Organisering av oppgaver i kunnskapssektoren innspill fra BIBSYS

Transkript

1 1 av 8 : Deres dato: 26. sep : Deres referanse: 16/6808 Kunnskapsdepartementet Organisering av oppgaver i kunnskapssektoren innspill fra BIBSYS BIBSYS som virksomhet er basert på en grunnleggende ide om at det er hensiktsmessig å samarbeide om felles tilgang til- og deling av data i kunnskapssektoren. Dette digitaliseringsarbeidet har pågått i nær 45 år og må anses som svært vellykket for universitet og høyskoler, norske forskningsbibliotek og Nasjonalbiblioteket. Som en del av dette arbeidet er det kontinuerlig utviklet løsninger og prosesser i regi av Biblioteksystemkonsortiet som ivaretar det opprinnelige behovet og i tillegg nye oppdukkende behov. Særlig har nye tjenesteområder den senere tid rettet oppmerksomheten mot deling av forskningsdata og digitale læringsressurser. Kjernen i BIBSYS virksomhet er fremdeles samarbeidskonsortier, der biblioteksystemsamarbeidet fremdeles er det største. Gjennom godt etablerte samarbeidsmodeller har brukerinstitusjonene direkte innflytelse på hvilke løsninger de har tilgjengelig til sitt bruk og hvordan disse skal utvikles videre. En slik modell legger til rette for brukernærhet og løpende dialog med beslutningstakere hos brukerinstitusjonene. Det er ingen entydig tilbakemelding fra BIBSYS brukerinstitusjoner ift fremtidig organisering, men med utgangspunkt i høringssvarene samt muntlige tilbakemeldinger synes det som om flere er opptatt av at UH-sektoren bør få færre tjenesteytende organisasjoner å forholde seg til. BIBSYS brukere er i hovedsak universitet og høgskoler, Nasjonalbiblioteket, instituttsektoren og i noe omfang helseforetak. BIBSYS kjernekompetanse Kjernen i BIBSYS virksomhet er kunnskaps- og informasjonsforvaltning på systemnivå. BIBSYS ble etablert for snart 45 år siden med et mål om å digitalisere de(n) papirbaserte (kartotekkort) bibliotekkatalogen(e) slik at det ble mulig å dele informasjon for derved å legge til rette for samarbeid, bedre kvalitet og effektivitet i bibliotekenes virksomhet. Postadresse Org.nr Besøksadresse Telefon Saksbehandler BIBSYS E-post: firmapost@bibsys.no Abels gt Frode Arntsen 7491 TRONDHEIM Trondheim All korrespondanse skal adresseres til BIBSYS. Ved henvendelse vennligst oppgi referanse.

2 2 av 8 Ikke minst har dette gitt bibliotekenes brukere (forskere og studenter) en langt mer omfattende tilgang til kunnskapsressurser via sine lokale bibliotek. Når de samme brukerne i dag benytter enten dedikerte søketjenester (oria.no) eller ordinære søketjenester som Google/Google Scholar for å finne og få tilgang til de samme ressurser (elektroniske/ digitale), er det fremdeles bibliotekenes og BIBSYS systemer som muliggjør dette via koblinger og leveranse av data til Google. Denne muligheten til å finne og få tilgang til kunnskapsressurser via mange søketjenester, muliggjøres gjennom merking av data (metadata) og koblinger mellom data. Her benyttes blant annet spesifikke identifikatorer og konsepter for lenkede data (Linked Data/Semantisk Web). Når stadig flere av kunnskapssektorens prosesser digitaliseres, ofte med et mål om mer effektiv utnyttelse av- og deling av forskningsdata og digitale læringsressurser, er den kompetanse BIBSYS har om informasjons- og kunnskapsforvaltning godt egnet for å etablere hensiktsmessige løsninger. BIBSYS Strategi BIBSYS strategi har som utgangspunkt å bidra til velfungerende forskning og høyere utdanning med informasjonsforvaltning, løsninger og tjenester som gir høy kvalitet og en effektiv utnyttelse av ressurser og resultater. Strategien har i stor grad sitt utspring i konseptene kjent som Open Science og Open Education i kombinasjon med pågående digitaliseringsprosesser. Ved strategiperiodens utløp i 2017 skal BIBSYS være en: Foretrukket samarbeidspartner og leverandør av fellesløsninger og tjenester som gjør bibliotekene til en fremtidsrettet og relevant bidragsyter til institusjonenes forsknings- undervisnings- og læringsvirksomhet. Foretrukket samarbeidspartner i å etablere og levere fellesløsninger og tjenester for forvaltning av digitale kunnskapsressurser som bidrar til effektive campus- og nettbaserte undervisnings- og læringsprosesser som gir et godt læringsutbytte med høy kvalitet. Bidragsyter til