Under Dusken 04/2001. KUNSTNER- VERKSTED s. 32. studentavisa i Trondheim

Transkript

1 Under Dusken studentavisa i Trondheim 04/2001 KUNSTNER- VERKSTED s. 32 Vil fjerne stemmeretten Fem av seks direktører gikk Falkenborg asylmottak Klart for ISFiT Sære boforhold Hva er patetismen?

2 INNHOLD 04/2001 ansvarlig redaktør kulturredaktør Reidar Tetris Solberg Hedda Fredly Under Dusken studentavisen i Trondheim siden 1914 ansvarlig redaktør: Reidar Mide Solberg Preget av paranoia NYHETER 3 Vil frata studentene stemmerett 6 Ny undervisningsstrategi 7 SVT får betalt for vekttall 10 Klart for Vinterkonferansen 11 Hovedfag om mannen 12 «Globalt ansvar»? 14 Ny Samfundet-leder featureredaktør fotoansvarlig grafisk ansvarlig sivilarbeidere økonomi maskinansvarlig annonser Kjersti Nipen Kristin M Ellefsen Jostein Syvertsen Ole Kristian Bakkene Mathias Molden Anders Hanevik Johannes Daleng Anita Skagnæs Det er et klart sykdomstegn for en organisasjon når de ansatte går i konstant frykt for represalier ovenfra. Men dette er altså situasjonen i NTNUs administrasjon. Under Dusken fikk med egne øyne se hva som er tilstanden i NTNUs økonomiavdeling. Da det viste seg at det omstride lønns- og personalsystemet omsider ble forkastet, forsøkte vi å få en intervjuavtale med de ansatte i Lønnsseksjonen. Det skulle vise seg å bli en selsom affære. For det første var det ingen som våget å si ett eneste ord før fungerende økonomidirektør Rolf Tørring hadde opphevet den selvpålagte taushetsplikten. Da intervjuet senere skulle finne sted, ble det hele «overvåket» av seksjonssjef Inger Talberg. Dermed var det ingen som våget å si noen ting om hvordan de opplevde å jobbe i en seksjon som har fått kontinuerlig kjeft i flere år. Situasjonen i økonomiavdelingen er ikke enestående. Vi sitter med en klar følelse av at hele NTNU-organisasjonen preges av generell paranoia. De færreste tør kritisere sjefene sine åpenlyst, verken gjennom mediene eller internt. Da vet de nemlig hva som skjer; de blir sporenstreks kalt inn på teppet til nærmeste overordnede. Vi så hvordan det gikk da den på papiret så «frie» Universitetsavisa begynte å bedrive litt kritisk journalistikk: Det tok ikke lang tid før Universitetsdirektør Vigdis Moe Skarstein og hennes medsammensvorne sørget for å pålegge redaktør Tore Oksholen og hans stab munnkurv. Moe Skarstein har en høy stjerne blant mange i NTNUorganisasjonen, og hun er kjent for å være et arbeidsjern. Vi betviler ikke at hun både er dyktig og sympatisk. Men NTNUs organisasjonskultur bærer på ingen måte preg av åpenhet. Det er et stort tankekors at all misnøye, frustrasjon og kritikk kommer fram så fort de ansatte slipper å stå åpent frem med sine synspunkter. Vigdis Moe Skarstein må ta sin del av ansvaret for at hun leder en organisasjon der frykt og usikkerhet er en del av hverdagen. Latterlig lukket Lørdag 25. februar var det ledervalg på Samfundet. Å gjøre Samfundet mer åpent og inkluderende var lovord som gikk igjen i talene til lederkandidatene. Samtidig opplevde tilskuerne i Storsalen et over fem timer langt og ikke særlig smidig valgmøte der man skulle være svært interessert for å bli sittende. Styret skal ha ros for at de hentet inn Trond Arne Undheim som debattleder. Målet var å myke opp og få mer struktur i utspørringen av lederkandidatene. Men etter kort tid på scenen ble Undheim regelrett mobbet vekk fra scenen av husvarme kverulanter som ikke var interessert i å høre på «pjattet» hans. Litt senere stilte en tilskuer kandidatene et helt betimelig spørsmål; hvordan brannsikkerheten skulle bedres på huset. Som svar ble hun latterliggjort og ydmyket fra talerstolen av husfolk som visste bedre - nemlig at lederen ikke hadde ansvar for brannsikkerheten. Dette stemmer selvfølgelig, men det er svært arrogant å forvente at ethvert medlem av Samfundet skal ha oversikt over alle ansvarsforhold på Huset. Slik oppførsel fører ikke akkurat til at Samfundet og Storsalen oppleves mer tilgjengelig for folk utenfra. Når et ledervalg, som skal være årets viktigste møte, blir så internt og lukket, er det ikke rart stadig færre velger seg Storsalen på lørdager. Skremmer bort lederne 4Etter at Vigdis Moe Skarstein (bildet) tok over jobben som Universitetsdirektør i 1998, har fem av seks direktører forsvunnet. Er dette tilfeldig? 15 Et asyl stenger dørene Ungene på Falkenborg sprudler av liv, lyst og karnevalskarrramba. Det er verre med de voksne. De vet hva som venter når asylmottaket stenger dørene. Første fly til Kosovo går 9. mars. KULTUR FEATURE 24 Kulturlivet i ISFiT 35 Highschool to Hell 36 Patetiske gutter 37 Jazzkvelder for studentene 38 Til lykke med dagen 40 Anmeldelser 42 Film på trøndersk 15 Aktuelt: Asylet 20 Portrett: Trond Andresen 26 En melkekartong fødes på ny 28 Sære boforhold 30 Prøvekluter for barneteater 32 Kunstnernes Casa 44 FOKUS: Gammel kontra ny soul Artister som Macy Gray og Lauryn Hill har reddet soulen, hevder noen. Men hva med røttene? Under Dusken gir deg historien om den opprinnelige soulen. JOURNALISTER Stian Arnesen, André Larsen Avelin, Sæba Bajoghli, Morten Bertelsen Eirik Bjørsnøs, Kjetil Fallan, Gøril Forbord, Preben Fonahn, Simen V. Gonsholt, Hans Jørgen Gåsemyr, Jan-Are Hansen, Tommy Halvorsen, Sigrun Haugen Erlend Langeland Haugen, Gunn Kari Hegvik, Anne Kristine Stokkenes Johansen, Karen Moe Møllerop, Henning Wisth Pedersen, Beate Solberg, Ove Stapnes, Hege Kristin Ulvin og Hans Ørnes FOTOGRAFER Siv Dolmen, Kristin Ellefsen, Anders Hanevik, M M M Halldor Gjernes, Fride Haram Klykken, M M Hans Martin Momyr, Rikard Nilsen, Carl M M André Nørstebø og Sara Odén M M GRAFISKE MEDARBEIDERE Jørn Haabeth, Ola Huseth, Katrine Johansen, Camilla Margrete Meier, Helge Magnus Opsahl og Jostein Syvertsen TEGNERE Christian Gilhuus, Christian Hartmann og Ingvill Stensheim EDB Ole Kristian Bakkene, Jørgen Binningsbø, Eirik Bjørsnøs, Johannes Daleng, Petter Eide, Øystein Handegard, Christian Waale Johansen, Ove Stapnes og Håvard Wigtil OMSLAG Halldor Gjernes (Foto) og Camilla Margrete Meier (Grafisk utforming) KORREKTUR Sæba Bajoghli, Erlend Langeland Haugen og Morten Volan telefon telefax e-post nettadresse adresse kontortid trykk (fax) ud@underdusken.no Under Dusken Postboks 6855, Elgeseter 7433 Trondheim Hverdager Wennberg Trykkeri AS Under Dusken er et selvstendig organ for studenter, utgitt i Trondheim av AS Mediastud. Under Dusken blir delt ut gratis på læresteder i Trondheim med medlemsrett i Studentersamfundet. Under Dusken kommer ut åtte ganger i semesteret. Opplaget er Storsalen i Studentersamfundet velger redaktør på politisk grunnlag. Redaktøren velger selv sin redaksjon. Redaktøren plikter å arbeide i samsvar med den redaksjonelle linje redaktøren er valgt på samt å være dritings på alle fester. Den sittende redaksjon er valgt på et upolitisk partiavhengig grunnlag. ORDNET OPP PÅ KAMMERSET: Christer Heimtoft (til venstre) og Ivar Munch Clausen hadde ikke tid til å spørre studentene hva de syntes om å miste stemmeretten sin ved høstens rektorvalg. (Foto: Anders Hanevik) Vil ta fra deg stemmeretten Går det som Studenttinget (STi) ønsker står du uten stemme ved høstens rektorvalg. Studentpolitikerne vil nemlig stemme for deg. AV MORTEN BERTELSEN mortenb@underdusken.no Helt horribelt! Forslaget vil frata studentene en av deres mest elementære demokratiske rettigheter, sier Endre Jo Reite. Styrelederen i Studentsamskipnaden er forferdet over tanken på at Studenttinget skal være valgforsamling ved høstens valg. Forslaget har jo ikke vært ute til høring en gang. Ingen har uttalt seg i saken. Samtidig vil de frata studentene stemmeretten. Et forferdelig forslag, raser Reite. Paradoksalt Studenttinget foreslår overfor ledelsen å fungere som valgforsamling når Emil Spjøtvolls etterfølger skal velges til høsten. Ved forrige valg - da kun én kandidat stilte - mottok alle studentene ved NTNU en stemmeseddel i posten, men færre enn femti returnerte den. Reite mener det er paradoksalt at studentenes øverste demokratiske organ vil frata studentene retten til å stemme. Studenttinget har verken mandat eller legitimitet til å velge rektor for oss. Vi må vite hvilke kandidater de vil gi sin støtte til før STi-representantene velges. Ordningen fjerner studentdemokratiet, hevder Reite. STi, derimot, mener en valgforsamling vil øke studentenes innflytelse. Da må rektor være sitt ansvar bevisst overfor en synlig og markant gruppe som representerer alle studentene, hevder leder i Studenttinget, Ivar Munch Clausen. Han tror STi er mer reflektert og kvalifisert til å velge rektor enn studenten i gata. I 1998 stemte 45 personer i et valg som kostet universitetet én million kroner å gjennomføre. Er dagens ordning verdt en PC per stemme, spør den nyvalgte lederen. Hadde dårlig tid Da STi fikk saken oversendt fra universitetsledelsen satt Christer Heimtoft som leder. Saken var merket «Haster». Vi hadde knapp tid, etter planen skulle den opp i Kollegiet før jul. Samtidig mente vi at valgprosessen ikke ville bli mindre demokratisk med STi som urnevalgt valgforsamling, når valgdeltagelsen ved flere rektorvalg har vært ekstremt lav fra studentenes side, sier Heimtoft. Nå innrømmer den tidligere lederen at dette er en vanskelig sak. Han håper et åpent valgmøte med rektorkandidatene vil gi studentene større direkte innflytelse. Munch Clausen avviser påstandene om at STi mangler mandat til å stemme på ny rektor. Alle i STi er urnevalgt av sine respektive fakultet, og skal representere en helhetlig tankegang i alle saker, sier Munch Clausen. Valgforsker skeptisk Professor Ola Listhaug er valgforsker ved Institutt for sosiologi og statsvitenskap. Han mener det er tvilsomt om Studenttinget har mandat til å stemme på ny rektor. Hvis ikke spørsmålet om rektorvalg var oppe da Studenttinget selv ble valgt, må vi anta at studentene trodde det ville være den samme valgordningen som ved forrige rektorvalg. I så fall har Studenttinget ikke mandat til å kaste stemmer på rektorkandidat, sier Listhaug. Studentenes stemmer utgjør en fjerdedel når rektor velges. En valgforsamlingsmodell ble sist brukt ved rektorvalget i Før den eventuelt gjeninnføres, må Kirke, undervisnings- og forskningsdepartementet gi dispensasjon fra universitetsloven. NTNU håper å ta stilling til spørsmålet på Kollegiets møte i april.ud M NB! Alle bilder er manipulerte og alle fotografer er manipulerende Nyheter 3

