STUDIEPLAN FOR NATURBRUKSFAGSKOLEN I MIDT-NORDEN Studietilbud UTMARKSNÆRING

Transkript

1 STUDIEPLAN FOR NATURBRUKSFAGSKOLEN I MIDT-NORDEN Studietilbud UTMARKSNÆRING Fagskoletilbudet Utmarksnæring er utviklet for deg med interesse for utmarka. Som ser bruksverdien i utmarka, i skog og skogbruk. Den er tilpasset etablering av næringsvirksomhet basert på utmarksressurser. Langsiktig mål Å øke kompetansen i utmarksbasert næringsvirksomhet og videreutvikle sektoren som økonomisk og økologisk bærekraftig næringsvei i Midt-Norden. Kortsiktige mål: Å gi en fremtidsrettet yrkesutdanning på fagskolenivå for å utøve og videreutvikle utmarksbasert næring. Faglig innhold Kjerneemnene omfatter forvaltning og bruk av sentrale utmarksressurser. Fagskoletilbudet har 2/3 obligatoriske emner. Studentene velger i tillegg fordypningsemner, som tilsvarer 1/3 av studieåret. De fordypningsemnene elevene kan velge mellom, står oppført under studieplanen nedenfor, med navnet på det skolestedet der fordypningsfagemnene undervises. Undervisningsopplegg Det legges stor vekt på å kombinere den teoretiske undervisninga med praktiske eksempler og øvinger. Noe av undervisninga vil være basert på samlinger og nettbasert undervisning. Omfanget av hvert fagemne er målt i antall årstimer, der et helt undervisningsår er satt til 720 årstimer, som tilsvarer 60 studiepoeng ved høgskolestudier. De obligatoriske fagemnene utgjør 2/3 av fagskoletilbudet (tilsvarer 480 årstimer), og vil foregå ved samlingsbasert undervisning med nettstøtte mellom samlingene. Denne delen av undervisningen vil være HiNT s ansvar. Lærere på det enkelte skolested vil fungere som veiledere i arbeidet med disse fagemnene mellom hver samling. På hver samling vil et eller flere emner bli behandlet. Særlig på oppstartsamlingene vil studenter ved flere medlemsskoler kunne delta samtidig. Seinere samlinger vil delvis være basert på nettbaserte forelesninger og videokonferanseløsninger. Det vil i alle tilfelle være en lokal kontaktlærer som har lokalt ansvar for faget ved det enkelte skolestedet. Mellom samlingene vil kontaktlæreren ha regi- ansvar lokalt når det gjelder gjennomføring av oppgaver og annen nettbasert undervisning som gis av HiNTs ansatte. Nettbasert undervisning i Naturbruksfagskolen i Midt-Norden vil være basert på HiNTs løsning med Classfronter. 1/3 av tilbudet (tilsvarende 240 årstimer) utgjøres av fordypningsemner, og vil bli gjennomført i regi av den enkelte medlemsskole med undervisning gjennom hele skoleåret, eller samlinger med nettstøtte på samme måte som de obligatoriske fagemnene. Ved at undervisninga organiseres som samlinger, er det lagt til rette for å tilby deler av fagskolens fagemner som kortkurs til folk som er i arbeid og trenger oppfrisking eller faglig påfyll. Men som hovedregel vil man basere undervisningen på forelesninger, øvinger og ekskursjoner gjennom hele skoleåret. Under hver emnebeskrivelse spesifiseres prosjektoppgaver, ekskursjoner, praktiske øvinger, gruppeoppgaver m.m. Studieleder for seksjon for landbruk og utmarksfag ved HiNT er faglig ansvarlig for undervisningen ved naturbruksfagskolen i kraft av leder for faggruppene, som består av lærerne som underviser ved det enkelte studietilbudet. 1

