Innføring av Health Research Classification System for helseforetak, universiteter, høgskoler og forskningsinstitutter

Transkript

1 Notat Emne Innføring av Health Research Classification System for helseforetak, universiteter, høgskoler og forskningsinstitutter Til: HOD og KD Fra: Forskningsrådets arbeidsgruppe for HelseOmsorg21-monitor Dato Dette notatet er en orientering til HOD og KD om arbeidet med å innføre Health Research Classification System (HRCS) som del av arbeidet med å forbedre statistikken om helseforskning. Innføringen av HRCS er ledd i arbeidet med HelseOmsorg21-monitor. I og med at innføring av HRCS vil kreve arbeidsinnsats også ved forskningsinstitusjonene vil det på et senere tidspunkt kunne være behov for at departementene omtaler HRCS i sine bestillinger til institusjonene. Vi vil komme tilbake til dette når arbeidet har kommet lenger. I notatet gjennomgår vi status for arbeidet med HRCS, erfaringer med en pilot-klassifisering ved Ahus og klassifisering av fellesfunksjoner ved OUS, noen forhold som må avklares, samt anbefalinger for det videre arbeidet. Vi tar gjerne i mot synspunkter fra departementene på forhold som drøftes i notatet. 1. HRCS Health Research Classification System (HRCS) er et verktøy for å analysere forskningsinnsats på helsefeltet. Formålet med systemet er å få en bedre oversikt over forskningen som finansieres, både samlet nasjonalt og ved de enkelte institusjonene. I systemet er det klassifisering langs to dimensjoner: helsekategorier og forskningskategorier (formål med forskningen) 1. Til sammen gir de to kategoriene et bilde av hvordan forskningen for å møte utfordringer knyttet til ulike sykdommer er strukturert: Helsekategoriene angir hvilke sykdommer eller organer forskningen er relevant for. Forskningskategoriene angir type forskningsaktivitet ut fra hva man skal oppnå kunnskap om og hva den skal brukes til. Sammenholdt med sykdomsbyrden i befolkningen gir klassifiseringen grunnlag for å vurdere ressursinnsatsen og for strategiske diskusjoner. I forslaget om å opprette HelseOmsorg21-monitor i HelseOmsorg21-strategien er det en premiss at HRCS kan benyttes for å se forsknings- og innovasjonsinnsats og sykdomsbyrde i sammenheng. I regjeringens handlingsplan for oppfølging av HO21-strategien legges det også til grunn at HRCS skal benyttes i monitoren. For at monitoren skal fylle sin funksjon er det en forutsetning at HRCS benyttes på så stor andel av helseforskningen som mulig. 1 Se oversikt over klassifiseringen i vedlegg. 1

2 2. Status HRCS ble utviklet i UK på begynnelsen av 2000-tallet som et verktøy for å analysere forskningsinnsats på helsefeltet 2. Systemet er utviklet for å analysere forskningsprosjekter, og Forskningsrådet tok derfor systemet i bruk og har brukt det for egne prosjekter siden Forskningsrådet klassifiserer også EU-prosjekter med norsk deltakelse ved hjelp av HRCS. De regionale helseforetakene klassifiserer den delen av sykehusenes forskningsmidler som kanaliseres gjennom de søkbare midlene som årlig lyses ut regionalt. Også Kreftforeningen bruker systemet på sine prosjekter. Til sammen ble prosjektbevilgninger for nærmere 2,5 mrd kroner klassifisert med HRCS i 2015, og det meste av helseforskningen som er finansiert gjennom prosjektbevilgninger, er dermed dekket. Størstedelen av helseforskningen finansieres imidlertid over institusjonenes grunnbevilgninger, og man vil ikke få et fullstendig bilde av forskningsinnsatsen hvis ikke også forskningen finansiert over grunnbevilgningene blir klassifisert med HRCS. Arbeidsgruppen for HO21-monitor har derfor drøftet hvordan man kan få til klassifisering av forskningsaktivitetene som dekkes av grunnbevilgningene. 