BUSKERUD SAU OG GEIT

Transkript

1 ÅRSMELDING 2011 BUSKERUD SAU OG GEIT

2 PROGRAM FOR ÅRSMØTE BUSKERUD SAU OG GEIT Lampeland Hotell, mars 2012 Fredag 12:30 Velkommen v/leder Jon Sand 12:45 Holdbarhet på søyer hva betyr det for økonomien i saueholdet? Hvor stor er sikkerheten i indeksberegningene. Avlsforsker Nsg, Sigbjørn Eikje. 13:30 Rovvilt-nemnda i region 2 informerer. 14:30 Kaffepause 15:00 Folkeaksjonen for ny rovdyrpolitikk informerer v/leder Nils Solberg. 15:30 Oppbygging av organisasjonen. Sikkerhet ved gransking i en besetning. Bruk av semin i avlsarbeidet. v/leder i Avlsrådet sau i Nsg, Bjørn Høyland. 17:00 Oppsummering og avslutning (Med forbehold og små endringer i programmet) 19:30 Middag med sosialt samvær Lørdag 09:00 Årsmøte 1. Konstituering 2. Årsmelding 3. Regnskap 4. Organisering av avl i fylke 5. Arbeidsplan 6. Eventuelt innkomne saker 7. Valg 8. Budsjett Lunsj kl 12:00 2

3 INNHOLD Årsmøte Styret 13 Tillitsvalgte 16 Lokallag og antall medlemmer 17 Ål bukke ring 18 Statistikk geitekontrollen 21 Organisert beitebruk 22 Statistikker sauekontrollen 30 Avlsarbeid sau 31 Statistikker kjøtt og ull 35 Resultat regnskap, Bsg 37 3

4 REFERAT FRA ÅRSMØTE BUSKERUD SAU OG GEIT LAMPELAND HOTELL, FLESBERG Leder Jon Sand ønsket velkommen til årsmøte for året 2010 Sak 1. Konstituering - Valg av møteleder. Leder ble enstemmig valgt til møteleder. - Det var ingen bemerkninger til innkallingen og møtet ble erklært lovlig satt. - Erik Cappelen og Aslak Geir Skurdal ble sammen med møteleder enstemmig valgt til å skrive under protokollen. - Opprop viste i alt 19 stemmeberettigete og 25 frammøtt. Sak 2. Årsmelding Møteleder starter med gjennomgang av årsmelding. Orientering om et vellykket arrangement i samarbeid med Buskerud gjeterhund nemnd på Kamben august Det var noe færre deltagere enn året før, grunnen kan være at Valdres gjeterhund lag ikke var med dette året. I tillegg til kurs i bruk av gjeterhund var det demonstrasjoner av utmarksgjerder. Det har vært lite aktivitet på hjemmesida til Buskerud sau og geit. Det ble fra rundt årsskifte klart nytt påloggingssystem, Core Publish som skal gi en enklere rutine for oppdatering. Alle lokallag skal nå ha mulighet til å lage sin egen hjemmeside. Sekretær har hatt ansvar for oppdatering for Buskerud sau og geit. Dette har tatt mye tid og det ønskes et delt samarbeid om oppfølging for oppdatering av hjemmesida. Leder har deltatt i en arbeidsgruppe som har utarbeidet forslag om smittevern i saueholdet, denne er oversendt Mattilsynet. Arbeidsgruppa har bestått av; Kristin Bakke Lajord (leder), Ove Holmås, Bjørn Høyland, Thor Blichfeldt, 1 repr. fra Animalia og 1 repr. fra Mattilsynet. Sekretær Jonny Storbråten. Arbeidsgruppa har jobbet under følgende mandat: Gruppa skal utarbeide et utkast til handlingsplan for smitteproblemstillinger knyttet til; utmarksbruk og felles sanking, smitte i forbindelse med kåring og avlsarbeid generelt og livdyrsalg. Den skal også komme med forslag til konkrete hygienetiltak i driftsbygninger 4

5 Smittevernplan sendes ut på høring til fylkes- og lokallag i løpet av juni, med høringsfrist oktober Buskerud sau og geit har også engasjert seg og deltatt i styrings gruppe for Prosjekt Prosjektet avsluttes i Prosjektet har midler stående. Disse kan brukes til miljøhensiktsmessige aktiviteter som eksempelvis grillkveld, gjerdeprosjekter mm. Spørsmål om hva annet disse pengene kan brukes til ble stilt! Leder oppfordret alle til å bli medlem av Folkeaksjonen mot rovdyr, mulig fellesarrangement med fylkeslaget? Fra salen: Knut Birkeland: Hva er blitt gjort angående lammetallet? Er det aksept for rom til alle innenfor avlsopplegget? Avlsutvalget i fylket må innrette seg etter årsmøtevedtak. Jon Lilleslett: Avlsopplegget er sentralisert. Alle kan bruke semin med værer som har lav delindeks på lammetall. Lammetallet bestemmes av avlsrådet ved økonomisk vektlegging. Denne er redusert fra 23 % til 12 % fra 2006 til På seminstasjon er det værer med variabel O-indeks. En være-ring må ha variasjoner og den enkelte jobber ut ifra egne mål for saueholdet sitt. Ivar Slettemoen: Lammetallet vil flate seg ut når ekstreme linjer som Braute går ut. Enkelte linjer er høy på lammetall, dersom dette ikke ønskes bør en unngå disse linjer. Sak 3. Regnskap Kasserer Gunn Kolbræk gikk igjennom regnskapet for 2010 Årsmelding og regnskap ble satt under avstemning og enstemmig vedtatt Sak 4. Arbeidsplan 2011 Januar: Planlegge årsmøte Februar: Gjennomføre årsmøte Mars: Gi innspill til landbruksforhandlingene August: Medarrangør på Kamben sammen med Gjeterhund nemnda Planlegge høstmøte for gjennomføring oktober. (Aktuelle temaer er: munnskurv og sporing av rovdyr) Oktober: Oppfordre til god sporing av rovdyr med tilbakemelding til rovviltkontakt. (eventuelt jegere) November: Gjennomføre høstmøte 5

