Austevoll kommune MØTEINNKALLING SAKSLISTE

Transkript

1 Austevoll kommune MØTEINNKALLING Utval: KOMMUNESTYRET Møtestad: KOMMUNESTYRESALEN Møtedato: Kl. 15:00 Eventuelt forfall skal meldast til tlf Offentleg servicekontor. Varamedlemar møter berre etter nærare innkalling frå administrasjonen. Møte er ope for tilhøyrarar. Saksdokument er lagde ut til offentleg gjennomsyn på Offentleg servicekontor. SAKSLISTE Sak nr. Saktittel 069/10 Godkjenning av møtebok kommunestyre /10 Underskriving av møteboka 071/10 Politisk kvarter 072/10 Referatsaker 073/10 Klage på vedtak i kommunestyret om val av revisor Saka vert ettersendt 074/10 Skatteinngongen mars/april /10 Rekneskapsrapport april 2010 Saka vert ettersendt 076/10 Overføring av unytta løyvingar frå , budsjettendringar 077/10 Inndekningsplan for underskot /10 Melding om kommunen sine lån og lånevilkår /10 Uttale om forslag til nye kriteria for fylkesvis fordeling av spelemidlar til anlegg for idrett og fysisk aktivitet 080/10 Reiselivsstrategi for Sunnhordland /10 Forslag til endring i forskrift om transport med ferje. 082/10 Gang- og sykkelveg Storebø sentrum 083/10 Salsløyve for øl salstid 084/10 Rehabilitering av naturfagsalen på Austevoll ungdomsskule 085/10 Gnr. 34 bnr. 02 Taranger (Haugsneset). Endeleg godkjenning av reguleringsplan Side 1 av2

2 086/10 Søknad om skjenkeløyve - Bekkjarvik kro 087/10 Søknad om skjenkjeløyve - Marsteinen Fyr Saka vert ettersendt Storebø, 19. mai 2010 Helge Andre Njåstad Ordførar Side 2 av2

3 SAKSFRAMLEGG Saksnr Utval Møtedato Sakshandsamar 069/10 KOMMUNESTYRET Astrid Norunn Fagerbakke Arkivsaknr. 10/637 Arkiv: FE- Godkjenning av møtebok kommunestyre Rådmannen si tilråding: Møteboka frå møte i kommunestyre vert godkjent slik ho ligg føre. Vedlagte saksdokument: Dok.dato Tittel Møtebok frå møte i kommunestyre Bakgrunn for saka: Møteboka frå møte i kommunestyret er lagt ut på heimesida Vurdering: 1

4 Austevoll kommune Møteprotokoll KOMMUNESTYRET Møtedato: Møtetid: Kl. 15:00 Møtestad: KOMMUNESTYRESALEN Saksnr.: 041/10-068/10 Følgjande medl. møtte: Parti Følgjande varamedl. møtte Parti Helge Andre Njåstad Jostein Blænes Renate Møgster Klepsvik Helge Otterå Ronald Persen Kjetil Østervold Olav Njåstad Øystein Østervold Julie Eide Solbakken Kurt Frank Olav O. Østervold Jane K. Stangeland Ove Fagerbakke Andreas Risøy Ingrid Vågen Duesund Torfinn Grav FRP H AP SP KRF Grete Hammervold Lars Ove Møgster Øystein Rabben Ingolv Skumsnes Cesilie Øxnes FRP H SP KRF Forfall frå følgjande medl.: Narve Møgster Ingunn Berge Vik Arne Kalve Klepsvik Edvard Johannes Stangeland Christian Halstensen Parti FRP H SP KRF Møteleiar: Frå adm. møtte: Ordførar Helge Andre Njåstad Rådmann Rolf Nøstdal, skulesjef Liv Maragareth Østervold, økonomisjef Liv Bente Storebø og nestleiar Osk Astrid N. Fagerbakke Utlevert i møtet: Tilleggssaker: 067/10 tilleggsløyving pleie- og omsorg, 068/10 søknad om kjøp av tilleggsareal til bustadtomt. Dok. 2 til sak 044/10 referatsaker + vedtak gjort i eldreråd, råd for menneske med nedsett funksjonsevne og arbeidsmiljøutvalet. Merknader: Innkalling: Merknad frå Jane Stangeland at det vert lagt fram tilleggssaker av Ingen merknader Helge Andre Njåstad Julie Eide Solbakken Olav Njåstad Ordførar

5 Sakliste Sak nr. Saktittel 041/10 Godkjenning av møtebok kommunestyre /10 Underskriving av møteboka 043/10 Politisk kvarter 044/10 Referatsaker 045/10 Møteprotokoll frå møte i kontrollutvalet /10 Møteprotokoll frå møte i kontrollutvalet /10 Årsmelding frå kontrollultvalet for /10 Rapport etter prosjekt innan selskapskontroll - forvaltning av eigarskap i Austevoll kommune 049/10 Val av revisor 050/10 Investeringsrekneskap Austevollshallen 051/10 Investeringsrekneskap Austevoll kunstgrasbane 052/10 Investeringsrekneskap Bekkjarvik kunstgrasbane 053/10 Investeringsrekneskap Hundvåkøy kunstgrasbane 054/10 Skatteinngongen februar/mars /10 Rekneskapsrapport mars /10 Situasjonen for legetenesta i Austevoll, no og i framtida 057/10 Tilskotsordning: Lokalmedisinske sentra og kommunesamarbeid 058/10 Helsesøstertenesta 059/10 Skulefritidsordning i Austevoll kommune hausten /10 Kulturbudsjettet - fordeling av faste tilskot og tilskot etter søknad 061/10 Gebyr etter ny matrikkellov - rabatt for større prosjekt 062/10 Lokalsamfunnsutvikling lyssetting 063/10 Feie- og tilsynstenesta - Leasing avtale Kverneland Bil as 064/10 Endring av navn på Storebø pleie- og omsorgsenter 065/10 Kommuneplan - arealdelen - rullering /10 Førebels føresegn - køyring med vass-scooter i Austevoll kommune. Nytt forslag til transportkorridor og oppvisningsområde 067/10 Tilleggsløyving pleie og omsorg 068/10 Søknad om kjøp av tilleggsareal til bustadtomt

6 041/10: Godkjenning av møtebok kommunestyre 2010 Vedtak: Møteboka frå kommunestyremøte 23. mars 2010 vert godkjent slik ho ligg føre. 042/10: Underskriving av møteboka Vedtak: Til å skriva under møteboka saman med ordførar vert valde: Julie Eide Solbakken og Olav Njåstad 043/10: Politisk kvarter Handsaming i møtet: Ordføraren orienterte om: Musikkbinge på Storebø tilskot frå staten på kr ,-. Samarbeid med Sunnhordland museum bl.a. om Hufthamartunet og båtbyggjerprosjekt (vil bli lagt fram sak til kommunestyre). Friluftsliv Austevoll kommune har fått tildelt 3 blåe bøyer i regi av KNMF (Spissøy, Skår og Nordre Navågen) som kan nyttast av fastbuande og turister til fortøyning av båter. Friluftsområde Sveholmen/Spissøy er i gjenge. Turlag/folkehelse kommunalt initiativ. Er blitt eit flott tiltak grunna private ildsjeler. Barnehage ny forskrift på høyring, kommunestyresak i junimøte. Behov for fleire barnehager, dialog med aktører som vil samarbeide/etablere seg i kommunen. Mål tilby alle plass i barnehage i nærområde. Bakkasundsplanen Planen vil bli handsama i planutvalet 11. mai 2010, evt. lagt ut på høyring, deretter handsaming i kommunestyre etter høyring. Spørsmål frå Jane Stangeland: Aktivitørstilling og aktivitetstilbodet ved sjukeheimane. Kva tid blir dette tilbodet gjenoppretta. Svar frå rådmannen: Aktivitørstillinga i den form den var er lagt ned. Det vil bli fast stilling på sjukeheimen som aktivitør og denne vil bli organiserast/sydd saman av leiar på sjukeheim og innehaver av stillinga. Spørsmål frå Julie Eide Solbakken: Kan Austevoll kommune arrangera ein dag der alle lag og organisasjoner kan få presentera kvad ei driv med. Dagen kan til dømes arrangerast i Austevollshallen. Det blir ein open dag for alle innbyggjarane i kommunen. Svar frå rådmannen: Positivt innspel som administrasjonen vil sjå på. Spørsmål frå Helge Otterå: Det er plasser fleire ladestasjoner for el-bilar i kommunen. Har vegkontoret planer om å skilte dette langs hovudvegane i kommunen. Svar frå rådmannen: Administrasjonen vil ta saka opp med vegkontoret. Spørsmål frå Jostein Blænes:

7 For ei tid tilbake var det nevnt at kommunen var i dialog med Kystverket om å kjøpe eit område i Stolmavågen for å få sletta klausuler i området. Kan det bli fortgong i den saka? Svar frå ordføraren: Kommunen er i dialog med Kystverket om å kjøpa moloen slik at klausuler/restriksjoner kan opphevast. Det er eit problem i dag for dei som ønskjer å nytta seg av vågen innanfor moloen til fiskerihavn. Dei som evt. kan få nytta seg av området dersom kommunen får overta bør bidra i spleiselaget. Vedtak: Vert lagt ved møteboka. 044/10: Referatsaker Vedtak: Meldingane vert tekne til etterretning slik dei ligg føre. 045/10: Møteprotokoll frå møte i kontrollutvalet Vedtak: Austevoll kommunestyre tek møteprotokoll frå møte i kontrollutvalet til orientering. 046/10: Møteprotokoll frå møte i kontrollutvalet Vedtak: Austevoll kommunestyre tek møteprotokoll frå møte i kontrollutvalet til orientering. 047/10: Årsmelding frå kontrollultvalet for 2009 Vedtak: Kommunestyret godkjenner årsmelding frå kontrollutvalet for /10: Rapport etter prosjekt innan selskapskontroll - forvaltning av eigarskap i Austevoll kommune Handsaming i møtet: Jostein Blænes overtok som setteordførar medan Helge Andre Njåstad var på talarstolen. Framlegg frå FRP v/helge Andre Njåstad: Austevoll kommunestyre viser til at Austevoll har relativt få selskap kommunen er medeigar i. Etter kommunestyret sitt syn er kommunen sitt system for eigarskapskontroll tilfredstillande. På den bakgrunn vil ikkje kommunestyre prioritere tidsbruk og løyving til ein slik gjennomgang nå. Det vart røysta over tilrådinga frå kontrollutvalet og framlegg frå FRP. Framlegget vart vedteke med 14 mot 7 røyster (Julie Eide Solbakken, Kurt Frank, Lars Ove Møgster, Olav O. Østervold Høgre. Jane K. Stangeland, Ove Fagerbakke og Andreas Risøy Arbeiderpartiet). Vedtak:

8 Austevoll kommunestyre viser til at Austevoll har relativt få selskap kommunen er medeigar i. Etter kommunestyret sitt syn er kommunen sitt system for eigarskapskontroll tilfredstillande. På den bakgrunn vil ikkje kommunestyre prioritere tidsbruk og løyving til ein slik gjennomgang nå. 049/10: Val av revisor Handsaming i møtet: Sak 049/10 vart handsama etter sak 056/10. Kari Nygård frå Hordaland fylkeskommune, sekretariat for kontrollutvalet, orienterte i møte om konkurranseprosessen av revisjonstenester for ny avtaleperiode. Framlegg frå FRP v/jostein Blænes: Austevoll kommunestyre send saka tilbake til kontrollutvalet for ny vurdering. Kommunestyret ber kontrollutvalet vurdere å bruke anna kompetent miljø til også vurdere dei ulike selskapa opp mot kvarande i forhold til dei kriteria som er nytta i anbodsgrunnlaget. Det vart først føreteke prøverøysting der tilrådinga frå kontrollutvalet fekk 12 røyster og framlegget frå FRP fekk 9 røyster (FRP). Det vart deretter røysta over kontrollutvalet si tilråding og framlegget frå FRP. Tilrådinga frå kontrollutvalet vart vedteke mot 9 røyster (FRP). Vedtak: Austevoll kommunestyre vel Deloitte AS som revisor frå til med opsjon for Austevoll kommune til forlengje avtalen med 2 år. 050/10: Investeringsrekneskap Austevollshallen Vedtak: Austevoll kommunestyre godkjenner rekneskapen for Austevollshallen. 051/10: Investeringsrekneskap Austevoll kunstgrasbane Vedtak: Austevoll kommunestyre godkjenner rekneskapen for Austevoll kunstgrasbane. 052/10: Investeringsrekneskap Bekkjarvik kunstgrasbane Vedtak: Austevoll kommune godkjenner rekneskapen Bekkjarvik kunstgrasbane. 053/10: Investeringsrekneskap Hundvåkøy kunstgrasbane Vedtak: Austevoll kommunestyre godkjenner rekneskapen for Hundvåkøy kunstgrasbane.

9 054/10: Skatteinngongen februar/mars 2010 Vedtak: Vert lagt ved møteboka 055/10: Rekneskapsrapport mars 2010 Vedtak: Austevoll kommunestyre tek rekneskapsrapport etter mars 2010 til orientering 056/10: Situasjonen for legetenesta i Austevoll, no og i framtida Handsaming i møtet: Framlegg frå FRP v/renate Møgster Klepsvik: Austevoll kommune skal ha ein legebemanning slik at den normale vaktbelastning er 5 delt vakt. Det tilsetjast ein ny lege frå vinteren 2011 under føresetnad av at kontorforholda er på plass. Ved behandling av budsjett 2011 er det som mål å få auka stillingsheimel for legesekretær. Austevoll kommunestyre vedtek at når ein kjenner til innhaldet i samhandlingsreformen og nytt senter er planlagt og bygd skal kommunen ha eit helsesenter i tilknyting til Storebø pleie- og omsorgsenter. Fram til dette skal kommunen framleis ha legekontor i Bekkjarvik og på Storebø. Austevoll kommunestyre vil planlegge det nye senteret i samband med innføring av samhandlingsreforma i Austevoll. Det vil vera mest framtidsretta då eit nytt bygg vil kunne dekke fleire av dei behova som det ser ut til at kommunane må møta i samhandlingsreformen også behov for fleire legeheimlar i kommunane. Framlegg frå SP v/ingrid Vågen Duesund: Austevoll kommune skal ha ein legebemanning slik at den normale vaktbelastning er 5-delt vakt. Det skal tilsetjast ein ny lege frå vinteren 2011 underføresetnad av at kontorforholda er på plass. Ved behandling av budsjett 2011 er det som mål å få auka stillingsheimel for legesekretær. Austevoll kommunestyre vedtek at ein på sikt kan ha eit helsesenter. Plasseringa vert å koma attende til når samhandlingsreformen er på plass. Austevoll kommunestyre må sjå på ein struktur der ein har eit legekontor i Bekkjarvik og eit på Storebø. Austevoll kommunestyre ber om at det vert sett ned ei arbeidsgruppe som på sikt kan arbeida med dette. Austevoll kommunestyre gjer prinsippvedtak om å privatisere legane og ber rådmannen koma attende med konkret sak om det. Det vart først røysta over formannskapet si tilråding som ikkje fekk røyster og falt. Det vart deretter røysta over Senterpartiet sitt framlegg som fekk 3 røyster (Ingrid Vågen Duesund, Ingolf Skumsnes Senterpartiet. Øystein Rabben Høgre). Til slutt vart det røysta over Framstegspartiet sitt framlegg som fekk 19 røyster og vart vedteke. 2 røysta mot (Ingrid Vågen Duesund og Ingolf Skumsnes SP).

10 Vedtak: Austevoll kommune skal ha ein legebemanning slik at den normale vaktbelastning er 5 delt vakt. Det tilsetjast ein ny lege frå vinteren 2011 under føresetnad av at kontorforholda er på plass. Ved behandling av budsjett 2011 er det som mål å få auka stillingsheimel for legesekretær. Austevoll kommunestyre vedtek at når ein kjenner til innhaldet i samhandlingsreformen og nytt senter er planlagt og bygd skal kommunen ha eit helsesenter i tilknyting til Storebø pleieog omsorgsenter. Fram til dette skal kommunen framleis ha legekontor i Bekkjarvik og på Storebø. Austevoll kommunestyre vil planlegge det nye senteret i samband med innføring av samhandlingsreforma i Austevoll. Det vil vera mest framtidsretta då eit nytt bygg vil kunne dekke fleire av dei behova som det ser ut til at kommunane må møta i samhandlingsreformen også behov for fleire legeheimlar i kommunane. 057/10: Tilskotsordning: Lokalmedisinske sentra og kommunesamarbeid Handsaming i møtet: Framlegg frå FRP v/renate Møgster Klepsvik: Austevoll kommunestyre søker Helsedirektoret om tilskottsmidlar til lokalmedisinske sentra i tråd med skisse utarbeida av administrasjonen. Kommunestyret vil koma attende til finansiering av egenandelen til kommunen og vidare organisering av prosjektet herunder nedsetting av styring- og prosjektgruppe når kommunen kjenner til nivået for tilskottet. Det vart røysta over rådmannen si tilråding og framlegget frå FRP. Framlegget vart samrøystes vedteke. Vedtak: Austevoll kommunestyre søker Helsedirektoret om tilskottsmidlar til lokalmedisinske sentra i tråd med skisse utarbeida av administrasjonen. Kommunestyret vil koma attende til finansiering av egenandelen til kommunen og vidare organisering av prosjektet herunder nedsetting av styring- og prosjektgruppe når kommunen kjenner til nivået for tilskottet. 058/10: Helsesøstertenesta Handsaming i møtet: Kjetil Østervold fekk permisjon under handsaming av sak 058/10. Framlegg frå Høgre v/julie Eide Solbakken: Austevoll kommune vil oppretthalda drifta av helsesøstertenesta ut året. Me tek oppatt saka i budsjett Pengane vert henta frå reservepotten. Tilleggsframlegg frå FRP v/renate Møgster Klepsvik:

11 Austevoll kommunestyre ber om at helsesøstertenesta held fram med faste trefftider på Austevoll ungdomsskule. Det vart først røysta over Høgre si tilråding som fekk 8 røyster og falt (Høgre og AP). Deretter vart det røysta over rådmannen sin tilråding og tilleggsframlegg frå FRP som vart samrøystes vedteke. Vedtak: Kommestyre tar saka til orientering. Austevoll kommunestyre ber om at helsesøstertenesta held fram med faste trefftider på Austevoll ungdomsskule. 059/10: Skulefritidsordning i Austevoll kommune hausten Handsaming i møtet: Framlegg frå Høgre v/julie Eide Solbakken om at pkt. 2 går ut. Det vart røysta over rådmannen si tilråding: Pkt. 1 samrøystes vedteke 2 vart vedteke mot 8 røyster (Høgre og AP) 3 samrøystes vedteke Vedtak: 1. Austevoll kommunestyre vedtek at det blir SFO ordningar på Storebø og Selbjørn skule til om lag kr Kommunestyret vedtek framlegget til nye vedtekter for SFO ordningane i Austevoll kommune. 3. Kommunestyret vedtek at det blir løyvd kr for å fullfinansiere SFO ordningane ved Storebø og Selbjørn skule. Pengane vert overført frå reserveposten. 060/10: Kulturbudsjettet - fordeling av faste tilskot og tilskot etter søknad Handsaming i møtet: Endringsframlegg frå FRP v/øystein Østervold: Stryk vekk vedlikehald ASV. Idrettslagene tar vedlikehaldsfordelinga sjølv, på ,- kr. Kordan desse skal fordelast mellom idrettslagene og kven som utfører vedlikehaldet. Framlegg frå Høgre v/julie Eide Solbakken: Fordeling av faste tilskot: Løn til sekretær i Austevoll musikkråd - årleg kr ,-, pengane vert teke frå liv og lyst prosjektet. Oversendelsesframlegg frå AP v/jane Stangeland: Tillegg til pkt. 3: Kr ,- som i hovudsak er tiltenkt barne- og ungdomsaktiviteter. Midlane blir fordelte etter søknad og etter nokre fastlagde kriterium. Det vart først røysta over endringsframlegg frå Øystein Østervold som vart samrøystes vedteke. Framlegget frå Høgre fekk 7 røyster og falt (Høgre og SP).

12 Det vart røysta over pkt. 1/ 2 som vart samrøystes vedteke. Deretter pkt. 3 som vart samrøystes vedteke. Oversendelsesframlegget frå AP vart samrøystes vedteke. Vedtak: 1. Austevoll kommunestyre vedtek at det vert sett av eit fast årleg tilskot til følgjande: Liv og lyst Kr Løn til prosjektleiar, og ymse arrangement prosjektet/ymse Bergen og Omland Kr Kontingent 4 gangar årleg (2010: kr pr gang) Friluftsråd Austevoll ASV Kr Tilskot gitt for å finansiera "Ung jobb". Austevoll Røde kors (Bygdakino) Kr Husleigetilskot på kr pr gang til leige av kultursal til framvisning film (2010 tal). Jmf formannskapssak. Austevoll idrettråd Kr Årleg utbetaling gitt Idrettsrådet som fordeler midlane til alle medlemmane. Midlane er øyremerka trenaropplæring. Kulturpris Kr Årleg utdeling etter forslag frå innbyggjarane i Austevoll. Vedtak i formannskapet. Ungdommens kulturmønstring, UKM Hundvåkøy idrettslag, Selbjørn idrettslag, Austevoll idrettsklubb Austevoll idrettsanlegg, eldre del. Kr Kr Idrettslagene tar vedlikehaldsfordelinga sjølv, på ,- kr. Kordan desse skal fordelast mellom idrettslagene og kven som utfører vedlikehaldet. Kr Straumutgifter og renovasjon til Austevoll idrettsanlegg og klubbhuset. Parkeringsplass ungdomsskulen vert lyssett frå desse. Austevollhallen Kr Straum og noko vedlikehald/reinhaldsartiklar til Austevollhallen. Symjebassenget ved Austevoll ungdomsskule vert varma opp av anlegget i Austevollhallen. Storekalsøy museum Kr Utbetalt driftstilskot med kr 2417,- kr pr månad. Storebø gamle skule Kr Utbetalt driftstilskot med kr 6000,- kr pr år. Tilskota kan kome til å variere grunna budsjettsituasjon/ auke i driftsutgifter m.m. 2. Det setjast av kr på budsjett 2010 til vedlikehalda av løpebane på Austevoll idrettsanlegg. 3. Kr fordelt etter søknad til Austevoll kommune. Oversendelsesframlegg frå AP v/jane Stangeland: Tillegg til pkt. 3: Kr ,- som i hovudsak er tiltenkt barne- og ungdomsaktiviteter. Midlane blir fordelte etter søknad og etter nokre fastlagde kriterium. 061/10: Gebyr etter ny matrikkellov - rabatt for større prosjekt Vedtak:

13 Austevoll kommunestyre gjer formannskapet fullmakt å gje rabatt på større prosjekt der ein oppnår stordriftsfordeler med å gjennomføre alt i ein eingong framfor stykke vis og delt over mange år. Dette er samfunnsmessig fordel og difor kan formannskapet gje lågare samla gebyr. 062/10: Lokalsamfunnsutvikling lyssetting Vedtak: Austevoll kommunestyre vedtek at det vert bevilga kr for vidare utbygging av parken på Storebø og andre tilhøyrande areal som er kommunen sin eigedom på Storebø. Midlane skal nyttast til vidare utvikling av leikeområdet, til gangstiar, belysning og beplantning i området. Beløpet belastast investeringsfondet. 063/10: Feie- og tilsynstenesta - Leasing avtale Kverneland Bil as Vedtak: Austevoll kommunestyre vedtek at kr ,- frå budne driftsfond vert nytta til forskotsbetaling på leasing avtale med Kverneland Bil as. 064/10: Endring av navn på Storebø pleie- og omsorgsenter Vedtak: Austevoll kommunestyre vedtek at ein i samband med samanslåing av sjukeheimane, gjer det nye tilbodet namnet Austevoll pleie- og omsorgsenter. 065/10: Kommuneplan - arealdelen - rullering 2010 Vedtak: Austevoll kommunestyre gjer i medhald av plan- og bygningslova 11-12, vedtak om å gjennomføre planprosess med sikte på å revidere kommuneplanen si arealdel med føresegner og retningsliner, med spesiell vekt på strandsona og sjøområda. Administrasjonen vert bede om å leggja fram for kommunestyret, forslag til planprogram etter reglane i og 4-1. Då det i den nye plan og bygningslova skal vera tettare kopling mellom samfunnsdel og arealdel i kommuneplanen vert rådmannen bedt om å også legge fram sak til kommunestyret om rullering av samfunnsdelen. 066/10: Førebels føresegn - køyring med vass-scooter i Austevoll kommune. Nytt forslag til transportkorridor og oppvisningsområde Vedtak: Austevoll kommune har vurdert merknadane/ svara til uttalepartane, og vedtek førebels føresegn- køyring med vass-scooter i Austevoll kommune med dei endringane som no ligg føre. Området vil verte teke med i arbeidet med arealdelen av kommuneplanen under rulleringa. Bakgrunn: Formannskapet handsama sak om førebels føresegn- køyring med vass-scooter i Austevoll kommune, i møte den Etter uttalefrista gjekk ut, kom det merknader frå følgjande:! Fylkesmannen i Hordaland! Fiskeridirektoratet, reg. vest! Sjøfartsdirektoratet ingen merknad! Kystverket Vest

14 ! Austevoll Idrettsråd! Styret i Austevoll Seglforening! Lensmannen i Austevoll Følgjande endringar er gjort: Punkt 2 i føresegna: Det føreslegne oppvisningsområdet er flytta til eit stykke nord for Indreholmen, sjå vedl. kartskisse. Punkt 3 i føresegna: Transportkorridor. Det er sett av 1 slik korridor. Denne går frå Makkhamn og kortaste vegen langs landet, og til øvingsområdet. Sjå vedl. kartskisse. Punkt 4 i føresegna: Som eit siste avsnitt vert det teke med: All bruk av øvingsområdet, transportkorridoren og oppvisningsstaden krev løyve frå kommunen, jfr. punkt 6. Kommunen vil dermed sørgje for at det ikkje føregår vass-scooterkøyring i tidsrommet når det vert arrangert NM eller KM i regi av Austevoll Seilforening. Punkt 5 i føresegna: Her vil vi etterkomme lensmannen sitt ynskje: På søndagar og andre heilagdagar vert det ikkje tillete køyring mellom kl og Det vert samstundes presisert i forenkla tekst: Eit løyve gjeld for ein scooter, og vert gjeve for eit år av gangen. Ein klubb kan t.d. søkje om fleire løyve samstundes, men også her er det krav at løyva gjeld i eit år. Når det gjeld innvendingane frå Austevoll Idrettsråd og Austevoll Seglforening meiner kommunen at eit samarbeid mellom dei ulike aktørane innan idretten er rette vegen å gå. Ved å ha ein open kommunikasjon mellom laga, så slepp ein ein konfliktar som Austevoll Seglforening skisserar i sitt svarbrev til kommunen. 067/10: Tilleggsløyving pleie og omsorg Vedtak: Austevoll kommunestyre gjev pleie og omsorg ei tilleggsløyving på inntil kr ,- for å kunne oppretthalde forsvarleg drift av heimetenestene og sjukeheimane i kommunen. Pengane vert henta frå reservepotten. Rådmannen får fullmakt til å fordele beløpet.

