Planstrategi for Vedtatt i Kristiansund bystyre 25. september 2012 (PS nr. 12/55 Arkivsaknr. 2012/569)

Transkript

1 Planstrategi for Vedtatt i Kristiansund bystyre 25. september 2012 (PS nr. 12/55 Arkivsaknr. 2012/569)

2 Innhold Formålet med kommunal planstrategi (KPS)... 3 Kristiansund kommunes behandling av KPS... 3 Kommunens plansystem... 5 Nasjonale og regionale forventninger... 5 Nasjonale forventninger... 5 Regionale føringer og planer (regional planstrategi)... 6 Interkommunalt plansamarbeid... 6 Utviklingstrekk og utfordringer... 7 Reviderte mål og strategier i kommuneplanens samfunnsdel... 8 Prioritering av planoppgaver Kommuneplanen Større plan- og utredningsarbeider som skal igangsettes Kommunedelplaner og tema-/sektorplaner

3 Formålet med kommunal planstrategi (KPS) Den kommunale planstrategien skal avklare hvilke planoppgaver kommunen skal prioritere i valgperioden 1. Planstrategien er også et egnet verktøy for å vurdere kommunens plansystem, planressurser og samlede planbehov i kommunestyreperioden knyttet til kommunedelplaner, tema- og sektorplaner. Den kommunale planstrategien er ikke en plan. Kommunal planstrategi er følgelig ikke en arena for å vedta mål og aktiviteter, men å drøfte utviklingstrekk i kommunen som samfunn og organisasjon som grunnlag for å vurdere planbehovet i kommunestyreperioden. Planlegging handler om å legge til rette for at samfunnet utvikler seg slik vi ønsker. Gjennom plan- og bygningsloven skal viktige samfunnsinteresser ivaretas og arealer forvaltes. Plan- og bygningsloven har bestemmelser om hvordan planer og planlegging skal være i innhold, prosess og medvirkning. Planstrategiarbeidet gir muligheter for å videreutvikle et godt lokaldemokrati, til å drøfte hovedutfordringer i kommunens utvikling tidlig i valgperioden og til styrket eierskap og engasjement til planer og planlegging. Kristiansund kommunes behandling av KPS Rådmannen etablerte ledergruppa som styringsgruppe for planstrategiarbeidet. Opplegget ble presentert for bystyret 28/2, og deretter lagt fram for alle politiske utvalg, samt enhetsledere og tillitsvalget, i perioden mars-mai. Som et ledd arbeidet arrangerte Kristiansund kommune en heldagssamling om planstrategier og regionalt samarbeid 25. april 2012 for alle nordmørskommunene. 1 Plan- og bygningslovens

4 Milepeler i behandlingen av kommunal planstrategi 2012: FEB MAR APR MAI JUN JUL AUG SEP Etablering av styringsgruppe 30.jan Dialogmøte med tillitsvalgte - orientering 22.feb Møte i bystyret, orientering om KPS 28.feb Politiske utvalgsbehandlinger ***** ***** Seminar om KPS for nabokommunene 25.apr Rådmannens innstilling 14.mai Møte i formannskapet, vedta KPS 12.juni Offentliggjøring (30 dager) *** *** Møte i bystyret, vedtak KPS 25.sept Fordeling av tema til utvalgsbehandlingene: Kapittel Beh. Formannskapet 3 KRISTIANSUNDS REGIONALE ROLLE 9 BY- OG AREALUTVIKLING 17/4 - Olje- og energiutvalget 4 NÆRINGSUTVIKLING 27/4 - Næringsutvalget 4 NÆRINGSUTVIKLING 10/4 - Samferdselsutvalget 5 SAMFERDSEL 28/3 Hovedutvalg - skole, barnehage og kultur Hovedutvalg - helse, omsorg og sosial Hovedutvalg - miljø og tekniske tjenester 6 KULTUR - OMDØMME - IDENTITET 8 KOMPETANSE 7 BEFOLKNING OG LEVEKÅR 8 KOMPETANSE 5 SAMFERDSEL 8 KOMPETANSE Hovedutvalg - Plan- og bygningsrådet 9 BY- OG AREALUTVIKLING 3/5 Eldrerådet 7 BEFOLKNING OG LEVEKÅR 26/3 Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne 5 SAMFERDSEL 19/4 Ungdomsrådet 6 KULTUR - OMDØMME - IDENTITET 10/4 19/4 26/4 19/4 Referat og protokoller fra alle utvalgsmøtene er oppsummert i eget notat (vedlegg), og lagt til grunn for en samlet framstilling av reviderte mål og strategier. I tillegg har rådmannens ledergruppe innhentet innspill og forslag fra administrasjonen som også er brukt som grunnlag for planstrategien. 4

