Konsekvenser for fauna ved utbygging av Håkvikvassdraget og overføring av Tverrdalselva i Narvik kommune

Transkript

1 Konsekvenser for fauna ved utbygging av Håkvikvassdraget og overføring av Tverrdalselva i Narvik kommune Stavanger, april 2011

2 Godesetdalen STAVANGER Tel.: Fax.: E-post: Konsekvenser for fauna ved utbygging av Håviksvassdraget og overføring av Tverrdalselva i Narvik kommune. Fagrapport fauna Oppdragsgiver: Norkraft as Forfatter: Toralf Tysse Prosjekt nr.: 25327, Overføring av Tverrdalselva Rapport nummer: Antall sider: 45 + vedlegg Distribusjon: Åpen Dato: April 2011 Prosjektleder: Rune Idsøe Arbeid utført av: Toralf Tysse Kvalitetssikrer: Solbjørg Engen Torvik Stikkord: Vassdragsutbygging, Tverrdalselva, Narvik kommune, konsekvenser, vilt Sammendrag: Norkraft planlegger utbygginger i Skamdalvassdraget og Håkvikvassdraget i Narvik kommune. Tverrdalelva vil med foreliggende planer blir overført til indre delen av Håkvikdalen. Herfra vil vannet bli tilført magasinet i Storvatnet. Det er utredet flere alternative for denne overføringen. Tiltaket er utredningspliktig iht. forskrift om konsekvensutredninger. Foreliggende fagrapport om vilt er en av flere underlagsrapporter for konsekvensutredningen. Viltet i influensområdet for utbyggingen er noenlunde representativt for distriktet. Flere større rovdyr er representert i området, og artsutvalget er relativt stort. Tettheten av vilt vurderes likevel som middels for regionen, og få spesielt rike områder er identifisert. Håkvikdalen er et av tyngdeområdene for elg i Narvik, med helårs forekomst gjennom året. Det er flere trekkveier med forbindelse til Skamdalen og Beisfjorden. Flere andre vanlige pattedyrarter er representert i området, men dette er stort sett arter som er vanlige over store områder. Det bemerkes likevel at influensområdet benyttes av de rødlistede rovdyrene gaupe og jerv, som begge har yngleområder i denne delen av kommunen. Også bjørn benytter området, men denne arten opptrer mer som streifdyr. Fuglelivet i influensområdet er relativt representativt for distriktet. Nervatnet fremhever seg som et bra område for vannfugl. Flere hekkelokaliteter for lom og rovfugler er registrert i et vidt influensområde, men ingen sikre forekomster er kjent fra tiltaksområdene. Artsutvalget er ellers preget av overveiende vanlige hekkefugler i denne delen av landet. Utbyggingsplanene vil gi de største virkningene for viltet i Håkvikdalen. Her vil de betydeligste anleggsarbeidene bli gjennomført, og de hydrologiske virkningene er også relativt større her enn i Skamdalselva og i Lakselv. For viltet vil både forstyrrelser i anleggsperioden og endringene i driftsperioden ha betydning. De lokale viltet innerst i Håkvikdalen vil bli betydelig forstyrret i anleggsperioden, og til dels også i driftsfasen. Endringer i vannføring vil ellers slå negativt ut for de arter som er knyttet til vannstrengene. Fossekall og strandsnipe (NT) er her utsatt. Ingen spesielt sjeldne arter vil bli berørt. Forekomsten av elg helt lokalt forventes å bli redusert på spesielt kortere sikt. De 22 kv kraftledningene vil ellers utgjøre en kollisjonsrisiko for fugl. Virkningsomfanget for viltet vurderes samlet sett til middels negativt. I praksis vil dette bety at artsmangfoldet blir noe redusert ved tiltaksområdene. Da få forekomster med stor verdi vil bli berørt, vil konsekvensene av utbyggingen bli tilsvarende som virkningsomfanget

3 Konsekvenser for fauna ved utbygging av Håviksvassdraget og overføring av Tverrdalselva i Narvik kommune INNHOLD 1 INNLEDNING UTBYGGINGSPLANER TILTAKSHAVER BEGRUNNELSE FOR TILTAKET LOKALISERING DAGENS SITUASJON OG EKSISTERENDE INNGREP HOVEDDATA FOR KRAFTVERKENE REGULERINGER OG OVERFØRINGER KRAFTSTASJONENE MED VANNVEIER OG INNTAK ØVRIGE TILTAK I ANLEGGS- OG DRIFTSFASENE MATERIALE OG METODER FASTSATT UTREDNINGSPROGRAM DATAGRUNNLAG VURDERING AV VERDIER OG KONSEKVENSER Enheter for datainnhenting Verdisetting av vilt Metoder for konsekvensutredning AVGRENSING AV INFLUENSOMRÅDET STATUS OG VERDI NATURGRUNNLAGET Landskap og berggrunn INNGREPSSTATUS VILTET I INFLUENSOMRÅDET Kunnskapsstatus Beskrivelse av viltet i tiltaksområdene ARTSMANGFOLD OG TRUEDE ARTER Fugl Pattedyr Reptiler og krypdyr VIKTIGE FUNKSJONSOMRÅDER FOR VILT Samlet influensområde Indre Håkvikdalen Viktige forekomster ved Tverrdalselva KONKLUSJON VERDI VASSDRAGSUTBYGGINGER OG VILT VIRKNINGER AV TILTAKET OMFANG Anleggsfasen Driftsfasen KONSEKVENSER MULIGHETER FOR AVBØTENDE TILTAK ALTERNATIVE UTBYGGINGER REFERANSER VEDLEGG VEDLEGG 3. KART OVER UTBYGGINGSALTERNATIVER... 52

4 HOVEDALTERNATIVET ALTERNATIV A ALTERNATIV B ALTERNATIV B ALTERNATIV C ALTERNATIV C ALTERNATIV C PLANLØSNING FOR NORDVATNET KRAFTVERK

5 1 INNLEDNING Norkraft planlegger utbygginger i Skamdalvassdraget og Håkvikvassdraget i Narvik kommune. Tiltaket er utredningspliktig iht. forskrift om konsekvensutredninger. Foreliggende fagrapport om vilt er en av totalt 13 fagrapporter fra eksterne firma som grunnlag for konsekvensutredningen. Rapporten er utarbeidet av Toralf Tysse ved Ambio Miljørådgivning. Kontaktpersoner hos oppdragsgiver Norkraft har vært Roger Sværd. 2 UTBYGGINGSPLANER Beskrivelsene nedenfor bygger i det vesentligste på konsesjonssøknaden (Nordkraft Produksjon 2011) og revisjonsdokumentet (Nordkraft Produksjon 2011). 2.1 Tiltakshaver Tiltakshaver for utbyggingen er Nordkraft Produksjon AS, som er et heleid datterselskap i Nordkraftkonsernet, tidligere Narvik Energi AS. Nordkraft Produksjon er en av Nord-Norges største kraftprodusenter. Selskapet eier og driver åtte vannkraftverk og et vindkraftverk, og har en samlet produksjon av ren, fornybar energi på ca. 1,2 TWh. Etter omstrukturering og oppkjøp de siste årene har selskapet arbeidet systematisk med å bygge opp kompetansen. Selskapet har et sterkt fokus på videre utvikling av eksisterende kraftverk og har i tillegg ambisjoner om å vokse videre. Energiproduksjonen skal først og fremst øke gjennom satsing på vindkraft og småskala vannkraft. 2.2 Begrunnelse for tiltaket Utbyggingen sees i sammenheng med revisjon av vilkårene for Håkvikreguleringen hvor spørsmålet om bedre fylling av magasinet i Storvatnet om sommeren står sentralt. Vedtak om revisjon ble fattet av NVE i desember Overføring av vann fra Tverrdalselva vil bidra positivt for å oppnå bedre fylling. I sammenheng med overføring av mer vann til vassdraget har det også vært naturlig å kartlegge hvilket kraftpotensiale som nå er mulig å bygge ut og som det nå vil bli søkt konsesjon for å utvikle. I tillegg til miljøgevinsten for allmenne interesser vil den største fordelen ved utbyggingen være verdien for eieren og samfunnet av ca. 56 GWh ny, CO 2 -fri kraftproduksjon og nytten for distriktet på grunn av økte inntekter i anleggs- og driftsfasen. Samlet produksjon i vassdraget er beregnet til i overkant av 100 GWh etter overføring og tilleggsutbygging. Andre fordeler for distriktet vil blant annet komme fram gjennom direkte avtaler mellom utbygger og kommunen/distriktet og gjennom konsesjonsvilkårene

6 2.3 Lokalisering Utbyggingsområdet ligger i den sørvestlige delen av Narvik kommune, ca. ti kilometer sørøst for Narvik by i luftlinje, se oversiktskart (figur 2.1). Det meste av tiltaksområdet ligger i Håkvikdalen, men med et bekkeinntak i Tverrdalselva, en sideelv til Lakselva i Beisfjord. Mellom Narvik og Sjursheim innerst i Håkvikdalen sentralt i utbyggingsområdet, er det ca. 20 km, dels via E6, dels via lokalveien fra Håkvik til Sjursheim. Figur 2.1. Lokalisering av tiltaksområdet. 2.4 Dagens situasjon og eksisterende inngrep Storvatnet ble første gang regulert i Da ble vannstanden ensidig hevet med 4 meter, fra naturlig utløp på kote 250,5 til HRV på 254,5 (Høydeangivelser angitt i dagens høydesystem som også det nye magasinkartet bygger på. Nye høyder er lik gamle - 2 meter). Dette magasinet skaffet vintervann til de to kraftverkene Høybakkfoss og Silvannsfoss. I 1921 ble Mølnfoss kraftverk bygget. Kraftverket nytter fallet fra Storvatnet til Nervatnet. Da ble vannstanden hevet ytterligere 2 meter, ny HRV ble da som dagens på kote 256,6. Det ble bygget en senkingstunnel inn i vatnet og LRV ble etter dette 240,6 som tilsvarer en senking med ca. 10 meter. Total reguleringshøyde ble da ca. 16 meter i perioden 1921 til 1957, 6 meter heving og 10 meter - 6 -

7 senking. I 1957 ble det gjennomslag for dagens tappetunnel. HRV ble som før på kote 256,6 og ny LRV ble etter dette på kote 221,0. Total reguleringshøyde ble etter dette 35,6 meter, 10 meter heving og 25,6 meter senkning. Tappetunnelen mellom Storvatnet og Nervatnet er 1450 meter. Nervatnet er regulert 2,5 meter mellom kote 216,1 og 218,6 med et magasin på 0,9 mill. m 3. Håkvik kraftverk utnytter fallet fra Nervatnet til Beisfjorden og har en installert ytelse på 12,0 MW fordelt på to like aggregat. Årsproduksjonen er ca. 45 GWh. I tillegg til kraftverket er området påvirket av kraftledninger, både lokalt nett og 132 kv ledningen som krysser Beisfjorden i luftspenn og som krysser Håkvikdalen i vestenden av Storvatnet. Lenger øst følger Statnetts 420 kv ledning Skamdalen sørover i om lag 12 km omtrent fra Litlevatnet, ca. 4 km fra fjordbotnen. Tverrdalselva har sitt utspring øverst i Tverrdalen mellom Skamdalen og Skjomen og renner ut i Skamdalsvatnet. I Skamdalen er det spredt hyttebebyggelse. Det går en skogsbilvei fra Beisfjord til Skamdalsvatnet og en anleggsvei et stykke på motsatt side av vatnet. 2.5 Hoveddata for kraftverkene Det overførte vannet fra Tverrdalen vil bli utnyttet i Håkvik kraftverk uten ytterligere tiltak i kraftstasjonen. I tillegg omfatter planene utbygging av to nye kraftverk, Sjursheim og Nervatnet, se oversiktskart (figur 2.2). I hovedalternativet vil Sjursheim kraftverk utnytte fallet mellom inntaket i Tverrdalen på kote 620 og kote ca. 310 i Håkvikdalen, i alt ca. 310 m. I tillegg til avløpet i Tverrdalselva forutsettes at avløpet fra tre bekker i Middagsskardet blir ført inn på tilløpstunnelen. Flere alternative planløsninger for Sjursheim/Storvatnet kraftverk er også vurdert (se vedlegg 3)

8 Figur 2.2. Oversiktskart over utbyggingsplanene for Sjursheim og Nervatnet kraftverker. Nervatnet kraftverk vil utnytte fallet mellom Storvatnet og Nervatnet. Overføringen fra Tverrdalselva er en forutsetning for at dette kraftverket kan bygges. Hoveddata for kraftverkene etter overføring blir som vist i tabell 2.1. Tabell 2.1. Hoveddata etter overføring. Enhet Sjursheim Nervatnet Håkvik Sum Tilsig Nedbørfelt Km 2 27,2 83,5 96,4 Årlig tilløp Mill. m 3 46,8 120,9 136,4 Spesifikk avrenning l/s/km Middelvassføring M 3 /s 1,49 3,84 4,33 Kraftverk Inntak (høyeste overvann) Moh. 620,0 256,6 213,0 Utløp Moh. 310,0 218,6 0,0 Brutto, maks. fallhøyde M 310,0 38,0 213,0 564 Midlere energiekvivalent kwh/m 3 0,708 0,051 0,518 1,277 Maksimal slukeevne M 3 /s 6,00 6,50 6,60 Minimal slukeevne M 3 /s 0,30 2,0 1,0 Driftsvannvei: - Råsprengt tunnel/sjakt M Rør: Diameter M 1,2-1,6 1,7 1,5 Lengde i grøft M Lengde i tunnel M Sum rørlengde M Installert effekt MW 15,2 1,6 12,0 28,8 Brukstid Timer

9 Storvatnet - eksisterende - HRV Moh. 256,6 - LRV Moh. 221,0 - Magasin Mill. m 3 49,8 Nervatnet eksisterende - HRV Moh. 218,6 - LRV Moh. 216,1 - Magasin Mill. m 3 0,9 Sum magasin Mill. m 3 49,8 50,7 50,7 Produksjon *) Vinter GWh 6,5 2,6 35,1 44,2 Sommer GWh 27,9 2,7 25,9 56,5 Sum GWh 34,4 5,3 61,0 100,7 Økt produksjon 55,2 Økonomi Byggetid År 1,5 1 Utbyggingskostnad kr.verk Mill. kr Overføringstunnel Mill. kr 70 Sum utbyggingskostnad Mill. kr 219 Kr/kWh 3,66 4,34 3,97 * Forutsatt fyllingsrestriksjon i Storvatnet tilsvarende minimumsvannstand i perioden på HRV 5 m. 2.6 Reguleringer og overføringer Storvatnet - revidert reglement Storvatnet er i dag regulert mellom kote 221,0 og kote 256,6 med dagens høydegrunnlag. Høydegrunnlaget for den opprinnelige konsesjonen tilsvarer dagens høyder pluss 2,0 m. Magasinet er bygd ut i flere etapper, jf. beskrivelse under kapittel 1.4, og er i dag på 49,8 mill. m 3. Det forutsettes ingen endring i reguleringsgrensene i forbindelse med revisjon av manøvreringsreglementet, men det søkes om overføring av vann fra Tverrdalselva for å bedre fyllingsforholdene i Storvatnet. Samtidig legges det til grunn at reglementet skal inneholde krav til fylling i sommerperioden fra vintertappingen slutter om våren til ny tapping starter om høsten. Det er sett på ulike reglementsforutsetninger som er beregnet å ville gi en produksjon i Håkvik kraftverk som vist i tabell 2.2. I alternativbeskrivelsen nedenfor er alternativ 0 uten overføring fra Tverrdalselva. Alternativ 1-3 er inkludert overføring. Tabell 2.2. Håkvik og Nervatnet kraftverk - Produksjon ved ulike fyllingsforutsetninger. Alt. Produksjon, GWh nr. Vinter ( ) Sommer ( ) Sum Nervatnet Håkvik Sum Nervatnet Håkvik Sum Nervatnet Håkvik Sum 1 2,2 34,8 37,0 2,8 27,3 30,1 5,0 62,1 67,1 2 2,0 31,8 33,8 3,0 30,4 33,4 5,0 62,2 67,2 3 2,3 33,6 35,9 2,9 28,0 30,9 5,2 61,6 66,8 Alternativ 0: Nullalternativet medfører ingen nye utbygginger i vassdraget. Revisjonssaken vil imidlertid gå sin gang. Det forventes restriksjoner i bruken av magasinet, og at dette vil medføre at produksjonen i Håkvik kraftverk blir lavere enn i dag

