Konsekvenser for kulturminner og kulturmiljø ved utbygging av Håkvikvassdraget og overføring av Tverrdalselva, Narvik kommune.

Transkript

1 Konsekvenser for kulturminner og kulturmiljø ved utbygging av Håkvikvassdraget og overføring av Tverrdalselva, Narvik kommune Fagrapport Stavanger, april 2011

2 Godesetdalen STAVANGER Tel.: Fax.: E-post: Konsekvenser for kulturminner og kulturmiljø ved utbygging av Håkvikvassdraget og overføring av Tverrdalselva, Narvik kommune Oppdragsgiver: Nordkraft Produksjon AS Forfatter: Rune Idsøe Prosjekt nr.: Rapport nummer: Antall sider: 66 Distribusjon: åpen Dato: Prosjektleder: Rune Idsøe Arbeid utført av: Rune Idsøe Stikkord: Tverrdalselva, Narvik kommune, Håkvikdalen, Skamdalen, Tverrdalen, kulturhistorie, kulturminner og kulturmiljø, samiske kulturminner og kulturmiljø, konsekvenser Sammendrag: Innledning I denne fagrapporten vurderes konsekvensene for kulturminner og kulturmiljø ved utbygging av Håkvikvassdraget og overføring av Tverrdalselva, Narvik kommune. Rapporten følger i hovedsak et metodesett beskrevet av Statens vegvesen i håndbok 140, med en beskrivelse av verdi, omfang og konsekvens. Vurdering av omfang og konsekvens er et uttrykk for hvor store negative eller positive endringer det aktuelle tiltaket vil medføre i influensområdet. Både direkte og indirekte virkninger for friluftsliv er vurdert. Status og verdi Det er registrert flere samiske kulturminner i Håkvikdalen og Håkvikdalsbotn, deriblant noen gammetufter, revegammetuft, geitgammetufter, torvgamme, en heller, noen reingjerder, m.m. Også ved vannfallene i Tverrdalselva og langs Skamdalselva er det registrert noen samiske kulturminner, deriblant en heller, tverrstengsel, teltplasser, vadested og mulig offerstein. Det foreligger også opplysninger om mange flyttveier i influensområdet, deriblant langs Tverrdalselva. Kulturminnene er registrert på bakgrunn av muntlige opplysninger, og innholdet i opplysningene kan indikere alder som tilsier automatisk fredning (eldre enn 100 år). Noen kulturminner er derfor gitt status automatisk fredet i Askeladden. De registrerte kulturminnene i området vitner og variert bruk knyttet til reindrift, jakt/fangst og opphold, og om lang kontinuitet i bruken av området. Variasjon, tidsdybde, automatisk fredning, landskapskontekst, uberørthet og visuelle kvaliteter tilsier samlet middels stor verdi. Det er også stort potensial for tidligere ikke registrerte samiske kulturminner i influensområdet. I Håkvikdalen er det videre registrert 23 SEFRAK-objekter, alle beliggende ved nåværende bosatte områder nær veien på nordsiden av Storvatnet og Sjursheimvatnet. Registreringene omfatter flere typer bygninger, med åtte bolighus, fire fjøs, to sommerfjøs, to andre driftsbygninger, jordkjeller, to hytter, smie, to uthus og ei tuft. Dateringene varierer innenfor perioden , de fleste til To av bolighusene (se foto av det ene, figur 6.5) og et uthus (se foto, figur 6.6) dateres imidlertid til perioden , to av de andre bolighusene samt tufta dateres mer løselig til 1800-tallet. Bygningenes tilstand og verneverdi varierer mye. Bygningsmiljøene ligger delvis i opprinnelig kontekst, er representativt for regionen, og har vesentlig kulturhistorisk betydning. Nærhet til det regulerte Storvatnet trekker noe ned i forhold til miljøkonteksten. 2

3 De registrerte samiske kulturminnene i influensområdet ligger for det meste i en godt bevart natur- og landskapskontekst i indre deler av Håkvikdalen, Tverrdalen og Skamdalen som er lite berørt av moderne inngrep og forstyrrelser. Til tross for forholdsvis stor avstand mellom de registrerte enkeltlokalitetene kan de derfor med en viss rette sies å inngå i en samlet kontekst under betegnelsen samisk kulturlandskap. Direkte virkninger Av registrerte kulturminner pr. i dag ser det ut til at planlagt adkomstvei til tipp i alternativ A kan være i direkte konflikt med et reingjerde. Dette kulturminnet har imidlertid ikke status som fredet kulturminne, og det er kun spor igjen etter gjerdet. Tiltaket vurderes likevel som stort negativt i forhold til kulturminnet. Det holdes som svært sannsynlig at flere av de alternative veiene vil komme i konflikt med gamle flyttveier, som det er mange av i Håkvikdalen. Det er pr. i dag ingen registrerte kulturminner med status automatisk fredet eller SEFRAK-registrerte bygninger i de aktuelle områder som vil bli direkte berørt av planene. Dette gjelder for alle alternative utbyggingsløsninger. På dette grunnlag vurderes derfor tiltakets direkte virkninger å medføre potensielt stort negativt omfang for ett kulturminne i alternativ A. De øvrige alternative utbyggingsløsninger ser ut til å medføre intet omfang i forhold til registrerte kulturminner og kulturmiljø. Indirekte virkninger Periodevis økt fyllingsgrad i Storvatnet er vurdert å ha middels positivt omfang i forhold til både de samiske kulturminner i nærområdene, og ikke minst i forhold til mange av SEFRAK-registreringene i dalføret på nordsiden av vannet. Avstanden mellom aktuelle tiltak og inngrep for de forskjellige utbyggingsalternativene i Håkvidalen og registrerte kulturminner er for øvrig generelt stor. Virkningene i forhold til enkeltlokalitetene er jevnt over vurdert til ubetydelig eller lite negativt omfang. Redusert vannføring i Tverrdalselva vil endre områdets historiske lesbarhet i forhold til elvas historiske betydning for landskapskarakteren i området og i forhold til kulturminnene og tradisjonene langs elva, deriblant den gamle flyttveien og registrerte kulturminner nær ved, henholdsvis et tverrstengsel og en heller. Den opprinnelige sammenhengen mellom kulturminner, tradisjon og naturens strukturerende betydning og landskapskarakteren i området blir kort og godt endret. Dette har negativ betydning i forhold til kulturminnenes og det samiske kulturlandskapets autentisitet og opplevelsesverdi. Omfanget vurderes å være middels stort negativt. Redusert vannføring videre i Skamdalselva vil ha ubetydelige virkninger for kulturminner. Konsekvenser Tiltakets negative virkninger i forhold til hvert enkelt kulturminne er lite. Lav inngrepsgrad er imidlertid en forutsetning for at det samiske kulturlandskap og de registrerte kulturminnene i området skal ha full verdi. De planlagte fysiske tiltak og inngrep i uberørte deler Håkvikdalen vil derfor svekke den historiske sammenhengen som registrerte kulturminner og landskapet samlet utgjør. Vannstandsendringene i Storvatnet er tiltakets eneste positive virkning for kulturminner og kulturmiljø, og er vurdert å medføre middels positiv konsekvens. Tiltakets øvrige virkninger for kulturminner, kulturmiljø og kulturlandskap er negative, og konsekvensene varierer fra ubetydelige til middels negative. Tiltakets negative virkninger og konsekvenser i forhold til samisk kulturlandskap vurderes samlet å være større enn i forhold til hvert enkelt kulturminne. Dette er også vurdert å være tiltakets største konsekvenser i forhold til utredningstemaet, og er generelt vurdert til middels negativ konsekvens. 3

4 INNHOLD 1 INNLEDNING UTBYGGINGSPLANER TILTAKSHAVER BEGRUNNELSE FOR TILTAKET LOKALISERING DAGENS SITUASJON OG EKSISTERENDE INNGREP HOVEDDATA FOR KRAFTVERKENE REGULERINGER OG OVERFØRINGER KRAFTSTASJONENE MED VANNVEGER OG INNTAK ØVRIGE TILTAK I ANLEGGS- OG DRIFTSFASENE TEORI OG METODER BEGREPER OG DEFINISJONER PROBLEMSTILLINGER VIRKNINGER FOR KULTURMINNER OG KULTURMILJØ METODE Verdi Omfang Konsekvens KRAFTLINJER INFLUENSOMRÅDET MATERIALE KULTURMINNEPLANER OG STRATEGIER GLIMT FRA NARVIKS HISTORIE LANDSKAPSKONTEKSTEN LANDSKAPET INNGREPSSTATUS KULTURMINNER I TILTAKS- OG INFLUENSOMRÅDET HÅKVIKDALEN Samiske kulturminner SEFRAK SKAMDALEN Samiske kulturminner SEFRAK TVERRDALEN Krigsminner KULTURLANDSKAP Samisk kulturlandskap Registrerte kulturlandskap POTENSIAL FOR IKKE REGISTRERTE KULTURMINNER OMFANG OG KONSEKVENSER VURDERINGSGRUNNLAG SÅRBARHET ALTERNATIVET

5 7.4 DIREKTE VIRKNINGER Samiske kulturminner Forholdet til undersøkelsesplikten INDIREKTE VIRKNINGER I HÅKVIKDALEN Endret regulering i Storvatnet Vurdering av enkelttiltak og alternative utbyggingsløsninger TVERRDALSELVA REDUSERT VANNFØRING I SKAMDALSELVA KONSEKVENS RANGERING AV ALTERNATIV FORSLAG TIL AVBØTENDE TILTAK REFERANSER ORDLISTE VEDLEGG HOVEDALTERNATIVET ALTERNATIV A ALTERNATIV B ALTERNATIV B ALTERNATIV C ALTERNATIV C ALTERNATIV C PLANLØSNING FOR NORDVATNET KRAFTVERK

6 1 INNLEDNING Nordkraft Produksjon AS planlegger utbygginger i Skamdalvassdraget og Håkvikvassdraget i Narvik kommune. Tiltaket er utredningspliktig iht. forskrift om konsekvensutredninger. Foreliggende fagrapport om kulturminner og kulturmiljø er en av til sammen 13 fagrapporter som underlag for konsesjonssøknad og revisjonsdokument. Videre er det utarbeidet to rapporter på geologi og geotekniske forhold i Storvatnet, en rapport vedrørende ny magasinkurve, til sammen 10 rapporter vedrørende hydrologi og 8 notater vedrørende bildemontasjer for å illustrere vannføringsendringer. Denne fagrapporten er utarbeidet av Rune Idsøe ved Ambio Miljørådgivning AS. Kontaktperson hos oppdragsgiver Nordkraft har vært Roger Sværd. Utredningsprogram I utredningsprogrammet fastsatt av NVE står følgende om temaet kulturhistorie, samiske kulturminner og kulturlandskap: Kulturhistorie Utredningen skal beskrive kulturhistorien som blir berørt av tiltaket, herunder kulturminner og kulturmiljøer. Utredningen skal få frem konsekvensene av tiltaket på kulturhistorien. Alle områder hvor det kan være aktuelt å gjennomføre fysiske tiltak som graving, bygging eller sprenging skal befares og vurderes i forhold til automatisk fredete kulturminner, samiske kulturminner og nyere tids kulturminner. Eventuelle funn skal beskrives og merkes på kart. Undersøkelsesplikten etter Kulturminnelovens 9 skal avklares med Nordland fylkeskommune og Sametinget, og utredningen skal danne grunnlag for kulturminnemyndighetenes vurdering av om undersøkelsesplikten er oppfylt, eller om det ved lavt konfliktnivå kan oppfylles i etterkant av eventuelt konsesjonsvedtak. I områder som blir berørt av inngrep som kan justeres i etterkant av en eventuell konsesjon (anleggsveier, tippområder, riggområder med mer) ser NVE det som hensiktsmessig at utredningsplikten utsettes og oppfylles gjennom detaljplanleggingen. Dette må avklares med kulturminnemyndigheten. Utredningen skal foreslå avbøtende tiltak i forhold til de eventuelle negative konsekvensene som kommer fram, herunder eventuelle justeringer av prosjektet. Samiske kulturminner og kulturlandskap Tidligere samisk bruk av området skal beskrives. Det skal gjøres en vurdering av potensialet for funn av samiske kulturminner i området og spesielt i områdene som blir direkte berørt. Avbøtende tiltak foreslås. Riksantikvarens veileder Kulturminne og kulturmiljø i konsekvensutgreiingar skal legges til grunn for utredningen. Det skal gjennomføres litteratur- og arkivstudier, og innhentes informasjon frå Nordland fylkeskommune og Sametingets avdeling for rettigheter, næring og miljø. Det skal gjennomføres feltbefaring med arkeolog. Utredningen skal foreslå avbøtende tiltak i forhold til de eventuelle negative konsekvensene som kommer fram, herunder eventuelle justeringer av prosjektet. 6

7 2 UTBYGGINGSPLANER 2.1 Tiltakshaver Tiltakshaver for utbyggingen er Nordkraft Produksjon AS, som er et heleid datterselskap i Nordkraftkonsernet, tidligere Narvik Energi AS. Nordkraft Produksjon er en av Nord-Norges største kraftprodusenter. Selskapet eier og driver åtte vannkraftverk og et vindkraftverk, og har en samlet produksjon av ren, fornybar energi på ca. 1,2 TWh. Etter omstrukturering og oppkjøp de siste årene har selskapet arbeidet systematisk med å bygge opp kompetansen. Selskapet har et sterkt fokus på videre utvikling av eksisterende kraftverk og har i tillegg ambisjoner om å vokse videre. Energiproduksjonen skal først og fremst øke gjennom satsing på vindkraft og småskala vannkraft. 2.2 Begrunnelse for tiltaket Utbyggingen sees i sammenheng med revisjon av vilkårene for Håkvikreguleringen hvor spørsmålet om bedre fylling av magasinet i Storvatnet om sommeren står sentralt. Vedtak om revisjon ble fattet av NVE i desember Overføring av vann fra Tverrdalselva vil bidra positivt for å oppnå bedre fylling. I sammenheng med overføring av mer vann til vassdraget har det også vært naturlig å kartlegge hvilket kraftpotensiale som nå er mulig å bygge ut og som det nå vil bli søkt konsesjon for å utvikle. I tillegg til miljøgevinsten for allmenne interesser vil den største fordelen ved utbyggingen være verdien for eieren og samfunnet av ca. 56 GWh ny, CO 2 -fri kraftproduksjon og nytten for distriktet på grunn av økte inntekter i anleggs- og driftsfasen. Samlet produksjon i vassdraget er beregnet til i overkant av 100 GWh etter overføring og tilleggsutbygging. Andre fordeler for distriktet vil blant annet komme fram gjennom direkte avtaler mellom utbygger og kommunen/distriktet og gjennom konsesjonsvilkårene. 2.3 Lokalisering Utbyggingsområdet ligger i den sørvestlige delen av Narvik kommune, ca. ti kilometer sørøst for Narvik by i luftlinje, se oversiktskart (figur 2.1). Det meste av tiltaksområdet ligger i Håkvikdalen, men med et bekkeinntak i Tverrdalselva, en sideelv til Lakselva i Beisfjord. Mellom Narvik og Sjursheim innerst i Håkvikdalen sentralt i utbyggingsområdet, er det ca. 20 km, dels via E6, dels via lokalvegen fra Håkvik til Sjursheim. 7

