Møteinnkalling. Lomsdal-Visten nasjonalparkstyre

Transkript

1 Møteinnkalling Lomsdal-Visten nasjonalparkstyre Utvalg: Møtested: Hildurs Urtearium Dato: Tidspunkt: 09:00 Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf Vararepresentanter møter etter nærmere beskjed. -1-

2 Saksliste Utvalgssaksnr ST 33/15 Godkjenning av protokoll fra forrige møte 2003/577 ST 34/15 Referatsaker 2003/577 RS 6/15 Årsrapport SNO Lomsdal-Visten 2014/7818 RS 7/15 RS 8/15 RS 9/15 RS 10/15 LOMVIS - Høring - Forslag til endringer i motorferdselloven og forskrift for bruk av motorkjøretøyer i utmark og på islagte vassdrag - åpning for catskiing LOMVIS - Stadfestelse av vedtak - Dispensasjon fra verneforskrift - Brønnøysund Turlag Dispensasjon til felling av gran - koie i Lomsdalen - Lomsdal-Visten nasjonalpark/njaarken vaarjelimmiedajve LOMVIS1 - Reviderte vedtekter - Lomsdal-Visten nasjonalparkstyre 2015/ / / /5729 ST 35/15 Delegerte saker 2003/577 DS 7/15 DS 8/15 DS 9/15 DS 10/15 DS 11/15 Dispensasjon for bruk av helikopter til transport av felt elg fra Lomsdalen Dispensasjon til transport av varer og utstyr til hytte i Lomsdalen - Lomsdal-Visten nasjonalpark/njaarken vaarjelimmidajve Dispensasjon for bruk av helikopter til transport av felt elg fra Strompdalen Dispensasjon for bruk av helikopter til transport av felt elg fra Sørvassdalen Dispensasjon for bruk av barmarkskjøretøy og luftfartøy - Jillen-Njaarke reinbeitedistrikt 2012/ / / / /5907 ST 36/15 Skjøtselsplan Strompdalen 2015/7565 ST 37/15 Bestillingsdialog /7362 ST 38/15 Budsjett for drift av nasjonalparkstyret /8528 ST 39/15 Eventuelt 2003/577 Innhold Lukket Arkivsaksnr -2-

3 ST34/15Referatsaker -3-

4 ÅRSRAPPORT 2015 FRA STATENS NATUROPPSYN TIL NASJONALPARKSTYRET I LOMSDAL-VISTEN NASJONALPARK NJAARKEN VAARJELIMMIEDAJVE SNO ansatte: CARL NORBERG I tillegg er det kjøpt tjenester av: STATSKOG FJELLTJENESTEN 1-4-

5 1. Organisering og roller Lomsdal-Visten nasjonalpark/njaarken vaarjelimmiedajve forvaltes av Lomsdal-Visten nasjonalparkstyre. Nasjonalparkforvalter Torhild Lamo er sekretariat for styret. Statens naturoppsyn (SNO) ved Carl Norberg har ansvaret for tilsyn i verneområdet. SNO kjøper i tillegg tjenester av Statskog Fjelltjenesten ved Lars Lorentzen. I tillegg er det et visst samarbeid med Runar Omnø, SNO-kyst. Tidligere år har det vært kjøpt oppsynstjenester lokalt av Odd Bønå i Visten. I 2015 har SNO ikke hatt budsjett for slikt tjenestekjøp. I juni 2015 flyttet SNO sitt lokalkontor og lager fra Mosjøen til Trofors. Nytt kontor er samlokalisert med nasjonalparkforvalter i nytt forvaltningsknutepunkt på jernbanestasjonen på Trofors. Grane kommune arbeider for å få etablert/lokalisert flere naturrelaterte stillinger til dette kontorfelleskapet. Nedenfor oppsummeres naturoppsynets aktivitet i Lomsdal-Visten nasjonalpark/njaarken vaarjelimmiedajve i Planlagte tiltak, foreslåtte tiltak og oppsynets øvrige innspill til forvaltningsmyndigheten for 2016 er skrevet i understreket kursiv Ved Jordbruvatnan/Elgviddevatn 2-5-

6 2. Oppsynsaktivitet: kontroll/tilsyn, informasjon mv Det er ikke anmeldt brudd på verneforskrift i Av kjente ulovligheter/uregelmessigheter i verneområdet kan nevnes: - Enkelte tilfeller av vedhogst der det er gitt dispensasjon, men der utførelsen har skjedd i strid med betingelser. Dette er rapportert til forvaltningen, som har tatt saken opp med de ansvarlige for å hindre gjentakelse. - En bukt i Okfjorden er de siste par årene brukt for opplag uten tillatelse av et antall store plastrør for flytebrygge el. lign.. Sist vinter har noen av disse slitt seg og har havnet på land i fjordbotnen. Forholdet er rapportert til forvaltningen. - Det avdekkes stadig søppel som bør ryddes ut av parken. Hovedsakelig av eldre dato. Søppel under gammel båt - Store Gåsvatn - Ulovlig snøscooterkjøring i de nordøstlige deler av verneområdet med utgangspunkt Mosjøen. - Ulovlig snøscooterkjøring i de sørvestlige deler av verneområdet med utgangspunkt Tosbotn. 3-6-

7 - Det gis en rekke dispensasjoner for helikopter, hovedsakelig for uttransport av elgslakt. En betingelse i disse dispensasjonen er som regel at det skal gis melding til oppsynet i forkant av flygingen. Tidligere år ble denne betingelsen bare delvis oppfylt. I 2015 ser det til at dette fungerer bra. Samarbeidet med lokalt politi om motorferdseloppsyn og felles patruljer har tatt seg betydelig opp i 2015 sammenlignet med tidligere år. I 2015 ble det også tatt i bruk helikopter i forbindelse med slikt oppsyn. Antall anmeldelser for ulovlig kjøring i regionen har økt. Ingen av disse gjelder kjøring innenfor grensen for nasjonalparken. SNO arbeider for å videreføre det gode samarbeidet med politiet i I tilknytning til oppsynsarbeidet er det inndratt flere laksegarn i Vefsnfjorden. - I Lakselvvassdraget i Strauman landskapsvernområde ble det i 2014 åpnet for et begrenset fiske etter sjøørret i deler av vassdraget. Dette fisket ble videreført i SNO har hatt liten oppsynsaktivitet i forbindelse med dette fisket i I forkant av sesongen ga SNO innspill og forslag på formuleringer i fiskeregler for å gjøre dem lettere å forstå på korrekt måte. Forbudssoner var tydeligere markert enn i Rettighetshaverne har selv stått for et visst oppsyn med fiskekort/fiskeregler i Oppsynet har dokumentert og rapportert enkelte forsøplingssaker i verneområdet til forvaltningsmyndigheten for nødvendig avklaringer før opprydding. Oppsynsbåten "Storklompen" i Storfjorden 4-7-

8 Annet tilsyn/overvåking: Som del av nasjonale overvåkingsprogram er det gjennomført yngleregistrering av jerv og intensiv overvåking av to hekkelokaliteter kongeørn i verneområdet. Øvrige kjente kongeørnlokaliteter i tilknytning til verneområdet ble også overvåket. Det er dokumentert èn yngling av jerv i de sørøstre del av nasjonalparken. Her fant man rester etter død unge i hiet. Utenfor NP-grensen i nord ble det konstatert èn «antatt sikker» yngling på grunnlag av barmarkskontroll. I 2015 var det for første gang på noen år avsatt midler til helikopter for jervregistrering i de vanskelig tilgjengelig fjellområdene mot kysten. Det ble ikke funnet ynglinger i de vestre delene av nasjonalparken eller tilgrensende områder. Men det ble registrert tilstedeværelse av jerv også i de ytre områdene, og det ble samlet inn DNA- prøver. I nasjonalparken og «Vesterfjella» (mellom E-6 og kyst, Vefsnfjorden og Rv 76 til Brønnøysund) er det i 2015 registrert DNA fra fire voksne jerv to hanner og to tisper. Det er ikke gjennomført systematisk registreringsarbeid for øvrige trua/sårbare arter i verneområdet i Rester av død jervvalp og hiplass sørøst i parken 5-8-

9 Det er ikke dokumentert hekking av kongeørn i nasjonalparken eller i tilgrensende områder i I ett av de intensivt overvåkete territoriene ble det påvist ett par i hekketid, og kjent reir er besøkt, men hekkeforsøk er ikke påvist. Arrangementer/befaringer: Granedagan ble markert 13.juni med felles informasjons-/aktivitetsstand i samarbeid mellom Lomsdal-Visten og Børgefjell nasjonalparker, Statskog Fjelltjenesten, Helgeland Friluftsråd og SNO Stavassdagen ble arrangert 14.juni., og ble i 2015 lagt til Stavatnet. Det var markering av nytt naust bygget av Stavassdalens venner og Grane JFF, og høytidelig åpning av «nasjonalparkdassen» ved ordførere fra både Vevelstad og Grane. Ca 60 deltakere. Oladalens venner arrangerte «Oladalstur» til krigsminnet i Skjørlegda 26.juni. 60 personer deltok. Sjøbergmarsjen ble arrangert 8. august, med 89 deltakere. Stand med natur-quiz under Granedagan Oppsynet har deltatt på enkelte befaringer blant annet: -Strompdalen med Fylkesmannen og forvalter i forbindelse med utarbeidelse av skjøtselsplan. 6-9-

10 -Tosenveien med prosjektleder, arkitekt og forvalter i forbindelse med tilrettelegging av P- plass -Fjellgården i Skjørlegda med Statskog og forvalter i forbindelse med planlegging av restaureringstiltak -Vistenfjorden med Fylkesmannen i forbindelse med planarbeid marint vern 3. Rapport/status bestilte tiltak 2015 Gjennom den årlige bestillingsdialogen mellom forvaltningsmyndigheten og SNO ble det bestilt en rekke konkrete tiltak for Klopplegging Stavatnet I forbindelse med opprusting av turmål/rasteplass ved Stavatnet har SNO klopplagt noen kortere partier av stien mellom Stavassgården og Stavatnet. Ubehandlet furuplank. Klopplegging Gåsvatnet Samarbeidsprosjekt med Statskog. Til sammen 800 meter klopp er lagt ut på myrlendt sti mellom ny P-plass ved Rv 76, forbi Gåstjønna til utløpet av Gåsvatnet. Ubehandlet furuplank. Noen korte partier gjenstår. Suppleringsklopping bør foretas i 2016 etter behov. Arbeid med klopplegging i Gåsvatnområdet Avbøtende tiltak langs reindriftas ATV- trase ved Gåsvatnet