6 I tillegg skal fylkeslaget arbeide med: Målprisen Tyngde - kraft med strategi i rovdyrproblematikken Opprette allianser mot lokale politikere Fortsette samarbeid med Fylkesmann og Buskerud Bondelag Arbeide for utarbeiding av vaksine for å redusere munnskurv Arbeide for økt optimisme i saueholdet Styrking av geiteholdet i Buskerud Kommentarer fra salen: Pris til bonden. Målprisen er høy, men oppnås den som utbetaltspris? Hva ligger i nettonotering? Fagutvalget mener det er gunstig med søyeslakt etter jul, utnyttelsen av skrotten blir bedre. Slaktekostnadene er for store og sees under ett på landsbasis. Nsg bør se på strukturen i forhold til slaktekostnadene og økonomi/rovdyr. Værfordelingsmøte på Ål er savnet. Andre fylker har blant annet auksjon over værer, med stor interesse. Kunne Buskerud få til en samling av værer igjen? Er det på tide å ta en paneldebatt med Rasmus Hanssen, Nsg og Lundteigen? Viktig å bruke noen penger på kursing av jegere. Kurs i bjørnejakt avholdes på Flå. Viktig med dyktighet ved jakt på rovdyr! Sporing av rovdyr er også en viktig erfaring å ha med seg. Sak 5. Innkomne saker Innkommen sak om munnskurv fra saueprodusenter i Hol. Munnskurv er hovedårsaken til utrangering av søyer da den ofte fører til mastitt ved utbrudd. I Rogaland har de fått utviklet vaksine mot Toksyplasmose denne kan sees i sammenheng med vaksine mot Munnskurv da de begge krever levende vaksine. Vaksine importert fra Polen i 80 åra førte til kasting særlig på geit. Produksjon av levende vaksine ble da avsluttet. Egen produsert vaksine kan redusere utbrudd. Per Liahagen har ansvar for å få inn data om munnskurv og vil i samarbeid med Tor Bakken lage et nytt skriv. Hans erfaring med å lage vaksine bør gjøres mer tilgjengelig. Bsg har tidligere sendt brev til Animalia, veterinærinstituttet og Nsg uten at det har resultert i videre arbeid. Har Animalia fokus på uaktuelle problemstillinger? Veterinærinstituttet har vært mer lydhør. Forslag om å ta prøver i vår for å finne ut hvilken type munnskurv vi snakker om. Munnskurv er smittsom, men det viser ingen sammenheng mellom vær-ringdrift og utbrudd av Munnskurv. 6

7 Sak 6. Valg Valgkomitéens leder, Guttorm Tovsrud la fram forslag. BSG s styre fikk etter valget, følgende sammensetning: Styret: Leder: Jon Sand Lier Nest leder: Per Liahagen Gol Gunn Kolbræk Hokksund Stein Lauvrud Geilo Tollef Haug Ål Varamedlemmer 1. Kjell Ove Fønstelien Uvdal 2. Steinar Staaland Veggli 3. Norunn G Tveit Hurum Revisorer Barbo Dusegard, Vats Kirsti Skrattegard, Ål, Valgkomité: Guttorm Tovsrud, Sigdal Knut Birkeland, Hurum Ivar Slettemoen, Geilo Gerd Jorde, Nes Brita B. Løvstuen, Uvdal Personlig vara: Tormod Smøttebråten, Gol Leif Bergaplass, Leveld Nils Nerdalen, Sigdal, Hans P. Øyan, Skollenborg Magne H. Eide, Skurdalen Østen Gladhus, Nes Steinar Staaland, Veggli Guttorm Tovsrud ble valgt til leder i valgkomiteen Godtgjørelse leder kr ,- Godtgjørelse kasserer. kr ,- kasserer fører regnskap Godtgjørelse med kassereransvar kr ,- regnskapet blir satt bort Hjemmesida.. kr ,- Møtegodtgjørelse. kr. 900,- Kjøregodtgjørelse etter statens satser 7

8 Sak 7. Budsjett INNTEKTER 2010 Budsjett Kontingenter Refundert møter Renteinntekter Nortura, kontor m/sekretær UTGIFTER Honorarer Møteutgifter Reiseutgifter Telefon,gebyr,kontorrek Samlinger/møter Gaver, premier, støtte 12639, Innleide tjenester Arbeidsgiveravgift Gjeterhund nemnda Nortura, kontor/sekretær Budsjett ble satt under avstemming og enstemmig vedtatt. Møteleder, Jon Sand Erik Cappelen Aslak Geir Skurdal 8