8 Figur 2.1. Lokalisering av tiltaksområdet. 2.4 Dagens situasjon og eksisterende inngrep Storvatnet ble første gang regulert i Da ble vannstanden ensidig hevet med 4 meter, fra naturlig utløp på kote 250,5 til HRV på 254,5 (Høydeangivelser angitt i dagens høydesystem som også det nye magasinkartet bygger på. Nye høyder er lik gamle - 2 meter). Dette magasinet skaffet vintervann til de to kraftverkene Høybakkfoss og Silvannsfoss. I 1921 ble Mølnfoss kraftverk bygget. Kraftverket nytter fallet fra Storvatnet til Nervatnet. Da ble vannstanden hevet ytterligere 2 meter, ny HRV ble da som dagens på kote 256,6. Det ble bygget en senkingstunnel inn i vatnet og LRV ble etter dette 240,6 som tilsvarer en senking med ca. 10 meter. Total reguleringshøyde ble da ca. 16 meter i perioden 1921 til 1957, 6 meter heving og 10 meter senking. I 1957 ble det gjennomslag for dagens tappetunnel. HRV ble som før på kote 256,6 og ny LRV ble etter dette på kote 221,0. Total reguleringshøyde ble etter dette 35,6 meter, 10 meter heving og 25,6 meter senkning. Tappetunnelen mellom Storvatnet og Nervatnet er 1450 meter. Nervatnet er regulert 2,5 meter mellom kote 216,1 og 218,6 med et magasin på 0,9 mill. m 3. Håkvik kraftverk utnytter fallet fra Nervatnet til 8

9 Beisfjorden og har en installert ytelse på 12,0 MW fordelt på to like aggregat. Årsproduksjonen er ca. 45 GWh. I tillegg til kraftverket er området påvirket av kraftledninger, både lokalt nett og 132 kv ledningen som krysser Beisfjorden i luftspenn og som krysser Håkvikdalen i vestenden av Storvatnet. Lenger øst følger Statnetts 420 kv ledning Skamdalen sørover i om lag 12 km omtrent fra Litlevatnet, ca. 4 km fra fjordbotnen. Tverrdalselva har sitt utspring øverst i Tverrdalen mellom Skamdalen og Skjomen og renner ut i Skamdalsvatnet. I Skamdalen er det spredt hyttebebyggelse. Det går en skogsbilveg fra Beisfjord til Skamdalsvatnet og en anleggsveg et stykke på motsatt side av vatnet. 2.5 Hoveddata for kraftverkene Det overførte vannet fra Tverrdalen vil bli utnyttet i Håkvik kraftverk uten ytterligere tiltak i kraftstasjonen. I tillegg omfatter planene utbygging av to nye kraftverk, Sjursheim og Nervatnet, se oversiktskart (figur 2.2). I hovedalternativet vil Sjursheim kraftverk utnytte fallet mellom inntaket i Tverrdalen på kote 620 og kote ca. 310 i Håkvikdalen, i alt ca. 310 m. I tillegg til avløpet i Tverrdalselva forutsettes at avløpet fra tre bekker i Middagsskardet blir ført inn på tilløpstunnelen. Flere alternative planløsninger for Sjursheim/Storvatnet kraftverk er også vurdert (se vedlegg, kapittel 10). Figur 2.2. Oversiktskart over utbyggingsplanene for Sjursheim og Nervatnet kraftverker. Nervatnet kraftverk vil utnytte fallet mellom Storvatnet og Nervatnet. Overføringen fra Tverrdalselva er en forutsetning for at dette kraftverket kan bygges. 9

10 Hoveddata for kraftverkene etter overføring blir som vist i tabell 2.1. Tabell 2.1. Hoveddata etter overføring. Enhet Sjursheim Nervatnet Håkvik Sum Tilsig Nedbørfelt Km 2 27,2 83,5 96,4 Årlig tilløp Mill. m 3 46,8 120,9 136,4 Spesifikk avrenning l/s/km Middelvassføring M 3 /s 1,49 3,84 4,33 Kraftverk Inntak (høyeste overvann) Moh. 620,0 256,6 213,0 Utløp Moh. 310,0 218,6 0,0 Brutto, maks. fallhøyde M 310,0 38,0 213,0 564 Midlere energiekvivalent kwh/m 3 0,708 0,051 0,518 1,277 Maksimal slukeevne M 3 /s 6,00 6,50 6,60 Minimal slukeevne M 3 /s 0,30 2,0 1,0 Driftsvannveg: - Råsprengt tunnel/sjakt M Rør: Diameter M 1,2-1,6 1,7 1,5 Lengde i grøft M Lengde i tunnel M Sum rørlengde M Installert effekt MW 15,2 1,6 12,0 28,8 Brukstid Timer Storvatnet - eksisterende - HRV Moh. 256,6 - LRV Moh. 221,0 - Magasin Mill. m 3 49,8 Nervatnet eksisterende - HRV Moh. 218,6 - LRV Moh. 216,1 - Magasin Mill. m 3 0,9 Sum magasin Mill. m 3 49,8 50,7 50,7 Produksjon *) Vinter GWh 6,5 2,6 35,1 44,2 Sommer GWh 27,9 2,7 25,9 56,5 Sum GWh 34,4 5,3 61,0 100,7 Økt produksjon 55,2 Økonomi Byggetid År 1,5 1 Utbyggingskostnad kr.verk Mill. kr Overføringstunnel Mill. kr 70 Sum utbyggingskostnad Mill. kr 219 Kr/kWh 3,66 4,34 3,97 * Forutsatt fyllingsrestriksjon i Storvatnet tilsvarende minimumsvannstand i perioden på HRV 5 m. 10

11 2.6 Reguleringer og overføringer Storvatnet - revidert reglement Storvatnet er i dag regulert mellom kote 221,0 og kote 256,6 med dagens høydegrunnlag. Høydegrunnlaget for den opprinnelige konsesjonen tilsvarer dagens høyder pluss 2,0 m. Magasinet er bygd ut i flere etapper, jf. beskrivelse under kapittel 1.4, og er i dag på 49,8 mill. m 3. Det forutsettes ingen endring i reguleringsgrensene i forbindelse med revisjon av manøvreringsreglementet, men det søkes om overføring av vann fra Tverrdalselva for å bedre fyllingsforholdene i Storvatnet. Samtidig legges det til grunn at reglementet skal inneholde krav til fylling i sommerperioden fra vintertappingen slutter om våren til ny tapping starter om høsten. Det er sett på ulike reglementsforutsetninger som er beregnet å ville gi en produksjon i Håkvik kraftverk som vist i tabell 2.2. I alternativbeskrivelsen nedenfor er alternativ 0 uten overføring fra Tverrdalselva. Alternativ 1-3 er inkludert overføring. Tabell 2.2. Håkvik og Nervatnet kraftverk - Produksjon ved ulike fyllingsforutsetninger. Alt. nr. Produksjon, GWh Vinter ( ) Sommer ( ) Sum Nervatnet Håkvik Sum Nervatnet Håkvik Sum Nervatnet Håkvik Sum 1 2,2 34,8 37,0 2,8 27,3 30,1 5,0 62,1 67,1 2 2,0 31,8 33,8 3,0 30,4 33,4 5,0 62,2 67,2 3 2,3 33,6 35,9 2,9 28,0 30,9 5,2 61,6 66,8 Alternativ 0: Nullalternativet medfører ingen nye utbygginger i vassdraget. Revisjonssaken vil imidlertid gå sin gang. Det forventes restriksjoner i bruken av magasinet, og at dette vil medføre at produksjonen i Håkvik kraftverk blir lavere enn i dag. Alternativ 1: Dagens reglement - ingen restriksjoner på fylling Alternativ 2: Når vintertappingen er slutt ca. 1. april, tillates ikke tapping før fyllingen har nådd 8,0 m under HRV. Vannstanden holdes på dette nivået til 1.10 som antas å være start for vintertapping. Mellom 1.10 og 1.4 disponeres magasinet etter kraftverkets behov. Alternativ 3: Som alt. 2, men ingen tapping før vannstanden har nådd 5,0 m under HRV Etter overføring vil beregnet fylling til 5 m under HRV oppnås ca. 1. juli i et år med midlere tilløp (1996). Vannstanden vil da være vel 10 m høyere enn den faktiske vannstanden var det året i henhold til driftsstatistikken (Uten overføring). Driftsstatistikken viser videre at vannstanden nådde HRV - 5 m ca. 1. september det året. Overføring fra Tverrdalselva Generelt For å bedre fyllingsforholdene i Storvatnet og øke produksjonen i Håkvik kraftverk søkes det om overføring av vann fra Tverrdalselva som er en sideelv til Lakselva i Beisfjord. Tverrdalselva renner ut i Skamdalsvatnet, kote 180,0. På grunn av fiskeinteressene i Lakselva er det utført omfattende vurderinger av de hydrologiske forholdene - vassføringer og vannstander - i Lakselva for å dokumentere de hydrologiske konsekvensene av en overføring. I tillegg til eksisterende kunnskap om det hydrologiske grunnlaget er det som støtte for beregningene opprettet flere målestasjoner og utført ulike målinger og analyser. 11

12 Beskrivelse og resultater er dokumentert i fagrapporter om hydrologi som vedlegg til konsesjonssøknaden. Basert på de hydrologiske vurderingene og målingene, valg av garantert minstevassføring forbi inntaket og begrensning i overføringskapasiteten slik at flommer av en viss størrelse slippes forbi, er det konstruert en vassføringsserie som beskriver vassføringen som overføres. Gjennomsnittlig overført vassføring vil etter dette bli 1,11 m 3 /s som tilsvarer ca. 75 % av middeltilløpet til inntaket på 1,48 m 3 /s. Inntaket Det bygges en inntaksdam i Tverrdalselva på ca. kote 617. Dammen bygges med fritt overløp på kote ca. 620,0 som blir normal vannstand i inntaket. Det er delvis bart fjell, delvis noe løsmasser i inntaksstedet. Inntaket utstyres med tappeorgan og overløpsnivå som avstemmer tappingen til henholdsvis Tverrdalselva og Håkvikdalen slik at den garanterte minstevassføringen til Tverrdalselva prioriteres og slik at flomvassføringer som overstiger ca. 5,2 m3/s også slippes til Tverrdalen. Overføringstunnel Det er flere alternativer for utførelse av overføringstunnelen. Alternativ A1. Tunnelen drives fra et påhogg på ca. kote 600 og blir ca m lang. Tunnelen drives med minstetverrsnitt for det utstyret som blir valgt som i denne omgang antas å bli ca. 18 m 2. Det må bygges veg i forlengelse av eksisterende veg til Sjursheim, totalt om lag 3 km. Tippmassene blir på ca m 3 fast masse eller om lag m 3 utlagt i tipp uten komprimering. Massene er forutsatt lagt ut i nærheten av påhugget dersom det ikke finnes annen anvendelse i området. Det overførte vannet renner ca. 2,5 km i elva før det tas inn i et kraftverksinntak på ca. kote 400, jf. omtale av kraftstasjoner under Alternativ A2. Vannet overføres som i alternativ A1 og renner i elva til Sjursheimvatnet uten utnyttelse i noe nytt kraftverk. For å fordele den overførte vassføringen på to løp kan tunnelen forlenges ca. 250 m hvor Lasseelva og det sørlige løpet renner parallelt like ved hverandre. Dermed vil faren for flomskader i de to grenene reduseres før samløpet (Storelva). Alternativ B1. Tunnelen drives fra et påhogg som vist ved det sørlige elveløpet om lag på ca. kote 410 og blir ca m lang. Tippmassene blir på ca m 3 fast masse eller om lag m3 utlagt i tipp uten komprimering. Massene er forutsatt lagt ut i nærheten av påhugget dersom det ikke finnes annen anvendelse i området. Det overførte vannet føres videre i nedgravde rør til Sjursheim kraftstasjon, se Det må bygges veg i forlengelse av eksisterende veg til Sjursheim. Vegen antas lagt fram til Sjursheim kraftverk, og vil videre følge rørgrøfta til tunnelpåhugget, totalt om lag 2,7 km. Alternativ B2. Tunnelen drives fra et påhogg ca. 300 m vest for påhugget i alternativ B1. Fra et kryss ca. 500 m inn i fjellet sprenges en grentunnel for å ta inn avløpene fra tre bekker fra Middagsskardet. Avløpene tas inn via bekkeinntak og sjakter (eller borehull), eventuelt kanaliseres avløpene i rør fra to av bekkene til et felles inntak hvis dette blir billigere. Fra krysset drives overføringstunnelen til inntaket i Tverrdalselva som beskrevet under alternativ A2. Tunnellengden fra krysset blir ca m. 12