11 Samarbeidsprosjekt med Jillen-Njaarke reinbeitedistrikt. Tiltaket går ut på å forsterke lovlig ATV/motorsykkeltrase fra skogsvei sør for nasjonalparken mot merkegjerde i Gåsvassdalen for å unngå/samle kjøreskadene i vått terreng. Det skal legges såkalt geonett, og bygges enkelte plankebruer. Materiell for de første 2-3 km av traseen er kjørt fram på vinterføre, og arbeidet med forsterkning av traseen er påbegynt, men ikke ferdig. Ferdigstilles 2016 i samarbeid med reinbeitedistriktet. Forsterkning av kjøretrase ved Gåsvatnet Rydding av stier Stier i Skjørlegda, Børjeøra-Strompdalen og ved Gåsvatn er ryddet for kratt og vindfall. Den gamle vinterveien mellom Strompdalen og Lomsdalen har vært ganske uframkommelig de siste årene pga store vindfall og jordskred. Denne stien er ryddet og skiltet, og er et godt alternativ for å unngå et litt kronglete ur langs den mest brukte stien mot Lomsdalen. Rydding av stier gjøres årlig etter en rulleringsplan laget av forvaltningen, og ved spesielle behov. Videreføres. Merking Sjøbergmarsjløypa 8-11-

12 Det har vært behov for en bedre og mer entydig merking av traseen for Sjøbergmarsjen. Nasjonalparkforvaltningen har organisert selve merkejobben med andre krefter, men bedt SNO om å levere staur for merking av trase på myrpartier i Skjørlegda. Tettvokst understandere av gran er hogget utenfor verneområde og fraktet til Skjørlegda på vinterføre. Det er behov for framkjøring av et mindre antall staur til samme område vinter Utbedring av sti Strauman Langs Strauman i Visten har SNO tidligere bygget/forbedret sti gjennom et uveisomt terreng for å åpne muligheten til å komme seg inn i området til fots fra hurtigbåtkai i Aursletta. I et parti ved Storstraumen har tynt jordsmonn/torv på bratt og glatt berg sklidd ut. SNO har på to punkter bygget korte trapper og satt opp håndwire for å bedre framkommelighet. Det kan være aktuelt med supplerende tiltak på andre lignende punkt langs denne traseen etter behov. Skilting Informasjonstavle med NP-plakat er midlertig satt opp på ny parkeringsplass ved Rv 76 (Tosenveien). Her vil det etter hvert komme opp en større tavle. Veivisningsskilt ved startsteder for sti og ved stikryss er satt opp i Skjørlegda, i Gåsvatnområdet og Strompdalen/Lomsdalen. Det gjenstår oppsetting av et lite antall nye veivisningsskilt. Opprydding søppel Elever fra Salhus skole på tur i Lomsdalen 9-12-

13 Det er samlet søppel ved Gåsvatn, Øvre Gåsvatn, Strompdalen, Lomsdalen og Fjellskarelva i Skjørlegda. En del av dette er fraktet ut med helikopter, og en del blir hentet med snøscooter på vinterføre. Alt søppel er levert godkjent mottak. En del eldre reindriftsgjerder har gått ut av bruk, og gjerderester mm ligger igjen som søppel. Det bør prioriteres å få ryddet opp og fjernet disse anleggene i et samarbeid med tidligere drivere og Jillen-Njaarke reinbeitedistrikt. Opprydding av søppel ved Øvre Gåsvatnet Opprydding gammel telefonlinje Gjennom Laksmarkdalen/Børjedalen og gjennom Sæterdalen/Skjørlegda står omfattende rester av nedlagt telefonlinje bestående av kreosotimpregnerte stolper, isolatorer og streng. Anlegget er tidligere kartlagt av SNO. Etter initiativ fra forvaltningsmyndigheten har Telenor påtatt seg ansvar for opprydding. Detter arbeidet startet opp sommeren 2015, og utføres av BN entreprenør. Arbeidet er planlagt sluttført SNO har ikke vært direkte involvert, men så vidt deltatt for å vurdere metode og resultat. Materialene blir lunnet sammen manuelt på bakken, og fløyet ut med helikopter. Oppryddingen ser ut til å bli meget bra. Bør følges opp med en befaring når arbeidet er sluttført

14 Opprydding av telefonlinje i Sæterdalen - Telenor ved BN entreprenør Naturveiledning I forbindelse med Granedagan hadde SNO stand i samarbeid med flere. Naturveileder Marit Hellan, SNO Nord-Trøndelag bisto med aktiviteter og natur-quiz. SNO besøkte en gruppe elever og lærere fra Salhus på deres årlige tur og leir i Lomsdalen, og fortalte om nasjonalparken og om naturoppsynets oppgaver. En gruppe elever fra Brønnøy barne- og ungdomsskole lå i leir ved Strompdalen, og bisto på skjøtselsarbeid på den gamle innmarka. Videreføres. Nasjonalparkbåt Gåsvatnet Forvaltningen har kjøpt inn en robåt til bruk for turfolk på Gåsvatn. Man har avtale med Statskog at båten og redningsvester kan ligge i Statskogs naust ved utløpet av vatnet. SNO fraktet båten inn vinteren 2015, og har hatt tilsyn gjennom sesongen. Båten er et godt tilbud til turfolk, men trengs antakelig å bekjentgjøres/skiltes på en bedre måte for at flere skal bli klar over muligheten

15 Nasjonalparkbåten i Gåsvatnet Skjøtsel Strompdalen Skjøtselsplan for innmarka i Strompdalen er under utarbeidelse. Inntil videre har SNOs bidrag bestått i å slå ned et tett spireafelt rundt koia et par ganger i sesongen, for å utarme/fjerne denne, samt å rydde kratt/skog på innmarka. Fortsatt aktuelt med enkel skjøtsel etter retningslinjer i skjøtselsplan. Drift Strompdalskoia SNO har de siste årene hatt ansvar for drift av Strompdalskoia, som eies av Miljødirektoratet. Arbeidet har bestått i å sørge for ved, gass og utstyr, og en skikkelig vask innimellom. I løpet av 2015 har Brønnøy turlag inngått en langsiktig avtale med Miljødirektoratet om drift av Strompdalen som turistforeningshytte. Koia skal fortsatt stå åpen. SNO fraktet inn gass og andre forbruksvarer i vår, men har fra høsten 2015 ikke lenger noen oppgaver i forhold til drift. Annen transport Ved de gamle tuftene i Lomsdalen har Salhus skole og andre en årviss leirplass/bålplass. For å legge forholdene bedre til rette, og for at man ikke skal bruke materialer fra tuftene, er det fraktet inn kraftige furuplank som kan brukes til benker rundt leirbål

16 Rødsildre på kalkberg på Jordbrufjellet Registrering/kartlegging Forvaltningsmyndigheten har behov for kartlegging og dokumentasjon av en rekke anlegg/installasjoner, varder, hellere, søppel, rødlistearter, svartelistearter mm. Dette blir fortløpende registrert med posisjon og dokumentert med fotos. Opplysninger og bilder blir lagt inn i aktuelle databaser i hovedsak er dette «Verneområdelogg» og «Artsobservasjoner». Kjøreskadene i terrenget langs ATV-trase ved Gåsvatn er fotografert på bakken og fra luften. Disse bildene blir brukt for å vurdere effekten av avbøtende tiltak langs traseen over tid. Videreføres. Ferdselstelling For å vurdere effekt av tilretteleggingstiltakene med sti, skilting og informasjon langs Strauman er det satt opp to ferdselstellere i området. En teller registrerer ferdselen mellom Aursletta og Lakselva, og en teller registrerer ferdsel mellom Lakselva og Laksmarka. Tallene

17 er interessante også for å vurdere behov for tidligere prosjekterte bruer over Lakselva og Sæterelva. Tellerne som er satt opp er av type Eco Counter Combo, og registrerer dato, klokkeslett og retning på passerende turfolk. Tellerne skal i første omgang stå på de samme lokalitetene i to år. Første års telling viste 236 passeringer forbi Strauman og 201 passeringer i Laksmarkdalen. I 2015 har man hatt tekniske problemer med telleren i Laksmarkdalen, og tallene herfra kan ikke brukes. I Strauman har man hatt 196 passeringer i perioden 30.april til 28. oktober. Nedgangen skyldes antakelig i første rekke at leirskolen på Bønå ikke har gått stien i år. Teller i Laksmarkdalen bør settes opp igjen i 2016 for å få to års tall herfra. Det anbefales videre å foreta tellinger langs «ny» klopplagt sti mellom Rv 76 og Gåsvatn, og langs stien til Fjellgården i Skjørlegda. Fotodokumentasjon og bidrag til forvaltningens kommunikasjonskanaler Det ble bestilt fotomateriale fra oppsynet for dokumentasjon og ulik presentasjon av verneområdet. Bruksområde: rapporter, internettside, facebookside, blogg, annonser, bannere, presentasjoner. Dette er nå et materiale på rundt 6000 fotos. Materialet er delvis lagt inn i «Verneområdeloggen», og ellers søkbart på område-/stedsnavn og tema. I samarbeid med forvalter har oppsynet levert informasjon og bilder til en offisiell facebookprofil for nasjonalparken: Ca 1300 personer «følger» denne profilen etter ca to års drift. Facebook har så langt vist seg å være en enkel, polpulær og effektiv kanal for å spre løpende informasjon om Lomsdal- Visten og om det arbeidet som skjer i og rundt verneområdet. Videreføres. Ved Nedre Jorbruvatnet Bestilte tiltak som ikke er gjennomført i 2016 Enkelte mindre tiltak bestilt fra forvaltningsmyndigheten er ikke blitt utført i Årsaken er i hovedsak at arbeidet med klopplegging og avbøtende tiltak i Gåsvatnområdet tok en del mer tid enn planlagt

