4.1 Becquerel Curie Enheten Curie-ekvivalent ("ekvivalent curie") Utslippstillatelser Utslippstillatelser

Transkript

1 IFE ble i september anmodet av Statens strålevern om å utarbeide en rapport om utslipp fra IFE på og 60-tallet. Denne rapporten (IFE/KR/F-2004/194) som er begrenset, er her gitt uten vedlegg, og kan dermed behandles som en åpen rapport. Bakgrunnen for KR-rapporten var Helseministerens reaksjon på oppslag i Romerikes Blad om mulige krefttilfeller i lokalmiljøet forårsaket av radioaktive utslipp fra IFE. Helseministeren har bedt Statens strålevern vurdere om det skal gjennomføres en helseundersøkelse av lokalbefolkningen på Kjeller. Statens strålevern vil bruke IFEs rapport som grunnlag for en slik vurdering. Forord I brev fra Statens strålevern datert 10. september 2004 ble IFE anmodet om å frambringe så god informasjon som mulig om utslippene fra anlegget på Kjeller fram til 1964 og om en bedre og mer detaljert spesifikasjon av utslippene i perioden Det ble også bedt om informasjon om miljømålinger og produksjon av radionuklider. Denne rapporten er IFEs svar på Statens stråleverns anmodning. Den gir en oversikt over utslipp av radioaktive stoffer og aktivitetsmengder til Sogna i perioden fra 1948 til 1967, da den nye NALFA-ledningen ble tatt i bruk og lavradioaktivt avfallsvann ble sluppet ut ved Nitelva bru. Rapporten baserer seg på gjennomgang av IFEs arkiver. Rapporten inneholder også informasjon om utslipp til luft og luftmålinger fram til og med 1965, miljømålinger i IFAs omegn fram til og med 1966 og undersøkelser av radioaktivitet i Nitelva fram til og med Informasjon om produksjon av strålekilder ved IFA på 1950-tallet og tidlig på 1960-tallet er også gitt. Egne rapporter om målinger av radioaktivitet i IFAs omegn ble utgitt hvert år fra og med Årlige målinger av radioaktivitet i Nitelva er rapportert hvert år siden. I denne rapport henvises det til en rekke nummererte dokumenter (Dok. X). Dette er brev og andre dokumenter som er funnet under gjennomgang av arkivene. Forhold i disse dokumentene som er sentrale for spørsmål om utslipp, er referert i rapporten. Dokumentene kan gjøres tilgjengelig for myndighetene på forespørsel. Andre relevante rapporter og utredninger er referert i listen under Referanser. På bakgrunn av data gitt i denne rapporten og de funn Statens strålevern har gjort ved egne søk i IFEs arkiver under sine to tilsynsbesøk 23. september og 19. oktober, bør det etter IFEs oppfatning foreligge tilstrekkelig materiale til at Statens strålevern kan gi Helse- og omsorgsdepartementet de vurderinger og tilrådinger departementet har bedt om. Stråledoser fra opphold, lek og bading i og ved Sogna og Nitelva vil bli beregnet og evaluert av IFE i en separat IFE-rapport basert på de data som gitt i denne rapporten. 1 Innledning 3 2 Holdninger til radioaktivitet og stråling på femti- og sekstitallet 4 3 Generelt om helsefysikkarbeidet og miljøovervåkning i perioden 1948 til Enheter brukt for utslipp av radioaktivitet 6

2 4.1 Becquerel Curie Enheten Curie-ekvivalent ("ekvivalent curie") Utslippstillatelser Utslippstillatelser Saksgang, utslippssøknader og utslippstillatelser Saksgang, utslippssøknader og utslippstillatelser Saksgang, utslippssøknader og utslippstillatelser Saksgang og problemstillinger fra 1964 og videre Rørledninger fra IFE, Kjeller, benyttet til utslipp radioaktivt avfallsvann i perioden Lukking av Gåsvikbekken Avløpsledninger Avløpsledninger Avløpsledninger Avløpsledninger NALFA-ledningen Utslipp av flytende radioaktivt avfall i perioden Utslipp i perioden Utslipp i perioden Utslipp i perioden Utslipp i perioden Utslipp i perioden Utslipp etter Utslipp fra Isotoplaboratoriene Utslipp til luft og friluftsmålinger Friluftsmålinger Utslipp av argon fra Jeep I og Jeep II Utslipp av jod og andre nuklider Miljøovervåkning og målinger Målinger av radioaktivitet i omegn av Institutt for Atomenergi Undersøkelser av Nitelva, målinger av radioaktivtet Produksjon av radioaktive kilder og legemidler Oppsummering Holdninger til stråling og radioaktivitet i og 1960-årene Utslipp av flytende radioaktivt avfall fra 1948 til Utslipp til luft og friluftsmålinger Miljøovervåkning Konklusjoner

3 Innledning Institutt for energiteknikk (IFE) publiserte en omfattende radiologisk undersøkelse av Sogna, IFE/KR/E-2003/003 [1]. Rapporten er en revidert utgave av IFE/KR/E-2002/005 [2]. Konklusjonen i rapporten er: I de prøvene som ble samlet inn i 2001 ble det ikke påvist aktivitetsnivåer som kan sies å ha noen helsemessig betydning. Disse målingene sier imidlertid ikke noe om aktivitetsnivåer av nuklider med kort halveringstid. Det har imidlertid blitt utført rutinemessig kontroll av aktivitetsnivåer i Sogna og Nitelva i de perioder da det ble foretatt utslipp til Sogna, med unntak av de aller første årene Heller ikke i disse tidligere undersøkelsene har det blitt målt aktivitetskonsentrasjoner som kan sies å ha noen helsemessig betydning. Det er derfor svært lite sannsynlig at det er eller har vært noen helserisiko forbundet med å bo eller oppholde seg i området på grunn av utslipp av radioaktive stoffer fra IFE. Konklusjonen ovenfor er i overensstemmelse med den som er gitt i brev fra Statens radiologisk-fysiske laboratorium til Helsedirektoratet, skrevet i 1957 [3], der søknad fra Institutt for Atomenergi (IFA) om utslipp av radioaktive avfallsprodukter gjennom kloakk ble vurdert. Om de mengder som til da hadde sluppet ut, står det i brevet: Dette utslippet kan ikke sies å representere noen strålefare for personer som leilighetsvis måtte oppholde seg ved eller bade i lagunen. Selv om en person unntagelsesvis skulle svelge ned av samme vann, kan det ikke sees å by på noen risiko for stråleskade. I august 2004 utga Statens strålevern Strålevern Info 2004:15 [4] om målinger av radioaktivitet i miljøet fra IFE-Kjellers utslipp til miljøet på femti- og sekstitallet. Konklusjonene i denne StrålevernInfo er: Målingene av sedimentprøvene i Sogna viser relativt lave konsentrasjoner av radioaktivitet. Nivåene er høyere enn det som vanligvis måles i ferskvannssedimenter, men er under de grenser som tidligere er satt for å fjerne forurensning i Nitelva.. Konsentrasjonene som nå er målt gir ikke grunnlag for å bergrense bruken av området ut fra helsemessige hensyn. Ytterligere informasjon om historiske utslipp fra IFE-Kjeller er gitt i Strålevernrapport 1999:11 og i IFEs rapport IFE/I-2000/002 Rørledninger og utslipp av lavradioaktivt avløpsvann fra IFE fra 1948 til i dag. [5]. Sistnevnte rapport er også laget i en forkortet "populærversjon" [6]. Disse analysene av sedimenter i Sogna, gir ikke grunnlag for å si noe om mengder eller hvilke typer kortlivede radioaktive stoffer som kan ha blitt sluppet ut i en tidlig fase av driften på IFE. Vi sitter heller ikke inne med grunnlagsmateriale for å gjøre pålitelige dosevurderinger ved lek og opphold ved utslippsrør på femti- og sekstitallet. IFE viser i denne sammenheng også til Strålevernrapport 2002:2 Helsebekymringer relatert til virksomheten ved IFA/IFE-Kjeller. En studie blant lokalbefolkningen [7]. I brev fra Statens strålevern til IFE datert 10. september 2004 anmoder Statens strålevern IFE om å frambringe så god informasjon som mulig om utslippene fra 3

