Planprogram. Kommuneplan for Kristiansund samfunnsdelen mål og strategier

Transkript

1 Planprogram Kommuneplan for Kristiansund samfunnsdelen mål og strategier Høringsforslag til behandling i formannskapet 6/

2 Innhold 1. Kommunens situasjon Gjeldende samfunnsdel Regionalt perspektiv Byutvikling Forhold til fylkesplanen Kommunens handlingsrom og tjenesteyting Gjennomføring av planleggingen Organisering og framdrift av planarbeidet Medvirkning og Utredningsbehov Vedlegg Kommunens plansystem... 8 Planstrategien Nasjonale forventninger

3 1. Kommunens situasjon Kommuneplanens samfunnsdel skal gi overordnede mål og strategier for kommunens utviklingsarbeid og tjenesteyting. Samfunnsdelen vil bli førende for de andre sentrale styringsdokumentene som ligger i planstrategien. Noen emner skal det arbeides videre med i egne tema- og kommunedelplaner, andre vil bli tilstrekkelig utredet i samfunnsdelen. Tiltak knyttet til gjennomføring og måloppnåelse vedtas i handlingsprogrammet Gjeldende samfunnsdel Gjeldende målsettinger i samfunnsdelen fra 2012: Tema Kristiansund som regionsenter Næringsutvikling Samferdsel Idrett, kultur, omdømme og identitet Befolkning og levekår Kompetanse By- og arealutvikling Mål Kristiansund skal være et sterkt, raust og inkluderende regionsenter for hele Nordmøre Kristiansundsområdet skal være et allsidig og attraktivt arbeidsmarked Kristiansund skal ha et godt utbygd, tilgjengelig, miljøvennlig og sikkert samferdselstilbud som styrker regional og lokal utvikling Kristiansund skal være en ledende kulturby med et mangfoldig tilbud for Kristiansund og regionen Kristiansund skal ha en langsiktig befolkningsvekst og legge aktivt til rette for høy livskvalitet for sine innbyggere Kristiansund må sikre og videreutvikle et utdanningstilbud og en yrkeskompetanse som kan møte framtidens utfordringer og næringslivets etterspørsel Kristiansund kommunes areal- og utbyggingspolitikk skal være bærekraftig med sikte på langsiktig verdiskaping Disse temaene og problemstillingene er fortsatt relevante for kommunens utviklingsarbeid. Målformuleringene vil bli tatt med videre som grunnlag og inspirasjon når overordnede prioriteringer skal fastsettes i samfunnsdelen. Dette er og vil være samfunnsemner som bare kan håndteres godt gjennom samarbeid mellom ulike forvaltningsorganer og det sivile samfunn Regionalt perspektiv Kristiansund er regionsenter for Nordmøre, og kommunen ønsker å videreutvikle og forsterke denne rollen i tett samarbeid med kommuner og næringsliv i regionen. Byene spiller en stadig viktigere rolle for bosetting og verdiskaping. Dersom Kristiansund mislykkes i den stadig mer krevende konkurransen om å tiltrekke seg næringsliv og kreative mennesker, vil hele regionen sakke ytterligere akterut. Nordmøre er i en svært krevende situasjon, med folketallsnedgang i flere kommuner, særlig blant yngre. Kommunereformen og regionreformen er fortsatt i spill, og vi vet ennå ikke om det blir endringer i den administrative inndelingen i vår region. ORKidé arbeider med hele Nordmøre, mens Kristiansund kommune i tillegg arbeider tettere sammen med 6(7) av Nordmørskommunene i det statlige byregionprogrammet. Her er det utarbeidet en faglig analyse av næringsutvikling og tjenestesamarbeid. Disse emnene skal det arbeides videre med i årene framover. 3

