Årsrapport for studiekvalitet

Transkript

1 2016 Årsrapport for studiekvalitet

2 Innholdsfortegnelse Innledning Premisser for kvalitetssystemet ved HiL Kildegrunnlag Dekanenes og studieledernes studiekvalitetsrapporter (mai 2016) Nøkkeltall fra DBH Studiebarometeret fra NOKUT (2016) Høgskolens kandidatundersøkelse (2015) Rekrutterings- og studiestartundersøkelsen (2015) Studiekvalitet på institusjonsnivå Nøkkeldata Karakterfordeling ved HiL Resultater fra studiebarometeret NOKUTs evaluering Utvalg og nemder Avvikssystem Kvalitetsutviklende tiltak Studiekvalitet på studieprogram- og avdelingsnivå Avdeling for pedagogikk og sosialfag (APS) Avdeling for samfunnsvitenskap (ASV) Avdeling for økonomi og organisasjonsvitenskap (ØKORG) Den norske filmskolen (DNF) Avdeling for TV-fag (TVF) Oppsummering og anbefalinger Studienemndas vurdering av dekanenes kvalitetsrapporter Prorektors vurderinger Side 1 av 54

3 Innledning Årsrapporten for studiekvalitet er noe forandret i formen sammenlignet med tidligere år. Det er i enda større grad en vurdering av studiekvaliteten, ikke bare studiekvalitetssystemet ved høgskolen, og det fokuseres særlig på studiekvalitet i studieprogrammene. Tre forhold ligger bak denne forandringen. For det første styrets behandling av fjorårets kvalitetsrapport, der styret bl.a. anbefalte «at fremtidige årsrapporter om studiekvalitet i enda større grad berører konkrete tiltakspunkter som styret inviteres til å beslutte» (S-sak 33/15). For det andre så leverte NOKUTs evalueringskomité sin vurdering av høgskolens kvalitetssystem i år (S-sak 49/16) og i denne forbindelsen ble det gjennomført en dreining fra vurdering av systemet for kvaliteten til vurdering av studiekvaliteten, noe NOKUT forøvrig har fulgt opp i forslaget til studietilsynsforskriften som for tiden er til høring (S-sak 57/16). Det tredje forhold er en aktualisert oppmerksomhet om studiekvalitet på nasjonalt nivå. Før sommeren 2016 utfordret bl.a. statsråden styrene for UH-institusjonene om å drøfte sentrale perspektiver for studiekvalitet (S-sak 41/16), som vil bl.a. bli brukt i en stortingsmelding om kvalitet i høyere utdanning. Meldingen skal behandles i Stortinget våren Alle disse tre forhold er del av konteksten som denne studiekvalitetsrapporten inngår i. Hovedhensikten med rapporten er å gi styret et godt grunnlag for vedtak som kan bidra til å utvikle studiekvaliteten ved HiL videre. Rapporten er delt opp i fem deler, der den første gjengir hovedprinsippene for studiekvalitetsutvikling, slik de er beskrevet i høgskolens studiekvalitetssystem. Del 2 beskriver kildegrunnlaget for rapporten. I del 3 gis det en vurdering av studiekvaliteten på institusjonsnivå, og i del 4 vurderes studiekvaliteten på program- og avdelingsnivå. Del 5 er en oppsummering med anbefalinger. Prorektor for utdanning er ansvarlig for innholdet i rapporten Høgskolen i Lillehammer Side 2 av 54

4 1 Premisser for kvalitetssystemet ved HiL Kvalitetssystemet er en integrert del av høgskolens totale ledelses- og informasjonssystem og bidrar til en planmessig utvikling av utdanningene med hensyn til studiekvalitet, så vel som læringsmiljø. Studentmedvirkning er en sentral premiss for at kvalitetssystemet skal fungere etter hensikten. Systemet har definerte oppgaver for alle aktører som har roller i kvalitetsarbeidet. Tilbakeføring av informasjon om kvalitetsprosesser og beslutninger av betydning for studiekvalitet og læringsmiljø til studenter og ansatte er vesentlig. Alle bidragsytere skal oppleve at deres syn, og tilbakemeldinger gjennom ulike evalueringer, blir vurdert. Studieutvalgenes rolle er sentralt i høgskolens kvalitetssystem. Drøftinger av evalueringsopplegg, resultater fra evalueringer, endringer og utvikling av emner og studieprogram foregår i studieutvalgene og resultatene av drøftingene gjøres tilgjengelig for alle som studerer og underviser ved de respektive studiene. Kvalitetsarbeidet er organisert slik at det legges til rette for bred deltakelse, fra både fagansatte og studenter. Studentene er involvert i alle relevante fora på institusjons-, avdelings- og studienivå og kan på denne måten utøve medvirkning og innflytelse på alle nivåer i institusjonen. Høgskolen gjennomfører, sammen med Lillehammer Studentorganisasjon (LiSt), opplæring av studentrepresentanter til ulike råd og fora, spesielt med henblikk på deres aktive medvirkning i kvalitetsarbeidet. Studentorganisasjonen har lagt vekt på å rekruttere motiverte og engasjerte studenter til de ulike utvalg og representasjoner. Evalueringer, analyser og rapporter aggregeres oppover i organisasjonen. Avdelingsrapportene inneholder forslag til tiltak og prioriteringer. Resultater av tiltak redegjøres for i påfølgende kvalitetsrapporter. Informasjon om evalueringsresultater og iverksatte tiltak gjøres lett tilgjengelig for studenter og ansatte. Følgende faktorer ligger til grunn for vurderingen av kvalitetsarbeidet: Kvalitetssystemet stimulerer til utvikling av studiekvalitet og kvalitetskultur Kvalitetsprosessene «går av seg selv» og avdelingenes kvalitetsrapporter og handlingsplaner dokumenterer analyser, vurderinger, sammenhenger og kontinuitet i kvalitetsarbeidet. Kvalitetssystemet er forankret i ledelsesstrukturene Lederne på alle nivåer i organisasjonen setter fokus på de viktigste forhold for utvikling av studiekvalitet og prioriterer arbeidet med oppfølgingen av kvalitetsarbeidet. Analyser, vurderinger og rapporter dokumenteres for å utvikle studiekvalitet kontinuerlig og systematisk. Det er etablert rutiner for dokumentasjon og arkivering av analyser, vurderinger og rapporter i studiekvalitetsarbeidet. Disse gjøres aktiv tilgjengelig for de respektive studenter og ansatte. Tilbakemeldinger er med å skape engasjement og forankring. Det gis systematisk tilbakemelding til studenter og ansatte om resultater fra evalueringer og konsekvensene for de planlagte utviklingsprosesser. Side 3 av 54

