Tilleggsutbygging i Håkvikelva i Narvik kommune. Overføring fra Tverrdalselva

Transkript

1 Tilleggsutbygging i Håkvikelva i Narvik kommune Overføring fra Tverrdalselva Konsesjonssøknad August 2011 Utarbeidet av

2 Håkvikvassdraget - Konsesjonssøknad Side 2 av 128 Olje- og energidepartementet Postboks 8148 Dep. August OSLO SØKNAD OM TILLATELSE TIL TILLEGGSUTBYGGING I HÅKVIKELVA OG OVERFØRING AV VANN FRA TVERRDALSELVA I NARVIK KOMMUNE Nordkraft Produksjon AS legger med dette fram planer om tilleggsutbygging i Håkvikelva og overføring fra Tverrdalselva i Beisfjord til Håkvikelva med søknad om nødvendige konsesjoner. Utbyggingen vil ligge i Narvik kommune i Nordland. Med henvisning til etterfølgende beskrivelse av teknisk utførelse og konsekvensutredningen forøvrig, søkes herved om følgende tillatelser: 1. Etter lov om vassdragsreguleringer tillatelse til: - Endring av manøvreringsreglementet for magasinet i Storvatnet i overensstemmelse med vedlagte beskrivelse - Overføring av avløpet fra Tverrdalselva (27,2 km 2 ) til Håkvikvassdraget - Ekspropriasjon av nødvendige fallrettigheter hvis det ikke lykkes å innløse fallene ved minnelige overenskomster 2. Etter lov om vassdrag og grunnvann (vannressursloven) tillatelse til å bygge Sjursheim og Nervatnet kraftverker etter de framlagte planene, eventuelt med mindre vesentlige endringer i den tekniske utførelsen. 3. Etter energiloven tillatelse til bygging og drift av de nevnte kraftverkene med tilhørende koplingsanlegg, kraftlinjer og transformatorstasjoner som beskrevet i utredningen. 4. Etter oreigningsloven tillatelse til: - Ekspropriasjon av nødvendig grunn for anleggene, samt midlertidig bruksrett til grunn for lagerplasser, provisoriske boliger, veger, grustak m.m slik behovene går fram og er beskrevet i den tekniske beskrivelsen, og i den utstrekning det ikke oppnås minnelige avtaler med grunneierne om avståelse eller leie av slik grunn. - Allemannsstevning - Forhåndstiltredelse 5. Etter forurensingsloven søkes om nødvendige utslippstillatelser Med hilsen for Nordkraft Produksjon AS Administrerende direktør

3 Håkvikvassdraget - Konsesjonssøknad Side 3 av 128 SAMMENDRAG OM NORDKRAFT PRODUKSJON AS Nordkraft Produksjon AS er et heleid datterselskap i Nordkraftkonsernet, tidligere Narvik Energi AS. Nordkraft Produksjon er en av Nord-Norges største kraftprodusenter. Selskapet eier og driver 5 vannkraftverk og 1 vindmøllepark og har en samlet produksjon av ren, fornybar energi på ca 1,0 TWh. Etter omstrukturering og oppkjøp de siste årene har selskapet arbeidet systematisk med å bygge opp kompetansen. Selskapet har et sterkt fokus på videre utvikling av eksisterende kraftverk og har i tillegg ambisjoner om å vokse videre. Energiproduksjonen skal først og fremst øke gjennom satsing på vindkraft og småskala vannkraft. Det betyr en betydelig satsing på prosjektutvikling, prosjektgjennomføring og bred kompetanseoppbygging i selskapet. KORT BESKRIVELSE AV TILTAKET Planen gjelder overføring av en del av tilløpet fra et nedbørfelt på ca. 27 km 2 i Tverrdalselva til Håkvikdalen og tilleggsutbygginger for å utnytte det økte tilløpet. Inntaket i Tverrdalselva vil ligge på ca. kote 620. Beregningsmessig etter slipping av forutsatt minstevassføring vil ca. 75 % av midlere tilløp til inntaket bli overført, mens ca. 25 % fortsatt vil renne til Skamdalsvatnet. Sammen med avløp fra delfelter i Håkvikdalsbotn vil vannet bli utnyttet i Sjursheim kraftverk som vil utnytte det meste av fallet fra inntaket i Tverrdalselva til Sjursheimvatnet. Videre bygges et nytt kraftverk som vil utnytte fallet mellom Storvatnet og Nervatnet hvor eksisterende senkingstunnel vil bli benyttet som vannveg. Det overførte vatnet fra Tverrdalselva vil også gi økt produksjon i eksisterende Håkvik kraftverk. For å verifisere og forbedre det hydrologiske grunnlaget for tiltaket er det gjennomført et omfattende utrednings- og kartleggingsarbeid og opprettet flere nye stasjoner både for vassførings- og vannstandsmåling i Beisfjord- og Håkvikvassdragene. Arbeidet er dokumentert i fagutredning 2 og har hatt til hensikt å belyse følgende forhold: Evaluering av normalavløpene i aktuelle nedbørfelt Evaluering av og etablering av beskrivende serier for å belyse variasjonen i avløpet i de enkelte delfeltene Belyse virkningen på vannstand og vassføring i alle berørte vann og elvestrekninger, samt virkningen av kompenserende tiltak Belyse virkninger for vanntemperatur i alle berørte vann og elvestrekninger Belyse slamtransporten fra Storvatnet til Nervatnet og vurdere kompenserende tiltak Belyse erosjonsforholdene i Storvatnet og vurdere kompenserende tiltak Belyse oppgrunning i Nervatnet Kartet under kapittel 2.2.3, figur 3, viser beliggenhet av måle- og analysepunkter i vassdragene. Nettet i området vil bli oppgradert, dels vil det også bli bygget en ny avgrening med ny trafo i eksisterende transformatorstasjon slik at innmating kan skje til 36 kv nettet fra Ankenes sekundærstasjon og videre mot Sentralnettet på 132 kv nivå. I forbindelse med kravet om revisjon av manøvreringsreglementet for magasinet i Storvatnet legges det opp til at det holdes en minste sommervannstand 5 m under HRV i perioden Dette oppnås ved at det ikke tappes fra Storvatnet i perioden fra snøsmeltingen begynner og til vannstanden har nådd det ønskede nivået.

