ENEBAKK KOMMUNE MØTEINNKALLING. Utvalg for kultur, oppvekst og skole

Transkript

1 ENEBAKK KOMMUNE MØTEINNKALLING Utvalg for kultur, oppvekst og skole Møtested: Ignaveien 16, 2. etg. Dato: Tid: 19:00 Medlemmer som ikke kan møte på grunn av lovlig forfall må omgående melde fra til INTERNE FELLESTJENESTER tlf eller Varamedlemmer vil bli innkalt herfra. Dersom det er behov for ytterligere opplysninger vedrørende den enkelte sak, ber administrasjonen om å bli kontaktet i god tid før møtet. Side 1

2 Saksnr. PS 1/11 PS 2/11 PS 3/11 Innhold GODKJENNING AV INNKALLING OG MØTEPROTOKOLL FRA MØTE VEINAVN NÆRINGSOMRÅDE GRAN RETNINGSLINJER FOR SKOLE-/ HJEMSAMARBEID PS 4/11 SKOLETIDSPLAN FOR GRUNNSKOLEN SKOLEÅRET PS 5/11 RAMMEFINANSIERING FINANSIERING AV IKKE- KOMMUNALE BARNEHAGER PS 6/11 KOMMUNEDELPLAN KULTUR PS 7/11 SEKTORVIS FORDELING AV TILSKUDDSRAMMEN 2011 REFERATSAKER EVENTUELT Enebakk, 20. januar 2011 Owe Gunnar Fagerli leder Side 2

3 Side 3

4 PS 1/11 Godkjenning av innkalling og møteprotokoll fra møte / Side 4

5 ENEBAKK KOMMUNE Saksframlegg Saksnr.: 2007/949 Arkivkode: L32 Saksbehandler: Aslaug Tidemann Utvalgsaksnr.: Utvalg: Møtedato: 2/11 Utvalg for kultur, oppvekst og skole Veinavn næringsområde Gran Dokumenter som ikke er vedlagt: Utsnitt av kart som viser angjeldende veistrekning RÅDMANNENS INNSTILLING: Veistrekningen fra Landskauveien inn i Gran N 4 området og parallelt med Osloveien gis navnet Næringsveien SAKSUTREDNING: Sammendrag Teknisk avdeling har anmodet Kultur- og oppvekstavdelingen om navnsetting av veistrekningen Landskauveien inn til Gran N4 og parallelt med Osloveien. Veien er tilknyttet det nye næringsområdet på Gran. Rådmannen foreslår at den nye veien får navnet Næringsveien. Bakgrunn Fastsettelse av nytt veinavn på veistrekningen fra Landskauveien inn i Gran N4 og parallelt med Osloveien legges fram for Utvalg for kultur, oppvekst- og skole som er delegert myndighet til å fastsette veinavn. Saksopplysninger Det er ikke beboere i området som er regulert til industriformål, og det har derfor ikke vært aktuelle instanser å kontakte for å innhente opplysninger om gamle, tidligere brukte veinavn/navn på eiendommer i området. Rådmannens forslag baserer seg derfor på formål området skal ha ifølge reguleringsplanen. Vurderinger og begrunnelse Veien ligger i et område som er regulert til industriformål. Industriområdet på andre siden av Osloveien har i liten, om i det hele tatt noen grad av industrietableringer. Derimot er det etter hvert blitt mange etableringer av næringsbygg. Enebakk kommune er opptatt av næringsetableringer og nye arbeidsplasser. I den sammenheng har vi regulert områder for å skaffe næringsvirksomhet/næringsveier. Rådmannen mener derfor det er en god idé at den nye veien i reguleringsområdet GranN4 får navnet Næringsveien. Side 5

6 ENEBAKK KOMMUNE Saksframlegg Saksnr.: 2010/322 Arkivkode: A20 Saksbehandler: Grethe Sofie Keller Utvalgsaksnr.: Utvalg: Møtedato: 3/11 Utvalg for kultur, oppvekst og skole Kommunestyret Retningslinjer for skole-/ hjemsamarbeid Dokumenter som er vedlagt: Retningslinjer for skole-/ hjemsamarbeid i Enebakk kommune eksklusive vedlegg. RÅDMANNENS INNSTILLING: Retningslinjer for skole-/ hjemsamarbeid i Enebakk kommune tas til etterretning. SAKSUTREDNING: Sammendrag Bakgrunn Det formelle samarbeidet mellom skole og hjem er hjemlet i opplæringslovens 11. Etter innføring av skolemiljøutvalg ( 11-1a) har også samarbeidet rundt 9a om elevenes fysiske og psykososiale miljø blitt fokusert. I virksomhetsplan for område grunnskole i Enebakk var ett av målene å utarbeide en kommunal plan for dette samarbeidet. Saksopplysninger En arbeidsgruppe bestående av spesialkonsulent ved avdeling for kultur og oppvekst, en representant fra skolelederne, en fra det pedagogiske personalet, en fra andre tilsatte og to representanter fra KFU (Kommunalt foreldreutvalg) har utarbeidet disse retningslinjene. Det var enighet i gruppa om å bruke ordet retningslinjer i stedet for plan. Hensikten med retningslinjene er i første rekke å sikre at det formelle samarbeidet gjennom de lovpålagte samarbeidsorganene blir ivaretatt, samt elevmedvirkningen gjennom elevråd. Retningslinjenes skal sikre gode organisatoriske rammer for samarbeidet, nødvendige enhetlig praksis ved kommunens skoler og gi rom for lokale tilpasninger. Roller og ansvarsfordeling i samarbeidet er definert. For å få et bilde av status og et utgangspunkt for drøfting og videreutvikling er det definert 7 kvalitetsindikatorer som samarbeidet skal vurderes opp mot. Det er også utarbeidet en årsplan hvor noen møter og tema ligger fast og er felles for alle skolene. Resten av årsplanen fylles ut av rektor og leder i SU/ SMU hvert år. Side 6

7 Vurderinger og begrunnelse Rådmannen mener disse retningslinjene er et godt redskap for å sikre en enhetlig praksis ved skolene, at skole-/ hjemsamarbeidet i Enebakk er i tråd med opplæringsloven og en gjensidig dialog om den enkelte elev og dens utvikling. Gjennom å sikre foresattes engasjement i medvirkningsorganene vil retningslinjene bidra til et godt skolemiljø, og øke oppslutningen om skolen som en sentral del av nærmiljøet. Rådmannen anbefaler derfor at Hovedutvalg for kultur, oppvekst og skole og Kommunestyret tar retningslinjene til etterretning. Side 7

8 Saksnr: 2010/322 Arkivkode: A20 RETNINGSLINJER FOR SKOLE-/ HJEM- SAMARBEID I ENEBAKK KOMMUNE Utarbeidet 2010 av en arbeidsgruppe bestående av: Avdeling for kultur og oppvekst v/ Grethe Sofie Keller KFU v/ Anthony Lunde og Kim Roar Jensen Utdanningsforbundet Enebakk v/ Bodil Stenseth Nyland Fagforbundet Enebakk v/ Trine Lise Johansen Skolelederne i Enebakk v/ Cathe Frankrig POLITISK BEHANDLET februar 2011 Side 8

9 \\adm-ep02\pdfprodir$\haol\81372.doc Side 2 av12 Generell mal Innhold: 1. Innledning Formål Forankring Kvalitet Informasjon Rolle- og ansvarsfordeling i skole-/ hjem- samarbeidet Rektor Kontaktlærer Foresatte Samarbeidsarenaer Individnivå Utviklingssamtaler Fortløpende samarbeid Klassenivå Klassemøter Klassekontakter Skolenivå Foreldreråd - FAU... 7 Foreldrerådets arbeidsutvalg, FAU Samarbeidsutvalg - SU Skolemiljøutvalg - SMU Plan for arbeidet Saker til behandling Konstituering Saksforberedelse, sekretærfunksjon Elevråd Barn og unges kommunestyre Tilrettelegging for arbeidet Kommunenivå Enebakk kommunale foreldreutvalg Sammensetning av Enebakk KFU Formål Arbeidsområde Skole-/ hjem- samarbeidet i planarbeidet Budsjett og økonomiplan Virksomhets- og kvalitetsutviklingsplan Skolevurderingsplan Vurderingssamtaler Oppfølging Ansvar Vedlegg Årsplan Roller og ansvar i skole-/ hjem- samarbeidet (Kunnskapsdep.)... Feil! Bokmerke er ikke definert. 3. Prinsipper for opplæringen Læringsplakaten... Feil! Bokmerke er ikke definert. Side 9

10 \\adm-ep02\pdfprodir$\haol\81372.doc Side 3 av12 Generell mal 4. Opplæringslovens Feil! Bokmerke er ikke definert. 5. Opplæringslovens 9a... Feil! Bokmerke er ikke definert. 6. Årshjul for budsjettarbeid grunnskole... Feil! Bokmerke er ikke definert. 7. Vedtekter for FAU i Enebakkskolene... Feil! Bokmerke er ikke definert. 8. Vedtekter for Enebakk KFU Feil! Bokmerke er ikke definert. 9. Strategiplan, KFU Feil! Bokmerke er ikke definert. Side 10

11 \\adm-ep02\pdfprodir$\haol\81372.doc Side 4 av12 Generell mal 1. Innledning Sentrale forutsetninger for å lykkes i skole-/ hjem- samarbeidet er avklaring av roller og ansvar i samarbeidet, definering av områder for samarbeidet og en plan som foreldrene er med og utvikler og følger opp. I tillegg må en positiv holdning til samarbeidet hos skoleledere pedagoger og foresatte være en del av skolekulturen. 1.1 Formål Samarbeidet mellom skole og hjem skal primært sikre gjensidig informasjon og dialog om eleven og elevens utvikling med sikte på å gi den enkelte elev størst mulig grad av tilpasset opplæring. Retningslinjer for skole-/ hjem- samarbeidet skal legge grunnlag for en kontinuerlig utvikling av skole-/ hjem- samarbeidet, sikre gode arbeidsforhold og ryddige organisatoriske rammer for samarbeidet, nødvendig enhetlig praksis ved skolene i kommunen og rom for lokale tilpasninger når det gjelder organisering. Retningslinjene skal videre sikre foresattes engasjement i medvirkningsorganene, bidra til et godt skolemiljø og til oppslutning om skolen som sentral miljøfaktor i nærmiljøet. 1.2 Forankring Retningslinjene er forankret i Opplæringsloven med forskrifter og læreplanverket for kunnskapsløftet Kvalitet Det er definert kvalitetsindikatorer som skole-/ hjem- samarbeidet skal vurderes opp mot for å få et bilde av status og dermed utgangspunkt for å drøfte situasjonen og definere mål for utvikling av skole-/ hjem- samarbeidet. : 1. Det er etablert arenaer der foresatte og pedagoger kan ha en reell dialog om elevene på individ og klassenivå. 2. Samarbeidsarenaene mellom foresatte og skole er preget av likeverd og respekt 3. Foresatte har reell medinnflytelse på individ-, klasse- og skolenivå. 4. Skolen legger til rette for en åpen dialog om elevens læring og utvikling. 5. Foresatte får informasjon om hvordan opplæringen er lagt opp og hvilke arbeidsmåter som brukes. 6. Skolen har gode rutiner for skole-/ hjem- samarbeidet som ansatte og foresatte er kjent med og forholder seg til. 7. Det er utarbeidet retningslinjer for hvordan konflikter og kriser i samarbeidet mellom hjem og skole skal håndteres I tillegg må følgende trekkes inn i vurderingsarbeidet: Rolle- og ansvarsfordeling (kap. 2, s. 4 og vedlegg 2, s. 13) Prinsipper for opplæringen Læringsplakaten (vedlegg 3, s. 14) Utdanningsdirektoratets brukerundersøkelser. 1.4 Informasjon Følgende elektroniske informasjonskilder gjelder for samtlige grunnskoler i Enebakk. Enebakk kommunes hjemmeside Side 11

12 \\adm-ep02\pdfprodir$\haol\81372.doc Side 5 av12 Generell mal Den enkelte skoles hjemmeside It s Learning 2. Rolle- og ansvarsfordeling i skole-/ hjem- samarbeidet Som den profesjonelle part i samarbeidet mellom hjem og skole skal skolen ha det primære ansvaret for å sørge for at samarbeidet fungerer. (St. meld. 30, ( ). Vedlegg 2, s Rektor 1. Rektor er ansvarlig for at skolen har gode rutiner for skole-/ hjem- samarbeid som er i tråd med kommunale retningslinjer og hvor rammer og intern oppgave- og ansvarsfordeling er dokumentert og gjort kjent for ansatte og foresatte. 2. Rektor skal sikre at departementets avklaring av hjemmets og skolens rolle og ansvar er kjent for den enkelte ansatte og foresatte, og at disse er tema for årlig gjennomgang og drøfting i medvirkningsorganene. (Vedlegg 2, s 12) 3. Rektor skal ved skolestart hvert år legge til rette for at foresatte får informasjon om skolens regler, rutiner og arbeidsmåter og bli kjent med skolens rutiner for skole-/ hjem- samarbeid. Det skal spesielt informeres om foresattes og elevers rettigheter etter Opplæringslovens 9a og de saksbehandlingsregler som gjelder for skolemiljøsaker. 4. Rektor skal se til at det inngås nødvendige avtaler mellom skolen og foresatte om rolle- og ansvarsfordeling i samarbeidet om den enkelte elev. 5. Rektor skal se til at vurdering av samarbeidet om den enkelte elev inngår rutinemessig i utviklingssamtaler/ konferansetimer og at avtalte utviklings- og oppfølgingsområder loggføres. 6. Rektor er ansvarlig for praktisk tilrettelegging for gjennomføring av brukerundersøkelser. 7. Rektor skal sikre en faglig standard på samarbeidet ved at skole-/ hjemsamarbeidet på trinn- og skolenivå analyseres og vurderes, samt at konklusjonene fra drøfting i medvirkningsorganene og resultater fra brukerundersøkelser følges opp i tråd med vedtatte retningslinjer. 2.2 Kontaktlærer Lærere som ser på foreldre som viktige og nødvendige ressurser i skolens arbeid med å gi elevene en god opplæring, ser ut til å lykkes relativt godt i samarbeidet (Sluttrapport fra Utviklingsprosjektet for hjem skolesamarbeid ). 1. Kontaktlærer har ansvar for det praktiske arbeidet med å etablere og opprettholde kontakt med foresatte til elevene i sin gruppe, avklare roller og ansvarsfordeling og inngå nødvendige avtaler med foresatte om samarbeid om den enkelte elev. 2. Kontaktlærer har ansvar for oppfølging av samarbeidsavtaler om den enkelte elev, og at det løpende samarbeidet loggføres. Side 12

13 \\adm-ep02\pdfprodir$\haol\81372.doc Side 6 av12 Generell mal 3. Kontaktlærer har ansvar for å koordinere samarbeidet med øvrige lærere for sin elevgruppe og sette i verk nødvendige tiltak for å følge opp hjem skolesamarbeidet, herunder varsle rektor eller andre som etter skolens rutiner for samarbeid er tildelt oppfølgingsansvar. 4. Kontaktlærer har ansvar for å legge til rette for samarbeid om et godt miljø mellom foresatte i sin gruppe, og å samarbeide om skolemiljøforhold med andre kontaktlærere og foreldrerepresentanter. 2.3 Foresatte Det er også en tendens til at de barn som gjør det bra i skolen kommer fra støttende hjem. Det vil si å snakke om skolen, spørre om hvordan barna har det i skolen og gi hjelp til skolearbeidet (foreldrestøtte). (T. Nordal; Fagseminar om hjem skolesamarbeid, Sandvika ). 1. Foresatte har oppdrageransvar, som medfører å engasjere seg i, og holde seg informert om sitt barns skolesituasjon og andre forhold knyttet til skolens virksomhet, f. eks. gjennom skolens hjemmeside. 2. Foresatte har ansvar for å følge opp inngåtte avtaler om skole-/ hjemsamarbeidet og delta aktivt som medspiller i skolens arbeid med å utvikle et godt skolemiljø. 3. Foresatte har ansvar for å informere skolen om forhold av betydning for tilrettelegging og oppfølging av et tilpasset opplæringstilbud for eget barn. 4. Foresatte har ansvar for å bidra til best mulig grunnlag for evaluering og utvikling av skole-/ hjem- samarbeidet gjennom å delta i brukerundersøkelser. 3. Samarbeidsarenaer Samarbeidet mellom skole og hjem i Enebakk foregår på individ-, klasse-, skole- og kommunenivå. 3.1 Individnivå Utviklingssamtaler Det skal avholdes minimum to utviklingssamtaler per skoleår mellom foresatte, elev og kontaktlærer. Samarbeidsavtaler om den enkelte elev loggføres Fortløpende samarbeid Ved samarbeidsavtaler mellom foresatte og kontaktlærer som inngås i utviklingssamtaler eller i andre sammenhenger har begge parter gjensidig ansvar for oppfølging i henhold til den avtalen som er inngått. 3.2 Klassenivå Klassemøter Det skal avholdes minimum to møter for foresatte i hver klasse per skoleår. Ved skolestart hvert år skal det informeres om skolens regler, rutiner og arbeidsmåter, herunder rutiner for skole-/ hjem- samarbeidet. Det skal spesielt informeres om Side 13

14 \\adm-ep02\pdfprodir$\haol\81372.doc Side 7 av12 Generell mal foresattes og elevers rettigheter etter Opplæringslovens 9a og de saksbehandlingsregler som gjelder for skolemiljøsaker Klassekontakter Det skal velges to klassekontakter med vararepresentanter per klasse som skal være bindeledd mellom foresatte og kontaktlærer, skoleledelse og samarbeidsorganer på skolenivå. 3.3 Skolenivå Foreldreråd, samarbeidsutvalg, skolemiljøutvalg og elevråd er samarbeidsorganer som er hjemlet i Opplæringsloven Foreldreråd - FAU Opplæringslovens 11-4, vedlegg 4, s. 15 Vedtekter for FAU i Enebakkskolene, vedlegg 7, s. 19 Oppgaver Foreldrerådet skal fremme fellesinteressene til de foresatte og medvirke til at elever og foresatte tar aktivt del i arbeidet for å skape et godt skolemiljø. Foreldrerådet skal arbeide for å skape godt samhold mellom hjem og skole, legge til rette for trivsel og positiv utvikling hos elevene og skape kontakt mellom skolen og lokalsamfunnet. Sammensetning og organisering Alle foresatte som har barn i skolen, er medlemmer av foreldrerådet. Foreldrerådets arbeidsutvalg, FAU Foreldrerådet velger et arbeidsutvalg. Arbeidsutvalget velger to representanter med personlige vararepresentanter til samarbeidsutvalget, og eventuelt nødvendige tilleggsrepresentanter med personlig vararepresentant til møter i Skolemiljøutvalget. Lederen for arbeidsutvalget skal være den ene av representantene i Samarbeidsutvalget og Skolemiljøutvalget Samarbeidsutvalg - SU Opplæringslovens 11-1, vedlegg 4, s. 15 Samarbeidsutvalget skal være et rådgivende, kontaktskapende og samordnende organ, og har etter Opplæringsloven rett til å uttale seg i alle saker som gjelder skolen. Samarbeidsutvalget er et obligatorisk organ som skal bestå av: To representanter for undervisningspersonalet En representant for andre ansatte To representanter fra foreldrerådet valgt av Foreldrerådets arbeidsutvalg (FAU), med FAU-leder som en av representantene. To representanter for elevene, med elevrådsleder som en av representantene. To representanter fra kommunen. En av kommunens representanter skal være rektor. Den andre er i Enebakk en politiker oppnevnt av utvalg for kultur, oppvekst og skole. Side 14

