Trafikksikkerhetsplan

Transkript

1 Trafikksikkerhetsplan

2 INNLEDNING I februar 1996 vedtok Stortinget en interpellasjon der de ber regjeringen stimulere flere kommuner til å utarbeide handlingsplaner for trafikksikkerhet, blant annet ved å sette slike handlingsplaner som en forutsetning for å få "trafikksikkerhetsmidler" (tidligere aksjon skoleveg midler). Samferdselsdepartementet har gjennom Vegdirektoratet fulgt opp interpellasjonen ved å lage et veiledningshefte for utarbeidelse av kommunale trafikksikkerhetsplaner. Kommunene gis anledning til å søke om "trafikksikkerhetsmidler" for å utarbeide slike planer. For år 2000 anbefales det at den enkelte kommune legger en kommunal trafikksikkerhetsplan til grunn når det søkes om "trafikksikkerhetsmidler". Fra og med år 2001 er det en forutsetning for tildeling av midler at en slik plan foreligger. LOVGRUNNLAG Som lovgrunnlag benytter kommunen seg av vegtrafikkloven, vegloven, kommunehelsetjenesteloven samt plan- og bygningsloven. Vegtrafikkloven Vegtrafikkloven med tilhørende forskrifter og utfyllende bestemmelser danner grunnlaget for trafikksikkerhetstiltak som: skilt, trafikkopplæring, trafikkregler, krav til kjøretøy osv. Loven slår også fast at fylkeskommunen har ansvar for å tilrå og samordne tiltak for å fremme trafikksikkerhet i fylket. Vegloven Vegloven omfatter mange generelle forhold som er knyttet til trafikksikkerhet, og gir hjemmel til å fastsette vegnettets standard, både på hovedveger og lokalveger. Loven pålegger bl.a. kommunen å bære utgiftene til planlegging, bygging og vedlikehold av kommunale veger. Kommunehelsetjenesteloven Loven pålegger kommunen å holde oversikt over helseskadelige forhold i kommunen, og å gi råd og opplysninger til andre offentlige etater om forhold som kan bedre helsetilstanden. Plan- og bygningsloven Loven er viktig for å kunne gjennomføre fysiske tiltak i kommunen. Loven inneholder et generelt pålegg til kommunene om å lage planer for en framtidsrettet arealbruk. Plan- og bygningsloven legger sterk vekt på barns interesser og muligheten for medvirkning. Plan- og bygningslovens 9-1 stiller f.eks. krav om at kommunestyret peker ut en representant som skal ha særlig ansvar for å ivareta barns interesser når det faste utvalget etter denne paragraf utarbeider og behandler forslag til planer. 4

3 VISJON OG MÅLSETTING NULLVISJON Vår visjon er ingen drepte og ingen alvorlige skadde. MÅLSETTING Senke tallet av drepte og skadde så langt ned mot nullvisjonen som mulig. Øke trygghetsfølelsen ved ferdsel i trafikken. DELMÅL Sikre skoleveger og utbedre ulykkespunkter. Bedre fremkommeligheten for myke trafikanter. Hindre uønsket og unødvendig trafikk. Legge til rette for og påvirke til god trafikkoppdragelse, trafikksikkerhetskampanjer, og holdningsskapende arbeid. Påvirke til økt overvåkning og kontroll av kjøreatferd, promille og bruk av sikkerhetsutstyr. Innarbeide tiltak i kommunens budsjett. Samarbeide med og påvirke andre myndigheter. Rullere trafikksikkerhetsplanen. 5