15 068/10: Søknad om kjøp av tilleggsareal til bustadtomt Handsaming i møtet: Framlegg frå FRP v/helge Andre Njåstad: Austevoll kommunestyre vedtek at Jofrid Kalve og Bernt Ove Sæle får kjøpa omsøkt areal + 5 meter (munnleg fremma ønskje) tilleggsareal til bustadtomt gnr. 28 bnr. 50 i Haugavikneset bustadområde. Kommunestyret understreker at salet ikkje endrar reguleringsplanen og evt. krav om endringer må takast av kjøpar. Men sidan bustadhuset framleis skal plasserast på område avsett til bustadhus i reguleringsplanen finn ikkje kommunestyret at planendring er naudsynt. Det vart røysta over tilrådinga frå rådmannen og framlegget frå FRP, framlegget vart samrøystes vedtek. Vedtak: Austevoll kommunestyre vedtek at Jofrid Kalve og Bernt Ove Sæle får kjøpa omsøkt areal + 5 meter (munnleg fremma ønskje) tilleggsareal til bustadtomt gnr. 28 bnr. 50 i Haugavikneset bustadområde. Kommunestyret understreker at salet ikkje endrar reguleringsplanen og evt. krav om endringer må takast av kjøpar. Men sidan bustadhuset framleis skal plasserast på område avsett til bustadhus i reguleringsplanen finn ikkje kommunestyret at planendring er naudsynt.

16 SAKSFRAMLEGG Saksnr Utval Møtedato Sakshandsamar 070/10 KOMMUNESTYRET Astrid Norunn Fagerbakke Arkivsaknr. 10/378 Arkiv: FE- Underskriving av møteboka kommunestyre 2010 Rådmannen si tilråding: Til å skriva under møteboka saman med ordføraren vart valde: Vedlagte saksdokument: Bakgrunn for saka: Vurdering: 1

17 SAKSFRAMLEGG Saksnr Utval Møtedato Sakshandsamar 071/10 KOMMUNESTYRET Astrid Norunn Fagerbakke Arkivsaknr. 10/379 Arkiv: FE- Politisk kvarter Rådmannen si tilråding: Vedlagte saksdokument: Bakgrunn for saka: Politisk kvarter er politikarane sin arena til å ta opp spørsmål i formannskaps- og kommunestyremøta. Spørsmåla kan rettast til politisk leiing ved ordførar eller administrasjonen ved rådmann. Dersom spørsmåla ikkje kan svarast på direkte, vert desse svara på i neste møte. Det kan ikkje gjerast vedtak i saker som vert teken opp dersom 1/3 av medlemane eller møteleiar set eg mot dette, jfr. kommunelova. Vurdering: 1

18 Saksframlegg SAKSGANG Styre, utval, m.m. Møtedato Saksnr Sakshands. KOMMUNESTYRET /10 ANF Avgjerd av: Saksansv.: Astrid Norunn Fagerbakke Arkiv: TI-&17 Objekt: Arkivsaknr 10/1006 Referatsaker Refererte skriv og meldingar: Nr Dok.ID T Dok.dato Avsendar/Mottakar Tittel 1 10/6509 I Fylkesmannen i Hordaland Kommunegaranti - Hundvåkøy idrettslag 2 10/6604 U Hundvåkøy Idrettslag Kommunal garanti for lån 3 10/6508 I Fylkesmannen i Hordaland Kommunegaranti -Selbjørn idrettslag 4 10/6615 U Selbjørn Idrettslag Kommunal garanti for lån 5 10/5312 I Husbanken Førebels søknad om investeringstilskudd - Storebø po-senter 6 10/6137 U Føresette i grunnskulen Informasjon til føresette om ny ordning med gratis leksehjelp frå hausten /7245 U Hordaland fylkeskommune Austevoll vidaregåande skule 8 10/6483 U Opplysningsvesenets fond Parkeringsplass Storebø (1000-årsstaden) 9 10/7235 N Austevoll kommunestyre Spørsmål om brua i Torangsvåg 10 10/6045 I Aksjonsgruppa Skulevegen - RV 546 frå Haukanes til Eidsbøen - Bjellandsveien 11 10/7279 U Aksjonsgruppa Vedk. RV 546 frå Haukanes til Eidsbøen 12 10/7282 U Kystverket region Stolmavågen - indre vest 13 10/3392 X Austevoll kommunestyre fiskerihamn Feiing og tilsyn med fyringsanlegg - varsling og gjennomføring

19 RÅDMANNEN SI TILRÅDING: Meldingane vert tekne til etterretning slik dei ligg føre.

20

21 Austevoll kommune Hundvåkøy Idrettlag v/birthe Taranger 5384 TORANGSVÅG Vår ref. Arkivkode Dykkar ref. Dato 10/373-10/6604/SHO FE Kommunal garanti for lån Austevoll kommune viser til idrettslaget sin søknad om kommunal garanti for eit lån på kr ,- teke opp i samband med bygging av fotballbane på Hundvåkøy. Austevoll kommunestyre hadde søknaden føre i møte 16. februar i år. Det vart under sak 020/10 gjort følgjande samrøystes vedtak: 1. Austevoll kommunestyre vedtek at Austevoll kommune gjev sjølvskuldnar kausjon for eit lån på kr ,-, som Hundvåkøy idrettslag har teke i Sparebanken Vest. 2. Austevoll kommunestyre vedtek at garantien fell vekk når tippemidlane er utbetalt. 3. Austevoll kommunestyre set som føresetnad at tippemidlar til Hundvåkøy idrettslag skal overførast Sparebanken Vest til nedbetaling av lånet. 4. Austevoll kommunestyre tek atterhald om fylkesmannen si godkjenning av garantivedtaket. Fylkesmannen i Hordaland har ved brev av 30. april i år godkjent kommunestyret sitt garantivedtak. Kopi av fylkesmannen sitt brev følgjer som vedlegg. Me vil råda idrettslaget til å reforhandle lånet og be om lågare rente når nå denne garantien er på plass. Er det noko kommunen kan bidra med i dialogen med banken ta kontakt med oss. Lykke til, Med helsing Postadresse Telefon Telefaks Bankgiro Bankgiro E post: postmottak@austevoll.kommune.no 5392 Storebø Foretaksreg. NO MVA

22 Austevoll kommune Side 2 av 2 Helge Andre Njåstad Ordførar Kopi: Sparebanken Vest m/vedlegg. Vedlegg. Arkivsak: 10/373-5

23

24 Austevoll kommune Selbjørn Idrettslag Boks BEKKJARVIK Vår ref. Arkivkode Dykkar ref. Dato 10/275-10/6615/SHO FE Kommunal garanti for lån Austevoll kommune viser til idrettslaget sin søknad om kommunal garanti for eit lån på kr ,-, teke opp i samband med bygging av nytt idrettsanlegg i Bekkjarvik. Austevoll kommunestyre hadde søknaden føre i møte 16. februar i år. Det vart under sak 007/10 gjort følgjande samrøystes vedtak: 1. Austevoll kommunestyre vedtek at Austevoll kommune gjev sjølvskuldnar kausjon for eit lån på kr ,- som Selbjørn idrettslag har teke opp i Sparebanken Vest. 2. Austevoll kommunestyre vedtek av garantien fell vekk når tippemidlane er utbetalt. 3. Austevoll kommunestyre set som føresetnad at tippemidlar til Selbjørn idrettslag skal overførast Sparebanken Vest til nedbetaling av lånet. 4. Austevoll kommunestyre tek atterhald om fylkesmannen si godkjenning av garantivedtaket. Fylkesmannen i Hordaland har ved brev av 30. april i år godkjent kommunestyret sitt garantivedtak. Kopi av fylkesmannen sitt brev følgjer som vedlegg. Me vil råda idrettslaget til å reforhandle lånet hos banken for å oppnå lågare rente. Er det noko kommunen kan bidra med i denne dialogen ta kontakt, Lykke til Med helsing Postadresse Telefon Telefaks Bankgiro Bankgiro E post: postmottak@austevoll.kommune.no 5392 Storebø Foretaksreg. NO MVA

25 Austevoll kommune Side 2 av 2 Helge Andre Njåstad Ordførar Kopi: Sparebanken Vest m/vedlegg. Vedlegg. Arkivsak: 10/275-5

26

27 Austevoll kommune Føresette i grunnskulen Vår ref. Arkivkode Dykkar ref. Dato 10/880-10/6137/LIØ FE INFORMASJON TIL FØRESETTE OM NY ORDNING MED GRATIS LEKSEHJELP FRÅ HAUSTEN 2010 For å få til ei ordninga med gratis leksehjelp frå klasse frå hausten 2010 har ein vald følgjande ordning for grunnskulane i Austevoll kommune:! Gratis leksehjelp blir innført på alle barneskulane frå hausten 2010.! Den einskilde skule er ansvarleg for organisering av tilbodet.! Då ordninga pr i dag er frivillig, blir tilbod om leksehjelp gitt etter at den obligatoriske undervisninga er avslutta for dagen.! For den einskilde elev skal det til saman frå klasse gjevast tilbod om 8 timar gratis leksehjelp. Døme på organisering: 1. klasse, 2 timar gratis leksehjelp 2. klasse, 2 timar gratis leksehjelp 3. klasse, 2 timar gratis leksehjelp 4. klasse, 2 timar gratis leksehjelp Eleven har etter 4 år fått til saman tilbod om 8 timar gratis leksehjelp.! Det er frå departementet pr i dag ikkje stilt krav om pedagogisk kompetanse for tilsette som kan gje leksehjelp.! Det har ikkje vore høve til å sette opp ekstra skuleskyss i samband med tilbodet om leksehjelp. Austevoll kommune vil fortløpande evaluere ordninga, og ein vil gjennom samarbeid med Midthordland kompetanseregion og andre kommunar sjå på ulike modellar for organisering. Underteikna vonar tilbodet om gratis leksehjelp kan bli eit attraktivt tilbod for elevane. Lukke til. Undervisning og kultur Liv Margareth Østervold Skulesjef Postadresse Telefon Telefaks Bankgiro Bankgiro E post: postmottak@austevoll.kommune.no 5392 Storebø Foretaksreg. NO MVA

28 Austevoll kommune Side 2 av 2 Dette dokument er elektronisk godkjent og treng difor ikkje underskrift. Kopi til: Kolbeinsvik skule Møkster skule Selbjørn skule Storebø skule Trolandshamar skule Arkivsak: 10/880-2

29 Austevoll kommune Hordaland fylkeskommune Fylkesutvalet & Opplæring og helseutvalet Vår ref. Arkivkode. Dykkar ref. Dato AUSTEVOLL VIDAREGÅANDE SKULE Eg viser til sak som skal opp i opplæring og helseutvalet 18. mai og Fylkesutvalet 20. mai om klassetilbod. Austevoll-samfunnet er opptatt av eit godt tilbod ved skulen vår og difor uroa over innstillinga om å leggje ned 4 linjer som alle er viktige for lokalsamfunnet. Eg viser til skriv frå fleire verksemder i Austevoll der verksemdene tek på seg oppgåver med den praktiske opplæringa. Dette ser me på som ein vinn vinn situasjon der skulen sparar utgifter som verksemdene tek på seg samstundes som verksemdene sikrar at utdanninga er kopla til det behovet næringslivet har. Austevoll kommune vil tilby det samme som verksemdene når det gjeld helse og sosiallinjene. For kommunen er det viktig for å sikre rekruttering til vår eldresomsorg. Eg vil vise til at verksemdene har investert mykje tid og krefter i opprettinga av linjene elektrofag og helse og sosialfag dei siste åra. Det vil vera svært synd om linjene vert lagt ned utifrå eit år med lav elevsøknad. Eg meiner opplegget til skulen der samarbeid mellom verksemder og skule er bærebjelken er spennande og bør forsøkast ut eit år. Det vil kunne gjerast slik at skulen kan drive mindre klassar sidan verksemdene tek seg av deler av opplæringa utan utgifter for fylkeskommunen og nokre fag kan ha fellesopplegg med fleire linjer. Er det behov for ytterlegare opplysningar ta gjerne kontakt med meg på telefon Med helsing Helge Andre Njåstad Ordførar

30 Austevoll kommune Opplysningsvesenets fond Postboks 535 Sentrum 0105 Oslo Vår ref. Arkivkode. Dykkar ref. Dato. polhan Parkeringsplass Storebø, Austevoll kommune I samband med sal av Prestegården på Storebø i Austevoll kommune hadde Austevoll kommune og Opplysningsvesenets fond v/ Statsskog dialog om at Austevoll kommune skulle overta det resterende området som ikkje gjekk med i salet. Dette er Austevoll kommune sin 1000-års stad og me har til hensikt å lage park i dette området som grenser til kommunen sin eigen eigedom. Parkeringsplassen har kommunen festa i mange år og den ynskjer me og gjerne å overta slik at det er det offentlege i Austevoll som og formelt eig denne parkeringsplassen. Vonar at me kan gjenoppta denne dialogen nå slik. Er det spørsmål om saka ta kontakt med underteikna på telefon eller evt e-post: helge.njaastad@austevoll.kommune.no Med helsing Helge Andre Njåstad Ordførar

31 Notat til orientering Til: Austevoll kommunestyre Kopi til: Frå : Helge Andre Njåstad Vår ref. Arkivkode Dykkar ref. Dato 10/48-10/7235/HAN FE Spørsmål om brua i Torangsvåg Representanten Renate Møgster Klepsvik stilte slik spørsmål i politisk kvarter i formannskapet 6. april Spørsmål frå Renate Møgster Klepsvik: Kva er status for arbeidet med å sikre Torangsvågbrua? Svar frå ordføraren: Ordføraren svara at kommunen er blitt lova sikringsarbeidet i år. Skulle hatt det i fjor, men det stoppa opp grunna klage frå Fiskarlaget. Vil purre vegvesenet om framdrift i saka. Ordføraren har på bakgrunn av spørsmålet purra Statens vegvesen på informasjon om framdrift av trafikksikringsarbeidet med brua. Vegvesenet svarar slik til kommunen i e-post: Prosjekteringen er ferdig, og vi er i sluttfasen for utarbeidelsen av konkurransegrunnlaget. Vi ser for oss en snarlig konkurranse, og at arbeidet skal utføres i Sidan svaret kom nå og saka og har interesse for kommunestyret velger eg å svare på spørsmålet til kommunestyret.

32

33

34 Austevoll kommune Aksjonsgruppa Ny Bjellandsvei nå! v/ arbeidsgruppa Vår ref. Arkivkode. Dykkar ref. Dato VEDK. RV 546 FRÅ HAUKANES TIL EIDSBØEN Eg viser til brev datert 20. april og møte om saka 30. april på mitt kontor. Austevoll kommune er heilt enig med dåke i saka og det er bakgrunnen for at kommunestyret har prioritert vegen høgt både når kommunen har gjeve uttale til fylkesvegplanen og vurdering av kva saker kommunen har presentert ved ulike besøk av samferdsle politikarar og representanter frå Statens Vegvesen. Skrivet er og sendt vidare til Hordaland fylkeskommune som er eigar av dagens veg og den innstansen som har ansvaret for denne type vegar. Etter møtet vårt 30. april har eg bedt om eit møte med Hordaland fylkeskommune v/ samferdsleavdelinga for å drøfte muligheten for å setje i gong reguleringsplanarbeidet knytta til vegen. På det møtet har eg sagt at aksjonsgruppa også deltek saman med Austevoll kommune. Fylkeskommunen kjem attende med dato for slikt møte og den vil eg videreformidla så snart eg får framlegget. Med helsing Helge Andre Njåstad Ordførar

35 Austevoll kommune Kystverket region vest Vår ref. Arkivkode Dykkar ref. Dato 10/ /7282/HAN FE Stolmavågen - indre fiskerihamn ynskje om kommunal overtaking Eg viser til diverse møter og samtalar vedk. indre fiskerihamn i Stolmavågen i Austevoll kommune. Austevoll kommune er interessert å kjøpa anlegget for ,- Med helsing Helge Andre Njåstad Ordførar Postadresse Telefon Telefaks Bankgiro Bankgiro E post: postmottak@austevoll.kommune.no 5392 Storebø Foretaksreg. NO MVA

36 Notat til orientering Til: Austevoll kommunestyre Kopi til : Frå : Rådmannen Vår ref. Arkivkode Dykkar ref. Dato 10/560-2/JLW FA-M FEIING OG TILSYN MED FYRINGSANLEGG - VARSLING OG GJENNOMFØRING Viser til frå rådmann dat Brannsjefen er oppmoda om å gjere greie for korleis feiing og tilsyn med fyringsanlegg vert varsla og gjennomført og om teneste tilbodet kan utvidast til ettermiddag/kveld. Retningsliner for korleis feiing og tilsyn skal varslast og gjennomførast fremgår av kap.7 i Forskrift om brannforebyggende tiltak og tilsyn. Varsel om feiing og tilsyn jfr Eier eller representant for eier av fyringsanlegget skal varsles før feiing og før tilsyn, og kan pålegges å varsle andre brukere av vedkommende bygning. Gjennomføring av feiing og tilsyn, jfr Feiingen skal utføres på en faglig tilfredsstillende måte med minst mulig ulempe for beboerne. Etter endt feiing skal feieren sørge for at all sot blir fjernet og anbrakt på egnet sted. Feieren skal under feiing og tilsyn vurdere forhold ved fyringsanlegget som har betydning for brannsikkerheten eller atkomsten. Ved avvik som ikke kan rettes på stedet, skal feieren gi en skriftlig tilbakemelding til eier, eller representant for eier om disse med frist for retting eller tilbakemelding om når retting blir gjennomført. Dersom retting ikke blir gjennomført, skal tilsynsmyndigheten gi de nødvendige pålegg. Feiing er behovsprøvd og vert normalt utført kvart anna år. Dersom feiaren oppdagar mykje sot vert det utført feiing kvart år eller oftare. Tilsyn vert utført kvart 4. år. Hyppighet, jfr Kommunen skal sørge for at alle røykkanaler i fyringsanlegg for oppvarming av rom og bygninger blir feid etter behov og minst én gang hvert fjerde år. Kommunen skal sørge for at det føres tilsyn, med at fyringsanlegget for oppvarming av rom og bygninger er intakt, fungerer som forutsatt og ikke forårsaker brann eller annen skade, etter behov og minst én gang hver fjerde år.