15 \\adm-ep02\pdfprodir$\haol\81372.doc Side 8 av12 Generell mal Skolemiljøutvalg - SMU Opplæringslovens 11-1a, vedlegg 4, s. 15 Opplæringslovens 9a, vedlegg 5, s. 16 Skolemiljøutvalget skal medvirke til at skolen, de ansatte, elevene og foresatte tar aktivt del i arbeidet for å skape et godt skolemiljø. Skolemiljøutvalget har rett til å uttale seg i alle saker som gjelder skolemiljøet, jf. Opplæringslovens kapittel 9a, I Enebakk er samarbeidsutvalget skolemiljøutvalg, og skolemiljøutvalgets funksjon er knyttet til oppfølging av Opplæringslovens 9a, Elevenes skolemiljø. Når samarbeidsutvalget ivaretar funksjonen som skolemiljøutvalg settes antall representanter for de ansatte til en, og ikke 3 som i samarbeidsutvalget. Det vil si at to representanter for de ansatte fratrer når samarbeidsutvalget ivaretar funksjonen som skolemiljøutvalg. Skolemiljøutvalget vil etter denne modellen bestå av 2 foreldrerepresentanter, 2 elevrepresentanter, 1 representant for de ansatte og de to representantene fra kommunen. Samarbeidsutvalget foretar en arbeidsdeling mellom samarbeidsutvalg og skolemiljøutvalg. Skolemiljøutvalgets arbeidsfelt avgrenses, som tidligere nevnt, i utgangspunktet til saker knyttet til Opplæringslovens 9a, Elevenes skolemiljø Plan for arbeidet Årsplan, vedlegg 1, s. 12 Rektor har ansvar for at det årlig utarbeides en årsplan over aktiviteter, prosesser og tidspunkt for behandling av aktuelle saker i samarbeidsutvalget/ skolemiljøutvalget. Denne årsplanen er en ramme for arbeidet som skal sikre mulighet for de andre medvirkningsorganene, fagforeninger, FAU og elevråd, til å behandle aktuelle saker i egne organer før behandling i samarbeidsutvalget/ skolemiljøutvalget. Skolemiljøutvalgets aktivitet styres av arbeidsmengde knyttet til oppfølging av 9a, men det forutsettes at slike spørsmål settes på dagsorden minst en gang pr halvår. I årsplanen inngår også et årlig fellesmøte for evaluering (se kap Kvalitet) og oppfølging av skole-/ hjem- samarbeidet mellom representanter for FAU/ SU og rektorene. Evalueringsmøtet legges til første halvdel av november med Enebakk KFU og kommunalsjef for kultur og oppvekst som arrangører Saker til behandling Samarbeidsutvalget har etter Opplæringsloven rett til å uttale seg i alle saker som gjelder skolen. Valg/ konstituering og årsplan for arbeidet, virksomhets- og utviklingsplan, budsjett, skolevurdering, resultater fra brukerundersøkelser, nasjonale prøver og annen kartlegging, eksamensresultater og ordensreglement vil være blant sakene. Skolemiljøutvalgets aktivitet styres av arbeidsmengde knyttet til oppfølging av 9a og aktuell situasjon på den enkelte skole, men skolemiljøspørsmål drøftes rutinemessig minst 2 ganger pr. år i henhold til årsplan for arbeid i medvirkningsorganene Side 15

16 \\adm-ep02\pdfprodir$\haol\81372.doc Side 9 av12 Generell mal Konstituering Samarbeidsutvalget konstituerer seg selv som samarbeidsutvalg og som skolemiljøutvalg. Det velges leder, nestleder og sekretær Saksforberedelse, sekretærfunksjon Rektor som kommunens representant har ansvar for sekretærfunksjonen, og for å foreslå sekretær. Rektor ser til at nødvendig saksforberedelser blir gjort og at innkallinger, saksframstillinger og referater foreligger til rimelig tid. Saksframlegg skal til vanlig være skriftlig og inneholde en beskrivelse av saksforholdet, den aktuelle problemstillingen, vurderinger av alternative løsninger og forslag til vedtak. Møteforberedelse og fastsettelse av saksliste gjennomføres i samråd med leder/nestleder i SU/ SMU. 3.4 Elevråd. Opplæringslovens 11-2, vedlegg 4, s. 15 Elevrådet kan uttale seg i alle saker som gjelder skolen. Rådet skal fremme fellesinteressene til elevene på skolen, arbeide for et godt lærings- og skolemiljø og kunne uttale seg i og komme med forslag som gjelder nærmiljøet til elevene. Elevrådsrepresentantene skal velges senest 3 uker etter at skolen har startet om høsten. Elevrådet velger leder og nestleder og to representanter til SU/ SMU. Elevrådsleder skal være en av representantene i SU/ SMU. Elevrådet velger i tillegg minst 3 varamedlemmer Barn og unges kommunestyre I Enebakk er elevrådet på skoler med elever på mellomtrinnet og ungdomstrinnet representert med to medlemmer i Barn- og unges kommunestyre. Det forutsettes at elevrådet arbeider med saker som skal fremmes for Barn og unges kommunestyre, og at elevene på klassenivå er involvert i dette arbeidet Tilrettelegging for arbeidet Skolen skal avsette nødvendig tid til elevrådskontakt, og legge forholdene til rette for elevrådets arbeid, herunder bl.a. tilrettelegge opplegg for tilbakeføring og drøfting av resultater fra Elevundersøkelsen. 3.5 Kommunenivå Vedtekter for Enebakk KFU 2010, vedlegg 8, s 22 Strategiplan , Kommunalt foreldreutvalg KFU Enebakk, vedlegg 9, s Enebakk kommunale foreldreutvalg Enebakk kommunale foreldreutvalg (KFU) er en frivillig sammenslutning med representanter fra FAU ved skolene som tjener som fellesorgan for alle foresatte med barn i grunnskolen i kommunen. KFU er samarbeidspart for avdeling for kultur og oppvekst når det gjelder spørsmål av felles interesse for foresatte med barn i kommunens skoler. Side 16

17 \\adm-ep02\pdfprodir$\haol\81372.doc Side 10 av12 Generell mal Sammensetning av Enebakk KFU KFU består av to representanter fra FAU ved hver skole, hvorav FAU- leder ved skolen er den ene. Det velges et varamedlem fra hver skole. En ansatt i Enebakkskolene kan ikke velges som styremedlem i KFU Formål Enebakk KFU skal være et formelt organ som er partipolitisk uavhengig, og som har som formål å ivareta foresattes interesser i skolesammenheng og sikre elevene et best mulig skoletilbud Arbeidsområde Enebakk KFU skal i sin virksomhet arbeide med saker hvor felles opptreden på vegne av FAU ved skolene er naturlig og ønskelig. Enebakk KFU skal også arbeide med saker av spesiell betydning for den enkelte skole eller elev når det er relevant. Utvalget avgjør selv hvilke saker dette er, blant annet etter innspill fra FAU, SU eller på eget initiativ. Enebakk KFU skal være et rådgivende organ for utvalg for kultur, oppvekst og skole i saker som gjelder skole, og uttale seg om saker som skal fremmes for politiske organer. Enebakk KFU skal også: Arbeide for å fremme et godt samarbeid mellom foresatte, elever, skole og skoleadministrasjon. Være et naturlig bindeledd mellom foresatte/ FAU og avdeling for kultur og oppvekst, den øvrige administrasjonen i kommunen og politiske beslutningsorgan. Arbeide for å påvirke den kommunale skolepolitikken til elevenes beste. Drive informasjonsarbeid og ideskaping, og bidra til erfaringsutveksling og samarbeid blant foresatte på den enkelte skole og mellom de ulike skolene i kommunen. Legge til rette for økt engasjement hos foresatte for derved å gi den enkelte elev et best mulig utbytte av sin skolegang. 4. Skole-/ hjem- samarbeidet i planarbeidet I årsplan for arbeid i medvirkningsorganene (se kap ) inngår et årlig fellesmøte for evaluering (se kap Kvalitet) og oppfølging av skole-/ hjem samarbeidet mellom representanter for FAU og rektorene, og med Enebakk KFU og kommunalsjefen som arrangører. Evalueringsmøtet legges til første halvdel av november. Dette evalueringsmøtet står sentralt i forankringen av Retningslinjer for skole-/ hjem samarbeidet i forhold til planverket i kommunen Budsjett og økonomiplan Årshjul for budsjett grunnskole, vedlegg 6, s. 18 Kommunens overordnede planprosesser er knyttet til arbeidet med budsjett og økonomiplan. Økonomiplanen gjelder for en fireårsperiode med rullering hvert år. Årsbudsjettet er sammenfallende med første år i fireårsperioden. Arbeidet med skolenes budsjett følger eget årshjul. Side 17

18 \\adm-ep02\pdfprodir$\haol\81372.doc Side 11 av12 Generell mal 4.2. Virksomhets- og kvalitetsutviklingsplan Den kommunale planen utarbeides for fire år om gangen. Med utgangspunkt i denne gjennomføres en plansamling i oktober/ november hvor inneværende års plan evalueres og felles kommunale satsningsområder for neste års plan defineres. Deretter utarbeider skolene sin plan for kalenderåret med frist 1. februar. På bakgrunn av prosesser på den enkelte skole og innspill på felles evalueringssamling i oktober/november kan aktuelle tiltak i skole-/ hjem samarbeidet tas inn i arbeidet med virksomhets- og kvalitetsutviklingsplanene. 4.3 Skolevurderingsplan På samme plansamling pekes det ut to felles områder (med utgangspunkt i virksomhets- og kvalitetsutviklingsplanen) hvor skolene skal vurdere egen praksis opp mot definerte kvalitetsindikatorer. I tillegg kan skolene velge egne vurderingsområder. På bakgrunn av prosesser på den enkelte skole og innspill på felles evalueringssamling i oktober/november kan aktuelle tiltak innenfor skole-/ hjem samarbeidet også tas inn i arbeidet med vurderingsplanen. 4.4 Vurderingssamtaler Avdeling for kultur og oppvekst gjennomfører to vurderingssamtaler med skolene per år (jmfr. Plan for skolebasert vurdering), en i vårhalvåret og en i høsthalvåret. På møtet i vårhalvåret deltar FAU- leder. 5. Oppfølging Retningslinjene oppdateres og ajourføres som følge av endrede rammer, bl.a. gjennom politiske vedtak, og rulleres for øvrig som del av skolesektorens planarbeid, på bakgrunn av innspill fra de årlige evalueringssamlingene. 5.1 Ansvar Hovedansvar: Kommunalsjef for kultur og oppvekst i samarbeid med KFU. Ansvar på den enkelte skole: Rektor i samråd med FAU/SU. Side 18

19 \\adm-ep02\pdfprodir$\haol\81372.doc Side 12 av12 Generell mal Vedlegg 1. Årsplan Årsplan for skole Fylles ut av rektor i samarbeid med SU- og SMU- leder innen 15. september hvert år og legges inn i skolens årshjul MÅNED TEMA DATO ANSVAR JANUAR KFU Felles evalueringsmøte KFU- leder Kommunal sjef FEBRUAR SU Virksomhets-/utviklingsplan Rektor Budsjett MARS APRIL MAI SMU 9a - skolemiljø Rektor JUNI AUGUST SEPTEMBER OKTOBER NOVEMBER SU/ SMU Eksamensresultater Brukerundersøkelser Nasjonale prøver 9a - skolemiljø DESEMBER Rektor Side 19

20 ENEBAKK KOMMUNE Saksframlegg Saksnr.: 2009/187 Arkivkode: B06 Saksbehandler: Grethe Sofie Keller Utvalgsaksnr.: Utvalg: Møtedato: 4/11 Utvalg for kultur, oppvekst og skole Kommunestyret Skoletidsplan for grunnskolen skoleåret RÅDMANNENS INNSTILLING: Skoletidsplan for skoleåret vedtas som kommunal forskrift til opplæringslovens 2-2. SAKSUTREDNING: Bakgrunn I henhold til opplæringslovens 2-2, Omfanget av grunnskoleopplæringen i tid, skal kommunen gi forskrift om elevenes skole- og feriedager i skoleåret Saksopplysninger Følgende skoletidsplan er utarbeidet for skoleåret : MÅNED Antall dager Skole SFO Elever Lærere Plandager Plandager August Skolestart torsdag , 16. og Oppstart og 16. og September Oktober Høstferie uke 40, f.o.m t.o.m November Fredag Stengt Desember Juleferie f.o.m. torsdag Januar Skolestart tirsdag Februar Vinterferie uke 8, f.o.m Stengt f.om t.o.m Oppstart tirsdag Side 20

21 t.o.m Mars April Påskeferie f.o.m. mandag t.o.m. mandag Fri mandag Mai Tirsdag Torsdag Fredag Mandag Tirsdag Stengt f.o.m t.o.m Stengt tirsdag 01.05, torsdag og mandag Juni Siste skoledag torsdag SUM * *NB! Siste dag før sommerferien fredag De skolene som ikke har avtale om 6 planleggingsdager tar ev. ut en av dagene som er satt opp som fridag for lærerne. Vurderinger og begrunnelse Skoletidsplanen ivaretar kravene i opplæringslovens 2-2. den er i samsvar med fylkeskommunens hoveddatoer, og ivaretar dermed også hensyn til skoleskyss, søsken i videregående skole og lignende. Elevene er sikret 190 skoledager, og det er lagt inn minimum 5 planleggingsdager for de ansatte i skole og SFO, hvilket gir minimum 195 dager for de ansatte. Skoletidsplanen har vært ute til høring i enhetene og i fagforeningene, samt at den er drøftet med barnehagestyrerne. Rådmannen anbefaler at skoletidsplan for vedtas. Side 21

22 ENEBAKK KOMMUNE Saksframlegg Saksnr.: 2011/30 Arkivkode: 202 Saksbehandler: Camilla Sand Utvalgsaksnr.: Utvalg: Møtedato: 5/11 Utvalg for kultur, oppvekst og skole Formannskapet Kommunestyret Rammefinansiering finansiering av ikke-kommunale barnehager Vedlegg som ikke er vedlagt: Pressemelding datert 29/10-10 fra Kunnskapsdepartementet med følgende info om nytt finansieringssystem for private barnehager: Barnehagelovens 14 Forskrift om likeverdig behandling Rundskriv til forskriften (F-14/2010) Faktaark om forskriften utarbeidet av Kunnskapsdepartementet med nasjonale satser Beregningsgrunnlag regelanvendelse i Enebakk RÅDMANNENS INNSTILLING: Kommunale satser som utgangspunkt for beregning av tilskudd til ordinære private barnehager fastsettes slik: Ordinære private barnehager får refundert kostnader til søskenmoderasjon og inntektsgradert foreldrebetaling i tillegg til tilskudd fastsatt ut fra kommunale satser (se grunnlag for beregningen i vedlegg beregningsgrunnlag ), dette gjelder også for barn som går i ikke-kommunale barnehager i andre kommuner. For familiebarnehager benyttes nasjonale tilskuddsatser (se forskrift). For åpne barnehager benyttes nasjonale tilskuddsatser som utgangspunkt ved utmåling av tilskudd dvs følgende satser (se forskrift) gis det tilskudd til private barnehager tilsvarende den prosentandel de mottok i 2010, dvs minimum minimum helårsvirkning 91,25%. Bakgrunn Fra innlemmes statlige øremerkede tilskudd til barnehager i rammetilskuddet til kommunene. Kommunene får fra samme tidspunkt ansvar for å finansiere både kommunale og private barnehager. I henhold til 4, fjerde ledd i nasjonal forskrift om likeverdig Side 22

23 behandling ved tildeling av tilskudd til private barnehager skal kommunen kunngjøre forslag til tilskuddssatser i forbindelse med at årsbudsjettet legges ut til alminnelig gjennomsyn. Forskriften ble imidlertid vedtatt i statsråd først Kommunens ferdigstillelse av budsjettarbeidet foreligger ikke før i slutten av januar Satsene og vedtaket til den enkelte barnehage må foreligge før 1 februar 2011, etter uttalelse fra departementet. SAKSUTREDNING: Nytt finansieringssystem for barnehagesektoren innføres Kommunen får da ansvaret for finansieringen av private barnehager. Når barnehagesektoren rammefinansieres vil inntektene til private barnehager bestå av kommunalt tilskudd og foreldrebetaling. Det er fastsatt ny nasjonal forskrift med regler for utmåling av det kommunale tilskuddet til private barnehager. Forskriftens tilskuddsmodell er basert på at kommunen skal fastsette satser for tilskudd til drift og kapital per heltidsplass. Det betyr at den ikke-kommunale barnehagen skal få i tilskudd den kommunale barnehagen mottar pr heltidsplass. Det betyr at koster en kommunal plass for barn under 3 år, skal ikke-kommunale barnehagen ha tilsvarende sum i sin barnehage pr barn under 3 år. Tidligere har staten fastsatt denne summen, men etter rammefinansieringen er det kostnader i kommunale barnehager som er grunnlaget for fastsetting av tilskuddet til ikke-kommunale barnehager. For drift skal det vedtas en tilskuddsats for små barn og en for store barn. For kapital skal det være en sats per barn med heltidsplass, uavhengig av barnas alder. Videre skal det være separate satser for henholdsvis ordinære barnehager og familiebarnehager. Tilskuddsatsene skal beregnes på grunnlag av kommunens gjennomsnittlige kostnader per heltidslass i kommunale barnehager. Kommunen skal kunngjøre forslag til tilskuddsatser i forbindelse med at årsbudsjettet legges frem. Økonomiske konsekvenser I rådmannens forslag til budsjett for 2011 er det lagt inn mill kr i tilskudd til private barnehager. Det er usikkert om dette er tilstrekkelig til å dekke tilskudd til ikkekommunale barnehager basert på prinsippene i herværende sak, da budsjettene ikke er ferdig beregnet, og antall barn som har barnehageplass i andre kommuner er usikkert. Det ligger imidlertid ikke inne buffere til å håndtere eventuelle økninger gjennom året, eller netto kostnader knyttet til refusjonsplikten forskriften legger opp til der barn bosatt i en kommune har plass i privat barnehage i annen kommune. Kommunen har en viss oversikt over hvor mange barn fra andre kommuner som har plass i private barnehager i Enebakk, men kjenner ikke 100% til antall barn fra Enebakk med plass i private barnehager i andre kommuner. Refusjonen skal baseres på nasjonale satser hvilket betyr at hvert barn fra Enebakk dette gjelder, vil koste kommunen kr for barn under 3 år og ,- for barn over 3 år. Denne forskriften gjelder ikke barn i kommunale barnehager, med de konsekvenser kostnadsmessig det medfører å ha barn fra andre kommuner uten interkommunal finansieringsordning. Kommunene i Folloregionen har den 14/1-11vurdert behovet for interkommunale avtaler. I møtet ble det enighet at det er opp til den enkelte kommune om kommunale barnehager tar inn barn fra andre kommuner, da finansieringsordningen er klart definert. Dersom nasjonale satser er dyrere enn kommunens egne satser, så skal kommunen betale det over kommunegrensen. Side 23

