PLANBESKRIVELSE FOR HESJABAKKEN FJELLTAK PÅ EIENDOMMEN G.NR 68. B.NR.2 I SØR- AURDAL KOMMUNE. I HENHOLD TIL PLAN OG BYGNINGLOVENS 12.

Transkript

1 PLANBESKRIVELSE FOR HESJABAKKEN FJELLTAK PÅ EIENDOMMEN G.NR 68. B.NR.2 I SØR- AURDAL KOMMUNE. I HENHOLD TIL PLAN OG BYGNINGLOVENS 12.3 FORORD Hesjebakken fjelltak har vært i drift fra Det ble da utarbeidet en landskaps- og uttaksplan av Statens vegvesen, som har vært gjeldene frem til i dag. Denne plan vil bli lagt som grunnlag for den nye detaljplan. Hjemmelshaver er Hans Erik Lybekk. Dagens uttaksdriver er Brødrene Dokken AS 2930 BAGN. Det er Brødrene Dokken AS som er tiltakshaver og ansvarlig for utarbeidelse av detaljplan og er ansvarlig for gjennomføring av nødvendige tiltak for videre drift av Hesjebakken fjelltak. Arbeidet med detaljplan for Hesjebakken fjelltak utføres av planlegger Emil Dahl Listerud i samarbeid med tiltakshaver og Sør-Aurdal kommune. Det konkluderes med at videre drift av Hesjebakken fjelltak ikke har særlige negative virkninger på miljø, naturressurser og samfunn. Detaljplan for Hesjebakken fjelltak blir behandlet i Sør-Aurdal kommune og sendt ut på høring til offentlige innstanser, naboer og berørte parter. Frist for merknader vil gå fram av avisannonse og brev. Fjelltaket sett fra austsiden fra Begna 1

2 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. SAMMENDRAG PLAN OG INFLUENSOMRÅDE Eierforhold Planens omfang Planens influensområde EKSISTERENDE FORHOLD Beliggenhet Landskap og vegetasjon natur og miljø Avstand til nærmest bebyggelse Grunneiere i området BAKGRUNN FOR TILTAKET Formål med planarbeidet ALTERNATIVE LOKALISERINGER FØRINGER FOR PLANARBEIDET Nasjonal arealpolitikk Rikspolitiske Retningslinjer (RPR) Fylkesplan for Oppland- Fylkesdelplan Naturbase og biomangfold-loven Ot.prp.nr 43: Om lov om erverv og utvinning av mineralressurser (mineralloven) Kommuneplanens arealdel godkjent i Planprogram KONSEKVENSER FOR MILJØ, NATURRESSURSER OG SAMFUNN Landskapsbilde Nærmiljø og friluftsliv Kulturmiljø og Kulturminner Naturmiljø Naturresurser Støy, støv og rystelser Utslipp til vann og grunn Avkjørsel Sikkerhet, sårbarhet og istandsetting ROS- analyse PLANPROSESS OG MEDVIRKNING Varsling Avklaring med offentlig myndigheter Brukermedvirkning INNKOMNE FORHÅNDSMERKNADER Direktoratet for mineralforvaltning Oppland fylkeskommune OPPFØLGING AV FORHÅNDSMERKMADER HØRINGSUTTALELSER 1 offentlig høring Fylkesmann i oppland Oppland Fylkeskommune Direktoratet for mineralforvaltning NVE BESKRIVELSE AV PLANFORSLAGET Beliggenhet Planforslag Uttaksmengder Konsekvenser av planforslaget 16 2

3 1. SAMMENDRAG Detaljplan sikrer videre drift av Hesjebakken fjelltak på eiendommen Hesjebakken G.nr 68/ B.nr PLAN OG INNFLUENSOMRÅDE Figur 1 Planens geografiske avgrensing i forhold til omgivelsene 2.1 Eierforhold Planområde berører et skogområde på eiendommen gnr 68/ bnr 2. Eiendommen eies av Hans Erik Lybekk. 3

