Samisk e-helse: Bruk av telemedisin i behandlingsforløp med ungdom. Et klinisk fagutviklingsprosjekt i Samisk psykiatrisk ungdomsteam

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Samisk e-helse: Bruk av telemedisin i behandlingsforløp med ungdom. Et klinisk fagutviklingsprosjekt i Samisk psykiatrisk ungdomsteam"

Transkript

1 Samisk e-helse: Bruk av telemedisin i behandlingsforløp med ungdom Et klinisk fagutviklingsprosjekt i Samisk psykiatrisk ungdomsteam Sluttrapport fra forprosjektfasen ! O#6-.8$'.E8-#+&-.8$(5,246.+%#6!"#$%&$'()* '()$%&$%+$,&#+-.$+-/012$34&$15,24671 A#1+48%-54C$'4&.#5,%&C$)#5#$4,$D%. +-/012$34&$.#6-.8$15,246$-$&%.+%5$#" '()$B400%&$6%2$15,246715,%$"48. 5#&84+-8#G&40/%6%&C$.G-//%#"F%5,-,F.%/"64&2.+#58%&$4,7%//%&$34&.H8%&$>$

2 Innledning Høsten 2011 innledet PUT-SANKS et samarbeid med Nasjonalt senter for samhandling og telemedisin (NST) for å undersøke muligheten for fremtidig bruk av e-helse i sin kliniske virksomhet. Bakgrunnen for å innlede et slik samarbeid var utfordringer i forhold til geografisk avstand mellom behandlingsted og klienter både innenfor og utenfor opptaksområdet. Det er generelt viktig med kontinuitet og tilgjengelighet i behandlingsforløpet når en arbeider med ungdom, og særlig i forhold til PUT sin målgruppe, ungdom med rus- og selvmordsproblematikk. Mangel på kontinuitet og tilgjengelighet vil kunne skape utfordringer i forhold til å gi et faglig forsvarlig helsetilbud. Våren 2012 fikk prosjektet tildelt midler fra FoU-SANKS for gjennomføring av forprosjektet Bruk av telemedisin i behandlingsforløp med ungdom Et klinisk fagutviklingsprosjekt i Samisk psykiatrisk ungdomsteam. Denne rapporten er laget i fellesskap mellom samarbeidspartene, Eli Arild, Ann-Karin Furskognes, Ellen K. Christiansen og Eva Henriksen fra NST og Anne Silviken fra PUT- SANKS. Forprosjektets problemstilling var: Kan telemedisin være med på å gi ungdom innenfor og utenfor PUT-SANKS ś ordinære opptaksområde bedre kontinuitet i behandlingsforløpet? Målsetting og gjennomføring av forprosjektfasen Målsettingen med forprosjektet var å undersøke muligheten for bruk av telemedisin (for eksempel mobiltelefon, PC, ipad og lignende) i det kliniske arbeidet i PUT-SANKS samt utvikle et hovedprosjekt. Forprosjektfasen besto av følgende delmål: 1. Behovskartlegging 2. Gjennomføre vurdering av sikkerhetsmessige krav. 3. Identifisere og utrede relevante juridiske problemstillinger. 4. Gjennomføring av workshop 2

3 5. Sluttrapport til SANKS 6. Utforming av prosjektbeskrivelse til et hovedprosjekt. Punktene 1-5 er gjennomførte i forprosjektfasen, og punktene 1-3 vil bli gjort rede for denne i rapporten. I mars ble workshopen arrangert her i Karasjok for terapeuter i SANKS hvor også samarbeidspartene fra NST var tilstede. På workshopen ble resultatene fra behovskartleggingen, sikkerhetsmessige krav og relevante juridiske problemstillinger presentert. Avslutningsvis var det også en diskusjon omkring fremtidig bruk av e-helse i SANKS. Det generelle inntrykket fra diskusjonen var en positiv holdning til utprøving av e- helse blant de fremmøtte, og at bruk av e-helse vil kunne sikre en mer effektiv bruk av terapeutresurssene, for eksempel spesialister som ikke er fysisk tilstede i Karasjok eller Lakselv. Når det gjelder punkt 6, så var tanken at forprosjektet skulle danne grunnlaget for oppstart av et hovedprosjekt hvor man ønsker å prøve ut og evaluere bruken av e-helse i SANKS. Målsettingen om å utforme en prosjektbeskrivelse i forprosjektfasen var urealistisk. I tillegg bør et eventuelt hovedprosjekt forankres i ledelsen i SANKS. Sluttrapporten vil forhåpentligvis danne grunnlaget for en diskusjon internt hvor man tar stilling til hvorvidt SANKS ønsker å gjennomføre et slik fremtidig hovedprosjekt eller ikke. Behovskartlegging Metode Det ble gjennomført en behovskartlegging for å få større klarhet i og forståelse av behovet for oppfølging og kommunikasjon mellom klient (bruker) og terapeut. En intervjuguide ble utviklet av prosjektgruppen og tilpasset de tre ulike gruppene av informanter: klienter, terapeuter og medlemmer av brukerutvalget i SANKS. Det ble brukt semistrukturert dybdeintervju med enkelt klienter (n=4) og to av medlemmene fra brukerutvalget. Det ble gjennomført ett fells gruppeintervju med utvalgte terapeuter i SANKS (n=4). Klienter (over 18 år) ble rekruttert fra ulike enheter i SANKS gjennom skriftlig forespørsel formidlet fra sine terapeuter, mens brukerutvalg og terapeuter ble rekruttert direkte gjennom prosjektleder. Alle informantene bekreftet sin deltagelse ved å returnere underskrevet samtykkeskjema. NST var ikke involvert i å avtale sted og tid for gjennomføring av intervjuene. Dette ble utført av prosjektleder. 3

4 Intervjuene med brukerne ble gjennomført på brukernes hjemsted, på møterom på lokalsykehus, høyskole, hotell og SANKS. Brukerutvalget og terapeuter ble intervjuet på SANKS. Samtlige intervjuer ble gjennomført av to ansatte ved NST. Det ble ikke benyttet elektroniske hjelpemidler i noen av intervjuene som opptaker, PC eller lignende. Notatene var anonymisert og ble oppbevart i låst skap på NST. Etter at intervjuene ble renskrevet og anonymisert ble notatene makulert i henhold til retningslinjene fra NSD (Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste AS). NSD vurderte og godkjente prosjektet sommeren Beskrivelse av informantene I utgangspunktet var målet å rekruttere 6-8 informanter fra den voksne klientpopulasjonen i SANKS. Rekrutteringsprosessen bød på utfordringer særlig med hensyn til å få terapeuter til finne aktuelle informanter og å formidle forespørsler. Klientutvalget besto av to damer og to menn i alderen år, hvor en var student, to skoleelever og en reindriftsutøver. Avstand til behandlingsinstitusjonen varierte fra 1 km til 70 mil. De hadde mottatt behandling ved SANKS fra ett til tolv år. Det ble intervjuet fire terapeuter fra SANKS; to menn og to kvinner, med ulik fagbakgrunn (to psykologer, en sykepleier og en sosionom) og som hadde vært ansatt ved SANKS fra to til fjorten år. Alle ambulerte innen og utenfor opptaksområdet. Brukerutvalget besto høsten 2012 av tre kvinner og en mann. To representanter (kvinner) ble intervjuet. Resultater fra kartleggingen Resultatene som presenteres er basert på et meget begrenset antall informanter og resultatene kan derfor ikke sies å representerer verken klient- eller terapeutpopulasjonen i SANKS. På tross av resultatenes manglende generaliserbarhet kan de gi oss en pekepinn på hvilke erfaringer og refleksjoner de utvalgte klienter, terapeuter og brukerutvalg har i forhold til den aktuelle problemstillingen. I Tabell 1 presenteres kommunikasjonen mellom ansatte i SANKS og brukere slik den foregår i dag. Tabell 2 er en oversikt over ønskede kommunikasjonsmåter i framtiden. Deretter gis en mer detaljert beskrivelse av resultatene. Til slutt beskrives informantenes holdning til sikkerhet på egne mobiler og PC-er. 4

5 Tabell 1. Hvordan kommunikasjonen mellom brukere og SANKS foregår i dag. Kommunikasjon i dag: Brukere Terapeuter Fysisk møte x x Telefon x x SMS x x Tabell 1 viser at det er enighet mellom klienter og terapeuter om hvordan de kommuniserer i dag. Dette viser at klientene er gjort oppmerksom på de aktuelle kommunikasjonsmuligheter for å kunne komme i kontakt med SANKS og terapeuten. Tabell 2. Hvordan brukere, terapeuter og brukerutvalget ønsker å kommunisere i fremtiden. Ønsket Brukere Terapeuter Brukerutvalget kommunikasjonsmåte Fysisk møte x x x Telefon x x SMS x x Lyd-Bilde x x x Webbasert kommunikasjon x x Tabell 2 viser enighet mellom brukere og terapeuter om å benytte ulike former for kommunikasjon i behandlingsforløpet i fremtiden. Brukerutvalget vektlegger primært det fysiske møtet kombinert med lyd bilde-kommunikasjon. Alle tre aktørene vektlegger fysisk møte kombinert med lyd-bilde -kommunikasjon i framtiden. Brukernes beskrivelser Dagens situasjon Felles for brukerne var at de brukte primærhelsetjenesten lite. To av brukerne benyttet ikke primærhelsetjenesten i det hele tatt. I forhold til spesialisthelsetjenesten, i dette tilfellet SANKS, var samtlige svært tilfreds med tjenestetilbudet. Brukerne følte at de ble tatt på alvor 5