24 ENEBAKK KOMMUNE Saksframlegg Saksnr.: 2009/369 Arkivkode: 144 Saksbehandler: Aslaug Tidemann Utvalgsaksnr.: Utvalg: Møtedato: 36/10 Utvalg for kultur, oppvekst og skole /10 Kommunestyret /10 Utvalg for kultur, oppvekst og skole /10 Kommunestyret /11 Utvalg for kultur, oppvekst og skole Kommunestyret Kommunedelplan kultur Dokumenter som er vedlagt: Kommunedelplan kultur Strategisk utviklingsplan for kulturskolen Biblioteket: utdyping av status og prioriteringer Handlingsprogram idrett Høringsuttalelser fra Enebakk idrettsråd og Enebakk historielag RÅDMANNENS INNSTILLING: Forslag til Kom Saksprotokoll for Kommunestyret Behandling: Geir Tøråsen, AP, fremmet rådmannens innstilling. Hans Kr. Solberg, SP, framsatte følgende endringsforslag: Kulturminnevern og kulturarv Endring: * Skrive og utgi bygdas kulturhistorie endres til: Skrive og utgi bygdas bygdehistorie Sikring av økonomiske rammer gjennom kommunale og andre tilskuddsordninger Endring: * Opprettholde tilskuddsrammene justert for prisstigning i planperioden endres til: Øke tilskuddsrammene etter justering for prisstigning i planperioden Endring: Overskriften Organisert fritidsvirksomhet for barn og unge Endres til: Organisert fritidsvirksomhet Idretten Tillegg: En ønsker at en setter inn en oversikt over de forskjellige gruppene innen fleridrettslagene Driv IL og Enebakk IF. Side 24

25 Følgende foreslås fjernet: Nederste avsnitt side 16 av 29: Det betyr omliggende kommuner. Forslag til nytt punkt: Andre barne- og ungdomsorganisasjoner Enebakk har flere organisasjoner med aktiviteter for barn og ungdom, som enten er drevet av barn og ungdom selv, eller hvor barn og ungdoms frivillige innsats er en viktig del av driften. Ørnøye 4H er en aktiv klubb som i senere tid er kåret til beste 4H-klubb i Akershus. Enebakk NJFF har ei stor og aktiv ungdomsgruppe. Innenfor KFUK-KFUM-speiderne har vi både i Ytre Enebakk og Enebakk grupper. Norsk Luthersk Misjonssamband har aktive grupper både i Ytre med Yngres og på Emaus i Kirkebygda. Enebakk Bygdeungdomslag er igjen aktive. Videre har også Kristen Idrettskontakt (KRIK), Human-Etisk Forbund, Søndagsskolekretsen og ACTA lokallag med forskjellige typer aktiviteter for barn og ungdom i kommunen. Utover dette er det flere frivillige barne- og ungdomsorganisasjoner hvor en har lokallag som dekker flere kommuner, og hvor en har aktive medlemmer fra Enebakk. Forslag nytt punkt: Oversikt over frivillige organisasjoner i Enebakk Sette opp en oversikt over frivillige organisasjoner vi har i Enebakk. Jostein Årre, H, foreslo at saken sendes tilbake til KOS-utvalget. Votering: Forslaget fra Jostein Årre enst. vedtatt. VEDTAK: Saken sendes tilbake til KOS-utvalget. 1. Saksprotokoll for Utvalg for kultur, oppvekst og skole Behandling: Owe Gunnar Fagerli (H) fremmet følgende forslag: 1. Pkt 2.10 Enebakk kommunale kulturskole, 4. avsnitt endres til å lyde: Kulturskolen har 350 elevplasser, hvorav 20 plasser fordelt på piano og dans står ubenyttet. I tillegg til de kommunale plassene fins private utfyllende tilbud slik at dagens behov synes fullt ut dekket. 2. Planen rulleres annethvert år. Votering: Rådmannens innstilling: 3 stemmer (2AP, 1SV) Forslag fra Fagerli (H) 3 stemmer (1H, 1FRP, 1SP) Side 25

26 Forslaget fra Fageli, H ble vedtatt ved leders dobbeltstemme. KOS INNSTILLING: 1. Pkt 2.10 Enebakk kommunale kulturskole, 4. avsnitt endres til å lyde: Kulturskolen har 350 elevplasser, hvorav 20 plasser fordelt på piano og dans står ubenyttet. I tillegg til de kommunale plassene fins private utfyllende tilbud slik at dagens behov synes fullt ut dekket. 2. Planen rulleres annethvert år munedelplan kultur vedtas 4. Planen rulleres annethvert år Saksprotokoll for Formannskapet Behandling: Ordfører Bjerke framsatte følgende forslag: Planen sendes ut på høring og tas deretter opp til ny behandling. Votering: Forslaget fra ordfører Bjerke enst. vedtatt. VEDTAK: Planen sendes ut på høring og tas deretter opp til ny behandling. Saksprotokoll for Utvalg for kultur, oppvekst og skole Behandling: Votering: Rådmannens innstilling enst. vedtatt. VEDTAK: 1. Forslag til Kommunedelplan kultur vedtas. 2. Planen rulleres annethvert år. SAKSUTREDNING: Sammendrag Utvalg for kultur, oppvekst og skole vedtok 26. mai 09, sak 24/09 : Kulturtjenesten utarbeider forslag til Kommunedelplan kultur Side 26

27 Prioriteringene i planen skal ledsages av kostnadsestimat Forslaget skal foreligge innen Formannskapet vedtok sak 55/10: Planen sendes ut på høring og tas deretter opp til ny behandling Planen har vært ute på høring med høringsfrist 15. august. Ved fristens utløp var det kommet inn høringsuttalelse fra Enebakk idrettsråd og Enebakk historielag. Rådmannen legger med dette fram forslag til Kommunedelplan kultur , og innstiller på at vedlagte planforslag vedtas. På bakgrunn av innkomne høringsuttalelser er det gjort endringer i p Handlingsplan med økonomioversikt, p Idretten, p Ragnhilds rom, p 2.15, 1 Bygdetunet Bakgrunn Vedtak i sak 24/09 i Hovedutvalg for kultur, oppvekst og skole, og vedtak i Fsk-sak 10/55. Saksopplysninger I arbeidet med planen har kulturtjenesten arrangert seminar hvor samarbeidspartnere fra kirke, næringsliv, lag og foreningsliv og Follo næringsråd, samt, kulturskole, bibliotek, skole og barnehagerepresentanter fra KOS- avdelingen har deltatt og kommet med innspill og forslag. Underveis har kulturtjenesten også kommunisert med ulike instanser i lag og foreningsliv, landbruk, næringsliv, skoler og barnehager. Planen omfatter hele kulturtjenestens virksomhet, bibliotek, kulturskole, kulturminnevern, tjenester og bidrag til kulturaktiviteter i regi av lag og foreninger, - idrett, sang musikk ideelle og humanitære organisasjoner, Den kulturelle skolesekken, Kunstsamlingene i Det gamle herredshuset, ungdomsklubbene, og allmenne kulturtilbud til befolkningen. Planen forholder seg til Kommuneplan for Enebakk , og avdelingens innspill til Økonomiplan Forslaget har vært ute på høring i lag, organisasjoner, politiske partier, samt kunngjørt i lokalpressen og på kommunens nettsider. Ved fristens utløp var det kommet inn høringsuttalelser fra Enebakk Idrettsråd og Enebakk historielag: Høringsuttalelser Enebakk idrettsråd - Handlingsplanen bør også omfatte kunstgressbane - Idrettsrådet foreslår å ta en 50 prosent prosjektstilling i administrasjonen som idrettskonsulent, f.eks i den nyopprettede friluftsseksjonen inn i handlingsplanen - Idrettsrådet foreslår at første avsnitt Kommentarer Midler til formålet er avsatt i økonomiplanen i 2011 og Som en konsekvens av dette tas tiltaket inn i handlingsplanen Det er foreslått en 20 prosent prosjektstilling med kompetanse på spillemiddelsøknader i administrasjonen. Friluftsseksjonen ligger inn under teknisk avdelingen og nye stillinger der sorterer ikke inn under kulturtjenestens ansvars/myndighetsområde. Rådmannen vurderer at det gjelder den siste setningen i Side 27

28 under tabellen i p utgår idet de mener analysen er faktabasert og lite relevant. Enebakk historielag - Under p kulturminnevern og kulturarv, mener laget at målet bør være en bygdehistorie og ikke kulturhistorie. - Under p Ragnhilds Rom opplyser historielaget at driften i Ragnhilds Rom nå er avviklet og at lokalene fra 1.januar 2010 fungerer som lagshus for Enebakk historielag. Laget leier imidlertid gjerne ut til ulike arrangementer i samarbeid med kommunen eller lag og foreninger. avsnittet. Siste setning i avsnittet strykes. Rådmannen vurderer at gårds- og slektshistorien som allerede er skrevet sammen med en lokal kunstkulturhistorie også omfatter bygdas samlede historie på alle plan. Tekst under p Ragnhilds Rom ender i samsvar med dette - - Under p Bygdetunet skriver at historielaget at kommunen fremtidig bør ta større ansvar for vedlikehold av Bygdetunet. Historielaget har siden ivaretatt deler av dette gjennom en driftsavtale med kulturtjenesten, i tillegg til at de har ivaretatt rengjøring, omvisninger, historisk dokumentasjon og registreringer. - Historielaget peker på manglende vedlikehold av husmannsplassen de siste årene, og mener at Engerholm bør innlemmes i Bygdetunet og dermed komme inn under driftsavtalen med Historielaget. Videre oppfordres kommunen til å ta Engerholm i bruk som kultur- og lokalhistorisk formidlingssenter. Rådmannen vurderer at det under p i planen tas inn følgende setning: Driftsavtalen med Enebakk historielag reforhandles med tanke på fordeling av vedlikeholdsoppgavene. Rådmannen finner det urimelig å legge Engerholm inn under historielagets driftsavtale med kulturtjenesten samtidig som Historielaget ønsker at kommunen tar større ansvar for vedlikehold på Bygdetunet. Det har i løpet av 2010 vært gjennomført flere rydde-og vedlikeholdsoppgaver, og behov er registrert i samarbeid med teknisk avdeling. Angående bruken av husmannsplassen har den vært aktivt brukt i DKS de siste to årene i samarbeid med Enebakk bygdekvinnelag. Fra sommeren 2011 planlegges søndagsåpent koordinert med åpningstidene ved de andre samlingene og severdighetene i Kirkebygda. Dette framgår av planens kommentardel (del2) Vurderinger og begrunnelse Det foreliggende forslag til Kommunedelplan kultur gir god oversikt over, og prioriteringer av oppgaver og tiltak på hele kulturfeltet. Vurdering av innkomne høringsuttalelser framgår av kommentarene i tabellen ovenfor. Rådmannen anser at det foreliggende plandokumentet svarer på bestillingen i KOS- sak 24/09, og innstiller på at planen vedtas. Videre at planen rulleres annethvert år. Side 28

29 Saksnr: 2009/369 Arkivkode: 144 KOMMUNEDELPLAN KULTUR DEL FORORD VISJON FOR ENEBAKK KOMMUNE: Generelt MÅL OG FORSLAG TIL TILTAK Hovedmål i planperioden Generelle tiltak Bibliotek Kommunikasjon Kulturpris og stipender Kulturminnevern og kulturarv Billedkunst Kulturdager/samarbeidsprosjekter Kultur og næringsutvikling Kirken som kulturformidler Tiltak rettet mot barn og unge Kulturskolen Den kulturelle skolesekken Tverrfaglig samarbeid Junior- og ungdomsklubber Stimulering av tiltak rettet mot barn og unge med funksjonshemninger Kultur og næring Sikring av økonomiske rammer gjennom kommunale og andre tilskuddsordninger Handlingsplan med økonomioversikt DEL MANDAT NASJONALT SIKTEMÅL FOR KULTURPOLITIKKEN KULTURPLANENS VISJON RAMMEVILKÅR - STATLIGE OG LOKALE Lover Lokale rammevilkår Økonomi Utvikling, kulturbudsjettet fra KULTURENS EGENVERDI TVERRFAGLIGE UTFORDRINGER OPPVEKSTMILJØET KULTUR I SKOLER OG BARNEHAGER Skolene Barnehagene BIBLIOTEKET Utvikling ENEBAKK KOMMUNALE KULTURSKOLE ORGANISERT FRITIDSVIRKSOMHET FOR BARN OG UNGE Idretten Korpsene Kor Teater/dramagrupper FRITIDSKLUBBENE Flateby junior/ungdomsklubb Kirkebygda miniklubb Ytre Enebakk ungdomsklubb Økonomiske rammeforutsetninger...19 Side 29

30 Side 2 av Utviklingsperspektiver for drift av fritidsklubber BILLEDKUNST GALLERIER Kunstsamlingene i Det gamle herredshuset Ragnhilds rom Galleri EK MUSEER OG KULTURMINNER Bygdetunet Engerholm Hjulmakerverkstedet Kulturminneløypene KONSERTER OG FESTIVALER Kulturdagene Kirkemusikkfestival KIRKEN Kirkebyggene: Historie, arkitektur og kunst Enebakk kirke Mari kirke Kulturelle aktiviteter i kirken Kirkens rolle i Den kulturelle skolesekken KULTUREN I REGIONAL SAMMENHENG KULTUR OG NÆRINGSLIV Handlesentrene som kulturarena Kultur og historie i skreddersydde pakker LANDBRUSNÆRINGEN SOM SAMARBEIDSPARTNER...27 VEDLEGG 28 REFERANSER.. 29 Side 30

31 Side 3 av 29 1 Del FORORD Det i mange år vært et omforent mål å utvikle Enebakk som en kulturaktiv kommune. Kulturtjenesten arbeider aktivt for å nå dette målet. Størrelse og innbyggertall tatt i betraktning, har Enebakk allerede et aktivt kulturliv, hvor en stor del av befolkningen til enhver tid deltar i ulike former for kulturaktiviteter. Vi har en kulturskole med kvalitativt gode tilbud innenfor ulike fag. Vi har et velfungerende bibliotek med tilbud til alle deler av befolkningen. Vi har i vår historie kjente forfattere og kunstnere, vi har en 900 år gammel middelalderkirke, vi har vernede og fredede bygg fulle av spennende kulturhistorie, og vi har et blomstrende og variert lag og foreningsliv. Potensialet til videreutvikling og enda sterkere profilering som kulturkommune er absolutt til stede. Da er det nødvendig å vite hvor vi vil, hvordan vi skal komme dit, og hva som kreves av økonomiske og bemanningsmessige ressurser. Denne planen omfatter hele kulturtjenestens virksomhet, bibliotek, kulturskole, kulturminnevern, tjenester og bidrag til kulturaktiviteter i regi av lag og foreninger, - idrett, sang musikk ideelle og humanitære organisasjoner, Den kulturelle skolesekken, Kunstsamlingene i Det gamle herredshuset og ungdomsklubbene, og allmenne kulturtilbud til befolkningen. Planen forholder seg til Kommuneplan for Enebakk , og Økonomiplan Planen er todelt: Del 1 omfatter mål og tiltak, med konkret handlingsplan for Del to forteller om aktivitetene innenfor kulturlivet, utdyper og danner grunnlag for prioriteringene. 1.2 VISJON FOR ENEBAKK KOMMUNE: Enebakk, den grønne kulturkommunen Generelt I Enebakk finnes det et stort spekter av lag, organisasjoner og foreninger. Det er en organisasjonstilknytning pr husstand på 2,5 personer. Det foregår tidvis spennende samarbeid mellom ulike grupper av amatører og profesjonelt utøvende kunstnere. Enebakk har markert seg som en interessant kulturarena både for lokale og nasjonale kulturmiljøer og kulturarbeidere. I tillegg har Enebakk et potensiale for kulturbaserte næringer og bygdeturisme. En satsing grunnlagt på en helhetlig innsats på disse områdene vil føre til at Enebakk styrker sin profil som en interessant kulturkommune. Kulturtilbud, idrett, nærmiljø og friluftsliv er med på å gjøre fritiden mer meningsfull for barn og unge. Lag og organisasjoner skaper gode sosiale møteplasser og gir alle innbyggerne Side 31

32 Side 4 av 29 mulighet til å delta. Det ligger imidlertid noen begrensninger i at Enebakk ikke har lokaler som rommer mer enn 200 personer. Derfor bør det i løpet av planperioden utvikles flere kulturarenaer i tilknytning til hver krets, dvs lokaler som er tilrettelagt for konserter, utstillinger, teater m.m. Slike lokaler bør finnes i alle skolebygg, og ha universell utforming. Kommunen vil bidra til å skape gode vilkår for kunst- og kulturformidling ved så langt som mulig å tilrettelegge de økonomiske rammene og være behjelpelig med å skaffe egnede lokaler. Formålet er å koordinere kulturtiltak med fokus på å utvikle samarbeide mellom lokalt kulturliv og kommunen. Kommunen vil også legge til rette for at det finnes et kulturtilbud til befolkningen generelt gjennom å arrangere kulturdager som omfatter kunstutstillinger, konserter, litteraturformidling, kulturkafèer, idrettsarrangementer m.m. Arrangementskollisjoner og dårlig informasjon må unngås slik at alle får anledning til å delta på arrangementene, og slik at arrangøren får det publikum de håper. Etablering av en nettside for enebakks kulturliv er et ønske fra publikum. Gjennom årlige kulturstipender vil kommunen stimulere unge talenter til videreutvikling og perfeksjonering. 1.3 MÅL OG FORSLAG TIL TILTAK Hovedmål i planperioden Kulturskoletilbud til 30 % av grunnskolens elever. Varierte kulturskoletilbud med økt synlighet i alle kretser Bygge nytt bibliotek i Kirkebygda. Etablere kunstgressbane i samarbeid med idrettslagene. Ha likeverdige, rusfrie, fritidsklubbtilbud i alle kretser Anlegge utendørs kulturarena/utescene nedenfor Enebakk bygdetun Utvidelse av gymsal/idrettsbygg ved Enebakk ungdomsskole Markedsføre Enebakks kunstsamlinger, severdigheter og kulturminner Enebakk skal ha en tydelig profil for kulturbasert næring Generelle tiltak Bibliotek Utvide biblioteklokalene i Kirkebygda Styrke bibliotekets budsjett Opprette en 50 prosent fagstilling Utvide bibliotekets åpningstid til 45 timer i uken Tilby flere kulturarrangementer Bygge ut de digitale tjenestene Side 32

33 Side 5 av Kommunikasjon Etablere fellesforum for kulturaktiviteter i Enebakk Effektivisere informasjon og kommunikasjon med samarbeidspartnere gjennom å ta i bruk nye kanaler; e-post, nettsider, facebook osv Ha en proaktiv holdning overfor mediene Kulturpris og stipender Kulturpris tildeles annenhvert år ut fra gjeldende retningslinjer Ordningen med kulturstipender utvides og videreføres Kulturminnevern og kulturarv Utarbeide en brosjyre med informasjon og våre kulturminner til nyinnflyttede Skrive og utgi bygdas kulturhistorie Ta Rausjø skole i bruk som DKS tiltak Arrangere årlige Bli kjent i Enebakk turer Merke og rydde kulturminneløypene i samarbeid med Historielaget Samarbeide med skolene om kulturminneadopsjon Flytte hjulmakerverkstedet til opprinnelig lokalisering ved Tangenelva Billedkunst Månedens bilde i flere offentlige bygg Rullering av kommunens kunstsamling Samleutstilling av kommunens kunst Bruk av lokale kunstnere i skole og barnehage Kulturdager/samarbeidsprosjekter Arrangere kulturdager annenhvert år Arrangere samarbeidsprosjekter mellom amatører og profesjonelle kulturkrefter annenhvert år Kultur og næringsutvikling Etablere forum for næring og kulturliv Gjennomføre et stort arrangement med næringspolitisk profil annenhvert år Side 33

