Makrell-fest ved Vestfjorden Tonn på tonn makrell går igjennom anlegget i Lødingen, som tar del i det pelagiske klondyket i disse dager.

Transkript

1 Juli 2013 Uke 27 Nr. 26, 3. årgang Makrell-fest ved Vestfjorden Tonn på tonn makrell går igjennom anlegget i Lødingen, som tar del i det pelagiske klondyket i disse dager. side 4 og 5 Avslo visning i turist-mekka Flere unge bør uttale seg om fiskeri, selv om de ikke har kjempepeiling på hva de snakker om, mener Elin Østvik i Natur og Ungdom. side 14 og 15 Martin Solhaug fra Flakstad kommunehar fått båter båter innført i Fiskeridirektoratets register med nytt driftsgrunnlag. side 18 og 19 Fiskeridepartementet har gitt endelig avslag om visningstillatelse for Lofoten Sjøprodukter AS. Roger Mosseng på bedriften i Mortsund (bildet) ligger for nært andre selskap med tilsvarende tillatelse, mener departementet. Styreleder i Lofoten Sjøprodukter AS, Britt L. Mosseng: - Snakk om å knuse lokalsamfunnets unike forutsetninger og muligheter. Side 6 Ronny Trælvik Er det bare slik at sjøfolk generelt sett er hårsåre når de tar seg nær av at uttrykket «fulle sjømenn» dukker opp i tide og ikke minst utide? side 2 og 3

2 Kyst og fjord er en nordnorsk fiskeriavis meninger Kyst og Fjord arbeider etter Vær Varsom-plakaten regler for god presseskikk. Den som mener seg rammet av urettmessig omtale bes ta kontakt med redaksjonen. Pressens Faglige utvalg (PFU) er et klageorgan oppnevnt av Norsk Presseforbund som behandler klager mot pressen i presseetiske spørsmål. Adresse PFU, Rådhusgt. 17, pb 46, Sentrum 0101 Oslo. tlf: , fax , epost: pfu@presse.no 28 prosent av oss er enige eller ganske enige i at kommunen vår bør bli større. Nesten halvparten sier nei. Kommune-Norge kan stå ovenfor en stortstilt sammenslåingsreform om det blir regjeringsskifte. Meningsmålingen Sentio har utført for Nationen, er et skudd for baugen for de som ønsker større kommuner. 49 prosent av de spurte er veldig eller ganske uenige i at kommunen deres bør bli større. Bare 28 prosent er helt eller ganske enige i at kommunen de bor i bør bli større. To prosent er usikre. (Nationen) Kulturminister Hadia Tajik er bekymret for konsekvensene av en borgerlig mediepolitikk. En tredjedel av avisene kan forsvinne, mener hun. Høyre og Frp foreslår i sine alternative statsbudsjett å kutte henholdsvis 100 og 160 millioner kroner i produksjonstilskuddet til avisene (pressestøtten). - Høyres kuttforslag vil i praksis si at norske aviser havner i faresonen, en tredjedel av avisfloraen, sier Tajik. (Vårt Land) Ine Marie Eriksen Søreide vil være en utenriksminister som setter norske interesser foran fredsmekler-image og drømmer om medlemskap i EU. Hun mener det er særlig tre områder hvor vi vil se en endring i utenrikspolitikken. Høyre vil spisse Norges bistandspolitikk, ved å være inne i færre land. De vil presse nærliggende land mer på å følge menneskerettighetene, spesielt Russland. De vil også føre en langt mer aktiv Europapolitikk, gjerne med en egen europaminister knyttet til Statsministerens kontor. (Dagsavisen) - en fri og uavhengig fiskeriavis - Ansvarlig redaktør ØYSTEIN INGILÆ Stortingsvalget Kjære leser, som du kanskje la merke til i forrige avis, så har vi startet vår dekning av valgkampen foran det viktige stortingsvalget til høsten. Det store spørsmålet er om det blir Erna Solberg som kan flytte inn på statsministerens kontor. Mye tyder på det så langt. Det er ennå en sjanse for at Jens Stoltenberg overlever nok et valg som statsminister. Vi bryr oss ikke så mye om akkurat denne personifiseringen og forenklingen. Vi bryr oss heller ikke om hva aktørene i valget skal spise på valgdagen, om de vil slanke seg eller har en ukjent slektning i Australia. Dette valget handler for oss om hva som vil skje langs kysten vår de neste årene, om det ene, andre eller tredje partiet kommer i posisjon. Sist uke fikk Kystpartiets leder Bengt Stabrun Johansen svare på våre spørsmål om fiskeriene, rekruttering i næringen, fiskekvoter, om EØS-avtalen, arbeidsinnvandring og en god del annet. Vi vil at dere leserne skal få bakgrunnsmateriale på denne måten, slik at dere vet hva kandidatene og deres partier mener om viktige saker. Så kan dere selv gjøre dere opp en mening og stemme riktig etter egen overbevisning. Vi vil ikke fortelle dere hva dere skal stemme slik enkelte andre gjør, vi vil bare få fram fakta i forveien. Ingen av oss tre i redaksjonen har heller noen bakgrunn fra politisk arbeid, hvilket gjør at vi har vår sti rimelig ren. Vi vil heller ikke presse politikerne inn i noe hjørne og «ta» dem. Alle som intervjues har tilbud om å lese gjennom svarene. Spørsmålene er våre, svarene er deres. Med det at vi finner våre lesere stort sett på strekningen Møre og Romsdal - Finnmark, har vi valgt ut våre kandidater fra nettopp dette området. I denne avisa finner du intervju med møringen Harald Nesvik (FrP) på midtsidene. Han har rukket å bli en av veteranene på Stortinget etter fire perioder der. Ytterligere syv kandidater følger i de neste avisene. God lesing og godt valg! KONTAKT Telefon Kyst og Fjord AS Strandveien 155 Pb 45, 9790 Kjøllefjord org.nr. NO MVA Post@kystogfjord.no redaksjonen@kystogfjord.no tips@kystogfjord.no abonnement@kystogfjord.no annonse@kystogfjord.no Øysten Ingilæ Ansvarlig redaktør oystein@kystogfjord.no Trykk Polaris Media Nord AS «Å bruke penger som fulle sjømenn» KOMMENTAR Ronny Trælvik Frilansjournalist Jeg brukte penger på fyll, damer og raske biler. Resten bare sløste jeg bort. Denne klassiske replikken stammer fra fotballegenden George Best. Han innlemmet alkoholen i sin nærmeste vennekrets, og var i realiteten fotballens første virkelige rockestjerne. Jo, han var kvikk i driblefoten så vel som replikken, og selskapelighetene ble da også både mange og smått legendariske. Men levesettet måtte han til slutt betale en høy pris for. Skjønt dette skal slett ikke handle om verken George Best eller fotball, men om sjømenn. Begrepet favner vidt, da svært mange i dag - både kvinner og menn, og det i alle aldre - har sitt virke til sjøs. Og i den forbindelse finner vi også dagens tekst: «Å bruke penger som fulle sjømenn.» Dag Erlandsen Journalist dag@kystogfjord.no Trond Antonsen Journalist trond@kystogfjord.no Uttrykket er gammelt og velbrukt og til dels forslitt. Dets opprinnelse går tilbake til seilskutenes storhetstid. Ikke fordi verken skipper eller mannskap skjenket seg over en lav kork mens de befant seg om bord. Det handlet mer om de forlystelser de tok del i da de fikk landlov og nærmeste kneipe ble inntatt. Der fuktet de strupen og brukte penger som ja, som de fulle sjømenn de var. Av og til dukker dette uttrykket opp igjen også i våre dager. Gjerne i mediene. Det kan refereres til for eksempel politikere, det generelle næringsliv eller privatpersoner, som hver på sin måte bedriver en heller lettsindig omgang med kontantbeholdningen og hva som ellers måtte befinne seg innen rekkevidde av mer eller mindre likvide midler. Beskrivelsen faller dog ikke i god jord hos alle sjøfolk. De føler seg tråkket på og uthengt. Hvorfor? Fordi de slett ikke fører en seilskute mot nærmeste havnekneipe. De opererer moderne farkoster, må vite en jobb som fordrer god utdannelse og ubestridelig dyktighet, og ikke minst edruelighet. Tommy Sørensen Markedssjef tommy@kystogfjord.no Er det bare slik at sjøfolk generelt sett er hårsåre når de tar seg nær av at uttrykket «fulle sjømenn» dukker opp i tide og ikke minst utide? Eller skal vi vedta en felles bestemmelse, et forbud, slik det ble gjort innad i avisa Firdaposten? Der i Elin I. Holand Markedskonsulent elin@kystogfjord.no Myten om fulle sjømenns pengebruk på land står for fall, men vil uttrykket forsvinne fra språket? Båtene på bildet har ingen ting med dette temaet å gjøre. (Foto: Dag Erlandsen) Hilde Akselsen Sekretær hilde@kystogfjord.no gården skrev redaktøren på lederplass at fylkespolitikerne måtte slutte å bruke penger som fulle sjømenn. Leserstormen ble tøffere enn havets sinteste orkan. Og redaktøren valgte da også å begrave uttrykket i avisens spalter for evig og alltid. Dog ikke uten en lattermild kommentar: Jeg lurer på om høna snart ville bli indignert over at vi sier det går slik høna sparker? Tidligere redaktør i Språkrådet, Sylfest Lomheim, uttalte i en annen sammenheng at det er helt greit å skrive at noen «bruker penger som fulle sjømenn.» Vi må ikke ha et samfunn der vi stadig vekk diskuterer om ord skal forbys. Det blir et håpløst språksamfunn av slikt, mente han. Jo visst kan vi forstå at sjøfolk irriterer seg over at forbruk av penger og alkohol knyttes til deres profesjon like mye som finlendere misliker at bankranernes hyppigst benyttete hodeplagg kalles finlandshette. Men det er jo ikke slik at en hel verden mener at alle bankranere kommer fra Finland. Er det vel? Og hvor skal det i så fall ende? Vil en ornitolog føle seg beklemt over uttrykket «full som ei alke»? Visstnok kan denne fuglen oftest observeres med en nokså sjanglete gange men at dette skulle skyldes ukritiske barbesøk, må vel sies å være heller tvilsomt. Vi skal uansett være skjønt enige om at beskrivelsen «bruke penger som fulle sjømenn» virker like loslitt som «splitte mine bramseil». Sistnevnte utrykk finner vi nå om dagen bare i en og annen Skrue McDuck-ekspedisjon, og knapt nok det. Og det «å bruke penger som fulle sjømenn» hører vel ærlig talt ikke hjemme noe sted ikke nå lenger. Dog kan det vel hende at flertallet av sjøfolk er såpass hardbarkete og romslige at de slett ikke lar seg fornærme over sleivete formuleringer som igjen knytter flåsete paralleller til deres fag. Så la oss avslutte med et sitat fra Gustav Lindborg, i retning de virkelige utfordringer man har å bale med når man ferdes til havs: Sjømannen ber ikke om medvind. Han lærer seg å seile. Side 2 KYST OG FJORD kystogfjord.no juli 2013, uke 26 kystogfjord.no juli 2013, uke 26 KYST OG FJORD Side 3