6 og opplevde å bli møtt. I tillegg vektla brukerne at de opplevde behandlerne som lydhøre og fleksible. Det å bli gitt muligheten for å kunne ta kontakt uansett tid på døgnet og uavhengig av årsak, ble av alle fremhevet som positivt. En av brukerne vektla fysiske møter med terapeuten og brukte kun SMS i forbindelse med timeavtaler. De andre brukerne hadde kontakt med terapeuten enten via telefon, SMS eller ved fysisk møter. Felles for alle brukerne var at de hadde mobiltelefon og egen PC. Mobilen ble brukt til å ringe med, bruke sosiale medier, Internett, spill og SMS. PC-en ble brukt til Skype, sosiale medier, spill, filmer, Internett, e-post osv. Tre av fire hadde eget Internett abonnement. Den fjerde brukte familiens abonnement. På spørsmål om de brukte Internett til å innhente informasjon om egen helsesituasjon, fortalte to at de gjorde det i liten grad. En av dem foretrakk å bruke venner og familie. De andre to brukte Internett aktivt i forhold til egen diagnose, og til å finne gode nettsider med informasjon om andre helsespørsmål. En understreket viktigheten av å være kritisk i forhold til informasjonen som ligger på nettet. Ønsket situasjon En av brukerne mente at helsevesenet burde bruke mer tekniske hjelpemidler og mente at det pr i dag er flere muligheter til å bruke informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT) som ikke blir brukt i psykisk helsevern. En av brukerne uttalte i denne forbindelse at «Det å sitte i samme rom kan være tungt. Når man har kommunikasjon over nett, trenger man ikke ha så mye sensur på seg selv. Ved bruk av IKT gir det også mulighet for hyppigere konsultasjoner. Alle brukerne var positive til å bruke web-basert kommunikasjon med egen behandler. Dette kunne for eksempel brukes til å stille spørsmål om praktiske ting; medisinbruk, behandlingen, finne linker til sider om psykisk helse som er faglig godkjent, skjemaer fra NAV og lignende. Alle ønsket en mulighet for å sende SMS til behandleren med spørsmål av ulik karakter. Det ble vist til at man i en terapisituasjon ofte glemmer å stille alle spørsmålene som man har, og at disse ofte dukker opp i ettertid. En forutsetning for at en slik tjeneste skal kunne fungere for brukerne er at det er definert en svarfrist på forhånd, for eksempel 48 timer. Det var kun èn bruker som hadde erfaring med lyd-bilde kommunikasjon. Brukeren var ikke på sitt hjemsted og hadde sammen med sin behandler avholdt et møte med lokalt helsepersonell via videokonferanse. De som var på hjemstedet kjente brukeren bedre enn den 6

7 behandleren brukeren hadde sammen med seg i rommet. Brukeren viste til at Det var en god opplevelse. Tre brukere kunne tenke seg å kommunisere med behandleren via Internett og/eller lyd-bilde-kommunikasjon. Forutsetningen for å utveksle egne helseopplysninger via nettet var å ha en trygg og sikker kommunikasjon. Alle var opptatt av å ha mulighet for fysiske møter i starten på et behandlingsforløp. En bruker viste til at det å kommunisere med SANKS om mindre viktige ting via nettet var uproblematisk. Den samme brukeren foretrakk et personlig møte og ønsket ikke å kommunisere via lyd-bilde. Å spare reisetid ble nevnt av brukerne som et argument for å bruke IKT. Terapeutenes beskrivelser Dagens situasjon Terapeutene vektla fysiske møter, de ambulerer og de bruker telefon i forhold til kontakt med brukere og overfor samarbeidsparter. Til brukere over 13 år benyttes SMS og da gjerne i forbindelse med timeavtaler. Videokonferanse benyttes av noen terapeuter i pasientbehandling. I tillegg brukes videokonferanse også i forbindelse med møter med samarbeidsparter (administrativt) samt veiledning og undervisning (internt og eksternt). Flere terapeuter var i kontakt med brukere som ønsket å benytte e-post til å kommunisere med. En av terapeutene savnet mer bruk av telemedisin og begrunnet manglende bruk med at det ikke virker sikkert nok, og at det er vanskelig for brukere å få tilgang til utstyr. Flere oppga at de hadde opplevd at forbindelsen ble brutt når de brukte videokonferanse. I tillegg hadde noen opplevd at videokonferanse ble oppkoblet mens de satt i et møterom hvor det var utstyr. Dette skyldes nok mest trolig at autosvar ikke er deaktivert på enheten. En terapeut mente at man burde øke bruken av videokonferanse i terapeutisk virksomhet. På den andre siden mente vedkommende at man burde prøve å finne en balanse mellom bruk av videokonferanse og fysiske møter. Enkelte enheter i SANKS har brukt SMS i flere år, og opplever at det er lett å kommunisere med ungdom på denne måten. Telefonen ble brukt i kontakt med helsesøster, skole, PPT, barnevern, legen og klient/familien. Det kom også frem at noen familier ønsket et fysisk møte på SANKS. De så det som en fordel at de da kunne sette av en hel dag til dette, noe som de også mente medførte kvalitetstid med barnet. 7

8 Ønsket situasjon Samtlige terapeuter var positive til å kommunisere via Internett med brukerne. De fortalte at noen pasienter har egne blogger, og en av dem leste bloggen til sin bruker regelmessig. «For noen pasienter er det lettere å skrive enn å prate». En nevnte at mobiltelefonen kunne brukes mer til for eksempel videokonferanser. Noen mente at bruk av mer teknologi kunne i enkelte tilfeller bidra til å unngå stigmatisering knyttet til bruk av psykisk helsevern, spesielt i små lokalsamfunn. Terapeutene viste også til at folk flest kanskje har et mer avslappet forhold til bruk av IKT i behandling, mens helsepersonell kan vegre seg i frykt for å gjøre noe galt. Bruk av Facebook ble problematisert under intervjuet og ulike holdninger blant terapeutene kom frem. Et av temaene som ble diskutert var for eksempel hvorvidt man kan være Facebookvenn med klienter eller ikke. Terapeutene viste til at det for noen brukere vil være enklere å skrive (via sikker forbindelse) om sine problemer enn å snakke om dette ansikt til ansikt (for eksempel om overgrepsproblematikk). Brukerutvalgets beskrivelser Den ene informanten fra brukerutvalget var skeptisk til å bruke teknologi og hadde heller ikke i forkant av intervjuet tenkt over denne problemstillingen. Informanten fremhever at IKT måtte i tilfelle bruk være et supplement til fysiske møter. Forutsetningen var at brukeren kjente til eller var trygg på terapeuten. Da kunne det være positivt. Vedkommende understreket at det ikke måtte bli en erstatning for fysiske møter og at det kanskje ikke passer for alle. Systemet som skulle brukes måtte være 100 % sikkert og trygt. Den andre informanten trodde flere institusjoner kunne vært/burde vært positiv til å bruke for eksempel Skype i behandlingen. Bruk av lyd-bilde kan i forhold til noen tilstander være en fordel (å se hverandre for eksempel ved rusproblematikk, depresjon og lignende). Informanten var positiv til nettsider med informasjon om psykiske lidelser og linker til søknader/skjema, rettigheter og kontaktpersoner. Informanten kunne også tenke seg en ø-hjelp funksjon over nett (for eksempel Skype) i forhold til akutte situasjoner. I tillegg oppfølging når det er etablert en relasjon til behandler. Informanten hevdet at ved bruk av teknologi kunne man få ned ventetid, få større tilgjengelighet, og å slippe lange reiser. 8

9 Holdninger til sikkerhet på egen mobil og PC Brukernes beskrivelser To av brukerne oppga at de ikke hadde pinkode på sin telefon. Den ene begrunnet dette med at det var fordi den ble brukt så mye og vedkommende orket ikke å taste koden hver gang den skulle brukes. Den andre hadde ikke sensitiv informasjon på telefonen. De to andre hadde pinkode på sine telefoner. En av dem brukte den når vedkommende var på fest. Den andre benyttet alltid pinkode som aldri ble gitt bort. Alle hadde passord på PC-en. To av informantene opprettet ny bruker når PC-en skulle lånes bort. De andre to byttet passord etter at PC-en var levert tilbake. En fortalte at når PC-en ble lånt bort så var det ikke lagret noe på den som andre ikke skulle se. En syns det var greit å gi passordet til familien. De visste om de psykiske vanskene og vedkommende hadde ingen hemmeligheter ovenfor dem. Terapeutenes beskrivelser Tre terapeuter hadde ikke pinkode på mobiltelefonen de brukte i arbeid ved SANKS. Brukerutvalgets beskrivelser Ingen hadde pinkode på mobiltelefonen sin. Der er det ikke noe farlig så om jeg mister den gjør det ikke noe. Den ene hadde passord på en PC som av og til ble lånt ut til andre familiemedlemmer. Den andre delte aldri passordet med noen. Juridiske og sikkerhetsmessige problemstillinger ved bruk av elektroniske medier i pasientkontakt Kravet til forsvarlighet i helselovgivningen Plikten til å handle forsvarlig i forbindelse med utøvelse av helsehjelp gjelder både det enkelte helsepersonellet 1 og for de institusjoner som tilbyr eller yter helsetjenester 2. Ledelsen i den enkelte virksomhet må tilrettelegge for og påse at personellet kan handle forsvarlig innenfor de rammer ledelsen har lagt opp til. Denne plikten gjelder også når elektroniske medier 1 LOV nr 64: Lov om helsepersonell m.v. (helsepersonelloven), 4 2 LOV nr 61: Lov om spesialisthelsetjenesten m.m. (spesialisthelsetjenesteloven), 2-2 9

