Tromsø 26. april 2017

Transkript

1 Tromsø 26. april 2017

2 Deltakere i arbeidsgruppen Morten Dæhlen, dekan Universitetet i Oslo (leder) Morten Irgens, forskningsdirektør Høgskolen i Oslo og Akershus Edda Johansen, førsteamanuensis Høgskolen i Sørøst-Norge Berit Kjeldstad, prorektor NTNU Grete Christina Lingjærde, direktør FSAT Lasse Lønnum, universitetsdirektør UiT Norges arktiske universitet Johannes Falk Paulsen, underdirektør Universitetet i Oslo Kaja Elisabeth de Ru, representant NSO (til 1. juni 2016) Seunn Smith-Tønnesen, universitetsdirektør Universitetet i Agder Lise Sofie Woie, direktør Norges idrettshøgskole Sekretariat: Petter Kongshaug, adm. direktør UNINETT Arve Olaussen, ass. direktør BIBSYS Strukturmeldingen 27. Mar 2015 Første møte i arbeidsgruppen 7. Okt 2015 Leveranse delstrategi for utdanning 30. Jun 2016 Leveranse utkast til overordnet rapport 22. Des 2016 Sluttleveranse 31. Jan 2017

3 Konsept UH-sektoren får færre og større institusjoner Utgangspunkt i målbilder med 5 10 års perspektiv for hhv. studenter, lærere, forskere og ledere/administratorer Strategi og tiltak definerer veien mot målbildene Leveres som ett overordnet dokument, med et antall delstrategier for hvert område som har vært behandlet Brukerorientert og datasentrisk tilnærming med fokus på mennesker og viktige data mer enn systemer

4 Brukerorientert og datasentrisk tilnærming

5 Utdanning - overordnet Økt innsats når det gjelder kvalitetsutvikling og fornyelse av utdanningsprosesser på alle nivåer og gjennom en rekke ulike tiltak. Nasjonal konkurransearena for å stimulere fornyelse av utdanningsprosesser. Samlet omfang på 5 milliarder kroner fordelt over 10 år, dvs. 500 mill. kroner per år. Gradvis oppbygging til dette nivået over 2 3 år Forskes mer på sammenhengen mellom kvalitet og endrede læringsprosesser med utgangspunkt i digitaliseringen

6 Forskning Ved siden av a løpende fornye eksisterende tjenester, er det identifisert områder som krever større fokus framover. Kostnadsoptimal håndtering av forskningspublikasjoner Det er viktig å sikre bredest mulig tilgang for alle fagmiljøer som har behov for å benytte forskningslitteraturen, inkludert å kunne gjøre tekstog datamining på tvers av store databaser. Parallelt må det fokuseres sterkere på infrastruktur og støttetjenester som bidrar til lav terskel for forfattere av forskningspublikasjoner til å få disse tilgjengeliggjort etter nasjonale prinsipper for åpen tilgang (Open Access). Lagring, gjenfinning og tilgang til forskningsdata Det skal gjøres tilgjengelig en infrastruktur som støtter nasjonal og internasjonal politikk og strategi for åpen tilgang til forskningsdata etter FAIR-prinsippene (Findable, Accessible, Interoperable, Reusable). En felles infrastruktur må omfatte enkel lagring, gjenfinning og deling av forskningsdata, og legge til rette for integrasjon med internasjonale datakilder etter de standarder som etableres innenfor ulike fagområder.

7 Forskning (forts.) Kompetanseheving og avansert brukerstøtte I tråd med det som er påpekt under Utdanning, er det behov for a iverksette tiltak for a forbedre den generelle IKT-kompetansen hos mange forskere. Det må også etableres gode tilbud om støtte til brukermiljøer både for generiske (domeneuavhengige) og domenespesifikke e-infrastrukturer og programvareverktøy. Prosjektadministrative prosesser Det må gjøres tilgjengelig verktøy som støtter forskningsadministrative prosesser fra idéunnfangelse til ferdig utført prosjekt. Verktøyene skal ha lav brukerterskel, funksjonelt være orientert mot behovene for prosjektledelse og -styring, kunne benyttes på tvers av basisprogramvareplattformer, og være egnet til a støtte institusjonelle, tverrinstitusjonelle og internasjonale forskningssamarbeid.

8 Basis infrastruktur og IKT-tjenester Sektoren må utarbeide en felles beskrivelse av de systemer og data som inngår i infrastrukturen (IKT-arkitektur) og forvalte denne som en kontinuerlig prosess. Gode integrasjonsløsninger mellom systemer og data må utvikles. Sektoren må intensivere arbeid med harmonisering av datamodeller for å sikre kontroll og gjenbruk av data. Det må arbeides målrettet med å gjøre tilgjengelig data som har en allmenn verdi, og potensielt kan bidra til verdiskapende tjenester. Sektoren må etablere støttefunksjonalitet for enhetlig håndtering av personidentifikatorer. Sektoren bør enes om en felles sky-policy, som tydeliggjør ønsket om å velge både skybasert infrastruktur og skybaserte sluttbrukertjenester der dette er mulig og hensiktsmessig. Sektoren må definere og etablere en portefølje av felles basis IKT-tjenester i sektoren, med en tilhørende modell for god forvaltning av porteføljen. Sektoren må videreutvikle dagens nettverk for å møte økt mobilitet, en eksplosjon i datamengder, økt bruk av skyinfrastruktur og økt kritikalitet.