10 Alternativ 1: Dagens reglement - ingen restriksjoner på fylling Alternativ 2: Når vintertappingen er slutt ca. 1. april, tillates ikke tapping før fyllingen har nådd 8,0 m under HRV. Vannstanden holdes på dette nivået til 1.10 som antas å være start for vintertapping. Mellom 1.10 og 1.4 disponeres magasinet etter kraftverkets behov. Alternativ 3: Som alt. 2, men ingen tapping før vannstanden har nådd 5,0 m under HRV Etter overføring vil beregnet fylling til 3 m under HRV oppnås ca. 1. juli i et år med midlere tilløp (1996). Vannstanden vil da være vel 10 m høyere enn den faktiske vannstanden var det året i henhold til driftsstatistikken (Uten overføring). Driftsstatistikken viser videre at vannstanden nådde HRV - 5 m ca. 1. september det året. Overføring fra Tverrdalselva Generelt For å bedre fyllingsforholdene i Storvatnet og øke produksjonen i Håkvik kraftverk søkes det om overføring av vann fra Tverrdalselva som er en sideelv til Lakselva i Beisfjord. Tverrdalselva renner ut i Skamdalsvatnet, kote 180,0. På grunn av fiskeinteressene i Lakselva er det utført omfattende vurderinger av de hydrologiske forholdene - vassføringer og vannstander - i Lakselva for å dokumentere de hydrologiske konsekvensene av en overføring. I tillegg til eksisterende kunnskap om det hydrologiske grunnlaget er det som støtte for beregningene opprettet flere målestasjoner og utført ulike målinger og analyser. Beskrivelse og resultater er dokumentert i fagrapporter om hydrologi som vedlegg til konsesjonssøknaden. Basert på de hydrologiske vurderingene og målingene, valg av garantert minstevassføring forbi inntaket og begrensning i overføringskapasiteten slik at flommer av en viss størrelse slippes forbi, er det konstruert en vassføringsserie som beskriver vassføringen som overføres. Gjennomsnittlig overført vassføring vil etter dette bli 1,11 m 3 /s som tilsvarer ca. 75 % av middeltilløpet til inntaket på 1,48 m 3 /s. Inntaket Det bygges en inntaksdam i Tverrdalselva på ca. kote 617. Dammen bygges med fritt overløp på kote ca. 620,0 som blir normal vannstand i inntaket. Det er delvis bart fjell, delvis noe løsmasser i inntaksstedet. Inntaket utstyres med tappeorgan og overløpsnivå som avstemmer tappingen til henholdsvis Tverrdalselva og Håkvikdalen slik at den garanterte minstevassføringen til Tverrdalselva prioriteres og slik at flomvassføringer som overstiger ca. 5,2 m3/s også slippes til Tverrdalen. Overføringstunnel Det er flere alternativer for utførelse av overføringstunnelen. Alternativ A1. Tunnelen drives fra et påhogg på ca. kote 600 og blir ca m lang. Tunnelen drives med minstetverrsnitt for det utstyret som blir valgt som i denne omgang antas å bli ca. 18 m 2. Det må bygges vei i forlengelse av eksisterende vei til Sjursheim, totalt om lag 3 km. Tippmassene blir på ca m 3 fast masse eller om lag m 3 utlagt i tipp uten komprimering. Massene er forutsatt lagt ut i nærheten av påhugget dersom det ikke finnes annen anvendelse i området. Det overførte vannet renner ca. 2,5 km i elva før det tas inn i et kraftverksinntak på ca. kote 400, jf. omtale av kraftstasjoner under Alternativ A2. Vannet overføres som i alternativ A1 og renner i elva til Sjursheimvatnet uten utnyttelse i noe nytt kraftverk

11 For å fordele den overførte vassføringen på to løp kan tunnelen forlenges ca. 250 m hvor Lasseelva og det sørlige løpet renner parallelt like ved hverandre. Dermed vil faren for flomskader i de to grenene reduseres før samløpet (Storelva). Alternativ B 1. Tunnelen drives fra et påhogg som vist ved det sørlige elveløpet om lag på ca. kote 410 og blir ca m lang. Tippmassene blir på ca m 3 fast masse eller om lag m3 utlagt i tipp uten komprimering. Massene er forutsatt lagt ut i nærheten av påhugget dersom det ikke finnes annen anvendelse i området. Det overførte vannet føres videre i nedgravde rør til Sjursheim kraftstasjon, se Det må bygges vei i forlengelse av eksisterende vei til Sjursheim. Veien antas lagt fram til Sjursheim kraftverk, og vil videre følge rørgrøfta til tunnelpåhugget, totalt om lag 2,7 km. Alternativ B 2. Tunnelen drives fra et påhogg ca. 300 m vest for påhugget i alternativ B1. Fra et kryss ca. 500 m inn i fjellet sprenges en grentunnel for å ta inn avløpene fra tre bekker fra Middagsskardet. Avløpene tas inn via bekkeinntak og sjakter (eller borehull), eventuelt kanaliseres avløpene i rør fra to av bekkene til et felles inntak hvis dette blir billigere. Fra krysset drives overføringstunnelen til inntaket i Tverrdalselva som beskrevet under alternativ A2. Tunnellengden fra krysset blir ca m. Total tunnellengde blir ca m. Tippmassene blir på ca m3 fast masse eller om lag m 3 utlagt i tipp uten komprimering. Massene er forutsatt lagt ut i nærheten av påhugget dersom det ikke finnes annen anvendelse i området. Det overførte vannet føres videre i nedgravde rør til Sjursheim kraftstasjon, se Vei til tunnelpåhugget bygges som i alternativ B1, totalt om lag 2,2 km. Alternativ C 1. I dette alternativet føres det overførte vatnet direkte til Storvatnet via tunnel og rør. Tunnelen drives fra et tverrslag med påhugg om lag kote 400, ca. 2,5 km øst for Sjursheim. Noe av tunnelen kan eventuelt drives fra et påhugg i lia ovenfor Sjursheimvatnet. Tunnelen inklusive tverrslag blir ca m med minstetverrsnitt. Tippmassene blir på ca m3 fast masse eller om lag m 3 utlagt i tipp uten komprimering. Massene er forutsatt lagt ut i nærheten av påhugget dersom det ikke finnes annen anvendelse i området. Fra tunnelmunningen føres det overførte vannet videre i nedgravde rør til Sjursheim kraftstasjon ved Storvatnet ca. 200 m nord for Storelvas utløp i Storvatnet. Alternativ C 2-1. I dette alternativet føres det overførte vatnet direkte til Storvatnet via tunnel og rør på motsatt side av dalen sammenlignet med alternativ C1. Tunnelen drives i hovedsak fra et tverrslag med påhogg om lag kote 350, ca. 1,2 km sør for Sjursheimvatnet. Noe av tunnelen kan eventuelt drives fra et påhogg i lia om lag 1,5 km sør for utløpet i Storvatnet. Tunnelen inklusive tverrslag blir ca m med minstetverrsnitt. Tippmassene blir på ca m 3 fast masse eller om lag m 3 utlagt i tipp uten komprimering. Massene er forutsatt lagt ut i nærheten av påhugget dersom det ikke finnes annen anvendelse i området. På tunnelen tas avløpene fra de tre bekkene som nevnt under alternativ B2 inn via bekkeinntak, eventuelt også avløpet fra Gunnhildbekken. Fra tunnelmunningen føres det overførte vannet videre i nedgravde rør til Sjursheim kraftstasjon ved Storvatnet vest for Storelvas utløp i vatnet. Alternativ C 2-2. Tunnelen blir i det vesentlige som i alternativ C2-1, men uten inntak fra bekkene underveis. Tunnelen inklusive tverrslag blir ca m med minstetverrsnitt. Tippmassene blir på ca m 3 fast masse eller om lag m 3 utlagt i tipp uten komprimering

12 Overføring fra Hardhausvatnet, Skavtuvvatnan og Naustbakkelva Overføring av avløpet fra disse feltene, som i dag renner til Beisfjorden, er beskrevet i meldingen og vurdert nærmere nå. Overføringen vil måtte skje ved hjelp av sperredammer og kanalisering. Samlet produksjonsgevinst i Nervatnet og Håkvik kraftverk er beregnet til i overkant av 1 GWh. Kostnadene for de veiløse arbeidene det her er snakk om, er usikre og høyere enn normal lønnsomhetsgrense. I tillegg vil den økte vassføringen i bekkene ned mot Storvatnet med stor sannsynlighet medføre skadelig erosjon. Området der inngrepene vil skje er dessuten karakterisert som et botanisk og geologisk spennende område med betydelige naturverdier. På bakgrunn av ovenstående beskrivelse er det besluttet å avstå fra å søke om overføringene. 2.7 Kraftstasjonene med vannveier og inntak Håkvik kraftverk Det blir ingen endringer i Håkvik kraftverk. Kraftverket vil bli tilført mer vann og vil få økt produksjonen med ca. 15 GWh på grunn av overføringen fra Tverrdalen. Nervatnet kraftverk Kraftverket vil utnytte fallet mellom Storvatnet og Nervatnet og vil benytte eksisterende senkingstunnel som vannvei. Produksjonen er beregnet til ca. 5,5 GWh. Inntaket Eksisterende inntakskonstruksjon er under ombygging uavhengig av et eventuelt kraftverk. Tappeluka vil bli rehabilitert med nytt lukeblad og opptrekk. Vannveien Dagens tappetunnel benyttes som vannvei, men må renskes opp og strosses i enkelte partier. Tunnelen er 1450 m hvorav ca. 390 m oppstrøms luka. For å ta opp vanntrykket som vil bli bygget opp når kraftverket bygges, vil det måtte legges rør i ca. 290 m ytterst mot stasjonen. Rørene forutsettes å bli GRP-rør med diameter 1700 mm som legges fritt på opplegg i tunnelen og støpes inn i en betongpropp ved overgangen til den råsprengte tunnelen. Tunnelen må strosses på rørstrekningen av hensyn til transportbehov og monteringsplass for rørene. Kraftstasjonen Kraftstasjonen forutsettes bygget ved utløpet av tunnelen og får undervann ved kote ca. 218,5 (Nytt høydegrunnlag). Maksimal brutto fallhøyde fra HRV i Storvatnet blir da 256,6-218,5 = ca. 38 m. Kraftverket vil ikke kunne utnytte hele fallvariasjonen. Ved utlegging av turbinen må det velges en konstruksjonsfallhøyde hvor turbinen har best virkningsgrad. Kraftstasjonen må stoppes når vannstanden i Storvatnet kommer under en gitt grense. Det er lagt til grunn at aggregatet kan utnytte en minste fallhøyde på 40 % av maksimal fallhøyde eller ca. 15,0 m. Dette tilsier at aggregatet må stanses når vannstanden kommer under ca. kote 236. Det forutsettes installert ett horisontalt Francisaggregat med maksimal slukeevne 6,5 m3/s og maksimal ytelse ved HRV på 1,6 MW. Når vannstanden i Storvatnet nærmer seg lavest nyttbare vannstand, vil slukeevnen måtte reduseres. Sjursheim kraftverk Kraftverket vil utnytte fallet mellom Tverrdalsinntaket kote 620 og elvekote 310 ca. 1,1 km ovenfor Storelvas utløp i Sjursheimvatnet, i alt ca 310 m brutto. Avløpet fra tre bekker i Middagsskardet overføres og tas inn på overførings-/driftstunnelen. Det er lagt til grunn at det slippes minstevassføring

13 fra inntaket i Middagsskardet tilsvarende 5 persentilverdier, henholdsvis 11 l/s og 100 l/s vinter og sommer. Inntaket Det bygges en inntaksdam i Tverrdalselva på ca. kote 617. Dammen bygges med fritt overløp på kote ca. 620,0 som blir normal vannstand i inntaket. Det er delvis bart fjell, delvis noe løsmasser i inntaksstedet. Inntaket utstyres med tappeorgan og overløpsnivå som avstemmer tappingen til henholdsvis Tverrdalselva og Håkvikdalen slik at den garanterte minstevassføringen til Tverrdalselva prioriteres og slik at flomvassføringer som overstiger ca. 5,2 m 3 /s også slippes til Tverrdalen. Vannveien Overførings-/driftstunnel til inntaket i Tverrdalen drives fra et påhogg ca. 2 km sørøst for Storelvas utløp i Sjursheimvatnet. Fra et kryss ca. 500 m inn i fjellet sprenges en grentunnel for å ta inn avløpene fra tre bekker fra Middagsskardet. Avløpene tas inn via bekkeinntak og sjakter (eller borehull), eventuelt kanaliseres avløpene i nedsprengte rør fra to av bekkene til et felles inntak hvis dette blir billigere. Fra krysset drives tunnelen til inntaket i Tverrdalselva. Tunnellengden fra krysset blir ca m. Total tunnellengde blir ca m. Tippmassene blir på ca m 3 fast masse eller om lag m3 utlagt i tipp uten komprimering. Massene er forutsatt lagt ut i nærheten av påhugget dersom det ikke finnes annen anvendelse i området. Dersom det vurderes nødvendig å forbygge elva på det flate, lett eroderbare partiet ned mot Sjursheimvatnet, vil en del av steinen bli brukt til dette formålet. Det overførte vannet føres videre i nedgravde rør til Sjursheim kraftstasjon, henholdsvis 750 m med diameter 1600 mm og 500 m med diameter 1200 mm. Vei til tunnelpåhugget, ca. 2,2 km, bygges fra Sjursheim i forlengelse av eksisterende vei. Kraftstasjonen Kraftstasjonen bygges i dagen like ovenfor samløpet mellom bekken fra Middagsskardet og Lasseelva. Kraftstasjonen får installert ett vertikalt Peltonaggregat med slukeevne på 6,0 m 3 /s og en maksimal ytelse på 15,2 MW. Med de beskrevne forutsetningene er beregnet en årlig produksjon på om lag 35 GWh. A1. Overføringstunnelen fra Tverrdalen munner ut i Lasseelva ca. kote 600. Vannet renner i elva til et inntak på kote 400 hvor det bygges et kraftverksinntak. Herfra legges rør i grøft til kraftstasjonen like oppstrøms Sjursheimvatnet. Avløpet føres i kanal eller rør ut i elva rett oppstrøms utløpet i vatnet. Elva blir dermed ikke berørt av den økte vassføringen. Beregnet produksjon er 10,5 GWh og installasjon 4,3 MW fordelt på to ulike aggregat. A2. I dette alternativet blir ikke Sjursheim kraftverk bygget. Overføringstunnelen munner ut som i alternativ A1 eventuelt ca. kote 530 hvor vannet fordeles mellom Lasseelva og det sørlige løpet for å redusere flom- og erosjonsproblematikken. Vannet utnyttes i Nervatnet og Håkvik kraftverker og gir et produksjonsbidrag på ca. 18 GWh. B1. Det overførte vannet føres i nedgravde rør til en kraftstasjon ved Sjursheimvatnet som for alternativ A1. Beregnet produksjon er 26,2 GWh og installasjon 12,0 MW. B2. Planløsningen blir i det vesentlige som for B1, men avløpet fra de tre bekkene i Middagsskardet tas inn på tunnelen som i hovedalternativet. Produksjon og installasjon blir henholdsvis 37,1 GWh og 17,1 MW

14 C1. I dette alternativet føres det overførte vatnet direkte til en kraftstasjon ved Storvatnet via tunnel og rør som vist. Hele tunnelen drives fra et tverrslag i Håkvikdalsbotn. Produksjon og ytelse blir henholdsvis 27,8 GWh og 12,9 MW. C2. I dette alternativet føres det overførte vatnet direkte til Storvatnet via tunnel og rør på motsatt side av dalen i forhold til C1. I alternativ C2-1 tas inn avløpene fra de tre bekkene som nevnt under alternativ B2 inn på tunnelen, eventuelt også avløpet fra Gunnhildbekken. Beregnet produksjon er 41,3 GWh og ytelse 18,2 MW. I alternativ C-2 utnyttes bare vannet fra Tverrdalselva. Produksjon og ytelse blir henholdsvis 28,2 GWh og 12,8 MW. Nedenforliggende bruk Nedenforliggende bruk er Håkvik kraftverk som beskrevet ovenfor. 2.8 Øvrige tiltak i anleggs- og driftsfasene Tiltak i anleggsfasen er gjort rede for i beskrivelsen foran. For driftsfasen foreligger ingen konkrete planer utover normal drift og vedlikehold av anleggene. I tillegg til bygningskonstruksjonene vil de største permanente, landskapsmessige inngrepene være tippene i forbindelse med tunneldriften. Generelt vil massedeponering og utforming av tipper skje isamråd med NVE. Dette gjelder også massetak og steinbrudd. Reguleringssonen for magasin Storvatnet vil variere på en annen måte gjennom året enn i dag. Det legges opp til et revidert reguleringsreglement hvor tappingen stanses fra 1. april og inntil vannstanden har nådd HRV - 5 m. Dette gir en betydelig tidligere oppfylling av magasinet. Magasiner Fyllingen i Storvatnet vil variere gjennom året før og etter overføring fra Tverrdalen. Kurvene viser beregnet, simulert fylling og virkelig, historisk fylling slik driftsstatistikken viser. Veier Det må bygges ny vei fra Sjursheim i tilknytning til eksisterende vei via kraftstasjonen og videre til påhogget for overføringstunnelen til Tverrdalen. Mellom kraftstasjonen og tunnelpåhogget kan veien eventuelt være midlertidig i anleggsfasen. Tipper Det blir ett arbeidssted hvor det skal foregå tunnelarbeider. Det forutsettes lagt ut tipp nær påhoggsstedet. Totale masser blir ca m3 utlagt i tipp uten komprimering. En del masser vil kunne bli brukt til elveforbygning eller eventuelt også brukes for arronderings- utfyllings- eller andre formål. Massetak Det blir ingen massetak, steinbrudd eller uttak av andre masser i forbindelse med utbyggingen. Riggområder Tilrigging vil skje i samarbeid med og etter entreprenørenes ønsker. Det antas at det vil bli etablert hovedrigg i Sjursheimområdet som vil betjene tunneldriften og bygging av Sjursheim kraftverk. Det vil bli mindre rigger i forbindelse med bygging av Nervatnet kraftverk og ved de veiløse arbeidsstedene, så som inntak Tverrdalselva og bekkeinntakene i Middagsskardet

