En visjon om profilering og kvalitetssikring av funksjonen som rettssakkyndig

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "En visjon om profilering og kvalitetssikring av funksjonen som rettssakkyndig"

Transkript

1 En visjon om profilering og kvalitetssikring av funksjonen som rettssakkyndig

2 2 Til politidirektøren Vedlagt følger prosjektrapporten fra den prosjektgruppen som har vurdert oppfølgning av NOU 2005:19. Prosjektet ble etablert av politidirektøren 11. mai Prosjektet har arbeidet i henhold til prosjektplan og innenfor budsjett. Prosjektets arkivnummer i Doculive er 2006/1360 og prosjektets budsjett er Exie nr Prosjektrapporten avleveres innen fristen. Prosjektleder og prosjektgruppe takker for muligheten vi ble gitt til å påvirke fremtiden. Oslo 29. september 2006 Bjørn Hareide Politimester/prosjektleder

3 3 1 SAMMENDRAG MANDATET M.V JUSTISDEPARTEMENTETS OPPDRAGSBREV KONTAKT MED EKSTERNE PERSONER M.M NOEN SENTRALE BEGREPER DAGENS ORDNINGER I NORGE GENERELT DNA-ANALYSER Ansvar for DNA-analysene Nærmere om Rettsmedisinsk institutt, særlig Seksjon for biologiske spor Restanser og saksbehandlingstid Kostnader ved og finansiering av DNA-analyser RETTSTOKSIKOLOGISKE ANALYSER Ansvaret for rettstoksikologiske analyser Om Divisjon for rettstoksikologi og rusmiddelforskning Restanser og saksbehandlingstid Kostnader ved og finansiering av rettstoksikologiske analyser KRIMINALTEKNISKE ANALYSER Ansvaret for kriminaltekniske analyser Nærmere om Kripos laboratorieavdeling og fingeravtrykksavdeling Restanser og saksbehandlingstid Kostnader ved og finansiering av kriminaltekniske analyser DNA-REGISTERET TOLLABORATORIET DAGENS ORDNINGER I SVERIGE, DANMARK OG ENGLAND SVERIGE DANMARK ENGLAND TIDLIGERE UTREDNINGER INNLEDNING NOU 1993:31 DNA-ANALYSE I STRAFFESAKER Bakgrunn og mandat Betydning for prosjektgruppens arbeid NOU 2001:12 RETTSMEDISINSK SAKKYNDIGHET I STRAFFESAKER Bakgrunn og mandat Innhold og konklusjoner Oppfølgning av utredningen. Betydning for prosjektgruppens arbeid JUSTISDEPARTEMENTETS ARBEIDSGRUPPE - FINANSIERING AV RETTSMEDISINSKE LIKUNDERSØKELSER OG DNA-ANALYSER I KRIMINALSAKER (2004)... 26

4 Bakgrunn og mandat Innhold og konkusjoner Oppfølgning av rapporten. Betydning for prosjektgruppens arbeid POLITIDIREKTORATETS ARBEIDSGRUPPE - KRIMINALTEKNISKE UNDERSØKELSER OG ANALYSER (2004) Bakgrunn og mandat Innhold og konklusjoner Oppfølgning av rapporten. Betydning for prosjektgruppens arbeid NOU 2005:19 LOV OM DNA-REGISTER TIL BRUK I STRAFFERETTSPLEIEN Bakgrunn og mandat Innhold og konklusjoner betydning for prosjektets arbeid NOEN UTGANGSPUNKTER FOR DE VIDERE DRØFTELSENE - OVERORDNEDE HENSYN INNLEDNING POLITISKE SIGNALER VEDRØRENDE BRUK AV DNA I STRAFFESAKER BEHOV FOR UTVIDELSE AV KAPASITETEN TIL Å FORETA DNA-ANALYSER RETTSSIKKERHET. KVALITET I ANALYSEARBEIDET FORHOLDET TIL ETTERFORSKNINGEN FOR ØVRIG. SAKSBEHANDLINGSTID BEHOV FOR RASJONELLE SAKSBEHANDLINGSVERKTØY RESSURSFORUTSETNINGER I POLITIET FOR ØKT BRUK AV DNA. PRIORITERINGER BEHOV FOR UTVIKLING AV SAKKYNDIGROLLEN INTERNASJONALT SAMARBEID VURDERINGER AV HOVEDSPØRSMÅLENE I OPPDRAGSBREVET HVEM SKAL FORETA ANALYSENE? Innledning Vurdering av bruk av private aktører. Konkurranseutsetting Vurdering av om dagens hovedstruktur skal opprettholdes, med styrking av Seksjon for biologiske spor ved Rettsmedisinsk institutt og/eller opprettelse av flere statlige rettsgenetiske miljøer Vurdering av om DNA-analysene skal legges til Kripos Vurdering av en sammenslåing av Rettsmedisinsk institutt og Divisjon for rettstoksikologi og rusmiddelforskning Vurdering av en sammenslåing av Rettsmedisinsk institutt, Divisjon for rettstoksikologi og rusmiddelforskning ved Folkehelseinstituttet, Kripos kjemiske analyser og Tollaboratoriet Bør DNA-registeret forvaltes av analyseinstituttet? Desentraliserte miljøer Rettspsykiatri ANBEFALING AV LØSNINGER Innledning Løsning på kort sikt Løsning på lengre sikt NÆRMERE OM STATENS RETTSSAKKYNDIGE INSTITUTT (SRI) Instituttets oppgaver Organisatorisk plassering Organisasjon... 51

5 Finansiering Styring Arealbehov. Fysisk plassering av Statens rettssakkyndige institutt KORT OM EKSTERN KVALITETSSIKRING. DEN RETTSMEDISINSKE KOMMISJON SENTRAL FINANSIERING Utgangspunkter. Politiske signaler Ulike modeller for sentral finansiering Spørsmål om egenandel for distriktene Nødvendig styringsinformasjon for politidistriktene risikostyring SPØRSMÅL OM GRADVIS UTVIDELSE AV DNA-REGISTERET ØKONOMISKE OG ADMINISTRATIVE KONSEKVENSER INNLEDNING ØKT BRUK AV DNA KONSEKVENSER FOR DOMSTOLEN OG KRIMINALOMSORGEN Innledning. Beskrivelse av metode og forutsetninger Prognoser GJENNOMGANG AV STRANDBAKKENUTVALGETS BEREGNINGER Innledning Oppstartsår Etter stabilisering av antall identitetsanalyser ØKONOMISKE OG ADMINISTRATIVE KONSEKVENSER AV PROSJEKTGRUPPENS ANBEFALINGER Økonomiske konsekvenser av forslag til løsning på kort sikt Økonomiske konsekvenser av forslag til løsning på lang sikt ADMINISTRATIVE KONSEKVENSER AV FORSLAG TIL LØSNINGER PÅ KORT OG LANG SIKT - FORSLAG TIL FREMDRIFTSPLAN VEDLEGG

6 6 1 SAMMENDRAG Det forventes en mer omfattende bruk av DNA-analyser i kriminalitetsbekjempelsen. Høsten 2006 legger Regjeringen frem en lovproposisjon om DNA-registret. Proposisjonen forventes å ville bli behandlet i Stortinget våren Terskelen for registrering i DNAregistret ventes å bli vesentlig lavere enn i dag. Således vil antall identitetsprofiler øke betydelig. Dette, kombinert med en forventet sentral finansiering av DNA-analysene, vil også øke tilfanget av sporanalyser fra åsted. Kapasiteten til å foreta analyse av både identitetsprofiler og sporprofiler må bedres umiddelbart. Prosjektet foreslår i første omgang å iverksette tiltak innenfor dagens etablerte ordning med Rettsmedisinsk institutt (RMI) som analyseinstitusjon. Den administrative datakommunikasjonen mellom politidistrikt, registerfører og analyseinstitutt må forbedres for å frigjøre ressurser i RMI til selve analysearbeidet. En viss personelløkning ved RMI er også nødvendig. Behovet for økt areal til analysevirksomheten må Universitet i Oslo finne en praktisk løsning på. Skulle det bli behov for ytterligere analysekapasitet for fremstilling av identitetsprofiler innenfor en kort tidshorisont, bør RMI samarbeide med Statens kriminaltekniske laboratorium (SKL) i Sverige, eller andre leverandører. Det må være en forutsetning at politidistriktene får hevet sin kompetanse til prøvetaking, sporsikring og utarbeidelse av mandat til de sakkyndige som skal foreta analysene. Samtidig med at man legger til rette for raskt å bedre kapasiteten til å foreta DNA-analyser innenfor dagens organisasjonsmønster, bør man bestemme seg for hvorledes man skal møte fremtiden. Den sakkyndige analysevirksomheten innenfor rettspleien er i dag meget fragmentert og utilfredsstillende organisert og finansiert. Alle de utredninger som tidligere har berørt spørsmålet har pekt på dette. De ulike fagmiljø innenfor de sakkyndige profesjoner ser behov for endringer. Det samme gjør politiet. Justisdepartementet gir uttrykk for at det er et mål å sørge for en enhetlig og mer rasjonell organisering av analyser og undersøkelser på det kriminaltekniske området. Prosjektet har hatt som ambisjon å foreslå noe som kan bli en realitet. Vi foreslår å etablere et nytt instrument, Statens rettssakkyndige institutt, som tar seg av sakkyndige undersøkelser og analyser på oppdrag fra politiet og andre offentlige institusjoner vedrørende rettspatologi, rettsgenetikk, rettstoksikologi og kjemiske analyser. Instituttet vil kunne være et faglig senter for rettssakkyndighet også for tilstøtende fagområder som rettsodontologi og rettsantropologi, rettspsykiatri og rettspsykologi. Det er behov for å profilere og kvalitetssikre funksjonen som rettssakkyndig. Forskning og utvikling innenfor de aktuelle fagområder vil ligge til instituttet. En viktig oppgave for instituttet vil være å bidra til kompetanseoppbygging i politidistriktene, spesielt når det gjelder sporsikring. Statens rettssakkyndige institutt er ment å ta opp i seg dagens Rettsmedisinske institutt, Divisjon for rettstoksikologi og rusmiddelforskning i Folkehelseinstituttet, Tollaboratoriet og de kjemiske analyser som i dag utføres ved Kripos. Vi foreslår at Statens rettssakkyndige institutt ledes av et styre, som oppnevnes av Kongen i statsråd. På den måten får vi frem at instituttet ivaretar flere departementers interesser, samtidig som det er selvstendig og uavhengig i sin funksjon som sakkyndig. Styret tilsetter direktør. Selv om instituttet ledes av et styre, må virksomheten administrativt forholde seg til et departement. Vi foreslår Helse- og omsorgsdepartementet, fordi det dreier seg om

7 7 tjenesteproduksjon hvor den forskningsfaglige identitet innenfor helsefag og tilstøtende disipliner er sterk. Statens rettssakkyndige institutt bør finansieres ved rammefinansiering over statsbudsjettet. Prosjektet foreslår at det ikke pålegges politidistriktene å betale noen form for egenandel, i alle fall ikke i første omgang. Vi beskriver i utredningen hvorledes prioriteringer og kostnadskontroll skal ivaretas. Statens rettssakkyndige institutt må imidlertid tilføres friske midler for å kunne ta unna den forventede økningen i oppdrag. Også politidistriktene må settes økonomisk i stand til å produsere økt menge med analyseoppdrag. Det koster å bruke mer tid på åstedsgransking med tanke på DNA-spor. Uten friske midler vil økt ressursbruk i forbindelse med DNAspor fra vinningskriminaliteten gå ut over andre oppgaver. De administrative synergieffekter man oppnår ved å samle virksomhetene, vil frigjøre ressurser som kan anvendes i tjenesteproduksjon. Statens rettssakkyndige institutt vil kunne få lokaler innenfor det nybygg Folkehelseinstituttet planlegger i Geitemyrsveien i Oslo. Det haster med å avklare situasjonen fordi utbyggingen er ment å stå ferdig senest 2009/10. I dag foretas rettsmedisinske obduksjoner ved Rettsmedisinsk institutt, Universitetet i Bergen (Gades institutt), Universitetet i Trondheim og Universitetet i Tromsø, samt ved noen sykehus tilhørende helseforetakene. Universitetet i Trondheim foretar en del rettstoksikologiske undersøkelser og analyser og Universitetet i Tromsø ønsker å opprette et rettsgenetisk miljø. Det er uaktuelt å samle obduksjonsvirksomheten i ett sentralt institutt, men vi anbefaler at rettslige obduksjoner bare finner sted ved aktuell institusjon i Oslo og i tilknytning til universitetene utenfor Oslo. Hvorvidt man skal satse på desentralisert sakkyndig virksomhet innenfor rettstoksikologi og rettsgenetikk, bør avklares mellom ledelsen ved det nye sentrale instituttet og de desentraliserte institusjonene. Det må sørges for at den sentrale finansieringsordningen også omfatter den desentraliserte virksomheten. Vi ser for oss at finansieringen går via den sentrale institusjonen. Det kan ikke være slik at politi- og påtalemyndighet må betale stykkpris for obduksjoner og analyser som foretas i distriktene, mens tilsvarende ved det sentrale instituttet er gratis.