2 Studieplan for fagskoletilbud UTMARKSNÆRING (Antall årstimer i parentes) 1.semester 2.semester Fordypningsemne (240) Forvaltning av ferskvannsfisk (60) BIO208 Kartlære (60) GEO104 Grunnleggende bedriftsstrategi (60) ØKA260 Hjortedyrforvaltning (60) NAT103 Naturbasert reiseliv (120) NAT320 Økologi (120) BIO201 Tilgjengelige fordypningsemner(alt etter undervisningssted) LAN930 Jakt- og fiskebasert næringsutvikling (120)MÆRE LAN925 Bioenergi (120) MÆRE LAN927 Innføring i skogbruk (120) VEFSN LAN928 Bedriftsetablering (120) VEFSN LAN927 Innføring i skogbruk og LAN928 Bedriftsetablering må tas sammen for å få full studiebelastning.(vefsn). LAN 930 Jakt og fiskebasert næringsutvikling og LAN 925 Bioenergi må tas sammen for å få full studiebelastning (Mære). Kompetanse Studiet gir kompetanse innen etablererkunnskap, utmarksbasert produksjon og faglig ledelse, og å forvalte naturens ressurser på en bærekraftig måte. Beståtte eksamener i alle fagskolens emner gir Vitnemål for fagskole i naturbruk, studietilbudet Utmarksnæring. Det legges ved karakterutskrift for enkeltemner. Videre studier Studiet kan etter individuell vurdering få innpasset fullført fagskole som første del av HiNTs bachelorgradsstudium i utmarksforvaltning med ekstra studiebelastning andre studieår, eller i HiNTs frie bachelorgradsstudium i landbruks- og utmarksfag. Opptakskrav Fullført og bestått videregående opplæring med vg1, vg2 og vg3 i utdanningsprogrammet naturbruk eller tilsvarende.. Generell studiekompetanse som ved opptak ved universiteter og høgskoler er ikke nødvendig. 2

3 EMNEBESKRIVELSER... 3 BIO 201 Økologi... 3 BIO 208 Forvaltning av ferskvannsfisk... 4 GEO 104 Kartlære... 5 LAN 927 Innføring i skogbruk... 5 LAN 928 Bedriftsetablering... 6 LAN 930 Jakt- og fiskebasert næringsutvikling... 7 LAN 925 Bioenergi, organisering og produksjon... 8 NAT 103 Hjortedyrforvaltning... 9 NAT 320 Naturbasert reiseliv ØKA 260 Grunnleggende bedriftsstrategi EMNEBESKRIVELSER BIO 201 Økologi 120 årstimer Tor Kristian Spidsø, HiNT Ingen utover opptakskravet. Obligatorisk for studietilbudet Utmarksnæring. Undervises i vårsemesteret. Emnet skal gi en grunnleggende innføring i økologiske prinsipper. I emnet blir det lagt vekt på å utvikle studentenes forståelse for økologiske sammenhenger. Forutsetninger for evolusjon, samevolusjon, artsdannelse, artsbegrepet, variasjon (genetisk, geografisk), polymorfisme, isolasjonsmekanismer. Suksesjoner og struktur i økosystemet, metapopulasjoner, dominans og diversitet i samfunn. Næringskjeder, nedbryting og stoffsirkulasjon. Produksjon i økosystemet. Populasjonstetthet, populasjonsvekst, r- og K-seleksjon, populasjonsregulering. Inter- og intraspesifikk konkurranse. Nisje og habitat. Predasjon og parasittisme. Innføring i ferskvannsøkologi (rennende og stillestående vann) og marin økologi. Forelesninger, feltkurs og semesteroppgave. I begynnelsen av semesteret er det et 3 dagers obligatorisk feltkurs. Det skal skrives en semesteroppgave med utgangspunkt i materialet som er innsamlet i felt. Feltkurset skal være gjennomført og semesteroppgaven godkjent før eksamen kan avlegges. 3