13 Total tunnellengde blir ca m. Tippmassene blir på ca m3 fast masse eller om lag m 3 utlagt i tipp uten komprimering. Massene er forutsatt lagt ut i nærheten av påhugget dersom det ikke finnes annen anvendelse i området. Det overførte vannet føres videre i nedgravde rør til Sjursheim kraftstasjon, se Veg til tunnelpåhugget bygges som i alternativ B1, totalt om lag 2,2 km. Alternativ C1. I dette alternativet føres det overførte vatnet direkte til Storvatnet via tunnel og rør. Tunnelen drives fra et tverrslag med påhugg om lag kote 400, ca. 2,5 km øst for Sjursheim. Noe av tunnelen kan eventuelt drives fra et påhugg i lia ovenfor Sjursheimvatnet. Tunnelen inklusive tverrslag blir ca m med minstetverrsnitt. Tippmassene blir på ca m3 fast masse eller om lag m 3 utlagt i tipp uten komprimering. Massene er forutsatt lagt ut i nærheten av påhugget dersom det ikke finnes annen anvendelse i området. Fra tunnelmunningen føres det overførte vannet videre i nedgravde rør til Sjursheim kraftstasjon ved Storvatnet ca. 200 m nord for Storelvas utløp i Storvatnet. Alternativ C2-1. I dette alternativet føres det overførte vatnet direkte til Storvatnet via tunnel og rør på motsatt side av dalen sammenlignet med alternativ C1. Tunnelen drives i hovedsak fra et tverrslag med påhogg om lag kote 350, ca. 1,2 km sør for Sjursheimvatnet. Noe av tunnelen kan eventuelt drives fra et påhogg i lia om lag 1,5 km sør for utløpet i Storvatnet. Tunnelen inklusive tverrslag blir ca m med minstetverrsnitt. Tippmassene blir på ca m 3 fast masse eller om lag m 3 utlagt i tipp uten komprimering. Massene er forutsatt lagt ut i nærheten av påhugget dersom det ikke finnes annen anvendelse i området. På tunnelen tas avløpene fra de tre bekkene som nevnt under alternativ B2 inn via bekkeinntak, eventuelt også avløpet fra Gunnhildbekken. Fra tunnelmunningen føres det overførte vannet videre i nedgravde rør til Sjursheim kraftstasjon ved Storvatnet vest for Storelvas utløp i vatnet. Alternativ C2-2. Tunnelen blir i det vesentlige som i alternativ C2-1, men uten inntak fra bekkene underveis. Tunnelen inklusive tverrslag blir ca m med minstetverrsnitt. Tippmassene blir på ca m 3 fast masse eller om lag m 3 utlagt i tipp uten komprimering. Overføring fra Hardhausvatnet, Skavtuvvatnan og Naustbakkelva Overføring av avløpet fra disse feltene, som i dag renner til Beisfjorden, er beskrevet i meldingen og vurdert nærmere nå. Overføringen vil måtte skje ved hjelp av sperredammer og kanalisering. Samlet produksjonsgevinst i Nervatnet og Håkvik kraftverk er beregnet til i overkant av 1 GWh. Kostnadene for de vegløse arbeidene det her er snakk om, er usikre og høyere enn normal lønnsomhetsgrense. I tillegg vil den økte vassføringen i bekkene ned mot Storvatnet med stor sannsynlighet medføre skadelig erosjon. Området der inngrepene vil skje er dessuten karakterisert som et botanisk og geologisk spennende område med betydelige naturverdier. På bakgrunn av ovenstående beskrivelse er det besluttet å avstå fra å søke om overføringene. 13

14 2.7 Kraftstasjonene med vannveger og inntak Håkvik kraftverk Det blir ingen endringer i Håkvik kraftverk. Kraftverket vil bli tilført mer vann og vil få økt produksjonen med ca. 15 GWh på grunn av overføringen fra Tverrdalen. Nervatnet kraftverk Kraftverket vil utnytte fallet mellom Storvatnet og Nervatnet og vil benytte eksisterende senkingstunnel som vannveg. Produksjonen er beregnet til ca. 5,5 GWh. Inntaket Eksisterende inntakskonstruksjon er under ombygging uavhengig av et eventuelt kraftverk. Tappeluka vil bli rehabilitert med nytt lukeblad og opptrekk. Vannvegen Dagens tappetunnel benyttes som vannveg, men må renskes opp og strosses i enkelte partier. Tunnelen er 1450 m hvorav ca. 390 m oppstrøms luka. For å ta opp vanntrykket som vil bli bygget opp når kraftverket bygges, vil det måtte legges rør i ca. 290 m ytterst mot stasjonen. Rørene forutsettes å bli GRP-rør med diameter 1700 mm som legges fritt på opplegg i tunnelen og støpes inn i en betongpropp ved overgangen til den råsprengte tunnelen. Tunnelen må strosses på rørstrekningen av hensyn til transportbehov og monteringsplass for rørene. Kraftstasjonen Kraftstasjonen forutsettes bygget ved utløpet av tunnelen og får undervann ved kote ca. 218,5 (Nytt høydegrunnlag). Maksimal brutto fallhøyde fra HRV i Storvatnet blir da 256,6-218,5 = ca. 38 m. Kraftverket vil ikke kunne utnytte hele fallvariasjonen. Ved utlegging av turbinen må det velges en konstruksjonsfallhøyde hvor turbinen har best virkningsgrad. Kraftstasjonen må stoppes når vannstanden i Storvatnet kommer under en gitt grense. Det er lagt til grunn at aggregatet kan utnytte en minste fallhøyde på 40 % av maksimal fallhøyde eller ca. 15,0 m. Dette tilsier at aggregatet må stanses når vannstanden kommer under ca. kote 236. Det forutsettes installert ett horisontalt Francisaggregat med maksimal slukeevne 6,5 m3/s og maksimal ytelse ved HRV på 1,6 MW. Når vannstanden i Storvatnet nærmer seg lavest nyttbare vannstand, vil slukeevnen måtte reduseres. Sjursheim kraftverk Kraftverket vil utnytte fallet mellom Tverrdalsinntaket kote 620 og elvekote 310 ca. 1,1 km ovenfor Storelvas utløp i Sjursheimvatnet, i alt ca. 310 m brutto. Avløpet fra tre bekker i Middagsskardet overføres og tas inn på overførings-/driftstunnelen. Det er lagt til grunn at det slippes minstevassføring fra inntaket i Middagsskardet tilsvarende 5 persentilverdier, henholdsvis 11 l/s og 100 l/s vinter og sommer. Inntaket Det bygges en inntaksdam i Tverrdalselva på ca. kote 617. Dammen bygges med fritt overløp på kote ca. 620,0 som blir normal vannstand i inntaket. Det er delvis bart fjell, delvis noe løsmasser i inntaksstedet. Inntaket utstyres med tappeorgan og overløpsnivå som avstemmer tappingen til henholdsvis Tverrdalselva og Håkvikdalen slik at den garanterte minstevassføringen til Tverrdalselva prioriteres og slik at flomvassføringer som overstiger ca. 5,2 m 3 /s også slippes til Tverrdalen. 14

15 Vannvegen Overførings-/driftstunnel til inntaket i Tverrdalen drives fra et påhogg ca. 2 km sørøst for Storelvas utløp i Sjursheimvatnet. Fra et kryss ca. 500 m inn i fjellet sprenges en grentunnel for å ta inn avløpene fra tre bekker fra Middagsskardet. Avløpene tas inn via bekkeinntak og sjakter (eller borehull), eventuelt kanaliseres avløpene i nedsprengte rør fra to av bekkene til et felles inntak hvis dette blir billigere. Fra krysset drives tunnelen til inntaket i Tverrdalselva. Tunnellengden fra krysset blir ca m. Total tunnellengde blir ca m. Tippmassene blir på ca m 3 fast masse eller om lag m3 utlagt i tipp uten komprimering. Massene er forutsatt lagt ut i nærheten av påhugget dersom det ikke finnes annen anvendelse i området. Dersom det vurderes nødvendig å forbygge elva på det flate, lett eroderbare partiet ned mot Sjursheimvatnet, vil en del av steinen bli brukt til dette formålet. Det overførte vannet føres videre i nedgravde rør til Sjursheim kraftstasjon, henholdsvis 750 m med diameter 1600 mm og 500 m med diameter 1200 mm. Veg til tunnelpåhugget, ca. 2,2 km, bygges fra Sjursheim i forlengelse av eksisterende veg. Kraftstasjonen Kraftstasjonen bygges i dagen like ovenfor samløpet mellom bekken fra Middagsskardet og Lasseelva. Kraftstasjonen får installert ett vertikalt Peltonaggregat med slukeevne på 6,0 m 3 /s og en maksimal ytelse på 15,2 MW. Med de beskrevne forutsetningene er beregnet en årlig produksjon på om lag 35 GWh. A1. Overføringstunnelen fra Tverrdalen munner ut i Lasseelva ca. kote 600. Vannet renner i elva til et inntak på kote 400 hvor det bygges et kraftverksinntak. Herfra legges rør i grøft til kraftstasjonen like oppstrøms Sjursheimvatnet. Avløpet føres i kanal eller rør ut i elva rett oppstrøms utløpet i vatnet. Elva blir dermed ikke berørt av den økte vassføringen. Beregnet produksjon er 10,5 GWh og installasjon 4,3 MW fordelt på to ulike aggregat. A2. I dette alternativet blir ikke Sjursheim kraftverk bygget. Overføringstunnelen munner ut som i alternativ A1 eventuelt ca. kote 530 hvor vannet fordeles mellom Lasseelva og det sørlige løpet for å redusere flom- og erosjonsproblematikken. Vannet utnyttes i Nervatnet og Håkvik kraftverker og gir et produksjonsbidrag på ca. 18 GWh. B1. Det overførte vannet føres i nedgravde rør til en kraftstasjon ved Sjursheimvatnet som for alternativ A1. Beregnet produksjon er 26,2 GWh og installasjon 12,0 MW. B2. Planløsningen blir i det vesentlige som for B1, men avløpet fra de tre bekkene i Middagsskardet tas inn på tunnelen som i hovedalternativet. Produksjon og installasjon blir henholdsvis 37,1 GWh og 17,1 MW. C1. I dette alternativet føres det overførte vatnet direkte til en kraftstasjon ved Storvatnet via tunnel og rør som vist. Hele tunnelen drives fra et tverrslag i Håkvikdalsbotn. Produksjon og ytelse blir henholdsvis 27,8 GWh og 12,9 MW. C2. I dette alternativet føres det overførte vatnet direkte til Storvatnet via tunnel og rør på motsatt side av dalen i forhold til C1. I alternativ C2-1 tas inn avløpene fra de tre bekkene som nevnt under alternativ B2 inn på tunnelen, eventuelt også avløpet fra Gunnhildbekken. Beregnet produksjon er 41,3 GWh og 15

16 ytelse 18,2 MW. I alternativ C-2 utnyttes bare vannet fra Tverrdalselva. Produksjon og ytelse blir henholdsvis 28,2 GWh og 12,8 MW. Nedenforliggende bruk Nedenforliggende bruk er Håkvik kraftverk som beskrevet ovenfor. 2.8 Øvrige tiltak i anleggs- og driftsfasene Tiltak i anleggsfasen er gjort rede for i beskrivelsen foran. For driftsfasen foreligger ingen konkrete planer utover normal drift og vedlikehold av anleggene. I tillegg til bygningskonstruksjonene vil de største permanente, landskapsmessige inngrepene være tippene i forbindelse med tunneldriften. Generelt vil massedeponering og utforming av tipper skje i samråd med NVE. Dette gjelder også massetak og steinbrudd. Plassering av tipp- og riggplasseringer i de ulike alternativer er antatte, foreløpige vurderinger. Reguleringssonen for magasin Storvatnet vil variere på en annen måte gjennom året enn i dag. Det legges opp til et revidert reguleringsreglement hvor tappingen stanses fra 1. april og inntil vannstanden har nådd HRV - 5 m. Dette gir en betydelig tidligere oppfylling av magasinet. Magasiner Fyllingen i Storvatnet, som allerede er kraftig regulert, vil variere gjennom året. Det er ikke planlagt nye magasiner. Veger Det må bygges ny veg fra Sjursheim i tilknytning til eksisterende veg via kraftstasjonen og videre til påhugget for overføringstunnelen til Tverrdalen. Mellom kraftstasjonen og tunnelpåhugget kan vegen eventuelt være midlertidig i anleggsfasen. Tipper Det blir ett arbeidssted hvor det skal foregå tunnelarbeider. Det forutsettes lagt ut tipp nær påhuggsstedet. Totale masser blir ca m 3 utlagt i tipp uten komprimering. En del masser vil kunne bli brukt til elveforbygning eller eventuelt også brukes for arronderings- utfyllings- eller andre formål. Massetak Det blir ingen massetak, steinbrudd eller uttak av andre masser i forbindelse med utbyggingen. Riggområder Tilrigging vil skje i samarbeid med og etter entreprenørenes ønsker. Det antas at det vil bli etablert hovedrigg i Sjursheimområdet som vil betjene tunneldriften og bygging av Sjursheim kraftverk. Det vil bli mindre rigger i forbindelse med bygging av Nervatnet kraftverk og ved de vegløse arbeidsstedene, så som inntak Tverrdalselva og bekkeinntakene i Middagsskardet. Støy Anleggsarbeidene vil foregå i tynt befolket, og til dels ubebodde områder. Bebyggelsen langs vegen gjennom dalen vil bli noe berørt av anleggstrafikken. 16

17 Forurensende utslipp fra anleggsstedene til jord og vann i byggeperioden vil bli søkt spesiell utslippstillatelse for og tatt vare på i overensstemmelse med de betingelsene som settes. Andre former for utslipp er neglisjerbare. Det vil bli foretatt en beregning av hvilket støynivå det må påregnes fra aggregater det her er snakk om. Materialbruk, lydisolering og orientering av ventilasjonsåpninger vil bli tilpasset disse beregningene slik at de grenseverdiene SFT angir blir oppfylt, og slik at bebyggelse og hytter blir skjermet. Det er etter hvert blitt opparbeidet betydelig erfaring for hvordan småkraftverk skal støydempes. Kraftlinjer Det forutsettes at de to kraftstasjonene tilknyttes eksisterende 22 kv ledning i Håkvikdalen via kabelforbindelser som følger vegtraséene. Fra Sjursheim kraftstasjon blir lengden ca. 1 km og fra Nervatnet kraftstasjon ca. 300 m. Anleggskraft vil bli tatt fra eksisterende 22 kv nett i området. 17

18 3 TEORI OG METODER 3.1 Begreper og definisjoner Kulturminne og kulturmiljø Kulturminneloven (LOV 1978 nr. 50 Lov om kulturminner) definerer kulturminner som alle spor etter menneskelig virksomhet i vårt fysiske miljø, herunder lokaliteter det knytter seg historiske hendelser, tro eller tradisjon til. Med kulturmiljøer menes områder hvor kulturminner inngår som del av en større helhet eller sammenheng. Definisjonene er vide, noe som skyldes at menneskelig aktivitet er svært allsidig, og derfor har etterlatt en mengde ulike spor. Ordleddet minne indikerer at et kulturminne er noe det knytter seg tradisjon og en viss, men ikke nærmere definerbar, alder til ingen konstruksjoner er kulturminner før de oppfattes og defineres som det. Fornminner og nyere tids kulturminner Kulturminner eldre enn reformasjonen (1537), spesifisert i kulturminneloven (kml.) 4, er automatisk fredet, jf. 3. Slike kulturminner kalles automatisk fredete kulturminner, eventuelt fornminner. Nyere tids kulturminner Etterreformatorisk tid (etter 1537) kalles generelt for nyere tid, og kulturminner fra denne perioden for nyere tids kulturminner. Slike kulturminner er, med unntak av hus fra perioden , ikke automatisk fredet og har ikke et formelt vern, men kan fredes ved vedtak. Vedtaksfredninger gjelder vanligvis spesielt bevaringsverdige hus oppført etter Regulering til spesialområde bevaring etter plan- og bygningsloven er en langt vanligere måte å sikre verneverdige kulturminner fra nyere tid på. Samiske kulturminner Samiske kulturminner eldre enn 100 år er også automatisk fredet etter kulturminneloven. For samiske kulturminner som er yngre enn dette kan det fattes vedtak om fredning. Samiske kulturminner er først og fremst fysiske spor etter samisk bosetning og aktivitet. Immaterielle minner som eksempelvis stedsnavn og lokal tradisjon hører også inn under begrepet. Eksempler på samiske kulturminner er: Boplasser, teltringer, gammetufter og ildsteder Gravplasser, offerplasser og labyrinter Fangstanlegg og buemurer Sagnsteder som hellige fjell, hellige innsjøer og oppholdssteder for mytiske vesener Minner knyttet til samenes tradisjonelle næringsaktiviteter Melkeplasser, merkeplasser og sperregjerder Sjøsamiske og innlandssamiske gårder med hus, gammer og stabbur Tradisjonsplasser, lekeplasser, møteplasser, spøkelsesplasser. Steder som det joikes om SEFRAK og bygningsarv SEFRAK er en landsomfattende registrering av faste kulturminner SEFRAK startet i Registeret omfatter i hovedsak bygninger og ruiner etter bygninger (med unntak av kirker) oppført før 1900, i noen tilfeller også fram til Registeret deles inn i tre klasser, henholdsvis A, B og C (se verdivurdering i kapittel 3.3). For å redusere et videre ukontrollert tap av vår eldste bygningsarv vedtok stortinget en lovendring av kulturminneloven (kml. 25 annet ledd) som pålegger kommunene meldeplikt ved riving /vesentlig endring av ikke fredet byggverk eller anlegg oppført før Bakgrunn 18