18 -Fugletakseringer i Gåsvatnområdet. -Mindre sikringstiltak langs sti Børjedalen og sti Krongelvatn. -Rydding av sti/trase Tøymvatn/Børjedalen. -Planlegging klopplegging langs Gamle Stavassvei. Disse tiltakene bør gjennomføres i Øvrige vurderinger og innspill Reingjerder Generelt: Det drives reindrift i hele verneområdet, og det står en rekke reingjerder i og like utenfor nasjonalparken som brukes gjennom året i forbindelse med ulike arbeidsoperasjoner merking, skilling, slakting. Noen av reingjerdene har gått ut av bruk eller det er flere år mellom hver gangs bruk. Nedenfor er listet opp de fleste av de gjerdene som er registrert i verneområdet. Gjerder som har gått ut av bruk anbefales ryddet opp og fjernet. Uansett bør netting og annet gjerdemateriell rulles sammen etter bruk for forsvarlig lagring for å unngå å fange levende dyr og for å unngå forsøpling. Ved Fjellskaret, nord i Skjørlegda er det et eldre reingjerde.tidligere drivere av Jillen- Njaarkes nordre siida har avsluttet driften. Dersom dette reingjerdet har gått ut av bruk, bør gjerdeanlegget ryddes opp og fjernes. I Gåsvassdalen er et gjerdeanlegg som ikke har vært i bruk på en del år. Tidligere rapport til styret (2011) har dokumentert tilstand. Uansett om anlegget kommer til å bli brukt i framtida, er det en del ødelagt netting og annet som ikke lenger har bruksverdi, men framstår som søppel. Noe av dette vil også kunne «fange» rein og annet dyreliv. Det bør ryddes opp i og rundt gjerdeanlegget Ved Fagerjordhompen i nærheten av Klavesmarka står et reingjerde etter de forrige driverne av Jillen-Njaarkes nordlige siida Dersom dette reingjerdet har gått ut av bruk, bør gjerdeanlegget ryddes opp og fjernes. På Okanhalvøya mellom Okanfjorden og Storfjorden står et større gjerdeanlegg etter de forrige driverne av Jillen-Njjarke nordlige siida. Dersom dette reingjerdet har gått ut av bruk, bør gjerdeanlegget ryddes opp og fjernes. I Svenningskaret står et mindre samlegjerde som tilsynelatende ikke har vært i bruk på flere år. Gjerdet står ikke langt fra eksistrende gjerdeanlegg i Dempa ved Stavassdalsveien. Dersom dette reingjerdet har gått ut av bruk, bør det ryddes opp og fjernes

19 Fra Granedagan

20 SNO er miljøforvaltningens operative feltorgan som er myndighetsutøver etter lov om statlig naturoppsyn av 21. juni Loven gir SNO-personell tilsynsmyndighet og ansvar for oppsyn med overholdelse av følgende miljølover; friluftsloven, naturmangfoldloven, motorferdselloven, kulturminneloven, viltloven, laks- og innlandsfiskloven, markaloven, småbåtloven og deler av forurensningsloven i hele landet, både på offentlig og privat grunn. Oppsynsoppgaven er todelt og retter seg både mot tilsyn og overvåking av naturtilstanden og tilsyn med menneskets atferd i naturen i forhold til gjeldende regelverk. Den nasjonale ledelsen i SNO ligger i Miljødirektoratet i Trondheim, mens det heltidsansatte lokale naturoppsynet/naturveiledere har arbeidssted tilknyttet sitt geografiske oppsynsområde, totalt over 60 lokale kontorer. Til sammen hadde SNO 308 faste ansatte ved utgangen av 2013, fordelt på 97 lokale naturoppsyn/naturveiledere, 157 rovviltkontakter fast ansatt på tilkalling, 25 fast tilsatte sesongoppsyn, i tillegg til 29 i den sentrale administrasjonen. Organisasjonen er delt i tre avdelinger med sju seksjoner; avdeling naturoppsyn arter, avdeling naturoppsyn areal og avdeling organisasjon og veiledning. Kontroll, informasjon og veiledning er SNOs viktigste oppgaver, i tillegg til registrering, dokumentasjon, skjøtsel og tilrettelegging. Sentralt er tilsynet med landets vel 2750 verneområder, og oppgaver innen rovviltforvaltningen, bl.a. bestandsregistrering og skadedokumentasjon knyttet til den lovfestede erstatningsordningen på bufe og tamrein. Oppsynsvirksomheten er basert på egne stillinger i kombinasjon med kjøp av tjenester og samarbeid med andre oppsynsordninger lokalt og regionalt. SNO har også et overordnet ansvar for Skjærgårdstjenesten, en interkommunal ordning med hovedansvar for skjærgårdsparkene mellom Bergen og Halden. En viktig utfordring for naturoppsynet er å skape forståelse og respekt for regelverket som finnes på dette området. Naturveiledernes hovedoppgave er formidling av kunnskap om natur og naturforvaltning til barn og unge og lærere i skoleverket, besøkende ved naturinformasjonssentre, næringsliv og lag og foreninger. Det blir lagt vekt på å etablere godt samarbeid med de andre aktørene innen naturoppsyn Dette gjelder både fjelloppsynet i regi av fjellstyrene, Statskog Fjelltjenesten i Nordland og Troms, og politiet. Særlig er samordning med politiet viktig når det gjelder kontrolloppgavene. Samarbeidet er formalisert gjennom avtaler, rolleavklaringer og tjenestekjøpsavtaler. På denne måten blir naturoppsynet mer effektivt og profesjonalisert. Viktige samarbeidspartnere i naturveiledningen er naturinformasjonssentrene, fylkesmennene, friluftsrådene og de ideelle organisasjonene innenfor friluftsliv og naturforvaltning. Virksomheten er fortsatt i vekst og utvikler seg i tråd med de rammer som finnes i lovforarbeider og gjennom den løpende styringsdialogen med Miljøverndepartementet. Vårskitur sør i nasjonalparken

21 Iht. adresseliste Trondheim, Deres ref.: [Deres ref.] Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2015/11167 Saksbehandler: Marit Johanne Birkeland Høring av forslag til endringer i motorferdselloven og forskrift for bruk av motorkjøretøyer i utmark og på islagte vassdrag åpning for catskiing Klima- og miljødepartementet har i brev av 26. oktober 2015 bedt Miljødirektoratet om å utarbeide et høringsbrev med forslag til endringer i reglene for motorferdsel i utmark slik at catskiing kan tillates innenfor visse rammer. I tråd med oppdraget sender Miljødirektoratet med dette ut forslag til endringer i lov 10. juni 1977 nr. 82 om motorferdsel i utmark og vassdrag (motorferdselloven) og forskrift 15. mai 1988 nr 356 for bruk av motorkjøretøyer i utmark og på islagte vassdrag (nasjonal forskrift), som åpner for denne aktiviteten. Liste over høringsinstanser følger vedlagt. Vi ber høringsinstansene vurdere om forslaget også bør forelegges underliggende organer mv. som ikke er oppført på lista. Høringsbrev og skjema for å gi tilbakemelding finner du også på høringer. Det er også mulig å sende inn høringskommentarer pr. e-post til post@miljodir.no eller per brev til Miljødirektoratet, postboks 5672 Sluppen, 7485 Trondheim. Vennligst merk brevet/e-post med vår referanse 2015/ Høringsfrist er 18. desember Miljødirektoratet gjør samtidig oppmerksom på at Klima- og miljødepartementet har bedt direktoratet om også å utarbeide et høringsbrev med forslag om å tillate bruk av el-sykkel i utmark innenfor visse rammer. Et slikt høringsbrev vil sendes fra direktoratet om kort tid. Postadresse: Postboks 5672, Sluppen, 7485 Trondheim Telefon: 03400/ Faks: E-post: post@miljodir.no Internett: Organisasjonsnummer: Besøksadresser: Brattørkaia 15, 7010 Trondheim Grensesvingen 7, 0661 Oslo -21-1

22 1 Gjeldende rett og bakgrunnen for forslaget Motorisert ferdsel i utmark er som hovedregel forbudt, jf. 3 i motorferdselloven. Motorferdselloven med tilhørende forskrifter gjør imidlertid flere unntak fra forbudet. Unntakene knytter seg i all hovedsak til nyttekjøring. Det fremgår av motorferdsellovens forarbeider at utgangspunktet for reguleringen av motorisert ferdsel i utmark er å begrense ferdselen til formål og behov som har en allment akseptert nytteverdi, og derved begrense unødvendig kjøring og fornøyelseskjøring. Samtidig skal regelverket sikre at den kjøring som er tillatt skjer til minst mulig skade og ulempe for naturmiljø og friluftsliv. Forskrift for bruk av motorkjøretøyer i utmark og på islagte vassdrag (nasjonal forskrift) åpner for eksempel for opparbeiding og preparering av skiløyper og skibakker for allmennheten og for konkurranser, når det foretas av kommune, hjelpekorps, idrettslag, turlag eller turistbedrifter. Denne tillatelsen åpner for selve opparbeidingen og prepareringen av løypene og eventuelle bakker, og det forutsettes at dette gjøres for allmennheten. Bestemmelsen åpner ikke for persontransport til gitte utgangspunkt for å kunne stå på ski ned igjen. Kommunene har myndighet til å gi tillatelser til kjøring innen visse rammer. I nasjonal forskrift er det gitt en unntaksbestemmelse som sier at kommunestyret kan gi tillatelser dersom søkeren påviser et særlig behov som ikke knytter seg til turkjøring, og som ikke kan dekkes på annen måte. En aktivitet som catskiing faller utenfor de formål kommunene i dag har adgang til å dispensere for. I Rundskriv T-1/96 har departementet presisert at aktiviteter som f.eks. snørekjøring ikke fyller kravet i forskriften 6 om «særlig behov som ikke knytter seg til turkjøring». Forskrift om tillatelse til bruk av beltebil gir videre adgang til å gi tillatelse til bruk av beltebil i tilfeller der det tidligere har vært drevet rutetransport etter løyve i den tidligere samferdselsloven. Denne adgangen begrenser seg i praksis til transport til et svært begrenset antall turisthytter. Motorferdsel i utmark for fornøyelse har som hovedregel vært forbudt i Norge, men med unntak for Nord-Troms og Finnmark som har hatt snøskuterløyper åpne for allmennheten. Våren 2015 vedtok Stortinget å endre loven slik at kommunene kunne gis adgang til å planlegge løyper for kjøring med snøskuter. Endring i motorferdselloven og nasjonal forskrift trådte i kraft fra og med 19. juni Endringene innebærer at kommunene kan fastsette snøskuterløyper innenfor visse rammer. Regelverket oppstiller krav til hvor løypene kan legges, hvilke hensyn som må tas, krav til utredning og prosess. Departementet har i Prop. 35 L ( ) Endringer i lov om motorferdsel i utmark og vassdrag presisert at kommunene kun er gitt en hjemmel til å etablere løyper for fornøyelseskjøring med snøskuter, og at bestemmelsen ikke hjemler fornøyelseskjøring med andre motorkjøretøy som for eksempel ATV med påsatte belter eller snørekjøring etter tråkkemaskiner (catskiing). Departementet viser til at catskiing har et annet formål enn bruk av snøskuter, og at slik aktivitet trolig vil innebære ferdsel i områder der snøskuterløyper er uaktuelt, for eksempel i bratte fjellsider på Vestlandet og i Nord-Norge. I proposisjonen viser departementet til at de vil sende på høring et eget forslag om catskiing