4 Håkvikvassdraget - Konsesjonssøknad Side 4 av 128 Håkvik kraftverk - dagens utbygging

5 Håkvikvassdraget - Konsesjonssøknad Side 5 av 128 DATA FOR KRAFTVERKENE Tabell 1 Sammendrag av hoveddata etter overføring fra Tverrdalen Enhet Sjursheim Nervatnet Håkvik Sum Tilsig Nedbørfelt km 2 37,1 83,4 96,3 Årlig tilløp mill. m 3 65,1 120,8 136,3 Kraftverk Brutto, maks. fallhøyde m 310,0 38,0 216,1 Slukeevne m 3 /s 6,00 6,50 6,60 Driftsvannveg - tunneler og rør m Installert effekt MW 15,2 2,0 12,0 29,2 Magasiner Storvatnet, eksisterende mill. m 3 49,8 Nervatnet, eksisterende (Utnyttet) mill. m 3 0,65 Sum magasin mill. m 3 49,8 50,5 50,5 Produksjon, økning fra i dag GWh 34,4 5,3 16,3 56,0 Utbyggingskostnad: mill. kr kr/kwh 3,84 4,34 4,05 3,94 En komplett oversikt over hoveddata er vist i tabell 2 under kapittel 2.1. VIRKNINGER FOR MILJØ, NATURRESSURSER OG SAMFUNN Hydrologiske forhold Tilføring av vannet fra Tverrdalen vil berøre Håkvikvassdraget fra utløpet fra Sjursheim kraftverk til inntaket for Håkvik kraftverk. I det omsøkte alternativet vil middelvassføringen i Storelva før utløpet i Sjursheimvatnet øke med ca 120 %. Middelvannstanden i vatnet vil øke med ca. 8 cm basert på dagens utløpsforhold. Tiltaket vil få små konsekvenser i Skamdalselva. Vasstemperatur og isforhold Vannet som overføres fra Tverrdalen vil medføre redusert vasstemperatur om sommeren, 0,5-2,0 grader. I Storvatnet forventes 2-4 grader kaldere på m dyp og 0-2 grader i overflata. I Nervatnet forventes 1-3 grader lavere sommertemperatur. I Tverrdalselva og Skamdalselva vil sommertemperaturen stige opptil ca. 1,5 grader om sommeren. Isforholdene endrer seg ikke nevneverdig. Erosjon og sedimentasjon Det kan forventes økt tilførsel av sedimenter til nedre del av Storelva oppstrøms Sjursheimvatnet og i deltaområdet i Sjursheimvatnet, dessuten noe erosjon og løpstilpassing i Storelva. I Storvatnet vil økt vanntilførsel og tidligere oppfylling redusere erosjonen i bunnsedimentene og utspyling til Nedrevatnet vil avta sterkt eller stans. I Skamdalselva vil lavere vassføring kunne føre til endring i sedimentasjonsmønsteret og mulige bankedannelser Landskap Økt tilløp og restriksjoner på sommerfyllingen vil medføre mindre skjemmende reguleringssone med anslagsvis m høyere vannstand ca. 2 måneder tidligere enn i dag. Vassføringen i Tverrdalselva vil bli ca. 25 % av dagens vassføring i gjennomsnitt, men periodevis får store flommer som i dag. Annen påvirkning vil være på grunn av veger, tipper og kraftstasjonsbyggene.

6 Håkvikvassdraget - Konsesjonssøknad Side 6 av 128 Kulturhistorie Påvirkningen vurderes middels positiv for Storvatnet på grunn av bedret fylling og ubetydelig negativ for SEFRAK-registreringer. I Tverrdalen og Skamdalen er konsekvensene ubetydelige for vanntilknyttede kulturminner og krigsminne. Samiske kulturminne og kulturlandskap Påvirkningen vurderes middels positiv for Storvatnet på grunn av bedret fylling. For Håkvikdalen for øvrig små til middels negative. I Tverrdalen vil virkningene kunne bli middels negative for samiske kulturminner og kulturlandskap. I Skamdalen vurderes redusert vassføring å ville gi små til middels negative konsekvenser. Flora og vegetasjon Den økte vassføringen i Storelva vurderes å ville gi middels negative konsekvenser på grunn av erosjon, løpsendringer og flompåvirket skog med økt flommarkspreg. I Tverrdalen og Skamdalen regnes virkningene å ville bli begrenset og knapt ha noen effekt på vannvegetasjonen i Skamdalsvatnet. Samlet konsekvens vurderes til liten negativ. Vilt Den samlede verdien av viltet i influensområdet vurderes til å ha middels verdi mens tiltakets omfang bedømmes til å ville bli middels negativt både i anleggs- og driftsfasen. Menneskelig aktivitet, støy, helikoptertrafikk og annen trafikk vil være typisk for anleggsfasen, mens det i driftsfasen er de synlige endringene både av anleggsinngrepene og vassføringsendringene som vil være negativt for viltet og i noen grad redusere artsmangfoldet og forverre deres vekst- og levevilkår. Samlet konsekvens av verdi og virkningsomfang vurderes til liten til middels negativ i Håkvikdalen og liten negativ i Tverrdalen/Skamdalen. Fisk og ferskvanssøkologi Redusert vassføring i Skamdalselva reduserer produksjonspotensialet for laksefisk noe, men vandringsmulighetene vil kunne opprettholdes gjennom tiltak. I Håkvikdalen vil vassføringen øke, til dels betydelig i Storelva. Avløpsvann fra tunneldriften vil inneholde forurensing av ulikt slag med høye partikkelkonsentrasjoner fra borestøv og sprengt stein, oljerester m.m. Normalt vil dette kunne få betydelig påvirkning på bunndyr og fisk i de nærmeste bekkene/elvene. Det vil imidlertid bli laget en egen plan for oppsamling av forurenset avløp som forurensingsmyndighetene skal godkjenne, og hvor det vil bli stilt funksjonskrav til oppsamlingsarrangementet. For begge vassdragene bedømmes virkningene til middels negative. Forurensing og vannkvalitet I Håkvikdalen vil bekkene og elvene kunne bli noe slammet til og de nærmeste bli blakket av partikler og forurenset av kjemikalie- og partikkelutslipp i anleggsperioden. Vannet vil i så fall ikke egne seg som drikkevann, se plan om krav til oppsamling av forurenset avløp ovenfor. Nederst i vassdraget er det grunn til å anta at påvirkningen vil bli liten. Tiltaket har lite omfang på drikkevannsreservoarer og borebrønner i fjell eller gravde brønner i løsmasse. Forurenset avrenning fra sprengsteindeponier vil vare en periode, men konsentrasjonene vil sannsynligvis være uproblematiske etter ganske kort tid. Jord- og skogressurser Tiltaket vil bare få minimale konsekvenser for disse interessene. Reindrift Utbyggingens konsekvenser for reindriften vil være et resultat av virkningsomfanget og forekomstenes verdi. I Håkvikdalen regnes verdien som middels til stor, omfanget i anleggs- og driftsfase middels negativt, og samlet konsekvens middels negativt. I Tverrdalen og Skamdalen er verdien vurdert som middels og omfang og samlet konsekvens liten negativ både i drift- og anleggsfase.

7 Håkvikvassdraget - Konsesjonssøknad Side 7 av 128 Fersvannsressurser og andre ressurser Tiltaket forventes å ville få små konsekvenser for drikkevannsressurser, både for borebrønner i fjell og for gravde brønner i løsmasse. Heller ikke marine ressurser eller eksisterende massetak blir påvirket. I forbindelse med tunneldriften vil det bli tilgjengelige masser for eventuelle aktuelle formål, for eksempel vegbygging, grus- og pukkproduksjon og tilsvarende. Samfunn Anleggsperioden vil strekke seg over 1,5-2 år og gi en sysselsetting på ca.100 årsverk med tilhørende ringvirkninger. Investeringene er anslått til 220 mill. kr hvorav en andel på ca % antas å bli lokale leveranser. Det anslås at om lag % av utførte årsverk i anleggsperioden vil bli rekruttert lokalt i kommunen eller nabokommunene. I driftsfasen vil Narvik kommune får økte skatter, konsesjonskraft og - avgift, i størrelsesorden en verdi som er grovt beregnet til 2,5-3,0 mill. kr. Det forventes ingen, eller svært få nye arbeidsplsasser, men anleggene vil medføre lokale servicebehov av ulike slag. Friluftsliv og reiseliv Tilførselen av mer vann og fyllingsrestriksjoner i Storvatnet om sommeren vil være positivt. Bedret tilgjengelig og transport vil også være positivt for jaktinteressene. Fraføring av vann i Tverrelva vil få en stor negativ konsekvens for friluftslivet, mens inngrepene i Middagsskardet, virkning for turgåing, samt fiske i Skamdalselva og Håkvikvassdraget vil få mindre negative virkninger. ALTERNATIVER Jf. bilag 6-10 Alt. 0 - Null-alternativet Nullalternativet medfører ingen nye utbygginger i vassdragene og betyr at Nordkraft ikke realiserer sine planer. Alternativet er da at kraftverket drives videre som i dag. Revisjonssaken vil imidlertid gå sin gang. Det forventes restriksjoner i bruken av magasinet og at dette får konsekvenser for produksjonen i Håkvik kraftverk. Beregningsmessig vil ikke endringene som er foreslått i manøvreringsreglementet medføre noen særlig nedgang i årsproduksjonen i gjennomsnitt over en årrekke. Generelt vil imidlertid en restriksjon på bruken av magasinet periodevis redusere nytten. Alt. 1. Alt. 1 er hovedalternativet som beskrives i søknaden. Alt. A1. Sjursheim kraftverk utnytter avløpet i Lasseelva fra kote 400 til Sjursheimvatnet inkludert overført vann fra Tverrdalselva Alt. A2. Dette er en ren tunneloverføring uten bygging av flere kraftstasjoner. Overført vann utnyttes bare i Håkvik kraftverk Alt. B1. Som alt 1, men uten overføring av vann fra bekker i Middagsskardet; Sjursheim kraftverk utnytter fallet til Sjursheimvatnet Alt. B1red. Som alt. B1, men fallutnyttelse som alt. 1 Alt. B2. Som alt 1, men Sjursheim kraftverk utnytter fallet til Sjursheimvatnet Alt. C1. Overført vann fra Tverrdalselva utnyttes i en kraftstasjon på nordsiden av Storvatnet Alt. C2-1. Som alt. C1, men kraftstasjonen legges på sørsida av Storvatnet; avløpet fra bekker i Middagsskardet tas inn på tilløpstunnelen Alt. C2-2. Som alt. C2-1, men uten inntak av avløp fra bekker i Middagsskardet

