P R O T O K O L L. fra. torsdag 29. mars 2012 kl Møte nr. 1/2012

Transkript

1 P R O T O K O L L fra møte i Omsetningsrådet torsdag 29. mars 2012 kl i Statens landbruksforvaltning Møte nr. 1/2012 Møtet ble satt kl og hevet kl Til stede: Forfall: Fra SLF: Ottar Befring, Vibeke Andersen, Nils T. Bjørke, Ann Merete Furuberg, Sveinung Svebestad, Sigrid Helland, Kjell Mjaatvedt, Marthe Bay Haugen, Bjørn-Ole Juul-Hansen, Einar Enger; Elisabeth Morthen (til og med sak 28/12) Trond Reierstad Sigurd-Lars Aspesletten, Nina Strømnes Rodem, Guro Vasdal, Lise Wirstad Dynna, Bjørn Skjeppe, Hilde-Kari Skarstein, Elsebeth Hoel, Øyvind Breen, Mari Holteberg Vold, Torhild Solem, Anne-Marthe Bodal, Nils-Einar Eliassen, Ragnhild Kongsvold og Anders Leine Innledningsvis holdt avdelingsdirektør Magnus Gabrielsen fra Konkurransetilsynet et foredrag med tittel Landbruksaktør og konkurrent hva sier konkurranseloven. Saksliste: Godkjenning av innkalling og dagsorden Godkjenning av protokoll fra møtet Orientering fra markedsregulatorene..3 Orientering om kvoteordningen for melk /12 Omsetningsrådets sammensetning nye medlemmer /12 Grønt - oppgave og regnskap for faglige tiltak og opplysningsvirksomhet /12 Grønt - Faglig tiltak. Oppgave og regnskap for prosjekt med mål å øke omsetning og etterspørsel etter norske epler /12 Pels Regnskap 2011 for faglige tiltak og opplysnings-virksomhet /12 Kjøtt og egg - Regnskap 2011 Opplysningskontoret for egg og kjøtt /12 Regnskap for 2011 fra Matmerk over bruk av midler fra omsetningsavgiften til generisk markedsføring av økologisk mat... 24

2 Statens landbruksforvaltning Side: 2 av 120 7/12 Regnskap for 2011 fra Matmerk over bruk av midler fra omsetningsavgiften til markedsføring av den nasjonale merkeordningen Nyt Norge /12 Kjøtt og egg - Regnskap 2011 Animalia /12 Kjøtt - Dyrehelseportalen - søknad om overføring av midler fra 2011 til /12 Kjøtt - Regnskap Nasjonalt fotråteprosjekt /12 Kjøtt - Nasjonalt fotråteprosjekt - søknad om overføring av midler fra 2011 til /12 Kjøtt og egg - Regnskap 2011 for Norturas administrasjonsgodtgjørelse /12 Grønt - oppgave og regnskap for administrasjonsgodtgjørelse til GrøntProdusentenes Samarbeidsråd for /12 Korn Regnskap 2011 for Norske Felleskjøps administrasjonsgodtgjørelse /12 Egg - Regnskap 2011 for frivillig førtidsslakting av verpehøner /12 Melk - Regnskap Kompensasjon for reguleringskapasitet /12 Melk - Sats for transport av melk til produksjon av reguleringsprodukter /12 Korn- Regnskap 2011 for kostnader for gjennomførte forhåndsgodkjente avsetningstiltak ved regulering av kornoverskuddet fra kornåret 2010/ /12 Melk - endring av retningslinjer for markedsregulering av melk og melkeprodukter 70 20/12 Melk - Fullmakt fra Omsetningsrådet til Statens landbruksforvaltning om administrativt å kunne forestå mellomfinansiering ved omsetning av melkekvoter /12 Høring - Omsetningsrådets myndighet vedrørende markedsregulering for jordbruksråvarer - rammeforskriften /12 Kjøtt og egg - Budsjett OEK Tilbakemelding fra LMD /12 Arbeidsgruppe fremtidig drift og organisering av Animalia og OEK /12 Orienteringssak - Arbeidsgruppe for gjennomgang av LMDs forskningsinstitusjoner og grenseflater mellom disse og forvaltningen /12 Korn Regnskap 2011 for opplysningskontoret for brød og korn /12 Melk - Regnskap for Opplysningskontoret for meieriprodukter (Melk.no) AS /12 Melk - Regnskap 2011 faglige tiltak /12 Melk - Regnskap 2011 over Tines administrasjonsgodtgjørelse /12 Endringsforslag retningslinjer for markedsregulering av egg Delegerte saker 117 Orienteringssaker.. 120

3 P R O T O K O L L fra møte i Omsetningsrådet torsdag 29. mars 2012 kl i Statens landbruksforvaltning Møte nr. 1/2012 Møtet ble satt kl og hevet kl Til stede: Forfall: Fra SLF: Ottar Befring, Vibeke Andersen, Nils T. Bjørke, Ann Merete Furuberg, Sveinung Svebestad, Sigrid Helland, Kjell Mjaatvedt, Marthe Bay Haugen, Bjørn-Ole Juul-Hansen, Einar Enger; Elisabeth Morthen (til og med sak 28/12) Trond Reierstad Sigurd-Lars Aspesletten, Nina Strømnes Rodem, Guro Vasdal, Lise Wirstad Dynna, Bjørn Skjeppe, Hilde-Kari Skarstein, Elsebeth Hoel, Øyvind Breen, Mari Holteberg Vold, Torhild Solem, Anne-Marthe Bodal, Nils-Einar Eliassen, Ragnhild Kongsvold og Anders Leine Innledningsvis holdt avdelingsdirektør Magnus Gabrielsen fra Konkurransetilsynet et foredrag med tittel Landbruksaktør og konkurrent hva sier konkurranseloven. Saksliste: Godkjenning av innkalling og dagsorden Godkjenning av protokoll fra møtet Orientering fra markedsregulatorene..3 Orientering om kvoteordningen for melk /12 Omsetningsrådets sammensetning nye medlemmer /12 Grønt - oppgave og regnskap for faglige tiltak og opplysningsvirksomhet /12 Grønt - Faglig tiltak. Oppgave og regnskap for prosjekt med mål å øke omsetning og etterspørsel etter norske epler /12 Pels Regnskap 2011 for faglige tiltak og opplysnings-virksomhet /12 Kjøtt og egg - Regnskap 2011 Opplysningskontoret for egg og kjøtt /12 Regnskap for 2011 fra Matmerk over bruk av midler fra omsetningsavgiften til generisk markedsføring av økologisk mat... 24

4 Statens landbruksforvaltning Side: 3 av 120 Innkalling og dagsorden SLF trakk delegert sak 9/12. Innkalling og dagsorden ble enstemmig godkjent. Protokoll fra møtet Protokollen fra møtet ble enstemmig godkjent. Orientering fra markedsregulatorene Det ble gitt følgende orienteringer fra markedsregulatorene: - Melk Elisabeth Morthen - Kjøtt, egg og fjørfekjøtt Sveinung Svebestad - Korn Einar Enger Orientering om kvoteordningen for melk Etter anmodning fra Omsetningsrådet, jf. sak 69/11 til møtet , gav Ragnhild Kongsvold fra SLF en orientering om kvoteordningen for melk.