5 Kommunens plansystem Kommunens plansystem er todelt. Den ene delen (venstre del i figuren under) omfatter de overordnede og langsiktige kommunale planene som legger opp mål, strategier og tiltak for kommunens samlede utviklingsarbeid og tjenesteyting. Her finner vi kommuneplandokumentene samt andre overordnede tema- og sektorplaner. Den andre delen utgjøres av budsjett, økonomiplan og handlingsplaner som har et kortere tidsperspektiv, og som hovedsaklig er innrettet på gjennomføring av tiltak som er fastsatt i overordnede planer. Her finner vi også rapporteringssystemer, regnskap og andre dokumenter som skal sikre læring i organisasjonen. Nasjonale og regionale forventninger Nasjonale forventninger Regjeringen har ved kgl. res. 24/ vedtatt Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging. Hensikten er å gjøre planleggingen mer målrettet og sikre at viktige nasjonale 5

6 interesser blir ivaretatt. Det er første gang regjeringen utarbeider et slikt forventningsdokument etter plan- og bygningsloven. Heretter skal dette gjøres hvert fjerde år. De nasjonale forventningene skal følges opp i regionale og kommunale planstrategier som skal utarbeides etter lokalvalget i høst. Forventningene er også retningsgivende for regionale og kommunale planer. Forventningene omfatter emner som klima og energi, by- og tettstedsutvikling, samferdsel og infrastruktur, verdiskaping og næringsutvikling, natur, kulturmiljø og landskap samt helse, livskvalitet og oppvekstmiljø. Regionale føringer og planer (regional planstrategi) I Regional planstrategi for Møre og Romsdal har begrepet attraktivitet en sentral plass. Med det menes at samfunnsutviklinga må styrke regionenes attraktivitet slik at mennesker med ønsket kompetanse og kapasitet flytter til, investerer i og utvikler fylkets kultur- og næringsliv. Nøkkelbegrepene for dette i regional planlegging er folk, næring og trivsel. Fylket tilrår at også kommunene løfter fram og bruker disse begrepene i sitt videre planarbeid. Fylket tilrår videre at folkehelse, universell utforming, klima og miljø, samfunnstrygghet og kultur- og naturverdier blir sentrale gjennomgående perspektiver i den samla kommunale planlegginga. Fylket ber også om at kommunene i planstrategien vurdere interkommunalt plansamarbeid hvor det er viktig å ta hensyn til regionale forhold som innen næringsutvikling og arealdisponering i kystsonen (se vedlegg). Interkommunalt plansamarbeid Plan- og bygningsloven 10-1: Kommunen skal i arbeidet med kommunal planstrategi innhente synspunkter fra statlige og regionale organer og nabokommuner. Kristiansund kommune valgte å imøtekomme dette kravet ved å invitere alle nordmørskommunene til en heldagssamling om planstrategier og regionalt samarbeid 25. april Samtlige kommuner var godt representert, de fleste med både rådmann, ordfører samt sentrale politikere og medarbeidere. Mandatet fra de mer enn 80 deltakerne var klart; ORKidé må forsterke arbeidet med utviklingen av kommunesamarbeidet. 6