15 Støy Anleggsarbeidene vil foregå i tynt befolket, og til dels ubebodde områder. Bebyggelsen langs veien gjennom dalen vil bli noe berørt av anleggstrafikken. Forurensende utslipp fra anleggsstedene til jord og vann i byggeperioden vil bli søkt spesiell utslippstillatelse for og tatt vare på i overensstemmelse med de betingelsene som settes. Andre former for utslipp er neglisjerbare. Det vil bli foretatt en beregning av hvilket støynivå det må påregnes fra aggregater det her er snakk om. Materialbruk, lydisolering og orientering av ventilasjonsåpninger vil bli tilpasset disse beregningene slik at de grenseverdiene SFT angir blir oppfylt, og slik at bebyggelse og hytter blir skjermet. Det er etter hvert blitt opparbeidet betydelig erfaring for hvordan småkraftverk skal støydempes. Kraftlinjer Det forutsettes at de to kraftstasjonene tilknyttes eksisterende 22 kv ledning i Håkvikdalen via kabelforbindelser som følger veitraséene. Fra Sjursheim kraftstasjon blir lengden ca. 1 km og fra Nervatnet kraftstasjon ca. 300 m. Anleggskraft vil bli tatt fra eksisterende 22 kv nett i området

16 3 MATERIALE OG METODER 3.1 Fastsatt utredningsprogram Tiltaket er utredningspliktig etter plan og bygningslovens bestemmelser om konsekvensutredninger. NVE fastsatte utredningsprogrammet for utbyggingen den , med følgende utredningstekst for temaet vilt: Vilt Trekkveier for elg gjennom området skal beskrives kort og vurderes i forhold til tiltakene Områdets verdi for ulike arter fugl, med vekt på rovfugl og ryper, skal beskrives ut fra eksisterende kunnskap og observasjoner i felt. Hovedprinsippene i Statens veivesen Håndbok nr. 140: Konsekvensanalyser (Ikke prissatte konsekvenser) skal følges. Informasjon innhentes fra kommunen og lokalkjente. 3.2 Datagrunnlag Denne fagrapporten baserer seg i stor grad på resultat fra feltkartlegginger foretatt i perioden Dette materialet er supplert med opplysninger fra skrevne og muntlige kilder. I tabell 3.1 er det en oversikt over de viktigste datakildene for rapporten. Tabell 3.1. Viktig grunnlagsmateriale for rapporten Type kilder Referanser Kilder på nett Naturbasen; Artskart; Inngrepsfrieområder; Rapporter Strann et al Viltkartlegging. Narvik kommune Oversikt over viltforekomster unntatt offentligheten, kart fra Fylkesmannen i Nordland Feltarbeid Personlige meddelelser Arild Bondestad, Jan Røssås, Geir Arnesen, Egil Sletteng, Gunnar Kristiansen, Terje Hansen, Hans Gundersen, Turid Strøm, Eivind Braseth, Kjell Gunnarsfelt, Håkon Pettersen, Odd Karstein Kiil, Oddbjørn Einarsen. Materialet vurderes samlet sett som representativt for viltet i influensområdet. 3.3 Vurdering av verdier og konsekvenser Enheter for datainnhenting Vilt omfatter alle arter pattedyr, fugl, amfibier og krypdyr (DN 1996). De viktigste viltområdene i kommunene kartlegges gjennom viltområdekartlegging, som er en metode for innsamling av opplysninger om viktige viltforekomster. Det er utarbeidet viltområdekart for de fleste kommuner i Norge, og kartleggingen skal gjennomføres i samsvar med DN-håndbok /2000 Viltkartlegging (DN 1996). I foreliggende fagrapport er denne håndboka lagt til grunn for utvelgelse og vekting av områder

17 Norsk rødliste for sjeldne og/eller truede arter ble revidert i (Kålås et al. 2010). I tabell 3.2 er det gitt en oversikt over de ulike kategorier som nå er benyttet for inndeling av rødlistede arter. I prinsippet er arter som er plassert i kategorier høyt oppe på listen (som RE og CR) mer truet enn de lavere nede. Tabell 3.2. Rødlistekategorier Kode Kategorier Kommentar EX UTDØDD (Extinct) Arter som er utdødd i vill tilstand EW UTDØDD I VILL TILSTAND (Extinct in the wild) Arter som ikke finnes frittlevende, men der det fortsatt finnes individer i dyrehager, botaniske hager eller lignende. RE REGIONALT UTDØDD (Regionally extinct) En art er Regionalt utdødd når det er liten tvil at arten er utdødd fra aktuell region (her Norge). For at arten skal inkluderes må den ha CR EN VU NT DD KRITISK TRUET (Critical endangered) STERKT TRUET (Endangered) SÅRBAR (Vulnerable) NÆR TRUET (Near threatened) DATAMANGEL (Data deficient) Verdisetting av vilt vært etablert reproduserende etter En art er Kritisk truet når best tilgjengelig informasjon indikerer at et av kriteriene A E for Kritisk truet er oppfylt. Arten har da extremt høy risiko for utdøing (50 % sannsynlighet for utdøing innen 3 generasjoner, minimum 10 år) En art er Sterkt truet når best tilgjengelig informasjon indikerer at et av kriteriene A E for Sterkt truet er oppfylt. Arten har da svært høy risiko for utdøing (20 % sannsynlighet for utdøing innen 5 generasjoner, minimum 20 år) En art er Sårbar når best tilgjengelig informasjon indikerer at et av kriteriene A E for Sårbar er oppfylt. Arten har da høy risiko for utdøing (10 % sannsynlighet for utdøing innen 100 år) En art er Nær truet når den ikke tilfredsstiller noen av kriteriene for CR, EN eller V, men er nære ved å tilfredsstille noen av disse kriteriene nå eller i nær fremtid. En art settes til kategori Datamangel når ingen gradert vurdering av risiko for utdøing kan gjøres, men det vurderes som meget sannsynlig arten ville blitt med på Rødlista dersom det fantes tilstrekkelig med informasjon. NVE s veileder nr. 3 er lagt til grunn for verdisetting av viltområder i influensområdet. Inndelingen som her er benyttet er i stor grad i samsvar med metoder for verdisetting som er presentert i Statens Veivesen håndbok 140, om konsekvensanalyser (Statens Veivesen 2006). I tabell 3.3 er det en oversikt over de kriterier i rapporten som omhandler vilt basert på NVE sin veileder. Ved vektingen av arter og funksjonsområder er DN-håndbok nr. 11 Viltkartlegging lagt til grunn. I DN-håndboka er vektingen av arter og funksjonsområder ført til en skala fra 1 5, der 5 er de viktigste artene/områdene. Rødlistede arter vil stor sett ha den høyeste vektningen. For rødlistede arter er verdisettingen i NVE s veileder basert på ny rødliste utarbeidet av Artsdatabanken i 2010 (Kålås et al. 2010). Rødlistearter er verdisatt med stor eller middels verdi

18 Tabell 3.3. Kriterier for verdisetting av viktige områder for vilt (etter Statens Veivesen 2006) Tema/verdi Liten verdi Middels verdi Stor verdi Artsog individmangfold Områder med arts- og individmangfold som er representativt for distriktet Registrerte viltområder og vilttrekk med viltvekt 1 Områder med stort artsmangfold i lokal eller regional målestokk. Leveområder for arter som har kategori RE, CN, EN og VU på rødlisten Leveområder for arter som står oppført på den fylkesvise rødlista Registrerte viltområder og vilttrekk med viltvekt 2-3 Områder med stort artsmangfold i nasjonal målestokk Leveområder for arter som har kategori NT og DD Områder med flere rødlistearter i lavere kategorier Registrert viltområder og vilttrekk med viltvekt 4-5 Tabell 3.3 legger i stor grad opp til at vektingen av viltområdene/artene gir seg selv dersom en følger DN-håndbok 11. For områder med stort artsmangfold må det imidlertid gjøres en mer skjønnsmessig vurdering. I denne rapporten er områder med stort artsmangfold valgt ut med grunnlag i artenes sjeldenhet, tetthet og konsentrasjoner (antall). Summen av disse forhold kan defineres som diversitet. I mangel av metodiske takseringer er forekomsten av arter og deres tetthet skjønnsmessig vurdert i felt. For arter som er knyttet til vann og vassdrag vil en gjennomgang av områdene gi relativt pålitelige resultater. Arter knyttet til mer uoversiktlige habitater, som skog, er vanskelige å kvantifisere og sammenligne uten bruk av vitenskapelige og sammenlignbare metoder. Skogområdenes tettheter av fugl er uansett vanskelige å sammenligne med andre områder uten omfattende geografiske kartlegginger. Hvilke områder som er viktige med tanke på tetthet kan derfor være vanskelig å identifisere. I denne rapporten er vurderingene av områdene primært basert på en skjønnsmessig vurdering av artsfordeling og tetthet basert på erfaringsbakgrunn fra en rekke tilsvarende områder i Norge. Der artsmangfold og tetthet synes å fremheve seg i en større sammenheng er området fremhevet som viktig. Likeså er forekomsten av mer uvanlige arter spesielt fremhevet Ved vassdragsutbygginger er det viktig å identifisere områder med nøkkelfunksjoner og som huser sjeldne og truede arter. Våtmarksområder er her lettere å kvantifisere for for eksempel fugl, da de er mer oversiktlige enheter enn naturtypen skog. Områdene er vurdert og vektet i forhold til den erfaringsbakgrunn som forfatteren innehar fra et stort utvalg av fugleområder i Norge. For å vekte lokaliteten i en lokal/regional sammenheng er også Strann et al. (2005) benyttet Metoder for konsekvensutredning Konsekvensvurderingene i denne rapporten er basert på metodikk som er beskrevet i Statens veivesens håndbok 140 (2006). Denne metodikken er stort sett den samme som anbefales av NVE og DN (Brodtkorb & Selboe 2004). Forutsetningene for å komme fram til en vurdering av konsekvensen er en systematisk gjennomgang av: 1. Verdi, uttrykt som tilstand, egenskaper eller utviklingstrekk for vedkommende interesse/tema i det området prosjektet planlegges. 2. Virkningsomfang, dvs. hvor store endringer tiltaket kan medføre for vedkommende interesse/tema. Kriteriene i tabell 3.5 er da retningsgivende for tema vilt

19 Tabell 3.5. Kriterier for å bedømme omfanget for biologisk mangfold (etter Statens Veivesen 2006) Omfang/tema Arter (planter og dyr) Stort positivt Middels positivt Lite/intet Middels negativt Stort negativt Tiltaket vil i stor grad øke artsmangfoldet eller forekomst av arter eller bedre deres vekst- og levevilkår Tiltaket vil øke artsmangfoldet eller forekomst av arter eller bedre deres vekst- og levevilkår Tiltaket vil stort sett ikke endre artsmangfoldet eller forekomst av arter eller forverre deres vekst- og levevilkår Tiltaket vil i noen grad redusere artsmangfoldet eller forekomst av arter eller forverre deres vekst- og levevilkår Tiltaket vil i stor grad redusere artsmangfoldet eller forekomst av arter eller forverre deres vekst- og levevilkår 3. Konsekvensen, som fastsettes ved å sammenholde opplysninger om berørte områders verdi, samt omfanget av tiltakets effekt. Figur 3.1 viser den konsekvensmatrise som er brukt i vurderingene. Konsekvensen er her en syntese av områdets/ressursens verdi og omfanget av den effekt som tiltaket har for det aktuelle objektet/området. Figur 3.1 Konsekvensmatrise (fra Statens Veivesen 2006)

20 4 AVGRENSING AV INFLUENSOMRÅDET Med influensområdet menes de områder der det er forekomster som kan bli påvirket av utbyggingsplanene. Influensområdet for vilt vil være avhengig av hvilke forekomster som finnes i området. For viltet vil lokale påvirkninger kunne forplante seg til tilgrensende områder, og dermed gi virkninger i et større influensområde. Ulike viltarter vil ha forskjellig toleranse ovenfor inngrep og forstyrrelse. I utgangspunktet vil de mest påvirkede områder for vilt ligge i tilknytning til tiltaksområdene og deres umiddelbare nærhet. En konservativ avgrensing av influensområdet for vilt tilsier at dette vil kunne strekke seg minst 1 km fra tiltaksområder og områder som fysisk vil bli påvirket av utbyggingen. For arter med store territorier vil en vassdragsutbygging teoretisk sett kunne påvirke forekomster i hele territoriet for den aktuelle art. For de fleste forekomster av vilt vil imidlertid kun forekomster i tiltaksområdene, direkte effektområder og tilgrensende arealer bli påvirket. Utbyggingen av Håkvikvassdraget og overføringen av Tverrdalselva vil medføre endringer i vannføring og vanndekket areal i begge vassdragene. Utbyggingen av Tverrdalselva vil påvirke vassdraget nedstrøms elva helt til Beisfjorden, men nedstrøms Tverrdalselva vil den reduserte vannføringen kun utgjøre en liten del av vannforekomstene. Videre vil inngrepsområder som inntakspunkt, vei og kraftstasjon inngå i influensområdet. Utbyggingen vil også medføre forstyrrelser i tilknytning til anleggsarbeid og bruk av anleggsveier i driftsfasen. 5 STATUS OG VERDI 5.1 Naturgrunnlaget Landskap og berggrunn Tiltaksområdene er naturgeografisk knyttet til landskapsregionene 36 Høgfjellet i Nordland og Troms og 32 Fjordbygdene i Nordland og Troms (Puschmann 2005). Region 36 er en samlegruppe for indre fjellområder i Nordland og Troms med dominerende høyalpine trekk. Regionen strekker seg fra sør i Nordland til nord i Troms, og danner i stor grad grensefjellene mot Sverige. Regionen dekker en variert berggrunn, men med kambro-silurske bergarter som dominerende. Innenfor regionen ligger også Nordlands granittområder, der markerte og snaue tinder dominerer. Her inngår også områder med viddepreg. I og ved tiltaksområdet preges det høyereliggende landskapet av tinder, men området har et generelt åpent preg og med stort sett myke terrengkurver. Fjellene er til dels blankskurte, med bratte fjellveiger. Løsmasser er generelt sparsommelig i de høyereliggende områder, men i tilknytning til elver er det en del moreneavsetninger. Innslaget av storsteina ur er også betydelig enkelte steder, blant annet i den høyereliggende delen av Skamdalen (figur 5.1), som inngår i denne regionen. Region 32 omfatter landarealene mellom region 36 og fjordene, samt fjordene. I tiltaksområdet inkluderer regionen Skamdalen, Håkvikdalen og arealene mellom Håkvikdalen og Beisfjorden. Regionen omfatter et stort spenn av landformer, fra alpine områder til det lavereliggende fjordlandskapet med kulturlandskap og landgrunne elvemunninger. Dette spennet illustreres godt i