5 Statens landbruksforvaltning Side: 4 av 120 Sak nr.: Sektor: Beslutningsnivå: 1/12 Alle OR Behandling: Tittel: Saks nr. (DL): OR /12 Omsetningsrådets sammensetning nye medlemmer /510 Beskrivelse: Hjemmel: Omsetningsrådet ble fra endret fra 19 til 11 medlemmer. I brev datert oppnevnte Landbruks- og matdepartementet alle medlemmene for 4 år. Halve rådet skal fratre annet hvert år, første gang etter loddtrekning. OR foretok loddtrekning på møtet Departementet har i brev oppnevnt nye medlemmer og varamedlemmer i tråd med dette. Lov av nr. 06 til å fremja umsetnaden av jordbruksvaror 2 og Ot.prp. nr. 47 kap. 12 Til ikrafttredelsesbestemmelsen. Vedlegg: Brev fra Landbruks- og matdepartementet av Behandling i OR: Enstemmig vedtak Forutsetninger: Vedtak: Saken tas til orientering

6 Statens landbruksforvaltning Side: 5 av 120 Omsetningsrådets sammensetning nye medlemmer Omsetningsloven ble vedtatt endret av Stortinget med ikrafttredelse fra Etter endringen skal Omsetningsrådet bestå av 11 medlemmer med personlige varamedlemmer. Oppnevningen gjelder for fire år om gangen. Halvparten av rådets medlemmer skal fratre annet hvert år. I og med at hele Omsetningsrådet ble nyoppnevnt fra og alle medlemmer ble valgt for fire år, må halve rådet fratre etter utløpet av 2011 basert på loddtrekning. Landbruks- og matdepartementet ba Omsetningsrådet selv gjøre loddtrekningen av hvilke organisasjoner/institusjoner som skulle foreslå nye medlemmer fra Trekningen ble gjort på møtet og gav følgende resultat: 1. Norsk Landbrukssamvirke 2. Norsk Nærings- og Nytelsesmiddelarbeiderforbund (NNN) 3. KLF/NFGF/NHO/Norkorn 4. HSH/COOP NKL BA 5. Tine SA I tråd med brevet fra LMD datert vil Omsetningsrådet fra ha følgende sammensetning: Organisasjon/institusjon Periode Medlem Varamedlem LMD (leder) Ottar Befring Astrid Aass (midlertidig) FAD (nestleder) Vibeke Andersen Steinar Hauge Norges Bondelag Nils T. Bjørke Per Skorge Norsk Bonde- og Ann Merete Modulf Aukan Småbrukarlag Furuberg HSH/COOP NKL BA Sigrid Helland Hege Berg-Knutsen Tine SA Trond Reierstad Elisabeth Morthen Nortura SA Sveinung Svebestad Kari Redse Håskjold Norske Felleskjøp Einar Enger Olav Håkon Ulfsnes NNN Kjell Mjaatvedt Ann Elise Hildebrandt Norsk Landbrukssamvirke Marthe Bay Haugen Eugen Tømte KLF/NFGF/NHO/Norkorn Bjørn-Ole Juul- Hansen Dag Kjetil Øyna

7 Statens landbruksforvaltning Side: 6 av 120 Sak nr.: Sektor: Beslutningsnivå: 2/12 Grønt OR Behandling: Tittel: Saks nr. (DL): OR: /12 Grønt - oppgave og regnskap for faglige tiltak og opplysningsvirksomhet /514.2 Beskrivelse: Opplysningskontoret for frukt og grønnsaker (OFG), Økern Torvhall, Fruktlagerinspektøren og GrøntProdusentenes Samarbeidsråd (GPS) søker om godkjenning av sine regnskaper knyttet til faglige tiltak og opplysningsvirksomhet for Årsrapportene og regnskapene fra organisasjonene er godkjente av de respektive organisasjoners styrer. Regnskapene er revisorbekreftet. Hjemmel: Vedlegg: Behandling i OR: Retningslinjer om anvendelse av midler fra omsetningsavgiften til faglige tiltak og opplysningsvirksomhet 2 og 3, fastsatt av Omsetningsrådet , med hjemmel i lov av nr. 06 til å fremja umsetnaden av jordbruksvaror 11. Årsrapport, årsregnskap og revisorbekreftelse fra hver av organisasjonene: OFG, Økern Torvhall, Fruktlagerinspektøren og GPS. Enstemmig vedtak Forutsetninger: Vedtak: Regnskapene for faglige tiltak og opplysningsvirksomhet for de ulike områdene i 2011 godkjennes, og det utbetales som følger fra fondet for omsetningsavgift hagebruk til: Opplysningskontoret for frukt og grønnsaker kr GrøntProdusentenes Samarbeidsråd kr Fruktlagerinspektøren kr Økern Torvhall kr

8 Statens landbruksforvaltning Side: 7 av 120 Grønt - oppgave og regnskap for faglige tiltak og opplysningsvirksomhet 2011 I møte gjorde Omsetningsrådet følgende vedtak: Budsjettene for faglige tiltak og opplysningsvirksomhet for de ulike områdene godkjennes. Av fondet for omsetningsavgift hagebruk kan det til faglige tiltak og opplysningsarbeid i 2011 anvendes inntil kr fordelt slik: 1. Opplysningskontoret for frukt og grønnsaker (OFG) kan anvende inntil kr GrøntProdusentenes Samarbeidsråd (GPS) kan anvende inntil kr Fruktlagerinspektøren kan anvende inntil kr Økern Torvhall kan anvende inntil kr Opplysningsvirksomhet hagebruk OFGs aktiviteter finansiert av avsetningstiltak har for 2011 et budsjett som er tilpasset innenfor en kostnadsramme på kr (kollektiv dekt omsetningsavgift hagebruk med kr og stipulerte renteinntekter kr ). OFG har oversendt årsmelding og revisorbekreftet regnskap for 2011, som er godkjent av OFGs styre Oppstilling over hovedpostene i OFGs budsjett og regnskap for 2011, samt regnskap for De to siste kolonnene viser avvik mellom budsjett og regnskap for 2011 i kroner og prosent Regnskap, kr Budsjett, kr Regnskap, kr Avvik i kr Avvik i % Personal og drift ,3 Markedsaktiviteter ,2 Sum ,5 Omsetningsrådet skal kun godkjenne bruken av midler satt av i jordbruksavtalen til Kollektiv dekning av omsetningsavgift hagebruk på statsbudsjettets post Avsetningstiltak. I tabellen over inngår under posten Personal og drift, alle lønnskostnader til de fast tilsatte i OFG utenom skolefruktordningen. Posten dekker også administrasjon av jordbruksavtalemidler bevilget på post Kvalitets- og salgsfremmende tiltak. OFG har hatt større drifts- og finansinntekter i 2011 enn budsjettert (budsjetterte renteinntekter utgjør kr , mens drifts- og finansinntekter i regnskapet utgjør hhv. kr 905 og kr , til sammen kr ). Regnskapet viser noe mindre kostnader til personal og drift enn budsjettert. OFG har brukt de frigjorte midlene til å styrke sine planlagte langsiktige holdningskampanjer, som for øvrig er finansiert med midler over jordbruksavtalen til kvalitets- og salgsfremmende tiltak. For de øvrige markedsaktivitetene (ut over langsiktige holdningskampanjer) er det kun små avvik mellom budsjett og regnskap. Fondet for omsetningsavgift hagebruk belastes kr som er lik totale kostnader fratrukket finans- og driftsinntekter.