4 2.2 Planens Omfang Det totale planområde for Hesjebakken fjelltak omfatter 112 daa. Med ett uttak på totalt f.m3, som tilsvarer et uttaksareal på totalt 33 daa. Det er i dag tatt ut ca f.m3 som tilsvarer et uttaksareal på ca 7-8 dekar. 2.3 Planens influensområde Som influensområde regnes landskapsrommet vest for Begna elv, nord for bruket Hesjebakken. Uttaksområde ligger usjenert til, nær E6. Det er ingen nære naboer, heller ikke godt synlig fra noen naboer (se fig. 1). 3. EKSISTERENDE FORHOLD 3.1 Beliggenhet Hesjebakken med g/b.nr 68/2 ligger i Begnadalen, i Sør- Aurdal kommune, ca 2 mil sør for kommunesenteret Bagn. Uttaksområdet ligger på vestsiden av dalen nær E 16. I dette området er Begnadalen forholdsvis trang, dalsiden er skogkledde. Oversiktskart 1:

5 3.2 Landskap og vegetasjon natur og miljø Utaksområde består av lavbonitet skog, hovedsakelig furu og gran med spredt innslag av lauv. Dominerende treslag er furu. Skogen er glissen på den grunnlendte marka, med en del fjell i dagen. Nord for utaksområde er det ei flate med høg bonitet, men skogen er avvirket. 3.3 Avstand til nærmeste bebyggelse Enkelthus og gårdstun ligger spredt som lysninger i skogdalen. Nærmeste bebyggelse er gården Hesjebakken som ligger ca 150 m sør for ytterkant av planlagt uttak. Tunet på gården Nordre Grimsrud ligget ca 350 m øst for ytterkant av planlagt uttak. Tunet på gården Rognhaug ligger ca 330 m øst for ytterkant av planlagt uttak. 3.4 Grunneiere i området Uttaksområde ligger usjenert til, nær E 16, men ingen nære naboer, heller ikke godt synlig fra noen naboer. Foruten grunneier kan vi regne Engebrett Stensrud i Nordlig retning, Svein og Gudrun Lundsgård og Rognerud i østlig retning på andre siden av Begna for naboer. 4. BAKGRUNN FOR TILTAKET 4.1 Formål med planarbeidet Formålet med detaljplan er å sikrer videre drift i området med uttak av steinmasser til bruk for knusing til relevante tiltak innenfor bygge- og anleggsbransjen, og til vegvedlikehold. 5. ALTERNATIVE LOKALISERINGER Det er en hensiktsmessig sentralt plassert fjelltak i forhold til E16. Da dette allerede er fjelltak i drift var ikke andre lokaliteter vurdert. I henhold til kommuneplanens arealdel, godkjent i 2010, har kommunen beskrevet behovet for å ha tilstrekkelig areal for massetak til vegbygging o.l. se for øvrig punkt