4 Smith, R.L. and Smith, T.M Elements of Ecology. 6 th edition Benjamin/Cummings Science Publishing, Individuell skriftlig skoleeksamen (5 timer). Ingen hjelpemidler. BIO 208 Forvaltning av ferskvannsfisk 60 årstimer Stig Tronstad, HiNT Ingen Ingen utover opptakskravet Obligatorisk for studietilbudet Utmarksnæring. Undervises i høstsemesteret. Emnet gir en innføring i problemstillinger som er aktuelle for forvaltningen av elver og innsjøer. Det legges spesiell vekt på økologiske problemstillinger knytta til ferskvannsfisk, men forvaltningsoppgaver i forhold til den øvrige limniske faunaen inngår også i undervisningen. Emnet gir en god innsikt i praktiske oppgaver knytta til bevaring og aktiv forvaltning av ferskvannsressursene. Fysiske-kjemiske og biologiske forhold i norske vann og vassdrag. Miljøproblemer knytta til eutrofiering, forsuring, vassdragsreguleringer m.m.. Ferskvannsfauna; biologi/økologi, bestandsanalyser. Parasitter og fiskebestander. Forelesninger, lab. og feltkurs. Feltkurs på tre dager, og en gruppeoppgave som må være godkjent for å avlegge eksamen. Borgstrøm & Hansen Fisk i ferskvann. Et samspill mellom bestander, miljø og forvaltning. Økland & Økland Vann og vassdrag 1. Ressurser og problemer. (Utdrag) Økland Våre innsjøer og elver (4. reviderte opplag) (Utdrag) I tillegg regnes kopier utdelt på forelesninger som pensum. Individuell skriftlig skoleeksamen (3 timer). Ingen hjelpemidler. 4

5 GEO 104 Kartlære 60 årstimer Jens Kveli, HiNT Ingen Ingen utover opptakskravet Obligatorisk for studietilbudet Utmarksnæring. Undervises i høstsemesteret. Emnet skal gi en innføring i kartografi; hva som kjennetegner kartet som medium og som måte å kommunisere på. Emnet skal gi grunnlag for kritisk bruk av kart og egen utforming av kart, og gjøre studentene i stand til å gjøre seg nytte av kart som er tilgjengelige på Internett. Kartet som medium, karttyper og kartets rolle Kartets grunnleggende egenskaper Skala og projeksjon Symbolisering Å utforme kart Utvalg tilpasse innholdet i kartet etter formålet Generalisering Kartspråket hvordan lage effektive kart : Nettundervisning (leksjoner, innleveringsoppgaver), samlinger lagt opp som feltkurs med forelesninger og øvingsoppgaver. 2 innleveringer som begge må være godkjent for å kunne gå opp til eksamen. For nettstudentene er samlinger/feltkurs obligatoriske. Holand, I.S., Markhus, G. og Ystad, D Kompendium i kartlære. H Individuell skriftlig skoleeksamen (3 timer). Hjelpemidler: Skrivesaker inkludert linjal og fargeblyanter. Kalkulator. LAN 927 Innføring i skogbruk 120 årstimer Nils Midgaard, Vefsn landbruksskole 20 5