4 ORGANISERING Idédugnad Etter at politisk mandat og retningslinjer var trukket, ble selve arbeidet med trafikksikkerhetsplanen startet. Dette ble gjort ved at teknisk forvaltning arrangerte et oppstartsmøte for trafikksikkerhetsplanen i form av en idédugnad den Deltakerne på idédugnaden var i hovedtrekk representanter fra etater og organisasjoner man mener kan bidra innenfor temaet trafikksikkerhet. Eksempler på deltakere var: kommunenes egne enheter, statens vegvesen, motororganisasjoner, handikapforbund, velforeninger, eldres råd, politiet, Trygg Trafikk mm. Resultatet fra idédugnaden er med og danner grunnlag for det videre arbeidet. Styringsgruppa Styringsgruppe for trafikksikkerhetsplanen er utvalg for teknikk (trafikksikkerhetsutvalget). Arbeidsgruppa Arbeidsgruppa (hovedarbeidsgruppa) på 11 personer, består av representanter fra kommunens enheter. Sektorielt sett dekker vi alle arbeidsfelt innen kommunen. I møte den konstituerte/organiserte arbeidsgruppa seg og fordelte arbeidsoppgaver. Arbeidsgruppas ledelse forestås av teknisk forvaltning med Ivar Brenna og Kjetil Lein som representanter. Organiseringen gikk bl.a. ut på dele arbeidsgruppa opp i 5 mindre "delgrupper" som skulle jobbe med ulike målgrupper og ha arbeidsoppgaver innenfor sitt fagområde. Delgrupper Gruppe 1: Gruppe 2: Gruppe 3: Gruppe 4: Gruppe 5: Sammensetning Det ble opprettet 5 delgrupper. Noen av arbeidsgruppas medlemmer deltar i flere grupper. har som målgruppe "barn under skolepliktig alder". (inkl. foreldre/foresatte) har som målgruppe "barn i skolepliktig alder". (inkl. foreldre/foresatte/skole) registrerer og systematiserer forslag til fysiske tiltak på riks-, fylkes- og kommunale veger. Utarbeide enkle forslag til løsninger og evt. kostnadsberegne tiltakene. arbeide opp mot og trekke med i arbeidet frivillige organisasjoner. Eks. på organisasjoner er: eldres råd, velforeninger, idrettslag, motororganisasjoner, handikapforbundet, ungdomsrådet, mm. trafikksikkerhetskampanjer, ulykkesregistrering og annet ikke nærmere beskrevet trafikksikkerhetsarbeid. Teknisk forvaltning har stått for ledelse og gjennomføring av trafikk- 6

5 sikkerhets planen. Ivar Brenna har hatt det overordnede lederansvaret mens Kjetil E. Lein har hatt sekretariatsfunksjon med administrering og sekretærfunksjon som hovedansvar I tillegg har arbeidsgruppa bestått av Hans Christian Trøseid fra Kongsvinger politistasjon og Trygg Trafikk, Ruth Gjems som barnas representant fra planutvalget, Tor Gaustad fra skolekontoret, Inger L. Sandstad fra barnehagekontoret, Sonia Wigenstam og Kåre Heggelund fra helsekontoret, Halvard Bratlie og Marit P. Furholt fra kulturkontoret, Tommy Hagen fra teknisk driftskontor og Arild Endal fra plankontoret. Arbeidsgruppa har hatt en allsidig og tverrfaglig sammensetning noe som er en fordel når overordnede saker skal behandles. Med dette som bakgrunn ble derfor delgruppene inndelt med personer med mest mulig lik bakgrunn. Dette for å kunne arbeide dyptgående med trafikksikkerhetsspørsmål Innenfor sitt eget fagområde. Innsamling av grunnlagsmateriale Grunnlagsmaterialet brukt i planen er stoff utarbeidet i delgruppene. I tillegg er tidligere innkommende saker blitt tillagt stor betydning. Dette materialet har så blitt bearbeidet ved teknisk forvaltning. Noe av det mest omfattende arbeidet med innsamling av grunnlagsmateriale må sies å være registreringen av utrygge skoleveger/veger i lokalmiljøet. Dette prosjektet innbefattet alle barneskolene i Kongsvinger. Etter først å ha vært i kontakt med skolekontoret, startet dette arbeidet med et brev til skolene som beskrev prosjektet. Rektorene ble bedt om å plukke ut et antall skoleklasser slik at hele skolekretsen ble dekket. Teknisk forvaltning utarbeidet så spørreskjemaer og kart for hver skolekrets. Kartmaterialet var av en slik størrelse og format at man lett kunne orientere seg og finne ut hvor man bor samt vegen til skolen o.l. Dette materialet ble overlevert ledelsen for den enkelte skole ved personlig fremmøte på skolene sammen med nærmere beskrivelse av prosjektet. Etter at rektorene hadde mottatt og gjennomgått materialet og delt det ut til de aktuelle skoleklassene, reiste teknisk forvaltning ved Kjetil E. Lein og politiet ved Hans Christian Trøseid sammen ut og besøkte skolene. Forslag til gjennomføring og trafikksikkerhet ble tatt opp med barna. Tilbakemeldingene fra skolene på prosjektet har vært svært positive. Skolene hadde frist til å lever materialet ferdigutfylt til teknisk forvaltning innen Gjennomføring Dette stoffet har vært blant vårt viktigste arbeidsmaterialet og vi kan si at vi har registrert alle utrygge skoleveger/veger i lokalmiljøet, sett ut i fra skolebarnas synspunkt. Mye av registreringen bekreftet hva vi trodde fra før, men noe var også nytt stoff for oss. Flere av disse tingene er nå registrert høyt på lista over prioritering av tiltak på kommunale-, fylkes- og riksveger. Møtene har vært gjennomført på tradisjonell måte og teknisk forvaltning har laget møteinnkallinger med sakslister, skrevet og sendt ut møtereferat. Møtene har vært avholdt på rådhuset. 7