8 Håkvikvassdraget - Konsesjonssøknad Side 8 av 128 Produksjon og kostnader For de vurderte alternativene er hoveddata for økt produksjon og kostnader oppsummert nedenfor. Alternativ Produksjon, GWh pr. år Utbyggingskost., kr/kwh A1 32,1 4,61 A2 21,6 4,12 (Nervatnet kr.v og økning i Håkvik kr.v.) B1 47,8 4,23 B1red 45,5 4,05 B2 58,7 4,30 B2red 56,0 3,94 (Hovedalternativet) C1 49,4 6,33 C2-1 62,9 5,09 C2-2 49,8 5,80 Konsekvenser I A-alternativene slippes vannet fra Tverrdalsoverføringen ut høyt oppe i Storelva og øker vassføringen der med mange hundre prosent og med tilhørende konsekvenser for erosjon, sedimentforflytting, løpskorreksjoner og virkninger for vegetasjon og fisk. Konsekvenser for andre temaer blir ikke vesentlig annerledes enn i hovedalternativet. I B-alternativene brukes det overførte vannet direkte i Sjursheim kraftstasjon, med eller uten overføring fra bekkene i Middagsskardet og utløp alternativt i Sjursheimvatnet eller lenger oppe i elva som i hovedalternativet. Legges utløpet i Sjursheimvatnet, Alternativ B1 og B2, unngås flom- og erosjonsproblematikken i Storelva. For øvrig blir konsekvensene i det vesentlige som beskrevet for hovedalternativet. C-alternativene gir minst konsekvenser knyttet til hydrologi/erosjon i Storelva. C2-alternativene medfører reduksjon i vassføringen i øvre del av Storelva og redusert gjennomstrømning i Sjursheimvatnet/Litlevatnet til Storvatnet. Ellers blir konsekvensene hovedsakelig som for hovedalternativet. Se nærmere under kapittel Sammenligning av alternativer Hovedalternativet har lavest spesifikk utbyggingskostnad, 3,94 kr/kwh. Produksjonen i alternativene B2 og C2-1 er høyere, men marginalkostnadene for tilleggsproduksjonen er klart over akseptabel kostnad. Selv om konsekvensene, særlig knyttet til endrede hydrologiske forholdene er mindre negative ved B1, B2 og C-alternativene, er de økonomiske fordelene ved hovedalternativet så pass mye større at dette alternativet samlet sett vurderes som det beste og derfor fremmes som omsøkt alternativ.

9 Håkvikvassdraget - Konsesjonssøknad Side 9 av 128 KONSEKVENSUTREDNING

10 Håkvikvassdraget - Konsesjonssøknad Side 10 av 128 Innholdsfortegnelse SAMMENDRAG...3 KONSEKVENSUTREDNING INNLEDNING OM NORDKRAFT PRODUKSJON AS BEGRUNNELSE FOR TILTAKET GEOGRAFISK PLASSERING DAGENS SITUASJON OG EKSISTERENDE INNGREP BESKRIVELSE AV TILTAKET HOVEDDATA FOR KRAFTVERKENE PLANGRUNNLAG Geologi og grunnundersøkelser Høyde- og kartgrunnlag Hydrologisk grunnlag Kostnadsgrunnlag og dimensjoneringskriterier KRAFTVERKENE Reguleringer og overføringer Kraftstasjonene med vannveger og inntak Nedenforliggende bruk Planlagte tiltak i anleggs- og driftsfasene. Nedlegging Endring i forhold til meldingen Landskapsmessige forhold - utslipp Forholdet til Samla plan HYDROLOGI Grunnlag Nedbørfelt og avløp Feilmarginer i det hydrologiske grunnlaget Hydrologiske endringer i vassdragene restvassføringer vannstandsendringer Slipping av minstevassføring Magasiner FORSLAG TIL MANØVRERINGSREGLEMENT AREALBRUK OG EIENDOMSFORHOLD SPESIFIKASJON AV ELEKTRISKE ANLEGG OG OVERFØRINGSLEDNINGER ANTATTE VIRKNINGER Elektriske anlegg Kraftsystemplan PRODUKSJONSBEREGNINGER Naturhestekrefter ANDRE SAMFUNNSMESSIGE FORDELER KOSTNADSOVERSLAG FORHOLDET TIL OFFENTLIGE PLANER NØDVENDIGE TILLATELSER FRA OFFENTLIGE MYNDIGHETER Eksisterende konsesjoner. Eier- og rettighetsforhold Vassdrags- og ervervskonsesjon Konsesjon etter energiloven Oreigningsloven Andre tillatelser FRAMDRIFTSPLAN ALTERNATIVER Oversikt Beskrivelse av alternativene Sammenligning av alternativer Valg av alternativ Separat utbygging av Tverrdalselva...50

11 Håkvikvassdraget - Konsesjonssøknad Side 11 av BESKRIVELSE AV MILJØ, NATURRESSURSER OG SAMFUNN OG TILTAKETS VIRKNINGER I DE OMRÅDENE SOM BERØRES FORELIGGENDE FAGLIG DOKUMENTASJON GENERELT OM VERNEVERDIER I VASSDRAGENE HYDROLOGISKE FORHOLD VANNTEMPERATUR OG ISFORHOLD FLOM, EROSJON, SEDIMENTTRANSPORT OG SKREDFARE LANDSKAP KULTURHISTORIE SAMISKE KULTURMINNER OG KULTURLANDSKAP NATURMILJØ Geologi Flora og vegetasjon Vilt Fisk og ferskvannsøkologi FORURENSING OG VANNKVALITET NATURRESSURSER Jord- og skogbruksressurser Reindrift Ferskvannsressurser Marine ressurser Mineraler og masseforekomster SAMFUNN Miljø og klima Sysselsetting og verdiskapning lokalt og regionalt Andre samfunnsmessige virkninger Lokal og nasjonal kraftoppdekking Helsemessige forhold Friluftsliv og reiseliv ALTERNATIVER alternativet A, B og C-alternativene FORSLAG TIL PROGRAM FOR NÆRMERE UNDERSØKELSER OG OVERVÅKING SAKSGANG REFERANSER...93