3 Fem av seks direktører borte FAKTAØKONOMIROTET Nytt regnskapssystem, Oracle Financial, tas i bruk ved NTNU. Direktører forsvinner, de ansatte får taushetsplikt og økonomirotet fortsetter ved NTNU. AV SÆBA BAJOGHLI bajoghli@underdusken.no Fem av seks direktører har forsvunnet fra NTNUs sentraladministrasjon siden Vigdis Moe Skarstein ble universitetsdirektør i Terje Krogh og Jacob Hygen sluttet i sine stillinger som henholdsvis økonomidirektør og forskningssjef, mens Kåre Kongsnes, Odd Lauritzen og Knut Veium fikk lavere stillinger i NTNU-systemet. Bare teknisk direktør Kjell Næsje sitter tilbake fra staben til Skarsteins forgjenger, Tor Johansen. Næsje, som kom fra næringslivet før han begynte ved NTNU, er til gjengjeld en svært omstridt person i NTNU-systemet. Under Dusken kjenner til at samarbeidsklimaet i NTNUs sentraladministrasjon har vært preget av interne stridigheter og konkurranse. Som person er Vigdis Moe Skarstein høyt respektert og hennes faglige kvalifikasjoner trekkes sjelden i tvil. Likefullt kan økonomikaoset og den stadige utskiftingen av ledere tyde på at hun ikke har klart å sikre NTNU en stabil ledelse. Orgut mislykkes Kilder Under Dusken har vært i kontakt med sier de ansatte i ledelsen har blitt degradert eller fryst ut. Ingen våger imidlertid å gå ut med kritikken offentlig - av frykt for represalier. Forhenværende økonomidirektør Terje Krogh sparte imidlertid ikke på kruttet da han kommenterte økonomikaoset i Under Dusken før jul. «NTNU spiser sine ledere», var Kroghs kommentar til at også hans etterfølger, Stein Erik Aagaard, ga opp jobben som økonomidirektør. I 1997 startet NTNU Orgut (Organisasjonsutviklingsprosjekt), som hovedsakelig skulle rydde opp i, styrke og forbedre universitetets organisasjon og sentraladministrasjon. Men det har vist seg å fungere dårlig ettersom bare to av ni Orgut-prosjekter har lykkes. Da Stein Erik Aagaard gikk av som økonomidirektør før jul, uttalte han til Universitetsavisa at «NTNUs organisasjon mangler skjelett». Orgut-prosjektet ga ikke de resultater man ventet seg, noe blant annet kaoset i økonomiavdelingen bekrefter. Men Orgut kan også ha blitt brukt som en anledning for å presse ut uønskede direktører fra universitetsstyret. Får munnkurv De siste årene har NTNU-systemet vært preget av at de ansatte pålegges taushetsplikt. Kritikk oppover i systemet blir svært dårlig mottatt. De ansatte i NTNU-systemet frykter represalier, og er meget forsiktig med å uttale seg til mediene. Da Under Dusken i forrige uke forsøkte å få et intervju med de ansatte i økonomiavdelingen, ble vi møtt med en mur av taushet. Ingen våget å si noen ting uten godkjenning fra øverste hold, og seksjonssjef Inger Talberg fulgte årvåkent med mens vi intervjuet de ansatte i Lønnsseksjonen. Et annet eksempel på kneblingen av de ansatte er ledelsens takling av Universitetsavisa. Etter flere kritiske oppslag om blant annet økonomirotet Helt tilfeldig? Når fem av seks i NTNUs sentraladministrasjon slutter omtrent på samme tid, kan man spekulere i hva som er årsaken. Førsteamanuensis Bjørn Otto Elvenes ved Institutt for industriell økonomi og teknologiledelse påpeker at det kan være flere grunner til at slikt kan forekomme. Det kan være maktkamp i ledelsen, personlige lojaliteter, at de ansatte får andre jobbtilbud eller rett og slett tilfeldigheter, opplyser Elvenes, og understreker at han uttaler seg på generelt grunnlag. Ettersom han ikke kjenner til dette spesielle tilfellet vil han ikke spekulere i hva som har foregått i NTNUs ledelse. ved NTNU, ble redaktør av avisa, Tore Oksholen, kalt inn på teppet. I februar 2000 sa Oksholen til Under Dusken at «avisen er fri så lenge det passer ledelsen». I fjor vår ble han tvunget til å si opp sin stilling som redaktør av avisen. NTNU-ledelsen mente åpenbart at Universitetsavisa var for kritisk, og Informasjonsdirektør Anne Katharine Dahl tok over driften. Etter dette har det blitt slutt på de kritiske oppslagene.ud - Ikke utfrysing Universitetsdirektør Vigdis Moe Skarstein avviser at NTNU-organisasjonen fungerer dårlig, og kjenner ikke til at ansatte skal ha blitt frøset ut av administrasjonsledelsen. Grunnen til at det bare er én direktør fra Johansens tid som fortsatt sitter i ledelsen, er at omorganiseringen av sentraladministrasjonen førte til at noen stillinger ble lagt ned. Men de berørte fikk tilbud om andre jobber i NTNU, understreker Skarstein. Noen startet i ny jobb, andre byttet jobb innenfor universitetssystemet. Folk sluttet av fri vilje. Jeg håper virkelig ikke det er tilfelle at tidligere ansatte føler seg frøset ut av ledelsen, sier universitetsdirektøren. Januar 1999 Samarbeidsprosjekt mellom universitetene i Bergen, Oslo og Trondheim om å ta i bruk et nytt lønnssystem fra IBM for å få bukt med 2000-problemet. September 1999 Riksrevisjonen nekter å godkjenne NTNUs regnskap. Økonomidirektør Terje Krogh tar permisjon for å rydde opp i regnskapsrotet, samtidig som han skal rydde opp i lønnsog personalsystemet - som nå er forsinket. November 1999 Universitetsavisa avslører at innføring av nye økonomisystemer har ført til en budsjettsprekk på 43 millioner kroner. 1.mars 2000 Terje Krogh forlater stillingen som økonomidirektør ved NTNU. Statsautorisert revisor Rolf Tørring fra Pricewaterhouse- Coopers blir ansatt som fungerende økonomidirektør. På samme tid setter NTNU i drift IBMs lønnsog personalsystem, et halvt år for sent og uten å ha testet ut systemet. Mai 2000 Stein Erik Aagaard tiltrer som ny økonomidirektør ved NTNU. Juni/juli 2000 Det nye lønnssystemet kollapser. Store problemer med utbetaling av penger til alle ansatte, mens sommervikarer ikke får lønn før langt ut i august. Økonomikaoset fortsetter November 2000 Stein Erik Aagaard sier opp og fastslår at NTNUs økonomisystemer bør forkastes. Rolf Tørring blir på ny leid inn som fungerende direktør ved NTNU. To økonomidirektører måtte gå før NTNU kvittet seg med det problemskapende lønnsog personalsystemet. Nå mangler universitetet både økonomidirektør og et alternativt lønnssystem. «Et uferdig og lite fungerende lappverk.» Slik karakteriserte daværende økonomidirektør Stein Erik Aagaard NTNUs lønnsog personalsystem før han sa opp stillingen sin før jul. Januar 1999 inngikk NTNU, Universitet i Bergen (UiB) og Universitetet i Oslo (UiO) en fellesavtale der planen var at alle universitetene skulle prøve ut det nye lønns- og personalsystemet til IBM. I motsetning til UiB som avventet situasjonen, og UiO som kjørte det nye systemet parallelt med det gamle, tok NTNU ukritisk det nye systemet i bruk. Det skulle vise seg å være dumt, ettersom systemet blant annet førte til 5000 forsinkede lønnsutbetalinger. Onsdag 21. februar kom pressemeldingen som fastslo at NTNU, UiB og UiO kvittet seg med lønns- og personalsystemet etter to år med kaos. Alle taper Da økonomidirektør Terje Krogh gikk av 1. mars i fjor, ble Rolf Tørring leid inn fra PricewaterhouseCoopers som midlertidig økonomidirektør. Etter Stein Erik Aagaards avskjed før jul ble Tørring på ny ansatt som fungerende økonomidirektør. Han mener NTNU ikke kunne handlet annerledes i denne saken. Før jul var tidspunktet svært uheldig for forhandlinger - derforvar det vanskelig å heve kontrakten om lønns- og personalsystem med IBM. Vi har tapt mye tid og penger på at IBM ikke leverte et system som vi forventet. Selv om vi stiller et erstatningskrav vil ikke det dekke vår tap av både tid og penger. Alle er tapere i en slik bruddfase, sier Tørring. Lite populær stilling Midt oppe i kaoset med lønnssystemet mangler NTNU en fast ansatt økonomidirektør. Universitetsdirektør Vigdis Moe Skarstein sier de vil vente med å ansette en ny direktør til ting har falt på plass. Med Rolf Tørring som fungerende økonomidirektør får vi kontinuitet i en vanskelig situasjon. Derfor vil vi vente med å utlyse stillingen, sier Skarstein. I fjor hadde NTNU tre økonomidirektører. Dette er visst jobben ingen vil ha? Formelt sett har vi bare hatt ett direktørskifte i økonomiavdelingen, og det var mellom Krogh og Aagaard. Under Tørrings ledelse håper vi på å få utarbeidet et nytt, velfungerende system. Per i dag er vi åpen for nye systemer, sier Skarstein. Stein Erik Aagaard har tidligere uttalt at NTNUs system mangler skjelett. Synes du organisasjonsstrukturen er for svak? Ettersom vi er midt inne i endringer i økonomiske og administrative systemer er organisasjonen sårbar. Innføringen av lønns- og personalsystemet skulle gjøre alt bedre, men det har ikke gitt effektene vi håpet på, avslutter Skarstein.UD 21. februar 2001 NTNU, UiB og UiO hever kontrakten om lønnsog personalsystem med IBM. Universitetet har fremdeles ingen fast ansatt økonomidirektør. SLUTTET: Terje Krogh, tidligere økonomidirektør. TILBAKEVISER BESKYLDNINGER: Universitetsdirektør Vigdis Moe Skarstein mener ingen har blitt fryst ut eller degradert fra NTNU-ledelsen. (Foto: Fride Haram Klykken) SLUTTET: Jakob Hygen, tidligere forskningsdirektør. ANNEN STILLING: Odd Lauritzen, tidligere studiedirektør, nå prosjektleder. ANNEN STILLING: Kåre Kongsnes, tidligere informasjonsdirektør, nå seniorrådgiver. SITTER FORTSATT: Kjell Næsje, teknisk direktør 4 Nyheter Nyheter 5

4 Nytt fra provinsen Kunstutdanning i Tromsø Høgskolen i Tromsø (HiTø) presser hardt på politikerne for å få midler til en kunstutdanning. Håpet er at de første studentene i visuell kunst kan komme høsten Rektor Ulf Christensen og direktør Ben Schei er i kontakt med politiske myndigheter. Vi hadde blant annet et møte med Ellen Horn i forbindelse med Nordlysfestivalen der jeg la frem planene, forteller en optimistisk Christensen. Statsekretær Roger Ingebriktsen var også til stede, og han lovet å være en aktivt støttespiller for å påvirke politiske miljøer. Utropia Dispensasjon etter stryksjokk i Bergen Alle de 126 studentene som strøk på forprøven i språkvitenskap får likevel fortsette studiene sine i språkfag dette semesteret. Det bestemte fakultetsledelsen på HF i går. Studentene tok selv affære etter at det ble kjent at hele 72 prosent hadde strøket ved forprøven i språkvitenskap. Helge Rossebø er en av mange studenter som ikke sto på eksamen, og han er svært skeptisk til det faglige opplegget for forprøven. Det har vært en halvering av forelesninger etter at forprøven gikk ned fra fem til tre vekttall i høst, sier Rossebø. Han er også skeptisk til selve eksamensoppgaven. Vi ble spurt om urelevant stoff, og spørsmålsformuleringene var svært forvirrende. En kunne nesten få inntrykk av at de som hadde skrevet oppgaven bevisst prøvde å villede oss, sier Rossebø oppgitt. Studvest Vil sparke Kvarterstyret i Bergen For første gang i historien vil det bli reist mistillitsforslag mot Kvarterstyret. På mandag ble det lagt fram et krav om ekstraordinær generalforsamling som er underskrevet av 68 studenter. Studentersamfunnet, Realistforeningen (RF) og Aktive Studenters Forening (ASF) vil da foreslå å sparke Kvarterstyret. Årsaken er at de mener styret ikke legger til rette for kulturarrangement, og således bryter de med statuttene sine. Det er ikke mulig å opprettholde statusen som det beste studenthuset i Norge slik det er nå. Nå må vi rydde opp, sier RF-president Eva M. Nordskog. Studvest Boliggaranti for ferske studenter i Oslo Minst 330 av Studentsamskipnadens hybler skal holdes av til høstens ferske studenter. Universitetet har bevilget 1,4 millioner kroner til å betale husleie for hyblene fra de blir ledige fra mai og utover, slik at der står ledige når nye studenter kommer til høsten. Tanken er at unge studenter som kommer fra områder utenfor Oslo og Akershus skal kunne tilbys boliger ved semesterstart, opplyser avdelingsdirektør Toril Johansson ved Universitetet. Stadig færre studenter søker seg til Oslo, blant annet på grunn av et svært trangt boligmarked. For å få hybel gjennom prøveordningen må søkeren være under 21 år og dessuten være tildelt plass ved et av fakultetene. Universitas FAKTANTNUS UNDERVISNINGSSTRATEGI Læring framfor undervisning er slagordet i NTNUs undervisningsstrategi som ble vedtatt i Kollegiet i desember Strategien slår over ti sider fast at alle deler av NTNU-systemet aktivt skal jobbe mot konkrete mål: mindre tradisjonelle eksamener og innføring av nye eksamensformer utvikling av alternative metoder for vurdering av studenter og karaktersetting mindre bruk av ordinære forelesninger mer undervisning, spesielt ved de frie fagene mer problembasert læring, gruppearbeid og Nå må studentene gjøre krav på et bedre universitet, oppfordrer prorektor Kathrine Skretting og student i Kollegiet, Trine Viken Sumstad. AV HANS JØRGEN GÅSEMYR gasemyr@underdusken.no Kollegiet vedtok i desember ny strategi for undervisningstilbudet ved NTNU. Denne er den første i sitt slag, og byr i tillegg til møllspiste fraser om bedre studiekvalitet på flere konkrete tiltak. Dagens eksamensordning må bort. Vi må finne bedre måter å måle kunnskap på og bruke pengene våre mer fornuftig, sier prorektor Kathrine Skretting. Hun har ledet utvalget som har jobbet fram undervisningsstrategien, og er opptatt av at NTNU må fornye seg radikalt. Vi må ligge i forkant og tilby et læringsmiljø av bedre kvalitet. Konkurransen om studentene kommer bare til å øke, forklarer Skretting. Ingen unnskyldning Strategien innebærer i hovedsak at universitet skal satse mer på aktiv læring og alternativ undervisning framfor tradisjonelle forelesninger. Prorektoren understreker at hvert fagmiljø må utvikle egne modeller, tilpasset særlige fag og behov. I løpet av 2002 skal Kollegiet ha rapport om framskritt i omleggingsarbeidet. Alle fakultet og institutt skal da kunne vise til konkrete endringer i tråd med strategien, uavhengig av ressurstilgang. Selv med dagens knappe prosjektarbeid bedre oppfølging av den enkelte student; flere kollokvier, flere studentassistenter og mer pedagogisk opplæring av disse mer kursing av undervisningspersonell mer og bedre implementering av informasjons- og kommunikasjonsteknologi økt vektlegging av undervisningserfaring i sammenheng med tilsettelser, promotering og avlønning av faglig ansatte NTNU viser til Det medisinske fakultet og Fakultetet for Bygg- og miljøteknikk som fagmiljøer hvor mange av strategiens mål allerede er innfridd. Strategi trenger gasspedal ressurser er det fullt mulig å gjør noe. Mange av tiltakene krever mer penger og lengre planlegging, men dette er ingen unnskyldning for ikke å sette i gang flere prosjekter. Som å gjøre noe med eksamen, prioritere gruppeøvinger og lignende, sier Skretting. Hun oppfordrer studentene til å gjøre seg kjent med strategien og presse på med krav om endringer. Studenter avventer resultater Studentpolitikerne ved NTNU trykker undervisningsstrategien til sitt bryst. Strategien viser framsyn og er et veldig godt utgangspunkt, men uten oppfølging er heller ikke dette mer enn tomme ord, mener studentrepresentantene i Kollegiet, Trine Viken Sumstad, Janne Pedersen og Hans Bøhle Aarhus. Alle tre er enige i at studentene har en sentral rolle i arbeidet med å tvinge endringene gjennom. Her har vi et vedtak å slå i bordet med. Universitetet skal fornye seg og tilby nye og bedre læringstilbud. Strategien gjør det for eksempel helt klart at studentene ved de frie fagene skal få mer undervisning og bedre opplegg, sier Viken Sumstad og legger til at det er latterlig at et par uker med intensiv eksamenslesning skal være nok til å få bestått i enkelte fag. Kollegierepresentantene er dessuten smertelig klar over at de færreste studenter kjenner til at det eksisterer en undervisningsstrategi. Vi har en kjempeoppgave foran oss med å få ut informasjon om strategien. Det er avgjørende at studenter prater høyt om målene NTNU har satt seg og stiller krav, uttaler kollegiemedlem Janne Pedersen.UD SVT lover mer undervisning En ny budsjettmodell på SVTfakultetet tildeler instituttene penger etter hvor mange vekttall studentene tar. Mer rettferdig, mener studentrepresentant Kjerstin Tobiassen. AV MORTEN BERTELSEN mortenb@underdusken.no SVT-dekan Jan Morten Dyrstad sier det var misnøye med dagens studietilbud både blant studenter og vitenskapelig ansatte, samt mangel på penger, som tvang frem den nye budsjettmodellen. Hvor stor del av potten hvert enkelt institutt vil få, avhenger nå av hvor mange kandidater det uteksaminerer og antallet vekttall som produseres per år. Mer undervisning Studentrepresentant i fakultetsstyret, Kjerstin Tobiassen, tror modellen vil gi en mer rettferdig fordeling fagene mellom, men understreker samtidig at den kan åpne for «billige» vekttall. Selv om instituttene blir tildelt penger etter sine resultater, velger de selv hvordan de vil bruke dem. De kan for eksempel gjennomføre færre undervisningstimer og dyrere eksamensform uten at det trenger å få konsekvenser, opplyser Tobiassen. Hun understreker likevel at hun er optimistisk på vegne av SVT-fakultetet. Med den nye modellen blir det også klarere regler for hvor mye undervisning studentene har krav på. På grunnfag og mellomfag skal det være minimum åtte forelesningstimer og fire gruppeøvingstimer per uke. Dessuten må Dragvoll-studentene forberede seg HF følger på Også HF-fakultetet innfører en innsatsstyrt budsjettmodell. HF-dekanus Petter Aaslestad håper modellen vil vise hvordan - og hvorfor - fakultetet bruker ressursene sine som det gjør. Nå slipper vi å ta hensyn til den som roper høyest. Modellen viser klart og tydelig hva som er absolutte minimum for hvert enkelt fag, sier Aaslestad. Han understreker at tross den faglige bredden ved HF vil ikke små på minst fire innleveringer i semesteret. Siv.ing.- og psykologiutdanningen holdes utenfor modellen. Det samme gjelder forskningen ved fakultetet. Modellen er utvilsomt rettferdig og bidrar til bedre undervisning. Samtidig må vi være oppmerksom på faren for billige vekttall, og iverksette nødvendige studiekvalitetstiltak, sier Tobiassen. Hun håper strengere fagevaluering, ny undervisningsstrategi og stolthet for eget fag vil være egnet medisin mot vekttallsyke. Evaluering på nett Dekanus Jan Morten Dyrstad vil også ta i bruk nye metoder for å vurdere fagkvaliteten. I tillegg til sensorer fra andre universitet skal studentene selv evaluere faget og foreleserne sine - blant annet på internett. Vi håper å kunne lage en hjemmeside hvor studentene kan krysse av for hvilke kurs de følger og hva de synes om kvaliteten på undervisningen, sier Dyrstad. Han understreker at fakultetsledelsen ikke er ute etter å henge ut forelesere, men tror studentenes vurderinger kan bli et styringsredskap for ledelsen. Ifølge Dyrstad ønsket gjennomsnittsstudenten høyere intensivitet og flere undervisningstimer per uke, noe den nye modellen tar hensyn til. Samtidig åpner den for tettere kontakt med faglærer gjennom gruppeøvinger. Ledelsen begynte utredningsarbeidet for en ny budsjettmodell to år tilbake, og ferdigutviklet den på fakultetets ledermøte i fjor høst. En oppsummering av erfaringene med modellen vil bli foretatt i oktober. Blir den en suksess kan SVT-modellen bli retningsgivende for hele universitetet.ud og undervisningskrevende fag sakke akterut i konkurranse med noen av Dragvolls største fag. Ingen fag favoriseres. Ingen fag marginaliseres. Modellen er helt nødvendig for å sikre en rettferdig fordeling mellom fagene, noe alle hos oss er enige om, hevder Aaslestad. I motsetning til SVT skal også forskningen ved HF innlemmes i den nye budsjettmodellen. UD Nyheter 7

5 Vil du studere i Storbritannia? VENTURE CUP - FORRETNINGSPLANKONKURRANSE Du har idéen, vi gir deg muligheten Søk etter, sammenlign og søk på det riktige studiet i Storbritannia via Internett. Hvis du ønsker å studere i Storbritannia, kan du ta en titt på StudyChoice. Med noen få enkle tastetrykk får du tilgang til over studier i engelsk språk og universitetsstudier på høyere eller lavere nivå. Og du kan søke etter, sammenligne og søke på studiene gratis via Internett. StudyChoice gir også informasjon om pris, økonomisk støtte, innkvartering, opptakskrav og studentvisum - det vil si alt du trenger for å studere i Storbritannia. Venture Cup er mer enn en konkurranse: Å delta i Venture Cup vil gi deg gratis veiledning, et omfattende nettverk og solide kunnskaper om det å realisere en forretningsidé. Alle innleverte bidrag blir bedømt av en kompetent jury, og du får skriftlig tilbakemelding. Det kjempes om premier på til sammen NOK Innlevering fase 2 er 30. april: (Du trenger ikke ha vært med i fase 1 for å delta i fase 2) Krav: Fullstendig, profesjonell og gjennomførbar forretningsplan. Ca sider Se internettside for mer informasjon og interessepåmelding. Venture Cup arrangeres av NTNU i samarbeid med de andre universitetene i Norge med tilhørende forskningsparker. Ved NTNU arrangeres konkurransen av studentforeningen Start NTNU og Gruppen for entreprenørskap og innovasjon (GREI).