4 Disse samme kommunene vedtok også en intensjonserklæring til kommunereformen som, selv om forutsetningene er endret, kan ligge til grunn for samarbeidet mellom kommunene framover Byutvikling Kristiansund er og ønsker fortsatt å være en mangfoldig by med rikt tilbud på handel, kultur og opplevelser. En hovedstrategi er å videreutvikle sentrum som attraktiv møteplass. Kommunens nye sentrumsplan (planlagt vedtatt i 2017) legger grunnlaget for den fysiske utviklingen. Samtidig spiller kommunen en rolle som pådriver og partner med næringsliv, kulturliv og innbyggerne i å skape møteplasser, aktiviteter og gode opplevelser. Samferdsel vil fortsatt være et viktig emne i samfunnsutviklingen. Kommunen har utfordringer med trafikkavviklingen på innfartsveien, og kommunen har et stort uforløst potensial i å flytte persontrafikk over på miljøvennlige transportmåter som gange, sykkel og buss. Sundbåten kan utvikles til å ta større andel av trafikken gjennom ny teknologi. Kommunens samarbeid med andre kommuner og fagmiljøer er svært viktig både for kvalitet og finansiering av tiltak. Møre og Romsdal fylkeskommunens bysatsing («Byen som regional motor») er helt sentral, der Kristiansund også samarbeider med Molde og Ålesund om byutvikling. Statens vegvesen er også en svært viktig samarbeidspartner, både lokalt gjennom region midt, og nasjonalt. Kristiansund deltar i prosjektet «Våre gater og plasser» i regi av vegdirektoratet og riksantikvaren Forhold til fylkesplanen I kommunens uttale til forslaget til fylkesplan (formannskapet 27/9 2016) heter det bl.a.: Kristiansund er regionsenter for Nordmøre, og ønsker å forsterke og videreutvikle denne rollen i dialog med nabokommuner, næringsliv og andre myndigheter. Møre og Romsdal fylkeskommune er her en særlig viktig aktør og samarbeidspart for Kristiansund, både som tjenesteleverandør til innbyggere og næringsliv, og som samarbeidspartner i utviklingsarbeid. Kristiansund kommune finner forslaget til fylkesplan relevant, tydelig og anvendelig som styringsgrunnlag. 4

5 Vi kan slutte oss til de tre overordnede prioriteringene, og forstår det slik at vi blir invitert til å delta i politikkutformingen innenfor disse som en av flere samarbeidsparter. Vi vil også slutte oss til prinsippet med gjennomgående perspektiver, og de tema som disse er ment å omfavne. De tre innsatsområdene gjenspeiler fylkeskommunens primære ansvarsområder som tjenesteyter og samfunnsutvikler. Valget av disse virker rimelig, og vi kan ikke se viktige mangler her. Kommunen vil slik legge fylkesplanen til grunn for innretning og prioritering av kommunens arbeid. (Lenke til fylkesplanen) 1.5. Kommunens handlingsrom og tjenesteyting Kristiansund kommune er Nordmøres største arbeidsplass, og slik også av de viktigste økonomiske aktørene i regionen. Gjennom målrettet effektivisering vil kommunen gjenvinne kontroll over økonomien (ut av Robek) og slik få handlingsrom til å møte framtidas utfordringer. I samfunnsdelen skal vi formulere mål og strategier for de store globale utfordringene kommunesamfunnet må håndtere. Og vi skal formulere mål og strategier for utvikling av kompetanse, tjenesteyting og forvaltning i egen organisasjon. Mål og styringssystemet skal bli gjennomgående for alle sentrale planer i kommunen, jf. planstrategien vedtatt i juni 2016 (se vedlegg). Tiltak fastsettes i handlingsprogrammet og de ulike sektorplanene. Slik søker vi å få fast styring i det store bildet, og fleksibilitet for gjennomføring og måloppnåelse gjennom rapporteringer og evalueringer hvert år. De politiske hovedutvalgene får særlig ansvar for sine sektor- og temaplaner for å sikre forankring og gjennomføring. Hovedutvalgene kan vedta egne årsplaner innenfor rammen av handlingsprogrammet for å detaljere og spisse den politiske styringen. 5

