Miljøhuset GK. Norges mest energieffektive kontorbygg

Transkript

1 Miljøhuset GK Norges mest energieffektive kontorbygg

2 Foredraget 1. Innledning 2. Miljøhuset GK GKs reise fra C til passivhus Byggtekniske løsninger Tekniske løsninger Erfaringer så langt 3. Eksisterende kontorbygg Byggtekniske løsninger Tekniske løsninger 4. Spørsmål

3 GK Etablert i 1964 Omsetning ~ 3,2 milliarder ~ ansatte Norge, Sverige, Danmark GK skal være markedsleder lokalt og totalt GK leverer alle tekniske fag i bygg, egenprodusert eller i partnerskap. I nye bygg ; TTE I eksisterende bygg; TTS Energi- og energieffektivisering er sentralt i alt GK gjør!

4 RAMBØLL Rådgiver innen plan, design og teknikk. Etablert 1945 ~1300 ansatte i Norge, 26 kontorer Spesialfag bygg i Oslo har 7 ansatte innenfor bygningsfysikk og tilstand

5 GKs reise fra C til passivhus

6 Miljøhuset GK - Forutsetninger Bygget skal fremstå som et signalbygg hvor lavt energibruk og total miljøbelastning settes i naturlig sammenheng med arealeffektivitet, arkitektonisk kvalitet og god totaløkonomi både i investerings og driftsfasen av bygget. Det er et klart mål om at det er tilgjengelige kommersielle produkter og teknologi som skal benyttes, men at dette i aktiv grad skal optimaliseres og videreutvikles både på produkt og metodenivå. Tilleggsinvesteringen for å bygge til passivhusstandard skal være lønnsom. Leietakerne og eiere av bygget skal oppfatte byggets kvaliteter og miljøprofil som verdiskapende.

7 Bygget må reflektere vårt miljøansvar, inne og ute

8 Vi må anvende riktig teknikk i bygget for å nå målet og for å etterleve egen forretningsidé

9 Veien fra energiklasse C til PASSIVHUS

10 Vi måtte bygge et bygg som reflekterer vår profesjon og misjon : FOR ET BEDRE MILJØ!

11 Ryenstubben 10-12, Oslo Miljøhuset GK Areal ~ m 2 Byggeperiode: desember 2010 mai 2012 (innflyttet juni 2012) Totalt beregnet netto energibehov iht. Energimerkeforskriften = 67 kwh/m 2 Totalt beregnet behov for tilført energi iht.. Rapport 42 : 52 kwh/m 2 BREEAM sertifisert bygg Very good

12 Miljøhuset

13 Løsninger Byggeteknikk Ventilasjon Oppvarming / kjøling Byggautomasjon Vannbårne systemer El. oppvarming Belysning Solavskjerming

14 Byggeteknikk konstruksjon Kompakt bygningsform, optimalisering av vindusareal Bæring i form innvendige søyler, minimerte kuldebroer Ekstra isolasjon, bedre vinduer og dører ISO3: Bindingsverk med kjerne av isolasjonsskum (reduserer veggtykkelse fra 35 til 29 cm - 86 m 2 «ekstra» areal

15 Byggeteknikk ISO3 (Moelven)

16 Byggeteknikk tett bygg U-verdier [W/m 2 K] Krav passivhus *) Miljøhuset GK Gulv på grunn 0,15 0,10 14cm EPS Yttervegg 0,15 0,15 30 cm standard isolasjon Yttertak 0,13 0,10 40 cm standard isolasjon Vinduer / dører 0,80 0,78 3-lags glass, isolert karm *) I henhold til «prosjektrapport 42» som MHGK er prosjektert etter. Den nye passivhusstandarden NS3701 har kun minimumskrav til gjennomsnittsverdien for dører og vinduer

17 Byggeteknikk - trykktesting Trykktesting [luftskifte pr. time ved 50 Pa undertrykk)] Minimumskrav TEK10 = 1,5 Minimumskrav Passivhus (rapport 42) = 0,6 Miljøhuset GK = 0,23 (i snitt)

18 Kompetansebehov I hovedsak bygger man med kjente løsninger Samhandling ARK/RIV/ByFy Prinsipper avklares tidlig Gjennomgang med tømrere spesielt for ytterveggsløsningen Entreprenør: Kontroll av alt før lukking Erfaringer første prosjekt bygger kompetanse

19 Ventilasjon Overdimensjonerte aggregater (6 stk.) sikrer lavt trykktap / lav SFP Gjenvinningsgrad 88% (krav TEK10 = 80%) Luftmengde behovsreguleres avhengig av bruken av bygget