4 anlegget på Kjeller fram til 1964 og om en bedre og mer detaljert spesifikasjon av utslippene i perioden De ble også bedt om informasjon om miljømålinger og produksjon av radionuklider. I svarbrev fra IFE til Statens strålevern datert peker IFE på at informasjonen bør anskaffes på en så uavhengig måte som mulig, og at dette er avgjørende for at Statens stråleverns vurderinger og konklusjoner oppfattes som objektive og uhildede. IFE anmodet derfor Statens strålevern om selv å stå for frembringelse av utslippsdata og relevant faktagrunnlag fra IFEs arkiver og eventuelt andre kilder. IFE understreker at de vil bistå Statens strålevern praktisk og på andre måter under dette arbeidet. I svar til IFE datert 17. september 2004 informerer Statens strålevern om at de som ledd i sin myndighetsutøvelse vil gjennomføre et tilsynsbesøk i uke 39 for å se på IFEs arkiv og om mulig finne informasjon relatert til tidligere utslipp. Tilsynsbesøket ble gjennomført den Statens strålevern fikk da anledning til å gjennomgå IFEs hovedarkiv i Administrasjonsbygget. I et nytt tilsynsbesøk den fikk Statens strålevern gjennomgå det gamle Isotoparkivet i Villa Sole og arkivet på loftet i Vernebygget. Denne rapporten oppsummerer resultatene fra IFEs egen arkivundersøkelse om utslipp av flytende radioaktive stoffer og miljøkontroller på femti- og sekstitallet. Rapporten baserer seg på en detaljert gjennomgang av arkiver og rapporter og beskriver spesielt saksgangen i forbindelse med utslipp av flytende lavradioaktivt vann til Nitelva. Rapporten tar spesielt for seg perioden fra 1948 til 1964, men refererer også til resultater i rapporter etter dette. I tillegg gis det også en oversikt over de tidligste utslippstillatelser og de enheter for aktivitet og utslipp som ble brukt den gang. Det er også gitt en oppsummering fra tidligere rapporter [5, 6] om de avløpsrør som ble brukt for utslipp av flytende radioaktivt avfall fra IFA i perioden 1948 til Holdninger til radioaktivitet og stråling på femti- og sekstitallet Kunnskap om skadevirkninger av stråling er av gammel dato. Ikke lenge etter oppdagelsen av røntgenstråling (W. C. Røntgen i 1895) og radioaktivitet (H. Becquerel i 1896) ble det klart at stråling kunne medføre hudforbrenning, håravfall og kunne brukes til å fjerne kreftsvulster. Kunnskapen om strålingens skadevirkninger var svært begrenset i begynnelsen, men økte etter hvert. På bakgrunn av økende kunnskap ble ICRP, International Commission on Radiological Protection, opprettet i Kommisjonen trekker opp retningslinjer og gir anbefalinger om strålevern og skal være konservativ ("føre var") i sine anbefalinger. Disse anbefalingene blir fulgt av de fleste land. Norge fikk sin første strålevernlov (Røntgenloven) i 1938 og Statens radiologiskfysiske kontrollaboratorium (nå Statens strålevern) ble opprettet i United Nations Scientific Committee on the Effects of Atomic Radiation (UNSCEAR) ble dannet i Denne komiteen befatter seg med strålebiologi og helseeffekter, herunder også genetiske effekter av stråling. I tillegg til dette forelå det allerede i 1950-årene anbefalinger om grenseverdier for radioaktivitet i drikkevann [8, 9]. Virkningene av atombombene som var sluppet over Hiroshima og Nagasaki i 1945 bidro og bidrar fortsatt vesentlig til kunnskap om helseeffekter fra stråling. På bakgrunn av den kunnskap man hadde om stråling, anbefalinger om strålevern og helseeffekter i og 1960-årene, drev IFA sine nukleære anlegg. Strålevern og 4

5 miljøbeskyttelse har alltid hatt en sentral plass i Instituttets drift av anleggene, så også i disse årene. I samtale med tidligere strålevernsjef Eivind Stedje, som arbeidet ved IFA/IFE fra 1954 til 1994, opplyser han at IFA alltid har vært meget opptatt av beskyttelse av miljøet, av å begrense utslipp av flytende radioaktive stoffer fra instituttets virksomheter og å følge de tillatelser og grenser for utslipp som myndighetene har pålagt Instituttet. I perioder hvor Instituttet var pålagt å ikke slippe ut flytende radioaktive stoffer, ble slikt avfall samlet opp og lagret. Et annet moment i denne sammenheng er at prisen på tungtvann var meget høy, og at en var meget opptatt av å hindre lekkasjer og ta vare på det tungtvann som eventuelt lekket ut. Strålevern og beskyttelse av miljøet var altså en vesentlig faktor ved driften av IFAs nukleære anlegg i og 1960-årene. For mange andre virksomheter på den tiden ble blant annet kloakk og kjemiske stoffer nærmest fritt sluppet ut til elver og vassdrag. Påstandene i enkelte media om at IFA ukritisk slapp ut radioaktivt avfallsvann til omgivelsene uten kontroll kan ikke på noen måte dokumenteres, eller underbygges av fakta. I forbindelse med IFA/IFEs holdning til radioaktive stoffer kan det henvises til En liten håndbok for arbeid med radioaktive stoffer fra 1955 [29]. Her gis retningslinjer for strålevern i arbeidet, og i forbindelse med flytende radioaktivt avfall står det: Enkelte radioaktive stoffer taper sin aktivitet svært fort. Ved å lagre slikt avfall en passende periode kan det da være mulig å kaste det sammen med vanlig avfall. En slik fremgangsmåte må ikke brukes uten at en har undersøkt aktiviteten grundig. Hvis en vet at det flytende avfallet ikke har en større konsentrasjon enn tillatt eller vet at en oppnår tillatt konsentrasjon på veien ut, kan en slippe det i vasken. En må da passe på at det ikke setter seg noe i vannlåsen eller lignende. Det vil antakelig komme en lov om hvor meget en har lov til å slippe i vanlig avløpsrør. Statens Radiologisk-Fysiske Laboratorium vil gi nærmere påbud. Som en retningslinje kan en si at av de farlige isotopene må det bare tømmes inn til 5 mikrocurie pr. gang og inntil 50 mikrocurie pr. uke. 2 Generelt om helsefysikkarbeidet og miljøovervåkning i perioden 1948 til 1967 Helsefysikkarbeidet ved Institutt for Atomenergi (IFA) startet allerede i Arbeidet med strålevern ved IFA i 1950-årene er blant annet beskrevet i årsrapporter fra perioden 1951 til juni 1959 hvor også helsefysikkarbeidet er omtalt [10, 11, 12, 13 14, 15, 16, 17]. Tidligere brukte man ofte begrepet helsefysikk i samme betydning som strålevern har i dag. I 1957 startet et rutinemessig program for miljøovervåkning. Ukentlig ble det tatt prøver av vann i Nitelva, (ved Kjellerholen og ved Nybrua) og i Sogna [19]. Disse prøvene ble analysert mht radioaktivt jod og ikke-flyktig beta-aktivitet. Dette programmet for miljøovervåkning ble senere utvidet. I tidsrommet ble det gjennomført en hydrobiologisk undersøkelse av Nitelva-vassdraget og Øyeren, og i 1960 til 1962 ble 5