6 6. FØRINGER FOR PLANARBEIDET 6.1 Nasjonal arealpolitikk Stortingsmelding nr 16 ( ) Leve med kulturminner. Denne inneholder blant annet målsetting om reduksjon av tap av kulturminner samt presiserer at det er viktig at kommunene integrerer og vektlegger hensynet til kulturminner i sin virksomhet og langsiktig arealforvaltning. Stortingsmelding nr 26 ( )Regjeringens miljøvernpolitikk og rikets miljøtilstand (RM) og retningslinjer gir arealpolitiske føringer. Strategiske arealpolitiske mål er bl.a at Norges arealer skal forvaltes slik at natur- og kulturminner, landskap og viktige kvaliteter i omgivelsene blir tatt vare på i hele landet. Gjennom en samordnet arealpolitikk skal de nasjonale målene for lokal og regional omstilling og utvikling forenes med de nasjonale målene for bevaring av natur- og kulturverdier- Storingsmelding nr 29 ( ) Regional planlegging og arealpolitikk og nr 58 ( ) Miljøvernpolitikk for en bærekraftig utvikling angir mål om en helhetlig og bærekraftig arealplanlegging. Disse er fremdeles sentrale styringsdokumenter. 6.2 Rikspolitiske retningslinjer (RPR) PRP for samordnet areal- og transportplanlegging/t-5/93 Retningslinjene vektlegger miljømessige gode løsninger, trygge lokalsamfunn og bomiljø og god trafikksikkerhet. Utbyggingsprosjekter bør i henhold til retningslinjene bidra til å bevare og utvikle grønnstruktur og landskapsverdier. 6.3 Fylkesplan for Oppland- Fylkesdelplanen Fylkesplan Regionalt handlingsprogram 2005 har et kapittel 7 som fortsatt er gjeldene: Retningslinjer for areal- og ressursbruk. 6.4 Naturbase og biomangfold - loven Tiltaket skal vurderes opp mot funn i Naturbase fra direktoratet for naturforvaltning. Potensiale for nye funn skal også vurderes. Videre skal planleggingen vurderes opp i mot Biomangfold- loven Ot.prp.nr 43: Om lov om erverv og utvinning av mineralressurser (mineralloven) Mineralloven er en sektorlov og tok til å gjelde fra Det innebærer mye nytt i planbehandling av de mineralske ressurser, jf. Blant annet 43 i nevnte lov som omhandler driftskonsesjoner. I slike konsesjoner er driftsplan, kompetanse og avsettinger til istandsetting viktige elementer. 6

7 6.6 Kommuneplanens arealdel Godkjent i 2010 I henhold til plan- og bygningslovens vedtok kommunestyret i møte den 16. september 2010 sak nr 036/10 Kommuneplanens arealdel for Sør-Aurdal kommune Planen omfatter hele arealet i kommunen, og vedtaket opphever gammel arealdel av I planbeskrivelsen står det følgende om råstoffutvinning i kommunen: Kommunen ser det som viktig å avsette tilstrekkelig areal for massetak til vegbygging og andre utbyggingsformål. Av hensyn til miljøbelastningene ved transport bør disse lokaliseres nær bruksstedet. Det stilles krav om detaljregulering. All råstoffutvinning må følges opp med planer om tilbakeføring etter endt uttak. Dette området er i arealdelen avsatt til råstoffutvinning men det stilles krav om utarbeidelse av reguleringsplan. 6.7 Planprogram Da dette området er avsatt til råstoffutvinning i kommuneplans arealdel, er det ikke behov for eget planprogram. 7. Konsekvenser for miljø, naturressurser og samfunn 7.1 Landskapsbilde Landskapsbilde omfatter visuelle og estetiske verdier i landskapet. Landskapselementer skal beskrives og vurderes i forhold til helheten i landskapet. En skal vurdere kvalitetene ved landskapet. Og en må vurdere hvor sårbare de estetiske verdiene er i forhold til tekniske inngrep. Det er gjennomført en risiko og sårbarhetsanalyse i kommuneplanens arealdel for dette området derfor vil det her kun bli en beskrivelse av beliggenhet og landskapet rundt. Det er utarbeidet en skisse av lenge og tverprofiler på Landskaps- og uttaksplan som har vært gjeldene fram til nå, denne legges med for å et bedre bilde av uttakets størrelse og utfomring. Uttaksområdet ligger på vestsiden av dalen nær E16. I dette området er Begnadalen forholdsvis trang, dalsidene er skogkledde. Lavbonitet skog med dominerende treslag furu, med innslag av gran og noe lauv. Skogen er glissen da det er mye fjell i dagen. Nord for uttaksområde er det ei flate med høg bonitet, men skogen er avvirket. Enkelthus og gårdstun ligger spredt som lysninger i skogdalen. Landskapets hovedtrekk er sammensatt av fire elementer: Dalformen Elva Skogen Lysninger med gårdstun og dyrket mark. 7