5 2 Kildegrunnlag Årsrapporten for studiekvalitet baserer seg på informasjon og vurderinger fra 1) Dekanenes og studieledernes studiekvalitetsrapporter (mai 2016) 2) Nøkkeltall fra DBH (2016) 3) Studiebarometeret fra NOKUT (2016) 4) Høgskolens kandidatundersøkelse (2015) 5) Rekrutterings- og studiestartundersøkelsen (2015) 2.1 Dekanenes og studieledernes studiekvalitetsrapporter (mai 2016) Dekanene utarbeider avdelingens kvalitetsrapport som tar utgangspunkt i studieledernes rapporter. Rapporten sammenfatter og kommenterer sentrale forhold i studieledernes rapporter og gir vurderinger og anbefalinger om videre utvikling av kvaliteten i studieprogrammene til avdelingsstyret. Dekanens rapport forelegges Studienemnda. Rapporten skal inneholde: Vurdering av kvalitetsarbeidet i studieutvalgene. Vurdering av evalueringspraksis i studiene, herunder redegjøre for viktige forhold i resultatene på avdelingens studier fra HiLs rekrutterings- og studiestartundersøkelse, HiLs kandidatundersøkelse og Studiebarometeret. Vurdering av studie- og læringsmiljøet på avdelingen (det sosiale miljøet blant studentene, miljøet mellom studentene og de faglige ansatte, lokaler for undervisning og øvrig studiearbeid, utstyr og hjelpemidler i undervisningen). Vurderinger av den generelle kvaliteten, viktige utviklingstrekk og trender i avdelingens studieportefølje. Dekanen skal i tillegg vurdere om avdelingens studieprogrammer har utfordringer i forhold til forventningene om: Forskningsbasert undervisning 1 Sammenheng mellom forventet læringsutbytte og undervisnings- og eksamensformer på emne- og studienivå Arbeidslivsrelevans Entreprenørielle perspektiver 2 1 Er studiene preget av FOU-basert undervisning? Dette innbefatter vurderinger om: Studiene er utformet av aktive forskere og studentene undervises av forskere i forskernes egne forskningsområder Opplæring og trening i vitenskapelig metode inngår i undervisningen Studiene har et vitenskapelig innhold der relevante forskningsresultater integreres i utdanningen Studentene får kjennskap til relevant forskning ved egen institusjon og andre relevante forskningsinstitusjoner Studenten deltar i forskning og/eller forskningsliknende oppgaver I studieplanene fremgår det av læringsutbyttebeskrivelsene at studiene er FOU-basert 2 Alle studier skal ha elementer av innovasjon og entreprenørskap. Inneholder studiene perspektiver om innovasjon og entreprenørskap? "Gjennom å stimulere holdninger, kunnskap og ferdigheter hos elever, studenter og lærere på alle nivåer skal det utvikles en kultur for entreprenørskap. Med dette menes å styrke personlige egenskaper og holdninger hos den enkelte som gjør dem bedre rustet til å bedrive samarbeid, nytenkning, tåle motgang, være kreative og stole på egne valg." Handlingsplanen Entreprenørskap i utdanningen fra grunnskole til høyere utdanning Ulike tilnærminger og perspektiver på innovasjon og entreprenørskap: Gründerperspektivet på entreprenørskap (næringslivsrettet, økonomisk motivasjon) Sosialt entreprenørskap (medborgerskap, verdiskapning for samfunnets felleskap) Pedagogisk entreprenørskap (læreprosesser som fremmer initiativ og aktivisering i lokalsamfunn og på praksisarenaer) Side 4 av 54

6 Tydelige krav/forventninger til studentenes arbeidsinnsats Internasjonalisering (internasjonal mobilitet, emner undervist på engelsk, internasjonale perspektiver i studiene, engelsk pensum etc.) Fagmiljøets faglige og pedagogiske robusthet. 3 Det skal avslutningsvis vurderes gjennomførte tiltak for å utvikle kvaliteten i studieprogrammene og fremmes forslag til strategiske grep og tiltak for å utvikle kvaliteten i studieprogrammene. Studielederne utarbeider en rapport til sin respektive dekan om kvalitetsarbeidet og studiekvaliteten i studiene. Rapporten sendes til kontorsjef for arkivering og offentliggjøres i LMS-et til det respektive studiet. Rapporten baserer seg på rapporter fra emneansvarlige, avdelingens handlingsplan, studentevalueringer, studiets nøkkeltall og diskusjonene i studieutvalget. Referat fra møter i studieutvalget og emneansvarliges rapporter legges ved. Rapporten skal inneholde følgende punkter: 1. Gjennomføring av studieutvalg 2. Vurdering av evalueringspraksis og resultater 3. Vurdering av studie- og læringsmiljøet på studiet 4. Kommentarer til utviklingstrekk og trender i studiets nøkkeltallsrapport 5. Vurdering av kvaliteten i studiene på utvalgte områder (sett kryss og kommenter): I hvilken grad ivaretar studiet forventninger om... 1 (i liten grad) (i stor grad) forskningsbasert undervisning sammenheng mellom forventet læringsutbytte og undervisnings-/eksamensformer på emne- og studienivå arbeidslivsrelevans entreprenørielle perspektiver tydelige krav/forventninger til studentenes arbeidsinnsats internasjonalisering (internasjonal mobilitet, emner undervis på engelsk, internasjonale perspektiver i studiet, engelsk pensum etc.) fagmiljøets faglige og pedagogiske robusthet 6. Forslag til strategiske grep og tiltak for å forbedre/utvikle kvaliteten i studieprogrammene 3 Et godt faglig læringsmiljø forutsetter at det er finnes kompetanse på høyt nivå i den faglige staben, som kjennetegnes av god undervisning, forskning og formidling. Et godt fagmiljø må være tilstrekkelig robust, både i forhold til antall ansatte og fordeling av spisskompetanse innenfor fagfeltet. Et godt pedagogisk læringsmiljø forutsetter at alle fagansatte har høgskolepedagogisk grunnkompetanse og at alle har muligheten til å utvikle sin pedagogiske kompetanse. Ut over dette er det ønskelig at det i alle studiemiljøer finnes fagspesifikk pedagogisk kompetanse på høyt nivå og at det er rom for pedagogiske utviklingsprosjekter innenfor relevante faglige områder eller utfordringer. Side 5 av 54