9 Fagdag i forbindelse med årsmøte for 2010 i Buskerud Sau og Geit Leder, Jon Sand ønsket velkommen Fylkesmann v/marit Surlien Hoen oppsummerte beitesesong Viser til statistikkene i årsmelding for Bsg som viser en svak økning i tap av lam og søyer på utmarksbeite. På skogsbeite ligger tapet på rundt 9 %, mens i fjellbeiter er tapstalla noe over 3 %. Kommunene Modum, Sigdal, Krødsherad har størst lammetap. Tapstall for søyer har økt i beitesesongen, noe som kan skyldes flere bjørner i Buskerud. Registrering i organisert beitebruk er viktigere enn noen gang. 29 lag med 660 medlemmer har registrert slipt på utmarksbeite søyer og lam. Tap på utmarksbeite er registrert til ca lam og 840 søyer. Dette er resultat fra registreringer på 93 % til organisert beitebruk i Buskerud. Tapet i Regionen har liten nedgang! Holleia beitelag var en del av et Nasjonalt beiteprosjekt i De har fått tilskudd til bruk av radiobjeller. Buskerud ligger på 4 5. plass i Norge i bruk av radiobjeller og det har vært mulig å søke midler til bruk. Erstatning for tap av sau på beite. Fra salen: Nore: Erstatning av dyr i samme område blir ikke lagt til dokumentasjonen. Nore: Totaldokumenterte/erstatning til bjørn er på ca en halv million på landsbasis. Kongsberg: Egenandel av tap på 3,9 % har blitt godkjent ved god dokumentasjon over flere år. Erstatningsordningen fungerer bra. Erstatning i Hol kommune av 1763 sau og lam, dette er ca halvparten av tapet. Det må skilles mellom fjell, skog og blandingsbeite innen kommunen. Det må også tas hensyn til hvor stort tapet er i forhold til normaltapet hos den enkelte. Ørpen/Redal prosjektet har god dokumentasjon over tapsårsaker. Erstatning blir likevel ikke betalt ut for de dyra som ikke blir dokumentert. Gol: Hvor store kostnader blir dette for saueholdet? Søyer må utrangeres tidligere pga jurbetennelse. Er dette registrert? Egenandelen er for stor, folk orker ikke bruke tid til all verden. Totalkostnaden er større for unge dyr enn for eldre. Holmen: 860 søknader på erstatning for tap av sau/lam på utmarksbeite tatt av freda rovdyr er på 860 søknader. Ingen har klaget på dette mulig årsak er at ingen orker mer? Hol: Tap av bjørn, er erstatningsordningen under revidering? Holmen: Tamreinlaget i Nord Trøndelag vil innføre en svensk modell. Det vil si at kr gis til dokumentasjon/forbyggende der det er dokumentert yngling av jerv og bjørn. Sigdal: Hør på Rassmusshaugen! Ikke begynn å stotre med pressen til stede. I tilfelle hvem uttaler seg til pressen? 9

10 Radiomerking av gaupe. Hvordan skal vi innrette oss under jakta? Norsk institutt for naturforskning v/kjartan Sjulstad Driver med feltarbeid samler inn data til forskningsprosjekt. Dette for å få kunnskap om antall familiegrupper, hvordan beveger gaupa seg (arealbehov), hvordan den jakter og hva den spiser! Scandlynx koordinerer forskning på gaupe i Skandinavia og mener det er familiegrupper i Skandinavia 80 grupper i Norge. Registreringer for Region 2 over 5 år kan finnes på deres hjemmeside. For å få mest mulig informasjon må den enkelte gaupa følges. Det har i de senere år blitt benyttet gps halsbånd. Posisjoner blir returnert på sms og blir overført til database som gir oversikt over bevegelser til dyra. Fangstmetoder er snare/bås og i enkelte tilfeller helikopter. Østafjells har 30 gauper som følger rådyr/hjort Gaupa har sine revir, han og hodyr går noe om hverandre. Størrelsen av revir pr gaupe avhenger av mattilførsel. Er det mye hjortevilt og sau i et område vil reviret til gaupe reduseres og omvendt dersom det er mindre tilførsler på mat reviret blir større. Dersom en gaupe dør vil raskt en ny gaupe overta reviret i området. Gaupa spiser i Hallingdal / Numedalområde: Vinterstid: 48 % rådyr + hjort, småvilt/elg og sau Sommerstid: 61 % sau + rådyr, hjort, småvilt/elg Hund i jakta på gaupa er den mest effektive metoden. Fra salen: Sikkerhet under jakta er viktig sammen med lokalkunnskap og geografi. For mest effektiv jakt er sporing i forkant - alfa omega for resultatet. I snøfattige vintre er det i Østfold satt i gang et prosjekt med viltkamera. Mer informasjon finnes på:

11 Hva skjer angående fellingstillatelse på rovdyr sesong 2011? Fylkesmanns miljøvernavdeling v/øyvind Holm Rovdyrpolitikken er konfliktfylt og er et politisk oppbygd system. Rovviltnemnda som er et politisk valgt organ som i samarbeid med Fylkesmann forbereder kvotejakt på gaupe og gir lisensjakt på bjørn og gaupe. Videre er arbeidsoppgaver erstatningsordningene, nødverge hund og kompensasjonsordning for fellingslag. Ytterpunktene i rovdyrpolitikken svinger fra sv til sp. Kvotejakt har vi på gaupe som ligger over vedtatt bestandsmål. Hovedtiltak er å holde denne på et riktig nivå og mener 6 7 hungauper gir stabilitet. 10 hungauper på kvoten i år skal redusere antall gauper. Rovviltnemnda bør få og blir oppfordret til å avgjøre kvoten. Skadefelling skal kunne gis til alle arter hvor Fylkesmann utløser skademelding. På felling av bjørn skal lisensjakt gis her er ikke kvotejakt innført. Lisensjakt ble gitt høsten 2010 fra 1. september til 15. oktober. Stortinget har sagt at det ikke skal være ynglende bjørn i Region 2. Beitebruksplan for kommunen. Hva er viktig? Ål kommune v/marit Nerol For beitenæringen er det viktig å ha en beitebruksplan som er innarbeidet i arealdelen av kommuneplan med temakart og driftsveier. Planen må rulleres sammen med arealplanen for kommunen. Bakgrunn for en beiteplan er å klargjøre bruk av beiteområder ovenfor kommuneplanleggere slik art dette blir tatt hensyn til under eventuelle nye utviklingsprosjekt eksempel hyttefelt. Næringen må engasjere seg gjennom beitelag, sau og geit eller bondelag/småbrukerlag som må sende inn høringsuttalelse til planer. Det er viktig å komme inn i planleggingen så tidligsommulig, da det vil føre til et bedresamarbeid med bedre løsninger. Godt kartgrunnlag for kommunene ved bruk av temakart. Det må til en felles forståelse av å utnytte produktive areal til matproduksjon og for å øke selvforsyningsgraden i distrikts Norge. Fra salen: Viktig ved planlegging og utarbeiding av hyttefelt. Her kan det fort bli konflikter med beitedyr og bandtvang. Inngjerding av hele hyttefelt vil redusere konflikt mellom hyttefolk og beitedyr. Avklaring av beiterett og eventuelt andre utfordringer vil en beitebruksplan kunne være konflikt-dempende ved at utfordringene ble avklart på forhånd! 11