34 Side 6 av 29 Samarbeide med handlesentrene og lag og foreninger om kulturaktiviteter som tilbud i sentrene Tilby guidede pakketurer til våre severdigheter Kirken som kulturformidler I samarbeid med fellesrådet Markedsføre kirken som kulturell arena Videreutvikle DKS-samarbeidet med kirken Etablere omviserordning Etablere nisjetilbud tilpasset bygningens særegenhet Arrangere kirkekonsertuke Tiltak rettet mot barn og unge Utarbeide plan for samarbeid om felles prosjekter Lage oversikter over tilgjengelige ressurser og totalt ressursbehov Lage kulturkalender Bruke kulturskolen som senter for koordinering og kompetanse Kulturskolen Videreutvikle samarbeidet mellom skole, barnehage og lag og foreninger Øke bemanningen Etablere kulturskoletilbud i alle SFO ene i kommunen Revidere kulturskolens strategiplan Utvikle kulturskolen til et lokalt kulturpedagogisk ressurssenter Utvikle et bredere tilbud Etablere dramatilbud for barn og unge i Ytre Enebakk i samarbeid med EBU Arrangere skrivekursprosjekt i samarbeid med biblioteket. Opprettholde gode vikarordninger Den kulturelle skolesekken Få DKS aktivt inn i barnehagene Videreføre de lokale tilbudene Lage et kunstprosjekt om kunstneren Erling Enger som DKS tiltak Tverrfaglig samarbeid Frie fraspark inn i skolen - samarbeid med kulturskole og idrettslag om mer fysisk aktivitet i skolen Side 34

35 Side 7 av 29 Felles plandag skole-barnehage: Workshop med lokale krefter Fellesprosjekter mellom kulturskole, barne- og ungdomsteater og idrettslag Junior- og ungdomsklubber Opprette ungdomsstyrer i alle klubbene Sikre universell utforming av alle klubblokaler. Sikre klubbansattes kompetanse gjennom nødvendig kursing Utvide åpningstidene ved to av fritidsklubbene. Øke klubbenes totale bemanning Sikre ungdommens muligheter til å bestemme drift og opplegg for aktivitet gjennom demokratiske beslutninger Stimulering av tiltak rettet mot barn og unge med funksjonshemninger Øke den årlige avsetningen til tiltak for funksjonshemmede Samarbeide med lag og foreninger om bedre informasjon om tilbudene Påse at diskrimineringsloven etterleves i kommunale bygg Kultur og næring Etablere et forum for kultur og næring innen 2011 Videreføre og videreutvikle kultursamarbeid med handlesentrene Pakke guidede turer til våre severdigheter i samarbeid med lokale kulturaktører Sikring av økonomiske rammer gjennom kommunale og andre tilskuddsordninger Opprettholde tilskuddsrammene justert for prisstigning i planperioden Opprette prosjektstilling tilknyttet spillemiddelsøknader Søke aktivt på tilskuddsordninger relatert til barn og unge Side 35

36 Side 8 av Handlingsplan med økonomioversikt År Aktivitet Økonomisk konsekvens 2011 Scene Igna Amfi (Investering) 2011 Kulturskoletilbud i SFO i alle kretser innen prosent prosjektstilling i administrasjonen Beskrivelse Amfiet ved Igna har plass til personer. Skal vi ha utbytte av verdiene vi har lagt ned, må anlegget kompletteres med scene. Tiltaket er satt opp som hovedmål i kommuneplanen, og vil i tillegg imøtekomme publikumskrav (ref.kulturloven). Prosjektbeskrivelsen er klar, vi sender søknad om midler til kulturrådet 1.juni Vi søker om tilskudd fra satsingsmidlene for kulturskolen. Midlene er ikke lyst ut enda, men vi må påregne krav om egen økonomisk avsetning Styrking av kommunens ressurs og kompetanse på spillemiddelsøknader. Siden det innenfor dette området er an ansvarsfordeling mellom teknisk avd og kulturtjenesten foreslås at utgiftene deles mellom avdelingene Utvidelse av biblioteket Iflg. tidligere vedtak 2011 Inventar i nye biblioteklokaler 2011 Årlig styrking av bibliotekets budsjett 2011 Flytting av hjulmakerverkstedet 2011 Utvidelser av åpningstid jr/ungdomsklubber 2011/2012 Kunstgressbane Enebakk IF og IL Driv prosent fagstilling ved biblioteket 2012 Salg av guidede pakketurer til våre severdigheter 2012 og 2014 Kulturdager med fokus på samarbeidsprosjekter mellom amatører og profesjonelle 2013 Formelt samarbeid EBU- Kulturskolen Bibliotekets hyller er utslitt. Det blir dessuten nødvendig å investere i mer hyller og annet inventar i nye lokaler Konsekvens av realisering av nye biblioteklokaler styrking av bok/mediebudsjett, midler til ny teknologi, nye medier, samt kulturarrangementer Settes opp på grunnmuren ved Tangenelva hvor det opprinnelig sto. Bygget reises på dugnad Utvidelse av åpningstiden ved fritidsklubbene med henholdsvis 3 t pr uke i 2 klubber I hh.til kommuneplan og økonomiplan Med utvidet areal og utvidede åpningstider er det nødvendig å styrke bemanningen Opprusing av skulpturene i Butenschønsamlingen, avtaler med guider, markedsføring. Her ligger det i hvert av årene imidlertid et betydelig inntektspotensiale. Ref. kommuneplanen s.27 første og siste avsnitt Kan etableres innenfor dagens ressurser som finnes, med en liten påplussing av driftstilskuddet til EBU Side 36

37 Side 9 av 29 2 Del MANDAT Med utgangspunkt i Enebakk kommunes visjon Enebakk, den grønne kulturkommunen har utvalg for kultur, oppvekst og skole i møte 26. mai 09 vedtatt at det skal utarbeides et forslag til kommunedelplan kultur Planen skal inneholde en prioritert handlingsplan med kostnadsestimat for perioden Kulturtjenesten har arrangert seminar hvor samarbeidspartnere fra kirke, næringsliv, lag og foreningsliv, skole og barnehagerepresentanter, samt Follo næringsråd har kommet med innspill og forsalg til planen. 2.2 NASJONALT SIKTEMÅL FOR KULTURPOLITIKKEN I Stortingsmelding nr 48 av Kulturpolitikk fram mot 2014 har Regjeringen sagt følgende om kulturpolitikkens siktemål: Det er viktig å leggja til rette for mangfaldet innanfor kulturlivet. Eit breitt spektrum av skapande, utøvande, dokumenterande og formidlande innsatsar frå alle delar av kulturfeltet er ei verdfull motvekt mot den einsrettande krafta ulike kommersielle krefter i samfunnet kan representera. Eit aktivt og engasjerande kulturliv er viktig både på individ- og samfunnsnivå. Ein dynamisk og pulserande kultursektor som kommuniserer godt med breie brukargrupper er eit uunnverleg aktivum for landet. Kultursektoren er kjelde til kreativ inspirasjon, kunnskap og opplevingar for alle aldersgrupper både for folk flest og for avgrensa grupper med særskilde interesser og behov 2.3 KULTURPLANENS VISJON Enebakk, den grønne kulturkommunen med forutsigbare vilkår, og arenaer der alle kan delta i kulturlivets fulle bredde. Visjonen tar opp i seg en anerkjennelse av kulturens betydning for trivsel og utvikling for innbyggerne, og en stadfesting av at Enebakk kommune ser kulturlivet som en sentral medaktør i utvikling av det Enebakk vi er enige om at vi ønsker. 2.4 RAMMEVILKÅR - STATLIGE OG LOKALE Kulturlivet i kommunene mottar ikke lenger øremerkede statlige midler til kulturformål. Det nye inntektssystemet som ble innført i 1986 medførte en praksis med rammeoverføringer, som igjen ga uforutsigbarhet for kulturlivet. Kulturlivet konkurrerer med andre, sterkt lovregulerte virksomheter om disse midlene. Fram til 2007 hadde man heller innen lov som hjemlet kulturen. Da fikk vi Kulturloven ( Lov om offentlege styresmakters ansvar for kulturverksemd.) Denne loven fastslår at kommunen har ansvar for at kulturlivet har forutsigbare vilkår Side 37

38 Side 10 av 29 å fremme profesjonalitet og kvalitet i kulturtilbudet og legge til rette for deltakelse i kulturaktiviteter at personer, organisasjoner og institusjoner har tilgang på informasjon om ordninger med økonomiske støtte og andre virkemidler og tiltak. I tillegg til kulturloven forholder kulturtjenesten seg til følgende Lover opplæringslovens 13-6 om kulturskoler Lov om folkebibliotek Lov om kulturminner Lov om film og videogram For kulturlov, lov om folkebibliotek og lov om kulturskoler sier loven fortsatt ikke noe om nivå eller kvalitet på disse tilbudene Lokale rammevilkår Kommuneplan for Enebakk Økonomiplan Lokale retningslinjer for tilskudd til kulturformål i Enebakk Lokaler for kulturell virksomhet, se vedlegg Økonomi Kulturtjenesten har i 2010 et budsjett på Budsjettet fordeler seg slik: Ansvar Budsjett 2010 Bibliotek Museer Kulturformål Kulturskole Flateby ungdomsklubb Kirkebygden ungdomsklubb Ytre Enebakk ungdomsklubb Kulturtjenesten administrasjon Den kulturelle skolesekken Sum for enheten Det er signalisert at avdelingen må regne med store innsparinger i økonomiplanperioden. Økonomisk utvikling på kulturfeltet i Enebakk de siste 5 årene: Årstall Innbyggertall Brutto driftsbudsj Drift kultur* Prosent av kommunens driftsbudsj. Kulturkroner pr innbygger 2,8 2,8 2,8 3,0 2,9 2, Side 38

39 Side 11 av Utvikling, kulturbudsjettet fra KULTURENS EGENVERDI Mange har forsøkt å forklare ordet kultur. Bare i faget sosialantropologi hadde man over 150 definisjoner allerede for 30 år siden. I tillegg til at ordet i seg selv betyr å dyrke, er kulturpolitikk og kulturarbeid innen offentlig forvaltning i stor grad et virkemiddel til å skape trivsel og identitet, gode opplevelser av kunst, idrett, sang og musikk, teater og lokalhistorie. Men kultur handler også om det som folk skaper og utvikler sammen eller hver for seg. Kultur er å ivareta vår historie, vår identitet, og alt som vi fyller livet med ut over jobb og familie. Ta bort vår kulturarv, all kunst og kulturell aktivitet og se hva som blir tilbake. Når det argumenteres for ressurser til kultur, brukes ofte kulturens forebyggende og helsebringende betydning. Det er ikke nødvendig å lete etter alibi for å rettferdiggjøre kulturkroner. Kulturen har en egenverdi i gleden over å skape, i utøverens bestrebelser etter optimal formidling av budskap og prestasjoner som inspirerer og gir gjenklang i den som mottar og i opplevelser som løfter oss over hverdagen og beriker våre liv. 2.6 TVERRFAGLIGE UTFORDRINGER Kulturtjenesten samarbeider med alle kommunale avdelinger på ulike områder og ulike nivåer. Vi er avhengige av godt samarbeid med teknisk avdeling når det gjelder forvaltning av kulturanlegg, vernede og fredede bygninger, spillemiddelsøknader med mer. For optimalt utnyttelse av de ressursene som er til rådighet er det nødvendig å finne gode rutiner for dette samarbeidet. Samorganiseringen mellom Kultur- oppvekst og skole ligger i utgangspunktet godt til rette for samarbeid med skole og barnehage. Samarbeid om opplegg for Den kulturelle skolesekken kan forbedres ved at skole og barnehagerepresentanter blir en del av arbeidsgruppa som setter opp programmer og kjøreplaner slik at tilbudene blir enda bedre tilpasset og i den grad det er mulig, integrert i læreplanene. Kulturskolens lærere kan også i større grad benyttes som Side 39

40 Side 12 av 29 ressurser i kreative kulturprosjekter i skolen. Dette forutsetter at det settes av tid i lærernes arbeidsplaner samt egne lønnsmidler til formålet. En alternativ løsning for å kunne benytte kulturskolens pedagoger på er å sørge for kombinasjonsstillinger i grunnskole og kulturskolen, slik at kompetansen samles i større stillinger innenfor Enebakk kommune. Tidligere samarbeidsprosjekter gjennom Positivt skolemiljø og skoleprosjekter på Enebakk ungdomsskole, Mjær ungdomsskole, Kirkebygda skole og Ytre Enebakk skole er gode eksempler på tverrfaglige prosjekter mellom kulturskolen og grunnskolene. 2.7 OPPVEKSTMILJØET Enebakk kommune har en ung befolkning, og antall barn og unge ligger over landsgjennomsnittet. Andel barn og unge 0-15 år utgjorde i prosent av befolkningen. Til sammenligning utgjør antall pensjonister mellom 67 og 79 år 5,8 prosent. Samtidig er vi en pendlerkommune hvor ca 70 prosent av befolkningen har sitt arbeid utenfor Enebakk. Det setter store krav til det offentliges ansvar for tilrettelegging av et godt og trygt oppvekstmiljø, og byr på utfordringer både innen barnehage, skole, fritidsaktiviteter og oppvekstmiljø generelt. Oppvekstmiljø for barn og unge er ett av satsingsområdene i Kommuneplanen. Det skal tilrettelegges for fritidsaktiviteter for barn og unge i samarbeid med lag og foreninger. Enebakk har allerede et rikt lag og foreningsliv. Av kommunens 84 lag og organisasjoner retter 33 organisasjoner seg spesifikt mot barn og ungdom i alderen 6 19 år. I tillegg kommer kulturskolen med sine rundt 320 elever under 19 år og ungdomsklubbene. Det finnes ungdomsklubbtilbud i Ytre Enebakk og på Flateby, og miniklubbtilbud i Kirkebygda. Brukerundersøkelser viser at det finnes få uorganiserte ungdommer i Enebakk. Det er også et faktum at mange barn og unge er med i flere organisasjoner samtidig. De gjelder også de såkalt uorganiserte. En av utfordringene i det frivillige kulturlivet er å bevare de gode miljøene i lag og foreningsliv, og å samordne og kommunikasjon på tvers for maksimalt utbytte av totale ressurser til rådighet. 2.8 KULTUR I SKOLER OG BARNEHAGER Skolene Den nye formålsparagrafen i skolen fastslår følgende: Opplæringa i skole og lærebedrift skal, i samarbeid og forståing med heimen opne dører mot verda og framtida og gi elevane og lærlingane historisk og kulturell innsikt og forankring. Opplæringa skal bidra til å utvide kjennskapen til og forståinga av den nasjonale kulturarven og vår felles internasjonale kulturtradisjon. Videre heter det i læreplanen for grunnskolen (K06): Opplæringa må gi rom for elevenes skapende trang, og samtidig vekke deres glede ved andres ytelser. Gjennom bilde, form, tone og ord må de stimuleres til å utfolde fantasi og oppleve kunst Side 40

41 Side 13 av 29 Den kulturelle skolesekken (DKS) er ett verktøy i arbeidet for å leve opp til de nedfelte målene i formålsparagraf og læreplan. DKS er en nasjonal satsing som skal bidra til at elever i skole og barnehage får møte profesjonell kunst og kultur av alle slag. Satsingen forutsetter et samarbeid mellom skolene og kulturtjenesten. Et av målene med DKS er å medvirke til å innlemme kunstneriske og kulturelle utrykk i realiseringen av skolens læremål. DKS er en av tre grunnpilarer som regjeringens kulturpolitikk overfor barn og unge hviler på. De andre er de kommunale kulturskolene og Ungdommens kulturmønstring. Disse tre tiltakene har nylig inngått en intensjonsavtale som skal bidra til styrket og mer koordinert samhandling lokalt, regionalt og nasjonalt. I Enebakk gjennomføres i dag UKM i regi av kulturskolen, og kulturskolen er sterkt inne i DKS. Vi er på vei til å etterleve denne avtalen. Erfaringene er positive, men det er absolutt muligheter for videreutvikling og forbedring. I DKS-sekken her i Enebakk finnes både profesjonelle innkjøpte produksjoner fra Akershus fylkeskommune og Rikskonsertene, og lokale tilbud som skal gjøre ungene kjent med egen kulturarv, og bygdas kunstnere og kulturarbeidere. Lokale tilbud er utarbeidet - og gjennomføres i samarbeid med Enebakk bibliotek, kulturskolen, Enebakk historielag, og Enebakk bygdekvinnelag. Framover er det et ønske fra kulturtjenesten så vel som både skole, barnehage og 3.sektor å videreutvikle samarbeidet og bygge ut de lokale tilbudene, samtidig som midler må sikres til fortsatt innkjøp av profesjonelle produksjoner Barnehagene DKS har til nå i liten grad gitt tilbud til barnehagene. Barnehagene har imidlertid et nært og godt samarbeid med biblioteket. Barnehagene inviteres til biblioteket, og barnebibliotekaren er ute i den enkelte barnehage og driver litteraturformidling. Biblioteket og barnehagene samarbeider om oppbygging av temakasser. Fra 2009 er det egne bibliotekansvarlige i barnehagene, og det planlegges forsøksvis utlån fra i første omgang én av barnehagene i kommunen. Barnehagene besøker også Enger- Butenschønsamlingene. Det er et klart uttrykt ønske fra barnehagene å bli trukket mer aktivt med i Den kulturelle skolesekken. I første omgang planlegges det å lage små produksjoner i samarbeid med kulturskolen, men det er også aktuelt å kjøpe inn produksjoner spesielt rettet mot førskolebarn. Det vil kreve en noe utvidet budsjettramme. Det planlegges også en videreutvikling av samarbeidet med biblioteket. Det kan blant annet skje gjennom flere besøk av barnebibliotekar, forfatterbesøk, flere teaterforestillinger i biblioteket, og faste møter med bibliotekansvarlige i barnehagene med faglig påfyll om barnelitteratur. I den forbindelse er det viktig at det i budsjettet tas høyde for utgifter til transport. Barnehagene ønsker å utvide samarbeidet med lag og foreninger om kulturtilbud. Er slikt samarbeid kan være med på å oppfylle intensjonen om å fremme kunnskap om lokal kultur og historie og gi barna stolthet og identitet. Side 41

