Horten Indre Havn Supplerende undersøkelser Datarapport vår 2014

Transkript

1 Horten Indre Havn Supplerende undersøkelser Datarapport vår R 29. september 2014 Rev. nr.: 0

2

3 Prosjekt Prosjekt: Horten Indre Havn Supplerende undersøkelser Dokumenttittel: Datarapport vår 2014 Dokumentnr.: R Dato: 29. september 2014 Rev. nr./rev. dato: 0 Oppdragsgiver Oppdragsgiver: Forsvarsbygg Kontaktperson: Tore Joranger Kontraktreferanse: Avrop til rammeavtale 2012/4959 For NGI Prosjektleder: Utarbeidet av: Kontrollert av: Amy Oen Anita Whitlock Nybakk Amy Oen Sammendrag NGI har på oppdrag fra Forsvarsbygg gjennomført supplerende undersøkelser i Horten Indre Havn i perioden mars - mai Hensikten med arbeidet er å dokumentere eventuell spredning av sjøbunnssedimenter og å dokumentere tilførsel av nye sedimenterende materiale. Flere målemetoder har blitt benyttet og inkluderer: sedimentfeller, POM passive prøvetakere, vannprøver, turbiditetsloggere og strømmålere. Målsetningen med disse supplerende undersøkelsene er å vurdere potensialet for naturlig forbedring, mulige aktive kilder og betydning av spredning fra båttrafikk. Potensialet for naturlig forbedring: Måling av sedimenterende materiale i perioden 25. mars 27. mai viser en naturlig sedimentasjonsrate i Horten Indre Havn på ca. 2 mm per år. I tillegg viser resultatene at kvalitet av sedimenterende materiale for de fleste områdene tilsvarer tilstandsklasse I og II, med unntak ved SF 2. Resultatene indikerer at det foregår en naturlig forbedring av sjøbunn i havna, men dette kan ta lengre tid i enkelte områder der det tilføres forurensning eller resuspensjon av sediment. \\xfil1\prodata$\2014\02\ \leveransedokumenter\rapport\ r datarapport_final_ao docx

4 Sammendrag (forts.) Dokumentnr.: R Dato: Rev. nr.: 0 Side: 4 Mulige aktive kilder: Området ved SF 2 og CTD 2 (utenfor HIPs kai og Hortenskanalen) er ikke egnet for naturlig forbedring. Undersøkelsene har vist at det tilføres forurensning til området. Årsaken kan være oppvirvling av sediment fra båttrafikk, tilførsel fra kanalen eller fra en aktiv kilde på land. Betydning av spredning fra båttrafikk: Målinger og beregninger viser at selv om det er lavere spredning av sedimenter ved anløp til HIP enn sjablongverdien som er oppgitt i Miljødirektoratets risikoveileder for forurensede sedimenter, er større båttrafikk en viktig kilde til spredning av sediment. Observasjonene indikerer at hele vannsøylen er påvirket og at propelloppvirvling påvirker sedimentene ned til sjøbunn. Anbefalinger videre: Identifisere og stanse kilde til forurensing i den sørlige delen av delområde 1 (Horten verft) utenfor HIPs kai og Hortenskanalen. Definere snuplass for skip og modellere effekt av motor på kornstørrelse for å hindre erosjon av eventuell tildekking. Benytte undersøkelsene som grunnlagsdokumentasjon for Horten Indre Havn, spesielt for å definere den naturlige variasjon før tiltak gjennomføres. Informasjon brukes som innspill til søknad om tiltak samt utarbeidelse av kontrollplanen. Gjennomføre ytterlige overvåkning ved sedimentfeller under ulike værforhold og sesong for å kartlegge variasjonen i den årlige sedimentasjonsraten i Horten Indre Havn og for å øke sikkerhet i disse resultatene. Skreddersy et forslag til tiltak som tar hensyn til den naturlige forbedringen som foregår i Horten Indre Havn. o Fokusere på reduksjon i spredning av miljøgifter og ikke bare tilstandsklassene i sedimentet. o Identifisere områder der tynn tildekking kan være aktuell som "enhanced natural recovery." \\xfil1\prodata$\2014\02\ \leveransedokumenter\rapport\ r datarapport_final_ao docx

5 Innhold Dokumentnr.: R Dato: Rev. nr.: 0 Side: 5 1 Innledning 6 2 Bakgrunn 7 3 Feltarbeid Vannprøver Hydrografi Sedimentfeller Passive prøvetakere Strømmålinger Turbiditetsmålinger 17 4 Resultater Hydrografi Vannprøver Passive prøvetakere Sedimentfeller Strømmålinger Turbiditetsmålinger 30 5 Diskusjon Vurdering av potensial for naturlig forbedring Mulig aktive kilder Betydning av spredning fra båttrafikk 39 6 Konklusjon 42 7 Referanser 43 Vedlegg A Vedlegg B Vedlegg C Vedlegg D Oversikt over tidspunkt og koordinater til målepunktene Analyserapport vannprøver Analyserapport POM Analyserapport sedimenterende materiale Kontroll- og referanseside \\xfil1\prodata$\2014\02\ \leveransedokumenter\rapport\ r datarapport_final_ao docx

6 Dokumentnr.: R Dato: Rev. nr.: 0 Side: 6 1 Innledning NGI har på oppdrag fra Forsvarsbygg gjennomført supplerende undersøkelser i Horten Indre Havn i perioden mars - mai Hensikten med arbeidet var å dokumentere eventuell spredning av sjøbunnssedimenter og å dokumentere tilførsel av nye sedimenterende materiale. Resultatene skal benyttes for å vurdere potensialet for naturlig forbedring, mulige aktive kilder og betydning av spredning fra båttrafikk (DNV og NGI, 2014). Denne datarapporten er utarbeidet for å rapportere feltarbeidet som er gjennomført, metoder og målinger som ble benyttet og overvåkingsresultatene. Følgende metoder\målinger ble benyttet: Sedimentfeller Passive prøvetakere Vannprøver Turbiditetsloggere Strømmålere Figur 1 Horten Indre Havn 25. mars \\xfil1\prodata$\2014\02\ \leveransedokumenter\rapport\ r datarapport_final_ao docx

7 Dokumentnr.: R Dato: Rev. nr.: 0 Side: 7 2 Bakgrunn Tiltaksplan for Horten Indre Havn (DNV og NGI, 2014) rapporterer at "miljøtilstanden i topplaget generelt er bedre enn i dypere lag i Horten Indre Havn, det vil si at det er blitt en bedring av tilstanden. Unntaket er den sørlige delen av delområde 1 og 11, Figur 2, hvor tilstanden er dårligere i topplaget enn i dypere lag for kvikksølv og bly." Det er imidlertid usikkerhet knyttet til hvor lang tid en endring i tilstanden tar. Denne potensielle forbedringen kan dokumenteres ved bruk av sedimentfeller og målinger av sedimentasjonshastigheten og kvalitet på sedimenterende materiale i Horten Indre Havn. Figur 2 Områdeinndeling i Horten Indre Havn. Hentet fra DNV og NGI, Risikovurderingen i Tiltaksplan for Horten Indre Havn konkluderte med at spredning som følge av propellerosjon fra skipstrafikk er viktig, men at det er et behov for å utrede dette nærmere. Målinger med sedimentfeller har til hensikt å gi et bedre vurderingsgrunnlag, både for kvalitet på ny sjøbunn, risiko for spredning og tidsaspekt for naturlig restitusjon. Bruk av sedimentfeller er en metode for å samle opp partikulært materiale som er i suspensjon grunnet bl.a. oppvirvling av bunnsedimenter eller tilførsel fra land eller via kanalen, og som sedimenteres til sjøbunnen. Fellene står ute i en lengre tidsperiode (ca. 8 uker) slik at målingene representerer et tidsintegrert gjennomsnitt for perioden. Sedimenterende materialet oppsamlet i fellene analyseres for mengde materiale som er fanget opp i løpet av perioden samt konsentrasjoner av Pb, Hg, PAH og PCB. \\xfil1\prodata$\2014\02\ \leveransedokumenter\rapport\ r datarapport_final_ao docx

