Kenya. Kjære støttespiller til Tumaini!

Transkript

1 Kenya prosjektet skal yte konkret hjelp til bedre livskvalitet for barn, ungdommer, enker og barneledende familier ved å sikre utdannelse, helse og trygghet. skal bygge opp et helhetlig tilbud slik at deres livskvalitet blir bedre. Tiltakene vil omfatte bolig, helse, omsorg, utdanning og fritid. Kjære støttespiller til! Vi skriver nå sommeren 2015 og håper derfor alle våre samarbeidspartner fremdeles har en riktig god sommer. I år er sommerbrevet vårt seint ute og grunnen er at vi har hatt besøk fra Kenya og at vi ønsket å få med noe av besøket i nyhetsbrevet vårt. Hans Masaga og Gedeon Mango landet i Oslo i midten av mai og de reiser hjem igjen midt i juli. De har vært til stor nytte for og de har hatt sitt livs reise. Arbeidet i går stadig fremover og vi er så glade for at dere fremdeles står med oss. Vi er også veldig takknemlige for nye støttespillere som kommer og vil bety en forskjell for barn og unge i Kenya. har to store satsningsområder; utdanning og helse. Uten god helse kommer man ikke videre og uten utdanning er det vanskelig å ha håp for fremtiden. i dag har flere av dem lærerutdanning og kompetanse til å undervise etter Kenyas standard. I skrivende stund driver vi to klinikker og to skolerpå våre skoler går det tilsammen i overkant av 600 elever som får et godt skoletilbud og to måltider hver dag. Dette synes vi er et fantastsk resultat, og alt takket være dere som bidrar! Vi blir fortalt at noen av barna gruer seg for å få ferie, fordi de ikke vet når de får det neste måltidet. Noen av de foreldreløse barna reiser hjem til slektninger, og de blir ikke alltid så pent behandlet. OSOTUA Osotua er vår skole blant masaiene. Vi har ofte fortalt hvordan det hele startet. Vi kom i 2006 til dette bushområdet og Samson Kisemei viste oss skolen deres der barna satt under et tre og skrev bokstaver i støvet. Læreren Simon hadde fullført secondary (videregående) og så nødvendigheten av at barna skulle få lære å lese og skrive. I dag har vi ferdigstilt skolen med rom for klasse. Noen av barna har langt å gå, og et av klasserommene har fungert som soverom. Det er med glede vi kan fortelle at vi i startgropen med å bygge en internatavdeling eller en sovesal, slik at barna skal få gode rom med senger å sove i. Skolen i Osotua driftes av en videregående skole i Norge, samt en del konserter og frivillige som er gode samarbeidspartnere. Lærerne har fått videreutdanning og Skolen i Osotua har forandret seg mye på 9 år. Nå er det flere hundre elever og flotte bygninger. Det pedagogiske har også utviklet seg mye.

