Møteinnkalling. Rådgivende utvalg Lomsdal-Visten. Utvalg: Møtested: Rådhuset Brønnøysund Dato: Tidspunkt: 18:00

Transkript

1 Møteinnkalling Rådgivende utvalg Visten Utvalg: Møtested: Rådhuset Brønnøysund Dato: Tidspunkt: 18:00-1-

2 Saksliste Utvalgssaksnr RS 1/15 Godkjenning av innkalling og protokoll fra forrige møte 2003/577 RS 2/15 Referatsaker 2003/577 RS 3/15 Skjøtselsplan Strompdalen 2015/7565 RS 4/15 Gjennomførte tiltak /7818 RS 5/15 Årsrapport SNO Visten 2014/7818 RS 6/15 Bestillingsdialog /7362 RS 7/15 Eventuelt 2003/577 Innhold Lukket Arkivsaksnr -2-

3 LOMSDAL-VISTEN NASJONALPARKSTYRE Saksfremlegg Arkivsaksnr: 2015/ Saksbehandler: Torhild Lamo Dato: Utvalg Utvalgssak Møtedato Visten nasjonalparkstyre Rådgivende utvalg Visten 3/ Skjøtselsplan Strompdalen Forvalters tilrådning Skjøtselsplan for Strompdalen vedtas. Bakgrunn Siden nasjonalparkstyret kom på plass har skjøtsel av innmark på Fjellgården i Vefsn og Strompdalen i Brønnøy vært prioriterte tiltak. På Fjellgården har Mosjøen VGS, studiested Marka, bedrevet skjøtsel over lengre tid og området er delvis restaurert. I Strompdalen har skjøtselen vært mer tilfeldig og styret søkte derfor, og fikk tildelt, midler for utarbeiding av skjøtselsplan i Skjøtselsplanen er utarbeidet av forvalter, med støtte fra Ingvild Gabrielsen, fylkesmannen i Nordland. -3-

4 Forslag Skjøtselsplan Strompdalsgården Brønnøy kommune Strompdalen ca Foto: Malmfrid Fiskum Bjørgan -4-

5 Innhold Innledning... 3 Bakgrunn... 4 Beskrivelse innmark Strompdalsgården... 4 Vurdering av tiltak... 7 Innmark... 7 Fremmede arter

6 Innledning I det som i dag er Visten nasjonalpark har det vært en rekke flere fjellgårder. To av disse er i dag tilgjengelige for allmennheten som åpne husvær: Strompdalsgården i Brønnøy og Fjellgården i Vefsn. I 2012 gjennomførte Bioforsk Nord, Tjøtta, ei botanisk kartlegging av den gamle innmarka på begge disse gårdene. Den botaniske kartlegginga har, i tillegg til befaring med Ingvild Gabrielsen fra fylkesmannen i Nordland, Carl Norberg fra Statens Naturoppsyn og nasjonalparkforvalter Torhild Lamo, dannet grunnlag for skjøtselsplanen. -6-

7 Bakgrunn Strompdalsgården ble fraflyttet i Ingen av de opprinnelige byggene står på gården, men det er ei restaurert skogstue på gården og murene fra de tidligere byggene er delvis ryddet fram. Knut Strompdal ( ) var en ivrig botaniker, og samlet inn planter til en botanisk hage ved gården. De siste årene har lokal SNO slått innmarka nærmest skogstua, det har også sporadisk vært utført slått av elever fra ungdomsskolene i Brønnøy. Ved til skogstua har vært tatt i form av kanthogst av innmarka (bjørk). Beskrivelse innmark Strompdalsgården I den botaniske registreringen fra 2012 er området kartlagt med tre vegetasjonstyper: Frisk fattigeng, ugrasvegetasjon på dyrket mark og annen vegetasjon (fremmede arter), se figur 1. Ut over det som er kartlagt i figuren er det gammel innmark som i hovedsak er gjengrodd med bjørkeskog ned mot Strompdalselva, mot Storbekken og mellom det som i dag er åpne områder. Av figuren kan man også se at det er ei innsnevring der bjørk/bjørkekratt har dekt den gamle innmarka. Den nordlige delen av den tidligere innmarka er mindre gjengrodd enn den sørlige. Med unntak av bringebærbusker som sprer seg er det lite krattskog i dette området. Tabell 1: Artsliste gammel innmark (2015) Navn Latinsk navn Rødlisteart Alm Ulmus glabra VU sårbar Fjellfiol Viola biflora LC Geitrams Chamerion angustifolium LC Gulaks Anthoxanthum odoratum LC Korallrot Corallorhiza trifida LC Mjødurt Filipendula ulmaria LC Skogstjerne Lysimachia europaes LC levedyktig Skogstorkenebb Geranium sylvaticum LC Sumphaukeskjegg Crepis paludosa LC Tepperot Potentilla erecta LC Vendelrot Valeriana sambucifolia LC I 2015 ble det ikke gjennomført en fullstendig kartlegging av arter på gammel innmark, slik at her er artslista mindre omfattende enn den var i Alm og korallrot er nye registreringer. -7-

8 Figur 1: Ortofoto med oversikt over vegetasjonstyper (Bioforsk 2012) -8-

9 I området som er beskrevet som annen vegetasjon finner vi et antall hageplanter/fremmede arter. På befaring 2015 ble følgende arter funnet: Tabell 2: Artsliste tidligere hage (2015) Fremmede arter/ hageplanter Latinsk navn Risikovurdering Balsampoppel Populus balsamifera SE Svært høg risiko Bringebær Rubus ideaus Ikke svartelistet Brun daglilje Hemerocallis fulva Ikke vurdert Doggrose Rosa glauca PH potensielt høg risiko Duppesoleie Ranunculus aconitifolus NK Ingen kjent risiko Europalerk Larix decidua SE Hagtorn Crataegus monogyna ssp Ikke svartelistet nordica Honningknoppurt Centauerea montana HI Høg risiko Humle Humulus lupus Ikke svartelistet Rabarbra Rheum rhabarbarum PH Sibiriris Iris sibirica PH Skogskjegg Aruncus dioicus HI Snøbær Symphoricarpos albus var. PH laevigatus Solbær Ribes nigrum Ikke svartelistet Spirea Spirea sp Ikke svartelistet Strandrør Phalaris arundinecea Ikke svartelistet Tusenstråle Telekia speciosa PH Platanlønn har blitt tatt ut sommeren 2014 og nye planter er ikke observert. Rødhyll og sibirkornell er registrert i 2012, men ikke gjenfunnet i Duppesoleie og rabarbra var ikke registrert i