3 nyheter Fisker og aksjemester Fisker Christer Sæthre (23) fra Reine har kommet på andreplass i aksje-nm. Det er nettstedet E24 som arrangerer mesterskapet, som går ut på å gi hver deltaker fiktive kroner, og deretter la dem konkurrere om å få høyest mulig avkastning. Med drøyt 55 prosent avkastning slo lofotingen alle sine konkurrenter - utenom én, melder Lofotposten. Vågehvalkalv druknet i fjæra En ung vågekval druknet i fjæra på Skrova, etter at erfarne hvalfangere gang på gang forsøkte å redde den. Kvalen satte seg fast i noe tauverk på grunt vann, og hvalfangerne skar den løs og slepte den et stykke unna, men dyret søkte seg bare tilbake til samme sted. Etter tredje forsøk ble den liggende under ei kai og druknet til sist, skriver Lofotposten. Vesterålen ja, Lofoten nei Vesterålingene sier ja, lofotingene nei til oljeboring. Det er resultatet av en meningsmåling utført for flere lokalaviser i regionen. Men fortsatt er summen at flertallet er imot. Målingen fra Infact viser at 34,7 prosent ønsker seg oljeutvinning, mens 44,7 prosent er motstandere. Neiflertallet skyldes i stor grad at 7 av 10 i Lofoten sier nei. Ny redaktør i Finnmarken Gard Lehne Mikalsen fra Andøy blir ny redaktør og daglig leder i avisa Finnmarken. Men Mikalsen, som i dag er redaktør for Sortlandsavisa/Vesterålen Online, flytter ikke til Vadsø før i september. - Å bli enleder for Finnmarks nest største avis med 30 ansatte ble en utfordring jeg som 27-åring ikke klarte å si nei til, sier han til Vesterålen Online. Omstridte fiskehjell flyttes De omstridte fiskehjellene på Klo skal trolig flyttes. Det går fram av arbeidet med reguleringsplanen for området. Aktørene i området har mildt sagt motstridende interesser, og fylkesmannen i Nordland peker på at man total sett vil være best tjent med alternativ plassering av hjellene, selv om dette vil medføre ekstrakostnader, skriver Øksnesavisa. Maria Pupo og Peder Standal i pakkeriet. Skiftleder Stein-Viggo Standal og daglig leder Trond Are Fenes ser mye godt råstoff. Denne makrellen er på vel 800 gram. - Mye velvoksen makrell Skipper Knut Jørgen Austevoll, matros Remi Austevoll og maskinist Svante Hellesnes på «Ringaskjær» har fine dager i nord, men regner med å reise sørover igjen snart. - Få opp øynene for dette råstoffet. Daglig leder Trond Are Fenes ved Norway Pelagic Lødingen viser fram en velvoksen makrell på vel 800 gram. Vestfjorden er full av sorten, og nå ber han fiskerne se at her er det muligheter. Dag Erlandsen dag@kystogfjord.no - Vi tar imot makrell, sommeren igjennom, og har ikke noe minstekvantum. Ingen skal ligge her med råstoff som blir ødelagt, forsikrer han. tet til Bergen i fjor. Nå har den fått nytt liv, og går i skytteltrafikk mellom Lødingen og fangstfeltene lenger sør. Foreløpig er det nok makrell, selv om en del begynner å gå tom for kvote. Det interessante er at dette skjer på en tid da pelagiske anlegg i dette området legges ned, etter den drastiske nedgang på sildekvotene. For makrellen peker pilene motsatt vei, og Fenes har stor tro på at den stripete «tigerfisken» kan dekke opp for noe av sildesvikten og bli et viktig bein å stå på for bedriften videre framover. Totalt tonn pelagisk Går for fullt Hjulene går for fullt i Lødingen. For fjerde år på rad produserer de 75 ansatte ved bedriften sommermakrell. Ved kaia ligger føringsbåten «Ringaskjær», utrangert ringnotsnurper fra Kristiansund, og pumper inn tonn etter tonn med råstoff, som sorteres og pakkes inne på anlegget. Den snart 50 år gamle snurperen ble slettet av merkeregisteret og flytråstoff ble produsert her i fjor, og alt tyder på at 2013 vil ende opp omtrent på samme nivå, på tross av sildesvikten. Vestfjorden og nordover Vestfjordfisket etter makrell Fenes kaller det så har slått til i flere år nå. Makrellen har trukket nordover de siste årene, og dukker nå opp på fast sted til fast tid. I flere uker har den mindre kystnotflåten låssatt betydelige mengder makrell utfor Bodø og nordover, og fangstene har blitt greit omsatt og ført til foredlingsanleggene, som i første rekke har vært Lofoten Viking i Værøy og Norway Pelagic i Lødingen. Enda mer spennende synes Fenes det er at gode makrellfangster også tas enda lenger nord, i Nord-Troms på grensa mot Lopphavet. Søndag tok Bø-båtene «Vikanøy» og «Skarholmen» henholdsvis 17 og 100 tonn, med en snittvekt på ca 450 gram. Disse fangstene ble solgt til Egersund Nor AS i Tromsø. - Vi håper forskerne følger opp det som nå skjer, og kartlegger disse ressursene. Og vi håper flere direktehåvere gjør som disse to; tar hele makrellkvoten i nord. Og at makrellen finnes, er det ikke tvil om. For to år siden gjorde «Havbas» det hittil største kastet i dette fisket, i Hadselfjorden på utsida av Vesterålen. Det var på 220 tonn! - Kan være lønnsomt Makrell så tidlig på året er mager, men tar seg raskt opp, akkurat nå holder den prosent fett. For direktehåverne ligger prisen på 8-9 kroner, noe lavere for låsetterne, da fangstene først må transporteres med føringsbåt til mottakene. Så langt har det vært få direktehåvere i dette fiskeriet, trolig fordi de større fartøyene gambler med høyere pris til høsten. Fenes tror ikke nødvendigvis det er lønnsomt å vente, og at økt makrelljakt i nord også vil gi økt pris i landsdelen. - Her er råstoffet lett tilgjengelig, nær land, på en fin tid av året med mye godvær. Å jakte på makrellen ved Shetland og Færøyene i dårlig vær, er ikke nødvendigvis mer lønnsomt, sier han. - Med økt volum blir dette råstoffet dessuten mer kjent ute i markedet, kjennetegnet av god kvalitet til en konkurransedyktig pris. Og vi kan få økt etterspørsel. Det ser i hvert fall ikke ut til at tilgangen på råstoff skal stoppe oss. - Snittstørrelsen har variert noe. For to år siden var den på topp, i fjor var den lav, i år noe høyere igjen. Kvantumsmessig er det imidlertid ikke tvil om at vi nå er i medgang, sier han. Jørgen Sørhaug pakker ferdig grams makrell. Lars Mikal Hansen i pakkeriet. Side 4 KYST OG FJORD kystogfjord.no juli 2013, uke 26 kystogfjord.no juli 2013, uke 26 KYST OG FJORD Side 5

4 kystogfjord.no 25 nye rekrutteringskvoter Fiskeri- og kystdepartementet har i dag vedtatt å lyse ut tjuefem nye rekrutteringskvoter for Dette er en økning på 15 nye deltakeradganger fra i fjor. - Et sikkert kvotemessig driftsgrunnlag er en viktig forutsetning for å drive fiske med eget fartøy, og det gir større forutsigbarhet i driften, framgår det i en melding fra Fiskeridepartementet. Lyser ut rekekonsesjoner Regjeringen har besluttet at det skal lyses ut tre nye reketrålkonsesjoner til rene reketrålere. - Rekebestanden i Barentshavet god og fiskeriet er bærekraftig, og det er rom for å øke rekefisket. Dette vil øke råstofftilgangen til rekeindustrien i Nord-Norge, sier fiskeri- og kystminister Lisbeth Berg-Hansen. Tåler ikke økte temperaturer Kysttorskegg tåler ikke økte temperaturer. En økning i havtemperaturen til ti grader fører til økt dødelighet og stressete torskeembryoer, viser en studie ved NIFES. I et forsøk ble torskeegg utsatt for temperaturer på seks eller ti grader. Resultatene viste at forskjellene på disse to temperaturene er store. Høytid for hvalkjøtt Sommer er høysesong for hvalkjøtt. I Vesterålen sørger Øksnesbilen for at folk får jevnlig forsyning. John og Tove Johansen er opptatt av fornøyde kunder og får da også flotte tilbakemelding som følge av meget god kvalitet på kjøttet som nærmest selger seg selv. Norsk båt tatt i arrest En fiskebåt hjemmehørende i Finnmark har blitt tatt i arrest av den russiske kystvakten. Arrestasjonen skjedde fredag i forrige uke. Russiske myndigheter har opplyst til norsk UD at båten har fisket ulovlig i russisk sone. -Generalkonsulatet i Murmansk er koblet inn for å bistå de norske fiskerne, sier pressevakt Frode Andersen i UD. På med hysebremsen Fiskeridirektoratet setter hysebremsene på. Fra mandag er det reduserte kvoter for fartøy mellom 11 og 21 meter, og full stopp for dem over 21. Dermed har det gått slik mange spådde; årets lave hysekvote på knappe tonn går fort mot slutten. På reguleringsmøtet i Bergen for noen uker siden ble det gitt klare signaler om at noe måtte skje. kystogfjord.no Hyseprisen tar seg opp Prisen på fersk hyse tar seg opp. Sløyd og hodekappet hyse over 800 gram ligger nå på 10,31 kroner per kilo. Det opplyser Svein Ove Haugland, assisterende direktør i Norges Råfisklag. Samtidig avviser Haugland ryktene om at det har vært systematisk nedtrekk av hyse for å omgå minsteprisen. - Vi hadde enkeltfangster på snurrevad i mars der en høy andel ble klassifisert som skadet og prisen følgelig kom under gjeldende minstepris. Men dette er ikke det store bildet, sier Haugland. - Tvert om; alt i alt er under én prosent av hysa blitt nedklassifisert. Og ferske tall viser at dette heller ikke foregår akkurat nå, i noe område, sier han. «Årøyfisk» ut av Finnmark? En kjøpergruppe har lagt inn bud på Alta-båten «Årøyfisk». Så langt uten å ha fått tillatelse. - Det er søkt om erverv, vi har gått inn i saken og bedt om ytterligere informasjon, som vi ikke har fått. Og der står saken, sier regiondirektør Hermod Larsen i Fiskeridirektoratet i Finnmark. - Det begynner å bli en god stund siden denne henvendelsen, og det har vært stille siden. Så langt jeg kjenner til, har det ikke skjedd noe i denne saken i det siste, sier Larsen til Kyst og Fjord. Det er Ryggefjord AS som eier 49,9 prosent av aksjene i Årøyfisk AS, resten er fordelt på Alta Fiskeriselskap og Hege Monica T Kristoffersen, omtrent 25 prosent på hver. Etter det Kyst og Fjord forstår, er det planer om å kjøpe den snaut 24 meter lange båten til Vesterålen, noe det ikke er anledning til, i følge regelverket. Båten kan ikke selges ut av Finnmark. - Når mange av interessentene har adresse utenfor Finnmark, er vi ekstra aktpågiven i slike saker, for å sikre at loven følges, sier Hermod Larsen. Ingen visning her Fiskeridepartementet har gitt endelig avslag om visningstillatelse for Lofoten Sjøprodukter AS. Bedriften i Mortsund ligger for nært andre selskap med tilsvarende tillatelse, mener departementet. Dag Erlandsen dag@kystogfjord.no Dermed hjelper det ikke at Lofoten Ship Agency, to cruisebåtrederier, Statles Rorbuer, næringsråd Arve Knutsen (KrF) i Nordland fylkeskommune, SIN- TEF Nord, leder Arne Reiersen i Vestvågøy Ap og Vest-Lofoten videregående skole ønsker et visningsanlegg for de cruisepassasjerene som årlig ankrer opp rett ved siden av oppdretts- og tørrfiskbedriften i Mortsund. Skal cruiseturistene se levende laks i havet, må de til Kabelvåg en times kjøring unna, og derfra reise videre til Digermulen med buss eller båt. Det gjør de neppe. Problematisk tillatelse Det endelige avslaget kommer etter at departementet har sittet på saken i halvannet år. Kyst og Fjord omtalte for øvrig saken i april i år. Da hadde det gått et år uten at bedriften hadde hørt noe. Fiskeridirektoratet avslo den opprinnelige søknaden i desember 2011, med begrunnelsen at det skisserte opplegget ikke var egnet for formidling. I departementets avslag i forrige uke ble det altså Liss - Emma Kildal Antonsen fra Halsa i Meløy kommune i Nordland har som første jente tatt fagbrev i Fiske og Fangst i Nordland. - Det er en milepel både for fiskaryrket og for likestilling generelt og burde ha offentlighetens interesse, sier leder for prøvenemnda Jan Andersen Hun har avlagt prøven om bord i Ringnotsnurperen «Selvåg Senior» hvor hun har jobbet og hatt praktisk