8 8 2 MANDATET M.V. 2.1 Justisdepartementets oppdragsbrev Justis- og politidepartementet ga Politidirektoratet i brev av 28. april 2006 følgende oppdrag: Innledning Utvalget 1 avga sin utredning til Justisdepartementet 23. november Utvalget går inn for å utvide adgangen til å innhente DNA-prøver og registrere DNA-profiler til bruk i strafferettspleien. Forslaget er sendt på høring og det tas sikte på å følge opp med et lovforslag, høsten 2006, jf. departementets høringsbrev av En utvidelse av dagens registreringsadgang vil medføre økte kostnader, og i tillegg by på administrative og organisatoriske utfordringer. Som ledd i dette arbeidet er det behov for en fornyet gjennomtenkning av hvilken eller hvilke institusjoner som i fremtiden skal forestå DNA-analyser. Konsekvensene av fremtidig finansierings-ordning skal også utredes, jf. bl.a. Soria Moria erklæringen. Departementet skriver i tildelingsbrevet til Politidirektoratet for 2006 at vi vil komme tilbake med et oppdrag i eget brev. Oppdraget med å utrede de organisatoriske forholdene og de ressursene som behøves for at reformen kan settes i kraft omtales nedenfor. Formål DNA-analyser har økt betydelig de siste tre årene, og antas å øke kraftig i fremtiden. I dag tas DNA - prøvene ved Rettsmedisinsk Institutt (RMI). Dersom det skal tas langt flere prøver, er det behov for å utvide kapasiteten for prøvetaking og analyse. Politiet og påtalemyndigheten bruker i dag ulike leverandører analyser og undersøkelser på det kriminaltekniske området. I tillegg til obduksjoner og DNA-analyser som utføres av RMI, utføres slike tjenester hovedsakelig av Kripos fingeravtrykks- og laboratorieavdeling og Rettstoksikologisk divisjon under Folkehelseinstituttet. Tidligere gjennomganger har pekt på at organiseringen av visse deler av disse tjenestene er uoversiktlig og preget av oppstykket ansvarsfordeling. Det er et mål å sørge for en enhetlig og mer rasjonell organisering av analyser og undersøkelser på det kriminaltekniske området. Oppdrag Politidirektoratet skal utrede følgende forhold knyttet til en utvidelse av adgangen til å innhente DNAprøver og registrere DNA-profiler: 1. Direktoratet skal vurdere om politiets fremtidige behov for DNA-analyser bør dekkes ved å styrke RMI, åpne for andre alternativer som anbud eller opprette eget statlig laboratorium på det kriminaltekniske området. Organisatorisk tilknytningsform og konsekvenser på kort og lang sikt skal utredes. Den organisatoriske gjennomgangen skal inneholde en vurdering av å skille ut kriminaltekniske undersøkelser og analyser som i dag er lagt til Kripos, samt vurdere de undersøkelses- og analysefunksjoner som er lagt til Folkehelseinstituttet, divisjon for rettstoksikologi. Modeller for en enhetlig og mer rasjonell organisering skal 1 Strandbakkenutvalget, NOU 2005:19

9 9 vurderes. Sentrale hensyn i vurderingen skal være rettssikkerhet, kvalitet, saksbehandlingstid og kostnader. Nåværende og fremtidig ordninger for å sikre og kontrollere kvalitet skal vurderes. Sistnevnte forhold skal også utredes av Den rettsmedisinske kommisjonen. Politidirektoratet bes i den forbindelse kontakte kommisjonen for om mulig samordne synspunktene. 2. Organisatoriske og kapasitetsmessige grunner kan tilsi at det er behov for å gjennomføre økningen av DNA-registreringer gradvis, gjennom en trinnvis utvidelse av laboratoriekapasiteten og oppbyggingen av DNA-registeret. Det bes nærmere vurdert. 3. I tillegg ønsker departementet utredet: Utvalgts eget kostnadsoverslag skal gjennomgås og beregnes. Forslaget fra utvalgets flertall er i utredningen beregnet til å koste i underkant av 100 millioner kroner det første året, deretter vil de årlige omkostningene være om lag 50 millioner kroner (antallet nyregistrerte personer vil falle). Kostnadsanslaget er basert på investeringer ved Kripos og RMI. Utvalget skal også vurdere politiets merkostnader ved utvidet bruk av DNA som foreslått av utvalget. Kostnader og budsjettmessige konsekvenser av forslagene som følger med POD`s anbefaling skal beskrives og beregnes. Budsjettmessige og styringsmessige konsekvenser av innføringen av en sentral finansiering skal beskrives og beregnes. Ulike modeller med sentral finansiering skal vurderes. Betydningen økt bruk av DNA kan ha for antall saker som bringes inn for domstolen skal beskrives og beregnes. Formålet er å gi departementet et grunnlag for å vurdere hvor store økte kostnader til domstolsbehandling og soningsplasser endringen vil medføre. Materialet fra politiet skal både omfatte sakstype (tilståelsessak, forelegg, tiltale) og straffbart forhold. Denne informasjonen skal i neste omgang inngå i vurderingen av belastning på domstolene (f.eks. antall hovedforhandlinger) og beregning av hvor stort domsvolum i straffelengde endringen vil medføre (antall dager). Dette er igjen nødvendig som grunnlag for å beregne soningsplassbehovet. 4. Politidirektoratet må om nødvendig selv presisere mandatet innenfor rammen av dette oppdraget. Fremdrift og organisering av arbeidet Politidirektoratet bes om å organisere dette utredningsoppdraget med deltakelse fra berørte etater (bl.a. Universitetet i Oslo/Rettsmedisinsk institutt og Nasjonalt folkehelseinstitutt). Riksadvokaten forutsettes å bli involvert i arbeidet fra oppstart. Det forventes at Politidirektoratet gjenbruker tidligere utredninger og arbeid i den grad det har relevans for løsningen av dette oppdraget. Utredningen skal foreligge innen For å vurdere bevilgning for 2007 og av hensyn til omtale i forbindelse med lovforslag for Stortinget, kan det være nødvendig at sentrale spørsmål i dette oppdraget gjennomgås med sikte på en raskere avklaring. For å sikre nødvendig fremdrift i utredningsarbeidet vil departementet avholde rapporteringsmøter med riksadvokaten og politidirektøren. Gjenpart av fremdriftsplan for arbeidet bes oversendt departementet til orientering. Oppdraget ble av Justisdepartementet gjort kjent for Riksadvokaten, Helse- og omsorgsdepartementet, Kunnskapsdepartementet og Barne- og familiedepartementet.

10 10 Politidirektøren utpekte politimesteren i Agder politidistrikt, Bjørn Hareide som prosjektleder 11. mai Fra Politidirektoratet deltok for øvrig politiinspektør Ivar Husby, controller Hans-Christian Holdt og juridisk rådgiver Guri Lenth. Justisdepartementets oppdrag forutsatte at berørte etater skulle involveres i utredningsarbeidet. Assisterende direktør Gunn-Elin Aa. Bjørneboe i Sosial- og helsedirektoratet, fakultetsdirektør Bjørn Hol, Medisinsk fakultet ved Universitetet i Oslo og førstestatsadvokat Kjerstin A. Kvande fra Riksadvokatembetet deltok i prosjektarbeidet. Deltakerne i prosjektarbeidet er enige om hovedlinjene i prosjektrapporten 2.2 Kontakt med eksterne personer m.m. Justisdepartementet forutsetter i oppdragsbrevet at Politidirektoratet gjenbruker tidligere utredninger og arbeid i den grad det har relevans for løsningen av det nye oppdraget. Det er svært mye arbeid som tidligere er lagt ned for å finne frem til fornuftige ordninger, både når det gjelder organisering og finansieringsordninger. Utfordringen er å trekke ut det beste og systematisere dette med tanke på å foreslå ordninger og prosedyrer som tilfredsstiller nærmere definerte krav til rettssikkerhet, kvalitet, saksbehandlingstid og kosteffektivitet. Prosjektet har i tråd med oppdragsbrevet hatt kontakt med leder av Den rettsmedisinske kommisjon, overlege Randi Rosenqvist. Hun har også sendt innspill til prosjektet. Prosjektleder har i tillegg hatt samtale med professor emeritus dr. med. Bjørnar Olaisen (tidligere leder av Rettsmedisinsk institutt og av Den rettsmedisinske kommisjon). Prosjektleder og de tre prosjektdeltakerne fra Politidirektoratet har hatt møter med representanter for Rettsmedisinsk institutt, Politiets data- og materielltjeneste, Kripos, Universitetet i Tromsø og de private laboratoriene Fürst og Gena. Prosjektleder har i tillegg hatt kontakt med lederen av Statens kriminaltekniska laboratorium i Sverige, jur. cand. Olof Egerstedt, og lederen av Retsmedisinsk institutt ved Universitetet i København, prof. dr. med. Niels Morling. Prosjektet har fått tilsendt et felles innspill fra professor, dr. med. Mørland, Divisjonsdirektør i Folkehelseinstituttet og professor, dr. med. Torleiv Rognum, formann i Norsk rettsmedisinsk forening. Det er videre innhentet synspunkter fra politimestrene. Blant annet ble de på politisjefmøtet i juni 2006 forelagt følgende spørsmål: Kan vi klare å tilfredsstille de politiske ambisjoner om økt oppklaring av særlig vinningsforbrytelser gjennom mer omfattende bruk av DNA uten at det går ut over de prioriterte rettsområdene? Hvor omfattende vil økningen i sporsikring bli det første året (og eventuelt det andre året) etter at en sentral finansieringsordning er kommet i stand og gitt at identitetsregistret utvides som foreslått av flertallet i NOU 2005:19? Politimestrene har også uttalt seg om relevante temaer i forbindelse med at NOU 2005:19 (Lov om DNA-register til bruk i strafferettspleien) var på høring.

11 11 Uavhengig av prosjektet har Helse- og omsorgsdepartementet rettet en henvendelse til Justisdepartementet med anmodning om å vurdere etablert en sentral avtale mellom politiet og Folkehelseinstituttet vedrørende betaling for rettstoksikologiske analyser. Brevet peker blant annet på Folkehelseinstituttets behov for forutsigbarhet når det gjelder politiets etterspørsel etter analyser og sakkyndigarbeid og finansieringen av denne virksomheten. Justisdepartementet har i sitt svar til Helse- og omsorgsdepartementet henvist til det pågående utredningsarbeidet. 2.3 Noen sentrale begreper Justisdepartementet omtaler i sitt oppdragsbrev undersøkelser på det kriminaltekniske området, og synes å bruke begrepet også om de undersøkelser som foretas ved Rettsmedisinsk institutt og Folkehelseinstituttet. De ulike fagmiljøene skiller mellom rettsmedisinske analyser og kriminaltekniske undersøkelser og analyser.bache-hansen-utvalget 2 definerer kriminaltekniske undersøkelser og analyser slik: Med kriminaltekniske undersøkelser og analyser menes de undersøkelser og analyser som utføres ved Kripos i dag. Nevnte formulering må forstås å gjelde etterfølgende undersøkelser og analyser av spormateriale som enten er sikret av åstedsgranskere lokalt eller av kriminalteknisk personell ved Kripos gjennom stedlig bistand. Åstedsgranskning inngår ikke i kriminaltekniske undersøkelser og analyser. Rettsmedisin defineres ofte som medisinsk kunnskap anvendt i rettslig sammenheng. Rettsmedisin definert på denne måten omfatter rettspatologi, rettstoksikologi, rettsgenetikk, rettsodontologi, rettsantropologi, klinisk rettsmedisin,rettspsykiatri og rettspsykologi. I tråd med oppdragsbrevet omfatter prosjektrapporten i hovedsak de tre førstnevnte fagområdene. Vi vil likevel i noen grad omtale andre grener av rettsmedisinen, spesielt rettspsykiatri. Når vi bruker betegnelsen sakkyndig, forutsetter vi at vedkommende har en grunnleggende fagkompetanse det vil si kjenner metodenes faglige grunnlag, inkludert verdi og begrensning, feilkilder og farer. Han/hun er profesjonell i sitt arbeid og har stor grad av integritet. De slutninger den sakkyndige trekker skal være basert på resultatene av de foretatte undersøkelser, og bør være i samsvar med internasjonalt aksepterte faglige normer og kvalitetskrav. I omtalen av DNA-analyser, -profiler og -registeret bruker vi de samme begrepene som det legges opp til i NOU 2005:19 (Lov om DNA-registert til bruk i strafferettspleien): Identitetsprofil: DNA-profil fra person med kjent identitet, legges inn i identitetsdelen av DNA-registeret (identitetsregisteret). Kalles også henholdsvis personprofil og personregister. Sporprofil: DNA-profil fra person med ukjent identitet, legges inn i spor-delen av DNA-registeret (sporregisteret). Referanseprøver/-profiler: prøver fra personer med kjent identitet (eks fornærmede, husstandsmedlemmer), som sporprofil sjekkes opp mot. 2 Se nedenfor i pkt 5.4