10 Vurdering av tiltak De fremmede artene er stort sett konsentrert i og rundt området som tidligere var hage, mens man på innmarka (slik figur 1 og tabell 1 viser) har rester etter slåttearter. Innmark Skolene i Brønnøy har slått og båret unna gras fra deler av innmarka (rundt og vest for hytta) og dette bør fortsette. Å skulle restaurere innmarka som slåttemark vil være krevende og kostbart. De biologiske verdiene er per i dag for små til at den biologiske verdien av dette står i forhold til kostnadene. Det vil kunne være frøbanker som vekkes til live med slått, ut over det som vokser der i dag, men dette er usikkert. Den gamle innmarka i Strompdalen har imidlertid stor verdi som landskap. Slått av innmark bør fortsette på det nivået det har vært gjennomført de siste årene. I tillegg bør landskapsbildet åpnes opp slik at man i større grad får et visuelt inntrykk av den gamle fjellgården. Det foreslås derfor at deler av den gjenvokste innmarka ryddes for bjørk og bjørkekratt. Bjørk tas til ved til hytta. Oversikt over område som foreslås ryddet vises i figur 2. På denne måten vil man få et mer sammenhengende åpent landskap som viser på gammel tids bruk. Bringebær er en typisk gjengroingsart som har overtatt deler av innmarka. Strompdalen er kjent for sine fantastisk gode bringebær og den er til stor glede for mange på tur. Arealet som dekkes av bringebær bør derimot begrenses, og den bør holdes i sjakk på området vest for hytta. Fremmede arter De fleste av de fremmede artene har i bemerkelsesverdig liten grad spredd seg. Dette henger nok sammen med at de er plantet i et område som er på grensen av hva deres tåleevne er. Rundt hytta har det spredd seg store mengder spirea. Denne viser stor vekstkraft og vil sannsynligvis kunne fortsette å spre seg dersom den ikke følges opp. I tillegg har den fått vokse seg inn i hytteveggen og kan dermed også føre til råteskader på vegg. Balsampoppel og lerk har høg spredningsfare og bør fjernes. For skogskjegg og andre fremmede arter bør utbredelsen overvåkes. Dersom artene viser tegn til spredning inn i utmarka bør det iverksettes tiltak. Tabell 3: Forslag til oppfølging av enkeltarter Art Tiltak/målsetting Alternative tiltak/oppfølging Balsampoppel Ringbarkes Bjørk Hogges, jf figur 2 Krattrydding med ryddesag for fjerning av oppkomst etter hogst Bringebær Slås i området vest for huset Europalerk Hogst Sibiriris Overvåking. Fjernes dersom spredning øker. Metodikk må undersøkes. Skogskjegg Overvåking Fjernes gjennom oppgraving dersom den spres seg videre Spirea Svekkes gjennom to årlige ryddinger Sprøyting må vurderes dersom rydding ikke fører fram -10-

11 Figur 2: Forslag avgrensing skjøtselstilta -11-

12 LOMSDAL-VISTEN NASJONALPARKSTYRE Saksfremlegg Arkivsaksnr: 2014/ Saksbehandler: Torhild Lamo Dato: Utvalg Utvalgssak Møtedato Rådgivende utvalg Visten 4/ Gjennomførte tiltak 2015 Bestilte tiltak som det følger midler med i tillegg kommer andre bestilte tiltak fra lokal SNO som kan være tilsyn, rydding, registreringer, tilrettelegging osv, se egen årsrapport. Tiltak Rydding av søppel Div. helikoptertransport, søppel mm Skjøtsel av kulturmarker: Fjellgården, Strompdal Fjerning av platanlønn, Klavesmarka Utarbeide skjøtselsplan Strompdalen Avbøtende tiltak, kjøreskader Gåsvassdalen Revarding/merking Sjøbergmarsjløypa Informasjonstiltak, tavler, skilting Utedo Tøymvatnet Restaurering av sørsamiske gamme, Sørvassdal Informasjon, sørsamisk gamme Sørvassdalen Tilsyn og drift, åpne husvær Kommentar Delvis gjennomført Gjennomført Gjennomført Gjennomført Gjennomført Påbegynt Delvis gjennomført Delvis gjennomført Påbegynt Planlegges Planlegges Gjennomført -12-

13 Rydding av stier Prosjektering, samisk innfallsport Revarding Krongelvatnet Tilrettelegging oppstiging, Børjedalen Tilrettelegging ved jettegryte, Strauman Gjennomført Pågår Planlegges Planlegges Planlegges -13-

14 ÅRSRAPPORT 2015 FRA STATENS NATUROPPSYN TIL NASJONALPARKSTYRET I LOMSDAL-VISTEN NASJONALPARK NJAARKEN VAARJELIMMIEDAJVE SNO ansatte: CARL NORBERG I tillegg er det kjøpt tjenester av: STATSKOG FJELLTJENESTEN 1-14-

15 1. Organisering og roller Visten nasjonalpark/njaarken vaarjelimmiedajve forvaltes av Visten nasjonalparkstyre. Nasjonalparkforvalter Torhild Lamo er sekretariat for styret. Statens naturoppsyn (SNO) ved Carl Norberg har ansvaret for tilsyn i verneområdet. SNO kjøper i tillegg tjenester av Statskog Fjelltjenesten ved Lars Lorentzen. I tillegg er det et visst samarbeid med Runar Omnø, SNO-kyst. Tidligere år har det vært kjøpt oppsynstjenester lokalt av Odd Bønå i Visten. I 2015 har SNO ikke hatt budsjett for slikt tjenestekjøp. I juni 2015 flyttet SNO sitt lokalkontor og lager fra Mosjøen til Trofors. Nytt kontor er samlokalisert med nasjonalparkforvalter i nytt forvaltningsknutepunkt på jernbanestasjonen på Trofors. Grane kommune arbeider for å få etablert/lokalisert flere naturrelaterte stillinger til dette kontorfelleskapet. Nedenfor oppsummeres naturoppsynets aktivitet i Visten nasjonalpark/njaarken vaarjelimmiedajve i Planlagte tiltak, foreslåtte tiltak og oppsynets øvrige innspill til forvaltningsmyndigheten for 2016 er skrevet i understreket kursiv Ved Jordbruvatnan/Elgviddevatn 2-15-

16 2. Oppsynsaktivitet: kontroll/tilsyn, informasjon mv Det er ikke anmeldt brudd på verneforskrift i Av kjente ulovligheter/uregelmessigheter i verneområdet kan nevnes: - Enkelte tilfeller av vedhogst der det er gitt dispensasjon, men der utførelsen har skjedd i strid med betingelser. Dette er rapportert til forvaltningen, som har tatt saken opp med de ansvarlige for å hindre gjentakelse. - En bukt i Okfjorden er de siste par årene brukt for opplag uten tillatelse av et antall store plastrør for flytebrygge el. lign.. Sist vinter har noen av disse slitt seg og har havnet på land i fjordbotnen. Forholdet er rapportert til forvaltningen. - Det avdekkes stadig søppel som bør ryddes ut av parken. Hovedsakelig av eldre dato. Søppel under gammel båt - Store Gåsvatn - Ulovlig snøscooterkjøring i de nordøstlige deler av verneområdet med utgangspunkt Mosjøen. - Ulovlig snøscooterkjøring i de sørvestlige deler av verneområdet med utgangspunkt Tosbotn