6 det gjennomført en undersøkelse av problemer knyttet til deponering av radioaktivt avfall i Nitelva [18]. I perioden 1957 til 1963 ble det utgitt egne rapporter fra helsefysikkarbeidet ved IFA [19, 20, 21, 22 23, 24] som blant annet beskriver kartlegging av radioaktivitet i Nitelva. Fra 1964 er denne kartleggingen beskrevet i separate rapporter [25, 26, 27, 28]. I disse rapportene er også måleresultater fra analyser av radioaktivt avfallsvann før utslipp rapportert. 3 Enheter brukt for utslipp av radioaktivitet 4.1 Becquerel Dette er den enheten som nå brukes for radioaktivitet. Forkortelsen er Bq. 1 Bq = 1 radioaktivt henfall per sekund Denne enheten er liten og når radioaktiviteten til strålekilder og radioaktive stoffer angis med denne enheten blir tallene ofte store. For å beskrive strålekilder og radioaktivitet i praksis benyttes derfor ofte kbq, MBq, GBq og TBq der: 4.2 Curie 1 kbq (kilobecquerel) = 1000 Bq, 1 MBq (megabecquerel) = 1 million Bq, 1 GBq (gigabecquerel)= 1 milliard Bq og 1 TBq (terabecquerel) = 1000 milliarder Bq. Dette er den gamle enheten for radioaktivitet, og den er mye større enn enheten som brukes i dag. Forkortelsene som ofte ble brukt, var Ci eller bare C. Sammenhengen med enheten Bq er: 1 Ci = 3, Bq = 37 GBq = 37 milliarder Bq. Fordi denne enheten er stor, beskrives strålekilder og radioaktivitet ofte med mci (millicurie) eller µci (microcurie): 1 mci = 10-3 Ci = 1 tusendels Ci = 37 MBq 1 µci = 10-6 Ci = 1 milliondels Ci = 37 kbq 4.3 Enheten Curie-ekvivalent ("ekvivalent curie") Forkortelsen av denne enheten var Ci-e. Redegjørelsen for bruk av denne enheten er gitt i Dok. 34. Denne enheten ble benyttet for å kontrollere at utslippene fra IFA ikke overskred utslippstillatelsen. Enheten har sitt utgangspunkt i ICRPs anbefalinger av maksimalkonsentrasjoner av radionuklider i drikkevann. I enheten er de viktigste nuklidene gitt vektfaktorer der alfa-radioaktive nuklider har høyest vektfaktor. Følgende formler ble brukt: c e = 200 (Ra) + 20 ( 90 Sr) + 3 α + β 6

7 Her betyr (Ra) summen av aktiviteten av radiumisotoper, ( 90 Sr) er aktiviteten av strontium-90, α betyr total (gross) alfa-aktivitet og β betyr total (gross) beta-aktivitet. Dersom radium ikke forekommer i utslippet, skal formelen være: c e = 20 ( 90 Sr) + 3 α + β, og hvis strontium-90 ikke måles før utslipp, skal følgende formel benyttes, c e = 20 β + 3 α Total alfa-aktivitet og total beta-aktivitet ble målt i tellinger (counts) per minutt og milliliter (c/min ml), og kunne regnes om til aktivitet når telleeffektiviteten til måleutstyret var kjent. 4 Utslippstillatelser Utslippstillatelser Det er ikke funnet dokumenter som omtaler utslipp eller utslippstillatelser i denne perioden. 5.2 Saksgang, utslippssøknader og utslippstillatelser I et brev til Statens Radiologisk-Fysiske Laboratorium datert 28. april 1954 (Dok. 1) tillater IFA seg å forespørre om det er noen innvendinger mot at vi sender avfall fra produksjonen av radioaktivt jod direkte i Nitelva gjennom vår kloakk. Forespørselen gjelder radionuklidene 127 Te, 129 Te og 131 I. Det tas utgangspunkt i en minste vannføring i Nitelva på 1,3 m 3 /sek og de maksimalt tillatte konsentrasjoner av radionuklider i vann som er gitt i håndbok nr 52 fra National Bureau of Standards [8]. I forespørselen angis totalproduksjon av jod og tellur på det tidspunkt og antatt fremtidig totalproduksjon og utslipp. Det vises til at utslippene fører til konsentrasjoner i Nitelva som med god margin tilfredsstiller kravene i håndbok 52, og det refereres til atomanleggene i Harwells tillatelser til utslipp av radioaktivitet til Themsen som er drikkevannskilde. I sitt svar til IFA datert Oslo den (Dok. 2) svarer Statens Radiologisk-Fysiske Laboratorium at: Slik De fremstiller saken, ser vi ingen betenkeligheter med at De slipper nevnte mengder radioaktivt materiale i Nitelva. Vi ber om å få beskjed når forholdene blir forandret. Statens Radiologisk-Fysiske Laboratorium ønsker også å vite om hvilke planer IFA har for disponering av fisjonsprodukter fra reaktoren. Dette svaret ble av IFA betraktet som en tillatelse til utslipp av kortlivede radioaktive nuklider fra produksjon av radioaktivt jod. I sitt svar til Statens Radiologisk-Fysiske Laboratorium datert 6. mai 1954 (Dok. 3) redegjør IFA for håndtering av fast radioaktivt avfall og sier følgende om flytende radioaktivt avfall. Det flytende aktive avfallet blir samlet opp i flasker og helt ned på en 8 m 3 jerntank som er gravd ned i jorden. Tanken er innvendig dekket med PV-maling og innholdet holdes på det nærmeste basisk. Det er meningen å tømme denne tanken fra tid til annen og ha i de samme slags tønner som for tørt avfall. For flytende avfall har det enda ikke vært aktuelt å foreta noen tømming. 7

