BUSKERUD SAU OG GEIT

Transkript

1 ÅRSMELDING 2010 BUSKERUD SAU OG GEIT

2 PROGRAM FOR ÅRSMØTE I BUSKERUD SAU OG GEIT Fredag 11. mars :30 Lunsj 12:30 Velkommen v/leder Jon Sand 12:45 Oppsummering av beitesesong 2010, Fylkesmann v/marit Surlien Hoen 13:30 Radiomerking av gaupe. Hvordan skal vi innrette oss under jakta? Norsk institutt for naturforskning v/kjartan Sjulstad 14:30 Kaffepause 15:00 Hva skjer angående fellingstillatelse på rovdyr sesong 2011? Fylkesmanns miljøvernavdeling v/øyvind Holm 16:00 Beitebruksplan for kommunen. Hva er viktig? Ål kommune v/marit Nerol 16:30 Orientering fra på 4 om tilgang på fjellbeite i Øvre Hallingdal. v/ Koordinator Aslak Geir Skurdal 17:00 Oppsummering og avslutning 19:30 Middag med sosialt samvær Lørdag 12. mars 09:00 Årsmøte 1. Konstituering 2. Årsmelding 3. Regnskap 4. Arbeidsplan 5. Innkomne saker 6. Valg 7. Budsjett 2

3 INNHOLD Årsmøte Styret 17 Tillitsvalgte 19 Lokallag og antall medlemmer 20 Gjeterhund nemnda 21 Ål bukke ring 25 Statistikk geitekontrollen 28 Organisert beitebruk 29 Avlsutvalget for sau 41 Statistikker kjøtt og ull 46 Statistikker sauekontrollen 48 Driftsregnskap, Bsg 49 3

4 REFERAT FRA ÅRSMØTE BUSKERUD SAU & GEIT EIDSGAARD HOTELL, GOL Leder Jon Sand ønsket velkommen til årsmøte for året 2009 Sak 1. Konstituering - Valg av møteleder. Leder ble enstemmig valgt til møteleder. - Det var ingen bemerkninger til innkallingen og møtet ble erklært lovlig satt. - Sigmund Waaler Røed og Bjørn Næss ble sammen med møteleder enstemmig valgt til å skrive under protokollen. - Opprop viste i alt 21 stemmeberettigete Sak 2. Årsmelding Leder startet med gjennomgang av årsmelding og informerte om Nsg sitt ønske om selv å ivareta sekretær funksjon for fylkeslagene. Leder kommenterte også at Nsg som organisasjon unnlater eller er sene til å svare på direkte stilte spørsmål. Størst fokus har Fotråte hatt i året som er gått, Andreas Groseth og Halvor Spildrejordet fikk en påskjønnelse for det arbeidet de har lagt ned i gruppa. Høstmøte ble arrangert i samarbeid med gjeterhundnemnd og Prosjektet Hjemmesida til fylkeslaget har vært mye nede siste år, men er nå aktivisert. Leder er med i en ny oppstartet gruppe som skal arbeide med smittevern i saueholdet. Andre medlemmer i gruppa er: Thor Blichfeldt, Bjørn Høyland, Lisbeth Hektoen og Kristin Lajord Fra salen: Marit Nerol mener det er dårlig organisasjonsarbeid fra Nsg sin side og ikke svare på spørsmål. Tollef Haug mener smittevern gruppa er viktig ved pålegg fra Mattilsynet i forbindelse med påvisning av B sjukdommer. Får du krav om nedslakting får du også erstatning men får du pålegg og restriksjoner får du ikke erstatning. Andreas Groseth savnet omtale av samarbeidet med Prosjekt i årsmeldingen for fylkeslaget. Dette beklages! Buskerud Sau & Geit har hatt et nært samarbeid med Prosjekt i året som er gått og leder sitter i styringsgruppa. Aktivitetene for Prosjektet har engasjert mange etablerte 4

5 saueprodusenter og ikke minst opprettet kontakt med mange ny oppstartere. Dette prosjektet har tydelig vist at engasjement avler! Andreas Groseth informerte kort om arbeidet i Fotråtegruppa og sa seg godt fornøyd med resultatene som er oppnådd. Siste nytt kunne Andreas informere om og det er at bakterien som forårsaker fotråteproblematikken i Rogaland er av en annen stamme enn den som er registrert i vår kant av landet. Årsmelding fra Buskerud Gjeterhundnemnd v/jon Sand Høstsamlingen på Kamben var meget vellykket, spørsmål er om dette skal bli en årevis aktivitet og ønsket innspill på fokus/temaer. Andreas Groseth: Fra Nsg sentralt er målet å få flest mulig hunder i arbeid. Buskerud har dårlig framdrift og han oppfordrer lokallag til å aktivisere seg med informasjon ut til medlemmer. Økonomisk og faglig bistand kan fåes fra Gjeterhundnemnda. Program på Kamben bør knyttes opp mot Prosjekt Gjerdehold visning av forskjellig typer gjerdemateriell demonstrasjoner. Viktig med faglig innhold men den sosiale delen er vel så viktig. Tollef Haug: Aktiviteter som fokuserer på geit er aktuelt. Årsmelding fra Avlsutvalget v/jon R Aas Kort gjennomgang av meldingen. Jon poengterte at kåringssjå kun ble gjennomført på Modum resten av fylket valgte gardskåring. Årsmelding fra Bukkeringen v/tollef Haug I Buskerud er det igjen 16 buskaper med geit som driver mjølkeproduksjon. Prosjekt friskere geiter har ført til at Bukkeringen reduseres gruppa blir mindre og miljøet forringes. Sentralisering av avlsarbeidet er også en årsak til at fagmiljøet endrer seg. - Ål-utstillingen inneholdt kåring av bukkekje, dette kan bli historie pga at sanerte besetninger ikke stiller ut dyra sine. - 5 av 11 besetninger har sanert buskapen sin fram til nå. Usikkerhet rundt saneringen. Ola Egil Trinterud informerer om at ca 37 % av mjølk levert kommer fra sanerte besetninger. Ca 70 millioner kroner er brukt til saneringen. Innen alle besetninger er sanert 5

6 vil bruken komme opp i 120 millioner kroner. Dersom en regner med en viss % med tilbakefall av sjukdom vil ytterligere midler brukes opp. Per Liahagen: Urealistsikt å sanere 100 % - det vil si det samme å si nei til frie beitedyr. Sjukdommer kan komme allikevel og utmarksdyr kan fort få inn igjen smitte i flokken. Organisasjonsmessig har Bukkeringen tidligere vært behandlingsplass for fylkestyret i saker som har hatt konsekvenser for geita. Når nå sentralt hold tar over mye av styringen av avlsarbeidet vil bukkeringen engasjere færre og færre geiteholdere. Alle som produserer geitemjølk bør organisere seg i en ny plass hvor behandling av saker kan diskuteres før eventuell innsending til fylkeslaget. Årsmelding Organisert beitebruk ble gjennomgått på fagdagen fredag v/ Marit Surlien Hoen fra Fylkesmann. Organisert beitebruk er en god dokumentasjon og tall fra Buskerud blir mye brukt pga meget god oppfølgingen, - hele 90 %. Viktig å få disse tallene inn så tidlig som mulig på høsten da resultatene er med på å danne grunnlag for bestemmelser av antall gauper til jakta. Årsmeldingen ble satt under avstemming og enstemmig vedtatt Sak 3. Regnskap Kasserer Gunn Kolbræk gikk i gjennom regnskap I store rovdyrutsatte fylker er økonomien til fylkeslagene dårlig. Det vil derfor inneværende år bli tilbakebetalt mer til fylkeslagene fra NSG i form av økte kontingenter. Regnskapet ble satt under avstemming og enstemmig vedtatt 6