23 Med bakgrunn i dette har departementet gitt Miljødirektoratet i oppdrag å utarbeide forslag til regelverk, sende forslag til regelverksendringer på høring, samt sammenstille høringsuttalelser og utarbeide en tilrådning til departementet. Klima- og miljødepartementet ber direktoratet i oppdragsbrevet om å høre både et forslag der catskiing avgrenses til eksisterende skisenter, og et forslag der det ikke foreligger en slik begrensning. Miljødirektoratet fremmer derfor forslag til endringer i regelverket for motorisert ferdsel i utmark, som åpner for slik aktivitet. Vi har ikke tatt stilling til eventuelle andre regelverk som kan regulere slik aktivitet. 2 Forslag til endringer i motorferdselloven og forskrift for bruk av motorkjøretøyer i utmark og på islagte vassdrag En åpning for catskiing forutsetter en endring i motorferdselloven. Direktoratet har derfor utarbeidet forslag til endringer i motorferdselloven og forskrift om bruk av motorkjøretøyer i utmark og på islagte vassdrag. Miljødirektoratet foreslår at det åpnes for catskiing ved at kommunene gis adgang til å fastsette løyper som kan benyttes til slik bruk. Direktoratet foreslår at dette skjer etter samme prosess som ved fastsetting av snøskuterløyper, og der regelverket gir de samme rammene med tanke på hvor løypene kan legges og hvilke hensyn som skal tas. Selv om formålet med løypene er forskjellig mener Miljødirektoratet at det er naturlig å legge til grunn de samme begrensninger for hvor catskiing-løyper kan legges som for snøskuterløyper, og at løypene planlegges og forvaltes etter samme prinsipper. 2.1 Hva menes med catskiing Navnet catskiing kommer av at tråkkemaskiner blir kalt snowcat på engelsk, og hovedprinsippet i en slik aktivitet er å bli transportert opp på fjellet med tråkkemaskin eller liknende, for så å kunne stå på ski ned igjen utenfor preparerte skibakker. Direktoratet kjenner ikke til at det finnes en eksakt definisjon på begrepet catskiing, men vi legger til grunn at formålet med aktiviteten er å bli transportert opp i fjellet for alpin skikjøring. Dette som et alternativ til å bruke skiheis eller å gå opp selv. Bruk av tråkkemaskiner e.l. for å transportere turister eller andre inn i fjellheimen for andre formål (kollektivtransport inn i fjellet) faller utenfor definisjonen vi legger til grunn i denne høringen. 2.2 Lov om motorferdsel i utmark og vassdrag Motorferdselloven 4a, andre ledd, åpner i dag for at departementet kan gi kommunestyret, eller annet folkevalgt organ som kommunestyret bestemmer, myndighet til i forskrift å fastsette løyper for fornøyelseskjøring med snøskuter på vinterføre. Bestemmelsen er utformet som en forskriftshjemmel. Departementet får myndighet til å gi kommunene anledning til å fastsette løyper for kjøring med snøskuter. Bestemmelsen gir videre -23-3

24 rammer for departementets forskriftskompetanse og kommunens planlegging, herunder bestemmelser om hvor slike løyper kan legges og hvilke hensyn kommunene skal ta for å sikre tilstrekkelig ivaretakelse av friluftsliv, naturmangfold mv. Motorferdselloven 4a, andre ledd, omhandler i dag kun løyper for kjøring med snøskuter. Miljødirektoratet foreslår at bestemmelsen tilføres et nytt ledd, som åpner for at departementet i forskrift også kan gi kommunene adgang til å fastsette løyper for catskiing. Direktoratet foreslår at bestemmelsen lyder som følgende (endring i kursiv): 4 a. (Forskrift om bruk av motorkjøretøyer i utmark og på islagte vassdrag) Motorkjøretøyer kan i utmark og på islagte vassdrag bare brukes i samsvar med forskrift gitt av departementet. Departementet kan gi kommunestyret, eller annet folkevalgt organ som kommunestyret bestemmer, myndighet til i forskrift å fastsette løyper for kjøring med snøscooter på vinterføre. I kommunene Finnmark og Nord-Troms (kommunene Kvænangen, Kåfjord, Lyngen, Nordreisa, Skjervøy og Storfjord) omfatter myndigheten også adgang til i forskrift å tillate kjøring ut av løypa på islagt vann for å raste. Departementet kan tilsvarende gi kommunestyret, eller annet folkevalgt organ som kommunestyret bestemmer, myndighet til i forskrift å fastsette løyper for persontransport med tyngre beltekjøretøy på vinterføre til utgangspunkter for alpin skikjøring (catskiing). Løypene skal ikke legges i verneområder, foreslåtte verneområder eller nasjonale villreinområder. Løypene skal ikke være til vesentlig skade eller ulempe for reindriften eller kreve terrenginngrep. Ved fastsetting av løypene skal kommunen ta særskilt hensyn til støy og andre ulemper for friluftslivet. Kommunen skal også ta hensyn til naturmangfold, bolig- og hytteområder, landskap, kulturminner og kulturmiljø og sikkerheten for dem som kjører og andre. Før fastsetting av løypene skal kommunen utrede virkningen løypene vil ha for friluftsliv og naturmangfold i influensområdet, samt kartlegge og verdsette friluftslivsområdene der løypene planlegges, og vurdere disse områdene opp mot øvrige friluftslivsområder i kommunen. Departementet kan i forskrift gi nærmere regler om løypene og kommunens saksbehandling, herunder regler om klage på kommunens vedtak om fastsetting av løyper etter andre og tredje ledd. Nytt tredje ledd åpner for at departementet kan gi forskrift som åpner for at kommunene kan fastsette løyper som kan benyttes til persontransport med tyngre beltekjøretøy for alpin skikjøring. Departementet kan i slik forskrift gi nærmere regler om hvilke krav som gjelder for løypene og om prosessen kommunen skal følge når løypene fastsettes. Med alpin skikjøring menes aktiviteter som slalåm, telemark, kjøring med brett mv. Bestemmelsen åpner for å fastsette løyper til områder utenfor preparerte alpinbakker som er egnet for slikt formål. Med «vinterføre» menes mark som er dekket av naturlig vintersnø. Hele løypa skal være dekket av et bærende snølag, og løypene kan ikke brukes når deler eller flekker i løypa ikke lenger er dekket av snø. Det er en forutsetning at aktiviteten utføres på et underlag som ikke gir markskade

25 Bestemmelsen avgrenser bruk av løypene til å gjelde tyngre beltekjøretøy. Med tyngre beltekjøretøy menes tråkkemaskiner, beltevogner e.l. Tyngre beltekjøretøy er kjøretøy med egenvekt over 400 kg, jf. skillet mellom beltebil og beltemotorsykkel i kjøretøyforskriften 2-5. Bruken av ordet «beltekjøretøy» innebærer at også beltegående motorvogner med konstruktiv hastighet på 30 km/t eller mindre omfattes. Snøskutere eller ATV med belter vil imidlertid ikke komme inn under definisjonen. Løyper for snøskuter må dermed fastsettes etter andre ledd. 2.3 Forskrift for bruk av motorkjøretøyer i utmark og på islagte vassdrag Miljødirektoratet foreslår at det fastsettes en ny bestemmelse i forskrift om bruk av motorkjøretøyer i utmark og på islagte vassdrag, 4 b, som åpner for fastsetting av løyper for persontransport i forbindelse med alpin skikjøring. Direktoratet har fremmet to forslag til bestemmelser, i henhold til oppdraget fra Klima- og miljødepartementet. Forslag til bestemmelser sammenfaller i stor grad med forskriften 4 a som omhandler fastsetting av snøskuterløyper. Forslaget legger opp til at det er de samme rammer kommunene kan planlegge løyper innenfor, og de samme kravene til prosess. Ny 4b alternativ 1: Tyngre beltekjøretøy kan i turist- og reiselivsnæring brukes på vinterføre i løyper fastsatt i medhold av bestemmelsen her, innenfor de rammer som følger av kommunens forskrift etter annet ledd. Kommunestyret eller annet folkevalgt organ som kommunestyret bestemmer, kan fastsette løyper med utgangspunkt i eksisterende alpinanlegg for persontransport med tyngre beltekjøretøy til utgangspunkter for alpin skikjøring (catskiing). Løypene skal vises i kartet til kommuneplanens arealdel. Kommunestyret skal i forskrift gi bestemmelser om bruken av løypene, herunder om kjørefart og kjøretider. Bruk av løypene er ikke tillatt etter 5. mai. I sentrale områder for kalving og flytting av rein skal løypene være stengt om våren etter 25. april. 9 unntatt første ledd første punktum gjelder tilsvarende. 4a, tredje til åttende ledd gjelder tilsvarende for fastsetting av løyper for transport i forbindelse med alpin skikjøring. Bestemmelsen åpner for bruk av tråkkemaskiner, beltevogner o.l i fastsatte løyper, i samsvar med de bestemmelser som kommunen gir til løypene. Det er en forutsetning at bruken er knyttet til turist- og reiselivsnæring, det vil si at transporten skjer i tilknytning til ervervsvirksomhet i reiselivsnæringa. Bestemmelsen åpner dermed ikke for at enkeltpersoner eller frivillige lag og foreninger benytter løypene med motorkjøretøy. Bestemmelsen slår videre fast at kommunen har myndighet til å fastsette løypene som transporten etter første ledd skal foregå i. Formålet med løypene skal være å transportere personer opp i fjellet for at de skal stå ned på alpinski, snøbrett eller lignende, og løypene må følgelig legges til områder som er egnet for alpin skikjøring. Bestemmelsen gir ikke hjemmel til å fastsette løyper til andre formål, heller ikke for å fastsette løyper som utelukkende har som mål å transportere skiturister til gode utgangspunkter for skiturer i fjellet. Kommunen har ingen plikt til å fastsette løyper