7 Utviklingstrekk og utfordringer Næringslivet går bra, og folketallsutviklingen er positiv, både i Kristiansund og i hele regionen. Vi har god privatøkonomi, kommunen er ute av Robeklista og kan sjøl prioritere våre investeringer. Kulturlivet blomstrer, folk investerer i nye boliger og handelsnæringa presenterer stadig nye tilbud. Dette i kontrast til situasjonen ellers i Europa, og i noen andre deler av landet som har et mer europafølsomt næringsliv. En viktig årsak til regionens og fylkets positive situasjon er den store petroleumsbaserte aktiviteten i næringslivet, Folketalet i Møre og Romsdal er venta å auke med 1,2 prosent kvart år fram til 2016, noko som er 0,2 prosentpoeng svakare enn for landet elles. befolkninga også er venta å få eit høgare aldersgjennomsnitt,... det ( )blir færre personar i aldersgruppa år i befolkninga og at det vil vere klart fleire menn enn kvinner i denne aldersgruppa. Fylkesstatistikk for M & R 2011 sammen med annen marin og maritim industrivirksomhet. Vi har tilnærmet full sysselsetting, og mangel på kvalifisert arbeidskraft. Men bak det positive førsteinntrykket ser vi at vi vil få utfordringer i åra som kommer. Selv om vi har hatt kraftig økning i folketallsveksten i Kristiansund og resten av fylket de siste årene, vokser resten av landet enda raskere. Det betyr at fylkets andel av innbyggere går ned, og dermed andelen av den samlede samfunnskaken som fordeles etter folketall. Folketallsveksten er heller ikke symmetrisk for alle grupper. De siste årenes økende folketall skyldes stor tilflytting av unge voksne menn som jobber i industrien. Samtidig fortsetter den store utflyttingen av egne unge som søker utdanning, og i neste omgang jobb og etablering. Vi derfor fått en betydelig kjønnsmessig ubalanse i aldersgruppa år. Dersom denne underdekningen av unge kvinner fortsetter over lengre tid, vil det gi utfordringer for rekruttering til skoler, næringsliv og all samfunnsutvikling lengre fram i tid. I dag importerer vi mannlege fagarbeidarar frå utlandet, og eksporterer våre eigne høgt utdanna jenter Regional- og næringssjef Bergljot Landstad, MRFK Folketallsveksten gir også noen infrastrukturutfordringer. Kristiansund kommune må finne plass til nærmere 1000 flere barn og unge i skoler og barnehager de nærmeste årene, og antall eldre i aldersgruppen år øker betydelig, fra 2600 i dag til over 4000 om ti år. Kødanning i biltrafikken inn og ut av byen i skjer i morgen og ettermiddag, og nyetableringene innen handel og service skjer i stor grad utenfor det tradisjonelle bysentrum på Kirkelandet. 7

8 Reviderte mål og strategier i kommuneplanens samfunnsdel Kommuneplanens samfunnsdel ble vedtatt i Plandokumentets innretning og prioriteringer er fortsatt gyldige. I lys av endringer i samfunnet rundt oss ble formuleringene for mål og strategier behandlet gjennom en bred politisk prosess våren De reviderte formuleringene for planperioden skal være: A. Gjennomgående perspektiver Det er en forutsetning for en langsiktig god utvikling på Nordmøre at Kristiansund framstår som attraktiv for unge mennesker. Kommunen må derfor framstå som moderne og framtidsrettet, og ha særlig oppmerksomhet på forhold som kan styrke eller svekke byens attraktivitet for unge kvinner i etableringsfasen. God folkehelse betyr sparte ressurser i helse- og omsorgssektoren, og god samfunnsøkonomi. Folkehelseperspektivet skal derfor vurderes i all kommunal planlegging og annen virksomhet. B. Kristiansund som regionsenter Mål Kristiansund skal være et sterkt, raust og inkluderende regionsenter for hele Nordmøre. Strategier Kristiansund skal initiere, lede der vi må, og delta i regionale og interkommunale utviklingsprosjekter og tiltak. Kristiansund skal tydeliggjøre og forsterke sin rolle som regionsenter gjennom dialog og samarbeid med nordmørskommunene, og som aktiv deltaker i regionale samarbeidsorganer som ORKidé, Samspleis, Kristiansund og Nordmøre Havn og Destinasjon Kristiansund og Nordmøre. Kristiansund kommune skal bidra til et best mulig samarbeid mellom nærliggende byer, og utvikle et godt samarbeid med naboregionene. Regionsenteret har et særlig ansvar for å bidra med; et mangfoldig og omfattende kulturtilbud et variert og spennende handelstilbud samt godt utbygde private og offentlige servicetilbud 8

9 gode helsetilbud og sykehustjenester et godt høyskoletilbud et robust og bredt sammensatt næringsliv et attraktivt sentrum C. Næringsutvikling Mål Kristiansundsområdet skal være et allsidig og attraktivt arbeidsmarked. Strategier Styrke de sentrale næringsklyngene petroleum og energi, marin og maritim sektor, kultur og reiseliv samt handel og service gjennom fem strategier; tilrettelegge for gründere og innovasjon videreutvikle kompetansen i regionen øke tilgangen på risikokapital styrke infrastruktur og arealutnyttelse skape felles positive holdninger i og til regionen Tiltrekke seg en høyere andel av arbeidsplassene innen statlig og regional offentlig forvaltning Opprettholde og videreutvikle arbeidsplasser innen landbruket D. Samferdsel Mål Kristiansund skal ha et godt utbygd, tilgjengelig, miljøvennlig og sikkert samferdselstilbud som styrker regional og lokal utvikling. Strategier Kristiansund kommune skal styrke samferdselstilbudet på Nordmøre i samarbeid med nabokommuner og andre myndigheter; utbedring av og ferjefri E39, samt utbedring av rv 70 på strekningen Tingvoll - Ålvundfossen fylkesveiprosjekter og båtforbindelser gjennomføre Bypakke Kristiansund Kristiansund som havneby og nye havneterminaler skal videreutvikles gjennom Kristiansund og Nordmøre Havn. Indre havn i Kristiansund skal fortsatt ha en sterk samferdselsfunksjon og funksjon som stamnetthavn Kristiansund kommune skal bidra til videreutvikling av Kristiansund lufthavn med moderne fasiliteter og gode flytilbud, samt en oppgradering av helikopterbasen for Norskehavet og andre operative tjenester 9