21 tiltaksområdet, der regionen spenner over dype fjordarmer (Beisfjorden), U-daler (Skamdalen) og arealer med mykere linjer der skog og kulturlandskap inngår (Håkvikdalen). Regionen inkluderer også betydelige arealer med glaciale og alpine fjellformasjoner. Lokalt ved tiltaksområdet er disse representert i fjellområder som grenser til Håkvikdalen. Vassdragene i regionen er overveiende korte, og munningene av vassdragene er stort sett flate elveoser i tilknytning til gruntvannsområder. I regionens dalbunner er det overveiende rikelig med løsmasser, så også i Skamdalen og Håkvikdalen. Figur 5.1. Indre delen av Skamdalen preges av høye fjelltopper og bratte dalsider Bosetningen i tiltaksområdene er knyttet til de lavereliggende deler av dalene, og spesielt i tilknytning til fjordene. Skamdalen er uten fast bosetning, men ved Beisfjorden er det tettsteder ved Fagernes (munning) og Beisfjord (fjordbunn). I Håkvikdalen er det overveiende spredt bosetning i hele dalen. Noen hytter finnes ellers i Skamdalen og i tilknytning til Håkvikdalen. I tilknytning til bebyggelsen er det noen jordbruksområder, men denne delen av Narvik kommune har relativt begrensede arealer med oppdyrkede arealer. Tiltaksområdene ligger i et geologisk område preget av grunnfjellbergarter. Hele Skamdalen og tilgrensende fjell, heriblant tiltaksområdet ved Tverrelvdalen, har berggrunn som består av granitt. Dette er en slitesterk og næringsfattig bergart som gir grunnlag for surt jordsmonn og overveiende fattig vegetasjon. Store deler av Håkvikdalen og tilgrensende fjellområder skiller seg geologisk fra Skamdalen med rikere bergrunn. I dalbunnen i Håkvikdalen ligger tykke lag med morenejord og leire (laveste partier). Håkvikdalen og omkringliggende fjell har ellers fyllitt som berggrunn. Denne bergarten har høyere næringsinnhold enn granitten som finnes i Skamdalen, noe som reflekteres godt i et rikere og frodigere planteliv. 5.2 Inngrepsstatus En viktig faktor for forekomsten av enkelte viltarter er avstanden til bebyggelse og menneskelig aktivitet. Tiltaksområdet er preget av lav utnyttelsesgrad og begrenset med bosetning og hytter

22 Området er også lite benyttet til friluftsliv og ferdsel. Det moderate inngrepsregimet i denne delen av kommunen illustreres av at store arealer inngår som inngrepsfrie naturområder. I tilknytning til Skamdalen inngår både sone 1 områder (3-5 km fra nærmeste tyngre tekniske inngrep) og villmarkspregete naturområder (< 5 km fra nærmeste tyngre tekniske inngrep). Med grunnlag i overnevnte forhold er influensområdet for vilt preget av lite forstyrrelse og et begrenset inngrepsregime. Utbredelsen av inngrepsfrie naturområder i og ved tiltaksområdene er vist med figur 5.2. Som det fremgår av figuren er de inngrepsfrie naturområdene primært knyttet til høyereliggende arealer. Skamdalen og Håkvikdalen er stort sett fri fra inngrepsfrie naturområder på grunn av veier, vassdragsutbygging og kraftledninger. Figur 5.2. Utbredelsen av inngrepsfrie naturområder i og ved tiltaksområdene. Inngrepsfrie naturområder fremgår med grønn farge, med sone 2 områder (1-3 km fra inngrep) som lys grønne, sone 1 områder (3-5 km fra inngrep) som mellomgrønne og villmarkspregete områder som mørkt grønne. Aktuelle inngrepsområder som vil kunne påvirke utbredelsen av inngrepsfrie naturområder er vist med rød stipling 5.3 Viltet i influensområdet Kunnskapsstatus Influensområdet vurderes som tilfredsstillende undersøkt for vilt. Ved siden av feltarbeidet er områdene relativt godt kjent for vilt gjennom viltkartlegging (Strann et al. 2005) og gjennom registreringer utført av viltinteressert lokalbefolkning. Feltarbeidet dekker primært funksjonsområder for vilt i sommerhalvåret, mens opplysningene fra ressurspersoner og viltkart omfatter til dels hele året. Under befaringen ble også områdenes potensial som funksjonslokaliteter for vilt gjennom hele året vurdert Befaringen vil slik sett også være en viktig del av kvalitetssikringen av opplysninger fra lokalbefolkningen Beskrivelse av viltet i tiltaksområdene Ulike fugler og pattedyr har artsspesifikke krav til leveområder, dvs. at artene finner sine egne nisjer i naturen. Generelt sett vil et variert naturgrunnlag gi grunnlag for et større spekter med nisjer

23 sammenlignet med ensformige naturområder. Dette betyr at artsmangfoldet normalt er større i et variert landskap enn i et homogent landskap. Enkelte naturtyper kan likevel fremheve seg kvalitativt gjennom gunstige næringsforhold, beliggenhet og/eller utforming. Slike områder kan derfor i seg selv huse et langt større mangfold enn vesentlig større arealer av nærliggende området. Typiske eksempler på slike lokaliteter er våtmarksområder som rike kulturlandskapssjøer og gruntvannsområder. Der næringsforholdene er spesielt gunstige vil det gjerne også samle seg mye vilt. Influensområdet preges ellers av skog og fjell. Disse naturtypene har en relativt sammenhengende og ekstensiv forekomst der de finnes, og store deler av influensområdet er relativt lite oppsplittet av inngrep eller kulturpåvirket. Håkvikdalen og tilgrensende fjell Håkvikdalen er en relativt frodig fjelldal som er preget av store morene- og leireavsetninger i dalbunnen. Dalbunnen preges at flere vann, der spesielt magasinet Storvatnet dominerer omgivelsene lokalt i dalen. Magasinet har en stor reguleringshøyde, noe som gjør at store arealer med grus og sand blir avdekket under perioder med nedtapping. På tross av disse forholdene har magasinet likevel en betydning som hekke- og rasteområde for noen vadefugler. Sandlo og strandsnipe ble registrert her med minst 2 hekkende par. Videre ble det sett både gluttsnipe og småspove som var nede ved vannet for fjærstell og vask. En rekke fjellbekker renner ned i Håkvikdalen, og samles i den sentrale vannstrengen i dalbunnen. Flere av bekkene renner ned i magasinet Storvatnet, men oppstrøms Sjursheimvatnet drenerer Storelva flere av fjellbekkene i den indre delen av dalen. Figur 5.3 illustrerer de tre parallelle bekkene som renner ned fra sørsiden innerst i dalen, og som er inkludert i utbyggingsplanene. Figur 5.3. Tre parallelle bekker innerst i Håkvikdalen som inngår i utbyggingsplanene I dalbunnen av Håkvikdalen inngår også Nervatnet (figur 5.4), Litlavatnet og Sjursheimvatnet. I motsetning til Storvatnet, så er dette vann med større eller mindre innslag av littoralvegetasjon. Spesielt fremheves Nervatnet som et vann med frodige kantsoner av siv, starr og gress. Denne lokaliteten fremhever seg også med et relativt rikt fugleliv. I begynnelsen av juli 2007 ble det sett flere andearter og smålom på denne lokaliteten. Også Litlavatnet og forlengelsen Sjursheimvatnet har et

24 visst potensial for å huse hekkende vannfugl og vadefugl. Her ble det registrert laksand (par), strandsnipe (2) og fossekall (1). Sistnevnte hekker trolig i området. Elvene i Håkvikdalen er ellers overveiende små og synes ikke å ha noen spesiell betydning for viltet. Korte elvestrekninger forbinder ellers vannene i Håkvikdalen. Nedstrøms Nervatnet er elva tørrlagt som en følge av vassdragsutbyggingen i dalen. I Håkvikdalen renner mange bekker ned dalsidene. Det ble sett lite vilt i og ved elvene i denne sentrale vannstrengen. Fossekall ble registrert ved to av de undersøkte bekkene som drenerer til Håkvikdalen, samt i en aktuell hekkebiotop like nedstrøms Litlavatnet. Ingen reirplasser eller hekkelokaliteter ble lokalisert, men det må antas at fossekallen hekker flere steder i dalen. Videre ble en kvinand og en strandsnipe sett i Håkvikelva mellom Storvatnet og Nervatnet. Ingen pattedyr ble registrert i tilknytning til elver og bekker i Håkvikdalen. Figur 5.4. Nervatnet er en lokalt viktig lokalitet for vannfugl I Håkvikdalen er det relativt store områder med myr i den lavereliggende delen av dalen. Store deler av myrarealet består av små bakkemyrer i mer eller mindre skogkledde arealer. Noen større flatmyrer ligger ellers i den østlige delen av dalen. Flere av de større myrene i Håkvikdalen ligger i viktige lokale leveområder for elg, og både vier og furu på myrene er næringsplanter for elgene. Myrene i Håkvikdalen var ellers relativt fattige på våtmarksfugler. Et fåtall såerler, gluttsniper og småspover ble registrert her, men ingen konsentrasjoner av vadere tilsvarende det som kan finnes andre steder i regionen. Skogen i Håkvikdalen preges av relativt ordinære forekomster, der verken kontinuitet eller rikhet fremheves. Bjørkeskog dominerer, men spesielt i de indre deler av Håkvikdalen er furu vanlig på de skrinneste arealene. Skogen i influensområdet er overveiende småvokst og ikke spesielt gammel. De rikeste skogene synes å være knyttet til de sørvendte lisidene i Håkvikdalen. Her inngår også noe edelløvskog i de solvarme skråningene, og vegetasjonen er lokalt preget av mye høgstauder. Disse skogområdene er viktige leveområder for flere fugler spesielt spurvefugler. I skogliene nord for Storvatnet ble det registrert et relativt stort artsmangfold, med arter som hagesanger, gulsanger, løvsanger, gransanger, munk, bjørkefink, bokfink, rødvingetrost, gråtrost, rødstrupe, gjerdesmett m. fl. Disse skogliene er også viktige områder for hjortedyr som elg og rådyr. Elg synes også å ha bra forekomst i den øvre delen av Håkvikdalen, som har større områder som er relativt lite påvirket av

25 inngrep og forstyrrelser. Ugler som haukugle og perleugle skal hekke i Håkvikdalen, men ingen av disse ble observert under feltarbeidet. Skoggrensen i influensområdet går på moh. Skogen i øvre høydesoner opp mot fjellet består hovedsakelig av lavvokst bjørk. Fjellområdene er preget av fast vegetasjonsdekke, med kortvokst lyng-, mose- og lavdekke. Områdene har stort sett myke topografiske linjer, med lite brattberg og skrenter, men med relativt store områder med grusavsetninger. Det ble ikke rovfugl i Håkvikdalen under befaringen. Området vurderes å ha et visst potensial for både klippe- og skoghekkende dagrovfugler. Brattveggene er overveiende slette og til dels fuktige, noe som gjør store områder uegnet for klipperhekkende arter som kongeørn, fjellvåk og falker. På viltkartet er det opplyst at kongeørn skal hekke i området, men dette betviles av lokalkjente ornitologer. De høyeste toppene vest for Håkvikdalen ligger på vel moh, mens fjellområdet øst for dalen, mot Beisfjorden, er noe mer lavereliggende. I dette området inngår også noe skog i forsenkninger og små dalganger. Fjellområdene mellom Håkvikdalen og Beisfjorden er preget av fast mark, med lavt innslag av myr. I tilknytning til vann inngår imidlertid begrensete partier med myrlendt mark og sump. Viltet i fjellområdet mellom Håkvikdalen og Beisfjorden er relativt variert, med innslag av flere rovfugler, hønsefugl, vadefugl, fiskemåker, lom og flere arter spurvefugl. I de små og delvis skogkledde dalgangene som krysser høydedraget har elg viktige sommerbeiter. Her finnes også et fåtall vadefugler og noen spurvefugler. Vadefuglene heilo og rødstilk er fåtallig forekommende i tilknytning til vann i dette området. I områder med vier inngår også spurvefuglen sivspurv. Flere sjeldne fugler skal ellers hekke på dette fjellområdet, blant annet storlom, smålom, fjelljo (Strann et al. 2005). Et par storlom ble observert i et potensielt hekkevann den Denne lokaliteten er av Strann et al registrert som hekkeplass for smålom. Det ble ikke observert fjelljo eller smålom i fjellområdet sommeren Fjellområdet mellom Beisfjorden og Håkvikdalen er et potensielt viktig nærings- og hekkeområde for rovfugl. Under feltarbeidet sommeren 2007 ble det registrert klar hekkeatferd hos både fjellvåk og tårnfalk i klippeveggene som grenser til Beisfjorden (figur 5.5). Området har ellers bra potensial for klippehekkende rovfugl, blant annet også for kongeørn og havørn. Figur 5.5. De bratte fjellsidene knyttet til Beisfjorden har bra potensial for hekkende rovfugler

26 Skamdalen og Tverrdalselva Skamdalen skiller seg fra Håkvikdalen ved å være en smalere dalgang og med brattere dalsider enn Håkvikdalen. Skamdalen er en typisk U- formet dal, som er formet av isens bevegelser i den kvartærgeologiske tidsepoken. Sentralt i Skamdalen renner Skamdalselva, som er et relativt markant landskapselelement og som preger opplevelsen av dalen. Skamdalselva har sin opprinnelse i Skamdalsvatnet som ligger i indre delen av dalen. Nedstrøms dette vannet renner elva rolig og med et visst meandrerende preg. På denne strekningen inngår også noen større loner, der elva til dels deler seg. Der dalen utvider seg i midtre deler skråner terrenget i dalbunnen noe nedover, og elva går her over i stryk. I nedre delen av dalen åpner dalen seg mot Beisfjorden og elva flyter her relativt bred og rolig på den siste kilometeren. Generelt sett synes Skamdalselva og Skamdalsvatnet ikke å ha en viktig betydning for vannfugl. Det ble registrert noen få vannfugler i tilknytning til Skamdalselva og Skamdalsvatnet. I elva ble det registrert to par hekkende rødstilk på holmer i nedreskamdalsevatnet. Her ble også krikkand og strandsnipe registrert. Flere strandsniper ble ellers registrert langs bredden av Skamdalsvatnet og i den nedre delen av elva. I strykene ved laksetrappene ble det ellers observert fossekall. Denne arten må antas å hekke i hovedelva. I nedre delen av elva ble det ikke sett vannfugl. Spurvefuglen linerle hekker ellers flere steder i tilknytning til Skamdalselva. Bortsett fra sporfunn av mink på sandbankene ved nedre delen av elva, ble det ikke registrert pattedyr med tilknytning til vassdrag i Skamdalen. Skamdalen har begrensede forekomster av myr og sumpig mark i forbindelse med vann og elva i dalbunnen. Også disse områdene er viktige for enkelte vadere og spurvefugler, samt at elg gjerne beiter vannvegetasjonen her. De bratte fjellveggene i Skamdalen har bra potensial for klippehekkende rovfugler. Det skal være registrert både jaktfalk og kongeørn i dalen i hekketiden. Under feltarbeidet i 2007 ble det imidlertid ikke sett andre rovfugler enn dvergfalk. Arten ble registrert hekkende i et furutre nede i dalbunnen. Skamdalen er overveiende dekket av skog i dalbunn og nedre lisider. Bjørk er dominerende treslag, men også furu, rogn og selje er vanlige treslag. I skogområdene hekker flere arter spurvefugl. Løvsanger, bjørkefink, munk, bokfink, rødstrupe, gjerdesmett, hagesanger, trepiplerke er vanlige arter her i hekketiden. Lirype trekker ned i dalen vinterstid, men skal ikke være vanlig hekkefugl i den nedre delen av dalen. Flere arter pattedyr inngår også her med helårs forekomst, blant annet rødrev, hare, mår, ekorn. Rådyr og elg finnes også i dalen, men er primært knyttet til området vinterstid. Ved utløpet av Skamdalselva innerst i Beisfjorden er det store gruntvannsområder (figur 5.5). Dette området huser i perioder av året bra mengder med ender, vadere, måkefugler og andre fuglegrupper. Under feltarbeidet i begynnelsen av juli ble det registrert hekkende tjeld og fiskemåke i dette gruntvannsområdet. Flere titalls med terner drev med næringssøk her, mens både gråhegre og flere måkearter ble registrert. Tverrdalselva drenerer arealer fra høyalpine fjellområder på over moh til Skamdalsvatnet på 180 moh. Elva har sin opprinnelse innerst i den treløse Tverrdalen, i ca meters høyde. Tverrdalen er en åpen høyereliggende fjelldal som er preget av store moreneavsetninger (figur 5.6). Dalen har en slakt skrånende lengdekurve, og elva renner her rolig gjennom dalbunnen på en strekning av nærmere 8 km. På de siste to kilometerne tipper elva utfor de bratte lisidene i Skamdalen før den renner inn i Skamdalsvatnet. På denne strekningen endrer elva karakter fra å være stilleflytende til å gå over i stryk og fossefall (figur 5.7). Denne delen av elva fremstår både som et merkbart visuelt og hørbart innslag i Skamdalen. På lengre strekninger i dalsidene brer elva seg over store berg og danner fossevifter