9 Informasjonssikkerhet Eksisterende satsinger styrkes gjennom at arbeidet samles i en nasjonal enhet for IKT- og informasjonssikkerhet i UH-sektoren Enheten skal blant annet bistå institusjonene med å ivareta deres rettslige og operative ansvar for informasjonssikkerheten i undervisning, forskning, administrasjon og formidling. Enheten må involvere etablerte IKT- og informasjonssikkerhetsmiljøer i sektoren med særlig kompetanse på sine områder, for eksempel NTNU- Gjøvik, Simula, SINTEF, UiO USIT, Senter for rettsinformatikk, HiOA med flere

10 Administrative*) tjenester I en situasjon med UH-institusjoner bør man forvente mer enhetlige arbeidsprosesser og mindre forskjeller på store og små institusjoner UH-sektoren har i dag samarbeid på tvers av institusjonene med hensyn til dagens administrative systemer (BOTT, UNINETT, FSAT/CRIStin). Det gode samarbeidet må fortsette og bringes videre De administrative tjenestene har som hovedformål å støtte opp om primæroppgavene. Det omforente målbildet er å: o ha en felles systemportefølje under en felles forvaltning o til en hver tid ha systemer som støtter verdiskaping innen forskning, innovasjon, undervisning, formidling, direkte eller indirekte o la sektoren hente ut synergier, søke enklere og mer brukervennlige løsninger, samt redusere den iboende risikoen som dagens systemkompleksitet gir o ta utgangspunkt i behov, brukervennlighet og brukeropplevelser i realisering av løsninger *) Omfatter: Økonomisk-administrative systemer Studieadministrative systemer Forskningsadministrative systemer

11 Omfatter følgende administrative tjenesteområder Lønn inkl. reise- og utgiftsrefusjon SAP UiO, SAP DFØ, PAGA, UBW/Agresso lønn HR, inkl. rekruttering SAP UiO, SAP DFØ, PAGA, EasyCruit, JobbNorge Økonomi, inkl. bestilling, faktura, anskaffelser, prosjektøkonomi Oracle ebusiness suite, UBW/Agresso, Maconomy, Basware Saksbehandlings- og arkivsystem ephorte og Public360 Studieadministrative systemer FS og SO Forskningsadministrative systemer CRIStin Time- og romplanleggingsverktøy Aura, TP, TimeEdit ++ Prosjektstyringsverktøy

12 Konklusjoner og anbefalinger «Det viktigste strategiske grepet er at institusjonene selv må ta et felles ansvar for utviklingen innenfor IKT-området. Tett tilknytning til primærfunksjonene i sektoren og at det er de samme som betaler som også høster gevinster, er essensielt» Styring Det er viktig at den kommende styringsstrukturen er omforent og mest mulig enhetlig for å sikre synergier både med hensyn til anskaffelse og forvaltning av systemer. Fortrinnsvis bør én systemportefølje forvaltes av én felles styringsstruktur med sektormedvirkning og gjennomføringsevne. Nye tjenester og prosjekter Harmoniserte arbeidsprosesser må danne grunnlaget for tjenesteutviklingen, og en oversikt over brukernes reelle behov og kundens potensielle gevinster må foreligge før utvikling eller anskaffelse starter. Prioritering og forvaltning av tjenesteporteføljen Enhetlig styring, kontroll og utvikling av en felles administrativ tjenesteportefølje i UH-sektoren vil kreve et styrende organ som er eid og oppnevnt av sektoren selv med delegert myndighet fra KD. I tillegg til styring og prioritering av tjenesteporteføljen, vil det styrende organet være ansvarlig for at det vedtas definisjoner og plasseres ansvar for løpende forvaltning av for eksempel masterdata, autoritative datakilder, integrasjoner, felles begreper og datastruktur på tvers av sektoren Finansiering Finansieringen må sikre trygge og forutsigbare rammer for tjenestene, og skal dekke følgende hovedelementer: 1. Forvaltning (administrativ forvaltning og brukerkoordinering) 2. Applikasjonsdrift 3. Systemvedlikehold og driftsutvikling 4. Teknisk drift Større utviklingsoppgaver skal organiseres som prosjekter og finansieres separat.

13 ERP-prosessen og sektorens særskilte behov innen administrative tjenester Universitetene er nettobudsjettert Universitetene har en stor andel eksternt finansiert virksomhet, som også er voksende Tverrfaglighet Man jobber i matriseorganisasjoner. Det er behov for at systemene støtter flere typer av organisasjonsstrukturer samtidig Undervisning Universitetene har behov for mange som er ansatt på bilagslønn og/eller timelønn, hvorav mange er utenlandske statsborgere Sektorspesifikke systemer Sektoren har utviklet egne systemer for å følge opp ulike aspekter ved de vitenskapelig ansatte Særskilte behov for mellomvare knyttet til «flyt» av ansatte og studenter Særskilte behov knyttet til integrasjoner, tilgangsstyring og sikkerhetsløsninger

14 Styring, organisering og finansiering Det anbefales en ny styringsstruktur for sektoren for forvaltning av felles IKT-strategi og raskere, mer dynamiske beslutningsprosesser Styringen av felles IKT bør flyttes ut til institusjonene. Organiseringen av slik styring må utredes videre i lys av pågående organisasjonsprosess. Kunnskapsdepartementet bør vurdere hensiktsmessigheten av å beholde det direkte eieransvaret for sektorens egenregileverandører. Samspillet med sektorens egenregileverandører bør realiseres som et tradisjonelt kunde-leverandørforhold hvor institusjonene kjøper og betaler for tjenester. Egenregileverandørenes inntekter bør være todelt, hvor den ene delen er en grunnfinansiering og den andre delen er inntekter fra salg av varer og tjenester til sektorens institusjoner. Sentral bevilgningen fra Kunnskapsdepartementet til egenregileverandørene kanaliseres via UH-sektorens institusjoner.

15 KDs organiseringsprosjekt Organiseringsprosjekt KD 15. februar 2017 UNINETT høringsuttalelse v3 22. februar 2017