26 Som for snøskuterløyper fattes vedtaket i form av ei forskrift. Miljødirektoratet antar likevel at en catskiing-løype, i motsetning til snøskuterløypene, i praksis ofte kun vil kunne vil benyttes av en bestemt enkeltaktør eller gruppe aktører. Overfor disse vil vedtaket etter omstendighetene også kunne være et enkeltvedtak. Dette innebærer i tilfelle at også bestemmelsene i forvaltningslovens kapittel IV til VI får anvendelse overfor parten. Dette innebærer blant annet at den vedtaket direkte gjelder får partsrettigheter i saken. Med eksisterende alpinanlegg menes etablerte anlegg som drives uavhengig av catskiingvirksomheten. Det forutsettes at løypene starter i tilknytning til alpinanlegget. En avgrensning til eksisterende anlegg innebærer at det er et begrenset antall steder det kan være aktuelt å åpne for slik aktivitet. Løypene skal fastsettes i eget kart, som på en entydig og forståelig måte viser hvor løypene skal gå. Kartet inngår i kommunens vedtak om løyper sammen med bestemmelser for bruken av løypene. Når kart og bestemmelser er vedtatt skal løypene tegnes inn på kartet til kommuneplanens arealdel. I likhet med snøskuterløyper kan også løyper for catskiing forstyrre dyrelivet, samt komme i konflikt med reindriftshensyn. Løyper for catskiing vil komme i tillegg til snøskuterløyper, og kan øke forstyrrelsen av dyrelivet ytterligere. I vårt forslag til bestemmelse har vi satt begrensninger for når løypene kan brukes tilsvarende som for snøskuterløyper. Bestemmelsen i forskriftens 4a, tredje til åttende ledd, viser til krav til prosess og føringer for hvor løypene kan legges. Det er forvaltningsloven kapittel VII om forskrifter som gjelder for kommunens utarbeidelse og vedtakelsen av løypekart og bestemmelser om løyper. Forslaget skal sendes på høring som beskrevet i plan- og bygningsloven Av kommunens vedtak skal det framgå hvordan innkomne uttalelser til forslaget og konsekvensene av løypene med bestemmelser har vært vurdert, og hvilken betydning disse er tillagt, samt kommunens vurdering av de hensyn kommunen skal ta. Vedtaket skal kunngjøres etter plan- og bygningsloven fjerde og femte ledd. Løypene skal ikke legges i verneområder, foreslåtte verneområder eller nasjonale villreinområder. Løypene skal ikke være til vesentlig skade eller ulempe for reindriften eller kreve terrenginngrep. Videre plikter kommunen å ta særskilt hensyn til støy og andre ulemper for friluftslivet. Kommunen skal også ta hensyn til naturmangfold, bolig- og hytteområder, landskap, kulturminner og kulturmiljø og sikkerheten for de som kjører og andre. I likhet med prosessen for snøskuterløyper må kommunen før forslag sendes på høring utrede virkningen løypene vil ha for friluftsliv og naturmangfold i influensområdet, samt kartlegge og verdsette friluftslivsområdene der løypene planlegges og vurdere betydningen av disse områdene opp mot øvrige friluftslivsområder i kommunen. Løyper for catskiing vil skille seg fra vanlige snøskuterløyper ut fra at det først og fremst er i bratt terreng løyper for catskiing er aktuelle. Løypene for catskiing vil typisk være i områder der det kan være skredfare, og det krever derfor god kunnskap om snøforhold og skredfare. I planleggingenav løypene er det viktig å vurdere potensialet for skredfare, og det anbefales at snøskredfaglig ekspertise konsulteres før løypene fastsettes

27 I likhet med ved fastsetting av snøskuterløyper forutsettes det at grunneier samtykker før løyper vedtas. Grunneier kan gi sitt samtykke på vilkår. Kommunestyrets vedtak om snøscooterløyper kan påklages til fylkesmannen. Forvaltningsloven kapittel VI gjelder, likevel slik at vedtaket bare kan påklages av grunneiere og rettighetshavere til eiendommer i løypenes influensområde, Sametinget og berørte reinbeitedistrikt, organisasjoner hvis interesser blir berørt av løypene, nabokommuner og berørte statlige og regionale organer. I den grad vedtaket må anses som et enkeltvedtak overfor et alpinsenter eller lignende, vil også parten få klagerett. Direktoratet viser for øvrig til merknader til nasjonal forskrift 4a, som vil gjelde tilsvarende så langt de passer. Merknader ligger på lovdata sammen med forskrift for bruk av motorkjøretøyer i utmark og på islagte vassdrag. Ny 4b alternativ 2: Tyngre beltekjøretøy kan i turist- og reiselivsnæring brukes på vinterføre i løyper fastsatt i medhold av bestemmelsen her, innenfor de rammer som følger av kommunens forskrift etter annet ledd. Kommunestyret eller annet folkevalgt organ som kommunestyret bestemmer, kan fastsette løyper for persontransport med tyngre beltekjøretøy til utgangspunkter for alpin skikjøring (catskiing). Løypene skal vises i kartet til kommuneplanens arealdel. Kommunestyret skal i forskrift gi bestemmelser om bruken av løypene, herunder om kjørefart og kjøretider. Bruk av løypene er ikke tillatt etter 5. mai. I sentral områder for kalving og flytting av rein skal løypene være stengt om våren etter 25. april. 9 unntatt første ledd første punktum gjelder tilsvarende. 4a, tredje til åttende ledd gjelder tilsvarende for fastsetting av løyper for transport i forbindelse med alpin skikjøring. Forskjellen mellom alternativ 1 og alternativ 2 er at adgangen til å åpne for catskiing i alternativ 1 er avgrenset til eksisterende alpinanlegg. Alternativ 2 innebærer at også andre områder kan tas i bruk til slikt formål, forutsatt at det gjennomføres en prosess som regelverket fastsetter. Utover dette viser vi til omtale av bestemmelsen under alternativ 1. 3 Samfunnsøkonomiske konsekvenser knyttet til forslagene Direktoratets forslag til bestemmelser vil i seg selv ikke bidra til å avgrense omfanget eller den geografiske utbredelsen av catskiing-løyper i Norge. Hvilket omfang catskiing vil kunne få i Norge henger blant annet sammen med hvor populær aktiviteten blir, hvor mye det koster å etablere slike tilbud, samt hvordan kommunene vil komme til å praktisere regelverket. Fordi alle disse faktorene er preget av usikkerhet, er det vanskelig å si noe konkret om hvor stort omfang catskiing kan få i Norge. Eksisterende alpinanlegg har trolig både kompetanse, tråkkemaskiner og annet utstyr som trengs for å utvide sitt anlegg til også å omfatte tilbud om catskiing. For alpinanlegg som ligger ved fjell som er egnet for slik aktivitet er terskelen derfor trolig lav for etablering av slike tilbud

28 Utenfor etablerte anlegg er terskelen trolig noe større, men vi mener det er grunn til å anta at kostnadene ved å starte opp slike tilbud kan være moderate også her. Moderate etableringskostnader kombinert med mulig høy betalingsvillighet for catskiing kan skape grunnlag for lønnsom drift en rekke steder i Norge. Det kan derfor ikke utelukkes at det søkes etablert mange løyper for catskiing og at omfanget av aktiviteten potensielt vil kunne bli stort. Generelt vil åpning for catskiing kunne medføre fordeler for samfunnet ved at reiselivsbedrifter og alpinsentre kan tilby denne tjenesten og dermed dekke behovet til den gruppen skikjørere som etterspør denne aktiviteten. Dette kan skape grunnlag for økt inntjening blant lokale turist- og reiselivsbedrifter. På den annen side vil åpning for catskiing kunne medføre ulemper for andre grupper i samfunnet ved at mer motorisert ferdsel i fjellet fører til økt ferdsel, støy, eksoslukt m.v. i naturområder som kan være viktige for naturmangfold og/eller utøvere av andre former for friluftsliv. Økt motorisert ferdsel i fjellet kan også komme i konflikt med andre former for naturbasert reiseliv, der kvaliteter som stillhet, ro og uberørthet er viktige, som for eksempel guidede skiturer e.l. Økt motorisert ferdsel i utmark kan således bidra til redusert inntjening blant turist- og reiselivsbedrifter som lever av å tilby slike kvaliteter til kundene. Økt ferdsel i krevende fjellterreng vil også kunne påvirke antallet ulykker i fjellet. Ulykker og redningsaksjoner i fjellet medfører potensielt store samfunnsmessige kostnader og bør vurderes nærmere i sammenheng med fastsetting av løyper for catskiing. I forslaget legges det opp til at kommunene får ansvar for utredning og avveining av konsekvenser ved etablering av løyper for catskiing, og før vedtak må kommunen veie ulike hensyn opp mot hverandre. Fjellområder som kan bli populære destinasjoner for catskiing representerer ofte viktige fellesgodeverdier ut over den verdiskapingen de potensielt gir for lokale reiselivsbedrifter eller for enkeltkommuner. Foruten at fjellområder kan være attraktive rekreasjonsområder for flere enn innbyggerne i en bestemt kommune, tillegger mange mennesker det også verdi å vite at naturområder er fri for motorisert ferdsel, uten at de selv har intensjoner om å bruke området i dag eller i fremtiden (ikke-bruksverdi). En hensiktsmessig forvaltning av fellesgodene som fjellene våre representerer fordrer derfor at den enkelte kommune er bevisst at også innbyggere utenfor kommunegrensen kan ha preferanser for hvorvidt det skal åpnes for catskiing, eventuelt i hvilke områder og i hvilket omfang denne aktiviteten bør tillates. Mens bedrifter som ønsker å etablere catskiingtraseer er klart definert, godt organisert og kan jobbe målrettet for sin sak, er det gjerne slik at de mange som driver med andre former for rekreasjon og friluftsliv bare i mindre grad er samordnet i å fremme sine syn i enkeltsaker. Fordi de mange som representerer de allmenne interessene kan være vanskelig å identifisere (fordi de er dårlig organisert) kan det være krevende for kommunene å få begrep om omfanget av samfunnskostnadene ved å åpne for catskiing. Hensynet til ivaretakelse av natur- og friluftsinteressene til innbyggere som bor både i og utenfor kommunegrensen stiller følgelig krav til at vertskommunen ivaretar disse hensynene når de skal vurdere søknader om etablering av løyper for catskiing. En åpning for catskiing innebærer åpning for en ny motorisert aktivitet i norske fjell. Dette reiser problemstillinger knyttet til vurdering av den samlede belastning som løyper for catskiing, snøskuterløyper og annen motorisert ferdsel vil ha for naturmangfoldet og friluftslivsinteressene. Regelverket for etablering av løyper for catskiing bygger på de samme prinsipper som ved -28-8