27 Figur 5.6. Moreneavsetninger preger større arealer ved øvre Tverrdalselva. Her like ovenfor inntaksområdet. Figur 5.7. Tverrdalselva renner stri over berg i øvre del av lisida i Skamdalen

28 Den aktuelle delen av Tverrdalselva som vil bli berørt av utbyggingen synes stort sett å ha liten betydning som hekke- og næringsområde for lokale hekkefugler. Elva er for stri og/eller utilgjengelig til å ha en funksjon for de fleste vannfugler (figur 5.7). Kun en fossekall ble observert i den øvre delen av elva, like ved inntaksområdet. Det er sannsynlig at arten hekker i dette området. I de tilgrensende områdene til elva og inntaksområdet ble det kun registrert et ordinært fugleliv. Ingen vadere, rovfugler, spetter eller hønsefugler ble observert, men spor av lirype ble registrert. Fjellområdene ved Tverrdalselva fremhever seg ikke med potensial for hekkende rovfugler. Vanlige spurvefugler som heipiplerke og løvsanger ble registrert i hhv. åpne og tredekte områder langs Tverrdalselva. 5.4 Artsmangfold og truede arter I det følgende er det gitt beskrivelser av artenes forekomst og tettheter i undersøkelsesområdet. Det er lagt vekt på å beskrive viktige funksjonsområder som fremhever seg i en lokal og regional sammenheng. Viktige funksjonsområder er i denne sammenheng lokaliteter som fremhever seg sjeldne/truede arter og stor tetthet av individer og arter. Kriterier for å identifisere slike områder er nærmere beskrevet under kapittel Fugl Tiltaks- og influensområdet har relativt representativt landskap, berggrunn, topografi og naturtyper i for denne delen av Nordland. Området preges av relativt dype fjorder og daler i kombinasjon med høyfjell. Naturgrunnlaget i seg selv skiller seg derfor ikke vesentlig fra andre områder i denne delen av fylket. Da naturforholdene i stor grad bestemmer hvilke fugler som etablerer seg i et landskap, vil også fuglelivet i stor grad gjenspeile områdenes likheter. Denne sammenhengen fremgår også av hekkeutbredelsen for fugler i influensområdet, slik det fremkommer av Gjershaug et al. (1994). Artsmangfold og tettheten av fugler i tiltaksområdene viser en relativt tydelig gradient fra fjell til fjord. I fjellområdene er det få arter og overveiende lave tettheter. Skogområdene i Håkvikdalen og Skamdalen fremhever seg ikke med spesielt store tettheter av fugl eller spesielt artsutvalg. De fleste undersøkte skogområder har lavt innslag av gamle trær med lang kontinuitetstid. Tettheten av spetter synes derfor ikke å være spesielt høy. Det største artsutvalget synes å finnes i tilknytning til lavereliggende vann og kulturlandskap i Håkvikdalen og ved gruntvannsområdene innerst i Beisfjorden. I Håkvikdalen finnes gode lokaliteter for spurvefugl kombinert med våtmarksområder som huser flere arter vadere og ender. Tilsvarende er det bra artsmangfold for fugl i nedre delen av Skamdalen. I begge disse dalene er de beste områdene for spurvefugl løvskog som ligger i tilknytning til landbruksområder. På slike steder er det vekslende biotoper og bra næringsgrunnlag, noe som gir grunnlag for mange økologiske nisjer. I undersøkelsesområdene inngår en del viktige våtmarksområder og funksjonsområder for sjeldne arter. Blant annet finnes rødlisteartene kongeørn, jaktfalk, storlom og smålom hekkende i eller ved tiltaksområder. Tettheten av rovfugl er ikke spesielt høy, men flere arter er likevel representert. Samlet sett vurderes artsmangfoldet for fugl å være middels høyt. Tetthetene av fugl i tiltaksområdene fremheves ikke spesielt, men det er innslaget av flere sjeldne og truede arter som må fremheves. I tabell 5.1 er det sammenstilt en oversikt over sjeldne, fåtallige og/eller rødlistede arter som er registrert i influensområdet

29 Tabell 5.1. Oversikt over sjeldne og/eller fåtallig forekommende fuglearter registrert i influensområdet Tabellforklaring: Der det ikke er oppgitt kilder for funnene nedenfor er opplysningene hentet fra Fylkesmannen i Nordland (opplysninger unntatt offentligheten) eller Strann et al. (2005) Art Rødliste Verdi Forekomst i influensområdet Storlom Sårbar Stor Arten er registrert med to hekkeplasser på fjellet. Arten ble ikke registrert under feltarbeidet i 2007 Smålom - Middels Arten er registrert med en hekkeplass på fjellet. På en av lokalitetene for storlom (se over) ble det registrert ett par storlom. Videre ble arten sett under næringssøk i Nedrevatnet Jaktfalk Nær truet Middels En hekkeplass er registrert i influensområdet Kongeørn - Middels To reirplasser i adskilte områder er kjent. Arten ble ikke registrert under feltarbeidet i 2007 Havørn - Middels En reirplass ligger i nærheten av tiltaksområdet. Arten ble ikke registrert under feltarbeidet i 2007 Fjelljo - Middels Arten hekker på fjellet mellom Håkvikdalen og Beisfjorden i gode smågnagerår. Arten ble ikke registrert under feltarbeidet i Pattedyr Under feltarbeidet i juli 2007 ble det i liten grad registrert pattedyr i influensområdet. Bortsett fra en elg som ble observert i indre delen av Håkvikdalen kvelden den 3.7, ble det kun registrert sporfunn av pattedyr. Basert på sporfunn, muntlige og skriftlige kilder synes både artsutvalg og tetthet av pattedyr å være relativt begrenset i influensområdet. De vanligste pattedyrene i influensområdet er smågnagere. Dette er en dyregruppe som normalt er tallrikest i de fleste områder. Flere arter forekommer i denne delen av kommunen, blant annet lemen, markmus, gråsidemus, klatremus og vanlig spissmus. Det foreligger ingen konkrete opplysninger om tetthet og forekomst innenfor influensområdet. Ved siden av smågnagere er det stort sett vanlige pattedyr som elg, hare, rødrev, mår, mink, røyskatt og snømus som finnes innenfor influensområdet. Flere av artene forekommer i mange naturtyper og over store områder, men tettheten av dyr synes å være lav basert på foreliggende opplysninger. Feltarbeidet gav ikke svar på om dette stemmer, da det er vanskelig å registrere tettheten av dyr basert på sporfunn i sommerhalvåret. Elg var den art som det ble gjort flest sporfunn av. Tettheten av elg fremheves ikke spesielt, men området vurderes som relativt representativt for kommunen. Bra tettheter av elg er likevel registrert lokalt i Håkvikdalen og på fjellet mellom Håkvikdalen og Beisfjorden. Ingen andre viltlevende hjortedyr finnes med stammer i tiltaksområdene. Denne delen av landet inngår som et fast yngle- og leveområde for jerv. I 2006 ble denne rødlistede arten funnet ynglende like vest tiltaksområdene, og det er flere dokumenterte ynglinger i denne delen av Nordland de siste tre årene (Brøseth og Andersen 2007). Med grunnlag i denne kunnskapen vurderes influensområdet å inngå som en del av større territorier/leveområder for jerv. Ifølge Strann et al. (2005) opptrer gaupe med jevne mellomrom i Narvik kommune. I 2007 ble det registrert to familiegrupper av gaupe på motsatt side av Ofotfjorden i forhold til tiltaksområdene (Brøseth et al. 2007). Da spesielt hanngaupene har store territorier (Andersen et al. 2005), må det antas at tiltaksområdene inngår i territorier for gaupe. Dette støttes også av sporfunn og observasjoner i influensområdet. Oter er vanlig langs kysten i Narvik kommunen, og arten registreres også jevnlig langs bekker og elver i kommunen (Strann et al. 2005). Oter er kjent fra både Håkvikdalen og Skamdalen, men det antas at arten ikke yngler i nærheten av tiltaksområdene

30 Fjellrev skal ifølge Strann et al. (2005) finnes i de indre fjellområdene av kommunen. Det ble imidlertid ikke dokumentert ynglinger av fjellrev i kommunen under årene i forbindelse med kontroll av kjente hilokaliteter i kommunen (Andersen et al. 2005). Samlet sett vurderes artsmangfoldet for pattedyr å være representativt for den indre delen av fylket. Artene som inngår i influensområdet har utbredelse i store deler av landsdelen. Det er heller ikke dokumentert noen områder i influensområdet med spesiell høy tetthet av pattedyr. Innslaget av flere rovdyrarter som er rødlistet og truet er også representativt for landsdelen, men dette vitner også om at influensområdet består av store områder med lite inngrep og forstyrrelser. En oversikt over pattedyr som finnes i influensområdet er sammenstilt nedenfor. Tabell 5.2. Oversikt over sjeldne pattedyr registrert i influensområdet Art Rødlistestatus Verdi Forekomst i influensområdet Fjellrev Jerv Gaupe Oter Kritisk truet (CR) Direkte truet (EN) Sårbar (VU) Sårbar (VU) Stor Stor Middels Stor Knyttet til de indre fjellområder i kommunen, men kan forekomme som streifdyr også i tiltaksområder. Meget fåtallig forekommende, med få dyr. Registrert ynglende i fjellområdene innenfor tiltaksområdet i Meget fåtallig forekommende som streifende individer. Usikkert om området inngår i territorier, men det er sannsynlig. Stamme i kommunen. Fåtallig men vanlig i tilknytning til kysten og i elver ved kysten Reptiler og krypdyr Det foreligger ikke opplysninger om reptiler og amfibier i influensområdet annet enn vanlig frosk. Denne arten ble ikke registrert under feltarbeidet, men skal være vanlig i området. 5.5 Viktige funksjonsområder for vilt Samlet influensområde Fugl Tabell 5.3 gir en oversikt over viktige funksjonsområdet for fugl i influensområdet. Lokalitetene fremgår av figur 5.8 og kartvedlegg, som er unntatt offentligheten. Utvalget gjelder stort sett funksjonsområder for fugl som er viktige dersom hele kommunen ses under ett. Oversikten er basert Strann et al. (2005), opplysninger fra fylkesmannens miljøvernavdeling og feltarbeidet i I tillegg til lokalitetene i tabell 5.3, ble den rødlistede strandsnipen registrert flere steder ved elver og vann i begge vassdragene. Strandsnipe var ikke rødlistet når feltarbeidet ble gjennomført i 2007, og fokuset på denne arten var ikke så stort som det hadde vært i dag. Det er ikke registrert noen spesielt viktige områder for ryper eller skogsfugl i influensområdet

31 Tabell 5.3. Oversikt over viktige funksjonsområder for fugl i influensområdet Tabellforklaring: Verdisettingen benevner stor (S), middels (M) og liten (L) verdi Nr Lokalitet Beskrivelse Verdi Figur 1 Hestefjellsområdet Svært viktig viltområde med innslag av flere regionalt S 5.7 sjeldne arter. Smålom, storlom, fjelljo og flere vadere hekker her. 2 Nedrevatnet Viktig lokalitet for vannfugl. Næringsområde for smålom M 5.7 og flere andearter. Hekkeområde for toppand. 3 Beisfjorden Nærings- og hekkeområde for måkefugler og vadefugler L Skamdalen Reirplass for dvergfalk i furu, Skamdalen. Ble benyttet i Beisfjorden Hekkeområde for fjellvåk og tårnfalk. Reirplasser ikke lokalisert 6 Nedre Skamdalsvatnet Våtmarksområde med betydning for hekkende vadefugl og andefugl. 7 Tverrdalselva Næringsområde og sannsynlig hekkeområde for fossekall, observert i Elv mellom Litlavatnet Næringsområde og hekkeområde for fossekall, observert og Storvatnet i Storelva Næringsområde og sannsynlig hekkeområde for fossekall, observert i Lakselv Næringsområde og sannsynlig hekkeområde for fossekall, observert i * Hekkeplass for storlom ifølge fylkesmannens database. Ett par smålom registrert her i juli * Hekkeplass for smålom ifølge fylkesmannens database. Lokaliteten ikke kontrollert i * Reirplass for smålom ifølge fylkesmannens database. Arten ble ikke sett her sommeren Trolig ikke aktuell hekkplass 14 * Reirplass for kongeørn ifølge fylkesmannens database. Verken reirplass eller kongeørn ble sett sommeren * Reirplass for jaktfalk ifølge fylkesmannens database. Verken reirplass eller jaktfalk ble observert sommeren * Reirplass for havørn ifølge fylkesmannens database. Verken reirplass eller havørn ble observert sommeren 2007 * Unntatt offentligheten M 5.7 M 5.7 M 5.7 L 5.7 L 5.7 L 5.7 L 5.7 S Vedlegg M Vedlegg M Vedlegg M Vedlegg S Vedlegg M Vedlegg

32 Figur 5.8. Oversikt over viktige funksjonsområder for fugl (se tilhørende tabell 5.3). Figurforklaring: Mørk blå farge indikerer fugler som er knyttet til vann, mens rød farge omfatter rovfugl Pattedyr Pattedyrfaunaen i influensområdene for utbyggingen er stort sett av mer lokal betydning. Håkvikdalen fremheves likevel som et viktig område for elg et av artens kjerneområder i kommunen. Hele dalen benyttes av elg gjennom året, men vinterstid er arten i større grad konsentrert til uforstyrrede områder med lite snø og god næringstilgang. Informantene gir noe sprikende beskrivelser av de viktigste områdene for elg i dalen, men de fleste uttrykker at hele dalen er viktig for arten. De viktigste funksjonsområdene for elg innenfor influensområdet fremgår av figur 5.8. Det aktuelle leveområdet som er avmerket på kartet inngår i et større område som dekker hele Håkvikdalen og tilgrensende områder. Samlet sett gis området middels verdi. Trekkveiene er ellers viktige for elg, da de har betydning for dyrenes muligheter til å forflytte seg mellom sesongbeitene og ved forstyrrelser. Trekkveiene er spesielt viktige der det er få alternative trasémuligheter, som i områder med bratt terreng. De viktigste trekkveiene i tilknytning til indre deler av Håkvikdalen fremgår av figur 5.9. Bortsett fra elg, er det ikke registrert noen spesielt viktige funksjonsområder for andre pattedyrarter i influensområdet. Håkvikdalen har likevel en betydning for både jerv og gaupe, men området utgjør kun en liten del av deres territorier og leveområder. Det er ikke kjent at det skal være viktige hiområder for jerv i influensområdet Indre Håkvikdalen Elg Viltmessig fremheves indre delen av Håkvikdalen seg spesielt for dets betydning for elg. Området ligger sentralt til i forhold til trekkruter for dyr som beveger seg over til Beisfjorden og Skamdalen. Videre huser indre deler av Håkvikdalen elg hele året, og tettheten av dyr er overveiende god til alle

33 årstider. Under jakten er det registrert en stor utskiftning av dyr i det elgvaldet som dekker indre deler av Håkvikdalen, valdet Sjursheim. Inntil 15 forskjellige dyr er registrert under en jaktdag her (Kjell Gunnarsfelt, pers. medd.), noe som illustrerer områdets sentrale betydning for den lokale forflytningen av elg i området. Det er blant annet antatt at dyr fra Narvik vandrer til og fra vinterbeitene i Abisko i Sverige. På nordsiden av dalen, og øst for den siste bebyggelse i dalen, er det et område som betraktes som et lokalt viktig vinterbeite for elg. Antallet dyr som bruker dette området kan variere noe med næringssnøforhold, samt graden av menneskelig forstyrrelse. Indre deler av Håkvikdalen må ses i en sammenheng for å vurdere dens betydning for elg. Selv om det nok er dyr som er knyttet til indre deler av Håkvikdalen over år, synes området å ha en viss utveksling av dyr fra mange tilgrensende områder. Dette gjelder spesielt om høsten og våren, da det er mye bevegelser av dyr mellom sesongbeitene og mye forstyrrelser under jakta. Indre delen av Håkvikdalen fremheves ikke som en viktigere del av dalen for elg enn andre deler av dalen. Flere informanter gir uttrykk for at det ikke er spesielt gode næringsforhold for vinterbeitende elg i og ved tiltaksområdene i indre deler av dalen Indre Håkvikdalen vurderes å ha lokal regional betydning for elg. Den regionale betydning må delvis ses i sammenheng med områdets sentrale geografisk beliggenhet for dyr som beveger seg mellom ulike sesongbeiter og områder. Elgen i indre deler av Håkvikdalen må uansett betraktes som en del av en populasjon (Håkvikdalen og tilgrensende områder) med bra tettheter av dyr. Avskytningen er meget god i dette området, noe som indikerer en god stamme. Elgens funksjonsområder og betydning i indre deler av Håkvikdalen gis samlet sett middels verdi. Figur 5.9. Viktige funksjonsområder for elg i influensområdet. Figurforklaring: Piler er trekkveier som benyttes spesielt under barmark, mens blått område er helårs leveområde. Aktuelle tiltaksområder er markert med svart sirkel