8 Etter en henvendelse fra Statens Råd for Strålehygiene angående opplysninger om radioaktiviteten rundt IFA og i flytende avfall som slippes ut i kloakken, redegjør IFA om dette i et brev datert 31. mai 1956 (Dok. 4). Brevet inneholder informasjon om produksjon av radioaktive jod- og tellur-isotoper. I brev av 26. oktober 1956 fra Norges Vassdrags- og Elektrisitetsvesen (NVEV) til IFA (Dok. 5) ble det meddelt at Hovedstyret underhånden er gjort oppmerksom på at Instituttet fra sin atomreaktor på Kjeller har sloppet ut radioaktive stoffer således at disse kommer ut i vassdrag. Det er videre referert til vassdragslovens 48 og 49, og NVEV ba om at en utslippssøknad ble sendt Hovedstyret. Søknad om utslipp ble sendt fra IFA til NVEV den 30. oktober 1956 (Dok. 6). Søknaden inneholder en oversikt over nuklider og aktivitetsmengder det var aktuelt å slippe. De henvises til anbefalinger om konsentrasjoner av radioaktivitet i drikkevann fra International Commission on Radiological Protection (ICRP) [30] og at selv ved en minimal vannføring i Nitelva vil aktivitetskonsentrasjoner fra utslippene være langt under anbefalingene fra ICRP. Det sies også i dette brevet: Vår kloakk er forbundet med det vanlige kloakknett for Kjeller-området og renner ut i Nitelven ved Kjeller flyplass. Allerede ovenfor dette utløpet er vannet så forurenset at helsemyndighetene enkelte ganger har advart mot bading i sommersesongen. I svaret på søknaden den 8. november 1956 (Dok. 7) fremgår det at NVEV hadde tilskrevet Forsvarets distriktsingeniør Viken og uttalt at Hele kloakken må utlegges til distriktsuttalelse m.v. i samsvar med loven. De ber videre IFA om å overveie om avfallet kan kjøres med bil og båt og tømmes ute i åpen sjø. Svaret fra IFA til NVEV ble gitt den 13. november (Dok. 8). Den 16. november ble korrespondansen vedrørende utslipp fra IFA oversendt Vollmesteren på Kjeller. En forespørsel fra Statens Radiologisk-Fysiske Laboratorium den 7/ om kloakkforholdene besvarte IFA i brev av 21. november 1956 (Dok. 9). Det henvises her til distriktsingeniør Viken og til målinger av aktivitetskonsentrasjoner i vann ved Nitelva bru på 1, µc/ml, noe som er betraktelig mindre enn de mengder som ble funnet på grunn av det radioaktive nedfallet i høst.. Det sies også at IFA akter å slippe ut litt radioaktivt 32 P. Brevet avsluttes med Vi håper at De ikke har noe imot at vi fortsetter som nå, forutsatt at vi hele tiden har kontroll over de mengdene radioaktivitet som slippes ut. Statens Radiologisk-Fysiske Laboratorium sendte svar den 27. november 1956 (Dok. 10) hvor de takket for opplysningene og ba om at de opplysningene distriktsingeniøren kunne skaffe om kloakken ble tilsendt slik at vi får flest mulig data å støtte oss til. I brev av 22. februar 1957 til NVEV (Dok. 11) meddelte IFA at planer for behandling av radioaktivt avfall var under utarbeidelse og at anlegget blant annet skulle.. behandle flytende radioaktivt avfall ved å rense vannet til en viss grad for radioaktive materialer og så slippe det rensede vannet ut i den vanlige kloakken for området som løper ut i Nitelva. NVEV ble forespurt om hvilken renhet Vassdragsvesenet krevde. Det ble videre henvist til utslipp fra Harwell og grenseverdier for aktivitetskonsentrasjoner i Themsen som dikkevannskilde. I brev fra NVEV til vollmester Ivar Gjellesvik, Kjeller pr Lillestrøm, datert 5. april 1957 (Dok. 12) etterlyses søknad om utslipp, og det vises til at utslippene er ulovlige uten tillatelse. De ber Vollmesteren sende søknad om utslipp snarest mulig. På bakgrunn av 8

9 dette sendte Vollmesteren en ny søknad til NVEV datert 11. april 1957 (Dok. 13) om tillatelse til utslipp av radioaktivitet til Nitelva spesifisert ved nuklidene og aktivitetsmengder i et volum på ca. 30 liter/uke. Vollmesteren redegjorde for kloakkforholdene på Kjeller og fremgangsmåten som ble benyttet i Harwell. Det er i søknaden angitt maksimale aktivitetsmengder som vil bli sluppet ut av 131 I, 127 Te, 129 Te og 32 P pr uke. I det siste avsnittet i søknaden står det: Hvis det av en eller annen uforutsett grunn skulle danne seg større mengder radioaktivt avfall enn de som er omtalt her, vil det ikke bli sluppet direkte ut i kloakken, men samlet opp på en tank i likhet med annet flytende avfall. For at det ikke skal forekomme ukontrollert utslipp av radioaktivt avfall fra rutineproduksjonen, er all apparaturen utstyrt med beholdere hvor avfallet må samles opp før det er mulig å tømme det ut i kloakken. Søknaden ble lagt ut til ettersyn på kommuneingeniørens kontor, Lillestrøm, i perioden mai 1957, og dette ble kunngjort i Norsk Lysningsblad og dagspressen. Det ble rettet særskilt forespørsel til kommuneingeniørene i Lillestrøm, Skedsmo, Fet og Rælingen om vannforsyningsanlegg fra vassdraget. Det kom inn protester fra kommuneingeniøren i Askim og fra Andelslaget Lillestrøm boligbyggerlag. Det Kongelige norske flyvåpen, Overkommandoen, Oslo, fraråder at utslippstillatelse ble gitt, og Skedsmo formannskap gjorde 28. mai vedtak om at de var i mot at radioaktivt avfall ble sluppet ut i Nitelva. Lillestrøm helseråd anførte at utslipp ikke måtte finne sted uten innhentet tillatelse og nevnte at helserådet vil stille visse vilkår. I søknaden fra Vollmesteren er det også angitt at Utslippet av radioaktive stoffer til kloakken forekommer bare fra rutineproduksjon av I 131 (jod 131) og P 32 (fosfor 32). Alt annet radioaktive avfall, både flytende og fast form, blir samlet opp og lagret. I brev fra IFA til Lillestrøm Helseråd, datert 3. mai 1957 (Dok. 14), står det Vi har allerede tatt skritt for å hindre utslipp av radioaktivt avfall i kloakken fra vårt anlegg på Kjeller, og såfremt vi senere ønsker å slippe radioaktivt avfall i kloakken skal vi sende Dem søknad om utslippstillatelse. Etter forespørsel fra overlege Mellby oversendte IFA måleresultater fra målinger av aktivitetskonsentrasjoner ved Nitelva bru og ved Kjellerholen (Dok. 15). Resultatene er gitt i µc/ml og er en faktor ganger under konsentrasjoner som var tillatt for Themsen. I et brev fra Statens Radiologisk-Fysiske Laboratorium v/overlege Finn Devik til Helsedirektoratet, datert 25. juni 1957 med tittel Vurdering av søknad fra Institutt for Atomenergi (IFA) om tillatelse til utslipning av radioaktive avfallsprodukter gjennom kloakk (Dok. 16), gjennomgås hele problemstillingen rettet mot utslipp til Sogna med helsemessige spørsmål, herunder drikkevannshygiene, bading, akkumulering av radioaktive stoffer i plante- og dyreliv, problemer for papirmasseproduksjon, og forhold rundt kloakken fra Kjeller til Sogna. I forbindelse med drikkevannshygiene sier Devik (punkt a) i brevet): Nitelva brukes ikke som drikkevann fra kloakkutløpet og ned til Leiras innmunning. Husdyr drikker sjelden av elva i dette området.. Drikkevann tas heller ikke i det videre forløp til Nitelva løper sammen med Glomma. Det anføres dog at det finnes brønner som ligger nær elva. Det må regnes med at ved tilsig fra Nitelva gjennom grunnen til brønnen vil det meste av tilstedeværende 9

