DET KONGELIGE MILJØVERNDEPARTEMENT. Vår ref 2001/2212- Ark: svensk reinbeitekonvensjon, høringsuttalelse.

Transkript

1 Landbruksdepartementet Landbrukspolitisk avd. Postboks 8007 Dep 0030 OSLO DET KONGELIGE MILJØVERNDEPARTEMENT SA LANiBRUKS17~EP. It fl fl I BEH.:-r14K ARKj~j~ 4 ~AJou~: 6«sS Deres ref 2000/2417 Vår ref 2001/2212- Ark: Dato N/j a 29 NOV, 2901 Norsk svensk reinbeitekonvensjon, høringsuttalelse. Landbruksdepartementet oversendte saken med vedlegg den 8. august for uttalelse fra Miljøverndepartementet med frist 3. desember Miljøverndepartementet har forelagt saken for Direktoratet for naturforvaltning og vi viser til deres uttalelse av som vedlegges. Når det gjelder uttalelser om de spesielle berørte områder i forslaget til ny konvensjon vil fylkesmennene uttale seg om disse. I likhet med direktoratet er Miljøverudepartementet tilfreds med at konvensjonen forutsetter at biologisk mangfold og økologisk bærekraft skal sikres. Med de til dels betydelige utvidelser av beite av svensk rein på norsk side av grensa, viser vi til sektorenes ansvar for bærekraftig bruk av biologisk mangfold. Det bør klargjøres hvordan en vil sikre ressursbruken gjennom overvåking for de formål konvensjonen legger til grunn. Det forutsettes 2 nye organer for oppfølging av konvensjonen, en overprøvingsnemnd og en reinbeitenemnd. Sistnevnte skal ha 2 representanter fra hvert land hvorav den ene skal representere reindriften. Det bør vurderes konkret hvordan det kan sikres at reinbeitenemnda også har tilgang på miljøkompetanse som sikrer at konvensjonens mål følges opp. De betydelige utvidelsene av svensk reinbeite i Norge betyr økt terrengkjøring. Lovverk og bestemmelser som legges til grunn for regulering av motorferdselen bør presiseres i konvensjonen. Hvordan den økte grenseoverskridende reindriften vil gi utslag i bruk av sperregjerder er uklart. Slike gjerder er store og uheldige naturinngrep og det bør uttrykkes som et klart mål i konvensjonen å redusere bruken av dem så langt det er mulig, og fjerne eldre gjerder som har redusert betydning etter dagens bruk. Postadresse Postboks 8013 Dep 0030 OSLO Kontoradresse Telefon* Myntg postmottak@md.dep.no Org. nr Avdeling for naturforvaltning Telefaks Saksbehandler Pål V. Sollie

2 Det er reindrift i 13 av 18 norske nasjonalparker og halvdelen av de nye forslagene til vern av store naturområder ligger innenfor det samiske tamreinområdet. Forslagene til beiteområder i konvensjonen berører 8-10 eksisterende og foreslåtte nasjonalparkområder. Når verneområder opprettes gjelder fortsatt retten til reindrift, men vernet kan gi rammer for tekniske innretninger, bruk av kjøretøy og restriksjoner mot overbeite som er strammere enn ellers for utøvelsen av reindrift. Dette er også strengere rammer enn det som følger av bl.a. konvensjonens kap.1 art. 3, 2. avsnitt, jf artikkel 5. Det bør gå klart frem av artikkel 5 at forskrifter etter norsk naturvernlov går foran bestemmelser i reindrifislovgivning og konvensjonen. Det er den svenske staten som må betale erstatninger for rovdyrtap på svensk rein som beiter i Norge. Overvåklngs- og registreringsaktiviteten for rovvilt i Norge er ikke innrettet slik at det tilfredstiller kravene som liggertil grunn for det svenske erstatningssystemet. Utvidet svensk reinbeite i Norge vil trolig øke svenske myndigheters behov for oversikt over forekomster av rovvilt på norsk side. Svenske myndigheter bør klargjøre hvordan dette er tenkt gjennomført når det gjelder registreringer og kostnader. Skulle krav om skadefelling bli aktuelt ved rovvilttap på svensk rein, bør også forutsetningene for dette avtales mellom de respektive myndigheter før konvensjonen ferdigstilles. Konvensjonens kap. 3, artikkel 10 punktene 2c og 3c omhandler rett til jakt og fiske og transport av våpen over grensen. Praktiseringen av disse rettighetene bør klargjøres bedre i konvensjonen, slik at en unngår at utøvelsen skjer i strid med gjeldende regler, praksis og rettsoppfatning i de områdene som berøres. Av høringsbrevet fremgår det at innstillingen og høringsuttalelsene vil utgjøre et grunnlag for forhandlingene mellom de to land videre om en ny reinbeitekonvensj on. Miljøverndepartementet viser til uttalelsen ovenfor og ber om å bli trukket inn i de videre forhandlinger slik at miljøhensynene kan utvikles og ivaretas gjennom nevnte forbedringer i konvensjonen. d ekspedisjonssjef Y~cx. Pål Vidar Sollie avdelingsdirektør Kopi: Direktoratet for naturforvaltning Vedlegg: Uttalelse fra Direktoratet for naturforvaltning Side 2