informasjonsforvaltning for norsk høyere utdanning og forskning, og i samarbeid med institusjonene og andre aktører i sektoren, definere nødvendige standarder for- og grensesnitt mot sektorens primærdata. Bidragsyter til effektive forskningsprosesser gjennom tjenester som bidrar til en effektiv og rasjonell forvaltning av forskningsdata. BIBSYS oppgave-/tjenesteområde Dagens virksomhet er beskrevet i vedlagte oversikt, basert på det grunnlaget KD har distribuert. Beskrivelsen er oppdatert og kvalitetssikret. Årsverk Oversikten nedenfor viser årsverksforbruk for BIBSYS. Innenfor områdene Digital infrastruktur, Forvaltning og utvikling av fagsystemer, Andre tjenester, Støtte og veiledning samt Koordinering og samordning er det ikke mulig å gi eksakte årsverkstall da disse varierer fortløpende. Summen av årsverk for disse områdene vil være stabile over tid. Virksomhetsområde Ledelse, adm og drift 4,0 Digital infrastruktur 1,5 Ant ÅV Forvaltning og utvikling av fagsystemer 20,0

3 3 av 8 Andre tjenester 2,0 Støtte og veiledning 5,5 Koordinering og samordning 2,0 Samarbeid BIBSYS virksomhet er i all vesentlighet basert på et direkte samarbeid med brukerinstitusjonene. Et slikt velutviklet samarbeid er vesentlig all den tid relasjonen mellom BIBSYS og den enkelte brukerinstitusjon ikke har form av et rent kunde-leverandør-forhold. BIBSYS styre er et profesjonelt virksomhetsstyre til forskjell fra et «tillitsmannsstyre» som ivaretar den enkelte representants/ institusjons behov. Brukerrelasjonen ivaretas gjennom en konsortieorganisering der de primære brukerinstitusjonene er representert og ivaretar sine interesser i direkte dialog med BIBSYS. Dette ivaretas gjennom for eksempel Rådgivende gruppe for Biblioteksystemet. Denne gruppen forelegges alle viktige saker som omhandler de aktiviteter som gjennomføres relatert til brukerinstitusjonene. BIBSYS sitt styre tok i 2012 initiativ til et Samhandlingsforum der organisasjonene UNINETT, FSAT, CRiStin og BIBSYS innledningsvis møttes med et mål å etablere en overordnet strategi for tjenesteleveranser til UH-sektoren. Senere har også NSD og Norgesuniversitetet blitt deltagere i Samhandlingsforumet. Siden oppstarten i 2012 har arbeidet i stor grad dreiet seg rundt å kartlegge egen aktivitet som et grunnlag for innspill til en felles informasjonsarkitektur samt en bevisstgjøring av hvilke samarbeidsflater de enkelte organisasjoner har. Det er BIBSYS oppfatning at Samhandlingsforumet så langt har bidratt til at deltagerne har en utvidet kunnskap om hverandres virksomhet og et bedre grunnlag for å etablere en felles informasjonsarkitektur. En felles strategi/policy for tjenesteleveranser til UH-sektoren har ikke hatt nevneverdig oppmerksomhet fra tilstrekkelig andel av forumets medlemmer. Over tid har BIBSYS egenart i kombinasjon med en økende grad av digitalisering nødvendiggjort samarbeid med følgende organisasjoner omkring forskjellige tema. FSAT Det utveksles data om studenter og ansatte for å sikre at disse gis tilgang til de digitale og elektroniske ressurser de skal ha ved sin institusjon. CRIStin - datautveksling fra CRIStin til de åpne institusjonsarkivene (Brage) og fra disse til NORA. Videre er det noe samarbeid knyttet til CRiStin sin rolle ift konsortieavtaler og BIBSYS ansvar for systemløsninger. UNINETT (Sigma/eCampus/Feide) Samarbeid rundt tjenester for forskningsdata, tilgang til digitale læringsressurser/autentisering av brukere, arkitekturprinsipper samt UNINETTs standardleveranser. Norgesuniversitetet BIBSYS er invitert til dialoger og samlinger rundt digitale læringsressurser og Norgesuniversitetet synes opptatt av BIBSYS tjenester relatert til dette området (LOR/MOOC). NSD Etablert avtale om leveranse av varige (persistente) identifikatorer for forskningsdata (DOI). Nasjonalbiblioteket De er deltager i samarbeidskonsortiet samtidig som de har et mer omfattende behov for tilpasninger av systemløsningen enn de andre konsortiedeltakere. I tillegg utveksles det data fra BIBSYS systemer til Nasjonalbibliotekets pliktavleveringsløsninger. Senter for IKT i utdanningen samarbeid om plattform for leveranse av MatematikkMOOC og ProgrammeringsMOOC. Forskningsrådet Dialog og erfarings-/kunnskapsutveksling relatert til infrastrukturtjenester for forvaltning av forskningsdata.