utdanning som lærling i to år. På bildet ser vi fra venstre med- De ville vise fram anlegget for turister, det synes ikke departementet blir riktig. brukt en helt annen begrunnelse: Avstand til andre visningsanlegg. I Kabelvåg har Lofotakvariet visningstillatelse. Avstanden er en drøy times kjøring fra Mortsund. Og i Blokken i Sortland ligger nyetablerte Akvakultur i Vesterålen, 2,5 timers kjøring fra Mortsund, i følge departementet. I følge digitale kart på nettet er for øvrig kjøretida til Blokken oppgitt å være to timer og 41 minutter, og avstanden 153 kilometer. Som en følge av dette har departementet ikke funnet det nødvendig å vurdere hvorvidt de øvrige vilkår for tildeling av visningstillatelse er oppfylt, skriver ekspedisjonssjef Vidar Landmark i avslaget. Varslet inndragning En visningstillatelse innebærer at turister kan komme og se levende laks på anlegget, noe som ellers er forbudt. Det er ti slike anlegg spredt langs kysten, som hver har en visningskonsesjon på 500 tonn MTB, og nærmeste tillatelse fra Første jente med fagbrev lem av prøvenemda Ivar Olufsen, fiskar Liss-Emma Kildal Mortsund er Kabelvåg. I et område med lav befolkningstetthet mener Landmark at Kabelvåg og Mortsund ligger for nært hverandre. - Den omsøkte tillatelsen planlegges utøvd i relativ kort avstand til andre akvakulturvirksomheter med visningsformål, skriver Landmark. Men tillatelsen Landmark viser til er problematisk, for det ligger slett ikke noe slikt visningsanlegg i Kabelvåg. Fraværet av dette anlegget ble påtalt av Fiskeridirektoratet allerede i november I et brev til Lofotakvariets datterselskap Aquavisning AS varslet direktoratet om at tillatelsen ville bli tilbaketrukket. Trusselen ble aldri effektuert, etter at selskapet kort tid etter la fram planer om et betydelig forbedret visningsopplegg. Men fortsatt uten at det skulle opprettes noe anlegg i Kabelvåg. Aquavisning AS hadde ingen omsetning verken i 2011 eller Aquavisnings forbedrede vis- Antonsen og leder for prøvenemnda Jan Andersen. ningsopplegg går ut på at Lofotakvariet sender gjestene med buss til Pundslett helt øst i Lofoten. Fra Kabelvåg til bedriften Pundslett laks er det drøyt åtte mil på kronglete veier, en tur som tar nesten halvannen time med buss. Med rib går det trolig en del raskere, om det er fint vær. - Lofotakvariet samarbeider med Pundslett Laks i Digermulen om visningsturer der du kan oppleve og lære om hvordan et stort og anerkjent oppdrettsanlegg fungerer. Turene arrangeres hele året og må forhåndsbestilles, heter det på Lofotakvariets nettsider. Som fortsetter: - Vi skreddersyr og gir pristilbud på forespørsel. Beregnet tid for en slik visningstur vil være ca 6 timer, og passer godt både for individuelle og grupper i alle aldersgrupper. Dermed skulle det ta minst åtte timer for cruiseturistene å komme seg fra cruisehavna på Leknes, hvorfra de kan hive stein på laksemerdene i Mortsund, til visningsanlegget i Pundslett og tilbake. Det er lite trolig at så veldig mange av dem velger Fiskeridepartementets opplegg for å lære om norsk oppdrettslaks. Pundslett Laks ble for øvrig kjøpt av Nordlaks i fjor, og for tida er bygda i harnisk etter at kjøperen nylig vedtok å legge ned bedriften og flytte arbeidsplassene til Stokmarknes. Skuffet Det har ikke lyktes Kyst og Fjord å få kommentar fra bedriften, men i en epost skriver en åpenbart skuffet styreleder i Lofoten Sjøprodukter AS, Britt L. Mosseng: - Snakk om å knus lokalsamfunnets unike forutsetninger og muligheter DÅRLIG: Roald Herstrøm er lite begeistret for sommerstoppen. (Foto: Bjørn Hildonen) Feriestopp for mange I sommer vil det ved produksjonsanleggene til Norway Seafoods ble feriestopp. Mens det i kun blir produksjonsstopp i uke 29 (midt i juli), er det planlagt fire ukers stopp i Melbu og Hammerfest og to ukers stopp i Stamsund. Bjørn Hildonen redaksjonen@kystogfjord.no I Melbu har de ansatte fellesferie de tre siste ukene i juli og første uka i august, i Hammerfest de to siste ukene i juli og de to første ukene i august og i Stamsund er fellesferien de to første ukene i juli, opplyser konsernets råstoffsjef Ørjan Nergaard. Når det gjelder konsernets mottak, sier Nergaard at mottaksanleggene i Stamsund, Melbu og Hammerfest blir stengt. Derimot ble det anledning til leveranser i, Berlevåg og Vardø. - Vi planlegger at ferien avvikles slik at det i sommer vil være produksjon ved to av våre anlegg. Normalt tar også fiskerne ferie samtidig med produksjonsarbeiderne. Derfor har vi stengt de LANDLIGGE: Sjarkflåten i Vadsø har landligge i hele juli måned. Foto: Bjørn Hildonen nevnte mottakene. For øvrig må neves at i Kjøllefjord vil det bli mottak av fangster som leveres av de som deltar i sommerens ungdomsfiske, sier råstoffsjefen. Daglig leder ved bruket, Kjell-Olaf Larsen sier til Kyst og Fjord at det ikke blir fellesferie ved anlegget. Det betyr at mottaksanlegget også holdes åpent. Det gjelder også mottaket bruket har i Vardø. - Vi ønsker å holde driften i gang i hele sommeren. Men mottaket i Vadsø holder stengt i storparten av juli måned, sier Larsen. Espen Hansen, som betjener brukets mottak i Vadsø, sier at stengingen er gjort i forståelse med et klart flertall av fiskerne i Varanger. - I dag er det om lag 20 yrkesfiskere som leverer ved anlegget her i Vadsø. Etter at hvitfiskmottaket i Bugøynes ble stengt i vår, har vi også fått leveranser fra Bugøynesflåten. Dermed har vi totalt i år mottatt om lag 320 tonn fisk over kaia her i Vadsø, sier Hansen. En som ikke er begeistret for sommerstoppen i Vadsø er fisker Roald Herstrøm. Han har nettopp levert sin siste fangst før sommerstengingen. - Det er trist at vi nå må ta sommerferie. For det første har årets sesong økonomisk vært det dårligste jeg har opplevd som fisker, selv om det er mye fisk i havet. Årsaken til dårlig lønnsomhet er at vi har hatt restriksjoner i forhold til leveranser og ikke minst, førstehåndprisen på torsk i dag ligger på et minimum, kr. 10,50 per kilo. Og utsiktene utover i året er heller ikke særlig lystelige. Prisene blir vel ikke høyere og nå hører jeg at vi kun får en krabbekvote på 2000 kilo, dette fordi det er mange flere enn tidligere ønsker å delta i krabbefangsten, sier Herstrøm som bare har fått anledning til å ta en liten del av sin totalkvote. FELLESFERIE: - Nå tar vi fellesferie, i forståelse med et flertall av fiskerne, sier Espen Hansen ved brukets mottak i Vadsø. (Foto: Bjørn Hildonen) Side 6 KYST OG FJORD kystogfjord.no juli 2013, uke 26 kystogfjord.no juli 2013, uke 26 KYST OG FJORD Side 7

5 Vil ikke kritisere: Jonni Solsvik (H). - Fortvilet, sier Bjørnar Sellevold. - Vi kan ikke holde åpent for å ta i mot 100 kilo fisk, sier Knut Haagensen. Sommerstengt: Fredag stengte Framnes Fiskeindustri på Andenes dørene. De åpner ikke før 28. juli. Stille ved kai på Andenes Mottakene på Andenes, fiskeværet med hvalsafari og direkterute til Oslo, holder sommerstengt. Fiskere og fiskekjøpere er uenige om årsaken. Dag Erlandsen dag@kystogfjord.no - Seifisket har startet opp igjen etter mange års stillstand, og akkurat når det skjer, opplever vi at mottakene stenges og vi må til nabokommunene for å levere. Trist og forsmedelig, sier Bjørnar Nicolaisen i Andøy Fiskarlag. - Fiskerne kan selvsagt lande hos oss, sommeren igjennom. Men når 80 prosent av dem tar ferie, er det ingen vits i å holde åpent, svarer styreleder i Framnes Fiskeindustri, Knut Haagensen. Fredag stengte bruket dørene, og åpner ikke igjen før 28. juli. Liker ikke situasjonen Haagensen kontrollerer de to Jangaard-eide anleggene på Andenes, som begge holder stengt. - Vi har hatt en lang dialog med fiskerne på dette, og alle er innforstått med at vi ikke kan holde åpne dører og vente i timesvis, bare for å ta i mot 100 kilo fisk, sier Haagensen til Kyst og Fjord. Også Andenes Fiskemottak holder stengt i sommer. Ordfører Jonni Solsvik (H) vil ikke ta stilling i konflikten, men er klar på at han ikke liker situasjonen. - Vi står foran norgeshistoriens største utbygging av en fiskerihavn, og opplever få uker etter at utbyggingsvedtaket er gjort at det ikke går an å lande fisk i denne havna i hele fem sommeruker. Det er ingen ønskesituasjon, verken for oss eller staten, som bevilger disse pengene. Vi kjemper jo sammen for å skape solide, helårlige virksomheter, sier han. - Er det flaut? - Jeg vil ikke akkurat bruke det ordet, men det er i hvert fall ikke ønskelig. Dialogmøte Uavhengig av sommerstenginga har kommunen allerede planlagt et dialogmøte med fiskerinæringa til høsten, der denne problemstillinga skal opp. Skal vi ha helårlige virksomheter, må vi ha en plan for hva som skal skje når torskesesongen er over, der fiskere og fiskemottak planlegger sammen og koordinerer de ulike virksomhetene, sier Solsvik. Bjørnar Nicolaisen, som er Andøy Fiskarlags pressetalsmann, mener Jangaard-konsernet burde strukket seg langt for å holde i hvert fall ett mottak åpent. Jeg skjønner at selskapet ikke kan betale for å drive butikk. Men de har tilnærmet monopol her på Andenes, og de tjener så godt året igjennom, at de kunne hatt en mann eller to i arbeid, og holdt åpent for oss som tross alt ønsker å utnytte ressursene i havet også om sommeren, sier Nicolaisen, som tegner et klassisk bilde av de små som blir skviset, mens de store får fordelene: - Vi er tilbake på 30-tallet, småfiskerne teller lite i den store sammenheng, i vinter kom vi sjarkfiskere bakerst i køen fordi det var for mye fisk, nå er det for lite og vi havner bakerst igjen. Når skal man begynne å sette pris på det vi gjør? Vi må inn på kneberommet igjen, med lua i handa, og bare bønnfalle dem om å ta i mot fisken vår, spør han. - Det ser ut til at de vil ha oss bort. Dyp konflikt Nytilsatt produksjonsleder ved Framnes Fiskeindustri, Robert Oldeide, svarer at bedriften etter loven er pålagt å ta ferie. - Den kommer vi oss ikke unna, og det er uansett ikke behov for å holde åpent, sier Oldeide. Han stiller seg litt uforstående til kritikken. - Dette er ingen bombe. Alle er informert, og når fiskerne likevel ikke fisker, er det bedre at alle på bruket tar ferie enn at vi forsøker å holde åpent. Vi kan jo ikke tvinge dem til å gå på havet. Under konflikten ligger det dype Andøy-tradisjoner, der en rekke fiskere føler seg fornøyd og ferdig med året når torsken er tatt. De mener det er for lite lønnsomt å satse på hyse og sei, uer, brosme og de andre mindre attraktive fiskeslagene som svømmer utenfor Andøy resten av året, og lar i stedet båten ligge ved kai. Slikt blir det ikke helårlige arbeidsplasser av, og Jangaard er opplagt misfornøyd med oppslutninga. Skal selskapet satse på helårlig virksomhet, må fiskerne gjøre det samme. - Jeg vil ikke henge brukene for at de holder sommerstengt. Men det er opplagt et behov for at partene snakker sammen. Fiskere og fiskeindustri er bundet sammen i et skjebnefellesskap og det nytter ikke å skyte på hverandre, sier Solsvik. Går til Bjarkøy Andøybåtene som fortsatt driver fiske vil de neste ukene gå til Bjarkøy for å levere. Det forteller næringssjefen i Andøy, Bjørnar Sellevold. - Det er fortvilelse over at ingen fiskebruk kjøper fisk i Andøy, samtidig som det foregår et stort fiske etter kveite, - Vi står med lua i handa, sier Bjørnar Nicolaisen breiflabb og «raskfisk», sier han. - Fiskebåter som blir berørt av dette er blant annet «Bernt Steinar», «Måtind», «Trolltind», «Triton» og mange flere. Det er Sjøfisk AS i Leirvåg i Bjarkøy som nå tar i mot fisken fra disse båtene. Det innebærer flere timers ekstra gangtid. - Det mangler samhandling mellom Andøy Fiskarlag, fiskebåteierne og de tre fiskeindustribedriftene i kommunen. En stor sjarkflåte er nå klar for seifiske, men hva skjer med dem når fiskebrukene er stengt? Side 8 KYST OG FJORD kystogfjord.no juli 2013, uke 26 kystogfjord.no juli 2013, uke 26 KYST OG FJORD Side 9