19 for valg av årstallet 1850 som tidsskille, må sees ut fra at midten av forrige århundre markerte en omfattende økning i byggeaktiviteten her i landet. Byggeskikk og materialbruk endret seg også i en betydelig grad fra omkring Sagnmateriale Det er naturlig at det gjennom århundrene har knyttet seg en del lokale sagn og muntlige tradisjoner til steder og naturformasjoner, og som opphav til stedsnavn. Innimellom kan vi fortsatt få et innblikk i dette mytiske landskap. Slikt muntlig materiale med stedstilknytning er kulturminner i ordets videste forstand, men regnes i norsk sammenheng (med unntak av samiske områder) derfor normalt ikke som verneverdige. Sagnmateriale er her ikke samlet inn, vektlagt eller vurdert. Kulturlandskap Kulturlandskap er kort og godt menneskepåvirket landskap. Dagens kulturlandskap er et resultat av menneskelig aktivitet og innvirkning på våre fysiske omgivelser over svært lang tid. Kulturminnene kan ikke isoleres fra den landskapskontekst de er en integrert del av, og sammenhengene i miljøet er vesentlige for både opplevelse og forståelse. Det historiske landskapet er i så måte en uvurderlig og ikke-fornybar ressurs, og utgjør en viktig del av rammene rundt det fysiske miljø. Vakre og estetiske landskap er ofte karakterisert ved tidsdybde, lesbarhet og harmoni. Oftest er kulturlandskapsbegrepet benyttet om det agrare landskap, med kulturminner tilknyttet gårdsdrift gjennom flere tusen år, kulturbeiter og delvis ryddete arealer. Dagens moderne, fulldyrkede arealer sorterer vanligvis ikke under begrepet i kulturhistorisk forstand, men kan likevel utgjøre en betydelig miljøkontekst og ramme rundt kulturminnene. Samisk kulturlandskap og samisk landskapsforståelse De tradisjonelle samiske næringsformene har i liten grad ført til inngrep i landskapet. De kulturelt betingede landskapsendringene er derfor beskjedne, og ofte vanskelig å se for dem som ikke har noen forkunnskaper. Mange av de samiske kulturminnene er også små og lite iøynefallende, mens andre kulturminner som gammetufter, fangstanlegg, offerringer og labyrinter er lettere å identifisere i landskapet. Grensen mellom natur og kultur kan være flytende: Rene naturformasjoner kan også være kulturminner som markante flyttblokker i terrenget som har tjent som offersteder (sieidier). Steder har også bevaringsverdi fordi de er forbundet med tradisjoner. Tradisjonene kan være knyttet til fortidens religionsutøvelse, til tradisjonell ressursutnyttelse, og til hverdagslivet så vel som til mytiske hendelser. Vernet av samiske kulturminner og samisk landskap har sammenheng med en egen samisk landskapsforståelse. Et samisk landskap behøver ikke utelukkende å være et landskap der samene har satt spor. Landskapet er noe en beveger seg i og er en del av, et kulturelt begrep og en uløselig del av samisk kultur. Dette medfører at landskapskonteksten er langt viktigere for bevaring og vern av samiske kulturminner enn det som tradisjonelt har vært lagt til grunn for andre typer kulturminner. Andre begreper Fagord og uttrykk som er merket med * er definert i ordlista, kapittel 9. 19

20 3.2 Problemstillinger virkninger for kulturminner og kulturmiljø Vannkraftutbygging kan virke inn på kulturminner og kulturmiljø på grovt sett to måter: Direkte virkninger Dette omfatter skade, fjerning, tildekking, flytting og forandring av kulturminner. Det er kun kulturminner og kulturmiljø i selve tiltaksområdet som kan bli direkte berørt. Kulturminnelovens 3 første ledd skisserer forbud mot disse former for inngrep i automatisk fredete kulturminner, med mindre det er lovlig etter kml. 8, det vil si tillatelse etter dispensasjon. Alle automatisk fredete kulturminner etter kml. 6 har dessuten en sikringssone på fem meter fra fornminnets synlige eller kjente ytterkant. Rettsvernet etter 3 gjelder også for sikringssonen. Indirekte virkninger Denne typen virkninger oppstår ved at tiltaket preger omgivelsene på en måte som gjør at landskapet endrer karakter og kulturminnets/kulturmiljøets opprinnelige kontekst blir endret eller forstyrret. Visuelle virkninger, støy, reflekser, bevegelser og skyggevirkninger vil kunne virke negativt i forhold til kulturminnets naturlige kontekst og opplevelsesverdi. Slike virkninger kan omfatte et forholdsvis stort influensområde. 3.3 Metode Utredningen er utført i henhold til et metodesett beskrevet i Statens vegvesens håndbok-140 (2006). Konsekvensvurderingene er sluttproduktet av en systematisk gjennomgang, der konsekvens er et resultat av en vurdering av landskapets verdi i forhold til tiltakets omfang Verdi Kulturminner eldre enn 1537 er gjennom det automatiske vernet generelt vurdert til å være av nasjonal verdi. Nyere tids kulturminner og kulturmiljø som er vedtaksfredet er gjennom vedtaket også vurdert til å være av nasjonal verdi. Regional verdi kan være knyttet til det særmerkte ved regionen. Det kan også være kulturminner som er sjeldne i en region, men vanlig utbredt ellers i landet. Lokal verdi er ikke det samme som lav verdi, og slike kulturminner kan ha stor symbolverdi for et lokalsamfunn. Dette er kulturminner som først og fremst knytter seg til lokalhistorien, eller som er svært vanlig utbredt. Fornminner har generelt høy vitenskapelig verdi. De representerer den eneste direkte kunnskapskilden man har om menneskets tilværelse i forhistorisk tid, og er et viktig supplement til de historiske kilder fra middelalderen. Også nyere tids kulturminner kan være viktige supplement til andre vitenskapelige kilder. Kulturminner tilfører også landskapet en historisk dimensjon og gir det karakter, og beriker derigjennom vår opplevelse og oppfatning av omgivelsene. Kulturminner representerer videre en unik kunnskaps- og erfaringsressurs, og har derfor en prinsipiell pedagogisk verdi. En evaluering, der SEFRAK-registrerte bygninger blir inndelt i verneklasse A, B eller C, gjør registeret mer rasjonelt i praktisk bruk. Gruppe A har generelt fredningspotensial og av nasjonal verdi. Gruppe B er verneverdige og av regional verdi, og bør reguleres til spesialområde bevaring. Gruppe C er andre bygninger av mer lokal verdi som bør bevares og underlegges plan- og bygningslovens generelle bestemmelser. 20

21 Ved verdivurdering må flere kriterier legges til grunn, blant annet en faglig vurdering av type objekt, sammenheng (kontekst) og miljø, autentisitet, tilstand, representativitet, sjeldenhet, stilart, tidspreg, arkitektonisk og kunstnerisk kvalitet, m.m. Kulturminnenes opplevelsesverdi og pedagogiske verdi vurderes etter de samme kriteriene, men da spiller også forhold som bruksverdi, tilgjengelighet, m.m. en større rolle. Et kulturminne kan ha lav verdi ut fra et av disse kriteriene men høy verdi ut fra et annet. Det gis en samlet vurdering av kulturminnenes verdi uttrykt som henholdsvis liten, middels eller stor etter kriteriene presentert i tabell 3.1 (jf. Statens vegvesen 2006). Tabellen tar høyde for de fleste kriteriene presentert ovenfor, men er ikke nødvendigvis direkte overførbar til andre måter å verdivurdere på, for eksempel i forvaltningen. Tabell 3.1. Kriterier for verdisetting av kulturminner og kulturmiljø (etter Statens vegvesen 2006). Type kulturmiljø Liten verdi Middels verdi Stor verdi Fornminner/samiske kulturminner (automatisk fredet) - Vanlig forekommende enkeltobjekter ute av opprinnelig sammenheng Kulturmiljøer knyttet til primærnæringene (gårdsmiljøer/ fiskebruk/ småbruk og lignende) Kulturmiljøer i tettbygde områder (bymiljøer, boligområder) Tekniske og industrielle kulturmiljøer og rester etter slike (industri, samferdsel) Andre kulturmiljøer (miljøer knyttet til spesielle enkeltbygninger, kirker, kulturlandskap, parker og lignende) - Miljøet ligger ikke i opprinnelig kontekst - Bygningsmiljøet er vanlig forekommende eller inneholder bygninger som bryter med tunformen - Inneholder bygninger av begrenset kulturhistorisk/ arkitektonisk betydning - Miljøet er vanlig forekommende eller er fragmentert - Inneholder bygninger som har begrenset kulturhistorisk betydning - Miljøet er vanlig forekommende - Inneholder bygninger uten spesielle arkitektoniske kvaliteter - Miljøet er vanlig forekommende og/eller fragmentert - Bygninger uten spesielle kvaliteter - Vanlig kulturlandskap med endret topografi - Representative for epoken/ funksjonen og inngår i en kontekst eller i et miljø med noe tidsdybde. - Steder det knytter seg tro/tradisjon til - Miljøet ligger delvis i opprinnelig kontekst - Enhetlig bygningsmiljø som er representativt for regionen, men ikke lenger vanlig og hvor tunformen er bevart - Inneholder bygninger med kulturhistorisk/arkitektonisk betydning - Enhetlig miljø som er representativ for epoken, men ikke lenger vanlig - Inneholder bygninger med arkitektoniske kvaliteter og/eller kulturhistorisk betydning - Miljøet er representativt for epoken, men ikke lenger vanlig - Inneholder bygninger med arkitektoniske kvaliteter - Miljø som er representativt for epoken, men ikke lenger vanlig - Bygninger/objekter med arkitektoniske/kunstneriske kvaliteter - Vanlig kulturlandskap med noe endret topografi - Sjeldent eller spesielt godt eksempel på epoken/funksjonen og inngår i en svært viktig kontekst eller i et miljø med stor tidsdybde - Spesielt viktige steder som det knytter seg tro/tradisjon til - Miljøet ligger i en opprinnelig kontekst - Bygningsmiljø som er sjeldent eller særlig godt eksempel på epoken/funksjonen og hvor tunformen er bevart - Inneholder bygninger med stor kulturhistorisk/arkitektonisk betydning - Enhetlig miljø som er sjeldent eller særlig godt eksempel på epoken - Inneholder bygninger med spesielt store arkitektoniske kvaliteter og/eller av svært stor kulturhistorisk betydning - Miljøet er sjeldent og et spesielt godt eksempel på epoken - Inneholder bygninger med spesielt store arkitektoniske kvaliteter - Miljø som er sjeldent og/eller et særlig godt eksempel på epoken - Bygninger/objekter med svært høy arkitektonisk/kunstnerisk kvalitet - Sjeldent/gammelt kulturlandskap Vurdering av kulturlandskap inngår i tabellens siste rad, men bør også ses i sammenheng med andre kriterier for landskapsverdi, som landskapskarakter, graden av uberørthet, m.m. (tabell 3.2). 21

22 Tabell 3.2. Kriterier for verdisetting av landskap (Statens vegvesen 2006) Type landskap Liten verdi Middels verdi Stor verdi Områder der naturlandskapet er dominerende Områder med reduserte visuelle kvaliteter Områder i spredtbygde strøk Områder i by og tettbygde strøk Inngrepsfrie områder som over + - Områder hvor landskap og bebyggelse/anlegg til sammen gir et mindre godt totalinntrykk - Områder som bryter med byformen og utgjør et mindre godt totalinntrykk - Områder som har reduserte eller dårlige visuelle kvaliteter eller utgjør et mindre godt totalinntrykk Områder av ordinær landskapsøkologisk betydning - Områder med visuelle kvaliteter som er typiske for landskapet i et større område - Områder med vanlig gode visuelle kvaliteter som over + - Landskap og bebyggelse/anlegg med vanlig gode visuelle kvaliteter - Områder med vanlig gode visuelle kvaliteter - Områder som er tilpasset byformen og gir et vanlig godt inntrykk - Områder over 1 km fra nærmeste tyngre, tekniske inngrep - Områder med spesielt gode visuelle kvaliteter som er uvanlige i et større område - Områder der landskapet er unikt i nasjonal sammenheng som over + - Områder hvor landskap og bebyggelse/anlegg til sammen gir et spesielt godt eller unikt totalinntrykk - Områder som forsterker byformen og utgjør et spesielt godt totalinntrykk - Områder som har spesielt gode visuelle kvaliteter eller utgjør et spesielt godt totalinntrykk - Områder over 3 km fra nærmeste tyngre, tekniske inngrep Omfang Omfanget vurderes i forhold til 0-alternativet. Det er utarbeidet et sett omfangskriterier som skal brukes for å fastsette tiltakets omfang, se tabell 3.3 (Statens vegvesen 2006). Tabell 3.3. Kriterier for vurdering av tiltakets omfang for kulturminner og kulturmiljø. Stort positivt omfang Middels positivt omfang Lite/intet omfang Middels negativt omfang Kulturminner Tiltaket vil i stor Tiltaket vil bedre Tiltaket vil stort Tiltaket vil og miljøers grad bedre forholdene for sett ikke endre medføre at endring og forholdene for kulturminner/- kulturminner/- kulturminne/- lesbarhet kulturminner/- miljøer miljøer miljøer blir skadet miljøer Historisk sammenheng og struktur Tiltaket vil i stor grad øke den historiske lesbarheten Tiltaket vil i stor grad styrke den historiske sammenhengen mellom kulturmiljøer og deres omgivelser Tiltaket vil i stor grad forsterke historiske strukturer Tiltaket vil bedre den historiske lesbarheten Tiltaket vil styrke den historiske sammenhengen mellom kulturmiljøer og deres omgivelser Tiltaket vil forsterke historiske strukturer Tiltaket vil stort sett ikke endre den historiske lesbarheten Tiltaket vil stort sett ikke endre den historiske sammenhengen mellom kulturmiljøer og deres omgivelser Tiltaket vil stort sett ikke endre historiske strukturer Tiltaket vil redusere den historiske lesbarheten Tiltaket vil svekke den historiske sammenhengen mellom kulturmiljøer og deres omgivelser Tiltaket vil redusere historiske strukturer Stort negativt omfang Tiltaket vil ødelegg kulturminner/- miljøer Tiltaket vil ødelegge den historiske lesbarheten Tiltaket vil bryte den historiske sammenhengen mellom kulturmiljøer og deres omgivelser Tiltaket vil ødelegge historiske strukturer 22