4 4 av 8 Behov, utfordringer og muligheter 1. Er det områder hvor det er behov for bedre samordning eller koordinering? Fremveksten av digitale ressurser fremfor papirbaserte ressurser på alle områder (forskningsdata digitale læringsressurser bibliotekenes e-ressurser (e-bøker/artikler) og digitaliserte papirbøker/artikler) har gjort skillet mellom de forskjellige ressursene mindre tydelig og ikke minst nødvendiggjør det en hensiktsmessig og ikke minst effektiv forvaltning av de samme ressursene. Begrepet FAIR (Findable Accessible Interoperable Reuseable) nevnes oftere og oftere, spesielt relatert til forskningsdata. Samtidig er de samme prinsippene gjeldende for digitale læringsressurser og publikasjoner generelt. For å legge til rette for dette fullt ut, er en avhengig av tjenester og tekniske løsninger som virker sammen i hele verdikjeden dvs at ikke bare må prosessene henge sammen, de må også integreres med tekniske løsninger som henger sammen. Dette er viktig på både forsknings- så vel som utdanningsområdet. Dagens organisering av fellestjenester, der en kan se direkte relasjoner mellom organisatoriske avdelinger hos den enkelte UH-institusjon og tilhørende organisasjon som leverer fellestjenester 1 er mindre hensiktsmessig etter digitalisering av forsknings- og utdanningsaktivitetene. Det synes i større grad å være overlapp på «nye områder» som er en konsekvens av digitalisering. Det er for eksempel ingen som bestrider BIBSYS arbeid som er direkte relatert til bibliotekene. Når vi anvender kjernekompetansen på de mer generiske forsknings- og utdanningsprosessene blir det umiddelbart mer utfordrende å sikre at det ikke er overlappende aktiviteter. Da BIBSYS tok initiativ til å etablere Samhandlingsforum var det et forsøk på å samordne tjenesteleveransene til UH-sektoren. Dette har i liten grad lykkes så langt, og tilsier muligens at uforpliktende samarbeid på dette nivået ikke er tilstrekkelig. Behovet for en overordnet, teknisk orientert informasjonsforvaltning som legger til rette for at forskjellige løsninger og prosesser virker sammen og gir effektive og kvalitativt gode løsninger er tydelig. Når vi for eksempel relatert til forskningsdata har minst 4 organisasjoner (UNINETT/NSD/ CRiStin/BIBSYS) som arbeider innenfor dette området er det en krevende prosess å sikre at alle løsninger virker optimalt. Det er ikke umulig, men krever motivasjon og styring som går ut over det en så langt har erfart. 2. Er det oppgaver, tjenester eller ressurser som det ikke lenger er behov for? BIBSYS opplever etterspørsel etter alle de tjenestene som tilbys pr dd. Som kjent har BIBSYS nylig flyttet fra egenutviklet til kommersielt anskaffet biblioteksystem for UH-sektoren, dog fortsatt basert på en felles bibliotekkatalog. Det er den felles katalogen og samarbeidet rundt denne som er kjernen i biblioteksystemkonsortiet, både slik det har fungert og vil fungere. En konkret, dog lite synlig endring som kommer i fortsettelsen av dette skiftet, er overgangen fra lokalt driftet system til skybasert drift. I fortsettelsen av dette har BIBSYS startet en prosess med et mål om å avvikle lokal drift av samtlige systemer og flytte disse til skyen. Det er foreløpig uklart hvilke effekter dette gir, men det er forventning om effektivisering av drift (lavere ressursinnsats) og kvalitet på minimum samme nivå som i dag. 1 Studieavdeling<->FS, Bibliotek<->BIBSYS, IT avdeling<->uninett er eksempler