7 2.2 Nøkkeltall fra DBH 4 Fra databasen for statistikk om høyere utdanning er det hentet tall som er relevante for sektormålene innenfor utdanning. Det gir et generelt inntrykk av utdanningsvirksomheten ved HiL, som vurderes også i et studiekvalitetsperspektiv. 2.3 Studiebarometeret fra NOKUT (2016) NOKUT gjennomfører en nasjonal spørreundersøkelse om studentenes opplevde studiekvalitet på oppdrag fra Kunnskapsdepartementet. Undersøkelsen omfatter nesten studenter på 58 utdanningsinstitusjoner. Alle studenter i andre studieår på bachelor- og masterprogram inviteres til å delta. Studentene blir spurt om deres oppfatning av ulike kvalitetsdimensjoner ved studieprogrammet de går på. Dette dreier seg blant annet om undervisningskvaliteten, studieinnsatsen til studentene og yrkesrelevans Høgskolens kandidatundersøkelse (2015) HiL innførte 2015 en kandidatundersøkelse som del av kvalitetssystemets evalueringsordninger. Undersøkelsen kartlegger studiets relevans for arbeidslivet: hvor arbeider kandidatene i dag, hvor relevant har utdanningen fra HiL vært for tidligere og nåværende jobb, samt kartlegge kandidatenes forhold til HiL som studiested; hvor tilfreds var de med studietiden og hvorfor valgte de HiL. Målsetningen med undersøkelsen er at resultatene skal gi grunnlag for kvalitetsutvikling og eventuelle endringer i studieplaner, bedre arbeidslivsrelevansen av studiene og brukes i rekruttering- og markedsføringsarbeid. 2.5 Rekrutterings- og studiestartundersøkelsen (2015) HiL gjennomfører rekrutterings- og studiestartundersøkelse ved semesterstart. Undersøkelsen sendes ut til alle nye års-, bachelor- og masterstudenter. Med undersøkelsen ønsker HiL å innhente informasjon om: hvor kommer de nye studentene fra, deres kjønn og alder studentenes valg og prioriteringer i forhold til å bli HiL-student hvordan studentene opplever HiLs synlighet i diverse medier hvordan studentene opplever informasjonen og servicen som HiL gir, både før og under studiestart hvordan studentene opplever den første tiden ved HiL (herunder studiestartsarrangement og fadderuke) Undersøkelsen gjennomføres hvert år i forbindelse med studiestart i høstsemesteret. 4 Database for statistikk om høyere utdanning i Norge: Side 6 av 54

8 3 Studiekvalitet på institusjonsnivå 3.1 Nøkkeldata Nedenfor følger en oversikt over institusjonens nøkkeltall i perioden , hentet fra Database for statistikk om høyere utdanning (DBH). Søkning og opptak Førstevalgssøkere totalt Kvalifiserte førstevalgssøkere Kvalifiserte førstevalgssøkere per studieplass 1,32 1,39 1,41 1,43 1,58 Søkere som har møtt til studiestart Opptatte studenter Registrerte studenter Studenter totalt Studenter på lavere nivå Studenter på høyere nivå Gjennomsnittsalder Eksamen Beståtte 60-studiepoengsenheter Prosent med karakterene A og B 35,06 34,93 35,47 35,96 35,55 Prosent stryk 8,26 7,55 6,57 5,68 5,5 Uteksaminerte kandidater Kandidater 3-årige bachelorutdanninger Kandidater på mastergrader Øvrige kandidater Forskerutdanning Nye doktorgradsstudenter Doktorgradsstudenter totalt Avlagte doktorgrader Internasjonalisering Utreisende utvekslingsstudenter Innreisende utvekslingsstudenter Utenlandske studenter Tallene viser at HiL er en attraktiv høgskole med positive søkertall. De totale søkertallene for 2015 er høyere enn noen gang; antall førsteprioritetssøkere stiger videre til et godt nivå og det har aldri vært så mange førsteprioritetssøkere per studieplass. Det er i seg selv et kvalitetstegn. Antall registrerte studenter øker også noe. Antall fullførte studieprogram og fullførte bachelor- og masterkandidater har økt mye i 2013 og 2014 og holder seg noenlunde på samme nivå. Strykprosenten ved HiL holder seg fremdeles under snittet for de statlige høgskolene, sett under ett. Det har blitt gradvis lavere i perioden fra I 2015 var den lavere enn noen gang tidligere. Høgskolen holder dette under oppsikt og vil i 2016 ha særskilt fokus på karaktersettingen ved de enkelte studieprogram. Side 7 av 54

9 3.2 Karakterfordeling ved HiL HiL har en relativ stabil bruk av karakterskalaen. I hele perioden fra ser vi at karakteren A er brukt noe mindre enn snittet for de statlige høgskolene. Noe av forklaringen kan ligge i høgskolens vekt på samfunnsvitenskapelige fag, der det tradisjonelt er mindre bruk av karakteren A. Karakteren B og E er brukt omtrent som snittet for de statlige høgskolene. Karakteren C og D brukes i hele perioden mer enn snittet for de statlige høgskolene. Størst endring ser vi i bruk av karakteren F, som de fire siste årene har blitt brukt mindre ved HiL, og ligger under de andre statlige høgskolene Resultater fra studiebarometeret 2015 Totalt svarte 501 HiL-studenter på studiebarometerundersøkelsen i Det utgjør en svarprosent på 46 % og ligger nært opp til det nasjonale resultatet. For det enkelte studium var svarfordelingen slik: Studium Antall svar Svarprosent Bachelor i barnevern % Bachelor i dokumentarfilmproduksjon 8 53 % Bachelor i film- og fjernsynsvitenskap 7 30 % Bachelor i flerkameraproduksjon 8 44 % Bachelor i idrettsvitenskap med fordypning i helse og treningsfysiologi % 6 HiL har som veiledning forskriftsfestet at karakterbetegnelsen bestått/ikke bestått ikke bør brukes i et omfang som samlet overstiger halvparten av studiepoengene i en fag-/studieplan. Unntaket er de praktiske fjernsynsfagene ved Avdeling for TV-fag og den kunstfaglige utdanningen ved Den norske filmskolen, der hovedregelen er bruk av bestått/ikke bestått. 7 Svarprosenten som vises i denne rapporten baserer seg på alle respondenter som har fullført undersøkelsen frem til spørsmålet om overordnet tilfredshet. Totalt var det flere studenter som svarte på andre spørsmål i undersøkelsen derfor totalt 539 respondenter i skjemaet under. Side 8 av 54

10 Bachelor i internasjonale studier med historie % Bachelor i kulturprosjektledelse 6 43 % Bachelor i markedsføring og ledelse av turismeopplevelser % Bachelor i organisasjon og ledelse % Bachelor i pedagogikk % Bachelor i produksjons- og prosjektledelse 9 75 % Bachelor i psykologi % Bachelor i reiselivsutvikling % Bachelor i rettsvitenskap % Bachelor i sosialt arbeid % Bachelor i Sport Management % Bachelor i vernepleie % Bachelor i økonomi og administrasjon % Master i karriereveiledning - bredde 8 42 % Master i karriereveiledning - dybde 2 67 % Master i psykososialt arbeid med barn og unge-2.år 7 58 % Master i sosial- og velferdsfag 2 67 % Master i film- og fjernsyn 5 63 % Master i innovasjon 6 50 % Master i miljøpsykologi 1 25 % Master i moderne forvaltning (MPA), breddemaster % Master i moderne forvaltning (MPA), dybdemaster 5 56 % Master i pedagogikk 5 31 % Master i sosialfaglig arbeid med barn og unge 9 35 % Master i spesialpedagogikk % Resultater fra studier med lav svarprosent og/eller relativt få studenter må brukes med noe forsiktighet. Det er ikke en veldig tydelig sammenheng mellom lav eller høy svarprosent og tilbøyelighet til å svare mer positivt eller mer negativt på spørsmålene i undersøkelsen. Vi har studier med høy svarprosent der studentene uttrykker mindre grad av tilfredshet, samtidig som vi har studier med høy svarprosent der studentene er veldig tilfredse med studiene sine. Det virker likevel å være en tendens i materialet til at de studiene med lavere svarprosent også er noe mer negative i svargivingen. Indeksene er beregnet ved (uvektede) gjennomsnitt av underliggende spørsmål. Totalt sett utgjør indeksspørsmålene om lag tre fjerdedeler av spørsmålene i skjemaet. Ved HiL har indeksene følgende fordeling (rangert etter høyest): Relevans for arbeidslivet (HiL 4,4/nasjonalt 4,3) Engasjement og sammenheng (HiL 4,2/nasjonalt 4,1) Eksamens- og vurderingsformer (HiL 4,0/nasjonalt 3,9) Undervisning- og veiledning (HiL 3,7/nasjonalt 3,6) Eget læringsutbytte (HiL 3,7/nasjonalt 3,7) Side 9 av 54

