Norsk Investorbarometer Norsk Investorbarometer fra Danske Capital Norge, mai 2007

Transkript

1 Norsk Investorbarometer Norsk Investorbarometer fra Danske Capital Norge, mai 2007 Vedlagt finner du analysen av Norsk Investorbarometer for mai fra Danske Capital Norge. Analysens målsetting er å identifisere forventninger til ulike investorer om investeringsklimaet i tiden fremover. Spørreskjemaet ble sendt til 67 investorer med 31 avlagte svar. Det er stor bredde i utvalget. Livselskap, pensjonskasser, verdipapirfond, stiftelser, legater, interesseorganisasjoner og større private investorer har deltatt. Disse har ulike investeringsmål, profiler og strategier slik at utvalget samlet sett er godt spredt. Vi setter stor pris på deltagelse, og vi skal prøve å utvikle denne analysen til et viktig verktøy for dine investeringsbeslutninger. Analysen er delt i fire: (1) Inntjeningsforventninger, (2) Renteforventninger, (3) Prisings- og avkastningsforventninger, (4) Risiko. Tabell 1 nedenfor oppsumerer hovedpunktene i undersøkelsen. Du kan selv gå gjennom listen for å se om du er enig eller uenig med gjennomsnittet av de ulike forventningene blant investorene. Tabell 1: I mai forventer investorene at: Enig Uenig 1 Tilnærmet uforandret Oslo Børs i løpet av de neste 3 måneder 2 Den implisitte stemningen i det norske aksjemarkedet har fått seg en knekk 3 Råvarepriser og oljepris forventes å falle litt i tiden fremover 4 Korte renter forventes å følge utviklingsbanen til Norges Bank 5 Flere investorer ønsker å plassere i kontanter 6 Stock picking er den beste vei til å skape verdier 7 Oslo Børs begynner å bli fullt ut priset 8 Større andel av investorene forventer en kraftig korreksjon på Oslo Børs innen 3 mnd.

2 Oppsummering fra undersøkelsen i mai Potensialet er tatt ut i det norske aksjemarkedet! Oslo Børs har opplevd en fenomenal opptur de siste 4 årene. Aksjemarkedet har steget nesten 40 som en funksjon av lave renter, kraftig inntjeningsvekst og høye multipler. Det kan se ut som om denne trenden er i ferd med å forsvinne. I løpet av de neste 3 måneder forventer investorene at Oslo Børs hovedindeks stiger marginale 2% til 490. Markedet begynner å bli luftigere priset samtidig som inntjeningsveksten bremser opp. Dette indikerer at det er svært begrenset oppside i det korte bildet. Dersom disse forventningene er representative for markedskonsensus, vil det kunne føre til betydelig mindre likviditet til det norske aksjemarkedet. Avkastnings- og risikoforholdet er rett og slett for dårlig. Risikoviljen møter også motbør. Vi registrerer at bankinnskudd har økt i popularitet den siste tiden, noe som kan indikere at investorer mener at norske aksjer er blitt mer risikable. Et annet moment er at andelen som mener det er svært sannsynlig med et kraftig kursfall på Oslo Børs har steget fra 3% til 13% siden februar. Slår vi sammen gruppen som mener det er litt sannsynlig med et kraftig kursfall stiger andelen til 97% mot 78% i februar og 57% i november. Med andre ord, den implisitte stemningen i det norske aksjemarkedet har fått seg en solid knekk. Investorene forventer uforandrede eller litt lavere råvarepriser. Det samme er tilfellet for oljeprisen, men denne har steget kraftig siden forrige undersøkelse og resultatet blir omtrent uendret. Inntjeningsveksten for selskapene på Oslo Børs er nedjustert fra 5,9% i februar til 5,3% i mai. Inflasjon og korte renter forventes å stige i takt med sentralbankens forutsetninger. Det er ingen markerte endringer i hvilke segmenter på Oslo Børs som vil ha den beste utviklingen. Stock picking anses som den beste strategi for å skape verdier. I februar forventet investorene at oljeprisen skulle stige, norske korte renter fortsatt skulle tikke oppover samtidig som hovedindeksen på Oslo Børs skulle nærme seg 490 poeng innen utgangen av april. Disse forventningene har slått godt til. Skulle investorene pånytt treffe med sine forventninger, er ikke Oslo Børs stedet for å hente avkastning de neste 3 månedene. Utvikling for Oslo Børs hovedindeks og 3 måneders NIBOR siden forrige analyse (februar) ,7 4,5 4,3 4,1 3,9 3, ,5 5. feb. 19. feb. 5. mar. 19. mar. 2. apr. 19. apr. 4. mai. Oslo Børs 3m Nibor 2