8 Disse elementene bør fortsatt dominere det visuelle inntrykket etter uttak i hesjebakken fjelltak. Det er derfor viktig å sette igjen kjente landskapselementer som buffersoner rundt fjelltaket. I sør vil dette si at den skogkledte lia nord for tunet må ligge urørt som buffersone, som en visuell skjerm, men også som en støyskjerm. Mot E16 må det stå igjen en buffersone som både hindrer innsyn til bruddet fra vegen og fra bebyggelsen øst for Begna og fungerer som en støyskjerm. Mot nord er det ingen klare grenselinjer i landskapet. I denne retning er det bruddets utforming og angrepsmåte som blir det viktigste. Inne i selve steinbruddet, bildet tatt fra nord mot sør. 7.2 Nærmiljø og friluftsliv Tema friluftsliv defineres som opphold og fysisk aktivitet i friluft i fritiden med sikte på miljøforandring og naturopplevelser. Det er friluftsopplevelsen som er det sentrale. En skal belyse tiltakets virkninger for beboere i og brukerne av berørte område. Helse, trivsel, sosialt liv og mulighet for fysisk aktivitet er viktige aspekter. Spesielle friluftskvaliteter skal beskrives. Temaet ses i forhold til støy, vibrasjoner og støv. Friluftslivet i nærområdene til boliger og gårdsbebyggelse. Dette området har ingen typiske friluftsaktiviteter i sin nærhet og har heller ikke vært brukt til noen form for tur områder. Slik sett vil Hesjebakken fjelltak ubetydelig virkning på friluftslivet i området. 7.3 Kulturmiljø og kulturminner Kulturminner er i utgangspunktet alle spor etter menneskelig aktivitet i de fysiske omgivelsene våre, også steder som det knytter seg historiske hendelser, tro eller tradisjoner til. Kulturminner kan derfor omfatte alt fra forhistoriske boplasser og gravhauger til bygninger og minnesmerker fra nyere tid. Et kulturminne behøver ikke nødvendigvis være så gammelt. 8

9 Temaet omfatter altså: Automatiske fredete kulturminner (eldre enn 1537) Nyere tids kulturminner Kulturmiljø- Kulturminnemyndighetene i Oppland Fylkeskommune er kontaktet i forbindelse med eventuell kulturminneregistrering for reguleringsplanen. Det var ikke nødvendig med ny registrering, da det ble gjort i forbindelse med uttaksplan av Det ble ikke gjort noen funn, men dersom det i forbindelse med tiltaket i marka blir funnet automatisk fredete kulturminner som ikke er kjent, skal arbeidet straks stanses i den grad det berører kulturminnene eller deres sikringssoner på 5 meter og varsle kulturminnemyndighetene i Oppland fylkeskommune 7.4 Naturmiljø Temaet naturmiljø omhandler naturgrunnlag, naturtyper og det biologiske mangfoldet knyttet til de enkelte naturtyper. Det er ikke dokumentert spesielle verdifulle naturmiljøer innenfor planområdet. Det er ikke registrert noe miljøareal på naturbasen, eller spesielle arter på artsdatabasen. Det er heller ingen registreringer på det kommunale viltkartet. Men det er observert en del både elg og hjort i området. Influensområde er område ved fjelltaket som blir berørt av tiltakene som tenkes gjennomført innenfor planområde, og de nærmeste områdene til dette. Fjelltaket vil med sin lokalisering berøre noe urørt natur- med skog på relativt grunnlendt mark. Området har ingen spesiell verdi som friluftsområde. Således vil ikke driften av massetaket være i konflikt med friluftsinteressene. 7.5 Naturresurser Naturressurser innenfor planområdet er skog og mineralressurser. Skogen er middels/låg bonitet. Selve uttaksområde er på ca 33 daa. Etter hvert som arbeidet skrider fram vil dette område i en periode være uproduktivt i forhold til skogproduksjon. Ifølge skog- og landskaps arealressurskart er det innenfor planområdet SM1 8 daa mulig dyrkbar jord. Dette området er i kommuneplanens arealdel avsatt til område for råstoffutvinning, og benyttes i dag til lagerbygg og lagringsplass for masser. Resterende område i SM1, på ca. 8 daa, er klassifisert som jorddekt fastmark. Resterende planområde består hovedsakelig av skog med lav bonitet. Skogen som er i buffersonen (vegetasjonsskjerm 71 daa), skal ikke underlegges ordinær skogsdrift med flatehogster så lenge massetaket er i drift. Etter uttak skal massetaket revengeteres og føres tilbake som skogsområde. Massetaket vil ikke være noe til hinder for ordinær framtidig skogsdrift i skogområdene omkring planområde. 9