11 Studie- og læringsmiljø (HiL 3,7/nasjonalt 3,8) Medvirkning (HiL 3,4/nasjonalt 3,2) Det er kun ved indeks om studie- og læringsmiljø at HiL ligger under det nasjonale gjennomsnittet blant de syv indeksene. En stor del av forklaringen ligger i lav tilfredshet med lokaler til undervisning og øvrig studiearbeid. Innenfor de ulike indeksene er det flere spørsmål og studiebarometerets rapporter gir følgende spørsmål som blir vurdert høyest og lavest av studentene ved HiL. Resultatene kan være en indikasjon på styrker og utfordringer. Topp I hvilken grad tror du at studieprogrammet du går på er relevant for aktuelle yrkesområder (4,5)? I hvilken grad tror du at studieprogrammet du går på gir kunnskap som er viktig i arbeidslivet (4,5)? I hvilken grad er du enig i de følgende påstandene: - Jeg går på det studieprogrammet jeg helst vil gå på (4,5). I hvilken grad mener du at studieprogrammet er faglig utfordrende (4,4)? I hvilken grad tror du at studieprogrammet du går på gir ferdigheter som er viktig i arbeidslivet (4,4)? Bunn Hvor tilfreds er du med studentenes mulighet for å påvirke innhold og opplegg i studieprogrammet (3,2)? Hvor tilfreds er du med lokaler for undervisning og øvrig studiearbeid (3,1)? Hvor tilfreds er du med tilbakemeldingene fra faglig ansatte på ikke-skriftlig arbeid (3,1)? Hvor tilfreds er du med tilbakemeldingene fra faglig ansatte på skriftlig arbeid før endelig innlevering (3,1)? Hvor tilfreds er du med eget læringsutbytte hittil i studiet når det gjelder egen erfaring med forsknings- og utviklingsarbeid (3,0)? Det er veldig positivt at studentene ved HiL opplever høy arbeidslivsrelevans i sine studieprogrammer, at de oppfatter studiene som faglig utfordrende og at de fleste studentene også går på det studiet de helst vil studere. Det er mer urovekkende at en relativt liten andel studenter er tilfreds med egen erfaring med forsknings- og utviklingsarbeid og tilbakemeldinger fra faglig ansatte. Side 10 av 54

12 Indekser, helhetsvurdering og tidsbruk per studium Læringsmiljø, HiL Medvirkning, HiL Engasjement, HiL Svarprosent/N Yrkesrelevans, HiL Undervisning, HiL Eksamen, HiL Læringsutbytte, HiL Helhetsvurdering, HiL Tidsbruk HiL HiL - snitt 49,1/539 3,7 3,4 4,2 4,4 3,7 4 3,7 4,2 28,7 TVF Bachelor i dokumentarfilmproduksjon 53/8 3,9 3,3 4,3 4,3 3,5 4,3 3,7 3,6 36,8 Bachelor i flerkameraproduksjon (sammenslått 2014/2015) 44/8 3,7 3,1 4,4 4,4 3, ,9 43,1 Bachelor i produksjons- og prosjektledelse (kun 2015) 75/9 4, ,5 2,9 4,2 3,7 3,6 42,5 APS Bachelor i barnevern 70/54 3,8 3,3 4,6 4,7 3,9 4,5 4 4,5 27,4 Bachelor i pedagogikk 44/37 3,7 3 3,9 4,3 3,6 4 3,8 4,2 23,8 Bachelor i sosialt arbeid 26/24 3,4 2,9 3,9 4,3 3,5 3,7 3,6 3,8 26,2 Bachelor i vernepleie 75/61 4 3,6 4,2 4,8 3,8 4,1 3,8 4,6 26,1 Master i karriereveiledning - bredde (for lite svar) 42/8 0 Master i karriereveiledning - dybde (for lite svar) 67/2 0 Master i psykososialt arbeid med barn og unge (kun 2015) 58/7 4,1 3,3 4,6 4,8 4,1 4,7 4,4 4,7 16,2 Master i sosial og velferdsfag (for lite svar) 67/2 0 Master i pedagogikk (sammenslått 2014/2015) 31/5 3,7 3,4 3,9 3,8 3,6 4,4 3,9 4,3 17,5 Master i sosialfaglig arbeid med barn og unge 35/9 3,9 3,5 4,1 4,1 4,1 4 3,8 4,1 29,5 Master i spesialpedagogikk 47/17 3,7 3,1 4,2 4,3 3,8 4,1 3,9 4,4 30,5 ASV Bachelor i film- og fjernsynsvit. (Ikke nok svar) 30/7 0 Bachelor i idrettsvitenskap 51/25 3,9 3,8 4,4 4,3 4 3,8 3,7 4,3 18,9 Bachelor i internasjonale studier med historie 61/22 4 3,8 4,4 3,9 3,9 4,1 3,8 4,5 28,6 Bachelor i juss 42/47 3,6 3,6 4,5 4,6 3,9 3,9 3,6 4,2 34,7 Bachelor i kulturprosjektledelse (sammenslått 2014/2015) 43/6 4,1 3,3 4 4,2 3,9 4 3,8 4,5 28,9 Bachelor i psykologi 39/47 3,6 3,3 4,1 4,3 3,4 4,1 3,5 4,1 39,4 Master i film- og fjernsynsvitenskap (Sammenslått 2014/2015) 63/5 3,7 3,2 4,5 3,6 4,2 4,3 4 4,1 21,1 Master i miljøpsykologi (for få svar) 25/1 0 ØKORG Bachelor i markedsføring og ledelse av turismeopplevelser (for få i 2014) 38/17 3,4 2,8 3,8 3,8 3,3 3,5 3,5 4 26,4 8 De som ikke har fått farge er studier som betraktes som deltidsstudier og/eller har for få svar og ikke direkte sammenlignbare på tidsmålene eller mangler data ellers Side 11 av 54