12 12 3 DAGENS ORDNINGER I NORGE 3.1 Generelt Det er i hovedsak tre institusjoner som utfører analyser knyttet til straffesaker i Norge: Kripos, Rettsmedisinsk institutt (RMI) og Folkehelseinstituttet (FHI). Politidistriktene sikrer spor og foretar en del kriminaltekniske undersøkelser. Kripos utfører kriminaltekniske undersøkelser og analyser Rettsmedisinsk institutt foretar rettsgenetiske og rettspatologiske undersøkelser og analyser Folkehelseinstituttet foretar rettstoksikologiske undersøkelser og analyser. Tollaboratoriet i Toll- og avgiftsdirektoratet utfører laboratorieundersøkelser - først og fremst i forhold til avgiftsfastsettelse, men også av antatt ulovlige beslaglagt narkotika, alkohol og medisinske preparater. Ansvaret for den samlede rettsmedisinske virksomheten i Norge er fragmentert. Flere departementer har ansvar og interesser innenfor feltet: først og fremst Justisdepartementet, Kunnskapsdepartementet og Helse- og omsorgsdepartementet, men også Barne- og likestillingsdepartementet (som finansierer analysene i farskapssaker) og Arbeids- og inkluderingsdepartementet (som via UDI finansierer DNA-analyser i saker om familiegjenforening). Nåværende ordninger er delvis historisk betingede, og har vokst frem som en kombinasjon av løpende behov og tilfeldigheter. Ingen sentral instans har oversikt over den samlede virksomheten. Den fragmenterte ordningen gjør det vanskelig å gi presise tall for hvilke ressurser som totalt sett investeres innenfor det rettsmedisinske og kriminaltekniske området. Dette svekker muligheten for å etablere en sikker plattform som utgangspunkt for blant annet påstander om investeringsbehov og konsekvenser av tiltak. Et strategisk nøkkelspørsmål er om man nå skal velge å rendyrke satsningen på DNA, eller om det skal satses bredere på rettsmedisinsk vitenskap og kriminalteknikk generelt. Uansett hvilken tilnærming som velges, vil det være behov for en økt satsing også på opplæring innen åstedsarbeid for å sikre gode DNA-spor. Med en bredere satsning, må også arbeidet på andre fagområder, eksempelvis fingeravtrykk og våpen, videreutvikles. I punktene 3.2 flg. gjør vi kort rede for dagens organisatoriske og finansieringsmessige ordninger hva gjelder DNA-analyser, rettstoksikologiske analyser og kriminaltekniske analyser. En tabellarisk oversikt med noen av de samme opplysningene vedlegges rapporten.

13 DNA-analyser Ansvar for DNA-analysene Av påtaleinstruksen 11a-6 fjerde ledd fremgår at det er Rettsmedisinsk institutt som skal foreta analyser til DNA-registeret. Hittil har det ikke vært andre rettsgenetiske miljøer i Norge. Ved Universitetet i Tromsø arbeides det nå med å opprette et rettsgenetisk miljø med tilknytning til Universitetssykehuset i Nord Norge. Også private laboratorier har den siste tiden vist interesse for å etablere seg som tilbydere av DNA-analyser. Eksempelvis leverte både Fürst Laboratorium og GENA tilbud til UDI da de tidligere i år utlyste anbudskonkurranse om DNA-analyser i saker om familiegjenforening Nærmere om Rettsmedisinsk institutt, særlig Seksjon for biologiske spor Rettsmedisinsk institutt (RMI) ble opprettet som universitetsinstitutt i 1938, og er i dag organisert som et fagmiljø under Fakultetsdivisjon Rikshospitalet ved Det medisinske fakultet. Instituttet er lokalisert ved Rikshospitalet - Radiumhospitalet. Instituttet er delt i tre seksjoner: Seksjon for rettspatologi, Seksjon for biologiske spor (rettsgenetikk) og Seksjon for familiegenetikk. De to sistnevnte seksjonene driver i det alt vesentlige en ren oppdrags- /sakkyndigvirksomhet, med politi, påtalemyndighet, domstoler og trygdevesenet som rekvirenter. Alle seksjonene utfører noe undervisning, forskning og utvikling. Tildelte ressurser til Seksjon for biologiske spor tillater imidlertid ikke forskning i det omfang og på det nivå seksjonen selv ønsker. Seksjon for biologiske spor har vokst frem som en følge av den teknologiske utviklingen og politiets etterspørsel etter DNA-analyser. Hele staben på 27 personer er formelt ansatt ved universitetet, men bare 2,5 av stillingene lønnes av dette. De øvrige er finansiert ved politiets betaling. Arbeidet med DNA-analyser krever spesialkompetanse. Det finnes ingen formalisert utdannelse i Norge innen fagfeltet. Kompetanseoppbyggingen foregår gjennom intern opplæring som tar fra ett til fem år, avhengig av faglig bakgrunn, erfaring og arbeidsoppgaver. Ingen av analyseprosessene ved RMI er akkreditert etter ISO-systemet, men instituttet arbeider etter metoder som er anerkjent innenfor internasjonale organisasjoner som European DNA Profiling Group (EDNAP), European Network of Forensic Science (ENFSI) og Interpol. Rettsmedisinsk institutt har i dag et areal på ca m2, hvorav Seksjon for biologiske spor disponerer ca 600 m2.

14 Restanser og saksbehandlingstid Rettsmedisinsk institutt har ved flere anledninger understreket at analysekapasiteten ved Seksjon for biologiske spor er sprengt. Dette fører til store restanser og lang behandlingstid. I første halvår av 2006 var besvarelsestiden for sporsakene følgende: ca 8 % ble besvart på mindre enn fire uker ca 52 % ble besvart på mellom fire og åtte uker ca 40 % ble besvart på mer enn åtte uker Tilstrekkelig hurtig saksbehandling er en viktig del av rettssikkerheten, og det er et mål at saksbehandlingstiden for DNA-analyser forkortes vesentlig. Senere i rapporten kommer vi inn på ulike forutsetninger og virkemidler for å oppnå dette Kostnader ved og finansiering av DNA-analyser Frem til 2005 ble kostnadene ved DNA-analyser dekket dels ved at RMI fikk et årlig rammetilskudd over politibudsjettet, dels ved at rekvirentene - politidistriktene og Kripos - betalte en stykkpris. I 2003 og 2004 var rammetilskuddet på ca 5 millioner. På grunn av en uavklart situasjon i forbindelse med et forslag om å overføre RMI til Rikshospitalet/Helse Sør, fikk instituttet ikke overført rammetilskudd i Det ble imidlertid gitt 3 millioner kroner i støtte til innkjøp av en analysemaskin og oppgradering av eksisterende maskin samt et alminnelig tilskudd på 1,5 millioner kroner. I 2006 er det foreløpig ikke gitt rammetilskudd fra Politidirektoratet. For at politidistriktene skal slippe å betale for identitetsanalysene, har Politidirektoratet fra 2005 påtatt seg å dekke disse. Dette er begrunnet i et ønske om å komme à jour med restansene i identitetsregisteret. Politiet betaler i dag kroner pr analyse - uavhengig av om det dreier seg om sporanalyser eller analyse til identitetsregisteret. 3 For sporsaker betales i tillegg en inngangspris på kroner pr. sak avhengig av antall gjenstander som sendes inn. Dette innebærer at politiets utgifter i alvorlige saker med mange spor til analyse (for eksempel en voldtektssak) fort kan beløpe seg til kroner. Omfanget av DNA-analyser har økt betraktelig de siste årene. I 2003 ble det sendt inn i underkant av saker med DNA-spor til RMI, mens tallet i 2005 var i underkant av For 2006 ligger det an til å bli ca saker. RMIs kostnader pr. analyse - og dermed også stykkprisen - er imidlertid mer enn halvert de siste fem årene. Dette skyldes i hovedsak at det nå foretas vesentlig flere analyser uten at antall ansatte er økt. I 2005 var politiets totale overføringer til RMI knyttet til DNA-undersøkelser ca. 22 millioner kroner. I 2003 var overføringene ca. 14 millioner. 3 Stykkprisen har vært uendret siden juni 2000

15 15 Overføringene fra politiet skal dekke utgiftene Seksjon for biologisk spormateriale har til lønn, driftsutgifter/forbruksmateriell (kjemikalier og laboratorieutstyr), investeringer osv. I beløpet inngår også et administrativt tillegg på 40% av den bruttolønn de eksternt finansierte stillingene representerer. I Justisdepartementets rapport om finansiering av rettsmedisinske tjenester (2004) 4 gis det uttrykk for betydelig skepsis til denne finansieringsformen. Den skaper blant annet ikke den nødvendige forutsigbarhet for RMI når det gjelder behovet for langsiktige investeringer, personelltilfang og kompetanseutvikling. Stykkprisordningen innebærer at RMI, politidistriktene og Kripos har utgifter knyttet til administrasjon av fakturaer. En beregning foretatt av Politidirektoratet i 2005 viste at politiets utgifter i denne sammenheng antas å være ca. en million kroner i året. Dette er utgifter som ikke kommer eksplisitt til syne i regnskapene. 3.3 Rettstoksikologiske analyser Ansvaret for rettstoksikologiske analyser Rettstoksikologiske analyser som foretas for politi/påtalemyndighet er: analyser av blodprøver for alkohol analyser av blodprøver for narkotika og gifter analyser av urinprøver for narkotika analyser av prøver fra rettslige obduksjoner for gifter, medikamenter, alkohol og andre rusmidler Analysene og fortolkningen av disse foretas i praksis ved Folkehelseinstituttet, Divisjon for rettstoksikologi og rusmiddelforskning (RE). Det er ikke lovbestemt at analysene skal foretas der, og det er ikke inngått noen formell avtale mellom politi/påtalemyndighet og Folkehelseinstituttet om levering av analyser. I forbindelse med rettslige obduksjoner ved St. Olavs hospital i Trondheim foretas i noen grad rettstoksikologiske undersøkelser samme sted Om Divisjon for rettstoksikologi og rusmiddelforskning Rettstoksikologi og rusmiddelforskning ble tidligere ivaretatt av et eget institutt, Statens rettstoksikologiske institutt. I dag er instituttet gått over til å bli en egen divisjon ved Folkehelseinstituttet. Divisjon for rettstoksikologi og rusmiddelforskning har oppgitt å ha mellom 85 og 87 stillingshjemler. I tillegg kommer 12 stillinger i fellestjenestene. I 2005 ble det foretatt ca analyser av blod- og urinprøver for politi/påtalemyndighet. I tilegg kommer analyser etter rettslige obduksjoner samt sakkyndiguttalelser. 4 Se pkt 5.4

16 16 Folkehelseinstituttet har siden 2002 registrert en nedgang i antall anmodninger om å analyserer blodprøver for andre stoffer enn alkohol i vegtrafikksaker. I 2002 var tallet 6 340, mens det i 2005 var Også når det gjelder analyse av urinprøver i narkotikasaker er trenden nedadgående. Det er grunn til å anta at utviklingen i vegtrafikksakene dels henger sammen med at intoxylizer 5 ble tatt i bruk i politiet. I de tilfellene en utåndingsprøve gir positivt utslag på alkohol, vil en kost-nyttevurdering kunne føre til at det ikke også tas blodprøve for å fastslå blandingsmisbruk. Nedgangen i innsendte urinprøver antas å ha en viss sammenheng med politiets økte kompetanse i tolkning av tegn og symptomer for påvirkning av narkotiske stoffer. Folkehelseinstituttet har kommentert utviklingen slik 6 : Dette er betenkelig av flere årsaker. For det første er det uheldig at politiets overvåkning av disse viktige områdene svekkes dernest er det å frykte at dersom andre og enklere analysemetoder er tenkt benyttet i stedet, så vil dette innebære en svekkelse av rettssikkerheten. Det er også uheldig for divisjonen at prøvetilgangen er så vidt svingende når en så stor andel av divisjonens budsjett er basert på stykkprisfinansiering. Dette medfører i verste fall at ansatte med betydelig erfaring kan måtte gå til andre jobber med en meget uheldig brain- drain fra dette høyspesialiserte arbeidsområdet. Alle prosedyrer og analyser ved divisjonen, som er av betydning for politiet, er akkreditert i henhold til ISO-standardene Restanser og saksbehandlingstid Gjennomsnittlig saksbehandlingstid for oppdrag for politiet var i 2005 følgende: 4 dager for analyser av blodprøver for alkohol 12 dager for analyser av blodprøver for andre rusmidler 9 dager for analyse av urinprøver for narkotika 20 dager for analyser av prøver fra rettslige obduksjoner Prosjektgruppen anser restansesituasjonen som tilfredsstillende Kostnader ved og finansiering av rettstoksikologiske analyser De tjenester Folkehelseinstituttet yter til politi og påtalemyndighet er finansiert gjennom rammeoverføringer fra Helse- og omsorgsdepartementet og/eller ved at rekvirentene betaler en stykkpris. Kostnadene ved alkoholanalyser av blodprøver dekkes i sin helhet av rammeoverføringene, og politiet betaler ikke stykkpris. Det sammen gjelder analyser av prøver fra rettslige obduksjoner. 7 5 bevisinstrument for å påvise alkoholkonsentrasjon i utåndingsluft 6 Bache-Hansen-utvalget, se pkt nedenfor, side 7 Prøver fra rettslige obduksjoner fra Midt-Norge analyseres ved St Olavs hospital og betales av politiet.