29 fastsetting av snøskuterløyper. Ettersom regelverket for snøskuterløyper kun har hatt virkning i kort tid har direktoratet ikke grunnlag for å si noe om kommunenes erfaringer med disse prosessene, og heller ikke hvordan hensynet til den samlede belastningen på tvers av kommunegrenser er ivaretatt. Det er derfor usikkerhet knyttet til hvordan kommunens planlegging av løyper fungerer i praksis. Miljødirektoratet ønsker tilbakemelding på forslaget om å åpne for catskiing. Vi ber særlig om tilbakemelding på om utformingen av bestemmelsene i tilstrekkelig grad balanserer ønsket om å åpne for catskiing med hensynet til ivaretakelse av naturmangfoldet og de øvrige fellesgodeverdiene som norske fjellområder representerer. Miljødirektoratet ber videre om høringsinnspill som bidrar til å kaste lys over usikkerheten omkring mulig omfang, samfunnskostnader og samlet miljøbelastning under de to alternativene modellene for åpning. 4 Økonomisk og administrative konsekvenser De foreslåtte endringene vil innebærer økte administrative kostnader for kommunene som ønsker å gjennomføre prosess for fastsetting av løyper for catskiing. Det er likevel opp til den enkelte kommune om den ønsker å fastsette slike løyper. Direktoratet legger til grunn at det gjerne vil være private som fremmer forslag om løyper, herunder sørger for nødvendige undersøkelser og utredninger. Forslaget kan også innebære merarbeid hos fylkesmennene med behandling og oppfølging av forslag fra kommunene. 5 Samlet fremstilling av endringsforslagene I lov 10. juni 1977 nr. 82 om motorferdsel i utmark og vassdrag gjøres følgende endringer: 4 a. skal lyde: 4 a. (Forskrift om bruk av motorkjøretøyer i utmark og på islagte vassdrag) Motorkjøretøyer kan i utmark og på islagte vassdrag bare brukes i samsvar med forskrift gitt av departementet. Departementet kan gi kommunestyret, eller annet folkevalgt organ som kommunestyret bestemmer, myndighet til i forskrift å fastsette løyper for kjøring med snøskuter på vinterføre. I kommunene Finnmark og Nord-Troms (kommunene Kvænangen, Kåfjord, Lyngen, Nordreisa, Skjervøy og Storfjord) omfatter myndigheten også adgang til i forskrift å tillate kjøring ut av løypa på islagt vann for å raste. Departementet kan tilsvarende gi kommunestyret, eller annet folkevalgt organ som kommunestyret bestemmer, myndighet til i forskrift å fastsette løyper for persontransport med tyngre beltekjøretøy på vinterføre til utgangspunkt for alpin skikjøring (catskiing). Løypene skal ikke legges i verneområde, foreslåtte verneområder eller nasjonale villreinområder. Løypene skal ikke være til vesentlig skade eller ulempe for reindriften eller kreve terrenginngrep. Ved fastsetting av løypene skal kommunen ta særskilt hensyn til støy og andre ulemper for friluftslivet. Kommunen skal også ta hensyn til naturmangfold, bolig- og hytteområder, landskap, kulturminner og kulturmiljø og sikkerheten for dem som kjører og andre. Før fastsetting av løypene skal kommunen utrede virkningen løypene vil ha for friluftsliv og naturmangfold i -29-9

30 influensområdet, samt kartlegge og verdsette friluftslivsområdene der løypene planlegges, og vurdere disse områdene opp mot øvrige friluftslivsområder i kommunen. Departementet kan i forskrift gi nærmere regler om løypene og kommunens saksbehandling, herunder regler om klage på kommunens vedtak om fastsetting av løyper etter andre og tredje ledd. I forskrift 15. mai 1988 nr. 356 for bruk av motorkjøretøyer i utmark og på islagte vassdrag gjøres følgende endringer: Ny 4b. skal lyde Alternativ 1: Tyngre beltekjøretøy kan i turist- og reiselivsnæring brukes på vinterføre i løyper fastsatt i medhold av bestemmelsen her, innenfor de rammer som følger av kommunens forskrift etter annet ledd. Kommunestyret eller annet folkevalgt organ som kommunestyret bestemmer, kan fastsette løyper med utgangspunkt i eksisterende alpinanlegg for persontransport med tyngre beltekjøretøy til utgangspunkter for alpinskikjøring (catskiing). Løypene skal vises i kartet til kommuneplanens arealdel. Kommunestyret skal i forskrift gi bestemmelser om bruken av løypene, herunder om kjørefart og kjøretider. Bruk av løypene er ikke tillatt etter 5. mai. I sentrale områder for kalving og flytting av rein skal løypene være stengt om våren etter 25. april. 9 unntatt første ledd første punktum gjelder tilsvarende. 4a, tredje til sjette ledd gjelder tilsvarende for fastsetting av løyper for transport av skikjørere. Eller Alternativ 2: Tyngre beltekjøretøy kan i turist- og reiselivsnæring brukes på vinterføre i løyper fastsatt i medhold av bestemmelsen her, innenfor de rammer som følger av kommunens forskrift etter annet ledd. Kommunestyret eller annet folkevalgt organ som kommunestyret bestemmer, kan fastsette løyper for persontransport med tyngre beltekjøretøy til utgangspunkter for alpin skikjøring (catskiing). Løypene skal vises i kartet til kommuneplanens arealdel. Kommunestyret skal i forskrift gi bestemmelser om bruken av løypene, herunder om kjørefart og kjøretider. Bruk av løypene er ikke tillatt etter 5. mai. I sentral områder for kalving og flytting av rein skal løypene være stengt om våren etter 25. april. 9 unntatt første ledd første punktum gjelder tilsvarende. 4a, tredje til sjette ledd gjelder tilsvarende for fastsetting av løyper for transport av skikjørere

31 Hilsen Miljødirektoratet Dette dokumentet er elektronisk godkjent og har derfor ingen signatur Berit Lein avdelingsdirektør Terje Qvam seksjonsleder Adresseliste: Departementene Fylkesmennene Fylkeskommunene Kommunene Alpinanleggenes landsforening Bad, park og idrett De alpine redningsgruppene Den norske turistforeningen Finnmarkseiendommen Foreningen Fjellfanten Framtiden i våre hender Friluftsrådenes landsforbund Greenpeace Norge Innovasjon Norge Kommunesektorens organisasjon Miljøstiftelsen Bellona Natur og ungdom NHO Reiseliv Norges Bondelag Norges fjellstyresamband Norges hyttelag Norges hytteforbund Norges Idrettsforbund og olympiske komite Norges Jeger- og Fiskerforbund Norges Miljøvernforbund Norges Naturvernforbund Norges Røde Kors Norges Skiforbund Norges Skogeierforbund Norges vassdrag og energidirektorat Norsk Bonde- og Småbrukarlag Norske Reindriftssamers landsforbund Norske tindevegledere (NORTIND) Norsk allmenningsforbund Norsk folkehjelp Norsk friluftsliv

32 Norskog Politidirektoratet Riksadvokaten Riksantikvaren Regjeringsadvokaten Landbruksdirektoratet SABIMA Sametinget Statskog SF Utmarkskommunenes sammenslutning Vegdirektoratet Verneområdestyrene Villreinnemndene Villreinrådet i Norge Virke WWF-Norge Økokrim

33 Naturvernforbundet i Nordland Loftfjellveien MO I RANA Trondheim, Deres ref.: [Deres ref.] Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2015/2496 Saksbehandler: Line Novstad Klungreseth Endelig avgjørelse i klagesak- Klage på dispensasjon for landing med helikopter ved Strompdalen skogstue - Lomsdal- Visten nasjonalpark Miljødirektoratet viser til oversendelse fra Lomsdal- Visten nasjonalparkstyre i brev av 14. juni 2015 med klage dispensasjon som ble gitt til Brønnøysund turlag til landing med helikopter i perioden 15. juni- 31. desember Miljødirektoratet er klageinstans for vedtak truffet av nasjonalparkstyret. Miljødirektoratet er etter klagebehandling kommet frem til at styret sitt vedtak om dispensasjon til landing med helikopter i perioden 15. juni- ut 2015, opprettholdes. Klagen tas ikke til følge. Saksgang Arbeidsutvalget for Lomsdal- Visten nasjonalparkstyre ga i møte 12. mai Brønnøysund turlag dispensasjon til landing med helikopter ved Strompdalen skogstue. Dispensasjonen ble gitt med vilkår om at landingen bare kunne skje i tidsrommet 15. juni- 31. desember Dispensasjonen når det gjaldt tidsbegrensningen ble påklaget i epost 2. juni 2015 av Naturvernforbundet i Nordland. Klagen ble behandlet av nasjonalparkstyret 12. juni 2015, men styret fant ikke grunn til å endre arbeidsutvalget sitt vedtak. Klagen ble ikke tatt til følge, og saken er derfor oversendt Miljødirektoratet for endelig klagebehandling. Postadresse: Postboks 5672, Sluppen, 7485 Trondheim Telefon: 03400/ Faks: E-post: post@miljodir.no Internett: Organisasjonsnummer: Besøksadresser: Brattørkaia 15, 7010 Trondheim Grensesvingen 7, 0661 Oslo -33-1