6 Ingen utover opptakskravet.. Fordypningsemne til studietilbudet Utmarksnæring. Undervisningen kan gå enten høst eller vår. Studenten skal tilegne seg grunnleggende kunnskaper om norsk skogbruk, rammevilkår, skogbehandling og forvaltning av skog. Skogbehandling, hogstformer og skogkultur. Skogressursene i Norge. Sentrale lover og forskrifter Økonomiske forhold, inntekter, kostnader, investeringer i skog, skogavgift. Miljøsertifisering. Kunne forstå og bruke en skogbruksplan for en eiendom, enkel driftsplanlegging. Undervisnings og arbeidsform. Forelesninger, oppgaver, befaringer. Skogen vil bli brukt som undervisningsarena. For hvert deltema gis skriftlig arbeidsoppgave som det gis tilbakemelding på. Delta på viktige befaringer, innlevere 2 oppgaver som skal godkjennes. Solbraa, K Skogskjøtsel, - Gan, Oslo, ISBN Eid, T., Fitje, A. og Hoen, H.F Økonomi og planlegging,,- Gan, Oslo, ISBN Skriftlig eksamen. Eksamen teller 50 %, de skriftlige oppgavene 50 %. LAN 928 Bedriftsetablering 120 årstimer Stig Neraas, Vefsn Landbruksskole 20 Ingen utover opptakskravet. Fordypningsemne til studietilbudet Utmarksnæring. Undervisningen går over både høstog vårsemesteret. Studenten skal få innsikt og erfaring i oppstart og drift av egen virksomhet knyttet til videreutvikling av utmarksprodukter. et er at en skal bli bedre i stand til fortsatt lønnsom drift gjennom å se og benytte alternative muligheter i egen virksomhet. 6

7 1. Etablererkunnskap Se konseptet for studentbedrift til Ungt entreprenørskap. I løpet av skoleåret skal studenten gjennom følgende faser: a. Utvikle en forretningsidé b. Skrive forretningsplan 2. Produktkjennskap a. Videreutvikling av utmarksprodukter/skogbruksprodukter eller andre tilleggsnæringer b. Produktkontroll og kvalitetssikring Undervisninga organiseres med 2 samlinger av 2 dagers varighet. I tillegg kommer 1 dag til presentasjon av bedrift eller idé til bedrift. Mellom hver samling vil undervisninga være nettbasert gjennom innleveringsoppgaver. Arbeidet med egen bedrift pågår gjennom hele studieperioden. Innledningsvis legges det opp til forelesninger med gruppeoppgaver. Ekskursjon / observasjon i etablerte bedrifter er en del av metoden, disse legges utenom samlingene og kan være individuelt tilpasset etter den enkelte students interesseområde. Kursholder skal bidra til å finne egnede besøksbedrifter. Samlingene må legges opp i forholdt til at hver bedrift må skaffe seg kunnskaper om produktet som bedriften skal produsere. Antall oppgaver: 2. Samlinger: Begge to. Skriftlig dokumentasjon av arbeidet med egen bedrift eller idé til egen bedrift. Linneberg, T Etablererkunnskap 1.- Fagbokforlaget, ISBN Linneberg, T Etablererkunnskap 2.- Fagbokforlaget, ISBN Dale, J.T Økonomistyring,.-Aschehoug, Oslo, ISBN Pedersen, P.Å Kvalitetssikring, et ledd i verdiskapingen,-nki-forlaget, ISBN Muntlig eksamen teller 100 %. LAN 930 Jakt- og fiskebasert næringsutvikling 120 årstimer Geir Fisknes / Bjørn Roar Hagen, Mære landbruksskole 20 Ingen utover opptakskravet. Fordypningsemne til studietilbudet Utmarksnæring. Undervisningen går over både høstog vårsemesteret. 7