17 17 Kostnadene ved analyse av blodprøver for annet enn alkohol dekkes med en halvpart av rekvirenten og en halvpart av rammeoverføringene. Kostnadene var pr 2005 stipulert til kr ,- pr prøve, hvorav altså politidistriktene belastes halvparten. Analyse av urinprøver dekkes i sin helhet av rekvirenten, og koster ca kr ,- pr. stk. Også sakkyndige uttalelser betales i sin helhet av rekvirenten. I 2005 var de totale kostnadene for analyser m.m. ved divisjonen drøyt 79 millioner, hvorav ca 57 millioner knyttet seg til analyse- og sakkyndigarbeid for politi og påtalemyndighet. Drøyt 18 millioner av disse relaterte seg til rettspatologiske undersøkelser og alkoholanalyser i blodprøver, som altså ikke belastes rekvirenten. Politiet dekket i underkant av 25 millioner. 8 Ca. 10 millioner av disse gjaldt sakkyndige uttalelser. 3.4 Kriminaltekniske analyser Ansvaret for kriminaltekniske analyser Politidistriktene foretar kriminaltekniske undersøkelser og sporsikring. Dersom det skal foretas analyser, sendes materialet til Kripos. Et av Kripos hovedansvarsområder er funksjonen som bistandsorgan med spisskompetanse innen teknisk bistand. Laboratorieavdelingen, Fingeravtrykksavdelingen og Datakrimavdelingen utgjør samlet det nasjonale kriminallaboratoriet. I det følgende vil vi konsentrere oss om de to førstnevnte. Det er kun disse avdelingene det pr. i dag er naturlig å vurdere i forhold til spørsmålet om hvem som skal foreta rettsgenetiske og rettstoksikologiske analyser, slik Justisdepartementets oppdragsbrev er formulert Nærmere om Kripos laboratorieavdeling og fingeravtrykksavdeling - Laboratorieavdelingen Laboratorieavdelingen er organisert i følgende avsnitt: Administrasjon, Kvalitetssikring, Teknisk, Kjemisk, Dokument og skrift og Foto. Avdelingen har 84 ansatte, hvorav 20 polititjenestepersoner og 64 sivile. Laboratorieavdelingen mottok i 2005 total saker fra politidistriktene, som var noenlunde samme antall som i Narkotikasakene utgjorde den klart største gruppen med drøyt saker. Dernest fulgte gruppen overflatespor med 3 044, generell kjemi med 716, dokument og skriftanalyse med 586 og foto med 116 saker. Ingen av analyseprosessene på laboratorieavdelingen er akkreditert etter ISO-standarden, men man er i gang med å jobbe for akkreditering av blant annet canabisundersøkelser. Alle analyseprosessene utføres imidlertid i et etablert og gjennomarbeidet kvalitetssikringssystem. - Fingeravtrykksavdelingen Fingeravtrykksavdelingen er organisert med tre avsnitt: Laboratorie- og ID, Kvalitetssikring og Register. 8 Halvparten av kostnader knyttet til analyser i blod for andre rusmidler enn alkohol og alle kostnader knyttet til sakkyndiguttalelser og analyser av urinprøver.

18 18 Avdelingen har til sammen 38 ansatte; 23 polititjenestepersoner og 15 sivile. I 2005 mottok Fingeravtrykksavdelingen saker fra politidistriktene. Dette var en reduksjon på 8,8% i forhold til året før, og 22 % i forhold til I tillegg til å behandle innsendte saker bisto avdelingen ved 52 åstedsundersøkelser. Fingeravtrykksavdelingen har en ordning med sertifisering av personell etter en nordisk standard. Eksempelvis er det i Norden etablert et felles sertifiseringsprogram for fingeravtrykkseksperter, kalt NORDAKT. Etter fem års intern utdanning med godkjent resultat må den enkelte gjennomgå en nordisk sertifisering med en teoretisk, praktisk og muntlig deleksamen. Ved bestått eksamen tildeles et sertifikat med fem års gyldighetstid. - Ny organisasjonsstruktur fra 1. januar Med virkning fra 1. januar 2007 iverksettes en ny organisasjonsstruktur ved Kripos. De to ovennevnte avdelingene slås sammen til en ny Kriminalteknisk avdeling. Samtidig etableres det en ny seksjon i avdelingen; Saksmottak/sporsikring. Seksjonen skal fungere som et felles saksmottak for alt innsendt materiale til Kripos. Arbeidsoppgavene vil bl.a. bestå i å vurderes faglig behandlingsmåte og saksgang. I saksmottaket skal også saker til Datakrimavdelingen behandles Restanser og saksbehandlingstid Kripos hadde pr 30. juni 2006 en betydelig lengre gjennomsnittlig saksbehandlingstid for analysevirksomheten enn det som er målet. For eksempel var gjennomsnittlig saksbehandlingstid for narkotikaanalyser 90 dager, mens målet er 50 dager. Det var 605 saker eldre enn tre måneder. For øvrige kjemiske analyser var den gjennomsnittlige saksbehandlingstiden 56 dager, mens målet er 45. For fingeravtrykk var det en positiv tendens, ved at gjennomsnittlig saksbehandlingstid i januar var 39 dager, mens den i juni var 22 dager. Målet er 20 dager. For politidistriktene er det problematisk at saksbehandlingstiden, særlig for narkotikaanalyser, er så lang. Leveransetiden påvirker fremdriften i etterforskningen Kostnader ved og finansiering av kriminaltekniske analyser Kripos får bevilgninger via Politidirektoratet. Politidistriktene betaler ingen egenandel for de analysene Kripos foretar for dem. Totalt regnskap i 2005 for lønn og drift for Laboratorieavdelingen og Fingeravtrykksavdelingen er oppgitt å være henholdsvis 38,8 millioner kroner og 20,6 millioner kroner. 9 Tallene omfatter avdelingenes lønnskostnader og midler til avdelingens drift (laboratoriemateriell). Administrative felleskostnader, så som leie og drift av lokaler, IT, telefontjenester og lignende er ikke medregnet. Kripos fordeler ikke dette fullt ut på avdelinger og seksjoner i sine regnskapssystemer. 9 Kripos årsrapport 2005.

19 DNA-registeret Mens det er Rettsmedisinsk institutt (RMI) som utfører arbeidet med å utarbeide DNAprofiler, er det Kripos som har ansvaret for DNA-registeret. 10 Lovverket legger opp til at det er registerfører som skal gjennomføre søk blant tidligere registrerte profiler. I de tilfellene Kripos får treff, sendes materialet tilbake til RMI for verifisering. Rettsmedisinsk institutt returnerer så en sakkyndigrapport til Kripos. Dagens IKT-løsninger er mangelfulle, og kommunikasjonen mellom RMI og Kripos skjer i stor grad manuelt. Det er få muligheter til elektronisk forsendelse og gjenbruk av saksopplysninger. Mye manuell innsats går med til forsendelse og administrasjon av analyseresultatene. I tillegg til omkostningene, medfører dette at fremdriften i etterforskningen forsinkes. De samme problemene gjør seg gjeldende i kommunikasjonen mellom politidistriktene og RMI. Det er et stort forbedringspotensiale når det gjelder mulighet for elektronisk kommunikasjon mellom politidistrikt, analyseinstitutt og registerfører. 3.6 Tollaboratoriet Tollvesenets laboratorium er organisert som en egen seksjon under Prosedyre- og kontrollavdelingen i Toll- og avgiftsdirektoratet. Laboratoriet har til sammen åtte ansatte, hvorav syv kjemikere. Hovedoppgaven er å gjennomføre analyser av importerte produkter, som kan danne grunnlag for fastsettelse av korrekt avgift. Det foretas også noen analyser av beslaglagt gods, typisk antatt narkotika, sprit og lignende. Analysearbeidet fordeler seg hovedsakelig innen fire områder: alkohol, diesel, legemiddel og varer. En av hensiktene med virksomheten er å avdekke kriminalitet, og særlig i forhold til alkohol- og legemiddelanalyser utfører laboratoriet analyser som grenser nær opp til de kriminaltekniske. Mange av de sakene laboratoriet utfører analyser i, er innsendt som følge av tollkontroll av postforsendelse. Eksempelvis vil tabletter, kapsler, pulver, sukkertøy osv. som stoppes i postforsendelse kunne vise seg å være narkotika. Når dette er fastslått, sendes materialet tilbake til lokalt tollsted som så sender saken videre til lokalt politi som en anmeldelse. Beslaget vil på nytt bli behandlet, men denne gang av Laboratorieavdelingen ved Kripos. Det er ikke etablert faste rutiner for sikring av emballasje og annet spormateriale ved Tollvesenets behandling av materialet. 10 Påtaleinstruksen kapittel 11

20 20 4 DAGENS ORDNINGER I SVERIGE, DANMARK OG ENGLAND 4.1 Sverige I Sverige ligger det nasjonale ansvaret for rettsmedisin og kriminalteknikk til to statlige institusjoner, henholdsvis Rättsmedicinalverket (RMV) og Statens kriminaltekniske laboratorium (SKL). RMV ligger direkte under regjeringen, mens SKL er et selvstendig særorgan under Rikspolisstyrelsen. RMV har ansvar for rettspatologisk, klinisk rettsmedisinsk, rettskjemisk og rettspsykiatrisk virksomhet, samt noe rettsgenetikk. DNA-undersøkelser i straffesaker foretas imidlertid ved SKL. RMV har seks avdelinger for rettsmedisin, to avdelinger for rettspsykiatri og en avdeling for rettskjemi og rettsgenetikk (kun farskapssaker) plassert på ulike steder i Sverige. SKL skal være et upartisk sakkyndig ekspertorgan som utfører kriminaltekniske undersøkelser og analyser samt DNA-analyser for politi, påtalemyndighet og domstoler. Virksomheten er delt i fire enheter: Biologienheten (foretar DNA-analyser i straffesaker) Kjemi- och teknikenheten (foretar bl a undersøkelser og analyser av fingeravtrykk, fotspor, sprengstoff og våpen). 11 Droganalyseenheten (foretar analyser av antatt narkotika, sprit og gifter) Dokument- och informationsteknikenheten (foretar blant annet skriftanalyse og undersøker antatte forfalskninger). Åstedsundersøkelse utføres normalt av personell fra politidistriktet. Deretter sendes spor/bevis til SKL for laboratorieundersøkelse og analyser. De fleste av undersøkelses- og analyseprosessene ved SKL er akkreditert. De tjenestene SKL og RMV utfører for rettsvesenet er i all hovedsak anslagsfinansierad. SKLs får bevilgninger via Rikspolisstyrelsens budsjett, mens RMV får bevilgninger via Regjeringskanselliet. Både RMV og SKL har en rolle som forensiske ekspertorgan. De to institusjonene foretar ikke på noe område akkurat samme typer undersøkelser eller analyser, men en rekke av undersøkelsene/analysene er av likeartet karakter, blant annet DNA-analyser 12 og rusmiddelanalyser 13. Regjeringen har på denne bakgrunn nylig fått utredet om de to myndighetene bør slås sammen. 11 Fingeravtrykk håndteres i hovedsak av politidistriktene og Rikskriminalpolisens ID-rotel. SKL håndterer fingeravtrykk som befinner seg på materiale som er hos dem av andre årsaker, f.eks i forbindelse med narkotikaanalyse, og saker der det er meget vanskelig å fremkalle avtrykk. 12 I henholdsvis farskapssaker og straffesaker 13 F.eks narkotikaanalyser i henholdsvis biologisk materiale og ikke-biologisk materiale