23 3.3.3 Konsekvens Konsekvensgrad uttrykkes ved en sammenstilling av områdenes verdi i forhold til tiltakets virkningsomfang. Hovedprinsippet er at stor verdi og stort omfang gir stor til meget stor konsekvens, mens liten verdi og lite omfang gir tilsvarende liten eller ubetydelig konsekvens. Dette er illustrert i konsekvensmatrisen i figur 3.1. Figur 3.1. Prinsippet for en konsekvensmatrise. 3.4 Kraftlinjer Avgrensning av influensområdet for negativ indirekte influens fastsettes etter noen skjønnsmessige kriterier som ikke kan oppfattes som definitive. Som en rettesnor vil følgende kriterier ligge til grunn for vurderingene: Avstander ut til ca. 3 x mastehøyden betegnes som visuell restriksjonssone, ut til 10 x mastehøyden som visuell dominanssone og avstander ut til punktet der linjen ikke lenger er synlig som visuell siktbarhetssone. Det kan være formålstjenlig å dele denne sonen i to, i en visuell influenssone der objektet er godt synlig, og en visuell siktsone eller kanskje bedre fjernvirkningssone, der linjen går fra å være lite dominerende til ikke lenger synlig (Berg 1996). De visuelle virkningene og linjenes dominans vil avta gradvis, men mest markant i begynnelsen. Selv om linjene teoretisk vil kunne være synlige på flere kilometers avstand, vil de visuelle virkningene som regel være meget små. I hovedsak vil hensynet til kulturminner og kulturmiljø veie tyngst innenfor den visuelle restriksjons- og dominanssonen, dvs. ut til ca. 150 meter. De visuelle fjernvirkningene kan likevel ha innvirkning i forhold til særskilt viktige kulturminner og kulturmiljø, eller dersom disse ligger i urørte områder (naturlandskap) eller i særskilt åpne landskap. Mastehøyden for 22 kv-linjer kan variere fra 12 til 16 meter, avhengig av mastetype og trasédetaljer. 23

24 På bakgrunn av kriteriene over kan følgende generelle avstandssoner settes for 22 kv linje med disse mastehøyder: Visuell restriksjonssone: Visuell dominanssone: Visuell influenssone: Visuell siktsone/ fjernvirkningssone: 0 50 meter meter meter 500 meter Disse avstandssonene er å anse som veiledende. På bakgrunn av ovenfor nevnte kriterier kan det for omfangs- og konsekvensvurderinger av linjeføring for 22 kv med mastehøyde på 12 til 16 meter som vist i tabell 3.4. Avstandskriteriene kan også brukes som veiledende for å vurdere andre typer tiltak. Tabell 3.4. Avstandskriterier for vurdering av omfang og konsekvens for 22 kv-linje, mastehøyde meter. Avstandssone Avstander Omfang (negativt) Konsekvens (negativ) Visuell restriksjonssone 0 50 meter Stort Middels stor Visuell dominanssone meter Middels Middels Visuell influenssone meter Lite Liten Visuell siktsone/ fjernvirkningssone 500 meter Lite ubetydelig Liten negativ - ubetydelig For samiske kulturlandskap kan kriteriene vise seg å være uegnet, særlig i områder som ved første øyekast framstår som rene naturlandskap uforstyrret av tekniske inngrep og andre moderne forstyrrelser, som vei, bebyggelse, etc. Graden av uberørthet og områdets landskapskarakter må derfor legges til grunn. 3.5 Influensområdet Influensområdet er det området som tiltaket virker inn på, fra de direkte konsekvenser tiltaket har i form av fysiske inngrep innenfor tiltaksområdet, til indirekte konsekvenser som følge av blant annet visuell påvirkning og redusert vassføring. Størrelsen på influensområdet er her skjønnsmessig vurdert. Små tekniske inngrep vil til dels som regel kunne skjermes for å unngå eller redusere negativ indirekte influens, men dette vil avhenge av inngrepets karakter. I områder med store topografisk variasjon vil selv større tekniske inngrep kunne skjermes betydelig. 3.6 Materiale Skriftlige og muntlige kilder Denne fagrapporten bygger på en gjennomgang av opplysninger i Riksantikvarens nettbaserte fornminnedatabase Askeladden, generell faglitteratur, bygdebøker, lokalhistoriske bøker og muntlige opplysninger for en samlet vurdering av planen i forhold til kjente kulturminner. Det er innhentet muntlig informasjon fra følgende personer og instanser: Lokalkjente Narvik kommune Nord-Ofoten Museum v/ Lars Slettjord 24

25 Arkeolog ved Sametinget har vært forsøkt kontaktet en rekke ganger uten å lykkes. Befaring Det er gjort befaringer i tiltaksområdet å vurdere potensialet for tidligere ikke registrerte, automatisk fredete kulturminner. I tillegg er kjente, registrerte kulturminner i nærområdene befart. Befaringene ble gjennomført På befaringstidspunkt forelå ikke alle planer om alternative utbyggingsløsninger. Det er derfor flere tiltaksområder som ikke er befart. Området er likevel såpass enhetlig at vurderingen av potensial for området som sådan vurderes som tilstrekkelig. Da befaringene kun omfatter visuelt søk og generelle landskapsbetraktninger, vurderes dette som tilstrekkelig. 3.7 Kulturminneplaner og strategier Kulturplan (Narvik kommune): Narvik kommune har gjennom sin kulturplan skissert en del strategier som bør legges til grunn for forvaltningen av kulturminner og kulturmiljø også i tiltaks- og influensområdet. Hovedtrekkene er som følger: Kulturminnene er en ressurs for dagens og framtidas samfunn. Derfor må vi velge ut og verne de mest verdifulle kulturminner og kulturmiljøer. Narvik kommune vil gjennom forvalting og saksbehandling sørge for at fredede, vernede og verneverdige kulturminner og kulturmiljøer blir tatt vare på. Videre skal kommunen bidra med å gjøre kulturminner og kulturmiljøer mer tilrettelagt for befolkningen og tilreisende. Det skal utarbeides en verneplan for verdifulle kulturminner, og plan- og bygningsloven vil bli praktisert slik at viktige kulturminner bevares. Samisk kultur har en viktig plass i det offentlige rom. Samefolkets dag er offisiell flaggdag i Norge, og feires den 6. februar hvert år. Synliggjøring, kontakt og møtearenaer er viktig for å skape et bredere flerkulturelt miljø i Narvik og Ofoten. Samisk kultur og samiske kulturuttrykk er viktige symboler i forhold til synliggjøring, engasjement og livsglede Samiske kulturminner må registreres, ivaretas og vernes. Masterplan Narvik som reisemål Høsten 2002 ble det gjennomført en undersøkelse i regi av Norsk Gallup, med formål å avdekke hva nordmenn forbinder med Narvik (Futurum 2003). Denne viser at nordmenn først og fremst har en geografisk assosiasjon til Narvik, dvs. som et sted/liten by i Nord-Norge. Generelt viser svarene at 53 % av befolkningen vet ingenting om Narvik, eller bare at det er en liten by i Nord-Norge. Deretter kom assosiasjonene: Andre Verdenskrig (31 %) Malmbyen (24 %) Transportbyen (14 %) Skibyen (9 %) Rallarhistorien (6 %) Vakker natur (4 %) Det er som nevnt knyttet mange betydningsfulle kulturminner til særlig kommunens krigshistorie og til rallarhistorien, men disse ligger primært i områdene rundt Narvik by, Herjangsfjorden og Rombaken, det vil si i en helt annen del av kommunen enn der tiltaket er planlagt. 25

26 4 GLIMT FRA NARVIKS HISTORIE Innledning Narvik har en omfattende, og til tider dramatisk historie, til tross for byens korte hundreårige historie. Narvik har alltid vært en kyst- og havneby, og kystkulturen har fulgt byen i hele dens eksistens. Kommunen har i tidligere tider vært preget av kystkultur med handel og postforsendelser på fjorden, og fiskerbønder har livnært seg i kommunen og regionen lenge før byen ble grunnlagt. Ofotbanen, Rombaksbotn, Rallarvegen, Folkefesten i Rombaksbotn og Svarta Bjørn-marsjen er alle eksempler på viktige kulturminner og kulturhistorie for Narvik - og er arrangementer som tar vare på og formidler byens historie. Ofotbanen har for øvrig en sentral plass i Jernbaneverkets forslag til verneplan for kulturminner i jernbanen i Norge. I tillegg har Narvik en omfattende krigshistorie, og i et internasjonalt perspektiv har kampene i og rundt Narvik blitt et ikon på de alliertes innsats. Derfor besøker mange turister byen og Krigsminnemuseet. Museet ble opprettet i 1964, og det har en omfattende dokumentasjon av krigshistorien fra andre verdenskrig. Krigsminnemuseet har bygget opp kunnskap om internasjonal humanitær rett, det er et ressurs- og dokumentasjonssenter, og brukes derfor av forfattere og forskere (Kulturplan for Narvik kommune ). Samisk bosetning Samisk tradisjon går langt tilbake i tid i Narviksområdet. Generelt antas det at den samiske bosetningen var mobil i jernalderen og middelalderen, og at det ble vekslet mellom en hovedboplass og flere mindre sesongboplasser. En tolkning er da at en hadde basisboplasser ute i fjorden mens en dro innover i fjorden for å drive jakt og fangst. På svensk side av grensen i Jukkasjærvi län er det spor etter bosetning fra yngre jernalder, sannsynligvis etter samisk befolkning. Disse sporene kan antakeligvis knyttes til en innlandsbosetning, slik at det i dette området har en kystbosetning og en innlandsbosetning allerede fra senest yngre jernalder. Hvor grensene gikk mellom disse to områder er imidlertid usikkert. De skriftlige kildene, blant annet skattelister over samiske skatteytere, indikerer at de samiske gårdene hovedsakelig befant seg i indre Ofoten. I løpet av 1500-tallet synes mange av de samiske gårdene i ytre del av Ofoten og i ytre deler av indre Ofoten å forsvinne i listene over samiske gårder. I stedet ser den samiske bosetningen på 1600-tallet å ha vært konsentrert til Herjangsfjorden og Skjomen, før de også her forsvinner ut av listene som samiske gårder. Fra da av har den samiske bosetningen hovedsakelig vært i markebygdene. Den markasamiske kulturen er relativt utbredt og strekker seg fra Ballangen til Senja. Det er jordbruk kombinert med fiske som tradisjonelt har vært næringen for de fleste markasamer (Andersen 2001). Norsk og norrøn bosetning En sammenstilling av tilgjengelig kildemateriale kan tyde på at den norrøne befolkningen holdt til i ytre del av Ofoten i eldre jernalder og ekspanderte noe innover fjorden i løpet av yngre jernalder, men synes å ha stoppet opp på grensa til indre Ofoten. Årsaken til dette kan sannsynligvis knyttes til kulturforskjellene i forhold til den samiske befolkning. I Aslak Bolts jordebok fra 1440 er det regnet opp syv gårder ved fjordene i Ofoten, hvorav kun den ene i indre Ofoten, Viirek/Vidrek ved Skjomenfjorden i Narvik. Fra midten av 1400-tallet og inn i 1500-tallet skjer det en økning av antall norske gårder i Ofoten, men det er fortsatt ikke belegg for norske gårder i indre Ofoten, det vil si Herjangen, Rombaken, Beisfjord og Skjomen, før inn i og 1600-tallet. Ekspansjonen sammenfaller med at den samiske bosetningen skrumpet inn, noe som kan tyde på at samene ble fortrengt (Andersen 2001). 26

27 Rallarhistorien og pionertiden Inntil Ofotbanen ble vedtatt bygd var Narvik kun noen få gårdsbruk. Ved hjelp av britisk kapital ble det igangsatt bygging av en jernbane fra Viktoriahavn (som byen ble navngitt) til gruvene i Kiruna. Bygginga medførte hektisk aktivitet, men selskapet gikk konkurs etter noen år. Arbeidet ble gjenopptatt etter et vedtak av den Svenske og Norske stat. Fra 1898 til åpningen i 1903 var det hektisk aktivitet der flere tusen rallare (anleggsarbeidere) arbeidet hardt i fjellene for å sluttføre jernbanen. Mesteparten av anleggsarbeiderne holdt ikke til i Narvik, men i innerst i Ofotfjorden i Rombaksbotn. Ved jernbanens fullførelse, ble Rombaksbotn fraflyttet og Narvik begynte å vokse. I mellomkrigstiden steg befolkningen raskt, men byen ble hardere rammet av verdenskrisen etter Byggingen av Ofotbanen omfattet på det meste over rallare. Rallarhistorien er fargerik og preget av fortelling om slit og hardt arbeid i et eget samfunn, men også romantikk, mystikk, myter og historier om enkeltpersoner. Det finnes i dag en rekke minner etter rallarene. Et spesielt eksempel er Rombaksbotn som var anleggsbyen til Ofotbanen. Byen hadde på meste hus og over 500 innbyggere. I dag er det bare tuftene igjen. Rallarveien starter ved kaia i Rombaksbotn og stiger til 520 moh. ved Riksgränsen og ender etter 54 km ved Abisko nasjonalpark. Området fikk i 1997 prisen som årets friluftsområde i Norge. I tillegg bygger Vinterfestuka og andre arrangementer og aktiviteter i regi av Stiftelsen Vinterfestuka på denne historien. Krigshistorien Jernmalmen fra Sverige gjorde Narvik til et strategisk mål av stor betydning for de krigførende land under 2. verdenskrig. 9. april 1940 ble byen invadert av ti tyske jagere med 2000 tyske bergjegere. Et tomåneders slag der norske franske og polske soldater presset de tyske styrkene mot svenskegrensen ble utkjempet. Tre sjøslag førte til at hele den tyske invasjonsflåten ble senket og at fjorden er en stor skipskirkegård. Byen ble til slutt gjenerobret den 28. mai Tyske bombefly bombet byen etter gjenerobringen. Dette var de alliertes første seier mot Nazi-Tyskland, men på grunn av utviklingen i krigen mellom Frankrike og Tyskland på kontinentet førte til at de allierte trakk seg ut rett før tyskerne ville ha blitt nødt til å kapitulere. Under slaget var Narvik i sentrum for verdensnyhetene, noe som førte til at byen i de første tiårene etter krigen trolig var av Norges mest kjente byer i utlandet. Narviks betydning som utskipningshavn for jernmalm gjorde at kontroll over Narvik var sentralt for tyskerne ved okkupasjonen. Gjennom våren 1940 var det harde kamper mellom tyskerne og norske, britiske, franske og polske soldater. Den 28. mai seiret de allierte styrkene. Dette var det første nederlag av betydning for tyskerne under 2. verdenskrig, og sammenstillingen av allierte styrker er blitt omtalt som kilden til Nato. I Beisfjord lå også den verste fangeleiren på norsk jord. Krigshistorien har gjort at Narvik-navnet sannsynligvis er blant de norske stedsnavn som er best kjent i Europa. Særlig gjelder dette Frankrike, Tyskland, Østerrike, Polen og alle nasjonene i det tidligere Jugoslavia. Bare i Frankrike finnes hele 45 byer som har plasser, gater oppkalt etter Narvik. Krigshistorien var tidligere en av hovedattraksjonene for turistbesøk til Narvik, men de senere år har det vært en betydelig nedgang i krigsminneturismen. Den sentrale aktør i presentasjonen av krigshistorien er Krigsminnemuseet som årlig har rundt besøkende pr år. 27