10 Kristiansund skal i samarbeid med nabokommunene, fylkeskommunen og transportselskapene bidra til utvikling av et robust og attraktivt kollektivtilbud i byen og mellom Kristiansund og omliggende kommunesenter Byutviklingen skal stimulere og tilrettelegge for økt gang- og sykkeltrafikk. Alle tekniske anlegg skal universelt utformes. E. Idrett, kultur, omdømme og identitet Mål Kristiansund skal være en ledende kulturby med et mangfoldig tilbud for Kristiansund og regionen. Strategier Vi skal ha et mangfoldig, spennende og aktivt idretts- og kulturliv som omfatter både profesjonelle og amatører. Barn og unge må få utvikle sine talenter ved å ta del i et aktivt kulturliv Idretts- og kulturlivet skal utvikles i samarbeid med frivillige Idretts- og kulturlivet skal utvikles i samarbeid med næringslivet Arbeide for å etablere flere kulturarbeidsplasser Markedsføre byens og regionens fortrinn for å styrke vårt omdømme Arbeide for regionalt samarbeid for samhandling og utvikling av kulturlivet Vi skal ha bredde- og toppidrett Legge til rette for at Operaen i Kristiansund befester sin rolle som den ledende distriktsoperaen i Norge F. Befolkning og levekår Mål Kristiansund skal ha en langsiktig befolkningsvekst og legge aktivt til rette for høy livskvalitet for sine innbyggere. Strategier Kommunen skal yte tjenester av god kvalitet, som baseres på forebygging framfor reparasjon Barn og unge skal sikres et godt oppvekstmiljø som gir trygghet, omsorg og utvikling i lokalmiljøet Friluftsliv skal være et satsingsområde for alle befolkningsgrupper, med særlig vekt på barn og eldre Kommunen skal gjennomføre og videreutvikle levekårsprosjektet. Mål og strategier for en god samfunnsutvikling vurderes bredt i et folkehelseperspektiv Kommunen skal drive aktiv tilrettelegging for nærings- og boligutvikling Arbeide for regionalt samarbeid for samhandling og videreutvikling av helsetilbud 10

11 G. Kompetanse Mål Kristiansund må sikre og videreutvikle et utdanningstilbud og en yrkeskompetanse som kan møte framtidens utfordringer og næringslivets etterspørsel. Strategier Arbeide med å videreutvikle Høgskolesenteret i Kristiansund og andre høyere utdanningstilbud i regionen Bidra til å utvikle og forsterke tilbudet innen fagskolen og den videregående utdanning i Kristiansund. Styrke etter- og videreutdanning tilpasset næringslivet Stimulere kontakt mellom kompetansebedrifter og unge arbeidssøkende Arbeide for et grunnskoleløp som sikrer at elevene har gode lese-, skrive- og regneferdigheter etter fullført 10-årig løp Arbeide for at det etableres en samlet høyskole i Møre og Romsdal med avdelinger i Kristiansund, Molde, Ålesund og Volda H. By- og arealutvikling Mål Kristiansund kommunes areal- og utbyggingspolitikk skal være bærekraftig med sikte på langsiktig verdiskaping. Strategier Arealbruken skal utvikles i dialog med nabokommuner og slik utvikle felles interesser Bysentrum skal utvikles til en regionalt attraktiv, tett og urban bolig-, handels- og kulturby med gode bymessige kvaliteter. Framkommeligheten i kommunen skal sikres gjennom helhetlig transportplanlegging som vektlegger effektiv trafikkavvikling, gode alternative tilbud for kollektivreisende, syklister og gående, trygg framkommelighet og tilgjengelighet for alle. Det skal tilrettelegges nye attraktive bolig- og næringsarealer i tilstrekkelig omfang, samtidig som eksisterende bebyggelse omformes etter nye behov Offentlige bygg og anlegg skal ha god og varig kvalitet, estetikk og miljøvennlige løsninger skal prioriteres. Vedlikehold av offentlige anlegg styrkes. Arealplanleggingen skal ta klimahensyn og skal sikre gode natur- og friluftslivsopplevelser, det biologiske mangfoldet, kulturlandskapet, landbrukets produksjonsgrunnlag og en god strandsoneforvaltning. 11