21 21 Utredningen ble fremlagt 16. juni 2006, og det foreslås at RMV og SKL slås sammen til én institusjon: Forensiska institutet. Utredningen påpeker at det bare er positive sider ved å slå de to institusjonene sammen. Sammenslåingen er nå vedtatt og instituttet skal ligge direkte under Regjeringen, ikke under Rikspolisstyrelsen. Etter hva vi har fått opplyst i SKL har de ikke fått den forventede økningen i DNA-analyser etter utvidelse av registeret. Vi har oppfattet det slik at Rikspolissjefen vil gå ut med en forsterket oppfordring til politiet om større aktivitet. 4.2 Danmark I Danmark foretas alle DNA-analyser, både i kriminalsaker og i farskapssaker, ved Rettsgenetisk afdeling ved Universitet i København. Rettslige obduksjoner foretas ved rettsmedisinske institutter ved tre universiteter: København, Århus og Odense. Disse foretar også kliniske rettsmedisinske undersøkelser, rettstoksikologiske undersøkelser i forlengelsen av disse og obduksjoner samt analyser av beslaglagt materiale som mistenkes å være narkotika. Instituttet i København har det nasjonale ansvaret for alkoholanalyser i trafikksaker. Kriminaltekniske analyser foretas til en viss grad i de enkelte politidistrikt. Rigspolitiet har en betydelig operativ rolle gjennom sin politiavdeling v/kriminalteknisk afdeling og rejsehold (KTA & R). KTA & R er delt i syv riksdekkende seksjoner, med ansvaret for henholdsvis DNAregisteret, fingeravtrykk, foto, våpen, dokument, IT samt ettersøkning og identifisering. KTA & R har videre tre regionale kriminaltekniske avdelinger. Alle gjenstander som innsendes for analyser, uansett om det gjelder fingeravtrykk, DNA eller annet, sendes en av disse. Disse sørger så for den nødvendige koordinering når det gjelder rekkefølgen på undersøkelsene i den sentrale enheten. Samarbeidet mellom politiet og Retgenetisk afdeling ved Universitetet i København er regulert i en avtale. Det holdes også regelmessige møter. DNA-seksjonen ved Rigspolitiet fungerer dessuten som en koordinator mellom politiet for øvrig og Retsgenetisk afdeling. Etter lovendring i 2005 har man fått den samme strafferamme for registrering av DNA som gjelder for registrering av fingeravtrykk. Det har bl.a. medført at hittil i år er antall personer registrert i registeret doblet i forhold til 2005, og femdoblet i forhold til Det følges to ulike modeller for betaling av DNA-analyser: - Prøver for registrering av identitetsprofiler. Faktura for analysen sendes fra Retsgenetisk afdeling til den lokale politikrets (rekvirenten), som etter attestasjon sender den videre til DNA-seksjonen ved Rigspolitiet. Derfra oversendes faktura til Justisministeriet, som forvalter den sentrale budsjettposten. 14 Opplysninger fra DNA-koordinator ved Rigspolitiet, seksjonssjef Hans Henrik Stillund.

22 22 - Prøver fra åsted/gjenstander som skal brukes som bevis i straffesak. Faktura sendes til den lokale politikrets. Dersom det er kjent gjerningsmann i saken blir fakturaen videreformidlet til påtalemyndigheten, slik at krav mot gjerningsmannen om dekning av utgiftene til undersøkelsene blir fremmet i forbindelse med straffesaken. Hvis det er ukjent gjerningsmann, blir fakturaen behandlet som beskrevet for identitetsprofiler. Det er utarbeidet en standard prisliste for undersøkelser. Alle stadiene i analyseprosessen registreres i såkalte telletrinn, der hvert trinn er prissatt til ca. kr En enkel sak med én gjenstand, eksempelvis en sigarettsneip, vil typisk få 7 telletrinn og følgelig bli fakturert med ca. kr Denne prisen er oppgitt å skulle dekke alle kostnader. I forbindelse med ovennevnte lovendring var det en omfattende diskusjon om en eventuell konkurranseutsetting av DNA-analyser. Konklusjonen var at alle DNA-undersøkelser skal foregå i statlig regi. Det er i dag ingen signaler om at noen ønsker å endre denne beslutningen. 4.3 England I England foretas kriminaltekniske og rettsmedisinske analyser først og fremst av det statlig eide aksjeselskapet Forensic Science Services (FSS). Det er imidlertid en tendens i retning av konkurranseutsetting, og blant annet Metropolitan police i London har satt ut analysevirksomheten på anbud. FSS deltar på lik linje med private aktører. Pr i dag er det FSS som analyserer prøver tatt til identitetsregisteret, mens analyser av spormateriale i en del sakstyper foretas av to private leverandører. Den engelske straffeprosessen er en partsprosess i større grad enn i Norge, og det er vanlig med second opinions når det gjelder analyseresultater. Dette har trolig bidratt til fremveksten av private aktører i analysemarkedet. Analyser finansieres ved at politidistriktet betaler direkte til det laboratorium som utfører analysene dels en timepris, dels for hver enkelt analyse. Der forsvarer rekvirerer en analyse, er det rekvirenten (siktede) som betaler, men utgiften kan eventuelt dekkes etter regler om fri rettshjelp. I april 2000 iverksatte England The DNA Expansion Programme. Adgangen til å registrere identitetsprofiler i DNA-registeret ble utvidet og politiet fikk øremerkede midler for å få registrert alle kjente aktive kriminelle. I tillegg ble det foretatt betydelige investeringer i det nasjonale fingeravtrykksystemet og det ble opprettet nye stillinger for både kriminalteknikere og forensisk personell. En evaluering av perioden viser blant annet: 15 DNA Expansion Programme : Reporting achievement. Forensic Science and Pathology Unit, Home Office, England, October 2005.

Ot.prp. nr. 42 (2007 2008) Om lov om endringer i straffeprosessloven (DNA-etterforskningsregister)

Ot.prp. nr. 42 (2007 2008) Om lov om endringer i straffeprosessloven (DNA-etterforskningsregister) Ot.prp. nr. 42 (2007 2008) Om lov om endringer i straffeprosessloven (DNA-etterforskningsregister) Tilråding fra Justis- og politidepartementet av 14. mars 2008, godkjent i statsråd samme dag. (Regjeringen

Detaljer

Innst. 59 S. (2014 2015) Innstilling til Stortinget fra helse- og omsorgskomiteen. Sammendrag. Dokument 8:67 S (2013 2014)

Innst. 59 S. (2014 2015) Innstilling til Stortinget fra helse- og omsorgskomiteen. Sammendrag. Dokument 8:67 S (2013 2014) Innst. 59 S (2014 2015) Innstilling til Stortinget fra helse- og omsorgskomiteen Dokument 8:67 S (2013 2014) Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om representantforslag fra stortingsrepresentantene

Detaljer

Høring - NOU 2005:19 Lov om DNA-register til bruk i strafferettspleien

Høring - NOU 2005:19 Lov om DNA-register til bruk i strafferettspleien Det kongelige justis- og politidepartement Postboks 8005 Dep 0030 OSLO Deres referanse Vår referanse Dato 200601893 2006/00655-11 008 01.06.2006 Høring - NOU 2005:19 Lov om DNA-register til bruk i strafferettspleien

Detaljer

Kvalitetsstandard for kriminalteknisk etterforskning

Kvalitetsstandard for kriminalteknisk etterforskning Kvalitetsstandard for kriminalteknisk etterforskning 2 Innhold 1 Innledning 3 2 Formålet med en kvalitetsstandard 4 3 Definisjoner 5 4 Kvalitetsmål 6 5 Krav til ledelse og ansvar 7 5.1 Fagansvar 5.2 Forankring

Detaljer

DEN RETTSMEDISINSKE KOMMISJON

DEN RETTSMEDISINSKE KOMMISJON Riksadvokatembetet Postboks 8002 Dep 0030 OSLO Deres dato Deres ref Vår ref Vår dato 19.12.2013 2012/01029-008 HVAIggr 2014/158 05.03.2014 Høringssvar fra toksikologisk gruppe i Den rettsmedisinske kommisjon

Detaljer

of Utlendingsdirektoratet

of Utlendingsdirektoratet of Utlendingsdirektoratet Arbeids- og inkluderingsdepartementet Integrerings- og mangfoldsavdelingen Postboks 8019 Dep. 0030 Oslo,.,.:;..:-..-.,s... Deres ref: 05/2787-25 NWO Vår ref: 05/13166 KRE - Z

Detaljer

Oslo universitetssykehus HF

Oslo universitetssykehus HF Oslo universitetssykehus HF Styresak Dato møte: 19. desember 2013 Saksbehandler: Direktør Oslo sykehusservice Vedlegg: Utkast til avtale om virksomhetsoverdragelse Vedtak av rektor ved Universitetet i

Detaljer

Mandat for lovutvalg som skal gjennomgå barnevernloven

Mandat for lovutvalg som skal gjennomgå barnevernloven Mandat for lovutvalg som skal gjennomgå barnevernloven 1. Innledning og bakgrunn Barnevernets hovedoppgave er å sikre at barn og unge som lever under forhold som kan skade deres helse og utvikling, får

Detaljer

Ny organisasjonsmodell for Biomaterial-laboratoriet

Ny organisasjonsmodell for Biomaterial-laboratoriet Utviklingsprosjekt: Ny organisasjonsmodell for Biomaterial-laboratoriet Nasjonalt topplederprogram Kjell Matre Bergen 29.oktober 2014 Bakgrunn og organisatorisk forankring for prosjektet Introduksjon:

Detaljer

1. INNLEDNING... 1 2. BARNESAKKYNDIG KOMMISJON... 2

1. INNLEDNING... 1 2. BARNESAKKYNDIG KOMMISJON... 2 ÅRSRAPPORT 2012 INNHOLD 1. INNLEDNING... 1 2. BARNESAKKYNDIG KOMMISJON... 2 2.1 Antall saker... 2 2.2 Behandlede saker... 2 2.3 Saksbehandlingstid... 3 2.4 Oppdragsgivere... 3 2.5 Eksterne henvendelser...

Detaljer

Ref. nr.: Saksnr.: 14/1665 Dato:.12.14

Ref. nr.: Saksnr.: 14/1665 Dato:.12.14 Helse- og omsorgsdepartementet Statsråd: Bent Høie KONGELIG RESOLUSJON Ref. nr.: Saksnr.: 14/1665 Dato:.12.14 Forskrift om endringer i forskrift 15. juni 2001 nr. 635 om svangerskapsavbrudd (abortforskriften)

Detaljer

Retningslinjer for sakkyndigarbeid i domstolene

Retningslinjer for sakkyndigarbeid i domstolene Retningslinjer for sakkyndigarbeid i domstolene Riksadvokatembetet Regjeringsadvokaten 2 Retningslinjer for sakkyndigarbeid i domstolene om utarbeidelse og bruk av sakkyndige bidrag i sivile saker og straffesaker

Detaljer

RIKSADVOKATEN. REF.: VÅR REF DATO: 2013/00054-002 HST/ggr 17.01.2013 820.4 STRAFFESAKSBEHANDLINGEN I POLITIET I 2012 - RIKSADVOKATENS BEMERKNINGER

RIKSADVOKATEN. REF.: VÅR REF DATO: 2013/00054-002 HST/ggr 17.01.2013 820.4 STRAFFESAKSBEHANDLINGEN I POLITIET I 2012 - RIKSADVOKATENS BEMERKNINGER RIKSADVOKATEN Justisdepartementet Politiavdelingen REF.: VÅR REF DATO: 2013/00054-002 HST/ggr 17.01.2013 820.4 STRAFFESAKSBEHANDLINGEN I POLITIET I 2012 - RIKSADVOKATENS BEMERKNINGER Riksadvokaten har

Detaljer

Dokument og skriftundersøkelser i Norge

Dokument og skriftundersøkelser i Norge Dokument og skriftundersøkelser i Norge Av politiavdelingssjef Oddmund Dahle. I en artikkel i Årsskriftet for 2001 omtalte jeg utviklingen av de såkalte rettsvitenskapelige undersøkelser i Norge. Denne

Detaljer

Kommunal øyeblikkelig hjelp døgnopphold og Arendal interkommunale legevakt

Kommunal øyeblikkelig hjelp døgnopphold og Arendal interkommunale legevakt Kommunal øyeblikkelig hjelp døgnopphold og Arendal interkommunale legevakt Helse og omsorgskomiteen 5. februar 2015 medisinsk - faglig rådgiver Ottar T. Christiansen Akuttutvalgets delrapport 5 utfordringer

Detaljer

Instruks for administrerende direktør. Sykehuset Innlandet HF. Vedtatt i styremøte 30. mai 2012

Instruks for administrerende direktør. Sykehuset Innlandet HF. Vedtatt i styremøte 30. mai 2012 Instruks for administrerende direktør Sykehuset Innlandet HF Vedtatt i styremøte 30. mai 2012 1. Formål med instruksen Denne instruksen omhandler administrerende direktørs oppgaver, plikter og rettigheter.

Detaljer

Høring - NOU 2015: 8 Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser.