10 7.6 Støy, støv og rystelser Det er ikke foretatt støyvurdering / måling i dette fjelltaket. Fjelltakets utforming med høye fjellvegger på alle kanter, kun en smak sjakt i det nordre hjørnet av uttaket der vegen kommer inn, kan ikke ha en bedre støyskjerm enn dette. I tillegg er det en solid vegetasjonsskjerm rundt selve bruddet som absorberer mye lyd. Fra oppsamligsplass er det anlagt en to meter høy jordvoll langs, ut mot, E16. Jordvollene skal beholdes så lenge det er drift i fjelltaket. Støybelastningen fra virksomheten i massetaket skal ikke overskride grenser fastsatt av forurensingsmyndighetene, med en døgngjennomsnittelig grense på 50 dba mellom kl og kl Høyeste maksimale støybelastning skal ikke overskride 10 dba utover disse grensene. Dersom det kan oppstå støvutvikling og støvflukt som overskrider grenseverdier for lokal forurensing, skal det tas hensyn til vindforhold og om nødvendig vannes over knuste masser, samt veger og plasser. Vanning kan imidlertid ikke skje på vinterstid på grunn av vanningsvannet da vil fryse til is. All lossing og lasting av maskiner og utstyr skal skje innenfor planområdet. På grunn av lang avstand til nærmeste bebyggelse anses det ikke som relevant å utrede temaet rystelser. 7.7 Utslipp til vann og grunn Det renner ikke overflatevann som bekk gjennom fjelltaket. Nedslagsfeltet for regnvann er ubetydelig for dette fjelltaket. Sonen nedenfor E 16, mellom E16 og Begna består av store mengder sedimentære grusmasser. Nødvendig sedimentering ved etablering av fangdam skal etableres før overflatevannet fra fjelltaket føres ut av bruddområdet til resipient. Arbeidet skal utføres etter driftsplan som er godkjent av Direktoratet for mineralforvaltning. Planen skal vise eventuelle anlegg av fangdammer for sedimentering av partikler og som sikkerhet for uforutsette forurensinger. 7.8 Avkjørsel Massetaket har avkjørsel til europaveg E.16, den skal til enhver tid fylle vegvesenet normaler og krav til sikt og geometri. Det er regulert inn frisiktsone på 6 x 120m. Avkjørselen ligger midt på en flat og oversiktlig rett strekke med 80 km sone. Selv om det er ett oversiktlig kryss, må det hele tiden sørges for at frisiktsonen er inntakt, slik at all vegetasjon holdes nede og at det ikke brukes til snødepo. 7.9 Sikkerhet, sårbarhet og istandsetting ROS- analyse I forbindelse med kommunens arealdel er det foretatt en enkel risiko og sårbarhetsanalyse for dette området. I forhold til skredfaren er det regulert inn hensynssone med utvidet vegetasjonsskjerm i plankartet, og bestemmelser med forbud mot bygg og unødig opphold for mennesker i denne sonen. Videre skal det utarbeides en beredskapsplan for skredhendelserer i driftsplan som skal godkjennes av Direktoratet for mineralforvatning. Denne driftsplan skal 10