3. Videreutvikling I utgangspunktet er HRCS utviklet for å klassifisere forskningsprosjekter basert på prosjektsammendragene, dvs at man har tilgjengelig skriftlig informasjon om forskningstema, metode, hvilke sykdommer og tilstander forskningen er rettet inn mot osv. Forskning finansiert over grunnbevilgningen er som oftest ikke organisert som prosjekter, men gjennomføres som langsiktig aktivitet, og ved sykehusene gjerne i tilknytning til klinisk arbeid. Samtidig er det også slik at mange ansatte som er lønnet over grunnbevilgningen arbeider i prosjekter som har ekstern finansiering. Det kan derfor være vanskelig å definere eksakte prosjekter, og vi må derfor finne andre metoder enn å se på prosjekter når denne delen av forskningsaktiviteten skal klassifiseres. Forskning finansiert over grunnbevilgningene er omfattende, anslagsvis tilsvarende FoU-utgifter på om lag 5 mrd kroner. Klassifiseringen vil omfatte mange institusjoner, mange typer institusjoner, ulike fagområder og enheter med svært ulikt forskningsomfang. I tillegg er det utfordringer med hensyn til hvordan man skal håndtere klassifisering av forskningsinfrastruktur og fellesfasiliteter, inkludert administrative og tekniske støttetjenester, samt hvordan man skal sikre konsistens og felles forståelse av definisjoner. Det kan tenkes flere måter å gjennomføre klassifiseringen på. Arbeidsgruppen har blant annet drøftet muligheten for å klassifisere vitenskapelige tidsskrifter og/eller artikler ut fra en antakelse om at de publiserte forskningsresultatene i det vesentligste vil avspeile forskningsinnsatsen, eller ved at det gjennomføres en spørreundersøkelse til alle som deltar i forskning. NIFU har gjort en foreløpig utredning av mulighetene for å klassifisere vitenskapelige tidsskrifter og artikler. Tilnærmingen er kun på utredningsstadiet, men virker lovende på den måten at den publiserte forskningen relativt enkelt kan klassifiseres etter sykdomskategorier. På den annen side får man med denne metoden alene ikke statistikk om ressursbruken, hvilke sykdomskategorier de ulike institusjonene/finansieringskildene prioriterer eller om typen forskning som utføres (forskningskategoriene). Den vil kun gi statistikk om sykdoms-/helsekategoriene. Metoden kan likevel gi et verdifullt supplement til statistikk basert på ressursbruk og vil kunne brukes til å se på sammenhengene mellom ressursinnsats og forskningsresultater, noe som vil være svært viktig i videreutviklingen av helseforskningen. Det bør derfor arbeides videre også med denne tilnærmingen

3 Arbeidsgruppen mener at HRCS-klassifiseringen best kan gjennomføres som del av kartleggingen av ressursbruk til forskning for helseforetakene og som del av innhentingen av FoU-statistikk i UH- og instituttsektoren. Det er flere grunner til at denne metoden vurderes som best egnet. det eksisterer et etablert apparat for datainnsamling med aktører som har god oversikt over forskningsaktivitetene man har mulighet for å se finansieringskilder og forskningsaktiviteter i sammenheng det er større sjanse for å få konsistens i klassifiseringen hvis den gjennomføres av eller med veiledning fra noen som kan systemet godt erfaringer fra Storbritannia tyder på at klassifisering gjort av personer med liten erfaring med systemet og uten veiledning lett blir inkonsistent eller åpner for misforståelser 4. Forsøk med HRCS-klassifisering ved Akershus universitetssykehus For å høste erfaringer med metoden ble det i forbindelse med ressurskartleggingen for 2015 gjennomført en pilot med HRCS-klassifisering ved Akershus universitetssykehus (Ahus). Opplegget for piloten ble godkjent av ledermøtet for forskning og administrert av Avdeling for forskningsstøtte. Møter ble avholdt med forskningsansvarlige og klinikkdirektører, og representanter for klinikkene ble invitert til møte for gjennomgang av rutiner og skjemaer for ressurskartleggingen og pilot med HRCS. Kartleggingen ble i hovedsak ivaretatt av forskningsansvarlig ved klinikkene, mens forskningskoordinator bidro i noen tilfeller. For den praktiske gjennomføringen ble rapporteringsskjemaet som benyttes for ressurskartleggingen utvidet med de to HRCS-dimensjonene. Klassifiseringen ble understøttet ved at man allerede hadde tatt ut data fra økonomi- og personalsystemet til ressurskartleggingen slik at grunnlagsdata forelå når klassifiseringen startet. HRCS-klassifisering ble deretter gjennomført ved at man vurderte forskningsaktiviteten til personalet som deltok i forskning, om lag 450 personer. Totaltall for ressursinnsatsen fordelt