7 Sak 4. Arbeidsplan Handlingsplan: Januar: Planlegging årsmøte Februar: Årsmøte Mars: Innspill landbruksforhandlingene Juni: August: Planlegging høstmøte. Oktober: Oppfordre til god sporing av rovdyr November: Høstmøte I tillegg: Målprisen Tyngde - kraft med strategi i rovdyrproblematikken. Organisasjonskurs for tillitsvalgte i lokallaga, mars Opprette allianser mot lokale politikere. Fortsette samarbeid med Fylkesmann og Buskerud Bondelag Styrking av saueholdet i Buskerud ( ). Fotråtegruppa fortsetter arbeidet sitt. Arbeide for økt optimisme i saueholdet Styrking av geiteholdet i Buskerud - Fylkeslaget bør arrangere sosiale tilstelninger og ta med geit i handlingsplanen mulig sette i gang et prosjektarbeid her? - Samarbeide også mot Buskerud småbrukerlag - Vi har et godt forhold til Buskerud Fylkeskommune og spesielt Landbruksdirektør Astrid Aas, det er ikke alle fylker som har det like greit. Sak 5. Innkomne saker Beklageligvis ble ikke innkomne saker sendt ut til representanter fra lokallag i forkant. Sak 1. Fra Skurdalen/Dagali og Hol Sau & Geit a) Diskusjon Innskudd av kapital til Nortura fra medlemmene for å styrke selskapet. Marit Nerol henviste til innspillet fra Ivar Slettemoen, dette legges ut på hjemmesida vår. Alle oppfordres til å lese dette og ta med seg innspill ut på Kretsmøtene. Kjedene får stadig større makt og utviklingen skjer fort på både godt og vondt! Ola Feten mener Bsg må kunne ta opp saker som angår sau generelt opp med Nortura Erlend Brekken Yttri syntes ikke dette var en naturlig plass og diskutere Nortura. 7

8 b) Innspill til jordbruksforhandlingene. Slik tilskuddsreglene er i dag fôrer mange gamle og utrangerte søyer til over nyttår for å få husdyrtilskudd. Disse søyene gir også grunnlag for avløsertilskudd. De blir slakta kort tid etter telledato. Er dette rett bruk av tilskuddsmidler? Hol Sau & Geit ønsker at påsettlam skal få husdyrtilskudd i stedet for gamle søyer. Forslag sendes som innspill til jordbruksforhandlingene, utfordringen er å finne telledato som hindrer overfôring av gamle søyer og hindrer oppbevaring av lam til over nyttår. Sak 2. Fra Modum, Lier og Øvre Eiker Sau & Geit Fruktbarheten på sau har de siste årene hatt en økning. Mange mener nå at fruktbarheten er høy nok, og enkelte medlemmer opplever at det høye antall lam/foster medfører dyrevelferdsmessige problemer for sauen. Siden antall lam både styres av arv og miljø, har de produsentene som ønsker mange lam per sau god mulighet til å påvirke lammetallet i sin besetning gjennom foringen. Forslaget fra Lier sau og geit er at sauens fruktbarhet ikke skal tillegges høyere vekt i avlssystemet framover. Med dette forstås at vi ønsker å fryse fruktbarheten på det nivået den er i dag. Leder i avlsutvalget Jon R Aas Den største oppgaven for avlsringer er å spre avlsmateriell ut til bruksbesetningene. Det skjer mye på avlsfronten i disse dager og som på geit foregår det en sentralisering av avlsarbeidet. Det går mot mindre enheter eller avlsgrupper og smitterestriksjonene øker. Avl lever sitt eget liv uavhengig av fylkeslag. Jon R Aas mener fylkeslaga skal inn i avlsutvalget med større innflytelse. Antall lam født øker, det viser de fleste statistikkene. De 20 beste værene som kommer inn til semin er målt i O-indeks og styrt bruk av værene vil komme. Aas mener lammetallet fortsatt vil øke og at trillinger på voksne og tvilling på lam vil bli normalt innen 10 år. Spørsmålet er om vektlegging skal forandres? Ola Feten: Dette er en typisk sauesak som er vanskelig pga uenigheter innen næringen. Representanten er opptatt av at O indeksen på værene er riktig? Folk vil gjerne ha mindre fruktbarhetsindeks. - Negative korrelasjoner må tas hensyn til - 30 av værene på Staur har delindeks på 100 eller mindre. Muligheten er der. - Avlsmålet må forenes! - Flere raser med lavt lammetall - Beiteforhold har mye å si for ønsket mengde lam Andreas Groseth: Noen vil ha mye lam og noen vil ha færre lam. For stor vektlegging vil øke lammetallet. Den dyreetiske siden av saken er viktig! 8

9 Eilef Sørbøen: vil ha nivået som det er i dag. Vi kan velge ut fra vær materiellet vi har i dag individuell valg i avlsarbeidet kan brukes begge veier. Jon Sand: Vi ønsker å stå fram med en dyreetisk produksjon. Vi må allikevel ta høyde for individuelle forskjeller ved salg av værer er det markedet som bestemmer. Årsmøte ønsker tosidig å tilpasse seg etterspørsel! Vedtak: Styre i Buskerud Sau & Geit skal gi råd og vink til arbeidsføringer for avlsutvalget. Sak 3. Fra Egil Håheim, Vats & Leveld Sau & Geit Omarbeidet innspill ser slik ut etter årsmøtet: Geitemjølk: Tine har sidan geitedagane i Rauland i 2008 lagt fram prognoser som viser at det er behov for meir geitemjølk. Det har vorte sagt at ein auke på 10% er sannsyneleg. Dette var med på å gje ein positiv giv i geitenæringa i heile landet. Overraskinga var derfor stor då det hausten 2009 var for mykje geitemjølk. Årsakane til dette er mellom anna, svikt i den utanlandske marknaden for eksport av Snøfrisk og nedgang i salget av G35 her i landet. Dette har ført til at det no er 2 millionar liter geitemjølk for mykje, dvs 10% på landsbasis. Det har då vore ein tilbakegang på behovet for mjølk på 20% på litt over eit år. Dette er med på å skape stor usikkerheit for framtida til næringa. Samstundes som dette skjer så blir det åpna for nyetableringar for geit på liter. I tillegg er det også signal for å opne opp for konvertering frå ku til geit innanfor prioritert område. Dette vil føre til ein ytterlegare auka i overproduksjon, som i neste omgang vil gje ein nedgang i forhandstalet. Slik situasjonen for geitenæringa har vorte i dag, meiner Bsg at det må: Setta ein stoppar for all nyetablering av geitemjølksproduksjon inntil situasjonen er forbedra. Setta ein stoppar for all konvertering ku/geit. Sørge for at dersom det blir behov for meir mjølk i framtida må ein også prioritere dei som er etablerte i næringa i dag. Oppmode Tine til å forbedre seg kraftig på produktutvikling og marknadsprognoser for geitemjølkprodukt. Dersom noko ikkje blir gjort så kan situasjonen bli mykje verre i tida som kjem grunna fylgjande. Leveringsprosenten for geit var i %. Trass i at fyllingsgraden hardde ein liten tilbakegang frå året før, fekk vi likevel overproduksjon. Dersom fyllingsgraden skulle auke, vil alt gå som rein overproduksjon. Ved maksimal kvotefylling vil dette dreie seg om ca 3 mill liter - i tillegg til den overproduksjonen på 2 mill liter vi allereie har i dag. 9