9 Statens landbruksforvaltning Side: 8 av 120 Nøkkeltall fra regnskap for 2010 og budsjett og regnskap for 2011 (angitt i prosent av totale kostnader) Regnskap 2010 Budsjett 2011 Regnskap 2011 Personal og drift 61,9 76,2 68,9 Markedsaktiviteter 38,1 23,8 31,1 Totale kostnader OFG har som overordnet mål å gjennomføre markedsførings- og informasjonsaktiviteter for å stimulere til økt totalforbruk av frisk frukt, bær, grønnsaker og poteter i det daglige kostholdet i Norge. OFG har med utgangspunkt i overordnet mål utarbeidet strategi- og markedsplan for Planene har vært styringsverktøy for OFGs arbeid gjennom året. I 2010 utarbeidet OFG et overordnet konsept for 5 om dagen. Konseptet er en rød tråd i alle OFGs aktivieter. OFG har som mål å øke det daglige forbruket av frukt og grønt fra dagens nivå på ca. 2,5 porsjoner til helsemyndighetenes anbefaling om å spise 5 porsjoner à 150 gram. Målet skal nås gjennom en årlig tilvekst på minst 3 % av forbruket av friske frukt, bær og grønnsaker og en stabilisering av potetforbruket. Forbruket av frukt, bær og grønt pr. capita har gjennomsnittlig økt med 1,8 prosent årlig gjennom de siste ti årene. Av OFGs årsrapportering for 2011 går det fram at forbruket i mengde av grøntprodukter totalt sett er uendret fra 2010 til Forbruket av frukt gikk tilbake med 1,6 prosent fra 2010 til 2011, mens forbruket av grønnsaker gikk fram med 3,0 prosent. Matpotetforbruket gikk tilbake med vel åtte prosent. OFG ønsker med sitt konsept 5 om dagen å hjelpe forbrukeren til å nå anbefalingen om å spise 5 om dagen på en naturlig og positiv måte gjennom spisedøgnet. Logo-symbolet er en hånd med 5 fingre, Hånden understreker både at det er 5 enheter av frukt og grønt, og at det er en håndfull som er enhetsstørrelsen. Hånden skalerer enhetsstørrelsen både for barn og voksne. Opplysningskontorene i landbruket har gjennomført resultatmålinger knyttet til kontorenes virksomhet fra Kontorenes virksomhet har en lagsiktig karakter. OFG har styrket flere resultatmål ved målingen i Kjennskapen til OFG er på det høyeste siden målingens start i Resultatmålingen viser for øvrig at andelen av kunnskap om produktkategoriene som tilskrives OFG er høyere nå enn ved forrige måling. Produsentrettet rådgivning Budsjettet for tilskudd til produsentrettet rådgivning for 2011 på kr er sammensatt av støtte til: GPS: kr Fruktlagerinspektøren: kr

10 Statens landbruksforvaltning Side: 9 av 120 GPS gir i årsrapporten en oversikt over det arbeidet som er utført i Den produsentrettede rådgivningen er gjennomført etter tilsvarende opplegg som i tidligere år, og har hatt som mål å oppnå bedre markedstilpasning for grøntproduktene og å levere grøntprodukter av god kvalitet til markedet. I forbindelse med produksjonsplanlegging har GPS etablert styringsgrupper innenfor de viktigste produksjonskulturene (pr hadde GPS totalt 28 aktive styringsgrupper inkludert tidligkulturene). Styringsgruppene har ansvar for å innhente produksjonsplaner knyttet til de respektive kulturer. Der en har sett behov for justering/endring av planer er dette gjennomført. For å bedre produktkvaliteten gjennomfører GPS rådgivning overfor produsent knyttet til sortsvalg, dyrkingsteknikk og lagringsteknikk. GPS arbeider for en bedret produktkvalitet i hele verdikjeden fra produsent og fram til detaljist. GPS ble registrert i merverdiavgiftsregisteret i juni GPS opplyser i sin årsrapport at høyere avgiftsinngang enn beregnet og refusjon av merverdiavgift er begrunnelsen for et regnskapsmessig overskudd i 2011 på kr Fruktlagerinspektøren har gjennom sin årsrapport gitt oversikt over det arbeidet som er utført i Arbeidet i meldingsåret er gjennomført etter den arbeidsplanen som styret i GPS og Omsetningsrådet har godkjent. Fruktlagerinspektøren har i 2011 deltatt i produsentmøter, gjennomført årlig møte med grossister/pakkerier og gjennomført avlingsprognoser for frukt. Med bakgrunn i liten epleavling i 2011 har fruktlagerinspektøren gjennom året utført mindre inspeksjonsarbeid knyttet til markedsregulering enn normalt. Små avlinger og kort lagringssesong for epler i 2011 har bidratt til at det er brukt mindre penger enn budsjettert til reiseaktivitet og til teletjenester. GPS er blitt registrert i merverdiavgiftsregisteret i 2011, fruktlagerinspektøren oppgir at dette også har bidratt til underforbruket. Regnskapet for fruktlagerinspektøren for 2011 viser at det totalt er brukt kr , dette er kr mindre enn budsjettert. Felles faglige tiltak Til felles faglige tiltak i 2011 er det tildelt økonomisk støtte til Økern Torvhall (ØT) på inntil kr I brev av legger ØT fram driftsorientering og regnskap for ØT har gjennom 2011 avholdt ukentlig markedsmøte på Økern, som i ØT har utarbeidet ukentlige markedsmeldinger og deltatt i produsentmøter og fagdager. Av totale administrasjonskostnader til dette arbeidet på kr , er kr finansiert av fondet for omsetningsavgift hagebruk, som budsjettert.

11 Statens landbruksforvaltning Side: 10 av 120 Budsjett, regnskap og avvik mellom budsjett og regnskap for 2011, samt regnskap for 2010 for produsentretta rådgivning og felles faglige tiltak hagebruk (beløpene er angitt i kroner) Regnskap 2010 Budsjett 2011 Regnskap 2011 Diff. budsj. regnsk. 2011, kr Diff. budsj. regnsk. 2011, % Produsentretta rådgivning: GPS Fruktlagerinspektøren ,3 Sum prod.rettet rådgivning ,5 Felles faglige tiltak: Økern Torvhall SLFs vurdering OFG har gjennomført aktiviteter som planlagt. De har et overforbruk av midler til langsiktige holdningskampanjer, som dekkes gjennom lavere personalkostnader og høyere driftsinntekter enn budsjettert. Resultatet er en fondsfinansiering på kr , kr 397 mindre enn budsjett. GPS har også, etter SLFs vurdering, gjennomført aktiviteter som forutsatt og har ingen merknader til regnskapet på kr til dette formålet. SLF merker seg at lave avlinger i 2011 har gitt utslag i redusert aktivitet hos fruktlagerinspektøren. I tillegg har GPS registrering i merverdiavgiftsregisteret ført til sparte kostnader. Av disse grunner er forbruket i 2011 kr , kr lavere enn budsjett. Økern Torghall har hatt kr til disposisjon til felles faglige tiltak i bransjen. De totale administrasjonskostnadene til dette arbeidet er på kr , og SLF har ingen merknader til regnskapet. SLF finner at regnskapene for faglige tiltak og opplysningsvirksomhet i grøntsektoren er i samsvar med forutsetningene og anbefaler at de godkjennes.