på HRCS-kategoriene ble generert med utgangspunkt i hvor stor andel forskning utgjorde av lønnsutgiftene til den enkelte, basert på stillingsbrøk og andel av arbeidstiden brukt til forskning. Erfaringen med piloten oppsummeres som god på den måten at man fikk klassifisert all forskningen ved sykehuset og fikk nyttig informasjon om forskningsinnsatsen sett under ett og for den enkelte klinikk/avdeling. Samtidig krever klassifiseringen en del tidsbruk både administrativt og av de lederne som var involvert i arbeidet. For at man skal ha suksess med en klassifisering som dekker alle helseforetakene og øvrige forskningsutførende sektorer, pekes det i oppsummeringen av erfaringene ved Ahus blant annet på følgende: Nytteverdien av klassifiseringen må kommuniseres tydelig, det gjelder nytte både på lokalt, regionalt og nasjonalt nivå. Det er behov for at noen "superbrukere" får god skolering i klassifiseringssystemet og kan bistå mer uerfarne brukere. HRCS-kartleggingen bør gjennomføres sammen med ressurskartleggingen, men gjøres noe forskjøvet i tid (ca 2 uker senere). Da forstyrres ikke ressurskartleggingen, samtidig som man vil ha resultatene fra denne som underlag for HRCS-klassifiseringen. Det må utarbeides et standardisert rapporteringsskjema som alle benytter og det må gis god veiledning i bruken av skjemaet. Kodeverket bør oversettes til norsk. Kartleggingen krever god kommunikasjon med og aktiv bistand fra gruppeledere, forskningsledere, klinikkdirektører og andre med nærhet til og god kjennskap til den utførte 3

4 forskningen. Ved store enheter må ansvaret deles på flere slik at de som gjør klassifiseringen har tilstrekkelig nærhet til forskningen. I selve gjennomføringen er det nødvendig med nært samarbeid med økonomienhet og "controllere" for å få et godt datagrunnlag. Det kan være vanskelig å rapportere på underkategoriene for type forskning, og det anbefales at man kun rapporterer på de åtte overordnede forskningskategoriene. Noen fagfelt er vanskeligere å klassifisere enn andre, og det må utvikles en omforent praksis for disse. 5. Forsøk med HRCS-klassifisering av fellesfunksjoner ved OUS Uttestingen gjaldt i utgangspunktet tre områder eller deler av ressurskartleggingen som ikke uten videre fanges opp av HRCS-kodingen av forskningspersonalets (direkte) innsats, dvs som ikke fanges opp ved metoden benyttet ved Ahus: 1. Sentrale forskningsstøttefunksjoner (utenfor forskningsavdelingene) 2. Regionale kjernefasiliteter (lokalisert til forskningsavdelingene) 3. Kliniske forskningsposter 4. Stor (nasjonal) forskningsinfrastruktur I tillegg til disse fire kategoriene felles infrastruktur kommer andre sentrale fellesfunksjoner (eiendomsdrift, intern service, regnskap mv.). Dette omfatter et stort antall funksjoner der de som yter tjenestene ikke har noen oversikt over hvordan deres «kunder» (forskerne) har innrettet sin virksomhet. Hvis man ønsker å inkludere kostnadene for slike fellesfunksjoner i HRCS-klassifiseringen, må de komme med ved at de legges til årsverkskostnadene. Dette vil sannsynligvis være svært arbeidskrevende og ikke regningssvarende. Testingen ved OUS har derfor vært konsentrert om sentrale forskningsstøttefunksjoner (1) og regionale kjernefasiliteter (2), som omfatter drøyt 100 mill. kroner ved OUS. Kliniske forskningsposter er forutsatt å kunne følge samme opplegg som regionale kjernefasiliteter. Det samme kan være aktuelt for stor infrastruktur, men her kan det være noen flere utfordringer. 4.1 Sentrale forskningsstøttefunksjoner Disse er ved OUS organisert i et «Virksomhetsområde Forskningsstøtte» innenfor Oslo Sykehusservice med følgende avdelinger: Forskningsadministrasjon og biobank, Epidemiologi og biostatistikk (inkl. helseøkonomi og helsetjenesteforskning), Klinisk forskningsstøtte og Komparativ medisin 3 (dyreavdelinger). I samråd med virksomhetsområdets leder kom man fram til at den beste tilnærmingen var en klassifisering for de to dimensjonene i HRCS uavhengig av hverandre. Man kunne på kort tid, og uten særlig mye datainnsamling eller omfattende diskusjoner, fremskaffe anslag for de ulikevirksomhetene. 4.2 Kjernefasiliteter Ved OUS er det til sammen 13 regionale kjernefasiliteter med en samlet regional driftsstøtte på 30 mill. kr. Det typiske er en avansert (og kostbar) utstyrsenhet, som eventuelt også krever spesialkompetanse ved bruken. Investeringskostnaden vil være dekket med andre midler, og det kan også være egenbetaling for bruken slik at den samlede ressursbruken kan være en del større enn den 3 Har dels en basisfinansiering fra sykehuset og dels en brukerbetaling. Det siste kompliserer kartleggingen noe, se under kjernefasiliteter. 4