10 radioaktivitet holdes tilbake ved absorpsjon, og at brønnvann her vil være meget mindre aktivt enn elvevann. Under dette punktet gjennomgås engelske grenseverdier for konsentrasjon av radioaktive nuklider i drikkevann med antakelse om et daglig konsum av 2,5 l elvevann per person. I forbindelse med bading i Nitelva sier Devik: Bading i Nitelva frarådes til dels i dag av de lokale helsemyndigheter på grunn av den grad av forurensninger som finnes, men skjer i noen utstrekning. Det vann en badende kan få i seg ved å svelge er langt mindre enn de 2,5 l man har gått ut fra ved beregninger under a). Tenker man seg at alt utslipp består av gammastråler i en mengde av 1x10-6 millicurie /cc, f. eks. J 131, vil bestrålingen gi de badende en dose av størrelsesorden 1/10 millirøntgen på 1 time. Det er mindre enn stråledosen fra naturlig bakgrunnsstråling i ett døgn, og kan neglisjeres. Bading har således langt mindre betydning som begrensende faktor enn drikkevann, og kan derfor settes ut av betraktningen ved diskusjonen. Når det gjelder opptak og akkumulering av radioaktive stoffer i dyr og planter i vassdraget og opptak i mennesker fra slike næringsprodukter, konkluderer Devik: Det synes grunn til å tro at av det utslipp som akkumuleres i levende organismer og som finner vei til mennesker gjennom føden vil de absolutte mengder være så små og fordeles på så mange mennesker at det ikke representerer noen helsefare. Men som det fremgår er det en rekke lite kjente faktorer, slik at det ved fornyet utslipp bør føres kontroll med aktivitet i fisk og fugl fra området, inntil man har erfaring nok til å vurdere situasjonen. I forbindelse med et utslipp på 0,5 Ci/uke og en vannføring i kloakken på 600 m 3 /døgn, sier Devik at dette gir 140 ganger høyere konsentrasjon enn det som tillates av denne gruppen stoffer i Themsen og ca 2 ganger så meget som tillates daglig i drikkevann for yrkeseksponerte, men han konkluderer slik: Dette utslipp kan ikke sies å representere noen strålingsfare for personer som leilighetsvis måtte oppholde seg ved eller bade i lagunen. Selv om en person unntagelsesvis skulle svelge ned av samme vann kan det ikke sies å by på noen risiko for stråleskade. Med lagunen menes Sogna. Videre skriver Devik: Et utslipp på 0,5 curie/uke av de samme stoffer som hittil har vært sluppet ut, eller ekvivalente mengder etter de samme regler som gjelder for utslipp til Themsen, nødvendiggjør i og for seg ingen spesielle tiltak hvis det kan utelukkes at vannet drikkes. I referat fra et møte i Statens Råd for Strålehygieniske spørsmål den 2. juli 1957 (Dok. 17) er utslipp fra IFA tatt opp under sak 4 57/5. Konklusjonen her er: Etter det som er opplyst i sakens dokumenter finner Rådet inntil videre å kunne anbefale at det blir gitt tillatelse til et begrenset utslipp av radioaktive 10

11 avfallsstoffer gjennom kloakken fra Kjeller-området. Utslippet må dog ikke i noe tilfelle overskride 0,5 curie-ekvivalenter pr. uke. Rådet ga også anbefalinger om løpende kontroll av aktiviteten i elvevannet og undersøkelse av fugl, fisk, skalldyr og andre matnyttige dyr som lever i eller ved vassdraget. De setter også som vilkår at kloakken fra Kjeller snarest blir lagt i en lukket ledning til betryggende dybde i Nitelva og at det bør tas prøver av slammet i kummer langs kloakkledningen før tømming igangsettes for å bestemme den strålingen dette representerer. I brev fra IFA til NVEV datert 3. oktober 1957 (Dok. 18) står det at: I påvente av en avgjørelse angående tillatte mengder for utslipp av radioaktivitet til kloakken, har Institutt for Atomenergi siden midten av mai samlet opp det radioaktive avfallet fra isotopproduksjonslaboratoriet i tillegg til alt annet avfall som må lagres.. Det fremgår av brevet at dette er et midlertidig arrangement, og Helsedirektoratet blir bedt om at søknaden om utslipp blir behandlet så snart som mulig da det arrangementet som benyttes ikke vil være brukbart i vinterperioden, og de forandringer som må til vil til en viss grad avhenge av hvilke grenser som blir satt for det radioaktive utslippet til Nitelva. Utslipp av flytende radioaktivt avfall ble stanset i midten av mai Avfallet ble deretter samlet og lagret i en 10 m 3 tank under bakken. 5.3 Saksgang, utslippssøknader og utslippstillatelser I brev fra IFA til Helsedirektoratet datert den 22. mai 1958 (Dok. 19) ble det redegjort for produksjonsmengder av avfallsvann inndelt i gruppene liten, middels og høy aktivitet, og det ble redegjort for fremtidige planer for lagring og rensing av vann med middels og høy aktivitet. Her er det også nevnt planer om en hydrografisk-biologisk undersøkelse av Nitelva og Øyeren med tilliggende vassdrag. Den 28. april 1958 oversendte NVEV søknaden om utslipp med alle sakens uttalelser til Vassdragsavdelingen i Industridepartementet (Dok. 20). På dette tidspunktet antok man at det nye renseanlegget skulle stå ferdig høsten Det henvises i brevet til at Helsedirektøren vil nå tilrå at Hovedstyret for Norges vassdrags- og elektrisitetsvesen underretter IFA om at dets søknad om å få slippe ut avfallsvann fra reaktoranlegget på Kjeller ut i Nitelva, vil bli avgjort på grunnlag av resultatene fra undersøkelsene over det nye renseanleggets effektivitet i kvalitativ og kvantitativ henseende. Før det ble gitt tillatelse til prøvedrift av renseanlegget, skulle IFA pålegges å forelegge for departementet følgende: Resultatene av prøver over renseanleggets effektivitet ved belastning med avløpsvann som ikke inneholder radioaktive stoffer, men for øvrig har sammensetning som tilsvarer det avløpsvann som man ved fremtidig kontinuerlig drift av renseanlegget gjør regning med vil svare til denne belastning. En plan for forsøksdrift med radioaktivt avfall. Planen må angi hvilke radioaktive isotoper man ønsker å belaste anlegget med i forsøksperioden og mengden av isotoper. Det forutsettes at Instituttet vil prøve renseanlegget med de radioaktive isotoper som spillvannet fra reaktoranlegget med tilhørende laboratorier normalt inneholder. 11