17 - Det gis en rekke dispensasjoner for helikopter, hovedsakelig for uttransport av elgslakt. En betingelse i disse dispensasjonen er som regel at det skal gis melding til oppsynet i forkant av flygingen. Tidligere år ble denne betingelsen bare delvis oppfylt. I 2015 ser det til at dette fungerer bra. Samarbeidet med lokalt politi om motorferdseloppsyn og felles patruljer har tatt seg betydelig opp i 2015 sammenlignet med tidligere år. I 2015 ble det også tatt i bruk helikopter i forbindelse med slikt oppsyn. Antall anmeldelser for ulovlig kjøring i regionen har økt. Ingen av disse gjelder kjøring innenfor grensen for nasjonalparken. SNO arbeider for å videreføre det gode samarbeidet med politiet i I tilknytning til oppsynsarbeidet er det inndratt flere laksegarn i Vefsnfjorden. - I Lakselvvassdraget i Strauman landskapsvernområde ble det i 2014 åpnet for et begrenset fiske etter sjøørret i deler av vassdraget. Dette fisket ble videreført i SNO har hatt liten oppsynsaktivitet i forbindelse med dette fisket i I forkant av sesongen ga SNO innspill og forslag på formuleringer i fiskeregler for å gjøre dem lettere å forstå på korrekt måte. Forbudssoner var tydeligere markert enn i Rettighetshaverne har selv stått for et visst oppsyn med fiskekort/fiskeregler i Oppsynet har dokumentert og rapportert enkelte forsøplingssaker i verneområdet til forvaltningsmyndigheten for nødvendig avklaringer før opprydding. Oppsynsbåten "Storklompen" i Storfjorden 4-17-

18 Annet tilsyn/overvåking: Som del av nasjonale overvåkingsprogram er det gjennomført yngleregistrering av jerv og intensiv overvåking av to hekkelokaliteter kongeørn i verneområdet. Øvrige kjente kongeørnlokaliteter i tilknytning til verneområdet ble også overvåket. Det er dokumentert èn yngling av jerv i de sørøstre del av nasjonalparken. Her fant man rester etter død unge i hiet. Utenfor NP-grensen i nord ble det konstatert èn «antatt sikker» yngling på grunnlag av barmarkskontroll. I 2015 var det for første gang på noen år avsatt midler til helikopter for jervregistrering i de vanskelig tilgjengelig fjellområdene mot kysten. Det ble ikke funnet ynglinger i de vestre delene av nasjonalparken eller tilgrensende områder. Men det ble registrert tilstedeværelse av jerv også i de ytre områdene, og det ble samlet inn DNA- prøver. I nasjonalparken og «Vesterfjella» (mellom E-6 og kyst, Vefsnfjorden og Rv 76 til Brønnøysund) er det i 2015 registrert DNA fra fire voksne jerv to hanner og to tisper. Det er ikke gjennomført systematisk registreringsarbeid for øvrige trua/sårbare arter i verneområdet i Rester av død jervvalp og hiplass sørøst i parken 5-18-

19 Det er ikke dokumentert hekking av kongeørn i nasjonalparken eller i tilgrensende områder i I ett av de intensivt overvåkete territoriene ble det påvist ett par i hekketid, og kjent reir er besøkt, men hekkeforsøk er ikke påvist. Arrangementer/befaringer: Granedagan ble markert 13.juni med felles informasjons-/aktivitetsstand i samarbeid mellom Visten og Børgefjell nasjonalparker, Statskog Fjelltjenesten, Helgeland Friluftsråd og SNO Stavassdagen ble arrangert 14.juni., og ble i 2015 lagt til Stavatnet. Det var markering av nytt naust bygget av Stavassdalens venner og Grane JFF, og høytidelig åpning av «nasjonalparkdassen» ved ordførere fra både Vevelstad og Grane. Ca 60 deltakere. Oladalens venner arrangerte «Oladalstur» til krigsminnet i Skjørlegda 26.juni. 60 personer deltok. Sjøbergmarsjen ble arrangert 8. august, med 89 deltakere. Stand med natur-quiz under Granedagan Oppsynet har deltatt på enkelte befaringer blant annet: -Strompdalen med Fylkesmannen og forvalter i forbindelse med utarbeidelse av skjøtselsplan

20 -Tosenveien med prosjektleder, arkitekt og forvalter i forbindelse med tilrettelegging av P- plass -Fjellgården i Skjørlegda med Statskog og forvalter i forbindelse med planlegging av restaureringstiltak -Vistenfjorden med Fylkesmannen i forbindelse med planarbeid marint vern 3. Rapport/status bestilte tiltak 2015 Gjennom den årlige bestillingsdialogen mellom forvaltningsmyndigheten og SNO ble det bestilt en rekke konkrete tiltak for Klopplegging Stavatnet I forbindelse med opprusting av turmål/rasteplass ved Stavatnet har SNO klopplagt noen kortere partier av stien mellom Stavassgården og Stavatnet. Ubehandlet furuplank. Klopplegging Gåsvatnet Samarbeidsprosjekt med Statskog. Til sammen 800 meter klopp er lagt ut på myrlendt sti mellom ny P-plass ved Rv 76, forbi Gåstjønna til utløpet av Gåsvatnet. Ubehandlet furuplank. Noen korte partier gjenstår. Suppleringsklopping bør foretas i 2016 etter behov. Arbeid med klopplegging i Gåsvatnområdet Avbøtende tiltak langs reindriftas ATV- trase ved Gåsvatnet

21 Samarbeidsprosjekt med Jillen-Njaarke reinbeitedistrikt. Tiltaket går ut på å forsterke lovlig ATV/motorsykkeltrase fra skogsvei sør for nasjonalparken mot merkegjerde i Gåsvassdalen for å unngå/samle kjøreskadene i vått terreng. Det skal legges såkalt geonett, og bygges enkelte plankebruer. Materiell for de første 2-3 km av traseen er kjørt fram på vinterføre, og arbeidet med forsterkning av traseen er påbegynt, men ikke ferdig. Ferdigstilles 2016 i samarbeid med reinbeitedistriktet. Forsterkning av kjøretrase ved Gåsvatnet Rydding av stier Stier i Skjørlegda, Børjeøra-Strompdalen og ved Gåsvatn er ryddet for kratt og vindfall. Den gamle vinterveien mellom Strompdalen og Lomsdalen har vært ganske uframkommelig de siste årene pga store vindfall og jordskred. Denne stien er ryddet og skiltet, og er et godt alternativ for å unngå et litt kronglete ur langs den mest brukte stien mot Lomsdalen. Rydding av stier gjøres årlig etter en rulleringsplan laget av forvaltningen, og ved spesielle behov. Videreføres. Merking Sjøbergmarsjløypa 8-21-

22 Det har vært behov for en bedre og mer entydig merking av traseen for Sjøbergmarsjen. Nasjonalparkforvaltningen har organisert selve merkejobben med andre krefter, men bedt SNO om å levere staur for merking av trase på myrpartier i Skjørlegda. Tettvokst understandere av gran er hogget utenfor verneområde og fraktet til Skjørlegda på vinterføre. Det er behov for framkjøring av et mindre antall staur til samme område vinter Utbedring av sti Strauman Langs Strauman i Visten har SNO tidligere bygget/forbedret sti gjennom et uveisomt terreng for å åpne muligheten til å komme seg inn i området til fots fra hurtigbåtkai i Aursletta. I et parti ved Storstraumen har tynt jordsmonn/torv på bratt og glatt berg sklidd ut. SNO har på to punkter bygget korte trapper og satt opp håndwire for å bedre framkommelighet. Det kan være aktuelt med supplerende tiltak på andre lignende punkt langs denne traseen etter behov. Skilting Informasjonstavle med NP-plakat er midlertig satt opp på ny parkeringsplass ved Rv 76 (Tosenveien). Her vil det etter hvert komme opp en større tavle. Veivisningsskilt ved startsteder for sti og ved stikryss er satt opp i Skjørlegda, i Gåsvatnområdet og Strompdalen/Lomsdalen. Det gjenstår oppsetting av et lite antall nye veivisningsskilt. Opprydding søppel Elever fra Salhus skole på tur i Lomsdalen 9-22-