6 Gjennomføringen av delgruppemøtene har vært åpne og interessante, blant annet har gruppene, etter hvert i prosessen, trukket inn andre ressurser som lag og foreninger man mente kunne bidra med kompetanse innenfor temaet trafikksikkerhet. Eksempel på utenforstående ressurser som har deltatt på delgruppenes møter er: Granli sykkelklubb, motororganisasjoner som NAF, NMK og KNA, velforeningene (inkl. storvelet) og ungdomsrådet. Skal man trekke fram eksempler på ting man har kommet fram til på møtene med disse aktørene, kan man nevne tiltak som; "sykkelens dag", "motorsykkeltilbud (enduro) til værstinger", "refleksvestkampanje", "aksjon fri siktlinje" (fjerning av farlige hekker og gjerder i kryss), "bistå ungdomsrådet i trafikksikkerhetsspørsmål". Koordinering Koordinering av arbeidet har ligget hos teknisk forvaltning. Innhentet grunnlagsmateriale har blitt bearbeidet og sydd sammen, referat og statusrapporter, brev og forespørsler, har blitt utarbeidet og utsendt til involverte parter. I tillegg har forslag til ferdig plan blitt utformet og forelagt arbeidsgruppa for vurdering og bearbeidelse. Planperiode Trafikksikkerhetsplanen er en tematisk kommunedelplan, og følger derfor kommuneplanens rullering. Første periode blir fra år 2000 t.o.m. år Sluttføring For å avslutte arbeidet med trafikksikkerhetsplanen innkalte teknisk forvaltning alle deltakende aktører og arbeidsgrupper til et fellesmøte for å sluttføre arbeidet med trafikksikkerhetsplanen.deltakerne fra oppstartsmøtet/idédugnaden var også med på dette møtet. Dette plenum fungerte som siste uoffisielle høringsinstans. Betydningsfulle forslag og momenter som kom fram under møtet er tatt med i planen. Trafikksikkerhetsplanen har vært til politisk behandling i kommunenes politiske utvalg. Utvalgene har gitt sine uttalelser. Disse uttalelsene har blitt bearbeidet ved teknisk forvaltning og de fleste forslag/uttalelser er tatt inn i trafikksikkerhetsplanen. Planen er videre behandlet etter bestemmelser i plan- og bygninslovens kappittel VI. Kommuneplanlegging. Vedtak Trafikksikkerhetsplanen ble vedtatt i kommunestyret den Sak 105/