12 I brev fra Industridepartementet til Vollmesteren, Kjeller, datert 5. mai 1959 (Dok. 21) : Departementet finner ikke på grunnlag av det foreliggende å kunne gi utslippingstillatelse. Departementet ville.. imidlertid ta opp til ny vurdering spørsmålet om å tillate prøvedrift av renseanlegget, under forutsetning av at det blir fremlagt materiale som nevnt på side 8 i hovedstyrets brev, under pkt. 1 og 2. Vollemesteren har videreformidlet departementets avgjørelse i brev til Forsvarets Distriktsingeniør Viken datert 12. mai 1959 (Dok. 22), med gjenpart til bl.a. IFA. I desember 1960 behandlet IFAs Sikkerhetsutvalg søknad om å starte forsøksdrift av renseanlegget. Sikkerhetsutvalget påpeker at Alt fast og flytende avfall skal lagres inntil normer for utslipp foreligger fra myndighetene. 5.4 Saksgang, utslippssøknader og utslippstillatelser Uranrenseanlegget startet prøvedrift i 1959 og var i ordinær drift i perioden 1961 til Etter påske i 1961 flyttet Isotoplaboratoriet sin virksomhet fra det nåværende Vernebygget over til det nye Isotopbygget. I begynnelsen av 1962 startet prøvedriften ved det nye renseanlegget (Avfallsanlegget). Informasjon om dette ble blant annet gitt til Helsedirektoratet med kopi til andre etater (Dok. 23) datert 20. november I en preliminær rapport fra 1961 med tittel Kort oversikt over behandlingen av radioaktivt avfall ved IFA s anlegg på Kjeller (Dok. 24) redegjøres det for generering av fast og flytende avfall ved de forskjellige avdelingene og hvordan dette er tenkt behandlet. I denne rapporten er det flytende avfallet inndelt i 3 grupper, med høy, middels og lav aktivitet. Høy- og middelsaktivt flytende avfall skal alltid behandles ved avfallsanlegget. Behandling av det lavaktive flytende avfallet fra de ulike bygninger er omtalt nærmere. I forbindelse med det eksisterende flytende avfallet i den tidligere omtalte 10 m 3 tanken under bakken står det at innholdet i denne tanken skal overføres og lagres i en syrefast tank i det nye avfallsanlegget. I forbindelse med utslipp av radioaktivt avfall står det: Man regner med et normalt behov for utslipp på maks. 50 mc/mnd (50 mc fisjonsprodukter = 2.5 Curie ekviv.) Med et totalt vannforbruk på m 3 /døgn, eller minimum m 3 /mnd, skulle dette gi en konsentrasjon på maksimalt µc/ml vann (blandede fisjonsprodukter) ved utslipp til kloakk. Den 6. juli 1962 sendte IFA en søknad om utslippstillatelse til Det Kgl. Departement for Industri og Håndverk med kopi til NVEV og Helsedirektoratet (Dok. 25). Det søkes her om tillatelse til å slippe ut 2 curie flytende radioaktivt avfall pr 30 dager..fra vårt anlegg på Kjeller. Det henvises her til renseanleggets effektivitet som var blitt forelagt representanter for Statens Radiologisk-Fysiske Laboratorium som også hadde inspisert renseanlegget, til Beskrivelse av IFA s anlegg for rensing av flytende, radioaktivt avfall og målinger av renseanleggets effektivitet (søknadens vedlegg 1) og til rapporten A short survey of radioaktive waste production and treatment at Institutt for Atomenergi, Kjeller [32]. Denne søknaden inneholder en henvisning til ICRPs rekommandasjoner og har to andre vedlegg: Utslipp av flytende radioaktivt avfall til Nitelva (Dok. 26) og Kontrollprogram i forbindelse med radioaktivt utslipp til Nitelva (Dok. 27). I tillegg til Statens Radiologisk-Fysiske Laboratorium var Statens institutt for folkehelse, Norsk institutt for vannforskning og Vollmesteren på Kjeller informert om søknaden og vedleggene til denne. 12

13 I en uttalelse til Helsedirektoratet datert under tittelen Utslipp av flytende, radioaktivt avfall fra Institutt for Atomenergi (Dok. 28) tilrår Statens Radiologisk- Fysiske Laboratorium (SRFL) utslipp fra renseanlegget under følgende betingelser: Utslipp må ikke skje ved unormalt lav vannføring, unormale isforhold eller andre forhold som kan medføre fare for liv eller annen eiendom. Før utslipp skjer skal avfalsvannet analyseres for radioaktivt innhold. Analyseresultatene føres i en protokoll som skal være tilgjengelig for offentlig tilsynsmyndighet (SRFL). De analyser som skal utføres samt analysemetoder skal godkjennes av offentlig tilsynsmyndighet (SRFL) Prøver av avfallet skal oppbevares i en måned etter at utslippet har funnet sted. Prøvene skal være tilgjengelig for offentlig tilsynsmyndighet for kontrollanalyser. SRFL understreker også at: Inntil videre vil utslippet gå til Sogna, en stillestående lagune på flyplassens område, slik den vanlige kloakken gjør. Dette er lite tilfredsstillende rent generelt og utløpet fra lagunen til elven sikrer heller ikke så gode blandingsforhold i elvevannet som en slangeforbindelse til djupålen. Laboratoriet vil derfor anta at inntil slangeforbindelsen hertil er satt i virksomhet, kan det være aktuelt med en midlertidig begrenset utslippstillatelse, f. eks. ¼ av mengden (0.5 curie/30 dager). I brev til NVEV datert 27. september 1963 uttaler Helsedirektoratet seg om IFAs søknad om utslipp (Dok. 29): Helsedirektoratet tilrår at IFA får slippe ut inntil 2 curie pr 30 dager under vilkår som i alt vesentlig faller sammen med betingelsene nevnt av Statens Radiologisk-Fysiske Laboratorium og at: IFA forplikter seg til å holde radioaktiviteten i Nitelva og i Øyeren-vassdraget under løpende kontroll, og til å fortsette sine undersøkelser over det radioaktive avfallets vandring gjennom biosfæren. I denne forbindelse skal IFA i sine årsrapporter gjøre rede for hvilke undersøkelser som er gjennomført og hvilke resultater som er oppnådd. I brev fra Det Kongelige Departement for Industri og Håndverk datert 3. desember 1963 (Dok. 30) til gis Institutt for Atomenergi, Kjeller, tillatelse til slippe inntil 2 curie flytende radioaktivt avfall pr. 30 dager ut i Nitelva.. i det vesentlige overensstemmende med søknad av 6. juli 1962 og dermed framlagte planer og utredninger, jfr. søknad av 11. april Det ble gitt følgende vilkår for tillatelsen: Avfallsvann fra Institutt for Atomenergi, Kjeller, skal før det slippes ut i Nitelva analyseres for radioaktivt innhold etter metoder som skal godkjennes av departementet. Resultatene skal føres i en protokoll etter skjema fastsatt av departementet. Avskrift av protokollen skal fortløpende sendes til departementet eller til den dette anviser. 13