23 Det er samlet søppel ved Gåsvatn, Øvre Gåsvatn, Strompdalen, Lomsdalen og Fjellskarelva i Skjørlegda. En del av dette er fraktet ut med helikopter, og en del blir hentet med snøscooter på vinterføre. Alt søppel er levert godkjent mottak. En del eldre reindriftsgjerder har gått ut av bruk, og gjerderester mm ligger igjen som søppel. Det bør prioriteres å få ryddet opp og fjernet disse anleggene i et samarbeid med tidligere drivere og Jillen-Njaarke reinbeitedistrikt. Opprydding av søppel ved Øvre Gåsvatnet Opprydding gammel telefonlinje Gjennom Laksmarkdalen/Børjedalen og gjennom Sæterdalen/Skjørlegda står omfattende rester av nedlagt telefonlinje bestående av kreosotimpregnerte stolper, isolatorer og streng. Anlegget er tidligere kartlagt av SNO. Etter initiativ fra forvaltningsmyndigheten har Telenor påtatt seg ansvar for opprydding. Detter arbeidet startet opp sommeren 2015, og utføres av BN entreprenør. Arbeidet er planlagt sluttført SNO har ikke vært direkte involvert, men så vidt deltatt for å vurdere metode og resultat. Materialene blir lunnet sammen manuelt på bakken, og fløyet ut med helikopter. Oppryddingen ser ut til å bli meget bra. Bør følges opp med en befaring når arbeidet er sluttført

24 Opprydding av telefonlinje i Sæterdalen - Telenor ved BN entreprenør Naturveiledning I forbindelse med Granedagan hadde SNO stand i samarbeid med flere. Naturveileder Marit Hellan, SNO Nord-Trøndelag bisto med aktiviteter og natur-quiz. SNO besøkte en gruppe elever og lærere fra Salhus på deres årlige tur og leir i Lomsdalen, og fortalte om nasjonalparken og om naturoppsynets oppgaver. En gruppe elever fra Brønnøy barne- og ungdomsskole lå i leir ved Strompdalen, og bisto på skjøtselsarbeid på den gamle innmarka. Videreføres. Nasjonalparkbåt Gåsvatnet Forvaltningen har kjøpt inn en robåt til bruk for turfolk på Gåsvatn. Man har avtale med Statskog at båten og redningsvester kan ligge i Statskogs naust ved utløpet av vatnet. SNO fraktet båten inn vinteren 2015, og har hatt tilsyn gjennom sesongen. Båten er et godt tilbud til turfolk, men trengs antakelig å bekjentgjøres/skiltes på en bedre måte for at flere skal bli klar over muligheten

25 Nasjonalparkbåten i Gåsvatnet Skjøtsel Strompdalen Skjøtselsplan for innmarka i Strompdalen er under utarbeidelse. Inntil videre har SNOs bidrag bestått i å slå ned et tett spireafelt rundt koia et par ganger i sesongen, for å utarme/fjerne denne, samt å rydde kratt/skog på innmarka. Fortsatt aktuelt med enkel skjøtsel etter retningslinjer i skjøtselsplan. Drift Strompdalskoia SNO har de siste årene hatt ansvar for drift av Strompdalskoia, som eies av Miljødirektoratet. Arbeidet har bestått i å sørge for ved, gass og utstyr, og en skikkelig vask innimellom. I løpet av 2015 har Brønnøy turlag inngått en langsiktig avtale med Miljødirektoratet om drift av Strompdalen som turistforeningshytte. Koia skal fortsatt stå åpen. SNO fraktet inn gass og andre forbruksvarer i vår, men har fra høsten 2015 ikke lenger noen oppgaver i forhold til drift. Annen transport Ved de gamle tuftene i Lomsdalen har Salhus skole og andre en årviss leirplass/bålplass. For å legge forholdene bedre til rette, og for at man ikke skal bruke materialer fra tuftene, er det fraktet inn kraftige furuplank som kan brukes til benker rundt leirbål

26 Rødsildre på kalkberg på Jordbrufjellet Registrering/kartlegging Forvaltningsmyndigheten har behov for kartlegging og dokumentasjon av en rekke anlegg/installasjoner, varder, hellere, søppel, rødlistearter, svartelistearter mm. Dette blir fortløpende registrert med posisjon og dokumentert med fotos. Opplysninger og bilder blir lagt inn i aktuelle databaser i hovedsak er dette «Verneområdelogg» og «Artsobservasjoner». Kjøreskadene i terrenget langs ATV-trase ved Gåsvatn er fotografert på bakken og fra luften. Disse bildene blir brukt for å vurdere effekten av avbøtende tiltak langs traseen over tid. Videreføres. Ferdselstelling For å vurdere effekt av tilretteleggingstiltakene med sti, skilting og informasjon langs Strauman er det satt opp to ferdselstellere i området. En teller registrerer ferdselen mellom Aursletta og Lakselva, og en teller registrerer ferdsel mellom Lakselva og Laksmarka. Tallene

27 er interessante også for å vurdere behov for tidligere prosjekterte bruer over Lakselva og Sæterelva. Tellerne som er satt opp er av type Eco Counter Combo, og registrerer dato, klokkeslett og retning på passerende turfolk. Tellerne skal i første omgang stå på de samme lokalitetene i to år. Første års telling viste 236 passeringer forbi Strauman og 201 passeringer i Laksmarkdalen. I 2015 har man hatt tekniske problemer med telleren i Laksmarkdalen, og tallene herfra kan ikke brukes. I Strauman har man hatt 196 passeringer i perioden 30.april til 28. oktober. Nedgangen skyldes antakelig i første rekke at leirskolen på Bønå ikke har gått stien i år. Teller i Laksmarkdalen bør settes opp igjen i 2016 for å få to års tall herfra. Det anbefales videre å foreta tellinger langs «ny» klopplagt sti mellom Rv 76 og Gåsvatn, og langs stien til Fjellgården i Skjørlegda. Fotodokumentasjon og bidrag til forvaltningens kommunikasjonskanaler Det ble bestilt fotomateriale fra oppsynet for dokumentasjon og ulik presentasjon av verneområdet. Bruksområde: rapporter, internettside, facebookside, blogg, annonser, bannere, presentasjoner. Dette er nå et materiale på rundt 6000 fotos. Materialet er delvis lagt inn i «Verneområdeloggen», og ellers søkbart på område-/stedsnavn og tema. I samarbeid med forvalter har oppsynet levert informasjon og bilder til en offisiell facebookprofil for nasjonalparken: Ca 1300 personer «følger» denne profilen etter ca to års drift. Facebook har så langt vist seg å være en enkel, polpulær og effektiv kanal for å spre løpende informasjon om Visten og om det arbeidet som skjer i og rundt verneområdet. Videreføres. Ved Nedre Jorbruvatnet Bestilte tiltak som ikke er gjennomført i 2016 Enkelte mindre tiltak bestilt fra forvaltningsmyndigheten er ikke blitt utført i Årsaken er i hovedsak at arbeidet med klopplegging og avbøtende tiltak i Gåsvatnområdet tok en del mer tid enn planlagt