8 I tillegg til sedimentfeller, kan bruk av passive prøvetakere også dokumentere kvaliteten på sjøvann påvirket av oppvirvling. Passive prøvetakere kan festes på sedimentfellene for å måle den vannløselige fraksjonen av organiske miljøgifter (PAH og PCB). NGI har påvist en korrelasjon mellom vannløselige konsentrasjoner av PAH og PCB under episoder av forhøyd turbiditet og metoden gir derfor en god indikasjon på reell risiko ifm. oppvirvling (Cornelissen et al. 2008b). Metoden innebærer at vannkonsentrasjoner måles på en tidsintegrert måte og kan detektere mye lavere konsentrasjoner enn ved konvensjonell prøvetaking. Prøvetakerne er tynne strimler av polyoxymetylen (POM) som oppkonsentrerer de organiske miljøgiftene. NGI har lang og god erfaring ved å benytte slike likevekts - passive prøvetakere. Forurensningene vil fordele seg mellom POM og vann, og det vil etter ca. 4 uker oppnås likevekt. Da fordelingen mellom POM og vann tidligere har blitt kalibrert, kan vannkonsentrasjonen beregnes direkte fra konsentrasjonen av forurensningene i POM. Delområdet Hovedbassenget (delområde 2) er avgrenset til å omfatte den dypeste delen av Indre havn, fra 10 m vanndyp og dypere. Defineringen av dette området er begrunnet i at oksygenforholdene er dårlige. I dette området er det observert anoksiske eller suboksiske forhold jevnlig, noe som gjør at forekomsten av høyerestående bunnfauna blir beskjeden eller neglisjerbar. Uten in-situ målinger gir risikoveilederen begrenset mulighet for å vurdere betydning av anoksiske forhold med hensyn på spredning av metaller. Dokumentnr.: R Dato: Rev. nr.: 0 Side: 8 3 Feltarbeid Det ble gjennomført feltarbeid i følgende perioder: Den 25. og 26. mars 2014 ble det tatt vannprøver og målt hydrografi samt satt ut sedimentfeller og passive prøvetakere ved hjelp av Universitet i Oslos fartøy F/F Trygve Braarud, middels temperatur var ca. 4 o C, ingen nedbør og svak vind fra nord og nordøst. Den 2. mai 2014 ble det satt ut strømmåler og målt turbiditet samtidig som det ble simulert manøvrering av en større båt fra kaien til Horten Industripark, HIP og hoved-dokken til HIP. Målingene ble gjort med hjelp av Horten Havnevesens båt og personell. Manøvreringen ble gjort av taubåten John (normalt tilhørende på Slagentangen) som var innleid av HIP for dette formålet, middels temperatur var ca. 8 o C, ingen nedbør og lett bris med skiftende retning. Den 27. mai ble alt utstyret (sedimentfeller, passive prøvetakere og strømmåler) tatt inn igjen ved hjelp av F/F Trygve Braarud, middels temperatur var ca. 14 o C, ingen nedbør og laber bris fra nordøst. \\xfil1\prodata$\2014\02\ \leveransedokumenter\rapport\ r datarapport_final_ao docx

9 Dokumentnr.: R Dato: Rev. nr.: 0 Side: Vannprøver Vannprøvetaking ble utført ved hjelp av Ruthner vannprøvetaker. I tillegg til vannprøver, ble det målt turbiditet, temperatur, salinitet (saltholdighet) og oksygenforhold i hele vannsøylen for prøvepunktene. Det ble tatt vannprøver i fem stasjoner, tre inne i havna, en på terskelen ved Vealøsrenna og en utenfor terskelen, (se Figur 3). Vannprøvetakingen inkluderte et vertikalt profil i Hovedbassenget (for å analysere metaller i både det oksiske og anoksiske lag). Det ble tatt vannprøver i ulike dyp for de ulike stasjonene (se Tabell 1). Vannprøvene ble sendt til det akkrediterte laboratoriet ALS Laboratory Group Norway, hvor de ble analysert for metaller. ALS er benyttet som analyselaboratoriet da metoden som benyttes er spesialtilpasset sjøvann. Tabell 1 Tabell med koordinarter til sedimentfelle-, hydrografi- og vanntakingsstasjoner, samt antall prøver per stasjon og dypder av prøvene. Stasjon Dyp (m) Posisjon UTM s32 Øst Nord Vannprøver (dybde, m) POM (dybde fra bunnen, m) SF 1 11, ,5; 3; 6; 9; 12; overflate SF 2 8, SF ,5; 3 3 SF ,5; 3 3 SF ,5; 3 3 CTD ; 4; 8; 10; 15; 20; 23 CTD ; 6 CTD 3 10, ; 9 CTD ; 5 CTD og 2 over bunnen Sed.felle (dybde fra bunnen m) 3; overflate \\xfil1\prodata$\2014\02\ \leveransedokumenter\rapport\ r datarapport_final_ao docx

10 Dokumentnr.: R Dato: Rev. nr.: 0 Side: 10 Figur 3 Kart over stasjoner for vannprøvetaking, hydrografimålinger (CTD) og sedimentfeller. 3.2 Hydrografi Hydrografiske målinger ble gjennomført ved hjelp av en CTD type SAIV as, (se Figur 4), montert på vannprøvekransen. Det ble målt saltholdighet, trykk, temperatur og oksygeninnhold gjennom hele vannkolonnen ved stasjon CTD 1-5 i (se Figur 3). Målingene ble utført samtidig som vannprøvetakingen pågikk. \\xfil1\prodata$\2014\02\ \leveransedokumenter\rapport\ r datarapport_final_ao docx

11 Dokumentnr.: R Dato: Rev. nr.: 0 Side: 11 Figur 4 Instrument som måler trykk, temperatur, saltholdighet, temperatur og oksygen, av merket SAIV as. 3.3 Sedimentfeller Sedimentfelleriggene består typisk av to 1 m lange sylindere med 10 cm diameter, noen har mindre men flere rør. Rørene er åpne i toppen og har en avtakbar oppsamlingskopp i bunnen der sedimenterende materiale samles opp. Disse sylinderne er montert på leddede armer og har lodd i enden av oppsamlingskoppen slik at de blir stående vertikalt i vannet. Sedimentfelleriggen forankres med en moring og holdes i riktig nivå over sjøbunnen med en oppdriftsblåse. Sedimentfeller er benyttet i en rekke sammenhenger og erfaring fra tidligere bruk av sedimentfeller som er utsatt for skipstrafikk eller hyppige bruk av allmenheten, viser at det er en fordel at alt utstyr plasseres under vann uten noen form for forankring til land. Dette kan gjøres ved å benytte akustisk transponder til rigger for sedimenterende materiale for å sikre at de ikke blir flyttet. Figur 5 viser en prinsippskisse av en sedimentfellerigg med en akustisk transponder. Figur 6 og Figur 7 viser pleksiglassrørene, samt moringer og transpondere. NGI presenterte planen for foreslåtte supplerende undersøkelser og plassering av stasjonene til Samordningsgruppen på prosjektmøte den 6. mars Forslag til programmet ble i hovedsak godkjent (jfr. Møtereferatet). Det ble satt ut seks sedimentfellerigger med POM på fem stasjoner (SF 1 SF 5) som vist i Figur 3. Sedimentfeller samler opp partikulært materiale forårsaket av både oppvirvling av bunnsedimenter, tilførsel fra land og naturlig deposisjon. Allikevel, kan strategisk plassering av sedimentfeller legger vekt på en spesifikk kilde til nye sedimenterende materiale. Hoved begrunnelse for plassering av sedimentfellene er: \\xfil1\prodata$\2014\02\ \leveransedokumenter\rapport\ r datarapport_final_ao docx