6 Ny vinterkonferanse på HiST Vil du høre hvordan Marvin Wiseth skal lede Trøndelag ut i verden? Da er årets Vinterkonferanse ved HiST stedet for deg. AV STIAN ARNESEN stianarn@underdusken.no Moderne teknologi, bedriftsnettverk og personlige relasjoner skal bringe trønderbedriftene ut i verden. Vinterkonferansen 2001 finner sted torsdag 15. mars med «nye.spilleregler@trøndelag.com» som tittel. Målet med konferansen er å øke konkuranseevnen til trøndersk næringsliv, sier Julie Ræder, leder for Vinterkonferansen Konferansier Marvin Wiseth vil Kostbart skandalebygg Praktbygg eller brannfelle? Nok en gang stormer det rundt Realfagbygget. AV STIAN ARNESEN stianarn@underdusken.no Snart ett år etter kong Haralds høytidelige åpning florerer manglene på Realfagbygget. I forrige nummer kunne Under Dusken fortelle om rullestolbrukernes elendige situasjon. Dessverre er dette ikke de eneste feilene ved bygget. I et internt notat fra brannvernleder Geir Lunde Kalkulatorkrøll NTNU har fått nytt kalkulatorreglement, men hva betyr det i praksis? AV HANS ØRNES ornes@underdusken.no NTNUs nye kalkulatorreglement for siv.ing. og siv.ark. trer i kraft våren Det var ment å bli enklere og mer forståelig, men det finnes fortsatt mangler og tvetydigheter i reglementet. En av konsekvensene er at du bare ved åpen-bok-eksamen får benytte valgfri kalkulator. Denne eksamensformen er sjelden brukt ved NTNU i dag, og vanligvis er matematisk formelsamling det eneste skriftlige hjelpemiddelet du får bruke. Derfor må du la din dyrt innkjøpte kalkulator sammen med blant andre Ted Hanisch, Tron Øgrim og Birger Elvestad rette søkelyset mot hvordan trønderske bedrifter skal lykkes på det internasjonale plan. For 17. gang arrangeres konferansen av studentene ved HiST, som høster gode erfaringer av kontakten med næringslivet. Erfaringene vi får ved dette arrangementet er gode både for oss og bedriftene, sier Julie Ræder. Konferansen avsluttes med en felles debatt der alle foredragsholderne deltar. Temaet for debatten er «Fremveksten av Trøndelag som teknologiregion», og intensjonen er å skape diskusjon rundt hvordan bedriftene kan ta i bruk ny teknologi i kampen om kundene på verdensmarkedet.ud avsløres flere vesentlige mangler. «Dørene har en tendens til å sige slik at nødåpningsfunksjonen ikke fungerer» nevnes blant vrimmelen av feil. Særlig er det den branntekniske tilstanden som er dårlig, med manglende nødlys og talevarsling som ankepunkter. Undervisningsrom som ikke er brukbare og elendig tilrettelegging for funksjonshemmede, er andre eksempler. 1,3 milliarder har bygget kostet så langt. Fortsatt er bygget langt fra forskriftsmessig stand, og «NTNU forutsetter at Statsbygg ferdigstiller bygget i sin helhet». UD ligge hjemme til fordel for den nyinnførte «bestemte, enkle kalkulatoren». Denne vil bli produsert for NTNU og solgt på Tapir. Den vil koste lite og bare ha enkle matematiske funksjoner. Høyst sannsynlig vil den bli din framtidige følgesvenn på den ordinære eksamen ved NTNU. Andre ting som kan volde problemer er at overgangen til det nye reglementet er glidende. Fram mot høsten 2002 er det opp til den enkelte faglærer om det gamle eller det nye reglementet skal benyttes, og dette kan føre til misforståelser. Det fins også flere tolkningsmuligheter i reglementet, et av dem er kravet om «lommeformat». For å være på den sikre siden er det kanskje på tide å lære seg å integrere uten TI-89.UD KOMMER: Marvin Wiseth og Trond Øgrim vil skape blæst rundt Vinterkonferansen 2001.(Foto: arkivfoto) Macho-mannens siste arena Økt likestilling har utfordret menns makt. Men på fotballbanen er det fortsatt de maskuline idealer som råder. AV HEGE KRISTIN ULVIN hegekris@underdusken.no Stig-Are Melby har i sin hovedfagsoppgave i sosiologi ved NTNU sammenlignet Dag-bladets fremstilling av Mot nye horisonter Nå skal slitne studenter lokkes ut av lesesalene. Det er duket for Aktivitetsuka AV STIAN ARNESEN stianarn@underdusken.no NTNU-sosiolog Stig-Are Melby mannlige fotballspillere i 1978 og Med bakgrunn i at det har skjedd en betydelig kvinnerevolu-sjon i løpet av perioden, var det spennende å se om fremstillingen av menn hadde endret seg. Det viste seg imidlertid at mannlige fotball-spillere faktisk opphøyes mer i 1998, forteller Melby. Oppgaven konkluderer med at herrefotball har blitt et enda viktigere felt for konstruksjon av maskulinitet i 1998 enn tjue år tidligere. Begge år ble mannlige fotballspillere fremstilt som krigere og maskiner. Men mens det i 1978 ble fokusert bare på fotball, var man i 1998 blitt mer opptatt av at fotballspillerne som «overmennesker» også utenfor banen. Det ble i sterkere grad fokusert på deres rolle som heteroseksuelle erobrere og vellykkede familiemenn. Vi ser stadig vekk store fotballstjerner i reportasjer hvor innholdet går på alt annet enn det sportslige, sier sosiologen. Vi ønsker å gi et tverrfaglig bidrag til den ellers svært teoretiske siv.ing.- Reaksjon på likestilling Stig-Are Melby bruker uttrykket «hegemonisk maskulinitet» for å beskrive hvordan fotballheltene fremstilles. Fotball er blitt et viktigere felt for hegemonisk maskulinitet. Dette innebærer at det er de tradisjonelt sterke, fysiske og agressive maskuline verdier som dyrkes. Kvinner, homoseksuelle, pasifister og «myke menn» underordnes, sier han. Melby hevder at fremstillingsformen kan sees på som et svar på økt likestilling. I 1978 utgjorde kvinner en mindre utfordring. Kvinners betydelige framskritt har gitt menn behov for et rom hvor de maskuline idealer fortsatt står i første rekke. Det er sagt at «the stronger women get, the more men love football». På fotballbanen får undertrykt maskulinitet fritt spillerom, sier han. Dette kommer også fram i forskjellen på hvordan mannlige og kvinnelige fotballspillere fremstilles. Det skilles fortsatt mellom «fotball» og «kvinnefotball». Dette forteller at det er fotball for menn som oppfattes som ordentlig fotball, til tross for at kvinnefotballen har opplevd store triumfer de siste tjue årene. Det er de mannlige fotballsspillerne som opplever den store heltedyrkelsen, fastslår Melby. utdannelsen, sier Petter Norli, leder av Aktivitetsuken. Aktivitetsuken ved NTNU går av stabelen 12. til 16. mars. Faglige og sosiale arrangement skal sprite opp hverdagen til siv.ing.-studentene. Målet er at studentene skal løfte blikket opp fra pensumbøkene og utvide sine horisonter, fortsetter han. Bedriftsbesøk, Lillehammer-tur på fakultetets regning, fotokurs og MACHO-FOTBALL: På fotballbanen får menn sjansen til å flykte fra likestillingssamfunnet og dyrke de maskuline idealer. (Foto: Fride Haram Klykken) Uoppnåelige idealer Stig-Are Melby er kritisk til den sterke betoningen av maskuline idealer i fremstillingen av fotballspillere. Jeg vil oppfordre journalister til å tenke over hvilket språk de bruker. Fotball er en stadig voksende idrett, og den vinner i forhold til andre idretter. De idealer som uttrykkes gjennom fotballspillerne er uoppnåelige for de fleste menn, samtidig som idealene også kan sies å underordne kvinner. Den økte likestillingen som har skjedd i samfunnet mellom 1978 og 1998 kan foredrag fra så vel interne som eksterne fagfolk er bare noen av tilbudene. Arrangementet er hovedsaklig for tredje års siv.ing.- studenter, men foredragene er åpne for alle. Jeg er spesielt stolt av å kunne skilte med navn som Thomas Hylland Eriksen og Erik Tandberg, sier Norli. «Mennesker og teknologi» er det gjennomgående temaet gjennom altså ikke sies å nedfelle seg i medias fremstilling av mannlige fotballspillere, konkluderer han.ud uken. Problemstillingene spenner fra «Et liv på våre eller teknologiens premisser?» til «Reiser i rom og tid». Sosiale sammenkomster er også en viktig del av arrangementet. Den sosiale biten er klart viktig i en ellers travel studiehverdag, påpeker Petter Norli.UD 10 Nyheter Nyheter 11

7 4 på stripa Vet du hva temaet for årets ISFiT-festival er? Hva syns du om valg av tema? KLART FOR ISFIT 2001 Hvem skal redde verden? Begrepet «globalt ansvar» kan lett bli en floskel dersom det ikke omsettes i konkret handling. ISFiT har valgt et svært krevende hovedtema, fastslår Gunnar Fermann, førsteamanuensis i statsvitenskap ved NTNU. AV HEGE KRISTIN ULVIN hegekris@underdusken.no Fermann mener dagens unge har et stort ansvar for å være et korrektiv til hvordan den eldre generasjon forvalter verden. Men den ungdommelige idealismen må ha et konkret innhold, og karrierisme må ikke bli overordnet. Engasjement er mer enn pleiing av egen CV. Ønsker man å ta globalt ansvar, må man også være villig til å ofre noe selv, oppfordrer han. «Globalt ansvar» er en ypperlig tittel når folk fra ulike land samles til en festival, men tas det ikke ansvar i praksis, blir det bare en ungdommelig happening. Utfordringen ligger i å konkretisere ansvaret, sier Fermann. Er det noen som i det hele tatt makter å ta globalt ansvar i dag? ISFiT og Attac er eksempler på bevegelser som kan bidra til påvirkning. Men generelt viser det jevne lag av befolkningen i de fleste stater liten interesse for utenrikspolitikk og internasjonale forbindelser. Og det finnes i dag ingen overnasjonale politiske strukturer som kan tvinge statene til å handle mot sin vilje for å løse globale problemer, hevder Gunnar Fermann. Hva med FN? FN er som et aksjeselskap eid av medlemsstatene. Som i andre aksjeselskaper er det eierne som bestemmer, og ledelsen vil tilkjenne seg kontroll. Vi ser stadig at FNs generalsekretær står maktesløs i forhold til hva statene er villige til å være med på. For eksempel er det ikke mulig å forbedre finansieringene når den amerikanske kongressen nekter USA å betale sin FN-gjeld, sier førsteamanuensen. Realismen knekker idealismen Gunnar Fermann sier at det finnes få statsvitenskapelige teorier som forutsetter at statene er interessert i noe utover egeninteresser. Dette bunner i den realpolitiske tankegang. Statenes mål er snarere å hindre kaos og sammenbrudd i det internasjonale system enn å ta felles ansvar for globale problemer. Selv om hvert enkelt menneske kan ha uegoistiske holdninger, kan man ikke forutsette at dette gjenspeiles i statssystemet, understreker han. Fermann påpeker at idealismen ofte taper i det politiske systemet. Politikere skal innfri en haug med løfter. Idealistene droppes ofte i kampen om å nå toppen. Med alle de krav og forventninger til løfteinnfrielse som møter en politiker, er det ikke rart de lett blir realister. Globalt ansvar nødvendig Steinar Lem i Framtiden i våre hender mener globalt ansvar er helt nødvendig for å ta fatt i dagens verdensproblemer. Det er et svært altomfattende begrep, men det er bedre å være ambisiøs og gape over for mye enn å innta en passiv holdning. Den rike delen av verdens befolkning viser en nedslående mangel på vilje til å foreta endringer. Egosentrismen råder, sier Lem. Han mener studenter kan ha sterk påvirkningskraft. Studenter er en reflektert og oppdatert gruppe med makt til å sette dagsorden. Og det er dagens studenter som skal sitte i viktige stillinger etter hvert, poengterer Lem. Han mener alt for få i Norge viser interesse for det som skjer utenfor egne landegrenser. Det er flott at møter opp til demonstrasjon mot rasisme. Men at bare førti mennesker deltok på «Slett u- landsgjelda» sin demonstrasjon i sommer, illustrerer at engasjementet for global sikkerhet nærmest er fraværende. Hvem vet; om 80 år kan det være Norge som er avhengig av andres solidaritet, påminner Steinar Lem. Han peker på flere områder hvor det bør tas globalt ansvar. Fattigdom, miljø, klimaforandringer, atomvåpen - det er vel ingen tvil om at det finnes nok alvorlige utfordringer. Klima er kanskje det området hvor det kommer klarest fram at man kun oppnår fremskritt kollektivt, understreker Steinar Lem.UD GLOBALT ANSVAR?: Hva ligger egentlig i begrepet ISFiT har valgt som hovedtema? Og hvem i all verden skal makte å ta globalt ansvar? (Foto: Fride Haram Klykken) VI MÅ ENGASJERE OSS: Hvis vi ikke prøver fordi alt virker så håpløst oppnår vi i alle fall aldri noe, sier lederen for ISFiT Marte Lerberg Kopstad (t.h) og temasjef Inger Oldervik. (Foto: Kristin Ellefsen) På tide å våkne Hvem kan rekke en hånd i været og si: «I dag tar jeg globalt ansvar»? AV GØRIL FORBORD gorilf@underdusken.no Studenter har kunnskap og kunnskap er makt. Vi har ansvar for å bruke denne makten på en positiv måte, sier temasjef for ISFiT, Inger Oldervik. Målet er at festivalen skal gjøre både deltakerne - som kommer fra mer enn 120 land - og resten av studentmassen oppmerksom på de problemer og utfordringer verdenssamfunnet står overfor. Den store visjonen er at festivalen skal inspirere deltakerne til handling som igjen blir til konkrete resultater. Vår generasjon må snart våkne. Vi må jobbe mot holdninger som at jo rikere man blir, jo mer vil man ha. Og at man ikke trenger å engasjere seg fordi det har ingen innvirkning likevel, fortsetter lederen for ISFiT Marte Lerberg Kopstad. Diffust og uhåndgripelig Temasjefen og lederen er samlet for å forsvare valg av et tema som for noen kan virke både diffust og skremmende stort. Lerberg Kopstad er ikke redd for at temaet skremmer deltakerne. Hun tror heller de tar utfordringen. Ikke at man skal redde verden alene, men kjempe sammen mot miljøødeleggelser, ujevn fordeling og helseproblematikk. Kapitalen bestemmer, men som forbruker har du makt fordi du er en kunde. Selskapene bruker millioner av kroner på å opprettholde eller skape et godt omdømme. Hvis mange nok boikotter et produkt eller et selskap oppnår man noe. Da må selskapene legge om produksjonen og ta hensyn til for eksempel miljø og menneskerettigheter, sier Lerberg Kopstad. Hun forsvarer valget av tema «globalt ansvar» med at alt henger sammen og at man ikke kan snakke om miljøproblemer uten å trekke inn helsespørsmål og fattigdom. Se på AIDS-epidemien i Afrika. Når man snakker om den trekker man automatisk inn fattigdom og mangel på kunnskap. Det er meningsløst bare å ta for seg én side av en sak, sier Lerberg Kopstad. Studentenes stemme Under festivalen skal deltakerne samles i mindre arbeidsgrupper, kalt workshops, der de skal ta opp forskjellige politiske, økonomiske og kulturelle sider ved globaliseringen. Workshopene vil blant annet handle om global etikk, global økonomi, media, bærekraftig utvikling og global helse. Meningen er at deltakerne skal utveksle ideer, erfaringer og få nye impulser slik at ISFiT også blir en personlig opplevelse. Hvis du snakker med en som daglig lever i et område med konstant vannmangel belyser sikkert han eller hun dette på en helt ny måte, forklarer Oldervik. Med utgangspunkt i workshopene skal det etter festivalen utarbeides en rapport som består av hva 450 studenter fra hele verden mener fokus må ligge på i forhold til bærekraftig utvikling. Rapporten blir trolig presentert på FNs årlige miljøkonferanse der miljøvernministere fra hele verden er representert. Målet er at den til slutt blir studentenes stemme på Earth Summitkonferansen i Det er oppfølgeren til den store Rio-konferansen i 1992, der bærekraftig utvikling først ble satt i fokus, forteller Lerberg Kopstad. Slett u-landsgjelda Det andre store satsingsområdet under ISFiT er den 14. workshopen som har sletting av u-landsgjeld som tema. Den skal ha mer fokus på handling enn diskusjon. Målet er å danne et globalt nettverk med studenter og organisasjoner som kjemper for å få slettet u-landsgjelda. Dessuten skal ISFiT planlegge strategien for videre sammarbeid og jobbing etter festivalen. Igjen er det viktig med fokus på enkeltindividets ansvar, men vi kan ikke dra hjem hver til vårt. Det er sammen vi skaper en opinion, slår Oldervik fast. Begge understreker at temaet kun er en del av festivalen, og at folk skal møtes og ha det spennende. Dessuten håper de å trekke med seg så mange som mulig av trondheimsstudentene på både møter og kulturtilbud. Det blir nok av arrangementer å gå på hvis du har lyst til å engasjere deg litt. Det viktigste er at man skal oppleve noe, møte mennesker og ha det moro, avslutter Lerberg Kopstad.UD Inge Hovd, 3. materialteknologi Ja, det er «Globalt ansvar». Det er et viktig tema. De som har mye penger, kompetanse eller ressurser må ta ansvar for de som har lite. Sigbjørn Røneid, 2. marin Nei, det aner jeg ikke. Det er et diffust begrep som ikke sier noe bestemt. De må mene at vi skal ta ansvar for den generasjonen som kommer etter oss. Kaja Bye, 3. elektro Nei, det vet jeg ikke. Det er fint med bevisstgjøring, men det der høres ut som et digert prosjekt. Mona Mellem,1. sivilarkitekt Nei, jeg visste ikke hva det var. Men det er et bra tema fordi det er noe som bør interessere alle. Kjempefint hvis de klarer å få til samarbeid mellom forskjellige kulturer og folke slag. 12 Nyheter

