Nasjonalt e-helsestyre. 6. juni 2016, Radisson Blu Airport Hotell, Oslo Gardermoen

Transkript

1 Nasjonalt e-helsestyre 6. juni 2016, Radisson Blu Airport Hotell, Oslo Gardermoen

2 Sak 21/16 Godkjenning av innkalling og dagsorden Nasjonalt e-helsestyre 6.juni 2016

3 Vedtak Nasjonalt e-helsestyre godkjenner innkalling og dagsorden 3

4 Sak 22/16 Godkjenning av referat fra møtet 14. april 2016 Nasjonalt e-helsestyre 6.juni 2016

5 Vedtak Nasjonalt e-helsestyre godkjenner referat fra møtet 14.april

6 Unntatt offentlighet jf. offentleglova 14,1, 15,2 og 23, 1 og 3 Sak 23/16 Oppfølging av sak (13/16) Vurdering av pågående program i region Midt-Norge som en del av det nasjonale arbeidet med «Én innbygger én journal» Nasjonalt e-helsestyre 6.juni 2016

7 Sak 24/16 Konklusjoner og anbefaling vedrørende SNOMED CT for den norske helsetjenesten Nasjonalt e-helsestyre 6.juni 2016

8 Bakgrunn for prosjektet Prosjektet har sitt utgangspunkt i et økende behov i helsetjenesten for standarder og oppdaterte data for dokumentasjon, beslutningsstøtte, planlegging, og samhandling rundt utførelse av helsehjelp strukturerte data for å kunne gjenbruke den økende datamengden En felles standardisert terminologi tilrettelegger for at opplysninger dokumenteres strukturert og forstås og brukes på en entydig måte, også til sekundær bruk, og dette fremheves i Meld.St.9 EIEJ: oppdaterte kodeverk med støtte til klinisk koding i alle aktuelle fagsystemer samme kodeverk og terminologi både i primær- og spesialisthelsetjenesten der det er hensiktsmessig og mulig koblingsmuligheter når ulike kodeverk benyttes Europeisk evaluering av SNOMED CT ASSESS CT. 8

9 Hva er SNOMED CT SNOMED CT (Systemized Nomenclature of Medicine Clinical Terms) er en helsefaglig terminologi som representerer et system av begreper. SNOMED CT er primært utviklet for detaljert og strukturert dokumentasjon av pasientrelaterte data i elektroniske pasientjournaler eller helseregistre, og dermed også som grunnlag for å utveksle klinisk informasjon på en strukturert måte. SNOMED CT er den mest omfattende helsefaglige terminologi på markedet i dag, og består av over begreper innenfor områdene kliniske målinger, funn, symptomer, anatomisk lokasjon, sykdommer og sykdomsårsaker, organismer, substanser, etc. SNOMED CT har en polyhierarkisk struktur. Et begrep kan være forelder til mer spesifikke begreper, men et begrep kan også ha flere foreldre. I tillegg kan det være koblinger på tvers mellom begreper i ulike hierarkier. 9

10 Hva ønsker man å oppnå med en felles standardisert terminologi? Felles kilde til begrepsstrukturer og definisjoner, som gir bedre forutsetninger for strukturert registrering. Bedre grunnlag for oppnåelse av semantisk interoperabilitet, som sikrer at informasjonen bevarer samme mening når den formidles mellom ulike systemer. Forbedret beslutningsstøtte sikrer at det er samsvarende strukturer i beslutningsstøtteregler og pasientrelaterte data Økt kvalitet på informasjon til statistikk og forskning Forbedret pasientinvolvering, ved at pasienten får bedre vilkår for å kunne lese og forstå innholdet i strukturert journal Hva kan SNOMED CT bidra med i felles standardisert terminologi? Dekker helsefaglige områder hvor det ikke finnes eller eksisterer tilstrekkelige alternative standarder i Norge i dag Internasjonal standard med global rekkevidde, felles utvikling gjør det mulig å utveksle informasjon på tvers av landegrenser 10