5 regionale støtten. Samme type skjema som for forskningsstøttefunksjonene ble testet på én kjernefasilitet. Klassifisering lot seg gjennomføre med en samlet tidsbruk på utfylling/veiledning som anses å ligge innenfor et akseptabelt nivå til å være første gang, og må forventes å bli mindre i senere runder. Det er imidlertid utfordringer knyttet til hvilke enheter/avdelinger klassifiseringen skal gjøres ved. Hvis brukerbetalingen er omfattende kan en stor del av ressursbruken allerede være regnskapsført som en kostnad i den bestillende avdelingen, og HRCS-rapporteringen vil da kunne skje der, eller bli dobbel dersom man ikke passer på. Tilsvarende problematikk rundt bestillende og utførende institusjon gjør seg gjeldende for felles nasjonal forskningsinfrastruktur. Ved OUS ønsker man å drøfte disse problemstillingene før man kan konkludere med at en enkel forespørsel til kjernefasilitetene er hensiktsmessig. 4.3 Foreløpig konklusjon fra OUS En foreløpig konklusjon er at HRCS-klassifisering for sentrale forskningsstøttefunksjoner vil være mulig i form av «anslag», mens større presisjon vil kreve at noen flere timeverk legges ned i arbeidet. HRCS-klassifisering vil for noen regionale kjernefasiliteter være enkelt å gjennomføre i form av «anslag», men mange brukere og mye egenbetaling kan komplisere kartleggingen. Dette bør derfor utredes videre før det konkluderes. 6. Forhold som må vurderes for videre arbeid Erfaringene fra Ahus og OUS tyder på at det for helseforetakene er realistisk å få gjennomført HRCSklassifisering i sammenheng med ressurskartleggingen. I 2013 stod helseforetakene for nøyaktig halvparten av driftsutgiftene til forskning i fagområdet medisin og helse (fordelt med 40 prosent på universitetssykehusene og 10 prosent for øvrige sykehus), mens universiteter og vitenskapelig høgskoler stod for 33 prosent, instituttsektoren for 12 prosent og statlige høyskoler for 5 prosent. Hvis vi har som ambisjon å få klassifisert forskningen ved helseforetak, universiteter, høgskoler og forskningsinstitutter, er det et forholdsvis omfattende opplegg som må iverksettes. Det er derfor flere forhold som må vurderes nærmere, både med henblikk på at oppgaven ikke skal bli for omfattende og med henblikk på et metodisk forsvarlig opplegg: 1. HRCS-klassifisering vil medføre en økning i "rapporteringsbyrden" og vil kreve en arbeidsinnsats fra forskere, ledere og administrasjon. Rapporteringsbyrden vil avhenge av hvor ofte det skal rapporteres, og det må derfor besluttes hvor ofte klassifiseringen skal gjennomføres. Rapporteringen kan reduseres ved at man gjennomfører den med noen års mellomrom ettersom man kan anta at det ikke er så store endringer fra år til år. På den annen side er det slik at det ofte er enklere med en årlig rutine fordi kompetanse om systemet vedlikeholdes og man får et fast rapporteringsopplegg. HRCSklassifiseringen bør uansett knyttes tett til ressursrapporteringen til NIFU slik at disse ses i tydelig sammenheng. 2. Det bør vurderes hvorvidt det er behov for å gjennomføre klassifiseringen ved alle sykehusene. Hvis man kartlegger de største enhetene, vil man kunne dekke prosent av helseforskningen i helseforetakene. I tillegg kan eventuelt noen spesialiserte enheter inkluderes, noe som vil være enkelt å gjennomføre i og med at forskningsinnsatsen er konsentrert om få sykdommer. Tilsvarende vurdering må gjøres for UH-sektoren og instituttsektoren. 3. HRCS-klassifiseringen som gjennomføres av Forskningsrådet, RHF'enes prosjekter og Kreftforeningen gjøres på basis av prosjektbeskrivelser. Hvis man skulle benytte samme metode for all helseforskning, måtte man innføre en form for gjennomgående 5