28 -Fugletakseringer i Gåsvatnområdet. -Mindre sikringstiltak langs sti Børjedalen og sti Krongelvatn. -Rydding av sti/trase Tøymvatn/Børjedalen. -Planlegging klopplegging langs Gamle Stavassvei. Disse tiltakene bør gjennomføres i Øvrige vurderinger og innspill Reingjerder Generelt: Det drives reindrift i hele verneområdet, og det står en rekke reingjerder i og like utenfor nasjonalparken som brukes gjennom året i forbindelse med ulike arbeidsoperasjoner merking, skilling, slakting. Noen av reingjerdene har gått ut av bruk eller det er flere år mellom hver gangs bruk. Nedenfor er listet opp de fleste av de gjerdene som er registrert i verneområdet. Gjerder som har gått ut av bruk anbefales ryddet opp og fjernet. Uansett bør netting og annet gjerdemateriell rulles sammen etter bruk for forsvarlig lagring for å unngå å fange levende dyr og for å unngå forsøpling. Ved Fjellskaret, nord i Skjørlegda er det et eldre reingjerde.tidligere drivere av Jillen- Njaarkes nordre siida har avsluttet driften. Dersom dette reingjerdet har gått ut av bruk, bør gjerdeanlegget ryddes opp og fjernes. I Gåsvassdalen er et gjerdeanlegg som ikke har vært i bruk på en del år. Tidligere rapport til styret (2011) har dokumentert tilstand. Uansett om anlegget kommer til å bli brukt i framtida, er det en del ødelagt netting og annet som ikke lenger har bruksverdi, men framstår som søppel. Noe av dette vil også kunne «fange» rein og annet dyreliv. Det bør ryddes opp i og rundt gjerdeanlegget Ved Fagerjordhompen i nærheten av Klavesmarka står et reingjerde etter de forrige driverne av Jillen-Njaarkes nordlige siida Dersom dette reingjerdet har gått ut av bruk, bør gjerdeanlegget ryddes opp og fjernes. På Okanhalvøya mellom Okanfjorden og Storfjorden står et større gjerdeanlegg etter de forrige driverne av Jillen-Njjarke nordlige siida. Dersom dette reingjerdet har gått ut av bruk, bør gjerdeanlegget ryddes opp og fjernes. I Svenningskaret står et mindre samlegjerde som tilsynelatende ikke har vært i bruk på flere år. Gjerdet står ikke langt fra eksistrende gjerdeanlegg i Dempa ved Stavassdalsveien. Dersom dette reingjerdet har gått ut av bruk, bør det ryddes opp og fjernes

29 Fra Granedagan

30 SNO er miljøforvaltningens operative feltorgan som er myndighetsutøver etter lov om statlig naturoppsyn av 21. juni Loven gir SNO-personell tilsynsmyndighet og ansvar for oppsyn med overholdelse av følgende miljølover; friluftsloven, naturmangfoldloven, motorferdselloven, kulturminneloven, viltloven, laks- og innlandsfiskloven, markaloven, småbåtloven og deler av forurensningsloven i hele landet, både på offentlig og privat grunn. Oppsynsoppgaven er todelt og retter seg både mot tilsyn og overvåking av naturtilstanden og tilsyn med menneskets atferd i naturen i forhold til gjeldende regelverk. Den nasjonale ledelsen i SNO ligger i Miljødirektoratet i Trondheim, mens det heltidsansatte lokale naturoppsynet/naturveiledere har arbeidssted tilknyttet sitt geografiske oppsynsområde, totalt over 60 lokale kontorer. Til sammen hadde SNO 308 faste ansatte ved utgangen av 2013, fordelt på 97 lokale naturoppsyn/naturveiledere, 157 rovviltkontakter fast ansatt på tilkalling, 25 fast tilsatte sesongoppsyn, i tillegg til 29 i den sentrale administrasjonen. Organisasjonen er delt i tre avdelinger med sju seksjoner; avdeling naturoppsyn arter, avdeling naturoppsyn areal og avdeling organisasjon og veiledning. Kontroll, informasjon og veiledning er SNOs viktigste oppgaver, i tillegg til registrering, dokumentasjon, skjøtsel og tilrettelegging. Sentralt er tilsynet med landets vel 2750 verneområder, og oppgaver innen rovviltforvaltningen, bl.a. bestandsregistrering og skadedokumentasjon knyttet til den lovfestede erstatningsordningen på bufe og tamrein. Oppsynsvirksomheten er basert på egne stillinger i kombinasjon med kjøp av tjenester og samarbeid med andre oppsynsordninger lokalt og regionalt. SNO har også et overordnet ansvar for Skjærgårdstjenesten, en interkommunal ordning med hovedansvar for skjærgårdsparkene mellom Bergen og Halden. En viktig utfordring for naturoppsynet er å skape forståelse og respekt for regelverket som finnes på dette området. Naturveiledernes hovedoppgave er formidling av kunnskap om natur og naturforvaltning til barn og unge og lærere i skoleverket, besøkende ved naturinformasjonssentre, næringsliv og lag og foreninger. Det blir lagt vekt på å etablere godt samarbeid med de andre aktørene innen naturoppsyn Dette gjelder både fjelloppsynet i regi av fjellstyrene, Statskog Fjelltjenesten i Nordland og Troms, og politiet. Særlig er samordning med politiet viktig når det gjelder kontrolloppgavene. Samarbeidet er formalisert gjennom avtaler, rolleavklaringer og tjenestekjøpsavtaler. På denne måten blir naturoppsynet mer effektivt og profesjonalisert. Viktige samarbeidspartnere i naturveiledningen er naturinformasjonssentrene, fylkesmennene, friluftsrådene og de ideelle organisasjonene innenfor friluftsliv og naturforvaltning. Virksomheten er fortsatt i vekst og utvikler seg i tråd med de rammer som finnes i lovforarbeider og gjennom den løpende styringsdialogen med Miljøverndepartementet. Vårskitur sør i nasjonalparken

31 Strauman Periode Analysert: Torsdag 30 April 2015 til Onsdag 28 Oktober 2015 Nøkkeltall Total Trafikk for Analyserte Periode: 196 Daglig gjennomsnitt : 1 Månedlig gjennomsnitt: 33 Travleste Dag i Uken : Søndag Travleste dager i Analyserte Periode: 1. Onsdag 22 Juli 2015 (19) 2. Lørdag 20 Juni 2015 (12) 3. Torsdag 02 Juli 2015 (11) Fordeling etter Retning: Strauman_IN : 61% Strauman_OUT : 39% Intet bilde tilgjengelig. Du kan legge til et bilde i tellerens Eco-Visio fil. 11/13/ / 2-31-

32 Strauman Periode Analysert: Torsdag 30 April 2015 til Onsdag 28 Oktober 2015 Ukentlig Trafikk Uke Profil Time Profil gjennom Ukedagene Time Profil gjennom Helgen 11/13/ / 2-32-