11 Gjennomføring og forankring av prosjektet Prosjektet er en del av Program kodeverk og terminologi, som skal gi Norge et løft innenfor dette området Prosjektet har hatt bred representasjon fra sektoren, både i kjernegruppe og referansegruppe, og har vært presentert i NUFA ved fire anledninger, samt i EHiN Prosjektet har vært delt opp i 3 arbeidsspor: Helsefaglig egnethet Implementering og IKT hensyn Organisering og forvaltning Det har vært gjennomført praktiske utprøvinger i 7 ulike bruksscenarier basert på utvalgte seleksjonskriterier: Det har vært innhentet erfaring fra relevante fagområder i Norge, samt internasjonal erfaring med bruk av terminologien i Danmark, Sverige, UK, Portugal 11

12 Oppsummert vurdering Mot innmelding Ikke funnet overbevisende funn på terminologiens nytteverdi Omfang og granularitet stiller store krav til implementering Mangler støtte i EPJ systemene for å utnytte avansert funksjonalitet Inngangsbilletten er høy, tatt i betraktning av usikre gevinster på sikt Avvente Mangler det helhetlige terminologiske målbilde Utvikling av ICD-11 Erfaring fra storsatsing i Storbritannia Pba erfaring fra siste 10 år og EPJ systemenes modenhet er det ikke kritisk å ta SNOMED CT i bruk nå For innmelding Finnes ingen gode alternative terminologier med samme klinisk omfang, granularitetsnivå og internasjonal rekkevidde Visjonen i EIEJ forutsetter underliggende dekkende terminologistøtte SNOMED CT kan dekke umiddelbare behov for kodeverk innen tannhelse, som terminologibinding til arketyper og kritisk informasjon Delta i internasjonalt samarbeide Omfattende satsning i England og USA 12

13 Rapportens beslutningsalternativer og anbefaling Alternativ 0: Alternativ 1: Alternativ 1,5*: Alternativ 2*: Alternativ 3*: Videreføre nåsituasjonen Avvente beslutning Innmelding med utforsknings-periode Innmelding og begrenset implementering Innmelding, bred ibruktakelse og full implementering Beslutningsalternativ 1,5 Innmelding i IHTSDO med utforskningsperiode* Innmelding i IHTSDO Etablere et kompetanseteam som arbeider spesifikt med felles standardisert terminologi/snomed CT Arbeide på å løfte kompetansenivået vedrørende felles standardisert terminologi/snomed CT Etablere utredningsprosjekt om inkluderer SNOMED CT i et fremtidig helhetlig terminologisk målbilde Følge utviklingen for ICD-11 Gjøre SNOMED CT tilgjengelig for de som har umiddelbare behov tannhelse og som terminologibinding i utviklingen av arketyper. Evt kritisk informasjon. Ny evaluering og beslutning om videre implementering av SNOMED CT etter endt 3-årig utforskningsperiode * Anbefalingen forutsetter positiv konklusjon av europeisk utredning vedr SNOMED CT; ASSESS CT. Konklusjonen forventes tilgjengelig i juni Signalene er på nåværende tidspunkt positive.

14 Økonomi Utredningsprosjekt i forbindelse med helhetlig terminologisk målbilde. 2 FTE* Prosjektledelse 1 FTE + innleie av spesialkompetanse fra fagpersoner på timebasis** År 1 År 2 År Lisens*** Internasjonal medvirkning, 2 årlige internasjonale møter og samarbeid i SIGs (Special interest groups) Oversetting Mapping og harmonisering Promotering og opplæring Totalt Tabell 41: Estimerte kostnader beslutningsalternativ 1,5 Angitt i 1000 NOK * Gjennomsnittlig årslønn på NOK inkl arbeidsgiveravgift og sosiale kostnader ** Gjennomsnittlig timepris for fagperson/spesialist på 1500 NOK per time inkl.mva. Anslått behov 4 timer/uke første år, 8 timer/uke 2.+3.år. ***Første år inkluderer innmeldingsgebyr på 1,35 mio NOK + årlig lisens 1,35 mio NOK. 14