6 VALG 2013 Råfiskloven slik den er i dag, bør den etter din mening endres? I så fall hvordan? - Den er allerede litt endret og den vil hete Fiskesalgslagsloven. Jeg ønsker å modernisere den ytterligere. Fiskesalgslagene skal ha med oppgjørene og førstehåndsomsetningen av fisk, men det bør gjøres endringer i forhold til de forvaltningsmessige delene av salgslagene. Gjerne etter modell i oljesektoren at direktoratsbiten styrkes. Vi trenger i første rekke en gjennomgang av dette lovverket. Harald Nesvik Stortingsrepr. FrP Trond Antonsen trond@kystogfjord.no - Jeg ser for meg betydelige investeringer. Samferdsel må sees på som investering og ikke som driftsutgifter. Den må styrkes fra kysten hvor verdiene skapes inn mot land. Eksportårene må styrkes. Dette gjelder hele landet. Vi har et stort etterslep å ta igjen og vil trenge år på det. Se på hvor dårlige mange fylkesveier er. Den sittende regjeringen vil trenge 50 år. Vi ønsker å etablere et investeringsfond og vil prioritere veg og jernbane. Det er viktig å satse i eget land i stedet for å kjøpe aksjer i Coca Cola eller kjøpe handlegater i Paris. Vi har den dårligste veistandarden i hele den vestlige verden. Stortingsvalget Dette er Kyst og Fjords utspørring av politikere som stiller til stortingsvalget. Til sammen vil ni politikere bli spurt om aktuelle tema for oss som bor langs kysten. I forrige uke fikk Kystpartiets leder Bengt S. Johansen anledning til å presentere sitt partis og egne synspunkter. Denne gangen er det Fremskrittspartiets Harald T. Nesvik som har vært stortingsrepresentant siden Han er valgt inn fra Møre og Romsdal. Harald Tom Nesvik er veteran på Stortinget. Han er opptatt av å øke lønnsomheten både i fiske og på land og ønsker at en del av dagens ordninger blir smidigere. (Foto: Dag Erlandsen) Valglister for stortingsvalget Fremskrittspartiets kandidater (i parentes fødselsår og bostedskommune) Møre og Romsdal 1 Harald Tom Nesvik 1966 Ålesund 2 Oskar Jarle Grimstad 1954 Hareid 3 Mette Hanekamhaug 1987 Molde 4 Åge Austheim 1983 Kristiansund 5 Jon Georg Dale 1984 Volda 6 Gunnhild Synneve Meringdal 1964 Molde 7 Geir Asle Stenseth 1959 Ålesund 8 Stig Rune Andreassen 1957 Sunndal 9 Kjell Tore Wirum 1976 Molde 10 Cine Finstad Austnes 1967 Haram 11 Erik Måseidvåg Tørrissen 1988 Ålesund 12 Hanna Annbjørg Valved Korsvik 1954 Aukra 13 Ina Beate Brevik Giske 1973 Giske 14 Anita Vadset Valle 1963 Ålesund 15 Arne Hoem 1943 Rauma Sør-Trøndelag 1 Per Sandberg 1960 Lenvik 2 Sivert Haugen Bjørnstad 1990 Trondheim 3 Lill Harriet Sandaune 1973 Malvik 4 Tormod Overland 1971 Rissa 5 Roy-Arild Angelvik 1975 Hitra 6 Hallgeir Ivan Bremnes 1971 Frøya 7 Maria Alseth 1995 Trondheim 8 Ole Eilif Horgøien 1947 Klæbu 9 Kristian Dahlberg Hauge 1977 Trondheim 10 Ruth-Laila Berge 1965 Melhus 11 Jorunn Kofoed 1938 Trondheim 12 Ann Inger Stølhaug 1962 Orkdal 13 Gro Anette Kirkhus Hågensen 1973 Selbu 14 Grethe Enlid 1971 Trondheim 15 Tord André Lien 1975 Trondheim 16 Morten Ellefsen 1962 Trondheim Nord-Trøndelag 1 Robert Eriksson 1974 Verdal 2 Stein Arve Torgnesøy 1966 Steinkjer 3 Marika Aakervik Pedersen 1985 Namsos 4 Tore Kristiansen 1965 Verran 5 Tor Sverre Børseth 1967 Stjørdal 6 Berit Musum 1965 Verdal 7 Oddvar Arild Bakke 1946 Vikna 8 Tore Nordfjellmark 1968 Overhalla 9 Terje Bjarte Langli 1965 Steinkjer 10 Roger Martin Mikalsen 1966 Nærøy 11 Alexandra Westby Stokke 1993 Stjørdal Nordland 1 Kenneth Svendsen 1954 Fauske 2 Jan Arild Ellingsen 1958 Saltdal 3 Dagfinn Olsen 1966 Lødingen 4 Greta Solfall 1959 Meløy 5 Tom Cato Karlsen 1974 Bodø 6 Veronica Pedersen 1990 Rana 7 Richard Dagsvik 1971 Leirfjord 8 Kristin Beate Sandvoll 1980 Vågan 9 Allan Ellingsen 1984 Bodø 10 Thrond Gjelseth 1961 Gildeskål 11 Halvar Rønneberg 1962 Andøy 12 Gary Lee Maloy 1960 Narvik 13 Kjell Børge Freiberg 1971 Hadsel 14 Allan Johansen 1947 Rana 15 Kari Storstrand 1969 Bodø Troms 1 Øyvind Korsberg 1960 Tromsø 2 Per-Willy Amundsen 1971 Harstad 3 Louis S. Edvardsen 1970 Lenvik 4 Hanne C. S. Iversen 1977 Harstad 5 Jan Blomseth 1961 Tromsø 6 Line M. Sandberg 1969 Lenvik 7 Edgar Andersen 1967 Målselv 8 Kristian Eilertsen 1994 Harstad 9 Vidar Langeland 1964 Skjervøy 10 Anni Skogman 1963 Tromsø 11 Kristoffer Kanestrøm 1983 Tromsø 12 John Karlsen 1954 Nordreisa Finnmark 1 Jan-Henrik Fredriksen 1956 Sør-Varanger 2 Ronny Berg 1970 Alta 3 Monica Hauge Stiansen 1979 Sør-Varanger 4 Susanne Kristiansen 1968 Alta 5 Frank-Tore Nygård 1959 Berlevåg 6 Lasse Haughom 1945 Vardø 7 Claus Morten Jørstad 1972 Alta 8 Heidi Monica Langø Aspenes 1970 Porsanger 9 Ane-Helen Pedersen 1990 Nesseby 10 Laila Aslaksdatter Siri Dervo 1965 Tana 11 Staal Nilsen 1947 Sør-Varanger F remskrittspartiet mener at dersom man skal kunne lykkes med å skape næringsvirksomhet og der igjennom gode og sikre lokalsamfunn der nye innbyggerne ønsker å bosette seg eller å sørge for at de som allerede bor der blir værende, så er det av avgjørende betydning at det gis gode og langsiktige rammebetingelser som gir lønnsomhet og vekst for næringslivet. Det er i hovedsak den delen av næringslivet som ligger langs kysten som gir den største samfunnsmessige verdiskapningen og som sørger for at landet har de ressurser og verdier en nå rår over. Dersom vi skal fortsette denne positive trenden er vi helt avhenig av å få på plass en bedre og mer hensiktsmessig infrastruktur der eksportveiene ikke stenges om natten grunnet at ferger ikke går eller at veier stenges av ras. Fremskrittspartiet vil prioritere veibygging i langt større grad enn det andre partier gjør, og dette skal skje uten bruk av bompenger da norske bilister allerede betaler mer enn nok gjennom bil og bilrelaterte avgifter. Videre vil Fremskrittspartiet sørge for at næringslivet får bedre rammevilkår gjennom en forbedret skatteordning og bedrede avskrivingsregler. Langs kysten vår er man også avhengig av en variert og lønnsom fiskeflåte og fiskeindustri for å kunne høste av de verdier havet gir oss. Det er fortsatt behov for å kunne strukturere fiskeflåten slik at denne er lønnsom også i fremtiden. Videre må vi sørge for at de rammevilkår fiskeindustrien har, er så gode at de kan investere i moderne utstyr slik at vi kan få stanset det som i dag skjer, med at vi sender fisk til Kina for å bli filletert og for så og komme i retur som norsk filet. Skal vi lykke med dette, må det investeres i moderne teknologi og utstyr som gjør oss konkurransedyktig. Svært mange som bor langs kysten jobber enten i en maritim næring eller næringer sommer knyttet opp mot dette. Dette være seg rederier, verft, olje og gass, offshore, frakte etc. Dette er næringer som er meget følsom for utenlandsk konkurranse. Det er derfor viktig at man har internasjonalt konkurransedyktige vilkår for å lykkes. I den forindelse er nettolønnsordningen svært viktig. Det er defor beklagelig at det kun var Fremskrittspartiet som stemte for forslaget sitt i Stortinget år man foreslo en lovfestet, fullverdig nettolønnsordning for alle som i dag er innenfor refusjonsordningen. Fremskrittspartiet foreslo også å heve refusjonstaket tilsvarende lønns- og prisveksten siden innføringen 1. juli Dette var sært overraskende etter det Ap har lovet langs kysten. Fremskrittspartiet er garantisten for norske sjøfolk på norske båter. Fremskrittspartiet ønsker også å legge tilrette for økt oppdrettsvirksomhet i områder der en har kontroll på lus og rømmingssituasjonen. Vi ønsker også at lokalsamfunnet skal nyte godt av dette i større grad enn i dag og at staten må redusere sin andel slik atikke utgiftene for bedriftene øker. Dette har vi også foreslått i forindelse med tildelingen av de såkalte grønne konsesjonene men ble nedstemt. Forøvrig mener FrP at all oppdrettesvirksomhet skal være grønn. Harald T. Nesvik Fremskrittspartiets næringspolitiske talsmann Godt valg! Hvilket syn har ditt parti på strukturering i fiskeriene? Bør også flåten under 11 meter struktureres? - Vi er for strukturering i fiskeflåten for å styrke lønnsomheten. Vi mener at også flåten under 11 meter skal ha slike muligheter. Hvis du blir valgt inn på Stortinget, hvilke samarbeidspartnere ser du for deg blant de etablerte partiene? - Det er åpenbart partiene på høyre-siden norsk politikk vi vil se for oss. Alle de borgerlige partiene må sette seg ned når valget er over og vi vet hvor mange representanter de enkelte partiene får. Hvilke satsninger ser du for deg innen samferdselspolitikken? Hva mener du om seismikkundersøkelser i kystnære farvann? - Vi må ha seismikk for å finne olje og gass. Disse undersøkelsene må legges opp slik at de tar hensyn. I områder hvor fisken gyter, må seismikken vike. Oljen er viktig, men den må ikke ødelegge for de fornybare fiskeriene. Hvordan stiller du deg til oljeboring utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja? - Hvis vi tar konsekvensutredning for dette området først, så er vi for den. Når denne er ferdig, vil vi ta stilling til petroleumsaktivitet. Det betyr selvsagt en mulighet for åpning av området. Dersom dette blir en realitet, vil det bli stilt verdens strengeste miljøkrav. Nå er det teknologi som gjør at man kan bore horison- talt inn i kontinentalsokkelen. Det må da finnes løsninger for vi kan ikke gå på akkord med fiskeriene. Hvordan mener du arealkonflikter mellom oljenæringen og fiskeriene bør bli løst? - I Nordsjøen er det løst ved at man har sikkerhetssoner rundt plattformene. Ellers må det finnes løsninger når det gjelder for eksempel seismikkskyting og de kablene som dras etter skipene. Når det gjelder olje og fisk er det viktig at