Høring - NOU 2015: 8 Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser. Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep 0032 Oslo Sendes elektronisk Dato: 13.10.2015 Vår ref.: 15-1570-1 Deres ref.: 15/3114 Høring - NOU 2015: 8 Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser. Vi

Detaljer

1. INNLEDNING... 1 2. BARNESAKKYNDIG KOMMISJON... 2

1. INNLEDNING... 1 2. BARNESAKKYNDIG KOMMISJON... 2 ÅRSRAPPORT 2014 INNHOLD 1. INNLEDNING... 1 2. BARNESAKKYNDIG KOMMISJON... 2 2.1 saker... 2 2.2 Behandlede saker... 2 2.3 Saksbehandlingstid... 3 2.4 Oppdragsgivere... 4 2.5 Eksterne henvendelser... 5 2.6

Detaljer

Samordningsrådet Kran, Truck og Masseforflytningsmaskiner

Samordningsrådet Kran, Truck og Masseforflytningsmaskiner Samordningsrådet Kran, Truck og Masseforflytningsmaskiner Essendropsgt.3 Postboks 5485 Majorstua 0305 OSLO Telefon: 23 08 75 31 / 23 08 75 33 Telefaks: 23 08 75 30 E-post: samordningsradet@ebanett.no UTDYPENDE

Detaljer

Høring - Forslag til ny lov om klageorganer for forbrukersaker. høringsbrev av 8.10.2014 vedrørende ovennevnte høring.

Høring - Forslag til ny lov om klageorganer for forbrukersaker. høringsbrev av 8.10.2014 vedrørende ovennevnte høring. Advokatforeningen Barne-, likestillings og inkluderingsdepartementet Postboks 8036 Dep 0030 Oslo Også sendt pr. e-post: ostmottak bld.de.no Deres ref.: Dok. nr.: 186730 Saksbehandler: Trude Molvik 04.12.2014

Detaljer

Juridisk rådgivning for kvinner JURK

Juridisk rådgivning for kvinner JURK Juridisk rådgivning for kvinner JURK Justis og politidepartementet Postboks 8005 Dep 0030 Oslo Oslo 04.10.07 HØRING FORSLAG OM KRIMINALISERING AV SEXKJØP Juridisk rådgivning for kvinner, JURK, viser til

Detaljer

Deres referanse Vår referanse Dato 2010/02022-5 008 08.10.2010

Deres referanse Vår referanse Dato 2010/02022-5 008 08.10.2010 Det kongelige Justis- og politidepartementet Postboks 8005 Dep 0030 Oslo Deres referanse Vår referanse Dato 2010/02022-5 008 08.10.2010 Høringssvar fra politiet - endringer i utlendingsloven og utlendingsforskriften

Detaljer

Bakgrunn for opprettelsen av BSK

Bakgrunn for opprettelsen av BSK Bakgrunn for opprettelsen av BSK NOU 2006:9 Kvalitetssikring av sakkyndig rapporter i barnevernsaker Ot.prp. Nr. 68 (2007-2008) Endring i Barnevernloven vedtatt februar 2009 Barnesakkyndig kommisjon (BSK)

Detaljer

Overordnet beskrivelse av fusjonsprosessen SiTel SIBV

Overordnet beskrivelse av fusjonsprosessen SiTel SIBV Overordnet beskrivelse av fusjonsprosessen SiTel SIBV Bakgrunn Kunnskapsdepartementet (KD) har igangsatt en restruktureringsprosess av universitets- og høgskolesektoren. I brev fra KD 19.6.2015 står det

Detaljer

S T Y R E S A K # 51/12B STYREMØTET DEN 08.04.14 BUDSJETT 2014: DISPONERING AV UFORDELTE MIDLER PR. 31.12.13

S T Y R E S A K # 51/12B STYREMØTET DEN 08.04.14 BUDSJETT 2014: DISPONERING AV UFORDELTE MIDLER PR. 31.12.13 S T Y R E S A K # 51/12B Vedrørende: STYREMØTET DEN 08.04.14 Forslag til vedtak: BUDSJETT 2014: DISPONERING AV UFORDELTE MIDLER PR. 31.12.13 Styret godkjenner det fremlagte forslaget til disposisjon av

Detaljer

Veileder for sakkyndig uttalelse i tilsynssaker til Statens helsetilsyn og Fylkesmannen

Veileder for sakkyndig uttalelse i tilsynssaker til Statens helsetilsyn og Fylkesmannen Internserien 6/2010 Utgitt av Statens helsetilsyn Veileder for sakkyndig uttalelse i tilsynssaker til Statens helsetilsyn og Fylkesmannen Målgruppe: Helsepersonell som påtar seg oppdrag som sakkyndig i

Detaljer

Oslo universitetssykehus HF

Oslo universitetssykehus HF Oslo universitetssykehus HF Styresak Dato dok.: 29. september 2009 Dato møte: 8. oktober 2009 Saksbehandler: Prosjektdirektør IKT Vedlegg: Status og risikorapportering IKT SAK 138/2009 STATUS IKT I OSLO

Detaljer

S 34/09 Styringsordning for videre planlegging av Det nye universitetet etter at interimsstyrets funksjonstid er utløpt

S 34/09 Styringsordning for videre planlegging av Det nye universitetet etter at interimsstyrets funksjonstid er utløpt Interimsstyret for samorganisering og samlokalisering av NVH og UMB S 34/09 Styringsordning for videre planlegging av Det nye universitetet etter at interimsstyrets funksjonstid er utløpt På interimsstyremøtet

Detaljer

Høring - Politiets adgang til å benytte et fremtidig nasjonalt ID-kortregister

Høring - Politiets adgang til å benytte et fremtidig nasjonalt ID-kortregister Justis- og beredskapsdepartementet Politiavdelingen Att: Merethe Rein Postboks 8005 Dep 0030 OSLO Deres ref: Vår ref: 14/2453-3/UKOT 22.08.2014 Høring - Politiets adgang til å benytte et fremtidig nasjonalt

Detaljer

Gjennomgang og oppsummering av helsesektorens innsats etter terrorangrepene 22. juli - anmodning om bistand til Helsedirektoratet

Gjennomgang og oppsummering av helsesektorens innsats etter terrorangrepene 22. juli - anmodning om bistand til Helsedirektoratet Helse Sør-Øst RHF Postboks 404 2303 HAMAR Deres ref.: Saksbehandler: VEN Vår ref.: 11/5628 Dato: 25.10.2011 Gjennomgang og oppsummering av helsesektorens innsats etter terrorangrepene 22. juli - anmodning

Detaljer

Johanne Yttri Dahl og Heidi Mork Lomell. Fra spor til dom. En evaluering av DNA-reformen. PHS Forskning 2013: 2

Johanne Yttri Dahl og Heidi Mork Lomell. Fra spor til dom. En evaluering av DNA-reformen. PHS Forskning 2013: 2 Johanne Yttri Dahl og Heidi Mork Lomell Fra spor til dom En evaluering av DNA-reformen PHS Forskning 2013: 2 Fra spor til dom - en evaluering av DNA-reformen JOHANNE YTTRI DAHL OG HEIDI MORK LOMELL PHS

Detaljer

Ot.prp. nr. 107 (2002 2003)

Ot.prp. nr. 107 (2002 2003) Ot.prp. nr. 107 (2002 2003) Om lov om endringer i lov 17. juli 1992 nr. 99 om frivillig og tvungen gjeldsordning for privatpersoner (gjeldsordningsloven) Tilråding fra Finansdepartementet av 15. august

Detaljer

// ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET /

// ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / // ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / Barne- likestillings- og inkluderingsdepartementet Postboks 8036 Dep. 0030 Oslo Deres ref :Vår ref 11/12990 Saksb A. Magnussen Dato: Høring Anerkjennelse av farskap

Detaljer

Rettsmedisinsk sakkyndighet i straffesaker

Rettsmedisinsk sakkyndighet i straffesaker Norges offentlige utredninger 2001: 12 Rettsmedisinsk sakkyndighet i straffesaker Utredning fra utvalg oppnevnt av Det kgl. Justis- og politidepartement Avgitt til Det kgl. Justis- og politidepartement

Detaljer

Styret Helse Sør-Øst RHF 12. mars 2015

Styret Helse Sør-Øst RHF 12. mars 2015 Saksframlegg Saksgang: Styre Møtedato Styret Helse Sør-Øst RHF 12. mars 2015 SAK NR 017-2015 ÅRLIG MELDING 2014 FOR HELSE SØR-ØST RHF Forslag til vedtak: 1. På grunnlag av samlet rapportering for 2014

Detaljer

Melding av dødsfall sett fra en rettsmedisinsk leges ståsted

Melding av dødsfall sett fra en rettsmedisinsk leges ståsted Seminar om Dødsårsaksregisteret og analyse og rapportering fra nasjonale helseregistre, Lysebu, 7. november Melding av dødsfall sett fra en rettsmedisinsk leges ståsted Åshild Vege Avdeling for rettspatologi

Detaljer

Anbefalinger til Standardiseringsrådet vedrørende utredning av standarder for informasjonssikkerhet

Anbefalinger til Standardiseringsrådet vedrørende utredning av standarder for informasjonssikkerhet Anbefalinger til Standardiseringsrådet vedrørende utredning av standarder for informasjonssikkerhet Bakgrunn Utredningen av standarder for informasjonssikkerhet har kommet i gang med utgangspunkt i forprosjektet

Detaljer

Høringsnotat om endringer i universitets- og høyskoleloven og egenbetalingsforskriften

Høringsnotat om endringer i universitets- og høyskoleloven og egenbetalingsforskriften Høringsnotat om endringer i universitets- og høyskoleloven og egenbetalingsforskriften Kunnskapsdepartementet sender med dette på høring forslag om endringer i lov 1. april 2005 nr. 15 om universiteter

Detaljer

VEDTEKTER AVHENDING AV FAST EIENDOM OG LÅNERAMMER

VEDTEKTER AVHENDING AV FAST EIENDOM OG LÅNERAMMER Saksbehandler: Jens Eirik Johnsen, tlf. 75 51 29 32 Vår dato: Vår referanse: Arkivnr: 2.11.2005 Vår referanse må oppgis ved alle henvendelser Deres dato: Deres referanse: STYRESAK 112-2005 ENDRING AV HELSEFORETAKENES

Detaljer

INSTRUKS FOR ADMINISTRERENDE DIREKTØR I HELSE NORD RHF

INSTRUKS FOR ADMINISTRERENDE DIREKTØR I HELSE NORD RHF INSTRUKS FOR ADMINISTRERENDE DIREKTØR I HELSE NORD RHF Formatert: Midtstilt Vedtatt i styremøte, den 22. januar 2002 sak 5-2002. Endret i styremøte, den 31. august 2004 sak 58-2004. Endret i styremøte,

Detaljer

HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET. Sak 15/09 Fullmaktstruktur i Helse Midt-Norge RHF

HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET. Sak 15/09 Fullmaktstruktur i Helse Midt-Norge RHF HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET Sak 15/09 Fullmaktstruktur i Helse Midt-Norge RHF Saken behandles i: Møtedato Møtesaksnummer Styret i Helse Midt-Norge RHF 05.02.2009 15/09 Saksbeh: Per Holger Broch Arkivkode:

Detaljer

Oslo universitetssykehus HF

Oslo universitetssykehus HF Oslo universitetssykehus HF Styresak Dato møte: 25. september 2015 Saksbehandler: Viseadministrerende direktør økonomi og finans Vedlegg: Gaveerklæring vedrørende utredning av nytt klinikkbygg på Radiumhospitalet

Detaljer

Styresak. Høringsbrev fra Helse- og omsorgsdepartementet og arbeidsgruppen rapport er vedlagt.

Styresak. Høringsbrev fra Helse- og omsorgsdepartementet og arbeidsgruppen rapport er vedlagt. Styresak Går til: Styremedlemmer Føretak: Helse Vest RHF Dato: 16.10.2006 Sakhandsamar: Hans K. Stenby Saka gjeld: Tidligere hjelp til barn og unge med psykiske lidelser og/eller rusproblemer - høring

Detaljer

Høringsuttalelse - Forslag til ny autorisasjonsordning for helsepersonell utdannet utenfor EØS

Høringsuttalelse - Forslag til ny autorisasjonsordning for helsepersonell utdannet utenfor EØS v2.2-18.03.2013 Helse- og omsorgsdepartementet Postboks 8011 Dep 0030 OSLO Deres ref.: 14/4391- Vår ref.: 14/10075-7 Saksbehandler: Elisabeth Olafsen Dato: 08.01.2015 Høringsuttalelse - Forslag til ny

Detaljer

Deres ref Vår ref Dato

Deres ref Vår ref Dato Ifølge liste Deres ref Vår ref Dato 13/4846-2.10.2015 Spørsmål om plikt til å bistå pasienter med administrering av legemidler som pasientene på egen hånd har finansiert 1. Innledning Det har i media vært

Detaljer

BIBSYS organisering. Roy Gundersen. (med hjelp av Hege Johannesen til fremføringen!)