3 Direktoratet for naturforvaltning :~RTEMENTET Miljøverndepartementet Deres ref.: 2001/ /N-avd V~r ref. (bes oppgitt ved svar): 2001/5342- NATB/NKILL Arkivkode: 85/9 Dato: Norsk-svensk reinbeitekonvensjon. Høring av innstilling. Viser til oversendelse av 08. aug Generelt Innstillingen legger vekt på at kommisjonen har lagt prinsipper om en økologisk, økonomisk og kulturelt bærekraftig reindrifisnæring, kombinert med en mer rasjonell utnytting av beiteressursene til grunn for sitt arbeid. Vi finner det positivt at kommisjonen har lagt slike prinsipper til grunn. Vi er også enige i at dette best kan oppnås gjennom videreutvikling av grenseoverskridende reindrift. Ut i fra prinsippet om økologisk bærekraft vil også ivaretakelse av biologisk mangfold i områdene være grunnleggende. Vi kan ikke se at innstillingen i særlig grad omtaler hvordan ivaretakelse av biologisk mangfold og økologisk bærekraft skal sikres. Etter vårt syn er det viktig å fa etablert et system for å overvåke utviklingen av ressursbruken i områdene, både med tankepå å sikre ressursgrunnlaget og ivaretakelse av det biologiske mangfold. I innstillingen foreslås det å etablere to nye organer for å følge opp konvensjonen; en norsksvensk reinbeitenemd og en overprøvingsnemnd. Reinbeitenemda er tillagt et stort ansvarsområde, og kan fa en viktig funksjon i oppfølging av konvensjonen. Det foreslås to fra hvert land, til sammen fire medlemmer (pluss uavhengig sekretær) som alle forventes å ha god kunnskap til praktisk reindrift, og dessuten at att ett av medlemmene fra hvert land er aktive reindrifisutøvere. Reinbeitenemda har imidlertid oppgaver av en slik karakter at det vil være nødvendig med en bredere kompetanse enn det som er foreslått her. Forutsett at ikke bare konvensjonen, men også oppfølging av konvensjonen skal bygge på de i innledningen omtalte prinsipper, vil det være nødvendig at nemda bl a besitter den nødvendige miljøkompetanse. i Besøksadresse: Tungasletta 2 Postadresse: N-7485 Trondheim Telefon: Telefaks: Videokonf: Internett: E-post: Postmottak@dimat.no Saksbehandler: Lars Løfaldli Telefon:

4 Direktoratet for naturforvaltning Innstillingentil ny norsk-svensk reinbeitekonvensjon innebærer en betydelig utvidelse av adgangen for svenske reineiere til å benytte beiteområder i Norge i deler av året. Bestemmelsene som regulerer motorisert ferdsel i utmark er mer liberale i Sverige enn i Norge. Med bakgrunn i dette er det grunn til å være oppmerksom på at den kultur og praksis som ligger i bruk av terrengkjøretøy i svensk reindrift, kan føre til økt omfang av motorferdsel, særlig på barmark, innenfor konvensjonsområdene på norsk side. Det bør derfor foretas en nærmere presisering av hvilke lovverk og bestemmelser som skal regulere motorferdsel i forbindelse med reindrift, før denne konvensjonen gjøres gjeldende. Fra fylkesmennene pekes det på det uheldige i omfattende bruk av sperregjerder i reindriften. Gjerdenes lengde og barrierefunksjon representerer betydelige naturinngrep, med konsekvenser både i forhold til naturlig plante- og dyreliv og allmennhetens ferdsel. Dette gjelder særlig i tilfeller hvor gjerder strekkes over betydelig utmarksstrekninger. Ulempene med sperregjerder for til økologiske forhold, rekreasjon og naturopplevelse øker med økende lengde og høyde på gjerdene, og med økende eksponering av gjerdene. Det er ikke klart i hvor stor grad en økning i den grenseoverskridende reindrift, slik som den beskrives i innstillingen, vil gi seg utslag i utvidet og mer omfattende bruk av sperregjerder. Det påpekes at kommisjonen har vektlagt hensynet til naturlige avgrensninger av beiteområdene, for slik å kunne redusere behovet fornye sperregjerder. Det bør uansett være en målsetning å redusere bruken av sperregjerder og likedan å fjerne tidligere bygde sperregjerder som ikke lenger er i bruk. Nærmere om forholdet mellom konvensjonen og berørte verneområder Vi har i dag reindrift i 13 av 18 nasjonalparker i Norge. Omtrent halvparten av de foreslåtte områdene i nasjonalparkmeldinga; St meld nr 62 ( ) berører områder innenfor det samiske tamreinområdet. De foreslåtte konvensjonsområdene berører 8-10 eksisterende eller foreslåtte/nye nasjonalparker. Gjennomføringen av denne landsplanen vil derfor ha svært stor betydning for arbeidetmed å sikre det fremtidige naturgrunnlaget for reindrifta. Opprettelse av vemeområder etter naturvemloven endrer ikke retten til å drive reindrift. Men gjennom verneforskrifter vil det alltid bli lagt rammer for etablering og bruk av tekniske innretninger, bruk av kjøretøy osv som legger andre og noe strammere rammer for utøvelse av reindrift. All byggevirksomhet og kjøring på bar mark krever normalt særskilt dispensasjon fra vemereglene. I alle nye verneområder blir det regelmessig også tatt inn et eget punkt i vemereglene hvor DN (ved forskrift) gis fullmakt til å regulere beite som kan ødelegge eller forringe verneverdiene i et område. Erfaringsmessig vil det kunne oppstå konflikt mellom vemeinteresser og reindrifta knyttet til overbeite/slitasje, nye driftsmetoder med utstrakt bruk av motorkjøretøy og ulike typer gjerdeog hyttebygging. Normalt vil det derfor i forskriftene være begrensninger i forhold til nye driftsformer som kan skade verneverdiene. Vernemyndighetene vil mao kunne sette andre og 2