8 Studenten skal tilegne seg kunnskap om praktisk jakt og ferskvannsfiske og kunne knytte det til kunnskaper om lovverk,forvaltning, biologi og næringsutvikling hos et utvalg av høstbare arter. et er å sette høstingen i lys av driftsplanbasert næringsutvikling som et ledd i rettighetshavernes økte ansvar og plikt til forvaltning av lokale ressurser og egne områder. Miljølære og forvaltningtsrett. Praktisk jakt- og ferskvannsfiske. o Våpen- og ammunisjonslære og jaktmetoder på hjortevilt og småvilt. o Redskapslære og fiskemetoder for elv- og innsjøfiske. o GPS-bruk o Sikkerhet og førstehjelp o Hundehold og jakttrening Trender og utvikling innen jakt- og fisketurisme Driftsplanbasert forvaltning o o Biologisk del Antall og utbredelse Økologi og forvaltning Næringsmessig del Organisering av jakt- og fiskerettshavere. Ressurskartlegging i en rettighetshaversammenslutning Økonomi, markedsføring og salg Kundebehandling Formidling av natur- og kulturopplevelse Guiding Fluebinding Forelesninger, innleveringer, ekskursjoner, praktisk utførelse Minst to ekskursjoner og alle praktiske øvelser er obligatorisk. R. Borgstrøm og Lars P. Hansen, 2000: Fisk i ferskvann Landbruksforlaget. 2.utgave. ISBN O. Hjeljord. 2008: Viltet, biologi og forvaltning. Tun forlag. ISBN T. Punsvik og T. Storaas Den gode jakta. Landbruksforlaget. 1.utgave. ISBN Norges Bondelag, Norges Skogeierforbund 1998: Jakt som næring. Arbeidsperm. Norges Bondelag, Norges Skogeierforbund 1998: Fiske som næring. Arbeidsperm. Pedersen, P.Å Kvalitetssikring, et ledd i verdiskapingen,-nki-forlaget, ISBN To innleveringsoppgaver som vektes likt på sluttkarakteren LAN 925 Bioenergi 120 årstimer Geir Fisknes, Mære 8

9 Ingen Ingen formelle krav ut over inntakskravet. Praksis er en fordel. Fordypningsemne for studietilbudt Utmarksnæring. Med utgangspunkt i de bioenergiressurser som finnes på et gårdsbruk skal studenten lære hvordan dette kan utnyttes i næringssammenheng, og de klimaeffekter dette kan ha. F. eks hvordan hogstavfall annet organisk avfall fra driften kan utnyttes lønnsomt til bioenergi. Biologisk materiale som energibærer Biogass fra husdyrgjødsel og annet organisk avfall. Biobrensel, egenskaper, produksjon og utnytting Flis og flishogging Greiner, topper og avfall som bioenergi Utstyr for innsamling og transport av bioenergi fra skogen til leveringsplass. Transportkapasitet, investeringer, økonomi Teori, ekskursjoner til aktuelle skogsdrifter i Sverige og Norge hvor man produserer bioenergi. Studier av behovene for bioenergi på Mære basert på bruk av forsøksanlegget for biogass. Deltakelse på ekskursjoner, og innlevering av to gruppeoppgaver og to individuelle oppgaver. Erik Eid Hohle (red.). Bioenergi miljø, teknikk og marked. Energigården Innlevering for godkjenning av to gruppeoppgaver og to individuelle oppgaver. NAT 103 Hjortedyrforvaltning 60 årstimer Tor Kvam, HiNT Ingen Ingen utover opptakskravet Obligatorisk for studietilbudet Utmarksnæring. Undervises i høstsemesteret. 9