12 Håkvikvassdraget - Konsesjonssøknad Side 12 av 128 BILAGSFORTEGNELSE Bilag nr. Kostnadsoverslag - sammendrag hovedposter 1 Vassførings- og vannstandsforhold før og etter utbygging for noen karakteristiske år 2 Nettilknytting 3 Bilder fra vassdragene 4 Flomforhold før og etter utbygging 5 Tegninger, se oversikt nedenfor 6 Oversikt over fall- og grunneiere 7 TEGNINGSOVERSIKT Lokaliseringstegning 6-1 Hovedoversikt med nedbørfelt, eksisterende og omsøkte, nye utbygginger 6-2 Sjursheim kraftverk, plan og snitt gjennom vannvegen 6-3 Sjursheim kraftverk, - kraftstasjonen i plan og snitt - prinsipp - antatt veg- rigg- og tipplassering 6-4 Nervatnet kraftverk, plan og snitt gjennom vannvegen og kraftstasjonen 6-5 Magasin Storvatnet - Magasinkart Magasinkurve Fyllingskurver, gjennomsnittsverdier og for karakteristiske år 6-8 Alternative planløsninger, plan og snitt gjennom vannvegene, antatte veg- rigg- og tippområder 6-9 OVERSIKT OVER FAGUTREDNINGER 1. Samla Plan - Vassdragsrapport. Miljøverndepartementet Hydrologi - Overflatehydrologi - feltarbeid, grunnlag og konsekvenser - Flommer 3. Erosjon og sedimenttransport 4. Is, vanntemperatur og klima 5. Forurensing og vannkvalitet, ferskvannsressurser 6. Friluftsliv (inkl. landskap) 7. Reindrift 8. Vilt 9. Vegetasjon og naturtyper 10. Fisk og ferskvannsbiologi 11. Samfunnsmessige virkninger 12. Kulturminner og kulturmiljø

13 Håkvikvassdraget - Konsesjonssøknad Side 13 av INNLEDNING 1.1 OM NORDKRAFT PRODUKSJON AS Tiltakshaver for utbyggingen er Nordkraft Produksjon AS som er et heleid datterselskap i Nordkraftkonsernet, tidligere Narvik Energi AS. Nordkraft Produksjon er en av Nord-Norges største kraftprodusenter. Selskapet eier og driver 8 vannkraftverk og 1 vindmøllepark, og har en samlet produksjon av ren, fornybar energi på ca 1,2 TWh. Etter omstrukturering og oppkjøp de siste årene har selskapet arbeidet systematisk med å bygge opp kompetansen. Selskapet har et sterkt fokus på videre utvikling av eksisterende kraftverk og har i tillegg ambisjoner om å vokse videre. Energiproduksjonen skal først og fremst øke gjennom satsing på vindkraft og småskala vannkraft. Det betyr en betydelig satsing på prosjektutvikling, prosjektgjennomføring og bred kompetanseoppbygging i selskapet. 1.2 BEGRUNNELSE FOR TILTAKET Utbyggingen sees i sammenheng med revisjon av vilkårene for Håkvikreguleringen hvor spørsmålet om bedre fylling av magasinet i Storvatnet om sommeren står sentralt. Vedtak om revisjon ble fattet av NVE i desember Overføring av vann fra Tverrdalselva vil bidra positivt for å oppnå bedre fylling i tillegg til at det også foreslås å endre reglementet slik at det settes en grense for laveste vannstand magasinet skal kunne ha i sommerperioden. Virkningene av tiltakene er dokumentert i utredningen. I sammenheng med overføring av mer vann til vassdraget har det også vært naturlig å kartlegge hvilket kraftpotensiale som nå er mulig å bygge ut. I tillegg til miljøgevinsten for allmenne interesser vil den største fordelen ved utbyggingen være verdien for eieren og samfunnet av ca. 56 GWh ny, CO 2 -fri kraftproduksjon og nytten for distriktet på grunn av økte inntekter i bygge- og driftsfasen. Andre fordeler for distriktet vil blant annet komme fram gjennom direkte avtaler mellom utbygger og kommunen/distriktet og gjennom konsesjonsvilkårene. 1.3 GEOGRAFISK PLASSERING Utbyggingsområdet ligger i Narvik kommune, for det meste i Håkvikdalen, men med et bekkeinntak i Tverrdalselva, en sideelv til Skamdalselva/Lakselva i Beisfjord. Mellom Narvik og Sjursheim innerst i Håkvikdalen som ligger sentralt i utbyggingsområdet, er det ca. 20 km, dels via E6, dels via lokalvegen fra Håkvik til Sjursheim. 1.4 DAGENS SITUASJON OG EKSISTERENDE INNGREP Jf. bilag 6-2 Storvatnet ble første gang regulert i Da ble vannstanden ensidig hevet med 4 m, fra naturlig utløp på kote 250,5 til HRV på 254,5 (Høydeangivelser angitt i dagens høydesystem som også det nye magasinkartet bygger på. Nye høyder er lik gamle - 2 m). Dette magasinet skaffet vintervann til de to kraftverkene Høybakkfoss og Silvannsfoss. I 1921 ble Mølnfoss kraftverk bygget. Kraftverket nytter fallet fra Storvatnet til Nervatnet. Da ble vannstanden hevet ytterligere ca. 2 m; ny HRV ble da som dagens på kote 256,6. Det ble bygget en senkingstunnel inn i vatnet og LRV ble etter dette 240,6 som tilsvarer en senking med ca. 10 m. Total reguleringshøyde ble da ca. 16 m fram til 1957, 6 m heving og 10 m senking. I 1957 ble det gjennomslag for dagens tappetunnel. HRV ble som før på kote 256,6 og ny LRV ble etter tilleggssenkingen kote 221,0. Total reguleringshøyde ble etter dette 35,6 m, 6 m heving og 29,6 m senking.

14 Håkvikvassdraget - Konsesjonssøknad Side 14 av 128 Figur 1. Storvatn historiske data, døgndata (gammelt høydegrunnlag): Tappetunnelen mellom Storvatnet og Nervatnet er 1450 m. Nervatnet er regulert 2,5 m mellom kote 216,1 og 218,6 med et magasin på 0,9 mill. m 3. Håkvik kraftverk utnytter fallet fra Nervatnet til Beisfjorden og har en installert ytelse på 12,0 MW fordelt på to like aggregat. Årsproduksjonen er ca. 45 GWh. I tillegg til kraftverket er området påvirket av kraftledninger, både lokalt nett og 132 kv ledningen som krysser Beisfjorden i luftspenn og Håkvikdalen i vestenden av Storvatnet. Lenger øst følger Statnetts 420 kv ledning Skamdalen sørover i om lag 12 km omtrent fra Lillevatnet, ca. 4 km fra fjordbotnen. Figur 2. Håkvik kraftverk - eksisterende utbygging Tverrdalselva har sitt utspring øverst i Tverrdalen mellom Skamdalen og Skjomen og renner ut i Skamdalsvatnet. I Skamdalen er det spredt hyttebebyggelse. Det går en skogsbilveg fra Beisfjord til Skamdalsvatnet og en anleggsveg et stykke på motsatt side av vatnet.

15 Håkvikvassdraget - Konsesjonssøknad Side 15 av BESKRIVELSE AV TILTAKET 2.1 HOVEDDATA FOR KRAFTVERKENE Det overførte vannet fra Tverrdalen vil bli utnyttet i Håkvik kraftverk uten ytterligere tiltak i kraftstasjonen. I tillegg omfatter planene utbygging av to nye kraftverk, Sjursheim og Nervatnet. I hovedalternativet vil Sjursheim kraftverk utnytte fallet mellom inntaket i Tverrdalen på kote 620 og kote ca. 310 i Håkvikdalen, i alt ca. 310 m. I tillegg til avløpet i Tverrdalselva forutsettes at avløpet fra tre bekker i Middagsskardet i Håkvikdalen blir ført inn på tilløpstunnelen. Flere alternative planløsninger for Sjursheim/Storvatnet kraftverk er vurdert, se bilag 6-9. Nervatnet kraftverk vil utnytte fallet mellom Storvatnet og Nervatnet. Overføringen fra Tverrdalselva er en forutsetning for at dette kraftverket kan bygges. Hoveddata er vist i tabell 2 nedenfor.