12 Landbruksdirektør Astrid Aas orienterte kort om Prosjekt Utvikling i Buskerud i viser en næring med god struktur og gode resultater har vist interesse for utvikling og interesse forbygg. Bu midler gis fremdeles til driftsbygninger og Innovasjon Norge vil fremdeles prioritere dette. Orientering fra på 4 om tilgang på fjellbeite i Øvre Hallingdal. v/ Koordinator Aslak Geir Skurdal Viktig å bevare fjellområdene i fylket til beiting. For 8 år siden viste vi ingenting om rovdyr i de øverste deler av fylket. Andreas Groseth har lagt ned arbeid i å åpne for fjellbeite i område Ål / Hemsedal. Det har vært i samarbeid med Aslak Geir Skurdal, Jon Lilleslett og Eldor Bjerke, fra prosjekt Av grunneiere har Ragnhild Havardsgard og Ola Lien hatt stort engasjement. Prosjektet inviterte til befaring. Informasjonsskriv med invitasjon til møte på Bromma ble sendt og det møtte 40 stykker. Etter ønske fra grunneierne ble Olav Håkon Sando ansatt som gjeter og ansvarlig for beiteområde. Dette er et flott beiteområde som vil prioritere sau fra rovdyrutsatt beiteområder. Det er søkt om midler til ca. 2 km langt sperregjerde og om støtte til flytting av sau. Mulig plass til 2500 sau i et da beiteområde hvor ca er meget godt sauebeite. Slippdato på beite er ca juni Dette vil medføre lenger tid på hjemme beite enn hva som er rutine for produsenter som flytter sauen til fjells. Dette er ingen endelig løsning på rovdyrproblematikken i saueholdet. All sau kan ikke flyttes til fjells og ingen vet om rovdyra følger etter! 12

13 STYRET Styret har i beretningsåret bestått av følgende: Leder: Jon Sand 3400 Lier Nestleder Per Liahagen 3550 Gol Kasserer: Gunn Kolbræk 3300 Hokksund Styremedl.: Stein Lauvrud 3580 Geilo Tollef Haug 3570 Ål 1. varamedlem: Kjell Ole Fønstelien 3632 Uvdal Sekretær: Nortura Sa v/vinni Foss, 3550 Gol Det har i året vært avholdt 5 styremøter, 3 telefonmøte og to fysisk møter. 1. vara er innkalt til styremøtene. Det er behandlet 21 saker. I tillegg til styremøter har det vært kontakt per telefon og på e-post mellom styremedlemmene. Av saker kan disse nevnes: - Rovdyrproblematikken og fellingstillatelse. - Beiteprosjekt på Minnestølen. - Samarbeidet med Prosjekt , oppstart av nytt fjellbeite. Sekretær Samarbeidsavtale om sekretærfunksjon mellom Nortura Sau og Buskerud Sau og Geit er i året uendret. Gjensidig frist for oppsigelse av avtalen er på 3 måneder. Buskerud Sau og Geit er medlem av Buskerud landbruksselskap Forsikringer Gjensidige samarbeider med Norsk Sau og Geit og gir tilleggsfordeler utover de rabatter du kan få gjennom medlemskap i andre organisasjoner, som Norges Bonde- og Småbrukarlag og Norges Bondelag. Høstmøte Ble arrangert på Sole Hotell oktober - Fylkesmann v/marit Surlien Hoen, informerte om forebyggende tiltak mot rovviltskader FKT og investeringer i organiser beitebruk. - Fylkesmann v/even Knutsen, gikk igjennom hvordan man skriver søknad om erstatning for sau drept av fredet rovvilt og orientering om organisering av beredskap for skadefelling av store rovdyr. - Fylkesmanns miljøvernavdeling v/øyvind Holm, orientering om rovviltforliket og dets betydning for Buskerud. 13