12 Statens landbruksforvaltning Side: 11 av 120 Sak nr.: Sektor: Beslutningsnivå: 3/12 Grønt OR Behandling: Tittel: Saks nr. (DL): OR: /12 Grønt - Faglig tiltak. Oppgave og regnskap for prosjekt med mål å øke omsetning og etterspørsel etter norske epler /514.2 Beskrivelse: Hjemmel: Vedlegg: Behandling i OR: GrøntProdusentenes Samarbeidsråd (GPS) har lagt fram oppgave og regnskap for prosjekt med mål å øke omsetning og etterspørsel etter norske epler. Prosjektet har løpt over tre år: 2009, 2010 og Det legges fram et regnskap for alle tre årene. Oppgave og regnskap fra prosjektet er behandlet i GPS styre Regnskapet er revisorattestert. Retningslinjer om anvendelse av midler fra omsetningsavgiften til faglige tiltak og opplysningsvirksomhet 2 og 3, fastsatt av Omsetningsrådet med hjemmel i lov av nr. 06 til å fremja umsetnaden av jordbruksvaror 11. Sluttrapport av for prosjektet Øke omsetning og etterspørsel av norske epler Enstemmig vedtak Forutsetninger: Regnskapsoppstilling datert Revisjonsrapport datert Vedtak: Regnskapet for prosjektet Øke omsetning og etterspørsel av norske epler 2009, 2010 og 2011 godkjennes, og kr utbetales til GrøntProdusentenes Samarbeidsråd fra fondet for omsetningsavgift hagebruk.

13 Statens landbruksforvaltning Side: 12 av 120 Grønt - Faglig tiltak. Oppgave og regnskap for prosjekt med mål å øke omsetning og etterspørsel etter norske epler GPS rapporterer sitt prosjekt med mål å øke omsetning og etterspørsel av norske epler med prosjektrapport av Regnskapsoppstilling som følger som vedlegg til rapporten er datert Omsetningsrådet gjorde på møtet følgende vedtak i sak 15: Budsjett for prosjektet Øke omsetning og etterspørsel av norske epler godkjennes med inntil kr som kan anvendes med kr i 2009, kr i 2010 og kr i Med bakgrunn i at prosjektet var noe forsinket i startfasen, søkte GPS om at ubrukte midler for 2009 kunne overføres til SLF vurderte det som akseptabelt at ubrukte midler kunne overføres fra 2009 til neste år, og meddelte dette til GPS gjennom brev av Det ble presisert i samme brev at det var viktig at prosjektet ble gjennomført innenfor total tilskuddsramme på kr Mål med epleprosjektet Målsettingen med prosjektet var å øke omsetning og etterspørsel av norske epler gjennom å øke kvaliteten. Innenfor hovedmålet hadde prosjektet tre delmål: - Effektivisere høstetidsvurderinger - Optimal nedkjøling etter høsting - Optimal lagring av norske epler Av GPS rapport går det fram følgende i forhold til delmålene: Effektivisere høstetidsvuderinger I Norge har streifindeksen (indeks der sukkerinnhold, fasthet og stivelsesinnhold inngår som parametre) vært brukt som hovedkriterium for å bestemme høstetidspunkt for epler. Resultater fra prosjektarbeidet viser at denne indeksen ikke passer like godt for å bestemme høstetidspunkt for alle eplesorter. Sluttrapport for høstetidsvurderinger har forslag til justering av indeksen, men det vil kreve mer erfaring for å fastslå om justert indeks er mer effektiv enn den en allerede har. Resultatene fra prosjektet indikerer at det er stivelsesinnholdet som er viktigst for å bestemme når en skal starte høsting, mens fasthet er viktigst for å bestemme sluttdato for høsting. Årsrapporten har en plan for hvorledes prosjektarbeidet knyttet til høstetidsvuderinger skal videreføres. Pakkeriene skal ha ansvar for høstetidsvurderinger, hvert fruktdistrikt skal ha en referansehage, produsentene skal ha ansvar for høstetidsmålinger i sine frukthager, eplene høstes i flere omganger, kurs arrangeres i høstetidsvurderinger for produsenter mv. Optimal nedkjøling etter høsting Som en del av prosjektgjennomføringen ble det arrangert studietur til Syd Tyrol. På studieturen lærte deltakerne som tommelfingerregel at kjølekapasiteten bør være så stor at en kan kjøle ned ca. 20 prosent av kapasiteten i hvert kjølerom på 24 timer. Det vil si at lagret

14 Statens landbruksforvaltning Side: 13 av 120 kan fylles på fire til fem dager, og i løpet av hvert døgn blir det som er satt inn tilstrekkelig nedkjølt. Fyllingen av kjølelageret må gjøres på riktig møte, og en må legge opp rutiner for innmelding av høstet frukt og innhenting slik at eplene ikke blir stående hos produsent. Årsrapporten har med nærmere detaljer om hvorledes kjølelageret skal fylles med kassenes avstand til vegger og tak mv. Optimal lagring av norske epler Av GPS rapport går det fram at konsulent Karl Nardin fra Italia ble hyret inn for å vurdere investeringsbehov og forbedringstiltak ved de ulike fruktpakkeriene. Nardin besøkte pakkeriene i mai 2009, og gjennomgikk endringsplaner sammen med lagerstyrerne. Nardin ble hyret inn for et nytt besøk ved fruktlagrene i september 2010, for å se på bruk av kjøleceller/sorteringsanlegg etter ombygging og nybygg. Konsulenten hadde flere innspill til justeringer ved alle fruktlagrene, og rapporter fra begge besøk ble sendt ut til alle fruktlagre. Av rapporten går det videre fram om lagring: Saftspente epler er mest utsatt for skader. Epler som kommer fra lagerceller med riktig luftfuktighet (92 94 %) må få tørke litt inn før de sorteres. Luftingen skjer ved at en får luftfuktigheten ned til 90 prosent eller litt mindre i 1-2 døgn før sortering. Det kan gjøres ved å heve temperaturen med 2-3 ºC i kjølerommet. Temperaturen bør ikke heves mer enn 2-3 ºC, da går det ut over holdbarhet og fasthet. For å gjøre dette riktig kreves termometer og hygrometer i rommet. Temperaturen i sorteringsvannet skal legge på 8-10 ºC. Rapporten inneholder også kunnskap om diverse teknisk utstyr som fruktlagrene har tatt i bruk for å oppnå bedre laringsklima for epler. Budsjett og regnskap for prosjektet Det treårige prosjektet ( ) ble planlagt gjennomført innenfor en total kostnadsramme på kr Regnskapsoppstilling som følger som vedlegg til GPS rapport, viser at de totale kostnadene i prosjektet er kr Regnskapet er revider av KPMG, jf. revisjonsrapport av SLFs vurdering Etter SLFs vurdering virker prosjektet til å være gjennomført på en god måte, og prosjektet er tilfredsstillende rapportert. Det er gjort store investeringer i 2010 ved flere fruktlagre i Norge, blant dem Telefrukt, Ullensvang fruktlager, Fellespakkeriet i Lier, Hardanger fjordfrukt og Sognefrukt. Totalt er det investert mer enn 60 mill. kroner. Deler av investeringene er gjort for å heve kvaliteten på eplene gjennom bedre lagring. Prosjektet har bidratt til å bedre kunnskapen om både nedkjøling av norske epler og optimal lagring av eplene. Norske epler hadde mindre problemer med kvalitet sent i sesongen 2010 enn det en har hatt i mange av de tidligere sesongene. Etter prosjekteiers vurdering tyder mye på at prosjektet har bidratt positivt til dette resultatet ble et svært dårlig år for norsk fruktdyrking, og strategien var å få omsatt de norske eplene så raskt som mulig. På denne bakgrunn ble det ikke mulig å gjøre vurderinger knyttet til kvalitet på lagrede epler i det siste året av prosjektet.