10 benyttes i pasientbehandling/kontakt med pasienter og inkluderer både utarbeidelse av rammer og retningslinjer for bruk av slike medier og plikt til å oppfylle gjeldende krav til datasikkerhet. Helseinformasjon er sensitiv informasjon 3, og må behandles deretter. Telemedisin og ansvar: Rundskriv I-12/ Rundskrivet gjelder direkte spørsmål knyttet til bruk av telemedisin til konsultasjon og diagnostikk, dvs. uten at pasienten er fysisk til stede der helsepersonellet er. Det slås der fast at: ( ) ansvarsforholdene knyttet til en telemedisinsk konsultasjon ikke er annerledes når telemedisinske virkemidler benyttes, enn når mer innarbeidete behandlingsmåter anvendes. Taushetsplikt, forsvarlighet og datasikkerhet Taushetsplikten for helsepersonell innebærer både en plikt til å tie og en plikt til å forhindre at pasientopplysninger havner på avveier. God sikring av data er en av de ting som bidrar til å forhindre det siste. Dersom pasientopplysninger havner på avveier fordi dataene ikke er tilstrekkelig godt sikret eller fordi helsepersonellet ikke behandler pasientopplysningene i tråd med virksomhetens rutiner for slik behandling, kan det etter omstendighetene bli ansett som brudd på taushetsplikten, og dermed ikke i tråd med kravene til forsvarlig virksomhet. Risikovurdering Risikovurdering med hensyn til informasjonssikkerhet er pålagt i Personopplysningsforskriften 2-4 for elektronisk behandling av sensitiv informasjon. Formålet er å identifisere risikoen for brudd på informasjonens konfidensialitet, integritet, kvalitet og tilgjengelighet og foreslå nødvendige tiltak for å redusere denne risikoen. En metode for gjennomføring av risikovurdering er beskrevet i et faktaark fra Nasjonalt senter for samhandling og telemedisin: Risikovurdering av informasjonssikkerhet 5. 3 LOV nr 31: Lov om behandling av personopplysninger (personopplysningsloven), 2, pkt 8) 4 Rundskriv I- 12/2001 Telemedisin og ansvarsforhold, Sosial- og helsedepartementet, Risikovurdering av informasjonssikkerhet, NST Faktaark, juni Risikovurdering_juni2013_web.pdf (sett: ) 10

11 Ulike medier og bruken av dem Det er fullt mulig å se for seg at det i mange situasjoner er ønskelig for pasienter og helsepersonell å kommunisere/samhandle via elektroniske medier. Det foreligger retningslinjer 6 for hvilke typer opplysninger som kan kommuniseres via de ulike mediene. Veilederen (se note 6) inneholder en rekke tekniske krav, men sier også noe om hva innholdet i kommunikasjonen vha portalløsninger, SMS og e-post kan være og ikke være: Portalløsninger Det er nevnt en rekke mulige bruksområder for pasientkommunikasjon via portalløsninger. Blant disse er pasientkonsultasjoner, inngåelse av ulike typer avtaler, dagbok og skjemaer for egenmonitorering, tilgang til egne helseopplysninger og administrering av samtykke. SMS Bruk av SMS skal alltid baseres på samtykke. Som bruksområder er nevnt bestilling og endring av time, passord for autentisering til tjenester og abonnement på informasjon om et tema. Det er imidlertid pekt på at den samlete informasjonen i en SMS må vurderes: Er det brudd på taushetsplikten? Følgende informasjon skal ikke sendes via SMS: Fødselsnummer Helseopplysninger, eller opplysninger som direkte eller indirekte kan røpe en diagnose Reseptinformasjon Følgende informasjon bør ikke sendes via SMS: Tlf.nr. til avsender, som kan identifisere avsender/avdeling med navn og dermed angi helseforhold eller diagnose E-post Som bruksområder for e-post er nevnt de samme forhold som under SMS med unntak av utsendelse av passord. Ordinær e-post skal ikke benyttes til kommunikasjon av 6 Personvern og informasjonssikkerhet i kontakten med pasient/bruker. En veileder i bruk av portalløsninger, SMS og e- post, Veilederen er et støttedokument til norm for informasjonssikkerhet, Utgitt med støtte av helsedirektoratet, versjon 1.0, Godkjent 14. mars 2013: regler/norm- for- informasjonssikkerhet/dokumenter/veiledere/sider/veileder- i- bruk- av- portallosninger- sms- og- e- post.aspx (sett: ) 11

12 helseopplysninger. Det anbefales at e-post ellers benyttes med varsomhet, da både helsepersonell og pasienter uforvarende kan komme i skade for å sende sensitive helseopplysninger. Sosiale medier Med sosiale medier forstås nettsamfunn (f.eks. Facebook), personlige blogger, chat og andre personlige informasjonskanaler over internett. 7 Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi) har utgitt en veileder i bruk av sosiale medier i forvaltningen generelt, herunder helsesektoren, og har gitt noen generelle uttalelser og råd om bruken av slike medier. 8 Blant rådene fra Difi er at forvaltningen må skaffe seg kunnskap om alle de nye kommunikasjons- og samarbeidsarenaene og utarbeide retningslinjer for sin bruk av disse. I følge Helsedirektoratets veileder må ledelsen i de ulike virksomhetene ta stilling til en rekke forhold knyttet til bruk av sosiale medier for ansatte i virksomheten. Flere av disse er knyttet til skillet mellom privat og profesjonell bruk. Veilederen inneholder forslag til råd for bruk av sosiale medier, rettet mot både ansatte og pasienter/brukere. Ipad, smarttelefoner og andre mobile løsninger Det er lett å glemme at nettbrett og smarttelefoner også er datamaskiner, de erstatter datamaskiner og de kan gjøre det samme som datamaskiner: Det kjøres dataprogrammer/applikasjoner (apps) på dem, de gir tilgang til e-post, adresselister, kalender/avtalebok, og de gir mulighet for internett/web-surfing, chat og videokonferanse. I tillegg er de også telefon og fotoapparat og fotoalbum. De mistes oftere, og de er lettere tilgjengelig enn stasjonære PC-er: de ligger på bordet, på disken på puben og over alt der folk møtes. Mobile enheter er utsatt for de samme trusler mot datasikkerhet som PC-er: De må beskyttes mot hacking gjennom viruskontroll og ved å holde programvaren oppdatert. De må beskyttes mot at andre kan logge seg inn og bruke enheten og se det som er lagret ved å benytte enhetens mulighet for autentisering (brukernavn og passord/pin). 7 Veileder i bruk av sosiale medier i helse-, omsorgs- og sosialsektoren, Veilederen er et støttedokument til Norm for informasjonssikkerhet, Utgitt med støtte av: helsedirektoratet, versjon 2.0, regler/norm- for- informasjonssikkerhet/dokumenter/veiledere/documents/veileder%20for%20sosiale%20medier.pdf (sett ) 8 Direktoratet for forvaltning og IKT, difi, Veileder i sosiale medier for forvaltningen, 2010, ISBN i- sosiale- medier- for- forvaltningen- pdf-.pdf 12

13 Lyd og bilde: VK, Jabber, Facetime, Skype Det finnes mange muligheter for lyd- og bildekommunikasjon. Det kan benyttes videokonferanseløsninger (VK) med fastmonterte enheter i et studio. Det finnes også mer personlige desktop-løsninger for eget kontor, og løsninger for mobile enheter, for eksempel systemer som Skype, Facetime, Cisco Jabber og Lync, for å nevne noen. Personopplysningsforskriften 2-11 krever at sensitiv informasjon skal være kryptert når den overføres i et eksternt nett. Dette gjelder også overføring av lyd og bilde, og man må derfor forsikre seg om at den løsningen man bruker gir mulighet for kryptering. Skal man kommunisere via løsninger for PC, nettbrett og smarttelefon, må man ta hensyn til alle de samme truslene som ellers gjelder ved bruk av slike enheter (se avsnittet foran). Oppsummering PUT, og øvrige enheter i SANKS, står overfor utfordringer knyttet til avstand mellom bruker og behandlingssted, og det er på tide å tenke utover tradisjonelle rammer for den kliniske virksomheten. E-helse er ennå i sin barndom og enkelte vil hevde at det er mye ubrukt potensiale innen e-helse feltet. Forprosjektets resultater vinter om at det er positive holdninger både blant terapeuter, klienter og brukerutvalg med hensyn til å teste ut bruken av e-helse i SANKS. Prosjektgruppen anmoder om at ledelsen i SANKS tar stilling til hvorvidt man ønsker å iverksette et hovedprosjekt hvor man gjennomfører en pilot. Man kan for eksempel prøve ut og evaluere bruken av personlige desktop-løsninger (Cisco Jabber/Lynx) både i utrednings- og behandlingsforløp med klienter og i forhold samarbeid mellom terapeuter i SANKS (inntaks-, behandlings- og diagnosemøter). Bruk av elektroniske verktøy skaper nye muligheter for kommunikasjon, både mellom pasienter og helsepersonell og helsepersonellet imellom, men bruken av slike medier skaper også nye utfordringer. Blant annet med hensyn til taushetsplikten må det sikres et godt personvern. Helsepersonell har ikke bare plikt til å tie, de har også plikt til aktivt å hindre at pasientopplysninger kommer på avveier. Dette krever både gode sikkerhetstiltak og rutiner, samt at bruken av ulikt elektronisk utstyr er i tråd med gjeldende regelverk og retningslinjer samt tilpasset de opplysninger som behandles. Dette er en forutsetning for at hensynet til forsvarlig virksomhet kan anses ivaretatt. 13

Hvordan håndtere juridiske, teknologiske og sikkerhetsmessige utfordringer?