10 Emnet gir en samlet fremstilling av hjortedyrenes biologi og forvaltning av de norske hjortedyrstammene. Det vektlegges å gi en sammenheng mellom praktisk forvaltning og det lovverk som regulerer hjortedyrforvaltningen. Det vil videre bli vektlagt å gi innsikt i grunnlaget for næringsvirksomhet. Samfunnsfaglige innfallsvinkler vil bli presentert, med vekt på å synliggjøre konflikter og felles interesser mellom ulike brukerinteresser av norsk natur. De norske hjortedyrenes biologi er sentralt, siden den danner grunnlaget for forvaltning av både elg, hjort, rein og rådyr. Forvaltningssystemet blir presentert, og belyst i forhold til bruken av utmarka og urban/ruralkonflikter. Forholdet til miljøvernpolitikk, lovverk og internasjonale konvensjoner blir behandlet i dette emnet. Emnet skal gi et biologisk og forvaltningsmessig fundament for utvikling av naturbasert næringsutvikling basert på naturressursen hjortedyr. Tamrein, omfang og økonomisk betydning, organisering og forvaltning er tatt med i dette emnet sammen med biologi og forvaltning av ville hjortedyr. Forelesninger, innleveringer og ekskursjoner. Emnet har en obligatorisk innlevering som må være godkjent for å avlegge eksamen. Dessuten en dags utferd med praktisk elgjaktdemonstrasjon på høsten. Forut for denne dagen med praktisk jakt er det to dager med elgjaktinformasjon. Kandidaten må ha deltatt på de obligatoriske delene av Emnet for å kunne gå opp til eksamen. Samdal, B., Veiberg, V. og Knutsen, S rettet hjorteforvaltning. Bedre ressursutnytting.- Landbruksforlaget, Oslo: 144s. ISBN: , ib. Jerstad, K. Solbraa, K. og Knutsen, S rettet elgforvaltning: bedre ressursutnytting. - Landbruksforlaget, Oslo: 144s. ISBN: , ib. I tillegg kommer kompendier og rapporter som til enhver tid er aktuelle. Individuell skriftlig skoleeksamen (3 timer). Ingen hjelpemidler. NAT 320 Naturbasert reiseliv 120 årstimer Anne W. Ryan, HiNT 35 Ingen utover opptakskravet Obligatorisk for studietilbudet Utmarksnæring. Undervises i vårsemesteret på to samlinger. 10

11 Studentene skal få kjennskap til hva som kjennetegner såkalt naturbasert reiseliv. De skal også få kunnskap og forståelse for betydningen formidling og fortelling har i forhold til en helhetlig opplevelse. Studentene vil også få kjennskap til allemannsretten og ulike vernekategorier, og problemstillinger knyttet til bruken av disse områdene i et reiselivsperspektiv. Begreper, trender og utvikling i reiselivsnæringen Formidling av natur- og kulturopplevelser Bruk og vern av landskapet ulike rettigheter, vernebestemmelser m.m. Undervisning og arbeidsform Samlingsbasert med nettstøtte (forelesninger, diskusjoner, nyttige linker, veiledning). Samlingene vil være en kombinasjon av forelesninger, gruppearbeid og bedriftsbesøk. Bestått semesteroppgave og deltakelse på to samlinger. Jakobsen, J.K.S.& Viken, A (red.) Turisme- fenomen og næring. 2. utg.- Gyldendal, Oslo. Kaltenborn, B.P. & Vistad, O.I Allemanns- og allmenningsretter: Utmarksforvaltning, konflikter og næringsutvikling i norske bygder- ØF-notat nr. 13/95. Østlandsforskning, Lillehammer. (Kjøpes gjennom SiNOT). NAT 320 Naturbasert reiseliv.- Kompendium med artkler - SiNOT, Steinkjer (Kjøpes ved SiNOT, Steinkjer, eller bestilles på tlf ). Obligatorisk semesteroppgave (individuell eller maks to personer) som teller 40 %, og muntlig eksamen (individuell) som teller 60 % av sluttkarakteren. ØKA 260 Grunnleggende bedriftsstrategi 60 årstimer Rolf Wensbakk, HiNT Ingen Ingen formelle krav. Obligatorisk for studietilbudet Utmarksnæring. Emnet skal gi en forståelse av tilpasningen mellom bedriften og dens omgivelser. Det legges vekt på å problematisere arbeidet med å finne frem til, utvikle og utnytte konkurransefortrinn for å nå økonomiske mål. Strategiprosessen 11

12 Konkurranseevne Eksterne og interne analyser Konsekvensanalyser av alternative strategiske valg Implementering av ny strategi Forelesninger, gruppearbeid og individuell oppgaveløsning Ingen Roos, G., von Krogh, G., Roos, J. og, Fernstrôm, L. 2005: Strategi en innføring. 4. utgave -Fagbokforlaget.. En skriftlig gruppevis semesteroppgave + forsvar av oppgaven i muntlig gruppevis eksamen. 12