12 SF 1: For å dokumentere naturlig sedimentasjon, ble det etablert en stasjon upåvirket av skipstrafikk der det ble satt ut to sedimentfeller, en plassert nær overflaten og en plassert 3 m over bunnen. POM ble festet på tau oppover i vannsøylen ved 0,5 m, 3 m, 6 m, 9 m, 12 m over sjøbunn og i overflatevann. SF 2: For å dokumentere eventuelle aktive kilder fra Hortenskanalen eller fra land ble det satt ut en sedimentfelle kun 2 m over sjøbunn pga grunnere forhold. POM passive prøvetakere ble festet til riggene 0,5 m og 3 m over sjøbunn. SF 3 og SP 4: For å dokumentere oppvirvling forårsaket av skipstrafikk ble det satt ut en sedimentfelle på hver stasjon 3 m over sjøbunn. POM passive prøvetakere ble festet til riggene 0,5 m og 3 m over sjøbunn. SF 5: For å dokumentere eventuell tilførsel fra land ble det satt ut en sedimentfelle på hver stasjon 3 m over sjøbunn. POM passive prøvetakere ble festet til riggene 0,5 m og 3 m over sjøbunn. Dokumentnr.: R Dato: Rev. nr.: 0 Side: 12 Figur 5 Prinsippskisse av en sedimentfellerigg med en akustisk transponder. POM passive prøvetakere er også festet til sedimentfellen og til transponderen. \\xfil1\prodata$\2014\02\ \leveransedokumenter\rapport\ r datarapport_final_ao docx

13 Dokumentnr.: R Dato: Rev. nr.: 0 Side: 13 Figur 6 Sedimentfelle med fire pleksiglassrør (små rør). Figur 7 Moringer og akustiske transpondere til sedimentfelleriggene. Sedimentfellene stod ute fra 25. mars 2014 til 27. mai 2014, til sammen 9 uker. Fellene samler opp sedimenterende materiale, det materialet som danner ny havbunn, (se Figur 8). Overflødig vann fra pleksiglassrørene ble forsiktig dekantert, før prøvene ble overført i plastbøtter og sendt til analyse hos ALS Laboratory Group Norway som har kapasitet å analysere både metaller og organiske miljøgifter i lite prøvemateriale (minimum 5 g frysetørket materiale). I forbindelse med innhenting av fellene oppstod det et problem med SF 2. Flytebrygger som ble utplassert i forbindelse med Ferder-seilasen hadde blitt plassert over sedimentfellen. Dette førte til vanskeligheter med å få opp sedimentfellen. Etter assistanse fra Horten \\xfil1\prodata$\2014\02\ \leveransedokumenter\rapport\ r datarapport_final_ao docx

14 Havnevesen kom sedimentfellen løs, og det sedimenterte materialet så ut til å ha ligget i ro gjennom prosessen med å få sedimentfellen løs. Det ble observert et hvitt materiale i det ene pleksiglassrøret (Figur 8 til høyre), men ikke i det andre. Dette kan være debris fra tauverk i forbindelse med enten utsetting av flytebryggene eller prosessen med å få sedimentfellen opp. Alle materiale fra SF 2 ble sent til analyse og det ble ikke gjennomført nærmere undersøkelser av det hvite materiale (f. eks. i mikroskop). Sedimentfelle fra stasjon SF 4 hadde 4 pleksiglassrør. Den ene røret falt over i forbindelse med manøvrering av båten. Røret ble reddet, men mengden sedimentert materiale kan ha blitt litt underestimert som følge av noe tapt materiale. Dokumentnr.: R Dato: Rev. nr.: 0 Side: 14 Figur 8 Sedimentfellene etter at de har stått ute i 9 uker. Mesteparten av vannet over sedimentene ble dekantert av før prøven ble overført til en plastbøtte. Bilde til høyre er tatt fra SF Passive prøvetakere Passive prøvetakere er en effektiv metode for å bestemme konsentrasjonen av ulike organiske forbindelser løst i sjøvann. Metoden har en rekke fordeler og er et velegnet supplement til totalinnholdsbestemmelse med stikkprøver av vannmassene. Noen av styrkene ved metoden er: Metoden omfatter analyse av hydrofobe (fettløselige) stoffer som PAH (organiske tjæreforbindelser) og PCB (syntetisk framstilte klorerte bifenyler). Prøvetakerne står utplassert i en lengre tidsperiode slik at det bestemmes en tidsintegrert, gjennomsnittlige konsentrasjonen. Metoden bestemmer den vannløste konsentrasjonen som ikke er bundet til partikulært materiale. Dette tilsvarer den biotilgjengelige andelen som potensielt kan tas opp av organismer. Metoden detekterer PAH og PCB ved svært lave konsentrasjoner som er vanskelig å oppnå med andre metoder (nedre bestemmelsesgrense til 0,1 pg/l for PCBer, 1 pg/l for PAHer). \\xfil1\prodata$\2014\02\ \leveransedokumenter\rapport\ r datarapport_final_ao docx

15 Det aktive materialet i de passive prøvetakerne består av polymer av repeterende -CH2-O- CH2-O- enheter (polyoksymethylen, POM). Dette er utformet som 1 cm brede strimler med tykkelse 55µm. Dette tilsvarer en egenvekt på 0,6 g/m. I felt utplasseres de passive prøvetakerne i ønskede nivåer i vannkolonnen i oppankrede bøyerigger. Utstyret blir stående ute til det er oppnådd kjemisk likevekt mellom sjøvannet og prøvetakeren. Etter at utstyret er hentet inn blir de passive prøvetakerne opparbeidet i laboratorium og analysert med gasskromatograf koblet til et massespektrometer (GC-MS). Resultatene blir omregnet til konsentrasjonen av fritt løst PAH og PCB ut fra kjente likevektskonstanter (K POM) for de ulike kongenerer. Under feltarbeidet ble POM passive prøvetakere montert på sedimentfellene og moringene/transponderne, (se Figur 9). Ved SF 1 ble det også satt ut passive prøvetakere gjennom hele vannkolonnen, se Figur 3. For likevektsprøvetakerne er det tilstrekkelig med fire ukers kontakttid for POM (tykkelse 55 µm) for å oppnå likevekt både for PAH og PCB (Cornelissen et al., 2008a). POM var utplassert i perioden 25. mars til 27. mai, det vil si 9 uker. Selv om POM var utplassert i en lengre periode, vil analyseresultatene representere en tidsintegrert konsentrasjon for de 4 siste ukene av utplasseringen. Under innhenting av utstyret ved SF 2, har POM ved 0,5 m har blitt borte. Det er mulig denne prøven ble fjernet/ødelagt i forbindelse med strevet med å få den løs fra tauene til flytebryggene. Dokumentnr.: R Dato: Rev. nr.: 0 Side: 15 Figur 9 Passive prøvetakere (POM) montert på sedimentfeller. \\xfil1\prodata$\2014\02\ \leveransedokumenter\rapport\ r datarapport_final_ao docx