42 Side 14 av BIBLIOTEKET Bibliotekets formål er i henhold til biblioteklovens veiledende retningslinjer å fremme opplysning, utdanning og annen kulturell virksomhet. Biblioteket skal gi den enkelte best mulig anledning til å tilegne seg faglige og allmenndannende kunnskaper, videst mulig informasjon og orientering om aktuelle samfunnsspørsmål, mulighet for personlig utvikling, kulturell og menneskelig opplevelse. Biblioteket skal, gjennom en aktiv og utadvendt virksomhet utbre kjennskap til litteratur, formidle kulturverdier, kunnskap og informasjon og gi grunnlag for debatt og meningsutveksling Utvikling I Stortingsmelding nr. 23 ( ) Bibliotek: kunnskapsallmenning, møtestad og kulturarena i en digital tid har Regjeringen bl.a. sagt følgende om folkebibliotekenes utvikling: Folkebibliotekene skal være: Åpne, attraktive og tilgjengelige møteplasser Læringssentre Opplevelsessentre Skal ha fagpersonale i dialog med brukerne Arenaer for kultur- og litteraturformidling Være viktige aktører for å styrke brukernes informasjonskompetanse og digital kompetanse Digital tjenesteformidler I Kommuneplan for Enebakk står det at biblioteket skal videreutvikle sine tilbud overfor kommunens innbyggere når det gjelder kultur, kunnskap og informasjon. Biblioteket skal være en brukerorientert kunnskapsbedrift og et faglig kompetansesenter hvor personalet til enhver tid er oppdatert. Biblioteket samarbeider internt i kommunen og eksternt med lag og foreninger, og har biblioteksamarbeid med flere regioner. For å kunne gi best mulig tilbud er det behov for nytt bibliotek/utvidelse av arealet i Kirkebygda. Tidligere veiledende arealnormer for folkebibliotek satt som målsetting: 10 innbyggere pr m2. Dette ville med dagens innbyggertall bety et bibliotek på 930m2. De fysiske rammer og tilgjengeligheten bør tilrettelegges slik at biblioteket også kan fungere som en sosial møteplass. De nye lokalene bør utformes slik at alle aldersgrupper og bibliotekets differensierte virksomhet blir tilgodesett, inklusive bibliotekets samlinger og publikumsarealer, studieplasser, brukeropplæring og øvrig virksomhet. Biblioteket har i dag følgende tilbud utlån av bøker og medier informasjonsinnhenting og innlån fra andre bibliotek leseombudsvirksomhet (del av Den kulturelle spaserstokken) litteraturformidling ( Litterær lunsj ), forfatterbesøk og andre arrangementer for voksne litteraturformidling, forfatterbesøk, eventyrstund og andre arrangementer for barn og ungdom Side 42

43 Side 15 av 29 lesestimulerende tiltak, herunder sommerens lesekampanje annet utadrettet arbeid bibliotekbesøk for skoler og barnehager depotordning for barnehager og helsestasjoner oppbygging, vedlikehold og utlån av temakasser til barnehagene opplegg for brukeropplæring, kildekritikk og foreldremøter på skolene miniutstillinger SeniorSurf. (dataopplæring) samarbeid internt og eksternt i kommunen og i fylket Med nye og utvidede lokaler blir det behov for å øke bibliotekets bok- og mediebudsjett, og å styrke bemanningen. Sentrale føringer, bibliotekets drift og utviklingsmuligheter er nærmere beskrevet i vedlegg nr 2.10 ENEBAKK KOMMUNALE KULTURSKOLE Tilbyr barn og unge opplæring innen sang, dans, musikk og visuell kunst som tegning og maling. Kulturskolen har som mål å videreutvikle seg til en kulturskole som dekker 30 % av elevmassen på grunnskolenivå. Kulturskolen skal ta hensyn til alle elevers potensial, tilhørighet og kulturbakgrunn. Undervisningen tar utgangspunkt i at alle mennesker har behov for å gi uttrykk for følelser, fantasier og tanker gjennom kreativ utfoldelse. Dette kan skje gjennom godt tilrettelagte tilbud, tilrettelagte arenaer innenfor scenisk opptreden, gode sosiale arenaer, samarbeid med frivillige organisasjoner som for eksempel korps, kor, teatergrupper, Follo og Nedre Romerike kulturskoler med flere. Kulturskolens har i dag til sammen 11 deltidsansatte i administrasjon og undervisningsstillinger som sikrer dagens gode drift. Alle pedagogene har pedagogisk høgskoleutdanning fra kunst og musikkhøgskoler. Kulturskolen har kapasitet til 350 elevplasser men 330 elevplasser er i bruk. Dette tilsvarer ca 23. prosent av grunnskolens elevmasse. De ubenyttede elevplassene i dag fordelt på piano og dans. En utfordring kan være at kulturskoletilbudene varierer i de ulike kretsene, og vi konkurrerer med private tilbud og idrettslagene innen noen av fagene. Vi må møte denne konkurransen og bli det beste og gunstigste alternativet. Samarbeid med konkurrentene vil også kunne føre til nye gode tilbud for barn og unge. Statlige føringer er tydelige på at kulturskolen skal mer inn i SFO, og funksjonen som lokalt ressurssenter for kulturlivet skal styrkes. Kulturskolen er et lokalt kompetansesenter innenfor kunst og kultur. Den kan yte service til alle som ønsker å benytte seg av tilbudene eller være en god samarbeidspartner for skoleverket og det øvrige kulturlivet i Enebakk kommune. Enebakk kulturskole arbeider kontinuerlig med å forbedre kvaliteten på undervisningstilbudene samt det pedagogiske ståstedet i forhold til lokale behov og forutsetninger. Kulturskolen skal være en moderne, brukerorientert skole som ivaretar elevenes interesser og repertoarønsker. Personalets kompetanse skal til enhver tid være godt oppdatert gjennom fagdager i Region Østs kulturskolenettverk, kurs og andre kompetansehevende tiltak. Side 43

44 Side 16 av 29 Kulturskolens strategiplan følger vedlagt ORGANISERT FRITIDSVIRKSOMHET FOR BARN OG UNGE Barn og unge i Enebakk har mange tilbud om organiserte fritidsaktiviter. Barne- og ungdomsorganisasjonene har til sammen 2661 medlemmer under 20 år. Disse fordeler seg på 2105 i idrettsorganisasjoner, 203 i sang og musikkorganisasjoner og 353 i humanitære og ideelle organisasjoner. Det må tilføyes at mange i denne aldersgruppen er medlemmer i flere organisasjoner samtidig. I tillegg til tilbudene gjennom frivillige lag og organisasjoner har barn og unge i alderen år tilbud gjennom de kommunale fritidsklubbene. Kulturtjenesten ser det som en utfordring å bidra til å få til en bedre oversikt over, og koordinering av fritidstilbudene til barn og unge. Samtidig er det en målsetting å opprettholde og videreutvikle det gode samarbeidet med 3. sektor gjennom blant annet dialogmøter og samarbeid om ulike kulturarrangementer i regi av organisasjonene, eller i egen regi. Gjensidig praktisk og økonomisk støtte til gjennomføring er nøkkelord i denne sammenhengen. Det er også et ønske å stimulere de unges interesse og engasjement gjennom å initiere og bidra økonomisk til samarbeidsprosjekter mellom medlemmene og profesjonelle krefter innenfor de ulike uttrykk Idretten Idretten i Enebakk organiserer et svært høyt antall barn og unge i alderen 6 20 år, totalt sett har idrettens organisasjoner i Enebakk 6202 medlemmer, og det er stor aktivitet innen de ulike lag. Oversikt over medlemmer i idrettsorganisasjonene i Enebakk: Medlemmer av Enebakk Idrettsråd 0 19 år år 0 19 år år Enebakk Idrettsforening Enebakk Pistolklubb Driv IL Enebakk Vannskiklubb Enebakk Jeger og Fiskerforening Fortuna Rideklubb Enebakk Motorsport Klubb Enebakk/Driv Fotball Østmarka Golfklubb Enebakk Klatreklubb,* Sum Dette betyr at 61 prosent av Enebakks befolkning er medlem i et av bygdas idrettslag. Det må nevnes at blant de 6202 medlemmene er 1660 medlemmer i Østmarka Golfklubb, hvor en stor del av medlemmene rekrutteres fra Oslo og omliggende kommuner. Side 44

45 Side 17 av 29 En utfordring for idrettslagene er å beholde barn og unge som aktive medlemmer slik at de opprettholder god fysisk aktivitet inn i voksenlivet. Likeledes er det en uttalt målsetting å øke de motoriske ferdighetene hos barn i førskolealder. Her har også barnehagene et ansvar for å sørge for tilstrekkelig fysisk aktivitet. Økt bevissthet omkring folkehelseperspektivet er også et anliggende for idretten i arbeidet med å nå målene. Stortingsmelding nr. 14 ( ) Idrettslivet i endring understreker nødvendigheten og behovet for kommunale/fylkeskommunale planer for fysisk aktivitet I Kommuneplanen for Enebakk er følgende hovedmål nedfelt for idretten: Enebakk kommune skal la hensynet til folkehelse og miljøet være styrende for all kommunal virksomhet Enebakk kommune skal samarbeide med lag og foreninger for å skape gode tjenester og aktiviteter På grunnlag av en vurdering av behov for arealer og anlegg innenfor idrett og fysisk aktivitet er det utarbeidet prioriterte handlingsprogram Handlingsprogrammet følger vedlagt. Det vises for øvrig til Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet Korpsene Det er i dag 4 korps i Enebakk et skolekorps i hver krets, og et voksenkorps, Enebakk Janitsjar. De siste årene har korpsbevegelsen generelt hatt problemer med rekrutteringen. Det har også vært merkbart i Enebakk. Rekrutteringen er imidlertid på vei opp i Enebakk skolekorps. Til sammen spiller 114 personer i korps i Enebakk, hvorav 93 barn og unge under 19 år. Kulturskolen har hatt formelt samarbeid med to av skolekorpsene om undervisningstimer. Fra kulturskolens side er det et ønske om et tettere samarbeid, men samarbeidet er tidvis sårbart pga langtidssykefravær i lærergruppa. Undervisningsbehovet i skolekorpsene bør imidlertid dekkes av kulturskolen. I tillegg til dette ville det være ideelt å ansette korpsdirigentene gjennom kulturskolen. Dette har vist seg så langt å være vanskelig ut fra flere forhold, men det arbeides kontinuerlig for å utvide samarbeidet. Kulturtjenesten har en oppfatnng av det dette ville styrke rekrutteringen til korpsene Kor Enebakk har et rikt og variert kormiljø som dekker et vidt spekter av repertoar og konsertaktiviteter. Det finnes kor innen alle nivåer fra barnekor, blandakor, bygdekor og kammerkor med tilnærmet profesjonelt nivå. Flere av korene er også innmeldt i egne landsomfattende kororganisasjoner som arrangerer kompetansehevende tiltak, korseminarer og stevner. Side 45

46 Side 18 av 29 Korene opptrer med egne konserter og i kulturarrangementer av forskjellig slag i hele Enebakk, og deltar i konkurranser og på stevner. Ett av korene, Alla Camera, har gjort seg bemerket i europeisk sammenheng gjennom å hente hjem gjevt sølv og gull flere ganger Teater/dramagrupper Enebakk Dramatiske Sælskab ble etablert i 1983, og er i dag et veletablert dramatilbud lokalisert til Flateby. Sælskabet fremfører årlig revyer, og andre oppsetninger på Flateby Samfunnshus. De har også høstet masse lovord når de år om annet har deltatt på revyfestivalen på Høylandet. Sælskabet har etter hvert ervervet seg gode kontakter i amatørteatermiljøene, og de besitter mye kompetanse. De har også eget lys og lydanlegg og egne folk til å betjene disse. I 2004 etablerte Sælskabet et barneteatertilbud som gjennom de årene det har eksister har vokst seg stort og sterkt. Enebakk barne- og ungdomsteater EBU, har de siste årene framført juleforestillinger både på Flateby samfunnshus, i C-arealet på Mjær ungdomsskole og i Edderkoppen teater i Oslo. EBU har også flere ganger deltatt med små produksjoner under Verdensdagen for psykisk helse og Bygdedagen. Ved Mjær ungdomsskole har det utviklet seg et teatermiljø gjennom lærerrevyene. 9.klasse elever lager hvert år en produksjon som de framfører for foreldre og slektninger, og Danseburet på Vik lager også spennende danseforestillinger som framføres både for foreldrene og for et større publikum på Vågsentret. Kulturtjenesten ønsker å se på mulighetene for å etablere et dramatilbud for barn og unge i Ytre Enebakk i samarbeid med kulturskolen, Enebakk barne- og ungdomsteater, og eventuelt danseburet på Vik FRITIDSKLUBBENE Fritidsklubbenes mål er å nå fram til unge med ulike sosiale forutsetninger, og legge særlig vekt på å nå den delen av barn og ungdom som ikke finner seg til rette i andre fritidstilbud. Enebakk kommune driver i dag fritidsklubb i alle kommunens tre kretser. Tilbudene drives på ulikt nivå og med ulik åpningstid. På Flateby er det juniorklubb og ungdomsklubb med henholdsvis 3 og 4 timer pr uke. I Kirkebygda er det miniklubb med 3 timer pr uke I Ytre Enebakk er det ungdomsklubb med 3,5 time pr uke Miniklubb omfatter barn i 1. 4.klasse Juniorklubb omfatter barn i 5. 7.klasse Ungdomsklubb omfatter ungdom i 8.klasse til og med fylte 17 år. Tilbudet er forskjellig fra klubb til klubb ut i fra de lokaler man har tilrådighet Flateby junior/ungdomsklubb har gode nyoppussede lokaler i Flateby Samfunnshus, der det er tilbud om diskotek, biljard, bordtennis, air-hockey, fotballspill, pc med internett, playstation og kafè. Forskjellen i drift av Side 46

47 Side 19 av 29 juniorklubb og ungdomsklubb er at man på ordinære juniorklubbkvelder gjerne arrangerer små lokale mesterskap i dans, bordtennis osv., mens ungdomsgruppa ikke ønsker organisert aktivitet på vanlige klubbkvelder. Ungdomsklubben drives derfor kun som et sosialt treffsted hvor ungdommen kan møtes for å høre musikk, danse, prate osv Kirkebygda miniklubb Holder til i egne lokaler ved siden av kultur og oppvekstadministrasjonen. Miniklubben er tilrettelagt særskilt for de yngste skolebarna. På klubben tilbys forskjellige formingsaktiviteter, det bakes boller og stekes vafler. Det finnes også diskotek, biljardbord og playstation, men musikken blir gjerne som bakgrunn til annen aktivitet. Klubben har også en liten kiosk. Det er ikke juniorklubbtilbud og ungdomsklubbtilbud i Kirkebygda Ytre Enebakk ungdomsklubb har nyoppussede lokaler på Bjerkely. Klubben har tilbud om bordtennins, diskotek, playstation, forskjellige brett/kortspill og kiosk. I tillegg til den ordinære driften i de forskjellige klubbene legges det til rette for spesielle arrangementer/prosjekter som konserter med lokale rocke-band, grilling, vinterferie/sommerferieaktiviteter, halloween- markering osv. Klubbene har i dag 6 ansatte, hvorav 2 har fagutdanning. Klubbdriften er basert på samspill med ungdommene selv, frivillige, foreldre og andre aktuelle samarbeidspartnere. Det ytes et godt kvalitativt tilbud innenfor gjeldene budsjettramme ved alle klubbene Økonomiske rammeforutsetninger Fritidsklubbene har gjennom flere år manglet penger til å kunne skifte ut og supplere utstyr, Rammen har heller ikke vært tilstrekklig til å kunne utvikle aktivitetstilbudet eller gjennomføre spesielle arrangementer/prosjekter uten at man har måtte søke midler fra andre budsjettkapitler innenfor kulturtjenesten. Kommunestyret vedtok imidlertid i forbindelse med behandling av budsjett 2010 og økonomiplan å øke rammen for drift av fritidsklubbene med kr gjennom hele planperioden. Den økte rammen vil i 2010 bli benyttet til utskifting av inventar og utstyr. Fra og med 2011 vil vi se på muligheten og interessen for å bruke store deler av ressursen til å utvide åpningstiden ved en fritidsklubb med 3 timer pr uke, resten av styrkingsmidlene, ca kr , vil bli fordelt som driftsmidler mellom de tre klubbene og benyttet til bevaring av kompetanse, samt vedlikehold av utstyr Utviklingsperspektiver for drift av fritidsklubber. Klubbene skal være rusfrie tilbud.. Erfaring viser at ungdommens preferanser når det gjelder rusmidler er i stadig endring. Det er derfor vesentlig at kompetanse på dette området opprettholdes og oppdateres med kursing av ansatte med jevne mellomrom. Side 47

48 Side 20 av 29 For å kunne nå målsettingen om å drive sosialpedagogisk miljøarbeid er det viktig å ha god kompetanse blant ansatte. Det bør legges vekt på å ansette medarbeidere med minimum fagbrev som barn og ungdomsarbeider. En målsetting er å dempe unges søken til tilbud utenfor kommunegrensen. Det må jobbes aktivt i alle ungdomsmiljøene for å fange opp hvilke endringer som skjer, og hvilke aktiviteter ungdommen ønsker. Dette kan gjøres ved å opprette ungdomsstyrer ved den enkelte ungdomsklubben, og man kan jobbe tettere med elevrådene og barn og unges kommunestyre. For å sikre at klubbene blir et tilbud for alle skal lokalene være av universell utforming. Dvs at lokalene må være tilgjengelige og tilrettelagte for brukere med fysisk funksjonshemming BILLEDKUNST Enebakk har en aktiv kunstforening hvor over halvparten av foreningens medlemmer er utøvende. To ganger i året arrangerer foreningen medlemsutstillinger med stor deltagelse. Foreningen har også egne malekvelder og arrangerer turer og kurs. Enebakk kommune eier en stor kunstsamling som består av 573 arbeider inkludert arbeidene til Ragnhild Butenschøn og Erling Enger. Kommunens egen kunst er spredd rundt i alle offentlige bygg i Enebakk. Kulturtjenesten ønsker å samarbeide med Enebakk kunstforening om en utstilling av kommunens billedkunst. Biblioteket har i flere år hatt en ordning med månedens bilde i Biblioteket. Her får lokale kunstnere anledning til å vise seg fram. Ordningen er veldig populær og kulturtjenesten ser for seg at den kan utvides til å gjelde flere offentlige bygg i Enebakk GALLERIER Kunstsamlingene i Det gamle herredshuset ble etablert i første halvdel av 90 tallet. På 80-tallet ble det kjøpt inn to malerier av enebakkunstneren Erling Enger. Dette skulle være begynnelsen på en permanent samling av Erling Engers kunst som det var fattet vedtak om på slutten av 80-tallet. Noen år senere donerte Per Enger, kunstnerens sønn en samling tegninger, akvareller og malerier til Enebakk kommune, og disse, sammen med de innkjøpte bildene og bilder som senere er kommet til gjennom innkjøp av gaver utgjør i dag Engersamlingen. I 1991 i forbindelse med kulturdagene hadde enebakkunstneren Ragnhild Butenschøn en retrospektiv utstilling av sine skulpturer i 2. etasje i Det gamle herredshuset. Året etter ble den faste samlingen av hennes skulpturer etablert i de samme lokalene. Dette ble gjort mulig gjennom at familien deponerte samlingen hos kommunen gjennom en avtale hvor det er nedfelt forpliktelser i forhold til eksponering, skjøtsel og bekjentgjøring. Samlingene har åpent hver søndag i sommerhalvåret, og på henvendelse til kulturtjenesten innenfor arbeidstiden resten av året. Skulpturene må nå restaureres, og det arbeides med å få satt av ressurser til denne jobben som kommunen er forpliktet til å besørge. Side 48