14 - Statens naturoppsyn v/espen Marker ga en informativ informasjon av sporing og rapporteringsrutiner. Sauebonden må bli flinkere på rapportering og dokumenatsjon. - Rovdyrkonsulent Sverre E. Bråten, informerte om prosjekt med dødvarsel på lam i Flå - Veterinærinstituttet v/tore Tollersrud, ga en utfyllende informasjon om vaksinering av toksiplasmose og munnskurv. Han mener vaksine er mulig å utarbeide i samarbeid med lokal beterinær. - Sauebonde Ivar Slettemoen og Per Liahagen ga et innblikk i hva et utbrudd av munnskurv i besetningen kan føre til. - Animalia v/grethe Ringdal, presenterte sauekontrollen i ord og bilder. En kort innføring i forbedring, forenkling og dokumentasjon for besetning. På høstmøte deltok det mellom personer. Mye nyttig informasjon ble gitt og det ble flere gode diskusjoner om viktige utfordringer vi har i saueholdet. Værmønstring Værmønstring ble gjennomført på Lien videregående skole 22. oktober. Det stilte 27 værer av rasen Norsk kvit og 5 kvite spælværer. Styrer for værmønstringen var Per Liahagen Dommere var Jon R Aas, Buskerud og Hans Hjelstuen, Fåvang i Oppland. Flere fra den eldre garden var spesielt invitert og gjorde dagen ekstra trivelig. Gavepremie ble gitt fra: Nortura, Furuseth, Fatland og Buskerud Landbruksselskap Premieringene fordelte seg slik: Beste eksteriør, eldre værer: Kjempe Lars, nks, født hos Tarjei Breie i Hol og granska i ring Diger, spæl, født hos Frede Hammerstad, granska i ring 62 Beste eksteriør, risbiter: Svensrud Lars, nks, født hos Christian og Wenche Saupstad, granska i ring Mattis, spæl, født hos Frede Hammerstad, granska i ring 62. Beste indeksvær Norsk kvit sau: Basegut, O-indeks 143, født hos Sigbjørn Grøthe, granska i ring 67 Beste indeksvær kvit spæl: Lektor Lange, O-indeks 144, født hos Frede Hammerstad, granska i ring 62 Beste mønstrer: Sindre Råstad med Mattis Vinner av eksteriørbedømming ble Tove Haugje Røisgaard 14

15 Etter en dag med mønstring og saueprat ble kvelden avsluttet med faglige innlegg. Stein Terje Moen og Tony Barman, fra Norilia informerte om viktigheten av å fortsette avl med fokus på ull av god kvalitet. Hans Hjelstuen stilte spørsmålet om utstilling/værmønstring har noe for seg og avlssjef Thor Blickfeldt avsluttet kvelden med avlsdiskusjon om morseffekt i indeksberegningene. Foto: Grethe Ringdal Hjemmeside for Buskerud sau og geit Sekretær oppdaterer siden med referater fra styremøter og eventuelt innspill fra medlemmer. Tidsmessig har ikke sekretæren kapasitet til mer oppfølging. Ønske om et samarbeid med andre er derfor til stede! Nsg har egne web sider for sine medlemmer. Lokallag som måtte ønske det, kan opprette egne sider.. Representasjoner Jon Sand: - Representasjonsmøter i Nsg - Samarbeid med Fylkesmann angående rovdyr - Møter i prosjekt , angående opprettelse av fjellbeite mellom Ål og Hemsedal - Mindestølen, Hol - beiteforsøk - Norges Bondelag, angående rovdyr. Per Liahagen: - Rovviltmøte arrangert av FMLA. 15

16 TILLITSVALGTE Styret: Leder: Jon Sand 3400 Lier Nestleder Per Liahagen 3550 Gol Kasserer: Gunn Kolbræk 3300 Hokksund Styremedlem.: Stein Lauvrud 3580 Geilo Tollef Haug 3570 Ål Varamedlemmer: Kjell Ole Fønstelien 3632 Uvdal Steinar Staaland 3628 Veggli Norun Tveit 3490 Klokkarstua Personlig vara Revisorer: Kirsti Skrattegard, Ål Mette Feten, Ål Barbo Dusegard, Ål Tormod Smøttebråten, Gol, Valgkomité: Ivar Slettemoen, Geilo Leder: Guttorm Tovsrud, Sigdal Knut Birkeland, Lier Gerd Jorde, Nes, Brita B. Løvstuen, Uvdal Magne H. Eide, Skurdalen Nils Nerdalen, Eggedal Hans P. Øyan, Skollenborg Østen Gladhus, Nes, Steinar Staaland, Veggli Avlsansvarlig for saue avl og utsending til regionutvalg: Per Liahagen Avlsutvalget for geit, er styret i Ål bukkering: Lars Villand, leder 3577 Hovet Liv Jorun Øvrejordet 3577 Hovet Olav Randen 3570 Ål Gjeterhundnemnda: Carl Erik Smørgrav, leder Hans Erik Sand Håkon Eidval Jaran Knive Steinar Hagen 3320 Vestfossen 3400 Lier 3630 Rødberg 3330 Skotselv 3550 Gol 16

17 husst.- medl. æresmedl. støttemed. ut- send. LOKALLAG OG ANTALL MEDLEMMER I alt 18 lokallag er tilsluttet BSG. Tabellen nedenfor gir oversikt over lag og ledere i 2011 og antall medlemmer de to siste årene. Herav antall: LOKALLAG: LEDER: ADRESSE: Lier Knut Birkeland 3400 Lier Eggedal Thor-Ole Solumsmoen 3355 Solumsmoen Hol / Geilo Robert Søndrål 3576 Hol Gol Yngve Skaret Elbjør 3550 Gol Hemsedal Raymond Sagsveen 3560 Hemsedal Krødsherad Anders B. Røren 3536 Noresund Flå Bjørn Ole Pettersborg 3539 Flå Modum Bjørn Næss 3370 Vikersund Nes Østen Gladhus 3540 Nesbyen Numedal / Sandsvær Steinar Staaland 3528 Veggli Ringerike Guro Thea Skurdal 3514 Hønefoss Røyken / Hurum Edvar Ranvik 3483 Kana Skurdalen / Dagali Aslak G. Skurdalen 3580 Geilo Tunhovd Gullik Medgard Tunhovd, 3540 Nesbyen Nore / Uvdal Runar Vedhus 3630 Rødberg Vats / Leveld Håkon Tveito 3570 Ål Øvre Eiker Erlend Brekken Yttri 3330 Skotselv Ål Nils Dengerud 3570 Ål Buskerud Sau og Geit Jon Sand 3400 Lier