16 Dokumentnr.: R Dato: Rev. nr.: 0 Side: 16 Figur 10 Passiv prøvetaker (POM) festet på tau, etter å ha stått utplassert i 9 uker. 3.5 Strømmålinger Den 2. mai ble det satt ut en strøm-profiler som registrerte strømhastighet og retning i en profil i vannsøylen, samt turbiditet ved sjøbunnen (se Figur 11 og Figur 12). Den ble plassert i området ved Horten Industripark og snuplass for skip etter avtale med HIP (T1 i Figur 14). Utplassering ble gjort med bistand i form av båt og båtfører fra Horten Havnevesen. Strømmåleren målte hastighet og retning i celler på 1 meter. Cellene overlappet med 0,1 meter og måleren registrerte data hvert minutt. Måleren stod ute til den 27. mai, men strømmålinger er kun registrert i perioden 2. mai 10. mai da det ble prioritert å programmere strøm-profiler med stor tetthet på målingene for å sikre tilstrekkelig mengde strømmålingene under manuelt manøvrering av taubåten John. Hyppige målinger har større behov for strøm og målingene viser at batteriet på strømmåleren gikk tomt etter 8 dager. Figur 11 Plassering og måleprinsipp for strømmåling i hele vannsøylen. \\xfil1\prodata$\2014\02\ \leveransedokumenter\rapport\ r datarapport_final_ao docx

17 Dokumentnr.: R Dato: Rev. nr.: 0 Side: 17 Figur 12 Strømmåler som ble plassert ut i stasjon T1. Platen under er foten, slik at strømmåleren kunne stå helt nede på bunnen. 3.6 Turbiditetsmålinger Det ble gjennomført måling av turbiditet manuelt den 2. mai 2014 i) under manøvrering av taubåten John (tilhørende på Slagertangen, se Figur 13), ii) ved kaien til HIP og iii) ved dokken til HIP. In-situ målingene ble gjort ved hjelp av en SAIV as (se Figur 4). Dette er et håndholdt instrument som måler turbiditet, salinitet, temperatur og oksygeninnhold i vannet. Dataene ble lagret i instrumentet og lest av etter at instrumentet ble tatt i land. Intensjonen med målingene under manøvrering av taubåten var å simulere oppvirvling av sediment som følge av skipstrafikk, for så å beregne spredningen. Figur 13 Taubåten John, tilhørende på Slagentangen, ble brukt til å simulere manuvrering ved Horten Industripark. \\xfil1\prodata$\2014\02\ \leveransedokumenter\rapport\ r datarapport_final_ao docx

18 Mens John manøvrerte ble turbiditet målt gjentatte ganger i fire punkter (T1-T4) og i fire transekt, to ved kaien og to ved dokken (se Figur 14). Vedlegg A viser tidspunkt og koordinater til målepunktene. I tillegg målte strøm-profileren turbiditet ved instrumentet, som her var plassert ved sjøbunnen i T1. Dokumentnr.: R Dato: Rev. nr.: 0 Side: 18 Figur 14 Stasjoner hvor det ble målt turbiditet gjennom hele vannsøylen. I de grønne punktene (T) ble det målt turbiditet syv ganger for å få en tidsserie, mens i de lilla punktene (P) ble det målt en gang for å lage transekt. Rød A viser hvor Taubåten John lå ved kai, mens B og C viser hvor den har manøvrert. \\xfil1\prodata$\2014\02\ \leveransedokumenter\rapport\ r datarapport_final_ao docx

19 Taubåten John vinklet propellene utover og kjørte hardere enn normalt for å simulere et større fartøy. Dette ble gjort i begge manøvreringspunktene, B og C i Figur 14. John forlot kaien i punkt A kl 1140, manøvrerte i punkt B med stor kraft på propellene, gikk ut av området, snudde kl 1150 og gikk inn til kai i punkt A igjen. Stedet hvor John manøvrerte var det området hvor personell fra Horten Havnevesen oppga at snuoperasjonene i havnen vanligvis ble utført, i motsetning til hva som er gitt i Indre havn, Horten, Bruksplan (Horten kommune, 2013). Navigatør på slepebåten John var også enig i utsagnet til Horten Havnevesens personell. Kl 1350 gikk John fra punkt A og krysset over T1 kl Kl 1355 manøvrerte John ved dokken, punkt C, og gikk ut fra området. Kl 1405 snudde John og gikk inn til punkt A igjen. Vannet ved dokken var tydelig turbid etter manøvreringen, (se Figur 15), høyest turbiditet ble målt i dette punktet med en verdi av 83 NTU. Dokumentnr.: R Dato: Rev. nr.: 0 Side: 19 Figur 15 Vannet utenfor dokken var tydelig grumsete da turbiditeten ble målt i området. \\xfil1\prodata$\2014\02\ \leveransedokumenter\rapport\ r datarapport_final_ao docx

20 Dokumentnr.: R Dato: Rev. nr.: 0 Side: 20 4 Resultater 4.1 Hydrografi Måleresultatene for temperatur, oksygen og saltholdighet for stasjon CTD 1-5 er gitt i Figur 16. CTD 1 er fra det dypeste stedet i Horten Indre Havn, (se Figur 3). CTD 4 er fra terskelen ved Vealøsrenna og CTD 5 er fra utenfor terskelen. CTD 1 Dybde (m) Temperatur ( C) Oksygen (mg/l) Saltholdighet CTD 2 Dybde (m) Dybde (m) CTD 3 CTD 4 Dybde (m) CTD 5 Dybde (m) Figur 16 Hydrografidata fra stasjon CTD 1-5 under vannprøvetaking den 25. og 26. mars Oransje representerer temperaturen målt i C, gul representerer oksygenkonsentrasjonen i mg/l og blå representerer saltholdigheten (PSU). \\xfil1\prodata$\2014\02\ \leveransedokumenter\rapport\ r datarapport_final_ao docx

21 Figur 16 viser at det er et topplag med vann med salinitet på 15 PSU i alle stasjonene inne i havnen. Ved 5 meters vanndyp øker saliniteten raskt til over 20 PSU, og ved 10 meters vanndyp er saliniteten ca. 30 PSU. Vannet i Horten Indre Havn er mindre salt i overflaten enn vannet utenfor terskelen ved Vealøsrenna, mens vannet i vannmassene dypere enn 8 meter er saltere enn utenfor terskelen, (se Figur 17). Mer saltholdig vann er tyngre og derfor kreves det mer energi for en eventuelle utskifting. DNV (2006) karakteriserer Horten Indre Havn til å være et fjordavsnitt som er "naturlig anoksisk område hvor utskiftningen av bassengvannet skjer for sjelden og/eller hvor volumet som skiftes ut ikke er tilstrekkelig til å opprettholde gode oksygenforhold, selv om bassenget bare hadde mottatt naturlige tilførsler." Observasjonene og målingene gjennomførte den 25. og 26. mars bekrefter dette og kan antyde at det ikke er potensial for utskifting av dypvannet i Horten Indre Havn. Dokumentnr.: R Dato: Rev. nr.: 0 Side: 21 Salinitet Dybde (m) CTD 1 CTD 4 CTD Figur 17 Salinitet i stasjon i dypområdet i Horten Inder Havn, CTD 1, på terskelen ved Vealøsrenna, CTD 4, og utenfor terskelen, CTD 5. Konsentrasjoner av oksygen som er målt gjenspeiler dette fenomenet, at det er lite utskifting av bunnvannet i de dypere områdene i Horten Indre Havn. Figur 16 viser at bunnvann dypere enn ca. 12 meter inneholder veldig lite eller ingen oksygen. I stasjon CTD 5 er det observert et oksygenminimum ved et vanndyp på ca. 9 meter, som tilsvarer dypet ved terskelen ved Vealøsrenna. Overgangen mellom oksygenrik og oksygenfattig vann er mellom 9-12 m. Dette er også dokumentert med målingene av turbiditet (se Figur 18) som viser et turbiditetsmaksimum ved ca. 11 meters vanndyp i CTD 1. \\xfil1\prodata$\2014\02\ \leveransedokumenter\rapport\ r datarapport_final_ao docx