11 ha en detaljert beskrivelse av de forskjellige driftsfaser ved uttaket, slik at dette gjøres på en sikker og forsvarlig måte, med minst mulig risiko for ras og skred. Driftsplanen skal også ha en beskrivelse hvordan området sikres med gjerder rundt anlegget. Planen skal også vise eventuelle anlegg av fangdammer for sedimentering av partikler og som sikkerhet for uforutsette forurensinger. Vedrørende ulykke ved av og påkjørsel fra riksvegen (se punkt 7.8) Etter at steinbruddet er avsluttet skal hele området føres tilbake til LNF-området, slik området ble brukt til før inngrep, altså tilbake til skogproduksjon Terrenget formes slik at det tilpasses best mulig til omgivelsene. Avdekkingsmasser påføres de ferdige skjæringsskråningene etter hvert så snart driften tillater det. Disse massene skal ved opprydding og istandsetting legges ut slik at en kan plante til området med skogplanter samtidig som naturlig vegetasjon kan etablere seg. Driftsplanen skal ha detaljert beskrivelse av hvordan både uttak og istandsettingsarbeidet skal utføres. 8. Planprosess og medvirkning 8.1 Varsling Oppstart av planarbeidet ble annonsert i avisa Valdres den Det ble sendt skriftlig varsel til diverse offentlige organer og naboer (se planskjema) den Avklaring med offentlig myndigheter Det er under arbeid med planen avholdt møter med Sør- Aurdal Kommune. 8.3 Brukermedvirkning Det er avholdt møter med tiltakshaver/driver av fjelltaket. 9. Innkomne forhåndsmerknader Detaljplanarbeidet ble varslet igangsatt , med frist for uttalelse den Det er kommet inn 2 innspill fra henholdsvis Direktoratet for mineralforvaltning og oppland Fylkeskommune. Nedenfor følger et kort sammendrag av merknader som har betydning for planarbeidet. 9.1 Direktoratet for mineralforvaltning Direktoratet for mineralforvaltning har følgende kommentarer: De slår fast at dette er såpass betydelig uttak at etter minerallovens 43 kreves det at fjelltaket skal ha driftskonsesjon med driftsplan. Og at dette kravet bør være beskrevet i reguleringsbestemmelsene. Om det ansees som hensiktsmessig, bør det sørges for at det i reguleringsbestemmelsene settes inn krav til laveste kote (planum) i uttaket. 11