16 Håkvikvassdraget - Konsesjonssøknad Side 16 av 128 Tabell 2 Hoveddata etter overføring fra Tverrdalen Enhet Sjursheim Nervatnet Håkvik Sum Tilsig Nedbørfelt km 2 37,1 83,4 96,3 Årlig tilløp mill. m 3 65,1 120,8 136,3 Spesifikk avrenning l/s/km Middelvassføring m 3 /s 2,07 3,83 4,32 Kraftverk Inntak (Høyeste overvann) m o.h. 620,0 256,6 216,1 Utløp m o.h. 310,0 218,6 ± 0 Brutto, maks. fallhøyde m 310,0 38,0 216,1 Midlere energiekvivalent kwh/m 3 0,708 0,051 0,518 Maksimal slukeevne m 3 /s 6,00 6,50 6,60 Minimal slukeevne m 3 /s 0,30 2,0 1,0 Driftsvannveg: - Råsprengt tunnel/sjakt m Rør, diameter m 1,2-1,6 1,7 1,5 lengde i grøft m lengde i tunnel m sum rørlengde m Installert effekt MW 15,2 2,0 12,0 29,2 Brukstid timer Magasiner Storvatnet, eksisterende -HRV m o.h. 256,6 -LRV m o.h. 221,0 -Magasin mill. m 3 49,8 Nervatnet-eksisterende -HRV m o.h. 218,6 -LRV m o.h. 216,1 -Magasin (Utnyttet) mill. m 3 0,65 Sum magasin mill. m 3 49,8 50,5 50,5 Produksjon -Vinter GWh 6,5 2,5 34,8 43,8 -Sommer GWh 27,9 2,8 27,3 58,0 -Sum GWh 34,4 5,3 62,1 101,8 -Økning fra i dag GWh 34,4 5,3 16,3 56,0 Økonomi Byggetid år 1,5 1 Utbyggingskostnad: eks. overføringstunnelen mill. kr 132 x) 23 x) inkl. overføringstunnelen mill. kr 66 xx) 221 kr/kwh 3,84 4,34 4,05 3,94 x) Kraftverkene er ikke belastet med kostnader for ren overføring (min. overf.kostnad uten bygging av Sjursheim kraftverk) xx) Kostnader for ren overføring (Uten bygging av Sjursheim kraftverk)

17 Håkvikvassdraget - Konsesjonssøknad Side 17 av PLANGRUNNLAG Geologi og grunnundersøkelser Det er utført ingeniørgeologiske undersøkelser av det aktuelle anleggsområdet hvor viktige geologiske parametre er kartlagt. Undersøkelsen har hatt som hovedformål å belyse anleggstekniske forhold med vekt på gjennomførbarhet og kostnadsvurdering av den planlagte tunneldriften Høyde- og kartgrunnlag Høydegrunnlaget er basert på Statens Kartverks serier N50 og N5. Tidligere høydegrunnlag, som blant annet reguleringsgrensene i Storvatnet er basert på, er nå korrigert med -2,0 m for å samsvare med de offisielle karthøydene Hydrologisk grunnlag Utgangspunktet for beregning av langtids middelavløp er NVEs avrenningskart og eksisterende målestasjoner i nedbørfeltene og i nabofelt, først og fremst vannmerke Øvstevatn som ligger sentralt i utbyggingsområdet og har en lang og pålitelig observasjonsperiode. For å verifisere det hydrologiske grunnlaget ytterligere er det gjennomført et omfattende utrednings- og kartleggingsarbeid og opprettet flere nye stasjoner både for vassførings- og vannstandsmåling i Beisfjordog Håkvikvassdragene. Arbeidet er dokumentert i fagutredning 2 og har hatt til hensikt å belyse følgende forhold: Evaluering av normalavløpene i aktuelle nedbørfelt Evaluering av og etablering av beskrivende serier for å belyse variasjonen i avløpet i de enkelte delfeltene Belyse virkningen på vannstand og vassføring i alle berørte vann og elvestrekninger, samt virkningen av kompenserende tiltak Belyse virkninger for vanntemperatur i alle berørte vann og elvestrekninger Belyse slamtransporten fra Storvatnet til Nervatnet og vurdere kompenserende tiltak Belyse erosjonsforholdene i Storvatnet og vurdere kompenserende tiltak Belyse oppgrunning i Nervatnet Kartet nedenfor viser beliggenhet av måle- og analysepunkter i vassdragene.

18 Håkvikvassdraget - Konsesjonssøknad Side 18 av 128 Figur 3. Målestasjoner og analysepunkter Målingene ved de hydrologiske målepunktene vil bli videreført, i første omgang i den tiden det tar å behandle søknaden og fram til eventuell utbyggingsbeslutning blir tatt Kostnadsgrunnlag og dimensjoneringskriterier Kostnadene er referert 1. kvartal Grunnlaget er basert på erfaringstall for entreprenør- og leverandørtilbud fra nylig utførte og planlagte anlegg av denne typen. Kostnadsgrunnlaget er dermed ca. ett år gammelt, men det vurderes ikke å ha vært signifikante endringer i denne tiden som vil kunne endre konklusjonene nevneverdig. Verdigrunnlaget i forbindelse med optimalisering av installasjoner og rør er basert på Nordkrafts interne vurderinger vedrørende påregnelig kraftpris framover, økonomisk levetid og krav til avkastning av investert kapital slik rentenivået vurderes. Basert på kostnads- og verdigrunnlaget dimensjoneres de enkelte komponentene ut fra grenseverdiprinsippet hvor en komponents dimensjon velges slik at marginal kostnad og marginal verdi er like store ved en marginal endring. Det hydrologiske grunnlaget spiller en avgjørende rolle, likeså forutsetninger om slipp av minstevassføring. 2.3 KRAFTVERKENE Reguleringer og overføringer Storvatnet - revidert reglement Storvatnet er i dag regulert mellom kote 221,0 og kote 256,6 med dagens høydegrunnlag. Høydegrunnlaget for den opprinnelige konsesjonen tilsvarer dagens høyder pluss 2,0 m. Magasinet er på

19 Håkvikvassdraget - Konsesjonssøknad Side 19 av ,8 mill. m 3 og er blitt utbygd i flere trinn i forbindelse med byggingen av Håkvik og andre kraftverk, jf. kapittel 1.4. Det forutsettes ingen endring i reguleringsgrensene i forbindelse med revisjon av manøvreringsreglementet, men det søkes om overføring av vann fra Tverrdalselva for å bedre fyllingsforholdene. Samtidig legges til grunn at reglementet skal inneholde krav til minimumsfylling i sommerperioden fra vintertappingen slutter om våren til ny tapping starter om høsten. Det foreslås en restriksjon i bruken av magasinet slik at tappingen stanses fra 1. mai og fram til vannstanden når HRV-5 m; denne vannstanden ikke skal underskrides før 1. oktober. Når minimumsvannstanden er nådd, vil den være ca. 1 m høyere enn vist på fotoet nedenfor. Utenom de angitte datoene kan magasinet utnyttes etter kraftverkets behov som i dag. Konsekvensene av å definere fyllingsrestriksjonen med grense ved HRV-8 m, eventuelt ikke ha noen restriksjon, er også testet ut. Utslagene på totalproduksjonen varierer lite, men som ventet vil vinterproduksjonen avta, mens sommerproduksjonen øker når det legges restriksjoner på fyllingen. Generelt vil enhver restriksjon på bruken av magasinet periodevis redusere nytten. Figur 4. Storvatnet ved vannstand 5,8 m under HRV På magasinkartet på bilag 6-6 er nivået som tilsvarer HRV-5 m vist med rød strek. På bilag 6-8 er vist beregnet magasinfylling i gjennomsnitt for perioden basert på hvordan historisk fylling har vært i denne perioden, videre beregnede fyllingskurver for magasinet for den foreslåtte fyllingsrestriksjonen i et tørt år, et vått år og et år med midlere tilløpsforhold. Fyllingskurvene er basert på driftssimuleringer. Overføring fra Tverrdalselva Generelt For å bedre fyllingsforholdene i Storvatnet og øke produksjonen i Håkvik kraftverk søkes det om overføring av vann fra Tverrdalselva som er en sideelv til Lakselva i Beisfjord. Tverrdalselva renner ut i Skamdalsvatnet, kote 180,0. På grunn av fiskeinteressene i Lakselva er det utført omfattende vurderinger av de hydrologiske forholdene - vassføringer og vannstander - i Lakselva for å dokumentere de hydrologiske konsekvensene