15 Statens landbruksforvaltning Side: 14 av 120 SLF finner at regnskapet for prosjekt med mål å øke omsetning og etterspørsel av norske epler er gjennomført i samsvar med forutsetningene og anbefaler at det godkjennes.

16 Statens landbruksforvaltning Side: 15 av 120 Sak nr.: Sektor: Beslutningsnivå: 4/12 Pels OR Behandling: Tittel: Saks nr. (DL): OR: /12 Pels Regnskap 2011 for faglige tiltak og opplysnings-virksomhet /514.6 Beskrivelse: Hjemmel: Vedlegg: Behandling i OR: Norges Pelsdyralslag (NPA) har ved brev av oversendt regnskap for faglige tiltak og opplysningsvirksomhet for pelsdyr i Regnskapet viser at det er brukt kroner fra fondet for omsetningsavgift på pelsdyrskinn til dette formålet. Forbruket er i tråd med budsjettet. Regnskapet ble godkjent av styret for NPA Revisors bekreftelse forventes ettersendt før møtet i Omsetningsrådet. Retningslinjer om anvendelse av midler fra omsetningsavgiften til faglige tiltak og opplysningsvirksomhet, 2 og 3, fastsatt av Omsetningsrådet , jf. lov av nr. 06 til å fremja umsetnaden av jordbruksvaror 11. Brev fra NPA av Protokoll fra styremøtet Revisjonsberetning datert fra PWC Enstemmig vedtak Forutsetninger: Vedtak: Regnskapet for anvendelse av midler til faglige tiltak og opplysningsvirksomhet for pelsdyr i 2011 godkjennes, og kr utbetales til Norges Pelsdyralslag fra fondet for omsetningsavgift på pelsdyrskinn.

17 Statens landbruksforvaltning Side: 16 av 120 Pels - Regnskap 2011 for faglige tiltak og opplysningsvirksomhet Norges Pelsdyralslag (NPA) har i brev av oversendt regnskap for bruk av omsetningsavgift på pelsdyrskinn til faglige tiltak og opplysningsvirksomhet i 2011, samt en kort beskrivelse av gjennomførte aktiviteter. Regnskapet ble godkjent av styret i NPA på møtet Omsetningsavgiften på pelsdyrskinn var for 2011 på 1 prosent av salgssummen, og med en estimert inntekt til fondet på kroner. Budsjettet for bruk av midler fra fondet i 2011 ble vedtatt av Omsetningsrådet med ei ramme på kroner, øvrige inntekter ble forutsatt tilført fondet. På grunn av høyere priser enn forventet, særlig på reveskinn, ble inntektene til fondet i 2011 om lag kroner høyere enn budsjettert. Pr utgjør fondet kroner. Tabell 1: Oversikt over regnskap og budsjett 2010/ Aktivitet Regnskap Budsjett Regnskap Avvik kr Avvik % Opplysningsarbeid Faglig opplysningsarbeid, produsent Sykdomsbekjempelse og overvåking Dyrevelferd Forskningsprosjekter Sum markedsaktiviteter Administrasjonsutgifter SUM bruk av OR-midler Regnskapet fra NPA viser at midlene fra fondet for omsetningsavgift på pelsdyrskinn er brukt i samsvar med vedtatt budsjett. Videre går det fram at NPA i 2011 har brukt i alt kroner på aktiviteter som er delfinansiert med midler fra fondet. Det innebærer en andel fondsmidler til disse aktivitetene på 38 prosent. Ordningen med kompetansebevis for pelsdyroppdrettere er fullført i løpet av året. Sertifiseringsordningen som ble startet opp i 2010, er gjort obligatorisk fra Det er i 2011 gjennomført et omfattende arbeid med revisjonsvirksomheten. Tabell 2: Nøkkeltall for bruk av midler fra fondet for omsetningsavgift pelsdyrskinn Aktiviteter Andel % Andel % Sum markedsaktiviteter Administrasjonsutgifter 10 7 SUM Av tabell 2 går det fram at andelen midler fra fondet som går til administrasjon i NPA er redusert fra 2010 til 2011 og utgjør nå 7 prosent.

18 Statens landbruksforvaltning Side: 17 av 120 SLFs vurdering Bruken av midler fra omsetningsavgiften på pelsdyrskinn til faglige tiltak og opplysningsvirksomhet i 2011 er i samsvar med vedtatt budsjettet. Regnskapet for faglige tiltak og opplysningsvirksomhet anbefales godkjent.

19 Statens landbruksforvaltning Side: 18 av 120 Sak nr.: Sektor: Beslutningsnivå: 5/12 Kjøtt og egg OR Behandling: Tittel: Saks nr. (DL): OR: /12 Kjøtt og egg - Regnskap 2011 Opplysningskontoret for egg og kjøtt /514.4 Beskrivelse: Hjemmel: Med brev av oversender Opplysningskontoret for egg og kjøtt (OEK) regnskap for 2011 over bruk av omsetningsavgiftsmidler til opplysningsvirksomhet for egg og kjøtt til godkjenning. Regnskapet viser et samlet forbruk av midler på kr , som er kr 341 lavere enn budsjett for Regnskapet er godkjent av Bransjestyret og Norturas konsernstyre. Regnskapet er revisorbekreftet. Retningslinjer om anvendelse av midler fra omsetningsavgiften til faglige tiltak og opplysningsvirksomhet 2 og 3, fastsatt av Omsetningsrådet , med hjemmel i lov av nr. 06 til å fremja umsetnaden av jordbruksvaror 11. Vedlegg: Brev fra OEK av 16. februar 2012 Revisorbekreftelser av 17. februar 2012 Behandling i OR: Enstemmig vedtak Forutsetninger: Vedtak: 1. Regnskapet over opplysningsvirksomhet for kjøtt, egg og fjørfekjøtt for 2011 i regi av Opplysningskontoret for egg og kjøtt på totalt kr godkjennes. 2. Det utbetales kr fra fondet for omsetningsavgiften på kjøtt til Nortura SA. 3. Det utbetales kr fra fondet for omsetningsavgiften på egg til Nortura SA. 4. Det utbetales kr fra fondet for omsetningsavgiften på fjørfekjøtt til Nortura SA.

