ERIK I KENYA 16. januar februar 2012

Transkript

1 ERIK I KENYA 16. januar februar 2012 Reiserapport, Tumaini 2012 Loitokitok, Kenya Av Erik Musum Januar er ikke bare en ekstra utfordrende måned for oss reisende, men også for kenyanerne. Dagene er lange, og solen steker fra ni om morgenen til halv seks om ettermiddagen. I lavlandet kan det bli opptil 35 grader i solen. Jeg har tilbrakt nesten tre uker i landsbyen Loitokitok, ca 20 mil videre fra Narirobi, ved foten av Kilimanjaro. Her, nesten 1800 meter over havet, er ikke varmen like inntens, men det er allikevel godt og varmt, og nettene er som en varm norsk sommernatt. Jeg har bodd i Tumainis hus for Maasaijenter, da jentene på denne tiden er på skolen. Huset ligger på tomten til Samson Kisemei (Tumainis samarbeidspartner i området), slik at jeg var en del av hans familie disse ukene. Hans familie er varme, høflige, snille, hyggelige, og Samson la tilrette for at jeg fikk gjennomfort alt jeg hadde planlagt i regi av Tumaini. Loitokitok er en liten landsby, fullt av mennesker, marked med boder, pruting for en lav sko og det er motorsykler overalt. Det virket for meg som et kaos uten system, men når man er sammen med de lokale menneskene, merker man at det er et system som fungerer overraskende godt. Vil du handle spiker kontakter mann han, vil man ha kyllinger kontakter man henne, trenger man transport kontakter med han osv. Fasinerende. Gatene er fylt av søppel, de har ikke en god løsning i forhold til dette. Ingen dunker, alt kastes på fortauet eller i veikantene, og de som arbeider for at avfallet skal brennes, gjør i følge Samson en dårlig jobb. Osotua Primary School Hovedgrunnen til at jeg har vært i Loitokitok er skoleprosjektet jeg driver gjennom Tumaini, Osotua Primary School. Osotua betyr fred eller fredfull på det 1

2 ERIK I KENYA 16. jaunar - 03 februar 2012 lokale språket maasai, som er morsmålet i store deler av området. Skolen ligger ca 10 mil utenfor Loitokitok, og inn i bushen. Sist jeg besøkte skolen, var under åpningen våren Da var det kun en bygning med 3 klasserom. Da jeg kom inn på skoleomraadet denne gangen ble jeg veldig glad. Jeg kunne ikke kjenne meg igjen. To skolebygg, det ene helt nytt, etter myndighetenes standardmål. Et langt bygg hvor de ansatte hadde kontor, lager og overnattingsmuligheter. Det var to toaletter, et for elever (gutt og jente toaltett), og et for ansatte (toalett og rom for å vaske seg). Det var et stort markert området med to stolper I hver ende. Der spilte eleven fotball. Takket være Fet Janitsjar og Garderåsen skole har skolen nå blitt utrolig flott. «Samson skryter av de ansatte og forteller at skolen viser gode resultater. Ved tester som er gjort på ca 10 skoler i området, er Osotua den beste. De sier at elever slutter på andre skoler, for å starte på vår skole. Det er imponerende.» blant de ansatte. Han er en ung og hardtarbeidende mann som har et hjerte for skolen. Han har jobbet der siden de hadde undervisning under et tre noen hundre meter unna. Simon hadde forberedt seg på at jeg skulle komme, og hadde gitt Samson et notis med de materielle behovene skolen hadde akkurat nå. Vi handlet i Nairobi, Emali og Loitokitok for 3500 norske kroner, og fikk tak i alt på Simons liste. Dette var 10 pulter 6 stoler 2 bord 3 stk meter linjaler Flagg Flaggstang 2 skilt (til hovedveien) m/ navn og avstand Kritt Stempel og blekkpute 1 Fotball, 1 Nettball og 1 volleyball Skolebjelle 6 klasseregistere Hullmaskin Pensumbøker Pengene Fet Jantsjar og The Charity Crew samlet inn mot slutten av 2011 (ca kr.) skulle jeg på disse ukene finne ut hvordan vi kan bruke til det beste for skolen. Dette i samarbeid med Samson, Haron (broren til Samson) og de ansatte ved skolen, hovedsaklig Simon, den uoffisielle lederen 5500 kroner av pengene fra 2011 ble også brukt til å rennovere gulvene i 3 klasserom. Gulvene var i topp stand da jeg vi kom. Jeg fikk også besøk av to venner av meg, brødrene Stokness fra Vestfold. De kjøpte vinduer til det nye klasserommet, kitt og maling til tavlene i alle klasserommene. De handlet også 70 blyanter og 70 viskelær til 2