12 Ut over dette har ikke Direktoratet for mineralforvaltning ingen andre kommentarer i denne del av planprosessen- 9.2 Oppland fylkeskommune Dette er en felles uttalelse fra Regionalenheten og fagenhet Kulturvern. Merknad fra Regionalenheten Da dette området er avsatt til massetak i kommuneplanen Dens beliggenhet nær E 16, en km sør for Bagn, anses det derfor rimelig at man kan gå videre med detaljregulering, basert på forslag til arealdel i kommuneplan. Det stilles krav om detaljregulering. All råstoffutvinning må følges opp med planer om tilbakeføring etter endt uttak. I konsekvensutredningen i kommuneplanen, svares det ja på spørsmålet om det er behov for undersøkelser og tiltak med sikte på å overvåke og klargjøre de faktiske virkninger av planen. Forslag til undersøkelser og tiltak skal vurderes på detaljnivå. Vi forutsetter at dette følges opp i reguleringsplanen, hvor det tas utgangspunkt i de punkter i konsekvensutredning hvor det er angitt negative konsekvenser. Dette er: Nærturområder, stille områder. Biologisk mangfold, viktige viltbiotoper og trekkveger. Vegetasjonstype /produktiv skog. Natur- og kulturlandskap, karakter /-form, landskapsinngrep. Estetikk, visuell virkning. Det bør spesielt utarbeides en støyvurdering, med tanke på støy produsert av fjelltaket og konsekvenser for støyømfintlig virksomhet i nærheten (se punk 10). Jfr. Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging, T-1442 ( ). Det er et krav i plan- og bygningsloven om ROS analyse for utbyggingsområder ( 4-3). Det er utarbeidet en enkel ROS analyse i tilknytning til arealdelen, som angir at det er sannsynlig risiko med alvorlige konsekvens når det gjelder to forhold: Masseras/skred (se punk 7.9) og ulykke ved av og påkjørsel fra riksvegen (se punkt 7.8). Vi forutsetter at disse forholdene vurderes nærmere og at tiltak for å redusere risiko innarbeidet i planen. Merknader fra fagenhet Kulturvern Vi har ingen kjennskap til at dette tiltaket kommer i konflikt med kulturminner. Vi vurder potensialet for funn så lavt at vi ikke ønsker å foreta befaring av området. Dersom det i forbindelse med tiltaket i marka blir funnet automatisk fredete kulturminner som ikke er kjent, skal arbeidet straks stanses i den grad det berører kulturminnene eller deres sikringssoner på 5 meter, jf. Lov om kulturminner 8. Meldingen skal snarest sendes til kulturminnemyndighetene i Oppland fylkeskommune slik at vernemyndighetene kan 12

13 gjennomføre en befaring og avklare om tiltaket kan gjennomføres og eventuelt vilkårene for dette 10. Oppfølging av forhåndsmerknader Når det gjelder alle innkomne forhåndsmerknader er disse tatt til etterretning og fulgt opp etter de krav og regler som er gjeldene. Det er ikke foretatt en støyvurderin/måling i dette fjeltaket. I samråd med kommunen, grunneier, driver ser vi ingen grunn til å ha en slik måling. Dette fjelltakets utforming med høge fjellvegger på alle kanter, kun en smal sjakt i det nordre hjørnet av uttaket der vegen kommer inn, kan ikke ha en bedre støyskjerm enn dette. I tillegg er det en solid vegetasjonsskjerm rundt selve bruddet som absorberer mye lyd. Fra oppsamlingsplass er det anlagt en to meter høg jordvoll langs, ut mot, E 16. Fjelltakets beliggenhet med ingen nære naboer, er dette fjeltaket til svært liten sjenanse for de aktuelle naboer. 11. Beskrivelse av planforslaget 12.1 Beliggenhet Hesjebakken med g/b.nr 68/2 ligger i Begnadalen, i Sør- Aurdal kommune, ca 2 mil sør for kommunesenteret Bagn Planforslag Det totale planområde for Hesjebakken fjelltak omfatter uttaksområde, lagringsplass med lagerbygg, veg og vegetasjonsskjerm. Det er på i alt omkring 90 daa. Med ett uttaksareal på totalt 33 daa. Planforslaget har navnet: Detaljplan for Hesjebakken fjelltak Planområde omfattes av følgende formål: Reguleringsformål PBL 12-5: Bebyggelse og anlegg Råstoffutvinning (41daa) Næringsbygg (0,45 daa) Samferdsel og teknisk infrastruktur Kjøreveg Annen veggrunn tekniske anlegg Grøntstruktur. Vegetasjonsskjerm (48 daa) Hensynssoner PBL Sikringssoner Frisikt Skred 13

14 12.3 Uttaksmengder Hesjebakken planlegges for et uttak på totalt f.m3, som tilsvarer et uttaksareal på totalt 33 daa. Det er i dag tatt ca f.m3 som tilsvarer et uttaksareal på ca 7-8 dekar Konsekvenser av planforslaget Videre drift av Hesjebakken fjelltak har ikke særlige negative virkninger på miljø, naturressurser og samfunn. 14