15 Vedtak Nasjonalt e-helsestyre stiller seg bak rapportens anbefaling 15

16 Sak 25/16 Nasjonal e-helsestrategi og handlingsplan Nasjonalt e-helsestyre 6.juni 2016

17 Rammeverket for arbeidet med nasjonal e-helsestrategi og handlingsplan tar utgangspunkt i WHOs veileder for utarbeidelse av nasjonal e-helsestrategi Rammeverk Segmenteringsmodell Effektområder E-helsestrategi og handlingsplan : NEHS 6. juni

18 Basert på foreløpige funn fra kartlegging av nåsituasjonen har vi identifisert fire strategiske utfordringer Hvordan kan vi oppnå en bedre skalering med å bygge den digitale innbyggeren? Hvordan kan vi skape en mer robust forvaltning og utnyttelse av grunndata på tvers av aktørene i sektoren? Hvordan kan vi utnytte potensialet i dagens samhandlingsløsninger (meldingsplattform, e-resept, kjernejournal) for å løse de umiddelbare behovene? Hvordan kan vi sikre at moderniseringen og konsolideringen blir samkjørt for å redusere dobbeltarbeid og for å skape større finansielt handlingsrom? Problemstillingen knyttet til realisering av Én journal er foreløpig holdt utenfor denne vurderingen. Det videre arbeidet med e- helsestrategien og handlingsplanen vil bygge videre på den beslutningen som fattes med hensyn til startpunkt. E-helsestrategi og handlingsplan : NEHS 6. juni

19 Leveransene legges opp etter møtene i Nasjonalt e-helsestyre med involvering av NUFA og NUIT i forkant Apr Mai Jun Aug Sep Okt Nov Plan Rammeverk og utkast mål og målbilder på effektområder O Mål og målbilder på effektområder og satsinger T Utkast organisering Organisering og finansiering v1 O Organisering og finansiering v2 T Utkast Mål, tiltak/innsatsområder og KPIer O Mål, tiltak/innsatsområder og KPIer T Utkast prioriteringsmodell O Prioriteringsmodell T O Orientering T Tilrådning E-helsestrategi og handlingsplan : NEHS 6. juni

20 Eksternt Det er lagt opp til følgende involvering med ulike aktører i sektoren Juni - august August - september Arbeidsmøte 1 Arbeidsmøte 2 Arbeidsmøte 3 Leveranser Forankring av målbildet lang og mellomlang sikt Forslag til strategiske satsinger Konkretisering av målbildet Gap mellom dagens planer og målbildet Forslag til mål for 2020 Forslag til tiltak/innsatsområder Prioritering av tiltak/innsatsområder Forslag til KPI-er FHI/Registerfeltet Helse Sør-øst Helse Vest Helse Midt Helse Nord KS Kommune 1 Kommune 2 Leverandørindustrien HDIR NHN Pasient- og brukerforeninger Legeforeningen Fagforeninger 15. juni August August August August 23. juni 23. juni E-helsestrategi og handlingsplan : NEHS 6. juni

21 Vedtak Nasjonalt e-helsestyre tar saken til orientering og ber Direktoratet for e-helse innarbeide innspill fremkommet i møtet. 21

22 Sak 26/16 Status nasjonal e-helseportefølje per april 2016 Nasjonalt e-helsestyre 6.juni 2016

23 Økt kvalitet på statusrapportering fra aktørene. Den nasjonale porteføljen har overordnet god helsetilstand per april Økt kvalitet på statusrapportering fra aktørene Prosjektene leverer mer utfyllende statusrapport enn tidligere Mottatt status på alle prosjekter med unntak av tre Helsedirektoratet har stoppet fire prosjekter siden forrige rapportering. Alle disse hadde prioritet 1 for Status for disse er satt til rødt. Ytterligere seks prosjekter er tatt ut av portefølje siden forrige rapportering. Disse prosjektene er enten ferdigstilt, tatt inn i et større program eller ikke prioritert i 2016 Porteføljens helsetilstand vurderes samlet sett god Årsak til gul status er i stor grad knyttet til risiko og ressurser Årsak til rød status er knyttet til at prosjektet er stoppet (fire prosjekter fra Hdir), forsinkelse hos EPJ-leverandører (multidose i e-resept), og uklare forventninger (referansearkitektur helseregistre) Grønn status Gul status Rød status 6 24