5 5 av 8 3. Er det oppgaver som kan løses på et annet nivå enn i dag? Det umiddelbare svaret er ja! Figuren nedenfor er et forsøk på å illustrere de aktiviteter som gjennomføres i UH-sektoren, med Vitenskapelige aktiviteter (Forskning og utdanning) som et uttrykk for kjernevirksomheten i en ende av skalaen og Administrative støtteaktiviteter i andre enden av skalaen. Jo lenger til høyre på skalaen en beveger seg, jo mer generisk er aktiviteten og derved mindre sektorspesifikk. Det innebærer at jo lenger til høyre, jo enklere er det benytte tilgjengelige tjenester fra et åpent marked, dvs kommersielle leverandører alternativt sektoruavhengige offentlige fellestjenester. Det kan være hensiktsmessig å skille mellom ren Infrastruktur (nett-server-lagring-generiske applikasjoner) og de mer tjenestebaserte (sektorspesifikke applikasjoner applikasjonsbaserte tjenester og kompetansebaserte tjenester) Fellestjenester. Fellestjenestene omfatter typisk forskningsadministrative og studieadministrative tjenester samt bibliotekstøtte, herunder forvaltning av forskningsdata (Open Science Open Access) og utdanningsdata (Open Educational Resources Open CourseWare Learning Object Repositories) for å sikre at disse er i tråd med prinsippet om FAIR 2. Andre eksempler på sektorspesifikke fellestjenester er vitenarkiv og publiseringstjenester for Open Access. På området fellestjenester er det sannsynligvis slik at de tjenestene som ligger aller nærmest den rene vitenskapelige aktiviteten med fordel ivaretas av den enkelte institusjon lokalt, men jo lenger til høyre en beveger seg, jo mer hensiktsmessig vil det være med fellestjenester og det er betydelig mer utfordrende å legge til rette for FAIR-prinsippet med lokale tjenester enn med fellestjenester. Læringsstøttesystemer (LMS) for campuskurs er et eksempel på en tjeneste som er og muligens bør forbli institusjonenes ansvar. Dersom en i større grad ønsker å dele innhold eller hele kurs, (dvs data) mellom institusjoner forutsetter dette som et minimum at LMSene snakker samme språk, alternativt at en benytter en felles teknisk tjeneste for de kurs som skal deles mellom flere institusjoner. Samtidig er det et økende fokus på formidling av kunnskap uten at disse gir studiepoeng/formal kompetanse for eksempel nye måter å formidle forskning på gjennom for eksempel bruk av konseptet for MOOC. Dette er en type infrastruktur som med fordel bør tilbys som fellestjeneste. Det vil være en fordel om det defineres hvilke tjenester som skal leveres felles. 4. Gir nåværende organisatoriske løsning noen hindringer for å møte behovene? Temaet er delvis berørt gjennom svaret på spørsmål 1. Det er sannsynligvis fullt mulig å møte behovene med dagens organisering, men en organisering i større enheter vil gi mer robuste fagmiljøer og styrkede muligheter for å se løsninger på tvers. 2 FAIR: Findable Accessible Interoperable Reuseable