22 Dokumentnr.: R Dato: Rev. nr.: 0 Side: 22 CTD 1 0 Turbiditet (NTU) Dybde (m) CTD 2 Dybde (m) Turbiditet (NTU) CTD 3 Dybde (m) CTD Turbiditet (NTU) Turbiditet (NTU) Dybde (m) 5 10 CTD 5 0 Turbiditet (NTU) Dybde (m) Figur 18 Turbiditet målt i stasjon CTD 1-5 under vannprøvetaking den 25. og 26. mars \\xfil1\prodata$\2014\02\ \leveransedokumenter\rapport\ r datarapport_final_ao docx

23 Dokumentnr.: R Dato: Rev. nr.: 0 Side: Vannprøver Vannprøvene ble analysert for total konsentrasjon av metaller i vann. Analyseresultatene er gitt i Tabell 2 og originale analyserapportene er vedlagt i Vedlegg B. Resultatene er sammenlignet med Miljødirektoratets tilstandsklasser for klassifisering av miljøkvalitet i fjorder og kystfarvann (Miljødirektoratet, 2007). Tabell 2 Analyseresultater av metaller i vannprøvene fra stasjon CTD 1-5 tatt den 25. og 26. mars Fargekoder er i henhold til Miljødirektoratets fargekodesystem (Miljødirektoratet, 2007). Parameter As Cd Cr Cu Hg Ni Pb Zn Prøve/enhet µg/l µg/l µg/l µg/l µg/l µg/l µg/l µg/l CTD 1-2m 0,924 <0,05 0,114 0,687 <0,002 <0,5 <0,3 2,23 CTD 1-4m <10 <0,05 0,286 0,594 <0,002 0,55 <0,3 <2 CTD 1-8m <20 <0,05 <0,1 <0,5 0,00245 <0,5 <0,3 <2 CTD 1-10m 6,18 <0,05 0,6 <0,5 0,0083 <0,5 <0,3 <2 CTD 1-15m 7,67 <0,1 0,899 <1 0,0132 <1 <0,6 <4 CTD 1-20m 7,47 <0,05 0,777 <0,5 0,0138 <0,5 <0,3 <2 CTD 1-23m 6,63 <0,05 1,33 <0,5 0,0135 0,544 <0,3 <2 CTD 2-2m 0,744 <0,05 0,376 0,728 <0,002 0,673 <0,3 3,24 CTD 2-10m 1,65 <0,05 1,43 0,728 <0,002 0,524 <0,3 5,85 CTD 3-2m 1,01 <0,05 0,491 0,738 <0,002 <0,5 <0,3 2,7 CTD 3-9m 0,94 <0,05 0,115 0,803 <0,002 0,537 <0,3 2,34 CTD 4-2m 0,757 <0,05 0,697 0,6 <0,002 <0,5 <0,3 2,32 CTD 4-5m 0,756 <0,05 <0,1 0,564 <0,002 <0,5 <0,3 <2 CTD 5-2m 1,43 <0,05 0,6 <0,5 <0,002 <0,5 <0,3 <2 CTD 5 - bunn 1,72 <0,05 0,559 <0,5 <0,002 0,573 <0,3 <2 Målestasjonene CTD 4 og CTD 5 representerer bakgrunn for området med plasserings av CTD 4 på terskelen ved Vealøsrenna og CTD 5 utenfor terskelen. Vannprøvene som ble tatt i mars 2014 viser konsentrasjoner av de utvalgte metallene som tilsvarer tilstandsklasse I (Bakgrunn) og tilstandsklasse II (God ingen toksiske effekter). Målestasjonene CTD 2 (utenfor Hortenskanalen) og CTD 3 (utenfor Bromsjordet) viser at det er en forhøyet konsentrasjon av kobber (Cu) og zink (Zn). I den dypeste delen av Horten Indre Havn ved CTD 1 er det funnet forhøyet konsentrasjon av As i bunnvannet der det også er registrert anoksiske forhold. Bortsett fra Hg, har konsentrasjoner av utvalgte metaller blitt dokumentert kun en gang tidligere. NIVA benyttet DGT (Diffusive Gradients in Thin films) passive prøvetakere for å måle løste konsentrasjoner av metaller (NIVA, 2011). DGT prøvetakeren består av et filter, en hydrogel og en ionebytter. Basert på innhold av metaller i ionebytteren, vanntemperaturen og antatt opptaksrater kan konsentrasjonen av metallene i vannet beregnes. Konsentrasjoner av løste metaller i vann målt med DGT'er var også generelt lave (tilstandsklasse I og II), bortsett fra bunnvannet ved prøvetakingsstasjonen i det dypeste delen av Horten Indre Havn. \\xfil1\prodata$\2014\02\ \leveransedokumenter\rapport\ r datarapport_final_ao docx

24 Målestasjon CTD 1 i denne undersøkelsen er også plassert i den dypest delen av Horten Indre Havn. Her er det også observert litt høyere konsentrasjoner av metaller i bunnvannet. For eksempel, Figur 19 viser en økning i konsentrasjon av Hg fra ca. 10 meters vanndyp og ned gjennom vannsøylen. Dette er mest sannsynlig knyttet til metal-sulfider som kan dannes under anoksiske forhold. Dokumentnr.: R Dato: Rev. nr.: 0 Side: 24 0 Hg (µg/l) 0 0,002 0,004 0,006 0,008 0,01 0,012 0,014 0,016 5 Dybde (m) Figur 19 Konsentrasjon av kvikksølv (Hg) gjennom vannsøylen i stasjon CTD 1 under vannprøvetaking den 25. og 26. mars Arbeidet med utarbeidelse av Tiltaksplan for Horten Indre Havn fokuserer på metallene bly (Pb) og kvikksølv (Hg). Vannprøvene som ble tatt i mars 2014 viser konsentrasjoner av både Pb og Hg som tilsvarer tilstandsklasse II (God ingen toksiske effekter). 4.3 Passive prøvetakere Analyseresultatene av PAH og PCB i vannfasen gjort ved hjelp av passive prøvetakere, POM, er gitt i Tabell 3. Originale analyserapportene er vist i Vedlegg C. Analyseresultatene for de ulike PAH forbindelsene er sammenlignet med Miljødirektoratets grenseverdier for klassifisering av organiske miljøgifter i fjorden og kystvann (Miljødirektoratet, 2007). Det er ikke etablert tilstandsklasser for PCB i kystvann. Alle konsentrasjonene av PAH-16 tilsvarer tilstandsklasse I og II og de fleste verdiene varierer mellom 0,005 0,01 µg/l. De høyeste konsentrasjonene av PAH-16 er funnet i bunnvannet i SF 1 med en konsentrasjon på 0,017 µg/l og i SF 2 med en konsentrasjon på 0,014 µg/l. Konsentrasjonene av PCB-7 viser større variasjon mellom 0,002 0,02 ng/l der de høyeste verdiene også er målt i bunnvannet i SF 1 og SF 2. Men, verdiene er på det samme nivået som tidligere registrert under overvåkning i for eksempel indre Drammensfjord; 0,01 0,03 ng/l PCB (NGI, 2014). Figur 20 og Figur 21 viser konsentrasjonen av PAH-16 og PCB-7 gjennom hele vannsøylen i CTD 1. For de andre stasjonene er konsentrasjonen av PAH-16 og PCB-7 i samme størrelsesorden i 0,5 m over bunnen og 3 m over bunnen. \\xfil1\prodata$\2014\02\ \leveransedokumenter\rapport\ r datarapport_final_ao docx