24 Svært få prosjekter er i avslutning/realisering per april Porteføljebudsjett er redusert med ca. 100 MNOK fra forrige rapportering. Svært få prosjekter i avslutning per april 2016 Porteføljebudsjettet er redusert med ca. 100 MNOK 96% av tiltakene er i konsept-, planleggings- eller gjennomføringsfase Svært få prosjekter er i avslutnings- og realiseringsfasen (f.eks. Mine Pasientreiser, HelseCERT) Flere prosjekter avsluttes i årsskiftet 2016/2017, men er ikke rapportert i avslutningsfase nå Antall tiltak = % Tiltakenes prosjektfaser 2 % 2 % 19 % 13 % Konsept Planlegging Gjennomføring Avslutning Realisering Årsak til nedgang i estimert budsjett for 2016 er Generell justering av porteføljen: 15 MNOK Prosjekter tatt ut av porteføljen: 27 MNOK Prosjekter som er stoppet i Hdir: 43 MNOK Redusert omfang Digitale tjenester til kommuner: 15 MNOK Samlet budsjettestimat for nasjonal portefølje (2016, MNOK) Estimat for 2016 pr. jan' Estimat for 2016 pr. apr'16 25

25 Vedtak Nasjonalt e-helsestyre tar saken til orientering og ber aktørene ta med seg innspill fremkommet i møtet. 26

26 Sak 27/16 Foreløpig budsjettestimat for nasjonale e- helseporteføljen i 2017 og behov for samfinansiering Nasjonalt e-helsestyre 6.juni 2016

27 Det er signalisert et økt behov for budsjettmidler til nasjonal e- helseportefølje i 2017 Illustrativ figur: Omfang (MNOK) av nasjonal e- helseportefølje Nasjonal portefølje 2016 Nye prosjekter Videreføring av nasjonal portefølje Behov for nye prosjekter i 2017 Økte estimater for budsjettbehov 2017 (eks. FIA, PKT, helsekort for gravide) Bakgrunn Det er behov for økte budsjetter i flere nasjonale prosjekter og programmer Det er meldt behov om mange nye prosjekter Finansiering over statsbudsjettet til nasjonal e- helseutvikling vil trolig være stabil i 2017 Tilbakemelding fra NUIT Sektoren må nedprioritere prosjekter og programmer Sektoren må redusere omfang av prioriterte prosjekter og programmer Det er behov for økt samfinansiering fra sektoren til nasjonale prosjekter og programmer, og Nasjonalt e-helsestyre bør orienteres om dette 28

28 NUIT har stilt seg bak foreløpig prioriteringsstrategi for Prioriteringskategorier (1-4) som for 2016 videreføres 2. Hovedinnretning for prioritering for 2017 er å gjennomføre allerede prioriterte prosjekter 3. Nye prosjekter og økning på eksisterende må komme med finansiering for å kunne bli prioritert 4. Gode styringsdokument og gjennomføringsplaner er viktige i vurderingen 5. Porteføljen bør ha en god fordeling av kortsiktige gevinster og berede grunnen for én innbygger én journal 29

29 Signaler for prioritering Signaler fra møter med NUIT-medlemmer høst 2015 angående områder som er viktig å prioritere: Prosjekt Videreføring av én innbygger én journal Program for infrastruktur (FIA), inkludert legemiddelfeltet Program for kodeverk og terminologi Innbyggertjenester Anbefalinger fra NUFA Legemiddelfeltet er viktig å gjøre noe med Infrastrukturområdet spesielt viktig å prioritere, er en forutsetning for mye annet Akuttmedisinsk nettverk mye foregår det trengs en oversikt og eierskap for helheten Vurdering av SnoMedCT Bør gå videre med utprøving som anbefalt i program Kodeverk og Terminologi Helsekort for gravide ikke løftet som høyt prioritert fra behovssiden, men kan være en god utprøving av en modell som kan gjenbrukes Portefølje for 2017 vil drøftes i NUFA i september Prosjekter som det videre foreslås redusere omfanget av for 2017: (Prioriteringskategori 3) Alle nye prosjekter Stor økning i budsjettestimat for 2017 i eksisterende prosjekter/programmer 30