20 Ventilasjon - VAV Behovsstyrt aktive ventiler styrer luft, temperatur og lys Sensorer i ventilene detekterer nærvær, temperatur og CO 2

21 Lindinvent innebygde sensorer Luftmengde Åpningsgrad Romtemperatur Kanaltemperatur Bevegelse Aktivt don IR-Link - fjernavlesing

22 Behovsstyring Tilstrekkelig lys og luft, der det er behov når det er behov. Variable Supply Air Diffuser DDCV systemer som kan regulere på små luftmengder med stor nøyaktighet og uten lyd Mulighet for individuell/ sonevis regulering gir mer fornøyde brukere Enkel endring av luftmengder og driftsmønster basert på nye krav, funksjoner og erfaringer. Optimal drift med hvor jevnlig kontroll og dokumentasjon av luftmengder, luftkvalitet, temperaturer i rom og soner enkelt kan gjennomføres.

23 Oppvarming / kjøling Luft - vann varmepumper / kjølemaskiner Reversible maskiner med varme og kjølefunksjon Ett rørsystem med glykol, felles kjøle/varme batteri i ventilasjonsaggregatene Kjølebehovet dimensjonerende

24 Oppvarming / kjøling Fjernvarme ikke aktuelt pga lite varmebehov og «lang» avstand til Hafslunds rørnett (behov ~ kwh) Grunnforhold med 60 meter til fjell utelukker bergvarme pga høye kostnader

25 Oppvarming / kjøling - Varmegjenvinning Varmegjenvinning fra kjølemaskiner er spesielt gunstig Kjøleanlegg for datarom gjenvinner varme til varmekretsen og til forvarming av tappevann Overskuddsvarme fjernes i tørrkjøler plassert utendørs

26 Designtemperatur ved bruk av varmepumper Ved design av varmeanlegg med varmepumper er det viktig å ikke produsere høyere temperatur en det som er nødvendig Utekompensering Alternativt kan turtemperatur styres ut fra virkelig varmebehov 1 grad lavere temperatur på varmekretsen gir 2-3% lavere energibruk

27 Byggautomasjon teknisk integrasjon Teknisk integrasjon en nødvendighet ITB-rollen sikrer helhetlige løsninger

28 Byggautomasjon Vannbårne systemer Samspill og optimalisering Ventilasjon Romkontroll Varmepumpe

29 SD anlegg - startside

30 Ventilasjonsaggregater Felles varme/kjølebatteri Resirkulering av luft på natt

31 SD anlegg varme/kjøle system

32 SD anlegg - romkontroll

33 Energioppfølging - startside

34 El. oppvarming «spisslast» Varmeelementer a 200W i grenstaver Mobile kan i prinsippet stå hvor som helst Er ikke i bruk de varmeste vintrene 2% av året kaldere enn -15 C Vurdert i bruk < 90 timer per år

35 Belysning Behovsstyrt fra Lindinventsystemet Optimal prosjektering og oppdeling av lyssoner LENI tall under 12,5 kwh/m2 iht. NS15193 Effektbelysning; LED kontra halogen, W Downlights kontra «Eco downlights», 26-17W Armaturer med «Eco-lysrør», ca.10 % effektreduksjon

36 Solavskjerming Automatisk solavskjerming med utvendige persienner på de solbelyste fasadene; sør-øst-vest Andre fasader har ikke solavskjerming

37 Miljø Avfall kildesortering Ladestasjoner / el-bilparkeringsplasser (10) GK har kjøpt 5 el.biler som er disponible for ansatte. 1-2 av disse skal som forsøksordning disponeres av serviceteknikere ECO materialer

38 Økonomiske betraktninger Marginalt dyrere å bygge passivhuset vs. minimumskrav i TEK10 (2%) Kan man forvente økte leieinntekter med at leietaker får lavere energikostnader?