37 Austevoll kommune Side 2 av 3 Kommunen kan bestemme at feiing og tilsyn skal foretas hyppigere, samt i det enkelte tilfelle bestemme feiing og tilsyn skal gjennomføres også for andre røykkanaler og fyringsanlegg. Kommunen skal sørge for at det etter brann eller eksplosjon i eller i tilknytning til et fyringsanlegg blir foretatt kontroll av anlegget. Kommunestyret selv kan gjennom lokal forskrift fastsette om og hvor ofte feiing og tilsyn skal foretas i fyringsanlegg som benyttes til oppvarming av bebyggelse som kun bebos korte deler av året. Prosedyrer med varsling og gjennomføring av feiing og tilsyn er som fylgjande:! Varsel og arbeidslister vert utarbeida i data programmet KomTek! Dato og klokkeslett vert lagd inn for kortid feiing eller tilsyn vert utført, normalt frå kl 08:00 til 12:00 eller frå kl 12:00 til 14:30! Varsel og arbeidslister vert kobla mot eit ferdig utforma varsel om feiing eller tilsyn i KomTek og sendt pr. brev til eigar om lag ei veke i forkant, (sjå vedlagd døme). Varsel om feiing! Varselet inneheld forutan dato og klokkeslett eit felt med melding frå huseigar til feiar der huseigar kan krysse av for: o Stege er lagt fram.spjeld og trekk er stengd, feiing kan utførast o Eg tek ut soten sjølv o Det passar ikkje med feiing i dag. Eg ringer og gjer avtale om ny tid seinare o Eg har ikkje tilkobla eldstad, treng ikkje feiing. o Eg ynskjer kontakt med feiaren, ring meg på telefonnummer.. o Anna! Når feiaren kjem fram til bustaden les han meldinga og gjennomfører feiinga i samsvar med tilbakemelding frå huseigar eller tek kontakt med huseigar dersom dette er ynskjeleg.! Feiing vert ikkje gjennomført dersom melding frå huseigar ikkje er lagt ut eller det er gjort anna avtale med huseigar, eller det manglar tilkomst for feiing på tak/loft.! Varsel om feiing inneheld opplysningar om telefon og navn på feiar, samt mail adresse. Varsel om tilsyn med fyringsanlegg! Varselet inneheld forutan dato og klokkeslett for kortid tilsyn med fyringsanlegg vert utførd, tilbakemelding dersom tidspunkt for tilsynet ikkje passar slik at det kan avtalast nytt tidspunkt og opplysningar om heimel for gjennomføring av tilsyn med fyringsanlegg.! Vidare vert eigar eller ein representant beden om å vere til stades og at bustaden, (bustadeiningar), eldstader og skorsteiner er tilgjengeleg, samt at eventuelle kontroll erklæringar eller anna dokumentasjon om fyringsanlegget vert lagd fram.! Varselet gjer informasjon om kva kontroll tilsynet omfatter, samt informasjon og veiledning om generelle brannsikkerhets spørsmål som til dømes rømmingsvegar, røykvarslar og slokkeutstyr.! Vedlagd fylgjer døme på varsel om feiing og varsel om tilsyn med fyringsanlegg. Rapport tilsyn av fyringsanlegg! Etter gjennomført tilsyn vert det utarbeida ein rapport som opplyser kva avvik som vart oppdaga ved tilsynet, samt anmerkning for forhold som gjeld rømmingsvegar, slokkeutstyr eller brannvarsling.! Eigar vert beden om ei skriftleg tilbakemelding innan 30 dagar med opplysningar om når og korleis alle feil og manglar vert retta. Arkivsak: 10/560-2

38 Austevoll kommune Side 3 av 3! Dersom tilbakemelding frå eigar er tilfredsstillande, vert avvik lukka. Gjennomføring av feiing eller tilsyn med fyringsanlegg på ettermiddag/kveld. Statistikk for 2009 viser at det er varslet 390 tilsyn med fyringsanlegg og der 81 av desse ikkje var heime. I same periode vart det varsla feiing til 763 og 153 av desse ikkje var heime. Dette viser at ca 20% av dei som fekk varsel om feiing eller tilsyn med fyringsanlegg i 2009 ikkje fekk utført denne tenesta. Tal frå andre kommuner tyder på enda høgare tal på dei som ikkje var heime då feiaren vitja bustaden. Til dømes Os kommune som melder at opp mot 50% av dei varsla ikkje er heime når feiaren kom. Årsak til at feiaren i så stor grad ikkje møter folk heime er ikkje kjent, men antar dette kan skuldast at dei er på arbeid, reise eller har glemt at feiaren kjem. Det er strengt tatt ikkje nødvendig at nokon er heime når feiaren utfører feietenesta då det meste kan tilretteleggjast på førehand som til dømes fremsettjing av stege, avtale om uttak av sot etc. Det skal likevel ikkje leggjast skjul på at det til tider kan medføre nokre utfordringar når feiar ikkje treffer folk heime enten tenesta gjeld feiing eller tilsyn med fyringsanlegg. Sett frå ei sikkerhets messig ståstad vil det være ei fordel om eigar eller ein representant er heime når tenesta vert utført. Dersom feiar faller ned frå taket vil han med stor sannsynlighet være avhengig av at nokon kjem han til unnsetning dersom han sjølv ikkje er i stand til å tilkalle hjelp. Større kommunar der fleire feiarar er tilsett løyser dette med at dei går to og to saman. Gjennomføring av feie tenesta i den mørke årstida er ikkje tilrådeleg å utføre på ettermiddag/kveld grunna høgare risiko for fall og at det vil være nødvendig med tilfredsstillande arbeidslys. I motsetning til feiing vil det være ei forutsetnad at nokon er heime når tilsyn med fyringsanlegg skal gjennomførast. Feiaren kan informere om generelle brannsikkerhetsspørsmål og eigar må kunne leggja fram nødvendig dokumentasjon og svare på spørsmål. Det er sjølvsagt mogleg å gjennomføre feie og tilsyns tenesta på ei anna tid som til dømes ettermiddag eller kveld. Dette er i einskilde tilfeller også gjort og etter nærare avtale med feiar. Det er også mogleg å avtale tid for gjennomføring av feiing eller tilsyn innan ei kortare tidsramme, men røynsle viser at dette gjer meir dødtid dersom eigar ikkje er heime til avtalt tid og feiaren kan ikkje gå til neste på lista før avtalt tid. Dersom det er ynskje om at feiing skal gjennomførast på ettermiddag eller kveld må ein ta høgde for meir kostnader til løn, (kvelds og overtidsbetaling). Dette kan sjølvsagt løysast med å auke feie- og tilsynsavgifta. Brannsjefen har drøfta desse forholda med Stord-, Sotra- og Os brannvesen og tilbakemelding frå desse er at dei har ikkje funne det hensiktsmessig å tilby feie og tilsynstenester utanfor normal tid. Gjeldande praksis gav større fleksibilitet og rasjonell drift. Konklusjon Brannsjefen er open for endringar i gjennomføring av feiing- tilsyn med fyringsanlegg dersom det er sterke ynskje om dette, men er av den oppfatning at tenesta slik den vært gjennomført i dag er både kostnadseffektiv og fleksibel. Feiing kan utførast utan at eigar er heime dersom det vert lagd til rette for det, jfr. varsel om feiing. Huseigar har anledning til å gjere avtale med feiar om anna tidspunkt enn det som fremgår av varsel om feiing eller tilsyn også utanfor normal arbeidstid dersom dette er nødvendig. Arkivsak: 10/560-2

39 SAKSFRAMLEGG Saksnr Utval Møtedato Sakshandsamar 073/10 KOMMUNESTYRET Helge Andre Njåstad Arkivsaknr. 09/866 Arkiv: FE-030 Klage på vedtak i kommunestyret om val av revisor Ordføraren si tilråding: Vedlagte saksdokument: Dok.dato Tittel Klage på vedtak - val av revisor Bakgrunn for saka: Ymse - formannskapet Nærare saksframlegg blir ettersendt. Vurdering: 1

40

41

42

43

44

45 SAKSFRAMLEGG Saksnr Utval Møtedato Sakshandsamar 074/10 KOMMUNESTYRET Liv Bente Storebø Arkivsaknr. 10/593 Arkiv: FE-232 Skatteinngongen mars/april 2010 Rådmannen si tilråding: Vert lagt ved møteboka Bakgrunn for saka: Skatteinngangen for mars 2010 var på 21,2 mill kroner, 0,6% over budsjett eller 13,3% av årsbudsjettet. Skatteinngangen i januar - mars er 60,6 % over skatteinngangen elles i landet, slik at det i 1. kvartal er trekt 11,3 mill kroner i inntektsutjamning. På same tid i fjor kom det inn 20,1 mill kroner i skatteinntekt, ei auke på 5,6%. Skatteinngangen for april 2010 var på 0,4 mill kroner, 3,7 mill lågare enn budsjett eller 0,27% av årsbudsjettet. Vi har berekna at vi har skatteinntekter som er 100% over landsgjennomsnittet i april 2010, 0,1 mill kroner er avsett til inntektsutjamning. Endelig berekna skatteinngang samanlikna med elles i landet for april er ikkje klar frå KS på noverande tidspunkt, den kjem vi tilbake til i neste rapport. På same tid i 2009 kom det inn 8,2 mill kroner i skatteinntekter. Reduksjon i skatteinntekter i april 2010 i forhold til april 2009 skyldast at fristen for å betala inn tilleggsforskot er endra frå 30.4 til 31.5 med verknad frå og med i år. Dette vil slå negativt ut for skateinngangen i april 2010 sett i forhold til skatteinngangen i april Først når skattane og inntektsutjamninga for mai 2010 er klar i slutten av juni ser vi om ting er på skinner igjen. Årsbudsjett på skatteinntekter er på 159,49 mill kroner for 2010, mot 124 mill kroner i 2009, ei auke på 28,62%. Inntektsutjamninga fungerer slik at av alle skatteinntekter over landsgjennomsnittet må me tilbakebetala 59% til staten. 1

46 Måned Siste 5 år %-av budsj. Budsjett Budsjett Januar ,53 % 17,66 % Februar ,52 % 0,47 % Mars ,30 % 12,70 % April ,27 % 2,64 % Samla ,62 % 33,46 % %-vis endring 19,06 % 0,59 % 5,40 % 34,40 % 1,76 % Vurdering: Så langt i år er det kome inn 32,62% av dei budsjetterte skatteinntektene, 1,84% under budsjett. Prognosen for skatteinntektene etter fire månader tilseier at Austevoll skal få inn dei budsjetterte skatteinntektene. Auka i skatteinntekter januar - april frå 2009 til 2010 er på 1,76%. Når det gjeld inntektsutjamninga er den meir usikker. Normalt sett har Austevoll langt høgare skatteinntekter enn landet elles i dei fyrste månadane, mykje grunna skatteinntekter frå fiskeri som blir innbetalt i denne perioden. Allereie i mars er Austevoll nede i 60,6% av landsgjennomsnittet, medan skatteinngangen var 117,2 % over landsgjennomsnittet i dei to fyrste månadene. Normalt sett jamnar dette seg ut over året. Til samanlikning var skatteinntektene i dei tre fyrste månadene i 2009 ca 72% over landsgjennomsnittet, på årsbasis 2009 enda Austevoll opp med 49,5% over landsgjennomsnittet. Til og med mars er skatteinntektene til Austevoll 60,6% over landsgjennomsnittet. Endelige tal på inntektsutjamninga for 1. kvartal var på 11,84 mill kroner, i tillegg er det estimert 0,1 mill kroner i inntektsutjamning for april. Til saman er det ført pr. april 11,94 mill kroner i inntektsutjamning i rekneskapet. 2

47 SAKSFRAMLEGG Saksnr Utval Møtedato Sakshandsamar 075/10 KOMMUNESTYRET Liv Bente Storebø Arkivsaknr. 10/376 Arkiv: FE-200 Rekneskapsrapport april 2010 Rådmannen si tilråding: Austevoll kommunestyre tek rekneskapsrapport etter april 2010 til orientering Vedlagte saksdokument: Bakgrunn for saka: Saka vert ettersendt. Vurdering: 1

48 SAKSFRAMLEGG Saksnr Utval Møtedato Sakshandsamar 076/10 KOMMUNESTYRET Liv Bente Storebø FORMANNSKAPET Liv Bente Storebø Arkivsaknr. 10/993 Arkiv: FE- Overføring av unytta løyvingar frå , budsjettendringar Rådmannen si tilråding: Kommunestyret vedtek å overføre unytta løyvingar frå 2009 til 2010 i henhold til tabell under. Ansvar og funksjon Investering Gjenståande midlar att på budsjett Bekkjarvik Fiskerihamn IT Utstyr Austevoll Ungdomsskule Trafikktryggleikstiltak Austevoll Ungdomsskule Grunnskulen - undervisningsmateriell SUM investeringar til vurdering for overføring Vedlagte saksdokument: Bakgrunn for saka: Investeringsrekneskap Det har vore vanleg praksis at kommunestyret kvart år, etter at rekneskapen er avslutta, har fått seg førelagt samandrag over investeringar i året som er gått. Vidare vert det gjort vedtak om overføring av investeringsmidlar som kan vera aktuelt å overføra til neste år. Det gjeld først og fremst investeringsmidlar som av ymse årsaker ikkje har vore nytta t.d. fordi prosjektet ikkje er starta opp eller fullført. Det kan gjevast følgjande status med omsyn til investeringar i 2009 pr. sektor: Sektor Regnskap 2009 Budsjett inkl. endringar Sentraladministrasjonen

49 Undervisning og kultur Helse & sosial Sum Investeringar Det er ikkje ført budsjett på OPS prosjekt som er starta opp i 2009, det gjer at på desse områda er det avvik mellom budsjett og rekneskap. Det gjeld særleg bustadfelt som er finansiert ved ikkje kommunale midlar. Vurdering: Ved gjennomgong av investeringane i 2009, står det att midlar på følgjande ansvarsområder: Ansvar og funksjon Investering Regnskap 2009 Budsjett inkl endring 2009 Attståande investerings midlar på budsjett Bekkjarvik Fiskerihamn IT Utstyr Austevoll Ungdomsskule Trafikktryggleikstiltak Austevoll Ungdomsskule Grunnskulen - undervisningsmateriell SUM investeringar til vurdering for overføring Bekkajrvik Fiskerihamn er finansiert delvis av private, kystverket og kommunen. Gjenståande midlar på budsjettet gjeld rest på byggetrinn 1. Byggetrinn 2 på Bekkjarvik Fiskerihamn ligg i budsjettet for Midlande som står att på IT Utstyr gjeld fleire prosjekt som ikkje blei ferdigstilt i 2009, og der arbeidet blir vidareført til Attståande midlar til Austevoll Ungdomsskule gjeld rest av utbygging som er påbegynt i 2009 og sluttførast i fyrste del av Sluttføringa blir finansiert med ubrukte lånemidlar og fondsmidlar. Rådmannen finn det rett at attståande midlar på investeringsbudsjettet for 2009 vert overført til Budsjettet for 2010 vil dermed gje det rette bilete over den økonomsiek stoda, og eit godt oversyn over kva som er til rådvelde til dei ymse føremåla utan at ein treng gå attende til tidlegare budsjett og rekneskap. Utfrå tidlegare budsjettvedtak og einskildvedtak i kommunestyret og formannskap, skal dei attståande løyvingane finansierast slik: Bekkjarvik Fiskerihamn Privat finansiering kr Tilskot frå Kystverket kr Kommunen m/ moms kr IT-utstyr. Ubundne kapitalfond kr

50 Austevoll ungdomsskule Utbygging. Ubrukte lånemidlar kr Ubundne Kapitalfond kr Austevoll ungdomsskule trafikktryggleikstiltak. Ubunde kapitalfondet kr Grunnskulen undervisningsmateriell. Ubundne kapitalfond kr Sum Finansiering: Unytta lånemidlar kr Fondsmidlar Moms Privat finansiering Statstilskot Sum finansiering kr Austevoll kommune har i 2009 bokført kr i sal av kommunale eigedomar, herav Tanganeset til kr Av salsinntekta for Tangnes er det vedteke å nytta 3,0 mill. kroner til nedbetaling av lånegjeld (K.sak 120/08), 1,0 mill. kroner til læremidlar (K.sak 119/08) og 1,0 mill. kroner til kjøp av IT-utstyr (K.sak 016/09). Kommunestyret vedtok i sak 005/10 å omgjera 7,3 mill kroner på fond til ekstraordinær nedbetaling av lånegjeld til investeringsfond (bundne kapitalfond), dette for å begrensa framtidig låneopptak på investeringar. Vurdering: 3

51 SAKSFRAMLEGG Arkivsaknr. 09/1876 Arkiv: FE-210 Inndekningsplan for underskot Inndekningsplan for underskot Rådmannen si tilråding: Austevoll kommunestyre vedtek følgjande inndekningsplan for akkumulert underskot: Tekst Saldo Dekning 2009 Dekning 2010 Dekning 2011 Dekning 2012 Dekning 2013 Dekning 2014 Underskot Underskot Underskot Underskot Underskot SUM FORMANNSKAPET Handsaming i møtet: FSK-056/10 Vedtak: Austevoll kommunestyre vedtek følgjande inndekningsplan for akkumulert underskot: Tekst Saldo Dekning 2009 Dekning 2010 Dekning 2011 Dekning 2012 Dekning 2013 Dekning 2014 Underskot Underskot Underskot Underskot Underskot SUM Bakgrunn for saka: Kommunestyrets vedtak 139/ om godkjenning av inndekning av tidlegare års underskot er i brev av 10 mars 2010 berre godkjend i perioden 2010 og 2011 av 1

52 Kommunal- og regionaldepartementet. Austevoll kommunestyre må dermed endra inndekningsplanen for åra 2012 til 2015 i henhold til Kommunal- og regionaldepartementets vedtak. Grunnen til at inndekningsplanen ikkje er godkjend er at alt underskot skal vera dekt seinast 10 år etter at det oppstod. I planen som blei lagt fram blei inndekninga for tidsrommet 2012 til 2014 oppgjort seinare enn 10 år etter at det oppstod. Vurdering: Austevoll kommune må i åra 2012 til 2014 dekkja inn kr ,- meir pr. år enn den opprinnelege inndekningsplanen. Underskotet for 2005 er planlagt dekt i 2014, eit år før kravet, men det er eit så lite beløp at det er vurdert å dekkjast inn saman med resten av 2004 underskotet i 2014 for å koma tidlegare ut av RUBEKlista. 2

53

54

55 SAKSFRAMLEGG Saksnr Utval Møtedato Sakshandsamar 055/10 FORMANNSKAPET Liv Bente Storebø 078/10 KOMMUNESTYRET Liv Bente Storebø Arkivsaknr. 10/901 Arkiv: FE- Melding om kommunen sine lån og lånevilkår Rådmannen si tilråding: Austevoll kommunestyre tek rådmannen si melding om kommunen så lånegjeld og lånevilkår til orientering FORMANNSKAPET Handsaming i møtet: FSK-055/10 Vedtak: Austevoll kommunestyre tek rådmannen si melding om kommunen så lånegjeld og lånevilkår til orientering Bakgrunn for saka: Etter 2 i kommunen sitt økonomi- og finansreglement skal rådmannen kvart halvår melda frå til kommunestyret om kommunen sine lån og lånevilkår. Vurdering: 31. desember 2009 hadde Austevoll kommune ei lånegjeld til finansinstitusjonar på kr ,-, som fordeler seg slik: Kommunekreditt Norge AS: Lånegjeld 1. januar 2009 kr ,- Innløyst/refinansiert i ,- kr. 0,- Kommunekreditt Norge AS: Lånegjeld 1. januar 2009 kr ,- Innløyst/refinansiert i ,- kr. 0,- 1

56 Kommunalbanken Norge AS: Lånegjeld 1. januar 2009 kr ,- - avdrag ,- kr ,- Kommunalbanken Norge AS: Lånegjeld 1. januar 2009 kr ,- - avdrag ,- kr ,- Kommunalbanken Norge AS: Lånegjeld 1. januar 2009 kr ,- - avdrag ,- kr ,- Kommunalbanken Norge AS: Lånegjeld 1. januar 2009 kr ,- - avdrag ,- kr ,- Husbanken: Lånegjeld 1. januar 2009 kr ,- - avdrag ,- kr ,- Husbanken: Lånegjeld 1. januar 2009 kr. 0,- Nytt lån oppteke i 2009 kr ,- - avdrag 2009 kr. 0,- kr ,- Kommunal Landpensjonskasse: Lånegjeld 1. januar 2009 kr. 0,- Nytt lån oppteke i 2009 kr ,- - avdrag 2009 kr ,- kr ,- Lånegjeld 30. juni 2009 kr ,- Driftskreditten er ikkje teken med i ovannemnde oversyn. Etter siste godkjenning frå fylkesmannen må kreditten reduserast med 5 mill kroner, frå 30,0 mill. kroner til 25 mill kroner, fra 1 mai Trekk på kreditten ved årsslutt var kr ,- Lånegjelda er i år auka med kr ,- Det er betalt inn avdrag med kr ,- i avdrag for Det er tilstrekkjeleg i fylgje minimunskravet.. 2

57 Austevoll kommunestyre vedtok , under budsjettsaka, å binda renta på låna i Kommunalbanken til effektiv rente på 3,61 % p.a. i eitt år vedtok Austevoll kommunestyre at renta på lån i Kommunalbanken skulle vera flytande, frå vedtaksdatoen og ut året var renta 2,15% p.a. Kommunekreditt redusert ikkje renta hausten 2008 i same takt som Kommunalbanken. Låna i Kommunekreditt vart vinteren 2009 refinansiert i nytt lån i Kommunal Landpensjonskasse. Ved siste renteregulering har det lånet no ei rente på 2,15 % p.a. Renteutgiftene blei i 2009 på kr ,- det er kr ,- mindre enn budsjettert. Inkludert i renteutgiftene er renta på driftskreditten på kr ,- 3

58 SAKSFRAMLEGG Saksnr Utval Møtedato Sakshandsamar 079/10 KOMMUNESTYRET Helge Andre Njåstad Arkivsaknr. 10/936 Arkiv: FE- Uttale om forslag til nye kriteria for fylkesvis fordeling av spelemidlar til anlegg for idrett og fysisk aktivitet Ordføraren si tilråding: 1. Arbeidet innan fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv må styrkjast som regionalpolitisk område. 2. Forvaltninga av spelemidlar til anlegg for fysisk aktivitet og idrett må overførast til regionane. 3. Kulturdepartementet bør sette i gang arbeidet med å revidere gjeldande idrettspolitikk og utarbeide ein ny overordna kostnadsnøkkel for fordeling av spelemidlar med større vekt på regionalpolitisk råderett. 4. Inntil vidare bør gjeldande fordelingsnøkkel for spelemidlar til anlegg for idrett og fysisk aktivitet etter overskot i Norsk Tipping A/S endrast slik: Godkjent søknadssum vektast med 70 %. Befolkningsgrunnlag vektast med 30 %. Kriteriet anleggsdekning takast ut av fordelingsnøkkelen. Ny fordelingsnøkkel bør tidlegast gjelde frå Vedlagte saksdokument: Dok.dato Tittel spelemidler.pdf Høyringsbrevet frå Kulturdepartementet Bakgrunn for saka: Kulturdepartementet har sendt på høyring framlegg til nye fordelingsnøklar for spelemidlar. Det er ei viktig sak for Austevoll som har mange anlegg som ventar på midlane. Hordaland kjem dårleg ut av dagens modell fordi det er så mange anlegg i dette fylket. Det betyr at sidan Austevoll ligg i Hordaland må me i dag vente opptil 6 år på spelemidlar. Hadde Austevoll til dømes lagt i Østfold hadde ventetida vore langt lågare. Dette verkar urettferdig og denne høyringa er ein egna arena å gje uttrykk for nettopp det. 1

59 Hordaland fylkeskommune har utarbeida ein informativ sak til sine poltiske utval som eg har lagt ved under her for ytterlegare forklaring av saka. Tilråding i saka og i tråd med innspel frå Hordaland fylkeskommune. Vurdering: Hordaland fylkeskommune sitt saksframlegg: Bakgrunn Ny fordelingsnøkkel for spelemidlar til anlegg for idrett og fysisk aktivitet er sendt ut på høyring frå Kulturdepartementet (KUD) (jf. brev av om spelemidlar til idrettsanlegg forslag til nye kriterium for fylkesvis fordeling). Frist for innspel til høyringa er sett til 15. mars Hordaland fylkeskommune har sendt brev til KUD om at innspel til høyringsutkast vert oversendt så snart møteprotokoll frå kultur- og ressursutvalet 16. mars 2010 er klar. Dagens fordelingsnøkkel for spelemidlar til anlegg for idrett og fysisk aktivitet, er forankra i St.meld. nr. 14 ( ) Idrettslivet i endring. Følgjande kriterium er gjeldande for den fylkesvise fordelinga av overskotet i Norsk Tipping A/S: Godkjend søknadssum, vekta med 50 % Tal innbyggjarar, vekta med 25 % Anleggsfordeling, vekta med 25 % Spelemiddelordninga er søknadsbasert og gjeldane kriterium har som mål å vere utjamnande i høve til å kunne leggje til rette for aktivitet for alle innbyggjarar i heile landet. Kriteria skal sikre at alle fylka skal kunne få ein viss del av spelemiddelpotten, uavhengig av søknadssum. Kulturdepartementet har, samband med Ot.prp. nr. 10 ( ) Om lov om endringer i forvaltningslovgivningen (gjennomføring av forvaltningsreformen), gjort ein gjennomgang av noverande kriterium for fordeling av spelemidlar til idrettsanlegg. Ei arbeidsgruppe med representantar frå Kommunenes sentralforbund, Sør-Trøndelag fylkeskommune, Norges idrettsforbund og olympiske og paralympiske komité og Norges fotballforbund, utarbeidd eit forslag til endring i fordelingsnøkkelen. Den nye tilrådinga til kriterium for fordeling av spelemidlar til anlegg for idrett og fysisk aktivitet er: Godkjend søknadssum, vekta med 50 %. Tal innbyggjarar (6-19 år), vekta med 25 %. Anleggsfordeling, vekta med 25 % etter ny modell for vekting av anlegg. Det vert og tilrådd at ordninga med særskilde tilskotssatsar for kommunar i Namdalen, Nordland, Troms og Finnmark og for kommunar med færre enn 2000 innbyggjarar vert teke bort. Styrking av regionalpolitisk råderett I St.meld. nr. 12 ( ) Regionale fortrinn regional framtid gjev kommunal- og regionaldepartementet framlegg om å styrkje det regionale nivå gjennom ei desentralisering av oppgåver. Departementet har som mål at det skal vere ei tydeleg arbeidsdeling mellom staten, regionane og kommunane. Dette skal igjen gje regionane ei sentral rolle i arbeidet med å utnytte dei kvalitetane og vekstpotensiale som finst regionalt og lokalt regionane skal vere drivkraft i å utnytte lokale og regionale fortrinn. I høve til dette har Hordaland fylkeskommune arbeidd på fleire fagfelt med at det regionale nivå skal få større moglegheit til å ikkje bare vere ein formidlar av statlege føringar og politikk. Arbeidet innan fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv bør styrkjast som regionalpolitisk område. På regionalt nivå har vi ønskje om ha ein utviklingskraft som er støtta av statlege overføringar og tufta på dei moglegheiter og utfordringar som finst regionalt. Dette gjeld også innan arbeidet med å utvikle idretts- og friluftslivsanlegg for å skape ein aktiv kvardag for folk i Hordaland. Eg meiner det er mogleg å overføre store delar av forvaltninga av spelemidlar til anlegg for fysisk aktivitet og idrett til regionane i samband med regionsreforma. Fylkesvis fordeling av spelemidlar bør mellom anna vurderast sterkare ut frå den regionale og lokale samansetninga av folk og befolkningsstruktur. 2