5 . Direktoratet for naturforvalining strengere rammer for reindrifta enn det som følger av nye driftsformer som er naturlige sett i lys av den generelle samfunnsutviklingen, jfr art. 3, 2. avsnitt. Innenfor verneområdene bør eventuelle brukerkonflikter i størst mulig grad søkes løst gjennom arbeidet med forvaltningsplaner. Vi har flere gode eksempler på at driftsmessige behov og rammer for motorferdsel på barmark i forbindelse med merking, skilling, slakting osv er fastlagt gjennom forvaltningsplanarbeidet. Forholdet mellom forskrifter etter naturveruloven og reindrifisloven har vært gjenstand for rettslig prøving i ulike sammenhenger. For å unngå ytterligere uklarhet og tvister om dette spørsmålet kan det være særlig grunn til å understreke at forskrifter gitt i medhold av naturvemloven vil gå foran bestemmelser/rettigheter nedfelt i reindriftsloven, evt. bestemmelser i selve konvensjonen. DNforeslår derfor at detteforholdet klargjøres og kommereksplisitt til uttrykk i konvensjonen, jfr art. 5. Store rovdyr Forekomst av rovdyr, og i første rekke jerv, gaupe og kongeøm er av stor betydning for reindriften. Gjeldende erstatningsordninger i Norge og Sverige er bygd opp omkring vidt forskjellige prinsipper. I Sverige erstattes rein på bakgrunn av forekomst av rovvilt i de aktuelle beiteområder, og erstatningen utbetales til den berørte Sameby. I Norge tar erstatningsordningen utgangspunkt i dokumenterte skader Videre er det slik at det er reineierens/drifisenhetens bostedsadresse som avgjør hvorvidt erstatningsbehandlingen skjer i Sverige eller Norge, og er ikke avhengig av i hvilket land dyrene beiter til enhver tid. Den svenske stat må som følge av dette systemet betale for forekomsten av rovdyr i Norge. En utvidelse av adgangen til at svensk rein beiter i Norge vil føre til at denne utgiften blir betydelig større for svenske myndigheter enn hva tilfellet er i dag. Det er lite tenkelig at dette kan skje automatisk uten en forutgående konsekvensanalyse. På grunn av ulikheten i erstatningssystemer er det et behov fra svensk side å ha registreringer av rovdyrforekomst på norsk side. Dette gjelder både tilfeldige forekomster og ynglelokaliteter. Overvåklngs- og registreringsaktiviteten i Norge er ikke samordnet med de behov som ligger til grunn for det svenske erstatningssystemet. I Norge er registreringsaktiviteten koordinert av Norsk Institutt for naturforskning (NINA) og utføres av personell tilknyttet Statens naturoppsyn eller fylkesmennene. I Sverige er registreringene overlatt til samebyene, også for den del av aktiviteten som skjer på norsk side av grensen. En utvidelse av adgangen til å ha svensk rein på beite i Norge medfører økende behov for at svenske myndigheter (pt. delegert til Samebyene) har oversikt over forekomsten av rovvilt på norsk side. Det er uavklart hvem som skal gjennomføre nødvendige registreringer og hvem som skal betale de kostnadene dette medfører. 3

6 Direktoratet for naturforvaltning Dersom spørsmålet om skadefelling skulle bli aktuelt på bakgrunn av skader voldt av rovvilt på svensk rein på beite i Norge, er dette et situasjon som ikke er drøftet mellom de respektive land. Delområdene Det er ikke aktuelt for oss å gå detaljert inn i den geografiske fordeling som innstillingen legger opp til. Vi har likevel merket oss at det foreslås et Mealhkoe konvensjonsområde som vil berøre vesentlige deler av den foreslåtte Hartkjølen nasjonalpark. Utveksling av beiteområder skal baseres på en samarbeidsavtale (samdrift) mellom Østre Namdal reinbeitedistrikt og Jiingevaerie sameby. Det er grunn til å understreke at det er usikkerhet omkring konsekvensene av et mer intensivt beite i dette området, og hvilke konsekvenser det evt. vil kunne ha forverneverdiene. Fylkesmannen i Nord-Trøndelag vil behandle dette området nærmere i sin høringsuttalelse. Konkret til enkelte bestemmelser Art. 10 Bestemmelsen i artikkelens pkt. 2 innebærer at den enkelte reineier som utøver reindrift i det andre land har rett til å oppføre anlegg, bolig mv. som trengs i reindriftenpå lik linje med landets egne reindriftsutøvere. Likeledes rett til jakt og fiske, noe som innebærer at det kan bli en ikke ubetydelig transport av våpen over grensen. Praktiseringen av retten til småviltjakt og fiske i tilknytning til utøvelse av lovlig reindrift må presiseres bedre og klargjøres slik at denne ikke utøves i strid med gjeldende regler og generell rettsoppfattelse for slik aktivitet i de ulike områder. Medhilsen J Janne Sollie Direktør 4