Hvordan håndtere juridiske, teknologiske og sikkerhetsmessige utfordringer? Nasjonal møteplass Når pasienten skriver journalen, om pasientinvolvering og bruk av nye verktøy i psykiatrien Tromsø 7. september 2010 Hvordan håndtere juridiske, teknologiske og sikkerhetsmessige utfordringer?

Detaljer

HVEM ER JEG OG HVOR «BOR» JEG?

HVEM ER JEG OG HVOR «BOR» JEG? DISCLAIMER HVEM ER JEG OG HVOR «BOR» JEG? INFORMASJONSSIKKERHET Konfidensialitet Sikre at informasjon bare er tilgjengelig for de som skal ha tilgang Integritet Sikre informasjon mot utilsiktet eller

Detaljer

Målfrid J Frahm Jensen. www.frahmjensen.com mj@frahmjensen.com PASIENTJOURNALEN - EN ÅPEN BOK? de skriver personlige ord

Målfrid J Frahm Jensen. www.frahmjensen.com mj@frahmjensen.com PASIENTJOURNALEN - EN ÅPEN BOK? de skriver personlige ord Side 1 av 5 de skriver personlige ord de skriver personlige ord de skriver personlige ord om meg mange ord, sider med ord se sender personlige ord om meg mellom etater, mellom instanser fra fysioterapeut

Detaljer

Ut med pasienten! 1. 2. november 2010 Referat fra dialogkaffe

Ut med pasienten! 1. 2. november 2010 Referat fra dialogkaffe Ut med pasienten! 1. 2. november 2010 Referat fra dialogkaffe Innledende oppsummering Etter å ha gjennomgått referatene fra ti grupper, er det noen temaer/interessefelter som peker seg ut: Det er diskutert

Detaljer

Min Helsestasjon - sikker kommunikasjon ved hjemmebasert oppfølging og opplæring

Min Helsestasjon - sikker kommunikasjon ved hjemmebasert oppfølging og opplæring Min Helsestasjon - sikker kommunikasjon ved hjemmebasert oppfølging og opplæring Tatjana Burkow Eva Henriksen Fri Flyt, 16. juni 2009 Motivasjon Økende antall personer med kroniske sykdommer Helsemessig

Detaljer

ELEKTRONISK SAMHANDLING. Møteleder: Hans Nielsen Hauge Leder enhet for ehelse Helse Sør- Øst

ELEKTRONISK SAMHANDLING. Møteleder: Hans Nielsen Hauge Leder enhet for ehelse Helse Sør- Øst ELEKTRONISK SAMHANDLING Møteleder: Hans Nielsen Hauge Leder enhet for ehelse Helse Sør- Øst KOMMUNIKASJONSTEKNOLOGI I REHABILITERINGSPROSESSEN. HVA ØNSKER BRUKERNE? Brukerutvalget v/ Karstein Kristensen

Detaljer

Fagkurs for kommuner Krav til informasjonssikkerhet (105 minutter)

Fagkurs for kommuner Krav til informasjonssikkerhet (105 minutter) Fagkurs for kommuner Krav til informasjonssikkerhet (105 minutter) Innhold Kort om behandling av helseopplysninger i kommunen Eksempler på sårbarheter Krav til informasjonssikkerhet i Normen 2 Behandling

Detaljer

Komp-iS - Kompetanseprogram for informasjonssikkerhet

Komp-iS - Kompetanseprogram for informasjonssikkerhet Komp-iS - Kompetanseprogram for informasjonssikkerhet KOMP-iS Opplæring av instruktører/ledere i egen kommune All bruk og kopiering av opplæringsprogram og filmer krever tillatelse. Agenda for Komp-iS

Detaljer

Datasikkerhet internt på sykehuset

Datasikkerhet internt på sykehuset Datasikkerhet internt på sykehuset DRG Konferansen 11. mars 2009 Informasjonssikkerhetsleder Jan Gunnar Broch Sykehuset Innlandet HF Agenda Informasjonssikkerhet; Hva, hvorfor og hvordan Hvordan håndterer

Detaljer

Det må etableres gode og fremtidsrettede helseregistre som gir formålstjenlig dokumentasjon til kvalitetsforbedrende arbeid og forskning.

Det må etableres gode og fremtidsrettede helseregistre som gir formålstjenlig dokumentasjon til kvalitetsforbedrende arbeid og forskning. Policydokument nr. 3/2011 Etablering og bruk av helseregistre Legeforeningen arbeider for å bedre kvaliteten i helsetjenesten og for en helsetjeneste som er mest mulig lik for alle. Bruk av valide og kvalitetssikrede

Detaljer

Risikoanalysemetodikk

Risikoanalysemetodikk Risikoanalysemetodikk Mars 2012 Eva Henriksen, eva.henriksen@telemed.no Eva Skipenes, eva.skipenes@telemed.no Sikkerhetsrådgivere NST www.telemed.no/sikkerhet Metodikk for Risikoanalyse Risikovurdering

Detaljer

IKT-reglement for Norges musikkhøgskole

IKT-reglement for Norges musikkhøgskole IKT-reglement for Norges musikkhøgskole Norges musikkhøgskole (NMH) er forpliktet til å kontrollere risiko og håndtere informasjon og tekniske ressurser på en sikker måte. Når du får tilgang til disse

Detaljer

Norm for informasjonssikkerhet Helse- og omsorgstjenesten. Tor Ottersen HVA - HVORFOR - HVORDAN

Norm for informasjonssikkerhet Helse- og omsorgstjenesten. Tor Ottersen HVA - HVORFOR - HVORDAN Norm for informasjonssikkerhet Helse- og omsorgstjenesten Tor Ottersen HVA - HVORFOR - HVORDAN Hva er Normen Et omforent sett av adferdsregler og tiltak Besluttet og forvaltet av sektoren, forankret i

Detaljer

Utvikling og innføring av e-resept

Utvikling og innføring av e-resept Utvikling og innføring av e-resept TKS Senter for rettsinformatikk 6.11.2012 Jon-Are Bækkelie 16.11.12 Tema for presentasjonen 1 e-resept for tryggere og enklere medisinering 4. Pasienter eller deres omsorgspersoner

Detaljer

Sikkerhetskrav for systemer

Sikkerhetskrav for systemer Utgitt med støtte av: Norm for informasjonssikkerhet www.normen.no Sikkerhetskrav for systemer Støttedokument Faktaark nr. 38 Versjon: 4.0 Dato: 16.03.2015 Formål Ansvar Gjennomføring Omfang Målgruppe

Detaljer

Introduksjonskurs til Normen. Jan Henriksen Sekretariatet for Normen og INFOSEC Norge AS. www.normen.no 1

Introduksjonskurs til Normen. Jan Henriksen Sekretariatet for Normen og INFOSEC Norge AS. www.normen.no 1 Introduksjonskurs til Normen Jan Henriksen Sekretariatet for Normen og INFOSEC Norge AS 1 Innhold 1. Litt om personvern og informasjonssikkerhet 2. Norm for informasjonssikkerhet 3. Risikovurdering 4.

Detaljer

Pårørendes roller og rettigheter

Pårørendes roller og rettigheter Pårørendes roller og rettigheter Pårørendesamarbeid 2016 Verktøykasse for godt og systematisk pårørendearbeid Jobbaktiv, Oslo 21. april 2016 Av Professor dr. juris Alice Kjellevold Pårørende er viktige

Detaljer

Tjenesteavtale nr 9. mellom. Bardu kommune. Universitetssykehuset Nord-Norge HF. Samarbeid om IKT-Iøsninger lokalt

Tjenesteavtale nr 9. mellom. Bardu kommune. Universitetssykehuset Nord-Norge HF. Samarbeid om IKT-Iøsninger lokalt UNIVERSITETSSYKEHUSET NORD-NORGE DAVVI NORCCA UNNERS:TEHTABUOHCCEVIESSU BARDU KOMMUNE Tjenesteavtale nr 9 mellom Bardu kommune og Universitetssykehuset Nord-Norge HF om Samarbeid om IKT-Iøsninger lokalt

Detaljer

Sviktende tilgangsstyring i elektroniske pasientjournaler? Ragnhild Castberg, seniorådgiver Norsk Arkivråds arkivseminar,18.