8 Aktivistkalenderen Ny dronning av det runde hus Politisk ukorrekt og lite opplyst? Under Dusken hjelper deg til de riktige stedene: Allmøte i Gøteborgkomiteen Gøteborgkomiteen forbereder demonstrasjoner i forbindelse med EUtoppmøtet. Møt opp sammen med folk som er villig til å ta soleklare standpunkt. UFFA kl Kollegiemøte Kan Trond Andresen omsider få gjennomslag? Tar studentrepresentantene i Kollegiet hensyn til sitt mandat? Følg med, følg med! Hovedbygget/Gløshaugen fra kl «Menn som fedre» Alle som er interessert i foreldrerollen, og da særlig menn, bør komme og høre på professor David Morgan fra Institutt for sosiologi og statsvitenskap. Dragvoll/Bygg 6, nivå 4 kl Slett u-landsgjelda Aksjon Slett U-landsgjelda og ISFiT inviterer til seminar om hva som skjer med u-landsgjelda og hva som må gjøres annerledes. Påmelding via slug@forumfor.no. Seminaret varer fra fredag 2. til søndag 4. mars ISFiT: Åpningsseremoni Studenter fra mer enn 130 land kommer for å bivåne åpningen av ISFiT KUF-minister Trond Giske står for den offisielle åpningen av festivalen. Samfundet/Storsalen kl 1900 ISFiT: «Fighting poverty» I den siste tiden har det oppstått en rekke nye organisasjoner som jobber for sletting av all u-landsgjeld. Skal denne gjelden slettes uten betingelser? Hvordan skal problemet løses? Samfundet/Storsalen kl 1900 Tibet på plakaten Filmen «Pempas Arr» er filmet i Tibet av eksil-tibetaneren Pempa Dolma Andersen, og tar for seg situasjonen i Tibet. Stedet er Prinsen kinosenter Café Nordsør: Menneskesmugling Hvem har ansvaret for menneskesmuglingstragediene? Professor Thomas Hylland Eriksen og statssekretær Einar Gelius kommer for å debattere temaet. Samfundet/Selskapssiden kl 1830 ISFiT: «Destroying our Future?» «Verdens miljøvernminister», dr. Klaus Töpfer vil å snakke om miljøproblemen verdenssamfunnet står overfor. Samfundet/Storsalen kl 1000 ISFiT: Utdeling av Studentenes fredspris Representanter fra All Burma Federation of Student Unions (ABFSU) kommer for å motta Studentenes Fredspris. Kjell Magne Bondevik er blant æresgjestene. Samfundet/Storsalen kl 1400 ISFiT: «Global Questions - Local Answers?» Kan vi stole på at politikere og byråkrater tar globalt ansvar? Er det ikke viktigst at ansvaret tas på lokalt plan? Samfundet/Storsalen kl 1900 Bruk Aktivistkalenderen aktivist@underdusken.no til å spre informasjon om spennende foredrag, møter, seminarer, utstillinger, aksjoner eller andre aktuelle aktiviteter SMILENDE: Slik vil Karin Klemetsrud lokke store navn til Storsalen.(Foto: Anders Hanevik) Studentersamfundet. Jevn innspurt dro valget ut i de små timer. AV STIAN ARNESEN stianarn@underdusken.no Med smil, snille spørsmål og en jentes vilje skal lørdagsmøtene atter få sine gode innledere for en billig penge. Jeg vil sette en klar tidsramme for lørdagsmøtene, og lage et konsept som er gøy å gå på, sier Studentersamfundets nye leder, Karin Klemetsrud. Dagens møter er for lange og ineffektive, og skremmer bort et engasjert publikum, fortsetter hun. Klemetsrud kom inn i valget etter benkeforslag fra salen. Storsalen hadde før dette Bill.mrk.: Engasjerte studenter Snart inntar ISFiT for alvor Trønderhovedstaden. Mange kloke hoder vil spre sine tanker - om du vil høre. AV STIAN ARNESEN stianarn@underdusken.no Det er ingen tvil om at ISFiT ønsker å rette fokus mot «Globalt ansvar», som er temaet for årets festival. Programmet vitner om variasjon både i emner og formidlingsformer. Utdanningsminister Trond Giske vil stå for den høytidelige åpningen i Storsalen på Samfundet lørdag 3. mars. FOREDRAG SAMFUNDET-LEDERLørdag valgte Storsalen ny leder av hatt store problemer med å skille de to sittende kandidatenes meninger. Klemetsrud gikk hardt ut i sitt åpningsinnlegg og angrep Sindre Balas og Øyvind Graham for lite revolusjonerende meninger. Med 87 mot 84 stemmer kunne hun entre scenen som vinner etter to valgomganger. Skal vi skape en provoserende og livlig debatt, må vi fronte to radikalt ulike syn i forkant slik at publikum kan ta stilling og engasjere seg. Jeg vil blant annet bruke de kunstneriske gjengene aktivt i profileringen av resolusjonsforslag til Lørdagsmøtene, sier Klemetsrud. Dessuten hører ikke studentpolitikk hjemme på Lørdagsmøtene, det kan Studentutvalgene og de andre drive med. Klemetsrud vil heller fokusere på tema som miljøpolitikk og norsk fengselspolitikk på Lørdagsmøtene. Partipolitisk er jeg nok litt rosa, men det er Studentenes meninger jeg skal blæste i media, ikke mine egne, avslutter Klemetsrud.UD Det faglige avsparket tas søndag, der utenlandsgjelden til land i den tredje verden settes i fokus. Mandag vil et av festivalens trekkplaster foredra i Realfagbygget. Dr. Kaus Töpfe er direktør for United Nations Environmental Programme og vil forelese rundt emnet «Destroying our Future». Thorvald Stoltenbergs foredrag «One World - One Order?», er avlyst. Men ulike forelesere fra inn- og utland skal likevel trekke publikum til byens storstuer i festivaluken. Medieyndling Thomas Hylland Eriksens raske, tunge og profilerte meninger kan høres i Sangerhallen mandag 5. mars. Tilbudene til den engasjerte student er mange under ISFiT-01.UD AKTUELT Asylet Hvit puddersnø så langt øyet kan se og et karneval som nærmer seg slutten. Ungene på Falkenborg sprudler av liv og lyst. Det er verre med de voksne beboerne på asylmottaket. De vet hva som kommer. Ta bilde av meg! Og meg! Ungene slåss om plassen foran kameraet. Snø fyker og luer sendes ut i luftige svev. Småtråkket har vært på karneval med pizza, dans, ansiktsmaling og ganske mye hårfarge til disposisjon. Nyadhnhjim (12), Adrian (10), Antonietta (9), Mirlinda (7), Kenneth med krøllene (3) og resten av vennegjengen er flyktninger. Pizza er godt. Og Norge er bare bra. Men jeg liker ikke snø, kommer det fra en jente på ti år. Florinda har bodd i asylmottak hele livet, og aldri vært i Kosovo. Falkenborg har vært hjemmet de siste to årene, Sverige og Tyskland før det. I Norge er det best. Vi skal kanskje hjem til sommeren, men jeg gleder meg ikke til å dra.

9 DIGGER SNØ: Ramyar (10) og Chabab (7) lar seg ikke be to ganger når nysnøen melder sin ankomst. TVANGSFLYTTES: Naim Berisha (29) har bare få måneder igjen av oppholdet i Norge. Sønnen Roni (5 måneder) er mest opptatt av fotografen. LINSELUS: Eldstemann Nyadhnjim (12) dirigerer de yngre festdeltakerne mot kameraet. YNGST: Kenneth med krøllene (3) syntes karnevalet var moro. Og kjærlighet på pinne er snadder... Sendes ut med makt Første juli stenger Falkenborg asylmottak dørene. Fortvilte barnefamilier tvangsflyttes fordi Regjeringen har vedtatt at de drøye 4000 kosovoalbanske flyktningene i Norge må ut, enten de vil eller ikke. Innen utgangen av juni skal samtlige være ute av landet. Talsmann for kosovoalbanerne på Falkenborg, Naim Berisha, kaller det en tragedie. Han er opprørt og fortvilet, men akter ikke å gi opp ennå. Håpet om fortsatt opphold i Norge er der. Men det er syltynt. På Falkenborg har bare to av de 80 kosovoalbanerne fått videre asyl. I Kosovo jobbet jeg i ti år for å bygge et hus til familien. Det ble bombet. Knust. Vi har ingenting igjen der nede, sier han oppgitt og slår ut med armene. Sønnen Roni på fem måneder leker intetanende i sofaen mens bestemor byr på sterk tyrkisk kaffe. Det er feil å stenge. De fleste her vil ikke tilbake, fortsetter han. Småbarnsfaren har selv etablert seg i Trondheim. I over ett år har han jobbet som murer og flislegger, og avslører med et sjeldent smil at han var innom Samfundet i høst for å flislegge doene. Sammen med sin far, mor, bror, kone og to barn har han bodd på mottaket i snart to år. Jeg vil ikke tilbake. Jeg vil prøve alt for at familien skal få bli i Norge. I Kosovo har vi ikke hus, vann eller strøm. Det er nærmest umulig å få jobb. Myndighetene i Norge vet at det er vanskelig å leve der. Jeg forstår ikke hvordan politikerne kan sende oss tilbake så lett, sukker 29-åringen før han vender oppmerksomheten mot lille Roni. På flukt I andre etasje deler to politiske flyktninger det som tidligere var en studenthybel: Samir (55) fra Irak og Hassan (59) fra Kurdistan. De ønsker ikke å få etternavn eller bilde på trykk. Hassan er advokat. Tidligere satt han i Det kurdiske parlament, men måtte flykte fra Kurdistan av politiske grunner. Han hevder at tre av kollegene i parlamentet er drept. Ifølge ansatte ved Falkenborg har han dokumentert hver eneste setning i sin søknad om politisk asyl. Likevel fikk han avslag. Hassan har ventet 19 måneder på mottaket uten å få svar. Vent litt, sier han og forsvinner ut. Inn igjen har han med seg noen papirer. Et røntgenbilde av en hodeskalle. Små hvite prikker på størrelse med erter er spredd rundt på bildet. Det var et bombeattentat mot huset mitt, fortsetter han. Datteren min har fortsatt mer enn tjue splinter i hodet. Hassan har ikke hørt fra familien på snart to år. Han har fire sønner og to døtre. Hvorfor sitter jeg her i 19 måneder og venter? Jeg får ikke beskyttelse. Ikke asyl på humanitært grunnlag. Ikke politisk asyl. 19 måneder har jeg ventet! Det er ikke så lett, sukker han, blank i øynene. Han ser vekk. Skjønner ikke nedleggelsen På grunn av et vedtak om at nitti prosent av alle plasser på asylmottak her til lands skal være i bruk, fører den massive utsendingen av kosovoalbanere til at mellom tre og fem tusen plasser må lukes vekk. Falkenborg er et av mange asylmottak som stenger. Slik rammer utsendelsen også beboerne som ikke er fra Kosovo. Disse sendes til mottak i andre deler av landet. Konsulent ved Falkenborg asylmottak, Jon Rognes, stiller seg undrende til nedleggelsen. Utlendingsdirektoratet sa opp kontrakten 15 måneder før fristen. Hvis vi hadde gjort en dårlig jobb ville det vært greit, men det tror jeg ikke vi har. Tvert imot er Falkenborg det femte billigste mottaket i landet, ifølge en undersøkelse gjort av VG. Kapasiteten på 350 plasser gjør det til Midt- Norges største, og standarden på boligene er meget god. Bygningene stod ferdig i 1991 og var studentboliger frem til mai 1999, da det ble asylmottak i forbindelse med flyktningestrømmen fra Kosovo. Ute er snøballkrigen i full gang. Jentene hviner og guttene fryder seg i ennå noen måneder. Ramyar på ti år får inn en fulltreffer. Kall meg 2pac! kommer det bryskt fra guttungen når han får øye på oss. Mon tro om ikke Wyclef Jean og «Refugee Allstars» hadde passet bedre. Av Erlend Langeland Haugen og Kristin Ellefsen (Foto) 16 Reportasje Reportasje 17