25 Dokumentnr.: R Dato: Rev. nr.: 0 Side: 25 Tabell 3 Analyseresultater av PAH og PCB i vann ved hjelp av passive prøvetakere (POM). Antall meter over sjøbunn. Stasjon SF 1 SF 2 SF 3 SF 4 SF 5 Meter over bunn 0,5 m 3 m 6 m 9 m 12 m Overflaten 2 m 0,5 m 3 m 0,5 m 3 m 0,5 m 3 m Naphthalen µg/l 1,9E-03 2,6E-03 2,4E-03 2,0E-03 1,8E-03 1,8E-03 2,4E-03 2,0E-03 2,4E-03 2,8E-03 1,9E-03 1,7E-03 2,9E-03 Acenaphtylene µg/l 3,5E-04 4,3E-05 4,8E-05 4,7E-05 5,0E-05 4,0E-05 2,7E-04 5,4E-05 5,0E-05 1,6E-05 3,9E-05 4,0E-05 4,6E-05 Acenaphthene µg/l 1,0E-03 7,7E-04 6,1E-04 5,7E-04 4,3E-04 5,1E-04 8,0E-04 4,8E-04 5,4E-04 3,3E-04 5,7E-04 6,6E-04 6,0E-04 Fluorene µg/l 4,5E-03 2,4E-03 2,0E-03 2,3E-03 2,2E-03 1,8E-03 3,5E-03 2,5E-03 2,0E-03 8,5E-04 2,2E-03 2,7E-03 2,1E-03 Phenanthrene µg/l 7,6E-03 2,2E-03 1,2E-03 2,6E-03 2,2E-03 1,3E-03 5,1E-03 3,1E-03 2,1E-03 4,3E-04 1,4E-03 3,1E-03 1,6E-03 Antracene µg/l 1,2E-04 1,9E-04 1,0E-04 6,4E-05 3,7E-05 3,4E-05 9,8E-05 6,7E-05 3,5E-05 4,9E-05 5,5E-05 8,4E-05 4,6E-05 Fluorantene µg/l 4,7E-04 4,8E-04 2,8E-04 4,9E-04 2,9E-04 2,3E-04 6,4E-04 6,9E-04 3,1E-04 1,0E-04 2,5E-04 8,3E-04 2,4E-04 Pyrene µg/l 5,8E-04 5,2E-04 2,8E-04 4,3E-04 4,0E-04 1,9E-04 1,3E-03 1,5E-03 3,3E-04 1,1E-04 2,8E-04 1,4E-03 2,2E-04 Benz(a)antracen µg/l 8,6E-07 2,5E-06 2,0E-06 1,8E-06 1,2E-06 1,5E-06 8,4E-06 3,2E-06 2,5E-06 9,8E-07 1,8E-06 2,6E-06 2,2E-06 Chrysene µg/l 2,9E-06 7,8E-06 7,1E-06 6,3E-06 5,6E-06 7,3E-06 1,6E-05 1,0E-05 7,6E-06 2,7E-06 6,2E-06 8,6E-06 7,1E-06 Benzo[b]fluoranthene µg/l 2,9E-06 1,2E-05 4,0E-06 1,5E-05 2,1E-05 1,1E-05 2,1E-05 4,5E-05 1,2E-05 3,6E-05 1,6E-05 1,6E-05 1,5E-05 Benzo(k)fluorantene µg/l 1,2E-05 2,2E-05 2,0E-05 2,2E-05 1,5E-05 1,4E-05 2,8E-05 2,1E-05 5,5E-06 6,8E-06 1,3E-05 1,4E-05 1,4E-05 Benzo(a)pyrene µg/l 1,3E-06 2,6E-06 2,0E-06 1,6E-06 1,1E-05 5,9E-07 4,0E-06 2,4E-06 1,3E-06 3,5E-07 1,2E-06 1,2E-06 1,4E-06 Indeno(123cd)pyren µg/l 9,9E-06 1,1E-05 1,0E-05 8,8E-06 8,3E-06 8,1E-06 1,2E-05 6,8E-06 7,2E-06 4,8E-06 5,7E-06 1,9E-05 1,4E-05 Dibenz(ah)antracene µg/l 1,5E-07 2,6E-07 1,3E-06 4,2E-07 4,0E-07 4,8E-07 3,2E-07 4,5E-07 2,2E-07 1,7E-07 2,1E-07 1,6E-07 4,2E-07 Benzo(ghi)perylen µg/l 1,4E-06 2,2E-06 1,6E-06 1,4E-06 1,2E-06 9,4E-07 1,8E-06 1,8E-06 9,9E-07 3,8E-07 1,0E-06 1,1E-06 7,1E-07 SUM PAH-16 µg/l 0,0166 0,0093 0,0070 0,0086 0,0075 0,0059 0,014 0,010 0,0078 0,0048 0,0068 0,011 0,0078 PCB-28 ng/l 9,6E-03 3,9E-03 2,4E-03 2,9E-03 2,0E-03 1,2E-03 1,2E-02 4,6E-03 2,1E-03 7,0E-04 1,7E-03 4,5E-03 2,0E-03 PCB-52 ng/l 4,5E-03 2,1E-03 1,1E-03 1,9E-03 1,5E-03 5,5E-04 7,1E-03 3,0E-03 1,3E-03 7,7E-04 1,4E-03 3,2E-03 1,0E-03 PCB-101 ng/l 5,4E-04 7,8E-04 4,4E-04 6,4E-04 4,4E-04 2,3E-04 1,4E-03 1,1E-03 4,6E-04 1,7E-04 4,1E-04 1,5E-03 4,2E-04 PCB-118 ng/l 2,0E-04 3,2E-04 1,8E-04 2,5E-04 1,8E-04 8,5E-05 6,9E-04 4,4E-04 1,9E-04 7,0E-05 1,6E-04 5,9E-04 1,7E-04 PCB-153 ng/l 6,4E-05 1,1E-04 8,6E-05 1,1E-04 6,4E-05 4,9E-05 1,7E-04 1,4E-04 6,8E-05 2,9E-05 8,4E-05 1,7E-04 6,9E-05 PCB-138 ng/l 5,3E-05 1,8E-04 1,1E-04 1,3E-04 8,2E-05 6,1E-05 2,0E-04 1,5E-04 7,8E-05 2,9E-05 7,8E-05 1,6E-04 7,5E-05 PCB-180 ng/l 4,4E-05 2,5E-05 2,2E-05 2,5E-05 1,3E-05 8,6E-06 3,0E-05 2,4E-05 1,6E-05 6,5E-05 1,8E-05 2,0E-05 1,8E-05 SUM PCB-7 ng/l 0,015 0,0074 0,0043 0,0059 0,0042 0,0021 0,0220 0,0095 0,0042 0,0018 0,0038 0,010 0,0038 \\xfil1\prodata$\2014\02\ \leveransedokumenter\rapport\ r datarapport_final_ao docx

26 Dokumentnr.: R Dato: Rev. nr.: 0 Side: 26 0 PAH-16 (µg/l) 0 0,002 0,004 0,006 0,008 0,01 0,012 0,014 0,016 0,018 Dybde (m) Figur 20 Konsentrasjon av PAH-16 i stasjon CTD 1 i det dypeste området i Horten Indre Havn målt med POM i perioden 25. mars 2014 til 27. mai PCB-7 (ng/l) 0 0,002 0,004 0,006 0,008 0,01 0,012 0,014 0,016 Dybde (m) Figur 21 Konsentrasjon av PCB-7 i stasjon CTD 1 i det dypeste området i Horten Indre Havn målt med POM i perioden 25. mars 2014 til 27. mai Sedimentfeller Analyseresultatene og beregnet sedimentasjonsrate fra sedimentfellene er gitt i Tabell 4. Analyserapporten er presentert i Vedlegg D. Resultatene er sammenlignet med Miljødirektoratets tilstandsklasser for innhold av utvalgte organiske stoffer i sedimenter (Miljødirektoratet, 2007). Resultatene viser at konsentrasjoner av metaller og utvalgte organiske miljøgifter i sedimenterende materiale er, for utenom SF 2 (plassert innerst ved kanalen), under kvantifiseringsgrensen eller er av tilfredsstillende kvalitet og innenfor tilstandsklasse II. \\xfil1\prodata$\2014\02\ \leveransedokumenter\rapport\ r datarapport_final_ao docx