begge partene nettopp finner de riktige løsningene. Oljeaktiviteten har ikke gått utover fiskebestandene i Nordsjøen Bør fiskeriene sikres gjennom en miljøavgift fra oljesektoren i tilfelle utslipp? - Nei, det støtter vi ikke. Oljeselskapene betaler store avgifter i dag. Prinsippet er at forurenser skal betale dersom det skjer noe. Det skjedde med BP i Mexico-gulfen og med Exxcon Valdez i Alaska. Er rekruttering til fiskeriene en sak du vil ta opp på Stortinget? - Rekruttering er svært viktig. Vi må ha en god opplæring og gode lønnsvilkår for å være attraktive. For å være lønnsomme, må vi ha strukturering av flåten. Vi vil øke fiskerfradraget. Det er viktig å gi fiskerne gode rammevilkår. Vi ser ordningen med rekrutteringskvoter som positiv og 20 slike kvoter, men likevel disse kvotene må tas fra noen. Denne ordningen bør evalueres. Har du ideer om hva som kan gi flere fiskere? - Fiskeriene må være en lønnsom næring som det er interessant å jobbe i. Ting kan imidlertid gjøres smidigere. I samfiskeordningen bør det være anledning til å fiske to kvoter ut fra en båt. Slik det er i dag, er det to båter to fulle bruk, med en båt og ett sett med bruk vil det bli langt mer lønnsomt. Vi er også avhengige av en lønnsom industri som kan ta imot all fisken. Fiskeriene må ha gode og attraktive arbeidsplasser og gode rammebetingelser også for de små fartøyene. Det er viktig å ha en variert flåte. Statusen må heves i fiskeriene og løfte næringen. Fiskesalgslagene bør bli flinkere å premiere kvalitet på råstoffet. Bør oppdrettsnæringen betale arealavgift til vertskommunene? - Dette er en meget interessant debatt. Vi støtter det, mot at selskapenes forpliktelser overfor staten motregnes, slik at deres samlede utgifter ikke blir større. Kystkommunene selv har også tenkt slike løsninger. Det kan være et incitament for kommunene til å sette av plass til oppdrettsnæringen. Er det noen statlige virksomheter som med hell kan flyttes fra Oslo nordover, i så fall hvilke? - Når det er snakk om nyetableringer, så er det riktig å se ut av Oslo. Jeg finner det underlig at fôr- og oppdretsselskapet Cermaq med stort statlig eierskap ligger midt i hovedstaden. Mener du Norge bør stå utenfor eller bli medlem av EU? - Vi hadde en folkeavstemning i 1994 og jeg ser ingen grunn til ny EU-debatt. Hvilke fordeler/ulemper er det med EØS-avtalen? - Her er eksport av trygdeordninger et problem. Utlendinger som jobber i en periode her, har krav på sykepenger, trygder og kontantstøtte når de reiser hjem igjen. I lavkostland kan de leve som grever på disse pengene. Dette må det forhandles om. Ellers har det vært fri flyt av kriminelle, men det har også med Schengen å gjøre. Den store fordelen er selvsagt at vi har adgang til det frie markedet i EU samtidig som deler av fiskeriene og landbruket er holdt utenom. Bør skattenivået i Norge senkes eller heves? - Skattene bør senkes. Vi har et veldig høyt skattenivå i Norge. Det begrenser veksten i Norge ved at det er mindre penger å bruke på investeringer. Den norske formueskatten er direkte urettferdig som gir utlendinger et fortrinn. Hvilket forhold har du til innvandring? - Norge er avhengig av arbeidsinnvandring, men de som kommer hit må følge norske lover og regler. De som kommer hit, skal behandles skikkelig. Fokus må rettes mot de som vi har behov for. Vi må unngå at de kommer bare for en periode og så reiser igjen og dermed eksporterer norske rettigheter til sine hjemland. Kan denne sees på som en styrking av bosettingen i distriktene? - Kanskje det, noen steder. Vi må likevel se på totalregnskapetpå lang sikt. Vi kan ikke bare bosette folk for å sikre bosettingen. De må ha arbeid og tilføre oss kompetanse der vi mangler det. Hva skjer om vi skulle få en nedgangsperiode i Norge og ha stor bosetting av uproduktive? Er det viktig å beholde et spredt bosettingsmønster? - Det er viktig med spredt bosetting. Jeg har tro på sammenslåing av kommuner for de minste kommunene har rett og slett ikke råd til å tilby så mange tjenester. Spredt bosetting skal ikke styres gjennom næringspolitikken. Det må være attraktivt for folk å bo der. Hvilke distriktspolitiske virkemidler har fungert best? - Det er ikke mange distriktspolitiske virkemidler som har virket. Det viktigste av dem alle er samferdsel. Mange har vært prøvd, men resultatet har vært mindre lykkelig. Igjen, det bør bli større kommuner for å sikre tjenestene. Hvis du kommer på Stortinget, hva er den første saken du vil gripe tak i? - Som tidligere leder av Helse- og Sosialkomiteen på Stortinget vil jeg ta opp syke menneskers behov. Vi har som venter på behandling og så fins det samtidig ledig kapasitet. Situasjonen på sykehjem og sykehus må tas på alvor. Side 10 KYST OG FJORD kystogfjord.no juli 2013, uke 26 kystogfjord.no juli 2013, uke 26 KYST OG FJORD Side 11

7 På jakt etter kystens matsuvenirer innspill Kjære debattanter. Dette er Kyst og Fjords debattside - der leserne slipper til med store og små innlegg. Alle innlegg vil bli lagt ut på kystogfjord.no sin debattseksjon, mens et utvalg vil bli tatt med i papiravisen. Vi håper å bli et viktig debattforum og oppfordrer alle som har innspill de ønsker å få fram om å sende innleggene til oss. Vi oppfordrer imidlertid til en ordentlig tone, samt å behandle motdebattanter med respekt. Innlegg sendes til innspill@kystogfjord.no Fakta om Havfisk-flåten Vebjørn Jacobsen og Hotellsjef Aksel A. Antonsen med King Oscar til venstre. Til høyre Trude Borch, Morten Heide og Audin Iversen fra Nofima. - Hermetisk torskelever og Lofotpostei er gode tradisjonsprodukter og de smaker utrolig godt. Det sier forsker Trude Borch ved matforskningsinstituttet Nofima i Tromsø. Hun får medhold hos hotellsjefen på Hurtigruteskipet MS «Midnatsol» og hos den spanske hurtigrutepassasjeren Amparo Fernandez Carion. Nofima stilte med forskerne Trude Borch, Audun Iversen og Morten Heide da nordgående hurtigrute MS «Midnatsol» var innom Tromsø forleden. -Vi er midtveis i vårt prosjekt om norske sjømatsuvenirer. Det er for lengst kartlagt at turister ikke kun ønsker å ta med seg hjem kunsthåndverk og postkort av midnattssol og nordlys. Mat er en viktig del av en turistreise, og mat blir også stadig mer sentralt som reiseminne eller suvenir, sier Trude Borch og hennes kollegaer Audun og Morten. Men de legger til at matsuvenirer må være tilpasset for dette formålet. En matsuvenir må være holdbar og riktig pakket. Den bør også aller helst være forsynt med informasjon som forteller at dette er et norsk produkt, og det bør fortelles ei god historie om matproduktet enten det er tørrfisk, hermetisk torskelever eller hermetisk kongekrabbe. I løpet av dette forskningsprosjektet er det gjort grundige undersøkelser, med intervjuer og en workshop med representanter fra spisesteder og matutsalg samt to fokusgrupper med turister på Hurtigruten. - Det er helt klart at turistene som reiser i Norge, enten til lands eller langs kysten med Hurtigruta, tenker på Norge som en sjømatnasjon. De har forventninger til norsk sjømat, og de ønsker svært gjerne å kunne kjøpe med seg matsuvenirer hjem, sier Borch. På hurtigruteskipet «MS Midnatsol» presenterte Nofima-forskerne en prototype på en matsuvenir som er utviklet i samarbeid med hermetikkprodusenten King Oscar. Produktet er en godt illustrert pakke med en boks Lofotpostei og en boks med LofotLever. Pakken er blant annet merket med norsk flagg og et stort bilde av Kong Oscar. På innsiden av lokket fortelles historien om torsken som kommer til Lofoten for å elske og gyte, og det gis tilberedningsforslag for posteien og torskeleveren. I tillegg til hyggelig respons fra turister som både fikk smake tran og Lofotpostei, fikk forskerne tilbakemelding på suvenirprototypen fra hotellsjef på MS «Midnatsol» Aksel A. Antonsen, og fra produktutviklingssjef i Hurtigruten ASA, Vebjørn Jacobsen. Disse to var fornøyd med produktet, men hadde samtidig forslag til forbedringer. Hotellsjef Antonsen var veldig entusiastisk til flere sjømatsuvenirer ombord, og han delte villig historien om hvordan noe så enkelt som tran har slått an som en del av en sermoni som hurtigruten arrangerer ved passering av Polarsirkelen. - Vi tenkte at ei skje tran ved Polarsirkelen kunne passe godt i tida rundt Lofotsesongen med torskefiske. Men dette har nå blitt så populært at vi kjører transmaking hele året. Ei skje med torskelevertran er noe den voksne generasjonen nær sagt verden over har med seg fra barndommen. Det smaker ikke så godt, men ved passering av Polarsirkelen blir det en opplevelse av skrekkblandet fryd, sier Aksel A. Antonsen. Trude Borch sier hun fikk ideen til sjømatsuvenirprosjektet under et besøk på et fisketorg i Seattle for tre år siden. Der fant hun mange matsuvenirer i lekre forpakninger som besøkende kunne kjøpe med hjem. Det slo henne at det der, det har vi lite av i Norge. Vel tilbake i gamlelandet fikk hun med seg sine flinke kollegaer Morten Heide og Audun Iversen på å søke partnere og finansiering av et sjømatsuvenirprosjekt. Partnerne ble King Oscar, Hurtigruten, Lofotenmat, Anita Gylseth Sjømat og «De Historiske hotel- og spisesteder». Finansieringskilde ble Innovasjon Norge gjennom Marint verdiskapingsprogram. - Hva gjør dere videre i prosjektet? - Vi tester nå ut denne prototypen med oppfølgende undersøkelser. Deretter blir resultatene fra prosjektet publisert og vi håper at det som kommer frem i prosjektet skal inspirere reiselivs- og sjømataktører til nytenking med hensyn på reiseminner eller suvenirer. Det er helt klart et marked for gode matsuvenirer og det finnes et potensial i produkter som kan tilpasses som matsuvenirer, sier Nofimaforskerne Heide, Iversen og Borch. De legger til at det også er viktig å la seg inspirere av landbruket som ligger et hestehode foran sjømatsektoren når det gjelder matsuvenirer. INNSPILL Olav Holst-Dyrnes Konsernsjef, Havfisk ASA I et leserinnlegg i forrige utgave av Kyst og Fjord kommer Arne Pedersen og Roger Hansen med påstander om trålflåten til Havfisk ASA som er feil. «Fabrikktråler» er et begrep som brukes om trålere som driver ombordproduksjon av ferdigvarer som for eksempel filet. Ingen av Havfisk sine trålere er fabrikktrålere, ei heller nye «Gadus Poseidon». Havfisk har en flåte bestående av ferskfisktrålere, ferskfisktrålere med frysekapasitet (også kalt kombinasjonstrålere) og frysetrålere. Fisken som leveres fra Havfisks trålere, er sløyd og hodekappet og den leveres enten fersk eller fryst. Havfisks flåtefornyingsprogram består av nybygg og ombygging av eksisterende fartøy. Fartøyet «Kongsfjord» ble tidligere i år bygd om fra en ren frysetråler til en kombinasjonstråler. Denne vil levere ferskfisk til