Sviktende tilgangsstyring i elektroniske pasientjournaler? Ragnhild Castberg, seniorådgiver Norsk Arkivråds arkivseminar,18. Sviktende tilgangsstyring i elektroniske pasientjournaler? Ragnhild Castberg, seniorådgiver Norsk Arkivråds arkivseminar,18.september 2012 Om Datatilsynet Et forvaltningsorgan med stor grad av faglig uavhengighet

Detaljer

INNHERRED SAMKOMMUNE LEVANGER KOMMUNE VERDAL KOMMUNE

INNHERRED SAMKOMMUNE LEVANGER KOMMUNE VERDAL KOMMUNE INNHERRED SAMKOMMUNE LEVANGER KOMMUNE VERDAL KOMMUNE INSTRUKS FOR BRUK AV INTERNETT OG E-POST Vedtatt av administrasjonsutvalget i Levanger XX.XX.XXXX Vedtatt av administrasjonsutvalget i Verdal XX.XX.XXXX

Detaljer

Tjenesteavtale nr. 9. mellom. Berlevåg kommune. Helse Finnmark HF. Samarbeid om IKT-løsninger lokalt

Tjenesteavtale nr. 9. mellom. Berlevåg kommune. Helse Finnmark HF. Samarbeid om IKT-løsninger lokalt Tjenesteavtale nr. 9 mellom Berlevåg kommune og Helse Finnmark HF Om Samarbeid om IKT-løsninger lokalt Parter Denne avtalen er inngått mellom Berlevåg kommune og Helse Finnmark HF Bakgrunn Denne tjenesteavtalen

Detaljer

Risikoområder ved behandling av personopplysninger hva kan gå galt? Jan Henriksen FAKTUM NoR AS / INFOSEC Norge AS E-post: jan@faktum.

Risikoområder ved behandling av personopplysninger hva kan gå galt? Jan Henriksen FAKTUM NoR AS / INFOSEC Norge AS E-post: jan@faktum. Risikoområder ved behandling av personopplysninger hva kan gå galt? Jan Henriksen FAKTUM NoR AS / INFOSEC Norge AS E-post: jan@faktum.no OH 1 Agenda Hva er personopplysninger Personvern vs informasjonssikkerhet

Detaljer

SAMMENDRAG AV UNDERSØKELSEN

SAMMENDRAG AV UNDERSØKELSEN SAMMENDRAG AV UNDERSØKELSEN UNGDOMMMERS ERFARINGER MED HJELPEAPPARATET Psykologene Unni Heltne og Atle Dyregrov Bakgrunn Denne undersøkelsen har hatt som målsetting å undersøke ungdommers erfaringer med

Detaljer

Desentralisert Vaktsamarbeid ved bruk av Videokonferanse - DeVaVi. Geir Øyvind Stensland Avdelingsleder/overlege

Desentralisert Vaktsamarbeid ved bruk av Videokonferanse - DeVaVi. Geir Øyvind Stensland Avdelingsleder/overlege Desentralisert Vaktsamarbeid ved bruk av Videokonferanse - DeVaVi Geir Øyvind Stensland Avdelingsleder/overlege Oppsummering DeVaVi er en styrking av det akuttpsykiatriske tilbudet ved Senter for Psykisk

Detaljer

Samhandlingsreformen IKT i helse- og omsorgssektoren

Samhandlingsreformen IKT i helse- og omsorgssektoren Samhandlingsreformen IKT i helse- og omsorgssektoren Bergen 14. oktober 2009 Demografi eldrebølgen Antall personer over 67 og over. Registrert 1950-2002 og framskrevet 2003-2050 2007 2015 2025 2 3 4 Samhandling

Detaljer

TELEMEDISIN I REHABILITERING

TELEMEDISIN I REHABILITERING TELEMEDISIN I REHABILITERING Fra prosjekt til tjeneste? Bodil Helene Bach, rådgiver e-helse og telemedisin, NST Sunnaas sykehus HF Pilotprosjekt Telemedisin som verktøy i samarbeid med førstelinjetjenesten

Detaljer

Helgelandssykehuset HF 2015 v0.2. Sikkerhetsrevisjon iflg. faktaark nr. 6 fra Norm for informasjonssikkerhet

Helgelandssykehuset HF 2015 v0.2. Sikkerhetsrevisjon iflg. faktaark nr. 6 fra Norm for informasjonssikkerhet Sikkerhetsrevisjon iflg. faktaark nr. 6 fra Norm for informasjonssikkerhet Nr Sjekkpunkt Faktaark /ikke ok Beskrivelse 7 Ikke ok Er gjennomført en rekke ROS-analyser vedr. FIKS. Det mangler i vesentlig

Detaljer

Øyeblikkelig hjelp døgnopphold i kommunen for psykisk helse og rus fra 2017

Øyeblikkelig hjelp døgnopphold i kommunen for psykisk helse og rus fra 2017 Øyeblikkelig hjelp døgnopphold i kommunen for psykisk helse og rus fra 2017 v/ann Nordal og Kaja C. Sillerud Avd. psykisk helse og rus, Helsedirektoratet Erfaringskonferanse Scandic Oslo Airport Hotel,

Detaljer

Samisk nasjonalt kompetansesenter psykisk helsevern VIRKSOMHETSPLAN 2007

Samisk nasjonalt kompetansesenter psykisk helsevern VIRKSOMHETSPLAN 2007 Samisk nasjonalt kompetansesenter psykisk helsevern VIRKSOMHETSPLAN 2007 Helsetunveien 2, 9700 Lakselv og Stuorraluohkká 34, 9730 Kárášjohka Tlf./Faks 48 76 95 50/78 46 95 51 og 78 46 45 50/78 46 45 59

Detaljer

Samhandlingsreformen IKT i helse- og omsorgssektoren

Samhandlingsreformen IKT i helse- og omsorgssektoren Samhandlingsreformen IKT i helse- og omsorgssektoren Gardermoen 26. oktober 2009 Vi blir stadig eldre 1 400 000 1 200 000 1 000 000 800 000 90 år og eldre 80-89 år 600 000 400 000 67-79 år 200 000 00 2000

Detaljer

MinHelsestasjon Opplæring og oppfølging av kronikere i hjemmet. Tatjana M. Burkow Nasjonalt senter for Telemedisin

MinHelsestasjon Opplæring og oppfølging av kronikere i hjemmet. Tatjana M. Burkow Nasjonalt senter for Telemedisin MinHelsestasjon Opplæring og oppfølging av kronikere i hjemmet Tatjana M. Burkow Nasjonalt senter for Telemedisin Hovedmål Å demonstrere og fremskynde hjemmebasert opplæring og oppfølgning av kronikere/pasienter

Detaljer

Nasjonal kompetanseenhet for minoritetshelse

Nasjonal kompetanseenhet for minoritetshelse NAKMI Nasjonal kompetanseenhet for minoritetshelse et tverrfaglig kompetansesenter som arbeider for å fremme kunnskap om helse og omsorg for mennesker med etnisk minoritetsbakgrunn gjennom kunnskapsformidling

Detaljer

*Sikkerhetsbehov: K: Konfidensialitet, T: Tilgjengelighet, I: Integritet **Tiltak kan være både organisatoriske og tekniske.

*Sikkerhetsbehov: K: Konfidensialitet, T: Tilgjengelighet, I: Integritet **Tiltak kan være både organisatoriske og tekniske. Risikovurdering Læringsplattform (skole) Eksempler på hendelser er basert på Senter for IKT i utdanningens veiledere for Sikker håndtering av personopplysninger. Dette er kun eksempler og den enkelte skoleeier

Detaljer

emestring Veiledet internettbehandling Arne Repål

emestring Veiledet internettbehandling Arne Repål emestring Veiledet internettbehandling Arne Repål Nettadresser emestring: www.siv.no/pasient/behandlinger/emestring emeistring: www.emeistring.no Målgruppe Pasienter som er søkt spesialisthelsetjenesten

Detaljer

BRUKERVEILEDNING Senter for pasientmedvirkning og samhandlingsforskning (SPS) Oslo universitetssykehus HF 2013

BRUKERVEILEDNING Senter for pasientmedvirkning og samhandlingsforskning (SPS) Oslo universitetssykehus HF 2013 BRUKERVEILEDNING Senter for pasientmedvirkning og samhandlingsforskning (SPS) Oslo universitetssykehus HF 2013 Innhold Innhold... 2 Generelt... 3 Åpen side for alle... 3 Side som krever innlogging... 3

Detaljer

Ny lov nye muligheter for deling av pasientopplysninger

Ny lov nye muligheter for deling av pasientopplysninger Ny lov nye muligheter for deling av pasientopplysninger - regelverksendringene - felles journal i Helse Nord 17.09.15 - STYRK Årskonferanse 2015 Juridisk rådgiver Heidi Talsethagen, FIKS Fra én journal

Detaljer

Felles studentsystem leverer elektronisk studentopplysninger til følgende interne systemer: Lånekort til Universitetsbiblioteket

Felles studentsystem leverer elektronisk studentopplysninger til følgende interne systemer: Lånekort til Universitetsbiblioteket RUTINER FOR BEHANDLING AV STUDENTOPPLYSNINGER VED UNIVERSITETET I TROMSØ Fastsatt av universitetsdirektøren 04.07.05, jf. pkt. 1.5 i Instruks for behandling av personopplysninger ved Universitetet i Tromsø(instruksen).