60 Hordaland fylkeskommune er etter heimel i kgl. res. av 3. april 1987 gjeve fullmakt til å fordele dei spelemidlane som kvart år vert stilt til disposisjon for Hordaland til bygging av anlegg for idrett og fysisk aktivitet. Kulturdepartementet har fastsett særskilde krav til fylkeskommunen i høve til prosedyre og handsaming av søknader. Desse krava er nedfelt i Føresegner om tilskot til anlegg for idrett og fysisk aktivitet 2009 (V-0732). Målet innan fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv er å skape ein aktiv kvardag for folk i Hordaland. Gjennom samarbeid med offentlege, private og frivillige aktørar har vi von om at Hordaland skal vere eit godt fylke å vekse opp i og vere i. Ut i frå forslag til nye kriterium for fordeling av spelemidlar til anlegg for idrett og fysisk aktivitet, vil mål og visjon vere vanskeleg å nå. Dei siste åra har søknadsvolumet til bygging av anlegg for idrett og fysisk aktivitet på nasjonalt nivå auka meir enn dei disponible midlane. Søknadssum har auka med 79 % i tidsrommet og disponible midlar har auka med 17 % i same tidsrom. Dette medfører at Hordaland har eit stort etterslep på tildeling til ordinære anlegg for idrett og fysisk aktivitet. I gjennomsnitt får kvart femte anlegg spelemidlar og såleis ventetida om lag fem år. Dette har store økonomiske konsekvensar for kommunar og idrettslag. I eit lokalt og regionalt perspektiv vert det vanskeleg å drive ein framtidsretta anleggspolitikk for idrett og friluftsliv når spelemidlane må prioriterast til ferdigstilte og godt påbyrja anlegg. Endring av fordelingsnøkkel Eg er einig i at noverande fordelingsnøkkel bør endrast for å kunne møte dei utfordringar som kommunar og frivillige organisasjonar har i høve til utvikling av anlegg og aktivitet for barn og unge, men at tilrådde fordelingsnøkkel ikkje er ei teneleg løysing. Hordaland fylkeskommune har ønskje om større styring på det regionale nivå med omsyn til spelemidlar til anlegg for idrett og fysisk aktivitet. Godkjend søknadssum I høyringsforslaget vurderer KUD at dette kriteriet gjev uttrykk for behov for anlegg i fylka. Godkjend søknadssum viser dei reelle behova det er for bygging og rehabilitering av anlegg lokalt. I Fylkesdelplan fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv ( ) Aktiv kvar dag, er kravet til behovsvurdering skjerpa og gjev grunnlag for ei reell prioritering av anlegg. Tilskot frå spelemidlane har utvikla seg til å vere ei toppfinansiering der engasjement frå kommunar, frivillige organisasjonar og private aktørar er særs viktig for anleggs- og aktivitetsutviklinga i Hordaland. Denne samhandlinga er også heilt avgjerande for å få eit tenleg drift- og vedlikehald av små og store anlegg. Ut i frå dette meiner eg at rammetildeling til ordinære anlegg bør reknast ut etter ein fordelingsnøkkel der godkjent søknadssum vert vekta høgare; med 70 %. Befolkningsgrunnlag Den overordna statlege anleggspolitikken gjev føringar for korleis spelemidlane skal fordelast. Det vert framheva at dei viktigaste målgruppene for bruk av spelemidlane til idrettsføremål er barn (6-12 år) og ungdom (13-19 år). I sakshandsaminga av søknader frå spelemidlane vert det stilt krav til søkjar om behovsvurdering, der fokus skal vere retta mot tilhøva for barn og unge. Eg meiner at det såleis ikkje er naudsynt å avgrense kriteriet befolkningsgrunnlag til aldersgruppa 6-19 år, då eg ser det tenleg at flest mogleg kan bruke anlegga gjennom heile livet. Anleggsutvikling krev at utbyggjar tenkjer langsiktig med omsyn til kva for behov anlegga skal tilfredsstille. Eg ønskjer at befolkningsgrunnlag skal vektast med 30 %. Anleggsdekning I forslag til endring av kriterium for fylkesvis fordeling av spelemidlar, meiner KUD at det framleis er store forskjellar i anleggsdekninga og at vidareføring er viktig og relevant. Fram til no har alle anlegg vore brukt som grunnlag for vurderinga. I det nye forslaget vert nærmiljøanlegg teke ut av kriteria for anleggsdekning, samstundes med at det berre er eit avgrensa utval av ordinære anlegg som skal vere gjeldande. Dei idrettsanlegga barn og unge brukar mest bør vektast høgast. Eg meinar kriteriet anleggsdekning bør takast ut av fordelingsnøkkelen då den:! tek for mykje omsyn til kva for anlegg det er behov for i dag og ikkje kva anlegg som må byggjast for å møte endringar i barn og unge sitt aktivitetsbehov i framtida.! undergrev lokaldemokratiet og kommunane sitt planverk og behovsvurderingar. Alle søknader må vere forankra i kommunal plan for idrett og friluftsliv. Det er eit politisk vedteke dokument der innbyggarane i kommunen har vore med på å forme kommunen sin idrettspolitikk. 3

61 ! fører til ulik praksis i fylka ved etablering og ajourføring av anleggsregister (grundig registrering gjev dårleg utteljing). Hordaland fylkeskommune er mellom dei fylka som har størst fokus på oppdatering og kursing i anleggsregisteret idrettsanlegg.no.! er lite etterprøvbar og gjev dårlege høve til innsyn for søkjar, kommunar og fylke.! speglar ikkje kommune- og busettingsstruktur i store delar av landet. Det er lite relevant at det finst tilsvarande anlegg i andre delar av kommunen eller i nabokommunar når det er svært lange reisetider (t.d. i Fedje, Odda og Sveio). God anleggsdekning er viktig for å skape attraktive lokalsamfunn, busetnad, skulestruktur og næringsgrunnlag. God anleggsdekning er også viktig for å nå målsettinga med at anlegg for idrett og friluftsliv skal vere tilgjengeleg for folk i deira nærmiljø (Fylkesdelplan Aktiv kvar dag). Dei siste åra har KUD hatt ei eiga ordning for særlege satsingar i anleggsutviklinga. Gjennom dette anleggspolitiske programmet vert det gjeve ekstra stønad til pressområde, til anlegg som det er særleg behov for og til store anlegg i kommunane. Dette meinar eg kan nyttast til å utjamne forskjellar i anleggsutviklinga i kommunane. Særskilde tilskotssatsar Når det gjeld ordninga med særskilde tilskotssatsar for kommunar i Namdalen, Nordland, Troms og Finnmark og for kommunar med færre enn 2000 innbyggjarar støttar eg dette på grunn av at tilskotssatsen er ein kompliserande faktor i forvaltninga. Utsyn Hordaland fylkeskommune har ønskje om å styrke det regionale nivå sitt arbeid innan fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv. Eg meiner at Hordaland bør få styrka potensialet som utviklingsaktør i arbeidet med å utvikle gode aktivitetsarenaer for folk i Hordaland, spesielt i høve til barn og unge. Eg finn det vanskeleg å gjennomføre ei god politisk lokal og regional handsaming av arbeidsgruppa sitt forslag innan den knappe tidsfristen som er gjeve. Den nye spelemiddelnøkkelen bør tidlegast gjelde frå 2011, slik at ein sikrar ein betre prosess rundt viktige endringar i statleg idrettspolitikk som har store følgjer for anleggsutviklinga lokalt. Ei endring i spelemiddelnøkkelen bør kome etter ei generell vurdering av staten sin idrettspolitikk med større vekt på regionalpolitisk råderett på feltet. Difor ser Hordaland fylkeskommune at det er naudsynt at staten utformar og reviderer gjeldande idrettspolitikk. Den siste idrettsmeldinga er frå 2000 og det er tid for ei vurdering av noverande idrettspolitikk for å kunne møte utfordringar i høve til å kunne skape ein aktiv kvar dag for alle. 4

62 Rapport Kriterier for fordeling av spillemidler til idrettsanlegg Til høring høringsfrist 15. mars 2010

63

64 Sammendrag... 3 Innledning... 4 Mandat for kriteriegruppa... 4 Bakgrunn... 4 Den statlige anleggspolitikken Fordeling av spillemidler til fylkeskommunene... 6 Om fylkesvis fordeling til og med 2009 (gjeldende regelverk)... 7 Riksrevisjonens undersøkelse av tilskudd til idrettsanlegg Riksrevisjonens rapport Kommentarer til Riksrevisjonens rapport Anleggspolitisk program Utfordringer - utvikling Hovedutfordring Tilskuddssatser Nærmere om mandatet Kriterienes innvirkning på fordelingen mellom fylkene Anleggsfordeling i pressområdene Endring av vekting av kriteriene Eventuelle andre kriterier Anbefalinger Anbefaling nr Anbefaling nr Henvisninger Vedlegg

65 2

66 1. SAMMENDRAG Spillemidler til idrettsanlegg i kommunene (hovedfordelingens post 1.1) fordeles fra Kultur- og kirkedepartementet til fylkeskommunene, som foretar saksbehandling av søknader og detaljfordeler midlene til de enkelte søkerne. Til grunn for fordeling mellom fylkene ligger et sett objektive kriterier. I februar 2009 etablerte departementet en arbeidsgruppe, kriteriegruppa, med mandat å vurdere gjeldende kriterier. Gruppa har gjennomført sitt arbeid i forhold til mandatet i løpet av året. Gruppa konkluderer sitt arbeid med følgende anbefalinger: Gruppa anbefaler at følgende kriterier og vekting av disse legges til grunn for framtidige fylkesvise fordelinger av spillemidler til ordinære idrettsanlegg: Godkjent søknadssum, vektes 50 % Antall innbyggere 6 19 år, vektes 25 % Anleggsfordeling, beregnet etter ny modell, vektes 25 % Gruppa anbefaler at ordningen med særskilte tilskuddssatser for kommunene i Namdalen, Nordland, Troms og Finnmark, og for kommuner med færre enn 2000 innbyggere, avvikles. Oslo, 18. desember

67 2. INNLEDNING I Ot.prp. nr. 10 ( ) Om lov om endringer i forvaltningslovgivningen mv. (gjennomføringen av forvaltningsreformen) er det i pkt Kultur, varslet at Kultur- og kirkedepartementet (KKD)vil ta initiativ til en gjennomgang av dagens kriterier for fordeling av spillemidler til idrettsanlegg. Kriteriene gjelder for fordeling av spillemidler fra hovedfordelingens post 1.1 Idrettsanlegg i kommunene til ordinære idrettsanlegg fordelt av fylkeskommunene. Tilskudd fra spillemidlene er investeringstilskudd, et statlig topptilskudd, til nybygging og rehabilitering av ordinære idrettanlegg i kommunene. Kriteriegruppa ble nedsatt i februar Gruppa har bestått av Astrid Fuglås, fagleder kultur Sør-Trøndelag fylkeskommune og Jørund Nilsen, NIVI Analyse AS, begge oppnevnt av KS; Erik Eide, organisasjonssjef Norges idrettsforbund og olympiske og paralympiske komité (NIF) og Karen Espelund, tidligere generalsekretær i Norges Fotballforbund, avdelingsdirektør Ole Fredriksen, underdirektør Marianne Sperre og seniorrådgiver Morten Roa (sekretær) fra KKD. Kriteriegruppa har hatt 5 møter. 3. MANDAT FOR KRITERIEGRUPPA Dagens ordning for fordeling av spillemidler til fylkeskommunene er basert på et sett kriterier. Disse er: - godkjent søknadssum (vektes 50 %) - antall innbyggere (vektes 25 %) - anleggsfordeling (vektes 25 %) Nevnte kriterier benyttes på fordeling av spillemidler til ordinære idrettsanlegg. Kriteriene har vært benyttet fra og med fordelingen for 2001, jf. omtale i St.meld. nr. 14 ( ) Idrettslivet i endring. I Innst. S. nr. 147 ( ) sluttet familie-, kulturog administrasjonskomiteen seg til disse nye kriteriene. Kriteriegruppa skal vurdere: - hvordan kriteriene har virket på fordelingen mellom fylkene - om det har ført til bedre anleggsfordeling i pressområdene - om vekting av kriteriene bør endres - om eventuelle andre kriterier skal benyttes 4. BAKGRUNN Tilskuddsordningen av spillemidler er hjemlet i Lov om pengespill m.v. med tilhørende forskrift. 4

68 Gjeldende forskrift ble vedtatt i statsråd 11. desember 1992 og har følgende bestemmelser: 1 Kongen foretar hvert år, etter innstilling fra Kulturdepartementet, fordelingen av idrettens andel av overskuddet i Norsk Tipping AS på hovedposter. 2 Kulturdepartementet eller den departementet gir fullmakt foretar fordelingen innenfor rammen av de enkelte poster. Departementet fastsetter prosedyrer og detaljregler for fordelingen. 3 Det følger av hovedretningslinjer for bruk av idrettens andel av overskuddet til Norsk Tipping AS at: a) midlene i første rekke brukes til utbygging av idrettsanlegg b) det ytes midler til Norges Idrettsforbunds administrasjon og viktige arbeidsoppgaver c) det ytes midler til andre idrettsoppgaver og formål som departementet finner berettiget til stønad 4 Forskriften trer i kraft 1. januar Tilskuddsordningen ble etablert etter vedtak i Stortinget så tidlig som i Første tildelinger ble foretatt i 1948, og tilskudd til bygging av idrettsanlegg har i hele perioden vært ett av de viktigste målene for ordningen. Bestemmelsene for tilskuddsordningen (jfr. forskriftens 2) er nedfelt i departementets publikasjon V-0732 Bestemmelser om tilskudd til anlegg for idrett og fysisk aktivitet (heretter kalt bestemmelsene). Publikasjonen revideres hvert år. Fra 2009 disponeres 45,5 % av overskuddet i Norsk Tipping til idrettsformål. Midlene til idrettsformål fordeles gjennom den årlige hovedfordelingen på ulike hovedposter. Hovedfordelingen behandles normalt i statsråd siste uke i april hvert år. 5. DEN STATLIGE ANLEGGSPOLITIKKEN I St. meld. nr. 14 ( ) Idrettslivet i endring ble idrett og fysisk aktivitet for alle definert som den overordnede visjonen for den statlige idrettspolitikken. Visjonen er et uttrykk for at staten vil bidra til at alle gis en mulighet til å drive idrett og fysisk aktivitet. Meldingen fastslår videre at barn (6 12 år) og ungdom (13 19 år) er primære målgrupper for det statlige engasjementet på idrettsområdet. Med utgangspunkt i visjonen er det avledet tre grunnleggende mål for anvendelse av spillemidlene. Et av målene er å forstå som hovedmålsetting for den statlige anleggspolitikken: Den samlede anleggsmassen skal gi flest mulig anledning til å drive idrett og fysisk aktivitet. Anleggsmassen skal tilpasses aktivitetsprofilen i befolkningen. Den statlige idrettspolitikken skal bidra til at befolkningen har et bredt spekter av lokalt 5

69 forankrede aktivitetstilbud både i regi av den frivillige medlemsbaserte idretten og gjennom mulighet for egenorganisert aktivitet. Videre ble det i St. meld. nr. 39 ( ) Frivillighet for alle slått fast at det er viktig at staten gjennom spillemidlene til idrettsformål bidrar til at den frivillige, lokale idretten kan bestå og utvikles videre. Dette gjøres først og fremst gjennom tilskudd til bygging og rehabilitering av idrettsanlegg, som er det mest sentrale virkemiddelet i den statlige idrettspolitikken. Tilgjengelighet til anlegg er viktig, ikke bare for den organiserte aktiviteten, men også for å stimulere til egenorganisert aktivitet. Finansiering av idrettsanlegg i Norge har, etter at tilskuddsordningen av spillemidler ( tippemidler ) ble etablert i 1948, tradisjonelt vært et spleiselag mellom idrettslag og kommuner, med tilskudd av spillemidlene som en viktig delfinansiering. Tilskuddet fra spillemidlene har som hovedregel, og for de fleste mindre og mellomstore anlegg, vært inntil en tredjedel av kostnadene. For store, kostnadskrevende anlegg har tilskuddet gjennomgående vært betydelig mindre enn en tredjedel av kostnadene. Spillemidlene har da fungert som en toppfinansiering. Øvrig finansiering har oftest vært kommunale midler og innsats fra idrettslagene i form av kontanter, dugnad og innhentede gaver og rabatter. Gjennom mange år har etterspørselen etter tilskudd økt mer enn det har vært mulig å følge opp av det som har vært tilgjengelig av midler fra Norsk Tipping. I 2009 utgjør tilgjengelige midler ca. en fjerdedel av samlet søknadssum. Med begrepet samlet søknadssum menes summen av søknadsbeløp i alle godkjente søknader etter saksbehandling i fylkeskommunene. Særlig de siste 6 8 år har samlet søknadssum vokst kraftig, mens det bare har vært en forholdsvis svak vekst i tilgjengelige midler. Veksten i søknadssum skyldes primært at det søkes om større og mer kostnadskrevende anlegg, med tilhørende høye søknadssummer. Eksempelvis er hovedtyngden av søknader på fotballanlegg flyttet fra gress- og grusbaner, med maksimalt tilskuddsbeløp på kr , til kunstgressbaner med maksimalt tilskuddsbeløp på kr Bakenforliggende årsaker er økt oppslutning om den organiserte idretten, og ønsker ( krav ) om større og bedre anlegg. Antallet søknader er imidlertid ikke økt i samme grad. 5.1 Fordeling av spillemidler til fylkeskommunene Med hjemmel i kgl. res. av 3. april 1987, om fordeling av overskuddet i Norsk Tipping AS til idrettsformål bemyndiget Kultur- og Vitenskaps-departementet (nå Kultur- og kirkedepartementet) fylkeskommunene til å foreta detaljfordelingen av de spillemidler som hvert år stilles til disposisjon for utbygging av anlegg for idrett og fysisk aktivitet. For å ivareta at detaljfordelingen følger overordnede målsettinger på området, er prosedyrer og fordelingsregler fastsatt i departementets bestemmelser. Departementet søker gjennom fastsettelsen av beløpet til de respektive fylkeskommuner å sikre en mest mulig rettferdig og utjevnende virkning ved fordeling av spillemidlene. 6

70 Tilskuddsordningen til idrettsanlegg i kommunene er søknadsbasert 1. Det må således utarbeides søknader for å komme i posisjon for tilskudd fra spillemidlene. Dette er en ordning hvor lokale initiativ utløser spillemidler som en toppfinansiering av de konkrete prosjektene som prioriteres lokalt. Tilskudd betinger således lokale prosesser hvor ideer og behov omkring anlegg initieres, samt kompetanse om krav knyttet til ordningen og kommunale planprosesser. For å bidra til slike prosesser, gis det bare tilskudd til anlegg i kommuner med godkjent kommuneplan der idrett og fysisk aktivitet inngår. Det er et vilkår for å kunne søke om spillemidler at anlegget er innarbeidet i en kommunal plan for idrett og fysisk aktivitet, jf. St.meld. nr. 14 ( ) Idrettslivet i endring og bestemmelsene (V-0732). Til grunn for fordeling mellom fylkene ligger et sett objektive kriterier. Fra tidlig på 1980-tallet og fram til og med fordelingen i 1995 ble fordelingen foretatt ved å bruke lik prosentsats i forhold til samlet søknadssum i fylkene. En evaluering av ordningen konkluderte med at dette ikke ga en rettferdig fordeling av midler. Den viktigste grunnen til å velge annet grunnlag for fordeling, var at tildelte midler kunne variere i et forhold opp til ti til én mellom ulike fylker, målt i kroner pr innbygger. Ett sett kriterier ble da utarbeidet, vektet og lagt til grunn for fordeling fra 1996 til og med Disse var som følger: - godkjent søknadssum, vektet med 50 % - antall innbyggere i fylket, vektet med 25 % - antall personer som bor spredt i fylket, vektet med 15 % - anleggsdekning (anleggsfordeling), vektet med 10 %. Målsettingen med valg av disse kriteriene og vekting av disse, var å oppnå en fordeling som skulle gjøre tilskuddsordningen mer behovsbasert og utjevnende. 5.2 Om fylkesvis fordeling til og med 2009 (gjeldende regelverk) Gjennom St. meld. nr. 14 ( ) Idrettslivet i endring og behandlingen av denne ble det gitt tilslutning til endring av kriteriene. Kriteriet for spredt bosetning hadde vist seg ikke å ivareta de hensyn som var ment ivaretatt gjennom bruk av dette kriteriet, mens kriteriet for anleggsfordeling ble vurdert til å kunne tillegges større vekt med begrunnelse i bedret kvalitet på datagrunnlaget. På bakgrunn av dette ble følgende kriterier valgt: - godkjent søknadssum, vektet med 50 % 1 Søkere kan være kommuner og fylkekommuner, idrettslag og andre organisasjonsledd i NIF og Samisk idrettsforbund, sammenslutninger organisert under Norges Jeger- og Fiskerforbund, Den Norske Turistforening, Norges Bilsportforbund eller Det Frivillige Skyttervesen, og aksjeselskaper, kommunale foretak, stiftelser og andre sammenslutninger med godkjente vedtekter, jfr departementets bestemmelser, V

71 - antall innbyggere, vektet med 25 % - anleggsfordeling, vektet med 25 % Disse kriteriene er benyttet fra og med fordelingen i 2001 og senest benyttet ved fordelingen i Godkjent søknadssum Departementet har i bestemmelsene for tilskuddsordningen fastsatt regler for beregning av størrelse på tilskudd. Den generelle tilskuddssatsen, som gjelder for de fleste ordinære idrettsanlegg, beregnes som en tredjedel av godkjent kostnad 2, men maksimalt kr for den enkelte enhet/aktivitetsflate. For en del større og mer kostnadskrevende anlegg er det fastsatt særskilte maksimale tilskuddsbeløp. Satsene er inntil-satser og gir informasjon om hva det kan søkes om. Det er summen av alle søknadenes godkjente tilskuddsbeløp fra spillemidlene som utgjør godkjent søknadssum fra den enkelte fylkeskommune. Godkjent søknadssum har vært vektet med 50 %. Antall innbyggere Kriteriet er antall innbyggere i fylket. Bakgrunnen for å bruke antall innbyggere som kriterium, er at tilskuddsordningen skal ha en utjevnende effekt i forhold til å legge til rette for aktivitet for alle innbyggere. Gjennom å benytte dette kriteriet skal det sikres en tildeling til hvert enkelt fylke som er uavhengig av søknadssum. Kriteriet har vært vektet med 25 %. Anleggsfordeling Kriteriet bygger på opptelling av antall eksisterende idrettsanlegg i fylket. Bakgrunnen for å bruke antall eksisterende anlegg som kriterium, er at ordningen skal virke utjevnende og at tilgangen til idrettsanlegg skal være mest mulig lik i alle fylker. Kriteriet er innrettet slik at fylker med relativt få anlegg vil oppnå en faktor for anleggsfordeling som tilsier økt tildeling i forhold til fylker som har mange eksisterende anlegg. I beregning har alle ordinære anlegg 3 og nærmiljøanlegg 4 for idrett og fysisk aktivitet vært medregnet. I alt har det vært medregnet 144 ulike anleggstyper. Anlegg som er 2 I begrepet godkjent kostnad inngår kostnader til selve idrettsanlegget (aktivitetsflaten) og nærmere definerte tilliggende arealer/anleggselementer som er nødvendige for utøvelse av aktivitet. Kostnader til infrastruktur rundt anleggene, som veier og parkeringsplasser, og kostnader til for eksempel publikumstribuner og løst utstyr i anleggene, inngår ikke i godkjent kostnad. 3 Ordinære anlegg er idrettsanlegg for organisert idrett og fysisk aktivitet (beregnet for trening og konkurranser) 4 Nærmiljøanlegg er anlegg eller områder for egenorganisert fysisk aktivitet i nærmiljøet 8