6 6 av 8 Samtidig er det sannsynligvis et visst effektiviseringspotensial med større enheter, spesielt da ift administrativ overhead og rene støttetjenester, uten at disse er store i dag. Det er vanskelig å se eksplisitte hindre, men det er krevende å etablere et effektivt samarbeide mellom forskjellige organisasjoner, som hver for seg leverer komplementære og i noen grad overlappende tjenester til samme brukergrupper. Særlig gjelder dette når enkelte tjenester er brukerfinansierte, noen er bevilgningsfinansierte og noen er finansiert fra for eksempel Forskningsrådet. Finansieringsmodell og organisasjonsform er et annet område som må vurderes nøye. Det er vesentlig for å sikre effektive og kvalitativt gode tjenesteleveranser at organisasjonene har det nødvendige handlingsrom. Dette sikres best gjennom en hensiktsmessig organisasjonsform og dertil passende finansieringsmodell. BIBSYS er for eksempel historisk sett nært relatert til biblioteket på den enkelte institusjon. Når institusjonene innen nye områder (læringsdata/forskningsdata) plasserer dette ansvaret utenfor biblioteket, blir situasjonen krevende for BIBSYS som tradisjonelt har biblioteket som kontaktpunkt. Samme situasjon er muligens gjeldende for UNINETT som historisk har kontaktflate mot ITavdelingene, mens for eksempel aktiviteter relatert til ecampus håndteres av andre deler av institusjonenes organisasjoner. 5. Hvilke organisatoriske eller andre grep mener dere bør gjøres? BIBSYS har, med grunnlag i Strukturmeldingen og årets dialogmøte med Kunnskapsdepartementet utredet fremtidig organisering. BIBSYS er primært bedt om å vurdere en sammenslåing med UNINETT, sekundært FSAT eller andre hensiktsmessige konstellasjoner. Det har vært uformell kontakt med både FSAT og UNINETT rundt dette og det er gjort en grunnleggende gjennomgang av de øvrige tjenesteytende organisasjonenes virksomhet og strategi. De vurderte organisasjonsmodellene er: 1. Fusjon med UNINETT. 2. Fusjon med FSAT. 3. Ny organisasjon bestående av BIBSYS, deler av CRIStin (OA/Konsortiedelen), Norgesuniversitetet og ecampus fra UNINETT. 4. En stor sammenslåing av BIBSYS, FSAT, UNINETT, CRIStin, NSD og evt også Norgesuniversitetet. 5. BIBSYS består som i dag. Alternativ 1, som er sammenslåing med UNINETT er relevant av den grunn at organisasjonene allerede er geografisk nært lokalisert og begges virksomhet dreier seg i noe grad om forskningsdata og digitale læringsressurser (ecampus), til tross for at sistnevnte område kun har 2 personer hos UNINETT og kun finansiering ut Forøvrig er det lite overlapp i aktivitetene. Resterende del av UNINETT dreier seg mye om UH-sky, infrastruktur generelt og etablering av innkjøpsavtaler for UH-sektoren. Når organisasjonen ønsker å bevege seg mer i retning av tjenesteyting (bort fra et teknologifokus) kan dette bli mer i tråd med hvordan BIBSYS fungerer pr i dag. Et fusjonert BIBSYS/UNINETT vil fremstå mer tjenesteorientert enn dagens UNINETT, men også vesentlig mer teknologiorientert enn dagens BIBSYS. Muligens vil det også være uklart for brukerne, med et bredt virksomhetsspekter der kontaktflaten så langt er bibliotek og IT-avdelinger. Etter at saken ble behandlet i BIBSYS styre i juni 2016, ligger det an til at FSAT og CRIStin fusjonerer med virkning fra Denne situasjonen gjør alternativ 2+ (FSAT/CRiStin) mer relevant enn en fusjon med kun FSAT. Samtidig har Kunnskapsdepartementets organiseringsprosjekt påpekt at fusjonen mellom FSAT og CRiStin er reversibel. Dette medfører at alternativ 3 fortsatt er relevant.