10 Tine og Statens landbruksforvaltning har ønske om å styre nyetableringane til meierinære områder. (Troms, Ørsta, Haukeli). Dette vil føre til at Hallingdal blir ein endå større utkant enn det me allereie er i dag. Slik situasjonen er i dag, så kan det følast som at dersom nokon ikkje spellar på rett lag så er det veldig enkelt å setta inn ein innbytter. Bsg må sørge for å ta vare på dei geitebruka me har i Hallingdal dag, og gje desse gode levekår også i framtida. Sanering og mjølkeleveransar: Talmateriell frå Per Sigve Lien i Tine og Dag Lindheim i prosjekt Friskare geiter, ang. kor mange besetningar som har sanert, og kor mykje mjølk dei leverar ifht. den totale mengda i landet, samt antall som er påmeldte og som er under sanering. Dei tala som er stadfesta er frå Dei viser fylgjande. 37% av besetningane i landet har sanert. Dei produserar 40% av mjølka. 36% av besetningane i landet har ikkje meldt seg på sanering. Dei produserar 38% av mjølka. 27% er påmeldt til sanering innan Det er ei kjent sak at det er mange av desse som årleg søkjer om utsetjing på saneringa. Det er usikkert kva mange av desse bestemmer seg for å gjera. Desse tala vart etterspurt for å dokumentere at det er umogeleg å tvinge fram ei sanering. Viser til uttale frå Tine,NSG og prosjekt friskare geiter, om at alle skal ha sanert eller vera påmeldt sanering innan Det bør heller fokuserast på å behalde dei produsentane me har i dag, og ikkje setta ultimatum som kan få katastrofale følger for geitemjølksproduksjonen her i landet. Ei sanering må også i framtida vera frivillig. Dersom ei sanering blir påtvinga produsentane, så vil vi vite kva slags verkemiddel som er tenkt å bruke for å gjennomføre dette. Det må jobbast aktivt for å sikre ei PERMANENT ordning for prøvetakings- og overvakingsprogram for dei aktuelle geitesjukdommar for dei som har sanert, slik at ikkje den enkelte geitebonde risikerer å bli økonomisk belasta med dette. Garantiar for ei slik ordning må på plass uavhengig av avslutningstidpunkt for prosjekt Friskare geiter. Mvh Egil Håheim, Leveld og Vats småfelag og Ole-Egil Trintrud, Ål sau og geit. Årsmøte tar saken om geit til etterretning 10

11 Sak 6. Valg Valgkomiteen, Steinar Staaland ledet valget. BSG s styre fikk følgende sammensetning: Leder: Jon Sand Lier Gjenvalg Nest leder: Per Liahagen Gol Gjenvalg som nestleder Gunn Kolbræk Hokksund Gjenvalg Stein Lauvrud Geilo Gjenvalg Tollef Haug Ål Varamedlemmer, velges for 1 år: 1. Brita Løvstuen Uvdal Gjenvalg 2. Per Johnsrud, Ringerike Gjenvalg 3. Petter Bjerknes Skollenborg Gjenvalg Revisorer, velges for 2 år Barbo Dusegard, Vats Kirsti Skrattegard, Ål, Personlig vara: Tormod Smøttebråten, Gol Gjenvalg Leif Bergaplass, Leveld Valgkomité: Personlig vara Guttorm Tovsrud, Sigdal Nils Nerdalen, Sigdal, Gjenvalg Knut Birkeland, Hurum Hans P. Øyan, Skollenborg Gjenvalg Ivar Slettemoen, Geilo NY Magne H. Eide, Skurdalen Gjenvalg Gerd Jorde, Nes Østen Gladhus, Nes Åse Otterholt, Veggli Steinar Staaland, Veggli Guttorm Tovsrud ble valgt til leder i valgkomiteen Godtgjørelse leder kr ,- Godtgjørelse kasserer. kr ,- hvis kasserer fører regnskap som i dag Godtgjørelse til tillitsvalgt med kassereransvar kr ,- hvis kassererjobben blir satt bort Hjemmesida.. kr ,- Møtegodtgjørelse. kr. 900,- Kjøregodtgjørelse etter statens satser 11

12 Sak 7. Budsjett INNTEKTER Budsjett UTGIFTER Budsjett Kontingenter Honorarer Klippekurs Møteutgifter Refundert møter Reiseutgifter Renteinntekter Gebyr, kontorrekvisita Nortura, sekretær Samlinger/møter Gaver, premier, støtte , Innleide tjenester Arbeidsgiveravgift Gjeterhundnemnda Nortura, sekretær Budsjett ble satt under avstemming og enstemmig vedtatt Møteleder Jon Sand Bjørn Næss Sigmund Waaler Røed 12

13 Fagdag i forbindelse med årsmøte i Buskerud Sau & Geit Leder Jon Sand ønsket velkommen til fagdag i forbindelse med årsmøte. Ca 30 personer var møtt fram Fylkesmann v/ Marit Surlien Hoen presenterte tapsresultat for sau og lam på beite 2009 samt litt om erstatning av tap. Buskerud ligger høyt med innrapportering av slipte dyr. 90 % er registrert av slipte dyr og tapte dyr på beite. Tilsyn skal gjennomføres to ganger i uka. Fra salen: - Forskrifter for småfè sier en tilsynstur per uke, hvorfor er organisert beitebruk strengere? - Bjelleklaver med datakontakt til dyr på beite er stigende i bruk. Spørsmål ble stilt om disse er godkjente som tilsyn? - Det er store forskjeller i beiter. Store fjell- og skogsområder er vanskelig å nå over på en dag, å ha tilsyn med alle dyr på en tur kan være vanskelig. Årsmeldingen for Bsg presenterer oversikt over slipte og tapte dyr. Mattilsynet v/ Tor Bakken Lover og forskrifter Ny lov om dyrevelferd kom i 2009 og erstatter den gamle dyrevernlova. I forskrifter om velferd for produksjonsdyr i innefôringstida - Tilsyn med dyra minst en gang i døgnet - Dokumentasjon av veterinærbehandling og meldeplikt ved dyr som dør over 18 måneder. Brannforskrifter Faglig kontroll av elektrisk anlegg minimum hvert 3. år Eget brannvarslingsanlegg skal være installert innen januar 2007 for geit og innen september 2007 for sau. Gjelder ikke for besetninger under 30 vinterfôra sau eller når driftsforholda syner det unødvendig. Brannslanger eller pulverapparat skal være tilgjengelig samt rømningsveier. - Forskrifter om transport av levende dyr sier blant annet at ukastrerte hanndyr skal holdes fysisk borte fra hodyr. Forskrift om fortegnelse av sjukdommer som omfattes av matloven Disse deles inn i grupper etter hvor alvorlige konsekvenser det gir ved utbrudd. A - Bruce Hose, Bluetongue, Miltbrann, Munn og klauvsjuke ++ B Paratuberkulose, Salmonella, Mædi, Skarpesjuke, Smittsom klauvsjuke ++ C Byllesjuke, Listeriose, Munnskurv, Q-feber, Sjodogg, Toxoplasmose ++ Der Mattilsynet går inn med pålegg som avliving eller opphold med dyr i en tid vil det kunne gis erstatning fra offentlige midler. Ved mindre alvorlige sjukdommer som B og C vil næringen sjøl ta det økonomiske ansvaret. Fra salen: Pålegg og restriksjoner av krav uten avling gir ikke automatisk erstatning. Dette kan virke utrettferdig da kostnadene for produsenten kan bli store pga oppretting av restriksjoner fra Mattilsynet. 13