7 STATUS Trafikksaker i dag I dag behandles trafikksaker individuelt. Det vil si at saker behandles hver for seg og etter hvert som de kommer inn. Det er ingen form for samarbeid mellom kommunens enheter innen trafikksikkerhetsarbeid. Heller ikke mellom kommunen og andre aktører innenfor dette temaet. Det meste av dagens arbeid er basert på enkelthenvendelser og på enkeltsaker. De enkelte trafikksikkerhetstiltak som er gjennomført, har vært planlagt og tilrettelagt for målgruppen man har ønsket å nå på stedet, men tiltakene har ikke vært vurdert i større sammenhenger. Unntak fra dette er 6 - års reformen i skolen der det ble laget planer og satt i gang tiltak som skulle demme opp for risikoen for flere påkjørsler ved den store økningen av små barn ute i trafikken. Et annet tiltak er sammenknytningen av gang- og sykkelvegnettet på Roverud. Ellers drives det med informasjon om trafikksikkerhet og en del forebyggende arbeid hos helsesøster, i barnehagene og i skolene. En del organisasjoner, frivillige lag/foreninger og lignende, driver også med ulike typer forebyggende trafikksikkerhetsarbeid. Dette arbeidet syntes noe tilfeldig og drives ikke i faste former slik at det er blitt rutine. Trafikksituasjonen Kongsvinger sentrum er å regne som et regionalt trafikknutepunkt hvor mange viktige riksveger møtes. Mye av trafikken er konsentrert i sentrumsgatene med de trafikksikkerhetsmessige følger dette får. Dette sammen med skoler som ligger i sentrum eller i nær tilknytning til sentrum, medfører et usikker trafikkbilde. Dette gjenspeiles også i barnas egne utsagn. Tettsteder som Roverud, Brandval, Lundersæter og Austmarka har alle gjennomgående riksveger. Roverud, Austmarka og Lundersæter har riksvegene i tilknytning til sine skoler. I boområdene i sentrum har kommunen en filosofi om å ha 30 km/t soner med tilhørende fartsreduserende tiltak (som f. eks. fartshumper). Fartsreduksjon i tilknytning til barneskolene og barnehagene i Kongsvinger vil også vurderes. Behovsprøvede søknader om fartsreduksjon vil bli støttet av Kongsvinger kommune. For å illustrere trafikkbilde i selve sentrum kan vi nevne at Storgata nedre del har en ÅDT (års døgn trafikk) på 9400 biler, Kongsvinger bru har ÅDT på biler, Brugata har ÅDT på 6700 biler og Glommengata har en ÅDT på biler. Riksveg 205 (Roverudgata) har en ÅDT på 2800 biler. Riksveg 202 (Møllevegen) gjennom Austmarka har en ÅDT på 450 biler. Fylkesveg 370 (Bruvegen) på Brandval har en ÅDT på 1000 biler. Riksveg 202 (Øyermovegen) gjennom Lundersæter har en ÅDT på 410 biler. 9

8 Ulykkessituasjonen For å få oversikt over ulykkesstatistikken benyttes forsikringsselskapenes skademeldinger og politirapporterte ulykker. På bakgrunn av dette er det nå utarbeidet et hefte over ulykkesutsatte punkter i Kongsvinger sentrum. Heftet er kommet i stand på bakgrunn av et samarbeid mellom Statens vegvesen og Kongsvinger kommune. Heftet er basert på ulykker i perioden og omhandler ulykkesanalyser og forslag til tiltak i Kongsvinger sentrum. Det er i alt registrert 21 ulykkesutsatte punkter i Kongsvinger sentrum basert på personskadeulykker og materiellskadeulykker i perioden. I de 21 ulykkesutsatte punktene har det i perioden skjedd 27 politirapporterte personskadeulykker og 213 materiellskadeulykker (forsikringsselskapene). De samlede ulykkeskostnadene i de ulykkesutsatte punktene utgjør for perioden ca 62 mill. kr, eller ca 12 mill. kr pr. år i gjennomsnitt. Eksempler på noen av de mest ulykkesutsatte punktene i Kongsvinger sentrum: Sted: Ulykker med Ulykke med personskade: materiell skade: Rv 2 x Eidemsgate 0 21 Rv 2 x Askeladdvegen 4 3 (utbedret) Rv 2 x Tajevegen 3 11 Rv 210 Storgata x Parkvegen 1 16 Rv 210 Storgata x Markensvegen 2 8 Fv 395 Kongevegen x Lerkevegen 3 7 Fv 396 Glommengata x Digerudvegen 1 18 Fv 396 Glommengata ved jernbanestasjonen 6 4 (utbedret) Eidemsgate x Parkvegen 1 7 Jernbanegata x Digerudvegen