34 Anførsler i klagen Naturvernforbundet klager ikke på selve dispensasjonen som er gitt, men mener at tidspunktet må forskyves til 15. juli av hensyn til hekketid og reinkalving. Naturvernforbundet mener at det ikke er tilstrekkelig å la det gå for denne gangen, da vedtaket vil skape presedens. Rettslig klageinteresse og klagefrist Klagen er fremsatt innen klagefristen og av Naturvernforbundet som har rettslig klageinteresse i saken, jf. forvaltningsloven (fvl.) 28 og 29. Miljødirektoratet sin vurdering av klagen Miljødirektoratet er klageinstans etter fvl. 28. Klageinstansen har kompetanse til å prøve alle sider av saken og herunder ta hensyn til nye omstendigheter. Klageinstansen kan treffe nytt vedtak i saken eller oppheve det og sende saken tilbake til underinstansen til helt eller delvis ny behandling, jfr. fvl. 34. Formålet med Lomsdal- Visten nasjonalpark er å: «Bevare et stort, egenartet og tilnærmet urørt naturområde. Bevare det biologiske mangfoldet med økosystemer, arter og bestander, geologiske forekomster og kulturminner. Sikre variasjonsbredden av naturtyper og store sammenhengende barskogområder i regionen. Sikre grotter og karstformer mot all skade og mot at det fjernes biologisk eller geologisk materiale fra dem. Bevare, sammen med landskapsvernområde i Indre Visten, et variert kystlandskap fra fjord til fjell på Helgeland. Allmennheten skal gis anledning til naturopplevelse gjennom utøvelse av tradisjonelt og enkelt friluftsliv med liten grad av teknisk tilrettelegging. Ivaretakelse av naturgrunnlaget innenfor nasjonalparken er viktig for samisk kultur og næringsutnyttelse. Området brukes til reindrift.» Arbeidsutvalget har gitt dispensasjon til landing med helikopter i perioden 15. juni- 31. desember 2015 med hjemmel i verneforskriften 3 punkt 6.3 bokstav f). Det er vilkåret om tidsbegrensning for landingen som er påklaget av Naturvernforbundet og som Miljødirektoratet skal ta stilling til i sin klagebehandling. Bruk av helikopter i verneområder vil kunne virke forstyrrende i form av støy både for dyrelivet og friluftslivet. I vedtaket fra utvalget følger det at datoen 15. juni er satt av hensyn til rein som kalver i området. Det er ikke registrert hekking av sårbare arter. Dette taler for at det er en saklig sammenheng mellom vilkåret og dispensasjonen. Naturvernforbundet mener at en dispensasjon med en tidsbegrensning som gitt vil være uheldig selv om det er et engangstilfelle da sannsynligheten for presedens er stor. I vedtaket vises det til at turlaget har overtatt driften av skogstua og at behovet for å bruke helikopter i denne saken er for å sette skogstua i stand. Dispensasjon til å lande i hekketiden er et unntak, og i ettertid vil ikke dispensasjoner bli gitt i perioden 1. mai til 15.juli. Verken verneforskriften eller forvaltningsplanen har bestemmelser for når tidspunkt for motorisert ferdsel skal kunne skje. Vurderingen baserer seg i all hovedsak i forhold til om det er arter som vil bli berørt eller ikke når tidsbegrensningen blir satt i en dispensasjon. Da dispensasjon til landing med helikopter aktuelt sted ikke vil være -34-2

35 forstyrrende for sårbare arter finner ikke Miljødirektoratet grunn til å overprøve styret på dette. Miljødirektoratet tar på dette grunnlag ikke klagen fra Naturvernforbundet til følge. Vedtak Miljødirektoratet stadfester Lomsdal- og Visten nasjonalparkstyre sitt vedtak av 12. mai Hilsen Miljødirektoratet Dette dokumentet er elektronisk godkjent og har derfor ingen signatur Berit Lein avdelingsdirektør Olav Nord- Varhaug Kopi til: Lomsdal-Visten nasjonalparkstyre c/o Fylkesmannen i Nordland, Moloveien BODØ Brønnøy kommune Rådhuset 8900 BRØNNØYSUND Fylkesmannen i Nordland Moloveien Bodø Jillen-Njaarke reinbeitedistrikt v/ Torstein Appfjell Haustreis 5680 TYSNES -35-3

36 LOMSDAL-VISTEN NASJONALPARKSTYRE Saksfremlegg Arkivsaksnr: 2013/ Saksbehandler: Torhild Lamo Dato: Utvalg Utvalgssak Møtedato Arbeidsutvalg Lomsdal-Visten 2/ Lomsdal-Visten nasjonalparkstyre 9/ Dispensasjon til felling av gran - koie i Lomsdalen - Lomsdal-Visten nasjonalpark/njaarken vaarjelimmiedajve Forvalters tilrådning Øyvind Olsen gis dispensasjon til felling av to grantrær ved koie i Lomsdalen i Lomsdal-Visten nasjonalpark/njaarken vaarjelimmiedajve. Dispensasjonen gis med hjemmel i naturmangfoldlovens 48. Søknaden Øyvind Olsen søker om tillatelse til å ta ned to råtne grantrær som står i fare for å ramle ned og ødelegge koia i Lomsdalen. Naturmangfoldloven og verneforskrift Lomsdal-Visten nasjonalpark/njaarken vaarjelimmiedajve ble opprettet ved kgl.res. av 29. mai Verneforskriften forvaltes av Lomsdal-Visten nasjonalparkstyre. Formålet med Lomsdal-Visten nasjonalpark er å: - Bevare et stort, egenartet og tilnærmet urørt naturområde. Bevare det biologiske mangfoldet med økosystemer, arter og bestander, geologiske forekomster, og kulturminner. - Sikre variasjonsbredden av naturtyper og store sammenhengende barskogområder i regionen. - Sikre grotter og karstformer mot all skade og mot at det fjernes biologisk eller geologisk materiale fra dem. - Bevare, sammen med landskapsvernområdet i Indre Visten, et variert kystlandskap fra fjord til fjell på Helgeland. Allmennheten skal gis anledning til naturopplevelse gjennom utøvelse av tradisjonelt og enkelt friluftsliv med liten grad av teknisk tilrettelegging. -36-

37 Ivaretakelse av naturgrunnlaget innenfor nasjonalparken er viktig for samisk kultur og næringsutnyttelse. Området brukes til reindrift. I henhold til verneforskriftens 3, punkt 2.1 er alt planteliv vernet mot skade og ødelegging. Søknaden fra Øyvind Olsen kommer ikke inn under de generelle unntaksbestemmelsene eller de tiltak det kan gis dispensasjon til etter verneforskriftens dispensasjonsbestemmelser. Søknaden må derfor behandles etter den generelle unntaksparagrafen i naturmangfoldlovens 48. Naturmangfoldloven 48 åpner for at forvaltningsmyndigheten kan gjøre unntak fra forskriften "dersom det ikke strider mot vernevedtakets formål og ikke kan påvirke verneverdiene nevneverdig, eller dersom sikkerhetshensyn eller hensynet til vesentlige samfunnsinteresser gjør det nødvendig". Omsøkte tiltak må vurderes etter vilkårene om at det ikke må stride mot vernevedtakets formål og ikke kan påvirke verneverdiene nevneverdig. Disse vilkårene er kumulative, slik at hvis begge vilkårene er oppfylt, så kan forvaltningsmyndigheten vurdere om det skal gis dispensasjon eller ikke. Søknaden er også vurdert etter naturmangfoldlovens 8-12, jf forskriftens 7. Vurdering av saken Søknaden er ikke hjemlet i verneforskriften og må derfor vurderes ut fra naturmangfoldlovens 48 og vilkårene om at det ikke må stride med vernevedtakets formål og ikke kan påvirke verneverdiene nevneverdig. Vilkårene er kumulative, det vil si at hvis begge vilkårene er oppfylt, så kan forvaltningsmyndigheten vurdere om det skal gis dispensasjon eller ikke. Det framgår at naturmangfoldloven 8 at offentlige vedtak som berører naturmangfoldet skal bygge på vitenskapelig og erfaringsbasert kunnskap om naturmangfold og virkningen på dette. Området Lomsdalen er relativt godt kartlagt i forbindelse med verneplan for Lomsdal-Visten (Miljøfaglig utredning, rapport 2004:3) og opplysningene om naturmangfoldet er i hovedsak hentet fra disse og Naturbase. På den gamle innmarka ved Lomsdalsgården er det registrert høstmarinøkkel som er en rødlistet art. For øvrig er det ingen rødlistearter registrert i Naturbase, men landskapsverdien i området er høg og i utredningene er Lomsdalen klassifisert som et enestående landskap med klassisk U-dalsform og en variert og hyppig vekslende vassdragsnatur. Den varierte vegetasjonen kommer av stor variasjon i jordbunnsforhold, topografi og kulturpåvirkning fra tidligere gårdsdrift. Den relativt storvokste granskogen som forekommer stedvis langs elva er med på å gi området sitt karakteristiske preg med stor variasjon fra det frodige til de golde områdene preget av granitt. Hytta står i et eldre granbestand med lommer av bjørk i åpninger og der gammel kultur- /beitemark har grodd igjen. Døde og døende trær er et viktig leveområde for en del spesialiserte vedboende organismer (sopp og insekter) som er sårbare og trua. I gammel granskog er det ofte et stort mangfold av arter, spesielt moser, sopparter, lav og insekter. Lomsdalen er ett av de mest attraktive turmålene for vandrere i Lomsdal-Visten. Koia i Lomsdalen ble oppført på 70-tallet og står åpen. Den er et kjærkomment krypinn for mange, og dersom koia skulle bli ødelagt, ville et evt nybygg medføre langt større belastning på området. Å felle to grantrær som står i fare for å ødelegge hytta bedømmes ikke å ha negativ påvirkning for naturmangfoldet, jf naturmangfoldlovens 10. Det foreligger tilstrekkelig kunnskap om naturmangfoldet og effekten av tiltaket. Føre-varprinsippet får derfor ingen vekt i denne saken, jf 9. Det er ikke aktuelt å stille fordyrende vilkår eller vurdere andre lokaliseringsalternativer, naturmangfoldlovens 11 og 12 vurderes derfor ikke nærmere. -37-

38 Omsøkte felling av to grantrær vurderes derfor ikke å være i strid med verneformålet og vil ikke være til skade på verneverdiene. Vilkårene for å gi dispensasjon etter naturmangfoldlovens 48 vurderes derfor som oppfylt. -38-