14 Munnskurv Er et motstandsdyktig virus som helst angriper unge dyr som i utgangspunktet har dårlig immunitet. Munnskurv viser seg med karakteristiske sår og skorper på munn, nese, ører, klauver og jur/spener. Utbruddet kan vare 4 6 uker og gi store konsekvenser for dyrevelferden. I en flokk kan det være kroniske dyr som smittebærer og bekjempelse er vanskelig. Viruset kan deles inn i flere stammer, noen er hissige og andre ikke fullt så hissige. Ingen norsk vaksine er tilgjengelig, men i England produseres industriell vaksine. Auto - vaksine kan prøves, men den er ikke risikofri og gir kortvarig immunitet. For produksjon av egen vaksine kan man fryse ned skorpe fra infiserte dyr. Denne tas opp igjen ved aktualitet og løses opp i destillert vann blandet med antibiotika. Påføres dyret ved å lage et risp med kniv på innsida av låret og pensle inn blandingen som inneholder levende virus. Viktig å bruke skorper fra egen besetning da også andre sjukdommer kan følge vaksinen. Erfaringer fra salen: - litt maursyre blandet i vann for så å duppe infiserte lam oppi - Bruk av Optima har ført til rask uttørking av utbrudd og hindrer godt miljø for viruset. - Gode erfaringer med å lage vaksine sjøl (auto.vaksine) Spørsmål om hvorfor vi ikke kan lage vaksine i Norge ble stilt. Tor Bakken kommenterte dette med at vi her har med levende virus å gjøre og som gjør oppgaven vanskelig. Dette er et velferdsproblem og kan komme som plutselig forferdelige utbrudd i en besetning. Konsekvensene blir store der dyretettheten er stor med mange utbrudd. Viruset kan også angripe mennesker! Det er viktig at påtrykket fortsetter slik at en form for vaksine kan komme en gang i framtida. Tilførselsjef Erling Skurdal Åpnet sitt innlegg med å presentere slakteresultat 2009 fra Nortura. Resultatene viste meget god framgang for Buskerud som ligger høyest i % stjernelam. Resultatene vises også i årsmelding for Buskerud sau og geit, Fra salen kom det oppfordring om å innformere kjedene om den biologiske produksjonen lammekjøtt er i forhold til hvordan beitesomrene forholder seg. Markedet er i underskudd på lammekjøtt tidlig i sesongen. Litt av årsaken etter sesongen var nok prisløypa som ikke stimulerte til tidlig levering av slakt. Mulig kopplamfôring for levering i august er en mulighet til å dekke stor etterspørsel? Informasjon og kommunikasjon ut mot produsent og mot kjedene er viktig. Beiterett og gjerdekonflikter Den historiske bakgrunn med start av gardsbruk og seterdrift er lang. Fra store mengder dyr av flere raser på 1850 åra fram til i dag har vært med på å forme et flott kulturlandskap. Omdisponeringen av utmarka med mange interessegrupper er dagens utfordring sammen med avtagende dyrehold. Flere vil ha sin del av utmarka: rovdyr, jakt/turisme med mer 14

15 Gjerdeloven ble gjennomgått og materiell ble delt ut til møtedeltagerne. Et komplisert lovverk Buskerud bondelag v/erik Hørlick Berg Tid for landbruksforhandlinger nærmer seg og viktigheten av å sette fokus på den globale matforsyningen er viktig viktig er også Norsk produsert mat. Norsk landbruk er en politisk næring og har flere funksjoner enn bare å produsere mat. Vi er en sentral del av distriktspolitikken og vi er avhengig av bred forankring i stortinget og en regjering som følger opp målsettingene i landbrukspolitikken. Utfordringer i Markedssituasjonen og tollvern - Finansdepartement vil stramme inn bruk av midler - Kostnadsnivået i husdyrproduksjonen - Arealgrenser - Kapital og investeringsvirkemidler - Stor avgang i produksjonene hvor vi finner heltids bonden - Krav til forutsigbarhet - Angående rovdyrpolitikken må vi forholde oss stortingets flertall. - Rovviltnemnda må forholde seg til gitte rammer og forvaltningsplanen for regionen. - Det er skjedd en stor endring i dialog og åpenhet mellom forvaltningen og næringen - Vi må holde fokus på dialog, bestandsregistrering og kunnskap - Sørge for ikke større bestand enn bestandsmålet - Prosjektet Ørpen/Redalen gir god dokumentasjon over tapsårsaker og viser hvor vanskelig det er å finne kadaver. Flytting av dyr til fjells Erik redegjorde om bakgrunnen for at artikkelen i Hallingdølen 8. oktober 2009 ble som den ble. Han mener journalisten skrev ut fra andre kriterier enn de han gav uttrykk for. - Det skal ikke foretas tvangsflytting av sau til fjells! - Registrerer at det er flere som velger fjellbeite framfor skogsbeite - Høyt lammetap er en utfordring! Utfordringer: - Private juridiske utfordringer - Transport - Tilsyn Det er viktig at vi har en debatt rundt hva vi gjør når rovdyrutfordringene blir for stor. Mulig vi må akseptere flytting av sauen. 15

16 Ytringer: - De som ikke bruker beiteretten sin bør leie denne ut - Gode kontrakter med fornyelse av eventuelt leie av beiterett - Biologisk mangfold må ivaretas - Beitedyr tar vare på kulturlandskapet Prosjekt v/ Eldor Bjerke Temaer i 2010 vil være utfordringer og muligheter på utmarksbeite. Fokus i 2009 har vært byggeprosess og bygninger med kurs og befaringer med rådgiver Knut Evensen fra Nortura som foredragsholder. Ca 150 personer har vært med imponerende er at av disse er det mange unge som er klare til å satse på næringen. Prosjektets hovedformål er samarbeidsløsninger mellom produsenter i den daglige drifta og rasjonell/god utnyttelse av utmarksbeite. Faktorer som påvirker utmarksbeite i negativ retning er rovvilt, gjerdekonflikter, privatrettslige beitekonflikter, hyttebygging, turistinstallasjoner, jakt og trafikkerte veier. Hvordan finne gode løsninger? - arbeidsredskap for sauenæringa - avdekke og definere problem og utfordringer - definere tiltak som er aktuelle å iverksette - bidra til å finne nødvendig kompetanse - skape arena/nettverk Aktuelle aktiviteter: - samling på sankelagsnivå - kartlegging av beitebruken i kommunene - beiteområder med spesielle utfordringer - konflikter som påvirker utnyttelsen av beite - gjerdehold tilrettelegging - beitebruksplan Rovvilt er kommet for å bli. Tapssituasjonen er i områder ikke til å leve med i forhold til driftsresultater, dyrevelferd og etikk. Besetninger som sliter over flere år vil enten avslutte drifta si dersom ikke alternative beiteområder skaffes tilveie. 16

17 STYRET Styret har i beretningsåret bestått av følgende: Leder: Jon Sand 3400 Lier Nestleder Per Liahagen 3550 Gol Kasserer: Gunn Kolbræk 3300 Hokksund Styremedl.: Stein Lauvrud 3580 Geilo Tollef Haug 3570 Ål 1. varamedlem: Brita Løvstuen 3632 Uvdal Sekretær: Nortura Sa v/vinni Foss, 3550 Gol Det har i året vært avholdt 3 styremøter, et telefonmøte og to fysisk møter. 1. vara er innkalt til styremøtene. Det er behandlet 29 saker. I tillegg til styremøter har det vært kontakt per telefon og på e-post mellom styremedlemmene. Av saker kan disse nevnes: - Lammetall, veien videre. - Rovdyrproblematikken og fellingstillatelse. - Jordbruksoppgjør - Beiteprosjekt på Minnestølen. - Samarbeidet med Prosjekt om oppstart av nytt fjellbeite. Sekretær Samarbeidavtale om sekretærfunksjon mellom Nortura og Buskerud Sau & Geit er i året uendret. Gjensidig frist for oppsigelse av avtalen er på 3 måneder. Buskerud Sau & Geit er medlem av Buskerud landbruksselskap Forsikringer Gjensidige samarbeider med Norsk Sau og Geit og gir tilleggsfordeler utover de rabatter du kan få gjennom medlemskap i andre organisasjoner, som Norges Bonde- og Småbrukarlag og Norges Bondelag. Høstmøte Ble arrangert på Kamben august i samarbeid med Buskerud og Oppland gjeterhundlag. Der ble det gitt tilbud i gjeterhundkurs for nybegynnere og for de med noe mer erfaring. Thor Blicfeldt holdt innlegg om lammetall og diskusjon ble det, med blant annet avlsutvalget i Buskerud. Prosjekt arrangerte demonstrasjon av elektrisk gjerde mot utmark og i utmark og konkrete gulvtyper til sau og erfaringer ved bruk. 17