49 Side 21 av 29 Samlingene burde bekjentgjøres bedre, også ut over Enebakks grenser. En samordning av åpningstider mellom samlingene kirke, bygdetun, og husmannsplassen Engerholm gjennom ferdigpakkede turtilbud som markedsføres til relevante målgrupper i hele østlandsregionen kan være en måte å gjøre dette på Ragnhilds rom Er billedhuggeren Ragnhild Butenschøns tidligere atelier. Det ble bygget i 1947 da kunstneren flyttet til Enebakk. I 1970 ble det utvidet slik at det kunne romme St. Olavs statuen som hun arbeidet på den tiden og som i dag står utenfor St. Olavskirken i Oslo. Fra drev Margrethe Koren Batt Galleri Loppa i huset. Huset er i Nils Butenschøn og Arnhild Skres eie. Enebakk historielag leier i dag Ragnhilds rom. For kommunen representerer Ragnhilds rom et attraktivt hus for kulturformidling, og vil ønsker framtidig å kunne leie oss inn med ulike arrangementer som kunstutstillinger og konserter Galleri EK Er egentlig en gammel brakke som har huset både Enebakk avis og atelier for en kunstner. Brakka ligger som en del av kultursenteret i Kirkebygda, og leies i dag av Enebakk kunstforening som bruker den til kursaktiviteter, malekvelder og utstillingslokale i forbindelse med medlemsutstillinger MUSEER OG KULTURMINNER Bygdetunet Enebakk bygdetun består av fire bygninger: Hovedhuset er fra 1700-tallet. I 1948 ble den flyttet fra gården Orderud hvor den opprinnelig sto og til sin nåværende plassering på Bygdetunet. Smia ble bygget ca 1850 og sto på gården Ubberud i Ytre Enebakk før den ble flyttet til Bygdetunet i 1987, kjona fra midten av 1800-tallet ble flyttet fra Vik gård i Ytre Enebakk til Bygdetunet i 1958 og stabburet fra 1850 ble flyttet fra Orderud gård til Bygdetunet i Sammen forteller bygningene historier om livet i Enebakk i gamle dager. Besøk på Bygdetunet inngår i det lokale DKS- tilbudet. På den måten får den oppvoksende slekt innblikk i egen historie og eget lokalmiljø. Det er Enebakk historielag som har driftsansvaret på vegne av Enebakk kommune, og som også står for omvisning på Bygdetunet. I sommersesongen er det åpent en søndag i måneden fra juni til og med september. Driftsavtalen med Enebakk historielag skal reforhandles med tanke på fordeling av vedlikeholdsoppgavene. Bygdetunet med sin sentrale beliggenhet midt i bygda er en naturlig lokalisering for den årlige bygdedagen, og huser i tillegg en rekke arrangementer igjennom året. I 2007 ble det etablert et amfi i tilknytning til bygdetunet i forbindelse med oppsetningen av Fyrstikkfolket. Det arbeides nå med å få etablert en fast scene i tilknytning til amfiet. En scene i tilknytning til anlegget vil åpne for nye muligheter; oppsetning av ulike historiske spill, konserter og Side 49

50 Side 22 av 29 arrangementer i regi av kulturskolen, bygdas sang og musikkrefter, inkludert de mange unge rockeband, samt eksterne krefter Engerholm Engerholm ble fredet midlertidig av fylkeskommunen allerede i 1992 og to år senere ble den kjøpt av Enebakk kommune. Restaureringen startet i 1995 og ble ferdigstilt i I dag fremstår Engerholm som en av landets tre fredede husmannsplasser i sitt opprinnelige miljø - og er med dette et sjeldent minnesmerke over husmannstiden i Norge. Husmannsplassen Engerholm var opprinnelig en plass under prestegården i Enebakk. Hovedbygningen på Engerholm er oppsatt av laftet tømmer og ble trolig bygget omkring Husmannsplassen var bebodd fra til 50- tallet. De siste årene har det ikke vært liv i stuene. Plassen har vært brukt som utfartssted for barnehagene i Kirkebygden. Men husene har stått tomme. De første årene etter at plassen ble fredet, var det søndagsåpent i sommersesongen. Det var Husflidlaget som sto for vakt, omvisning og salg av kaffe og sveler. Dette tilbudet ble etter hvert lagt ned fordi det var dårlig besøkt. Det er kulturtjenesten som er ansvarlig for ettersyn og vedlikehold/drift av plassen. I fjor innledet kulturtjenesten et samarbeid med Enebakk bygdekvinnelag om et DKS- opplegg for bygdas 4- klassinger. Det var en stor suksess, og tilbudet er gått inn som en fast pakke i sekken slik at alle grunnskoleelever i kommunen etter hvert vil få oppleve en dag på plassen. Det planlegges åpningstider koordinert med kirken og kunstsamlingenes åpningstider sommeren Det vil skje i samarbeid med Bygdekvinnelaget. Framover er det ønskelig å se på muligheten for å legge besøk på Engerholm inn i et pakketilbud som tidligere omtalt i tillegg til søndagsåpent i sommersesongen. Skal vi få til dette, må vi lage en plan som sikrer kontinuerlig vedlikehold av bygningsmassen og utemiljøet rundt plassen Hjulmakerverkstedet Enebakk fikk i 2007 inventaret i Aksel Bråtens hjulmakerverksted vederlagsfritt i gave fra Egil Thoresen. Kommunen har inngått en driftsavtale for verkstedet med Enebakk historielag. og i avtalen er det nedfelt at kommunen og Historielaget i samarbeid skal komme med forslag til framtidig plassering av hjulmakerverkstedet innen utgangen av september Høsten 2009 ble det vedtatt at Hjulmakerverkstedet skal flyttes til sin opprinnelige lokalisering ved Tangenelva hvor den gamle grunnmuren fortsatt står. Der er det også muligheter for å få til en produksjonslinje ved at vannkraften er tilgjengelig. Besøk i hjulmakerverkstedet er lagt inn som DKS-tiltak for elever på 6-klassetrinn. Historielaget har laget et pedagogisk opplegg for besøkene. Foreløpig er det ikke åpnet for publikumsbesøk på grunn av liten plass i bygget hvor verkstedet er lokalisert i dag og manglende parkeringsmuligheter. I fremtiden vil Hjulmakerverkstedet kunne utgjøre et viktig supplement i et skreddersydd pakketilbud til relevante målgrupper innenfor historie og kulturminnevern i og utenfor Enebakk. Side 50

51 Side 23 av Kulturminneløypene I forbindelse med Kulturminneåret 2009, fikk Enebakk et lite tilskudd fra Kulturdepartementet for å være pilot på såkalte digitale kulturminneløyper. Det er laget to slike løyper i samarbeid med Enebakk historielag. En langs traseen for industrivirksomheten i Flatebydalen. Løypa går forbi plasser fra 1800 tallet langs Damsåa fra RV 120 og ned til Øyeren forbi husmannsplasser, møller, kvernhus og arbeiderboliger. En løype i Ytre Enebakk: Industri og kulturminner langs Tangenelva og rundt Bjerke bruk. Løypa går fra Vestbygodset, langs vassdrag via Mari kirke, Bjerke bruk og de gamle husmannsplassene i Gjevelsrud skog. Ønsket er å merke disse løypene fysisk i terrenget, og Historielaget har sagt at de kan påta seg denne jobben. Laget har allerede arrangert flere guidede turer i løypene, og det planlegges å legge vandringer i kulturminneløypene inn som et lokalt DKS tiltak KONSERTER OG FESTIVALER Kulturdagene Kulturdagene har blitt et fast innslag i Enebakks kulturliv de siste 20 årene. Annenhvert år inviteres publikum til å komme med innspill til, og samarbeide om ulike kulturarrangementer som går over en periode på ca en måned. I kommuneplanen er følgende føringer for dette nedfelt: Kommunen vil også legge til rette for at det finnes et kulturtilbud til befolkningen generelt gjennom å arrangere kulturdager som omfatter kunstutstillinger, konserter, litteraturformidling, kulturkafèer, idrettsarrangementer m.m Kulturtjenesten ønsker å videreføre kulturdagene i en eller annen form, men vi tror tiden er moden for å gi tiltaket en litt annen form. I kommuneplanen, tiltak er følgende nedfelt: Stimulere og motivere ved økt satsing på samarbeid mellom amatører og profesjonelle kulturkrefter En måte å gjøre dette på er å lage spennende kulturprosjekter med egne kulturkrefter og eksterne inspiratorer på ulike områder av kulturfeltet. Tanken er å veksle mellom tradisjonelle kulturdager og kulturprosjekter. Kulturtjensten tror dette er en enda bedre måte til å inspirere og ivareta egne kulturkerfter og gi publikum variasjon i kulturopplevelsene Kirkemusikkfestival Enebach- festivalen var et begrep helt fram til et stykke ut i I spissen for dette arbeidet Etter hvert ble publikumstilstrømmingen dårlig samtidig som festivalen innebar en stor ekstrabelastning for de involverte. Det er imidlertid et ønske, både fra kirken og fra kulturtjenesten å få til en kirkemusikkuke/festival som tar opp i seg tradisjonene fra Enebachfestivalen, samtidig som det er viktig å finne en ny form som omfatter en større bredde. Side 51

52 Side 24 av KIRKEN I Stortingsmelding 48 ( ): Kulturpolitikk fram mot 2014, er kirken løftet fram som en viktig kulturbærer. Her understrekes det at aktivitetene i kirken og menighetene er viktige kulturaktører, og man ønsker å legge til rette for aktiviteter som inkluderer tenkning om religion som en integrert del av den totale livsopplevelsen hos mennesket. (Dette gjelder selvsagt også andre trossamfunn). Kirken har fulgt opp dette med å utgi en Kulturmelding for Den norske kirke: Kunsten å være kirke (Oslo 2005), og har opprettet egne rådgiverstillinger for kultur ved bispedømmene fra Det gjelder også Borg bispedømme, som Enebakk tilhører. Lokalt er kirkebyggene og aktivitetene knyttet til dem viktige kulturaktører. Det gjelder på flere måter. I det følgende skjelnes det mellom kirkebyggene som kulturuttrykk, og aktivitetene i kirkene og menighetene Kirkebyggene: Historie, arkitektur og kunst Enebakk kirke Enebakk kirke er en steinkirke fra middelalderen, som ble innviet på 1100-tallet. Kirken blant de eldste i Norge, og den er særlig interessant fordi den er relativt lite endret. Interiøret i Enebakk kirke er et av de rikeste og mest interessante vi har i Norge (Sigrid og Håkon Christie i verket Norges kirker.) Her finner vi bl.a. en døpefont fra 1100-tallet, krusifiks og madonna fra ca 1240 (madonnaen er en kopi), kirkebenker fra 1634 og altertavle og prekestol fra 1600-tallet. Det finnes også kalkmalerier fra 1500-tallet. Deler av interiøret er i renessansestil, andre deler i barokk. Kirkebenkene har navn fra gårdene i hele bygda. Orgelet fra 1975 er Norges første med «klassisk stemming», og er et meget godt instrument. Kirken har 320 sitteplasser, som ikke er særlig komfortable! I kirken kan man, i tillegg til den religiøse symbolikken, studere kunst fra ulike epoker, arkitektur fra middelalderen, og reflektere over den sosiale struktur i bygda i tidligere tider (kvinner og menn adskilt, gamle og skrøpelige husmenn bakerst, etc.) Mari kirke Mari kirke er bygget i 1761 og vigslet 25. januar Kirken er i laftet tømmer med utvendig panel, og var opprinnelig tjærebredd. Bakgrunnen for byggingen var en stor testamentarisk gave fra enkefru Maren Kamp, eieren av Vestby gård. Alle bøndene i bygda ble pålagt å levere tømmer, og kirken er bygd av lokale håndverkere. Den kunstneriske utsmykning er langt enklere enn i Enebakk kirke, men kirken har adskillig å fortelle om byggeskikk og bygdekunst på 1700-tallet. Mari kirke har en vakker altertavle. Døpefonten er dreid av en tømmerstokk. Orgelet er fra 1971, og har fem stemmer. Det er et såkalt neoklassisk orgel, en moderne utgave av et talls instrument. Side 52

53 Side 25 av Kulturelle aktiviteter i kirken Av kulturelle aktiviteter må nevnes konserter av ulike slag. En rekke år har det vært gjennomført orgelkonserter, bl.a. i forbindelse med den såkalte Enebach-festivalen. Flere kor har årlige konserter i forbindelse med jul (Enebakk blandakor, Alla Camera), og kulturskolen har en årlig Lucia-konsert i Enebakk kirke. Trekkspillgruppa Frisk Luft har hatt flere konserter i kirken. Ytre Enebakk skolekorps har årlig julekonsert i Mari kirke og Enebakk skolekorps spiller jevnlig hver julaften og 17. mai. Det har også vært salmekvelder og andre kulturelle samlinger i kirkene, bl.a. opplesning fra Ragnhild Jølsens skrifter. Kirken ønsker at det lokale kulturliv i enda større grad engasjeres i tilknytning til kirkens virksomhet. Enebakk kirke egner seg for konserter og lignende for opptil 320 personer. Kirken er dårlig egnet til aktiviteter som har behov for mye plass og mye teknisk utstyr. Kirken er fredet, og det er ikke mulighet for endringer i kirkerommet som kunne ha forbedret disse forholdene. Mari kirke har 170 sitteplasser. Kirken har samme bruksområde som Enebakk kirke, og er litt bedre egnet til barne- og ungdomsaktiviteter. Akustikken er ikke særlig god. Det er gjennomført noen tiltak for bedre framkommelighet for bevegelseshemmede, men kirkebyggene vil aldri kunne tilfredsstille kravene til universell utforming Kirkens rolle i Den kulturelle skolesekken Det ligger et stort potensiale i samarbeidet mellom skolen og kirken, som bl.a. kommer til utrykk i arbeidet med Den kulturelle skolesekken. Også tidligere har det ofte vært besøk av skoleklasser i kirkene, i tilknytning til undervisningen bl.a. i KRL/RLE-faget. Dette er nå satt i system gjennom DKS. For skolen er det viktig for å nå læringsmål i RLE-faget. Det lokale samarbeidet om DKS er for tiden i et godt spor KULTUREN I REGIONAL SAMMENHENG Enebakks beliggenhet gjør det naturlig å samarbeide med både follo- og romeriksregionen. Så langt har vi i kultursammenheng ikke vært flinke nok til å benytte oss av de økonomiske mulighetene som ligger i tettere samarbeid på regionalt plan. Dette er et spørsmål om kapasitet i kulturtjenesten. Kulturskolen har tidligere samarbeidet med folloregionen om ulike prosjekter. Nå er det Romerike som er vår kulturskole- samarbeidspartner. Biblioteket har et godt utbygd regionalt samarbeid, og et formalisert samarbeid med folloregionen. Kulturtjenesten ser det som en oppgave å styrke det regionale samarbeidet gjennom å gå sammen med andre akershuskommuner i Follo og Romerike om ulike kulturprosjekter. Det er ikke nødvendig å gjøre alt alene, og det vil være gunstig for Enebakks synlighet som kulturkommune at vi også er en del av store regionale kulturprosjekter KULTUR OG NÆRINGSLIV Med sin beliggenhet, sine gode kulturkrefter, kulturminner og samlinger har Enebakk et godt grunnlag for utvikling av kulturbaserte næringer og bygdeturisme. For å få fart på dette arbeidet ønsker kulturtjenesten å etablere et forum for næring og kulturliv i Enebakk innen utgangen av Side 53

54 Side 26 av Handlesentrene som kulturarena I våre handlesentre har det de siste årene utviklet seg stadig flere tilbud om kulturaktiviteter. På Vågsenteret i Ytre Enebakk har det vært flere kunstutstillinger med lokale kunstnere. Kulturskolens elever har også stilt ut og invitert til utstillingsåpninger hvor kulturskolens elever har underholdt med sang og musikk. Danseburet på Vik har også hatt flere opptredener på senteret. Å bringe kulturen ut der folk er, gjør at flere får del i, og dermed smak på gode kulturopplevelser, samtidig som det er med på å bevare levende handlesentre. Et nytt galleri Galleri latter åpnet i begynnelsen av mai med en flott utstilling av Lise Kjelstrups arbeider, og det var stor oppslutning om åpningen. Kulturtjenesten ønsker å opprettholde og videreutvikle det samarbeidet som vi i dag har med ulike aktører på Vågsenteret. Det bør også ligge til rette for et samarbeid med næringsdrivende på Flatebysenteret om kulturaktiviteter knyttet til senteret. Flatebysenterets fysiske utforming setter noen begrensninger for hva vi kan få til. Korpskonserter og opptredener i samarbeid med kulturskolen på sommerstid og rundt juletider har vært gjennomført med suksess, og det bør være mulig å få i stand intimkonserter, lyrikkvelder og lignende i samarbeid med restauranten Kultur og historie i skreddersydde pakker Enebakk- den grønne kulturkommunen Vi vet at det er sant, men er det slik omverdenen ser oss? Å utvikle lokalturisme som næring i et lokalsamfunn som vårt er krevende, men vi har et godt grunnlag å bygge på: Samarbeidspartnere i frivillige lag og organisasjoner Kunnskapsrike ressurspersoner i lokalmiljøet En middelalderkirke som er en av de eldste i Norge En godt bevart husmannsplass Et gammelt hjulmakerverksted Kulturminner fra industrivirksomhet langs elver og vann En spennende kunstsamling En miniatyr av et gammelt sagbruk,viksaga, En samling av gamle gravhauger En fantastisk natur, velegnet villmarksturer- kanopadling, fiske, bading. 18 hulls golfbane Små hyggelige serveringssteder Rausjø skole I tillegg har vi mange samarbeidspartnere med stor lokalkunnskap og kunnskap om samlinger og severdigheter. Utfordringen er å samordne alt dette å lage salgbare kulturtilbud. I dag er det kun i sommerhalvåret at det er åpent med omvising i kunstsamlingene, kirken og Bygdetunet. Åpningstidene er samordnet men ikke markedsført som et helhetlig tilbud. Side 54

55 Side 27 av 29 Kulturtjenesten samarbeider med Enebakk Historielag og Enebakk Bygdekvinnelag samt enkeltpersoner om disse tilbudene. Det er ikke ordinære åpningstider for Viksaga, men omvisning der er kun lagt inn som tilbud i Den kulturelle skolesekken. Kulturtjenesten organiserer også omvisninger på forespørsel både i severdigheter og samlinger. Ønsket er å sy sammen pakker vi kan tilby interesserte grupper historielag, litteraturgrupper, pensjonistforeninger etc i hele regionen. Forutsetningen er et fortsatt godt samarbeid med lokale ressurspersoner som kan være omvisere LANDBRUSNÆRINGEN SOM SAMARBEIDSPARTNER Landbruksnæringen har allerede et godt innarbeidet samarbeid gjennom Den glade julevei som ble etablert i første halvdel av 2000-tallet. Juleveien er allerede en arena for ulike kulturaktiviteter. Samtidig er det et marked for salg av husflidprodukter. Både Husflidlaget, Bygdekvinnelaget, Historielaget, Jeger- og fiskeforeningen og Sanitetsforeningen deltar med ulike aktiviteter i Juleveien, og Kulturskolen, Kunstforeningen, flere sang og musikkorganisasjoner og andre lokale kulturaktører er også med på å skape et flott kulturarrangement. Hvert år arrangeres det Bygdedager, lokalisert til Bygdetunet, Engerholm, Ignarbakke og idrettsplassen ved Enebakk ungdomsskole. Alle lag og foreninger inviteres til å delta, og det er stor oppslutning om dette arrangementet som vanligvis foregår i månedsskiftet august/september. Kulturtjenesten ser for seg at det etter hvert er mulig å samle disse aktivitetene og ha arrangementer over flere dager fordelt på alle tre kretsene i regi av landbruksnæringen, og kulturtjenesten. Det forutsetter selvsagt at alle aktører ser det formålstjenlig. Andre næringsdrivende bør også være en del av dette samarbeidet, med arrangementer lagt til handlesentrene. I denne sammenhengen er det gunstig om man kunne få på plass igjen det lokale næringsrådet som en aktiv samarbeidspartner. Side 55