3 ERIK I KENYA 16. jaunar - 03 februar 2012 elevene. Vi malte tavlene og startet arbeidet med vinduene, som de selv fortsetter med etter turen. Brødrene har et stort hjerte for bistandsarbeid og har begge vært i Afrika tidligere. De vil være en god ressurs for skolen og Tumaini fremover. Resten av pengene fra konserten til Fet Janitsjar og The Charity Crew (ca ), vil bli brukt på det vi uten tvil har funnet ut er et stort behov på skolen. Ubegrenset tilgang til vann. Det er helt utrolig hvordan barna og de ansatte klarer seg gjennom dagene nå. Det eneste vannet skolen har, spesielt i tørkeperioder som januar og februar, er en liten flaske barna tar med seg hjemmefra. I disse periodene er vanndunken så og si tom. Dette vannet skal holde i 8-10 timer i varmegrader. Derfor er behovet for vann enormt. De ansatte, Samson og jeg er derfor veldig enige om at dette er satsningsområdet i Det resterende beløpet fra 2011 skal derfor gå til dette. Arrangementer på Larkollen og Fetsund i 2012 er også øremerket vannprosjektet. Vann er kilden til liv, sier de i Kenya. Vann vil si drikkevann, mat, brdre helse, dyrking av frukt, mat til dyr og mange muligheter åpner seg. Om skolen har ubegrenset tilgang til vann, er dette en viktig brikke mot å klare seg selv, uten støtte fra oss, som er vårt mål når skolen er ferdig bygget. Hvor dyrt vannprosjektet blir, vet vi ikke enda. Det er to muligheter. Enten legge rør fra hovedrøret som er ca. 3,5 kilometer fra skolen, eller å borre etter grunnvann. Haron er sosialarbeider, jobber for en Satsningsområde 2012 er tigang til rent vann på skolen. amerikansk organisasjon ved navn Childfund, og er en viktig ressurs for Tumaini. Han vil bruke tiden fremover på dette. Han har mange kontakter rundt dette med bygging av skole og vannprosjekter. Han jobber for øyeblikket med The Minestry Of Water, som må kartlegge pris og godkjenne at vi kobler oss på hovedrøret. De kan også hjelpe oss med hva som er den beste og rimeligste måten å få vann til skolen på. Andre langsiktige mål vi (Samson, Haron, jeg og de ansatte) ser er viktige og nødvendige for Osotua er flere klasserom, flere ansatte og et ordentlig kjøkken, hvor de frivillige foreldrene kan lage mat til barna. Per dags dato lages maten (grøt) ute. I forhold til ansatte vet jeg at myndighetene er nysgjerrige på hva som skjer på Osotua, positive rykter går, så vi kan også håpe at de vil bidra med ansatte etterhvert. Skolen er ikke registrert som en av myndighetenes skoler, den drives fullt og helt av Tumaini. Samson vil vente med registrering, på bakgrunn av hans erfaring. In mi Proin accumsan Purus, in consectetuer Proin in sapien. Donec feugiat tempor libero. Fusce urna magna,neque eget lacus. Maecenas felis nunc, Erik aliquam sammen ac, consequat med tre vitae. lærere. I bakgrunnen er skolen. 3

4 ERIK I KENYA 16. januar - 03 februar Forsiden av skolen. Baksiden av skolen Elever ved Osotua Primary School Fakta Osotua Primary School - Byggestart januar Full drift fra januar klasserom - ca 120 elever Takk til Barnas Stasjon Fredrisktad for «jojoer».

5 ERIK I KENYA 16. januar - 03 februar Tumaini Home Tumaini Home sto tomt da jeg kom til Loitokitok, men det dukket raskt opp 3 jenter som skulle ta datakurs i landsbyen. Det er i følge Samson nesten alltid en eller flere jenter som trenger et sted å sove, enten på grunn av kurs i Loitokitok, akutte saker eller andre grunner. Amanda, som er lønnet av Tumaini, jobbet mens vi var der. Hun lager utrolig god mat, får mye skryt av familien, vasker klær for jentene og vasker huset. Hun er en viktig person når jentene er der. Vi besøkte Rombo Girls Primary School for å treffe Lexie. Hun har nå gått på skolen i 3 uker. Lexie går i 5. Klasse, og har allerede markert seg og var best i klassen på en prøve. Godt jobbet. Fikk et veldig godt inntrykk av skolen, stort, renslig og gode fasiliteter for læring. Rombo er et godt valg om vi står med jenter som trenger skolegang, og det vil vi gjøre. Det er også et rimelig alternativ ( ksh i året, som vil si litt over 100 norske kroner i måneden + noen utgifter for turer, bøker eksamensutgifter etc). Godt å se at man kan gjøre stor forskjell for forholdsvis lite penger. Vi møtte fem nye aktuelle saker for Tumaini. Fire jenter og en gutt. Det er nå ordnet sponsorer til fire av disse. Vi mangler fortsatt sponsor til ei jente. Vi har møtt disse, tatt bilder og skrevet historien deres. De nye Tumaini sponsorene er Anna Hedblom fra Fetsund, Mari og hennes foreldre fra Fredrikstad og Flisa i Hedmark, Anne Mette og Geir Musum fra Fetsund og Klaus Lintho fra Ørje. Takk for at dere bidrar og endrer livet til disse barna til noe positivt og gir de et håp om fremtiden. Vivian «Tumaini har tatt ansvar for 20 maasai jenter som nå går på internatskole. Alle disse jentene har rømt hjemmefra for å unngå å bli tvangsgiftet. Mange av dem kommer fra veldig fattige familier der kanskje den eneste muligheten til å skaffe penger er å gifte bort datteren.» Lexie Erik Musum, Tumaini Februar 2012