18 Hjemmeside for Buskerud sau og geit Oppdateres med referater fra styremøter og etter innspill fra medlemmer. Siste år er det lansert en ny web-side for Nsg sine medlemmer. Dette har enkelt åpnet for egen hjemmeside til lokallag som måtte ønske det. Representasjoner Jon Sand: - Representasjonsmøter i Nsg - Medlem i Smitteverngruppe opprettet av Nsg - Rovdyrmøte - Medlem i styringsgruppa i prosjekt Per Liahagen: - Rovviltmøte arrangert av miljødepartementet. 18

19 TILLITSVALGTE Styret: Leder: Jon Sand 3400 Lier Nestleder Per Liahagen 3550 Gol Kasserer: Gunn Kolbræk 3300 Hokksund Styremedlem.: Stein Lauvrud 3580 Geilo Tollef Haug 3570 Ål Varamedlemmer: Brita Løvstuen 3632 Uvdal Per Johnsrud 3512 Hønefoss Petter Bjerknes 3618 Skollenborg Personlig vara Revisorer: Kirsti Skrattegard, Ål Mette Feten, Ål Barbo Dusegard, Ål Tormod Smøttebråten, Gol, Valgkomité: Ivar Slettemoen, Geilo Leder: Guttorm Tovsrud, Sigdal Knut Birkeland, Lier Gerd Jorde, Nes, Åse Otterholt, Veggli Magne H. Eide, Skurdalen Nils Nerdalen, Eggedal Hans P. Øyan, Skollenborg Østen Gladhus, Nes, Steinar Staaland, Veggli Avlsutvalget for sau består av en person fra den enkelte ring: Ring 61, Jon Lilleslett, leder 3577 Hovet Ring 62, Per Kvelprud, 3570 Ål, Ring 63, Knut Sørbøl, 3550 Gol Ring 64, Jon Roar Grøstad, 3421 Lierskogen Ring 65, Oddbjørn Fønnebø, 3632 Uvdal, Ring 67, Sigbjørn Grøthe, 3579 Torpo Utsending til Regionutvalget for sau: Jon Lilleslett, vara Steinar Bergerud Avlsutvalget for geit er styret i Bukkeringen: Lars Villand 3577 Hovet Sevat Kjellargard 3570 Ål Olav Randen 3570 Ål Gjeterhundnemnda: Carl Erik Smørgrav, leder Hans Erik Sand Håkon Eidval Jaran Knive Olav Haakon Sando 3320 Vestfossen 3400 Lier 3630 Rødberg 3330 Skotselv 3570 Ål 19

20 husst.- medl. æresmedl. støttemed. ut- send. LOKALLAG OG ANTALL MEDLEMMER I alt 18 loklallag er tilsluttet BSG. Tabellen nedenfor gir oversikt over lag og ledere i 2010 samt medlemstallene de to siste årene. Herav antall: LOKALLAG: LEDER: ADRESSE: Lier Knut Birkeland 3400 Lier Eggedal Helge Hiåsen 3350 Prestfoss Hol / Geilo Marit Nerol 3576 Hol Gol Yngve Skaret Elbjør 3550 Gol Hemsedal Raymond Sagsveen 3560 Hemsedal Krødsherad Anders B. Røren 3536 Noresund Flå Bjørn Ole Pettersborg 3539 Flå Modum Bjørn Næss 3370 Vikersund Nes Østen Gladhus 3540 Nesbyen Numedal / Sandsvær Steinar Staaland 3528 Veggli Ringerike Grethe Tollefsen Røyken / Hurum Edvar Ranvik 3483 Kana Skurdalen / Dagali Aslak G. Skurdalen Skurdalen, 3580 Geilo Tunhovd Gullik Medgard Tunhovd, 3540 Nesbyen Nore / Uvdal Svein Sporan 3630 Rødberg Vats / Leveld Håkon Tveito 3570 Ål Øvre Eiker Erlend Brekken Yttri 3330 Skotselv Ål Nils Dengerud 3570 Ål Buskerud Sau og Geit Jon Sand 3400 Lier

21 Årsmelding fra gjeterhundnemda 2010 Gjeterhundnemda har i 2010 bestått av: Navn: Sted: Tlf. Mobil E-post Hans Erik Sand Lier post@sand-utvikling.no Olav Haakon Sando Ål storeteig@bluezone.no Carl Erik Smørgrav Vestfossen unni.smorgrav@hotmail. Torbjørn Jaran Knive Skotselv tojknive@online.no Ny leder i gjeterhundnemda i 2010 har vært Carl Erik Smørgrav. I tillegg har Hans Erik Sand og Torbjørn Jaran Knive kommet inn som nye, etter at Jon Sand sluttet. Også i år hadde vi en kurshelg på Kamben august. Dette i samarbeid med Buskerud Sau og Geit og Valdres gjeterhundlag. Dette fungerte svært bra, og totalt var det mellom 40 og 50 kursdeltakere hver dag. Vi hadde fått over Chris Smart fra Skottland som instruktør, og i tillegg var det 4-5 lokale instruktører fra Buskerud. Det var også demonstrasjoner av elektrisk gjerder mot utmark og forskjellige gulvtyper til sau. Inne på hotellet var det lørdag innlegg ved Avlsjef Thor Blicfeldt angående lammetall, med paneldebatt etterpå. En vellykket helg, der interessa for kurs var stor og det virket som deltagerne var fornøyde. Elles var det kurs for kelpie på Knivebakken tredje helga i juli. Her var det også en enkel kl 3 prøve på søndag. Odd Magne Nilsen var instruktør, arrangør og dommer på dette kurset. Det ble holdt kurs med Egil Syversbråten våren 2010 i Veggli. To kurs kun for damer, og to trenings-konkuranser ble avholdt hos T. J. Knive Det har vært fellestreninger i Sigdal, Numedal, Bingen og ÅL Fylkesmesterskapet ble i år arrangert i Eiker. Det var bra deltakelse med 26 startende hunder i kl 3. I tillegg ble det arrangert prøver i kl 1 og 2. Dommer var Cato Smørgrav. Resultatet ble: /05 MAICO Knive, Torbjørn Jaran 2 ISDS EDDIE Knive, Torbjørn Jaran /03 TIM Sand, Jon Av andre prøver som ble avholdt i Buskerud i var tre distriktsprøver i Eiker. En i mai, en i august og den tredje i november. Stor deltakelse og bra gjennomført på alle tre. Det var Norsk kelpie mesterskap på Åmot i oktober. Der vant Odd Magne Nilsen kl 3. Jane Kristiansen vant kl 1. 21

22 NM var i år lagt til Bø i Telemark. Buskerud stilte med 10 hunder. 3 kom til finalen på søndag. Jaran Knive med hunden Maico vant og ble Norgesmester. Jon Sand med TIM ble nr 7. Arne C Sand nr 13 med BIRK I Norgesserien vant Jaran Knive med EDDIE, og ble nr 2 med Maico. EM ble holdt i Frankrike august. Her var Jaran Knive kvalifisert med 2 hunder, men kom ikke til finalen. Nordisk Mester 2010 ble Jaran Knive med Maico. Nordisk Mesterskap ble holdt i Danmark september. Fjellbeite. Fotograf Olav Håkon Sando 22