6 prosjektregistrering/prosjektbeskrivelser. Dette er lite realistisk tatt i betraktning at det ville kreve etablering av et gjennomgående nasjonalt system for prosjektbeskrivelser. Det finnes muligheter for prosjektregistrering med bruk av HRCS i CRIStin, men denne er i liten grad tatt i bruk. Som nevnt foran er det dårlige erfaringer fra Storbritannia med at forskerne registrerer selv. Et opplegg basert på opprettelse av prosjekter og selvregistrering vil således neppe fungere. Vi anbefaler derfor at man baserer seg på nøkkelpersoners vurderinger av forskningsinnholdet i den utførte forskningen, i samarbeid med personer med god kompetanse på HRCS-systemet, slik det ble gjort på Ahus. En konsekvens av dette valget er at man ikke kan etterprøve klassifiseringen på samme måte som det kan gjøres for den prosjektbaserte, med en viss fare for å få lavere treffsikkerhet i klassifiseringen. Det er en svakhet som vil oppveies av at man får HRCS-klassifisering for en mye større del av helseforskningen. 4. Kartleggingen ved Ahus ble gjort både for forskning finansiert av eksterne midler (prosjektmidler) og forskning finansiert over grunnbevilgningen. Dette gjorde at man fikk god oversikt over den utførte forskningsinnsatsen ved sykehuset og at man kunne se all forskning i sammenheng. Samtidig er det slik at det meste av prosjektmidlene allerede er klassifisert hos finansieringskildene på grunnlag av prosjektbeskrivelsene, noe som gir en større nøyaktighet og god oversikt over den prosjektbaserte finansieringen. Vi anbefaler at man opprettholder den prosjektbaserte klassifiseringen i Forskningsrådet, Kreftforeningen og ved helseforetakene. Man må imidlertid se nærmere på hvordan man kan unngå problemer med dobbeltelling av midler. 5. Det må tas hensyn til at det er ulik organisering og ulike prinsipper for regnskapsføring ved sykehusene, samt ulike måter å håndtere "brukerbetaling" på når man benytter felles fasiliteter. I prinsippet vil det være best for sammenlignbarheten om samme metode kan benyttes over alt, med det må vurderes om det er nødvendig med noen tilpasninger til lokale forhold. 6. Hvis man skal gjennomføre klassifiseringen på individnivå slik som i piloten, må det vurderes om den skal omfatte alle involvert i forskning eller bare et utvalg. Et mulig kriterium kan være å inkludere forskere med minst en publikasjon registrert i CRIStin for gjeldende rapporteringsår, og at man bruker disse som grunnlag for klassifiseringen av totalutgiftene. Dette vil kunne være ressursbesparende sammenlignet med å inkludere alle som er involvert i forskning. På den annen side må man med denne metoden utvikle rutiner for uttak av data for utvalget, det må gjøres beregninger for øvrige forskere og støttepersonale etc. Arbeidsbesparelsen ved denne metoden vil derfor neppe være så stor, og vi anbefaler at man gjennomfører klassifiseringen ved å inkludere alle som deltar i forskning (både faglig personale og støttepersonale). Det må være rutiner som tar hensyn til at en del personer har delte stillinger på tvers av sektorene. 7. Det må vurderes om det er behov for å gjøre klassifisering av ressurser/personale knyttet til fellestjenester/støttetjenester. Et alternativ er å fordele ressursbruken for disse pro rata etter den øvrige forskningsinnsatsen, jf også pilot ved OUS. 8. For UH-sektor utenom de medisinske fakultetene og helsefakulteter ved enkelte høgskoler, må det gjøres en vurdering av arbeidsomfang og metode for klassifiseringen før man tar stilling til om det er regningssvarende å gjennomføre klassifisering. Mange 6