72 registrert i anleggsregisteret 5, men som ikke kan sies å ha direkte tilknytning til idrett/fysisk aktivitet (eksempelvis badeplasser og kulturbygg), eller som har eierskap eller brukergrupper som ikke tilfredsstiller vilkåret om at anlegg skal være åpne for allmenn idrettslig virksomhet (eksempelvis trav- og galoppbaner og skoleanlegg kun beregnet på skolebruk), er ikke medregnet i grunnlaget for anleggsfordeling. Anleggene er vektet med en skjønnsmessig fastsatt vektor, hvor anleggets kostnad og brukspotensiale er tillagt vekt. Vektorene varierer fra 1 til 8. Eksempler på bruk av vektorer: orienteringskart vektor 1 langrennsanlegg vektor 2 fotball gressbane vektor 2 fotball kunstgressbane vektor 4 liten flerbrukshall vektor 4 normalhall vektor 6 storhall vektor 8 ishall vektor 8 Sum anleggsvekter er beregnet som antall eksisterende anlegg multiplisert med vektor. Tallet for anleggsfordeling framkommer ved at antallet innbyggere i fylket divideres med sum anleggsvekter, og gir dermed et uttrykk for antall innbyggere pr. anlegg. Høy faktor for anleggsfordeling gir uttrykk for dårlig tilbud, lavere faktor gir uttrykk for bedre tilbud om tilgang til idrettsanlegg. Slik situasjonen er i dag, varierer faktoren fra omkring 30 innbyggere pr vektor (Hedmark, Nord-Trøndelag, Oppland, Møre og Romsdal og Sogn og Fjordane), til omkring 140 (Oslo). Faktoren synliggjør med andre ord betydelig differanse i tilgangen til idrettsanlegg. Særlige tilskuddssatser Tilskuddssatsene er gjenstand for noe differensiering gjennom såkalte særlige tilskuddssatser. Det er bare mulig å benytte en av disse særlige tilskuddsatsene. Følgende særlige tilskuddsatser gjelder: - Anlegg i kommuner i Troms og Finnmark får tillegg på 25 % av ordinært tilskudd - Anlegg i kommuner i Namdalen og Nordland får tillegg på 20 % av ordinært tilskudd 5 Kultur- og kirkedepartementets register for idrettsanlegg og spillemiddelsøknader ( 9

73 - Anlegg i kommuner som ikke er omfattet av de to første punktene med færre enn innbyggere og som ikke har fri inntekt på mer enn 50 % over landsgjennomsnittet, gis tilskudd på 10 % utover ordinært tilskudd til bygging av små flerbrukshaller og små svømmehaller Særlige tilskuddssatser medvirker til høyere totale søknadssummer i respektive fylkene ved at finansiering av anleggene blir letter. Fordeling av tilskudd til nærmiljøanlegg Tilskuddet til nærmiljøanlegg fordeles til fylkeskommunene etter lik prosentsats av godkjent søknadssum. Tilskuddet til mindre kostnadskrevende nærmiljøanlegg fordels til fylkeskommunene etter antall barn og ungdom i aldersgruppen 6-19 år. Vurdering av fordelingen av tilskudd til nærmiljøanlegg inngår ikke i gruppas mandat og omtales ikke nærmere. 5.3 Riksrevisjonens undersøkelse av tilskudd til idrettsanlegg Riksrevisjonens rapport Det vises til Riksrevisjonens dokument nr. 3:8 ( ), datert 28. april Riksrevisjonen har i sin undersøkelse lagt vekt på å belyse resultatoppnåelsen for tilskuddsordningen til idrettsanlegg, og å undersøke om styringen og oppfølgingen av tilskuddsmidlene er tilstrekkelig. Riksrevisjonen peker på at tilskuddsordningen favoriserer kommuner med høye frie inntekter, slik at disse mottar en uforholdsmessig stor del av spillemidlene. Det kan være nærliggende å anta at dette har sin årsak i at det i disse kommunene kan være lettere å fremme godkjennbare søknader enn i kommuner med svak økonomi. Riksrevisjonen peker også på ulikheter i tilgangen til idrettsanlegg, særlig når det gjelder svømmehaller. Dette kobles mot svømmeopplæring i skolen, og at ikke alle kommuner kan tilby barn svømmeopplæring som forutsatt. Riksrevisjonen konstaterer at Stortingets mål om at folk skal ha en forholdsmessig lik tilgang til idrettsanlegg uavhengig av bosted ikke er nådd Kommentarer til Riksrevisjonens rapport Riksrevisjonens rapport ble behandlet av Stortinget 18. juni Det vises til innstilling fra Kontroll- og konstitusjonskomiteen (Innst. S. nr. 314 ( )). Det framkom ikke merknader av betydning for Riksrevisjonens påpekninger under Stortingets behandling av rapporten, men det ble uttrykt bekymring for måloppnåelsen når gjelder svømmeanlegg. Riksrevisjonens peker på at kommuner med høye frie inntekter mottar en uforholdsmessig stor del av spillemidlene. Til dette kan det bemerkes at spillemidlene 10

74 er en toppfinansiering, og er ikke tiltenkt å dekke opp for ulikheter i den kommunale økonomien. Fylkeskommunene har imidlertid i sin detaljfordeling av midler anledning til å prioritere tilskudd til kommuner med svak økonomi. Riksrevisjonens peker på at det er store ulikheter i tilgangen til idrettsanlegg, og særlig til svømmehaller. Til dette kan det bemerkes at tildelingen av spillemidler til idrettsanlegg tar utgangspunkt i de kommunale planene for idrett og fysisk aktivitet som igjen avspeiler prioriteringene i kommunene. Hvilke idretter det legges til rette for vil dermed påvirkes av lokale prioriteringer, men det er en klar målsetting at det skal legges til rette for noen form for aktivitet for alle innbyggere. Når det gjelder tilgangen til svømmehaller viser tall fra anleggsregisteret forholdsvis klare forskjeller. Kultur- og kirkedepartementet påpeker imidlertid at svømmeopplæringen i skolen er regulert i læreplanene, og at finansiering av svømmehaller til denne bruk ikke bør kobles for sterkt mot tilskuddordningen. 5.4 Anleggspolitisk program Utgangspunktet for anleggspolitisk program er Sundbergutvalgets 6 rapport: Finansiering av statlig idrettspolitikk (februar 2003). Programsatsinger kan stimulere til mer og bedre anleggsutbygging i befolkningstette områder. Slike satsinger kan også bidra til en planmessig og behovsstyrt utbygging av større kostnadskrevende anlegg for mindre særidretter. I tillegg kan programsatsinger stimulere til nytenking når det gjelder utvikling på anleggsfeltet. Med dette som utgangspunkt er programmet konkretisert i to perioder. Anleggspolitisk program Det ble i denne perioden disponert 234 mill. kroner til anleggspolitisk program. Midlene er fordelt på fire hovedposter, relatert til Sundbergutvalgets rapport: Pressområder 63 mill. kroner (i Sundbergrapporten betegnet befolkningstette områder) Kostnadskrevende anlegg 118,5 mill. kroner Moderne anlegg 17,5 mill. kroner (i Sundbergrapporten betegnet nytenking) Tilskudd til utstyr 35 mill. kroner Basert på erfaringer i perioden ble det besluttet å videreføre et anleggspolitisk program. 6 Regjeringsoppnevnt utvalg med oppgave å vurdere bruk av offentlige midler, herunder idrettens andel av spillemidlene, og å foreslå endringer i bruk av midlene. 11

75 Anleggspolitisk program Programmet for perioden har en antydet avsetning på 250 mill. kroner over fire år. Til anlegg i pressområder er det antydet avsatt 100 mill. kroner Til kostnadskrevende anlegg er det antydet avsatt 110 mill. kroner Til tilskuddsordningen til utstyr er det antydet avsatt 40 mill. kroner Anvendelse av midler og virkning av programmet Det er postene for pressområder og kostnadskrevende anlegg som er interessante i forbindelse med kriteriene for fordeling av spillemidler. I forhold til den totale finansieringen som kreves for aktuelle anlegg, utgjør avsatte midler i programmet en relativt liten andel. Midlene er i hovedsak benyttet som tillegg til de ordinære tilskuddene, og dermed ført til at tilskuddene til de valgte anleggene har økt vesentlig. 6. UTFORDRINGER - UTVIKLING 6.1 Hovedutfordring Hovedutfordringen i tilskuddsordningen er forholdet mellom søknadsvolum og disponible midler. En annen betydelig utfordring er at innretningen på tilskuddsordningen og den begrensede ressurstilgangen gir lite dynamikk for, på rimelig kort sikt, å kunne oppnå målsettingen om utjevning av tilgangen til idrettsanlegg. Samlet søkes det om betydelig høyere beløp enn det som kan imøtekommes ut fra disponible midler i tilskuddordningen. Til fordelingen i 2009 forelå det godkjente søknader på idrettsanlegg i kommunene på til sammen mill. kroner. Til disposisjon for fordeling til fylkene var det 676,6 mill. kroner, eller 24,6 %. I 2009 ble det gjennom regjeringens tiltakspakke tilført 250 mill. kroner til å imøtekomme foreliggende søknader. Likevel er det en differanse på mill. kroner mellom søknadssum og tildelte midler. Differansen mellom total godkjent søknadssum og disponible midler har økt vesentlig gjennom siste 6-8 år Antallsøknader Samletsøknadssum (mill.kroner) Disponiblemidler (mill.kroner) , , ,5 601,6 Søknader og tildelinger ordinære idrettsanlegg

76 Eksempelvis er godkjent søknadssum for ordinære anlegg økt med 79 % fra 2004 til 2009, mens disponible midler over hovedfordelingens post 1.1 i samme periode er økt med 17 %. Det har i perioden funnet sted en sterk kostnadsøkning, men kun mindre justeringer i tilskuddssatsene. 6.2 Tilskuddssatser Den generelle satsen for tilskudd til ordinære idrettsanlegg er 1/3 av kostnadene, maksimalt kr Dette er gjeldende for et stort antall større og mindre anlegg. Denne maksimalsatsen har stått uendret siden 2004; tidligere var satsen gjennom mange år kr For de store anleggene er det fastsatt særskilte maksimale tilskuddsbeløp. Eksempler på slike maksimalbeløp er: Ridehaller 20 x 60 m kr Basishall turn 20 x 23 m kr Bandybane kunstis kr Ishall (ishockey/kunstløp) kr Flerbrukshall 23 x 44 m kr Svømmeanlegg 25 x 12,5 m kr Som eksempel kan nevnes typiske byggekostnader for en flerbrukshall som i 2009 kan være i størrelsesorden mill. kroner. Tilskuddet utgjør dermed ca % av byggekostnaden. Tilsvarende gjelder andre store anlegg, men for de aller største anleggene kan tilskuddet utgjøre under 10 %. 7. NÆRMERE OM MANDATET 7.1 Kriterienes innvirkning på fordelingen mellom fylkene I punkt 5.1 er det redegjort for fylkesvis fordeling før kriterier ble tatt i bruk. I det følgende er fordelingen i 2008 benyttet som eksempel for nærmere omtale av fylkesvis fordeling. Fordeling av midler målt i kroner pr innbygger Diagrammet under viser fylkesvis fordeling i 2008, midler målt i kroner pr innbygger. 13

77 Tildeling i kroner pr innbygger 2008 Diagrammet viser betydelige avvik med laveste verdi for Oslo med 91 kroner pr innbygger og høyeste verdi for Finnmark med 262 kroner pr innbygger. Den fylkesvise fordelingen målt i antall kroner pr innbygger viser et forhold mellom fylket med høyest tildeling (Finnmark) og fylket med lavest tildeling (Oslo) på ca 3:1. Tallene fra 1999 viser et forhold mellom disse fylkene på ca 5:1. Før kriteriene ble innført var det typisk at denne differansen var betydelig større, opptil 10:1. Bruk av omtalte kriterier har altså ført til en utjevning i den fylkesvise fordelingen. Men også andre forhold, som for eksempel at det i Oslo har vært betydelig økning i utbygging av idrettsanlegg og mer fokus på tilskuddsordningen har hatt betydning for denne utjevningen. For de øvrige fylkene er utslagene mindre, og noe varierende fra år til år. Fordeling av midler målt i prosent av søknadssum Diagrammet under viser fylkesvis fordeling i 2008, målt som prosent innvilgelse i forhold til søknadssum. 14

78 Tildeling i % av søknadssum I den fylkesvise fordelingen målt i prosent innvilgelse på søknader, ordinære anlegg, peker Oslo seg ut med særlig høy innvilgelse. Dette er en konsekvens av høy uttelling på grunn av høyt folketall og lav anleggsfordeling, og er dermed en tilsiktet virkning av kriteriene. Ved siden av Oslo har Østfold høy prosentvis innvilgelse. For Østfolds del er dette utslag av relativt høyt befolkningstall og relativt lav anleggsfordeling, kombinert med lavt søknadsvolum. Den høye innvilgelsesprosenten for Østfold er dermed et litt spesielt utslag av kriteriene. Ser man på tildeling i kroner pr innbygger er Østfold blant de fylkene som ligger lavest. For de øvrige fylkene er variasjonene i samsvar med tilsiktede utslag av kriteriene; høyt befolkningstall og lav anleggsfordeling trekker innvilgelsesprosenten opp; lavt befolkningstall og høy anleggsfordeling trekker innvilgelsesprosenten ned. Ulik prosent innvilgelse fører til ulik ventetid på midler i fylkene. I Oslo og Østfold er ventetiden 1 2 år, mens det i mange fylker er ventetid på 4 5 år. I hvilken grad ulik ventetid på tilskudd har påvirket anleggsutbyggingen er vanskelig å konkretisere. Andre faktorer, som for eksempel aktivitetsutvikling og kommunal økonomi, kan også ha betydning. Imidlertid, dersom utviklingen i Oslo vurderes spesielt, har sannynligvis den korte ventetiden medvirket til å skape en offensiv holdning til anleggsutbygging i idrettslag og kommune. 15

79 I fylker med lang ventetid på innvilgelse av tilskudd blir anlegg ofte mellomfinansiert med låneopptak i påvente av tilskudd. Dette kan være uheldig, særlig for organisasjoner som påtar seg store oppgaver med anleggsutbygging. Finansiering i form av lån medfører finanskostnader som kan gå på bekostning av drift og vedlikehold av anleggene. Det hefter dessuten usikkerhet ved at så lenge tilsagn om tilskudd ikke er gitt, har organisasjonen ingen garanti for at tilskuddet faktisk kommer. For kommunene kan dette være en økonomisk merbelastning, men sjelden et tilsvarende problem som for organisasjonene. 7.2 Anleggsfordeling i pressområdene Anleggsfordeling er beregnet ut fra et stort antall anlegg og det vil ikke være mulig å se endringer raskt selv om utbygging av anlegg er intens over en periode på noen år. Det er registrert en bedring i anleggsfordeling i alle fylker i perioden , men i ulik grad. Beregning viser at fylker med høyt folketall og stor økning i befolkning, gjennomgående har forholdsvis høy prosentvis bedring. Dette er påtagelig, da stor økning i folketall isolert sett vil motvirke bedring i anleggsfordeling. I hvilken grad den registrerte bedringen i anleggsfordeling kan tilskrives kriteriene er vanskelig å tallfeste, men er det er grunn til å anta at kriteriene har virket positivt. Kriteriene påvirker tildelingene til fylkeskommunene. Uttelling til pressområdekommunene er således avhengig av fylkeskommunenes detaljfordeling (med unntak for Oslo). Kriteriene vil dermed ikke uten videre ha innvirkning på utviklingen i pressområdekommunene, ut over den omtalte generelle bedringen i anleggsfordeling. Anleggspolitisk program har hatt betydning for anleggsutvikling gjennom den delen av programmet som er rettet spesifikt mot pressområder. Programmet er rettet mot store kommuner med vesentlig økning i folketall og er dermed innrettet mer spesifikt mot pressområder enn den generelle tilskuddsordningen. Midler gjennom programmet er i hovedsak tildelt som tillegg til de ordinære tilskuddene og rettet mot anlegg med stort brukspotensiale (eksempelvis flerbrukshaller og kunstgressbaner). Forholdsvis høye tilskudd og sikker tilgang på midler har medvirket til at en rekke anlegg er blitt realisert med tilskudd fra programmet. 7.3 Endring av vekting av kriteriene I nåværende ordning vektes kriteriet godkjent søknadssum med 50 %, kriteriet befolkning med 25 % og kriteriet anleggsfordeling med 25 %. Eventuelle endringer av, eller endret vekting av, kriteriene må være begrunnet i å skulle gi grunnlag for bedre måloppnåelse i forhold til de overordnede føringene. Sentrale målsettinger i forhold til anleggsutvikling er: Den samlede anleggsmassen skal gi flest mulig anledning til å drive idrett og fysisk aktivitet. Bidra til at den frivillige, lokale idretten kan bestå og utvikles videre. 16

80 Å tilrettelegge for aktivitet for barn og ungdom (6-19 år). Godkjent søknadssum Tilskuddsordningen er søknadsbasert med tilskuddssatser fastsatt av departementet. Der ikke annet er bestemt, kan tilskudd utgjøre inntil 1/3 av godkjent kostnad, maksimalt kr For enkelte anleggstyper er det i bestemmelsene fastsatt særskilte maksimale tilskuddsbeløp. Det er summen av alle søknadenes godkjente tilskuddsbeløp som utgjør søknadsomfanget fra den enkelte fylkeskommune. Kriteriet godkjent søknadssum er i nåværende modell vektet med 50 %. Tilskuddsordningen er, og skal også i fortsettelsen være, søknadsbasert. Det innebærer at samlet søknadssum pr. fylke er et sentralt kriterium. Det understrekes at samlet søknadssum utgjøres av kun godkjente søknader etter saksbehandling i fylkeskommunene og rapportering til departementet. Dette innebærer blant annet at anleggene er innarbeidet i kommunal plan, at planene for anlegget er idrettsfunksjonelt forhåndsgodkjent og at finansiering utenom omsøkt tilskudd er dokumentert. Samlet godkjent søknadssum kan dermed gi uttrykk for behov for anlegg i fylket, da det må kunne forutsettes at søknader på anlegg som det er mindre behov for neppe vil kunne nå så langt at de blir godkjente. Antall innbyggere Antall innbyggere i fylkene er lagt inn som kriterium for at tilskuddordningen skal medvirke til å legge til rette for aktivitet for alle innbyggere. Kriteriet antall innbyggere er i nåværende modell vektet med 25 %. Den statlige idrettspolitikken har barn i alderen 6 12 år og ungdom i alderen som hovedmålgruppe. Dette kan tilsi at kriteriet Antall innbyggere bør endres til å gjelde denne aktuelle aldersgruppen, framfor befolkning totalt. Dette vil ha liten betydning for de fleste fylkene, da den prosentvise andelen barn og ungdom varierer relativt lite. Unntaket er Oslo, hvor andelen barn og ungdom er klart lavere enn for resten av landet. Andel barn og ungdom 6 19 år (pr. 1. januar 2009; kilde SSB): Landsgjennomsnitt: 18,2 % Oslo: 13,7 % Fylke med høyest andel, Sogn og Fjordane: 19,9 % Fylke med lavest andel (utenom Oslo), Hedmark 17,6 % Anleggsfordeling Kriteriet bygger på opptelling av antall eksisterende idrettsanlegg i fylket. Kriteriet ble innført på grunn av at beregninger vist at det var betydelige fylkesvise forskjeller i anleggsdekning. Kriteriet anleggsfordeling er i nåværende modell vektet med 25 %. 17

81 Det har vært stilt spørsmål om hvor relevant kriteriet er, og det er fra enkelte hold tatt til orde for at kriteriet bør tas ut. Beregninger av anleggsfordeling viser imidlertid fortsatt betydelig variasjon fra fylke til fylke. Typiske tilflyttingsområder og fylker med høyt folketall har gjennomgående relativt lav dekningsgrad, med Oslo som det fylket som har desidert lavest tilbud av idrettsanlegg. Best dekning er det gjennomgående i fylker med lave folketall og liten tilvekst i befolkning, eller fallende folketall. Riksrevisjonen bemerker i sin rapport de fortsatt betydelige forskjellene i anleggsdekning mellom både fylker og kommuner, og at de store byene har lavere anleggsdekning enn landsgjennomsnittet. Riksrevisjonen skriver i sin rapport: Forskjellene er så vidt betydelige at det er grunn til å stille spørsmål ved om det er i overensstemmelse med Stortingets forutsetning om at statens støtte til idrett skal gi hele befolkningen mulighet til å drive idrett og fysisk aktivitet. Departementets beregninger av anleggsdekning, forsterket av Riksrevisjonens bemerkning, tilsier at kriteriet anleggsfordeling bør videreføres, og vektes relativt tungt. Kriteriet anleggsfordeling bør imidlertid beregnes etter en ny og enklere modell med utgangspunkt i et begrenset utvalg anleggstyper. Kriteriet skal være lett å forstå, enkelt å kommunisere og så objektivt som mulig. Den nye anleggsfordelingen bør bygge på de mest bruke og utbredte typer idrettsanlegg, noe som også vil ha utslag på vektingen av de ulike anleggstypene. De anleggstyper som foreslås lagt til grunn for beregning dekker ett eller flere av følgende faktorer: høyt eller et visst antall søknader årlig høyt eller et visst antall utbygginger årlig et visst antall eksisterende antall anlegg totalt sett total bruksfrekvens betydelig brukt av barn og ungdom, 6-19 år anlegg for typiske sommeridretter anlegg for typiske vinteridretter kostnader Følgende anleggstyper foreslås lagt til grunn, med angitt vekting: Anleggstype Vekting Flerbrukshall, liten 2 Flerbrukshall, normalhall 4 Flerbrukshall, stor 6 Fotballanlegg, gress- og grusbaner 1 Fotball, kunstgressbaner 5 18

82 Fotball, haller 40x 60 m og større 4 Friidrettsanlegg (fast dekke) 3 Friluftsanlegg, turveier og turstier 1 Ishaller 5 Klubbhus 1 Kunstisanlegg (ute) 5 Rideanlegg, ridebaner 1 Rideanlegg, ridehaller 3 Skianlegg, langrenn 2 Svømmebasseng, m 4 Svømmebasseng, 25 og større 6 Nærmiljøanlegg foreslås ikke tatt med i beregningsgrunnlaget. Begrunnelsen for det opplistede utvalget av anlegg er at dette representerer anlegg som er viktige for sentrale målgrupper. Anleggstypene representerer den overveiende delen av søknader om spillemidler, i størrelsesorden % av søknadsvolumet. Den nye anleggsfordelingen bør bygge på de mest bruke og utbredte typer idrettsanlegg, noe som også har utslag på vektingen av de ulike anleggstypene. Det understrekes at det foreslåtte utvalg av anlegg som grunnlag for beregning av anleggsfordeling, er uten betydning for hvilke anlegg som berettiget til tilskudd. De viktigste friluftsanleggene, turveier, turløyper og turstier, gis allerede etter nåværende bestemmelser 50 % i tilskudd fra spillemidlene. Dette er begrunnet med disse anleggstypenes betydning for friluftsliv og egenorganisert aktivitet for store grupper av befolkningen. 7.4 Eventuelle andre kriterier Kommunal økonomi Riksrevisjonen påpeker i sin rapport at kommuner med sterk økonomi (høye frie inntekter) mottar en uforholdsmessig stor del av spillemidlene. Dette har sammenheng med at spillemidlene utgjør en toppfinansiering av anlegg og at kommuner med sterk økonomi har større mulighet for finansiering av anlegg enn kommuner med svakere økonomi. Kommuner med god økonomi vil også ha gode mulighet for å yte finansiell bistand til idrettslag og andre organisasjoner som står for bygging av anlegg. Endringer i tilskuddsordningen i retning av i større grad å imøtekomme behovene i kommuner med svak økonomi kan tenkes innrettet på to ulike måter: 19