23 23

24 24

25 Årsmelding for Ål Bukkering 2010 Styret for 2010: Leder Lars Villand, skriver Sevat Kjellargard, Styremedlem Olav Randen. Medlemstallet i bukkeringen er 6 stk. Pluss 6 stk. som ikke er med å gransker Kassingentest: Vi tok i år kaseingentest av alle aktuelle kåringskandidater 22 stk Resultatet var velig bra. Alle påset i år har minst ett riktig gen. 4 stk har 5 poeng og 3 stk har 2 poeng Kåring: Det vart stilt 14 bukker og 12 av disse ble kåret. Bukkeringen kjøpte 9, og 7 gikk in i gransking Det ble betalt 500 kr i foringsbidrag til de som møtte på kåringa. Bukkene som ringen kjøpte, ble betalt med 15 kr pr kilo og 350 kr for livet, i tillegg ble det betalt 100 for de med semin far Bukkehavn: Tilsynet i Randen ble utført av Torkelsgard v/avløser, Sevat har hatt tilsyn med vaksne bukker. Alle bukkene vart behandla mot lus og innvolssnyltere ved beiteslipp. Det ble tatt Sædprøve fra alle prøve bukkene. Elitebukker: Disse bukkene vart brukt til elite ind ind ind ind. 122 Bukker i laget eige: Elite bukker: 2 stk og Ventebukker 10 stk Prøvebukker 7 stk + 1 er bortleigd til Lilleslåtten og Gunnersen vil bli slaktet når de er ferdige med han Borghil Hole Torkelsgard og Karstein Dolvik har også i år hatt ansvar for bukkekjøyringa. Sevat Kjellargard og Olav Randen har holdt bukkehavn. Ola Feten har tatt seg av regnskapet og Inger Elise og Lars Kaslegard har vært revisorer. En spesiell takk til disse. Hovet For styret. Lars Villand 25

26 26

27 27

28 GEITEKONTROLLEN I BUSKERUD Antall buskaper Antall årsgeiter Årsgeiter pr. buskap kg. melk pr. årsgeit År Buskerud Landet Buskerud Landet Buskerud Landet Buskerud Landet ,1 66, ,3 66, ,5 70, ,1 71, ,1 73, ,5 76, ,6 78, ,4 81, ,2 82, ,0 82, ,8 83, ,0 86, ,3 89, ,1 92, MIDDEL PR. ÅRSGEIT melkeanalyse fòrforbruk: antall % melk % % % celle- kg. f.e. kraftfòr beite- produsert fett protein laktose tall p.l.f. pr.årsgeit pr.100 kg. melk dager på beite 2003 Buskerud 3,78 2,95 4, , ,7 Landet 3,60 2,92 4, , , Buskerud 3,83 3,0 4, , ,5 Landet 3,73 2,99 4, , , Buskerud 3,96 3,02 4, , ,9 Landet 2,97 3,73 4, , , Buskerud 4 3,02 4, , ,8 Landet 3,77 3,01 4, , , Buskerud 4,05 3,05 4, , Landet 3,8 2,99 4, , Buskerud 4,15 3,04 4, , ,9 Landet 3,77 3,05 4, , , Buskerud 4,07 3,03 4, , ,4 Landet 3,79 3,03 4, , , Buskerud 4,17 3,06 4, , ,8 Landet 3,88 3,05 4, , ,1 28

29 1. Organisert beitebruk i Buskerud i 2010 I følge søknad om produksjonstilskudd var omfanget av utmarksbeiting i Buskerud slik per 31. juli 2010: DYR PÅ UTMARKSBEITE ANTALL BRUK ANTALL DYR Mjølkekyr/ammekyr 281 (275) (4 144) Ungdyr av storfe 335 (327) (6 225) Sauer, 1 år og eldre 511 (509) (32 606) Lam under 1 år 507 (507) (58 334) Geiter, voksne og kje 29 (33) (2 714) Hester over 1 år 85 (91) 424 (471) Tallene i parentes er for Kilde: Statens landbruksforvaltning. Tabellen viser at det nå er relativt stabilt med antall bruk som søker tilskudd til dyr på utmarksbeite. Etter mange år med betydelig nedgang i antall sau på utmarksbeite, er det de to siste årene registrert en svak økning. Det ble også sluppet noen flere mjølkekyr, ammekyr og ungdyr enn foregående år. Organisert beitebruk gjelder alle dyr som faktisk bruker utmarksbeite også melkende dyr. Tilskuddet beregnes etter antall hjemsankede dyr. Organiseringsomfanget innen ordningen var slik i Buskerud for beitesesongen 2010: Antall aktive beitelag: 29 Antall sluppet sau/lam: ~ (~84 900) Antall medlemmer: ~ 663 (690) Antall sluppet storfe: ~ (~5 730) Samtlige kommuner i Buskerud deltar i ordningen organisert beitebruk (areal og/eller beitebrukere). Organiseringsgraden er drøye 90 % for småfe og 45 % for storfe. Driftstilskuddet er p.t. henholdsvis kr 10 og kr 14 per hjemsanka småfe og storfe/hest. Driftstilskuddet blir utbetalt sammen med øvrige tilskudd i Regionalt miljøprogram (RMP) i løpet av mars Beitelagene har også for 2010 fulgt opp egen rapporteringsordning med innmelding av resultater/data fra beitesesongen. Tabell og figurer (se vedlagt) viser en del av dette datamaterialet fra lagene. Det satses videre på utarbeiding av beitebruksplaner lokalt og samkjøring av disse med øvrig kommunalt planverktøy. Det er fortsatt mulig å søke tilskudd til dette i form av bygdeutviklingsmidler. 3. Beitesesongen 2010 Statistikken fra de organiserte beitelagene i Buskerud viser en svak økning i tap av søyer og lam på utmarksbeiter i Totalt ble det tapt nærmere lam (tilsvarer 5,5 %) og 840 søyer. Tapstallet for søyer er økt til nærmere tre prosent og totaltapet for sau er økt til 4,5 %. Det er store forskjeller mellom fjell- og skogsbeiter når det gjelder lammetap. Lammetapet på skogsbeiter er på nærmere ni prosent, mens det på fjellbeiter er litt over tre prosent. Det meldes ellers om et godt til middels beiteår og middels til dårlig tapssituasjon. I tillegg til tap grunnet fredet rovvilt, rapporteres det også om noe ekstra tap grunnet rovfugl. Tapene sammenfaller med omfanget av søknader om erstatning for sau drept av fredet rovvilt. Erstatningskravene for tap som skyldes eller antas å skyldes både gaupe, bjørn og kongeørn er økt for beiteåret Det er beitelagene i kommunene Modum, Sigdal, og Krødsherad som har størst lammetap. Det er i alt fem beitelag i de nevnte kommunene som har lammetap over ni prosent. 29