39 Teamet Ryenstubben Invest AS: - GK Norge AS - GK Eiendom AS - StorOslo Prosjekt Totalteknisk rådgivende entreprenør Arkitekt Byggentreprenør

40 Åpning av Miljøhuset 23. august

41 Erfaring så langt

42 TTS (TotalTeknisk Service) En fast kontakt som tar ANSVAR Drift og vedlikehold av ALL teknikken Koordinering av fagområdene og styring av riktig personell til hver enkelt oppgave Følger opp / påser at all innsats trekker i riktig retning Følger med og gir anbefalinger for proaktivt vedlikehold Analyserer/effektiviserer energibruk i bygget At myndighetskrav følges

43 EOS - totalt energiforbruk uke sep 2012

44 EOS - totalt målt energibruk tom sep 2012 Måned kwh Juni: 7 690,9 (ikke helt ferdig med alt) Juli: ,3 August: ,7 September: ,6 Sum jul sep ,0 «Ett helt år»: / 9 000m 2 *) = 88 kwh/m 2 Korreksjoner byggestrøm til utleiedel, sesongvariasjoner, mm. > 80 kwh/m 2 *) Areal: Halve bygget + fellesarealer i bruk + innflytting i deler av bygget september

45 Ytterligere forbedringstiltak Solfangere for tappevann? Egen varmepumpe (fra avkastluft) for tappevann? Bedre styring av pumper Bedre lysarmaturer Bedre styring av lys

46 Eksisterende bygg

47 Eksisterende kontorbygg Ruseløkkveien i Oslo 60-talls kontorbygg, fasade med påhengte betongelementer 3 ekstra etasjer på vestfløy, 1 ekstra etasje på østfløy Energimerke B/lavenergi Ny ventilasjon Fjernvarme

48 Lufttetthet 30 cm isolasjon i fasader 35 cm i tak Deler av fasaden innglasset Lav solfaktor

49 Eksisterende kontorbygg Solbråveien Asker TL

50 Solbråveien 23 før renovering Netto energibehov: 200 kwh/m² Levert energi : 250 kwh/m² Etter renovering - lavenergistandard Netto energibehov: 100 kwh/m² Levert energi : 80 kwh/m² Redusert CO2 utslipp ca.450 tonn pr.år

51

52 Alle vinduer byttes Solbråveien kontorsenter - tiltak (U-verdi for hele vinduskonstruksjonen på U = 1,0 W/m²K og med høyest mulig solskjermingsfaktor - Eksisterende ~ U = 2,5) Etterisolering av alle utvendige betongvegger i trapperom, gavelfasader etc. (U = 0,20 W/m²K - Eksisterende ~ U = 0,35) Alle takene etterisoleres med ca. 150 mm isolasjon til totalt ca. 350 mm. (Vi antar dette vil gi en U = 0,10 W/m²K - Eksisterende ~ U = 0,20 W/m²K) Vindusutskifting og etterisolering av betongvegger forbedrer lekkasjetall til 1,5. (Eksisterende lekkasjetall ~ 2,50) Installasjon av nye ventilasjonsanlegg med bedre SFP faktorer og temperaturvirkningsgrader (hhv SFP = 1,8 kw/ m³/s ~ ca. 3,5 kw/ m³/s, ŋ = 85 % (5 % høyere enn gjeldene forskrifter) - ~ ŋ = ~ 70%) Behovsstyrt ventilasjon og lysstyring gir ca. 40% mindre snittluftmengde og reduksjon på ca. 40% av effektforbruk til lys. Luft-vannvarmepumpe energidekningsgrad ca. 75 %

53 Solbråveien kontorsenter fort. Bygget kunne oppnå energimerke B Bygget kunne tilfredsstille Enovas krav til lavenergistandard som ligger mellom kravene til forskriftene i TEK10 og passivhusstandarden. Lavenergistandard utløste betydelige tilskudd fra Enova, i dette tilfellet kr. 4,6 mil. Det er altså fullt mulig å få redusert energibruken vesentlig i eldre bygg ved rehabilitering og renovering. GK Asker var på leting etter nye lokaler, og flyttet inn i nyrenoverte lokaler med lavt energiforbruk som første leietakerne i bygget!

54 Reduksjon i netto energibehov Solbråveien 23 Reduksjon i viftedrift, kjøling, ettervarme ca kwh 1b Ventilasjonsvarme 5,1 % Tappevann 5,2 % Vifter 12,8 % Årlig energibudsjett 1a Romoppvarming 25,5 % Total reduksjon netto energibehov ca kwh 3b Pumper 3,4 % 4 Belysning 16,3 % 6b Ventilasjonskjøling 12,1 % Reduksjon av effekt oppvarming/ ventilasjon; fra 650 til 240 kw = 410 kw 5 Teknisk utstyr 19,6 % 1a Romoppvarming kwh 1b Ventilasjonsvarme (varmebatterier) kwh 2 Varmtvann (tappevann) kwh 3a Vifter kwh 3b Pumper kwh 4 Belysning kwh 5 Teknisk utstyr kwh 6a Romkjøling 0 kwh 6b Ventilasjonskjøling (kjølebatterier) kwh Totalt netto energibehov, sum kwh

55 Spørsmål