27 Dokumentnr.: R Dato: Rev. nr.: 0 Side: 27 Tabell 4 Analyseresultater for sedimentfellene utplassert i perioden 25. mars 2014 til 27. mai ELEMENT SAMPLE SF 1 øvre SF 1 nedre SF 2 SF 3 SF 4 SF 5 Mengde total g 6,2 7,5 8,5 1) 7,4 9,4 2) 7,3 Mengde g/(m 2 d) Rør som ble benyttet Antall x Diameter 4 x 7 cm 4 x 7 cm 2 x 7 cm 2 x 7 cm 2 x 10 cm 4 x 7 cm Sedimentasjonsrate mm/år 1,7 2,0 4,6 4,0 2,5 2,0 As (Arsen) mg/kg TS 3,1 2,1 10 2,6 5 4,1 Cd (Kadmium) mg/kg TS <0,10 <0,10 0,12 <0,10 <0,10 <0,10 Cr (Krom) mg/kg TS 6,3 4,3 17 5, Cu (Kopper) mg/kg TS 8,6 7, Hg (Kvikksølv) mg/kg TS <0,10 <0,10 0,82 <0,10 0,12 <0,10 Ni (Nikkel) mg/kg TS 4 3,1 11 3,7 8,9 6,1 Pb (Bly) mg/kg TS Zn (Sink) mg/kg TS Acenaftylen mg/kg TS <0,050 <0,050 <0,050 <0,050 <0,050 <0,050 Antracen mg/kg TS <0,050 <0,050 0,075 <0,050 <0,050 <0,050 Fluoranten mg/kg TS <0,050 <0,050 0,39 0,052 0,073 <0,050 Pyren mg/kg TS <0,050 <0,050 0,38 <0,050 0,077 <0,050 Benso(a)antracen mg/kg TS <0,050 <0,050 0,21 <0,050 <0,050 <0,050 Benso(b)fluoranten mg/kg TS <0,050 <0,050 0,28 <0,050 <0,050 <0,050 Benso(ghi)perylen mg/kg TS <0,050 <0,050 0,29 <0,050 <0,050 <0,050 Indeno(123cd)pyren mg/kg TS <0,050 <0,050 0,28 <0,050 <0,050 <0,050 Sum PAH-16 mg/kg TS n.d. n.d. 2,78 0,052 0,15 n.d. Sum PCB-7 mg/kg TS n.d. n.d. 0,0661 n.d. n.d. n.d. 1) Prøven inneholdt hvitt materiale som kan være forårsaket av tauverket som hadde kommet over sedimentfeller. Mengde materiale kan ha blitt overestimert samt at kvaliteten av prøven også kan ha vært påvirket. 2) Kan ha blitt litt underestimert som følge av noe tapt materiale da den ene røret falt over i forbindelse med innhenting. Målestasjon SF 1 var etablert som referansestasjon for å dokumentere den naturlige sedimentasjonen i Horten Indre Havn. Sedimentasjonshastighet er beregnet som ca. 2 mm/år basert på de målingene gjennomført her våren Sedimentfellene plassert både i målestasjon SF 4 og SF 5 viste en lignende sedimentasjonsrate (2 2,5 mm/år). Disse verdiene indikerer at bunnsedimentene ved SF 4 ikke er signifikant påvirket av oppvirvling forårsaket av skipstrafikk (se kapittel 4.6) og at sjøbunnen ved SF 5 ikke er påvirket av eventuelle tilførsel av forurensning fra land i perioden som var undersøkt. Området ved SF 3 viser en høyere sedimentasjonshastighet med 4 mm/år, og kvaliteten av sedimenterende materiale er av tilfredsstillende kvalitet og innenfor tilstandsklasse II. Det er uklart om dette skyldes tilførsel av renere materiale fra land eller om 4 mm/år er en hastighet innenfor den naturlige variasjon for Horten Indre Havn (f. eks. reproduserbarhet av målemetoden). Uansett antyder resultatene en positiv forbedring av bunnsedimentene i dette området gitt at konsentrasjonene er representative for den årlige tilførselen. \\xfil1\prodata$\2014\02\ \leveransedokumenter\rapport\ r datarapport_final_ao docx

28 Dokumentnr.: R Dato: Rev. nr.: 0 Side: 28 Områdene ved SF 2, utenfor Hortenskanalen, viser også en høyere sedimentasjonshastighet av 4,6 mm/år. Men sedimenteringshastigheten i SF 2 kan være noe påvirket av det hvite materialet som ble observert i det ene pleksiglassrøret. Dette kan skyldes tauverket som hadde kommet over sedimentfeller i perioden fellen var satt ut. Mens taurester vil overestimere mengde sedimenterende materiale er det lite sannsynlig at taurester påvirker kvaliteten av det sedimenterende materialet. Analyseresultatene viser konsentrasjoner av både metaller, PAH-16 og PCB-7 som ikke er tilfredsstillende i henhold til Miljødirektoratets tilstandsklasser. 4.5 Strømmålinger Strømmålingene viser at i perioden 5. mai 13. mai 2014 er det en relativ uniform strøm med tanke på strømretning og strømhastighet gjennom hele vannsøylen i det aktuelle målepunktet, T1. Tabell 5 viser strømretning med rosegraf, samt gjennomsnittlig strømhastighet for hver enkelt celle gjennom hele vannsøylen. Den høyeste gjennomsnittsstrømhastigheten (7,4 cm/s) er målt ved overflaten, mens den laveste (4,8 cm/s) er målt ved bunnen i perioden 5. mai 13. mai, Figur 22. Strømhastigheten har blitt målt til over 20 cm/s ned til ca. 3 meters vanndyp. 0 Strømhastighet (cm/s) Dybde (m) Min 25 persentil Gjennomsnitt 75 persentil 90 persentil Maks Figur 22 Målt strømhastighet ved T1, oppgitt i minimumsverdier, 25 persentil, gjennomsnitt, 75 persentil, 90 persentil og maksverdier for hver enkelt celle gjennom vannkolonne i perioden 5. mai 13. mai \\xfil1\prodata$\2014\02\ \leveransedokumenter\rapport\ r datarapport_final_ao docx

29 I perioden som det ble simulert propelloppvirvling ble det også målt strøm i T1, (se Figur 23). I figuren er det en periode hvor strømhastigheten økte i vannmassene fra 1,7 meters vanndyp til 4,4 m (blå ring i Figur 23). Dette kan settes i sammenheng med at taubåten John manøvrerte i området nært T1 i det tidsrommet. Dokumentnr.: R Dato: Rev. nr.: 0 Side: Strømhastighet (cm/s) ,4 meter 1,7 meter : : : :21 Aksetittel Figur 23 Strømhastighet mens manuelle turbiditetsmålinger pågår den 5. mai Blå ring markerer høyere strømhastighet som kan settes i sammenheng med manøvrering av taubåten John. Strømretningen varierer mellom vestlig og nordvestlig, Tabell 5. Dette indikerer at strømmen langs den vestlige kaien på HIP går langs kaien og mot nordvest. Strømmen kan være påvirket av vann som kommer ut Hortenskanalen. Hensikten med strømmålingene var å dokumentere strømhastighet og retning som innspill for vurdering av spredningspotensialet, spesielt under manøvrering av taubåten for å simulere oppvirvling av sediment som følge av skipstrafikk. For å få en oversikt over strømforholdene på andre tider av året er det nødvendig med flere målinger og ved flere posisjoner i Horten Indre Havn. \\xfil1\prodata$\2014\02\ \leveransedokumenter\rapport\ r datarapport_final_ao docx