landanleggene i Finnmark. «Gadus Poseidon» er også forberedt som en kombinasjonstråler. Vi forstår ikke hvordan dette kan være kritikkverdig. Går vi noen år tilbake i tid var det ikke en gang tillatt for trålere med leveringsplikt å levere fersk fisk. Landindustrien ville ha fryst fisk. Vi tilpasser flå- ten til endringer i markedet, teknologien og rammebetingelsene, men må samtidig ta høyde for fortsatte endringer i skipets levetid på opp mot 20 år. I leserinnlegget påstås det at Gadus Poseidon kan drive ombordproduksjon til erstatning for produksjon på land. Ombordproduksjon er som nevnt ikke tillat på denne tråleren, og skipet er heller ikke utstyrt for ombordproduksjon. Det stemmer at skipet har en fiskemelsfabrikk ombord. Den fabrikken erstatter imidlertid ikke noen fabrikk på land, slik Pedersen og Hansen forsøker å antyde. Fiskemelsfabrikk om bord på tråleren gjør at vi kan utnytte dagferskt restråstoff som frem til nå ikke har blitt tatt vare på. Vi mener det er positivt for Norge som sjømatnasjon. Det er også helt i tråd med politiske mål det er bred enighet om i Norge. Pedersen og Hansen mener «Den vanlige måten å agere på, når markedet stritter i mot, er å stoppe opp leveransen inntil markedet igjen vil ha fisken.» Vi er helt enige. Det er også det vi gjorde tidligere i år da ferskfisktrålerne «Jergul» og «Stamsund» lå til kai i en måned. Dermed skapte vi bedre plass til svært store volumer fersk torsk fra kystflåten, som møtte et vanskelig marked i Europa. De omlag 600 fartøyene i kystflåten som leverer til Norway Seafoods var svært takknemlige for dette. Fiskerne på «Jergul» og «Stamsund» derimot, måtte ta belastningen, og gikk uten lønn i en måned. Som trålrederi kan vi være mer fleksible med fangsten Også tråleren «Kongsfjord» er ombygget fra å være frysetråler til kombinasjonstråler, skriver konsernsjef Olav Holst-Dyrnes i dette innlegget. (Foto: Havfisk ASA) Overgangsordning for Kroater. gjennom året. Det vi unnlot å fange i første halvår, kan vi nå fange i andre halvår. Dette er både kystflåten og landindustrien tjent med. I perioden juli til oktober 2012 stod Havfisk alene for nesten halvparten all fersk torsk landet i Nord-Norge. Heldigvis har vi en variert trålflåte, som nå også inkluderer «Gadus Poseidon». Dette gir oss kapasitet til å fiske den gjenværende torskekvoten i andre halvår. Det er både kystflåten og landindustrien i Nordland og Finnmark tjent med. Delikat forpakning mente Hurtigrutas folk. Men de foreslo noen forbedringer. Amparo Fernandez Carion til venstre lot seg begeistre av King Oscar-produktene. Her sammen med Nofima-forsker Trude Borch. INNSPILL Bengt S. Johansen Partileder, Kystpartiets 1. kandidat i Finnmark til Stortingsvalget. Kroatia ble medlem av EU 1. juli i år. Da be landet også med i EØS, og Norge må ta stilling til om det skal innføres en overgangsordning som begrenser kroaters mulighet til å ta arbeid i vårt land. Kystpartiet mener at en slik ordning er nødvendig for å hindre sosial dumping. En overgangsordning innebærer at berørte EU-borgere som ønsker arbeid i Norge må søke om oppholdstillatelse. For å få slik tillatelse må søkeren kunne dokumentere et konkret tilbud om fulltidsstilling. Lønns- og arbeidsforhold må være de samme som for norske arbeidstakere i samme type jobb. Overgangsordningen kan vare i inntil 7 år. Hvis Norge ikke innfører en overgangsordning, vil de generelle bestemmelsene i EUs unionsborgerdirektiv gjelde. Det vil si at kroatiske statsborgere og deres familie kan bosette seg i Norge uten å måtte søke om oppholdstillatelse. Hvis de ønsker å oppholde seg i Norge i mer enn tre måneder, må de innen denne frist registreres enten som arbeidstaker, selvstendig næringsdrivende, tjenesteyter, selvforsørgende eller student. Det vil ikke være noe krav om fulltidsstilling eller at EU-borgeren skal ha norske lønns- og arbeidsforhold i bransjer som ikke er omfattet av allmenngjorte tariffavtaler. Norge har tidligere benyttet seg av overgangsordninger for borgere i andre nye EU-medlemsland. Det førte til mindre sosial dumping i overgangsperioden. Kroatia har nå en arbeidsledighet på 16 prosent, og den er økende. Det er all grunn til å forvente at mange kroater vil søke arbeid i andre land, der mulighetene for sysselsetting er bedre. En overgangsordning for kroater er derfor aktuell i Norge. Det store problemet er selvsagt at overgangsordningen bare er midlertidig. All erfaring tilsier at problemene med sosial dumping øker straks overgangsperioden er over. EØS avtalen innebærer nemlig at Norge er en del av EUs felles arbeidsmarked. Hvis man virkelig vil sosial dumping til livs, er den eneste løsningen å erstatte EØS-avtalen med en handelsavtale som ikke har bestemmelser om fri flyt av arbeidskraft. Side 12 KYST OG FJORD kystogfjord.no juli 2013, uke 26 kystogfjord.no juli 2013, uke 26 KYST OG FJORD Side 13

8 Hurtigrutejubileum Femte bok fra Rørtveit Johannes Rørtveit fra Kabelvåg gir i disse dager ut sin bok nummer fem, «Menneskjebner på yttersida». Som i tidligere bøker henter Rørtveit stoffet fra Øksnes Vestbygd og sin egen bakgrunn, boka er nærmest et biprodukt av dybdesøkene han foretok under arbeidet med «Folket på Vinje». Slekt, familie og naboskap vevde mange menneskeskjebner inn i hverandre, på en måte som gjorde sterkt inntrykk på meg, skriver Rørtveit i forordet, i følge Øksnesavisa. Tida var hard, døgnets timer handlet om å overleve. Åpner rorbudørene Nordøyan, et av de største og mest betydningsfulle fiskeværene sør for Lofoten i minst 500 år, skal fram i lyset. Det er målet til væreierne på stedet, i samarbeid med rutebåtselskapet FosenNamsos Sjø, melder Namdalsavisa. I seks lørdager framover kan folk bli med hurtigbåten fra Namsos ut Namsenfjorden og rett ut i havet, til fiskeværet på Folda, et godt stykke utenfor Gjæslingan. Her har det beviselig vært bosetting siden 1521, og trolig enda lenger tilbake. Fraflyttet, fredet, og full av historie. Kystfolk Tirsdag var Hurtigruten 120 år. Samtidig feiret Hurtigrutemuseet på Hurtigrutens fødested Stokmarknes sine første 20 år. Der står blant annet Norges største museumsgjenstand, gamle «Finnmarken» på tørt land. Museet hadde i fjor rundt besøkende fra alle verdenshjørner og er med det et av mest besøkte i Nord-Norge. Museet, med opphav i lokalmiljøet, er imidlertid blitt stemoderlig behandlet av sentrale myndigheter, og jubileet kommer mer på tross av enn på grunn av, melder Norsk Hurtigrutemuseum. - Vi må mene noe om fiskeriene Flere unge bør uttale seg om fiskeri, selv om de ikke har kjempepeiling på hva de snakker om. Det mener Elin Østvik, et av tre medlemmer i Natur og Ungdoms fiskeripolitiske utvalg. Dag Erlandsen dag@kystogfjord.no - Fiskeri er ei viktig næring i Norge, som berører miljøspørsmål, matvareforsyning, fordeling av ressurser og fordeling av sjøarealer; nasjonale problemstillinger som angår langt flere enn kystbefolkninga sjøl. Det er helt åpenbart at alt for mange i dette landet har lite eller ingen kjennskap til hva dette dreier seg om, sier 26-åringen til Kyst og Fjord. Folkeaksjonen Og dermed har hun også gjort rede for hvorfor akkurat hun sitter i Natur og Ungdoms fiskeripolitiske utvalg. Hun er fast bestemt på å lære mer, og engasjere seg mer. Selv om hun ikke akkurat er vokst opp med fesklukt og sjyvatten, for å si det sånn. Er du observant, kjenner du igjen navnet fra hennes fra Folkeaksjonen oljefritt Lofoten, Vesterålen og Senja, der hun har en organisatorisk stilling ved kontoret i Oslo. Da Gaute Wahl sluttet som leder av aksjonen ved utgangen av 2011, ble stillinga hans delt, mellom Bjørn Kjensli på Gravdal og Elin Østvik, der altså sistnevnte sitter i Oslo. Så Elin er altså et engasjert medlem av Natur og Ungdom, samtidig som jobben hennes er i Folkeaksjonen, og - for å gjøre bildet enda mer forvirrende så har hun kontor i Naturvernforbundets lokaler, med nær kontakt med blant andre Gunnar Album, leder for Naturvernforbundets Barentshavkontor. - Vi samarbeider godt i miljøbevegelsen, på tvers av organisasjonene. Så dette er ikke noe problem, sier hun. I sitt «sivile liv» er Elin ellers student ved Universitetet i Oslo, med et mål om å bli lærer. Fisk og sau i oppveksten Hun innrømmer gladelig at hennes egen tilnærming til fisk og fiskeri er av det mer teoretiske slaget. Men om du spurte Elins mor om slike temaer, ville kanskje svarene bli av det mer praktiske slaget. Mora er nemlig vokst opp ved Skjørafjorden i Roan, der Åfjord kommune ligger rett på andre side av fjorden. Elins morfar var tradisjonell sør-trøndersk feskarbonde, der gikk det i fisk og sau, og Elin fikk med seg litt av dette i oppveksten. Om du spør om Elin kunne mye om fiskeri før hun ble med i utvalget for halvannet år siden, blir svaret kontant nei. Så var det dette med å engasjere seg, da. Natur og Ungdom figurerer neppe som landets mest fiskerikyndige, temaet er tungt og vanskelig, med mange faguttrykk og problemstillinger som bare fiskerne forstår seg på. Da er det ikke lett å være ung og få innpass. - Jeg tror det kan bli slik at de som uttaler seg mye, får et slags eieforhold til debatten, som gjør at det er vanskelig å flagge synspunkter for oss som er «utenfor». Men vi vil inn i denne problemstillinga, vi vil se sammenhengen mellom olje, fisk, miljø, kvoter, kystflåte, havfiskeflåte, verdiskaping og bosetting, vil tilføre debatten nye dimensjoner. Sier Elin, som nylig var en tur på Andenes for å møte unge fiskere. Hun opplevde at det var slett ikke var noen som arresterte henne for manglende kunnskap på noe felt. Tvert om; det var fantastisk hyggelig. Natur og Ungdom på havet Med seg i fiskeripolitisk utvalg, har hun Ingvild Austgulen fra Bodø, student og dessuten kampanje- og regionssekretær på Natur og Ungdoms nyopprettede kontor i Tromsø, samt Håvard Brede Aven, som studerer i Oslo. Når de to førstnevnte nylig var på Andenes, så var det for å forberede Fesk Førr Framtida, en fiskeriarbeidsuke for miljøbevisst ungdom som vil lære mer om næringa. Det er første gang organisasjonen gjør noe slikt, og fiskeripolitisk utvalg har lagt ned mye arbeid i dette det siste halvåret. Fire ungdommer skal få prøve seg som fiskere og på fiskemottak august, med diverse «reserveopplegg» på land om det skulle bli dårlig vær. Med seg har de også to ansvarlige fra organisasjonens ledelse. - Dette er en unik mulighet til å lære hvordan fiskeindustrien fungerer og få et innblikk i Norges nest største eksportnæring. I tillegg får dere lære mer om Natur og Ungdoms fiskeripolitikk. Vi skal også aksjonere for et oljefritt Lofoten, Vesterålen og Senja, heter det i invitasjonen, som går til ungdommer fra 16 år og oppover som er interessert i å lære mer om fiske og fiskeripolitikk. Det trengs ingen tidligere erfaring med fiske, men deltakerne bør tåle å være til sjøs. - Vi gleder oss til dette. Selv om jeg reiser som leder, er jeg sikker på at jeg har akkurat like mye å lære som de andre, sier Elin, som synes Natur og Ungdom har et bra samarbeid med næringa; Kystfiskarlaget, Norges Fiskarlag, en del kystfiskemiljøer og enkeltfiskere. - Fiskerne er viktig allierte, som gir svært verdifulle innspill, for eksempel i oljedebatten, sier hun. - Du har jobbet med fiskerispørsmål i halvannet år. Hva overrasker deg mest? - At det går så stille for seg, når uhyre viktige og irreversible avgjørelser skal tas i Stortinget. At staten kan gi bort fellesressurser som tilhører folket, uten at folket mukker, tilsynelatende helt uten politisk debatt. Det er helt grunnleggende at fiskebestandene tilhører befolkningen i dette landet, ikke til konsernene som fisker den, bearbeider den eller eksporterer den. Vi snakker om enorme verdier som vi gjennom demokratiske prosesser skal være med og forvalte. Da er det rart at vi bare lar det være. Vil mene: - Det er Norges befolkning som eier fiskebestandene. Da må vi også mene noe om den, sier Elin Østvik i Natur og Ungdom. Side 14 KYST OG FJORD kystogfjord.no juli 2013, uke 26 kystogfjord.no juli 2013, uke 26 KYST OG FJORD Side 15