BIBSYS organisering. Roy Gundersen. (med hjelp av Hege Johannesen til fremføringen!) BIBSYS organisering Roy Gundersen (med hjelp av Hege Johannesen til fremføringen!) BIBSYS organisering BIBSYS fikk 28. mars 2007 nye vedtekter fastsatt av Kunnskapsdepartementet Historie 11. februar 1972:

Detaljer

fiitvko1 Justisdepartementet Politiavdelingen postmottak@id.dep.no pb 8005 Dep

fiitvko1 Justisdepartementet Politiavdelingen postmottak@id.dep.no pb 8005 Dep DEN RETTSMEDlSJNSKE KOMMISJON Justissekretiri.azene fiitvko1 Justisdepartementet Politiavdelingen postmottak@id.dep.no pb 8005 Dep 0030 Oslo Deres referanse Deres dato Vår referanse Vår dato 200801226

Detaljer

Møtesaksnummer 62/09. Saksnummer 08/258. Dato 27. november 2009. Kontaktperson Berit Mørland. Sak Drøftingssak: Positronemisjonstomografi (PET)

Møtesaksnummer 62/09. Saksnummer 08/258. Dato 27. november 2009. Kontaktperson Berit Mørland. Sak Drøftingssak: Positronemisjonstomografi (PET) Møtesaksnummer 62/09 Saksnummer 08/258 Dato 27. november 2009 Kontaktperson Berit Mørland Sak Drøftingssak: Positronemisjonstomografi (PET) Bakgrunn PET teknikk går ut på å avbilde fordelingen av radioaktivt

Detaljer

Vår referanse (bes oppgitt ved svar)

Vår referanse (bes oppgitt ved svar) Justis- og politidepartementet Postboks 8005 Dep 0030 OSLO Deres referanse Vår referanse (bes oppgitt ved svar) 201104681/MKJ 11/00706-2/CBR 14. september 2011 Dato Høringsuttalelse - Forslag til ny forskrift

Detaljer

Arne Lunde (e.f.) avdelingsdirektør Rolf Petter Søvik seniorrådgiver

Arne Lunde (e.f.) avdelingsdirektør Rolf Petter Søvik seniorrådgiver Ifølge liste Deres ref Vår ref Dato 15/5882-15.01.2016 Høring - Bedre beslutningsgrunnlag, bedre styring NOU 2015:14 Det vises til Finansdepartementets brev av 1. desember 2015 der ovennevnte utredning

Detaljer

Mandat for et utvalg som skal vurdere endringer i regelverket for ad hoc granskingskommisjoner oppnevnt av det offentlige

Mandat for et utvalg som skal vurdere endringer i regelverket for ad hoc granskingskommisjoner oppnevnt av det offentlige Mandat for et utvalg som skal vurdere endringer i regelverket for ad hoc granskingskommisjoner oppnevnt av det offentlige 1. Granskingskommisjoner oppnevnes av det offentlige for å utrede et bestemt saksforhold.

Detaljer

Hovedregler for økonomiforvaltningen ved AHO

Hovedregler for økonomiforvaltningen ved AHO KVALITETSHÅNDBOK Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo 10 Økonomi Hovedregler for økonomiforvaltningen ved AHO Hovedreglene er fastsatt av styret ved Arkitekthøgskolen i Oslo i medhold av pkt. 2.2. i Hovedinstruks

Detaljer

Advokatlov. Ekstraordinært Representantskap Hotel Continental 14. november 2014

Advokatlov. Ekstraordinært Representantskap Hotel Continental 14. november 2014 Advokatlov Ekstraordinært Representantskap Hotel Continental 14. november 2014 Advokatlov - kort om status Advokatlovutvalget publiserte et foreløpig lovutkast i juli 2014 Sendt på «høring» i referansegruppen

Detaljer

Utviklingsprosjekt: Eiendomsstrategi i Helgelandssykehuset HF. Nasjonalt topplederprogram

Utviklingsprosjekt: Eiendomsstrategi i Helgelandssykehuset HF. Nasjonalt topplederprogram Utviklingsprosjekt: Eiendomsstrategi i Helgelandssykehuset HF Nasjonalt topplederprogram Bjørn Bech-Hanssen Helgeland 2014 Bakgrunn og organisatorisk forankring for prosjektet Administrerende direktør

Detaljer

S T Y R E S A K # 20/01 STYREMØTET DEN 08.04.14 STATUS FOR BYGGESAKEN

S T Y R E S A K # 20/01 STYREMØTET DEN 08.04.14 STATUS FOR BYGGESAKEN S T Y R E S A K # 20/01 Vedrørende: STYREMØTET DEN 08.04.14 STATUS FOR BYGGESAKEN Forslag til vedtak: Styret tar statusrapport for byggesaken til orientering. Vedlegg: Saksfremlegg Utkast til mandat for

Detaljer

Helse Sør-Øst RHF Telefon: 02411 Postboks 404 Telefaks: 62 58 55 01 2303 Hamar postmottak@helse-sorost.no Org.nr. 991 324 968

Helse Sør-Øst RHF Telefon: 02411 Postboks 404 Telefaks: 62 58 55 01 2303 Hamar postmottak@helse-sorost.no Org.nr. 991 324 968 Helse Sør-Øst RHF Telefon: 02411 Postboks 404 Telefaks: 62 58 55 01 2303 Hamar postmottak@helse-sorost.no Org.nr. 991 324 968 Helse- og omsorgsdepartementet Postboks 8011 Dep 0030 Oslo Vår referanse: Deres

Detaljer

Korrigerende opplysninger til sak om uttalelse om Moamarka Montessoriskole:

Korrigerende opplysninger til sak om uttalelse om Moamarka Montessoriskole: Korrigerende opplysninger til sak om uttalelse om Moamarka Montessoriskole: I etterkant av formannskapsmøtet 03.06.13 mottok kommunen opplysninger om at det var feil i de økonomiske beregningene som var

Detaljer

Vedlegg sak 16/13 Administrerende direktørs orienteringer Endringer i helseforetaksloven med virkning fra 1.1.13

Vedlegg sak 16/13 Administrerende direktørs orienteringer Endringer i helseforetaksloven med virkning fra 1.1.13 1 Vedlegg sak 16/13 Administrerende direktørs orienteringer Endringer i helseforetaksloven med virkning fra 1.1.13 1. Alminnelige bestemmelser 2. Partsstilling og ansvar Kapittel 3. Stiftelse og vedtekter

Detaljer

Styresak. 1. Generelle merknader fra helseforetakene

Styresak. 1. Generelle merknader fra helseforetakene Styresak Går til: Styremedlemmer Selskap: Helse Vest RHF Styremøte: 22.01.2002 Styresak nr: 06/03 B Dato skrevet: 14.01.2003 Saksbehandler: Terje Arne Krokvik Vedrørende: Investeringsprosjekt Retningslinjer

Detaljer

Helse- og omsorgsdepartementet stiller seg positivt til en samarbeidsform organisert som et IKS.

Helse- og omsorgsdepartementet stiller seg positivt til en samarbeidsform organisert som et IKS. 2. SAMMENDRAG Tannhelsetjenestens kompetansesenter for Midt-Norge skal organiseres etter en desentralisert modell, og ha en felles administrativ koordinerende enhet som foreslås opprettet som et interkommunalt

Detaljer

Vi har både mannlige og kvinnelige bistandsadvokater i straffesaker.

Vi har både mannlige og kvinnelige bistandsadvokater i straffesaker. Vi har både mannlige og kvinnelige bistandsadvokater i straffesaker. Ring vårt kontor der du bor, eller send oss et kontaktskjema (http://www.advokatsylte.no/ contact) om du ønsker kontakt med en av våre

Detaljer

Ullevål Universitetsykehus HF

Ullevål Universitetsykehus HF Assurance and Advisory Business Services Ullevål Universitetsykehus HF Gjennomgang av anskaffelser i eiendomsavdelingen Vår rapport er ment for bruk av Ullevål Universitetssykehus HF internt for vurdering

Detaljer

Mer politikraft. Justisminister Knut Storberget Gardermoen 16. juni 2011

Mer politikraft. Justisminister Knut Storberget Gardermoen 16. juni 2011 Mer politikraft Justisminister Knut Storberget Gardermoen 16. juni 2011 2 Dagdrømmer fra pappaperm! Politiet leverer De nyutdannede begynner i en etat som leverer Nye tall fra SSB viser blant annet en

Detaljer

Vold i nære relasjoner koordinering av innsatsen. Line Nersnæs og Anne Brita Normann Politiavdelingen 17. oktober 2012

Vold i nære relasjoner koordinering av innsatsen. Line Nersnæs og Anne Brita Normann Politiavdelingen 17. oktober 2012 Vold i nære relasjoner koordinering av innsatsen Line Nersnæs og Anne Brita Normann Politiavdelingen 17. oktober 2012 En stadig bredere, sentral satsing mot vold i nære relasjoner Regjeringens handlingsplaner:

Detaljer

Oppfølging av kontroll med lokale kvalitetsregistre - Vurdering av helsepersonelloven 26

Oppfølging av kontroll med lokale kvalitetsregistre - Vurdering av helsepersonelloven 26 Datatilsynet Postboks 8177 Dep 0034 OSLO Deres ref.: Vår ref.: 12/5062-3 Saksbehandler: Elisabeth Sagedal Dato: 18.12.2012 Oppfølging av kontroll med lokale kvalitetsregistre - Vurdering av helsepersonelloven

Detaljer

Høring - beskyttelse mot tvangsekteskap - tiltak for å motvirke at unge personer sendes til og holdes tilbake i opprinnelseslandet for å tvangsgiftes

Høring - beskyttelse mot tvangsekteskap - tiltak for å motvirke at unge personer sendes til og holdes tilbake i opprinnelseslandet for å tvangsgiftes Det kongelige arbeids- og inkluderingsdepartement Postboks 8019 Dep 0030 OSLO Deres referanse Vår referanse Dato 200603652-/ CEF 2006/02438-4 008 22.11.2006 Høring - beskyttelse mot tvangsekteskap - tiltak

Detaljer

Innst. O. nr. 25 (2001-2002) Til Odelstinget

Innst. O. nr. 25 (2001-2002) Til Odelstinget nnst. O. nr. 25 (2001-2002) nnstilling fra familie-, kultur- og administrasjonskomiteen om forslag fra stortingsrepresentantene Per Sandberg og Ulf Erik Knudsen om lov om endringer i lov 8.april 1981 nr.

Detaljer

Møtedato: 27. februar 2013 Arkivnr.: Saksbeh/tlf: Sted/Dato: Hilde Rolandsen, 75 51 29 00 Bodø, 15.2.2013. forbedringsprosser

Møtedato: 27. februar 2013 Arkivnr.: Saksbeh/tlf: Sted/Dato: Hilde Rolandsen, 75 51 29 00 Bodø, 15.2.2013. forbedringsprosser Møtedato: 27. februar 2013 Arkivnr.: Saksbeh/tlf: Sted/Dato: Hilde Rolandsen, 75 51 29 00 Bodø, 15.2.2013 Styresak 15-2013 Nasjonalt samarbeid om innkjøp og forbedringsprosser Innledning/bakgrunn Bakgrunnen

Detaljer

Organisering av lærlinger i Helse Nord

Organisering av lærlinger i Helse Nord Møtedato: 19. desember 2012 Arkivnr.: Saksbeh/tlf: Sted/Dato: Tove C. Kristensen, 75 51 29 00 Bodø, 7.12.2012 Styresak 153-2012 Organisering av lærlinger i Helse Nord Formål/sammendrag I prosjektplanen

Detaljer

Evaluering av nasjonal- og flerregional behandlingstjenester 2015

Evaluering av nasjonal- og flerregional behandlingstjenester 2015 Evaluering av nasjonal- og flerregional behandlingstjenester 2015 Kriterier i denne evalueringen bygger på regelverk fastsatt i forskrift om godkjenning av sykehus, bruk av betegnelsen universitetssykehus

Detaljer

Stortinget vil utelukkende styre på den nye driftsposten (ny felles post 01), som også skal dekke lønn til tilsatte.