30 Antall sau og lam 4. Erstatninger på grunn av rovvilt Tap til rovvilt i 2010 økte med 20 prosent i forhold til året før. Totalt ble det erstattet 1763 husdyr på grunn av rovvilt. I alt 168 husdyreiere søkte Fylkesmannen om erstatning for til sammen 2668 dyr i 2010, en økning på over 30 søknader og nærmere 300 sau fra året før. Tap til rovvilt (andel sau og lam søkt erstattet) som prosent av totalt antall dyr sluppet på utmarksbeite fra de skadeutsatte besetningene, er imidlertid lavere enn gjennomsnittet for 2000-tallet. I alt ble det sluppet sau og lam på utmarksbeite fra disse skadeutsatte besetningene. Samlet tap (alle årsaker) var Totalt ble det sluppet over sau og lam på utmarksbeite i Buskerud i Etter nærmere vurdering ble 1763 husdyr (1756 sauer og ni geiter) erstattet på grunn av rovvilt. Totalt beløp erstatningene seg til 3,47 millioner kroner. Antall sau og lam erstattet i 2010 er det nest høyeste etter at nåværende erstatningsordning ble innført i 1992/93. Bare i 2007 er det erstattet et høyere antall dyr. Økte tap kan skyldes flere ulike faktorer. En stor og vidt utbredt bestand av gaupe antas å være en hovedårsak, men i år er det også vesentlig økning i tap og erstatninger til bjørn. Rovviltskadene skyldes for det meste gaupe som alene står for 83 % (91 % i 2009). I alt ble det erstattet 1466 husdyr som drept av gaupe. Det er 129 flere enn i Tap til bjørn er det høyeste som er registrert i nyere tid. 113 sau og lam ble erstattet. Tap til kongeørn er noe redusert og 29 sau og lam ble erstattet. Når det gjelder jerv ble 12 dyr erstattet, en klar nedgang i forhold til året før. Det var ingen erstatninger for tap til ulv, mens 143 sau og lam ble erstattet som tap til uspesifisert fredet rovvilt. Tapsutviklingen varierte mellom kommuner. I Rollag og Nes kommuner er antall erstattete sau og lam markert redusert. Også kommunene Ål, Kongsberg, Ringerike, Sigdal og Lier har reduserte tap. I kommunene Nore og Uvdal, Hol, Gol, Modum og Øvre Eiker er tapene markert økt, mens det er noe økning også i Flå, Nes, Sigdal, Øvre Eiker og Rollag Utvikling i antall sau omsøkt og erstattet som tap til rovvilt i Buskerud Erstatningskrav Erstattet tap

31 5. Investeringstilskudd OBS Nytt! I jordbruksoppgjøret 2009 ble partene enige om å flytte investeringsstøtten til organisert beitebruk tilbake til Fylkesmannen (FM). Samlet ramme for Buskerud i 2010 var kr FM mottok i alt 12 søknader med samlet søknadsbeløp på kr Det ble gitt tilskudd til sankekveer, mobile sankebåser, sperregjerde og ferister. I tillegg til de tradisjonelle tiltakene innenfor investeringsstøtte til organisert beitebruk, kan fylker med rovdyrutfordringer bruke midler til innkjøp av radiobjeller for å bidra til å redusere tap til rovdyr. Samlet ramme for Buskerud for 2011 er kr Se for øvrig Fra beitedag på Minnestølen august 2010 med Yngve Rekdal 31

32 TAP I PROSENT 40,0 35,0 30,0 25,0 20,0 15,0 10,0 5,0 0,0 GJENNOMSNITTLIG % SØYETAP I PERIODEN BEITELAGA I BUSKERUD GRUPPERT ETTER BEITETYPE: BLANDINGSBEITE (SKOG/FJELL), FJELLBEITE, SKOGSBEITE 9,5 5,3 2,8 3,6 2,7 3,4 4,4 2,8 2,5 1,5 2,0 1,7 1,8 1,4 2,6 3,8 3,9 3,4 1,8 2,1 2,1 1,7 1,8 2,6 2,8 2,1 %TAP AV SØYER PR BEITELAG I 2008 (venstre) (midterst) (høyre) 8,8 3,5 2,9 32

33 0,0 5,0 10,0 PROSENT TAP 15,0 20,0 25,0 30,0 35,0 40,0 7,2 8,8 5,3 4,2 % TAP AV LAM PR. BEITELAG 2008 (venstre) (midterst) (høyre m/angitte verdier) 6,5 8,0 3,4 2,3 1,5 3,7 1,5 4,3 1,8 4,9 9,5 14,7 8,7 8,3 11,6 6,3 8,2 9,8 7,3 36,1 GJENNOMSNITTLIG % LAMMETAP I PERIODEN BEITELAGA I BUSKERUD GRUPPERT ETTER BEITETYPE: BLANDINGSBEITE (SKOG/FJELL), FJELLBEITE, SKOGSBEITE 5,9 5,0 4,7 8, ,2

34 TAP I PROSENT 4,0 3,5 3,0 2,5 2,0 1,5 1,0 0,5 0,0 Blandingsbeite Fjellbeite Skogsbeite N-tap blandingsbeite N-tap fjell N-tap skog ,7 1,7 1,4 2,9 1,9 1,8 3,0 2,0 1,8 1,7 1,7 1,8 1,6 1,7 1,7 1,7 1,5 1,5 1,5 1,4 1,3 2,7 2,6 2,1 2,1 2,5 2,5 2,2 2,2 2,2 2,1 2,0 1,9 1,9 2,3 1,9 1,8 1,7 2,5 2,4 2,6 3,0 2,9 2,8 2,8 2,8 3,5 3,5 3,5 3,5 3,4 3,4 3,3 FM I BUSKERUD, LANDBRUK OG NÆRING: INFORMASJON FRA BEITELAGA UTVIKLING I SØYETAP I BUSKERUD SETT I FORHOLD TIL NORMALTAP FOR HVER BEITETYPE 34 3,4 2,7 2,1

35 TAP I PROSENT 12,0 10,0 8,0 6,0 4,0 2,0 0,0 Blandingsbeite Fjellbeite Skogsbeite N-tap blandingsbeite N-tap fjell N-tap skog ,3 2,3 2,1 2,1 3,7 3,2 3,0 2,9 2,9 3,1 3,1 2,9 2,6 2,6 2,3 3,8 3,2 3,2 3,3 3,0 2,8 2,6 2,6 5,7 5,1 4,8 4,5 4,3 4,6 4,2 4,1 3,8 5,8 5,5 5,1 5,2 5,1 5,2 4,6 4,7 4,7 8,1 7,9 7,7 7,8 7,4 7,2 8,9 8,9 8,9 9,3 10,9 10,4 10,1 10,1 10,1 10,2 FM I BUSKERUD, LANDBRUK OG NÆRING: INFORMASJON FRA BEITELAGA UTVIKLING I TAP AV LAM SETT I FORHOLD TIL NORMALTAP FOR HVER BEITETYPE 35

36 TAP I PROSENT 40,0 35,0 30,0 25,0 20,0 15,0 10,0 5,0 0,0 7,2 8,8 PROSENT TAP AV LAM PÅ BEITE I 2010 BEITELAGA I BUSKERUD, BLANDINGSBEITE (SKOG/FJELL), FJELLBEITE OG SKOGSBEITE 36,1 14,7 11,6 9,5 9,8 8,0 8,7 8,3 8,2 7,3 6,5 6,3 5,3 5,9 4,2 3,4 3,7 4,3 4,9 5,0 4,7 2,3 1,5 1,5 1,8 8,4 18,2 36

37 ANTALL BEITELAG FM I BUSKERUD, LANDBRUK OG NÆRING: INFORMASJON FRA BEITELAGA VURDERING AV TAPSÅRSAKER 2010 Ikke aktuelt Betyr litt Viktig årsak 37