28 5 LANDSKAPSKONTEKSTEN 5.1 Landskapet Tiltaksområdene er naturgeografisk knyttet til landskapsregionene 36 Høgfjellet i Nordland og Troms og 32 Fjordbygdene i Nordland og Troms (Puschmann 2005). Region 36 er en samlegruppe for indre fjellområder i Nordland og Troms med dominerende høyalpine trekk. Regionen strekker seg fra sør i Nordland til nord i Troms, og danner i stor grad grensefjellene mot Sverige. Regionen dekker en variert berggrunn, men med kambrosilurske bergarter som dominerende. Innenfor regionen ligger også Nordlands granittområder, der markerte og snaue tinder dominerer. Her inngår også områder med viddepreg. I og ved tiltaksområdet preges det høyereliggende landskapet av tinder, men området har et generelt åpent preg og med stort sett myke terrengkurver. Fjellene er til dels blankskurte, med bratte fjellvegger. Det er generelt sparsomt med løsmasser i de høyereliggende områder, men i tilknytning til elver er det en del moreneavsetninger. Innslaget av storsteinet ur er også betydelig enkelte steder, blant annet i den høyereliggende delen av Skamdalen, som inngår i denne regionen. Navnet Skamdalen kommer opprinnelig av det samiske Skapmi, som betyr mørk eller skyggefull, hvilket denne dalen også er. Naturomgivelsene rundt Skamdalsvatnet er et mektig skue, med høye og dramatiske fjellformasjoner (figur 5.1). Figur 5.1. Indre delen av Skamdalen preges av høye fjelltopper og bratte dalsider Region 32 omfatter landarealene mellom region 36 og fjordene samt fjordområdene. I tiltaksområdet inkluderer regionen Skamdalen, Håkvikdalen og arealene mellom Håkvikdalen og Beisfjorden. Regionen omfatter et stort spenn av landformer, fra alpine områder til det lavereliggende fjordlandskapet med kulturlandskap og landgrunne elvemunninger. Dette spennet illustreres godt i 28

29 tiltaksområdet, der regionen spenner over dype fjordarmer (Beisfjorden), U-daler omgitt av markante fjellrekker (Skamdalen og Håkvikdalen) og arealer med mykere linjer der skog og kulturlandskap inngår (Håkvikdalen). Regionen inkluderer også betydelige arealer med glasiale og alpine fjellformasjoner. Lokalt ved tiltaksområdet er disse representert i fjellområder som grenser til Håkvikdalen. Vassdragene i regionen er overveiende korte, og munningene av vassdragene er stort sett flate elveoser i tilknytning til gruntvannsområder. I regionens dalbunner er det overveiende rikelig med løsmasser, så også i Skamdalen og Håkvikdalen. Bosetningen i influensområdet er knyttet til de lavereliggende deler av dalene, og spesielt i tilknytning til fjordene. Skamdalen er uten fast bosetning, men ved Beisfjorden er det tettsteder ved Fagernes (munning) og Beisfjord (fjordbunn). I Håkvikdalen er det overveiende spredt bosetning i hele dalen. Noen hytter finnes ellers i Skamdalen og i tilknytning til Håkvikdalen. I tilknytning til bebyggelsen i Håkvikdalen er det noen jordbruksområder, men denne delen av Narvik kommune har relativt begrenset med oppdyrkede arealer. Tiltaksområdene ligger i et geologisk område preget av grunnfjellbergarter. Hele Skamdalen og tilgrensende fjell, heriblant tiltaksområdet ved Tverrdalen, har berggrunn som består av granitt. Dette er en slitesterk og næringsfattig bergart som gir grunnlag for surt jordsmonn og overveiende fattig vegetasjon. Store deler av Håkvikdalen og tilgrensende fjellområder skiller seg geologisk fra Skamdalen med rikere bergrunn. I dalbunnen i Håkvikdalen ligger tykke lag med morenejord og leire (laveste partier). Håkvikdalen og omkringliggende fjell har ellers fyllitt som berggrunn. Denne bergarten har høyere næringsinnhold enn granitten som finnes i Skamdalen, noe som reflekteres godt i et rikere og frodigere planteliv. 5.2 Inngrepsstatus Generelt Utstrekningen av inngrepsfrie naturområder og graden av inngrepstrykk i et område har betydning blant annet for oppfatningen av hvor intakt det samiske kulturlandskap er. Arealer med store, sammenhengende områder uten inngrep er sterkt redusert de siste tiårene, og områdene blir stadig færre og mindre i utstrekning. Villmarkspregede naturområder, definert som områder mer enn 5 kilometer fra tyngre tekniske inngrep, ble redusert fra 48 til under 12 prosent av Norges areal fra 1900 til 2003 (Miljøstatus i Norge). Direktoratet for naturforvaltning (DN) startet i 1995 en kartlegging av inngrepsfrie naturområder (INON) i Norge. Bakgrunnen for kartleggingen var den dramatiske reduksjon av mer eller mindre uberørte områder de siste tiårene. DN har etablert en database for inngrepsfrie naturområder som oppdateres jevnlig. Databasen benyttes som et verktøy for forvaltningen med tanke på å gi de resterende INON-områdene større prioritet som bevaringsområder. INON defineres som alle områder som ligger mer enn en kilometer (i luftlinje) fra tyngre tekniske inngrep. Offentlige og private veier samt jernbanelinjer med lengde over 50 meter, kraftlinjer, magasiner, kraftstasjoner, vannstandsendringer, regulerte bekker og elver, rørgater i dagen, kanaler, forbygninger og flomverk, m.m. tilhører kategorien tyngre tekniske inngrep. Inngrepsfrie naturområder er inndelt i soner basert på avstand til nærmeste inngrep: Inngrepsfri sone 2 Inngrepsfri sone 1 Villmarkspregede områder : 1 3 kilometer fra tyngre tekniske inngrep : 3 5 kilometer fra tyngre tekniske inngrep : > 5 kilometer fra tyngre tekniske inngrep 29

30 Områder som ligger mindre enn en kilometer fra tyngre tekniske inngrep betegnes som inngrepsnære. INON-områder sone 2 gis generelt middels verdi, mens sone 1 og villmarkspregede områder gis stor verdi, men utbredelse og beliggenhet må tas med i betraktning. Status i influensområdet Influensområdet er preget av lav utnyttelsesgrad og begrenset med bosetning og hytter. Det moderate inngrepsregimet i denne delen av kommunen illustreres av at store arealer inngår som inngrepsfrie naturområder, først og fremst de høyereliggende områder (figur 5.2). Framføring av veier, vassdragsutbygging og kraftledninger i bunnen av dalførene gjør at disse områdene ikke er inngrepsfrie, til tross for forholdsvis lavt inngrepstrykk. Skamdalen er vesentlig mindre utbygd enn Håkvikdalen. Det største inngrepet her er representert ved Statnetts 420 kv kraftlinje som kommer ned Skamdalen, følger Skamdalsvatnet på vestsiden, fortsetter videre ned Skamdalen og krysser Skamdalselva ikke langt fra laksetrappa. Foruten kraftlinja, veien opp til området og spredt hyttebebyggelse, er naturlandskapet i Skamdalen ikke preget av nevneverdige inngrep. I tilknytning til Skamdalen inngår både sone 1 områder (3-5 km fra nærmeste tyngre tekniske inngrep) og villmarkspregete naturområder (< 5 km fra nærmeste tyngre tekniske inngrep). Figur 5.2. Utbredelsen av inngrepsfrie naturområder i og ved tiltaksområdene. Inngrepsfrie naturområder fremgår med grønn farge, med sone 2 områder (1-3 km fra inngrep) som lys grønne, sone 1 områder (3-5 km fra inngrep) som mellomgrønne og villmarkspregete områder som mørkt grønne. Aktuelle inngrepsområder som vil kunne påvirke utbredelsen av inngrepsfrie naturområder er vist med rød stipling. 30

31 6 KULTURMINNER I TILTAKS- OG INFLUENSOMRÅDET 6.1 Håkvikdalen Samiske kulturminner Det er registrert flere samiske kulturminner i Håkvikdalen og Håkvikdalsbotn (se kart, figur 6.1). Disse kulturminnene er beskrevet nedenfor. Figur Samiske kulturminner i Håkvikdalen. Numrene refererer til Askeladden. Gammetuft (101590) På en liten haug like vest for brua som går over elva mellom Sjursvatnet og Storvatnet er det registrert en gammetuft (101590). Tufta måler ca. 3 x 3 meter, med gress- og lyngbevokste veggvoller. Det har vært ovn i gammen, og restene etter denne ligger noe spredt rundt om (figur 6.2 og forsidefoto). Området er bevokst av fjellbjørkeskog. Tufta er sannsynligvis fra tidlig 1900-tall, og er derfor ikke automatisk fredet. 31

32 Figur 6.2. Rester av gammel vedovn ved registrert gammetuft (Askeladden ). Revegammetuft (101598) Noen hundre meter lenger nordvest er det rester etter en revegammetuft (101598), en firkantet forsenkning i marka på ca. 1,1 x 1,6 meter orientert NV-SØ (figur 6.3). Det er rester etter planker/trevirke fra veggene. Gropa ligger på myrmark i utkanten av furuskog som skjermer mot utsikt til Storvatnet, det er åpen myr i SV mot fjellet. Etter opplysninger fra informanten skal gropa være laget rundt 1930, og den er derfor ikke automatisk fredet. Figur 6.3. Revegammetuft (101598). Bildet er tatt mot SV. 32

33 Fangstlokalitet (101601) Mulig dyregrav. Tydelig fordypning i marka, rund form, ca. 1,5 x 1,5 m i diameter. Ingen tydelig markering av voll. Kan også være granatnedslag fra siste krig, ifølge informant. Lokaliteten ligger i fjellbjørkeskog. Uavklart vernestatus. Geitgammetufter (101604) Den ene er tufta er inngravd i morenerygg, har rektangulær form og måler 1,3 x 2 m. Ikke tydelige voller. Forsenket inn i bakken ca. 30 cm. Den andre ligger 5 meter unna forrige mot sør, har også rektangulær form, og måler 1,4 x 2 m og 0,7 m dyp i bakkant. Lokaliteten ligger i lyngmark med innslag av spredt bjørk og furu. Uavklart vernestatus. Reingjerde (101673) Et stykke mot sørvest, på sørsiden av indre del av Håkvikdalen, er det registrert et reingjerde (101673). Reingjerdet og armer er bygd av bjørk. Gjerdets diameter er ca. 30 meter, østlige fangarm er ca. 170 meter og vestlige fangarm ca. 70 meter. Gjerdet er mye borte, kun rester og spor er bevart (Per Niia, pers. medd.). Gjerdet ligger på et platå med fritt utsyn i vest mot Håkvikdalen og Sjursvatnet. Det ble bygd av Lars Niia, og er ikke automatisk fredet. Torvgamme (101665) Ca. 100 meter NV for forrige står det en torvgamme (101665) på en haug/rygg som er lyngbevokst og med bjørkeskog. Ytre mål på gammen er ca. 2,7 x 3 meter, rektangulær form. Gammen er bygd i andre kvartal på 1900-tallet, og er derfor ikke automatisk fredet. Heller (101667) Det er også noen samiske kulturminner lengst inne i dalen. Her ligger det en heller (101667) med naturlig tak på ca. 3 x 4 meter. En synlig oppmuring av stein og torv på tre sider med høyde fra cm. Fritt utsyn mot Sjursvann. Helleren antas med stor sannsynlighet å være brukt for over hundre år siden, og er derfor automatisk fredet. Teltboplass (101676) Noe oppe i dalsiden sør for Storvatnet er det registrert en teltboplass. Her er kun registrert et sirkelformet ildsted, ca. 60 cm i diameter. 7 synlige steiner, 2 steiner delvis dekket av torv. Teltplassen kan ha tilhørt Essias Niia Levas sameby, som hadde sommerbeite i Håkvikdalen fram til rundt Lokaliteten er derfor gitt status automatisk fredet. Bosetnings- og aktivitetsområde (101606) På lokaliteten er det registrert et reingjerde på ca. 70 meter, árran (sirkelformet, ca. 50 cm i ytre diameter) og mulig melkegrop, markert som en tydelig grop i gresset, oval form, ca. 70 x 40 cm i diameter og 30 cm dyp. Lokaliteten er gressbevokst, omgitt av lyng og kratt, og ligger ved vannskillet mot Beisfjorden. Lokaliteten er vurdert å være eldre enn hundre år, og følgelig automatisk fredet. Bosetnings- og aktivitetsområde (27023) Lokaliteten består av tre registrerte gammetufter. Den ene er rektangulær, lite synlig og uklart markert. Vollen av torv, bredde ca. 1 m. Inngang trolig i tuftens lengde N-S ca. 4 m, bredde ca. 2 m indre mål. I følge informanten skal det ha vært to gammer til på stedet, men disse er nå borte. Den beskrevne gamme har vært vintergamme, de øvrige sommergammer. Gammene var bebodd inntil ca. 1850, lokaliteten er følgelig automatisk fredet. Lokaliteten ligger på en åskam, tett omgitt av bjørkekratt. Det er ingen utsikt herfra. 33