10 KRONIKK Cand.polit. Ingrid Thorbjørnsen skriver i denne kronikken om behovet for - og bivirkninger ved stimulerende arbeidsoppgaver for kunnskapsarbeidere. «Den statiske forventningsstrukturen har lett for å virke lite motiverende på arbeidstakeren, fordi de ikke får være med og påvirke arbeidsoppgavene før de har oppnådd en viss ansiennitet», skriver Thorbjørnsen, som jobber i Hartmark Consulting AS. Derfor slutter kunnskapsarbeiderne Problemet for mange bedrifter er at ansatte med kunnskap og kompetanse slutter i jobben før bedriften selv ønsker utskiftning. Denne arbeidskraften er helt nødvendig for bedriftene, men dyr og vanskelig å erstatte. Kunnskapsarbeiderne slutter ofte i jobbene sine fordi ønskene og forventningene deres ikke blir imøtekommet. Behovene er mange og forskjellige og må imøtekommes individuelt for at arbeidstakeren ikke skal skifte jobb. Lønnsnivået er ofte ikke svaret på arbeidstakernes behov. Mangel på stimuli er en av hovedgrunnene til at kunnskapsarbeidere slutter. Arbeidsgivere ser ikke hva de ansatte er opptatt av og hva som kan få dem til å bli værende i jobbene sine. Hadde arbeidsgiverne vært klar over hvor skoen til de ansatte trykket og handlet deretter, ville problemet med kunnskapsflukt vært mye mindre i mange bedrifter. Arbeidstakernes kunnskap er det bedriften investerer i for å levere de beste varene eller tjenestene på det gjeldende markedet. Kunnskapen som forsvinner representerer ikke bare Generasjon X (Colbjørnsen 1999) - de unge med høy utdannelse som er mest opptatt av å pleie sin egen CV ved å jobbe i prestisjefylte selskaper og få høye lønninger. «Stimulering gjennom arbeidsoppgaver kan by på andre problemer som også fører til at arbeidstakerne slutter» Ledelsen forventer at arbeidstakere må vise hva de er gode for, og belønning for innsatsen er økt lønn, mer utfordrende arbeidsoppgaver og større innflytelse over egen arbeidssituasjon. Forventningsstrukturen er med andre ord statisk, det vil si at belønning kommer som resultat av innsats og ansiennitet som er klart definert fra bedriftens side. På samme tid skal kunnskapsorganisasjonene være dynamiske (Kvande & Rasmussen 1990). Det vil si at de må være fleksible i forhold til hva slags arbeidsoppgaver som skal løses, hvordan dette skal skje og hvor mye kunnskap arbeidstakeren har i forhold til den enkelte arbeidsoppgaven. Her er det ikke fastlagte rammer for hvordan oppgavene skal utføres, dette avgjøres i stor grad av kunnskapsarbeiderens kompetanse. Ledelsen avgjør hvor stor frihet arbeidstakeren har i forhold til å løse arbeidsoppgavene og påvirke arbeidsprosessen. Den statiske forventningsstrukturen har lett for å virke lite motiverende på arbeidstakeren, fordi de ikke får være med og påvirke arbeidsoppgavene før de har oppnådd en viss ansiennitet. Problemet er at kunnskapsarbeiderne ikke vil vente til de har oppnådd tilstrekkelig ansiennitet før de i større grad får påvirke arbeidsoppgavene og arbeidssituasjonen sin. Hvilke ønsker og behov arbeidstakeren har, avhenger ofte av livssituasjon og ambisjoner i forhold til arbeidsoppgaver. Felles for mange kunnskapsarbeidere er at interessen og kunnskapen knyttet til deres spesialområde er det som gjør arbeidsoppgavenes innhold spesielt interessante og avgjørende for hvorvidt de blir værende i organisasjonen. Mye kan være spennende og utfordrende, men ikke alt som er utfordrende er stimulerende. Hva som er stimulerende for hvem er nøkkelkunnskap for ledelsen i en bedrift for å vite noe om trivselen til de ansatte. Stimulering gjennom arbeidsoppgaver kan by på andre problemer som også fører til at arbeidstakerne slutter. Det er kunnskapsarbeidets grenseløshet. Illustrasjon: Ingvill Stensheim Det finnes ofte ikke klare grenser for muligheter og løsninger på en rekke oppgaver, og heller ikke for hvor mye tid som kan brukes innen det enkelte området. Det kan alltid gjøres mer og arbeidsoppgavene er grenseløshet spennende og forførende. Dette oppleves ofte som svært stimulerende, men gjør det vanskelig å sette grenser for arbeidet i tid og omfang. Stimulerende arbeidsoppgaver uten begrensninger kan på kort tid føre til utbrenthet og være grunnen til at kunnskapen ikke blir værende i bedriften. Tiden strekker aldri til og arbeidstakeren vil alltid føle en tidsklemme mellom bruk av tid til arbeidsoppgaver og fritid. For arbeidstakeren kan livssituasjonen være en indikator på hvor mye tid hun eller han ønsker å vie arbeidsoppgavene utover normalarbeidsdagen på åtte timer. Spørsmålet blir her om forventningene til mengden tid arbeidstakeren bruker på oppgavene bør endres eller å legge forholdene til rette for på best mulig måte møte arbeidstakerens behov og bedriftens forventninger. Arbeidstakere med familiære forpliktelser er lett å tenke seg til at har ønske om fritid, men det har også mange av de uten familie. Å ikke ha familie er ikke det samme som å være tilgjengelig til enhver tid. For at kunnskapen skal være en god investering er det viktig at den gir avkastning. Avkastingen er her profitt i form av resultater etter anvendt kunnskap. Siden kunnskapsarbeidet i stor grad er grenseløst, er det lett for bedriftene å bli grådige ved å kreve bedre løsninger og forvente større tidsbruk på arbeidsoppgavene. Arbeidstakerne kan dermed oppleve at innsatsen aldri er tilstrekkelig fordi det alltid kan gjøres mer. Utfordringen for bedriftene er da å finne en balanse. Arbeidstakerne må få mulighet til å gjøre best mulig bruk av kunnskapen ved å komme til og bli tatt med ved å være med å påvirke arbeidssituasjonen, uavhengig av alder og ansiennitet. Tiden som brukes på arbeidsoppgavene må begrenses for at arbeidstakerne ikke skal bli utbrent. Bedriftenes grådighet må tøyles, likeså må arbeidstakernes begeistring for utfordringene i arbeidsoppgavene for at de selv ikke brenner seg ut i utfordringenes grenseløshet. «Å ikke ha familie er ikke det samme som å være tilgjenglig til enhver tid» Kritiske suksessfaktorer for å holde på kunnskapen er at individuelle ønsker og behov blir imøtekommet. Stimulering gjennom arbeidsoppgaver er viktig, men for at arbeidstakerne ikke skal bli utbrent må utfordringene begrenses. Det må også forventningene fra bedriften om arbeidstakernes innsats i form av tid som brukes til arbeidsoppgavene. Blir forventningene og behovene imøtekommet, gir det en økt motivasjon til å bli værende i organisasjonen. Enkeltindividet blir stimulert og lojalitet blir bygd opp i forhold til bedriften. Ønskene og behovene varierer sterkt, men en pekepinn kan være alder og livssituasjon. Arbeidsoppgaver, forventning i forhold til tidsbruk, mulighet for fleksibel arbeidstid og individuell tilrettelegging er ønsker og behov som går igjen veldig ofte og som er hovedårsaker til at kunnskapen ikke lenger vil være i bedriftene. Gjennom medarbeidersamtaler og klimaundersøkelser får man informasjon om hvordan de ansatte opplever arbeidssituasjonen sin og hvordan de ønsker at den skal være. MENINGER Engasjert, provosert eller indignert? Send leserbrev til meninger@underdusken.no. Vi forbeholder oss retten til å forkorte og redigere. Studentenes Fredspris Norske studentar i dag lever under trygge og stabile høve, og «lik rett til utdanning» er eit høgt hengande prinsipp i vårt demokratiske samfunn. På bakgrunn av dette har norske studentar eit stort ansvar for å vise solidaritet ovanfor studentar i andre land der desse rettane ikkje er sjølvsagte. I svært mange land i verda kjempar studentane for ei betre og meir rettvis verd. Studentane står som oftast i fremste linje i kampen for fred, demokrati og menneskerettar. I fremste linje under aksjonar i front mot politi og hær som er rusta med køller, skjold og tåregass, studentane med våpen av meir fredeleg art. Studentenes fredspris skal sette fokus på studentar sin innsats for fred i land der studentar som gruppe lever under vanskelege kår. Land der styresmaktene ser på studentane som opposisjonelle og dermed for farlege hver time til HiNT Ruteinfo: eller tlf 177 Gunstig utleie av: Personbiler Varebiler Busser på den politiske arena. Prisen skal vere ei stadfesting på god innsats og motivasjon til vidare arbeid. For at fredsprisen skal kunne bli ein pris frå studentar til studentar, ser NSU det som svært viktig å støtte opp om utdelinga av Studentenes Fredspris, på lik linje med Studentenes Landsforbund (StL) og Studentene og Akademikarane Internasjonale Hjelpefond (SAIH). I samarbeid med NTNU-studentane vil desse organisasjonane tilsaman representere nær sagt alle studentane i Noreg. NSU vil også med dette få nytte høvet av å rose Fredspriskomiteen, og dei øvrige ISFiT-folka for prisverdig og fantastisk innsats så langt. Av Signe Aanby, Internasjonalt ansvarleg i Norsk studentunion (NSU) Ta TrønderBanen Weekendpris Studentpris Idrettspris Døgnpris Ladeveien 24, ved Texaco 18 Kronikk Debatt 19

11 PORTRETTET Trond Andresen 52 år Amanuensis Bak fiendens linjer Amanuensis Trond Andresen er kommunisten som kom inn fra kulden og ble kollegierepresentant. Der står han tilsynelatende alene mot alle - og ser ut til å like det. Han smiler. Kverulant? Jeg er vel kverulant på samme måte som Arnold Juklerød var det - nemlig at du må være gal for ikke å si ifra i dagens samfunn, sier 52-åringen og legger sitt ene grønnkledde cordfløyelsben over det andre. Blå bomullsermer krysser seg samtidig som en sort sko vipper avventende, parat til å sparke logisk kråkefot på neste spørsmål. Er vi en tøddel kranglevoren, Andresen? Litt ilter, kanskje? Jeg er ikke sint! Eller ilter. Jeg er engasjert, ivrig, men ikke ilter. Men jeg er kanskje blitt for gammel og sur til å være diplomatisk. Jeg sier bare hva jeg mener. Andresen smiler inne på det akademisk uryddige kontoret sitt i tredje etasje på Institutt for kybernetikk på Gløshaugen, vel vitende om at han ble valgt inn som de vitenskapelige ansattes protestkandidat ved forrige korsvei. Og protestert har han gjort. Mot sentralstyring. Billige vekttall. Innskrenket handlefrihet. Konsernifisering av NTNU. Manglende engasjement. Andresen har tatt for seg som et barn i en godteributikk eller en elefant i et glassvarehus, alt ettersom. «Kverulant? Jeg er vel kverulant på samme måte som Arnold Juklerød var det.» Nå, to og et halvt år senere, er han i fullt alvor blitt lansert som rektorkandidat ved høstens valg. NTNUs mann for det nye århundret. Den tidligere Strossa-diskjockey n. Tenke seg til. Han har protestert siden han som 19-åring kom til Trondheim etter tre kvart års mistrivsel ved den tekniske høyskolen i Zürich. Og mens noen av medstudentene hans marsjerte hele veien opp til Studentersamfundets talerstol hvor de erklærte sin støtte jordens treller, kjempet Andresen sin egen kamp på litt andre fronter: Ja til diskotek! Nei til dresstvang! Åpent hus på lørdager! Mao Tse-Tung? A-wap-bamboom! Altså. Diskotek i 69 var noe helt nytt, revolusjonerende og subkulturelt. Jeg spilte Captain Beefheart-plater - og mange rømte dansegulvet. Det var greit, liksom. Samfundet var veldig spennende på den tiden. Vi brøt fullstendig med studentikosen som preget 50- og 60-tallet, sier Andresen. Slik kommer Strossa-diskjockeyen inn i «rørsla». Innenfor Samfundets runde hjørner er Andresen sentral i Rød Front - senere Raud Front, som ikke må forveksles med Progressiv Front, Grasfronten, Sosialistisk Front eller noen annen front - sitt aller første styre. Derfra er veien er kort opp til talerstolen i Storsalen og medlemskap i AKP. Her fikk han ry på seg som en av de beste debattantene i Samfundets historie. Han var fryktet og elsket, hadde en skarp tunge, og var polemiker av rang. Sigurd Allern, tidligere redaktør i Klassekampen, er én av mange som har fått føle Andresens retoriske evner. Han ble skjelt ut av Andresen diverse ganger som redaktør da den unge Andresen ikke fikk inn alt han ville ha i Klassekampen. «Ilter» er ordet. Han havnet på kant med AKP og særlig Allern rundt 1980, og et tiår fylt med hissige leserbrev og angrep med alle midler fulgte. Andresen brøt til slutt ut av partiet i I dag kaller han seg uavhengig marxist. Angrer han i etterpåklokskapens lys? Jeg angrer ingenting! Tvert imot regner jeg kampen mot EEC i 1972 som ett av mine høydepunkt. Det er klart at jeg ikke er en Mao-fan i dag, men hvem er vel det? spør Andresen og legger til: Vi trodde - eller rettere sagt, vi mente å ha et vitenskapelig belegg for å hevde at verden var på vei til å bli et sosialistisk samfunn. Den gradvise revolusjonen ville begynne i de fattige landene i sør og spre seg videre. Og hva med de som var så uheldige å stå i veien for den voldsomme bevegelsen som hjemsøkte deres land? Etter TV2s program Rikets Tilstand om tidligere AKPmedlemmer i fjor høst skriver Andresen på et elektronisk debattforum: «Vi visste rett og slett ikke nok, og vi trodde ikke (dessverre, kan man si i dag) på det som kom fra andre kilder på grunn av deres USA-servilitet. Men jeg greier ikke alle de patetiske bekjennelsene om dette fæle partiet som ødela så mange unge mennesker. Det var frivillig det vi gjorde, og man er da ansvarlig for det man gjør og skriver». «Mao Tse-Tung? A-wapbam-boom!» Studentpolitikken og folkeavstemmingen i 1972 kostet ham ett ekstra år på Gløshaugen. Og mens venner og kolleger raskt penset inn på riktig karrierespor ruslet Andresen rundt og så på gresset ved svillene. Etter vit.ass.-stilling og forskning brøt han tvert av med gløshaugenmiljøet, og begynte i stedet som elektriker ved Trondheim Mekaniske Verksted, en stilling han etter eget utsagn stortrivdes i. Verkstedet ble forøvrig nedlagt tidlig på 80-tallet av en viss Karl Glad, nå Andresens 20 Portrett

12 kollega i Kollegiet. Andresen kan lett vippe kontorstolen sin bakover og nyte utsikten mot Nidelven og Øya. Men kontoret hans innbyr ikke til dagdriveri. På tavla i hjørnet: Noen matematiske formler. I bokhylla ovenfor pulten: Halvannen meter fagbøker om reguleringsteknikk. På bordet: Datamaskinen som rommer alle de ulike diskusjonsforumene han bestyrer. På arkivskapet: Den (antatt) tjuvkopierte boka om økonomi samt noen stensiler. En grønn plante. En håndvask. Ellers intet. For øvrig et kontor lik ham selv - saksorientert. Han beskriver seg selv som en asymptotisk kommunist, en som streber etter idealsamfunnet slik Marx og Engels beskrev det. Kapitalisme er avansert reguleringsteknikk. PCen har revolusjonert dissidentenes liv men samtidig fjernet dem fra hverandre. Styring av kapitalbevegelser er blitt lettere, ikke vanskeligere, etter at globale datanett kom. Han liker Anisette fra det danske bandet Savage Rose. Gift for andre gang. Mer trenger vi ikke å vite mer om privatlivet hans. Sier Andresen. Til saken, Andresen! Hva har du utrettet siden du ble innvalgt i Kollegiet? Jeg har vel først og fremst vært en vaksinering mot en ytterligere «konsernifisering» av universitetet. Og dessuten vant vi nesten kampen om Universitetsavisa. Og? Men jeg har tapt nesten alle slagene. Jeg burde vel vært mer taktisk, men samtidig må noen være stubbebryter, noen må si ifra. Hvis Spjøtvoll fikk det som han ville, hadde det gått enda verre. Når det er sagt, prøver jeg å rasjonere ut opposisjonen min. Det som slår meg er at... Og vi er i gang. Her er et lite knippe som får smake pisken: Ledelsen som vil rasere det humboldske ideal. Proffene som sier seg enig med ham på gangen men «safer» inne på rektors kontor. De lydige studentrepresentantene. Studentene som sådan som er så innmari upolitiske. Dragvollfagene som er i ferd med å bli nyttige for «kommersen». Ville du gjort noen forandringer med universitetet dersom du skulle bli vår neste rektor, Andresen? Det er veldig hyggelig at noen synes jeg burde stille, men nei. Jobben passer ikke meg. Universitetet trenger en mer samlende kandidat. trøndelag.com En konferanse om lokal næringsutvikling på global arena 15/MARS/ MARVIN WISETH KOMMER. DET GJØR OGSÅ TRON ØGRIM, KOMMER DU? Møt Norske Skog Søker du en spennende jobb i et internasjonalt miljø? Sommerjobb? Hjelp med hovedoppgaven? Møt opp til Norske Skogs Newsprint Café! Onsdag 14. mars kl.12:15 Realfagbygget «Jeg angrer ingenting!» Det som derimot passer ham, er den selvoppnevnte rollen som mediekritiker. Og tidvis praktiker. Han var en av pionerene bak oppstarten og driften av Radio RV. Veien fra piratradio på 70-tallet via Radio RV tiåret etter, til beste sendetid på NRK Radio var ifølge Andresen relativt kort. Han forklarer det slik: Kritisk journalistikk krever kunnskap. Vi i Radio RV skolerte oss og satte makta til veggs. Nærradio må ikke være stupid som P4 eller Radio1. Senere leverte han stoff både til Her og Nå og daværende Notabene i NRK. Men «rørsla» lot seg vanskelig kombinere med medias stadige dødlinjer, noe som passet bedre med akademikerens stemplingsur. Og han var for glad i faget sitt. Det fine med naturvitenskapen og teknologi er at det finnes en overdommer. Du kan ikke bløffe i lengden. Med dét som læresetning brøt han seg på de unge sortkledde blindernutdannede skribentene i sin kjære Klassekampen. Denne gangen gjaldt slaget bak egne linjer ikke lenger Kina eller Kiruna, men blant annet filmen «Crash» på kino. Ismenes død. At de store fortellingene ikke lenger holdt vann. Det relative passet ham relativt dårlig. Jeg gikk inn i debatten som herjet avisas spalter som en autodidakt sivilingeniør. Ikke alle satte like stor pris på det. Det er ikke til å legge skjul på at en del fagdisipliner på HFfakultetene er unødvendig pretensiøse og utsatt for motesvingninger. Og det påpekte jeg. De sortkledde er der ikke lenger. Nye grenser er gått opp. Sier Andresen. Ettermiddagssolen skinner på tavla med asymptoten i hjørnet. Digitaluret på den venstre armen hans viser at tiden er ute. Av Morten Bertelsen og Sara Odén (Foto) Master of science, International Fisheries Management Ved Norges fiskerihøgskole, Universitetet i Tromsø, tilbyr man fra høsten 2001 et begrenset antall studieplasser for norske studenter på Masterstudiet "International Fisheries Management." Studiet er en tverrfaglig toårig internasjonal utdanning. Studiet vil fra høsten ta opp 15 studenter fra hele verden samt 5 fra Norge. På MSc studiet kan du fordype deg i følgende felt: Ressursbiologi Ressursøkonomi Fiskeriforvaltning og organisering Studiet vil gi deg: Kunnskap om akvakultur og internasjonale fiskerier, Feltarbeid i tredje verden Kontakt til samarbeidsinstitusjoner ute Spennende ekskursjoner og tokt Internasjonal atmosfære, studenter fra hele verden Framtidige internasjonale karrieremuligheter All undervisning på engelsk Vi ønsker studenter med eller uten tidligere erfaring fra fiskerisektoren. Opptakskrav og søknadsfrist Cand mag grad eller tilsvarende i realfag eller samfunnsfag, Introduksjonskurs i statistikk eller matematikk For mer informasjon kontakt Norges fiskerihøgskole, Universitetet i Tromsø, Breivika, 9037 Tromsø, telefon , eksped@nfh.uit.no Søknadsfrist 15 april. OPPTAK AV NYE STUDENTER 2001 Søknad sendes, Studieavdelingen studentopptaket,universitetet i Tromsø, Breivika, 9037 Tromsø. Velkommen! Program: Norske Skogs strategi og utvikling som globalt selskap PFI - Høy teknologi i spennende industri Møt foredragsholderne direkte Intervju til sommerjobber og ledige stillinger Hjelp til diplomoppgaver Servering