38 S k o g s b e i t e F j e l l b e i t e B l a n d i n g s b e i t e UTVIKLING TAPS% PÅ SOMMERBEITE DE SISTE 5 ÅRENE lam søyer lam søyer lam søyer lam søyer lam søyer Eggedal beitelag 7,7 2,0 6,4 2,4 5,2 2,0 7,9 2,7 7,2 2,8 Flå beitelag 10,8 4,8 12,7 2,2 7,9 1,6 9,3 2,3 8,8 3,6 Gol beitelag 4,4 2,9 4,5 3,1 3,1 1,6 4,1 3 5,3 2,7 Hemsedal beitelag 4,9 3,7 5,8 2,7 4,7 1,8 3,3 2,3 4,2 3,4 Nes beitelag 7,9 3,4 6,0 2,7 6,0 2,2 6,7 2,7 6,5 2,8 Nore beitelag 8,7 3,7 10,6 3,0 6,6 2,1 5 1,8 8,0 1,5 Ål beitelag 3,8 2,2 3,6 2,1 3,7 2,0 2,9 1,8 3,4 2,5 Fødalsdrifta 3,1 1,7 3,9 2,0 2,4 2,3 3,2 1,8 2,3 2,0 Geitvassdalen beitelag 2,6 3,5 2,7 1,5 2,5 2,4 1,6 1,3 1,5 1,7 Hol Øystre beitelag 3,0 2,4 2,9 1,3 2,9 1,5 2,6 2 3,7 1,8 Iungsdalen beitelag 2,7 0,5 1,0 0,8 1,0 0,6 1,7 0,7 1,5 1,4 Lågaros beitelag 3,2 2,2 1,9 1,6 1,0 2,1 4,8 1,5 4,3 2,6 Lågliberget beitelag 2,5 1,0 2,5 1,8 1,7 1,6 2,9 1,5 1,8 1,8 Skurdalen/Dagali 3,6 1,0 5,0 2,6 4,6 2,1 2,9 1,4 4,9 4,4 Finnemarka beitelag 7,2 4,1 8,4 3,4 9,0 3,7 7,5 3,1 9,5 3,8 Gruveåsen beitelag 22,5 3,9 11,7 1,7 7,9 1,8 6,6 1,6 14,7 3,9 Holleia beitelag 17,2 4,4 19 4,1 9,6 3,9 9,8 4,4 8,7 2,1 Horga beitelag 7,2 2,3 32,2 12,5 30,0 6,5 34,5 2,4 36,1 9,5 Kongsberg beitelag 19,3 3,7 17,2 5,8 10,2 3,3 12,1 4,1 8,3 3,4 Nykirke beitelag 15,7 5,3 17,6 6,0 9,5 3,3 9,5 1,2 11,6 5,3 Ringerike og Hole beitelag 7,7 2,2 4,8 2,1 4,4 2,1 8,7 1,9 6,3 2,1 Rollag beitelag 12,3 2,6 13,8 1,8 7,5 0,8 14,2 1,5 8,2 1,7 Sirikjerke beitelag 6,8 1,5 4,2 4,9 5,6 5,2 3,2 0 9,8 1,8 Råenskogen 7,1 3,2 7,3 2,6 Vestmarka sambeitelag * 8,0 2,6 5,7 3,2 7,1 3,2 6,4 3,2 5,9 2,8 Tunhovd beitelag 2,9 1,1 7,2 0,6 3,8 1,5 3,6 1,2 5,0 2,1 Uvdal beitelag 4,0 2,7 6,7 2,5 2,6 1,5 4,4 1,3 4,7 8,8 Vestsida beitelag 8,5 4,4 16,1 7,0 3,2 2,6 9,2 1,9 8,4 3,5 Ørpen-Redalen beitelag 20,9 4,9 16,2 4,3 12,4 6,2 11,3 4,1 18,2 2,9 * Inkludert i tallene for Vestmarka er Asker og vestre Bærum 38

39 Sum * Inkludert i tallene for Vestmarka er Asker og vestre Bærum Skurdalen/Dagali Sum Fødalsdrifta Geitvassdalen Hol Sankelag Iungsdalen Lågaros Lågliberget Fjellbeite Sum Eggedal Flå Gol Hemsedal Nes Nore Ål Blandingsbeite Tunhovd Uvdal Vestsida Ørpen-Redalen Finnemarka Gruveåsen Holleia Horga Kongsberg Nykirke Ringerike/ Hole Rollag Sirikjerke Råenskogen Vestmarka * Skogsbeite 2009 ant. slept 2010 ant. slept endring fra i fjor 2009 ant. tapt 2010 ant. tapt endring fra i fjor 2009 ant. slept 2010 ant. slept endring fra i fjor 2009 ant. tapt 2010 ant. tapt endring fra i fjor OVERSIKT OVER SLIPTE OG TAPTE SAUER I DE FORSKJELLIGE BEITELAG S Ø Y E R L A M 39

40 S k o g s b e i t e F j e l l b e i t e B l a n d i n g s b e i t e UTVIKLING TAPS% PÅ SOMMERBEITE DE SISTE 5 ÅRENE lam søyer lam søyer lam søyer lam søyer lam søyer Eggedal beitelag 7,7 2,0 6,4 2,4 5,2 2,0 7,9 2,7 7,2 2,8 Flå beitelag 10,8 4,8 12,7 2,2 7,9 1,6 9,3 2,3 8,8 3,6 Gol beitelag 4,4 2,9 4,5 3,1 3,1 1,6 4,1 3 5,3 2,7 Hemsedal beitelag 4,9 3,7 5,8 2,7 4,7 1,8 3,3 2,3 4,2 3,4 Nes beitelag 7,9 3,4 6,0 2,7 6,0 2,2 6,7 2,7 6,5 2,8 Nore beitelag 8,7 3,7 10,6 3,0 6,6 2,1 5 1,8 8,0 1,5 Ål beitelag 3,8 2,2 3,6 2,1 3,7 2,0 2,9 1,8 3,4 2,5 Fødalsdrifta 3,1 1,7 3,9 2,0 2,4 2,3 3,2 1,8 2,3 2,0 Geitvassdalen beitelag 2,6 3,5 2,7 1,5 2,5 2,4 1,6 1,3 1,5 1,7 Hol Øystre beitelag 3,0 2,4 2,9 1,3 2,9 1,5 2,6 2 3,7 1,8 Iungsdalen beitelag 2,7 0,5 1,0 0,8 1,0 0,6 1,7 0,7 1,5 1,4 Lågaros beitelag 3,2 2,2 1,9 1,6 1,0 2,1 4,8 1,5 4,3 2,6 Lågliberget beitelag 2,5 1,0 2,5 1,8 1,7 1,6 2,9 1,5 1,8 1,8 Skurdalen/Dagali 3,6 1,0 5,0 2,6 4,6 2,1 2,9 1,4 4,9 4,4 Finnemarka beitelag 7,2 4,1 8,4 3,4 9,0 3,7 7,5 3,1 9,5 3,8 Gruveåsen beitelag 22,5 3,9 11,7 1,7 7,9 1,8 6,6 1,6 14,7 3,9 Holleia beitelag 17,2 4,4 19 4,1 9,6 3,9 9,8 4,4 8,7 2,1 Horga beitelag 7,2 2,3 32,2 12,5 30,0 6,5 34,5 2,4 36,1 9,5 Kongsberg beitelag 19,3 3,7 17,2 5,8 10,2 3,3 12,1 4,1 8,3 3,4 Nykirke beitelag 15,7 5,3 17,6 6,0 9,5 3,3 9,5 1,2 11,6 5,3 Ringerike og Hole beitelag 7,7 2,2 4,8 2,1 4,4 2,1 8,7 1,9 6,3 2,1 Rollag beitelag 12,3 2,6 13,8 1,8 7,5 0,8 14,2 1,5 8,2 1,7 Sirikjerke beitelag 6,8 1,5 4,2 4,9 5,6 5,2 3,2 0 9,8 1,8 Råenskogen 7,1 3,2 7,3 2,6 Vestmarka sambeitelag * 8,0 2,6 5,7 3,2 7,1 3,2 6,4 3,2 5,9 2,8 Tunhovd beitelag 2,9 1,1 7,2 0,6 3,8 1,5 3,6 1,2 5,0 2,1 Uvdal beitelag 4,0 2,7 6,7 2,5 2,6 1,5 4,4 1,3 4,7 8,8 Vestsida beitelag 8,5 4,4 16,1 7,0 3,2 2,6 9,2 1,9 8,4 3,5 Ørpen-Redalen beitelag 20,9 4,9 16,2 4,3 12,4 6,2 11,3 4,1 18,2 2,9 * Inkludert i tallene for Vestmarka er Asker og vestre Bærum 40