6 2. Gjennomføring av planleggingen Formålet med å utarbeide samfunnsdelen er å fastsette overordnede mål og strategier for kommuneorganisasjonens og kommunesamfunnets utvikling, samt kommunens visjon og misjon. Viktige kommunale oppgaver og ansvarsområder som miljø og klima, likestilling og folkehelse er gjennomgående for alle sektorer, og skal behandles her framfor i egne plandokumenter Organisering og framdrift av planarbeidet Kommuneplanens samfunnsdel behandles og forankres i formannskapet, og skal vedtas av bystyret. Planarbeidet ledes av rådmannens ledergruppe, med sekretariat i samfunnsutviklingsenheten. Framdriftsplan Tid Hendelse 6. des Formannskapet (FS) varsler oppstart og legger planprogrammet ut til off. ettersyn des. Strategiutvikling i ledergruppa 2017: Januar Høringsfrist planprogrammet 31/1 Februar FS vedtar planprogram - planoppstart Strategiworkshop med bystyre- og hovedutvalgsmedlemmene. Enten sammen, eller ved annen anledning, også ungdoms-, eldre- og funksjonshemmede-råd (ref. Nettverk Nordmøre/KS konsulent), tema; - Tolke visjonen (Medvind uansett vær) --> misjon? - SNOR-verdien, videreføre/endre? - Mål og strategier Mars-april Innhenting av informasjon Planforum med fylke, stat, vegvesen Seminar med næringsliv, frivillighet april Påske Mai Mer-medvirkning Bearbeiding av innspill Drøftinger med politiske organer Utarbeide planutkast Juni Politisk behandling Vedtak i bystyret om å sende planforslaget på høring og offentlig ettersyn Juli Sommer August Åpent møte Høringsfrist samfunnsdelen 31/8 September Vedtak i FS (evt. egne behandlinger i hovedutvalgene før bystyret) Vedtak i bystyret Oktober Implementering av ny samfunnsdel i handlingsprogrammet for 2018 (19 21) 6

7 2.2. Medvirkning og Utredningsbehov I perioden februar april skal det faglige grunnlaget for samfunnsdelen etableres gjennom workshops og dialogmøter der både politikere, næringsliv, frivillighet og innbyggerne inviteres inn. I mai juni skal planutkastet utarbeides i dialog med politiske organer. I juni vil planforslaget bli lagt ut til offentlig ettersyn. I august vil det bli arrangert offentlig møte om planforslaget, før høringsfristen utløper. Egen nettside for kommuneplanrevisjonen skal opprettes, med kobling til kommunens facebooksider. Her vil det fortløpende bli lagt ut informasjon og dokumenter knyttet til planarbeidet. Kommunen tar ikke sikte på å gjøre større utredninger knyttet til dette planarbeidet. Utredningsbehovet vil dekkes innenfor de ulike tematiske planene som skal utarbeides i hht. planstrategien. Hensikten med planarbeidet er å skaffe strategisk oversikt og tydeligere prioriteringer som igjen skal være førende for kommende plan- og utviklingsarbeid. 7

8 3. Vedlegg 3.1. Kommunens plansystem Kommuneplanens samfunnsdel er kommunens sentrale overordnede styringsdokument. Dette planprogrammet skal fastsette hvordan samfunnsdelen skal utarbeides. Planprogrammet skal legges ut til offentlig ettersyn slik at alle kan se til at planprosessen vil ivareta nødvendige samfunnshensyn og interessegrupper. Handlingsdelen ligger i handlingsprogrammet som revideres årlig. I figuren under er dette vist sammen med årshjulet, der gjennomføring og rapportering inngår. Planstrategien Bystyret vedtok i juni 2016 en ny kommunal planstrategi for å prioritere planarbeidet i kommunestyreperioden. Her ble det bl.a. vedtatt å utarbeide ny kommuneplan, både samfunnsdel og arealdel: Kommuneplanens samfunnsdel Trekker opp kommunens overordnede mål og strategier for samfunnsutviklingen. Sist vedtatt av bystyret i Strategier revidert i planstrategien for Skal utarbeides nytt plandokument. Kommuneplanens arealdel Gir retningslinjer og fastsetter juridisk bindende bestemmelser for arealbruken i kommunen. Gjeldende arealplan ble vedtatt av bystyret i Nye samfunnsutfordringer krever oppdatert arealplan. 8