13 Bachelor i organisasjon og ledelse 40/27 3,7 3,4 4,2 4,4 3,6 4,1 3,7 4,3 28,5 Bachelor i reiselivsledelse 75/15 3,6 2,6 3,8 4 3,3 3,8 3,5 3,9 27 Bachelor i sport management (kun tall) 65/15 3,8 4,1 4,3 4,3 3,8 4,1 3,9 4,4 20,7 Bachelor i økonomi og administrasjon 69/35 3,4 2,9 3,8 4,1 3,4 3,8 3,3 3,9 24 Master i moderne forvaltning, bredde (kun nok svar fra 2015) 50/11 3,5 3 4,1 4,4 3,4 4,1 3,9 4 15,7 Master i moderne forvaltning, dybde (Ikke nok svar både i 2014 og 2015) 56/5 0 Master i innovasjon og næringsutvikling Grønn Gul Rød 50/6 3,1 3,3 4,2 4,1 3,8 4 3,9 3,8 = Bedre enn HiL-snitt og sammenlignbare studier nasjonalt = Enten bedre enn HiL-snitt og dårligere enn sammenlignbare studier nasjonalt eller under HiL-snitt og bedre enn sammenlignbare studier nasjonalt = Under både HiL-snitt og sammenlignbare studier nasjonalt 44,3 Tidsbruk Tidsbruken for heltidsstudier ved HiL er i gjennomsnitt slik: organiserte læringsaktiviteter, 11,6 timer egen studieaktivitet, 17,1 timer Den samlete gjennomsnittlige tiden en HiL-student bruker på heltidsstudier er 28,7 per uke. Det er betydelig mindre enn gjennomsnittet nasjonalt (35,1). Samtidig jobber våre studenter mer ved siden av studiene (i snitt 11,3 timer i betalt arbeid mot 11 timer gjennomsnittet nasjonalt). Blant de fagområdene der studenter nasjonalt bruker minst tid på å studere, finner vi flere av HiL-studiene (alle bruker ca. 30 timer eller mindre i uka) som f.eks. studier innen medie/informasjon, historie/filosofi, sosiologi/statsvitenskap og pedagogikk. Side 12 av 54

14 3.4 NOKUTs evaluering 2016 Høgskolens system for kvalitet ble evaluert av NOKUT i Den sakkyndige komitéen leverte den sin rapport til NOKUT med følgende anbefalinger: Komiteens råd om videre utvikling av kvalitetsarbeidet Med utgangspunkt i de vurderinger som er gjort av systemet for kvalitetssikring av utdanningen ved Høgskolen i Lillehammer, har komiteen følgende anbefalinger for videre utvikling av institusjonens kvalitetsarbeid: Kunnskap om kvalitetssystemet bør gjøres bedre kjent i hele organisasjonen. Det er viktig at tilbakemelding på evalueringsresultater når fram til den enkelte student og de faglig ansatte som har ansvar for undervisningen. Tilbakemelding av kvalitetsavvik, evalueringsdata og annen kvalitetsinformasjon som er blitt sendt oppover i systemet, bør bedres. Gode tilbakemeldinger vil skape større entusiasme for kvalitetsarbeidet. Institusjonen bør avklare og eventuelt innskjerpe rutinene mht. å gi tilbakemeldinger. Institusjonen bør vurdere nærmere nytten av faste ordninger for midtveisevalueringer/underveisevalueringer. Komiteen vil anbefale at institusjonen er på vakt for unngå at kvalitetsarbeidet kommer inn i en for rigid struktur og får en for repeterende karakter. Det er viktig at relevanskvaliteten sikres i alle utdanningsløp. Kandidatundersøkelser er å anbefale. Studienemnda synes å være et velfungerende organ som det er vel verdt å videreutvikle. Komiteen vil oppmuntre til at ting som fungerer godt i kvalitetsarbeidet i et miljø, blir gjort kjent i hele høyskolemiljøet. Høgskolen har tatt imot anbefalingene og integrert disse i det pågående kvalitetsarbeid på følgende måte: Kunnskap om kvalitetsarbeidet bør gjøres bedre kjent i hele organisasjonen. En av de viktigste suksessfaktorer i arbeidet med å gjøre kunnskap om kvalitetsarbeidet bedre kjent i hele organisasjonen er å øke bevisstheten i faglig linje - fra emneansvarlig, studieleder og dekan og blant studentene om sin respektive rolle i kvalitetsutviklingen. Det har vært tema både på studielederforum, ledermøter og i opplæringen av nye tillitsvalgte studenter høsten 2016 og det skal fortsatt være tema i styringsdialogen med avdelingene og i oppfølgingen av denne kvalitetsrapporten. Det er viktig at tilbakemelding på evalueringsresultater når fram til den enkelte student og de faglig ansatte som har ansvar for undervisningen. Tilbakemelding av kvalitetsavvik, evalueringsdata og annen kvalitetsinformasjon som er blitt sendt oppover i systemet, bør bedres. Gode tilbakemeldinger vil skape entusiasme for kvalitetsarbeidet. Institusjonen bør avklare og eventuelt innskjerpe rutinene mht. å gi tilbakemelding. Denne kvalitetsrapporten påpeker også i år behov for å bedre tilbakemeldingsrutinene, særlig i studieutvalgene og på ledermøter i avdelingene. Det er også tema på studielederforum og på dekanmøter. Som en del av opplæring av tillitsvalgte studenter har det blitt viet særlig oppmerksomhet for gode tilbakemeldingsrutiner. Side 13 av 54

15 Institusjonen bør vurdere nærmere nytten av faste ordninger for midtveisevalueringer/ underveisevalueringer. Høgskolen har en bred studieportefølje med svært ulike fagtradisjoner. Ved etableringen av nåværende kvalitetssystem så vi det som essensielt for etablering av god eierskap til systemet at studieprogrammenes respektive studieutvalg hvert år selv vurderer hvilke evalueringsformer som skal anvendes i det aktuelle studieåret. Det skal sørges for at studieutvalgene eksplisitt vurderer om midtveisevalueringer bør innføres som evalueringsform, der det ikke allerede er etablert. Komiteen vil anbefale at institusjonen er på vakt for å unngå at kvalitetsarbeidet kommer inn i en for rigid struktur og får en for repeterende karakter. Også et godt kvalitetssikringssystem som er hensiktsmessig oppbygget og som har en god struktur, kan stivne og miste sine korrigerende og utviklende egenskaper, dersom det ikke lenger oppfattes som relevant for nye studentkull og nye ansatte. Det kan være en utfordring å legge til rette for at tilstrekkelig mange ansatte og studenter til enhver tid engasjerer seg i kontinuerlig kvalitetsutvikling, når kvalitetssystemet tilsynelatende fungerer godt for de fleste. Dette engasjementet er imidlertid helt avgjørende for en dynamisk kvalitetskultur, noe som vi vil være oppmerksomme på i våre egne evalueringer av høgskolens kvalitetsarbeid framover. Det er viktig at relevanskvaliteten sikres i alle utdanningsløp. Kandidatundersøkelser er å anbefale. Høsten 2015 gjennomførte høgskolen sin første kandidatundersøkelse. Resultatene er en del av kildetilfang for dekanenes og studieledernes vurdering av studiekvaliteten. Undersøkelsen er etablert som en fast ingrediens for kvalitetsutvikling av studiene fremover. Studienemnda avgjør hvor ofte kandidatundersøkelser skal gjennomføres. Relevanskvalitet er et av temaene som vil være sentrale i disse evalueringene. Studienemnda synes å være et velfungerende organ som det er vel verdt å utvikle. Studienemdas mandat og oppgaver videreutvikles i lys av behov og god praksis som framkommer i samarbeid internt, og ved sammenligninger med lignende organer, nasjonalt og internasjonalt. Det er viktig i fusjonsarbeid at de gode erfaringene med studienemda ved HiL tas med videre i utviklingen av et tilsvarende organ i den fusjonerte høgskole. Komiteen vil oppmuntre til at ting som fungerer godt i kvalitetsarbeidet i et miljø, blir gjort kjent i hele høgskolemiljøet. Høgskolens studiekvalitetsdager hvert høstsemester er en god arena for å formidle gode eksempler fra kvalitetsarbeid på tvers av studiemiljøene. Studielederforum som avholdes en gang i måneden brukes også for å drøfte gode erfaringer bl.a. fra kvalitetsutviklingsarbeid blant studieledere. Vi vil sørge for at flere aktører i kvalitetssystemet blir utfordret til å spre sine erfaringer i relevante fora. 3.5 Utvalg og nemder For å sikre en god utvikling av studiekvalitet på institusjonsnivå er arbeidet i utvalg og nemder helt avgjørende. Utvalgene har i løpet av 2014/15 koordinert sitt arbeid i forhold til hverandre og til sammen gjort en betydelig innsats på ulike områder for en systematisk utvikling av studiekvalitet. Side 14 av 54