56 Side 28 av 29 VEDLEGG: Strategisk plan for kulturskolen Biblioteket: Utdyping av status og prioriteringer Handlingsprogram for idrett Kulturarenaer i Enebakk Side 56

57 Side 29 av 29 REFERANSER: Kommuneplan for Enebakk Kommunedelplan for idrett og friluftsliv LOV nr 89: Lov om offentlege styresmakters ansvar for kulturverksemd (kulturlova) LOV nr 108: Lov om folkebibliotek. LOV nr 50: Lov om kulturminner. LOV Lov om film og videogram LOV nr 95: Lov om voksenopplæring (voksenopplæringsloven "Skapende læring - kunst og kultur i opplæringen " St. medl.nr 14 ( ) Idrettslivet i endring St.meld. nr. 23 ( )Bibliotek, Kunnskapsallmenning, møtestad og kulturarena i ei digital til Side 57

58 Innholdsfortegnelse Forord s Historikk s Nasjonalt planverk s Lokalt planverk s.4 4. Enebakk kommunale kulturskole s.4 5. Kort historikk s.5 6. Lokalisering av kulturskolen s.5 7. Personalressursen i kulturskolen s.6 8. Elevavgift og økonomiske rammer s Fagområder s Samarbeidspartnere s Målsetting og utfordringer s Kort beskrivelse av nye fag i kulturskolen s Strategiplan økonomi s Konklusjon og oppsummering s Kilder s. 16 i Side 58

59 Forord Kulturskolen er en lovfestet kommunal oppgave som fordrer at alle barn og unge skal ha mulighet til å oppleve og utøve kunst og kultur. På grunnlag av dette er denne strategiske planen et dokument som vil orientere om kulturskolens bakgrunn, nåværende aktiviteter, målsettinger, rammer, satsningsområder og videre utvikling I denne planen legges det også fram forslag på kulturskolens fremtidige organisering, innhold og kostnadsoverslag. Det er ønskelig med politiske vurderinger av denne planen for kulturskolens utvikling innenfor økonomiplanperioden Strategiplanen bør sees som et forslag til kulturskolens videre utvikling fra Denne planen er av stor betydning for de oppvoksende generasjoner i Enebakk kommune. Tenk hvordan vår felles fremtid kan bli når 30 % av grunnskoleelevene får mulighet til å utfolde seg i kulturskolen! Kunst, kultur og kunstneriske ferdigheter er grunnleggende for identitetsutvikling og livsutfoldelse. Kulturskolen som kulturarena og pedagogisk institusjon har en unik mulighet til å legge til rette for dette. På sikt vil man også kunne se at kulturskolens arbeid vil gi forebyggende effekt i oppvekstmiljøet i Enebakk kommune. Enebakk kulturskoles visjon er å; Skape gode kulturarenaer for barn og unge Lære grunnleggende teknikker innen de ulike aktivitetene Individuell oppfølging Felleskap og samarbeid Fordypning I tråd med FNs konvensjon om barns rettigheter av 1989 er det også en menneskelig rettighet å få lov til å oppdage sine muligheter som menneske. I 2003 vedtok stortinget at barnekonvensjonen skulle være en del av den norske lov. Enebakk 27.oktober 2006 Gry Nordhagen Rektor, Enebakk kommunale kulturskole 2 Side 59

60 1. Historikk 1998 ble det lovpålagt at alle kommuner skulle ha en musikk- og kulturskole enten alene eller i samarbeid med andre kommuner. Lovteksten som er en del av opplæringsloven 13-6 sier at "Alle kommunar skal aleine eller i samarbeid med andre kommunar ha eit musikk- o kulturskoletilbod til barn o un e or anisert i tilkn tnin til skoleverket o kulturlivet elles" Loven sier ingenting om omfang eller innhold. Den har heller har ingen forskriftshjemmel knyttet til lovparagrafen. Stortinget uttrykte at 30% av alle grunnskoleelever i hver kommune skulle få et tilbud i kulturskolen. På grunnlag av dette ser man at kulturskolene i Norge har utviklet seg svært ulikt i forhold til bredde i tilbud og elevtall. Eikemo utvalget; av 1999 "Kulturskolen-kunsstykket i kommunenenes satsning for et rikere lokalmiljø" Eikemoutvalgets innstilling fremholder kulturskolens rolle som et kunst og kulturpedagogisk kompetansesenter med veiledningsfunksjoner overfor skoleverk og lokalt kulturliv. Stortingsmelding nr. 39 ( ) "Ei blot til Lysf'. Om kunst og kultur i og i tilknytning til grunnskolen. Meldingen har egne kapitler om musikk- og kulturskolene. Den sier blant annet: Utvikling av kulturskolene mot lokale kulturpedagogiske ressurssentra. Arbeid med Den kulturelle skolesekken på lokalt plan skal gjennomføres i et samarbeid mellom grunnskolen, musikk- og kulturskolen og kulturlivet ellers. Sikre at musikk- og kulturskolene reflekterer samtidens kulturelle mangfold Etablere et talentutviklingsprogram for talentfulle elever. 2. Nasj onalt planverk Rammeplan for kulturskolen Norsk kulturskoleråd: Enebakk kommunale kulturskole er medlem av Norsk kulturskoleråd. Kulturskolerådet gav ut rammeplanen " På vei til mangfold" i Enebakk kommune bør vurdere denne planen som retnings givende verktøy for Enebakk kommunale kulturskole 3 Side 60

61 Kvalitetsutvikling i kulturskolen- Norsk kulturskoleråd: Sammen med rammeplanen kan kvalitetsutviklingsopplegget bidra til å øke standarden i kulturskolen. Dette er et opplegg som er utviklet med tanke på kvalitetsutvikling for alle kulturskoler i Norge. 3. Lokalt planverk Kommunedelplanen I kommunedelplanen for er en del av hovedmålsettingen for barn og unge følgende; "Barn og ungdom skal vokse opp i et miljo som stimulerer den enkeltes utvikling både intellektuelt, sosialt, emosjonelt og ftsisk. "..." Det skal vektlegges å skape lokalmiljo for barn og ungdom som utvikler deres kreativetalent. For at alle skal trives og fole trygghet skal kommunen arbeide for at det finnes et mangfold av barne- og ungdomsaktiviteter.spesielt viktig er det å opprettholde og tilrettelegge tilbud til barn og unge som ikke deltar i tradisjonelle aktiviteter. Ved siden av de organiserte aktivitetene er dette viktige tiltak for å forebygge kriminalitet og rusmiddelbruk blant unge. 4. Enebakk kommunale kulturskole 4 Side 61

62 5. Kort historikk: Fra og med 1.juni 1998 ble Enebakk kommunale kulturskole opprettet.( Saksnr.: 0002/98) Etter spørreundersøkelser om hvilke tilbud som var ønskelige samt faglige vurderinger av ønsket kompetanse i kulturskolen, ble det opprettet 100 elevplasser for skoleåret 1998/1999. Siden har kulturskolens kapasitet økt til 310 elevplasser. Fra oppstarten i 1998 har kulturskolen utviklet tilbud innen musikk, dans og tegne og male kurs. Til sammen 10 forskjellige disipliner. Pr i dag er det ca 275 elever som benytter seg av kulturskolens tilbud. 6. Lokalisering av kulturskolen: I oppstartsperioden for kulturskolen skulle man samarbeide med grunnskolene om lokalitetene. En desentralisert undervisningsmodell skulle være utgangspunktet. På sikt ville man søke en sentral plassering av kulturskolen da Kirkebygden skole flyttet fra sine gamle lokaler. Slik situasjonen er i dag undervises det desentralisert i de fag hvor sambruk fungerer optimalt. Det er bare to rom i Kirkebygden gamle skole som benyttes til enkeltundervisning eller gruppeundervisning. Dette er rom som kun gir mulighet til å undervise enkelt elever og små grupper. Kunstfagene har en egen tegne-og malesal og danseelevene har egen dansesal. Disse lokalene begynner etter hvert å bli for små. Dette kommer av at disse tilbudene er attraktive og har en stor andel av kulturskolens elever. Aulaen i Kirkebygden gamle skole benyttes av kulturskolen til undervisning, bandøving og forestillinger. Lagringskapasiteten for kulturskolens utstyr i kulturskolen er liten og bør utvides på sikt. Kulturskolens administrasjon og kontorlokaler er i dag fordelt på to lokaler. Rektor og sekretær sitter i Det gamle Herredshuset ved KOS avdelingen. Kulturskolens lærere har et lite kontor i Kirkebygden gamle skole. I stortingsmelding nr 39 "Ei blot til Lyst" står det... "..Musikk og kulturskolene bor ha et eget sted med tilpassede lokaler for ulike undervisningstilbud, for skolens administrasjon og for lærerpersonalet" 5 Side 62

63 7. Personalressursene i kulturskolen Kulturskolen har i dag ca 310 elevplasser og dette er som tidligere nevnt en tredobling siden kulturskolens begynnelse i Undervisningen foregår innen musikkfag, visuelle kunstfag og dans for barn og ungdom. Tilbudene rommer aldersgruppen 4-19 år. Kulturskolen har også tilbud til voksne. Om lag 28 % av elevene får undervisning innen visuelle kunstfag, 25% får undervisning innen dans og 47 % innen musikkfagene. Høsten 2006 har vi 6 elever på venteliste. Årsaken til at ventelisten er så kort pr dags dato er at kulturskolen fikk utvidet stillingsressursene der det var ventelister f.o.m høsten Kulturkolen har pr. i dag en stillingsressurs på til sammen 5,6 årsverk fordelt på 12 personer. 1,05 årsverk tilhører administrasjonen. De fleste lærerne har høgskoleutdanning, lang erfaring og høy kompetanse. Kulturskolen har også lærere med realkompetanse. Kulturskolens lærere i skoleåret 2005/ Elevavgift og økonomiske rammer Det øremerkede statstilskuddet til kulturskolene som utgjorde 35 % av kulturskolens inntekter ble innlemmet i kommunens øvrige rammetilskudd fra Elevavgiften ble økt fra 1600 pr. år til kr pr år f.om skoleåret 2005/2006. De visuelle kunstfagene har en ekstra materiellavgift på kr 400.-pr år. Leie av instrument koster 200.-kr pr.år. 6 Side 63

64 9. Fagområder Kulturskolen har etablert følgende fagområder siden oppstarten i 1998: Undervisningen foregår både individuelt og i grupper. Undervisningen skal til enhver tid tilpasses hver og en elev samt gi dem mulighet til å delta på kulturskolens arenaer. Det holdes derfor faste konserter, forestillinger og utstillinger. Alle elever skal sikres minimum 22,5 minutter i 38 uker hvert skoleår. 10.Samarbeidspartnere Skolekorpsene Det er tre skolekorps og et voksen korps i Enebakk kommune. Kulturskolen samarbeider med to av skolekorpsene om undervisningstimer. Fra kulturskolens side er det et ønske om et tettere samarbeid. Undervisningsbehovet i skolekorpsene bør dekkes av kulturskolen. I tillegg til dette ville det være ideelt å ansette korpsdirigentene gjennom oss. Grunnskolen: Gjennom samarbeid med grunnskolen omkring estetiske fag og prosjekter, møter mange av grunnskolens elever våre lærere. Dette samarbeidet har også bestått av ulike nasjonale prosjekt som f.eks Posistivt skolemiljø og Den Kulturelle Skolesekk (DKS) Kulturskolen vil på sikt involveres noe mer i DKS da dette samarbeidet ikke er av så stort om fang foreløpig. Kulturskolen har hatt en jevn utvikling siden 1998 og det er å forvente at den står som et naturlig kompetansesenter innen kunstfagene i Enebakk kommune innen 10 års jubileet i Side 64

65 Fra prosjektet Mye mystisk mmmmmmmmm Enebakk ungdomskole 2006 Barnehagene Når det gjelder samarbeid med barnehagene er det et område som bør satses på i fremtiden. Biblioteket Her er det kun sporadisk samarbeid. På sikt ville det være aktuelt og samarbeide om kurs innen skapende skriving. Enebakk kirke Rektor i kulturskolen er brukerrepresentant i en arbeidsgruppe som planlegger musikkutstyr, AV utstyr osv til Flateby kirke. Kulturskolen benytter seg av Enebakk kirke som konsert arena. 8 Side 65

66 UKM- Ungdommens Kulturmønstring Kulturskolen samarbeider med kultursekretær om avviklingen av dette prosjektet. Dette er en flott arena som er åpen for alle ungdommer som ønsker å uttrykke seg kulturelt. Plekterfrelst fra UKM 2006 Ungdomsklubbene I ungdomsklubbene vil det på sikt være ideelt å samarbeide om nye fagområder som band, film og mediakunnskap Kulturskolene i Follo Det samarbeides med de andre kulturskolene i Follo om fellesarrangementer, prosjekter og tilbud som KuDraMuDa, Wessels skriveloft og Follo ungdomssymfoniorkester. Her er det også noe samarbeid på faglig, administrativt og ledelsesnivå. Samarbeidsutvalg for kulturskolen F.o.m denne høsten har kulturskolen fått et eget samarbeidsutvalg som skal bestå av en lokalpolitiker fra KOS utvalget, rektor, en kulturskolelærer og foreldrerepresentanter for kulturskolens elever. Første møte skal avholdes før jul. 9 Side 66

67 Foreldregruppen for dans Danseelevene i kulturskolen har egen foreldregruppe som tar seg av praktiske oppgaver rundt danseforestillinger, sying av kostymer, kakebaking og loddsalg. Inntektene går tilbake til elevene i sin helhet. 11. Målsetting og utfordringer for kulturskolen I opplæringslovens 13-6 står det at alle kommuner skal ha et kulturskoletilbud til barn og unge som er tilknyttet skole og det generelle kulturliv. Det er også satt som en målsetning for alle kulturskoler i landet at de skal dekke 30% av elevmassen i grunnskolen. Pr var det 1447 elever i grunnskolen her i Enebakk. Dette betyr at kulturskolen kunne ha gitt tilbud til 434 elever dersom 30% anbefalingen allerede hadde vært en realitet. For skoleåret 2006/2007 blir kulturskolens dekningsgrad av grunnskolens elevtall ca 16%, 245 elever totalt. I tillegg til grunnskoleelever gis det undervisning til ca 30 voksenelever. Dette tilsvarer 10 % av kulturskolens benyttede elevplasser. Som utgangspunkt for dekningsgraden på 30% skal kulturskolen ha et elevtall på minst 450 elever innen år Målet bor være 500 elever. (De elevene som kulturskolen kommer i kontakt med via samarbeidsprosjekter i grunnskolen telles ikke inn som elever i kulturskolen. Les GSI og KOSTRA tall) Videre utvikling av fagområdene Dagens tilbud i kulturskolen er underlagt tre kunstneriske områder. Det ideelle er å kunne utvikle flere tilbud som også ivaretar uttrykk innen band og samspillsmetodiske fag, film, foto og mediakunnskap, drama, musikkgrupper for 1.og 2 trinn i grunnskolen, allmusikk/rekrutteringsopple gg og skapende skriving. 12.Kort beskrivelse av nye fag i kulturskolen Film, foto og mediekunnskap: Med forholdsvis enkelt elektronisk utstyr kan man lage produksjoner man tidligere ikke trodde var mulig. I samarbeid med kunsthåndverkfaget kan man f eks produsere 10 Side 67

68 animasjonsfilmer. Undervisningen bør legges til et godt og rolig rom uten forstyrrende lyd. PC med skriveprogrammer og grafiske programmer er et nødvendig hjelpemiddel herunder. Dette faget rettes mot ungdommer. Ungdomsklubbene er som tidligere nevnt en naturlig samarbeidspartner herunder. Litteratur Skrivekurs trenger en engasjert og kompetent person som kan hjelpe barn og ungdom til å lage dikt, noveller, prosa eller fiction som kan være kjempespennende å høre på. Mange barn ønsker å sette følelser og tanker ned på trykk. Erfaringsvis fra tidligere skrivekurs vil periodisk undervisning fungere best. På lik linje med film og mediekunnskap bør undervisningen legges til et godt og rolig rom uten forstyrrende lyd. PC med skriveprogrammer og grafiske programmer er et nødvendig hjelpemiddel herunder. Musikkgrupper Undervisningstilbud for første og andre klassinger hvor barna får tilegne seg musikk, dans og enkel drama gjennom lekbetont undervisning. Tilbudet legges på barneskolene i SFO tiden Ideell gruppestørrelse er elever. Kulturkarusell En "karusell" hvor barn i 2. klasse far smakebiter av forskjellige aktiviteter organisert i periodeundervisning. F. eks kunst, drama, musikk og dans fordelt i perioder over et helt år, slik at barna bestemme seg for hva de ønsker å få opplæring i senere. Slagverk Nytt tilbud innen instrumentalopplæringen. Plassene vil selges ut til enkeltelever, elever i bandmiljøene og skolekorpsene. Cello Nytt tilbud innen instrumentalopplæringen. Dette tilbudet er viktig for at man på sikt kan danne strykeorkester i kulturskolen. 11 Side 68

69 Drama Nytt tilbud som vil utvide fagområdet i kulturskolen utover det vi har i dag. Bredde og mangfold er viktig. Samarbeid med sang og dans gir uante muligheter her! Samspillsmetodiske fag Vi ser at elever som har et samspilltilbud i tillegg til individuell opplæring har mye bedre forutsetninger for utvikling og glede av sin aktivitet enn de som ikke har samspills muligheter. Dette betyr at sangelever bør delta i kor, og instrumentalelever i korps eller orkester. Vi har mange elever som gjør dette utenom vårt undervisningstilbud, men vi ønsker at samtlige elever skal få mulighet til dette. Utfordringen vår er sang og instrumentalelever som ikke har noen opplagte samspillalternativ. Større miljøer som kan bidra til en fellesskapsfølelse og en felles identitet for elevene, er avgjørende for at kulturskolen kan sikre fortsatt vekst og utvikling for elevene. Det må presiseres at samspill i en gruppe ikke er et alternativ til den tradisjonelle opplæringsformen, men et supplement eller som variasjon. Hvis undervisningen utelukkende skal skje i grupper, vil det gå på bekostning av kvaliteten, og det er neppe ønskelig. På grunnlag av dette ønsker kulturskolen å sette i gang et mini KultFunk for ele ver fra 10 år og oppover og Pop og rock band i samarbeid med ungdomsklubbene. I tillegg til nye fag er det også aktuelt å utvide noen av våre faste tilbud ytterligere. Dette gjelder i første omgang for fiolin og sang. Talenter Skolen har noen elever som utmerker seg i forhold til dyktighet. Det er helt naturlig at ut av en stor elevmasse vil det komme noen elever som er mer talentfulle enn andre. Nivået er ikke alltid ensbetydende med stort talent, men like gjerne en konsekvens av sterk interesse og et stort engasjement. Kulturskolen skal ikke ivareta de aller mest talentfulle elvene våre. Vi vil aldri oppnå et så stort miljø at vi klarer å ivareta deres utviklingsmuligheter og behov. Imidlertid bør disse elevene kunne ivaretas en stund, helt til de av nattzlige årsaker må finne et større og bredere fagmiljø som for eksempel musikk, dans og dramalinjen på videregående skole, balletthøgskolen, Bårdar, Barratt Dues musikk institutt, musikkhøgskolen Det er viktig for hele skolen at disse elevene blir hos oss så lenge som mulig, og det bør derfor settes av en ressurs til dette på slik ar de kan videreutvikle sitt talent og interesse. 12 Side 69