14 Prøve av avfallsvannet skal oppbevares av instituttet i en tid som fastsettes av departementet og på forlangende stilles til disposisjon for kontrollanalyse. Utslippingen skal fordeles jevnt over året. Synker vassføringen i Nitelva til under 1 m 3 /sek kan utslipp ikke finne sted uten departementets samtykke. Utløpsledningen fra instituttets anlegg skal føres ut i strømmende vann i Nitelva og slik at munningen til enhver tid er godt dykket. Instituttet skal holde radioaktiviteten i Nitelva under løpende kontroll og skal fremdeles foreta undersøkelser over det radioaktive avfallets vandring i biosfæren. Instituttet skal i årlige rapporter gjøre rede for hvilke undersøkelser som er gjennomført og hvilke resultater som er oppnådd. Instituttet skal i samarbeid med Vassdragsdirektoratets hydrologiske avdeling på egen bekostning sette opp måler for vannstandsiakttagelser i Nitelva for kontroll av vassføringen. Utskrift av observasjonen skal etter nærmere avtale tilstilles den hydrologiske avdeling. Hvis departementet senere finner det påkrevd kan det fastsette endringer i vilkårene. Likeså kan departementet til enhver tid gi pålegg i forbindelse med fremgangsmåten og omfanget av undersøkelser som er omhandlet i post 1 og post 5. Dette er IFAs første ordinære utslippstillatelse. 5.5 Saksgang og problemstillinger fra 1964 og videre I et notat fra G. Jensen til Liland og Stedje datert 16. januar 1964 avklares oppgavene til Kjemiavdelingen (avfallsanlegget) og Helsefysikkavdelingen (Dok. 32). I brev til Det Kgl. Departement for Industri og Håndverk datert 17 januar 1964 (Dok. 33) ber IFA om godkjennelse av beregningsmåten for det radioaktive avfallet og de radiokjemiske metodene for undersøkelse av avfallsvannet inkludert protokoll og rapportskjema (Dok. 34), og kontrollprogram for radiokjemiske og biologiske prøver av resipienten (Dok. 35). Departementet svarer i brev datert 39. juli 1964 (Dok. 36). I svaret pekes det på spesielle ugunstige strømningsforhold (av og til oppover) og at instituttet snarest forlenger den prosjekterte nye avfallsledningen fram til Nybrua nedenfor samløpet med Sagdalselva. Videre står det at Det forutsettes at utslippet så lenge den gamle kloakkledningen benyttes blir begrenset til 0,5 curie pr 30 dager. Med henvisning til utslippstillatelsen på 2 curie pr 30 dager ber IFA i brev til Skedsmo Helseråd datert 17. januar 1964 (Dok. 37) om tillatelse til utslipp i følge tillatelsen. Tillatelsen ble gitt i brev fra Skedsmo Helseråd til IFA den 31. januar 1964 (Dok. 38). Etter denne tid var det en brevveksling mellom IFA og NVEV om hvordan en skulle opptre når vannføringen sank under 1 m 3 /sek. Statens Radiologisk-Fysiske Laboratorium foreslår å redusere utslippet proporsjonalt med synkende vannstrøm under 1 m 3 /sek (Vedlegg 38). Den 11. mars 1964 søker IFA det Kgl. Departement for Industri og Håndverk om dette (Dok. 39). 14

15 I et brev fra Det Kgl. Departement for Industri og Håndverk til IFA datert 29. juli 1964 (Dok. 44) som blant annet omhandler forlengelse den nye avløpsledningen for lavradioaktivt avfall (NALFA-ledningen) står det: Det forutsettes at utslippet så lenge den gamle kloakkledningen blir nyttet blir begrenset til 0,5 curie pr. 30 dager. I 1970 ble de inngått en avtale mellom Statens institutt for strålehygiene (SIS, tidligere Statens Radiologisk-Fysiske Laboratorium) og Institutt for Atomenergi om rapportering av strålingsmessige forhold (Dok. 40). Avtalen inneholder blant annet retningslinjer for Kontroll med utslipp av radioaktive stoffer fra anleggene på Kjeller. Med hensyn til utslipp, ble denne avtalen av begge institutter oppfattet som en videreføring av gjeldende utslippstillatelse. 5 Rørledninger fra IFE, Kjeller, benyttet til utslipp radioaktivt avfallsvann i perioden Avløpsledninger fra Instituttet fra 1948 til 2000 er beskrevet i rapporten IFE-2000/002 [5]. Det gis nedenfor en kort oversikt over de rørledninger som ble benyttet til utslipp av flytende radioaktivt avfall fra 1948 til Lukking av Gåsvikbekken Det har tidligere vært hevdet at IFE slapp ut flytende radioaktive stoffer til åpen bekk. De foreligger informasjon [5] om at Gåsvikbekken ble lagt i rør tidlig på 1950-tallet. Det vises i dene sammenheng til en kontrakt som Forsvarets forskningsinstitutt inngikk med Brødrene Nyhagen, Rælingen i 1952 (Dok. 41), om lukking av bekk på Kjeller. Kontrakten er underskrevet den og spesifiserer at bekken, skal legges i 80 cm kulvertrør i en lengde på 240 meter med en tidsfrist på 10 uker etter kontraktsinngåelse. I et brev fra sjef for Forsyningsstaben i Forsvaret med uttalelse om søknaden fra Vollmesteren til NVEV om utslipp av radioaktive stoffer til kloakken (Vedlegg 13), som IFA mottok kopi av den 3/6-1957, står det..at kloakken fra IFA først følger en overbygget bekk ned til sydsiden av hovedveien. I alle brev og korrespondanser fra 1954 og senere der det henvist til utslipp til kloakk og kloakksystemer, ikke i noen sammenheng er åpen bekk nevnt. I brevet fra Statens Radiologisk-Fysiske Laboratorium v/overlege Finn Devik til Helsedirektoratet, datert 25. juni 1957 (Dok. 16) står det om kloakken at Den del som i dag er åpen og representeres av lagunen Sogna. Det kan derfor trekkes den konklusjonen at bekk og kloakk var lukket fra Kjeller til Sogna tidlig på 1950-tallet og før utslipp av radioaktivt avfallsvanne fra IFA startet i Avløpsledninger Det vises til vedlagte Tegninger 1-3. De aktuelle kloakkledninger er merket blått og rødt på tegningen. 15

16 Tegning 1 fra 1951 viser at Administrasjonsbygget (bygg 1) og det nåværende Vernebygget (bygg 2) var tilknyttet en 12 kloakkledning (merket blått). Denne ble anlagt av tyskerne i Senere ble også kloakk fra reaktoren Jeep I knyttet til denne kloakkledningen. To andre tyske kaserner nærmere Fetveien var også tilknyttet denne ledningen, men disse bygningene er nå revet. Tegning 1 viser at 12 kloakkledningen i 1951 var tilknyttet en 80 cm kulvert-ledning i Pkt A (kulvert-ledningen er merket med rødt på tegningene). På tegningen står det at Bekken er lukket i 80 cm rør fra dette punkt. Kulvert-ledningen førte kloakken videre til Sogna. Tegning 2 og Tegning 3 som begge er utdrag av et kart fra 1963, viser at kulvert-ledningen går over fra 80 cm til 100 cm og deretter til 130 cm før den ender i Sogna. Tegning 2 viser at kulvert-ledningen var lagt i det gamle bekkeleiet for Gåsvikbekken fra punkt A fram til Fetveien. Tegning 3 viser kulvert-ledningens utløp i Sogna på den tiden. 6.3 Avløpsledninger Den 80 cm kulvert-ledningen som var forlenget inn på FFIs område ved lukking av bekken (Gåsvikbekken), ble lagt om flere ganger. Siste gang ser ut til å være i Da ble en eldre 15 sement-kloakkledning som førte kloakk fra husene i Bergslia og Bergbekken ned til Gåsvikbekken, knyttet til kulvert-ledningen gjennom en 24 sementkloakkledning. Tegning 4 viser denne 15 sement-kloakkledningen (brun) og tilkobling med 24 sement-kloakkledning (orange) i punkt D. Den 24 sement-kloakkledningen er tilkoblet kulvert-ledningen (rød) i punkt C. Uranrenseanlegget sto ferdig for prøvedrift i 1959 og var i drift fram til Anlegget drev forsøk med gjenvinning av uran fra bestrålt brensel fra Jeep I-reaktoren. Uranrenseanleggets ordinære kloakk ble koblet til 15 sement-kloakkledning fra starten i Avløpsledninger I 1961 flyttet Isotoplaboratoriet sin virksomhet fra det nåværende Vernebygget over til det nye Isotopbygget. Isotopbygget ble tilknyttet en 18 sement-kloakkledning (merket grønn på Tegning 4) ned til den 80 cm kulvert-ledningen som førte avfallsvannet til Sogna. Radavfallsanlegget startet sin virksomhet i 1961/1962. Ved dette anlegget behandles fast og flytende radioaktivt avfall. Kloakken fra anlegget ble tilknyttet den ovennevnte eldre 15 sement-kloakkledningen fra Bergslia og videre til den nevnte 24 sementkloakkledningen og kulvert-ledningen gjennom FFI og videre til Sogna. I 1961/1962 flyttet Kjemilaboratoriet sin virksomhet fra det nåværende Vernebygget til Uranrenseanlegget. Uranrenseanlegget var tilknyttet det samme avløpsnett som Radavfallsanlegget. 6.5 Avløpsledninger I 1964 ble kulvert-ledningen fra punkt A på Tegning 1, 2 og 4 lagt om fra å følge Gåsvikbekkens leie (Tegning 2) til en rett trasé ned til Fetveien slik som vist på Tegning 4. 16