34 Samlet verdivurdering De registrerte samiske kulturminnene i influensområdet ligger for det meste i en godt bevart natur- og landskapskontekst i indre deler av Håkvikdalen som er lite berørt av moderne inngrep og forstyrrelser. Til tross for forholdsvis stor avstand mellom de registrerte enkeltlokalitetene kan de derfor med en viss rette sies å inngå i en samlet kontekst, gjerne under betegnelsen samisk kulturlandskap. Med unntak av en heller er ingen av de registrerte kulturminnene eldre enn hundre år, og dermed heller ikke automatisk fredet. Kulturminnene er, som samiske kulturminner ofte er, vanskelige å påvise i terrenget, og kan ved første øyekast gjerne har noe begrenset opplevelsesverdi for utenforstående. Opplevelsesverdien knytter seg derfor ekstra til samisk landskapsforståelse og kunnskap om samisk tradisjon og stedegne historier. Kulturminnene representerer viktig dokumentasjon av samisk bosetning og aktivitet i området. Kulturminnene vurderes samlet å ha middels verdi SEFRAK I Håkvikdalen er det registrert 23 SEFRAK-objekter, alle beliggende ved nåværende bosatte områder nær veien på nordsiden av Storvatnet og Sjursheimvatnet (figur 6.4). Figur 6.4. SEFRAK-registrerte bygninger i Håkvikdalen ( Registreringene omfatter flere typer bygninger, med åtte bolighus, fire fjøs, to sommerfjøs, to andre driftsbygninger, jordkjeller, to hytter, smie, to uthus og ei tuft. Dateringene varierer innenfor perioden , de fleste til To av bolighusene (se foto av det ene, figur 6.5) og et uthus (se foto, figur 6.6) dateres imidlertid til perioden , to av de andre bolighusene samt tufta dateres mer løselig til 1800-tallet. 34

35 Figur 6.5. Et av de registrerte bolighusene datert til (SEFRAK-id ). Nærheten til Storvatnet kan skimtes på bildet lengst nede til høyre. Fra SEFRAK registreringsskjema. Figur 6.6. Et av de registrerte uthusene datert til (SEFRAK-id ). Fra SEFRAK registreringsskjema. Bygningenes tilstand og verneverdi varierer mye. Bygningsmiljøene ligger delvis i opprinnelig kontekst, er representativt for regionen, og har vesentlig kulturhistorisk betydning. Nærhet til det regulerte Storvatnet trekker noe ned i forhold til miljøkonteksten. Samlet vurdert til middels verdi. 35

36 6.2 Skamdalen Samiske kulturminner Det er registrert flere samiske kulturminner i Skamdalen, se kart, figur 6.7). Disse kulturminnene er beskrevet nedenfor. Figur 6.7. Samiske kulturminner i Skamdalen. Numrene refererer til Askeladden. Heller (101857) I skogslien rundt 200 meter sør for Tverrdalselva og 350 meter ovenfor Skamdalsvatnet er det registrert en heller innunder en større steinblokk (Askeladden ). Under overhenget på steinblokken er det en steinmur i halvsirkel, ca. 2,8 x 2 meter, oppmurt med flate, rektangulære steiner. Rester av ris på bakken inn mot steinen. Helleren ble brukt til kafferast i forbindelse med neddriving av rein fra Håkvikdalen. Helleren er automatisk fredet, og bruken av den går sannsynligvis langt tilbake i tid. Tverrstengsel (101853) Litt sør for helleren er det et godt synlig tverrstengsel laget av bjørk (Askeladden ). Lengden er målt til ca. 70 meter, høyden 1,4 meter. Midt i stengslet er det en port, men sørlig side av porten er nedramlet. Tverrstenglset er lagt i forlenging av bergkant i begge ender. Det bevarte stengslet er ikke automatisk fredet, da det er yngre enn hundre år. Det har imidlertid fra gammelt av vært et tre/bjørkestengsel mellom Storvatnet og Håkvikdalen som skulle hindre at reinen snudde tilbake mot Sverige. Stengslet på flyttveien til Håkvikdalen ble brukt når de skulle flytte reinen fra Håkvikdalen til Skamdalen. En port i stengslet forhindret at reinen snudde opp til Tverrdalen igjen. Stengselet må ses i sammenheng med den gamle flyttveien langs Tverrdalselva. 36

37 Teltplasser, vadested og offerstein (128094, , og ) Alle lokalitetene ligger på nordsiden av Nedre Skamdalsvatnet, ikke langt fra Skamdalselva. Alle lokalitetene har status automatisk fredet. Den ene teltplassen (árran) er fra nyere tid (1988) og er anlagt oppå et eldre árran. Det eldre árran er helt overgrodd med mose og lyng, mens steinene i det yngre árran er uten vegetasjon. Lokaliteten ligger på en liten høyde omgitt av furu og bjørk, med utsikt mot Lillevann i sør. Tvers over elveutløpet til Lillevann er det registrert et vadested som ble benyttet i forbindelse med ferdsel til og fra Håkvikdalen. Vadestedet har blitt benyttet av familien Niia, og med stor sannsynlighet også de reinsamer som tidligere har benyttet området. Det opprinnelige vadestedet kan imidlertid være tapt, da elva er fra 1,5 2,5 meter dyp langs hele høyre bredd på den aktuelle strekningen, som gjør passering tilnærmet mulig. Det er mulig at ekstremflommen i 1959 har laget renna som har gjort at vadestedet dermed delvis er gått tapt. Uten renna langs land er bestemmende profil i utløpet av nedre Skamdalsvatnet et perfekt vadested, terskelen er neste 100 m bred og det vil alltid stikke opp steiner uansett vannføring (Roger Sværd, pers. medd.). Offersteinen er registrert på grunn av sin særegne form, og på grunn av at den ligger i et samisk kulturmiljø bestående av teltboplasser og vadested. Steinen ligger på en liten bergrygg/ høyde ved Lillevann, omgitt av bjørk. Ildsted (60128) Nede i Beisfjord ble det påvist et ildsted på ca. 1 m i diameter og funnet en skiferkniv under pløying. Funnet er ikke datert, og lokaliteten har status uavklart. Fra lokaliteten er det fin utsikt over elva, men kulturminnet ligger ikke i noen direkte kontekst med vassdraget. Verdi Større variasjon, tidsdybde, automatisk fredete kulturminner, kontekst og landskapskvaliteter tilsier samlet middels stor verdi SEFRAK SEFRAK-registreringene i dette dalføret knytter seg til bosetningene i nedre deler av Beisfjordvassdraget, nær fjorden i Beisfjord (figur 6.8). Dette vurderes å være helt i periferien av influensområdet, og beskrives derfor ikke nærmere. 37

38 Figur 6.8. SEFRAK-registreringene i influensområdet. I Skamdalen er registreringene knyttet til nedre deler av Beisfjordvassdraget, nær fjorden i Beisfjord. 6.3 Tverrdalen Krigsminner Rester etter bombefly I Tverrdalen ligger det rester etter et bombefly som ble skutt ned under Narvikkampene i Vraket består av spredte vrakdeler over et område over ca. 200m 2, med deler av vingene, motorene og fram til for 10 år siden et ganske helt haleparti. Vraket er et av ca. 45 steder med flystyrter fra 1940 i Ofotenområdet og Narvikfjellene. På de aller fleste stedene er det bare få metallbiter igjen, og man må kjenne nøyaktig posisjon for styrtpunktet for å finne disse. Kun ved en lokalitet på Skjomenfjellet et stykke inn i Sverige ligger et helt fly igjen (Roger Sværd, pers. medd.). Krigshistorisk har lokalitetene stor betydning og har ofte atskillig pedagogisk verdi og opplevelsesverdi. Samlet vurdert til middels verdi. 6.4 Kulturlandskap Samisk kulturlandskap Influensområdet har tradisjonelt vært et sentralt reindriftsområde, og de registrerte kulturminnene i både Håkvikdalen og Skamdalen kan knyttes til det vi kan kalle et reindriftssamisk kulturlandskap. Begge dalførene har lange tradisjoner som beiteområde. Håkvikdalen ble også brukt som helårsbeite. Det er flere gamle flyttveier på kryss og tvers i Håkvikdalen, opp Skamdalen og Tverrdalen, på begge sider av Tverrdalselva og langs elva (Per Niaa, pers. medd.). 38

39 De registrerte kulturminnene i området vitner og variert bruk knyttet til reindrift, jakt/fangst og opphold, og om lang kontinuitet i bruken av området. Dette tilfører landskapet en historisk dimensjon og tidsdybde. Kulturminnene representerer også en vesentlig vitenskapelig kildeverdi. Tidligere bruk er også bevart i immaterielle kulturminner i form av muntlig lokal tradisjon og samiske stedsnavn. Området har opplevelsesverdi knyttet til identitet og symbolsk verdi for den lokale historie, både for bofaste og for reindriftssamer. Tradisjoner og identitetsfølelse Det er en økende bevissthet omkring samisk identitet og historisk bruk av området, både blant lokale bofaste og etterkommere etter utflyttede samer (Per Niia, pers. medd.). For disse vil vern av det gamle samiske brukslandskapet, kulturlandskapet, være vesentlig som historisk dokumentasjon og i forhold til egen identitet. Verdi Verdien av det samiske kulturlandskapet i influensområdet kan være uvurderlig for folk med denne type tilknytning. Verdien kan derfor vanskelig fastsettes etter faglige og objektive kriterier. I tråd med metodikken i denne analysen må dette likevel gjøres. Samiske kulturlandskap er ikke spesielt sjeldne. De registrerte kulturminnene i influensområdet har ikke stor dokumentert tidsdybde, men området har likevel antakelig svært gamle tradisjoner. Indre deler av Håkvikdalen, Tverrdalen og over til Skamdalen er delvis inngrepsfritt og ellers lite preget av inngrep og moderne forstyrrelser. Det samiske kulturlandskapet i dette området er derfor i stor grad intakt, men preget av noe og tiltakende gjengroing av skog. Generelt vurderes kulturlandskapsområdet å ha middels verdi. Koblingen mellom registrerte kulturminner og driftevei sammen med visuelle kvaliteter og fallene i Tverrdalselvas opplevelsesverdi, vurderes dette området her å ha stor verdi Registrerte kulturlandskap Nasjonalt og regionalt viktige kulturlandskap Kulturlandskap inneholder viktige kulturhistoriske og/eller biologiske verdier. Prosjektet Nasjonal registrering av verdifulle kulturlandskap" (Iversen 1994) hadde som mål å utarbeide en oversikt over verdifulle kulturlandskap i Norge. Prosjektet ble avgrenset til jordbrukets kulturlandskap. Et rikt kulturlandskap har bevart et mangfold av natur- og kulturverdier og beholdt sitt særpreg. Det er ikke registrert noen nasjonalt eller regionalt viktige kulturlandskap i influensområdet (Direktoratet for naturforvaltning, Naturbase). Lokalt viktige kulturlandskap Det tradisjonelle kulturlandskapet i influensområdet er og har vært i stor endring. Utmarka gror igjen mange steder pga. mindre utmarksbeite. Det har ikke framkommet opplysninger om registrering av lokalt viktige kulturlandskap i influensområdet. 39

40 6.5 Potensial for ikke registrerte kulturminner Den kjente bosetningshistorien (se kapittel 4) samt de registrerte kulturminner i Håkvikdalen og Skamdalen dokumenterer at tiltaks- og influensområdet tradisjonelt historisk sett først og fremst knytter seg til den samiske tradisjonen. Skånsom utnytting av utmarksressursene og aktiviteter knyttet til reinbeite, jakt, fangst og fiske har vært det primære. Samisk tradisjon i området går sannsynligvis langt tilbake i tid, og det er først i nyere tid at vi kan snakke om norsk-etnisk kulturpåvirkning og bruk av områdene. Det er med andre ikke særlig stort potensial for automatisk fredete kulturminner knyttet til norrøn bosetning fra forhistorisk tid eller middelalder. Norrøn og norsk tradisjon er generelt også mer knyttet til fjordnære strøk. De fleste registrerte kulturminner i influensområdet og nærliggende områder er registrert på bakgrunn av muntlige opplysninger fra lokalkjente. Det vil med andre ord si at eventuelle kulturminner i området som folk ikke lenger har kjennskap til, heller ikke har blitt fanget opp ved denne registreringsmetoden. Siden samisk tradisjon i området etter alt å dømme har svært lange tradisjoner, er potensialet for samiske kulturminner i influensområdet stort, også for kulturminner som kan ha forholdsvis høy alder og eldre enn 100 år, og dermed automatisk fredet. Det er kjent at det blant annet er gamle flyttveier i influensområdet som ikke er registrert. Da flere av tiltakene omfatter relativt små punktinngrep i terrenget, er det mindre sannsynlig at disse vil komme i konflikt med tidligere ikke registrerte, automatisk fredete kulturminner. Andre tiltak igjen, som vei og kraftlinje, er langstrakte og medfører derfor større konfliktpotensial. Sametinget vil vurdere behovet for og omfanget av nødvendige 9-undersøkelser i tiltaksområdene. 40

41 7 OMFANG OG KONSEKVENSER 7.1 Vurderingsgrunnlag Tekniske planer Tiltaksbeskrivelsen (kapittel 2) samt kart for de ulike utbyggingsalternativ (se vedlegg, kapittel 7) utgjør hovedgrunnlaget for konsekvensvurderingene. Det foreligger ikke vektorbaserte kart for de ulike utbyggingsalternativene. Det er derfor ikke utarbeidet konfliktkart der både planlagte tiltak og kulturminner er markert. Registreringene som vist på kartene i figurene 6.1, 6.4, 6.7 og 6.8 må derfor jevnføres med plankartene som er vedlagt i kapittel Sårbarhet Samiske kulturminner er ofte vanskelige å påvise i terrenget, og er, i tråd med samisk kulturtradisjon, et resultat av en skånsom bruk og tilpasning til naturen. Landskapskonteksten i stor målestokk er derfor sentral for at samiske kulturminner skal ha full verdi og autentisitet. Samiske kulturminner er derfor svært sårbare for enhver type inngrep i et forholdsvis stort influensområde. Kulturhistorisk bebyggelse er gjerne mindre sårbar for kraftutbygging enn samiske kulturminner og samisk kulturlandskap, så fremt de ikke inngår i denne tradisjonen eller allerede ligger i en kontekst vesentlig preget av moderne inngrep alternativet Tiltakets konsekvenser er vurdert i forhold til det såkalte 0-alternativet, dvs. forventet utvikling dersom tiltaket ikke gjennomføres. 0-alternativet settes likt dagens situasjon, dvs. ingen vesentlige endringer. Nedre deler av området preges av stedvis og tiltakende gjengroing. Denne prosessen vil fortsette uavhengig av dette tiltaket. For øvrig antas det at området forblir uendret. 7.4 Direkte virkninger Samiske kulturminner Av registrerte kulturminner pr. i dag ser det ut til at planlagt adkomstvei til tipp i alternativ A kan være i direkte konflikt med et reingjerde, lokalitet (Askeladden). Dette kulturminnet har imidlertid ikke status som fredet kulturminne, og det er kun spor igjen etter gjerdet. Tiltaket vurderes likevel som stort negativt i forhold til kulturminnet. Det er pr. i dag ingen registrerte kulturminner med status automatisk fredet eller SEFRAK-registrerte bygninger i de aktuelle områder som vil bli direkte berørt av planene. Dette gjelder for alle alternative utbyggingsløsninger. 41