34 Hønsefugl Alle fire hønsefuglartene som er knyttet til landsdelen forekommer i Håkvikdalen gjennom året. Storfugl, orrfugl og lirype har fast tilhold i dalen, mens fjellrype kan trekke ned fra tilgrensende høyfjellsområder om vinteren. Basert på vurderinger av lokalkjente, har ingen av de fire artene spesielt høye tettheter i indre deler av Håkvikdalen. Storfugl er kun spredt forekommende i området, og arten skal ikke ha viktige funksjonsområder ved de aktuelle tiltaksområdene. Orrfugl er en vanlig art i indre deler av Håkvikdalen, men tettheten av fugl skal ikke være stor. Det er kjente spillplasser i nordre delen av dalen, noe høyere enn tiltaksområdene. Lirype er vanlig forekommende i den øvre delen av dalen, men tettheten av fugl skal være lav. Indre Håkvikdalen har overveiende liten verdi for hønsefugl, selv om området skal huse en relativt bra tetthet av orrfugl. Grunneierlaget har de siste tre årene fredet all småvilt i Håkvikdalen. Andre forekomster Det øvrige fugle- og dyrelivet i indre deler av Håkvikdalen er preget av vanlig forekommende arter. Fuglefaunaen knyttet til tiltaks- og influensområdet synes å være overveiende triviell, og ingen arter fremheves spesielt. Småspove, gluttsnipe, gulerle og fossekall nevnes likevel fra feltarbeidet, men kun 1-2 individer ble sett. Ingen dagrovfugler eller ugler ble registrert i området, men det er opplyst fra en av informantene at perleugle og haukugle kan hekke i området under gode smågnagerår. Indre Håkvikdalen huser stort sett vanlig forekommende viltarter med lave tettheter. Funksjonsområdene har derfor overveiende liten verdi. Rødlistearter Indre delen av Håkvikdalen inngår som en del av større leveområder for både gaupe (NT) og jerv (NT), men det er ikke kjent at dalen ar noen spesiell betydning for noen av artene. Strandsnipe (NT) skal finnes i tilknytning til Sjursheimvatnet Viktige forekomster ved Tverrdalselva Influensområdet for tiltaksområdet ved Tverrdalselva huser en betydelig fattigere viltbestand enn ved Håkvikdalen. Influensområdet omfatter i stor grad golde fjellområder, men i liene nedenfor inntaksområdet er det forekomster av spredt skog. Det foreligger begrenset med opplysninger om viktige lokaliteter for vilt ved inntaksområdet i Tverrdalselva. Fjellene i Tverrdalen skal være et relativt bra område for fjellrype, med funksjonsområder som settes til liten - middels verdi. Det har ikke vært mulig å få avgrenset de viktigste områdene. Det finnes få andre viltarter bortsett fra småfugl i dette området. Fossekall kan hekke i Tverrdalselva, da denne ble sett under feltarbeidet her. 5.6 Konklusjon verdi I et vidt influensområde for utbyggingen er det registrert flere viktige funksjonsområder for sjeldne og/eller truede viltarter. Dette gjelder blant annet flere rovpattedyr og rovfugler. I tillegg inngår det noen få områder som har betydning som viktige funksjonsområdet for flere arter, blant annet for vannfugl. Håkvikdalen fremheves ellers som et bra helårs leveområde for elg

35 Influensområdets betydning for vilt vurderes som noenlunde representativt for denne delen av fylket. Artsutvalg og tettheter fremhever seg neppe spesielt sammenlignet med tilsvarende områder i den midtre delen av fylket. Basert på Strann et al. (2005), er de fleste viktige viltområdene i Narvik kommune knyttet til kysten, og kun ett område som ligger i influensområdet er fremhevet av forfatterne. Dette illustrerer at influensområdet samlet sett ikke fremhever seg spesielt innenfor kommunen. Tettheten av lokaliteter unntatt offentligheten, som hekkeplasser for rovfugl, i influensområdet er også relativt representativ for kommunen sett under ett. Den samlede verdien av viltet i influensområdet vurderes å ligge på den midtre skalaen av middels verdi. Dette betyr også at området stort sett er representativt for områder med tilsvarende beliggenhet i kommunen. Det er likevel flere nasjonalt viktige arter som benytter influensområdet som sitt yngle- og næringsområde. De viktigste funksjonsområdene for disse artene er av noe større betydning enn den samlede vekting tilsier. Verdi Liten Middels Stor 6 VASSDRAGSUTBYGGINGER OG VILT Overføring av Tverrdalselva vil medføre forskjellige former for påvirkninger av viltet i influensområdet. Under anleggsperioden vil økt menneskelig aktivitet og støy kunne gi forstyrrelser av det lokale viltet i større eller mindre grad, alt etter hvilke arter det gjelder. I denne perioden vil det også være en del transport med tyngre kjøretøy i fra før uforstyrrede områder. Inngrepene vil i seg selv medføre lokale miljøpåvirkninger og endringer av habitater for viltet. Ulike arter vil reagere forskjellig på forandringer i nærmiljøet, men erfaringsmessig vil de fleste arter kunne tilpasse seg inngrepsområder etter en tid. Det vil kunne være større fare for at de individene som er der når inngrepet skjer blir negativt påvirket enn fremtidige generasjoner som bruker området. Dette betyr at habituering kan skje, men også at de menneskelige forstyrrelsene som er knyttet til anleggsarbeidet kan ha en betydning for hvordan viltet forholder seg til inngrepsområdet videre. Noen arealbeslag vil ellers kunne permanent redusere eller fjerne viktige habitater for viltet. Dette gjelder spesielt dersom inngrepene er av et stort omfang og/eller der de blir lagt til kjerneområder for viltet. Veier Både etableringen av nye veier og hyppig kjøring på disse under anleggsperioden vil kunne ha kortvarige barrierevirkninger for hjortedyr (Kastdalen 1996, Vistnes og Nellemann 2000). Videre vil nye veier erfaringsmessig medføre økt ferdsel etter at utbyggingen er ferdig. Dersom veien er stengt med bom, vil likevel fotturister lett ty til anleggsveiene, og økt forstyrrelse av viltet i områder med utgangspunkt i veien kan fort skje. Dette er en høyst aktuell problemstilling ved overføring av Tverrdalselva. Kraftledninger Det er ellers godt dokumentert at kollisjon med kraftledninger utgjør en dødelighetsfaktor for fugl (se bl. a. Bevanger og Thingstad 1988, Munkejord 1995 og Ålbu 1983). Bildet er imidlertid ikke entydig, da både artsforskjeller, ledningstype og dens lokalisering/plassering kan slå svært ulikt ut. Dette har bl.a. sammenheng med artenes manøvreringsevne, trekk- og aktivitetsmønster, synsevne og preferanse for biotoper. Undersøkelser i Mørkedalen (Hemsedalsfjellet) viste ingen klar sammenheng mellom type kraftledning (spenning/størrelse) og kollisjonsraten for ryper. Linjenes plassering i terrenget ift. flygeruter antas derfor å ha større betydning enn selve ledningstypen (Bevanger et al. 1998)

36 Generelt er det større kollisjonsrisiko for store fugler og/eller arter med dårlig manøvreringevne (Bevanger & Thingstad 1988). Arter som knoppsvane, sangsvane, hubro, havørn, kongeørn og storkefugler er blant de som er hyppig utsatt for kraftlinjedøden. For en del fuglearter utgjør også elektrokusjon en vesentlig dødelighetsfaktor. Blant norske arter er det dokumentert at store ugler, rovfugler og større kråkefugler er utsatt for elektrokusjon. Denne problematikken er først og fremst knyttet til ledninger med liten spenning, som er aktuelt her. Det er usikkert på hvordan kollisjon med kraftledninger virker på populasjonsnivå. Bevanger (1998) fant f.eks. ingen sammenheng mellom tettheten av spillende liryper om våren og kollisjonsfrekvens høsten/vinteren før. Bestandsreduksjoner vil først komme når dødeligheten overstiger reproduksjonen. Kraftledningsdøden må derfor ses i sammenheng med andre tapsårsaker og artens reproduksjonspotensial. Det er gjort få undersøkelser på forholdet mellom kraftledninger og pattedyr. Det er imidlertid gjort mange undersøkelser, spesielt i utlandet, på effekten av menneskelige aktiviteter på pattedyr (Aanes et al. 1996). Flere av disse undersøkelsene kan relateres til den innflytelse som anleggsfaser for store byggeprosjekter kan ha på pattedyr. I så måte vil bygging av store kraftledninger kunne gi parallelle effekter. Det er imidlertid verd å presisere at det ikke er godt nok dokumentert at kraftledninger i seg selv har medføre store konsekvenser for flere av de aktuelle pattedyrartene i denne utredningen. I Norge er villreinen gitt spesiell fokus i forbindelse med etablering av nye kraftledninger. For reinsdyr er det flere momenter som er trukket fram i vurderingen av kraftledningers innvirkning. Arten er sårbar for forstyrrelse i sine kalvings- og beiteområder. Anleggsaktiviteten ved bygging og menneskelig aktivitet ved kontroll av ledningene er noen av de faktorer som kan gi negative utslag. Det er også påvist redusert beitebruk hos rein på arealer som ligger tett opptil kraftledninger (Flydal et al. 2002). Kraftledningsgater kan også gi uheldige virkninger på fragmenteringen av landskapet, noe som kan føre til fysiske barrierer og en oppsplitting av større viltområder. Fragmentering oppfattes i dag som en av de viktigste truslene mot det biologiske mangfoldet (Hammershøj & Madsen 1998). Med grunnlag i Smith (1999) og andre kilder, vil kraftledninger kunne ha følgende type virkninger på pattedyr: Direkte tap av habitat ved arealbeslag Redusert habitat gjennom inngrep og redusert beitekvalitet Indirekte tap av habitat pga. menneskelig forstyrrelse, støy og fysiske inngrep Endring av trekkruter og arealbruk pga. barrierevirkningen kraftledning har. Bruk av helikopter Bruk av helikopter i forbindelse med etablering av inntaksdammer med mer vil også ha et visst potensial for forstyrrelse av viltet. Helikoptertransporten vil også i mindre grad være kanalisert gjennom faste traseer, og kan dermed ramme vilt over større områder. En art som kongeørn er meget sensitiv for forstyrrelser i perioden like før egglegging. I prinsippet kan derfor alle former for forstyrrelser nær reirområdene i perioden februar mars kunne få paret til å avbryte hekkeforberedelsene. Endringer i vannføring og vannstand Overføringen av Tverrdalselva vil medføre betydelige endringer i vannføring i mange vannstrenger innenfor influensområdet (Sværd 2011 a og b). Dette kan ha negative virkninger for arter som er knyttet til vann, som for eksempel vannfugl, fossekall, vintererle m.fl.. Virkningstypene kan være ulike fra art til art, men redusert vanndekket areal kan gi dårligere næringsbetingelser for flere arter

37 Der det er aktuelt med regulering av innsjøer, vil dette kunne medføre dårligere betingelser for hekking for vadefugler og andefugler som er knyttet til strandsonen. Denne problematikken er marginal i forbindelse med overføring av Tverrdalselva, da det skal benyttes et reguleringsmagasin uten å endre reguleringshøydene. Utfordringer Det vil alltid være problematisk å måle virkningene av vassdragsutbyggingene på viltet. Selv om det vurderes at utbygginger kan ha negative virkninger på bestemte forekomster, er det vanskelig å si om dette har bestandsmessige virkninger. Redusert ungeproduksjon og overlevelse vil ikke nødvendig føre til reduksjon av bestander. Dersom et viktig funksjonsområde for vilt blir redusert eller gjort utilgjengelig for en art, vil denne likevel kunne etablere seg i nye områder. For noen arter vil imidlertid lokaliteten være så sentral at dette ikke er mulig. For å kunne vurdere virkninger på bestandsnivå er det ellers avgjørende at det er god kunnskap om den lokale bestandssituasjonen for vedkommende art. Ofte er det nødvendig å kjenne til territoriegrenser, yngle/reirplasser, næringsområder med mer for å gi en sikker vurdering av hvilke konsekvenser et tiltak kan ha for en forekomst. I praksis er det ikke mulig å tilegne seg denne kunnskapen uten at populasjonene er godt undersøkt over tid. Konsekvensvurderinger på bestandsnivå vil derfor normalt være beheftet med betydelige feilkilder. 7 VIRKNINGER AV TILTAKET 7.1 Omfang En realising av hovedalternativet vil gi flersidige negative virkninger for viltet i influensområdet. Nedenfor følger en gjennomgang av disse, fordelt på anleggsfasen og driftsfasen Anleggsfasen Generelt Anleggsfasen vil spenne over en barmarksesong. I denne perioden vil ulike typer aktiviteter, støy og menneskelig tilstedeværelse bidra til at viltet i området blir betydelig forstyrret. Menneskelig tilstedeværelse De fleste arter som finnes i området vil først respondere negativt på mennesker på relativt korte avstander. Erfaringsmessig vil de aktuelle artene ved tiltaksområdene stort sett ikke vil bli forstyrret av menneskelig aktivitet utenfor en buffersone på ca meter. Er de potensielle forstyrrelsene hovedsakelig knyttet til tiltaksområdene, vil derfor de negative virkningene bli begrenset til relativt få individer i anleggsfasen. Elg og noen få andre viltkarter i området vil imidlertid kunne bli forstyrret på noe større avstander enn indikert over. Dette betyr at de negative effektene lokalt vil kunne bli større for slike arter i den forstyrrende anleggsperioden. Støy Utbyggingen vil medføre en del støy både fra både kjøretøy, maskiner og sprengning. Virkningene på viltet vil også her stort sett bli lokal, men spesielt sprengningsarbeid kan gi forstyrrende virkninger godt utenfor de buffersonene som er nevnt ovenfor. Omfanget av forstyrrelser vil avhenge av hyppigheten av sprengningsstøtene. Selv om sprengningen kun er kortvarig, kan det likevel ha uheldige virkninger dersom denne skjer i yngle- og hekkeperioder. Helikoptertrafikk Helikoptertrafikk til og fra tiltaksområdene kan gi betydelig forstyrrende virkninger for viltet som oppholder seg i områder for lav flygning og landing

38 Tverrdalen og Tverrdalselva Anleggsarbeidet ved Tverrdalselva vil berøre relativt få arter i funksjonsområder med lave tettheter av vilt. Under 10 fuglearter er knyttet til influensområdet her i hekkeperioden, og kun 2 4 fuglearter om vinteren. Fossekall hekker trolig i elva og Tverrdalen har en relativt bra bestand av fjellrype. Forekomsten av pattedyr er begrenset til 1 3 arter med smågnagere og 2 4 andre arter. Ingen viktige funksjonsområder for pattedyr er registrert her. Anleggsområdet vil stort sett være begrenset til inntaksområdet og tilgrensende områder helt lokalt ved elva. Noe helikoptertransport vil være aktuelt. Ingen kjente lokaliteter for arter som er unntatt offentligheten forventes å bli berørt av utbyggingen i seg selv. Det legges da til grunn at helikoptertrafikken kanaliseres utenom disse lokalitetene. Under anleggsperioden vil det lokale viltet innenfor 500 meter fra aktivitetsområdene kunne bli forstyrret. Skjer arbeidet i perioden februar juli, vil dette kunne føre til redusert ungeproduksjon hos noen arter. Omfanget vurderes å bli såpass begrenset at det settes til lite negativt. Indre Håkvikdalen I dette området vil anleggsarbeidet ha et større omfang og foregå i et noe rikere viltområde enn ved Tverrdalselva. Dette betyr at flere arter og individer vil bli berørt. Legges arbeidet til perioden februar juli, vil flere arter vilt få redusert ungeproduksjon. Vilt som er knyttet til områder med gjentakende anleggsarbeid vil bli mest forstyrret. Med anleggsarbeid som skjer godt innenfor den aktuelle artens buffersone for hekking/yngling, vil redusert ungeproduksjon kunne bli utfallet. Det er ikke mulig å kvantifisere de negative virkningene av anleggsarbeidet. Flere arter vil imidlertid bli negativt berørt, og flere kan få redusert ungeproduksjon. Veien som legges kan gi direkte negative virkninger ved at egg blir ødelagt og/eller unger dør. Da deponiområdet er lite og legges til et marginalt viltområde, vil virkningene her bli små. Ingen kjente lokaliteter for arter som er unntatt offentligheten forventes å bli berørt av utbyggingen i seg selv. Det legges da til grunn at helikoptertrafikken kanaliseres utenom disse lokalitetene. Fra fylkesmannens miljøvernavdeling er det oversendt kart over hekkeplasser for smålom og kongeørn i influensområdet for utbyggingen av Håkvikdalen. Nye opplysninger tilsier imidlertid at ingen av disse hekker i området. Sensitive arter som gaupe og jerv vil trolig unngå området under store deler av anleggsperioden. Da begge artene har store leveområder, antas dette å ha små negative virkninger for dem i denne relativt korte tiden. De samlede virkningene for viltet i de indre deler av Håkvikdalen vurderes til lite/middels negativt. Dette begrunnes med at stort vanlige forekomster vil bli berørt, og redusert ungeproduksjon vil ha et lite omfang. Forstyrrelser under anleggsperioden kan også gi mer langsiktige negative virkninger for viltet i området. I dette tilfellet vil imidlertid slike endringer høyst sannsynlig være mest koplet til de permanente arealinngrepene i området i driftsfasen. De populasjonsmessige endringene som en følge av anleggsarbeidet i seg selv antas å være begrenset. Andre tiltaksområder Det vil foregå noe anleggsarbeid knyttet til kraftstasjonene ved Storvatnet og Nedrevatnet. Det skal også bygges kraftledninger på to strekninger, men også dette arbeidet vil være begrenset til en kortere periode. Videre vil det bli betydelig økt anleggstrafikk på veien i Håkvikdalen. Helikoptertrafikken vil hovedsakelig skje i faste korridorer. På det nåværende tidspunkt er det ikke oversikt hvilke ruter som vil benyttes og hvor hyppig denne flygningen vil være