2 BESØK FRA GIRIBE, KENYA «Jeg har smakt på fattigdommen og vet hva det er! Jeg vet hva det vil si å være sulten og ikke vite når neste måltid blir servert. Jeg vet hva det vil si å bli sendt på skolen uten skolepenger, bli slått av læreren for så å bli sendt hjem igjen. Mor hadde ikke penger og hun så sårene etter slagene. Hun var fortvilt...» Slik fortsetter Gedeon Mango stille sin fortelling til en lydhør forsamling på et av våre sponsortreff. På våre sponsormøter fortalte han om lærere som bruker vold og trusler mot elevene sine, og han har vært i ulike klasserom i Norge og sett hvordan relasjonen mellom lærer og elever er her. «Elevene i Norge er glad i læreren sin og læreren er glad i elevene sine!» utbryter han. Dette var en stor forskjell fra Kenya der elever og lærere er langt fra hverandre når det gjelder relasjoner. Hans gleder seg til å jobbe etter prinsippene som er lagt til grunn på våre skoler: «A childfriendly school» (hentet fra Unicefs skoler). Ellers har guttene hatt møter med ulike sponsorer der de har fortalt om hvilken stor forskjell sponsorene gjør, samt hva vi ønsker å gjøre ennå mer av i fremtiden. Når ungene er ferdig med primary begynner de virkelige utfordringene. Tumiani i Kenya og Norge ønsker derfor å bygge en slags yrkesskole, slik at ungdommene kan lære seg et yrke og klare å brødfø seg selv og sin familie. Dette prosjektet er i startgropen og vi trenger flere som kan hjelpe oss å hjelpe! Gedeon Mango (24) og Hans Masaga (22) på besøk i Norge. Gedeon og Hans har gjort inntrykk ved å være sannhetsvitner til hvordan barn i Kenya har det i sin hverdag. De forteller om hverdagen til våre fadderbarn og har mange historier om ulike barn vi har tatt hånd om gjennom dere som er faddere. Om de fattigste barna ikke blir sikret skolegang på landsbygda, blir de gående som gjetere, hjelper foreldre med det de kan, og jentene blir tidlig giftet bort. Gedeon forteller om at de blir giftet bort helt ned i års alder. Slik får mor, far eller onkel en mindre munn å mette. Hans Masaga var en aktiv liten gutt. Det var ikke alltid han hadde alt i orden på skolen heller. Her fikk han så mye juling at en dag fikk moren hans nok. Han ble flyttet til en tante (Gedeons mor) og han begynte på skolen i denne landsbyen isteden. Hans kan fortelle at det var ikke mye bedre der. Begge guttene har tidlig mistet sine mødre. Helsetilbudet for de fattige uten forsikringer er katastrofal. Begge guttene har mistet småsøsken og de har tatt del i de fleste utfordringene som finnes i Kenya. Gedeon forteller om en stor lettelse da kom inn i hans liv. Han fikk ro og fred til å gjennomføre secondary og deretter to år på høyskole. I dag er han journalist og ønsker å tale de svakestes sak. Han jobber utrettelig på vår skole i landsbyen Giribe og fungerer som sosialarbeider, reporter og som en av våre nærmeste medarbeider. Gedeon har masse empati og ønsker å bruke livet sitt for de fattigste barna i sitt samfunn. Hans var flink på skolen og fikk gode karakterer. Dermed kunne han begynne på god secondary. Dette ble for dyrt for far og kom inn og hjalp til med skolepenger. I dag er Hans halvferdig med sin 4-årige lærerutdannelse ved universitetet i Nairobi og gjør det bra. Hans største ønske er å komme tilbake å være en god lærer for barna i Giribe. Sponsortreff i Ålesund Oslofirmaet «First Engeneers» er veldig interessert i å ha et slikt prosjekt innlemmet i sin bedrift og er en av våre samarbeidspartnere. Det var spennende for begge parter å møte hverandre i Oslo på et treff. Tor Daneshmand og Jørgen Iversen i First Engeneers møtte Hans og Gedeon i forbindelse med planleggingen av ny yrkesskole i Giribe.

3 GIRIBE I landsbyen Giribe har vi nå ferdigstilte klasserom fra 1. til 8. klasse. Likevel har det vært mangel på rom fordi nursaryschool ikke har hatt egne rom. Til nå har de benytte et klasserom fordi vi ikke har hatt 8. klasse ennå. 1.januar rykker våre 7. klassinnger opp i 8. klasse og disse barna må over til et annet sted. Arbeidet har nå startet med å bygge skolebygg til det de kaller nursaryschool. Nursaryschool i Kenya er tre klasser. Først starter barna i Babyclass. Dette betegnes som barnehage i Norge. Deretter har de Nursaryclass, som er mye mer skolepreget. Det siste trinnet heter Pre-unit og her har de krav til lesing og regning for å klargjøre de til 1. klasse. Derfor bygges det tre klasserom samt et rom for administrasjonen og lærere. Vi besøkte skolen i februar/mars i år og vi ser igjen med glede på hva vi utfører sammen. Elevene er glade og sunne, lærere er stort sett fornøyde. Det er alltid en ønskeliste som vi jobber etter for å gjøre skolen bedre, det er alltid en videreføring av holdninger og prinsipper som er knyttet opp mot «a childfriendly school», derfor omtales skolen vår som en god og populær skole. Vi har nå 372 elever som går her. 175 elever bor på skolen og det sier en del om populariteten. Skolen vår er i skrivende stund kun 2,5 år gammel. De gode ryktene går på velutdannede lærere, måltider, godt med materiell og at det er kostskole, altså mulighet for å bo der. I Kenya er foreldre veldig opptatt av at barna skal ha utdannelse og om de har mulighet ønsker de at barna skal bo der slik at de kan konsentrere seg helt om skolearbeidet. De som går hjem hver dag må jobbe og hjelpe til på jordflekken, og de aller færreste har strøm. Skolearbeid blir det da lite av.

