer fra utviklingsfondet beskrevet to kulepunkt ned, og det bør kunne øke sine finansielle rammer gjennom forskningsoppdrag. Det etableres et forskningsprogram innen bioprospektering i regi av NFR. Programmet bør i en oppstartsfase disponere minst 25 millioner kr/år, med en opptrapping til minimum 75 millioner kr/år i løpet av en periode på 5 år. Programmet skal ha et sterkt fokus på marin bioprospektering. Det bør vurderes i hvilken grad man åpner for prosjekt med utgangspunkt i terrestriske og limniske organismer innenfor rammene av dette programmet. Det opprettes et produktutviklingsfond som forvaltes av Bioprospektering Norge AS. Dette fondet bør gradvis trappes opp etter hvert som produktmuligheter identifiseres, til et årlig investeringsnivå på minst 3 x det eksplorative programmet. Det settes av tilstrekkelige ressurser til å rekruttere topp kompetanse innen forskningsområder pekt på i denne rapporten, og til ledelsen av Bioprospektering Norge AS. Arbeidsgruppa legger til grunn at denne satsinga i det alt vesentlige gjennomføres med friske midler, og ikke gjennom omdisponering av eksisterende forskningsmidler. 17

18 Vedlegg MANDAT FOR EKSPERTUTVALGETS ARBEIDSGRUPPE Bakgrunn Regjeringens ekspertutvalg for nordområdene har i brev av 29. januar til Utenriksdepartementet (og med kopi til samtlige andre departement og til statsministerens kontor) anbefalt at det blir utarbeidet en overordnet nasjonal plan for marin bioprospektering, og at denne planen skal dekke hele kjeden fra grunnforskning/anvendt forskning via kartlegging til industrialisering/kommersialisering og internasjonalisering. Som en respons på Ekspertutvalgets anbefaling har Fiskeri- og kystdepartementet bedt utvalget om å utrede spørsmål rundt en slik mulig nasjonal satsing. Gjennom diskusjoner i utvalget, og i dialog med FKD og UD er det etablert konsensus om følgende: Ekspertutvalget har som målsetting å gi anbefalinger om hvilke politiske grep som må tas for at marin bioprospektering skal kunne utvikles til en sterk kunnskapsbasert næring i Norge. Koordinering av pågående innsats innen innsamling av biologisk materiale blir viktig. Det samme blir arbeidet med å skape koblinger mellom FoU-innsats og næringsutvikling. Det er en særlig ambisjon å bidra til at denne marine verdikjeden innen bioprospektering - fra ressurskartlegging til industrialisering - forankres i nord. Som utgangspunkt for sine anbefalinger vil Ekspertutvalget bygge på to arbeid - ett i regi av en internasjonal gruppe nedsatt av Norges Forskningsråd, Innovasjon Norge og SIVA, og ett i regi av en arbeidsgruppe nedsatt av Ekspertutvalget. Ekspertutvalgets arbeidsgruppe skal fokusere på element som ikke dekkes av den internasjonale gruppa. Mandat for, og sammensetningen av, Ekspertutvalgets arbeidsgruppe er beskrevet i dette dokumentet. Spørsmål knyttet til utøvelse av marin bioprospektering i områder under norsk jurisdiksjon tas opp til diskusjon i det pågående arbeidet med ny havressursloy og ny naturmangfoldlov. Forhold rundt rettigheter anses å være svært godt ivaretatt gjennom arbeidet med de to lovene, og Ekspertutvalget vil derfor ikke fokusere spesielt på spørsmål knyttet til rettigheter i sine anbefalinger til UD og FKD. Arbeidsgruppas mandat Arbeidsgruppa bes komme med anbefalinger på følgende punkt: Innen området innsamling/kartlegging av marine ressurser: Hvilke grep må tas for å samordne pågående og eventuelle nye nasjonale, marine kartleggingsprosjekt? (Eksempel på slike kan være MAREANO, kystsonekartlegging, Kartlegging innenfor marine verneområder (f.eks. korallrev).) Hvilke grep bør tas for å sikre overordnet koordinering og hensiktsmessig rollefordeling av nasjonale funksjoner i forbindelse med innsamling, registrering og oppbevaring av biologisk materiale? Hvilken rolle må det offentlige innta, og hvilket forvaltningsansvar påligger det offentlige i denne delen av bioprospekteringsverdikjeden? (Mulige modeller kan finnes i f.eks. Norsk Marint Datasenter ved Havforskningsinstituttet og dets rolle i forvaltningen av marine data, og i Statens Kartverk sjø sin rolle i arbeidet med innhenting og forvaltning av dybdedata). Biobank er et nøkkelord i denne sammenhengen; Hva slags offentlig tilknytning vil det eventuelt være hensiktsmessig å gi en marin biobank for å sikre at den kan 18