20 Statens landbruksforvaltning Side: 19 av 120 Kjøtt og egg - Regnskap 2011 Opplysningskontoret for egg og kjøtt I brev av oversender OEK regnskap for bruk av omsetningsavgiftsmidler til opplysningsvirksomhet for egg og kjøtt i regi av Opplysningskontoret for egg og kjøtt (OEK) i 2011 til godkjenning. Bransjestyret og styret i Nortura behandlet og godkjente regnskapet i februar 2012 og ba administrasjonen i OEK å oversende regnskapet til SLF. Regnskapet er revisorbekreftet. Regnskap for OEK 2011 Regnskapet for OEK viser at forbruket i 2011 er kr , som er kr 341 under samlede tildelinger fra omsetningsavgiftsmidlene. Fra og med 2007 ble rammebevilgning innført som prinsipp for opplysningskontorene. Dette innebar bl.a. krav om målstyring. Budsjettet utarbeides som tidligere av opplysningskontoret, men uten spesifikke krav til detaljering. Det skal rapporteres nøkkeltall for markedsaktivitetskostnader samlet og personal- og driftskostnader, begge i prosent av totale kostnader. I årsrapporten skal det fokuseres på måloppnåelse i forhold til målene i budsjettperioden. Omsetningsrådet har, som tidligere, tildelt midler som en øvre ramme innenfor de tre områdene kjøtt, egg og fjørfekjøtt. Opplysningskontoret for kjøtt og opplysningskontoret for egg ble slått sammen fra , og fikk med dette tre budsjettrammer fra Omsetningsrådet å forholde seg til. I tabellene under presenteres nøkkeltall i forhold til personal- og driftskostnader og markedsaktiviteter for de tre fondene i 2011, samt regnskap for Tabell 1: Nøkkeltall i kroner fondet for kjøtt Nøkkeltall - kjøtt Regnskap Budsjett Regnskap Avvik kr Avvik % Personal og drift Markedsaktiviteter Totale kostnader Tabell 2: Nøkkeltall i prosent fondet for kjøtt Nøkkeltall - kjøtt Regnskap Budsjett Regnskap Personal og drift Markedsaktiviteter Totale kostnader Tabell 3: Nøkkeltall i kroner fondet for egg Nøkkeltall - egg Regnskap Budsjett Regnskap Avvik kr Avvik % Personal og drift Markedsaktiviteter Totale kostnader

21 Statens landbruksforvaltning Side: 20 av 120 Tabell 4: Nøkkeltall i prosent fondet for egg Nøkkeltall - egg Regnskap Budsjett Regnskap Personal og drift Markedsaktiviteter Totale kostnader Tabell 5: Nøkkeltall i kroner fondet for fjørfekjøtt Nøkkeltall - fjørfe Regnskap Budsjett Regnskap Avvik kr Avvik % Personal og drift Markedsaktiviteter Totale kostnader Tabell 6: Nøkkeltall i prosent fondet for fjørfekjøtt Nøkkeltall - fjørfe Regnskap Budsjett Regnskap Personal og drift Markedsaktiviteter Totale kostnader Under følger en oversikt som viser OEKs budsjett og regnskapsførte aktiviteter i Tabell 7: Oversikt over kostnader i OEK, med avvik mellom budsjett og regnskap, oppgitt i kroner og prosent Regnskap pr fond Kostnader Budsjett Regnskap Kjøtt Egg Fjørfe Avvik kr Avvik Lønn og adm. kostnader Kompetanse og OU Mediekjøp Interaktiv Pådriver bransje handel Innholdsproduksjon Skole Presse Myndighet Ernæring Strategi/analyse Sum Fra OEKs årsrapport oppsummeres følgende kommentarer til budsjettet:

22 Statens landbruksforvaltning Side: 21 av 120 Et av de største avvikene finnes på posten lønn og administrative kostnader hvor det ble brukt kr (5 %) mindre enn budsjettert. Dette skyldes et til dels høyt sykefravær. Ved sykefravær har det vært leid inn ekstern hjelp, og kostnadene ved kjøp av ekstern hjelp er tatt inn under den enkelte aktivitet. Det har vært et underforbruk på posten mediekjøp på kr (2% ), og dette er særlig på grunn av en nedskalering av TV- reklame. Videre er det et overforbruk på posten interaktiv på kr (7%). Dette kommer av at nettdomenet mat.no, som eies av opplysningskontorene i landbruket, er besluttet benyttet til en felles portal for opplysningskontorene til norsk skole. Denne skal være oppe å gå senest skoleåret 2013/2014. Videre er det et overforbruk på posten skole på kr (14 %), noe som forklares med skolematerialet er papirbasert og verdensmarkedsprisene på papir har steget utover det budsjetterte. Regnskapet viser et underforbruk på posten ernæring på kr (63 %). Dette kommer av at mye av den planlagte deltagelsen i internasjonale ernæringsfora har blitt kuttet av kapasitetshensyn. I posten strategi/analyse viser regnskapet et overforbruk på kr (42 %). OEK har kommet lenger i ferdigstilling og implementering av ny kategoristrategi enn planlagt, noe som medfører et overforbruk på denne posten. Markedsregulerende tiltak i 2011 OR vedtok i sak 34/09 at % av budsjettet skulle brukes til å fremme omsetningen ved aktuelle markedsutfordringer for den norske kjøtt- og eggbransjen. Eventuelle budsjetterte ubrukte midlene til dette formålet er overførbare fra ett budsjettår til det neste. I ORs behandling av OEKs budsjett for 2011 (sak 65/10) står det følgende: Det er i 2011 budsjettert totalt kr til kjøp av media, i alle kanaler og formater. Dette innebærer at fra kr til kr vil kunne benyttes til markedsregulerende tiltak hvis og når behovet skulle tilsi det. Midlene kan også overføres til 2012 ved behov og mulighet. I 2011 var det et relativt stabilt marked, med god balanse på de fleste råvarer. Det var tidvis overskudd av kyllinglår, og på slutten av året av svineskinke og tilhørende produkter. Disse stykningsdelene ble det derfor lagt vekt på i kommunikasjonen. I første halvår 2011 har det for egg blitt fokusert på forbrukslyst for egg, og disse aktivitetene tilsvarte kr i For fjørfekjøtt ble det benyttet kr på salgsfremmende tiltak for lår, og kr i forbindelse med førjulskampanjer. På de firbente ble det kjørt kampanjer på svin for om mulig å redusere det store reguleringslageret på andre stykningsdeler enn ribbe. Totalt ble det benyttet 1,5 mill. kroner for å øke salget av alt fra pølser til svinekoteletter, strimler og stek. Totalt utgjør disse kortsiktige markedsregulerende tiltakene kr , en prosentsats på 10, 6 % av budsjettet for mediekjøp.