9 KogF_Malsider_Oppdatert _Kyst og Fjord Side 11 KogF_Malsider_Oppdatert _Kyst og FjordKogF_Malsider_Oppdatert _Kyst Side 11 og Fjord Side 11 innspill Kjære debattanter. Dette er Kyst og Fjords debattside - der leserne slipper til med store og små innlegg. Alle innlegg vil bli lagt ut på kystogfjord.no sin debattseksjon, mens et utvalg vil bli tatt med i papiravisen. Vi håper å bli et viktig debattforum og oppfordrer alle som har innspill de ønsker å få fram om å sende innleggene til oss. Vi oppfordrer imidlertid til en ordentlig tone, samt å behandle motdebattanter med respekt. Innlegg sendes til innspill@kystogfjord.no FOR HELE FLÅTEN I VESTERÅLEN MED BASE I MYRE HAVN Turistfiske ute av kontroll INNSPILL Bengt S. Johansen Partileder, Kystpartiets 1. kandidat i Finnmark til Stortingsvalget. Stadig nye bedrifter etableres langs kysten med formål om å skaffe seg innkomme i form av fisketurisme. For mange distriktskommuner og bygder har dette skapt aktivitet med positive ringvirkninger. Men denne formen for «ny næringsvirksomhet» er kommet totalt ut av kontroll. I dag er det slik at «hvem som helst» kan etablere seg i dette markedet og kan starte med å selge fiskeopplevelse uten at man har kontroll med den totale mengden fisk som faktisk blir hentet opp av havet. Totaluttaket baseres på antagelser. Den eneste form for kontroll som utøves gjøres ved tilfeldige stikk kontroller på grensen. Den går på at utenlandske fisketurister kan ta meg seg ut av Norge et begrenset antall kilo med ferdige filet produkter. Ingen har kontroll på hvor mange kilo rund fisk som er fanget for å oppnå disse femten kiloene med filet, da man vet at det i de aller fleste tilfellene kun er den beste delen av fisken som blir brukt. Hvor mange kilo fisk som dumpes vet vi ikke. I Kjøp og salg Til salgs Tverrhekk til 31 fots Viksund med rekker rimelig til salgs Tlf tillegg vet vi at det foregår mer eller mindre storstilt smugling av fisk hos en del av de som kommer hit som fisketurister. - Sentrale fiskeri myndigheter må begynne å våkne opp og ta tak. Vi kan ikke fortsette en praksis hvor «hvem som helst» kan starte opp med denne formen for virksomhet. Det må stilles krav til de som etablerer bedrifter som baserer seg på turistfiske, og til de som allerede har etablert seg. Turistfiskeanlegg må underlegges samme regelverk som gjelder fiskefartøy som har sitt verdigrunnlag tuftet på nasjonale fiskekvoter. Da blir en mulighet at disse allierer seg med fiskere som har kvoterettigheter. Ingen skal kunne drive fisketurisme uten at man er knyttet opp til noen som har kvoterettigheter. Kontrollen av totaluttaket må være like strengt som for fiskere ellers. Brytes lover og regler for en fisker så straffes denne i form av bøter, inndragelse av fangst, og i verste fall inndragelse av kvoter og fengsel. Dette må gjelde også for de som driver fisketurisme som næring. Med en slik ordning så gir man også flere valgmuligheter for særlig den minste delen av fiskeflåten som da får andre muligheter til avsetting på sin kvote. I en tid med store utfordringer i det tradisjonelle markedet for omsetting av fisk kan dette være en alternativ løsning. Da blir det opp til hver enkelt aktør i fiske turist næringa hvor vidt han eller hun vil selge kvotene de i gjennom allianse med Tlf Side 16 KYST OG FJORD securing longer shelf life securing longer shelf life Med mulighet for veiing av både biprodukter og fisk, nå også med registrering av eksaktvekt pr fisk Nyhet fra Mørenot Dyrkorn BÅTPAKKE BÅ Dyrkornkroken m/svivel - Catch ,- Bengt S. Johansen mener at turistfisket bør underlegges strengere regulering. fisker har til rådighet, til ti, femti, hundre eller enda flere turister. Poenget er at all fisk som tas opp registreres som uttak av tilgjengelig kvote, og det som overgår den delen turistene kan ta med seg selges til fiskemottak eller omsettes på annen lovig måte. Så er det vel gjerne slik at borgere i EØS området har tilgang til fritidsfiske på linje med norske borgere. Kystpartiet ønsker å si opp EØS avtalen, og i tilfelle vi så gjør vil handelsavtalen fra 1973 samt bestemmelser i WTO være retningsgivende for vår handelsrelasjon med EU. Utfordringene i forbindelse med utenlandske «fritidsfiskere» føyer seg således inn i rekken av gode argument for å frigjøre oss fra den «husmannskontrakten» som EØS-avtalen faktisk er. Med å frigjøre oss også fra Schengen-avtalen vil vi ha nasjonal kontroll av våre landegrenser og kan dermed påby registrering av medbrakt fangst ved grensen når fisketuristene forlater landet Vardø Vadsø telefon post@bolgamaritime.no ,500,159 Fjordvegen 17, 9990 Tlf Epost: bjorn@baskips.no Båten trenger lite vedlikehold. Hyse og småtorsk rett opp i båten uten kleppmerker Bedre kvalitet på fisken Ingen snurr rundt lina, fisk svømmer fritt helt opp Lettere å egne - kystens apotek Hansvik 550 Proff med 50 hk. Honda mehamn@norlines.no Tlf Postboks Mehamn NORDKYN APOTEK Hansvik 550 Proff med 50 hk. Honda Ta kontakt med en av våre forhandlere eller oss! Strandveien 153, 9790 Kjøllefjord Telefon , Fax DELIVERING THE DIFFERENCE ,- Svært gode selvlensende egenskaper. Mørenot Dyrkorn AS Selskap du har bruk for: Tlf Øksfjor d Slipp og Mek Mob en trradisjonsrik adisjo adisjonsrik bedrifft innen maritim og landbasert industri. Tlf DYFJORD MASKIN Kjøp og salg av fisk og krabbe Yngve Akselsen Filet produksjon 9782 Dyfjord Telefon: Vår pakkepris med Honda BF 50 Boks 283, 9991 mehamn@norlines.no Tlf. Tlf Fax. Postboks Vardø Vadsø Mehamn A Tlf Kjøp og salg av fisk og krabbe Fjordvegen 9990 Filet17, produksjon 3,00 DYFJORD MASKIN Tlf.Moloveien Yngve Akselsen Kjøllefjord, Epost: bjorn@baskips.no 9782 Dyfjord tlf.vardø Telefon: Vadsø mehamn@norlines.no Tlf verksted - butikk - grossist Postboks Øksfjor d Slipp og Mek Kjøllefjord Tlf. 901Vardø , 9770 Mehamn HAVNEVESEN Fjordvegen 17, Tlf: Tlf Epost: bjorn@baskips.no Hindberggt 29, Hindberggt 29, Boks 283, 9991 Fax Tlf Fax Tlf HAVNEVESEN Epost: Epost: Øksfjor d78 Slipp og Fax Mek post@baatsfjord.euronics.no post@baatsfjord.euronics.no kystogfjord.no mai 2012, uke 24 en trradisjonsrik adisjo adisjonsrik bedrifft innen maritim og landbasert industri. kystogfjord.no juli 2013, uke 26 Finnesveien 30, 9550 Øksfjord NORDKYN APOTEK th@dyrkorn.no kystens apotek Strandveien 153, 9790 Kjøllefjord Telefon , Fax Selskap Skr du haretterbruk for: eddersøm SENTRALFRYSELAGER mehamn@norlines.no 6095 Bølandet BoksTlf283, 9991 Postboks 70 Tlf Tlf: Fax.post@froystadas.com 78Mehamn Epost.post@baatsfjord.euronics.no Finnesveien 30, 9550 Øksfjord bjorn@brel.no Ballstad - Tlf Hindberggt 29, 9990,Tlf ,Fax DYFJORD MASKIN Yngve Akselsen 9782 Dyfjord Telefon: Avd. T: sker SENTRALFRYSELAGER Finnesveien 30, 9550 Øksfjord Tlf kystogfjord.no juli 2013, uke 26 en trradisjonsrik adisjonsrik adisjo bedrifft innen maritim og landbasert industri. Garn, teiner, plastkar, etc VEVAN G S Finnesveien 30, Tlf Øksfjord Kjøp9550 og salg av fisk og krabbe TlfFilet produksjon en trradisjonsrik adisjo adisjonsrik bedrifft innen maritim og landbasert industri. kr ,Selskap du har bruk for: Båter og motorer Juksamaskiner Batteri/starter/dynamo Tillhengere Olje/ filter/ reimer Øksfjord Slipp og Mek Hydraulikk Fribord på hele 85 cm. Kapasitet på inntil 7 personer. SENTRALFRYSELAGER Egenvekt ca. 550 kg. kystogfjord.no mai 2012, uke 24 SOLGT i Norge siden Kvalitetspakke nstig pris Hansviktil 18 HTgu Turfisker med 50 hk. Honda Selskap du har bruk for: ,- Garn, line, tauverk etc. Tlf Kjøp og salg av fisk og krabbe Filet produksjon Vadsø Vi demonstrerer issørpemaskin fra ThorIce Hansvik 18 Combi med 50 hk. Honda Motorer fra 16 til 270 hk leveres med alle typer gir Ål Markedslederen i sløyelinjer på land + Bolga Maritime importør av Sole motorer Tretjære av topp kvalitet til hytter og hus direkte til forbruker Alle installasjoner fra V. Automasjon og alarm. Service i hele Vesterålen. BÅTPAKKE 24 t vakttelefon Mottakslinje / sløyelinje med eller uten hodekappere Salg av avgiftfri diesel Moloveien 3, og DYFJORD MASKIN diverse oljeprodukter 9790 Kjøllefjord, Yngve Akselsen Tlf: tlf Moloveien 3, Kjøllefjord 9782 Dyfjord tlf Telefon: Garn, teiner, plastkar, etc bruket_46x34_layout kundens behov og ønsker Rustfritt og syrefast materiale NORDKYN APOTEK NORDKYN APOTEK Strandveien 9790 Kjøp og salg153, av fisk og Kjøllefjord krabbe Telefon 78 Filet , produksjon OVERBYGGET OVER BYFax GGET TØRRDOKK TØ ØRRDOKK - 10 Fjordvegen 17, 9990 Strandveien 153, 9790 Kjøllefjord Telefon , Fax kystens apotek Tlf kystens apotek 6 6AKTTLF s 4LF AKTTLF Tlf s 4LF43 00 Båts ord firmapost@slippen.no Bistår med skatt, regnskap og rådgiving post@vvregnskap.no SkreddersømTlf. etter kundens behov og ønsker Tlf: Epost: bjorn@baskips.no Vardø Vadsø Garn, teiner, KYST OGplastkar, FJORDetc Side efast materiale Rustfritt og syr 11 SENTRALFRYSELAGER 6095 Bølandet - OVERBYGGET OVERBYGGET TØRRDOKK TØ ØRRDOKK - 6 6AKTTLF s 4LF AKTTLF s 4LF firmapost@slippen.no Boks 283,Tlf: post@froystadas.com Tlf Tlf: Skr eddersøm Fax etter 91 kundens behov og ønsker Rustfritt og syrefast materiale Garn, line, tauverk etc. KYST OG FJORD Side 11 Garn, teiner, plastkar, etc Tlf Skr eddersøm etter Mob kundens behov og ønsker KYST Side 17 Rustfritt ogog syrfjord efast materiale