3 DEL 1: INNTJENINGSFORVENTNINGER Selskapsinntjeningen er en av de viktigste fundamentale faktorene som påvirker utviklingen i aksjemarkedet. Vi har derfor lagt vekt på å få en oppfatning om investorenes forventninger til faktorer som påvirker selskapsinntjeningen samt den absolutte inntjeningsveksten 3 måneder frem i tid. Del 1 inneholder viktige drivere for selskapsinntjeningen på Oslo Børs. Det norske aksjemarkedet er syklisk av natur, og prisen på råvarer og oljepris betyr mye i det norske aksjemarkedet. Faktorer som vi ønsker å få belyst inkluderer er råvarepriser, oljepris, samt estimater for selskapsinntjeningen. I dette avsnittet spør vi om: Råvarepriser Oljepris Inntjeningsforventninger MERK: Grå søyler er fra analysen i mai, røde søyler er fra analysen i februar, blå søyler er fra analysen i november Figur 1: Om 3 måneder, tror du at råvareprisene er? 5 45 % 4 35 % 3 25 % 15 % 1 5 % Mye høyere Litt høyere Omtrent som i dag Litt lavere Mye svakere Ingen formening Denne undersøkelsen viser at færre investorer forventer høyere råvarepriser og flere investorer forventer lavere råvarepriser. Dette skiller seg ut fra tidligere undersøkelser og kan indikere at råvareprisene har nådd toppen. 19% av respondentene forventer høyere priser mot 33% i februar. Tilsvarende, 35 % av respondentene forventer lavere priser mot 14 % i februar. Selv om 45 % forventer råvarepriser omtrent som i dag er det et skifte i oppfatningen hos flere av investorene. Det blir derfor viktig å følge denne utviklingen i tiden fremover. Forventninger til oljeprisen er noenlunde tilsvarende. 19 % forventer litt høyere oljepris om 3 måneder mot 42 % i februar, mens 35 % forventer lavere pris mot 25 % i februar. Men oljeprisen har steget fra rundt USD 3

4 56 til USD 64 siden februar, dvs. en økning på 14 %. En oljepris på USD pr. fat synes derfor som konsensus oppfatning blant investorene. Med en slik oljepris vil overskuddet i AS Norge kunne fortsette å skape betydelig likviditet i markedet. Veksten i selskapsinntjeningen vil kunne bli satt under press, og kostnadsfokus vil igjen være viktig driver for inntjeningen. Figur 2: Om 3 måneder, tror du at oljeprisen er? Mye høyere Litt høyere Omtrent som i dag Litt lavere Blir mye svakere Ingen formening Veksten i Inntjeningsforventningene har falt litt fra forrige undersøkelse, fra 5,9 % til 5,3 %. Likevel, forventningene er relativt lave sett i forhold til hva selskapene har levert de siste 2-4 år. Figur 3: Hva er ditt anslag for årlig inntjeningsvekst for selskapene på Oslo Børs om 3 måneder? Mer enn 10% Mellom 0% og 10% Uendret Mellom 0% og -10% Mindre enn - 10% Ingen formening Gjennomsnitt 4