23 Statens landbruksforvaltning Side: 22 av 120 Resultatmål er femte året opplysningskontorene kartlegger sitt informasjons- og markedsføringsarbeid blant forbrukere. Resultatmålingen for OEK ble nødvendigvis noe annerledes i år grunnet sammenslåingen av OFK og OEH i Denne endringen medfører at det i år kun er benyttet MatPrat i spørsmålsformuleringen. Det er fokusert på fem resultatområder; kunnskap, MatPrat tilskrevet kunnskap, positivitet, holdning og forbrukslyst. Resultatene viser at når det gjelder kunnskap til disse fem produktkategoriene holder dette seg stabilt i forhold til forrige måling. Unntaket er kylling og kalkun som får en tilbakegang, noe som betyr at befolkningen mener de har mindre kunnskap om disse produktene enn i Samtidig har de tidligere produktkategoriene til OEH (egg og hvitt kjøtt) fått en betydelig oppgang for indekser hvor befolkningen tilskriver kunnskapen til MatPrat. Det vil si at selv om kunnskapsindeksen er gått ned, tilskriver flere sin kunnskap om egg og hvitt kjøtt til MatPrat. De tidligere produktkategoriene for OFK (renskåret svinekjøtt, lammekjøtt samt biffer og fileter av storfe), holder seg stabile. Når det gjelder positivitet er det en signifikant reduksjon i alle produktkategorier, med unntak av lammekjøtt, hvor nedgangen ikke er signifikant. Totalt sett er allikevel 72,8 % av befolkningen positive til de fem produktkategoriene, noe som kan oppfattes som en god score. Holdningsindeksen illustrerer befolkningens holdning til ulike utsagn knyttet til produktkategoriene, for eksempel Det er sunt å spise egg flere ganger i uken. Holdningsindeksen har økt for hvitt kjøtt og egg, og er stabil for rødt kjøtt sammenlignet med Totalt sett er 76,8 % av befolkningen enige i utsagnene knyttet til produktkategoriene. Resultatene for forbrukslyst viser en økning for hvitt kjøtt og egg, mens forbrukslysten knyttet til renskåret svinekjøtt er redusert fra Totalt sett har forbrukslysten tilskrevet MatPrat økt med 2 % siden Opplysningskontorene har tradisjonelt sett hatt en høy grad av tillit sammenlignet med matvareprodusentene. I 2009 oppga 71 % og 57 % av forbrukerne at de stolte mer på henholdsvis OFK og OEH enn matvareprodusentene. I 2011 oppgav 41 % at de stolte mer på MatPrat enn matvareprodusentene. Dette kan tyde på at befolkningen stoler mer på det som kommer fra et opplysningskontor enn MatPrat, som kan oppfattes som en mer kommersiell aktør. Av de spurte svare 28 % at de ikke stoler mer på MatPrat enn matvareprodusentene, tilsvarende tall for 2009 var 15 % for OEH og 21 % for OFK. Av de spurte visste 97 % om MatPrat, og dette er det høyeste på tvers av opplysningskontorene. Totalt sett viser disse resultatene at OEK gjør et betydelig informasjons- og markedsføringsarbeid, og resultatene underbygger at MatPrat har en sterk posisjon i markedet. Samtidig peker resultatene på viktige fokusområder fremover, spesielt med tanke på positivitet til produktene og forbrukerens tillit og troverdighet til MatPrat.

24 Statens landbruksforvaltning Side: 23 av 120 SLFs vurdering 2011 er det andre driftsåret for det sammenslåtte opplysningskontoret, og regnskapet viser god overensstemmelse med budsjettet. OEKs aktiviteter i 2011 er i hovedsak i tråd med de skisserte planene i budsjettet, med enkelte omprioriteringer underveis. Budsjettet tildeles som en ramme, og SLF anser at de prioriteringer som er gjort innenfor handlingsplanen er i tråd med formål og retningslinjer for opplysningsvirksomheten. Todelingen av budsjettet ser ut til å ha fungert i tråd med hensikten, og totalt 10, 6 % av budsjettet for mediekjøp ble benyttet til kortsiktige markedsregulerende tiltak i Det vil således ikke være behov for å overføre ubrukte midler til kortsiktige tiltak fra 2011 til Rapporteringen av resultatmål for 2011 viser at en stor andel av de spurte (97 %) kjenner til MatPrat, og at MatPrat bidrar til kunnskap om egg og kjøtt. Samtidig er det områder som OEK vil jobbe videre med, spesielt nedgangen i positivitetsindeks for alle produktgrupper og graden av tillit til MatPrat som informasjonskilde. Regnskapet er godkjent av Norturas konsernstyre og revisorbekreftet. SLF har ingen andre merknader til regnskapet, og anbefaler at regnskapet godkjennes.

25 Statens landbruksforvaltning Side: 24 av 120 Sak nr.: Sektor: Beslutningsnivå: 6/12 Kjøtt, melk, egg fjørfekjøtt, korn og grønt OR Behandling: Tittel: Saks nr. (DL): OR: /12 Regnskap for 2011 fra Matmerk over bruk av midler fra omsetningsavgiften til generisk markedsføring av økologisk mat /323 Beskrivelse: Hjemmel: Vedlegg: Behandling i OR: Matmerk søker om godkjenning av rapport og regnskap knyttet til bruk av bevilgning på inntil 2,5 mill. kroner fra omsetningsavgiften til generisk markedsføring av økologisk mat i Matmerks årsregnskap er revisorbekreftet. Riksrevisjonen har innsynsrett i stiftelsens regnskaper og SLF ber derfor ikke om revisorbekreftet prosjektregnskap. Retningslinjer om anvendelse av midler fra omsetningsavgiften til faglige tiltak og opplysningsvirksomhet 2 og 3, fastsatt av Omsetningsrådet , med hjemmel i lov av nr. 06 til å fremja umsetnaden av jordbruksvaror 11. Rapport som vedlegg til brev fra Matmerk datert om bruk av midler fra omsetningsavgiften til generisk markedsføring av økologisk mat Enstemmig vedtak Forutsetninger: Vedtak: 1. Matmerks regnskap over bruk av midler fra omsetningsavgiften til generisk markedsføring av økologisk mat i 2011 godkjennes, og kr utbetales til Matmerk. 2. Kostnadene fordeles mellom de ulike fondene på følgende måte: Kjøtt kr Melk kr Egg kr Fjørfekjøtt kr Hagebruksprodukter kr Korn kr