20 Håkvikvassdraget - Konsesjonssøknad Side 20 av 128 av en overføring. I tillegg til eksisterende kunnskap om de hydrologiske forholdene er det som støtte for beregningene opprettet flere målestasjoner og utført ulike målinger og analyser. Beskrivelse og resultater er dokumentert i fagrapport om hydrologi -fagrapport 2- til søknaden. Basert på de hydrologiske vurderingene og målingene, forslag til garantert minstevassføring forbi inntaket og begrensning i overføringskapasiteten slik at flommer av en viss størrelse slippes forbi, er det konstruert en vassføringsserie som beskriver vassføringen som overføres. Gjennomsnittlig overført vassføring vil etter dette bli 1,11 m 3 /s som tilsvarer ca. 75 % av middeltilløpet til inntaket som er beregnet til 1,48 m 3 /s. Inntaket Det bygges en inntaksdam i Tverrdalselva på ca. kote 617. Dammen er foreløpig forutsatt bygd med fritt overløp på kote ca. 620,0 som blir normal vannstand i inntaket. Kulpen som dannes vil være inntaksbasseng for Sjursheim kraftverk med slukeevne 6,0 m 3 /s og må fylle nødvendige krav til volum og overflateareal for at kraftstasjonen skal kunne kjøres på en teknisk sikker og stabil måte. Det er delvis bart fjell, delvis noe løsmasser i inntaksstedet. Inntaket utstyres med tappeorgan som avstemmer tappingen til henholdsvis Tverrdalselva og Håkvikdalen slik at den garanterte minstevassføringen til Tverrdalselva prioriteres først, og slik at flomvassføringer som overstiger ca. 5,2 m 3 /s slippes til Tverrdalen. Figur 5. Fra inntaksstedet i Tverrdalen Tverrdalselva i inntaksområdet Inntaksterskel - prinsippskisse sett medstrøms Overføringstunnelen Det er flere alternativer for utførelse av overføringstunnelen, se bilag 6-3 som gjelder hovedalternativet og bilag 6-9 som viser andre alternativer. Nærmere beskrivelse og data for alternativene er vist i kapittel Alternativ A1. Tunnelen drives fra et påhogg på ca. kote 600 og blir ca m lang. Tunnelen drives med minstetverrsnitt for det utstyret som blir valgt og antas i denne omgang å bli ca. 18 m 2. Det må bygges veg i forlengelse av eksisterende veg til Sjursheim, totalt om lag 3 km. Tippmassene blir på ca m 3 fast masse eller om lag m 3 utlagt i tipp uten komprimering. Massene er forutsatt lagt ut i nærheten av påhogget dersom det ikke finnes annen anvendelse i området. Det overførte vannet renner ca. 2,5 km i elva før det tas inn i et kraftverksinntak på ca. kote 400, jf. omtale av kraftstasjoner under Alternativ A2. Vannet overføres som i alternativ A1 og renner i elva til Sjursheimvatnet uten utnyttelse i noe nytt kraftverk i Håkvikdalen, men vil bli utnyttet i det nye Nervatnet og i eksisterende Håkvik kraftverk, se nedenfor.

21 Håkvikvassdraget - Konsesjonssøknad Side 21 av 128 For å fordele den overførte vassføringen på to løp kan tunnelen forlenges ca. 250 m hvor Lasseelva og Storelvas sørlige løp (Middagsfjellet, Middagsskardet) renner parallelt like ved hverandre. Dermed vil faren for flomskader i de to grenene bli redusert før samløpet. Alternativ B1. Tunnelen drives fra et påhogg ved det sørlige elveløpet om lag på ca. kote 410 og blir ca m lang med minimumstverrsnitt, antatt til 18 m 2. Tippmassene blir på ca m 3 fast masse eller om lag m 3 utlagt i tipp uten komprimering. Massene er forutsatt lagt ut i nærheten av påhogget dersom det ikke finnes annen anvendelse i området. Det overførte vannet føres videre i nedgravde rør til en kraftstasjon sørøst for Sjursheimvatnet uten å ledes ut i elva. Det må bygges veg i forlengelse av eksisterende veg til Sjursheim. Vegen antas lagt fram til Sjursheim kraftverk, og vil videre følge rørgrøfta til tunnelpåhogget, totalt om lag 2,7 km. I et redusert alternativ utnyttes fallet ned til samløpet mellom Lasseelva og det sørlige løpet der kraftstasjonen legges som i hovedalternativet. Alternativ B2. Tunnelen drives fra et påhogg ved det sørlige elveløpet om lag på kote 400. Fra et kryss ca. 500 m inn i fjellet sprenges en grentunnel for å ta inn avløpene fra tre bekker fra Middagsskardet. Avløpene tas inn via bekkeinntak og sjakter (eller borhull), eventuelt kanaliseres avløpene i rør fra to av bekkene til et felles inntak. Fra krysset drives overføringstunnelen til inntaket i Tverrdalselva som beskrevet under alternativ B1. Tunnellengden fra krysset blir ca m. Total tunnellengde blir ca m med antatt tverrsnitt 22 m 2. Tippmassene blir på ca m 3 fast masse eller om lag m 3 utlagt i tipp uten komprimering. Massene er forutsatt lagt ut i nærheten av påhogget dersom det ikke finnes annen anvendelse i området. Det overførte vannet føres videre i nedgravde rør til en kraftstasjon sørøst for Sjursheimvatnet, se 2.3.2, uten å ledes ut i elva. Veg bygges som i alternativ B1, totalt om lag 2,7 km. Et redusert alternativ B2 som beskrevet for B1 er identisk med hovedalternativet. Alternativ C1. I dette alternativet føres det overførte vatnet direkte til Storvatnet via tunnel og rør. Hele tunnelen drives fra et tverrslag i Håkvikdalsbotn som vist på bilag 6-9 med påhogg om lag kote 450. Tunnelen inklusive tverrslag blir ca m med minstetverrsnitt, antatt til 22 m 2. Tippmassene blir på ca m 3 fast masse eller om lag m 3 utlagt i tipp uten komprimering. Massene er forutsatt lagt ut i nærheten av påhogget dersom det ikke finnes annen anvendelse i området. Alternativ C2-1. I dette alternativet føres det overførte vatnet direkte til Storvatnet via tunnel og rør. Tunnelen drives fra et tverrslag som vist på bilag 6-9 med påhogg om lag kote 350, ca m sørsørøst for Storelvas innløp i Sjursheimvatnet. Noe av tunnelen kan eventuelt drives fra et påhogg i lia om lag 1 km vest for innløpet. Tunnelen inklusive tverrslag blir ca m med minstetverrsnitt. Tippmassene blir på ca m 3 fast masse eller om lag m 3 utlagt i tipp uten komprimering. Massene er forutsatt lagt ut i nærheten av påhogget dersom det ikke finnes annen anvendelse i området. Avløpene fra de tre bekkene i Middagsskardet som nevnt under alternativ B2 tas inn på tunnelen. Fra tunnelmunningen føres det overførte vannet videre i nedgravde rør til en kraftstasjon ved Storvatnet vest for Storelvas utløp i vatnet, se uten å ledes ut i elva. Alternativ C2-2. I dette alternativet blir tunnelen i det vesentlige som i alternativ C2-1, men uten inntak fra bekkene undervegs. Tunnelen inklusive tverrslag blir ca m med minstetverrsnitt. Tippmassene blir på ca m 3 fast masse eller om lag m 3 utlagt i tipp uten komprimering.