16 3.5.1 Studienemd Studienemnda er det viktigste kvalitetssikrende og kvalitetsutviklende organ for studiene ved HiL. Mye av studienemndas arbeid i 2014/15 har gått til behandling av studieplaner - både nye og revisjoner av eksisterende. Studienemnda er av høgskolestyret gitt mandat og myndighet til å vedta nye studie- og emneplaner og revisjoner av eksisterende studie- og emneplaner. Det er utviklet egne godkjenningskriterier og -prosedyrer for dette. Studienemnda fremmer forslag til godkjenningskriterier og godkjenningsprosedyrer for studier for styret, godkjenner studie- og fagplaner, fastsetter retningslinjer for eksamen, for bruk av ekstern sensor, for evaluering og kvalitetssikring av høgskolens utdanningsvirksomhet. Studienemda vurderer ellers ideer til nye studier og gir råd til styret om hvilke studier som bør utvikles og igangsettes. Det iverksetter utviklings- og opplæringstiltak, som for eksempel studiekvalitetsdager, for å bedre høgskolens studiekvalitet og bidrar med innspill til årsrapporten om studiekvaliteten Læringsmiljøutvalget (LMU) Læringsmiljøutvalget arbeider for at studentene til enhver tid opplever et fullt ut forsvarlig og godt læringsmiljø ved Høgskolen i Lillehammer. Læringsmiljøutvalget er et rådgivende organ og rapporterer direkte til høgskolestyret. Studiekvalitet er en del av læringsmiljøutvalgets ansvarsområde. Dette betyr at Læringsmiljøutvalget bl.a. er opptatt av studiekvalitetsfremmede faktorer som bibliotekstjenesten, eksamensavvikling, pensumtilgang, studentenes klagemuligheter, veiledningsordninger, og faglig og administrativ oppfølging av læringsprosessen. Læringsmiljøutvalget deltar ellers i kvalitetssikring av prosesser som har betydning for utvikling av høgskolens læringsmiljø ved at relevante undersøkelser og evalueringer legges frem for utvalget, at utvalget holdes orientert om klager og avvik som gjelder læringsmiljøet og ved at utvalget holdes orientert om søknader om spesiell tilrettelegging. Under studiekvalitetsdagene deler Læringsmiljøutvalget hvert år ut Studentenes Læringsmiljøpris. Det er studentene selv som nominerer kandidater til Læringsmiljøprisen Høgskolepedagogisk utvalg Det nyopprettede høgskolepedagogisk utvalg har gjennom sitt arbeid for å stimulere til høgskolepedagogisk kompetanseutvikling en viktig indirekte funksjon for utvikling av studiekvalitet. Utvalget er rektoratets fagorgan for pedagogisk utviklingsarbeid og har det overordnede ansvaret for å drive frem et helhetlig, pedagogisk utviklingsarbeid ved HiL. Utvalget skal utvikle strategi og helhetlige tiltak for utviklingen av den høgskolepedagogiske kompetansen blant høgskolens medarbeidere og har ansvar for kurset i høgskolepedagogikk (15 stp.), for høgskolens førstelektorprogram og andre relevante seminarer. Utvalget har også ansvar for kompetanseutvikling innen pedagogisk bruk av digitale læringsformer og ansvar for å utvikle og anbefale vurderingskriterier for pedagogisk kompetanse ved ansettelser og opprykk. Utvalget gir ellers råd om pedagogiske veivalg i utdanningene som f.eks. studentaktive læringsformer og digital vurdering, valg av pedagogiske støttesystemer som f.eks. LMS (Learning Management Systems), digital eksamen og plagiatkontroll. Side 15 av 54

17 3.5.4 Internasjonalt utvalg Arbeidet i internasjonalt utvalg (IU) har vært viktig for et av studiekvalitetsområdene, der høgskolen har et større utviklingspotensial; internasjonalisering av utdanningene. Formålet med internasjonaliseringen er først og fremst et studiekvalitetsmål. Gjennom arbeidet i utvalget skal det fremmes økt mobilitet blant ansatte og studenter og høyere bevissthet om internasjonaliseringsperspektiver i utdanningene generelt. Utvalget har spesielt arbeidet for etablering av flere engelskspråklige emner på HiL, noe som har resultert i flere utenlandske studenter. Gjennom prosjektfinansiering har det blitt etablert tettere samarbeid mellom studiemiljøer ved HiL og studiemiljøer i utlandet Klagenemd I 2015 behandlet klagenemnda 19 saker. 17 saker var med mistanke om fusk på eksamen, én sak var tvil om skikkethet for student på bachelorstudium i helse- og sosialfag, og én sak var klage på formelle feil ved klagesensur. I 15 av sakene med mistanke om fusk ble det fattet vedtak om annullering av eksamen og utestengelse i to semester, mens det i en av sakene ble fattet vedtak om annullering av eksamen og utestengelse i ett semester. Klagenemnda fant i én sak at handlingen ikke kvalifiserte til grov uaktsomhet eller forsettlig fusk, og følgelig ble det ikke fattet vedtak om utestengelse eller annullering av eksamen. Ett vedtak fattet av klagenemnda i sak vedrørende mistanke om fusk ble påklaget i Klagen fikk ikke medhold. Klagenemnda legger vekt på å følge de normer for reaksjonsnivå som Felles klagenemnd har angitt i fuskesaker. Vurderingen er at vedtakene fattet av klagenemnda i 2015 er i tråd med den nasjonale normen i tilsvarende saker. Felles klagenemnd har ikke kommet med kritikk, eller påpekt særlige forhold ved høgskolens regler, retningslinjer og praksis og håndheving av disse. Klagenemnda er vedtaksorgan for skikkethetssaker ved høgskolen, og behandlet i 2015 én sak vedrørende tvil om skikkethet for student på helse- og sosialfag. Klagenemnda fant ikke tilstrekkelig bevis for at studenten var uskikket for yrket, og det ble ikke fattet vedtak om utestengelse fra studiet. Dette var den første og hittil eneste skikkethetssaken som har vært til behandling i klagenemnda ved HiL. I en sak om klage på formelle feil ved klagesensur ble det ikke påvist formelle feil. Klagenemnda ga ikke studenten medhold i sin klage Skikkethetsnemd I rapporten fra skikkethetsnemda er det beskrevet følgende om aktiviteten i 2015: Institusjonene skal rapportere saker behandlet etter universitets- og høyskoleloven 4-10 med tilhørende forskrift fastsatt 10. oktober Bare de tvilsmeldinger som behandles av institusjonsansvarlig i tråd med forskriftens 7 skal oppgis. Det vil si at tvilsmeldinger som institusjonsansvarlig henlegger, fordi de er åpenbart ugrunnet, skal ikke tas med. Etter 9 i forskriften skal styret/institusjonens klagenemd fatte vedtak om ikkeskikkethet og vedtak om en eventuell utestenging i to separate vedtak. I tredje Side 16 av 54