7 7 av 8 Alternativ 2 (fusjon med kun FSAT) anses som lite relevant, da gevinstpotensialet anses som svært begrenset. Alternativ 2+ (FSAT/CRiStin) er noe mer relevant, men muligens mindre relevant enn alternativ 3, gitt Kunnskapsdepartementets uttalelser om at ikke fusjonen FSAT/CRiStin skal være førende. Alternativ 4 samsvarer med Kunnskapsdepartementets alternativ i andre kulepunkt, dvs færre virksomheter enn i dag. Fellestrekket for disse virksomhetene (alt 4) med unntak av Norgesuniversitetet, er at de alle tilbyr fellestjenester til norsk forskning og høyere utdanning. Alternativ 5 et BIBSYS som i dag, i tråd med Kunnskapsdepartementets siste kulepunkt, er ikke vurdert videre da det anses om uaktuelt gitt signaler fra Kunnskapsdepartementet og uttalte ønsker fra brukerinstitusjonene om færre tjenesteleverandører. Et viktig moment i vurdering av fremtidig organisering er om det er formålstjenlig å skille tjenesteleverandører til forskning og utdanning fra hverandre, da de individene som utøver forskning i stort omfang er de samme som utøver utdanning. Studentene har også i økende grad gjennom studiet kontakt med forskning og forskning inngår som en integrert del av studiet. Det er stor sannsynlighet for at tekniske plattformer og tjenester til forskning så vel som utdanning vil ha felles kjerne og i stort omfang forholde seg til de samme individene. Tjenesteleveransene handler i stort omfang om dataforvaltning for forskjellige deler av forskning og utdanning og nært assosierte tjenester. Tjenesteyting mer generelt synes å ha et omfattende islett av analyse- og rådgivningsvirksomhet. Det må avklares hvor langt en vil nærme seg forvaltningsoppgaver i en ny modell. Elementer av Norgesuniversitetets oppgaver, som for eksempel fordeling av prosjektmidler etter søknad, synes å ha trekk av å være forvaltningsoppgaver. Mye tyder på at Norgesuniversitetet ønsker tettere samarbeid med deler av NOKUT for å fremme kvalitet i utdanningen samtidig som FSAT har indikert ønske om tettere samvirke med deler av SIU (Basert på høringsinnspill). Deler av virksomhetene som omhandles har også aktivitet knyttet til utvikling av nye tjenester, dels basert på innspill fra UH-sektoren, dels basert på at relevante kompetansemiljøer følger den internasjonale utviklingen på sine respektive områder. Med aktiviteter som beskrevet ovenfor utkrystalliserer det seg følgende ansvarsområder som kan inngå i en fremtidig ny, fusjonert virksomhet: Digitale ressurser - (Forskningsdata/Utdanningsdata/Open Access/Bibliotekstøtte) Nettverk og teknologi - (Infrastruktur, herunder lagring av data) Rådgivning - (Veiledninger/Rådgivningstjenester/Opplæring) Utvikling - (Beta-aktiviteter) Identifisere kommende teknologier og relaterte konsepter samt anskaffe/etablere/utvikle disse basert på sektorens eksplisitte og uttalte behov. Alt avhengig av hvor omfattende og stort en vil organisere fellestjenester, kan en virksomhet omfatte hele spekteret som vist eller deler av dette. Ved å fragmentere for mye vil det være fare for suboptimale løsninger og dels overlapp som i dag, ved å samle alt vil det være en tydelig kulturell utfordring og risiko for byråkrati. Samtidig vil en samlet organisasjon ha en betydelig faglig og ressursmessig robusthet langt ut over dagens organisasjoner. Brukerinstitusjonene vil utvilsomt få en tydelig leverandør av fellestjenester med de klare fordeler dette innebærer.