12 Prioritering av planoppgaver Kommuneplanen Kommuneplanen består av samfunnsdelen (vedtatt 2007), arealdelen (vedtatt 2011) og handlingsdelen (budsjett og økonomiplan) som vedtas hvert år. I tillegg inngår Kommunedelplan for Kristiansund sentrum, vedtatt i 1991 og godkjent av Miljøverndepartementet i 1994 i kommuneplanen. Det meste av arealet som sentrumsplanen regulerer er unntatt fra rettsvirkning i den overordnede arealdelen som ble vedtatt i En samlet vurdering av disse dokumentene tilsier at samfunnsdelen og arealdelen kan videreføres i planperioden. Imidlertid er det gjort en revisjon av mål og strategier i samfunnsdelen som skal være styrende for samfunnsplanleggingen i perioden. Sentrumsplanen er moden for revisjon. Kristiansund sentrum står overfor andre typer utfordringer i dag enn da grunnlaget for gjeldende plan ble lagt. Større plan- og utredningsarbeider som skal igangsettes Kristiansund kommune står foran store oppgaver i åra som kommer. Flere større planarbeid er i gang eller må gjennomføres i planperioden. Før det vedtas planoppstart må derfor ressursbehov og prioritering i forhold til andre pågående oppgaver avklares. Sentrumsplan og Bypakke Kristiansund Kommunedelplan for Kristiansund sentrum har ikke vært revidert siden slutten av 1980-tallet. I mellomtiden har byen og utfordringene endret seg, og en rekke nye bygge- og anleggsprosjekter er gjennomført. Samtidig har det vært en pågående diskusjon om sentrumsutvikling og attraktivitet sett i lys av utbyggingen på Løkkemyra, og i lys av byens regionale rolle. Det er nå på høy tid å ta tak i disse og tilgrensende utfordringer i nært samarbeide med næringslivet og byens brukere. Statens vegvesen har sammen med Kristiansund kommune satt i gang et arbeid for å løse trafikk-, miljø og sikkerhetsutfordringer knyttet til innfartsveien. Bypakken forutsetter delvis bompengefinansiering, samt at minst 20 % av investeringene skal brukes på kollektiv-, gang- og sykkelløsninger. Det arbeides med parallelle prosesser i Molde og Ålesund, og vegvesenet tar sikte på felles stortingsbehandling for de tre bypakkene. Gjennomføring av dette planarbeidet vil bli komplekst og omfattende. Kommunen vedtar overordnede mål og strategier som skal legges til grunn i kommuneplanens samfunnsdel. Kommunedelplan eller områdeplan er aktuelle plantyper for sentrumsplana. Deler av innfartsveien med omland kan detaljplanlegges med utgangspunkt i dagens kommuneplan, kanskje må det også utarbeides en eller flere kommunedelplaner. Opplegg for gjennomføring av planleggingen skal avklares gjennom behandling av planprogram. 12