7 disipliner innenfor teknologi, matematisk-naturvitenskapelige fag og samfunnsvitenskap har en betydelig andel helserelevant forskning, samtidig som det kan være utfordrende å fastslå hva som er helserelevant og ikke. Vi anbefaler at man først konsentrerer seg om de medisinske fakultetene. 9. Det er relativt få forskningsinstitutter i fagområdet medisin og helse. Det må vurderes om sektoren skal inkluderes i klassifiseringen og i så fall med hvilke enheter. Deler av instituttsektoren ligger under HOD/RHF. 7. Anbefalinger for videre arbeid Igangsetting av HRCS-klassifisering for alle sektorer vil være en relativt omfattende oppgave som krever kompetanse og ressursinnsats ved de forskningsutførende institusjonene og et apparat for å sammenstille statistikken. For at den skal være mulig å gjennomføre må det derfor settes av nødvendige ressurser ved helseforetakene, UH-institusjonene, forskningsinstituttene og hos andre aktører som deltar i arbeidet. Iverksetting av klassifiseringen bør derfor besluttes og informeres om av HOD for helseforetakene og aktuelle institutter, og av KD for institusjoner i UH-sektoren. Det vil være nødvendig med samarbeid og god dialog med ledelse og ulike organer i disse sektorene. Arbeidsomfanget tatt i betraktning kan det være hensiktsmessig å gå skrittvis fram, f.eks ved at man først starter med de største helseforetakene, dvs. universitetssykehusene. Samtidig er integrasjonen mellom sykehus og universitet mange steder så stor at det er uhensiktsmessig ikke å gjøre klassifiseringen samtidig for sykehusene og universitetenes medisinske fakulteter. For helseforetakene bør man derfor iverksette en mer omfattende klassifisering i forbindelse med ressurskartleggingen for 2016 (som gjennomføres vinteren 2017) og inkludere alle universitetssykehusene og eventuelt andre sykehus med FoU-innsats av en viss størrelse. Man bør parallelt gjennomføre klassifisering av UH-sektorens fagmiljøer som samarbeider med de enhetene ved sykehusene som blir klassifisert. Neste innsamlingsår for FoU-statistikk for UH-sektoren er 2017 (gjennomføres i 2018) og ved klassifisering for 2016 kommer man derfor i utakt med denne. Vi tror likevel det vil være så nyttig å få gjennomført klassifisering ved sykehus og UH-enheter samtidig at man bør se bort fra "utakten". Det må også vurderes om klassifisering for UH-sektoren bare skal gjennomføres i statistikkårene eller gjøres hvert år dersom man lander på at helseforetakene skal HRCS-klassifisere hvert år, jf. også drøfting av frekvens for klassifisering foran. Å få innført HRCS-klassifisering slik som skissert er et relativt omfattende arbeid. Som nevnt vil det kreve god dialog med de berørte ved institusjonene. Videre må rapporteringsskjema og veiledning utarbeides, datainnsamling administreres og dataene sammenstilles til nasjonal statistikk. HelseOmsorg21-monior vil vise statistikken, men det er ikke etablert noe eget apparat for innhenting av statistikk til monitoren. Vi foreslår derfor at det som ledd i arbeidet med utvikling av HO21 monitor så snart som mulig etableres en egen prosjektgruppe med oppgave å innføre av HRCS. Ettersom HRCS-klassifiseringen må sees i sammenheng med ressurskartleggingen, er det nærliggende at NIFU deltar i gruppen. Videre vil det i arbeidet være hensiktsmessig å trekke på "ressursgruppen" for helseforetakene, personer med statistikkansvar ved UH-institusjonene, personer i Forskningsrådet med kompetanse på HRCS o.a. Forskningsrådet kan ta ansvar for å etablere og lede gruppen. Når klassifiseringsarbeidet begynner kan denne gruppen også fungere som støtteapparat som bidrar med opplæring, råd og veiledning i klassifiseringen. Flere medarbeidere i Forskningsrådet har gjennomgått kurs i HRCS-klassifisering i Storbritannia og kan bidra med opplæring og veiledning. Det kan også etableres en nettside med veiledning, både generelt og med hensyn til hvordan sykdommer som kan komme i ulike grupper bør klassifiseres. 7

8 Erfaringene fra piloten ved Ahus tyder på at det er enklest å gjennomføre klassifiseringen i forlengelsen av ressursrapporteringen. Klassifiseringen og sammenstilling av resultatene kan derfor gjøres som en utvidelse av ressursrapportering for helseforetakene og som en utvidelse av FoUstatistikken for øvrige forskningsinstitusjoner. Begge disse gjennomføres av NIFU på oppdrag av hhv HOD og Forskningsrådet, og når ordningen er etablert er det nærliggende å utvide disse oppdragene til å inkludere HRCS-klassifisering. 8

9 Vedlegg Kategorier benyttet i Health Research Classification System 9