8 8 av 8 En organisasjon som rendyrker tjenesteleveranser, herunder både infrastruktur og sektorspesifikke applikasjoner og tilhørende tjenester vil i langt større grad enn i dag bidra til/legge til rette for at de ansatte innen norsk forskning og høyere utdanning leverer resultater med høy kvalitet ved å utnytte til fulle de mulighetene som ligger i moderne digital infrastruktur, digitalt innhold og digitale samarbeidsformer. Det vil bli en betydelig kulturell utfordring å etablere en velfungerende organisasjon. Dette vil kreve at ledelsen får handlingsrom og et profesjonelt virksomhetsstyre. En for tett brukerstyring (tillitsmannsstyre) vil være lite hensiktsmessig, men det er vesentlig at brukerbehov er styrende. 6. På hvilke områder vil standardisering og digitalisering kunne gi økt måloppnåelse? Entydig/standardisert bruk av etablerte (internasjonale) protokoller/formater for merking og utveksling av data er en forutsetning for deling, gjenfinning og gjenbruk av data. Fellesløsninger gir generelt bedre muligheter for deling og gjenbruk av data enn lokale løsninger. Videre må det defineres entydig hvilke data som skal være masterdata og hvem som skal ha ansvar for disse. Gjennom et bevisst forhold til masterdata samt å etablere tjenestekataloger vil det være gode forutsetninger for å utvikle og levere effektive og kvalitativt gode digitale løsninger. Oppsummering Saksområdet har vært gjenstand for både administrativ så vel som styrebehandling og BIBSYS anbefaler en fremtidig organisering der forvaltningsoppgaver og tjenester organiseres hver for seg. BIBSYS vil fremheve at brukernærhet til tjenestene er avgjørende for å lykkes. BIBSYS mener at Kunnskapsdepartementet må være tydelig på hvilke fellestjenester som er obligatoriske for institusjonene å bruke, og hvilke det er opsjon for å ta i bruk. BIBSYS påpeker at det må velges organisasjonsformer som er hensiktsmessig for å skape nødvendig handlingsrom. BIBSYS foreslår å samle tjenester til norsk forskning og høyere utdanning i en organisasjon. Det kan være hensiktsmessig at denne organisasjon også utfører analyser og rådgivning som er direkte relatert til tjenestene som leveres. Med hilsen Frode Arntsen direktør Dette dokumentet godkjent elektronisk og har derfor ingen fysisk signatur Vedlegg: 1

9 Vedlegg A til BIBSYS innspill til KD Type oppgave Beskrivelse av oppgave Kommentar Digital infrastruktur Nasjonal infrastruktur som legger til rette for tildeling av globale og varige (persistente) identifikatorer (til bruk for siteringer) for forskningsdata (DOI). I forlengelsen av dette tilbys tjenester som legger til rette for lagring og gjenfinning av forskningsdata (BIRD). BIBSYS forvalter tilsvarende identifikatorer International Standard Name Identifier (ISNI) for Nasjonalbiblioteket. Denne er et vesentlig bidrag til Nasjonalt autoritetsregister for personer, et samarbeid mellom BIBSYS og Nasjonalbiblioteket. Forvaltning og utvikling av Fagsystemer BIBSYS anskaffer, tilpasser og forvalter felles biblioteksystem for utdanning- og forskningssektoren. Arbeidet bidrar til økt samarbeids- og integrasjonsløsninger mellom institusjonene. Biblioteksystemet tilbyr brukerinstitusjonene et moderne verktøy for samarbeid om felles katalogdata fra forskningsbibliotekenes felles bibliotekkatalog. BIBSYS anskaffer, tilpasser og forvalter den felles søketjenesten Oria, som gir tilgang til informasjonsressurser innenfor forskning og utdanning, inkludert en norsk forskningsportal for institusjonenes egne datasett. BIBSYS forvalter og utvikler en tjeneste for digitale læringsressurser (Learning Object Repository LOR), for deling og gjenbruk på tvers av emner, systemer og institusjoner. BIBSYS tilbyr tjenester for leveranse av åpne nettkurs (MOOC) fra universiteter og høyskoler. 1

10 forvalter og utvikler en tjeneste for åpne institusjonsarkiv (Brage) som inneholder brorparten av alle åpne vitenarkiv i Norge. Disse arkivene brukes for å gi åpen tilgang til egenproduserte informasjonsressurser som vitenskapelig artikler, PhD-avhandlinger, studentoppgaver, skriftserier og annet materiale som produseres ved institusjonen. Andre tjenester BIBSYS tilpasser og utvikler nødvendig funksjonalitet som Nasjonalbiblioteket behøver for å utføre sine plikter som nasjonalbibliotek. Spesielt gjelder dette på områdene nasjonalbibliografien, pliktavlevering, digitalisering og fjernlån. Støtte og veiledning BIBSYS tilbyr faglig støtte og veiledning gjennom brukerstøtte, kurs og fellesarrangementer. Koordinering og samordning BIBSYS er et bindeledd mellom institusjonene som bruker tjenestene og tredjepart som for eksempel leverandører av biblioteksystem. Det samordnes og ytes tjenester på felles data. Brukermedvirkning sikres gjennom konsortiumsamarbeid. 2