17 6.6 NALFA-ledningen Vurdering av ulike alternativer for å kunne bli kvitt lavradioaktivt avfallsvann fra IFAs ulike virksomheter startet allerede i 1961 i en intern byggekomité ved IFA. Den løsningen en snart kom fra til var å anlegge en egen rørledning fra IFA til lagunen (Sogna) og videre til djupålen i Nitelva. Røret skulle legges inne i et tett varerør. Arbeidet ble delt i to faser: Anlegge avfallsledninger inne på IFAs område. Anlegge en ny avfallsledning fra IFAs avfallsanlegg til Nitelva (NALFAledningen). Den første fasen var ferdig i mars På grunn av kommunens planer om å anlegge badeanlegg og småbåthavn ved Nitelva der ledningen skulle munne ut, ble det vurdert å føre avfallet i ledning lenger ned i elva. Et innspill i denne sammenheng kom fra NVEV til IFA i brev datert 22. april 1964 (Dok. 42) med bakgrunn i en vurdering av vannføringen. I sitt svar til NVEV datert 8. mai 1964 (Dok. 43) foreslår IFA et utslippssted i nærheten av Nybrua og at kostnadene ved å forlenge ledningen vil bli store. I brev fra Det Kgl. Departement for Industri og Håndverk til IFA datert 29. juli 1964 (Dok. 44) står det: For øvrig skal det bemerkes at departement har hatt under overveielse med hjemmel i post 7 å påby forlengelse av den prosjekterte avløpsledning. Under forutsetning av at instituttet som nevnt i brev av 8. mai d.å. snarest fører ledningen fram til Nybrua nedenfor samløpet med Sagdalselva, lar man foreløpig spørsmålet stå åpent. Etter dette satte IFA opp en plan for gjennomføring av denne forlengelsen av NALFAledningen. Den nye avløpsledningen med forlengelse til Nybrua ble tatt i bruk 19/ Tegning 5 og 6 viser traseen for NALFA-ledningen. 6 Utslipp av flytende radioaktivt avfall i perioden Utslipp i perioden Etter en gjennomgang av arkivene ved IFA/IFE er det ikke funnet dokumenter eller rapporter med referanse til utslipp av radioaktivt avfallsvann før I den 4. årsrapporten fra Joint Establishment for Nuclear Research (JENER) [13] for perioden juli juni 1955 står det: Waste disposal The dry radioactive waste from the laboratories is collected in concrete drums. The liquid active waste is neutralized and then collected in a storage tank of 10 m 3. The amount of active waste is still so small that it can be stored at the Establishment. På bakgrunn av dette kan det trekkes den konklusjon at det ikke ble sluppet ut lavradioaktivt avfallsvann fra IFA før

18 7.2 Utslipp i perioden Informasjonen om utslipp av flytende radioaktive stoffer i denne perioden er oppsummert i tabell 1. Når det i vedleggene henvises til utslipp av 127 Te og 129 Te, så menes det de metastabile tilstandene for disse nuklidene med halveringstider henholdsvis 109 dager og 33,6 dager. I brevet fra IFA til Statens Radiologisk-Fysiske Laboratorium den 28 april 1954 (Dok. 1) er det anslått at de øvre grenser for aktivitetsmengder av 127 Te, 129 Te og 131 I i flytende radioaktivt avfall for utslipp til Nitelva pr uke vil være henholdsvis 0,1 Ci, 0,1 Ci og 0,2 Ci. I brevet til Statens Råd for Strålehygiene av 3. mai 1956 (Dok. 4) er de tilsvarende aktivitetsmengder i ukentlige utslipp anslått til henholdsvis 0,1 Ci, 0,1 Ci og 0,1 Ci. I søknad om utslipp fra IFA til NVEV datert 30. oktober 1956 (Dok. 6) er utslipp pr uke anslått til ca 30 l og aktivitetsmengden av ukentlig utslipp av 131 I, 127 Te, 129 Te og 32 P er anslått til henholdsvis 0,1 Ci, 0,1 Ci, 0,1 Ci og 0,001 Ci. I et brev til Statens Radiologisk-Fysiske Laboratorium den 21. november 1956 (Dok. 9) er utslippet av 32 P pr uke anslått til 1 mci. I søknad om utslipp fra Vollmesteren til NVEV den 11. april 1957 henvises det til utslipp av et volum på 30 l pr uke med maksimale aktiviteter på 0,3 Ci 131 I, 0,1 Ci 127 Te, 0,1 Ci 129 Te og 0,001 Ci av 32 P. Som nevnt over ble utslipp av flytende radioaktivt avfall stanset i midten av mai Avfallet ble deretter samlet og lagret i en 10 m 3 tank under bakken. 7.3 Utslipp i perioden Fra midten av mai 1957 til september 1961 har det ikke funnet sted utslipp av flytende radioaktivt avfall fra IFA. 7.4 Utslipp i perioden I 1961 flyttet som nevnt Isotoplaboratoriet sin virksomhet til det nye Isotopbygget og var i drift der før det nye avfallsanlegget ble satt i ordinær drift. Det lavaktive flytende avfallet fra isotopproduksjonen ble samlet i tanker i kjelleren i Isotopbygget. I følge strålevernsjef Eivind Stedje hadde IFA en løpende kontakt med SRFL om den videre håndtering av dette avfallet. Basert på denne kommunikasjonen med SRFL ble det gitt muntlig tillatelse til å tømme tankene ut i det ordinære kloakk systemet fra januar 1961 etter at prøver av innholdet var kontrollmålt. I følge strålevernsjef Stedje ble det også gitt muntlig tillatelse til midlertidig utslipp av avfall fra Avfallsanlegget. Fra august/september 1961 ble det nødvendig å tømme disse tankene ut i kloakkledningen etter at prøver av vannet vart tatt og analyser utført. Det er ikke spesifisert nuklider i utslippet, men ut fra Isotopproduksjonen og data gitt i [32] så er hoveddelen av aktiviteten 32 P og 35 S fra produksjon av fosfor og 195 Au fra produksjon av gull. De totale aktivitetsutslipp for 1961 og til desember 1962 er gitt i tabell 2. I [32] fra mars 1961 står det at avfallsmengden fra isotopproduksjonen er anslått til 2-3 curie i et volum på ca 100 liter pr uke og at dette i fremtiden vil bli overført til det nye avfallsanlegget i to fraksjoner, en med små volumer med høyt aktivitetsinnhold og en med store volumer med lite aktivitetsinnhold. 18