26 Statens landbruksforvaltning Side: 25 av 120 Regnskap for 2011 fra Matmerk over bruk av midler fra omsetningsavgiften til generisk markedsføring av økologisk mat I møte gjorde Omsetningsrådet følgende vedtak: 1. Til generisk markedsføring av økologisk mat i regi av KSL Matmerk kan det i 2011 benyttes inntil kr fra omsetningsavgiftens midler. 2. Bevilgningen fordeles mellom de ulike fondene på følgende måte: Kjøtt kr Melk kr Egg kr Fjørfekjøtt kr Frukt og grønt kr Korn kr Tilskuddet utbetales av SLF direkte til KSL Matmerk endret KSL Matmerk sitt navn til Matmerk. Ut over midlene som Omsetningsrådet har bevilget, ble det avsatt 2 mill. kroner for 2011 over Matmerks bevilgning fra Landbrukets utviklingsfond til arbeidet med generisk markedsføring av økologisk mat i Omsetningsrådet skal kun godkjenne bruken av midler fra omsetningsavgiften, budsjettert med inntil 2,5 mill. kroner. Matmerk har for 2011 felles rapportering for bruk av omsetningsavgiftens midler og jordbruksavtalemidler, totalt kr Matmerk har fra 2008 hatt ansvaret for generisk markedsføring av økologisk mat i Norge. Matmerk har i tillegg en koordinerende og supplerende rolle når det gjelder øvrig markedsaktivitet knyttet til økologisk mat. Av stortingsproposisjonen etter jordbruksoppgjøret 2011, prop. 126 S ( ) Jordbruksoppgjøret 2011, går det fram at Matmerk skal løse sine oppgaver knyttet til generisk markedsføring av økologisk mat i dialog med SLF, som forvalter av utviklingsmidlene. Etter Matmerks opprinnelige søknad om midler til generisk markedsføring av økologisk mat i 2011, jf søknad av med vedlegg, skulle omsetningsavgiftens midler på 2,5 mill. kroner brukes til utvikling av hjemmeside og til vårkampanje og høstkampanje for økologiske landbruksprodukter. Matmerk har gjennom brev av meddelt SLF at de ønsker å prioritere informasjonsspredning gjennom sin nettside høyere enn det som går fram av deres budsjettsøknad for SLF har gjennom brev av gitt Matmerk tilbakemelding om at en tar justeringen av tiltaksplan til etterretning, og at en ønsker budsjett for tiltakene som skal gjennomføres så snart planene er lagt.

27 Statens landbruksforvaltning Side: 26 av 120 SLF har gjennom brev fra Matmerk av mottatt endelig budsjett for bruken av jordbruksavtalemidler og omsetningsavgiftens midler, totalt 4,5 mill. kroner, til generisk markedsføring av økologiske landbruksprodukter. Budsjett for markedsføring av økologisk mat i 2011 i kroner Kjøp av tjenester for teknisk utvikling av ny hjemmeside Innholdsproduksjon ny hjemmeside artikler/foto mv Søkeordstrategi Innkjøp av statistikk Økobarometer Annonsering/ansettelse av digital kommunikator Støtteannonsering Bondens marked (økomarkeder) Utvikling fellesbudskap markedsføring av økologisk mat Drift eksisterende hjemmeside Internt utviklingsarbeid, oppf. Jordbruksavtale, sertifiseringsselskap mv. Sluttfaktura Koht på jordet Reserve Total Matmerk har rapportert sin bruk av midler til generisk markedsføring av økologiske landbruksprodukter i 2011 i forhold til budsjettet tatt inn over. Av årsrapporten går det fram: Revidert strategi ny nettside for økologiområdet Matmerk har etter årsrapporten for 2011 foretatt en total gjennomgang av sin strategi på økologiområdet. Utgangspunktet for strategiprosessen var et ønske om å målrette arbeidet samtidig som det skulle bli mest mulig framtidsrettet og effektivt. I prosessen ble det innhentet råd fra reklamebyrået McCann og mediebyrået Mediacom. I årsrapporten er det tatt inn: Etter strategiprosessen har vi konkludert med at vi skal konsentrere vår virksomhet om forbrukerinformasjon gjennom aktiv bruk av digitale medier. Grunnen til dette er at den potensielle økoforbrukeren er bevisst og aktiv søker av informasjon. Økoforbrukeren er også en aktiv bruker av internett og sosiale medier ellers. Informasjon via nettet ble også vurdert som kostnadseffektiv jamført med for eksempel annonsering i trykte medier. I prosessen ble det også lagt vekt på å søke kunnskap om de potensielle forbrukergruppene. Viktige funn er at potensialet for kjøp at økomat spesielt ligger hos forbrukergrupper som er interessert i egen helse og/eller har barn. Matmerks reviderte strategi er drøftet med SLF, Oikos og Debio. Landbruks- og matdepartementet er informert om den. Med utgangspunkt i utarbeidet strategi, er det gjennom året arbeidet med å bygge opp en ny nettside med kobling til Facebook og Twitter. Nettsiden har tre deler:

28 Statens landbruksforvaltning Side: 27 av Nyhetssaker. Blogg økoprat - Faktainformasjon - Kjøpsveiledning. Denne delen omfatter både produkter og utsalgssteder Matmerks årsmelding opplyser om at ny nettside ble forsinket i 2011, og lansering skjedde først i desember mot planlagt i oktober. Det blir opplyst at forsinkelsen har bidratt til et underforbruk av midler i 2011 sammenlignet med budsjett, jf. Matmerks regnskap over bruken av midler. Samarbeid mellom Matmerk og SLF om markedsføring av økologisk landbruksprodukter Matmerk har i 2011 hatt et samarbeid med SLF om markedsføringstiltak slik som forutsatt i jordbruksoppgjøret Arbeidet har i hovedsak vært konsentrert om to hovedområder: - Utarbeiding av retningslinjer til bruk ved utvikling av markedsføringstiltak, spesielt rettet mot økt omsetning av melk og kjøtt samt storkjøkkenmarkedet i Utvikling av forbrukerbudskap payoff for økologisk mat I årsrapporten er det tatt inn: Retningslinjene for bruk av utvikling av markedsføringstiltak ble etablert i 2011 etter møter med en rekke markedsaktører. Det ble forutsatt at markedsføringen skulle kobles til norsk økologisk mat som var tilgjengelig i butikk. Det kunne gis støtte med inntil 50 % beregnet ut fra søkers egen kontantinnsats. Prosjekter med størst forventet salgseffekt skulle prioriteres. SLF beregnet at det var ca. 5 mill. kroner tilgjengelig for tiltaket i Søknadsfristen var februar SLF og Matmerk har satt i gang en prosess med ambisjon om å utvikle et felles forbrukerbudskap for økologisk mat. Arbeidet gjennomføres i samarbeid med bedriftsrådgivningsselskapet PA Consulting. Dagens markedsinnsats knyttet til økomat er fragmentert. Et felles forbrukerbudskap vil etter Matmerks vurdering gjøre det mulig å forsterke og øke effekten av de markedsføringsmidler som ulike aktører bruker. Arbeidet med å utvikle et felles forbrukerbudskap finansieres over Matmerks budsjett og etter planen skal arbeidet avsluttes i april Aktiviteter gjennomført på økoområdet for øvrig i regnskapsåret Matmerk har i 2011 driftet sin opprinnelige nettside fram til ny nettside ble etablert i desember. har vært oppdatert med ca. 3 nyhetssaker i uken. Med bakgrunn i at ny nettside har vært under utvikling, er ressursbruken til den opprinnelige nettsiden holdt på et moderat nivå. Disse aktivitetene er for øvrig tatt med i Matmerks årsmelding: - Gitt Debio bistand i utvikling av retningslinjer for bruk av Ø-merket - Samarbeidet med NOFIMA om økologifagdagen - Deltatt i møtearenaen - Deltatt i kontaktutvalget - Deltatt i markedsaktørenes økonettverk