33 LOMSDAL-VISTEN NASJONALPARKSTYRE Saksfremlegg Arkivsaksnr: 2015/ Saksbehandler: Torhild Lamo Dato: Utvalg Utvalgssak Møtedato Visten nasjonalparkstyre Rådgivende utvalg Visten 6/ Bestillingsdialog 2016 Forvalters tilrådning Visten nasjonalparkstyre melder inn behov for oppsyn og ressurs fra lokal SNO slik det fremgår på vedlagte A - skjema. Tiltakene til B og C-skjemaet framgår av tiltaksplan 2016 og prioriteres i følgende rekkefølge: Prioritet Tiltak Beløp 1 Rydding av søppel, ryddeaksjon Velfjord Div. helikoptertransport Skjøtsel av kulturmarker: Fjellgården, Strompdalen Utarbeide plan for uttak av sitka, Lislbørja Tilrettelegging og informasjon, innfallsport Forvik Tilrettelegging og informasjon, Sarvejællanjaevrie Informasjon, tavle og skilt Tosfjellet Informasjonstiltak, tavler, skilting Prosjektering, oppstart restaurering Fjellgården Tilsyn og drift, åpne husvær Rydding av stier Tilrettelegging ved jettegryte, Strauman Leirplass Jordbrudalen Fastfortøyning i Nordfjordan Gamle Stavassvei, P-plass, klopping, skilting Tjenestekjøp SNO, Odd Bønå SUM Bakgrunn -33-

34 Bestillingsdialogen er en formalisert prosess mellom forvaltningsmyndigheten og SNO lokalt for å sikre god dialog og forutsigbarhet med hensyn til prioritering av oppsynsinnsats og gjennomføring av tiltak i felt. Bestillingsmøtene er en arena for rapportering fra SNO lokalt, drøfting av status, utfordringer og tiltaksbehov. Dette er et grunnlag for forvaltningsmyndighetens innmelding av behov for oppsynsinnsats og gjennomføring av tiltak, samt innmelding av behov for tiltaksmidler til Miljødirektoratet/SNO. Nytt av året er at behov for oppsynsinnsats, samt øsnker om prioriteringer innenfor SNO`s kjerneoppgaver føres i samme skjema som tiltak med behov for arbeidsressurs (ukeverk) fra lokal SNO. Behov for økonomiske ressurser meldes inn i elektronisk søknadsskjema. Frist for innmelding er satt til Bestillingsmøte 1 ble gjennomført 9. november. Til stede var Ken-Richard Hansen, Carl Norberg og undertegnede. Bestillingskjema A, B og C for 2015 ble gjennomgått. Den økonomiske rammen for bestillingen i 2015 var på kr Vurdering av saken Tiltaksplanen baserer seg på følgende: - Nasjonalparkstyrets vedtak om videreføring av påbegynte tiltak - Innspill fra kommuner, grunneiere - Tiltak skissert i forslag til forvaltningsplan - Innspill fra lokal SNO og egne vurderinger om oppståtte behov Tiltakene kan sorteres i fire hovedkategorier: 1. Skjøtselstiltak: tiltak som fremmer verneformålet 2. Registrering/overvåkning: kunnskapsinnhenting som blant annet skal danne grunnlag for bevaringsmål 3. Informasjonstiltak: gjelder både innenfor verneområdene og deres randsone 4. Fysisk tilrettelegging Gjennomføringen vil kunne kreve bestilling av tidsressurs hos SNO (B-lista) og penger (C-lista), enten hver for seg eller begge deler. Prioriteringen mellom disse fremgår i innstilling til vedtak til styret. Vedlegg: - Brev fra Miljødirektoratet - Utkast til bestillingsskjema SNO - Tiltaksplan

35 Nasjonalpark-/verneområdestyrer Trondheim, Deres ref.: [Deres ref.] Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2015/11465 Saksbehandler: Inger Anne Ryen Innmelding av behov for tiltaksmidler, og bestillingsmøter mellom nasjonalpark-/verneområdestyrene og Statens naturoppsyn lokalt Bestillingsmøtene (tidl. bestillingsdialogen) er en formalisert prosess mellom forvaltningsmyndigheten og Statens naturoppsyn (SNO) lokalt. Prosessen har til hensikt å sikre god dialog og forutsigbarhet med hensyn til prioritering av oppsynsinnsats og gjennomføring av de tiltak i felt som SNO kan utføre. Elektronisk søknadssenter (ESS) skal benyttes for innmelding av behov for midler til tiltak i verneområdene. Frist er 8. januar Nytt for 2016 I forslag til statsbudsjett for 2016 står følgende under postbeskrivelsen av (utdrag): I forvaltning av verneområda har regjeringa, som ledd i oppfølginga av arbeidet med å forenkle utmarksforvaltninga, gjort nokre endringar i rutinane for fordeling av midlar slik at rollefordelinga mellom forvaltningsstyresmakta for verneområda og Statens naturoppsyn blir meir tydeleg. Forvaltningsstyresmakta skal melde inn sine behov for forvaltnings- og skjøtselstiltak i verneområda direkte til Miljødirektoratet, som tildeler midlane ut frå ei nasjonal prioritering. Forvaltningsstyresmakta skal sjølv disponere og prioritere bruken av dei tildelte midlane, og bestemmer kven som skal gjennomføre tiltaka.. Det er ein føresetnad at Statens naturoppsyn sine oppgåver og aktivitetar i verneområda vert samordna med tildelinga av midler til tiltak i verneområda slik at det blir ein effektiv bruk av dei samla ressursane til tiltak i verneområda». Som tidligere prioriterer forvaltningsmyndigheten bruken av tildelte midler. Direktoratet bemerker imidlertid følgende: - Hovedtrekkene i den innsendte prioriteringen fra forvaltningsmyndigheten og prioriteringene i «Strategi for bruk av tiltaksmidler» skal følges. - Direktoratet vil gi tilbakemelding om omsøkte tiltak som eventuelt faller utenfor Postadresse: Postboks 5672, Sluppen, 7485 Trondheim Telefon: 03400/ Faks: E-post: post@miljodir.no Internett: Organisasjonsnummer: Besøksadresser: Brattørkaia 15, 7010 Trondheim Grensesvingen 7, 0661 Oslo -35-1

36 rammene for budsjettposten. Bruken av tiltaksmidler skal rapporteres til Miljødirektoratet, herunder alle omdisponeringer av tiltaksmidler. Innspill til prioriteringer og bestillinger av personalressurser fra SNO-personell og deres tjenesteytere SNO er selv ansvarlig for planlegging, prioriteringer og økonomi for gjennomføring og rapportering av tilsyns- og kontrolloppgaver. Det er likevel av stor betydning at forvaltningsmyndigheten drøfter faglige utfordringer og tilsynsbehov med SNO og kommer med innspill til prioriteringer av tilsyn- og kontrollvirksomheten for kommende år. Forvaltningsmyndighetene kan i tillegg ha behov for å få utført feltoppgaver ut over SNO sine faste oppgaver, som registreringsarbeid, overvåking, vedlikehold, tiltak i verneområder (informasjons-, restaurerings-, skjøtsels- eller tilretteleggingstiltak) og lignende. Slike feltoppgaver drøftes på bestillingsmøtet og det avtales hvilke bestillinger forvaltningsmyndigheten kan gjøre hos SNO-lokalt. Bestillingsoppgavene sendes SNO-lokalt på vedlagte bestillingsskjema (se vedlegg 1, som erstatter tidligere A- og B-skjema). SNO-lokalt videreformidler dette til SNO-sentralt. SNO lokalt vil avstemme disse oppgavene opp mot andre pålagte oppgaver og kapasitet for øvrig. SNO sitt deltidspersonell eller lokalt samarbeidende tjenesteytere (f. eks. fjellstyrer, Statskog Fjelltjenesten, Skjærgårdstjenesten) kan avtales å være feltaktøren i forhold til gjennomføring av bestillingsoppgaver. Oppgaver knyttet til registrering og skjøtsel av kulturminner bør drøftes med regional kulturminnemyndighet før de meldes inn til SNO-lokalt, dette for å vurdere muligheten for å samkjøre ønskede tiltak. Bevaringsmål som skal følges opp må legges inn i Fagsystem for verneområdeforvaltning (NatStat). Før nye bevaringsmål legges inn i NatStat må rutiner for overvåking avtales med SNO, eller være avklart på annen måte. Miljødirektoratet ønsker at SNO i 2016 skal ha ekstra tilsyn på noen innsatsområder. Dette kommer i tillegg til det løpende kontrollarbeidet og vil derfor kunne påvirke SNOs kapasitet og prioritering av annet tilsynsarbeid. Spørsmål omkring bestilling av oppgaver kan rettes til SNO-sentralt v/randi Boe. Behov for økonomiske ressurser for gjennomføring av tiltak - tiltaksmidlene Det ligger følgende føringer for statlige tiltaksmidler for verneområdene post Budsjettpost Tiltak i verneområder (Prop. 1 S ( ) -36-2