18 kolonne skal det oppgis hvor mange saker som ender med at styret vedtar at en student ikke er skikket, uten at det fattes vedtak om utestenging, og i fjerde kolonne hvor mange saker som ender med at styret/ klagenemden fatter vedtak, både om ikke- skikkethet og utestenging. En enkelt sak skal bare rapporteres i en av de to siste kolonnene. Bachelor i sosialt arbeid Bachelor i barnevern Tvilsmeldinger behandlet av institusjonsansvarlig Saker behandlet i skikkethetsnemnda Saker som fører til bare vedtak om ikkeskikkethet Saker som fører til vedtak om både ikke-skikkethet og utestenging Avvikssystem I høgskolens avvikssystem ble det i løpet av de siste året meld inn 23 saker. I årsrapporten for 2015 ga LMU følgende beskrivelse: LMU har et særlig ansvar for å ta opp saker som berører læringsmiljøet og å følge opp behandlingen av avviks- og forbedringsforslag. LMU ser at avviks- og forbedringssystemet benyttes, men utvalget ønsker å evaluere om funksjonen «Meld avvik - si fra» faktisk fanger opp de avvik som ikke finner sin løsning i den ordinære linjen. Fra oppstarten av slike registreringer i 2009 har høgskolen mottatt ca. 200 meldinger. Status ved årsskiftet er at høgskolen i 2015 har mottatt 23 meldinger om avvik og/eller forslag til forbedringer gjennom avvikssystemet. HiLs førstelinjer håndterer ellers avvik som meldes direkte gjennom diverse e-post mottak og OTRS-systemer løpende gjennom året. LMU ser at avvikssystemet knyttet til kvalitetssystemet først og fremst benyttes når det oppleves at en ikke når frem gjennom ordinær linje, eller ikke er sikker på hvor meldingen/henvendelsen skal adresseres. Slik sett er det viktig å opprettholde og videreutvikle denne muligheten for å melde inn saker. Saker som er meldt inn i 2015 er varierte og det er ingen bestemt del av virksomheten som peker seg ut med mange avvik eller tilbakemeldinger. Utvalget merker seg bl.a. at reservasjon av «Studenten» til ulike arrangementer fører til interessekonflikter og at det har kommet flere meldinger knyttet til hvordan avvikssystemet fungerer. 3.7 Kvalitetsutviklende tiltak I 2015/16 har det vært gjennomført en rekke studiekvalitetsutviklende prosjekter på institusjonsnivå. Bakgrunnen er enten konkrete behov som har vært avdekket tidligere, eller initiativer for utvikling av studiekvalitet. Fem eksempler presenteres her. Side 17 av 54

19 3.7.1 HiL-kickstart HiL-kickstart er et frafallsforebyggende og studieforberedende tiltak, som setter fokus på studentenes faglige interesser og trivsel fra første dag. Gjennom HiL-kickstart vil studentene møte de fagansatte og sine medstudenter før fadderordningen begynner. Innholdet for kickstart er ulik i de forskjellige studiene, men det har et felles siktemål: å tilrettelegge for at de nye studentene helt fra studiestarten føler en sosial tilhørighet og mestring, som øker trivsel, bedrer studievaner og er frafallsforebyggende Studiekvalitetsdager Formålet med studiekvalitetsdagene er å rette oppmerksomhet mot studiekvalitet generelt og hvordan ansatte og studenter kan bidra til bedret studiekvalitet spesielt. Studiekvalitetsdagene har fokus på ulike tema hver år: 2011 «Gode læringsopplevelser og tilrettelegging for læring og faglig utvikling» 2012 «Innovasjon og entreprenørskap i studieprogrammene» 2013 «Forelesningen som undervisningsform» 2014 forskningsbasert undervisning «Internasjonalisering i studieprogrammene». I 2015 var hovedinnlederne forfatter og statssekretær ved statsministerens kontor Laila Bokhari som snakket om Betydning av internasjonal erfaring og interkulturell kommunikasjon i dagens arbeidsmarked, og stipendiat ved Senter for innovasjon i tjenesteyting (SIT) ved HiL og seniorrådgiver ved Universitetet i Nordland Helge Restad som holdt et foredrag med tittelen Fra formål til konkret utbytte - om internasjonalisering som bidrag til økt læringsutbytte og økt arbeidslivsrelevans. Studiekvalitetsprisen 2015 ble tildelt studiemiljøet innen internasjonale studier m/historie Kandidatur til SFU Den norske filmskolen har blitt oppfordret til å lage en søknad for å bli tilkjent status som Senter for fremragende utdanning. Sentre for fremragende utdanning er en nasjonal prestisjeordning for utdanningsvirksomhet i høyere utdanning. Ordningen ble opprettet av Kunnskapsdepartementet i 2010 og forvaltes av NOKUT. SFU-ordningen innebærer en konsentrert, fokusert og langsiktig innsats for å stimulere til utvikling av undervisning og læringsmåter i høyere utdanning på bachelor- og mastergradsnivå. Det overordnede målet med ordningen er å bidra til utvikling av fremragende kvalitet i høyere utdanning og synliggjøring av at undervisning og forskning er likestilte oppgaver for universiteter og høyskoler. En viktig målsetting med SFU-ordningen er å stimulere til fremragende FoU-basert utdanning. SFU-ordningen skal særlig fremme og premiere arbeidet som finner sted i interaksjonen mellom studenter, undervisere, støttetjenester og utdanningens kunnskapsbase. SFU-status tildeles for fem år, med mulighet for forlengelse i ytterligere fem år etter en underveisevaluering. Da søknadsfristen gikk ut 13. mai hadde NOKUT mottatt 22 søknader om SFU-status fra 12 universiteter og høyskoler. Av disse har ekspertkomiteen valgt ut ni finalister deriblant Side 18 av 54