83 1) Ved å påvirke den fylkesvise fordelingen, slik at fylker med kommuner med gjennomgående svak økonomi får høyere tildeling på bekostning av fylker hvor kommunene gjennomgående har sterk økonomi. 2) Ved direkte å påvirke (øke) størrelsen på søknadssummer i kommuner med svak økonomi. Alternativ 1) kan i prinsippet gjennomføres ved å legge inn kommunal økonomi som kriterium for fordeling til fylkene, mens alternativ 2) vil bli en form for særskilt tilskuddssats for kommuner med svak økonomi. Alternativ 2) vil dermed ikke være et kriterium som kommer inn under arbeidsgruppens egentlige mandat, men det synes likevel relevant å drøfte dette i denne sammenheng. For begge alternativer kan det være en utfordring å finne fram til det rette kriterium for vurdering av en kommunes økonomi. Imidlertid kunne et alternativ være korrigerte frie inntekter per innbygger, som er frie inntekter korrigert for variasjon i utgiftsbehovet. Kommuner med ulik demografisk eller geografisk struktur vil ha ulikt nivå på kostnadene ved produksjon av samme tjeneste. Indeks som brukes ved korrigering er kostnadsnøkkelen i inntekstsystemet. Korrigerte frie inntekter er dermed uttrykk for hvor store økonomiske ressurser en kommune har etter at lovpålagt utgiftsdrivende oppgaver er ivaretatt. Alternativ 1) vil bare i begrenset grad være målrettet mot de kommunene det gjelder. Samtlige fylker (med unntak av Oslo) kjennetegnes av at de ulike kommunenes økonomi varierer. Dersom det i et gitt fylke er en blanding av kommuner med god og dårlig økonomi vil ikke tildelingen til fylket nødvendigvis påvirkes av et eventuelt kriterium. I fylker som får økt tildeling vil virkningen bestå i at tilskudd kommer tidligere enn det som ellers kunne forventes. Alternativ 2) vil være målrettet mot den enkelte kommune med svak økonomi, men vil innebære innføring av en ny spesialordning og vil ikke bidra til en forenkling av spillemiddelsystemet som er et hensyn i seg selv. I tillegg vil en slik målrettet ordning innebære økte forvaltnings- og administrasjonskostnader. Arbeidsgruppen vil også understreke at systemet for fordeling av spillemidler skal være utformet ut fra anleggspolitiske/idrettspolitiske målsettinger. Det er verken formålstjenlig ut fra et idrettspolitisk synspunkt eller virkningsfullt at spillemidlene skal virke som en tilskuddsordning med kommunal økonomisk utjevnende effekt. Spillemidlene til kommunene utgjør en svært liten del av kommunenes samlede inntektsgrunnlag. Eventuelle tiltak for å utjevne kommunenes økonomi ivaretas primært gjennom inntektssystemet for kommunene, herunder vektingen av kriteriene i rammetilskuddet og inntektsutjevningen for skatteinntektene. Arbeidsgruppa mener etableringen av kommunal økonomi som et kriterium går utenfor arbeidsgruppas mandat. Gruppa konkluderer med at den således ikke finner det naturlig at spillemiddelordningen benytter kommunal økonomi som kriterium. 20

84 Særlige tilskuddssatser (jf. pkt. 2.2) I gjeldende bestemmelser inngår følgende særlige tilskuddssatser: 1. Anlegg i kommuner i Troms og Finnmark kan få 25 % tillegg til ordinære tilskudd 2. Anlegg i kommuner i Nordland og Namdalen kan få 20 % tillegg til ordinære tilskudd 3. Anlegg i kommuner med færre enn 2000 innbyggere, og som ikke har frie inntekter på mer enn 50 % over landsgjennomsnittet, kan søke om tilskudd ut over tilskudd til små flerbrukshaller og små svømmehaller. I dagens situasjon kan det stilles spørsmål ved om grunnlaget for særskilte tilskuddssatser fortsatt er tilstede. Følgende momenter bør vurderes gjeldende pkt. 1. og 2. over: Anleggsfordeling i aktuelle fylker og kommuner er gjennomgående bedre enn landsgjennomsnittet. Kostnadsnivået i aktuelle fylker og kommuner begrunner ikke høyere tilskudd. Angående pkt. 3. over er det å anmerke at særlige tilskuddssatser i henhold til dette punktet benyttes i svært liten grad. Arbeidsgruppa går inn for å fjerne de ovennevnte særlige tilskuddssatsene. Følgende momenter tilsier en slik konklusjon: Arbeidsgruppa mener at inntektssystemet og Kommunal- og regionaldepartementets regionalpolitiske overføringer må være hovedverktøyet for regjeringens politikk for distriktene og fordeling av inntekter mellom kommunene. Anleggsfordelingen i de aktuelle fylkene er ikke dårligere enn i resten av landet (heller bedre) Det er ikke grunnlag for å anta at kostnadene knyttet til etablering av idrettsanlegg er høyere i de aktuelle områdene enn i resten av landet. Tilskuddssatsene er en kompliserende faktor i forvaltningen av systemet. Kommunal økonomi er omtalt over, og er ivaretatt gjennom andre overføringer. 21

85 8. ANBEFALINGER 8.1 Anbefaling nr 1 Kriteriegruppa anbefaler at følgende kriterier og vekting av disse legges til grunn for framtidige fylkesvise fordelinger av spillemidler til ordinære idrettsanlegg: Godkjent søknadssum, vektes 50 % Antall innbyggere 6 19 år, vektes 25 % Anleggsfordeling, beregnet etter ny modell, vektes 25 % 8.2 Anbefaling nr 2 Kriteriegruppa anbefaler at ordningen med særskilte tilskuddssatser for kommunene i Namdalen, Nordland, Troms og Finnmark, og for kommuner med færre enn 2000 innbyggere, avvikles. 22

86 9. HENVISNINGER Ot.prp. nr. 10 ( ) Om lov om endringer i forvaltningslovgivningen m.v. (gjennomføringen av forvaltningsreformen) St.meld. nr. 14 ( ) Idrettslivet i endring Om statens forhold til idrett og fysisk aktivitet St. meld. nr. 39 ( ) Frivillighet for alle Bestemmelser om tilskudd til anlegg for idrett og fysisk aktivitet 2009 (V-0732) Finansiering av statlig idrettspolitikk (Sundbergutvalgets rapport) Riksrevisjonens undersøkelse av tilskudd til idrettsanlegg. Dokument nr. 3:8 ( ) Lov om pengespill m.v. av 28. august VEDLEGG Beregning av anleggsfordeling Eksempel fordelingen 2008 beregnet etter nye kriterier. 23

87 VedleggI Beregningav anleggsfordeling eksempel2009 Østfold Akershus Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark AustAgder VestAgder Anleggstyper Gradering Antall Vekt Antall Vekt Antall Vekt Antall Flerbrukshall,liten Flerbrukshall,normalhall Flerbrukshall,stor Fotball,naturgress/grusbane Fotball,kunstgressbane Fotballhall40x60mogstørre Friidrettsbane,fastdekke Friluftsliv,turstier/veier Ishall Klubbhus Kunstisbane,bandy/hurtigløp Ridebaner Ridehaller Skianlegg,langrenn Svømmebasseng12,524m Svømmebasseng25mogstørre Sumantallanleggmedregnet Sumantallvekter Vekt Antall Vekt Antall Vekt Antall Vekt Antall Vekt Antall Vekt Antall Vekt Barnogunge619år, Anleggsfordeling

88 Rogaland Hordaland Sognog Fjordane Møreog Romsdal Sør Trøndelag Nord Trøndelag Nordland Troms Finnmark Anleggstyper Gradering Antall Vekt Antall Vekt Antall Flerbrukshall,liten Flerbrukshall,normalhall Flerbrukshall,stor Fotball,naturgress/grusbane Fotball,kunstgressbane Fotballhall40x60mogstørre Friidrettsbane,fastdekke Friluftsliv,turstier/veier Ishall Klubbhus Kunstisbane,bandy/hurtigløp Ridebaner Ridehaller Skianlegg,langrenn Svømmebasseng12,524m Svømmebasseng25mogstørre Vekt Antall Sumantallanleggmedregnet Sumantallvekter Barnogunge619år, Anleggsfordeling Vekt Antall Vekt Antall Vekt Antall Vekt Antall Vekt Antall Vekt 25

89 Fordelingi2008ordinæreanleggettergjeldendekriterier Kriterier:50%godkjentsøknadssum,25%antallinnbyggere,25%anleggsfordeling Nærmiljøanleggiforholdtilsøknadssum.Forenkletordningiforholdtil619år VedleggII Ordinære anlegg Nærmiljø anlegg NMAforenklet ordn. Sumtildelt %uttellingordinære anlegg Kr/innbygger Østfold ,3 98 Akershus ,4 112 Oslo ,0 98 Hedmark ,3 126 Oppland ,1 112 Buskerud ,9 108 Vestfold ,7 135 Telemark ,5 166 AustAgder ,3 164 VestAgder ,4 153 Rogaland ,4 142 Hordaland ,9 142 SognogFjordane ,5 196 MøreogRomsdal ,0 163 SørTrøndelag ,1 114 NordTrøndelag ,0 177 Nordland ,8 166 Troms ,4 140 Finnmark ,7 278 Sum: ,

90 Beregningseksempelfordeling2008etteranbefaltekriterier Kriterier:50%godkjentsøknadssum,25%619år,25%anleggsfordelingetternymodell Nærmiljøanleggiforholdtilsøknadssum.Forenkletordningiforholdtil619år Ordinæreanlegg Sumtildeling Avvikfraford.2008 (kr) %uttellingordinære anlegg Avvik%poengfra uttelling2008 Kr/innb. Avvikkr/innb.fra 2008 Østfold ,0 3, Akershus ,2 0, Oslo ,6 10, Hedmark ,3 0, Oppland ,0 1, Buskerud ,8 0, Vestfold ,6 0, Telemark ,5 0, AustAgder ,6 2, VestAgder ,7 1, Rogaland ,6 0, Hordaland ,5 0, SognogFjordane ,0 0, MøreogRomsdal ,3 0, SørTrøndelag ,2 0, NordTrøndelag ,7 2, Nordland ,4 0, Troms ,9 0, Finnmark ,8 0, Sum: ,

91 SAKSFRAMLEGG Saksnr Utval Møtedato Sakshandsamar 080/10 KOMMUNESTYRET Rolf E. Nøstdal Arkivsaknr. 10/992 Arkiv: FE- Reiselivsstrategi for Sunnhordland Rådmannen si tilråding: 1. Austevoll kommunestyre sluttar seg til Reiselivsstrategi for Sunnhordland slik han ligg føre. 2. Økonomisk tilskott vert å vurdera gjennom dei årlege budsjetthandsamingane. Vedlagte saksdokument: Dok.dato Tittel Reiselivsplan - kortversjon.pdf Reiselivsstrategi for Sunnhordland Bakgrunn for saka: Samarbeidsrådet for Sunnhordland er initiativtakar til utviklinga av ein heilskapleg reiselivsstrategi for Sunnhordland for perioden Reiselivsplanen skal vera eit styringsdokument for offentleg innsats så vel som for næringa sine prioriteringar. Prosessen har vore leia av konsulent Børre Berglund. Det er gjennomført eit kick-off-møte og to arbeidsmøte med deltaking frå reiselivsaktørar, destinasjonar, representantar frå andre næringar, politikarar og representantar for verkemiddelapparatet i Sunnhordland. Til saman har i underkant av 100 personar delteke på møta. I tillegg har det vore møte med Hordaland fylkeskommune, Innovasjon Norge, NHO Reiseliv, Fylkesmannens landbruksavdeling og Fjord Norge AS. Status reiselivsnæringa i Sunnhordland Trafikkutviklinga i Sunnhordland har dei siste 7-8 åra vore svært positiv. Samla er det vekst på 3,6 % eller 5456 gjestedøgn i perioden jan-sept 2009 samanlikna med same periode i 2008 for Sunnhordland. Norske overnattingar er redusert med 3,2 % mens utanlandske går fram med 25,6 %. I perioden har det vore ein vekst i det samla talet på kommersielle overnattingar i regionen på 16,5 %. Tyskland er ein stort marknad for regionen. Båtturismen i Sunnhordland er stor og i sterk vekst. Det er og mange private hytter i regionen (5523 i 2008) og det har vore ei vekst i bygging av private hytter dei siste åra. 1

92 Reiselivet i Sunnhordland har fylgjande særtrekk:! Reiselivsnæringa i Sunnhordland er samansett av fleire små verksemder.! Store og tydlege lokomotiv manglar.! Kulturarrangement held ein høg kvalitet og verkar svært attraktive for målgrupper utanfor regionen.! Kort avstand frå hav til bre poengterer breidda i produktspekteret.! Regionen har inga definert profil og gjer seg ikkje utan vidare nytte av den sterke og attraktive merkevara Fjord Norge.! Online booking er etablert, men varelageret er for lite og nettstaden så langt ikkje godt nok distribuert.! Reiselivsmessig infrastruktur (servicetilbod som skilting, gjestehamner, rasteplassar, stiar/løyper med meir)! Organiseringa på regionsnivå gjennom Samarbeidsrådet for Sunnhordland er god for aktivitetar på nivå som i dag, men bør vurderast ved auka satsing og større aktivitetsnivå.! Dei private aktørane yter ikkje tilstrekkeleg til å gjennomføre fellestiltak. Visjon og mål Sunnhordland skal vera den leiande regionen for tematiserte opplevingar i Fjord Norge. Mål:! I perioden skal det tilførast regionen nye kommersielle gjestedøgn frå ferie-/fritid og kurs-/konferansetrafikk. Dette tilsvarar i gjennomsnitt 4,5 % pr. år.! Talet på båtturistar skal auke med 3-5 % pr. år. Strategiar: Hovudstrategien for utvikling av reiselivet i Sunnhordland er:! å styrkje og spisse totalproduktet ved å utvikle produkt og konsept rundt tema der områder har føresetnader for å ta ein sterk posisjon i Fjord Norge.! Dette er innanfor følgjande tema: o Sykkel og vandring i kystnære omgjevnader o Kulturopplevingar, båtturisme, fiske og padling. Konsekvensane av hovudstrategien er at mesteparten av alle tilgjengelege ressursar for utvikling av reiselivet i Sunnhordland skal nyttast til å:! utvikle etablerte produkt! utvikle nye produkt! lage gode konsept rundt dei valde tema! auke kompetansen og heile tida sikre ei kvalitetsutvikling. Delstrategiar for å følgje opp hovudstrategien er:! langsiktig og spissa marknadsføring av Sunnhordland.! utvikla kompetansen.! meir effektiv gjennomføring av fellesoppgåver. Det er vidare skissert tiltak under kvar delstrategi. Tiltaka krev deltaking frå aktørane og kommunane. Samarbeidsrådet for Sunnhordland har pådrivarrolle og iverksettingsrolle for nokre av tiltaka. Ressursbruk Dersom måla skal kunne realiserast må ressursbruken til felles marknadsapparat (til Samarbeidsrådet) aukast på følgjande måte: 2

93 År Offentleg bidrag Næringa sin innsats Totalbudsjett ,6 1 mill. kr 0,3 mill kr 1,9 mill kr ,0 mill kr 0,8 mill. kr 2,8 mill. kr ,4 mill. kr 1,0 mill. kr 3,4 mill. kr ,5 mill. kr 1,2 mill. kr 3,7 mill. kr ,5 mill. kr 1,5 mill. kr 4,0 mill. kr ,5 mill. kr 2,5 mill. kr 5,0 mill. kr Totalbudsjettet i 2015 er estimert til 5 mill. kr. Naboregionar som Hardanger og Haugalandet har i 2010 ein ramme på 5 7 mill. Kommunane i Sunnhordland betalar i dag 10,- pr. ibuar til marknadsapparatet i Samarbeidsrådet. I tillegg har ein prosjektinntekter frå Hordaland fylkeskommune, Innovasjon Norge, FMLA og regionalt næringsfond. Det er lagt opp til ein auka på ,- frå det offentlege i løpet av 5 år. Dette utgjer omtrent ei dobling av dagens nivå frå kommunane. Det vil sei at i 2011 vil dette utgjera om lag 16,50 pr. ibuar. Det er viktig å få til langsiktige avtalar med kommunane. Den største auken er lagt opp til at skal koma frå næringa. I dag kjøper næringsaktørane seg inn i ulike marknadstiltak (annonser på nett, i brosjyrar, kampanjar osb). Dette er ei løysing som er lite tilfredsstillande med omsyn til kontinuitet i marknadsarbeidet. Handlingsdelen av planen har eit prioritert tiltak som skal utarbeide avtalesystem for næringsaktørane. Vurdering: Samarbeidsrådet for Sunnhordland har dei siste 7 åra arbeidd systematisk med produktutvikling innanfor dei tema som strategien legg opp til. Samstundes har ein bygd opp basistiltak innanfor marknadsføring. Det er viktig at strategiplanen tilrettelegg optimalt for lokal verdiskaping og bærekraftige aktivitetar. I motsett fall går pengestraumen ut av regionen og Sunnhordland vert ein leverandør utan inntening. Turstiprosjektet i Kvinnherad er eit eksempel på tilrettelegging som kan gje grunnlag for lokal verdiskaping. Hardangerfjorden er eit bærande element tvers gjennom Sunnhordland som er av verdsformat. Det er viktig at strategiplanen ser fjorden som ein heilskap slik at produkt og marknadsføring kan dra nytte av heile fjorden. Dette krev nært samarbeid med Hardangerregionen og kan gje gode synergieffektar for begge partar. Opphaldstid eller gjestedøgn er tyngste element i lokal verdiskaping. Samarbeid mellom ulike aktørar om aktivitetar og pakking av produkt er difor avgjerande for å laga produkt som er slik at opphaldstida vert forlenga i Sunnhordland. 1 Summen inkluderer finansiering av 60 % prosjektleiarstilling sykkelturisme ( ). Offentlege bidrag kjem frå Hordaland fylkeskommune, kommunane, Regionalt Næringsfond mfl. 3

94 Det kom klart fram i strategiarbeidet at aktørane ønska å fortsette temasatsinga og at ein ønska å fortsette samarbeidet i Sunnhordland, samstundes som at ein samarbeida med naboregionar der det er naturleg. 4

95 REISELIVSSSTRATEGI FOR SUNNHORDLAND kortversjon 1

96 Innhaldsliste 1.0 INNLEIING Bakgrunn Status reiselivsnæringa i Sunnhordland NASJONALE OG REGIONALE FØRINGAR Regjeringen sin reiselivsstrategi Verdifulle opplevelser Reiselivsstrategi for Hordaland Merkevara Norge Merkevara Fjord Norge Berekraftig utvikling Norwegian Center of Expertise VISJON OG MÅL Visjon Mål STRATEGIAR Vekststrategi Hovudstrategi Delstrategiar OPPFØLGING OG ORGANISERING HANDLINGSPLAN 19 2

97 Informasjon om produkt/tjeneste 1.0 INNLEIING Her setter du inn tekst som presenterer organisasjonen og beskriver bestemte produkter eller tjenester. Teksten bør være kort, og den bør gi leseren lyst til å få vite mer om produktene eller tjenestene Bakgrunn Samarbeidsrådet for Sunnhordland er initiativtakar til utvikling av ein heilskapleg reiselivsstrategi for Sunnhordland og ein forpliktande Reiselivsplan for perioden Reiselivsplanen skal vere tydeleg og gje retning for offentleg innsats så vel som for næringa sine prioriteringar. Den skal og vere i tråd med nasjonale prioriteringar og følgje opp hovudstrategiane i planverk utarbeida av Hordaland fylkeskommune og Fjord Norge AS. Reiselivsplanen skal gje betre vedtaksgrunnlag med omsyn til auka marknadstilgang for reiselivsaktørane i Sunnhordland, kva produktkonsept som bør utviklast og korleis kvalitets- og kompetanseutviklinga kan forsterkast. Plandokumentet skal reflektere reiselivsaktørane sine mål og strategiar og vere eit styringsdokument for utvikling av reiselivet i Sunnhordland, m.a. bruk av verkemiddel og offentleg innsats. I høve utvikling av Reiselivsstrategi for Sunnhordland er det gjennomført eit kick-off møte og to arbeidsmøte med deltaking frå reiselivsaktørar, destinasjonar, representantar frå andre næringar, politikarar og representantar for verkemiddelapparatet i Sunnhordland. Til saman har i underkant av 100 personar delteke på møta. Børre Berglund Reiselivsrådgjeving har leidd prosessen og ført planen i pennen. Denne kortversjonen er laga med utgangspunkt i ein hovudplan. Viktige begrep i planen er: Visjon kva me strekk oss etter HEWLETT-PACKARD COMPANYFDFDFDFDFDFDFDDFDDDDDDDDDDDDDDD Mål kva me ønskjer å oppnå Strategi vegen å gå. Første firmaadresse Adresselinje 2 Adresselinje 3 Adresselinje 4 Telefon: Telefaks: E-post: noen@example.com 3

98 Informasjon om produkt/tjeneste 1.2 Status for reiselivsnæringa i Sunnhordland Her setter du inn tekst som presenterer organisasjonen og beskriver bestemte produkter eller tjenester. Teksten bør være kort, og den bør gi leseren lyst til å få vite mer om produktene eller tjenestene. Trafikkutviklinga i Sunnhordland har dei seinare år vore svært positiv. Det er først og fremst yrkestrafikken som veks og denne utgjer hovedtyngda av overnattingane i regionen. Samla er det vekst på 3,6 % eller gjestedøgn i perioden jan-sep 2009 samanlikna med same periode i 2008 for Sunnhordland. Norske overnattingar er i perioden redusert med 3,2 % mens utanlandske overnattingar går fram med 25,6 %. Dei største aukingane kjem frå Tyskland og Nederland. I perioden har det vore ein vekst i det samla talet på kommersielle overnattingar i regionen på 16,5 %. Delen på utanlandske overnattingar er relativ stor (21 % i 2008) og Tyskland er eit stort marknad for utanlandske overnattingar i regionen. Båtturismen i Sunnhordland er stor og i sterk vekst. Det er og mange private hytter i regionen (5523 i 2008) og det har vore ei vekst i bygging av nye private hytter dei siste åra. Reiselivet i Sunnhordland har fylgjande særtrekk: Reiselivsnæringa i Sunnhordland er samansett av fleire små verksemder. Store og tydelege lokomotiv manglar. Kulturarrangement held ein høg kvalitet og verkar svært attraktive for målgrupper utanfor regionen. Kort avstand frå hav til bre poengterer breidda i produktspekteret. Regionen har inga definert profil og gjer seg ikkje utan vidare nytte av den sterke og attraktive merkevara Fjord Norge. HEWLETT-PACKARD COMPANYFDFDFDFDFDFDFDDFDDDDDDDDDDDDDDD Online booking er etablert, men varelageret er for lite og nettstaden så langt ikkje godt nok distribuert. Første firmaadresse Adresselinje 2 Adresselinje 3 Adresselinje 4 Telefon: Telefaks: E-post: noen@example.com 4

99 Informasjon om produkt/tjeneste 2.0 NASJONALE OG REGIONALE FØRINGAR Her setter du inn tekst som presenterer organisasjonen og beskriver bestemte produkter eller tjenester. Teksten bør være kort, og den bør gi leseren lyst til å få vite mer om produktene eller tjenestene. 2.1 Regjeringa sin reiselivsstrategi I desember 2007 vart Regjeringa si reiselivsstrategi Verdifulle opplevelser presentert. Regjeringens visjon for reiselivsstrategien: Verdifulle opplevelser Reiselivsnæringen må ta steget fra å produsere tradisjonelle reiselivsprodukter til å samarbeide om å skape helhetlige opplevelsesprodukter som inkluderer kultur, mat, historie, natur og aktiviteter, i tillegg til transport og overnatting. Vår visjon er at vi, gjennom å tilby verdifulle opplevelser, skal skape verdier for de besøkende, bedriften, de ansatte, lokalsamfunn, miljøet og fellesskapet. Dette skal bidra til økt verdiskaping innen reiseliv. (Nærings og handelsdepartementet, 2007) Regjeringa har tre hovudmål for strategien: Auka verdiskaping og produktivitet i reiselivsnæringa. Levedyktige distrikt gjennom fleire heilårs arbeidsplassar innanfor reisleivsnæringa. Utvikle og fremje Norge som eit berekraftig reisemål. Innsatsområder er som følgjer: Leggje til rette for auka lønnsemd og verdiskaping i reiselivsnæringa gjennom å bidra til auka innovasjon. Bidra til å utvikle og fremje Norge som eit berekraftig reisemål. Bidra til å sikre og synleggjere kvaliteten på dei norske reiselivsprodukta Styrkje kompetansen i og kunnskapen om reiselivsnæringa. Bidra til å fremje utvikling av heilskaplege og gode opplevingar i reiselivet. Betre koordineringa av den offentlege innsatsen på reiseliv og styrkje samarbeidet med og i reiselivsnæringa. HEWLETT-PACKARD Styrkje COMPANYFDFDFDFDFDFDFDDFDDDDDDDDDDDDDDD kjennskapen og kunnskapen om Noreg som reisemål. Første firmaadresse Adresselinje 2 Adresselinje 3 Adresselinje 4 Telefon: Telefaks: E-post: noen@example.com 5