18 Årsmelding for Ål Bukkering 2011 Styret for 2011: Leder Lars Villand, skriver Liv Jorund Øvrejorde, Styremedlem Olav Randen. Medlemstallet i bukkeringen er 5 stk. Pluss 7 stk. som ikke er med og gransker Kassingentest: Vi tok i år kaseingentest av alle aktuelle kåringskandidater 9 stk Resultatet var velig bra. Alle påset i år har minst ett riktig gen. 4 stk har 5 poeng og 2 stk har 2 poeng Kåring: Det vart stilt 10 bukker, alle ble kåret Bukkeringen kjøpte 6, og 5 gikk in i gransking Det viste seg at en hadde dålig sædkvalitet og ble slaktet. Reservebukken er til utlån til Trine Lilleslåtten og Eileif Gunnersen Det ble betalt 500 kr i foringsbidrag til de som møtte på kåringa. bukkene som ringen kjøpte ble betalt med 15 kr pr kilo og 350 kr for livet, i tillegg ble det betalt 100 for de med semin far Bukkehavn: Tilsynet i Randen ble utført av Torkelsgard v/avløser, Sevat har hatt tilsyn med de vaksne bukkene. Alle bukkene vart behandla mot lus og innvolssnyltere ved beiteslipp. Elitebukker: Vi solgte 2 bukker til semin ind ind.132 Disse bukkene vart brukt til elite ind ind ind ind. 125 døde 20/ Bukker i laget eige: Elite bukker: 1 stk Ventebukker 7 stk Prøvebukker 4 stk + 1 er bortleigd til Lilleslåtten og Gunnersen vil bli slaktet når de er ferdige med han Borghil Hole Torkelsgard og Karstein Dolvik har også i år hatt ansvar for bukkekjøyringa. Sevat Kjellargard og Olav Randen har holdt bukkehavn. Ola Feten har tatt seg av regnskapet og Inger Elise og Lars Kaslegard har vært revisorer. En spesiell takk til disse. Hovet For styret. Lars Villand 18

19 19

20 20

21 GEITEKONTROLLEN I BUSKERUD Antall buskaper Antall årsgeiter Årsgeiter pr. buskap kg. melk pr. årsgeit År Buskerud Landet Buskerud Landet Buskerud Landet Buskerud Landet ,1 66, ,3 66, ,5 70, ,1 71, ,1 73, ,5 76, ,6 78, ,4 81, ,2 82, ,0 82, ,8 83, ,0 86, ,3 89, ,1 92, ,8 92, MIDDEL PR. ÅRSGEIT melkeanalyse fòrforbruk: antall % melk % % % celle- kg. f.e. kraftfòr beite- produsert fett protein laktose tall p.l.f. pr.årsgeit pr.100 kg. melk dager på beite 2004 Buskerud 3,83 3,0 4, , ,5 Landet 3,73 2,99 4, , , Buskerud 3,96 3,02 4, , ,9 Landet 2,97 3,73 4, , , Buskerud 4 3,02 4, , ,8 Landet 3,77 3,01 4, , , Buskerud 4,05 3,05 4, , Landet 3,8 2,99 4, , Buskerud 4,15 3,04 4, , ,9 Landet 3,77 3,05 4, , , Buskerud 4,07 3,03 4, , ,4 Landet 3,79 3,03 4, , , Buskerud 4,17 3,06 4, , ,8 Landet 3,88 3,05 4, , , Buskerud 4,12 3,03 4, , ,6 Landet 3,88 3,04 4, , ,3 21

22 Statistikk fra organisert beitebruk, tilskuddsordninger og erstatninger på grunn av rovvilt i 2011 Generelt I følge søknad om produksjonstilskudd var omfanget av utmarksbeiting i Buskerud slik per 31. juli 2011: DYR PÅ UTMARKSBEITE ANTALL BRUK ANTALL DYR Mjølkekyr/ammekyr 270(281) (4 504) Ungdyr av storfe 307 (335) (6 636) Sauer, 1 år og eldre 500 (511) (33 479) Lam under 1 år 495 (507) (58 711) Geiter, voksne og kje 28 (29) (2 716) Hester over 1 år 87 (85) 493 (424) Tallene i parentes er for Kilde: Statens landbruksforvaltning. Tabellen viser en liten nedgang i antall bruk som søker tilskudd til melkekyr/ammekyr og ungdyr av storfe på utmarksbeite. Etter mange år med betydelig nedgang i antall sau på utmarksbeite, er det de to siste årene registrert en svak økning, men økningen vises ikke på søknad om tilskudd til dyr på utmarksbeite i Dette er som forventet og samsvarer med de antall besetninger som holdt dyra sine på innmarksbeite denne sesongen i forbindelse med at de forbereder flytting til nyetablerte Flæfjelldrifta fjellbeitelag i Ål/Hemsedal. Organisert beitebruk gjelder alle dyr som faktisk bruker utmarksbeite også melkende dyr. Tilskuddet beregnes etter antall hjemsankede dyr. Det endelige driftstilskuddet for 2011 ble på henholdsvis kr 12 og kr 16 per hjemsanka småfe og storfe/hest. Dette er en økning på 2 kr per dyr i forhold til de foreløpige satsene. Driftstilskuddet blir utbetalt sammen med øvrige tilskudd i Regionalt miljøprogram (RMP) i løpet av mars Beitelagene har også for 2011 fulgt opp egen rapporteringsordning med innmelding av resultater/data fra beitesesongen. Tabell og figurer (se vedlagt) viser en del av dette datamaterialet fra lagene. Det satses videre på utarbeiding av beitebruksplaner lokalt og samkjøring av disse med øvrig kommunalt planverktøy. Det er fortsatt mulig å søke tilskudd til dette i form av bygdeutviklingsmidler. Beitesesongen 2011 Statistikken fra de organiserte beitelagene i Buskerud viser en svak nedgang i tap av lam på skogsbeiter. Søyetapet i fylket er tilnærmet uendret. Det ble i år tapt nærmere lam og 750 søyer på utmarksbeiter i Buskerud. Gjennomsnittlig søyetap er 2,5 prosent og gjennomsnittlig lammetap nærmere seks prosent. Lammetapet på skogsbeite viser en nedgang på ett prosentpoeng til 7,9. Fra 635 medlemmer fordelt på 29 lag som er med i ordningen Organisert beitebruk, ble det i år sluppet ca søyer, lam og storfe fordelt på fjell-, blandings- og skogsbeiter i Buskerud. Organiseringsgraden er på hele 91 % for småfe og 48 % for storfe. Dette er høyt i landssammenheng. Det er store forskjeller mellom fjell- og skogsbeiter når det gjelder lammetap. Lammetapet på skogsbeiter er på nærmere åtte prosent, mens det på fjellbeiter er fire prosent. Det meldes ellers om et middels til dårlig beiteår og middels til dårlig tapssituasjon. I tillegg til tap grunnet fredet rovvilt, rapporteres det også om noe ekstra tap grunnet rovfugl og problemer med løshunder. Tapene sammenfaller med omfanget av søknader om erstatning for sau drept av fredet rovvilt. Det er beitelagene i kommunene Modum, Øvre Eiker, Kongsberg og Krødsherad som har størst lammetap. Det er i alt seks beitelag i de nevnte kommunene som har lammetap over ni prosent. 22