9 Prioriteringsliste over planer med framdrift og ansvarlig politisk utvalg: Plan Vedtatt Ansv 1. Revisjon H16 V17 H17 V18 H18 V19 H19 V20 Handlingsprogram Årlig FS Plan for eierstyring Årlig FS Plan for arbeidsgiverstrategi Årlig FS Kommuneplanens samfunnsdel 2012 FS Kommuneplanens arealdel 2011 PB Kommunedelplan for sentrum 1994 PB Sjøområdeplan for Nordmøre Ny PB Regional areal- og transportplan Ny PB Beredskapsplan Ny FS Hovedplan for vannforsyning 2010 MT Hovedplan for avløp og vannmiljø 2012 MT Hovedplan for renovasjon Ny MT Kulturplan Ny SBK Helse- og omsorgsplan Ny HOS Oppvekstplan (Småspor og SPOR) Ny SBK Landbruksplan FS 3.2. Nasjonale forventninger I tillegg til byregionprogrammet, har staten gjennom Kongelig resolusjon 12. juni 2015 nedfelt Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging. Dette dokumentet inngår i det rullerende plansystemet og er hjemlet i plan- og bygningsloven 6-1, og markerer på mange måter starten på arbeidet med kommunale planstrategier. Regjeringen har tre hovedsatsinger som den mener er nødvendig for kommuner og regioner å følge opp: Gode og effektive planprosesser Regjeringen har gjennom forskjellige endringer i lov og forskrift vært tydelig på at tidsbruken i prosesser skal ned, men at viktige samfunnsinteresser blir ivaretatt/sikret. Det kommunale selvstyret skal utvides, og det blir lagt et større ansvar på kommunene for å sikre viktige interesser. Det betyr større fokus på tidlig medvirkning og tidlige avklaringer, bl a gjennom overordna planverk og i regional planforum. Regjeringen forutsetter at det blir satt av tilstrekkelig ressurser til planbehandling til forutsagte prosesser i kommunen og til å oppdatere planverket. Videre er det forventning om at arbeidet med de kommunale planstrategiene blir sett i sammenheng med kommunereformen. Uavhengig av hva resultatet av reformen blir, vil samarbeidet med nabokommuner om planstrategiprosessen svare på denne utfordringen. Bærekraftig areal- og samfunnsutvikling Forventingsområdet har nær sammenheng med internasjonale klimamål og det grønne skiftet. Transportsektoren står for en vesentlig del av klimagassutslippene, og det er tatt til orde for å bruke sterkere virkemidler enn tidligere for å effektivisere sektoren, blant annet gjennom mer målretta lokalisering av boligområder, arbeidsplasser og transport-årer. I tillegg må det både forebygges og det må tas større hensyn til virkningene av klimaendringene. Analyser av sårbarhet og risiko må legges til grunn. 1 FS = formannskapet, PB = plan- og bygningsrådet, MT = hovedutvalg for miljø og tekniske saker, SBK = hovedutvalg for skole, barnehage og kultur, HOS = hovedutvalg for helse, omsorg og sosial. 9

10 I dette bildet må det legges til rette areal for utvikling av ny og eksisterende næringsvirksomhet, både på land og sjø, innen dette også landbruk og havbruk. Mer samordna arealplanlegging skal også medvirke til å sikre natur-, kultur-, landskaps- og landbruksverdier, samt areal til rekreasjon og friluftsliv. Attraktive og klimavennlige byer og tettsteder I de største byene medfører sterk vekst til press på areal og infrastruktur. Samtidig legger veksten til rette for at nye klimavennlige løsninger kan utvikles og implementeres i de samme områdene. Dermed må også dette forventningsområdet i stor/større grad ses i sammenheng med internasjonale klimamål. Byer og tettsteder på alle nivå har potensiale for bedre klima- og miljøløsninger, og som oftest vil dette medvirke positivt til bedre folkehelse, større trivsel og bedre levekår. Bedre tilrettelegging for kollektivtrafikk, gående og syklende er ett av momentene, og tett utnyttelse av areal i nærheten til kollektivakser og knutepunkt ett annet. Fortetting og transformasjon av områder som allerede er utbygd må prioriteres foran å legge beslag på nye areal. Regjeringen legger vekt på godt samarbeid mellom offentlige og private aktører om sentrumsutvikling, og vil selv følge opp de største byene med forpliktende utviklingsavtaler eller bymiljøavtaler. (lenke til regjeringen.no) 10