9 HANDLINGSPLAN TRAFIKKSIKKERHETSARBEID I KONGSVINGER KOMMUNE BARNEHAGEKONTORET TEMA ANSVARLIG TID Gjennomføre kampanje om temaet Styrerne i barnehagene. Hver høst "sikring av barn i bil". Reflekskampanje utdeling av refleks Styrerne i barnehagene. Hver høst. til barna. "Unngå rygging" informasjonstema på Styrerne i barnehagene. Hver høst. foreldremøter. "Kryssing av veg" informasjon og Styrerne i barnehagene. Hver vår. opplæring av barna. "Parkdresser til barna" inngå samarbeidsavtale med forretning som kan skaffe parkdresser med påsydd refleks. (Eu godkjent refleks). Styrerne i barnehagene i samarbeid med foreldrekontaktene. Ved behov. Temakveld. Med "trafikk" som hovedtema. Holdninger, foreldrenes rolle mm. Styrerne i barnehagene i samarbeid med foreldrekontaktene. HELSEKONTORET Hver vinter. TEMA ANSVARLIG TID Informasjon om trafikksikkerhet - Ledende helsesøster og Fortløpende. barselgrupper. Bl.a. informerer om sikring av barn i bil. jordmødre. Informasjon om trafikksikkerhet - Ledende helsesøster/helsesøster. Fortløpende. Barnekontroller. Informasjon om trafikksikkerhet - Ledende helsesøster/helsesøster. Fortløpende. Skolekontroller (førskolen). Barnevernskontoret har barnesete i sin Barnevernskontoret. Til enhver tid. arbeidsbil (leasingbil). Informere om riktig og nødvendig bruk av refleks. (Voksne, barn, barnevogner med mer. Ledende helsesøster/helsesøster. Hver høst og vinter. Gjennomføre trafikktemakvelder i fritidsklubbene. Bistå ungdomsrådet når rådet planlegger trafikksikkerhetstiltak. Informere om trafikksikkerhetstilbud for "fartsglad" ungdom. Ha innkjøps- og distribusjons ansvar i forbindelse med refleksvestkampanjen. KULTURKONTORET Klubbleder. Fritidsleder. Kulturkontoret/NMK Kulturkontoret. SOSIALKONTORET Hver høst. Fortløpende. Ved behov. Hver høst/ved behov. 11

10 TEMA ANSVARLIG TID Flyktningkontoret gir flyktninger generell informasjon om trafikksikkerhetsbestemmelser, samt gir råd og veiledning i forbindelse med anskaffelse av barnesikringsutstyr. Flyktningkontoret. Fortløpende. SKOLEKONTORET TEMA ANSVARLIG TID Trafikkopplæring i skolene etter Skolekontoret. Regelmessig. læreplanen. Sykkelens dag. (regelverk, krav til sykkelen, bruk av hjelm, trafikktips ferdighetsprøver, konkurranser). Samarbeid mellom Granli sykkel, Annenhver vår. Kongsvinger kommune og skoler i Kongsvinger Videreføre registreringen av utrygge og trafikkfarlige skoleveger/veger i lokalmiljøet. Teknisk forvaltning og den enkelte skole. Regelmessig. Forebyggende trafikksikkerhetsarbeid i Teknisk forvaltning, politiet og Hvert år. barneskolene. (politiet - kommunen). skolene. Utarbeidelse av skyssplaner. Skolekontoret. Fortløpende. TEKNISK FORVALTNING TEMA ANSVARLIG TID Kommunalteknisk planavd. Utarbeide og forestå ledelsen for trafikksikkerhetsplaner, samt ha ansvaret for at trafikksikkerhetsplanen rullerer. Planlegge og saksbehandle trafikksaker, samt ta hensyn til syklister, gående og bevegelseshemmede i planprosessen. Benytte skoleundersøkelser, ulykkesregistreringer og henvendelser fra lag/ foreninger og enkeltpersoner når prioriteringer om ulike trafikksikkerhetstiltak gjennomføres. Delta i forebyggende trafikksikkerhetsarbeid. Gjennomføre planer og søke om trafikksikkerhetsmidler. Påse at trafikkfarlig reklame fjernes. Påse at trafikksikkerhetsspørsmål ivaretas i utarbeidelsen av arealplaner. Behovsprøve og vurdere trafikksikkerheten ved bussholdeplasser i kommunen. Kommunalteknisk planavd. Kommunalteknisk planavd. Kommunalteknisk planavd. Kommunalteknisk planavd. Byggesaksavd. og kommunalteknisk planavd. Kommunalteknisk planavd. Kom.tekn. pl.avd. i samarbeid med Nettbuss/Politiet. Årlig oppdatering, samt rullere planen minst en gang innenfor hver valgperiode. Inngår som faste/ daglige gjøremål ved teknisk forv. Komplettere planen etter hvert som opplysninger kommer inn. Hver årstid. Før søknadsfrist. Vurdere hvert enkelt tilfelle. Ved alle nye planer. Innen Ellers hvert år. 12