100 Informasjon om produkt/tjeneste Her setter du inn tekst som presenterer organisasjonen og beskriver bestemte produkter eller tjenester. Teksten bør være kort, og den bør gi leseren lyst til å få vite mer om produktene eller tjenestene. Spesielt relevant for Sunnhordland er: Tematisering Styrking av samarbeid og nettverksdanning og sterkare kopling mat, kultur og reiseliv Meir effektiv organisering av fellesoppgaver Bruk og vern av verdifulle naturområder inklusive nasjonalparkar (Folgefonna) Satsing på sykkel og vandring Kvalitetsutvikling gjennom kompetansetiltak Auka kompetansen om reiselivsnæringa hos kommunepolitikare og i andre næringar som samhandler med reiselivet Utvikling av lokale kollektive gode (infrastruktur) Samordning av alle offentlege verkemidlar inn mot reiselivsnæringa i Sunnhordland Aktiv deltaking i internasjonalt presse og bransjearbeid samt tema satsingar i utlandet. Utvikle eigen merkevarestrategi for Sunnhordland som gjev innhald til merkevara Fjord Norge og som harmonerer med den nasjonale merkevarestrategien. HEWLETT-PACKARD COMPANYFDFDFDFDFDFDFDDFDDDDDDDDDDDDDDD Første firmaadresse Adresselinje 2 Adresselinje 3 Adresselinje 4 Telefon: Telefaks: E-post: noen@example.com 6

101 Informasjon om produkt/tjeneste 2.2 Reiselivsstrategi for Hordaland Her setter du inn tekst som presenterer organisasjonen og beskriver bestemte produkter eller tjenester. Teksten bør være kort, og den bør gi leseren lyst til å få vite mer om produktene eller tjenestene. Reiselivsstrategien tek utgangspunkt i gjesten si oppleving gjennom ei strategisk satsing på kjerneproduktet og områdeutvikling. I kjerneproduktet vil vi satse på produktutvikling innan natur- og kulturbaserte attraksjonar og opplevingar, mat og transport. Områdeutvikling er ikkje eit eintydig arbeidsområde, men er kjenneteikna ved at det set fokus på heilskapen ved eit reisemål. Visjon: Hordaland skal vera best i Norden innan natur- og kulturbaserte opplevingar. Hovudmål: Gjennom samarbeid og innovasjon skal det utviklast berekraftige tilbod innan natur- og kulturopplevingar som bidreg til økonomisk levedyktige reiselivsbedrifter og lokalsamfunn. Strategiske satsingområde: 1. Produktutvikling: Kjerneprodukta i denne strategien er natur- og kulturbaserte attraksjonar og opplevingar, mat og transport. Tiltak innanfor denne produktutviklinga er vandring, sykling, snø/skiaktivitetar, vatn/sjøaktivitetar, arrangement/festivalar og kultur- og historieformidling. Gjennom fokus på tilgjenge og kvalitet er målet å tilby gjestene gode matopplevingar basert på lokale råvarer og tradisjonar. Eit viktig tiltak for å lykkast på transportsida er å sikra at eksisterande rutetilbod vert fremja i reiselivssamanheng og at Hordaland også i framtida har gode internasjonale kommunikasjonar. 2. Områdeutvikling Områdeutvikling inkluderer alle tilhøva som påverkar gjesten si totale oppleving av eit reisemål. Denne strategien ser på områdeutvikling på to nivå. Det eine er heilskapleg områdeutvikling av destinasjonar, småsamfunn, landskaps- og nasjonalparkar og andre område med særleg fokus på utvikling og tilrettelegging for reiseliv. Det andre nivået er fellesgode til nytte for heile eller store delar av HEWLETT-PACKARD COMPANYFDFDFDFDFDFDFDDFDDDDDDDDDDDDDDD næringa. Første firmaadresse Adresselinje 2 Adresselinje 3 Adresselinje 4 Telefon: Telefaks: E-post: noen@example.com 7

102 Informasjon om produkt/tjeneste Her setter du inn tekst som presenterer organisasjonen og beskriver bestemte produkter eller tjenester. Teksten bør være kort, og den bør gi leseren lyst til å få vite mer om produktene eller tjenestene. 3. Kompetanse Kompetanse er ein kritisk suksessfaktor for å sikra ei heilskapleg og vellukka reiselivsutvikling, og å kunne levere høg kvalitet på produkta. Det skal satsast på kompetansetiltak som sikrar ei velfungerande og marknadstilpassa reiselivsutvikling. 4. Marknadsføring Ansvaret for den nasjonale marknadsføringa ligg hjå destinasjonsselskapa. Samarbeid mellom destinasjonsselskapa i Hordaland og med Innovasjon Norge er sentralt i marknadsføringa. Kvart destinasjonsselskap bør tilby reiselivsaktørane i sin region å marknadsføra seg på ein felles nettstad som er kopla opp mot Innovasjon Norge og Fjord Norge AS. -Strategien gjev klare føringar på alle område for utviklinga av reiselivet i Sunnhordland. HEWLETT-PACKARD COMPANYFDFDFDFDFDFDFDDFDDDDDDDDDDDDDDD Første firmaadresse Adresselinje 2 Adresselinje 3 Adresselinje 4 Telefon: Telefaks: E-post: noen@example.com 8

103 Informasjon om produkt/tjeneste 2.3 Merkevara Norge Her setter du inn tekst som presenterer organisasjonen og beskriver bestemte produkter eller tjenester. Teksten bør være kort, og den bør gi leseren lyst til å få vite mer om produktene eller tjenestene. Innovasjon Norge Reiseliv har utvikla ein nasjonal merkevarestrategi som legg føringar for korleis norske reiselivsprodukt og område skal marknadsførast i utlandet. Friskleik og sterke opplevingar i vakker og rein natur er essensen i Noreg si merkevare. Noreg sin visjon er å vere det nordiske landet som byr på dei sterkaste og mest attraktive opplevingane i vakker og rein natur. Noreg tilbyr Naturbaserte Ferieopplevingar, det er her Noreg har si konkurransekraft. Merkevaren Norge sine verdiar er: Frisk: Det friske, friskleik, sunn, fersk, ny, nyoppdaga, uspolert, rein, forfriskande, kjølig, vital, levande, ikkje kunstig, autentisk, spenstig. Ekte: Det naturlege, ekte, autentiske, genuine, ærlege og ujålete. Vennleg: Imøtekommande, gjestfri, empatisk, hjelpsam og sympatisk Nyskapande: Kreativ, spennande, overraskande, moderne og framtidsretta Fjord og fjelllandskapet er valt som Noreg sitt fyrtårn. Det er dette opplevingsområdet som opplevest som mest unikt og har størst attraktivitet. I tillegg er det peika ut tre viktige fyrlykter : Kysten og kystkultur, Fjell og villmark og Det arktiske Norge. HEWLETT-PACKARD COMPANYFDFDFDFDFDFDFDDFDDDDDDDDDDDDDDD Første firmaadresse Adresselinje 2 Adresselinje 3 Adresselinje 4 Telefon: Telefaks: E-post: noen@example.com 9

104 Informasjon om produkt/tjeneste 2.4 Merkevara Fjord Norge Her setter du inn tekst som presenterer organisasjonen og beskriver bestemte produkter eller tjenester. Teksten bør være kort, og den bør gi leseren lyst til å få vite mer om produktene eller tjenestene. Merkevara Fjord Norge som er utvikla og blir forvalta av Fjord Norge AS poengterar at grunnlaget for perfekte augneblinkar gjennom utforsking er Fjord Norge si særprega historie, vill vakker og forfriskande natur og aktive, barske menneske. Fjord Norge har i sin strategi valt å ta med seg Ny Energi og Beriking frå dei nasjonale løfta. Dei har knytt desse opp mot kjerneverdien sin, EXPLORE, med bakgrunn i Det at ein vert oppfordra til å vere nysgjerrig, vågar å utforske og prøve noko nytt gir Beriking og Ny Energi. Merkevara Fjord Norge er med andre ord utvikla innunder merkevara Norge. Fjord- og fjellandskapet er valt ut som Noreg sitt "fyrtårn" fordi det er dette opplevingsområdet som vil opplevast som mest unikt og har størst attraktivitet. Fjord Noreg-regionen er merkevara Noreg sine viktigaste aktiva. Merkevara Fjord Noreg er også utvikla med tanke på andre næringar - her ligg eit potensiale for gjensidige synergiar ved alliansar med andre næringar, som for eksempel mat- og kledeprodusentar og annan eksportindustri. Merkevara Fjord Noreg er ei sterk og attraktiv merkevare i fleire internasjonale marknader. Både målingar og kåringar i regi av internasjonale medium stadfestar dette. HEWLETT-PACKARD COMPANYFDFDFDFDFDFDFDDFDDDDDDDDDDDDDDD Første firmaadresse Adresselinje 2 Adresselinje 3 Adresselinje 4 Telefon: Telefaks: E-post: noen@example.com 10

105 Informasjon om produkt/tjeneste 2.5 Berekraftig utvikling Her setter du inn tekst som presenterer organisasjonen og beskriver bestemte produkter eller tjenester. Teksten bør være kort, og den bør gi leseren lyst til å få vite mer om produktene eller tjenestene. Sunnhordland skal ha ei berekraftig reiselivsutvikling i tråd med gjeldande nasjonale retningslinjer. Ein kan kople berekraft til: Miljømessig berekraft langsiktig forvalting av natur og kulturessursane slik at desse ikkje vert øydelagt av reiselivsaktivitet. Sosial berekraft utvikling som skapar eit attraktivt lokalsamfunn der folk gjerne vil bu og busetja seg. Økonomisk berekraft sunn økonomisk utvikling med eit langsiktig perspektiv som gjev ein robust lokaløkonomi. 2.6 Norwegian Center of Expertise (NCE) Fjord Noreg har blitt tildelt status som Norwegian Centre of Expertise (NCE). Gjennom 10 år og felles investeringar på minst 130 millionar kroner skal vi gjere Fjord Noreg-regionen verdsleiande innan tematurisme. NCE Tourism Fjord Norway skal vere eit internasjonalt innovasjonssenter som skal kople produkt og marknadsutvikling innan tematurisme slik at det vert skapt eit meir heilskapleg reiseliv. Sentralt i NCE Tourism Fjord Norway står det heilskaplege perspektivet - kor viktig det er med ei aktiv kopling mellom marknadskommunikasjon og produktutvikling. Internasjonalt orientert tematurisme er viktige stikkord - ekspertsenteret skal ha særleg fokus på dei kundegruppene som har tydelege interessedrivarar eller preferansar for særskilde feriekonsept. Ekspertsenteret vil dyrke fram ein endå HEWLETT-PACKARD COMPANYFDFDFDFDFDFDFDDFDDDDDDDDDDDDDDD betre klyngedynamikk i regionen, og sørgje for tettare samhandling mellom FOU-miljø, det offentlege verkemiddelapparatet og næringen sjølv. Første firmaadresse Adresselinje 2 Adresselinje 3 Adresselinje 4 Telefon: Telefaks: E-post: noen@example.com 11

106 Informasjon om produkt/tjeneste 3.0 VISJON OG HOVUDMÅL Her setter du inn tekst som presenterer organisasjonen og beskriver bestemte produkter eller tjenester. Teksten bør være kort, og den bør gi leseren lyst til å få vite mer om produktene eller tjenestene. 3.1 VISJON SUNNHORDLAND SKAL VERE DEN LEIANDE REGIONEN FOR TEMATISERTE OPPLEVINGAR I FJORD NOREG. Denne visjonen er førande for utviklinga av reiselivet i regionen, og skal fungere som ei spenstig, motiverande og samlande formulering for aktørane og det offentlege MÅL Kommersielle påverkelege gjestedøgn. Dette er alle SSB-registrerte gjestedøgn på hotell, campingplassar og gjennom hytteformidling i Sunnhordland, sett bort frå overnattingar gjort av yrkesreisande på hotella. Målet er å tilføre regionen nye kommersielle gjestedøgn frå ferie-/ fritid og kurs og konferanse i perioden Dette tilsvarar i gjennomsnitt 4,5 % pr. år. Talet på båtturistar. Turistar som kjem til og overnattar i Sunnhordland i eigne båtar, og som besøkjer stader/attraksjonar i regionen. Det må gjennomførast måling av dagens nivå før ein kan settje mål for utviklinga fram mot år Talet på båtturistar skal auke med 3-5 % pr år. Reiselivsrelatert omsetnad. Dette omfattar alle turistrelaterte overnattingar i Sunnhordland, direkte og indirekte verknader av turistar sine kjøp av varer og tenester i Sunnhordland og effekten av turistar sine kjøp av andre produkt/tenester enn det reiselivsnæringa produserer. Det må HEWLETT-PACKARD COMPANYFDFDFDFDFDFDFDDFDDDDDDDDDDDDDDD gjennomførast ein analyse i 2010 som grunnlag for å formulere mål for planperioden. Første firmaadresse Adresselinje 2 Adresselinje 3 Adresselinje 4 Telefon: Telefaks: E-post: noen@example.com 12

107 Informasjon om produkt/tjeneste Her setter du inn tekst som presenterer organisasjonen og beskriver bestemte produkter eller tjenester. Teksten bør være kort, og den bør gi leseren lyst til å få vite mer om produktene eller tjenestene. Effektmål: Gjennom å få til vekst i kommersielle påverkelege gjestedøgn og auka reiselivsrelatert omsetning vil noko av effekten vera at ein er med på å skape eit miljø for utvikling og etablering av opplevingsbedrifter. Ressursbruk for utvikling av reiselivet i Sunnhordland Det er fleire rammevilkår og føresetnader som vil påverke målformuleringa i planperioden. Døme på dette er: økonomiske utviklinga i Noreg og i utanlandsmarknader som Tyskland, Storbritannia og Nederland. Det offentlege sin innsats i å løyse fellesoppgåver for reiselivet i regionen og evne og vilje hos næringsaktørane til å vere med på desse aktivitetane. Samarbeidsrådet er Sunnhordland sitt felles koordinerande produkt og marknadsorgan. For mål som er skisserte i 3.2 føreset ein eit totalbudsjett for operative tiltak som følgjer: År Offentleg bidrag Næringas innsats Total budsjett ,6 mill kr 0,3 mill kr 1,9 mill kr ,0 mill kr 0,8 mill kr 2,8 mill kr ,4 mill kr 1,0 mill kr 3,4 mill kr ,5 mill kr 1,2 mill kr 3,7 mill kr HEWLETT-PACKARD COMPANYFDFDFDFDFDFDFDDFDDDDDDDDDDDDDDD ,5 mill kr 1,5 mill kr 4,0 mill kr ,5 mill kr 2,5 mill kr 5,0 mill kr Første firmaadresse Adresselinje 2 Adresselinje 3 Adresselinje 4 Telefon: Telefaks: E-post: noen@example.com 13

108 Informasjon om produkt/tjeneste 4.0 STRATEGIAR Her setter du inn tekst som presenterer organisasjonen og beskriver bestemte produkter eller tjenester. Teksten bør være kort, og den bør gi leseren lyst til å få vite mer om produktene eller tjenestene. 4.1 Vekststrategi Den overordna vekststrategien for utvikling av reiselivet i Sunnhordland i planperioden er å styrkje produktutvikling hovudsakleg basert på allereie eksisterande produkt og tematisering av desse. Hovudstrategien er forankra i moglegheitene som ligg i ein stadig sterkare etterspurnad etter tematiserte reiser og dei gode moglegheitene regionen har for å utvikle attraktive temabaserte produkt. 55 % av alle tilgjengelege midlar skal kanaliserast til produktutvikling og tematisering. Bearbeiding av etablerte marknader eller marknadsauke er den nest mest prioriterte vekststrategien. Dette betyr at etablerte reiselivsprodukt og opplevingar i Sunnhordland skal marknadsførast tyngre i etablerte marknader. Ein tenkjer her på den norske marknaden og spesielt Tyskland, Storbritannia og Nederland av utanlandsmarknadene. 30 % av alle tilgjengelege midlar skal nyttast til marknadsføring i Noreg og Tyskland/Storbritannia/ Nederland. Marknadsutvikling er siste ledd i den overordna vekststrategien og 15 % av tilgjengelege offentlege og private ressursar bør gå med til å marknadsføre etablerte produkt i nye marknader. Moglege marknader for desse aktivitetane vil vere marknader som vert betente av direkte flyruter til Stord, Flesland og Helganes. HEWLETT-PACKARD COMPANYFDFDFDFDFDFDFDDFDDDDDDDDDDDDDDD Første firmaadresse Adresselinje 2 Adresselinje 3 Adresselinje 4 Telefon: Telefaks: E-post: noen@example.com 14

109 Informasjon om produkt/tj eneste 4.2 Hovudstrategi Her setter du inn tekst som presenterer organisasjonen og beskriver bestemte produkter eller tjenester. Teksten bør være kort, og den bør gi leseren lyst til å få vite mer om produktene eller tjenestene. Hovudstrategien det viktigaste vegvalet som gjennom oppslutnad frå det offentlege og næringa er rett fokus for ei positiv utviklinga i planperioden. Hovudstrategien for utvikling av reiselivet i Sunnhordland er: å styrkje og spisse totalproduktet ved å utvikle produkt og konsept rundt tema der områder har føresetnader for å ta ein sterk posisjon i Fjord Norge. Dette er innanfor temaene: 1. Sykkel og vandring i kystnære omgjevnad 2. Kulturopplevingar, båtturisme, fiske og padling. Produktutviklinga skal i hovudsak byggje på etablerte produkt og opplevingar og styrkje desse. Konsekvensane av hovudstrategien er at mesteparten av alle tilgjengelege ressursar for utvikling av reiselivet i Sunnhordland skal nyttast til å: Utvikle etablerte produkt Utvikle nye produkt Lage gode konsept rundt dei valde tema Auke kompetansen og heile tida sikre ei kvalitetsutvikling. HE WL E TT -P AC K AR D C OM P A N YF DF DF DF DF D F DF D DF D D DD D D D D D D D DD D D Første firmaadresse Adresselinje 2 Adresselinje 3 Adresselinje 4 15 Telefon: Telefaks: E-post: noen@example.com

110 Informasjon om produkt/tjeneste Her setter du inn tekst som presenterer organisasjonen og beskriver bestemte produkter eller tjenester. Teksten bør være kort, og den bør gi leseren lyst til å få vite mer om produktene eller tjenestene. Framdrifta ved å arbeide marknadsorientert med utvikling av tematiserte produkt i Sunnhordland er som følgjer: 1. Utvikling av produkt/idear, detaljert nok skildra og prisa til at dei kan gjevast tilbakemelding frå potensielle kundar og/eller distributørar. 2. Produkta, i ei svært foreløpig form, vert gjort greie for på enkle produktark. Innhald, pris og vilkår må kome fram. 3. Produkta vert presenterte for forbrukarar og turoperatørar ved bruk av sosiale medium eller på annan måte. Tilbakemeldingar skal noterast og systematiserast 4. Dei forebelse produktidèane/konsepta vert revidert, og endeleg produktinnhald, vilkår og pris vert bestemt. HEWLETT-PACKARD COMPANYFDFDFDFDFDFDFDDFDDDDDDDDDDDDDDD 5. Kanalar der produkta skal seljast, vert valde og klargjorde. Dei endelege produkta vert posisjonerte i valte distribusjonskanalar. Første firmaadresse Adresselinje 2 Adresselinje 3 Adresselinje 4 Telefon: Telefaks: E-post: noen@example.com 16

111 Informasjon om produkt/tjeneste 4.3 Delstrategiar Her setter du inn tekst som presenterer organisasjonen og beskriver bestemte produkter eller tjenester. Teksten bør være kort, og den bør gi leseren lyst til å få vite mer om produktene eller tjenestene. Det er skildra tre delstrategiar som må settast igong parallelt med hovudstrategi: 1. Langsiktig og spissa marknadsføring av Sunnhordland. I dette ligg utvikling av merkevare strategi for Sunnhordland basert på strategiske føringar og forankra i merkevarestrategiane for Noreg som reisemål og for Fjord-Norge. 2. Utvikle kompetansen blant reiselivsaktørar, representantar for det offentlege verkemiddelappa ratet og andre innan reiselivsfaglege tema. 3. Meir effektiv gjennomføring av fellesoppgåver innan fellesmarknadsføring, produktutvikling, informasjon, produktkoordinering, internmarknadsføring og kompetanseutvikling gjennom ei betre forankring, arbeidsdeling og organisering. HEWLETT-PACKARD COMPANYFDFDFDFDFDFDFDDFDDDDDDDDDDDDDDD Første firmaadresse Adresselinje 2 Adresselinje 3 Adresselinje 4 Telefon: Telefaks: E-post: noen@example.com 17

112 Informasjon om produkt/tjeneste 5.0 OPPFØLGNG OG ORGANISERING Her setter du inn tekst som presenterer organisasjonen og beskriver bestemte produkter eller tjenester. Teksten bør være kort, og den bør gi leseren lyst til å få vite mer om produktene eller tjenestene. Hovudansvaret for oppfølging av planen vert lagd til Samarbeidsrådet for Sunnhordland som set saman eit forum som sikrar oppfølging og avrapportering frå alle gjennomførte tiltak. Når det gjeld arbeidsfordeling mellom kommunane, verksemdene og Samarbeidsrådet, føreslår ein at ho vert tydeleggjort som i figur 15. Kommunane har eit definert ansvar for å utvikle reiselivsmessig infrastruktur og samarbeider med fylket for å gjennomføre større kompetanseutviklingstiltak. Produktutvikling, distribusjon og marknadsføring/sal er oppgåver som verksemdene tek seg av enkeltvis for sin eigen del. Samarbeidsrådet tek seg av fellesoppgåver på vegne av fleire verksemder innan områda produktutvikling, distribusjon og marknadsføring. Innanfor området produktutvikling og i dei delane som Samarbeidsrådet tek seg av, er følgjande oppgåver definerte: Produktpakking (å setja saman delelement til heilskaplege produktpakkar, bookbart på éin stad til ein samla pris). Overføring av signal frå marknaden til verksemder, nettverk og prosjekt som grunnlag for ei marknadsorientert produktutvikling. Å leie konseptutvikling av temasatsingar. Desse inneheld ofte alt frå å leggje føringar/ retningslinjer for utvikling av konsepta, kvalitetssikring og til å vere pådrivar for utvikling av einmeir tilpassa reiselivsmessig infrastruktur. HEWLETT-PACKARD COMPANYFDFDFDFDFDFDFDDFDDDDDDDDDDDDDDD Første firmaadresse Adresselinje 2 Adresselinje 3 Adresselinje 4 Telefon: Telefaks: E-post: noen@example.com 18

113 6.0 HANDLINGSPLAN Handlingsplanen med tiltaka er byggjeklossane i strategien. Fleire av tiltaka høyrar under fleire strategiar. Handlingsplanen vil måtte justerast og endrast etter kvart som nye problemstillingar kjem til. Foreløpig er handlingsplanen laga for eitt år. Hovudstrategi: Styrkje produktutviklinga hovudsakleg basert på allereie eksisterande produkt og tematisering av desse. Tiltak 1: Utvikle marknadsorientert produktutvikingskonsept Bakgrunn Formål Innhald Hovudstrategien for utvikling av reiselivet i Sunnhordland er å styrkje og spisse totalproduktet ved å utvikle konsept og produkt rundt tema der regionen har føresetnader for å ta ein sterk posisjon i Fjord Noreg. Desse er definert til å vera: Sykkel, vandring, kulturopplevingar, fiske, båtturisme og padling. Produktutviklinga skal i hovudsak byggje på etablerte produkt og opplevingar, og styrkje desse slik at dei vert differensierte og rekna som høgkvalitetsprodukt i nemnde tema. Utvikle attraktive tematiserte opplevingar. Utarbeide oppskrift /mal for korleis ein skal jobbe med konseptutviklinga. Fylgjande hovudretningslinje i konseptutviklinga: - Destinasjonsbaserte produkt - Lokalt tematisert opplevingsinnhald i aktivitetsprodukta (eks knytt til industri, viking, marinsektor mm) - Kommunane og lokalt næringsliv foreslår kva for destinasjonar som skal prioriterast, og går inn i forpliktande avtale med Srs om å delta i programmet. - Samarbeidsrådet arbeider med den overordna infrastrukturen når det gjeld: retningslinjer for å utvikle tematiserte aktivitetstilbod på destinasjonane, fysisk å binde destinasjonane saman, f.eks større sykkelruter mm, kvalitetssikring av heilskapen, marknadsføring og distribusjon gjennom eigne og andre kanalar, opplæring. Ansvar Samarbeidsrådet for Sunnhordland Kostnad ,- Tidspunkt Oppstart mars