30 Tabell 5 Resultater fra strømmålingene. Strømmåleren var plassert i stasjon T1 (10 meter vanndyp), og målte strømretning og hastighet i celler på 1 meter gjennom hele vannsøylen. Cellene overlappet med 0,1 meter. Dybde oppgitt i tabellen angir midten på cellen. Strømmen har blitt målt i perioden mai Dybde (m) 8 (bunn) Strømretning rosegraf Dybde (m) Gjennomsnittshastighet Gjennomsnittshastighet 4,8 cm/s 3,5 5,8 cm/s Strømretning rosegraf Dokumentnr.: R Dato: Rev. nr.: 0 Side: 30 7,1 5,0 cm/s 2,6 6,9 cm/s 6,2 5,0 cm/s 1,7 7,4 cm/s 5,3 5,3 cm/s 0,8 (overflaten) 7,4 cm/s 4,4 5,6 cm/s 4.6 Turbiditetsmålinger Det ble målt turbiditet både ved bunnen i T1 med Aanderaas strøm-profiler og manuelt med håndholdt SAIV as. Figur 24 viser turbiditeten målt ved bunnen i T1 over en periode på ca. åtte døgn, mens Figur 25 viser turbiditeten i det samme punktet målt i perioden de manuelle turbiditetsmålingene ble utført. Begge figurene viser topper som muligens kan relateres til turbiditet som en følge av propelloppvirvling fra større båter som har manøvrert i området. \\xfil1\prodata$\2014\02\ \leveransedokumenter\rapport\ r datarapport_final_ao docx

31 Dokumentnr.: R Dato: Rev. nr.: 0 Side: 31 Figur 24 Turbiditetsmålinger gjort med Aanderaas strøm-profiler. Målingene er gjort ved bunnen i stasjon T1 i perioden 5. mai 13 mai Turbiditet (NTU) :18 10:01 10:45 11:28 12:11 12:54 13:37 14:21 15:04 15:47 16:30 17:13 17:57 18:40 19:23 Tidspunkt Figur 25 Turbiditetsmålinger gjort med Aanderaas strøm-profiler for perioden mens de manuelle målingen har pågått (5. mai 2014). Målingene er gjort ved bunnen i stasjon T1. Partikkelholdig vannmasse (1 4 NTU) fra propelloppvirvlingen er ringet inn. Det ble målt turbiditet manuelt i punktene oppgitt i Figur 14. Punktene ble delt inn i to ulike typer serier; tidsserier (T1-T4) og transekter (P1A/B og P2A/B). Hensikten med tidsseriene var å vurdere utviklingen av turbiditet i de ulike punktene over tid, mens transektene var for å vurdere utbredelsen av turbiditet i rom rett etter at taubåten John hadde virvlet opp \\xfil1\prodata$\2014\02\ \leveransedokumenter\rapport\ r datarapport_final_ao docx

32 sedimentene. Figur 26 til Figur 29 viser konturplott over turbiditetsdataene i punktene T1 til T4, mens Figur 30 til Figur 33 viser konturplott av turbiditet målt i transektene. Manøvreringen i punkt B, gitt på kartet i Figur 14, førte til at en turbiditetssky ble dannet. Punkt T4 er det nærmeste målepunkt til manøvreringen i punkt B. Figur 29 viser at turbiditetsmålingene i T4 fanget opp turbiditetsskyen rett etter manøvreringen til taubåten John. I tillegg viser figuren at turbiditeten ble målt til over 10 NTU og i hele vannsøylen ned til bunnen på 10 m vann-dybde. Målepunkt T3, som er ca. 250 m nordvest for T4, ser ikke ut til å være påvirket av manøvrering (se Figur 28) da alle målingene av turbiditet er lave (ca. 1 NTU). Målepunkt T1, som er ca. 500 m nord for punkt B, registrerer forhøyde turbiditet rett etter manøvreringen, men fanger ikke opp skyen som beveger seg nordover (se Figur 26). Denne skyen er derimot registrert i målepunkt T2, ca m nord for manøvreringen og viser at skyen hadde blitt mindre i størrelse og lavere i turbiditet (se Figur 27). Turbiditetsmålingene gjennomført i transekt i området ved punkt B også viser bevegelse av turbiditetsskyen i retning mot målepunkt T1. Med disse opplysningene så kan skyen begrenses i både rom og tid. En skjematisk illustrasjon av turbiditetsskyen som følge manøvreringen i punkt B er vist i Figur 34. Manøvreringen i punkt C ga en turbiditetssky som tydelig kan sees i konturplottene for transektene 2A og 2B (se Figur 32 og Figur 33). Bevegelse av skyen har også blitt registret i tidsseriene for T1 og T2 (se Figur 26 og Figur 27). Målingene ble avsluttet ca. en time etter manøvrering og derfor før turbiditetsskyen har lagt seg. Basert på turbiditetsmålinger gjort med Aanderaas strøm-profiler når turbiditet ca. 1 NTU to timer etter oppvirvling av bunnsedimenter (se Figur 25). En skjematisk illustrasjon av turbiditetsskyen som følge manøvreringen i punkt C er vist i Figur 34. Dokumentnr.: R Dato: Rev. nr.: 0 Side: 32 Figur 26 Konturplott av tidsserien av turbiditet målt manuelt i punktet T1. Røde vertikale felt viser periodene hvor taubåten John har manøvrert. x markerer målepunkt. \\xfil1\prodata$\2014\02\ \leveransedokumenter\rapport\ r datarapport_final_ao docx

33 Dokumentnr.: R Dato: Rev. nr.: 0 Side: 33 Figur 27 Konturplott av tidsserien av turbiditet målt manuelt i punktet T2. Røde vertikale felt viser periodene hvor taubåten John har manøvrert. x markerer målepunkt. Figur 28 Konturplott av tidsserien av turbiditet målt manuelt i punktet T3. Røde vertikale felt viser periodene hvor taubåten John har manøvrert. x markerer målepunkt. \\xfil1\prodata$\2014\02\ \leveransedokumenter\rapport\ r datarapport_final_ao docx

34 Dokumentnr.: R Dato: Rev. nr.: 0 Side: 34 Figur 29 Konturplott av tidsserien av turbiditet målt manuelt i punktet T4. Røde vertikale felt viser periodene hvor taubåten John har manøvrert. x markerer målepunkt. Figur 30 Konturplott av turbiditet målt i et transekt (1A) sør-nord etter at taubåten John hadde manøvrert ved den vestlige kaien ved HIP. x markerer målepunkt. \\xfil1\prodata$\2014\02\ \leveransedokumenter\rapport\ r datarapport_final_ao docx

35 Dokumentnr.: R Dato: Rev. nr.: 0 Side: 35 Figur 31 Konturplott av turbiditet målt i et transekt (1B) vest-øst etter at taubåten John hadde manøvrert ved den vestlige kaien ved HIP. x markerer målepunkt. Figur 32 Konturplott av turbiditet målt i et transekt (2A) sør-nord etter at taubåten John hadde manøvrert ved hoved-dokken ved HIP. x markerer målepunkt. \\xfil1\prodata$\2014\02\ \leveransedokumenter\rapport\ r datarapport_final_ao docx

36 Dokumentnr.: R Dato: Rev. nr.: 0 Side: 36 Figur 33 Konturplott av turbiditet målt i et transekt (2B) vest-øst etter at taubåten John hadde manøvrert ved hoved-dokken ved HIP. x markerer målepunkt. \\xfil1\prodata$\2014\02\ \leveransedokumenter\rapport\ r datarapport_final_ao docx