39 Det er lite trolig at anleggsarbeidet og helikoptertrafikken vil gi negative virkninger for viktige viltforekomster i Skamdalen. Den øvrige anleggsaktiviteten vil trolig gi mer begrensede virkninger for viltet. Men også her vil det være lokale forstyrrelser av vilt. Virkningene vurderes likevel som såpass begrensende at virkningsomfanget settes til lite negativt. Det forutsettes da at helikoptertrafikken går utenom spesielt sårbare områder, for eksempel hekkelokaliteter for rovfugler og lom. Samlet vurdering Samlet sett vurderes de negative virkningene for vilt til middels negativt. Dette betyr at tiltaket i noen grad vil redusere artsmangfoldet eller forekomst av arter eller forverre deres vekst- og levevilkår. Virkningsomfang Stort negativt Middels negativt Lite negativt Intet Lite positivt Middels positivt Stort positivt Driftsfasen I driftsfasen vil det være andre typer effekter av utbyggingen som gir virkninger for viltet. I denne fasen vil de direkte forstyrrelsene av viltet være moderat til ikke eksisterende når det gjelder utbyggingen i seg selv. Utbyggingen har imidlertid gitt mange synlige endringer innenfor leveområdet til viltet. Dette gjelder vei, deponier, inntaksdam, kraftledning, tverrslag og kraftstasjon. Videre er vannføringen i flere av de berørte vannstrengene endret, med redusert eller økt vannføring. I Sjursheimvatnet vil det vanndekkede arealet bli større i perioder av året. Storvatnet vil ikke få endringer i reguleringssonene, men oppfyllingsgraden vil endres. Ved å etablere vei inn i et fra før veiløst område, vil dette gi lettere tilgjengelighet til området. Dette vil normalt medføre økt menneskelig aktivitet inn i det aktuelle området, med økt forstyrrelse av viltet. Koplingen mellom forstyrrelser i anleggsperioden og permanente inngrep i terrenget i driftsfaen kan være en negativ faktor for viltet. Etter hvert vil imidlertid viltet i området i stor grad tilpasse seg den nye situasjonen. Det er sannsynlig at nye generasjoner vilt lettere vil tilpasse seg situasjonen, da de blir født inn i en setting med inngrep. Den menneskelige aktiviteten som kommer som en følge av utbyggingen, vil likevel gi forstyrrelser for alle typer vilt. Tverrdalen og Tverrdalselva I driftsfasen vil det være små endringer ved Tverrdalselva i forhold til dagens situasjon. Det er etablert en betongdam like ovenfor der elva renner utfor dalsiden. Ingen veier blir imidlertid etablert til inntaksområdet. Tverrdalselva vil få betydelig redusert vannføring med utbyggingen (75 % av normalvannføring; Sværd 2011), mens Skamdalselva og Lakselva vil få noe redusert vannføring. I driftsperioden vil det i Tverrdalsområdet bli små endringer for viltet sammenlignet med dagens situasjon. Det legges til grunn at den menneskelige aktiviteten i området ikke vil øke som en følge av utbyggingen. Dette betyr at viltet i området neppe vil utsettes for mer forstyrrelse enn med dagens situasjon. Det kan likevel ikke utelukkes at sensitivt vilt reduserer bruken sin av området på grunn av forstyrrelsene som skjedde i anleggsfasen. Inntaksdammen kan bli koplet til denne aktiviteten, men problemstillingen vurderes likevel som marginal for de fleste viltarter som bruker området. Redusert vannføring i Tverrdalselva vil være negativt for viltarter som i dag er knyttet til elva. Fossekall er imidlertid trolig eneste viltart som bruker elva, men for denne arten vil næringsområdene i

40 liten grad bli berørt. Derimot kan hekkeplasser ligge i tilknytning til inntaksområdet, da dette området fremhever seg som en gunstig biotop for arten. En etablering av dammen kan i så fall være negativt for arten, men ikke nødvendigvis. Fossekall er kjent for å hekke i tilknytning til menneskelige konstruksjoner i vassdrag (Steel et al. 2007). Det samlede virkningsomfanget for viltet vurderes til lite negativ. Skamdalen Basert på Sværd (2011), vil fraføringen av Tverrdalselva medføre at normalvannstanden i Øvre og Nedre Skamdalsvatnet senkes med hhv. 7 og 3 cm i forhold. Videre vil den naturlige reguleringssonen i øvre Skamdalevatnet senkes med 11 cm, men i nedre vil senkningen bli på 2 cm. Vannføringen i elvestrengen på strekningen fra Øvre Skamdalsvatnet til utløpet vil bli redusert med anslagsvis fra ca 30% - 15%, med grunnlag i Sværd (2011). Det er vanskelig å vurdere hvilke virkninger denne fraføringen får for viltet som er knyttet til vannstrengene i Skamdalen. Det vil kunne gi både positive og negative virkninger, alt etter hvilke arter som vurderes. Samlet sett vurderes likevel endringene som så små at effektene skulle bli relativt små. Pattedyr som er knyttet til området forventes å bli marginalt berørt av utbyggingen. Mindre vann i elvene kan gi marginalt lettere elvekryssinger for elg, dersom dette skulle være et problem. Fossekall kan bli berørt av den reduserte vannføringen, men det er usikkert om dette nødvendigvis vil slå negativt ut for forekomstene som er registrert i Lakselv (se figur 5.8). Walseng og Jerstad (2009) peker på at det er mange forhold ved det lokale leveområdet for fossekallene som bør vurderes for å kunne si noe sikkert om effektene av vannføringsendringer. Viktige forhold her er reirenes beliggenhet og tilgangen på næringsdyr. Uten å kjenne til reirplassene eller næringsområdene til de lokale fossekallene i Lakselva), kan det derfor være vanskelig å vurdere hvordan redusert vannføring slår ut. Reirplassene vil være mest utsatt, da mange ligger skjermet under fosser og lignende. Strandsnipe (NT) ble registrert flere steder i vassdraget under feltarbeidet i Redusert vannstand og vannføring vil trolig ha liten betydning for artens hekkeplasser. Næringsforholdene kan imidlertid bli påvirket, men ikke nødvendigvis negativt. Utbyggingen vil føre til at større arealer langs vannkant blir avdekket, noe som vil være gunstig for næringssøk. Om utbyggingen vil føre til redusert forekomst av næringsdyr er usikkert. Vannfuglene som er knyttet til nedre Skamdalsvatnet (område 3, figur 5.8) vil kunne bli berørt av utbyggingen. Redusert vannstand kan være en fordel i forhold til snøsmeltningen på våren, da dette vil redusere risikoen for oversvømmelse av reir. Dette er en aktuell problemstilling både for vadere og ender (egne erfaringer). Permanent redusert vannstand på 2 cm vurderes ellers som en marginal trussel for fuglene som er knyttet til området. Det kan ikke utelukkes at dette kan slå positivt ut for flere av artene som er knyttet til området. Vannfuglene i Beisfjorden (se område 3 på figur 5.8) forventes ikke å bli videre berørt av fraføringen av vann fra Tverrdalselva. Dvergfalken (område 4, figur 5.9) vil neppe bli negativt berørt i driftfasen. Samlet sett er det betydelig usikkerhet omkring hva fraføringen av Tverrdalselva vil bety for vannfuglene som er knyttet til de berørte strengene. Det er likevel ikke faglig belegg for å si at fraføringen vil ha store effekter, verken positivt eller negativt. Det samlede virkningsomfanget for viltet i Skamdalen vurderes til liten negativt. Det legges vekt på at redusert vannføring trolig vil være negativt for fossekall

41 Indre Håkvikdalen Endringer i hydrologiske forhold De tre bekkestrengene som planlegges tatt inn i kraftverket synes å ha liten betydning for viltet. Det er ikke dokumentert hekking av fossekall i noen av dem, men det kan ikke utelukkes at arten bruker bekkene til næringssøk. Vannstrengen videre ned til Sjursheimvatnet benyttes til næringssøk av fossekall i hekketiden, men det er ikke kjent at arten hekker her. Vannstrengen synes ellers å ha liten betydning for vannfugl, selv om strandsnipe (NT) trolig hekker her. Økt vannføring i Storelva vil kunne føre til at næringsbetingelser for både strandsnipe og fossekall (se Walseng og Jerstad 2009) blir dårligere. Selv om strandsnipe normalt hekker ovenfor strandsonen i elva, kan økt flomvannføring i rugeperioden gi oversvømmelser av reirområder. Vilt som ikke er direkte knyttet til vannstrengen området vil i mindre grad bli berørt av økt vannføring i Storelva. Likevel vil det være en rekke arter som i større eller mindre grad benytter elva til søk etter næring og drikke. Overføringen av vann fra Tverrdalselva vil medføre at Storelva blir betydelig større enn ved dagens situasjon. Det kan ikke utelukkes at pattedyr får problemer med å krysse elva under vårflommene. Videre vil elva oftere kunne flyte godt over sine bredder, noe som kan få betydning for fugler som hekker langs elva. Overføring av vann fra Tverrdalselva til Storelva vil også gi økt vannstand i Sjursheimvatnet og Litlavatnet under flommer. Dette kan gi negative virkninger for våtmarksfugl som hekker her, ved at reirplasser og næringsområder kan oversvømmes. Tilsvarende vil elva mellom Litlavatnet og Storvatnet få økt vannføring. For fossekallen som hekker her vil dette kunne gi ugunstigere næringsforhold, ved at elva blir oftere stri. Utbyggingens virkninger for fuglelivet i Storvatnet vurderes som relativt marginale. Det er likevel sannsynlig at raskere gjenfylling av magasinet kan gi problemer for hekkende sandlo, som er etablert i reguleringssonen. De hydrologiske endringene i vassdraget vurderes å gi små negative virkninger for pattedyr. Pattedyrarter i Håkvikdalen som er direkte knyttet til vann omfatter kun oter og mink. Førstnevnte skal ikke finnes i influensområdet, mens mink er en fåtalllig forekommende art i området. Mink yngler gjerne tett opptil vann, og dens primære næringsområder ligger i ferskvann og sjø. Det er derfor sannsynlig at arten kan bli påvirket av utbyggingen, spesielt gjennom endringer av næringsforhold. Under flomperioder vil Storelva trolig fungere som en større barriere for pattedyr enn under dagens situasjon. Det er et viktig krysningspunkt for elg like ovenfor Sjursheimvatnet. Arten har normalt ikke problemer med å krysse elver, men det kan ikke utelukkes at overføringen av vann fra Tverrdalselva gir større utfordringer enn normalt under perioder med flom. Menneskelig forstyrrelser og inngrep Det må forventes økt menneskelig aktivitet i tilknytning til anleggsveien i driftperioden. Dette vil trolig primært gjelde rekreativ aktivitet, men også grunneiere og driftspersonell vil benytte veien i driftsperioden. Dette delområdet av dalen vil likevel endre karakter fra å være uberørt med lite menneskelig aktivitet til å bli preget av inngrep. Det er vanskelig å si hva dette får å si for de ulike artene som er knyttet til området. De fleste artene er tilpasningsdyktige, og det antas ikke at driftsperioden vil gi store negative utslag. I de første driftsårene er det likevel forventet at spesielt pattedyr som elg vil bruke området mindre enn i dag. Etter en tid vil trolig dyrene til en viss grad tilpasse seg den nye situasjonen, men det er sannsynlig at den samlede tettheten av pattedyr i området kan bli noe redusert. Fugl er

42 erfaringsmessig noe mer tilpasningsdyktige, spesielt mindre fugler. For denne gruppen forventes det små endringer i tetthet under driftsperioden i forhold til dagens situasjon. Mer sensitive arter kan likevel slutte å bruke området på grunn av arealinngrepene og den økte forstyrrelse. Det er imidlertid ikke registrert noen sjeldne arter som kan bli påvirket av tiltaket. En 1 km lang 22 kv luftledning betraktes som en kollisjonsrisiko for fugler. Ledninger med lave spenninger er gjerne en dødsfelle for fugler som beveger seg i trehøyde eller under det. De tynne linene kan være vanskelige å se, og selv reaksjonsraske småfugler kolliderer hyppig med 22 kv ledninger. Videre må det i dette området antas at linja vil utgjøre en trussel for alle typer fugler som beveger seg i dette landskapet. Skogsfugl kan være spesielt utsatt for denne type ledninger. Det må forventes tosifrede tapstall gjennom et år. Om dette vil ha bestandsmessige implikasjoner i seg selv er imidlertid mer tvilsomt. Bevanger et al. (1998) fant ingen slik sammenheng ved studier av en kraftledning sine virkninger på ryper i Mørkedalen, Hemsedalsfjellet. Jerv og gaupe er til en viss grad tilpasset menneskelig aktivitet i indre delen av Håkvikdalen. Om de nye inngrepene her vil føre til at dyrene unngår eller reduserer bruken av området er høyst usikkert. En faktor som kan ha betydning er om deres byttedyr, som tamrein, reduserer bruken av området. Utbyggingen vurderes uansett som negativ gjennom at en mindre del av deres leveområde blir påvirket av inngrep og med økt menneskelig aktivitet. At dette skulle ha noen form for bestandsmessige virkninger er likevel lite sannsynlig. Både gaupe og jerv har leveområder som omfatter flere titall til flere hundre kvadratkilometer ( Det samlede virkningsomfanget for viltet vurderes til middels negativt. Andre tiltaksområder Bygging av en 300 meter lang 22 kv kraftledning ved Nedrevatnet kan, som nevnt over, utgjøre en kollisjonsrisiko for fugl Samlet vurdering Med grunnlag i gjennomgangen over, vurderes de samlede virkninger for viltet i driftsfasen til middels negativt. Dette betyr at tiltaket i noen grad vil redusere artsmangfoldet eller forekomst av arter eller forverre deres vekst- og levevilkår. Virkningsomfang Stort negativt Middels negativt Lite negativt Intet Lite positivt Middels positivt Stort positivt 7.2 Konsekvenser Utbyggingens konsekvenser for viltet vil være et resultat av virkningsomfanget og forekomstenes verdi. Grunnlaget for vurderingene er gjennomgangen i kapittel 5 og 7, samt bruk av konsekvensmatrisen i kapittel 3. Nedenfor er det sammenstilt konsekvensene for samlede grupper av vilt