20 Filmskolens prosjekt CEFIMA Centre of Excellence in Film and Interactive Media Arts. Inntil seks av de ni prosjektene kan få status som Senter for fremragende utdanning, når de nye SFU-ene offentliggjøres 1. november Arbeid med utviklingen av søknaden har bidratt til refleksjon blant ansatte og studenter om god studiekvalitet ved DNF, og hvordan den kan utvikles videre. En eventuell tildeling vil kunne gi anledning til å utvikle studiekvaliteten ved filmskolen ytterlige, noe som vil kunne ha ringvirkninger for flere studiemiljøer ved HiL Kandidatur til KDs utdanningskvalitetspris Studiemiljøet innen idrett har blitt utfordret til å bli nominert til Kunnskapsdepartementets pris for fremragende arbeid med utdanningskvalitet, den såkalte utdanningskvalitetsprisen. For å bli nominert må et studiemiljø foreslå seg selv med en refleksjon om miljøets studiekvalitetsarbeid. Formålet med utdanningskvalitetsprisen er å belønne fremragende arbeid med utdanningskvalitet i norsk høyere utdanning og stimulere institusjonene og fagmiljøene til systematisk arbeid med å videreutvikle kvaliteten på utdanningene sine. Nominasjonene vurderes av en jury oppnevnt av NOKUT på grunnlag av fem kriterier: 1. Tiltaket må være fremragende, nyskapende og av vedvarende karakter, og bidra vesentlig til utvikling og forbedring av utdanningskvaliteten. 2. Tiltaket skal gjennomføres i et aktivt samarbeid mellom studenter, ansatte og andre aktuelle aktører. 3. Tiltaket skal være kunnskapsbasert. 4. Tiltaket skal ha medført positive resultater. 5. Tiltaket skal ha overføringsverdi til andre. Nominasjonen må vise hvordan tiltaket oppfyller kriteriene ovenfor. Den skal inneholde beskrivelse, vurdering og dokumentasjon av tiltaket og oppnådde resultater. Videre må nominasjonen vise hvordan tiltaket kan videreutvikles og hvordan resultater kan brukes av andre på tvers av fagområder og institusjoner. Også Kunnskapsdepartementets pris for fremragende arbeid med utdanningskvalitet i norsk høyere utdanning deles ut 1. november i år Kursrekke i studentaktiviserende undervisningsformer I et samarbeid mellom miljøet ved anvendt IT og SELL ble det arrangert en kursrekke om studentaktiviserende undervisningsformer i regi av høgskolepedagogisk utvalg. Intensjonen med kurstilbudet er å styrke bevisstheten blant undervisere på undervisningsformer som fremmer læring og som er studentaktiviserende. Kursrekken som består av en innføring, valgfrie moduler og et oppsummerende seminar var et lavterskel-tilbud som ble arrangert i flere omganger. Det inneholdt bl.a. moduler innen kreative prosesser i undervisningssammenheng, der deltakerne utviklet metode-kunnskap for selv å kunne lede kreative prosesser som del av sin undervisning ved HiL, læringsfremmende vurdering og opplæring i bruk av verktøy som egner seg for storklasse-undervisning, som f.eks. «Kahoot» og «Poll everywhere». Kursrekker ble stort sett arrangert med høyskolens egne forelesere. Side 19 av 54

21 4. Studiekvalitet på studieprogram- og avdelingsnivå Dekanenes studiekvalitetsrapport som bygger på studieledernes rapporter er den viktigste kilden for studiekvalitetsrapporten. I år har vi bedt dekanene spesielt om å vurdere studiekvaliteten i de enkelte studieprogram, ikke bare om å beskrive kvalitetsrutiner og prosedyrer. I det følgende kapittel er dekanenes vurderinger gjengitt. 4.1 Avdeling for pedagogikk og sosialfag (APS) Vurdering av kvalitetsarbeid i studieutvalgene BA-utdanningene innen barnevern, sosialt arbeid og vernepleie (BSV-utdanningene) og årsstudiet/ba pedagogikk gjennomfører systematisk studieutvalg som en fast ordning. Alle studiene gjennomfører to til tre møter i studieutvalgene pr. semester. Studielederne mener at studieutvalgene fungerer etter hensikten, og at møtene er et egnet forum for å drøfte studiekvalitet. Rapportene gir inntrykk av at studentene også vurderer studieutvalgene positivt. Studentrepresentantene i avdelingsstyret savner imidlertid i noen tilfeller klarere tilbakemeldinger på hvordan saker fra studieutvalg følges opp videre. BA barnevern rapporterer at studentene er pliktoppfyllende og tar ansvar. BA sosialt arbeid rapporterer at studentene uttrykker at møtene er viktige, ikke minst som møtepunkter for erfaringsutveksling mellom de tre kullene. Ved BA vernepleie oppleves studieutvalgene som konstruktive fora for å gjøre kvalitative forbedringer av studiet. Rapportene fra studielederne viser at et bredt spekter av tema behandles i utvalgene, fra rent faglige spørsmål, til organisering av undervisningen og til sosialt miljø, i tillegg til drøfting av evalueringer. Problemstillinger omkring læringsmiljø, motivasjon for læring, herunder pedagogisk tilrettelegging av undervisningen har vært tematisert. BA sosialt arbeid har diskutert studentenes forventninger til mer lærerstyrt undervisning og lærernes forventninger om studentenes ansvar for egen læring. Masterprogrammet har hatt felles studieutvalg i den perioden programmet har eksistert. Det har vært lagt opp med felles studieutvalgsmøte på høsten under fellesundervisningen, mens de respektive masterstudiene organiserer dialog med studentene, slik det er mest hensiktsmessig i vårsemesteret. Etter studieleders vurdering fungerte møter i studieutvalget godt. Det var god frammøte og utvalgene hadde en fyldig saksliste. Samtalene og drøftingene bar preg av åpenhet og tillit, og studieleder har inntrykk av at studentene kom til orde og fikk sagt det som var viktig. Møtet tok opp saker som kvalitetssystemet på HiL, erfaringer fra NOKUTs besøk oktober 2015, revisjon av eksisterende og utvikling av nye emne- og studieplaner, undervisningsopplegg og veiledningsformer, sosialt miljø på studiene, kvalitets-rapportering og studieutvalg og tillitsvalgtes rolle og muligheter for innflytelse. Studieutvalget på BUK har behandlet evalueringer av kursene som har foregått i doktorgradsprogrammets regi. Kursene scorer generelt relativt høyt, men stipendiatene trekker fram utfordringene med opplevd relevans i tverrfaglige kurs. Studieutvalget vil jobbe videre med tanke på å tydeliggjøre relevansen ved de tverrfaglige tilnærmingene overfor stipendiater innen ulike fagfelt. På videreutdanningene i veiledning og MA karriereveiledning er det ikke opprettet studieutvalg på grunn av at utdanningene går på deltid. Mange studenter har lang reisevei til Side 20 av 54