70 13.Strategiplan for Enebakk kommunale kulturskole Økning av elevtall og innføring av nye tilbud krever økte økonomiske ressur ser: Diverse innkjøp av utstyr - og noter kr Administrasjon 25 % stillingsressurs Total sum: Ca kr kr kr 215 elever kr 13 Side 70

71 Andre tilbud utover 30 % dekning grunnskoleelever I tabellen ovenfor er det listet opp tilbud som vil dekke 30 % av alle grunnskoleelever. Hvis man utover dette skulle tenke nytt og satse på flere grupper ville det være ideelt å starte opp grupper i musikk fra livets begynnelse og tilrettelagte musikkgrupper for utviklingshemmede. Tiltak: Driftsutgifter : Innvesteringer: Elevplasser: Inntekter: Musikk fra livets 10% stillingsressurs kr begynnelse Musikkgruppe for utviklings- 10 % stillingsressurs kr hemmede Total sum: Ca.-kr elever kr Lønnsberegningene er regnet ut i fra gjennomsnittslønnen i Enebakk kommunale kulturskole pr. dags dato. Alle nye stillinger vil lyses ut eller legges til allerede eksisterende stillinger i kulturskolen. Noen fagområder lar seg kombinere. 14 Side 71

72 14.Konklusjon og oppsummering Denne strategiplanen er et forslag til hvordan man kan trappe opp kulturskoletilbudet i Enebakk kommune. Forslaget skal vurderes i henhold til budsjett 2007 og økonomiplan Det presiseres at kulturskolens lokaler bør legge til rette for at man har nødvendige spesialrom, saler, god nok plass til personale og administrasjon samt store nok lagringsloksaler. Uten dette vil det være svært vanskelig å få god kvalitet på den totale driften og undervisningstilbudene våre. Dette bør også sees i sammenheng med hva stortingsmelding nr. 39 Ei blott til lyst, sier om kulturskolens grunnleggende rammebetingelser. Alle tilbudene som er foreslått i denne planen omfatter til sammen 5 basisområder innenfor kunstnerisk virksomhet. Dette er i tråd med hva norsk kulturskoleråds rammeplan legger føringer for. Kulturskolen skal være en kulturarena og opplæringsinstitusjon for alle barn og unge som ønsker å realisere og uttrykke seg selv gjennom kunst og kulturuttrykk! "Sangen er vår felles sfære; det å synge er å være..." ( Henrik lbsen ) 15 Side 72

73 Kilder: Kommunedelplan Enebakk kommune for Utvalg for kultur: Opprettelse av kommunal kulturskole Saksnummer 0002/98 Eikemoutvalget Kulturskolen-kunststykket i kommunenes satsing for et rikere lokalmiljø. Stortingsmelding nr. 39: "Ei blot til Lyst" om kunst og kultur i og i tilknytning til grunnskolen Norsk kulturskoleråd: På vei til mangfold, rammeplan for kulturskolen Norsk kulturskoleråd: Bedre og bedre? kvalitetsutvikling i kulturskolen Christina Solvang år 16 Side 73

74 Saksnr: 2009/369 Arkivkode: 144 BIBLIOTEKET: Status og prioriteringer Biblioteket er det kulturtilbudet som brukes jevnlig av de fleste innbyggerne i Enebakk. Gjennomsnittlig besøker hver innbygger biblioteket mer enn tre ganger i året, og hver innbygger låner gjennomsnittlig ca. 4 bøker/medier pr. år. Biblioteket har et tilbud overfor alle innbyggere i kommunen, og har spesielle tjenester for barn, ungdom, fremmedspråklige og eldre som ikke selv kan komme til biblioteket. Hovedbiblioteket i Kirkebygda betjener hele kommunen. Åpningstider: 1. sept. 1. mai: 29 timer pr. uke. 1. mai 1. sept.: 20 timer pr. uke. Medietilbudet omfatter bl.a. bøker, lydbøker, musikk, film, tidsskrifter, internettilgang, språkkurs, aviser, oppslagsverk m.m. til alle aldersgrupper på norsk og andre språk. Biblioteket er en del av det nasjonale lånesamarbeid. Noen av de viktigste tjenestene er: utlån av bøker og medier informasjonsinnhenting og innlån fra andre bibliotek leseombudsvirksomhet (del av Den kulturelle spaserstokken) litteraturformidling ( Litterær lunsj ), forfatterbesøk og andre arrangementer for voksne litteraturformidling, forfatterbesøk, eventyrstund og andre arrangementer for barn og ungdom lesestimulerende tiltak, herunder sommerens lesekampanje annet utadrettet arbeid bibliotekbesøk for skoler og barnehager depotordning for barnehager og helsestasjoner oppbygging, vedlikehold og utlån av temakasser til barnehagene opplegg for brukeropplæring, kildekritikk og foreldremøter på skolene miniutstillinger SeniorSurf. (dataopplæring) samarbeid internt og eksternt i kommunen og i fylket Nasjonale føringer Stortingsmelding nr. 23 ( ) Bibliotek - kunnskapsallmenning, møtestad og kulturarena i ei digital tid (Bibliotekmeldingen) Meldingen kom i 2009 og inneholder en satsing på bibliotekene i perioden Bibliotekmeldingen retter et klart fokus på bibliotekenes samfunnsoppdrag. Kunnskap og utdanning skal være tilgjengelig for alle. Bibliotekene skal forvalte, bevare, fornye og stimulere fantasien, sette i gang kreative prosesser, fysiske læringsarenaer, styrke og formidle norsk skriftkultur og litteratur, styrke leseopplæring, kompetanse, medvirke til å utvikle Side 74

75 \\adm-ep02\pdfprodir$\haol\71080.doc Side 2 av 4 Generell mal demokratiet og ytringsfriheten, legge til rette for at alle kan velge et aktivt liv ut fra personlige forutsetninger og biblioteket som sosial møteplass er alle stikkord for bibliotekenes samfunnsoppdrag. Bibliotekmeldingen må ses i nær sammenheng med den tidligere Bibliotekreform Meldingen har også fokus på skolebibliotekutvikling. St.meld.nr.31 Kvalitet i skolen ( ) og St.meld.nr.23 Språk bygger broer ( ) legger begge opp til satsing på å bedre elevenes lesing. Utdanningsdirektoratet har på oppdrag fra Kunnskapsdepartementet utviklet et forslag til nasjonalt program for skolebibliotek med start i 2009 og varighet i fire år. Folkebiblioteket vil være en naturlig samarbeidspartner i dette arbeidet. Bibliotekets tjenester for barn og unge 0-16 år: Biblioteket gir et tilbud til 4 klassetrinn på skolene i form av bibliotekbesøk, bokformidling, brukeropplæring, eller informasjonskompetanse og kildekritikk Bibliotekets virksomhet overfor kommunens skoler er et viktig bidrag til Den kulturelle skolesekken. Deltar i prosjektet Ønskebok (boksøk spesielt for unge) Hvert år gjennomfører biblioteket lesekampanjen SOMMERLES som avsluttes med Iskremfest for barn og foreldre. Regionalt og nasjonalt samarbeid Det regionale samarbeidet er viktig for Enebakk bibliotek. Som få andre samfunnsinstitusjoner tenker og handler et bibliotek i nettverk - regionalt, nasjonalt og internasjonalt. Fylkesbiblioteket og de andre folkebibliotekene er viktige samarbeids- og utviklingspartnere. Felles biblioteksystem, felles lånekort og et effektivt lånesamarbeid er allerede på plass. Den moderne bibliotekbrukeren forventer å få bibliotektjenester der hun/han bor. Derfor har vi fått en statlig visjon om et såkalt sømløst bibliotektilbud. Den innebærer at brukere av bibliotekenes tjenester skal ha samme tilgang til materiale, tjenester og innhold uansett hvor i landet de bor. Låneren kan allerede i dag når som helst på døgnet sette seg foran PC en i Spydeberg, bestille en bok Skedsmo eier, og hente den der hun/han jobber - i Enebakk. Livslang læring Biblioteket har en viktig rolle som kulturformidler og i arbeidet for livslang læring. Biblioteket låner inn nødvendig studielitteratur til innbyggere i Enebakk som tar videreutdanning, ofte som fjernstudium. Bibliotekenes lånesamarbeid er etter hvert blitt svært effektivt, og den nye transportordningen gir en god logistikk. Leseevne Det er de senere årene laget mange internasjonale studier av barns leseevne. Det er bred politisk enighet om at de norske resultatene ikke er tilfredsstillende. Rapporter peker også på uakseptabelt høy funksjonell analfabetisme blant voksne nordmenn, i noen undersøkelser så høyt som 30 %. Studier av tidsbruk i norske barnehager viser dessuten at det brukes stadig mindre tid til lesing, stadig mer til andre aktiviteter. I en moderne kunnskapsnasjon som Norge er ikke dette politisk akseptabelt, og mange tiltak er satt i gang for å bedre situasjonen. Eksempler er prosjekter som Gi rom for lesing, Den kulturelle skolesekken, og Leser søker bok. Leseevne er en sentral forutsetning for å fungere godt i et moderne samfunn. Borgere med Side 75

76 \\adm-ep02\pdfprodir$\haol\71080.doc Side 3 av 4 Generell mal svak leseevne vil ofte ha vansker med å komme i arbeid og gjøre en god jobb, og de vil delta lite i offentligheten. Enebakk bibliotek ønsker å styrke leseevnen for alle aldersgrupper. Bibliotekets samfunnsoppdrag Biblioteket er den siste aldersuavhengige møteplassen vi har! Folkebibliotekene er nært knyttet opp til den demokratiske tradisjonen vår. Lik tilgang til informasjon og kunnskap er en forutsetning for at borgerne skal kunne delta i den offentlige debatten og kunne fremme sine interesser overfor de som styrer. Det er dessuten et mål å legge til rette for og stimulere til kulturelt mangfold. Folkebibliotekenes rolle i integrasjonsarbeidet er viktig. Biblioteket spiller en kulturpolitisk rolle gjennom utlån og formidling av bøker, musikk, film, språkkurs, aviser og tidsskrifter. Biblioteket har en informasjons- og utdanningspolitisk rolle som fylles ved at personalet skaffer til veie informasjon innbyggerne trenger på papir eller i digital form. Bibliotekets funksjoner er tverrsektorielle. Et godt bibliotektilbud bygger opp under andre offentlige satsingsområder. Et godt bibliotek er kulturpolitikk, utdanningspolitikk, integreringspolitikk og sosialpolitikk i ett grep. Den digitale utviklingen I løpet av de siste par tiårene er mediesituasjonen blitt svært mangfoldig. Det trykte ord er slett ikke enerådende lenger. Bibliotekkompetanse forutsetter i dag at en behersker de teknologiske verktøyene, søketeknikkene og kunnskapsproduksjonsmetodene som er nødvendige i dagens samfunn. Folk har etter hvert fått tilgang til informasjon i enorme mengder gjennom Internett. Dokumenter gis i dag ut som trykksaker, eller kun elektronisk. Utviklingen går raskt, og de uavklarte spørsmålene er mange. I hvilket format vil folk gjøre bruk av tekst, lyd og bilde i framtiden? Hvilken framtid har boka - og e-boka? Hvordan sikres opphavsrett og forfatterinntekter i en digital tid, og hvilke følger får det for bibliotekene? Hva med digital formidling av musikk og lydbøker i bibliotekene? Hvilke prismodeller og tekniske og opphavsrettslige løsninger vil opphavsmenn og bibliotek bli enige om? Sikkert er det at også i framtiden vil informasjon måtte organiseres, beskrives, lagres, gjenfinnes og tilrettelegges i stadig større grad i digital form. Men bibliotekarer vil fremdeles være de som har kompetansen i dette landskapet. Kompetanse Enebakk bibliotek arbeider kontinuerlig med å forbedre kvaliteten på tjenestene. Biblioteket skal være en moderne, brukerorientert kunnskapsbedrift. Personalets kompetanse skal til enhver tid være godt oppdatert. Nøkkeltall: Enebakk bibliotek i 2009: besøk (over 3 besøk pr. innb.) utlån (ca. 4 utlån pr. innb.) - 7,7 % stigning! søk i vår database informasjons- og referansespørsmål Side 76

77 \\adm-ep02\pdfprodir$\haol\71080.doc Side 4 av 4 Generell mal Av bibliotekets statistikker kan man se at utlånet stiger: Utlån totalt Mål og tiltak. Brukerfokus Folkebibliotekene er inne i en utvikling der det tradisjonelle, samlingsorienterte biblioteket blir mindre viktig, mens formidlingsdelen av bibliotekarbeidet blir stadig viktigere. Enebakk bibliotek har som mål å være et godt formidlingsbibliotek. Formidling blir et sentralt satsingsområde i årene som kommer. Det innebærer blant annet aktiv publikumsveiledning, spennende arrangementer og tilbud som for eksempel bokprat. De ansatte vil bruke mindre tid i utlånsskranker, og mer tid på tilrettelegging og arbeid med publikum. Brukerne må innen en overskuelig fremtid få mulighet for å kunne foreta inn- og utlån ved hjelp av en utlånsautomat. Ambisjonen er å være en brukerorientert kunnskapsbedrift og et faglig kompetansesenter, hvor personalet til enhver tid er faglig oppdatert. PRIORITERING Økonomi Det er grunnleggende for bibliotekets mulighet til å realisere utviklingstiltak at bibliotekets rammebudsjett blir styrket. Ser man på den regnskaps- og budsjettmessige utviklingen for biblioteket de siste tre årene, utgjør mediebudsjettet en stadig mindre andel av det samlede budsjettet Bok/medier kr I budsjettarbeidet blir mediebudsjettet salderingsposten, da det er en god del bundne utgifter i det generelle driftsbudsjettet. Mediebudsjettet er helt sentralt i bibliotekets virksomhet. Tilgjengelighet Dagens biblioteklokaler er ikke brukervennlige. Lokalene er alt for små og hemmer driften. I et nytt bibliotek skal det være plass for både medie- og opplevelsestilbudet, og de besøkende. I det nye biblioteket skal hverken bokryggene eller personalet snu ryggen til de besøkende, men gi gode muligheter for uformelle kulturelle og sosiale møter! Side 77

78 Saksnr: 2009/778 Arkivkode: 144 Vedtatt handlingsplan for idrett Rådmannens forslag Anleggstype/sted Ny/rehabiliterin g Eiere/Klubb Antatt år komm. bevilgning Antatt total kostnad Kommununal andel Egenkapital Spillemidler, andre off.midler Årlige driftskost for eier Kommentarer 1 Gulvdekke Mjærhallen Reh Enebakk kommune 2 ENØK-tiltak og Reh Enebakk garderober Mjærhallen kommune 3 Rehabilitering toppdekke Vidotta Ny Enebakk kommune Kommunal bane trenger nytt toppdekke. Steinlag i dagen. Fare for skader ved bruk 4 Idrettsbygg Enebakk U- Enebakk 2010 Rehabilitering av idrettsbygget ved Enebakk u-skole skole kommune og Klubbhus Ny Enebakk 2010 Nytt garderobeanlegg på 50m2 planlegges. Toalett- og Vannskiklubb skiftefasiliteter. Oppgradering av el-anlegg. Integrere kiosk 6 Ridebane/lysanlegg Fortuna 2010 Rideklubben har en privatfinansiert ridebane. Vil søke Rideklubb kommunen og spillemidler for finansiering Motorbane Knatterud Enebakk motorsportklubb Fortsatt utbygging av godkjent regulert anlegg. Flere muligheter for funksjonshemmede 8 Skitrekk Streifinn Enebakk IF Alpinbakken ved Streifinn. Gamle trolig ikke lenger godkjent. Ønskes fra 2008/09 9 Innendørs pistolbane- YES Ny Enebakk pistolklubb Trolig et samarbeidsprosjekt med Enebakk skytterlag. Klubben mistet sitt gamle lokale på brannstasjonen i Planlegger nytt lokale i bomberom på YES. 10 Påbygg klubbhus, Bjerkland Ny Enebakk Jeger og Fiskef Taket på klubbhuset er defekt. Renovering og utvidelse av garderobe og toaletter med universell utforming 11 Ombygging leirduebane, Bjerkland Enebakk Jeger og Fiskef Behov for økt kapasitet og tidsriktig oppgradering 12 Utendørs skytebane, Brevik Ny Enebakk pistolklubb Anlegget planlegges i samarbeid med Enebakk skytterlag. Sum Merk: Komm. Andel i punktene 3 12 er kommunale tilskudd anleggseier har kalkulert med, men som vil bli realitetsbehandlet når søknad foreligger. Side 78

79 Enebakk kommune Prestegårdsveien Enebakk v/ Kulturtjenesten Enebakk, 13. august 2010 KULTURPLAN FOR ENEBAKK - HØRINGSUTTALELSE FRA ENEBAKK HISTORIELAG Enebakk historielag gir herved følgende innspill til kulturplanen. Vi mener det er svært positivt at Enebakk kommune nå ønsker å få på plass en kulturplan. Enebakk historielag mener planen som helhet er godt gjennomarbeidet. Vi ønsker imidlertid å komme med enkelte innspill og synspunkter GENERELLE TILTAK Kulturminner og kulturvern Brosjyre: Når det gjelder informasjon om kulturminner viser vi til den kommende kulturminneplanen som skal vedtas av kommunestyret høsten Den vil være et utmerket redskap for informasjon om kulturminner i Enebakk. Ytterligere informasjon og fotografier av bygdas kulturminner er vi mer enn gjerne behjelpelige med. Kulturhistorie: Det foreslås å skrive og utgi bygdas kulturhistorie. Dette er et prosjekt Enebakk historielag er svært opptatt av og har vært sterkt involvert i gjennom mange år. Vi mener imidlertid at målet bør være en bygdehistorie og ikke en kulturhistorie. Enebakk historielag sto for arbeidet med de tre bindene av Enebakks gårds og brukshistorie i perioden og da dette arbeidet var fullført, var allerede bygdehistorien planlagt. Enebakk historielag ble i 2005 oppfordret av kulturstyrets daværende leder til å gjenoppta arbeidet og vi gjennomførte derfor i 2006 et omfattende forprosjekt til en Side 79