Detaljer

Avtale om leveranse av IKT-tjenester. Del II - Databehandleravtale

Avtale om leveranse av IKT-tjenester. Del II - Databehandleravtale Avtale om leveranse av IKT-tjenester Tjenesteavtale nr.: SUNHF-2011 Del II - Databehandleravtale Versjon: 0.1 Dato oppdatert : 22.03.11 Databehandleravtale mellom Sunnaas Sykehus HF Organisasjonsnr.:

Detaljer

Anbefalt ehelsekompetanse

Anbefalt ehelsekompetanse Anbefalt ehelsekompetanse Anbefalt e- helsekompetanse er publisert men hva trenger helsepersonell av digital kompetanse? 26.oktober 2010 www.kith.no Disposisjon Forventninger og kompetanse I arbeidslivet

Detaljer

NorTelemed. ARBEIDSPAKKE 4661 STILLBILDER AV SYKDOMSTILSTANDER SOM DIAGNOSTISK GRUNNLAG I ØNH (øre-nese-hals) PASIENTERFARINGER

NorTelemed. ARBEIDSPAKKE 4661 STILLBILDER AV SYKDOMSTILSTANDER SOM DIAGNOSTISK GRUNNLAG I ØNH (øre-nese-hals) PASIENTERFARINGER NorTelemed ARBEIDSPAKKE 4661 STILLBILDER AV SYKDOMSTILSTANDER SOM DIAGNOSTISK GRUNNLAG I ØNH (øre-nese-hals) PASIENTERFARINGER Eli Arild og Anne Gerd Ekeland Nasjonalt Senter for Telemedisin Mars 2000

Detaljer

Det skal ikke være lett! Elektronisk sårjournal: Liten brikke i stort spill

Det skal ikke være lett! Elektronisk sårjournal: Liten brikke i stort spill Det skal ikke være lett! Elektronisk sårjournal: Liten brikke i stort spill Juridiske og sikkerhetsmessige problemstillinger HelsIT, 28. september 2011 Eva Skipenes, sikkerhetsrådgiver NST eva.skipenes@telemed.no

Detaljer

La din stemme høres!

La din stemme høres! Internserien 5/2015 Utgitt av Statens helsetilsyn La din stemme høres! Unge om tilsyn med tjenestene 14 oktober 2015 Kontaktperson: Bente Smedbråten 2 LA DIN STEMME HØRES! Unge om tilsyn med tjenestene

Detaljer

Pasientmedvirkning og samhandling rundt dokumentasjon/egendokumentasjon

Pasientmedvirkning og samhandling rundt dokumentasjon/egendokumentasjon Prosjektrapport Pasientmedvirkning og samhandling rundt dokumentasjon/egendokumentasjon Ann-Karin Furskognes Eirin Rødseth Eli Arild Ellen K. Christiansen Eva Skipenes Omslagsillustrasjon ved Anita Stafne

Detaljer

"7"1,111::) s "N og kornamnene

71,111::) s N og kornamnene UNIVERSITETSSYKEHUSET NORD-NORGE DAVVI NORGCA UNIVFRSIFFHTABUOHCCEVIESSU BARDU KOMMUNE Tjenesteavtale nr 2 mellom Bardu kommune og Universitetssykehuset Nord-Norge HF Retningslinjer for samarbeid i tilknytning

Detaljer

Veileder i bruk av sosiale medier

Veileder i bruk av sosiale medier Veileder i bruk av sosiale medier i helse-, omsorgs- og sosialsektoren Veilederen er et støttedokument til Norm for informasjonssikkerhet Utgitt med støtte av: Versjon 2.0 www.normen.no INNHOLD 1 INNLEDNING...

Detaljer

Veilederen. Pårørende en ressurs. Utgitt av Helsedirektoratet i 2008

Veilederen. Pårørende en ressurs. Utgitt av Helsedirektoratet i 2008 Veilederen Pårørende en ressurs Utgitt av Helsedirektoratet i 2008 Mandat til arbeidsgruppen Pårørende som ressurs Arbeidsgruppen bes drøfte og komme med forslag på: Hvordan kan man sikre at de pårørende

Detaljer

Felles datanett for kommunene Inderøy, Verran og Steinkjer

Felles datanett for kommunene Inderøy, Verran og Steinkjer IKT-reglement Felles datanett for kommunene Inderøy, Verran og Steinkjer Inn-Trøndelag IKT Brukerstøtte: Tlf: 74 16 93 33 helpdesk@ikt-inntrondelag.no Innhold 1. Innledning... 3 2. Virkeområde... 3 3.

Detaljer

Hvis helseregisterloven 13 ikke fantes hva så?: Tilgang til journalopplysninger. trengs

Hvis helseregisterloven 13 ikke fantes hva så?: Tilgang til journalopplysninger. trengs Hvis helseregisterloven 13 ikke fantes hva så?: Tilgang til journalopplysninger der det trengs, når det trengs Ellen K.Christiansen Seniorrådgiver Nasjonalt senter for telemedisin Ellen.Christiansen@telemed.no

Detaljer

Risikovurdering. Utgitt med støtte av: Støttedokument Faktaark nr 7 Versjon: 3.0 Dato: 12.2.2015

Risikovurdering. Utgitt med støtte av: Støttedokument Faktaark nr 7 Versjon: 3.0 Dato: 12.2.2015 Utgitt med støtte av: Norm for informasjonssikkerhet www.normen.no Risikovurdering Støttedokument Faktaark nr 7 Versjon: 3.0 Dato: 12.2.2015 Formål Ansvar Gjennomføring Omfang Målgruppe Dette faktaarket

Detaljer

Sammen om mestring. Veileder i lokalt psykisk helsearbeid og rusarbeid for voksne. v/ Helsedirektoratet, avd. psykisk helse og rus

Sammen om mestring. Veileder i lokalt psykisk helsearbeid og rusarbeid for voksne. v/ Helsedirektoratet, avd. psykisk helse og rus Sammen om mestring Veileder i lokalt psykisk helsearbeid og rusarbeid for voksne v/ Helsedirektoratet, avd. psykisk helse og rus Mål og formål Synliggjøre brukergruppens behov og understøtte det lokale

Detaljer

Tilbakemeldingen på delkapitlene i Kreftstrategien, del 1:

Tilbakemeldingen på delkapitlene i Kreftstrategien, del 1: Pasient- og støtteforeningen Sarkomer presenterer her sitt syn på Forslag til nasjonal strategi på kreftområdet 2013-2017,versjon 20. februar 2013 til utsendelse før møtet 26.02.2013, heretter kalt Kreftstrategien.

Detaljer

LÆRINGS- og GJENNOMFØRINGSPLAN

LÆRINGS- og GJENNOMFØRINGSPLAN LÆRINGS- og GJENNOMFØRINGSPLAN Fagkurs i informasjonssikkerhet og personvern for kommuner basert på Normen Planen er et støttedokument til Norm for informasjonssikkerhet Utgitt med støtte av: Versjon 1.1

Detaljer

Veileder for fastsetting av forventede ventetider til informasjonstjenesten Velg behandlingssted

Veileder for fastsetting av forventede ventetider til informasjonstjenesten Velg behandlingssted Veileder IS-1200 Veileder for fastsetting av forventede ventetider til informasjonstjenesten Velg behandlingssted Publikasjonens tittel: Utgitt: Veileder for fastsetting av forventede ventetider til informasjonstjenesten

Detaljer

Teknologier for bedre ressursbruk i helsetjenesten

Teknologier for bedre ressursbruk i helsetjenesten Teknologier for bedre ressursbruk i helsetjenesten Utfordringer og behov i spesialisthelsetjenesten Sunil Xavier Raj Overlege/avd.sjef Kreft poliklinikk St. Olavs Hospital Stipendiat, IKM, NTNU September

Detaljer

Lovverkets muligheter og begrensninger

Lovverkets muligheter og begrensninger Lovverkets muligheter og begrensninger Pårørendekonferansen 2015 25. mars Oslo kongressenter Førsteamanuensis dr. juris Alice Kjellevold University of Stavanger uis.no 3/27/2015 1 Politiske føringer Pårørende

Detaljer

Eksempel: Rutine for utstedelse av sterk autentisering gjennom Feide

Eksempel: Rutine for utstedelse av sterk autentisering gjennom Feide Rutine for utstedelse av sterk autentisering gjennom Feide Dokumenthistorikk Versjon Dato Forfatter Kommentarer 1.0 Juli 2015 HV, SL Første versjon basert på rutiner utarbeidet i pilotprosjektet. Innholdsfortegnelse

Detaljer

Rundskriv HELSETJENESTENS OG POLITIETS ANSVAR FOR PSYKISK SYKE -OPPGAVER OG SAMARBEID

Rundskriv HELSETJENESTENS OG POLITIETS ANSVAR FOR PSYKISK SYKE -OPPGAVER OG SAMARBEID Rundskriv HELSETJENESTENS OG POLITIETS ANSVAR FOR PSYKISK SYKE -OPPGAVER OG SAMARBEID Forord Helsetjenesten og politiet har ulike roller og oppgaver i samfunnet, men vil i noen tilfeller møte felles utfordringer

Detaljer

Med forskningsbiobank forstås en samling humant biologisk materiale som anvendes eller skal anvendes til forskning.