22 Håkvikvassdraget - Konsesjonssøknad Side 22 av Kraftstasjonene med vannveger og inntak Håkvik kraftverk Det blir ingen endringer i Håkvik kraftstasjon. Kraftverket vil bli tilført mer vann og vil få økt produksjon. Kjøringen av kraftverket vil bli tilpasset reglementet som legges til grunn for Storvatnet som vist under kapittel 2.9. Nervatnet kraftverk, se bilag 6-5 Kraftverket vil utnytte fallet mellom Storvatnet og Nervatnet og vil benytte eksisterende senkingstunnel som vannveg. Inntaket Inntakskonstruksjon var opprinnelig utført av tømmerstokker som var forankret til fjell med bolter og utstyrt med tappeluke på 1,0 x 1,2 m. Inntaket er nå ombygt (Ferdig 2010) og vil bli benyttet som kraftverksinntak. Den foreslåtte endringen i manøvreringen av Storvatnet vil redusere perioden med lav vannstand og forventes å ville redusere erosjonsbelastningen på bunnsedimentene i reguleringssonen. Det gjelder spesielt den delen av reguleringssonen som ligger lavere enn uregulert normalvannstand hvor tykkelsen med finfordelte sedimenter stedvis er stor. Utspylingen av bunnsedimenter gjennom tunnelen til Nervatnet vil avta sterkt eller opphøre. Vannvegen Dagens tappetunnel benyttes som vannveg, men må renskes opp stedvis. Tunnelen er 1450 m hvorav ca. 390 m oppstrøms luka. For å ta opp vanntrykket som vil bli bygget opp når kraftverket bygges, vil det måtte legges rør i ca. 290 m ytterst mot stasjonen. Rørene forutsettes å bli GRP-rør med diameter 1700 mm som legges fritt på opplegg i tunnelen og støpes inn i en betongpropp ved overgangen til den råsprengte tunnelen. Tunnelen må strosses på rørstrekningen av hensyn til transportbehov og plass for montering av rørene. Kraftstasjonen Kraftstasjonen forutsettes bygget ved utløpet av tunnelen og får undervann ved kote ca. 218,5 (Nytt høydegrunnlag). Maksimal brutto fallhøyde fra HRV i Storvatnet blir da 256,6 - ca. 218,5 = ca. 38 m. Kraftverket vil ikke kunne utnytte hele fallvariasjonen. Ved utlegging av turbinen må det velges en konstruksjonsfallhøyde hvor turbinen har best virkningsgrad. Kraftstasjonen må stoppes når vannstanden i Storvatnet kommer under en gitt grense. Det er lagt til grunn at aggregatet kan utnytte en minste fallhøyde på 40 % av maksimal fallhøyde eller ca. 15,0 m. Dette tilsier at aggregatet må stanses når vannstanden kommer under ca. kote 236. Det forutsettes installert ett horisontalt Francisaggregat med maksimal slukeevne 6,5 m 3 /s og maksimal ytelse ved HRV på 2,0 MW. Når vannstanden i Storvatnet nærmer seg lavest nyttbare vannstand, vil slukeevnen måtte reduseres. I tillegg til de restriksjoner for tapping fra Storvatnet som er nevnt ovenfor, vil kraftverket bli kjørt etter det tappemønsteret som til enhver tid bestemmes for driften av Håkvik kraftverk, men det vil også være en avveining mellom å ha en høy vannstand av hensyn til størst mulig fallhøyde i Nervatnet kraftstasjon, og å utnytte magasinet helt. Sjursheim kraftverk, bilag 6-3 og 6-4 Kraftverket vil utnytte fallet mellom bekkeinntaket i Tverrdalselva kote 620 og ca. kote 310 i Storelva, omtrent ved samløpet mellom Lasseelva og det sørlige elveløpet, i alt ca. 310 m brutto. Inntaket Inntaket er som beskrevet for inntaket for overføringstunnelen fra Tverrdalen under kapittel

23 Håkvikvassdraget - Konsesjonssøknad Side 23 av 128 Vannvegen Vannvegen består dels av den råsprengte overføringstunnelen fra Tverrdalen, dels av nedgravde rør som forankres i en betongpropp ca. 350 m inne i fjellet av hensyn til vanntrykket. Det er forutsatt kjøreport i proppen for å få adkomst til tunnelen og sandfanget som sprenges ut like oppstrøms proppen. Tunnelen får minimumstverrsnitt for det driveutstyret som blir valgt, for eksempel m 2, lengde ca m og drives fra et påhogg ved ca. kote 400. Som adkomst til påhogget bygges veg fra avslutningen av eksisterende veg ved Sjursheim, i alt ca m. Rørene blir duktile støpejernsrør med diameter varierende fra 1200 til 1600 mm. Diameteren på den nedre delen er tilpasset tillatt trykklasse for denne rørtypen for å unngå å måtte bruke stålrør. Kraftstasjonen Kraftstasjonen forutsettes bygget i dagen om lag ved samløpet mellom Lasseelva og den sørlige grenen av Storelva av tunnelen og får undervann ved kote ca Brutto fallhøyde fra inntaket i Tverrdalselva blir da ca. 310 m. Det er forutsatt installert ett vertikalt Peltonaggregat med maksimal slukeevne 6,0 m 3 /s og maksimal stasjonsytelse på 15,2 MW som tilsvarer en brukstid på ca timer. Minste slukeevne blir om lag 0,3 m 3 /s. Størrelse og utførelse av kraftstasjonsbygget vil bli endelig bestemt i detaljfasen, men erfaringsmessig kan påregnes en grunnflate på om lag 150 m 2 og mønehøyde ca. 10 m. Bygget vil bli utformet av arkitekt og i hovedsak bygd i tre og betong og tilpasset byggeskikk i området, terreng og omgivelser. Det kan bli aktuelt å rassikre stasjonen mot ras fra sør (Middagsskardet). Kraftverket blir uregulert. Driften vil derfor foregå i takt med tilløpsvariasjonen og kraftstasjonen vil eventuelt måtte stoppes dersom tilgjengelig tilløp etter slipping av minstevassføring er mindre enn minste slukeevne turbinen kan utnytte Nedenforliggende bruk Det er ingen nedenforliggende bruk bortsett fra de som er beskrevet ovenfor Planlagte tiltak i anleggs- og driftsfasene. Nedlegging Tiltak i anleggsfasen er gjort rede for i beskrivelsen foran. For driftsfasen foreligger ingen konkrete planer utover normal drift og vedlikehold av anleggene Endring i forhold til meldingen Det er ingen prinsipielle endringer sammenlignet med meldingens alternativbeskrivelse Landskapsmessige forhold - utslipp Generelt I tillegg til bygningskonstruksjonene vil de største permanente, landskapsmessige inngrepene være tippene i forbindelse med tunneldriften. Generelt vil massedeponering og utforming av tipper skje i samråd med NVE. Dette gjelder også eventuelle massetak og steinbrudd. Reguleringssonen for magasin Storvatnet vil variere på en annen måte gjennom året avhengig av de nye fyllingsbestemmelsene som er beskrevet i forslag til manøvreringsreglement, kapittel 2.7. Magasiner På bilag 6-8 er vist hvordan magasinfyllingen i Storvatnet varierer i dag ut fra driftsstatistikk og hvordan dette vil endre seg ved tilførsel av mer vann og nytt fyllingsreglement. Kurvene viser gjennomsnittsverdier for de siste 25 årene i tillegg til et vått, et tørt og et år med gjennomsnittlig tilløp. På magasinkartet, bilag 6-6, er vist hvor stor reguleringssonen vil bli ved forskjellige vannstander.