5 DEL 2: RENTEFORVENTNINGER Investorenes renteforventninger er viktige drivere i investeringsprosessen. For det første, høyere rente øker bedriftenes kapitalkostnader og reduserer overskuddet. For det andre, avkastningskravet i næringslivet stiger og reduserer derfor verdifastsettelsen på bedrifter, og for det tredje, høyere renter gjør det mer attraktivt for investorer å plassere i fastrentepapirer sammenliknet med aksjer. Ofte er inflasjonsforventningene retningsgivende for investorenes oppfatninger til renteutviklingen. I denne delen har vi nettopp tatt med forventninger til inflasjon globalt og i Norge samt hvilke forventninger investorene har til rentekurven. Andre viktige indikatorer i denne delen er hvilke oppfatninger investorene har til Norges Bank og i hvilken retning sentralbanken vil gå. Denne delen omhandler: Kjerneinflasjon i Norge Utvikling for norske korte og lange renter Neste renteendring fra Norges Bank Retorikken fra sentralbanken 3/4 forventer at norsk kjerneinflasjon kryper oppover de neste 3 måneder. Ved forrige analyse var underliggende årstakt på inflasjonen 1,. Denne har nå steget til 1,5 %. Investorenes forventninger har dermed truffet godt de siste 3 måneder. Figur 4: Om 3 måneder, vil kjerneinflasjonen i Norge være? Mye høyere Litt høyere Omtrent som i dag Litt lavere Blir mye svakere Ingen formening Dette gir seg utslag hos investorenes renteforventninger. 97 % av investorene forventer høyere korte renter. Det er dermed god sammenheng mellom sentralbankens analyser og investorenes forventninger. 5

6 Figur 5: Om 3 måneder, vil korte renter i Norge være? Mye høyere Litt høyere Omtrent som i dag Litt lavere Blir mye svakere Ingen formening For de lange rentene er ikke svaret like entydig. 48 % forventer høyere lange renter mot 61 % i februar. Dette gir likevel en klar indikasjon på at rentebunnen for lengst er passert for norske lange renter. Figur 6: Om 3 måneder, vil lange renter i Norge være? Mye høyere Litt høyere Omtrent som i dag Litt lavere Blir mye svakere Ingen formening. 6

7 Et annet tema vedrørende oppfatninger om pengepolitikken er hvordan Norges Bank kommuniserer til markedet. Vi spør derfor investorene om hva de tror om retorikken til sentralbanken ved neste rentemøte. Svarene er gjengitt i figur 7. Figur 7: Norges Bank og pengepolitisk retorikk Innrettet mot kraftigere endring av pengepolitikken Innrettet mot en forutsigbar endring av pengepolitikken (som i dag) Innrettet mot slakkere endring av pengepolitikken Ingen formening 9 av investorene mener at pengepolitikken vil bli innrettet mot en forutsigbar endring. Dette er en betydelig endring i fra forrige undersøkelse da 64 % hadde tilsvarende oppfatning. Kun 6 % forventer kraftigere endring av pengepolitikken mot 28 % i februar. Dette kan indikere at investorene nå tror på en jevn økning i styringsrentene mot 5 % ved årets slutt. 7

8 DEL 3: PRISINGS- OG AVKASTNINGSFORVENTNINGER Avkastningen i aksjemarkedet er en funksjon blant annet av inntjening og prising. Mens del 1 og 2 har tatt for seg fundamentale faktorer knyttet til inntjening og rentenivå, er del 3 en oppsummering av hva investorene mener om dagens verdi i markedet og hvilke forventninger investorene danner seg for de neste 3 måneder. Det er et poeng at det skal være en sammenheng mellom inntjening og prisingsmekanismen i markedet når avkastningsforventningene blir summert opp. Dersom det eksisterer store avvik i denne sammenhengen bør vi undersøke hvilke andre faktorer som kan bidra til avkastning, som sterkt momentum eller andre psykologiske faktorer som ikke er fundamentalt begrunnet. Vi belyser følgende områder i denne delen: Hvordan stemningen blir oppfattet på Oslo Børs Hvordan Oslo Børs er priset Hvilke faktorer som skal drive aksjeavkastningen de neste 3 måneder Hvilke type marked forventes Avkastningsforventninger til Oslo Segmentavkastning Prising og stemning er viktige forklaringsfaktorer for aksjemarkedet. Mens prising representerer det fundamentale og langsiktige bildet, blir stemning en mer kortsiktig forklaringsfaktor. En hypotese kan være at god stemning og lav prising vil gi høy aksjeavkastning, mens det motsatte gir lav aksjeavkastning. Markedsstemningen er delt inn fra 1 til 5 hvor 1 er veldig negativ og 5 er veldig positiv. Motsatt for markedsprising. 1 representerer et høyt priset marked og 5 illustrerer et lavt priset marked. Vi kan dermed illustrere markedsforventninger og prising basert på en matrise (ikke vist her) hvor 1,1 representerer negativ stemning og høy prising, og 5,5 representerer positiv stemning og lav prising. I denne undersøkelsen ble matrisen beregnet til 3,3. Dette indikerer at investorene mener at markedet er nøytralt priset og at stemningen er midt på treet. Forrige undersøkelse var forholdet 4,3. Det er stemningsbildet som har svekket seg siden februar. Forventninger til aksjeavkastningen kan derfor beskrives som normal. I teoretiske termer illustrerer dette avkastningen på en risikofri rente og med en risikopremie. Annualisert gir dette i dag en langsiktig forventet avkastning på rundt 7 %. Dette samsvarer dårlig med investorenes kortsiktige forventninger til utviklingen i aksjemarkedet. Denne er betydelig lavere. Se side 10. 8