Med forskningsbiobank forstås en samling humant biologisk materiale som anvendes eller skal anvendes til forskning. Biobankinstruks 1. Endringer siden siste versjon 2. Definisjoner Biobank Med diagnostisk biobank og behandlingsbiobank (klinisk biobank) forstås en samling humant biologisk materiale som er avgitt for

Detaljer

Etiske regler for Norske KvanteMedisinere (NKM)

Etiske regler for Norske KvanteMedisinere (NKM) Innhold: Etiske regler for Norske KvanteMedisinere (NKM) 1 Allment aksepterte faglige og etiske normer... 1 2 Respekt for klientens livssyn og integritet... 1 3 Misbruk av yrkesmessig relasjon... 1 4 Informasjon

Detaljer

Lavterskelkonferanse, Holmen fjordhotell 8. juni 2015 Førsteamanuensis dr. juris Alice Kjellevold Universitetet i Stavanger, Institutt for helsefag

Lavterskelkonferanse, Holmen fjordhotell 8. juni 2015 Førsteamanuensis dr. juris Alice Kjellevold Universitetet i Stavanger, Institutt for helsefag Lavterskelkonferanse, Holmen fjordhotell 8. juni 2015 Førsteamanuensis dr. juris Alice Kjellevold Universitetet i Stavanger, Institutt for helsefag I offentlige dokumenter er det nå gjennomgående at pårørende

Detaljer

Telemedisin og desentralisering - noen juridiske spørsmål. Leif Erik Nohr Ellen K. Christiansen leif.erik.nohr@telemed.no

Telemedisin og desentralisering - noen juridiske spørsmål. Leif Erik Nohr Ellen K. Christiansen leif.erik.nohr@telemed.no Telemedisin og desentralisering - noen juridiske spørsmål Leif Erik Nohr Ellen K. Christiansen leif.erik.nohr@telemed.no www.telemed.no/rapporter Siden telemedisin dreier seg om informasjonsdeling mellom

Detaljer

Grimstad 19. november

Grimstad 19. november Grimstad 19. november Hva er telemedisin? Definisjon fra nasjonalt senter for telemedisin "Telemedisin er: Undersøkelse, overvåkning, behandling og administrasjon av pasienter og opplæring av pasienter

Detaljer

Tjenesteavtale nr 2. mellom. Vardø kommune. Helse Finnmark HF

Tjenesteavtale nr 2. mellom. Vardø kommune. Helse Finnmark HF Tjenesteavtale nr 2 mellom Vardø kommune og Helse Finnmark HF om Retningslinjer for samarbeid i tilknytning til innleggelse, utskrivning, lærings- og mestringstilbud til pasienter med behov for habiliterings-

Detaljer

Program: Hvorfor oppsøkende på nett? Hva kjennetegner Internett som arena?

Program: Hvorfor oppsøkende på nett? Hva kjennetegner Internett som arena? Program: Hvorfor oppsøkende på nett? Hva kjennetegner Internett som arena? Bruk veileder for å sikre faglig kvalitet i arbeidet på internett Systematikk Forankring Dokumentasjon Etikk Jus Ikke mulig å

Detaljer

LÆRINGS- og GJENNOMFØRINGSPLAN

LÆRINGS- og GJENNOMFØRINGSPLAN LÆRINGS- og GJENNOMFØRINGSPLAN Fagkurs i informasjonssikkerhet og personvern for kommuner basert på Normen Planen er et støttedokument til Norm for informasjonssikkerhet Utgitt med støtte av: Versjon 1.

Detaljer

Farmasidagene. Helsenorge.no. Bodil Rabben. Helsedirektoratet 05.11.2015

Farmasidagene. Helsenorge.no. Bodil Rabben. Helsedirektoratet 05.11.2015 Farmasidagene Helsenorge.no Bodil Rabben Helsedirektoratet 05.11.2015 Innbyggerne skal møte én helsetjeneste på nett Helsenorgeplattformen Helsenorge.no Andre portaler Felleskomponenter Åpne data Kontinuerlig

Detaljer

Anbefalinger til Standardiseringsrådet vedrørende utredning av standarder for informasjonssikkerhet

Anbefalinger til Standardiseringsrådet vedrørende utredning av standarder for informasjonssikkerhet Anbefalinger til Standardiseringsrådet vedrørende utredning av standarder for informasjonssikkerhet Bakgrunn Utredningen av standarder for informasjonssikkerhet har kommet i gang med utgangspunkt i forprosjektet

Detaljer

Kobling mellom geodata og relevant helseinformasjon

Kobling mellom geodata og relevant helseinformasjon Geomatikkdagene 2015: Kobling mellom geodata og relevant helseinformasjon Seniorrådgiver Glenn Håkon Melby Helsedirektoratet, Avdeling Digitale innbyggertjenester Noen spørsmål.. Hvordan kan kart og geodata

Detaljer

E-resept og Kjernejournal. Bent A larsen Fastlege Konsulent Direktoratet for e-helse

E-resept og Kjernejournal. Bent A larsen Fastlege Konsulent Direktoratet for e-helse E-resept og Kjernejournal Bent A larsen Fastlege Konsulent Direktoratet for e-helse Agenda 1. e-resept : Hva er det? 2. Sikkerhetsaspekter ved e-resept 3. e-resept og personvern 4. Kjernejournal: Hva er

Detaljer

FUNNKe- et regionalt kompetanseløft innen elektronisk samhandling www.telemed.no/funnke

FUNNKe- et regionalt kompetanseløft innen elektronisk samhandling www.telemed.no/funnke FUNNKe- et regionalt kompetanseløft innen elektronisk samhandling www.telemed.no/funnke NSF, Tromsø 22 november 2010 Gunn-Hilde Rotvold, Prosjektleder, NST Om NST Formål Framskaffe nye løsninger og ny

Detaljer

DiaFOTo Telemedisinsk oppfølging av diabetes fotsår - et samhandlingsprosjekt

DiaFOTo Telemedisinsk oppfølging av diabetes fotsår - et samhandlingsprosjekt DiaFOTo Telemedisinsk oppfølging av diabetes fotsår - et samhandlingsprosjekt Marie Fjelde Hausken, Prosjektkoordinator Marjolein Iversen, Prosjektleder Helse Stavanger HF Samhandling DiaFOTo Fulle lister

Detaljer

Barn som pårørende i Kvinesdal. Seminardag på Utsikten 18.10.13 v/jan S.Grøtteland

Barn som pårørende i Kvinesdal. Seminardag på Utsikten 18.10.13 v/jan S.Grøtteland Barn som pårørende i Kvinesdal Seminardag på Utsikten 18.10.13 v/jan S.Grøtteland Bakgrunn Landsomfattende tilsyn i 2008 De barna som har behov for tjenester fra både barnevern, helsetjenesten og sosialtjenesten

Detaljer

Informasjonssikkerhet

Informasjonssikkerhet Informasjonssikkerhet - hvordan vi gjør det i Østfold fylkeskommune Ved Berit Bekkevold, rådgiver i juridisk seksjon Hva er informasjonssikkerhet I informasjonssikkerhetshåndboken vår står det: «Det overordnede

Detaljer

God pårørendepolitikk

God pårørendepolitikk Sola seminaret 201 Fra god pårørendepolitikk til bruk av sterke virkemidler i form av rettslig regulering og finansielle ordninger Av Professor dr. juris Alice Kjellevold God pårørendepolitikk Pårørende

Detaljer

Nærmiljøbasert TSB for ungdom

Nærmiljøbasert TSB for ungdom Nærmiljøbasert TSB for ungdom Et samarbeidsprosjekt mellom Verdal kommune og ARP(Avdeling for Rusrelatert Psykiatri) Psykologspesialist Eva Karin Egseth (ARP) Seksjonsleder Rune Ingebrigtsen (ARP) Ruskoordinator

Detaljer

Tjenesteavtale 9 Samarbeid om IKT-løsninger lokalt

Tjenesteavtale 9 Samarbeid om IKT-løsninger lokalt Tjenesteavtale 9 Samarbeid om IKT-løsninger lokalt Vedtatt av styret for Helgelandssykehuset HF 19. juni 2012. Vedtatt av kommunestyret i Rana 18. juni 2012. Innholdsfortegnelse 1. Parter...3 2. Bakgrunn...3

Detaljer

Kommentarer tekst evt. konkret forslag til ny tekst 1.1.1

Kommentarer tekst evt. konkret forslag til ny tekst 1.1.1 HØRINGSSVAR TIL VEILEDER TIL FORSKRIFT OM HABILITERING OG REHABILITERING, INDIVIDUELL PLAN OG KOORDINATOR Kap 1 Tema: Om habilitering og rehabilitering Kommentarer tekst evt. konkret forslag til ny tekst

Detaljer

På go fot med fastlegen

På go fot med fastlegen Nasjonal konferanse Psykiske lidelser hos mennesker med autismespekterdiagnoser På go fot med fastlegen Foto: Helén Eliassen Hva vil jeg snakke om da? Fastlegens plass i kommunehelsetjenesten Fastlegens

Detaljer

Det er derfor etablert to delprosjekter i tilegg til sengeplassene Ambulant KØH Telemedisinsk samhandling. Trykk

Det er derfor etablert to delprosjekter i tilegg til sengeplassene Ambulant KØH Telemedisinsk samhandling. Trykk Østre Agder kommunene har gått sammen om å etablere Kommunal øyeblikkelig hjelp KØH. Det er etablert 10 KØH senger på Myratunet og det er under oppstart 2 senger på Frivoltun. Erfaringer hittil viser at

Detaljer

Avtale om samhandling mellom Dønna kommune og Helgelandssykehuset HF. Tjenesteavtale 9. Samarbeid om IKT-løsninger lokalt

Avtale om samhandling mellom Dønna kommune og Helgelandssykehuset HF. Tjenesteavtale 9. Samarbeid om IKT-løsninger lokalt Avtale om samhandling mellom Dønna kommune og Helgelandssykehuset HF Tjenesteavtale 9 Samarbeid om IKT-løsninger lokalt Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse... 1 15.Vedlegg...6 1 1. Parter 1.1. Tjenesteavtale

Detaljer

IT-reglement Aurskog-Høland kommune for ansatte og politikere

IT-reglement Aurskog-Høland kommune for ansatte og politikere IT-reglement Aurskog-Høland kommune for ansatte og politikere Vedtatt i rådmannens ledermøte 03.12.14 0 For at kommunens IT-systemer skal fungere optimalt er det viktig at alle kommunens ITbrukere følger

Detaljer

Forespørsel om deltakelse i forskningsprosjektet Effekt av internettstøtte for kreftpasienter som en del av klinisk praksis (WebChoice 2.0).