19 ivareta et langsiktig forvalteransvar? Hvilke arbeidsoppgaver skal eventuelt tillegges en slik biobank? Innen området informasjonstilgang: Hvem skal få tilgang til informasjon/materiale fra en nasjonal biobank, og ut fra hvilke kriterier skal slik tilgang reguleres? Det er svært sannsynlig at slik informasjon vil være av interesse for en rekke ulike aktører - fra FoU-institusjoner til industri, både fra Norge og fra utlandet. I alle tilfeller vil spørsmål knyttet til intellektuelle rettigheter ("Intellectual Property Rights") være svært relevante. På hvilket stadium skal aktører kunne hente ut informasjon/materiale fra en biobank for videre prospektering? Skal en biobank selv ta initiativ til nykartlegging/ leting etter spesifikke organismer. Hvilken rollefordeling kan man se for seg mellom en marin biobank, artsdatabanken, vitenskapmuseer og f. eks andre institutt med forvaltningsansvar, så som Havforskningsinstituttet og Norsk Polarinstitutt? Hvordan skal innsamlinger skje og etter hvilke standarder/manualer? Hvilke prosedyrer skal fastlegges for preservering av ekstrakter (genetisk materiale, ikke-genetisk materiale, jf standarder)? Innen området kompetanseoppbygging og næringsutvikling: Effektiv overføring av kunnskap fra forskningsmiljø til næringsliv vil være viktig for å stimulere til ny næringsutvikling. Hvilke grep bør tas for å optimalisere denne prosessen? Er entreprenør-skolering og "nærings-phd" mulige veier å gå? Hvilke grep bør tas for å sikre nødvendig kompetanse innen ledelse og koordinering når man skal utvikle marin bioprospektering som næring? Kan dette eventuelt inngå i forrige kulepunkt, eller bør det settes inn spesielle tiltak? Er begrenset tilgang på risikovillig kapital en hindring for å få til den ønskede utviklingen på dette området? Hvis ja, hvilke grep kan tas for å endre på dette? Hvilke tiltak må settes inn for å stimulere til utvikling av nasjonalt, strategisk samarbeid innen marin bioprospektering? Arbeidsgruppa gis også frihet til å komme med innspill på områder de føler mangler i dette mandatet, og som heller ikke er tilstrekkelig belyst i bestillingen til den internasjonale gruppa nedsatt av Norges forskningsråd, Innovasjon Norge og SIVA. Arbeidsgruppas sammensetting Professor Vincent Eijsink (Universitetet for miljø- og biovitenskap) Forsker Jan Helge Fosså (Havforskningsinstituttet) Forskningssjef Trina Galloway (SINTEF Fiskeri og havbruk) Professor Trond ø. Jørgensen (UiT) Seksjonsleder Ole Jørgen Marvik (Innovasjon Norge) Sigve Nordrum (Aker BioMarine) (leder) Tidsperspektiv Arbeidsgruppa skal legge fram sin rapport i løpet av januar Regjeringens ekspertutvalg gir sin endelige anbefaling til UD i løpet av februar Finansiering Arbeidsgruppas arbeid finansieres gjennom Barents 2020-bevilgningen. 19

20 Vedlegg 3: Bioteknologi - Internasjonalt og nasjonalt bakteppe Internasjonalt Bioteknologi er av mange utpekt som det 21. århundrets mest sentrale område både vitenskapelig og næringsmessig. Grunnleggende forskning, ny teknologi og nye metoder utvider vår kunnskap om livet, reiser etiske spørsmål, og fører til nye innovasjoner innenfor en rekke områder som medisin, energi, materialer og industrielle prosesser. I følge internasjonale analyser vil 40 % av den fremtidige verdiskapningen kunne bli bioteknologisk basert. Utviklingen utfordrer vår nasjon til å gjøre prioriteringer som legger grunnlag for nye næringsveier og morgendagens arbeidsplasser. EU ser bioteknologi som en av de viktigste teknologiene for å nå målet om å være verdens mest konkurransedyktige og kompetansebaserte økonomi innen 2010 (Lisboastrategien). Europeisk bioteknologi opplever omsetningsvekst og omsatte i 2006 for mer enn 100 mrd. NOK. Det er et internasjonalt kappløp om å posisjonere seg på det bioteknologiske markedet; bl.a. har Danmark og Irland gått aggressivt og målrettet til verks ved innflagging av viktige ressurser som forskere, entreprenører, bedrifter og kapital. Norske fortrinn Norge har valgt en mindre offensiv strategi, men det er de siste årene likevel lagt et godt grunnlag for bioteknologisk verdiskaping. Store forskningssatsinger med fokus på kvalitet og nasjonal samhandling har medført at man har oppnådd kritisk masse, aktiviteten har fått nødvendig moment, det er satset tungt på infrastruktur, internasjonalt samarbeid har blitt styrket, og det har blitt satt inn tiltak for å stimulere til entreprenørskap. (Sentrale virkemiddel har bl.a. vært FUGE, SFF, SFI, FORNY, BIA, IFU/OFU, SkatteFUNN.) Dette gode fundamentet sammen med Norges komparative fortrinn innen bioklynger (som