42 Det holdes som svært sannsynlig at flere av de alternative veiene vil komme i konflikt med gamle flyttveier, som det er mange av i Håkvikdalen. Omfanget kan imidlertid ikke fastsettes før etter at flyttveiene er registrert. På dette grunnlag vurderes derfor tiltakets direkte virkninger å medføre potensielt stort negativt omfang for ett kulturminne i alternativ A. De øvrige alternative utbyggingsløsninger ser ut til å medføre intet omfang i forhold til registrerte kulturminner og kulturmiljø Forholdet til undersøkelsesplikten Konfliktsituasjonen kan imidlertid endre seg etter gjennomførte 9-undersøkelser. Siden det direkte konfliktnivået er lavt, og det foreligger flere alternative utbyggingsplaner, er det mest hensiktsmessig at undersøkelsesplikten utsettes og avklares gjennom detaljplanleggingen etter konsesjonsvedtak. Dette er også i tråd med hva utredningsprogrammet anser som en mulig løsning. 7.5 Indirekte virkninger i Håkvikdalen Endret regulering i Storvatnet I dag er det ingen restriksjoner på bruken av vannet i Storvatnet til kraftproduksjon, heller ingen krav om minsteslipping i elva. Magasinet tappes og fylles etter kraftverkets behov for å oppnå en best mulig utnyttelse av energiressursene i vassdraget. Gjennom året fører dette til stor variasjon mellom HRV på kote 256,6 og LRV på kote 221,0 og vannstander helt ned mot kote om våren og forsommeren (figur 7.1). Figur 7.1. Fyllingskurve for Storvatnet i Håkvikdalen basert på historisk driftsstatistikk. Lav fyllingsgrad gir stor reguleringssone (se f. eks. figur 7.2). Denne blir derfor også svært synlig, illustrert ved ortofoto av lav til moderat fyllingsgrad (figur 7.3) mot høy fyllingsgrad (figur 7.4). 42

43 Figur 7.2. Vannstand på kote 239,76, 18,8 m under HRV, i Storvatnets nordøstre bredd Figur 7.3. Storvatnet i gammel fotoserie fra 2004 på Norge i bilder, fotografert den Vannstand på kote 244,00, det er 14,6 m under HRV (Sværd, R ). 43

44 Figur 7.4. Storvatnet i nåværende fotoserie på Norge i bilder, fotografert den Vannstand på kote 255,30, det er 3,3 m under HRV (Sværd, R ). Overføring av vann fra Tverrdalselva og restriksjoner på tapping vil føre til markant større fyllingsgrad i Storvatnet på et tidligere tidspunkt enn tilfellet har vært gjennom de senere år. For et midlere år (illustrert ved 1996), vil vannstanden i Storvatnet ligge m høyere ca. 2 måneder tidligere enn før utbygging. Bedre fyllingsgrad i Storvatnet på spesielt våren og forsommeren vil medføre mindre skjemmende reguleringssone og positive visuelle virkninger i store deler av Håkvikdalen, også i forhold til landskapskonteksten en rekke kulturminner befinner seg i. Bedre fyllingsgrad vil samsvare noe mer med den opprinnelige vannstand og dermed bedre den historiske sammenhengen mellom kulturminner/ kulturmiljø i nærområdene og landskapskonteksten. Periodevis økt fyllingsgrad i Storvatnet er vurdert å ha middels positivt omfang i forhold til både de samiske kulturminner i nærområdene, og ikke minst i forhold til mange av SEFRAK-registreringene i dalføret på nordsiden av vannet Vurdering av enkelttiltak og alternative utbyggingsløsninger Avstand til automatisk fredete kulturminner Avstanden mellom de ulike planlagte tiltak og inngrep i forhold til de nærmeste registrerte automatisk fredete kulturminner er målt og presentert i tabell 7.1 for de forskjellige alternative utbyggingsløsningene. Det foreligger pr. i dag ikke vektorbaserte kart over utbyggingsalternativene, kun rasterkart, som er gjengitt i vedleggene, kapittel 10. Avstandsmåling i forhold til kulturminner og kulturmiljø er derfor gjort med ca.-måling på nettbasert wms-kartløsning i ArcGIS, der registrerte, kartfestede kulturminner er importert. Dette vurderes som tilstrekkelig i forhold til behovet for konfliktvurdering. 44

45 Tabell 7.1. Avstand mellom en rekke type tiltak og registrerte kulturminner i influensområde. Avstander som ikke er målt/oppgitt er enten vesentlig større enn andre oppgitte mål for samme kulturminne, eller kulturminne og det aktuelle tiltak ligger i helt forskjellige kontekster. Tiltak og alt Sjursheim kraftverk hovedalt m 2300 m - - Sjursheim kraftverk alt. A, B, C m - - Storvatnet kraftverk alt. C m 490 m Storvatnet kraftverk alt. C m 430 m Antatt hovedrigg alt. A og B 2700 m 2600 m 2400 m Antatt hovedrigg alt. C m Antatt hovedrigg alt. C m Vei og kraftlinje til Sjursheim m* - - kraftverk hovedalt. Vei og kraftlinje til Sjursheim m* - - kraftverk alt. A, B, C Tipp, hovedalternativet m 2800 m - - Tipp, alt. A 500 m 450 m 330 m Vei til tipp, alt. A 430 m 330 m 0 m Tipp, alt. B m 3200 m - - Tipp, alt. B m 3100 m - - Tipp, alt. C m 1300 m 1500 m Tipp, alt. C m - - Rør i grøft, alt. C m 260 m 430 m *Korteste distanse på strekningen Sjursheim kraftverk Sjursheim kraftverk er plassert forholdsvis langt fra nærmeste registrerte kulturminne, ca meter fra reingjerdet (101673) i hovedalternativet, og 1450 meter fra gammetuftene (101604) ved alternativ plassering (alternativene A, B og C). Skog og topografi vil virke skjermende mot visuelle virkninger. Lokaliseringen vurderes å medføre ubetydelig negativt omfang i forhold til disse kulturminnene. Storvatnet kraftverk Storvatnet kraftverk med antatt hovedrigg er de tiltakene som ligger nærmest gammetuft Kulturminnet ligger på toppen av en liten haug like vest for brua som krysser elva mellom Storvatnet og Sjursheimvatnet. Avstanden er, som vist i tabell 7.1, m fra tiltakene i alternativ C1 og m i alternativ C2. Kulturminnet er omgitt av skog som vil skjerme mot negative visuelle virkninger fra kraftverket. Alternativ C1 vurderes likevel å være det minst konfliktfulle av de to alternative lokaliseringene av Storvatnet kraftverk i forhold til lokalitet Begge alternative plasseringer av Storvatnet kraftverk vil i liten grad svekke den historiske sammenhengen SEFRAK-byggene på Vandmoen og omgivelsene. Omfanget er vurdert å være lite negativt. Vannvei til Storvatnet kraftverk (alternativ C) Rundt 1050 meter av vannveien til Storvatnet kraftverk må graves ned som rør i grøft. Traseen vil passere ca. 130 meter øst for de to gammetuftene ved lokalitet Avstanden vurderes som tilstrekkelig, men negativt omfang vil avhenge av god landskapstilpasning og godt utført arbeid for å minimere virkningene i terrenget og i forhold til landskapsbilde. Det er spredt skog i området, som vil virke betydelig skjermende mot visuelle virkninger. Omfanget i forhold til gammetuftene er derfor vurdert å være lite negativt. 45

46 Antatt hovedrigg Antatt hovedrigg i hovedalternativet samt alternativene A, B1 og B2 er tenkt plassert ca m sørøst for nærmeste SEFRAK-bygg på Sjursheim. Omfang vurderes som lite ubetydelig. Veier Alle alternativer medfører også anleggsvei videre fra Sjursheim, fram til Sjursheim kraftverk og/eller planlagt tippområde for tunnelmasser. Lengde og plassering av planlagte veier varierer som følge av lokalisering av kraftverket i de respektive alternativer samt lokalisering av tippområde. Veier er et langstrakt landskapsinngrep som potensielt kan medføre betydelig negativt omfang i forhold til landskapskarakteren i et naturlandskap. Omfanget av skjemmende fyllinger og skjæringer avhenger delvis av linjeføring og den stedlige topografi. Alle alternativene medfører veiframføring i skogsområdene i indre deler av Håkvikdalsbotn, men lengde og lokalisering varierer noe. Alternativ A og C1 er forbundet med lengst vei, fram til planlagt tipp langt inne i Håkvikdalsbotn. Veien i alternativ A er som nevnt i direkte konflikt med restene etter et registrert reingjerde. I tillegg medfører dette veialternativet (samt tippområdet) nærføringsvirkninger i forhold til to andre samiske kulturminner, da den på den vil passere en registrert heller og en torvgamme på ca. 330 og 430 meters avstand på det nærmeste. Det er nærmest helt treløst her innerst i Håkvikdalsbotn, slik at veien vil være svært godt synlig. Omfanget vurderes som middels negativt. Øvrige veialternativer har liten innvirkning i forhold til hvert enkelt kulturminne, men vil kunne oppleves som et negativt inngrep i det samiske kulturlandskap. Omfanget vurderes som middels negativt. Kraftlinjer Kraftledninger i naturområder oppleves gjerne som mer skjemmende enn vei i samme område. Mens veier kan brukes til ferdsel, oppleves kraftledninger gjerne kun som et teknisk inngrep og fremmedelement i naturområder, og er potensielt visuelt svært skjemmende i forhold til kulturminners autentisitet og opplevelsesverdi. For alternativene med lokalisering av Sjursheim kraftverk i Håkvikdalen vurderes derfor kraftlinjene som et inngrep med større negative virkninger i forhold til kulturminner og samisk kulturlandskap enn de planlagte veistrekningene de vil følge. I tillegg kommer ryddebeltet på totalt meters bredde gjennom skogsområdene. Avstanden til kulturminnene er imidlertid stor, som tabell 7.1 viser henholdsvis 1450 og 1900 meter. Ser vi på tabell 3.4, er dette langt ute i fjernvirkningssonen der det visuelle virkningsomfanget er lite til ubetydelig. Det er derfor først og fremst tilstedeværelsen i det samiske kulturlandskap som vurderes som kraftlinjenes største negative virkning. Omfanget vurderes som middels negativt. Samlet vurdering i forhold til samiske kulturminner og kulturlandskap Som tabell 7.1 viser, er det i hovedsak stor avstand mellom de planlagte enkelttiltak og inngrep i forhold til de fleste registrerte kulturminnene i influensområdet. Virkningene i forhold til enkeltlokalitetene er jevnt over vurdert til lite negativt omfang. En samlet vurdering av tiltakets sumvirkninger i forhold til kulturminnene i området kan imidlertid vise seg å være høyere. Samlet vurdering i forhold til SEFRAK Ingen av de øvrige planlagte tiltak og inngrep er tenkt plassert i nærområdene til SEFRAKregistreringene. Dette gjelder for alle alternative utbyggingsløsninger (se vedlegg, kapittel 10). 46

47 Støy Kraftverket vil bli bygget etter ny standard med vannlås i undervannet, noe som reduserer støy i vesentlig grad. Det forventes ikke at drift av kraftverket vil generere noen støy som vil medføre negativ skjemming av noen kulturminner. Biltrafikk til og fra langs planlagte veiløsninger vil kunne oppleves som en potensiell negativ støykilde i forhold til naturkonteksten enkelte kulturminner befinner seg i. Støy er for alle alternativer vurdert å ha ubetydelig omfang i forhold til kulturminner og kulturmiljø. 7.6 Tverrdalselva Redusert vannføring Den vesentligste virkningen i Skamdalen er knyttet til reduksjonen i Tverrdalselvas vannføring. Ved overføring av vann til Håkvikvassdraget reduseres gjennomsnittlig normalvannføring ned til Skamdalen med 75 %. Restvannføringen i Tverrdalselva blir altså i gjennomsnitt 25 % av den naturlige etter overføring (tabell 7.2). Det er primært virkningene i sommermånedene og tidlig høst som vil ha størst betydning i forhold til friluftsliv. Selv i snøsmeltingsperioden på forsommeren vil vannføringen sjelden bli særlig stor; gjennomsnittlig middelvannføring i juni har de senere år vært på 4,753 m 3, noe mer enn det som er illustrert på foto i figur 7.5. Etter utbygging vil tilsvarende middelvannføring i juni være 1,28 m 3, dvs. noe mindre enn illustrert på foto i figur 7.6. På sensommeren og høsten, før vinteren dekker landskapet med snø og is, vil restvannføringen generelt være lav, i området mellom 0,1 0,3 m 3 /s, som er mindre enn vannføringen illustrert på foto i figur 7.7. Tabell 7.2. Månedsmiddelvannføring i Tverrdalselva før og etter utbygging (Sværd 2011). TVERRDALSELVA v/ inntak på kote 620 Flerårs månedsmiddelvannføringer (m 3 /s) Mnd Før Etter % rest 1 0,313 0, ,274 0, ,217 0, ,389 0, ,603 0, ,753 1, ,197 0, ,611 0, ,653 0, ,459 0, ,709 0, ,491 0, Snitt 1,472 0,

48 Figur 7.5. Tverrdalselva ved 4,17 m 3 /s (fotografert av Roger Sværd ). Figur 7.6. Tverrdalselva ved 1,8 m 3 /s (fotografert av Roger Sværd ). 48

49 Figur 7.7. Tverrdalselva ved 0,56 m 3 /s (fotografert av Roger Sværd ). Vannfallene vil likevel periodevis kunne oppleves under stor vannføring i flomperioder med mye snøsmelting eller store nedbørsmengder, men flomtoppene vil være langt færre og mer kortvarige enn tidligere. Dette illustreres av diagrammet for et middels år (1991) i figur 7.8, som illustrerer en flomtopp på ca. 9 m 3 /s i slutten av mai, omtrent som illustrert på foto i figur 7.9. I et vått år vil flomtoppene ha noe større omfang og varighet. Figur 7.8. Vannføring i Tverrdalselva før og etter utbygging tilsvarende et middels år (1991). 49