11 Utføre fysiske tiltak på kommunale veger. Vurdere vegstandarden for å ivareta trafikksikkerheten. TEKNISK DRIFTSKONTOR TEMA ANSVARLIG TID Teknisk driftssjef. Etter planer. Ved behov. Utføre sommer- og vintervedlikehold på veger, gang/sykkelveger, holdeplasser og andre kommunale gang- og kjørearealer. Opprettholde frisikt i kryss og avkjørsler der pålegg ikke etterkommes. Teknisk driftssjef/ Oppsynsmann. Teknisk driftssjef/avd. leder park og idrett. POLITISK BEHANDLING Ved behov. Etter beskrivelse fra T.F. TEMA ANSVARLIG TID Prioritere trafikksikkerhetstiltak på Utvalg for teknikk Ved behov. kommunale-, fylkes-, og riksveger. ANDRE AKTØRER FOREBYGGENDE TILTAK TEMA ANSVARLIG TID Utleie av sikringsutstyr for barn i bil Autodeler AS. Fortløpende. (0-10 år). Russebilløp. KNA, NAF, Politiet, Gjensidige, Hver vår. (Ferdighetsprøver, kontroll av bil mm.). Storebrand, Sivilforsvaret, Trafikktilsynet, Kongsvinger og Smedtorp trafikkskole. "Vårsjekk" og "Høstsjekk" forenklet sikkerhetskontroll av biler. KNA. Hver vår og høst. "Trafikkaften", for eldre bilførere. KNA og trafikkskolene. Hver høst. "Sykkelkontroll", sikkerhetstest av sykler samt enkel reparasjon. NAF. Ved forespørsel. "Mørke/refleks demonstrasjon", refleksdemonstrasjon for skolebarn. NAF. Ved forespørsel. Tilbud om trafikkurs for eldre bilførere. NAF + samarbeidspartnere. Ved behov. Teori og sikkerhetskurs for MC - førere. NAF. Hvert andre år. Pålagt kurs hvert andre år for medlemmer som kjører motorsykkel. Trafikksikkerhet ved bruk av buss. Nettbuss/Politiet. Årlig. Spesielt tilrettelagt for 6 åringer. Kurs for barnehageansatte, lærere, ansatte ved helsestasjoner og sosialkontoret. Tema vil være trafikksikkerhet Trygg Trafikk. Hvert andre år. Ellers ved behov. tilpasset målgruppen. Distriktsmesterskap i sykling for 6-7 kl. Trygg Trafikk/MA. Hvert år. Trafikksikkerhetsbrosjyrer på 8 forskjellige språk. Trygg Trafikk. Ved forespørsel. 13

12 PRIORITERING OG KOSTNADSBEREGNING AV FYSISKE TILTAK PÅ KOMMUNALE VEGER VEGENS NAVN/BESKRIVELSE. Kommentar. 1. Lerkevegen. Etablere fortau fra Kongevegen til Bokfinkvegen. (Lerkevegen nord). 2. Lage trafikksikkerhetsplan for Vennersberg. Tema som bør vurderes: 1 Lerkevegen syd - Etablere fortau mot skolen. Lage gangfelt i krysset Kongev/Lerkev. 2 Prix/Bokfinkvegen - Stramme inn krysset og avkjøringsforholdene.(prix legges ned, evt. nye eiere pålegges å utbedre trafikkforholdene). 3 Bokfinkvegen - Redusere utstrakt bilkjøring mellom skolen og Prix. 4 Orrevegen - Vurdere fortau mellom Tiurvegen og Svalevegen evt. sti gjennom skogen. 5 Hyllebærvegen - Etablere fortau mellom Nypevegen og Orrevegen. 6 Uglevegen - Lage en ekstra fartshump som plasseres før bebyggelsen starter. 7 Stærvegen - Lage fartsdempere i Stærvegen. 8 Måltrostvegen - Trafikksperrer i Måltrostvegen. 3. Vangenspissen - Øvre Langelandsveg (ved barnehagen). Informere om riktig "gå mønster". Evt. små fysiske tiltak. 4. Markensvegen Etablere opphøyd gangfelt ved svømmehallen. 5. Dr. Gundahls veg. Etablere fortau mellom W. Faye Hansens veg og Øvre Langelandsveg. 6. Bussholdeplasser i Kongsvinger kommune. Behovsprøve og vurdere trafikksikkerheten ved bussholdeplasser i kommunen. Etablere nye og trygge busstopper. Gjennomgang av skiltvedtak vedrørende busstopper i boligområder. 7. Vennersberg. Trafikksikkerhetstiltak. (Ifølge lokal trafikksikkerhetsplan for Vennersberg). 8. Øvrebyen - Glåmlia. Etablere bom på Skjæret. Se på ulike fartsreduserende tiltak i Løkkegata. Vurdere vegdekke i Seljevegen. KOSTNADSOVERSLAG. Kr ,- Kr ,- Kr 5 000,- Kr ,- Kr ,- Kr ,- Kr ,- Kr 7 000,- (Selvkost velforeninger Kr ,-) 14