13 kultur og reportasje Ut av ensomheten Tg Stan er i dag et av Belgias mest sentrale teaterkompanier, og bedriver omfattende internasjonal turnevirksomhet. Lørdag 3. og søndag 4. mars kommer de til Teaterhuset Avant Garden for å sette opp stykket La Carta basert på en roman av Javier Tomeos. Stykket handler om hvordan en marki etter 20 års ensomhet i sitt eget slott endelig bestemmer seg for å ta kontakt med omverden. Lo-fi på Ni Muser. Interesserte i lo-fi-musikk bør følge med på hva som skjer på Ni Muser for tiden. Under headingen Terjes Lo-Fi-kafé har Terje Hansen åpnet stua si for en rekke konserter i denne sjangeren de siste fem årene, som et fast innslag under Eat The Rich-festivalen. Nå vil han invitere flere av bandene som har spilt på disse konsertene til å opptre på Ni Muser. Hansen satser på et konsertopplegg med samme ramme som stuekonsertene på Svartlamo n, men har foreløpig ikke noe konsertprogram klart. Festival i kulturens tegn Vi er på en måte som Frelsesarméen. Først suppe og deretter Ordet, sier Svein Erik Schøyen, teatersjef under ISFiT-01. Vi gir studentene en masse arrangementer først, og prøver så å formidle ISFiTs budskap, forklarer Svein Erik videre. Tema for festivalen er jo Global Responsibility, skyter Tove Alice Johansen, kultursjef, inn. Vi har ikke bevisst prøvd å tilpasse kulturprogrammet til temaet, men......det å vise ulike kulturformer fra hele verden er jo også en form for å ta globalt ansvar, utfyller Svein Erik. 2. til 11. mars går ISFiT-01 av stabelen. Det solide kulturprogrammet sørger for at det skal være nok å gjøre i den drøye uka festivalen varer. Her finnes noe for enhver smak, enten man foretrekker konserter, kunstutstillinger, lysshow, teater, dans eller temakvelder. I tillegg blir det en egen liten ENDELIG KLART: Tove Alice Johansen, Svein Erik Schøyen og Frida Carlberg har planlagt ISFiT i et år. Nå gleder de seg til å presentere et rikholdig kulturprogram for publikum. filmfestival i selve festivalen. Programmet er ment å skulle treffe alle målgrupper - det blir barneteater for de minste og konsert i Nidarosdomen med Reiersrud og Kleive for de litt større. Variert og dristig Tove, Svein Erik og Frida Carlberg, kunstsjef, gestikulerer engasjert mens de begeistret forteller om kulturprogrammets fortreffeligheter. Det er mye kultur i år, forteller Tove. Vi vil at det skal skje noe hele tiden. Man skal kunne velge mellom ulike tilbud, mener Frida. Hvis ikke hadde ISFiT jo bare vært en konferanse var den første festivalen der kultur var en egen gjeng. Styret for ISFiT-01 valgte bevisst å satse på kultur, og dette har ført til et bredt og bra kulturtilbud for årets festival, smiler Tove stolt. Hun har så avgjort dekning for ordene. I løpet av ti korte dager arrangeres det nærmere 40 ulike kulturarrangementer beregnet både på deltakere og funksjonærer, studenter og byens øvrige befolkning. For virkelig å vise seg fram som verdens største tematiske festival og lokke publikum til seg, bruker ISFiT lokaler både på Samfundet og rundt i byen forøvrig. Nidarosdomen, Prinsen Kino, Café Ni Muser og Biblioteket er bare noen av stedene ISFiT skal arrangere forskjellige «happenings». I tillegg kommer ulike arrangementer utendørs - som karnevalparade gjennom byen og Sonic Light Park på Kristiansten Festning. Sonic Light Park blir virkelig spennende, forteller Frida ivrig. Gjennom tre timer skal publikum på Festningen få oppleve et multishow av lys, lyd, dans og poesi. Vi må bare satse på at været holder, slik at vi slipper å dele ut luer og votter, ler hun. Internasjonal studentkultur Kunstnerne som på ulike vis bidrar til festivalen, er valgt ut fra forskjellige kriterier. Felles for dem alle er at de holder et svært høyt kunstnerisk nivå. Men siden det tross alt er en studentfestival, har ISFiT prøvd å satse på studentkunstnere - både lokale, nasjonale og internasjonale. Derfor kommer publikum til å få oppleve Norges tre største studentteatre på Knaus, studenter fra Kunstakademiet i Trondheim skal ha utstilling, og studenter fra India, Mexico og en rekke andre land skal vise fram studentkultur fra sin del av verden. Det minst internasjonale under festivalen, er konsertene. Riktignok er det mange godbiter her - som Bugge Wesseltoft, Tre Små Kinesere, Silje Nergaard, og Knut Reiersrud og Iver Kleive - men ellers er programmet stort sett norsk og trygt med få overraskelser. FULL KONTROLL: Tove A. Johansen er ansvarlig for ISFiTs kultrprogram Det var det mest praktiske og publikumsvennlige, forsvarer Tove seg. Samfundet skal jo fungere som vanlig for studentene i byen selv om det er festival. Derfor har vi flere ordinære arrangement, som storsalsmøter og - nettopp - konserter. Vi tror dette er et konsertprogram som vil lokke studentene til Huset litt flere dager enn fredag og lørdag. Med nerver på høykant? På spørsmål om de er nervøse, blir det stille et øyeblikk mens de måler hverandre med øynene. Ja, det er jo klart vi er nervøse, sier Tove endelig. Vi har jobbet så lenge med programmet og er spente på mottakelsen. Men jeg er ikke redd for at det ikke skal komme folk på arrangementene - i stedet drømmer jeg om natta at jeg ikke skal få med meg noe selv... Og hva bør man så få med seg av ISFiTs kulturprogram? Ny pause. Til sist bestemmer Frida seg: Uri Tzaigs videokunst blir spennende. Og filmfestivalen. Og Sonic Light Park. Tove nikker, men vil gjerne fremheve Internasjonal aften som det kanskje viktigste arrangementet. Der vil man få muligheten til å oppleve verden bokstavelig talt i et nøtteskall, eller i det minste i Studentersamfundets mange rom. Av Sigrun Haugen og Halldor Gjernes (Foto) The times, they are a-changin Det er helt tydelig at noe er i ferd med å skje i Trondheims teatermiljø. Hvorvidt dette skyldes ansettelsen av Catrine Telle som teatersjef ved Trøndelag Teater er vel tvilsomt. Men faktum er at Kristian Seltun, permittert Avant Gardenhøvding, nå er fungerende dramaturg på Trøndelag Teater. At studentteatret LÅT får spille impro i Trøndelag Teaters lokaler. At Teaterhuset Avant Garden spiller for fulle hus, får enorm presseoppmerksomhet og må sette opp ekstraforestillinger - noe som slett ikke er så vanlig for et friteaterhus. At Studentersamfundets Interne Teater (SIT) med Vepsen og Til lykke med dagen tør å sette opp stykker som ikke blott er til lyst, men som også forsøker å si noe. Er det tilfeldig at alt dette skjer på en gang? Neppe. Men hva er det symptomer på? Er det trønderske teatret i ferd med å innse sin store samfunnsmessige kulturelle og politiske betydning? Får Trondheims publikum endelig øynene opp teatrets kvaliteter? Uansett årsak: Det var på høy tid at noe skjedde! Det argumenteres med at teatret ikke lenger treffer; at det er en foreldet kulturform som ikke lenger har noe å fortelle. Teatret velges bort til fordel for film, bøker eller rett og slett bare noe helt annet. Stadig mer av det vi ser på som underholdning uttrykkes nå kun helt eksplisitt. Det å skulle oppfatte antydninger og deretter bruke fantasien, virker det som mange ikke lenger er i stand til. Teatrets kanskje viktigste virkemiddel - illusjonen - er dermed i ferd med å miste sin effekt. Publikum blir for blinde og for late til å oppfatte denne dimensjonen. Men nå er altså noe i ferd med å skje. Hva? Det er i grunnen ikke så viktig. Målet må være å få gjenopprettet kontakten mellom teatret og publikum. Teatret er tross alt det eneste mediet som møter publikum bokstavelig talt ansikt til ansikt, i det skuespillere og tilskuere treffes i teaterrommet - og det må man benytte seg av! Et stadig mer matleit publikum er ikke tilfreds med å få presentert Shakespeare eller Ibsen på en «ny» måte. Skal teatret atter interessere, må det som vises treffe eller berøre på et eller annet vis. Om teksten er gammel eller ny, om det er improvisasjon, klassikere eller surrealistisk opera, spiller ingen rolle. Jeg håper disse nye teater-taktene ikke bare er blaff som tilfeldigvis hender til samme tid, men at teatret virkelig er underveis til å finne en måte å nå ut til en ny generasjon tilskuere på. KOMMENTAR Av Sigrun Haugen 24 Kultur

14 Reinkartong Vi Hinduistisk tankegang har inntatt celluloseindustrien - melkekartongen gjenfødes i en annen skikkelse når livet i laktosens tjeneste er over. blir til stadighet tutet ørene fulle med propaganda om kildesortering og resirkulering. Men hvordan fungerer det i praksis? Under Dusken tar saken, og følger en melkekartong fra spedbarnsstadiet til det neste liv. Til Trondheim kommer den flatpakket fra fabrikk, fylles på meieriet, kjøres til butikken, hvor den blir berørt av menneskehender for første gang. Derfra går turen til frokostbordet, og forhåpentligvis i papp/papir-dunken etterpå. Så tar gutta med stor, stinkende bil over, og samler kartongene til sortering og gjenbruk. Og før du vet ordet av det, befinner melkekartongen seg nok en gang på kjøkkenbordet, nå i form av en eggekartong eller brevpapir. Hvitt, hvitt og atter hvitt Tine Midt-Norge på Tunga sender ut én million kartonger i uka. Dét er mange melkebarter! Men før de kommer så langt, går kartongene gjennom et sinnrikt system av store, avanserte maskiner som fyller melken i. Videre via underlige samlebånd som gir følelsen av å befinne seg i Fraglebergets midte. Kledt, som seg hør og bør, i hvite kjortler og plastluer blir vi geleidet gjennom bråk, kvalitetskontroll og såpeskum. Med nye inntrykk og ny kunnskap vinker vi farvel til det hvite riket. Pensjonister og punkere Alle kjøper melk - eldre damer med tom og altfor stor handlevogn, punkere med skummelt trange bukser, og ikke minst frustrerte småbarnsfamilier. Formodentlig skjer konsumet minst like diversifisert både i kvantum og anvendelse. Og hvis alle har vært snille, begynner melkekartongen sitt dødsleie i papp/papir-dunken. Nyttig griseri På Trondheim renholdselskaps sorteringsanlegg på Heggstadmoen blir vi møtt av et enormt berg av papir og papp. Hit kommer bilene fra renholdselskapet og Norsk gjenvinning for å tømme cellulose i alle varianter samlet inn fra distriktets husstander. Så skyfles søpla på et transportbånd hvor kartongene sorteres ut før de presses og sendes til Norsk returkartong for gjenbruk. 200 tonn drikkekartong fant veien dit i fjor. Dét er mange brevark! Cirka 40 prosent av all kartong får nytt liv i form av andre produkter. Så det er kanskje ikke så dumt å putte melkekartongen i riktig søppeldunk neste gang. Av Kjetil Fallan og Sara Odén (Foto)

15 I Trondheim er det over tjue tusen studenter. De fleste bor bak fire vegger og betaler månedlig husleie. En brøkdel har valgt en bostil litt utenom det vanlige. Permanent camping Jeg er en nomade, sier Christoffer Sjøgren (29). Derfor skaffet han seg et rullende hjem. BOR SMÅTT:...men svært koselig. Chrille har ingenting å utsette på campinglivet. Denne vogna, i original 77-design, har vært Christoffers (Chrilles) hjem det siste året. Den står på kommunal grunn på Svartlamoen, så Chrille bor ikke bare originalt, men også billigere enn de fleste av oss. Her har han bodd i snart ett år, og stortrives med det. At det kan bli litt kjølig om vinteren er ikke noe som pledd og propanvarme ikke kan bøte på. Det ble for mye stress å sykle fra Trolla til Gløshaugen hver dag. Derfor tok diplomstudenten Mikal Hofsahl (26) like gjerne bolig i tegnesalen til NTNU. Rom for det meste PENTHOUSE: Arkitektstudenten Mikal titter ut fra sitt midlertidige hjem i Lucasbygget. Kreativ plassutnyttelse Chrille inviterer oss inn i sitt ydmyke hjem. Hvite vegger, blåmalte skap og selvskutte skinnfeller dekorerer campingvogna. Inne i den ene veggen er det en knøttliten seng. Byggherren er ingen liten mann, men mener likevel at han får plass til å strekke ut bena inne i sovehylla si. Ingen problemer. Jeg har til og med bokhylle her inne, sier Chrille. Ikke ulikt mange andre har Chrille satt seg mål i livet som medfører at det er vanskelig å binde seg til én spesiell plass. Ergo gjør den lille Polar-vognen god nytte, den er mer mobil enn de vanlige fjorten pappkassene. Hvem sa at campinglivet er synonymt med tresko og trekkspill? Idealisten Ved å bo nesten gratis kan Chrille legge seg opp penger til å kjøpe eget hus senere. Uten å ta opp lån. Det kommer nok en tid i livet hvor jeg ønsker å roe meg ned. Men inntil da vil jeg gjøre akkurat det jeg føler for hver dag, slår Chrille fast. For tiden jobber han som smedlærling, men skal reise til Grønland etter sommeren for å restaurere gamle fangsthytter. For å få penger til reisen skal han jobbe som barnehageassistent på Rissa denne sommeren. Da kan jeg bare leie en bil og flytte hele hjemmet mitt nordover, ler Chrille. Lyseblå blondegardiner festet med tegnestift henger foran de store vinduene i penthousen i Lucasbygget. Huset i Vollabakken eies av NTNU og diplomstudentene ved Arkitektur disponerer det som prosjektverksted. Mikal så sitt snitt til å bo her til han blir ferdig med diplomoppgaven i slutten av februar. De som vet at jeg bor her har godtatt det ganske bra. Men de fleste på skolen vet ikke om det, forteller Mikal. Han er ikke redd for å bli kastet ut selv om Under Dusken offentliggjør at han bor på tegnesalen. Dessuten er det kun er snakk om dager til diplomoppgaven hans er ferdig, og alt han har laget her skal flyttes opp til Gløshaugen. Samlemani Det åpne, lyse rommet er fylt til randen av forskjellige gjenstander, alt fra hønsenetting og pensler til smeltelim. Mange vil kalle dette rot, men for Mikal er det kjernen i hans syn på arkitektur. Han samler på saker og ting hele tiden, fordi de kan være kimen til en senere idé. Midt blant alle tingene står en museumsklar kassettspiller. Ut fra den strømmer toner av Johnny Cash. Den der kjøpte jeg på loppemarked i Berlin, sier Mikal stolt, og legger smilende til at stolen han sitter på er berget fra en container. Litt ustø, men den gjør absolutt nytten. Vernet bygg NTNU planlegger å selge Lucasbygget til Samskipnaden. Huset er vernet, så det skal restaureres og bygges om til studenthybler. Mikal er en av de som allerede har fått et forhold til huset. Han synes spesielt rommet han bor i er ypperlig til å jobbe i. Jeg liker at arbeidsrommet mitt er bebodd. Det er praktisk å være i nærheten, for det kan dukke opp idéer når som helst, gjerne midt på natten. Rommet er fylt av en intens lukt. Mikal forteller at han koker såpe som han skal bruke til husmodellene sine. Han bærer greit over med å sove i såpelukt og gipsstøv. Det var rift om rommet, men jeg var først til mølla, ler Mikal hjertelig. Først tenkte han å stille ut hele rommet sitt som Diplomoppgave, men måtte nøye seg med TV en, bordet og senga. Trist avskjed For en stund siden hadde Mikal damebesøk. Da morgenen grydde kom noen fra Teknisk Drift for å gjøre oppmålinger av huset. Da de braste inn stod damebesøket og kledde på seg. Det var litt pinlig. De skjønte selvfølgelig at det bodde noen her, flirer Mikal. Før han flyttet inn rundt juletider sov Mikal på sponplater i tegnesalen på Gløshaugen. Det ble litt kaldt da de skrudde av varmen om natten, forteller han. Mikal liker seg mye bedre i Lucasbygget. Selv om han må gå helt til Idrettsbygget for å dusje skulle han gjerne bodd her lengre. Diplomoppgaven er ferdig i neste uke. Det blir trist, avslutter han og går for å røre litt i såpa. Av Karen Møllerop og Hans Martin Momyr (Foto) Snille naboer Takket være god naboånd får Chrille vasket både klær og hår. Bad låner han nemlig i huset ved siden av. Derfra får han også strøm. Jeg lager mat med propanvarme, men man må jo ha litt lys også, påpeker Chrille. Sparsomt med plass er ingen hindring for middagsog overnattingsgjester. Innerst i vogna har Chrille laget noe som ligner en kombinert mongolsk spiseplass og dobbeltseng. Bordet er i samme høyde som benken, og hvis det kommer overnattingsbesøk er det bare å legge over et teppe, konstaterer Chrille fornøyd. Han mener at en god grunn til å velge campinglivet er de unike grillmulighetene om sommeren. Det er nemlig plass til mange oppe på taket... Av Karen Møllerop og Siv Solberg Dolmen (Foto) Kåk i vannkanten Kast ikke bort ferien på hybeljakt. Puss heller båt og legg til kai ved den beste tomta i byen. En rød speedbåt suser oppover Nidelva, passerer Royal Garden og etterlater store dønninger i det stille vannet. Tulling, utbryter Ole Morten Friberg og løfter plastkruset med kaffe. Båten gynger i takt med musikken fra stereoen i byssa. På sofaen sitter Enok Moe og klimprer på gitaren. Den langhårete ex.phil-studenten gjesper og stryker seg over skjeggstubbene. Torsdag er fridagen min, skjønner du. Da ligger jeg gjerne lenge og pusler rundt på båten. Og så er det litt tiltak å komme seg opp til vaskehuset, innrømmer Enok. En god unnskyldning for at søvnen fortsatt sitter i øynene klokka tre om ettermiddagen. MULIGHETER: Jeg vil holde meg til studierbyer med havneanløp, gliser Enok Moe (til venstre). Ole Morten Friberg ser heller ikke andre begrensinger.