9 Figur 8: Stemningsbildet på Oslo Børs (veldig positiv stemning) (Veldig negativ stemning) Figur 9: Prising av Oslo Børs Veldig overpriset Overpriset Riktig priset Underpriset Veldig underpriset 9

10 Et annet viktig moment i forventet avkastning i aksjemarkedet er relatert til hvilke faktorer som skal drive markedet. Figur 10 illustrerer dette poenget. Figur 10: Avkastningsdrivere for Oslo Børs 5 45 % 4 35 % 3 25 % 15 % 1 5 % Endring i prising (for eksempel pris/inntjening) Endring i inntjening Oppkjøp/fusjoner Ingen formening De viktigste avkastningsdriverne på Oslo Børs i tiden fremover forventes å bli inntjening og oppkjøp/fusjoner. Langt færre tror at P/E-ekspansjon skal være en markedstrigger. Det er kun 6 % av investorene som forventer høyere prising av markedet i tiden fremover mot 17 % i februar og 24 % i november Dette innbærer at det kan begynne å bli luft i prisingen av markedet og setter stadig større krav til inntjeningsvekst som markedsdriver. Avkastningsforventninger basert på prising og stemning gav et estimat på en aksjeavkastning på 7 % på Oslo Børs. Når vi stiller dette spørsmålet til investorene direkte, er gjennomsnittet 2,1 % (figur 11 side 11). Hele 35 % av investorene forventer en avkastning på mellom 0 og minus 1 de neste 3 måneder. Dette tallet er opp fra 1 i november i fjor og i februar. Investorene virker derfor mye mer pessimistisk på kort sikt for det norske aksjemarkedet. Med dagens nivå på hovedindeksen på 480, er potensialet på 3 måneder 490. Dette indikerer at det er svært begrenset oppside i det korte bildet. Dersom disse forventningene er representative for markedskonsensus, vil det kunne føre til betydelig mindre likviditet til det norske aksjemarkedet. Avkastnings- og risikoforholdet er rett og slett for dårlig. 10

11 Figur 11: Avkastningforventninger til Oslo Børs neste 3 måneder Gjennomsnitt Mindre enn 20% Mellom 10 og 20% Mellom 0 og 10% Mellom 0% og 10% Mellom 10 og 20% Mer enn 20% Det kan eksistere ulike utviklingsbaner for aksjemarkedet. Vi kan beskrive fremtidsbaner som trendmarkeder (opp/ned), og sideveise markeder med høy og lav volatilitet. Figur 12 gir en pekepinn på investorenes oppfatninger om slike baner de neste 3 måneder. Figur 12: Utviklingsbaner for Oslo Børs de neste 3 måneder 5 45 % 4 35 % 3 25 % 15 % 1 5 % Ingen formening Sidelengs marked med store svingninger (volatilt) Sidelengs marked med små svingninger (flatt) Trend marked ned Trend marked opp 11