37 «Midlane går til tiltak som er naudsynte for å ta vare på verneverdiane, inkludert utgifter til informasjon, skjøtsels- og tilretteleggingstiltak. Tilretteleggingstiltaka omfattar opparbeiding av stigar, klopping og merking for å betre tilgjenget i verneområda og samstundes styre ferdsla i og rundt sårbar natur i verneområda. Posten blir òg nytta til båtinvesteringar for Statens naturoppsyn. Midlande kan i tillegg omfatte tiltak i samband med merkevare- og besøksstrategi for nasjonalparkane. Nasjonalpark-/ verneområdestyra prioriterer bruken av dei tildelte midlane. Alle tiltak skal vere i tråd med godkjent forvaltnings-/skjøtselsplan for verneområda og andre relevante styringsdokument.» Prioritering og planlegging av tiltaksmidlene over post til tiltak i verneområder bør inngå i bestillingsmøtene mellom forvaltningsmyndigheten og lokalt SNO. Prioritering vil skje i henhold til «Strategi for tiltaksmidler». Vernegrenseskilt: Miljødirektoratet ønsker en oversikt over behovet for utbytting av/oppsett av nye vernegrenseskilt («løveskilta») for at vi skal kunne sette av nok midler til innkjøp av disse. Vi ber dere derfor melde inn evt. behov for slike skilt. Dette gjøres sammen med innmeldingen for tiltaksmidlene i ESS. Ferdselstellere: Behov for elektroniske ferdselstellere meldes inn i ESS, da det innebærer en kostnad å anskaffe og å drifte slike. Den totale etterspørselen avgjør om SNO må investere i nye tellere, eller om det er tilstrekkelig å rullere de omlag 70 tellerne vi har pr i dag. Miljødirektoratet mener det er viktig både ut fra hensynet til kostnader, kompetanse og personellressurser at tellerne eies og driftes av SNO. Samme eierskap gjør også at dataene fra tellerne går inn i samme base, og dermed kan brukes både på et lokalt, regionalt og nasjonalt nivå. Miljødirektoratet ønsker derfor ikke at forvaltningsmyndigheten skal gå til innkjøp eller eie ferdselstellere selv. Tellere skal primært benyttes ved før- og etterundersøkelser ved større tilretteleggingstiltak, ved nødvendig kartlegging av ferdsel ved utarbeidelse av besøksstrategier, eller som del av overvåkingsprogrammer. Normalt er det tilstrekkelig med tellinger 2-4 sesonger, med eventuelle gjentakelser etter 8-10 år. Behov for feltmessige personalressurser fra SNO for oppsetting og drift, meldes inn i bestillingsskjemaet. Generelt for tiltak: Miljødirektoratet presiserer viktigheten av god planlegging i forkant av tiltak. Spesielt i forbindelse med større prosjekter, minner vi om behovet for å ha nødvendige tillatelser etter annet lovverk og nødvendige avtaler for gjennomføringen av tiltaket i orden før midler kan tildeles. Det er viktig med en realistisk framdriftsplan. Ved bestilling av spesielt sammensatte og/eller kostbare tiltak, skal det gis en beskrivelse hva tiltaket går ut på inkl. kostnadsberegninger knyttet til tiltaket. Prosjektplan kan legges ved/lenkes. Besøksforvaltning Arbeidet med besøksforvaltning i de enkelte verneområdene må tilpasses behov og kapasitet, men tiltak som skal gjennomføres i forbindelse med besøksforvaltning skal være forankret i en besøksstrategi eller en tiltaksplan tilhørende forvaltningsplan. Når en -37-3

38 besøksstrategi for området skal lages er det viktig å fokusere på kunnskapsinnhenting i første omgang, samt organisering av prosessen for arbeidet. Av erfaring tar dette mye tid, og det er derfor viktig å vurdere realismen i å gjennomføre tiltak i kommende budsjettår, noe som bør tas hensyn til når man skal melde inn behov for tiltaksmidler. Vi minner også om veilederen om innfallsporter, M- 417, i Miljødirektoratet sin rapportserie. Her er det blant annet sjekkliste for prosjektering av innfallsporter, og retningslinjer og kvalitetskrav for utforming. For alle informasjonsplakater og annen informasjon om verneområder som skal finansieres over post 31 forutsettes ny merkevare brukt. Dere vil få beskjed når malene er klar til å tas i bruk. Kartlegging- og overvåkingsarbeid skal i utgangspunktet ikke omsøkes over Dersom slikt arbeid kan gjennomføres av SNO, må dette signaliseres i bestillingsskjemaet, ellers skal dette meldes inn til drifts- og forvaltningsplanmidlene til verneområdestyrene. Dette gjelder også midler til kunnskapsinnhenting i fbm arbeidet med besøksstrategi. Turapplikasjoner: Noen verneområdestyrer har det siste året utviklet turapplikasjon for sitt verneområde. Dette har vært forholdsvis kostbart for hvert enkelt styre, og videre drift og vedlikehold av applikasjonen krever en kostnad på ca ,- kr årlig. Gjennom tiltaksmidlene har flere styrer meldt inn behov for midler til utvikling og drift av en egen turapplikasjon uten at dette er vurdert i en besøksstrategi. Med den forholdsvis høye kostnaden det er å drive en slik applikasjon vil det framover binde opp en relativt høy andel av tiltaksmidlene dersom hvert enkelt styre skal utvikle og drifte sin applikasjon. Dette er ikke er en ønsket utvikling da det vil gå på bekostning av andre tiltak i verneområdene. Restaurering av myr og annen våtmark som klimatiltak: Det er i statsbudsjettet for 2016 opprettet en egen post for restaurering av myr og annen våtmark som klimatiltak. Det er for 2016 tildelt 13 MNOK. I St. prp. 1 heter det: «Posten skal dekkje utgifter til tiltak for å restaurere myr og anna våtmark, planlegging og oppfølging av desse tiltaka. Posten kan nyttast til restaurering både inne i og utanom verneområde». Målet med denne budsjettposten er å: «-auka restaurering av myr og anna våtmark skal innrettast slik at det medverkar til å oppfylle regjeringas målsetjingar om reduserte klimagassutslepp, tilpassing til klimaendringane og betring i økologisk tilstand. Kostnadseffektive tiltak skal prioriterast». Disse midlene kan benyttes både i og utenfor verneområdene, men for at det skal være mulig å få satt i gang tiltak i 2016, kan det bli aktuelt å ha fokus på verneområdene i oppstartsfasen. Direktoratet ber derfor om at verneområder med myr og annen våtmark som er aktuelle kandidater for restaurering også meldes inn som uprioriterte tiltak via bestillingen. Mink og rynkerose: -38-4