23 Rovviltskader på sau og erstatninger på grunn av rovvilt Fra 2010 til 2011 var det i Buskerud små endringer i erstatningskrav for sau tatt av fredet rovvilt. Litt i overkant av 160 husdyreiere fra 17 av 21 kommuner søkte om erstatning for til sammen 2500 husdyr i Samlet erstatningskrav viser en reduksjon på 5 % fra Totalt ble det erstattet 1536 husdyr hvorav fem storfekalver, på grunn av rovvilt. Det er en liten nedgang fra 2010 på litt over 200 dyr. Totalt beløp erstatningene seg til 3,02 millioner kroner. Dette er ca kr mindre utbetalt enn i fjor. Rovviltskadene skyldes for det meste gaupe som alene står for 70 % (83 % i 2010 og 91 % i 2009). I alt ble det i 2011 erstattet 1071 husdyr som drept av gaupe. Det er 395 færre enn i Andelen erstattet til uspesifisert fredet rovvilt er økt betydelig og utgjorde hele 26 % av erstattet tap. Erstattet tap til kongeørn har gått noe ned og tapet til bjørn er betydelig lavere enn i Det ble i 2011 erstattet 15 søyer og 3 lam som tapt til bjørn, mens det i 2010 ble erstattet 103 søyer og 10 lam. Flest erstatningskrav ble fremmet fra Ål, Nes og Nore og Uvdal kommuner, mens det ble omsøkt flest tapte dyr i Nes og Modum. Tapene er for øvrig fordelt over det meste av fylket. Tilskudd til forebyggende og konfliktdempende tiltak mot rovvilt i Buskerud i 2011 I 2011 ble Buskerud tildelt kroner 1,45 millioner til forebyggende og konfliktdempende tiltak i forhold til rovviltskader. Fylkesmannen i Buskerud mottok i alt 28 søknader om midler til forebyggende tiltak og fem søknader om midler til konfliktdempende tiltak. Fylkesmannen søkte tilskudd til trykking av vokterhundplakat, etablering av skadefellingslag og fellingsvederlag/godtgjørelse som egne tiltak. Samlet omsøkt beløp var på drøyt seks millioner kroner. For 2011 brukte Buskerud rundt én million kroner til radiobjeller og resten i stor grad til bruk av vokterhund, vokting innmark og patruljering utmark, og rovdyrsikkert gjerde. Investeringstilskudd 2011 Fylkesmannen ble i 2011 tildelt kr til investeringer i organisert beitebruk. I tillegg hadde vi kr som ble gitt som en tilleggsbevilgning i 2010, det vil si totalt kr I den ordinære søknadsomgangen med frist 15. februar, mottok vi 11 søknader med samlet kostnader på drøye kr Omsøkte tiltak gjaldt sperregjerder, sankefeller og sankekve for storfe og sau, fraktebåt, saltsteinsautomater og radiobjeller. Etter søknadsbehandlingen hadde vi nærmere kr ubrukte midler igjen. Vi annonserte derfor en ekstraordinær søknadsomgang med søknadsfrist 15. juni. Her mottok vi ni søknader med totalkostnader som i første søknadsomgang. Tilskuddsmottakerne i denne søknadsomgangen fikk dermed en lavere tilskuddssats enn de som mottok tilskudd i den ordinære søknadsomgangen. I begge søknadsomgangene ble det gitt ett avslag. I tillegg til de tradisjonelle tiltakene innenfor investeringsstøtte til organisert beitebruk, kan fylker med rovdyrutfordringer bruke midler til innkjøp av radiobjeller for å bidra til å redusere tap til rovdyr. Samlet ramme for Buskerud for 2012 er kr Se for øvrig 23