12 26 % av investorene forventer et positivt trendmarked mens 64 % forventer et sidelengs marked. Kun 3 % mener markedet skal inn i en negativ trend. Trendmarkeder er et momentumspill og gir seg ofte utslag i hva den nære fortid har vist seg å være. Ulike selskaper oppnår forskjellig avkastning gjennom en aksjemarkedssykel. Vi kan dele selskaper inn i segmentene vekst og verdi. Vekst selskaper er tradisjonelt selskaper med høy forventet vekst i fremtidig inntjening, som har god kursutvikling siste året og som er priset over gjennomsnittet på for eksempel P/E eller pris/bok. For verdiselskaper er forholdet motsatt. Dette er selskaper som er forventet å ha lavere inntjeningsforventninger, som har svak avkasting siste år og som er priset under gjennomsnittet på overnevnte nøkkeltall. Vi spør investorene hvilke segmenter i aksjemarkedet som forventes å ha høyest avkasting de neste 3 måneder. Svarene er gjengitt i figur 13 (neste side). Kun 1 av investorene forventer at vekstselskaper vil oppnå høyest avkastning i perioden og 23 % forventer at verdiselskaper oppnår best utvikling. Tradisjonelt vil vekst selskaper gjøre det best når tilbudet av inntjening i økonomien er lavt og verdiselskaper gjør det best i perioder med generell god inntjening i økonomien som helhet. Årsaken til dette er at når økonomien genererer mye inntjening, er ikke investorene villige til å betale ekstra for den inntjening som vekstselskaper skaffer tilveie. Ut i fra tallene, kan det virke som om investorene fortsatt forventer god inntjening i hele økonomien. Det må også nevnes at nesten 61 % av investorene mener at utviklingen er selskapsavhengig utenfor de tradisjonelle markedssegmentene som vekst og verdi. Figur 13: Segmenter i aksjemarkedet Ingen formening Selskapsavhengig Vekst Verdi 12

13 DEL 4: RISIKO Denne siste delen av analysen prøver å få investorene til å konkretisere investeringsstrategien videre fremover basert på de fundamentale forhold som tidligere er beskrevet. Spesielt tar vi for oss kontantposisjon og hvilke aktivaklasser som investorene ønsker å øke sin eksponering de neste 3 måneder. I tillegg stiller vi et psykologisk spørsmål vedr. sannsynlighet for en kraftig kurskorreksjon i markedet. Bruk disse indikatorene til å måle stemningen i markedet og som signal om å gå kjerringa mot strømmen eller medstrøms for å hoppe på toget som forlater perrongen. Denne delen inneholder: Kontantposisjon Forerukket aktivaklasse Korreksjon på Oslo Børs Nesten 6 av investorene opplever status quo vedr. kontantandelen i porteføljen, det vil si de ikke ønsker å foreta endringer. 16 % av investorene ønsker å redusere beholdning av kontanter og dermed øke risikoeksponeringen. Tallene gir sannsynligvis ingen bekreftelse på signifikante skift i risikooppfatningen. Figur 14: Planlegger du å øke eller redusere kontantandelen i din portefølje de neste 3 måneder? Øke Redusere Ingen endring Tilsvarende spør vi investorene i hvilken aktivklasse man ønsker å endre eksponering de neste 3 måneder. Siden vi ikke kan argumentere for store endringer i risiko oppfatningen, forventet vi ikke betydelige endringer i dette svaret heller. 23 % av investorene ønsker å øke andelen av kontanter (9 % i november i fjor). Dette tilsvarer en økning på 155 %. 39 % av respondentene ønsker å øke globale aksjer (29 % i november) og kun 6 % ønsker å øke norske aksjer. Dermed forsterkes oppfatningen om at det lite verdier å hente på Oslo Børs i tiden fremover. 13