39 For bekjempelse av mink og rynkerose er det utarbeidet handlingsplaner (DN-rapport og DN-rapport ). Prioriteringer gitt i handlingsplanene skal følges i bestillinger for bekjempelse av disse artene. Verneområder ved kysten tilskudd til opprydding av marin forsøpling: Det er flere av verneområdestyrene som melder inn behov for opprydding av søppel. Dette kan i enkelte av områdene være en stor utgiftspost. Det ble i 2015 opprettet en ny tilskuddspost (post ) som omhandler marin forsøpling. Forvaltningsmyndigheten vil her kunne oppfordre privatpersoner, interesseorganisasjoner, foreninger og bedrifter til å søke denne tilskuddsposten for så å få til et samarbeid om rydding innenfor de kystnære verneområdene. Søknad om tilskuddet sendes til ESS, og søknadsfristen annonseres på Miljødirektoratet sin hjemmeside. Overvåking av sjøfugl: Miljødirektoratet etablerer nå et felles system for å registrere data fra overvåking av sjøfugl i verneområder. Rapporteringstjenesten Artsobservasjoner (Artsdatabanken) skal benyttes som verktøy for å registrere data. Overvåkingsmetodikken vil også bli tilgjengelig via dette verktøyet. Resultatene skal samordnes med det nasjonale sjøfuglkartverket, slik at de også kan distribueres effektiv dit. Samtidig skal Miljødirektoratet lage en plan for årlig omfang av slik overvåkingen (ressursbruk) og hvordan dette skal prioriteres geografisk mellom fylker. Miljødirektoratet varslet om dette arbeidet på vernefagsamlingen september. I løpet av november får fylkesmennene og aktuelle nasjonalpark-/ verneområdestyrer mer informasjon i eget brev. Da blir det anledning både til å kommentere det nye systemet og planen for omfang/geografiske prioriteringer. SNO prioriterer bidrag til slik overvåking, når den skjer etter den nasjonale planen. Eventuelle regionale behov for overvåking av sjøfugl som går utover nasjonal plan, kan meldes inn i bestillingen fra forvaltningsmyndigheten. Den årlige kapasiteten til SNO vil da avgjøre om det er aktuelt å bidra til dette. Elektronisk søknadssenter Etter innmelding av behov for tiltaksmidler i ESS vil Miljødirektoratet foreta en endelig fordeling av tiltaksmidlene. I bestillingsmøtene avklarer forvaltningsmyndighet og SNO-lokalt hvem som skal være økonomisk ansvarlig for tiltaket, og fører opp dette i skjemaet (styret eller SNO). Dersom klimatiske forhold eller andre faktorer gjør at enkelttiltak som krever midler bør realiseres før det formelle tildelingstidspunktet, kan tiltaket forhåndsklareres med Miljødirektoratet v/inger Anne Ryen. Forhåndsklareringen forutsetter at tiltaket er og vil bli høyt prioritert i den endelige bestillingen. Elektronisk søknadssenter (ESS) vil være klar for 2016-innmelding i løpet av uke 48. Innmeldte behov for tiltaksmidler skal meldes inn med netto beløp, dvs uten merverdiavgift. Dette med bakgrunn i at Regjeringen fra og med 2015 innførte «nettoføringsordning for budsjettering og regnskapsføring av merverdiavgift i -39-5

40 statsforvaltningen». Den regnskapsmessige håndteringen ved bokføring av merverdiavgift omtales i Rundskriv R-116 fra Finansdepartementet. Frist for forvaltningsmyndigheten for innmelding i ESS er 8. januar Elektronisk søknadssenter Rapportering og omdisponeringer Rapporteringen av mer-/mindreforbruk skal skje i forbindelse med Foreløpig årsrapport (FÅR, pr. 31. aug. 2016) og Endelig årsrapport (EÅR, pr 31. des. 2016). Samtidig med EÅR skal det i 2016 rapporteres på enkelttiltak finansiert over post via Elektronisk søknadssenter. Manglende rapportering kan få konsekvenser for neste års tildeling. Planlagte tiltak som ikke blir realisert, og hvor det ikke er aktuelt å omdisponere til annet prioritert tiltak, må fortløpende rapporteres til Miljødirektoratet. Det vil da bli frigjort ledige tiltaksmidler som kan komme andre områder til gode. Hilsen Miljødirektoratet Dette dokumentet er elektronisk godkjent og har derfor ingen signatur Berit Lein Avdelingsdirektør naturavdelingen Pål Prestrud Direktør SNO Kopi til: Fylkesmennene Vedlegg: 1. Bestillingsskjema: Innspill om ønsket SNO-ressurs 2. Opplegg for gjennomføring av bestillingsmøtene -40-6

41 Innspill om ønsket SNO ressurs. (Sett inn nye linjer for hvert bestilte oppdrag) År: 2016 omsdal-visten nasjonalparkstyre Verneområder: Visten nasjonalpark/njaarken vaarjelimmiedajve og Strauman landskapsvernområde Prioritet (kategori 1, 2, 3) Verneområde/innsatsområde/l okalitet Forankring og beskrivelse av oppdraget Anslått tidsbruk i dagsverk Metodebeskrivelse evnt henvisning Rapportering (rapportformat, lagringssted for rapp., egenskapsdata ol.). Stand. rap.verktøy som Verneomrdlogg, Artsobs, Natstat, anmeldelsesbase og Rovbase skal benyttes. Rapporteringsfrist Ansvarlig i SNO-L Tilsyn/kontroll Tilsyn/kontroll Kartlegging/registrering/overvåking (inkludert bevaringsmål) 1 VV /VV VV /VV VV /VV Følge opp gitte dispensasjoner og vilkår stilt i disse Årsrapport Carl Norberg Oppsyn med faste hekke- og ynglelokaliteter for truede/sårbare arter Årsrapport Carl Norberg Oppsynet må selv vurdere behovet for og melde inn Lage oversikt over skilt og tavler supplerende med posisjon. Tilsyn med anskaffelser av samtlige grensemerker, skilt og verneskilt av informasjonstavler. nødvendig type. VO-logg Carl Norberg Tilsyn/kontroll 1 VV Kontroll med snøscooterkjøring i verneområdet. Oppfordres tl å søke samarbeid med politiet om kontroll av "villmannskjøring" inn i parken fra Mosjøen (Tverådal/Kvandal) og Tosbotn. Årsrapport Carl Norberg Tiltak (skjøtsel/tilrettelegging) 1 VV /VV Rydding av søppel 1 Løst avfall samles i big-bag og flys ut. Rydding i strandsone med båt Årsrapport Carl Norberg Tiltak (skjøtsel/tilrettelegging) Tiltak (skjøtsel/tilrettelegging) 2 VV VV Plan for klopplegging, gamle Vurdere klopplegging Stavassveg 0,40 gamle Stavassveg Rapport med kart. VO-logg Carl Norberg Utførelse jf rapport Forutsetning Avbøtende tiltak kjøretrase Gåsvatnet. er deltakelse fra 1,00 reinbeitedistrikt Årsrapport Carl Norberg -41-