16 Dykk i barnas hoder SENTRALT:...er billig når du sover i køye og spiser i bysse. Ole Morten Friberg har funnet sin drømmehybel. Vil ikke ut på havet For 350 kroner måneden tumler Enok og Ole Morten rundt på 30 fot, sover i køye og varmer hermetikk på ekte sjømannsvis. Utsikten deler de med hotellgjestene på Royal Garden. Et genialt sted å bo, sentralt og komfortabelt, insisterer Ole Morten og ser ut gjennom en av de runde, tåkete gluggene. Da faren til Enok i januar kom seilende med sønnens nye, mobile hjem, stod Ole Morten parat med tannbørste og dyne. Nå har han vært på forelesning og sitter med regneoppgaver fra ingeniørstudiene ved HiST. Regnet slår ned på dekk og vinden river tak i den hvite presenningen som er slått opp over døra. Utenfor haster mennesker forbi med store paraplyer. Alle tror vi har det kaldt og stusselig, men det er helt feil. Etter at vi fikk teppe på gulvet, kan vi til og med gå barfot, skryter Enok. Skjønt det heter ikke gulv på båtspråket. Man går på dørken. Jeg var på side to i Hvordan lære å seile da jeg forstod at lenger kommer jeg ikke. Skal jeg ut på fjorden, får det bli med motor, sier Ole Morten. Selve sjølivet har han ikke videre sansen for, og ingen av dem har planer om å legge fra kai med det første. Vannskrekk Tre kopper og to fat ligger og tørker på den lille byssebenken. Tomme colaflasker og flasker med blank væske står oppstilt i hele inngangspartiet. Bare vann. Helt sant. Vi får riktig nok mange mistenksomme blikk når vi er på vannrunde. På vinterstid må vi virkelig bære alt vannet om bord, bedyrer Enok, ruller røyk og skyver bustehåret bort fra ansiktet. Dusj, toalett og vaskemaskin finner båtfolket på gjestekaia, mot myntinnkast. Ole Morten har like greit tegnet medlemskap på et treningssenter like ved. Enok tar gjerne tannpussen på Dragvoll før første forelesning. En mobil ringer. Ole Morten reiser seg og klatrer opp på dekk. Messa gir ikke rom for private samtaler. Strengt tatt byr båten på liten plass for noe som helst privat. Bølgeskvulp og lave utgifter veier vel opp. Av Hans Jørgen Gåsemyr og Sara Odén (Foto) Nostalgien våkner. Eimen av våte barn og lyden av gummi mot linoleumsgulv. I sånne omgivelser planlegger Forfatterkollegiet for barneteateret sin neste oppsetning som blir under UKA Det er mørkt og bilene raser om kapp med bussene forbi KBS kjøpesenter. Det regner, men likevel ikke. Noen plask i ny og ne. Men i skolegården løper små mennesker dekket med gummi. De tar fart. Løper. Plask i søla. Deretter vill hyling. Det er rett før klokka klinger til første time på Strindheim barneskole. Den ringer, og de små mennskene spurter mot inngangen. Ingen står igjen og henger. Fire av skribentene fra Forfatterkollegiet står klare i klasserommet. I dag skal de lure til seg lærdom fra de pur unge. Rundt påske skal manuset være ferdig. Ennå vet ingen hvordan det ender. Tanken bak besøket er å hente inspirasjon som de kan jobbe videre med under møtene. Martin ligner på kjæresten til Britney Spears, utbryter en barnerøst. Hyling følger. De er ti år og sitter på førstehåndskunnskaper om barns undergrunnskultur. De vet hva som er kult, og hva som er skikkelig ukult. Derfor er de hyret inn som konsulenter. Adresse: voksne og barn I denne kretsen av eksperter har Forfatterkollegiet søkt råd annenhver uke i seks uker. Ettersom stykket former seg, tester de det ut på barna. Skribentene mener det er nyttig å høre barnas assosiasjoner og innspill. Det er egentlig tradisjon dette her med å teste ut stykket på barna. Det er viktig, for barn er jo et av de mest kresne publikum som finnes. De stiller høye krav til både handlingen og til skuespillerne. Aktørene må jobbe mye med mimikk, sier Ingrid Bjørkøy fra Forfatterkollegiet. Rundt påske skal manuset være ferdig. Under UKA blir det satt opp forestillinger både på dagen og sent på kvelden. Dermed adresseres stykket både til voksne og barn. Litt ulikt publikum kan en si. Derfor gjelder det å finne ut hvordan vi egentlig tenkte for noen skarve år siden? Da hele verden var opptatt av ponnier, fotball eller minigospel. GODE EGENSKAPER: Hedda i Forfatterkollegiet lar ti år gamle konsulenter være med på å forme karakterenes egenskaper. Resultatet ser du på barneteater på UKA til høsten. Egenskapene Tomme melkekartonger flyr gjennom klasserommet. Jeg er følsom, sterk og rotete på en gang, lyder det fra gutten som kastet meieriets stolthet i været. Er du mest sterk eller følsom nå? spør Hedda fra Forfatterkollegiet. Jeg er sterk! Også litt følsom, vel? Nei. Jeg er sterk, avslutter han kontant. Så er den saken ute av verden. Dagens oppgave er nemlig å sirkle inn egenskapene til en av karakterene i stykket. Og prøve å oppføre seg så man har flere av kvalitene innabords. Rosa postit-lapper deles ut og stikkordene hagler ned på papiret. Minuttene tikker, og brått har karakteren 236 egenskaper. Jeg tror hun har sytten liter eleganse, sier en spirrevipp. Ja, også fire liter forretninger, lyder det fra en annen. Hun har i hvert fall krøller, sier jenta med fletter. Oppskriften En kan altså lære mye av et besøk i femte klasse på Strindheim skole. For eksempel kan oppfatningen av et perfekt menneske endres totalt. Et sånt menneske inneholder nemlig: 75 liter stahet sju liter gavmildhet 15 tonn høflighet 12 ss ramp 500 g geni to sukkertøy (sånn at mennesket skal være søtt) 1/2 ts lathet Av Beate Løwald Solberg og Carl André Nørstebø (Foto) 30 Reportasje Reportasje 31

17 Kassekunst i kunsthuset I en tidligere barneskole på Lademoen steker de metallplater i stedet for sveler og bygger rom med plass til bare én. Sponset av kommunen. UT AV KASSEN: Ståle Sørensen leier ateliér hos Lademoen Kunstnerverksteder i ett år. PARK: Slik kunne friluftsarealet til RiT 2000 sett ut hvis Merete Morgenstierne fikk bestemme. TRIVES: Barbro Tiller synes hun har det fineste atelieret på hele kunstverkstedet. NARREBILDE: Kurt Edvin Hansen mener de hvite feltene i trykket hans har en optisk virkning. Utenfor pisker februarregnet. Men inne på Barbro Tillers ateliér er det lyst og trivelig. Jeg har det aldeles vidunderlig her, sier hun. Barbro har malt bildene sine i eget atelier på Lademoen Kunstnerverksteder (LKV) siden driften startet i 1993, med midler fra blant annet kommunen og fylkeskommunen. LKV er i dag et ateliér- og verkstedhus for profesjonelle kunstnere. Daglig leder Kjetil Krøvel forklarer: 35 personer fra hele verden som gjør seg fortjente til tittelen «profesjonell kunstner», har hvert sitt ateliér på huset, sier han, og ramser videre opp: I tillegg har vi verksteder for arbeid med tre, metall og grafikk, et uteverksted, en datalab, og et verksted for film og video. Mystisk kasse De fleste verkstedene ligger i kjelleren i det enorme murhuset. På vei inn på treverkstedet krasjer man nesten i en enorm trekasse med en dør med vindu i. Inni er det snekret to smale benker. Mystisk. Ei dame står oppslukt ved pussemaskinen, ikledd øreklokker og vernebriller. Trestøvet virvler rundt hodet hennes. Kanskje hun vet hva kassen skal forestille? Men damen enser ikke at det er andre personer i rommet. Vi skjønner vi bør nærme oss skapende kunstnere med varsomhet, og leter etter mulige snakkesalige lenger opp i etasjene. Levninger fra barneskolen Steintrappene som binder sammen etasjene i kunstnersenteret har store fordypninger på hvert trinn. Men gropene er ikke laget av de 35 «fastboende» kunstnerne. I de 87 årene før billedkunstnerne flyttet inn het huset nemlig Lilleby barneskole, og det er disse 87 årene med springing inn og ut fra friminuttet som har laget arr i sementen. Ellers er det ikke mange kjennetegn fra barneskoleliv å spore på kunstnerverkstedet anno Alle pulter er kastet ut og hvert klasserom er gjort om til ateliér eller verksted. Når man kommer inn på Barbro Tillers ateliér i andre etasje stirrer et pappskjelett - fra tidligere tiders O-fags-undervisning? - ned med tomme øyne. Det er tragisk at så mye av skolemateriellet ble kastet. Da vi flyttet inn var huset tømt for rubbel og bit av inventar. Alt var kastet på dynga. Tenk så mye vi kunne dratt nytte av, sukker Barbro irritert. Bortsett fra dette har hun ikke mye å utsette på livet på huset. Jeg har det aller fineste ateliéret, skryter hun. Det er vanskelig å si seg uenig. Tre meter opp til taket, hvite vegger, store vinduer, gode stoler og en pinlig ryddighet i malesakene dominerer atmosfæren i Barbros ateliér. I tillegg er gulvet dekket av en nydelig, lys parkett. Da jeg fikk et stipend i fjor, brukte jeg det på å legge gulvet. Man blir så sliten i ryggen når man står på et betonggulv ved staffeliet hele dagen. Dessuten må jeg ha det ryddig. Når jeg må lete etter en en saks i flere minutter, blir jeg så ukonsentrert, sier hun og fortsetter å pakke inn bilder til en nært forestående utstilling. Grafikk og sveler Ute på gangen står enda en mystisk trekasse. Denne er signalrød. Under døren er det plugget inn ledninger. Den ser riktig så obsternasig ut der den står og vekker nysgjerrigheten til tilfeldig forbi-passerende. Hrmf. På metallverkstedet står Kurt Edvin Hansen forgapt i produksjon av trykkplater til et nytt grafikktrykk. Også her er det mistenkelig ryddig. Ikke mange myter om terpentinstank og kaotisk kunstnerliv å bekrefte her i gården. Lademoen Kunstnerverksted har kjempemuligheter for både nyutdannede og etablerte kunstnere, sier den skjeggete kunsteren, og plasserer trykkplatene på noe som ser ut som en... sveletakke?! Ja, du vet tydeligvis ikke så mye om grafikk, ler Kurt Edvin. Å bruke sveletakke til å varme opp trykkplatene er en gammel, velbrukt teknikk, sier han, og vil tydelig ikke utdype metoden videre. Men grafikkprosjektet snakker han villig vekk om. Se her; de to platene (les: de hvite, like store feltene i bildet) har en optisk virkning. Det ser ut som de forandrer størrelse etter hvor du står i forhold til bildet, sier Kurt Edvin fornøyd. Den hemmelige kassekunstneren I tillegg til verkstedene og de 35 ateliérene, rommer LKV to gjesteateliérer, to prosjektrom og kaféen «Den hvite elefant». I «Den hvite elefant» er hyllene fylt opp av elefantfigurer i alle utgaver av sjangeren «nips». Kaféen fungerer som sosialt møtested for leieboerne. Ståle Sørensen koker kaffe bak ryggen på elefantene på bardisken. Han er en av kunstnerne som arbeider her på korttid. Jeg har et ateliér på framleie i ett år, sier han, og tørker hendene på den malingsflekkede buksa. Det er supert å få komme inn her. Men jeg må si jeg ikke er videre imponert over Trondheim som kunstby. Det er verken noen stor forståelse for kunst, høy aktivitet eller mangfold i visningssteder, sukker Ståle, tidligere student ved Chelsea College of Arts i London. På kunstnerverkstedet arbeider han for tiden på en utstilling han skal ha i Oslo i august. Han viser vei ned til kjelleren og inn på treverkstedet. Og sannelig: Her har vi kunstneren bak de mystiske trekassene. Denne heter Diskusjonskammer for to, forteller Ståle og klatrer inn i kassen med vindusdør og to benker. Den knallrøde kassen i tredje etasje er også Ståles verk. Denne bærer det høyverdige navnet Spesialkammer. Bak døra åpenbarer det seg et klaustrofobisk rom hvor veggene er kledd med reinskinn. En liten mini-tv henger i øyenhøyde på den innerste veggen. Ståle demonstrerer. Meningen er at man skal sitte inni dette klamt trange rommet og se på tv-bilder med et åpent landskap, og...pføøyh! Disse skinnene lukter dårlig, sier han idét han klatrer inn. Til utstillingen i Oslo skal Ståle lage en serie slike kammere. Og på Lademoen Kunstnerverksteder har han de beste forhold for å snekre på kassene sine. Eller verker av en annen art. Men det er en annen historie. Av Hedda Fredly og Halldor Gjernes (Foto) KLAUSTROFOBISK: Inne i den røde kassen sitter du godt på reinskinn mens en lar blikket hvile på «öppna landskap». Made in Lademoen Kunstnerverksteder. 32 Reportasje Reportasje 33