30 Foreløpig budsjett 2017 for Direktoratet for e-helse og behov for samfinansiering Nasjonalt e-helsestyre 6.juni 2016

31 Direktoratet for e-helses finansiering over statsbudsjettet er omtrent 400 MNOK. Liten andel av dette brukes på utviklingsprosjekter for nasjonale løsninger. ESTIMATER Det totale budsjettet for Direktoratet for e-helse i 2016 er ca. 661 MNOK Budsjett 2016 Takstforhandlinger/EPJ-løftet Ekstern finansiering (RHF, NIKT, NHN, Hdir) St. Prop MNOK 402 MNOK Fordeling av midler fra St. Prop Det er lite av midlene fra St. Prop. 1 som benyttes til utviklingsprosjekter Fordeling av midler fra St. Prop. 1 Utviklingsprosjekter (nasjonale løsninger) Utredningsprosjekter Forvaltning av nasjonale løsninger Standardisering, kodeverk & term. Myndighetsutøvelse Administrasjon Utvikling av nasjonale løsninger (helsenorge.no, kjernejournal, e-resept, grunndata) Program felles infrastruktur (FIA), Nasjonalt velferdsteknologiprogram, Program for kodeverk og terminologi (PKT), Én innbygger én journal Forvaltning av nasjonale løsninger (helsenorge.no, kjernejournal, e-resept, grunndata) Sum forvaltning er ca. 190 MNOK og ca. 50 MNOK dekkes av sektoren Standardisering, kodeverk, terminologi Nasjonal styringsmodell og nasjonale prosesser, juridiske vurderinger, Norm for informasjonssikkerhet, Følge-med rollen, Utredninger, høringssvar m.m. Administrasjon, inkl. lokaler m.m. 32

32 Foreløpig estimat for innspill til Direktoratet for e-helses budsjett for 2017 ESTIMATER 2017 Alle beløp i MNOK MNOK 200 Prosjekter som finansieres direkte fra sektoren (helsenorge): Ca. 200 MNOK Prosjekter som krever samfinansiering fra sektoren (FIA, EIEJ, PKT, m.m.): Ca. 200 MNOK Nasjonale prosjekter Forvaltning av nasjonale løsninger Prosjekter som finansieres over statsbudsjettet (NVP, EHG. m.m): Ca. 200 MNOK Standardisering, kodeverk & term. Myndighetsutøvelse Administrasjon Forvaltning av nasjonale løsninger (helsenorge.no, kjernejournal, e-resept, grunndata) Sum forvaltning er estimert til 285 MNOK. Antar at ca. 90 MNOK dekkes av sektoren Budsjett 2017 Standardisering, kodeverk, terminologi Nasjonal styringsmodell og nasjonale prosesser, juridiske vurderinger, Norm for informasjonssikkerhet, Følge-med rollen, Utredninger, høringssvar m.m. Administrasjon, inkl. lokaler m.m. 33

33 Ulike modeller for økt finansiering 2017 St. Prop. 1 (statsbudsjettet) Økt samfinansiering fra de regionale helseforetakene Økt samfinansiering / økt medlemskontingent Norsk Helsenett Tilskuddsordninger som forvaltes av Helsedirektoratet Bruksfinansiering av f.eks. e-resept 34

34 Mulig samfinansiering for 2017 ESTIMATER 2017 Mulig samfinansiering Nasjonale prosjekter Prosjekt Estimat 2017 (MNOK) E-helse RHF/NIKT NHN Hdir Kommuner EPJ-løftet Program for infrastruktur (FIA) Forprosjekt én innbygger én journal Program for kodeverk og terminologi (PKT) DIS Nasjonalt Velferdsteknologiprogram Elektronisk helsekort for gravide Mulig samfinansiering Forvaltning av nasjonale løsninger Løsning Estimat 2017 (MNOK) E-helse RHF/NIKT NHN Hdir Kommuner Helsenorge.no* Kjernejournal 60 E-resept 95 Grunndata 20 * Inkluderer ikke forvaltning av felles nettløsning for spesialisthelsetjenesten 35