13 Samfunnssikkerhet og beredskap Erfaringer og forventninger etter naturkatastrofer og terrorhandlinger, samt overføring av meransvar etter ny lovgivning, tilsier at Kristiansund kommune må øke innsatsen innenfor ansvarsomådet. Det må i løpet av 2012 legges frem sak om utarbeiding av helhetlig ROS-analyse for kommunen. Det interkommunale samarbeidet innen beredskap må styrkes og Kristiansund kommune må ta regionsansvar for slik samhandling. I forbindelse med etablering av felles brannvesen for Averøy og Kristiansund vår 2012 har bystyret vedtatt at det skal gjennomføres ROS-analyse for den nye brannregionen. Næringsplan Kristiansund kommune har i dag en rekke politiske organer, også interkommunale, som arbeider med næringsrelaterte saker. Kommunen har også en rekke planer som styrer deler av næringsarbeidet. Det skal nå lages en overordnet strategisk næringsplan som sikrer at næringsarbeidet er konsistent i regionen. Den interkommunale næringsplanen mellom Averøy og Kristiansund skal revideres. Her er alle Nordmørskommunene invitert til å delta i et interkommunalt samarbeid. Kulturplan Kristiansund kommune har prioritert ferdigstilling av den overordnede kommunedelplanen for kunst og kultur som blir vedtatt høsten Vi vil i den kommende perioden gå inn i arbeidet med kulturminneatlas og -plan. Markaplan Kristiansund er en av landets tetteste byer. Lett tilgjengelige og attraktive tur- og friluftsområder har derfor høy verdi. Markaplanen skal analysere arealbruk og naturverdier slik at de viktigste områdene sikres til friluftsformål. Dette skal dels skje gjennom arealplanleggingen, dels gjennom erverv av arealer og dels gjennom tilrettelegging. Helse og omsorgstjenestene For å koordinere arbeidet innenfor denne store sektoren skal det utarbeides en strategisk og overordnet plan for tjenestene. De ulike temaplanene skal forankres i denne. Gjennomføring av vedtatte tiltak skal skje gjennom handlingsplaner. Utdanning og oppvekst De overordnede styringsdokumentene er hhv Spor (skole) og Småspor (barnehage). Disse skal revideres i Det utarbeides et styringsdokument for voksenopplæring i planperioden. Regionale utfordringer Nordmørskommunene skal, i samarbeid med fylkeskommunen, i løpet av 2012 kartlegge aktuelle felles planutfordringer og -muligheter. Der det er felles ønsker og ambisjoner kan det settes i gang 13

14 plansamarbeid mellom en eller flere kommuner. Organiseringen må bestemmes av deltakerne og aktuelt tema. Eksempler på slike tema som har vært foreslått bl.a. i den felles strategisamlingen 25. april er strategisk næringsplan, evt. med arealdel, felles kystsoneplan, samferdsel og felles boligbyggeprogram. Kommunedelplaner og tema-/sektorplaner Kommunedelplaner skiller seg fra andre planer ved at de er behandlet etter bestemmelsene i planog bygningsloven med særlige prosesskrav bl.a. til medvirkning. I tillegg vedtar kommunen en rekke planer som er av like stor betydning, men som av ulike årsaker gis en noe enklere behandling. I prioriteringen er det ikke skilt mellom disse behandlingsmåtene, da planens tema er viktigere enn behandlingsmetoden. Det er i tillegg nødvendig å utarbeide planer for gjennomføre tiltak. Dette kan for eksempel være årlige handlingsplaner, gjennomføringsplaner for tiltak vedtatt i økonomiplanen eller planer for spesielle utfordringer. Disse bør forankres i overordnet plan. Alle handlings- og tiltaksplaner skal ha opplegg for rapportering og måling av effekt. Før vedtak skal det også redegjøres for ventet ressursbruk og prioritering i forhold til andre pågående oppgaver. 14

15 PLANDOKUMENT Kommuneplan for Kristiansund Samfunnsdelen VEDTAK MERKN 2007 Videreføres Nye mål vedtatt Økonomiplan / årsbudsjett Årlig X X X X Plan for samfunnssikkerhet og beredskap - X Plan for brannordningen X Interkomm. Strategisk IKT-plan - X Kommuneplanens arealdel Videreføres Kommunedelplan for Kristiansund sentrum 1994 X Klima- og energiplan 2009 X Kommunedelplan for avløp og 2012 Videreføres vannmiljø Kommunedelplan for vannforsyning 2010 Videreføres Bypakke Kristiansund - X Flere planer Trafikksikkerhetsplan 2012 Videreføres Hovedplan for avfall - X Parkeringspolitisk plan 2007 X Kulturplan 2012 Videreføres Plan for fysisk aktivitet og friluftsliv 2010 X Strategisk næringsplan - X Markaplan - X Spor styringsdokument grunnskole 2009 X Småspor styringsd. barnehage 2009 X Styringsdokument for voksenopplæring - X Plan for videre utbygging og utvikling av pleie- og omsorgstjenestene a) Plan for boliger og tjenester for personer med utviklingshemming b) Plan for psykiatritjenesten c) Plan for habilitering og rehabilitering d) Plan for den kommunale legetjenesten 2009 X Boligsosialt handlingsplan 2012 Videreføres Rusmiddelpolitisk handlingsplan 2012 Videreføres Interkommunale plan for sjøområdene X Interkomm. Interkommunal strategisk næringsplan X Interkomm. X = år for oppstart av planarbeid 15