18 High school to hell Glow-sticks, mikroskopiske singleter og tannregulering. Fjortisene inntar trønderdiscoens høyborg under videregående skole-fest på Bajazzo med kåring av Mr & Miss High school Sendinger: Søndag - fredag: Lørdag: En eim av deodorant ligger i lufta når vi står foran Bajazzo denne mandagen. Kanskje enda mer enn vanlig. En glossy plakat med bilde av en fiktiv Miss High school lyser mot oss. En tynn isprinsesse med et passivt lydig blikk på skoene sine. Slike damer vil vi ha. Innenfor døra står en dørvakt som først nekter oss inngang. Han har hendene fulle med å holde teenagerne innelåst i danselokalet. Ingen skal ut, sier han bryskt. Etter litt slipper vi inn og konstaterer raskt at det ikke er 18-års grense her. Et proppfullt utested med stengte barer er unektelig et uvant syn. En bølge av velfriserte, utspjåkede tenåringer velter over oss og tvinger oss mot en pustelomme ved en forlatt bar. Hm, kanskje allværsjakke og tykk strikkegenser ikke var et heldig valg for å gli ubemerket blant ungdommen. Stygge og nysgjerrige blikk avløser hverandre mens vi ubehjelpelig prøver å se ungdommelige ut. Dresscode for i kveld: Gutta - hvit bommulsbukse og tennissjorte med oppbrettet krage. Jentene - minst mulig. Hva har skjedd med den gamle tommelfingerregelen om aldri å ikle seg hvitt etter labour day? Sendinger: Søndag klokka NYHETER, MUSIKK, KULTUR, DOKUMENTAR OG HUMOR Frokost-TV av studenter for studenter Søviknes mekka Bak DJ-spakene står en mann som mest av alt virker som en gymlærer av den heller tvilsomme typen. Han prøver forgjeves å skru på sjarmen med sin Radio1-stemme og annonserer for tredje gang at: «Nå er det bare ti minutter igjen til kåringen av Trondheims Mr og Miss Higschool 2001!» Underlig begrep, tatt i betraktning at nærmeste high school ligger et stykke unna. Mens det virker som om godt og vel alle andre når nye høyder i lykksalig rus mens en oppspeeda versjon av den køntri-balladen fra Coyote Ugly drønner ut fra høyttalerne, har vi på dette tidspunktet begynt å stirre nervøst på klokka. En typisk hannkjønnsrepresentant for de over 1000 fjortisene i hormonenes bule har inntatt ett av sepå-meg-podiene, vrenger resolutt av seg singleten og flexer med fyrstikkene. Skal vi måtte tilbringe evigheter i dette trance- Ibiza-helvete? Har dere det bra? rauter gymlæreren. Før kidsen får summet seg har plateprateren konstatert mutt at det var mer liv da de var i Ålesund. I Ålesund tar de tydeligvis High school-kåringer på alvor. En roseselger har forvillet seg inn på ukjent grunn. Hans lettere vantro blikk vitner om en selsom opplevelse, men med magert utbytte. Dr. Jekyll og Miss High school Godt og vel en time etter planen blir kandidatene ropt opp på podiet en etter en. De blir kun presentert med navn og skole mens de spaserer opp catwalken. Vi vurderer ideen om å stille benkeforslag og speider etter korrupte dommere. Men dommerne er ingensteder å se mens kandidatene viser seg fram. De fleste virker utilpass der de prøver å få det unnagjort på raskest mulig vis. Han der mister Westlife vinner, sier tegner Ingvill gjennom skrålet fra scenen. Og ganske riktig, en høy bredskuldret ungkalv ikledd rød t- skjorte med amerikansk leskedrikksgigant-logo og boyband-sveis stikker av med tittelen i herreklassen. Kvigen er ikke mindre arisk, og var utvilsomt den eneste på spinnesiden som så ut til å ta fesjået seriøst. Og på under ti minutter er det hele unnagjort. Arrangørene hiver ut et par dusin hårgelé-beholdere til grafsende guttehender. Vinnerne står og gliser mens de ser mulighetene åpenbare seg, taperne klør seg likeglade bak øret, og en uheldig overivrig tilskuer ligger svinebundet med håndjern bak ryggen ved utgangen og venter på politiet. Og alle var enige om at det hadde vært en fin kveld. Landsfinalen for kjekk, norsk High school-ungdom venter i Oslo. Av Henning Wisth, Kjetil Fallan og Ingvill Stensheim (Illustrasjon) Kultur 35

19 Du kan ikke slå den følelsen For et år siden sto Håkon Elnan Aune og Stian Hovland Pedersen frem i U på NRK og lanserte Patetismen. Nå har ideologien blitt testet ut på folket. Blæst, søndag 18. februar, klokka 23.00: Det sitter to typer i en sofa på scenen. Den ene gjorde seg sist bemerket som Gud i UKA-revyen 99, den andre kaller seg Elvis. Dermed er det på en måte noe salig over dem begge. I kveld arrangerer de «Patetisk aften». De har sittet her i tre timer allerede, de skal sitte her i tre timer til. Det er nå ingenting. Sist gang, for omtrent et år siden, opptrådte de 13 timer i strekk på Brukbar. Brukbar stengte etter elleve timer den dagen. Nå proklamerer de dikt, de synger og spiller gitar, de viser film og de leser fra dagbøkene sine, nei, rett fra hjertene sine, vil de selv mene. Og de får applaus hele tiden. «Jeg var omgitt av mine tre beste venner; Smith, Wesson og Jack Daniels», leser den ene fra en krimnovelle. «Det ringte en jente her om dagen. Hun ville snakke med meg privat, sa hun. Det gjaldt telefonnummeret til kameraten min», forteller den andre lakonisk. Mens publikum klapper, ler og smiler. Noen omfavner hverandre. Sier de aldri har kjent seg så godt igjen. Håper det ikke blir et år til neste gang. Disse er antakelig ikke helt klar over det, men de har allerede havnet i lomma på patetismen. Opprop mot ordboken Folk bærer på så mye som vil ut. Store følelser, renhårig ærlighet. Bare se når vi nordmenn blir fulle. Da kommer det, sier Håkon Elnan Aune, Elvis blant venner, litteraturstudent. Du synes vi burde drikke oftere? Jeg synes først og fremst vi burde være ærlige oftere, men ja, kanskje i en overgangsfase. Diskoteker og klubber er typisk upløyd mark for vårt prosjekt. Mest på grunn av den høye musikken. Ingen hører om du er ærlig uansett, supplerer Stian Hovland Pedersen. Han har en fortid i Studentersamfundets Interne Teater og er nå frilansskuespiller. Men for å ta ordet patetisk først, fortsetter Elvis. Så er det i ordboken forklart som overfølsom, ynkelig. Jeg mener, som om det overhodet går an å være for følsom i dette samfunnet vårt. Dette var utgangspunktet. Vi ville ta et oppgjør med ordets negative klang. Vi ser det nå slik at en revidert ordforklaring kunne lyde overfølsom, ynkelig (men det er jo ikke noe problem). hun Siv Jensen støtt og stadig tyr til tårene. Det setter patetismen litt tilbake, kan du si. Men det er klart, kommer Siv Jensens gråt fra hjertet, så er det legitimt, sier Elvis. Imidlertid er patetismen vår grunnleggende apolitisk. Den sier et klart nei til for eksempel vikarierende motiver, og står i direkte motsats til billig retorikk. Hvilket på sett og vis utelukker politikken, poengterer Stian. Enter litteraturen De to unge følelsesmenneskene har ambisjoner om å arrangere «Patetisk aften» hyppigere i fremtiden, sannsynligvis allerede om en måned. Ellers bebuder duoen gjerne at de jobber med sitt første bokprosjekt, Pateten. De er omtrent halvveis. Det ser visst lovende ut. Jeg-personen er en uforbederlig ungkar, som i løpet av boken kommer til å presentere tekster vi har produsert. For ordens skyld: Dere er fortsatt ungkarer selv? Ja, sier Elvis. Ja, sier Stian. Det viser seg at patetismen har en ikke ubetydelig ideologisk brist. Det har gått mer og mer opp for meg at denne patetiske grunnholdningen ikke automatisk kvalifiserer meg til kjærestemateriale. Hos jenter ender det svært ofte opp med en vâr og åpenhjertig samtale, medgir Stian. Men til gjengjeld har vi altså fått kjempemange pene venninner. PATETISK AFTEN PÅ BLÆST: Jeg liker klisjèer, sier Håkon Elnan Aune (t.v). Jeg tror for eksempel ikke det er tilfeldig at ordene hjerte og smerte rimer på hverandre. Av Simen Gonsholt og Halldor Gjernes (Foto) Å, SÅ KOSELIG: Her sitter Stian Hovland Pedersen (t.v) og Håkon Elnan Aune i parken bak Stiftsgaarden, ifølge dem «Trondheims mest patetiske sted». Hattene er i anledning Kong Haralds 64-årsdag, til lykke med dagen, vær ærlig mot deg selv. Flere Studentkvelder på Blue Garden Studentkveldene har vært en del av Tondheim Jazzforums program i over ett og et halvt år. Nå er det tid for utvidelse av prosjektet og programmet er allerede klart. Styremedlem i Trondheim Jazzforum (TJF), Michael Duch, synes det er for vanskelig for jazzlinje-studenter å få skikkelige spillejobber i Trondheim. Derfor vil han gjøre annenhver tirsdag på Blue Garden til en tumleplass for musikkstudentene. Det er for høy taffelfaktor i jazztilbudet generelt her i byen, mener Duch. Han vil legge opp til jazzkonserter litt mer på musikernes egne premisser. Duch forklarer at studentkveldene vil bestå av musikk som er litt vanskeligere å få solgt enn den vanlige «taffeljazzen». Folk skal med andre ord få komme til TJFs lokaler og høre musikk som musikerne brenner for å spille. Duch ser det ikke som noe problem at tilbudet kan bli for «smalt»: Hittil har vi hatt et jevnt besøk ved studenttirsdagene. Og publikummet er som regel svært variert, mener han. Tjener ingenting Billettinntektene fra disse konsertene går i musikernes egen lomme uten at Trondheim Jazzforum tjener noe som helst. Men TJF har heller ingen utgifter på dette området, verken når det gjelder promotering eller arrangering. Poenget er at prosjektet skal være med og for studenter, forteller Duch. Og med mellom 50 og 60 betalende hver gang, får jazzlinjestudentene endelig lønn for å spille det de brenner for. Og det er fritt fram for mange å spille disse tirsdagene. Vi er åpne for både ferdige produkt, skisser og smakebiter, slår Duch fast. Exit politikken Under showet på Blæst framfører de tekstmateriale som skriver seg fra fjortenårsalderen. Såre kjærlighetsbrev, for eksempel. Vi utleverer oss. Det liker folk, sier Stian. Men vi driver jo ikke misjonering av denne ideologipakka vår. Vi har et enkelt budskap med det vi gjør: Vær ærlig. Man skal selvsagt koble ærligheten med folkeskikk, men det gjelder å skjære gjennom dersom det er nødvendig, mener Elvis. Han har et eksempel på hvor tidsånden har spilt fallitt: Nå for tiden skal det ingenting av følelser til for å bli karakterisert som «patetisk». Sett, for eksempel, at jeg skulle komme til å utbryte «Å, dette intervjuet var koselig!» Da blir jeg plutselig patetisk, jeg er plagsomt følsom, ikke sant. Jeg er overbevist om at det var mye større takhøyde for følelser i offentligheten for år siden. Fremskrittspartiet har vel nylig motbevist det. Ja, nå gavner det ikke akkurat vårt prosjekt at Samarbeid TJF har invitert et band fra Agder Musikkkonservatorium til å spille på Blue Garden i vår. Så det blir ikke utelukkende Trondheimsstudenter som entrer scenen. Vi håper også å få invitert flere av Dragvollstudentene, sier Duch. TJF ønsker å sette opp flere prosjekter med musikkstudenter fra andre plasser i landet, men grunnet utilfredsstillende økonomi er dette vanskelig for øyeblikket. Ja, det spørs jo alltid på pengene, men etter hvert håper vi å få kapasitet til å invitere studenter fra Sverige og Danmark, sier Duch. Færre ordinære konserter Det er en kjensgjerning at internasjonale navn koster mer enn Trondheims egne musikere. Derfor er det også økonomiske grunner som forårsaker denne opptrappingen av Studentkveldene. ANTI-TAFFEL: Styremedlem i TJF, Michael Duch, ønsker å gjøre jazztilbudet i Trondheim mer variert med Studentkveldene. Studenttirsdagene blir drevet på en helt annen måte, forteller Duch. Normalt kostnadsbringende nødvendigheter som promotering og scenerigging ordner ofte musikerne med selv. En kombinasjon av idealistisk drift og kostnadsfrihet gjør derfor prosjektet gjennomførbart. Vi setter oss som mål for høsten å få presentert mer, blant annet av det som skjer på Jazzlinja, sier Duch og legger til slutt til at tilbudet allerede musikalsk sett er ganske variert. Av Karen Møllerop og Carl André Nørstebø (Foto) 36 Kultur Kultur 37

20 Master of Science VT VELFERDSTINGET Financial Economics Information Technology Management Strategy & International Business Marketing Vårt Master of Science program er en spesialisert utdanning på høyere grads nivå for deg som har fullført en Bachelorgrad (treårig høyskoleutdanning, cand. mag. eller tilsvarende). Tittelen du oppnår er internasjonalt anerkjent og vil styrke dine fremtidige nasjonale og internasjonale karrieremuligheter. Fordypningsstudium over to år, interaktivt læringsmiljø Utvekslingsprogrammer Grunnlag for opptak til doktorgradsstudier Studenter fra hele verden, all undervisning på engelsk Ring for mer informasjon eller se Velferdspolitisk organ for studentene i Trondheim Valg På Velferdstingets møte den 8. mars skal følgende verv fylles Konsernstyret 2 styremedlemmer (2 år) med vara SiT Kafè AS 1 styremedlem (2 år) med vara SiT Bolig AS 1 styremedlem (2 år) med vara SiT Bygg AS 1 styremedlem (2 år) med vara Burlesk feiring I det siste har det vært intens øving med en gjeng energibunter på Knaus. Tirsdag 27. februar har nemlig Studentersamfundets Interne Teater (SIT) premiére på Bjørneboes Til lykke med dagen. Systemarkitekt Bistå aktivt i å utvikle en av Nordens beste finanstjenester Ansvar for et high-speed utviklingsteam Systemdesign og arkitektur Utvikling i Java Må besitte evne til å sette seg inn i nye teknologier, både teknologisk og funksjonelt Systemarkitekt og Systemutvikler Ing./Siv.ing./Cand.Scient. Lansering av nettbank, fonds- og aksjehandel på Internett Acta er et nordisk finanskonsern i sterk vekst. Vi fokuserer på markedet for spare- og investeringsprodukter og har spesialisert oss på individuell rådgivning. Fordi vi gir våre kunder skreddersydde løsninger og har det største utvalget av fond og investeringsprodukter, er vi blant de selskapene i Norge som plasserer mest sparepenger i aksjefond på vegne av våre kunder. Acta har fått konsesjon som bank- og finanskonsern, og Acta Online vil tilby hele bredden av finansielle tjenester på Internett med egen nettbank som utgangspunkt. I løpet av første halvår skal Acta introduseres på Oslo Børs. Selskapet har god inntjening og solid egenkapital. Systemutvikler/Java Kreativ og selvstendig person som skal jobbe med utvikling av avanserte Internettløsninger og systemintegrasjon Kompetanse innen ett eller flere av disse områder: - Java - ATG Dynamo - C++ - VB - SQL - Oracle Du vil få muligheten til å jobbe i et ungt og faglig ekspansivt miljø. I tillegg tilbys gode utviklingsmuligheter og faglig samarbeid med team fra Accenture. Konkurransedyktige lønnsbetingelser er en selvfølge. Vi betrakter den menneskelige kapital som bedriftens viktigste ressurs. Arbeidssted er moderne lokaler sentralt i Oslo. Spørsmål om stillingene kan rettes til Wilhelm Marius Castberg i Acta Online tlf , eller Audun Bjølgerud/Jørgen Moer Larsen i Futurestep tlf , eller e-post: jorgen.larsen@futurestep.no Søknad registreres på Velg "ad response", og legg inn ad code N6360 for Systemarkitekt, eller ad code N6361 for Systemutvikler. Følg deretter instruksjonene. Alternativt kan søknad med CV sendes til: jorgen.larsen@futurestep.no Nyutdannede oppfordres til å søke. Søknadsfrist: snarest An executive recruiting service from KORN/FERRY INTERNATIONAL Tapir AS 1 styremedlem (2 år) med vara Mediastud AS 1 vara Driftsstyret for idrettsbyggene 2 styremedlemmer (2 år) Alle studenter tilknyttet SiT kan stille til valg. Tid: 8. mars, kl 1800 Sted: Rådsrommet, Elektrobygget Gløshaugen Mer info? Ta kontakt med Velferdstinget Tlf: , vt@stud.ntnu.no TRUER: Rødtopp (Solveig Hirsch) truer Tonnie (Håvard Paulsen) etter en diskusjon. Det er kult å jobbe med Bjørneboe fordi han er så sint, bedyrer instruktør Kjersti Horn noen dager før premiéren. Til lykke med dagen er historien om Tonnie på 19 som har fem dager igjen å sone, men ingen steder å gå. Nå vil han skjerpe seg. Han vil slutte med dop og finne seg en normal jobb. Det handler om mennsker uten røtter, om å leve i en virkelighet der det ikke er plass til en, og om kampen mot det byråkratiske system. Men selv om stykket har et sterkt samfunnsmessig engasjement, er det spekket med beksvart humor og satiriske undertoner. Å være innesperret vil alltid oppleves som et overgep, mener Horn, men forsikrer at oppsetningen har vært en nærmest anarkistisk produksjon. Resultatet har blitt hva hun kaller en anarkistisk rock-musikal. Kreativt kaos. Det har det vært, sier hun kort. Abstrakt Forestillingen er spekket av abstrakte metaforer. Det har vi gjort for å vise publikum hvordan Tonnie oppfatter virkeligheten, sier Håvard Paulsen som spiller Tonnie i stykket. For hver gang Tonnie søker jobb, eller møter det byråkratiske system, treffer han en gruppe av nærmest umenneskelige vesener. Eller monstre, om du vil. Når han derimot snakker med sin kriminelle venn, Rødtopp, eller kjæresten Kari, oppfatter han verden normalt. Det jeg synes er essensen i stykket, er det som skjer idet Tonnie prøver å forlate det kriminelle miljøet. Han har nemlig en bestevenn, Rødtopp, som er lykkelig som kriminell. Det ironiske er jo at Tonnie som kjemper for å komme ut av miljøet, blir ulykkelig, fortsetter Håvard Paulsen. Men selv om tema i stykket er alvorlig, lover gjengen fra SIT et stykke med burlesk humor. Jeg tror man kan sammenligne spillestilen i stykket med Brecht. Vi inngår stadig kontrakter med publikum. Derfor krever det litt av publikum også. De må liksom være med på fantasien, sier Håvard Paulsen. Av Beate Løwald Solberg og Halldor Gjernes (Foto) Kultur 39