24 24

25 25

26 26

27 27

28 S k o g s b e i t e F j e l l b e i t e B l a n d i n g s b e i t e UTVIKLING TAPS% PÅ SOMMERBEITE DE SISTE 5 ÅRENE lam søyer lam søyer lam søyer lam søyer lam søyer Eggedal beitelag 6,4 2,4 5,2 2,0 7,9 2,7 7,2 2,8 7,9 2,6 Flå beitelag 12,7 2,2 7,9 1,6 9,3 2,3 8,8 3,6 9,2 2,2 Gol beitelag 4,5 3,1 3,1 1,6 4,1 3 5,3 2,7 5,9 3 Hemsedal beitelag 5,8 2,7 4,7 1,8 3,3 2,3 4,2 3,4 5,9 1,9 Nes beitelag 6,0 2,7 6,0 2,2 6,7 2,7 6,5 2,8 7,4 2,3 Nore beitelag 10,6 3,0 6,6 2,1 5 1,8 8,0 1,5 9,1 2,7 Ål beitelag 3,6 2,1 3,7 2,0 2,9 1,8 3,4 2,5 3,4 2,2 Fødalsdrifta 3,9 2,0 2,4 2,3 3,2 1,8 2,3 2,0 2,6 1,8 Geitvassdalen beitelag 2,7 1,5 2,5 2,4 1,6 1,3 1,5 1,7 3,9 3,2 Hol Øystre beitelag 2,9 1,3 2,9 1,5 2,6 2 3,7 1,8 4,7 2,3 Iungsdalen beitelag 1,0 0,8 1,0 0,6 1,7 0,7 1,5 1,4 1,9 2,2 Lågaros beitelag 1,9 1,6 1,0 2,1 4,8 1,5 4,3 2,6 2,7 2 Lågliberget beitelag 2,5 1,8 1,7 1,6 2,9 1,5 1,8 1,8 3,9 1,8 Skurdalen/Dagali 5,0 2,6 4,6 2,1 2,9 1,4 4,9 4,4 4,8 1,8 Finnemarka beitelag 8,4 3,4 9,0 3,7 7,5 3,1 9,5 3,8 5,8 3,3 Gruveåsen beitelag 11,7 1,7 7,9 1,8 6,6 1,6 14,7 3,9 16,1 2,2 Holleia beitelag 19 4,1 9,6 3,9 9,8 4,4 8,7 2,1 12,2 3,1 Horga beitelag 32,2 12,5 30,0 6,5 34,5 2,4 36,1 9,5 7 0 Kongsberg beitelag 17,2 5,8 10,2 3,3 12,1 4,1 8,3 3,4 11,2 3,7 Nykirke beitelag 17,6 6,0 9,5 3,3 9,5 1,2 11,6 5,3 14,3 4,9 Ringerike og Hole beitelag 4,8 2,1 4,4 2,1 8,7 1,9 6,3 2,1 5,4 2,3 Rollag beitelag 13,8 1,8 7,5 0,8 14,2 1,5 8,2 1,7 8,4 1,8 Sirikjerke beitelag 4,2 4,9 5,6 5,2 3,2 0 9,8 1,8 18,4 0 Råenskogen 7,1 3,2 7,3 2,6 8,6 2,8 Vestmarka sambeitelag * 5,7 3,2 7,1 3,2 6,4 3,2 5,9 2,8 7,1 3,6 Tunhovd beitelag 7,2 0,6 3,8 1,5 3,6 1,2 5,0 2,1 4,3 3,5 Uvdal beitelag 6,7 2,5 2,6 1,5 4,4 1,3 4,7 8,8 6,1 2,1 Vestsida beitelag 16,1 7,0 3,2 2,6 9,2 1,9 8,4 3,5 5,5 1,1 Ørpen-Redalen beitelag 16,2 4,3 12,4 6,2 11,3 4,1 18,2 2,9 10,6 7,3 * Inkludert i tallene for Vestmarka er Asker og vestre Bærum 28

29 29

30 30

31 Avlsarbeid og Kåring 2011 Kåring av værlam ble gjennomført som gardskåring rundt om i fylket, med unntak av Modum som holdt kåringsjå på Rosthaug videregående skole. Værerringene har ansvarlig for gjennomføring av kåringene. Vraksårsaker Rase Bedømt Kåra Kåra på disp Vraka Rygja Spæl Suffolk NKS Texel Pelssau Gmlnorsk spæl Blæset Nor-X Farga spæl Dorset Buskerud Antall % av vraka % av bedømte Testikler 2 1,9 0,3 Feil bitt 5 4,7 0,8 Lause bøger 3 2,8 0,5 Bein 3 2,8 0,5 Dyrehår 2 1,9 0,3 Svarte hår 4 3,8 0,7 Marg 43 40,6 7,3 Grov ull 2 1,9 0,3 Filta ull 31 29,2 5,2 Kort ull 1 0,9 0,2 Utypisk ull 4 3,8 0,7 Annet 4 3,8 0,7 Helhetsvurdering 2 1,9 0,3 Totalt ,9 Buskerud har i 2011 levert disse værene til semin: Hol værering: Lille Reks og Lille Kjempedoff fra Jon Lilleslett/Torun Tveide Topp Bratt fra Erling Håheim Nes, Gol og Hemsedal værering: Myllarguten, fra Knut Sørbøl Røsak, fra Harald Rødningen Uvdal værering: Krøsslars, fra Tov Solstad Ål værering: Arno og Super Dexta fra Nils Arnegard Baso, fra Sigbjørn Grøthe Hallingdal værering: Snorre, fra Per Kvelprud Blåsvarten, fra Frank Syversrud 31

32 32

33 33

34 34

35 35

36 36

37 37

38 38