13 PRIORITERING OG KOSTNADSBEREGNING AV FYSISKE TILTAK PÅ KOMMUNALE VEGER 9. Tajevegen. Etablere fortau mellom Jernbanegata og Klonteig Vennersberg. Trafikksikkerhetstiltak. (Ifølge lokal trafikksikkerhetsplan for Vennersberg). 11. Digerudvegen x Fv 396 Glommengata. Fjerne sikthindrende biler på Håkon Mallingsplass, samt opparbeide området til torgplass. 12. Eventyrstien - gangvegforbindelse. Montere trafikksperre i gang- og sykkelvegen. 13. Bekkefaret x Skrivervegen x Ø. Langelandsveg. Etablere fortau mellom Skrivervegen og Ø. Langelandsveg. Hekken i krysset er fjernet. 14. Tråstadvegen (I krysset ved Doblougbakken). Etablere fotgjengerfelt. 15. Tronsmos veg x KIWI. Fjerne sikthindrende mur. 16. Vennersberg. Trafikksikkerhetstiltak. (Ifølge lokal trafikksikkerhetsplan for Vennersberg). 17. Brandval. Etablere gatelys på gangveg fra skolen til Rv 210. Kr ,- Kr ,- Kr ,- Kr ,- Kr ,- Kr 4 000,- Kr 7 000,- Kr ,- Kr ,- 15

14 PRIORITERING AV FYSISKE TILTAK PÅ FYLKESVEGER VEGENS NAVN/BESKRIVELSE. Kommentar. 1. Fv 381 Øvre Langelandsv. (Fra Storg. til Dr. Gundahls v.) + Kryss Fv 392 Vardåsv. Etablere gang- og sykkelveg mellom Storgata og Dr. Gundahls veg. Vurdere skolevegskryssing i Fv 392 Vardåsvegen x Nygata. Samt samtidig å stramme opp krysset Fv 381/Fv 392 og lage tryggere fotgjengerovergang. 2. Fv 391 Utsiktsvegen. Lage fortau fra Liavegen til Digerudvegen. 3. Fv 370 Brandval. (Jernbaneundergangen). Lage fortau i jernbaneundergangen og knytte dette sammen med gangveg. 4. Fv 381 Ø. Langelandsv. (Langeland skole - Langelandhjemmet). Forlenge fortau/gang- og sykkelveg fra skolen til Njårds veg. 5. Fv 388 Jonas Lies gate. Etablere fortau mellom Løkkegata og Vestre Solørveg (Rv 210). 6. Fv 370 Brandval sentralskole Knyte sammen gang- og sykkelveg forbi skolen. Etablere ny busslomme ved skolen. 7. Fv 390 Brandval Utvide vegen i svingen rundt Brandval kirke. Stramme opp, og lage gangfelt i krysset Fv 390/Fv 370 (ved butikken på Brandval). 8. Fv 393 Valhallvegen. Etablere gang og sykkelveg mellom Fv 381 Øvre Langelandsveg og Rv2 Brugata. 9. Fv 372 Brandval, Breen mølle. Flytte holdeplassen mot skiltet med 60 km/t, ved Paul Onsrud. 10. Fv 395 Kongevegen. Etablere fortau på strekningen Kongsvinger trafikkstasjon - Tiurvegen. 11. Fv 390 Brandvalvegen (Roverud). Etablere fortau fra Rv 205 til Lepenga. 12. Fv 370 Brandval bru. Etablere gangfelt som påheng på brua. 13. Fv 390 Brandval, Brandval kirke Daler. Senke fartsgrensen på strekningen fra 80 km/t til 60 km/t. 14. Fv 396 Glommengata x Tronsmosveg x Holtvegen. Etablere rundkjøring. 16