10 Stig Arne Johnsen på Myre i Øksnes kommune i Nordland har fått båten «Brasøyfisk» innført i Fiskeridirektoratets register over fiskefartøy. Trebåten som er 9,57 meter lang, ble bygget i Den har deltakeradgang i fiske ettertorsk, sei og hyse med konvensjonelle redskap for konvensjonelle fartøy under 28 meter. Eierskapet er organisert i selskapet Stig Johnsen Kystfiske AS hvor ovenfornevnte har alle aksjene. Han er oppført på blad B i fiskermanntallet. Båten har distriktsmerke N-61-Ø. Sverreson AS med postadresse Kvaløya i Tromsø kommune i Troms har fått båten «Sverreson AS» innført i Fiskeridirektoratets register over fiskefartøy. Plastbåten som er 10,66 meter lang, ble bygget i Det er to eiere i dette selskapet, Solveig Ot- hilie Berg og Thor-Svein Berg. Førstnevnte er majoritetsaksjonær med minst mulig margin. Begge er oppført på blad B i fiskermanntallet. Båten har distriktsnummer T-98-T. Sørøy Mat-Teknikk AS med postadresse Karasjok i kommune med samme navn i Finnmark, har fått båten «Fortuna» innført i Fiskeridirektoratets register over fiskefartøy. Plastbåten som er 9,45 meter lang, ble bygget i Det er to aksjonærer i selskapet, Alf Hansen og Are Nedrejord, der førstnevnte er majoritetsaksjonær med minst mulig margin. Han er også oppfæørt på blad A i fiskermanntallet. Båten har distriktsmerke F-28-HV. Rolandas Zujevas på Karlsøy i kommune med samme navn i Troms har fått båten «Tuva» innført i Fiskeridirektoratets register over fiskefartøy. Trebåten som er 6,90 meter lang, ble bygget i Den har distriktsmerke T-94-K. Vladimirs Stepancevs med adresse Dolmøy i Hitra kommune i Sør-Trøndelag har fått båten «Vass» innført i Fiskeridirektoratets register over fiskefartøy. Plastbåten som er 8,84 meter lang, ble bygget i Den har distriktsmerke ST-29-H. Bjørn Nordaune med adresse Hongsand i Roan kommune i Sør-Trøndelag har fått båten «Inger Lise» innført i Fiskeridirektoratets register over fiskefartøy. Aluminiumsbåten som er 5,98 meter, ble bygget i Nordaune er oppført på blad B i fiskermanntallet og eierskapet er organisert i et enkeltmannsforetak. Distriktsmerke er ST-8-R. Wilhelm Julian Bentsen med adresse Krystad i Flakstad kommune i Nordland har fått båten «Farmann» innført i Fiskeridirektoratets register over fiskefartøy. Plastbåten som er 9,48 meter, ble bygget i Distriktsmerke er N-103-F. Tor M. Andreassen med adresse Hognfjord i Sortland kommune i Nordland har fått båten «Komet» innført i Fiskeridirektoratets register over fiskefartøy. Komposittbåten som er 9,51 meter lang, ble bygget i Den eies gjennom et enkeltmannsforetak og eieren er på blad B i fiskermanntallet. Distriktsmerke er N-57-SO. Sami R. M. Myllylæ i Hadsel kommune i Nordland har blitt tatt opp på blad B i fiskermanntallet. Tor Petter Krogh i Kjøllefjord i Lebesby kommune i Finnmark har fått båten «Lupus» innført i Fiskeridirektoratets register over fiskefartøy. Aluminiumsbåten som er 7,25 meter lang, ble bygget i Den har deltakeradgang i fiske etter kongekrabbe i åpen gruppe og eies gjennom et enkeltmannsforetak. Krogh er oppført på blad B i fiskemanntallet. Båten har distriktsmerke F-9-LB Midnight Storm AS i Vannvåg i Karlsøy kommune i Troms har fått båtene «Fakken» og «Arctic Ocean» innført i Fiskeridirektoratets register over over fiskefartøy. Den første båten er en trebåt på 9,70 meter som ble bygget i Den har deltakeradgang i fiske etter torsk, sei og hyse med konvensjonelle redskap for konvensjonelle fartøy under 28 meter. Den har distriktsmerke T-6-K. «Arctic Ocean» er en plastbåt på 14,03 meter som ble bygget i Den har deltakeradgang i fiske etter torsk, sei og hyse med konvensjonelle redskap for konvensjonelle fartøy under 28 meter. Den har distriktsmerke F-2-K. Midnight Storm AS har tre aksjonærer, Kim Rino Kristoffersen, Arne Harald Hansen og Finn Harald Andreas Hansen. Førstnevnte er majoritetseier med minst mulig margin. De to førstnevnte er oppført på blad B. Vika Marine AS med postadresse Jøvik i Tromsø kommune i Troms har fått båten «Marina» innført i Fiskeridirektoratets register over fiskefartøy. Trebåten som er 12,32 meter lang, ble bygget i Det er to aksjonærer i selskapet, Arne Harald Larsen og John-Arne Larsen. Førstnevnte som er oppført på blad A i fiskermanntallet, har noe over halvparten av interessene i selskapet Båten har distriktsmerke T-57-T. Karl Pedersen på Andenes i Andøy kommune i Nordland har fått båten «Pia» innført i Fiskeridirektoratets register over fiskefartøy. Trebåten som er 9,13 meter lang, ble bygget i Den eies gjennom et enkeltmannsforetak og Pedersen er oppført på blad A i fiskermanntallet. Båten har distriktsmerke N-48-A. langs kysten Martin Solhaug på Fredvang i Flakstad kommune i Nordland har fått båtene «Vibeke Cathrin» og «Storholm» innført i Fiskeridirektoratets register over fiskefartøy med nytt driftsgrunnlag. «Vibeke Cathrin» er en aluminiumsbåt på 14,99 meter som ble bygget i Båten har deltakeradgang i fiske etter torsk, sei og hyse med konvensjonelle redskap for konvensjonelle fartøy under 28 meter. Den har ytterligere to adganger i det samme fisket gjennom strukturkvoteordningen for kystflåten. Den har også deltakeradgang i fiske etter kongekrabbe i lukket gruppe. Den har distriktsmerke N-9-F. «Storholm» er en trebåt på 20,82 meter som ble bygget i Den har deltakeradgang i fiske etter torsk, sei og hyse med konvensjonelle redskap for konvensjonelle fartøy under 28 meter. Eierskapet er organisert i et enkeltmannsforetak. Båten har distriktsmerke N-48-F. Martin Solhaug er oppført på blad B i fiskermanntallet. Supansa Stenbakk på Bugøynes i Sør-Varanger kommune i Finnmark har fått båten «Kristin» innført i Fiskeridirektoratets register over fiskefartøy. Plastbåten som er 4,87 meter lang, ble bygget i Den har deltakeradgang i fiske etter kongekrabbe i åpen gruppe. Stenbakk er oppført på blad A i fiskermanntallet og eier båten gjennom et enkeltmannsforetak. Den har distriktsmerke F-27-SV. Wilhelm Eliassen i Stakkvik i Karlsøy kommune i Troms har fått båten «Søster» innført i Fiskeridirektoratets register over fiskefartøy. Plastbåten som er 8,97 meter lang, ble bygget i Eliassen eier den gjennom et enkeltmannsforetak. Han er oppført på blad B i fiskermanntallet. Båten har distriktsmerke T-398-K. Gryllefjord Fiskeriselskap AS i Gryllefjord i Torsken kommune i Troms har fått båten «Tromflu» innført i Fiskeridirektoratets register for fiskefartøy. Plastbåten som er 9,73 meter lang, ble bygget i Den har distriktsmerke T-23-K. Båten har deltakeradgang i fiske etter torsk, sei og hyse med konvensjonelle redskap for konvensjonelle fartøy under 28 meter. Den har i tillegg en adgang i det samme fisket gjennom strukturkvoteordningen for kystflåten. Eierskapet til båten er organisert i selskapene Selfjordbuen AS og Nergård Senja AS, det første selskapet er majoritetsaksjonær. Selfjordbuen AS har tre aksjonærer, Harald Olav Pettersen, Eldar Pettersen og Nergård Senja AS. De to førstnevnte er oppført på blad B i fiskermanntallet. Nergård Senja AS er et heleid datterselskap av Nergård AS. Dette er igjen et heleid datterselskap av Nergård Holding AS. Det er fire eiere av dette selskapet som har nøyaktig en firedel hver. Det er selskapene Arne Stang AS, Welcon Invest AS, Søstrene Nergård AS og Bollagrunn AS. Arne Stang AS har tre aksjonærer, Arne Stang er en liten aksjonær, mens Geir Olav Stang og Øyvind Stang har nær halvparten hver i dette selskapet. Welcon Invest AS har to aksjonærer, det er Laco IV AS og Origin Enterprises Plc som har halvparten hver. Laco IV AS er heleid av Austervoll Seafood ASA. Welcon Invest har Arne Møgster som daglig leder, mens Tom Joseph O mahony er styreleder. Søstrene Nergård AS har følgende aksjonærer (opplistet etter størrelse største først), Kræmer AS, Svein Torrisen & sønner AS, Torris Invest AS, Nina Nergård,, Helene Nergård Nordvik og Nordvik AS. Bollagrunn AS har Bjarte Tunold som største aksjonær. Han har ca to tredeler av eierinteressene i selskapet. Resten eier Norsk Sjømat Holding AS. Sistnevnte selskap er eid av Per Grøndahl Holding AS og Svemorka Holding AS, halvt om halvt. Side 18 KYST OG FJORD kystogfjord.no juli 2013, uke 26 kystogfjord.no juli 2013, uke 26 KYST OG FJORD Side 19

11 Kyst og Fjord, Tlf Postboks 45, 9790 Kjøllefjord kystogfjord.no Prisutvikling torsk over 2,5 kg siste 12 mnd kr/kg Aug. Okt. Sept. Des. Nov. Feb. April Juni Jan. Mars Mai Juli Kilde: Råfisklaget, kr/kg 16 Prisutvikling torsk over 2,5 kg siste 3 år, hittil i år Jan. Mars Feb. April Mai 2013 Juli Sept. Nov. Juni Aug. Okt. Des. Kilde: Råfisklaget, Hoppet i havet. Barn og ungdom i alderen seks til 17 år koset seg under fridykkerleiren på Husøya. Begge foto: Gunnar Davidsson Spennende fridykkerleir Råfisklaget - totalt kvantum og verdi hittil i år ( ) År Mill. kroner Den åttende strake fridykkerleieren på Husøya samlet hele 60 barn og ungdommer. Ronny Trælvik redaksjonen@kystogfjord.no Vi er så fornøyd som det går an å bli, sier Renate Renland, leder av Husøy idrettslag. Det er de som arrangerer leiren, godt hjulpet av mange frivillige. Folk er kjempeflinke til å stille opp, sier hun. Barn og ungdom mellom seks og 17 år deltok denne gang. Kystvakta og Redningsskøyta Fridykkerleiren gikk over fire dager, med en svært så innholdsrik meny både til lands og til vanns. Kystvakta kom på besøk. De ga deltakerne ei omvisning om bord, i tillegg til en tur med lettbåtene som de disponerer. Redningsselskapet var også på plass. De satte opp tre stasjoner, hvor man fikk lære om båtvett, førstehjelp og selve Redningsskøyta, forteller Renland. Berg Røde Kors avla tradisjonen tro et populært besøk på Husøya. I tillegg til dette vanket det også padling i kano og kajakk. Overnatting Det foregikk enda mer til vanns under fridykkerleiren. For ungene ikledde seg også våtdrakter, der de blant annet fikk prøve seg på undervannsjakt med harpun. Eirik Dreyer Karlsen (13) er en av mange som har deltatt flere ganger på fridykkerleiren. Jeg likte veldig godt å overnatte i telt, forteller han. For det stod også på timeplanen overnatting i telt og lavvo. Fjerde og siste dag var det for øvrig duka for lek på vannski og med funball. Sitter du på en god nyhet! Tips oss! Røde Kors. Her kommer Berg Røde Kors på besøk. Veteraner I tillegg til alt vi var med på, ble vi også kjent med mange nye folk, forteller Karlsen. For på fridykkerleiren kommer det både debutanter og veteraner. Noen har vært her alle åtte gangene, forteller Renate Renland. Og da snakker vi om åtte år på rad. Det sosiale er en viktig del av dykkerleiren. Grilling og annen matkos hører med. Og mye godt humør. Ja, det har vært noen utrolige gjeve ungdommer å ha med på tur, sier Renland. Telefon eller redaksjonen@kystogfjord.no Side 20 KYST OG FJORD kystogfjord.no juli 2013, uke 26