43 Tabell 7.1. Sammenstilling av verdi, virkningsomfang og konsekvenser for viltet Område Periode Verdi Omfang Konsekvenser Håkvikdalen Anleggsfase Middels Lite/middels negativt Liten/middels negativ Driftsfase Middels negativt Middels negativ Tverrdalselva (med Skamdalen) Anleggsfase Liten Lite negativt Liten negativ Driftsfase Lite negativt Liten negativ 7.3 Muligheter for avbøtende tiltak Anleggsfasen - Ved planlegging av anleggsarbeidet bør en kompetent biolog være engasjert for å kvalitetssikre at det tas hensyn til viltet i området. - Anleggsperioden bør legges utenfor perioden februar - juli måned for å unngå forstyrrelser i viltets produksjonsperiode. - Under anleggsperioden bør all helikoptertrafikk kanaliseres utenom spesielt sensitive områder. Det bør tas kontakt med fylkesmannens miljøvernavdeling og kommunen for å avklare hvilke områder som bør unngås. - Under anleggsarbeidet bør det unngås terrengkjøring utenfor de nødvendige tiltaksområdene. - Nettilknytningen bør vurderes å legge som jordkabel for å unngå kollisjon med fugler. Driftsfasen - Anleggsveien bør etableres som bomvei. 8 ALTERNATIVE UTBYGGINGER Tiltaksområdene for de ulike alternativene er i stor grad lokalisert til de samme områdene som hovedalternativet. Dette betyr at mye av de samme viltforekomstene vil bli berørt med alle utbyggingsalternativene. Videre vil det være slik at viltet i et slikt område kan forflytte seg fra år til år, noe som betyr at et større område må ses i sin helhet. I forhold til konsekvenser for vilt er det små forskjeller mellom hovedalternativet og de syv alternative utbyggingene. Nedenfor følger en kort gjennomgang av virkningene for viltet ved å gjennomføre de ulike alternativene. Vurderingene er delvis sammenlignet med virkningene for hovedalternativet. Alternativene rangeres i forhold til konsekvenser for vilt. Hovedalternativet er rangert som nr. 6, dvs. det sjette beste (nr. 6 av 8 alternativer). Alternativ A

44 Med utbygging av A1 vil vannføringen i nedre delen av Storelva bli betydelig redusert, mens en av de øvre greinene vil få mer vann. Videre er anleggsveien noe lengre med dette alternativet, og tiltaksområdene vil ligge lengre inne i Håkvikdalen (Håkvikdalsbotn) enn med hovedalternativet. Tverrdalselva berøres som med hovedalternativet. Alternativet vil gi tilsvarende virkninger for viltet som hovedalternativet, men vurderes som et noe dårligere alternativ for viltet. Dette begrunnes primært med at tiltaksområdet strekker seg lengre inn i dalen. Dette vil føre til at større deler av viltet i dalen blir berørt, både gjennom anleggsarbeid og under driftfasen. Alternativet vil imidlertid ikke omfatte de tre bekkestrengene lengre ute i dalen, men dette er uansett av begrenset betydning for viltet. Alternativet rangeres som nr. 7 (nr.1 er gunstigst) i forhold til virkninger for viltet. Alternativ A 2 Alternativet er omtrent identisk med A1. For viltet vil det ikke være noen forskjell på de to alternativene, noe som betyr at de rangeres likt. Alternativ B 1 Tiltaksområdet for dette alternativet vil være i noenlunde samme område som med hovedalternativet. Med dette alternativet tas ikke de tre bekkene inn, og vannet blir ført i rør til en kraftstasjon som etableres like ved Sjursheimvatnet. Dette betyr at hovedstrengen av Storelva vil få redusert vannføring i hele samløpet. Andre forhold med utbyggingen er omtrent som med hovedalternativet. I forhold til vilt, skiller dette alternativet seg lite fra hovedalternativet, men Storelvi vil ikke bli berørt. Dette betyr at vilt som er knyttet til elva, som strandsnipe og fossekall, ikke vil bli berørt gjennom redusert vannføring. Alternativet rangeres som nr. 4 (nr.1 er gunstigst) i forhold til virkninger for viltet. Alternativet vurderes som bedre enn hovedalternativet. Alternativ B 2 Alternativer er stort sett som B1, men her tas de tre bekkene inn. Alternativet rangeres som nr. 5 i forhold til virkninger for viltet. Alternativet er dårligere enn B1, da det vil medføre noe redusert vannføring i Storelva. Alternativ B2 vurderes likevel som bedre enn hovedalternativet. Alternativ C 1 Med dette alternativet føres vannet fra Tverrdalselva i tunnel direkte frem til magasinet Storvatnet. Dette betyr at vannveiene oppstrøms Storvatnet ikke vil bli berørt. Alternativet omgår derfor Sjurheimvatnet og Litlavatnet. Med dette alternativet vil anleggsarbeidet bli lagt til den nordlige delen av dalen, da tverrslaget vil ligge i den nordlige delen av Håkvikdalsbotn. De tre bekkene tas ikke inn her. I forhold til virkninger for vilt rangeres alternativet nr. 3. Alternativet vurderes som mer skånsomt for viltet enn både hovedalternativet og alternativene som er beskrevet ovenfor. Dette begrunnes med at vannføringen i vassdraget ikke vil bli berørt oppstrøms Storavatnet i motsetning til de andre alternativene. Tiltaksområdet ligger ellers ved en trekkrute og i utkanten av et viktig leveområde for elg (se figur 5.8), noe som gjør det noe mer konfliktfullt i forhold til elg enn de overnevnte. Alternativ C 2-1 Også dette alternativet vil skåne vannstrengene i den indre delen av Håkvikdalen. I motsetning til C1, går tunnel og rørgate sør for vannstrengene i Håkvikdalen. Tiltaksområdene ligger ellers i stor grad i samme område som hovedalternativet

45 Alternativet vurderes som det mest gunstige for vilt av samtlige alternativ, dvs. nr. 1. Dette begrunnes med at alternativet ikke vil berøre vannføringen oppstrøms Storvatnet og at veien til tverrslaget ligger på en noe gunstigere plass i dalen enn ved alternativ 1. Rørgaten som vil bli etablert ligger imidlertid på tvers av trekkveier og i et viktig leveområde for elg, men etter anleggsperioden vil denne gradvis bli naturlig revegetert. På sikt er det derfor indirekte veien inn til tverrslaget som kan bli den primære forstyrrelseskilden for viltet. Veitraseen vurderes likevel som bedre enn C1, der det må forventes større grad av menneskelig ferdsel i driftsperioden. Alternativ C 2-2 Alternativet skiller seg fra C2-1 kun ved at de tre bekkene tas inn her. I forhold til viltet rangeres alternativet som nr. 2. Tabell 8.1. Rangering av utbyggingsalternativer i forhold til vilt Rang Alternativ Kommentarer 1 C 2-1 Vannføringen forblir naturlig oppstrøms Storvatnet 2 C 2-2 Som C 2-1, men tre bekker tas inn 3 C 1 Vannføringen forblir naturlig oppstrøms Storvatnet 4 B 1 Kraftstasjon ved Sjursheimvatnet, vannstrengene oppstrøms blir upåvirket 5 B 2 Som B 2, men 3 bekker tas inn. 6 Omsøkt Tre bekker tas inn. Økt vannføring i Storelva 7 A1 Lang anleggsvei inn i indre deler av dalen. Redusert vannføring i nedre del av elva 7 A 2 Som A 1 9 REFERANSER Andersen, R., Odden, J., Linnell, J. D. C., Odden, M., Herfindal, I., Panzacchi, M., Høgseth, Ø., Gangås, L., Brøseth, H., Solberg, E. J. & Hjeljord, O Gaupe og rådyr i Sørøst-Norge. Oversikt over gjennomførte aktiviteter NINA Rapport sider. Bevanger, K Biological and conservation aspects of bird mortality caused by electricity power lines: a review. Biological Conservation 86 (1998); Bevanger, K. & Thingstad, P.G Forholdet fugl - konstruksjoner for overføring av elektrisk energi - En oversikt over kunnskapsnivået. ØKOFORSK utredning; 1: Bevanger, K., Brøseth, H. & Sandaker, O Dødelighet hos fugl som følge av kollisjoner mot kraftledninger i Mørkedalen, Hemsedalsfjellet. NINA Oppdragsmelding 531: Brøseth, H., Odden, J. og Linnell, J.D.C Minimum antall familiegrupper, bestandsestimat og bestandsutvikling for gaupe i Norge i NINA Rapport sider. Brøseth, H. og Andersen, R Yngleregistreringer av jerv i Norge i NINA Rapport sider. Direktoratet for naturforvaltning Viltkartlegging. DN-håndbok Flydal, K., Nellemann, C., Skaret, T.V.C. og Vistnes, I Rapport fra rein-prosjektet. Norges forskningsråd. Gjershaug, J.O., Thingstad, P.G., Eldøy, S. og Byrkjeland, S Norsk fugleatlas. Norsk Ornitologisk forening

46 Hammershøj, M. & Madsen, A.B Fragmentering og korridorer i landskapet. Faglig rapport fra DMU, nr Danmarks Miljøundersøgelser. Kastdalen, L Romerikselgen og Gardermoutbyggingen. Rapport. Fylkesmannen i Oslo og Akershus. Kålås, J.A., Viken, Å., Henriksen, S. og Skjelseth, S. (red.) Norsk rødliste for arter Artsdatabanken. Munkejord, Å Kraftledninger og fugledød på Jæren. Fylkesmannen i Rogaland. Nordkraft Produksjon as Håkvikreguleringen i Narvik kommune. Revisjonsdokument. Nordkraft Produksjon as Tilleggsutbygging i Håkvikelva i Narvik kommune. Overføring av Tverrdalselva. Konsesjonssøknad. Pushmann, O Nasjonalt referansesystem for landskap. NIJOS rapport 10/2005. Ruddock, M. og Whitfield, D.P Review of Disturbance Distances in Selected Bird Species.A report from Natural Research (Projects) Ltd to Scottish Natural Heritage Smith, M Effekt av etablering av vindkraftverk på hjorteviltpopulasjoner. I Norges Vassdragsog energidirektorat. Seminarhefte fra seminar "Miljøkonsekvenser av vindkraft" i Oslo 8. november Statens vegvesen Konsekvensanalyser. Veileder. Håndbok 140. Steel, C., Bengtson, R., Jerstad, K., Narmo, A.K. & Øigarden, T Små kraftverk og fossekall. NOF-rapport nr s (+ vedlegg). Strann, K-B., Frivoll, V. og Johnsen, T.V Viltkartlegging Narvik kommune. NINA rapport sider. Sværd, R Hydrologiske beregninger for Beisfjordvassdraget. Evaluering av representative serier. Beregning av normalavløp og virkninger. Kompenserende tiltak. Versjon 1.1 pr 14. mars Hydrologirapport Nr 1/2011. Nordkraft Produksjon. Sværd, R Hydrologiske beregninger for Håkvikvassdraget. Evaluering av representative serier. Beregning av normalavløp og virkninger. Kompenserende tiltak. Versjon 1.1 pr 15. mars Hydrologirapport Nr 2/2011. Nordkraft Produksjon. Walseng, B. og Jerstad, K Vannføring og hekking hos fossekall. NINA rapport 453. Vistnes, I. & Nellemann, C Når mennesker forstyrrer dyr, en systematisering av forstyrrelseseffekter. Reindriftsnytt nr. 2/ Ålbu, Ø Kraftlinjer og fugl. K. Norske Vidensk. Selsk. Mus. Rapport Zool. Ser :

47 Kilder på internett: Direktoratet for naturforvaltning, Artskart, Direktoratet for naturforvaltning, INON-database, Direktoratet for naturforvaltning, Naturbase, Direktoratet for naturforvaltning, Rovviltportalen,

48 VEDLEGG

49 Vedlegg I: Artsliste for fugler Artsliste for fugl i tiltaks- og influensområdet (fra Strann et al og feltarbeidet) (NB: Håkvikleira ikke inkludert) Art Beskrivelse Rødlistestatus Smålom Registrert i Nervatnet (1 ind) og Njoammeljavri (par) under feltarbeidet. Skal hekke på to lokaliteter i influensområdet 2 Storlom Ikke registrert under feltarbeidet. Skal hekke i tiltaksområdet 2 NT Gråhegre Ett individ ved Nervatnet 3/7 Brunnakke Ett individ i Nervatnet 3/7 Krikkand Hunn ved Skirejavri 4/7 Stokkand Toppand 8-15 individer i Nervatnet 3-5/7 Bergand Kvinand Laksand Par i Skirejavri 4/7 Siland Hann i Nervatnet 4/7 Havørn Skal hekke ved fjordområder i denne delen av kommunen Spurvehauk Ett individ sett i Håkvikdalen den 4/7 Hønsehauk Skal hekke i denne delen av kommunen 2 NT Fjellvåk Ett varslende individ ved kanten til Beisfjorden den 4/7. Antas å hekke her Kongeørn Skal hekke i influensområdet, men ikke sett under feltarbeidet Tårnfalk Ett varslende individ ved kanten til Beisfjorden den 4/7. Antas å hekke her Dvergfalk Dokumentert hekkende i Skamdalen den 4/7 Jaktfalk Skal hekke i influensområdet, men ikke sett under feltarbeidet Lirype Fjellrype Orrfugl En hann oppskremt i indre Håkvikdalen den 3/7 Storfugl Tjeld Vanlig i Beisfjord Sandlo Varslende individer to steder ved Storvatnet den 3-4/7 Heilo Tre varslende par på fjellet mellom Håkvikdalen og Beisfjorden den 4/7 Fjæreplytt Skal hekke i Hestfjellområdet 3 Enkeltbekkasin Rugde Småspove Hørt i indre deler av Håkvikdalen den 4/7 Rødstilk Tre varslende på Hestfjellområdet den 4/7 Gluttsnipe Ett varslende par ved Storelva i Håkvikdalen den 3/7 Strandsnipe Vanlig langs vann og elver NT Fjelljo Skal hekke i Hestfjellområdet 3 Fiskemåke Hekket ved Beisfjord. Vanlig her NT Svartbak Vanlig i Beisfjord Gråmåke Vanlig på næringssøk i Beisfjord Rødnebbterne Vanlig på næringssøk i Beisfjord Ringdue Gjøk Haukugle Ifølge lokalbefolkningen hekker arten i smågnagerår Hornugle Er registrert hekkende i denne delen av kommunen 1 Jordugle Er registrert hekkende i denne delen av kommunen 1 Perleugle Dvergspett Er registrert hekkende i denne delen av kommunen 1 Tretåspett Er registrert hekkende i denne delen av kommunen 1 Sanglerke Er registrert hekkende i denne delen av kommunen 1 Sandsvale To individer sett ved Storvatnet den 4/7 Låvesvale Tre individer sett ved munningen av Håkvikdalen den 3/7-49 -

50 Trepiplerke Vanlig i åpen skog Heipiplerke Vanlig i fjellet Gulerle Registrert flere steder i Håkvikdalen Linerle Vanlig i tilknytning til vann og i kulturlandskapet Fossekall Enkle individ registrert i Lakselv, Tverrdalselva, elva mellom Litlavatnet og Storvatnet, samt i Storelva Gjerdesmett Hørt i skogområder med ur i Håkvikdalen Jernspurv Vanlig Rødstrupe Rødstjert Ett individ hørt synge i områder med furumoer i Håkvikdalen Buskskvett Varslende individ registrert ved Storvatnet Steinskvett Vanlig i fjellet Ringtrost Svarttrost Gråtrost Måltrost Rødvingetrost Gulsanger Er registrert hekkende i denne delen av kommunen 1 Hagesanger Registrert syngende i Skamdalen og i Håkvikdalen Gransanger Registrert syngende i Skamdalen (2) og i Håkvikdalen (2) Løvsanger Vanlig i skog Fuglekonge Hørt i Håkvikdalen Gråfluesnapper Svarthvit fluesnapper Stjertmeis Er registrert hekkende i denne delen av kommunen 1 Granmeis Flere observasjoner i Skamdalen og Håkvikdalen den 3-5/7 Kjøttmeis Flere observasjoner i Skamdalen og Håkvikdalen den 3-5/7 Varsler Er registrert hekkende i denne delen av kommunen 1 Nøtteskrike Er registrert hekkende i denne delen av kommunen 1 Skjære Sett ved bebyggelsen i Håkvikdalen og ved Beisfjord Kråke Vanlig ved bebyggelse Ravn Vanlig/fåtallig Stær Vanlig ved bebyggelse NT Gråspurv Ett individ sett i Beisfjord den 3/7 Bokfink Vanlig i skog Bjørkefink Vanlig i bjørkeskog Gråsisik Vanlig i skog Dompap Er registrert hekkende i denne delen av kommunen 1 Sivspurv 1) Norsk Fugleatlas 2) Lokaliteter unntatt offentligheten 3) NINA rapport

51 Vedlegg 2. Lokaliteter unntatt offentligheten

52 Konsekvenser for friluftsliv ved utbygging av Håkvikvassdraget og overføring av Tverrdalselva Vedlegg 3. Kart over utbyggingsalternativer Hovedalternativet

53 Alternativ A

54 Alternativ B1-54 -

55 Alternativ B2-55 -

56 Alternativ C1-56 -

57 Alternativ C

58 Alternativ C

59 Planløsning for Nordvatnet kraftverk