14 Figur 15: I hvilken aktivklasse vil du øke din eksponering de neste 3 måneder? 45 % 4 35 % 3 25 % 15 % 1 5 % Bankinnskudd Hedge fond Eiendom Kreditt/industri obligasjoner Statsobligasjoner Aksjer i emerging markets Globale aksjer Norske aksjer Det siste spørsmålet i undersøkelsen omhandler sannsynlighet for et kraftig kursfall på Oslo Børs. Svarene kan tolkes på ulike måter. Dersom investorene mener det er svært sannsynlig med et kursfall, er en investeringsstrategi å holde seg unna Oslo Børs, dvs. holde seg til saueflokken. En annen mulighet er å gå motstrøms. Dersom mange investorer mener det kommer et kursfall, kan vi regne med at flere av disse allerede har solgt seg ned i markedet. En slik contrarian metode kan være mest lønnsom etter en periode med svake markeder. Figur 16: Forventninger om et kraftig børsfall på Oslo Børs de neste 3 måneder Svært sannsynlig Litt sannsynlig Svært lite sannsynlig 97 % av investorene mener at det er litt eller svært sannsynlig for kursfall på Oslo Børs mot 78 % i februar og 53 % i november. Basert på den sterke oppgangen vi har sett på Oslo Børs kan dette neppe komme som noen overraskelse på noen. 14

15 Bakgrunn Prisfastsettingen i kapitalmarkedene er styrt ut fra hvilke forventninger de ulike aktørene i sum har. For eksempel, dersom et flertall av aktørene forventer høyere inflasjon i tiden fremover enn det som er den alminnelige oppfatningen i dag, kan rentenivået stige og føre med seg endring i aksje og valutakurser og eiendomspriser ol. Kjennskap til aktørenes forventninger om ulike deler av kapitalmarkedene og andre økonomiske faktorer kan gi investorene verdifulle innspill til utforming av investeringsstrategier og tilpasninger av porteføljene. For å måle markedsforventninger blant investorer publiserer vi "Norsk Investorbarometer" fra Danske Capital Norge. Investorbarometeret er basert på en spørreundersøkelse blant investorer om forventninger til utviklingen i makroøkonomien ute og hjemme, inntjeningsforventninger, prising av aksjemarkedet, kontantposisjon, aktiva allokering og risikofaktorer. Vi vil på bakgrunn av mottatte svar, foreta en analyse og gi skriftlig tilbakemelding til investorene. For å bevare investorenes konfidensialitet, vil en uavhengig tredjepart (TNS Gallup) gjennomføre spørreundersøkelsen. Danske Capital Norge får ikke tilgang til enkeltsvar, men kun gjennomsnittet av alle besvarelser. Spørreskjemaet er elektronisk og vil bli sendt som e-post. Spørreskjemaet er i "multiple choice" form og således enkelt og raskt å besvare. I undersøkelsen for februar ble det sendt ut 67 spørreskjemaer med 31 avlagte svar. Dette tilsvarer en responsrate på 46 %. Kapital under forvaltning blant de som svarte utgjør mer enn NOK 700 mrd. Undersøkelsen ble utført i perioden 24. april til 2. mai. Redaktør Jens-Morten Wembstad Tlf jew@danskecapital.com Redaksjonen avsluttet 8. mai. Denne publikasjon er utarbeidet av Danske Capital Norge alene til orientering. Publikasjonen er ikke et tilbud om eller en oppfordring til å kjøpe eller selge verdipapirer, valuta eller finansielle instrumenter. Publikasjonens informasjon, beregninger, vurderinger og skjønn erstatter ikke kundens udøvelse av eget skjønn over for hvordan det skal disponeres. Etter Danske Capital Norges oppfattelse er publikasjonen korrekt og riktig. Danske Capital Norge påtar seg imidlertid ikke noe ansvar for publikasjonens nøyaktighet og riktighet. Danske Capital Norge påtar seg videre ikke noe ansvar for eventuelle tap som følger av disposisjoner foretatt på bakgrunn av publikasjonen. Danske Capital Norge, Dansk Bank og dens datterselskaber samt medarbeidere i Danske Bank konsernet kan utføre forretninger, ha, etablere, endre eller avslutte posisjoner i verdipapirer, valuta eller finansielle instrumenter som er omtalt i publikasjonen, på samme måte som selskaper i Danske Bank konsernet kan utføre finansiell service for utstedere av nevnte verdipapirer, valuta eller finansielle instrumenter. Danske Capital Norge har opphavsretten til publikasjonen, som er til kundens personlige bruk og ikke til offentliggjørelse uten Danske Capital Norges samtykke. 15

16 16