Forespørsel om deltakelse i forskningsprosjektet Effekt av internettstøtte for kreftpasienter som en del av klinisk praksis (WebChoice 2.0). Forespørsel om deltakelse i forskningsprosjektet Effekt av internettstøtte for kreftpasienter som en del av klinisk praksis (WebChoice 2.0). Bakgrunn og hensikt Dette er en forespørsel til deg om å delta

Detaljer

Familieprogram ved Avdeling for Psykosebehandling og rehabilitering

Familieprogram ved Avdeling for Psykosebehandling og rehabilitering Familieprogram ved Avdeling for Psykosebehandling og rehabilitering Side 2 av 11 Innledning Inndeling og innhold vurderes og revideres fortløpende. Konstruktive innspill fra poster/enheter/samarbeidspartnere

Detaljer

Legetimen.no Bruksanvisning Versjon 1.02 25. februar 2015

Legetimen.no Bruksanvisning Versjon 1.02 25. februar 2015 Legetimen.no Bruksanvisning Versjon 1.02 25. februar 2015 Forord Velkommen til SMSGurus tjeneste for SMS-timebestilling Legetimen.no! Vi har den glede å presentere et system som gir deg følgende: - enklere

Detaljer

Pasientjournal og sykehustimer på internett - status

Pasientjournal og sykehustimer på internett - status Pasientjournal og sykehustimer på internett - status Tove Sørensen, prosjektleder Regional brukerkonferanse, Bodø, 19 mai 2015 Takk og takk for sist! 14. Mai 2014: Skisser, innspill, diskusjoner og forslag

Detaljer

Barn som pårørende. Spesialrådgiver/ spesialsykepleier Randi Værholm Kreftforeningen. Barnog ungdom som pårørende, 2009

Barn som pårørende. Spesialrådgiver/ spesialsykepleier Randi Værholm Kreftforeningen. Barnog ungdom som pårørende, 2009 1 Barn som pårørende Spesialrådgiver/ spesialsykepleier Randi Værholm Kreftforeningen Lovendringer vedtatt juni 2009 3 2008 4 Lovendringen gjelder helsepersonell og virksomheter Informasjon til midreårige

Detaljer

Anvendelse av helsepersonelloven for hjelpekorpset og ambulansetjeneste

Anvendelse av helsepersonelloven for hjelpekorpset og ambulansetjeneste Norges Røde Kors Avd. Beredskap og utland P.B 1 Grønland 0133 OSLO Deres ref.: Saksbehandler: TMB Vår ref.: 10/5825 Dato: 15.12.2010 Anvendelse av helsepersonelloven for hjelpekorpset og ambulansetjeneste

Detaljer

VEDLEGG TIL OPPMELDINGSSKJEMA TIL FAG-/SVENNE-/KOMPETANSEPRØVER Navn Adresse Telefon Epost adr.

VEDLEGG TIL OPPMELDINGSSKJEMA TIL FAG-/SVENNE-/KOMPETANSEPRØVER Navn Adresse Telefon Epost adr. UTDANNINGSAVDELINGEN VEDLEGG TIL OPPMELDINGSSKJEMA TIL FAG-/SVENNE-/KOMPETANSEPRØVER Navn Adresse Telefon Epost adr. Yrkespraksis. Her skal du lese igjennom kompetansemålene i læreplanen og evaluere deg

Detaljer

Telemedisinsk trykksårprosjekt

Telemedisinsk trykksårprosjekt Telemedisinsk trykksårprosjekt Helt hjem til pasienten Rehabiliteringskonferansen 2013 og Gunnbjørg Aune 1 Finansiering Tildelt 500 000 kr fra Den norske legeforenings fond for kvalitetsforbedring og pasientsikkerhet

Detaljer

Leveransebeskrivelse vedrørende anskaffelse av krisesentertilbud for Bergen og omland

Leveransebeskrivelse vedrørende anskaffelse av krisesentertilbud for Bergen og omland Leveransebeskrivelse vedrørende anskaffelse av krisesentertilbud for Bergen og omland Anskaffelsen skal oppfylle Bergen kommunes forpliktelse jfr krisesenterlovens 1 og 2 å sikre et godt og helhetlig krisesentertilbud

Detaljer

Håndbok I møte med de som skal hjelpe. Recoveryverksteder Ett samarbeidsprosjekt mellom Høgskolen i Sørøst-Norge og Asker kommune

Håndbok I møte med de som skal hjelpe. Recoveryverksteder Ett samarbeidsprosjekt mellom Høgskolen i Sørøst-Norge og Asker kommune Håndbok I møte med de som skal hjelpe Recoveryverksteder Ett samarbeidsprosjekt mellom Høgskolen i Sørøst-Norge og Asker kommune Hvis jeg var din beste venn. Si aldri at «sånn har vi det alle sammen»,

Detaljer

Årsrapport PKO 2011. Bemanning ved utgangen av 2011: Praksiskoordinator Bente Thorsen, 50 % e post: bente.thorsen@ous-hf.no

Årsrapport PKO 2011. Bemanning ved utgangen av 2011: Praksiskoordinator Bente Thorsen, 50 % e post: bente.thorsen@ous-hf.no Årsrapport PKO 2011. Bemanning ved utgangen av 2011: Praksiskoordinator Bente Thorsen, 50 % e post: bente.thorsen@ous-hf.no Kreftklinikken: Praksiskonsulent Eivind A Wik, 20 % e post eivind.a.wik@ous-hf.no

Detaljer

1. Evaluering av DeVaVi Fokusgrupper med pasienter og pårørende Dialogmøter med 3 av 5 interkommunale legevakter

1. Evaluering av DeVaVi Fokusgrupper med pasienter og pårørende Dialogmøter med 3 av 5 interkommunale legevakter Konklusjon Vi har flyttet pasientstrømmen fra sentralsykehusnivå til lokalsykehusnivå pasientene har fått et akuttpsykiatrisk tilbud nærmere sitt hjem og lokalmiljø Kvalitative studier 1. Evaluering av

Detaljer

Bedre for barn. Bedre tverrfaglig innsats for barn som lever i familier med rusproblemer. Tysvær kommune, Rogaland. www.tysver.kommune/helse.

Bedre for barn. Bedre tverrfaglig innsats for barn som lever i familier med rusproblemer. Tysvær kommune, Rogaland. www.tysver.kommune/helse. Bedre for barn Bedre tverrfaglig innsats for barn som lever i familier med rusproblemer. Tysvær kommune, Rogaland www.tysver.kommune/helse.no bedre oppvekst for barn For å skape bedre forhold for barn

Detaljer

Styresak. Arild Johansen Styresak 55/15 Risikovurdering av overordnede styringsmål pr. 1. tertial 2015. Bakgrunn:

Styresak. Arild Johansen Styresak 55/15 Risikovurdering av overordnede styringsmål pr. 1. tertial 2015. Bakgrunn: Styresak Går til: Styremedlemmer Foretak: Helse Stavanger HF Dato: 04.06.2015 Saksbehandler: Saken gjelder: Arild Johansen Styresak 55/15 Risikovurdering av overordnede styringsmål pr. 1. tertial 2015

Detaljer

SKIEN KOMMUNE SLUTTRAPPORT

SKIEN KOMMUNE SLUTTRAPPORT SKIEN KOMMUNE SLUTTRAPPORT Tilrettelegge for meldingsutveksling mellom Skien kommune og Klosterhagen legekontor 18. juni 2008 Innhold. 1.0 Sammendrag s. 3 2.0 Gjennomføring s. 3 3.0 Målrealisering s. 3

Detaljer

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: PILOTOERING AV NASJONAL KJERNEJOURNAL I STAVANGER, SOLA OG RANDABERG

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: PILOTOERING AV NASJONAL KJERNEJOURNAL I STAVANGER, SOLA OG RANDABERG Saksframlegg STAVANGER KOMMUNE REFERANSE JOURNALNR. DATO ERA1-12/6250-11 84173/13 29.11.2013 Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Eldrerådet 10.12.2013 Innvandrerrådet 11.12.2013

Detaljer

Felles anbefalt forslag Salten. Tjenesteavtale nr 2. mellom. XX kommune XX HF

Felles anbefalt forslag Salten. Tjenesteavtale nr 2. mellom. XX kommune XX HF Felles anbefalt forslag Salten XX helseforetak XX kommune Tjenesteavtale nr 2 mellom XX kommune og XX HF om Retningslinjer for samarbeid i tilknytning til innleggelse, utskrivning, habiliterings-, rehabilitering

Detaljer