24 Håkvikvassdraget - Konsesjonssøknad Side 24 av 128 Veger Fra eksisterende veg til Sjursheim må det bygges ny veg til Sjursheim kraftstasjon. Vegen forlenges, eventuelt som en midlertidig veg, til påhogget for overførings-/driftstunnelen til Tverrdalen. Til Nervatnet kraftstasjon må eksisterende veg utbedres og forlenges noe. Tipper Det blir ett arbeidssted hvor det skal foregå tunnelarbeider. Det forutsettes lagt ut tipp nær påhoggstedet som vist på bilag 6-4. Totale masser blir ca m 3 utlagt i tipp uten komprimering. Massene kan eventuelt også brukes for arronderings- utfyllings- forbygnings- eller andre formål. Massetak Det blir ingen massetak, steinbrudd eller uttak av andre masser av betydning i forbindelse med utbyggingen. Riggområder Tilrigging vil skje i samarbeid med og etter entreprenørens ønsker. Det antas at det vil bli etablert hovedrigg i Sjursheimområdet som vil betjene tunneldriften og bygging av Sjursheim og Litlevatnet kraftverk, se bilag 6-4. I tillegg vil det bli mindre rigger i forbindelse med bygging av Nervatnet kraftverk, ved det vegløse arbeidsstedet ved inntak Tverrdalselva og verkstedrigger ved kraftstasjonen og tunnelpåhogget. Utslipp - Støy Anleggsarbeidene vil foregå i tynt befolket, og til dels ubebodde områder. Bebyggelsen langs vegen gjennom dalen vil bli noe berørt av anleggstrafikken. Forurensende utslipp fra anleggsstedene til jord og vann i byggeperioden vil bli søkt spesiell utslippstillatelse for og tatt vare på i overensstemmelse med de betingelsene som settes. Andre former for utslipp er små. Det vil bli foretatt en beregning av hvilket støynivå det må påregnes fra aggregater det her er snakk om. Materialbruk, lydisolering og orientering av ventilasjonsåpninger vil bli tilpasset disse beregningene slik at de grenseverdiene Klima- og forurensingsdirektoratet angir blir oppfylt, og slik at bebyggelse og hytter blir skjermet. Det er etter hvert blitt opparbeidet betydelig erfaring for hvordan småkraftverk skal støydempes. Kraftlinjer Se kapittel og bilag 3 Anleggskraft vil bli tatt fra eksisterende 22 kv nett i området. De nye kraftstasjonene vil bli tilkoplet eksisterende nett ved hjelp av nedgravde kabler. Nåværende nett må oppgraderes for å kunne overføre den økte effekten Forholdet til Samla plan Overføring fra Lakselva og tilleggsutbygging i Håkvikvassdraget er behandlet i flere alternativ i Samla plan, SP, og inngår i den andre utgaven av SP med nye prosjekter fra Alt. Beskrivelse Gruppe i SP A Avløpet fra Tverrdalselva overføres til Sjursheimvatnet/Storvatnet. Fallet mellom Storvatnet og Nervatnet utnyttes i et nytt kraftverk. Håkvik kraftverk rustes opp. 6 B Overføringen fra Lakselva forlenges til Skamdalselva; for øvrig som alt. A 7 C Overføring fra Lakselva som i alt. B. Et nytt kraftverk utnytter fallet mellom Storvatnet og fjorden. Eksisterende Håkvik utnytter resttilløpet til dagens inntak 8

25 Håkvikvassdraget - Konsesjonssøknad Side 25 av 128 I alle alternativene er det lagt til grunn at alt vannet fra Tverrdalselva skal overføres og slippes ut i Storelva i Håkvikdalsbotn. Ingen av alternativene er etter dette plassert i kategori I i Samla plan. Det er sendt søknad om ny kategoriplassering eller fritak fra Samla plan basert på den nye planløsningen og ut fra den dokumentasjonen som nå foreligger, blant annet når det gjelder hydrologiske forhold. Søknaden kan sendes på høring når positiv Samla Plan avklaring foreligger. 2.4 HYDROLOGI Grunnlag Det reviderte hydrologiske grunnlaget er gjort rede for under kapittel Basert på nye målinger og tolkninger og vurderinger av resultatene er det beregnet avløp fra de enkelte delfeltene som vist i tabellen nedenfor: Nedbørfelt og avløp Tabell 3 Feltstørrelser og spesifikke avløp. Magasiner Feltnavn Inntak Nedbørfelt Avløp Magasin ca. m o.h. km 2 l/s/km 2 m 3 /s mill. m 3 mill. m 3 Tverrdalselva 620,0 27,1 54,7 1,48 46,7 1) Håkvikdalsbotn, bekk 1 640,0 1,3 58,5 0,08 2,4 Håkvikdalsbotn, bekk 2 640,0 2,0 58,7 0,12 3,7 Middagsskardet 700,0 6,7 58,2 0,39 12,3 Sum Sjursheim kr.verk, hovedalt , Gunnhildelva (alt. C2-1) 800,0 1,5 56,6 0,09 2,8 Lasseelva (alt. A) 400,0 6,4 37,0 0,24 7,5 Rest utløp Storvatnet 256,6 38,4 39,3 1,43 45,4 49,6 Sum Nervatnet kraftverk , ,6 Restfelt til utløp Nervatnet 215,0 12,9 38,2 0,49 15,5 Sum Håkvik kraftverk , ,6 1) Totalt tilløp. Overført vannmengde er beregnet til 35,0 mill. m Feilmarginer i det hydrologiske grunnlaget NVE-atlaset angis å ha en generell usikkerhet på ± 20 %. I vassdrag uten målinger kan usikkerheten ofte være betydelig større. I dette tilfellet har det vært målt vassføring både ved eldre og nyopprettede stasjoner. Nordkraft har utført omfattende analyser av målingene og etablert beskrivende serier for en rekke delfelt før og etter overføring fra Tverrdalselva som gir det beste grunnlaget både for langtids normalavløp og variasjonene i avløpet for de enkelte feltene Hydrologiske endringer i vassdragene restvassføringer vannstandsendringer Det er utarbeidet et omfattende grunnlagsmateriale basert på innsamling av feltdata, opprettelse av nye stasjoner med målinger og beregninger/simuleringer for å dokumentere virkningene etter overføring, spesielt i Lakselva/Skamdalen. Denne dokumentasjonen er beskrevet i fagutredning 2 hvor det er vist resultater med vassførings- og vannstandsforhold på utvalgte steder i vassdragene før og etter utbygging for typisk våte år, tørre år og år med middels avløp. Et utvalg kurver er vist på bilag 2. På bilag 6-8 er vist beregnede fyllingskurver for magasin Storvatnet for karakteristiske år før og etter overføring fra Tverrdalselva og med og uten foreslått restriksjon for minimum sommervannstand. På magasinkartet, bilag 6-6, er vist hvor stor reguleringssonen vil bli ved forskjellige vannstander.