4 Ogada school i landsbyen Giribe blir drevet ved hjelp av fadderordning. Barn som ikke selv har mulighet til å få gå på skolen fordi de er foreldreløse, har kun en mor eller far eller har foreldre som er svært fattige, er barn som blir valgt til å få fadder. Det å få en fadder er stort! Vi har opplevd en enslig mor falle på kne å takke oss. Vi har sett barneansikt der tårer renner av glede. Vi har sett store smil og barn som hopper av glede. Når vi besøker barna hjemme vet ikke foreldre eller foresatte hva godt de skal gjøre for oss. Likevel er det de foreldreløse vi har spesielt øye for. De har ofte ikke noen som går en ekstra mil sammen med dem når livet blir vanskelig eller skolen krever at de har uniformer osv i orden. De har ingen som faller på kne i takknemlighet når de får en fadder. De kan være både underernærte og syke uten at noen bryr seg. Noen har blitt stygt behandlet og har arr og sår på kropp og sjel. Dere som er faddere gjør en enorm forskjell for disse barna. Vi kommer tilbake etter ett år og ser forskjellen fra en sliten og redd gutt, til en glad og sunn gutt. I føler vi at dette arbeidet er så verdifullt at det er verd hver time som vi jobber med dette. Tusen takk for at du hjelper oss å hjelpe. Happy var uten håp. Nå er hun en av de flinkeste i klassen og ståler av glede. Hun er ei klok jente! Mor ble så lettet og glad at hun falt på kne når hun fikk vite at Happy fikk sponsor. Da slapp hun å ta Happy ut av skolen fordi hun manglet penger.

5 Elly hadde ingen. Foreldrene døde, og han hadde det ikke bra hos slektninger. Nå går han på skole og bor hos Mama Tony som behandler ham godt. Elly har aldri gått særlig på skole, så vi gleder oss over å se hans utvikling. I dag går Elly på skolen sammen med vennenne sine. Klærne har de fått fra faddere i Norge.

6 KLINIKKARBEID Klinikken vår redder liv hver dag. Menneskene i Kenya er rammet av de vanligste tropiske sykdommene som malaria, tyfoid og kolera. Spesielt på landsbygda er det utbrudd av dette som gjør at klinikkene til tider er fulle. En av da største truslene er også HIV/aids. Områdene vi arbeider i spesielt utsatt fordi det er stor mangel på utdanning og vanlig allmennkunnskap. Hvordan unngå aids blir neglisjert og det er lite informasjon. Klinikken vår har et laboratorium der dette arbeidet står sentralt. Det testes, veiledes og behandles. I Giribe forteller de at det er opp til fem nye mennesker hver uke som blir testet positiv. Noen ønsker ikke å akseptere sykdommen og det ender da ofte katastrofalt. Andre er sterke og fornuftige og tar i mot veiledning og medisiner. Klinikken gjør det mulig for disse menneskene å kunne leve i mange år til! Klinikken går nye veier: Nok mat og rent vann er ingen selvfølge i landsbyen Giribe. Ungeflokkene er store, og med lave inntekter klarer ikke alle foreldre og skaffe familien nok og variert mat slik at barna skal vokse seg sunne og friske. Det har over lengre tid vært tørke i område, vannreservoarene er små. Det er da det blir utbrudd av kolera grunnet stillestående vann i elvene, sammen med dårlig sanitære forhold. Dette var vi vitne til i februar på vårt besøk. Slikt gjør at mange barn i Giribe er underernærte. Klinikken jobber bevisst for å bekjempe at barna dør. Charles, som jobber som frivillig, driver et underernæringsprogram Hver uke har de treff på klinikken der de har invitert de underernærte barna som klinikken har fanget opp på helsestasjonsdagene. Utenfor klinikken driver Charles forebyggende helsearbeid gjennom undervisning om ernæring, hygiene, familie planlegging og de vanligste sykdommene. Barna spiser på klinikken og får med seg næringsrik grøt hjem. De får undervisning, veiledning om mat og vannforhold og barna deres veies. Tilslutt lager de sunn mat sammen og det deles ut gratis, næringsrik grøt til barna som tas med hjem. Han besøker også familier i lokalmiljøet i hjemmene deres. Slik holder de på uke etter uke, til barna er bedre. Det kan ta lang tid, opptil flere måneder. Vi opplevde igjen at klinikken jobber konstruktivt og iherdig med å redde barn. Det er med stor glede vi igjen får høre at barnedødligheten har gått drastisk ned siden klinikken i Giribe ble bygd. Derfor ønsker vi å si tusen takk til deg som er trofast og hjelper oss med å få dette til. Uten nettopp deg som betaler regelmessig til klinikken hadde langt flere barn dødd før de var tre år gamle. Sykepleier Ann-Helen Bjørge jobbet på klinikken under besøket i Kenya i februar i år.

7 Etter en uke med diaré pga. urent vann måtte denne vakre jenta få væsketilførsel på klinikken for å overleve. Enkle tiltak på en lokal klinikk utgjorde en enorm forskjell. Lynda Singer er Clinical Officer ved klinikken.