35 Vedtak Nasjonalt e-helsestyre tar saken til orientering. 36

36 Sak 28/16 Prosjekter og programmer knyttet til e- helse i kommunene Nasjonalt e-helsestyre 6.juni 2016

37 E-helse satsinger i Listerregionen

38 Fyrtårn Velferdsteknologi og telemedisin Hovedmål Innbyggerne skal bo i eget hjem så lenge som mulig Mer samfunnsøkonomisk bruk av «de varme hendene» i pleie og omsorg Redusere unødvendig tid og ressursbruk i forbindelser med reiser til og fra behandling / oppfølging, både for det offentlige hjelpeapparat og for den enkelte Helse og omsorgstjenesten i Listerregionen skal være en innovativ arbeidsplass med et spennende fagmiljø hvor fremtidens helse- og omsorgstjeneste utvikles.

39 Prosjekt Trygghetspakken En del av Nasjonalt velferdsteknologiprogram Listerregionen har deltatt i satsingen som nasjonal pilot i perioden Mål 2014: 50 trygghetpakker skal implementeres innen Benyttet veikart utarbeidet av KS Holdningsskapende arbeid hos ansatte Holdningsskapende arbeid for innbyggere (fra varme hender til kloke hender og velferdsteknologi) Endre utøvelse av omsorgstjenestene Mål 2015 og 2016: Mer fokus på drift og kost/nytte vurderinger Måltall 300 trygghetspakker

40 Info: Trygghetspakke «En trygghetspakke består av en eller flere tjenester og teknologier fra kommunen som er sammensatt og tilpasset hver enkelt bruker. Trygghetspakkene gir økt trygghet og selvstendighet for brukere samtidig som de bidrar til kvalitetsforbedring og effektivisering av kommunens tjenester» Typer teknologi: nattkamera, lokaliseringsteknologi, robotstøvsuger, alarmmatter, sensorer mm

41 Gevinstrapporter Gevinstrealiseringsplan utarbeides i hver kommune v. veiledning fra PA Consulting og SINTEF

42 M4ALMO - Fremtidens alarmmottak: Utrede funksjonalitet, tjenestemodeller og teknologistøtte for fremtidens digitale alarmsentral for mottak og oppfølging av alarmer og varsler fra ulike velferdsteknologiske løsninger samt telefonhenvendelser fra hjemmeboende. Listerregionen prosjekteier, UiA prosjektledelse. Samarbeidsavtaler med aktørene: Universitetet i Agder Stiftelsen Sintef Imatis AS Kristiansand, Grimstad, Skien, Larvik, Drammen og Bærum kommune

43 ALTAS (Assistive Living Technology And Skills) Opplæring av helsefaglig personell i vurdering og bruk av velferdsteknologi. Øke bevisstheten og kunnskapen til helsefaglig personell om e-helse og innovative teknologiske hjelpemidler EU- prosjekt om kompetanseheving innen velferdsteknologi. Partnere: UK, Danmark, Spania, Nederland og Lister Prosjektet har til hensikt å utvikle, teste, og evaluere en ALTAS standard for opplæring som inkluderer pensum/teori, og e- læringskurs Utvikle best praksis metodikk.

44 CONNECT Felles nordisk prosjekt med 10 kommuner. Utvikling av en nordisk best praksis for innføring av velferdsteknologi i regi av Nordens velferdssenter. Utvikles ved bruk av trinnene: 1. Visjon 2. Strategi 3. Kommunikasjon 4. Behovsanalyse 5. Markedsundersøkelse 6. Evaluering av løsninger 7. Anskaffelse 8. Implementering 9. Effekt måling

45 Off PhD i Kvinesdal Suksesskriterier og barrierer ved bruk av mestrings- og trygghetsskapende teknologier til hjemmeboende i kommunal helse- og omsorgstjeneste og deres pårørende

46 Vedtak Nasjonalt e-helsestyre tar saken til orientering og ber aktørene ta med seg innspill fremkommet i møtet. 47

47 Sak 29/16 Eventuelt Nasjonalt e-helsestyre 6.juni 2016