Oslo Cancer Cluster), biobanker/helseregistre (som Marbank, HUNT, Kreftregisteret), marin sektor (som nye arter, vaksiner) og energifeltet (bioenergi med mer) gir grunn for en mer offensiv satsing på norsk bioteknologisk verdiskaping. Status og næringsstruktur Norske biotek-bedrifter (dvs, bedrifter som benytter bioteknologi som en viktig del av sin forretning) ble kartlagt i Av totalt 125 bedrifter var nær 50 % innen biomedisin (29 terapeutiske, 15 diagnostiske og 4 farmasøytiske). Biomedisin sysselsatte 3200 personer, og hadde en samlet omsetning på 7.2 mrd. NOK i (En aktør - Amersham Health - sto alene for 4.1 mrd. NOK.) En annen gruppe bedrifter er de blå-grønne (marin, veterinær, avl, landbruk) som er heterogene og hvor flere bedrifter er aktive i brede produktsegment. Et eksempel er Biotech Pharmacon ASA som har aktiviteter innen marine enzymer og innen human- og dyreernæring. Sektoren har en total omsetning på 4mrd. NOK og sysselsetter 1350 personer. Ca. 3/4 av omsetningen er direkte relatert til akvakultur. Så langt har Norge få bedrifter innen prosessindustriell bioteknologi, de fleste av dem tilbyr service innen produksjon eller er relatert til miljøsektoren. Norsk bioteknologinæring mangler de tydelige lokomotivene og fremstår ung og med små selskaper. Halvparten er etablert etter år 2000 og mer enn 70 % har færre enn 20 ansatte. Fra 2005 til 2006 hadde bransjen en resultatforbedring på hele 41 % og en omsetningsøkning på 12.5 %. Ni av ti selskap hadde i 2006 en positiv egenkapital. Norge fremhever seg med et stort antall bioteknologiselskap innen diagnostikk og marin bioteknologi, og rangerte i 2007 som nr 7 på listen i Europa mht. produkt under utvikling og klinisk utprøving. Suksessen har blant annet sammenheng med at Norge de siste år har hatt god offentlig finansiering som har gitt solide forskningsmiljø, en velorganisert helsetjeneste med gode muligheter for kliniske studier, internasjonalt orienterte investorer og tetthet og transparens mellom aktørene. Etter hvert har flere bedrifter også fokus på å tiltrekke seg industrielt og internasjonalt erfaren ledelse - noe som i denne bransjen er en forutsetning for å innhente kompetent kapital og etablere nettverk i et globalt marked.

21 Ansvar I II Vedlegg 4: Bioprospektering - Status og forslag Stikkord ' Lover - rettigheter Nasjonale og internasjonale lover og avtaler for rettighetsspørsmål Status Havressursloven og Biomangfoldloven under arbeid, internasjonale avtaler av relevans er Havrettstraktaten og Biodiversitetskonvensjonen Forslag Ferdigstill lovarbeid og nasjonal IPR-policy, vurdere kommersialiseringsmuligheter på basis av nasjonalt og internasjonalt lovverk Innsamlet materiale Forskning ' Utvikling Konunersialisering Kapital Innhenting, registrering og tilgjengeliggjøring av biomateriale. Ulike samlinger og databaser finnes, marin biobank Marbank sentral, ingen nasjonal koordinering Etabl& Marbank som nasjonal marin biobank. Må oppgraderes bl.a. i henhold til internasjonale standarder Volum, kvalitet, infrastruktur, nasjonalt og internasjonalt samarbei d Få, men gode forskere, infrastruktur finnes, off.finansiering uforutsigbar, svakt nasjonalt samarbeid og, internasjonal orientering Etabl& forskningsprogram; forutsigbarhet, nasjonalt og internasj. samarbeid, infrastruktur (inkl samspill med kjemi/biologi) Identifisering av lead candidates, produktutvikling, risikoreduksjon Kompetanse og nettverk for forretningsutvikling, internasjonal markedsintrodusering, avtaler Kapital for forretningsutvikling, IPRportefølje, selskapsetablering og -investering Forskergruppene i akademia har ulik og varierende erfaring og ambisjoner; generelt lav. Få eksempel på kommersialisering fra akademia, men noen oppstartbedrifter finnes. Norsk næringsliv sterkt i viktige nisjer (oljeind.). Investorer finnes, men lav aktivitet. Institusjonenes og virkemiddelapparatets innovasjonsverktøy (TTO, FORNY, OFU/IFU etc) relevante, men ikke tilstrekkelige. Potensial for verdiskaping kan best realiseres vha internasjonal bransjeerfaring samt forretningsutviklings- og investeringskompetanse. Opprettelse av statseid utviklings- og investeringsselskap, Bioprospektering Norge AS, med slik kompetanse. Selskapet spinner ut ideer og oppstartsselskap fra forskningsmiljøene og inkuberere disse for optimal kapitalisering. Selskapet går inn på eiersiden i oppstartselskapene som investor, og forvalter IPR og avtaler på vegne av staten.