Stortinget vil utelukkende styre på den nye driftsposten (ny felles post 01), som også skal dekke lønn til tilsatte. Planleggings- og samordningsdepartementet Arbeidsgiveravdelingen PM 1997-20 Opphevelse av bevilgningsreglementet 10, retningslinjer 1997.09.29 Til Statsforvaltningen og Riksrevisjonen Gjelder Sph pkt2.02.02-03,

Detaljer

Høring - Advokatlovutvalgets utredning NOU 2015: 3 Advokaten i samfunnet

Høring - Advokatlovutvalgets utredning NOU 2015: 3 Advokaten i samfunnet Justis- og beredskapsdepartementet Postboks 8005 Dep. 0030 OSLO Att: Deres ref. Vår ref. Dato: 15/3004 15/1190-16 692/NIKR Oslo, 10.12.2015 Høring - Advokatlovutvalgets utredning NOU 2015: 3 Advokaten

Detaljer

Reglement om statlige universiteter og høyskolers forpliktende samarbeid og erverv av aksjer

Reglement om statlige universiteter og høyskolers forpliktende samarbeid og erverv av aksjer Reglement om statlige universiteter og høyskolers forpliktende samarbeid og erverv av aksjer Innledning A. Fastsettelse av virkeområde Reglementet er fastsatt av Kunnskapsdepartementet med hjemmel i lov

Detaljer

r Lu Si&/p9 DET KONGELIGE KUNNSKAPSDEPARTEMENT Vår ref Dato 200804396-/EAS 04.12.2009

r Lu Si&/p9 DET KONGELIGE KUNNSKAPSDEPARTEMENT Vår ref Dato 200804396-/EAS 04.12.2009 r Lu Si&/p9 DET KONGELIGE KUNNSKAPSDEPARTEMENT Statlige universiteter og høyskoler Deres ref Vår ref Dato 200804396-/EAS 04.12.2009 Oversendelse av nye retningslinjer for behandling av forslag om igangsetting

Detaljer

Vedtekter for Bankenes Standardiseringskontor

Vedtekter for Bankenes Standardiseringskontor Vedtekter for Bankenes Standardiseringskontor Fastsatt av Bankforeningens Servicekontor og Sparebankforeningens Servicekontor høsten 1994. Senest endret november 2011 1 1. Organisasjonens navn Organisasjonens

Detaljer

NÆRINGS- OG FISKERIDEPARTEMENTET STATSRÅD Monica Mæland

NÆRINGS- OG FISKERIDEPARTEMENTET STATSRÅD Monica Mæland NÆRINGS- OG FISKERIDEPARTEMENTET STATSRÅD Monica Mæland KONGELIG RESOLUSJON Kongelig resolusjon om endring av forskrift om offentlige anskaffelser og forskrift om innkjøpsregler i forsyningssektorene (vann-

Detaljer

Innlandet Revisjon IKS, Forvaltningsrevisjon GLØR iks - Etterlevelse av regelverket for offentlige anskaffelser

Innlandet Revisjon IKS, Forvaltningsrevisjon GLØR iks - Etterlevelse av regelverket for offentlige anskaffelser Ark.: Lnr.: 399/11 Arkivsaksnr.: 11/55-1 Saksbehandler: Kjell Arne Sveum FORVALTNINGSREVISJONSRAPPORT - GLØR IKS VEDLEGG: Innlandet Revisjon IKS, Forvaltningsrevisjon GLØR iks - Etterlevelse av regelverket

Detaljer

STUDIEPLAN UTDANNING I TEGN OG SYMPTOMER PÅ MISBRUK AV NARKOTIKA OG ANDRE RUSMIDLER

STUDIEPLAN UTDANNING I TEGN OG SYMPTOMER PÅ MISBRUK AV NARKOTIKA OG ANDRE RUSMIDLER STUDIEPLAN UTDANNING I TEGN OG SYMPTOMER PÅ MISBRUK AV NARKOTIKA OG ANDRE RUSMIDLER 5 studiepoeng Godkjent i høgskolestyret 26. juni 2013 1. Innledning Politi i operativ tjeneste påtreffer ofte mennesker

Detaljer

Rettspsykiatri - organisering, forskning og utdanning

Rettspsykiatri - organisering, forskning og utdanning Rettspsykiatri - organisering, forskning og utdanning Rapport fra arbeidsgruppe ledet av Helse- og omsorgsdepartementet, med deltakelse fra Justis- og beredskapsdepartementet og Helsedirektoratet Oslo,

Detaljer

Distriktsvise etterforskningsgrupper hva nå?

Distriktsvise etterforskningsgrupper hva nå? Distriktsvise etterforskningsgrupper hva nå? Ingen forpliktelser fra alle parter- hvordan går vi nå frem? Ørjan Steen, DSB 1 Hva skal jeg snakke om? Litt historie om AKB 1, AKB 2 og AKB 3 Hva skjedde med

Detaljer

meldinger Skatte- og avgiftsmyndighetenes tilsagnsordninger

meldinger Skatte- og avgiftsmyndighetenes tilsagnsordninger meldinger SKD 1/12 9. januar 2012 Rettsavdelingen, innkreving Skatte- og avgiftsmyndighetenes tilsagnsordninger Meldingen omhandler skatte- og avgiftsmyndighetenes adgang til å gi betinget tilsagn om tilskudd

Detaljer

Samhandlingsreformen. - Sett fra spesialisthelsetjenestens side - Hvor er vi nå? København 24.04.13 Svanhild Jenssen Direktør for samhandling HMN

Samhandlingsreformen. - Sett fra spesialisthelsetjenestens side - Hvor er vi nå? København 24.04.13 Svanhild Jenssen Direktør for samhandling HMN Samhandlingsreformen - Sett fra spesialisthelsetjenestens side - Hvor er vi nå? København 24.04.13 Svanhild Jenssen Direktør for samhandling HMN Helsereformer i Norge 2002: Opprettelse av regionale helseforetak

Detaljer

Notat. Bistandsprosjekt - Høgskolen i Nesna Andre statusrapport. Kunnskapsdepartementet Agenda Dato: 16.12.2008 Emne: Til: Fra:

Notat. Bistandsprosjekt - Høgskolen i Nesna Andre statusrapport. Kunnskapsdepartementet Agenda Dato: 16.12.2008 Emne: Til: Fra: Notat Til: Fra: Kunnskapsdepartementet Agenda Dato: 16.12.2008 Emne: Bistandsprosjekt - Høgskolen i Nesna Andre statusrapport Ut fra vår rolle i dette bistandsprosjektet som er: Kvalitetssikring av høgskolens

Detaljer

Verdal kommune Sakspapir

Verdal kommune Sakspapir Verdal kommune Sakspapir Driftsavtaler fysioterapi lokalisert til Leklemsåsen Saksbehandler: E-post: Tlf.: Inger Marie Bakken inger-marie.bakken@verdal.kommune.no 74048262 Arkivref: 2008/5616 - /G27 Saksordfører:

Detaljer

(Kriminelle forhold må klager anmelde til politiet. Bare domstolene kan ilegge erstatninger.)

(Kriminelle forhold må klager anmelde til politiet. Bare domstolene kan ilegge erstatninger.) NGFs behandling av klager 1. Generelt 1.1 Hvordan klage Dersom en klient av en gestaltterapeut som er medlem av NGF mener gestaltterapeuten har brutt NGFs etiske prinsipper eller vedtekter, kan klienten

Detaljer

Tilskudd til karriereveiledning, kap. 258 post 60

Tilskudd til karriereveiledning, kap. 258 post 60 Tilskudd til karriereveiledning, kap. 258 post 60 Retningslinjer for tilskudd til fylkesvise partnerskap for karriereveiledning, kap. 258 post 60, fastsatt av Kunnskapsdepartementet 5. mars 2014 i henhold

Detaljer

Styret Helse Sør-Øst RHF 14. mars 2013 SAK NR 020-2013 UTVIKLINGSPLAN OG IDÈFASEMANDAT OSLO UNIVERSITETSSYKEHUS HF

Styret Helse Sør-Øst RHF 14. mars 2013 SAK NR 020-2013 UTVIKLINGSPLAN OG IDÈFASEMANDAT OSLO UNIVERSITETSSYKEHUS HF Saksframlegg Saksgang: Styre Møtedato Styret Helse Sør-Øst RHF 14. mars 2013 SAK NR 020-2013 UTVIKLINGSPLAN OG IDÈFASEMANDAT OSLO UNIVERSITETSSYKEHUS HF Forslag til vedtak: 1. Det er etter styrets oppfatning

Detaljer

Høgskolen i Telemark Styret

Høgskolen i Telemark Styret Høgskolen i Telemark Styret Møtedato: 21.06.2007 Saksnummer: Saksbehandler: Journalnummer: Åshild R. Kise 2006/388 Innstilling fra utredningsgruppe til å utrede spørsmål om satsing på Henrik Ibsen Saken

Detaljer

Instruks for administrerende direktør HELSE SØR-ØST RHF 2014-2016

Instruks for administrerende direktør HELSE SØR-ØST RHF 2014-2016 Instruks for administrerende direktør HELSE SØR-ØST RHF 2014-2016 Vedtatt i styremøte 13. mars 2014 1. Formål med instruksen Denne instruksen omhandler administrerende direktørs oppgaver, plikter og rettigheter.

Detaljer

Styresak. Studier viser også at samlet forekomst av død, reinfarkt og slag i akuttfasen blir halvert ved primær PCI.

Styresak. Studier viser også at samlet forekomst av død, reinfarkt og slag i akuttfasen blir halvert ved primær PCI. Styresak Går til: Styremedlemmer Selskap: Helse Vest RHF Styremøte: 5. november 2003 Styresak nr: 102/03 B Dato skrevet: 29.10.2003 Saksbehandler: Gjertrud Jacobsen Vedrørende: PCI-behandling i Helse Vest

Detaljer

Byåsen videregående skole. - Innstilling fra prosjektstyret

Byåsen videregående skole. - Innstilling fra prosjektstyret Byåsen videregående skole - Innstilling fra prosjektstyret 29.03.2001 1 Innledning Prosjektstyret for Byåsen videregående skole ble oppnevnt av fylkesrådmannen, og fikk følgende mandat: 1. å gi konkret

Detaljer

Skatte- og avgiftsmyndighetenes tilsagnsordninger

Skatte- og avgiftsmyndighetenes tilsagnsordninger Skattedirektoratet meldinger SKD 10/05, 4. oktober 2005 Skatte- og avgiftsmyndighetenes tilsagnsordninger Meldingen omhandler skatte- og avgiftsmyndighetenes adgang til å gi betinget tilsagn om tilskudd

Detaljer

Regional inntektsmodell somatikk, revisjon

Regional inntektsmodell somatikk, revisjon Møtedato: 22. mai 2013 Arkivnr.: Saksbeh/tlf: Sted/Dato: 119 2010/729 Jan-Petter Monsen, 75 51 29 19 Bodø, 7.5.2013 Styresak 58-2013 Regional inntektsmodell somatikk, revisjon Formål Hovedformålet med

Detaljer

Avtale. mellom Kongeriket Norges Justis- og politidepartement og Republikken Bulgarias Innenriksdepartement om politisamarbeid

Avtale. mellom Kongeriket Norges Justis- og politidepartement og Republikken Bulgarias Innenriksdepartement om politisamarbeid Avtale mellom Kongeriket Norges Justis- og politidepartement og Republikken Bulgarias Innenriksdepartement om politisamarbeid Kongeriket Norges Justis- og politidepartement og Republikken Bulgarias Innenriksdepartement

Detaljer

Omtalen omfatter ikke datarapportering til DBH, herunder Selskapsdatabasen.

Omtalen omfatter ikke datarapportering til DBH, herunder Selskapsdatabasen. RAPPORTERINGSKRAV FOR ÅRSRAPPORT (2015 2016) Universiteter og høyskoler skal innen 15. mars 2016 sende dokumentet Årsrapport (2015-2016) elektronisk til postmottak@kd.dep.no. Årsrapportene vil bli publisert

Detaljer

Samhandling i Øst-Finnmark

Samhandling i Øst-Finnmark Berlevåg kommune Båtsfjord kommune Deanu gielda Samhandling i Øst-Finnmark Beskrivelse av et fellesprosjekt for å møte samhandlingsreformens utfordringer Sør-Varanger kommune Januar 2011 Unjárgga gielda

Detaljer

PROSEDYRE FOR INNKJØPSRUTINER FOR PASIENTNÆRT ANALYSEUTSTYR I SYKEHUS TILBAKEBLIKK

PROSEDYRE FOR INNKJØPSRUTINER FOR PASIENTNÆRT ANALYSEUTSTYR I SYKEHUS TILBAKEBLIKK PROSEDYRE FOR INNKJØPSRUTINER FOR PASIENTNÆRT ANALYSEUTSTYR I SYKEHUS Fagansvarlig Bioingeniør Veronica Sommer Seksjon for Prøvetaking og pasientnær analyse Avdeling for Medisinsk Biokjemi St.Olavs Hospital

Detaljer

Utdypende kommentarer til barneloven komitebehandling

Utdypende kommentarer til barneloven komitebehandling Familie- og kulturkomiteen Stortinget Familie-kultur@stortinget.no Vår saksbehandler: age Vår dato: 22.04.13 Vår ref: Høringer 2013 Deres ref.: Utdypende kommentarer til barneloven komitebehandling Landsgruppen

Detaljer

NITO BIOINGENIØRFAGLIG INSTITUTT. Pasientnær analysering

NITO BIOINGENIØRFAGLIG INSTITUTT. Pasientnær analysering NITO BIOINGENIØRFAGLIG INSTITUTT Pasientnær analysering 2 DEFINISJON Definisjon Pasientnær analysering (PNA) er prøvetaking og biomedisinske laboratorieundersøkelser som utføres nær pasienten. PNA utføres

Detaljer