114 Tiltak 2: Produktpakking og kommersialisering Bakgrunn Mange natur- og kulturbaserte opplevingar i Sunnhordland er ikkje tilgjengelege på grunn av at dei ikkje er foredla og utvikla som kommersielle produkt. For å nå opp i konkurransen og få innpass hos distributørar må ein ha konkrete produkt med pris og produktet må vera tilgjengeleg. Tilbydarane må sjølv utvikle kommersielle produkt som kan nyttast i produktpakkar. Dette stiller krav til verksemdene om å vere konkrete. Formål Innhald Ansvar Etablering av felles arenaer for aktørane som utgangspunkt for å etablere nettverk, er vesentlege verkemiddel i arbeidet. Produktpakkinga skal vere marknadstilpassa og forankra i etterspurnaden i marknadene. Å gjere etablerte natur- og kultur- og matopplevingar tilgjengelege er vesentleg for utviklinga av reiselivet i Sunnhordland. Få fleire bookbare produkt som in kan tilby i dei ulike marknadene. Formidle /arrangere arena kor marknadsinformasjon vert formidla. Hjelpe til og vera pådrivar for at tilbydarane utviklar marknadstilpassa produkt. Samarbeidsrådet i samarbeid med lokale reiselivslag og kommunane. Kostnad ,- Tidspunkt Oppstart haust 2010 Tiltak 3 Destinasjonssykling i Sunnhordland (Eiga prosjektskisse ligg føre) Bakgrunn Formål Innhald Ansvar Kostnad Sunnhordland har dei siste åra arbeidd med ulike sykkelturismeprosjekt. Utviklinga av sykkelturisme i Sunnhordland har i stor grad dreia seg om å utvikle ruter. Nokre kommunar har jobba noko med basesykling. Dette prosjektet vil konsentrera seg om å utvikle ruter/turforslag på ulike stader/ baser (eks Rosendal, Leirvik, Våge, Bekkjarvik m.fl). Styrkje Sunnhordland på tematiserte aktivitetar gjennom å leggja til rette for destinasjonsbaserte sykkelprodukt. Gjennomføre prosjektet Destinasjonssykling i Sunnhordland. Utvikle turforslag med utgangspunkt i kvar kommune. Kvalitetssikring, skilting, informasjon og marknadsføring. Samarbeidsrådet for Sunnhordland som pådrivar. Kommunane har ansvar for å leggja til rette lokalt ,- Inngår i Sykkel i Hordaland. Tidspunkt Frå og med

115 Delstrategi: Langsiktig og spissa marknadsføring gjennom å utvikle merkevarestrategi for Sunnhordland basert på strategiske føringar og forankra i merkevarestrategiane for Noreg som reisemål og for Fjord Noreg. Tiltak 4: Bakgrunn Formål Innhald Ansvar Kostnad Tidspunkt Marknadsplan 2010 og marknadsverkty Srs har dei siste åra vore Sunnhordland sitt felles koordinerande produktog marknadsorgan. Det har vorte utvikla marknadsverktøy (nettside, fotoarkiv og presentasjonsmateriell) og ein har gjennomført kampanjar. Det er viktig å halde vedlike marknadsarbeidet sjølv om mykje av innsatsen for å byggje opp reiselivsproduktet Sunnhordland bør liggje på produktutviklinga. Marknadsplanen skal bidra til å skapa vekst hos reiselivsverksemdene. Marknadsplanen skildrar kvart einskilt tiltak for fellesmarknadsføring av Sunnhordland. For 2010 har marknadsplanen følgjande hovudpunkt: Internett og online booking: ,- Publikasjonar og brosjyrar: ,- Messer og workshops: ,- Annonser og kampanjar: ,- Samarbeidsrådet for Sunnhordland ,- kr. Gjennomføring av planen vert gjort gjennom heile året. Tiltak 5: Online booking Bakgrunn Formål Innhald Ansvar Internett vert ein stadig viktigare kanal for distribusjon og sal av reiselivsprodukt. Nasjonalt og regionalt (Fjord Noreg) er det arbeidd med løysingar for booking gjennom destinasjonane. Sunnhordland har til saman med resten av Fjord Noreg teke del i denne utviklinga. Srs har i dag om lag 10 tilbydarar som har inngått avtale om online booking. Få fleire tilbydarar bookbare og nytte systemet til sal av pakkar. Fullføre arbeidet med online booking på eigne nettsider. Spreie bruken og få med fleire aktørar i løysinga. Ta del i dei moglegheiter som ligg for kryssbooking, nasjonal bookingløysing mm. Samarbeidsrådet for Sunnhordland Kostnad ,- Tidspunkt Oppstart februar

116 Tiltak 6: Utvikling av merkevarestrategi Bakgrunn Formål Innhald Ansvar Det ligg ikkje føre nokon undersøkingar som syner kva dei ulike målgruppa assosierer med Sunnhordland. Utgangspunktet er at det er få som veit om Sunnhordland. Kjennskapsnivået er svært lågt og dermed er ikkje regionen eit aktuelt alternativ for store deler av marknaden. Fjord Noreg har utvikla ein sterk og attraktiv profil. Sunnhordland har behov for å definere plassen sin i denne gjennom å beskrive kva posisjon regionen vil ta i reiselivsamanheng. Merkevarestrategien skal gje klare føringar for korleis me skal kommunisere med marknaden. Utvikle ein merkevarestrategi som seier noko om kva vi skal vera for kven. Strategien skal leggje føringar for kommunikasjon med marknaden. Han skal seie noko om design, farge, språk og uttrykk. Samarbeidsrådet for Sunnhordland Kostnad ,- Tidspunkt Oppstart mai 2010 Delstrategi: Utvikle kompetanse blant reiselivsaktørar, representantar for det offentlege verkemiddelapparat og andre innan reiselivsfaglege tema Tiltak 7: Reiselivsrekneskap Bakgrunn Formål Innhald Ansvar Det er behov for meir kunnskap om effektar av reiselivet i Sunnhordland. Dette i form av ein reiselivsrekneskap som seier noko om direkte relatert omsetning i reiselivsverksemdene, samt måler overrislingseffekt og indirekte effekt gjennom underleveransar til reiselivsbedriftene og sysselsetjingseffekt. Reiselivsrekneskapen skal vere med å byggje kompetanse om næringa hos kommunane, reiselivsnæringa og i andre næringar. Han skal synleggjere reiselivsbasert omsetning og verdiskaping av reiselivet. Rekneskapen skal ta for seg omfanget av sal av varer og tenester til turistar. Han tek føre seg besøkjande både i kommersielle overnattingsanlegg (inkludert båtturistar), besøkjande i privateigde fritidsbustader og besøkjande hos slekt og vener. Berekningsgrunnlaget er innsamla data om overnatting og omsetning i dei ulike bedriftene som betener turistar i regionen. Samarbeidsrådet for Sunnhordland Kostnad ,- Tidspunkt Oppstart mai

117 Tiltak 8: Reiselivsfagleg kompetanse Bakgrunn Formål Innhald Ansvar Kostnad Sunnhordland som reisemål har samansatt kompetanse i form av dei ulike eigarane og drivarane av reiselivsverksemder i regionen. Det er ingen kompetansemiljø i Sunnhordland som har spesielle tilbod eller satsingar innan reiseliv. Det er difor behov for å ta initiativ til felleskurs for aktørane og offentlege. Utvikle kompetanse blant reiselivsaktørar og representantar frå det offentlege. Ta initiativ til å få gjennomført kurs innan vertskap, pakking, internett/nye medium mm. Kva tema som vert fokusert på må vurderast nærare avhengig av behov. Samarbeidsrådet for Sunnhordland Avhengig av kva kompetansetiltak som vert prioriterte. Tidspunkt Okt/Nov

118 Delstrategi: Meir effektiv gjennomføring av fellesoppgåve innan fellesmarknadsføring, produktutvikling, informasjon, produktkoordinering, internmarknadsføring og kompetanseutvikling gjennom forbetra forankring, arbeidsdeling og organisering. Tiltak 9: Styrking av arbeid med fellesoppgåver Bakgrunn Formål Innhald Ansvar Srs har dei siste 7 åra teke seg av felles marknads- og utviklingstiltak for reiselivet i Sunnhordland. Frå og med 2009 har alle kommunane vore inne og ytt 10,- pr buar. I tillegg har næringsaktørane kjøpt seg inn i tiltak (Sunnhordlandsguide, web, felleskampanjar osb). Det er behov for ei meir langsiktig planlegging i marknadsarbeidet som er meir føreseieleg, og der nivået aukar. Ein bør difor lage eit avtalesystem med næringaktørane. Utarbeide eit konsept for finansiering av fellesmarknadsføring og koordinering av oppgåver mellom aktørane og det offentlege. Lage eit forslag til avtaleverk og selje detta inn. Samarbeidsrådet for Sunnhordland Kostnad ,- Tidspunkt Haust 2010 Tiltak 10 : Infrastukturarbeid Bakgrunn Ei satsing på reiseliv inkluderer også ei satsing på reiselivsmessig infrastruktur. Reiselivsmessig infrastruktur fører i stor grad til eit auka servicetilbod både for innbyggjarane og tilreisande. Reiselivsmessig infrastruktur tek føre seg mellom anna skilting, rasteplassar, offentlege toalett, parkering, gjestehamner, parkar, informasjon, tilrettelegging for utendørs underhaldning, etc. Infrastrukturtiltak er eit offentleg hovudansvar. Formål Innhald Ansvar Kostnad Gjere heilskapsproduktet betre. Arbeide med infrastrukturarbeid som skilting (til stader, bedrifter), informasjonstavler, leggje til rette for aktivitetar, utarbeide lokale by/ tettstadskart, opparbeide rasteplassar, arbeide med betre løysing av vertskapsoppgåve som turistinformasjon mm. Kva tiltak som vert prioriterte i kvar kommune, vil vere ulikt. Kvar kommune bør lage ein plan for kva dei skal prioritere. Srs kan vera pådrivar for at dette vert gjort. Kommunane. Srs kan vera pådrivar. Uavklart Tidspunkt Oppstart haust

119 SAKSFRAMLEGG Saksnr Utval Møtedato Sakshandsamar 081/10 KOMMUNESTYRET Steinar Hole Arkivsaknr. 10/964 Arkiv: FA-N00 Forslag til endring i forskrift om transport med ferje. Rådmannen si tilråding: Austevoll kommunestyre har vurdert forslaget til endring i forskrift om transport med ferje og støtter endringa full ut. Med berre ei ferje i kommunen sitt samband mot fastlandet er det heilt naudsynt at ferja går til fastsette tider og med full kapasitet. Vedlagte saksdokument: Dok.dato Tittel Forslag til endring i forskrift om transport med ferje. 13:04:17 Bakgrunn for saka: Frå Vegdirektoratet ligg det i vedlagte brev av føre forslag til endring av forskrift om transport med ferje. Vurdering: Reisande mellom Krokeide og Hufthamar har ofte opplevd at ferje må gå med redusert kapasitet p.g.a. farleg last. Med berre ei ferje i sambandet har det vore vanskeleg å godta. Reisande opplever at dei vert råka urettvis av desse reglane. Med ei ferje i sambandet kan kommunen vera utestengd i opptil 3 timar. Kommunen har ved fleire høve teke dette opp med vegstyresmaktene for om mogeleg å finna andre løysingar for å transportera farleg last til Austevoll. Saka har og vore teke opp i Stortinget. Det kan sjå ut som forslaget til endring av forskrifta er ei oppmjuking av gjeldande regelverk som vil gjera ulempa for dei reisande mindre. 1

120

121

122 SAKSFRAMLEGG Saksnr Utval Møtedato Sakshandsamar 064/10 FORMANNSKAPET Steinar Hole 082/10 KOMMUNESTYRET Steinar Hole Arkivsaknr. 10/432 Arkiv: FA-Q10 Gang- og sykkelveg Storebø sentrum Rådmannen si tilråding: Austevoll formannskap har vurderer saka og finn at det er lite truleg at Austevoll kommune i overskueleg framtid vil ha økonomi til å byggja den planlagde gang- og sykkelvegen G1 og G2 i reguleringsplanen for Storebø sentrum FORMANNSKAPET Handsaming i møtet: Framlegg frå Helge Andre Njåstad: Austevoll kommunestyre gjer vedtak om at Austevoll kommune ikkje vil bruke den reguleringsplanfesta retten til å bygge gang og sykkelvegen G1 og G2 ihht Sentrumsplanen. Det vart røysta over rådmannen si tilråding og framlegg frå Helge Andre Njåstad. Framlegget vart samrøystes vedteke: FSK-064/10 Vedtak: Austevoll kommunestyre gjer vedtak om at Austevoll kommune ikkje vil bruke den reguleringsplanfesta retten til å bygge gang og sykkelvegen G1 og G2 ihht Sentrumsplanen. Vedlagte saksdokument: Dok.dato Tittel Gang og sykkelsti G1 og G2 over bustadområde - sentrumsplanen Storebø 1

123 :21:11 Gang og sykkelsti sentrumsplanen Storebø Bakgrunn for saka: Amund Hatlevik stiller i brev av spørsmål til kommunen om gang- og sykkelveg G1 og G2 i Storebø sentrum over bustadområde B9a vil verta bygd av kommunen. Bakgrunnen er planlegging av bygging av bustad på eigedomen gnr. 43 bnr. 41. Vurdering: Av vedlagte utsnitt av reguleringsplanen for Storebø sentrum går det fram at det er regulert inn ein gang- og sykkelveg G1 og G2 frå Sentrumsbygg og over bustadområde B9a. Spørsmålet er då om det vert aktuelt for kommunen å byggja ut denne vegen. Alternativet er å føreta ei reguleringsendring for om mogeleg å leggje vegen ein annan stad. Dette bør då gjerast i samråd med Hatlevik. Det vil ta tid og koste pengar. Med den vanskelege økonomien kommunen har med stort oppsamla underskot, noko som truleg vil vara dei næraste åra, er de vel lite truleg at dette vil vere ei høgt prioritert oppgåve dei næraste åra. På den andre sida bør ein kanskje vera varsam med å regulere inn tiltak som det er vanskeleg å få gjennomført økonomisk. 2

124

125

126 SAKSFRAMLEGG Saksnr Utval Møtedato Sakshandsamar 060/10 FORMANNSKAPET Steinar Hole 083/10 KOMMUNESTYRET Steinar Hole Arkivsaknr. 10/890 Arkiv: FA-U63 Salsløyve for øl - salstid Rådmannen si tilråding: Austevoll kommunestyre vedtek at sal av øl på dagar før helgedager kan skje til kl FORMANNSKAPET Handsaming i møtet: FSK-060/10 Vedtak: Austevoll kommunestyre vedtek at sal av øl på dagar før helgedager kan skje til kl Vedlagte saksdokument: Bakgrunn for saka: Austevoll kommunestyre hadde i møte , under sak 073/08, føre oppattnying av salsløyve for øl fram til 30. juni 2012 for daglegvareforretningane i kommunen. Det vart då vedteke følgjande salstider: Måndag-fredag kl til kl Laurdag kl til kl I alkohollova 3-7 heiter det når det gjeld salstider: 1

127 Salg og utlevering av alkoholholdig drikk med høyst 4,7 volumprosent alkohol kan skje fra kl til kl På dager før søn- og helligdager skal salget opphøre kl Dette gjelder ikke dagen før Kristi Himmelfartsdag. Kommunestyret kan generelt for kommunen eller for det enkelte salgssted innskrenke eller utvide tiden for salg i forhold til det som følger av første ledd. Salg og utlevering av drikk som nevnt i første ledd er likevel forbudt etter kl på hverdager, og etter kl på dager før søn- og helligdager unntatt dagen før Kristi Himmelfartsdag. Det kan bestemmes at salg ikke skal finne sted til bestemte tider på dagen eller på bestemte ukedager. Salg og utlevering av drikk som nevnt i første ledd skal ikke skje på søn- og helligdager, 1. og 17. mai, og på stemmedagene for stortingsvalg, fylkestingsvalg, kommunestyrevalg og folkeavstemning vedtatt ved lov. Vurdering: Det er ikkje sagt noko i kommunestyret sitt vedtak om kva som gjeld for dagar før helgedagar. Det vil seia påskeafta, pinseafta og julafta. Slik ein tolkar vedtaket gjeld alkohollova sin regel om at ølsalet skal stogga kl på desse dagane. Rådmannen ønskjer ei politisk avklaring på dette, for spørsmålet oppstår til tider. Så lenge det ikkje er gjort eit konkret vedtak gjeld alkohollova sin regel om kl Rådmannen ønskjer like salstider og tilrår kl

128 SAKSFRAMLEGG Saksnr Utval Møtedato Sakshandsamar 016/10 TENESTEUTVALET Liv Margareth Østervold 059/10 FORMANNSKAPET Liv Margareth Østervold 084/10 KOMMUNESTYRET Liv Margareth Østervold Arkivsaknr. 10/397 Arkiv: FE-614 Rehabilitering av naturfagsalen på Austevoll ungdomsskule Rådmannen si tilråding: 1. Kommunestyret vedtek å omdisponere kr som står att på fond til bokinnkjøp til investering i utstyr til naturfagsalen på Austevoll ungdomsskule TENESTEUTVALET Handsaming i møtet: TEN-016/10 Vedtak: Kommunestyret vedtek å omdisponere kr som står att på fond til bokinnkjøp til investering i utstyr til naturfagsalen på Austevoll ungdomsskule FORMANNSKAPET Handsaming i møtet: FSK-059/10 Vedtak: Kommunestyret vedtek å omdisponere kr som står att på fond til bokinnkjøp til investering i utstyr til naturfagsalen på Austevoll ungdomsskule. 1

129 Vedlagte saksdokument: Dok.dato Tittel Tilbod utstyr til rehabilitering av naturfagsalen Austevoll ungdomsskule Bakgrunn for saka: Følgjande innspel er komen frå rektor ved ungdomsskulen, Tor Grini: I 2007 blei det løyvd 1 mill kr til bokinnkjøp for skulane i Austevoll. Dett beløpet som tilkom ungdomsskulen blei brukt opp, men dette haldt berre til bøker for 8. trinn og store delar av 9. trinn. Når skulen starta opp i 2008, måtte elevane som hadde brukt lærebøker etter Kunnskapsløftet fortsette med bøker etter den nye læreplanen, skulen prioriterte dette og kjøpte inn bøker frå eige budsjett. I november-desember 2008 løyvde kommunestyret ein ny mill kr til skulebøker, og av desse pengane har ungdomsskulen kr ståande ubrukt. Ungdomsskulen har dei skulebøkene dei treng og for å få ein moderne naturfagsal ønskjer skulen å få bruke det gjenståande beløp til oppgradering av naturfagsalen. Saka har vore diskutert i leiarmøte, og det er bedt om skriftleg tilbakemelding frå den einskilde rektor. Det er komen ei tilbakemelding som ikkje støttar forslaget. Vurdering: Følgjande innspel er komen frå rektor ved ungdomsskulen, Tor Grini: Austevoll ungdomsskule er nesten ferdig rehabilitert og nå gjenstår berre naturfagsalen. I budsjettet ligger det inne nytt golvbelegg, vann til yttervegg og avtrekk for vifter. Det som manglar er elevbord, arbeidsbenkar, stolar, skap for utstyr, skap for vaskar, vaskar og blandebatterier. Arbeidsbenkane og utstyret som har vore brukt frem til i dag har vore brukt sidan skulen var ny. Det har ved Kunnskapsløftet kome nye føringar for undervisningsmetodar i naturfag kor det er behov for fleksible løysingar når det gjeld utforming av naturfagsrommet. Vidare er det krav om vifteavtrekk for at delar av undervisninga skal kunne gjennomførast. Dei gamle elevbenkane har blitt løyst frå golvet, dei må flyttast og det må ny framføring av straum til elevbenkane. Slik som det er i dag kan Austevoll ungdomsskule ikkje gje elevane den undervisninga dei har krav på gjennom Kunnskapsløftet. Det er eit ynskje å få ferdigstilt naturfagsalen slik at Austevoll kommune som skuleigar kan gje elevane eit godt undervisningstilbod i naturfag frå trinn. 2

130

131 SAKSFRAMLEGG Saksnr Utval Møtedato Sakshandsamar 050/10 PLANUTVALET Solveig Alvsaker 085/10 KOMMUNESTYRET Solveig Alvsaker Arkivsaknr. 09/1145 Arkiv: GBNR-34/0002, FA-L12 Gnr. 34, bnr. 2, Taranger (Haugsneset). Endeleg godkjenning av reguleringsplan Rådmannen si tilråding: Austevoll kommunestyre godkjenner i medhald av PBL 12-12, reguleringsplanen for gnr. 34, bnr. 2 Taranger. (Haugsneset). Føresegnene er datert og plankartet er datert Vedtaket vert sendt til råka parter, grunneigarar, naboar og uttaleinstansane for klagevurdering PLANUTVALET Handsaming i møtet: Helge Andre Njåstad og Renate M Klepsvik (Frp) er ugild i saka. Edvard J Stangeland overtok leiinga under denne saka. PLA-050/10 Vedtak: Austevoll kommunestyre godkjenner i medhald av PBL 12-12, reguleringsplanen for gnr. 34, bnr. 2 Taranger. (Haugsneset). Føresegnene er datert og plankartet er datert Vedtaket vert sendt til råka parter, grunneigarar, naboar og uttaleinstansane for klagevurdering. Vedlagte saksdokument: 1

132 Dok.dato Tittel Reguleringsplan s Revidert Gnr. 34 bnr Reguleringsplan Haugsneset. Støy i industriområde :52:52 REVIDERT FRAMLEGG TIL REGULERINGSPLAN FOR HAUGSNESVÅGEN FRAMLEGG TIL REGULERINGSPLAN FOR HAUGSNESVÅGEN. 12:42: FRAMLEGG TIL REGULERINGSPLAN FOR HAUGSNESVÅGEN. 13:56: FRAMLEGG TIL REVIDERT REGULERINGSPLAN FOR HAUGSNESVÅGEN, GNR. 34, bnr Reguleringsplan Haugsneset. Gnr. 34 bnr. 2. Knut Olai Taranger Reguleringsplan/kart Bakgrunn for saka: Planområdet ligg innanfor garden Taranger, nærare bestemt på Haugsneset, nord for Torangsvåg i Austevoll kommune. Planen femnar eit område som i dag inngår i kommuneplanen, og området er her vist utnytta som næringsområde. Planområdet utgjer om lag 102 daa medrekna regulert sjøareal. Landområde utgjer om lag 65 daa. Planen omfattar i hovudsak 17 avgrensa byggjeområde. Herav er 3 område for kontor/industri/service, 5 stk. for naust med bryggjer, 2 stk. område for overnatting/kontor og 7 stk. område for næring-utleige bustader. Vidare er vist eit kaiområde. Planen vert utarbeidd av Plan Consult AS på vegne av Knut Olai Taranger m.fl. Planutvalet godkjende først oppstart av reguleringsplanen den i saknr. 0104/06. Dette gjaldt gnr. del av 34/2, Taranger. Den gongen var det 3 andre tiltakshavarar enn i dag, og oppstartsløyve gjaldt utarbeiding av reguleringsplan for 3 nausttomter. I etterkant kom det søknad frå Plan Consult om å regulere heile GB. 34/2, Taranger. Oppstartsløyve for reguleringsplanen som gjeld heile Haugsneset vart godkjend i PLA i saknr. 0063/07. Planen har vore på høyring og lagt ut til offentleg ettersyn. Vurdering: Uttale frå Fylkesmannen: FM hadde merknader til planframlegget som var på høyring i juni I brev av skriv FM at deira merknader er følgt opp, og ser på endringane som ei forbetring av planen. Han omtaler vidare at det ikkje er gjort støyvurderingar i området, og at føremåla planen opnar for truleg medfører liten fare for sjenerande støy. FM stiller spørsmål ved denne formuleringa all den tid industri er eit av føremåla i planen. 2

133 Forslagstillaren sine kommentarar: Vedr. støy er det i føresegnene teke inn ei setning der eventuelle støyulemper skal vurderast i samband med byggjemeldingar innan industriområda, jfr. planskildringa side 8 under punkt kontor/industri. Uttale frå dei andre høyringsinstansane er imøtegått hos forslagsstillaren. Med bakgrunn i vurderinga føreslår rådmannen at reguleringsplanen for gnr. 34 bnr. 2, Taranger, ( Haugsneset) vert endeleg godkjend. Vedtaket vert sendt til råka parter, grunneigarar, naboar og uttaleinstansane for klagevurdering. 3

134