15 PRIORITERING AV FYSISKE TILTAK PÅ RIKSVEGER VEGENS NAVN/BESKRIVELSE. Kommentar. 1. Rv 210 Vestre Solørveg (Ved Vinger kirke og ut til Glåmlia). Førsteprioritet bør være å etablere en trygg passasje ved "flaskehalsen" attmed kirka. Videre å etablere gang- og sykkelveg ut til Glåmlia. (Påminnelse fra Glåmlia vel om 35 års jubileum for når de første gang tok opp spørsmålet vedr. g/s-veg langs Rv 210). 2. Rv 210 Storgata x Rv 2 Brugata. (Lyskrysset). Stramme opp krysset/etablere ny kryssløsning. Vurdere lyskrysset. 3. Rv 2 x Askeladdvegen. Fjerne sikthindrende trær. Friske opp vikelinje. Gul midtlinje merkes opp i Askeladdv. Skilt 210 "Forkjørskryss" settes opp. Kryssvegviser til Vangen skiftes ut. Etablere belysning. 4. Rv 2 Strekningen Kongsvinger (Potten/Tryms veg) - Øiset. Forlenge gang- og sykkelvegen til Øiset. 5. Rv Møllevegen. (Strekningen mellom butikkene på Austmarka). Etablere gang- og sykkelveg på strekningen. Svingen ved kirka og svingen ved eiendommen Gnr 70, Bnr. 110, bør prioriteres. 6. Rv 205 Roverudgata x Fv 368 Lystadvegen (Bergerudkrysset). Stramme inn krysset, fjerne sikthinder, strekke ut svinger, etablere busslommer og gangfelt. 7. Rv 20 x Fv 375 Nor i Brandval (Norkrysset). Lage trygg og oversiktlig bussholdeplass med gatelys. Senke fartsgrensen. 8. Rv 205 Steinerud bru til Bergerudkrysset. Lage fortau/gang- og sykkelveg på strekningen Steinerud bru - Bergerud. 9. Rv 202 x Johanne Pedersens veg x Skolevegen. (Lundersæter). Lage en oversiktlig fotgjengerovergang i krysset, samt senke fartsgrensen på stedet. 10. Rv 2 x Fv 381 Øvre Langelandsveg. Sikthindrene kryssvegviser flyttes ut 2 m fra Rv 2. Fartsgrenseskilt og forkjørsvegskilt plasseres ca m fra krysset nordlig retning mot Vangen. Sikthindrende greiner og busker fjernes. Intensivere vintervedlikeholdet på Fv Rv 210 Storgata x Markensvegen. Sette opp innvendig belyste gangfeltskilt over Storgata på sydsiden av krysset. Veglysmast på vestsiden av Storgata syd for gangfeltet. Fjerne sikthindrende hekk i nordøstre hjørne. 12. Rv 20 x Kongevegen til Hov. Etablere gang- og sykkelveg fra Kongevegen til Hov. 13. Rv 20 Nor i Brandval. Etablere gang- og sykkelveg. 14. Rv 2 x Tajevegen. Fartsgrenseskilt flyttes ca 50 m sydover. Sikthindrene greiner på bjørketrær fjernes. Gangsti øst for Rv 2 stenges fysisk for å hindre sykling i full fart over vegen. 15. Rv 210 Brandval. (Fra busslomme nord for kryss av Fv 390 til idrettsplassen). Etablere gang- og sykkelveg på strekningen. Lage fotgjengerovergang. 17

16 ÅRSPLAN/ØKONOMI FYSISKE TILTAK PÅ KOMMUNALE VEGER For å kunne få gjennomført noen av de fysiske tiltak som er prioritert på kommunale veger, er det nødvendig at det i økonomiplanen og de enkelte årsbudsjettene blir avsatt midler øremerket for trafikksikkerhetstiltak. På budsjettet for år 2000 er det ikke avsatt midler til trafikksikkerhetstiltak. Dette medfører at det ikke kan gjennomføres noen form for fysiske tiltak for å bedre trafikksikkerheten i år For at trafikksikkerhetsplanen skal ha noen mening, er det nødvendig at det årlig bevilges midler til trafikksikkerhetstiltak. Vi forutsetter at det i økonomiplanen for år avsettes kr ,- pr. år de to første årene som økes til kr ,- pr. år de neste årene. Kommunal bevilgning til trafikksikkerhetstiltak vil i flere tilfeller kunne utløse et statstilskudd på inntil 60% av totalkostnaden. Forslag til årsplan for fysiske tiltak på kommunale veger i planperioden: År Prioritert tiltak Total Kostnadsdeling Kostnad Drift Invest. Statstils. Andre Trafikkplan Vennersberg Fortau Lerkevegen Trafikkplan Vennersberg Vangenspissen 5 4. Markensvegen Bussholdeplasser Øvrebyen Markensvegen Dr. Gundahlsveg Dr. Gundahls veg Bussholdeplasser Vennersberg (Alle beløp er beregnet i hele 1000 kr.) 18