39 Lomsdal-Visten nasjonalparkstyre c/o Fylkesmannen i Nordland, Moloveien BODØ Trondheim, Deres ref.: [Deres ref.] Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2015/1319 Saksbehandler: Marte Eliasson Reviderte vedtekter for Lomsdal-Visten nasjonalparkstyre Det vises til Miljødirektoratets brev av 18.desember 2014 vedrørende revidering av vedtekter for nasjonalpark-/verneområdestyrene, samt stillingsbeskrivelse for forvalter. Med hjemmel i forskrift av 9. september 2014 nr om delegering etter naturmangfoldloven 62 andre ledd tredje punktum fra Klima- og miljødepartementet til Miljødirektoratet vedrørende fastsettelse av vedtekter m.m, har Miljødirektoratet utarbeidet nye vedtekter for styrene og stillingsbeskrivelse for forvalter. Nye vedtekter for nasjonalparkstyret og stillingsbeskrivelse for forvalter følger vedlagt dette brevet. Vedtektene gjelder fra 10. september Hilsen Miljødirektoratet Dette dokumentet er elektronisk godkjent og har derfor ingen signatur Berit Lein Avdelingsdirektør Olav Nord-Varhaug seksjonsleder Kopi til: Brønnøy kommune Rådhuset 8900 BRØNNØYSUND Grane kommune Industriveien TROFORS Vefsn kommune Postboks MOSJØEN Vevelstad kommune Rådhuset 8976 Vevelstad Nordland fylkeskommune Fylkeshuset 8048 Bodø Sametinget Avjováreaidnu KARASJOK Fylkesmannen i Nordland Moloveien Bodø Postadresse: Postboks 5672, Sluppen, 7485 Trondheim Telefon: 03400/ Faks: E-post: post@miljodir.no Internett: Organisasjonsnummer: Besøksadresser: Brattørkaia 15, 7010 Trondheim Grensesvingen 7, 0661 Oslo 1-39-

40 Klima- og miljødepartementet Postboks 8013 Dep 0030 OSLO -40-2

41 ST35/15Delegertesaker -41-

42 Besøksadresse Industriveien Trofors Postadresse Moloveien Bodø Kontakt Sentralbord Direkte fmnopost@fylkesmannen.no Tor Arne Bonsaksen Saksbehandler Torhild Lamo Vår ref. 2012/ Dato Dispensasjon for bruk av helikopter til transport av felt elg fra Lomsdalen Vedtak Jaktlaget ved Helgeland Kraft v/tor-arne Bonsaksen gis herved dispensasjon fra motorferdselsforbudet i Lomsdal-Visten nasjonalpark/njaarken vaarjelimmiedajve for bruk av helikopter for transport av felt elg fra elgvald på Helgeland Krafts eiendom i Lomsdalen i Brønnøy kommune. Dispensasjonen gis med hjemmel i verneforskriftens 3, punkt 6.3 bokstav h og i henhold til delegert myndighet fra Lomsdal-Visten nasjonalparkstyre. Dispensasjonen gis med følgende vilkår: Dispensasjonen gjelder for perioden 25. september til 5. november i årene Dispensasjonen gjelder for ett helikopter med en tur/landing per år Hvis det er rein i området skal det tas særlig hensyn til denne Dispensasjonen skal medbringes og kunne fremvises ved kontroll FØR transport SKAL det gis beskjed til lokalt SNO, Carl Norberg på telefon Det gjøres oppmerksom på at det kreves dispensasjon fra Brønnøy kommune. Bakgrunn Tor-Arne Bonsaksen har på vegne av jaktlaget ved Helgeland Kraft har søkt om tillatelse til bruk av helikopter for transport av felt elg fra elgvaldet på Helgeland Krafts eiendom i Lomsdalen i perioden 25. september til 5. november i årene Jaktlaget har normalt sett fellingstillatelse for 2 eller tre dyr og det søkes for ei landing/år. Grunnlaget for avgjørelsen Lomsdal-Visten nasjonalpark/njaarken vaarjelimmiedajve ble opprettet ved kgl.res. av 29. mai Verneforskriften forvaltes av Lomsdal-Visten nasjonalparkstyre. Formålet med Lomsdal-Visten nasjonalpark er å: Bevare et stort, egenartet og tilnærmet urørt naturområde. Bevare det biologiske mangfoldet med økosystemer, arter og bestander, geologiske forekomster, og kulturminner. Sikre variasjonsbredden av naturtyper og store sammenhengende barskogområder i regionen. Sikre grotter og karstformer mot all skade og mot at det fjernes biologisk eller geologisk materiale fra -42-

43 dem. Bevare, sammen med landskapsvernområdet i Indre Visten, et variert kystlandskap fra fjord til fjell på Helgeland. Allmennheten skal gis anledning til naturopplevelse gjennom utøvelse av tradisjonelt og enkelt friluftsliv med liten grad av teknisk tilrettelegging. Ivaretakelse av naturgrunnlaget innenfor nasjonalparken er viktig for samisk kultur og næringsutnyttelse. Området brukes til reindrift. I henhold til verneforskriftens 3, punkt 6.1 er motorferdsel på land, i ferskvann og i luften under 300 meter forbudt. Forvaltningsmyndigheten kan etter 3, punkt 6.3 bokstav h, gi tillatelse til bruk av bruk av luftfartøy for uttransport av felt elg og hjort. Søknaden skal videre vurderes opp mot naturmangfoldlovens 8-12, jf 7. Vurdering Jaktfeltet ligger uveisomt til med mellom 10 og 20 km til Storbørja og mulighet for uttransport med båt. Hjemmelsgrunnlaget for søknaden vurderes derfor som oppfylt. Det framgår av naturmangfoldlovens 8 at alle vedtak som berører naturmangfoldet skal bygge på vitenskapelig og erfaringsbasert kunnskap om naturmangfoldet og virkningen på det. Området Lomsdalen er relativt godt kartlagt i forbindelse med verneplan for Lomsdal-Visten (Miljøfaglig utredning, rapport 2004:3) og opplysningene om naturmangfoldet er i hovedsak hentet fra disse og Naturbase. På den gamle innmarka ved Lomsdalsgården er det registrert høstmarinøkkel som er en rødlistet art. For øvrig er det ingen rødlistearter registrert i Naturbase, men landskapsverdien i området er høg og i utredningene er Lomsdalen klassifisert som et enestående landskap med klassisk U-dalsform og en variert og hyppig vekslende vassdragsnatur. I forvaltningsplan for Lomsdal-Visten/Njaarke pekes det på at uttransport av felt elg med helikopter i mange tilfeller vil være ønskelig (framfor lett beltegående kjøretøy) fordi det er en mer skånsom løsning med tanke på terrengslitasje. Det omsøkte tidspunktet for flyging er innenfor en periode da det ikke vil ha negativ påvirkning for hekking/yngling. Det foreligger tilstrekkelig kunnskap om naturmangfoldet og effekten av tiltaket. Føre-varprinsippet får derfor ingen vekt i denne saken, jf 9. Lomsdalen er ett av de mest attraktive turmålene for vandrere i Lomsdal-Visten. De aller fleste tar seg inn fra Børjeøyra og Strompdalen. Den største friluftsaktiviteten er knyttet til juli og august. Bruk av helikopter vil kunne forstyrre det allmenne friluftslivet. Ut fra tidspunktet for flygingen antas likevel at konflikten vil være minimal. Det finnes det kun èn hytte i selve Lomsdalen. Det motoriserte ferdselen inn til området er videre svært begrenset. Ut fra dette vurderes omsøkte tiltak ikke å gi en samla belastning på økosystemet som vil være til skade på naturmangfoldet og verneverdiene (naturmangfoldloven 10). Naturmangfoldlovens 11 og 12 er ikke relevante i denne saken. norgesnasjonalparker.no

44 Klageadgang Avgjørelsen kan påklages til Miljødirektoratet. Klagefristen vil være tre uker etter at vedtaket er mottatt. Eventuell klage sendes gjennom nasjonalparkstyret. Med vennlig hilsen Torhild Lamo nasjonalparkforvalter Kopi til: Brønnøy kommune Rådhuset 8905 Brønnøysund Naturvernforbundet i Loftfjellveien MO I RANA Nordland Jillen-Njaarke Haustreis 8680 TROFORS reinbeitedistrikt v/ Torstein Appfjell Statens Naturoppsyn Strandgata MOSJØEN Mosjøen Miljødirektoratet Postboks 5672 Sluppen 7485 TRONDHEIM Fylkesmannen i Nordland Moloveien BODØ norgesnasjonalparker.no

45 Besøksadresse Industriveien Trofors Postadresse Moloveien Bodø Kontakt Sentralbord Direkte fmnopost@fylkesmannen.no Tor-Arne Bonsaksen Saksbehandler Torhild Lamo Vår ref. 2012/ Dato Dispensasjon til transport av varer og utstyr til hytte i Lomsdalen - Lomsdal- Visten nasjonalpark/njaarken vaarjelimmidajve Viser til søknad om dispensasjon for bruk av helikopter til transport av varer og utstyr til hytte i Lomsdalen i Lomsdal-Visten nasjonalpark/njaarken vaarjelimmiedajve. Vedtak Helgelands Kraft v/tor-arne Bonsaksen gis herved dispensasjon fra forbudet mot motorisert ferdsel i Lomsdal-Visten nasjonalpark/njaarken vaarjelimmiedajve for transport av utstyr med helikopter til hytte i Lomsdalen i Brønnøy. Dispensasjonen gis med hjemmel i verneforskriftens 3, punkt 6.3, bokstav f og med henhold til delegert myndighet fra Lomsdal-Visten nasjonalparkstyre. Dispensasjonen gis på følgende vilkår: Dispensasjonen gjelder frakt av materiell, utstyr og ved til hytta Dispensasjonen gjelder for et helikopter med en landing i perioden 15. september til 31. desember 2014 Dersom det er rein i området skal det tas særlig hensyn til dette Dispensasjon og tillatelse fra kommune skal medbringes under kjøring FØR flyging skjer SKAL naturoppsyn Carl Norberg kontaktes på telefon Det gjøres oppmerksom på at det kreves dispensasjon fra Brønnøy kommune. Bakgrunn Tor-Arne Bonsaksen, Helgeland Kraft har søkt om tillatelse til frakt av ved og utstyr med helikopter til hytte i Lomsdalen. Helgeland Kraft har bruksrett på hytta og eier Øyvind Olsen har tidligere bekreftet at Helgeland Kraft har tatt på seg ansvaret for å frakte opp utstyr til hytta og at frakten således skjer i samforstand med han. -45-

46 Grunnlaget for avgjørelsen Lomsdal-Visten nasjonalpark/njaarken vaarjelimmiedajve ble opprettet ved kgl.res. av 29. mai Verneforskriften forvaltes av Lomsdal-Visten nasjonalparkstyre. Formålet med Lomsdal-Visten nasjonalpark er å: Bevare et stort, egenartet og tilnærmet urørt naturområde. Bevare det biologiske mangfoldet med økosystemer, arter og bestander, geologiske forekomster, og kulturminner. Sikre variasjonsbredden av naturtyper og store sammenhengende barskogområder i regionen.sikre grotter og karstformer mot all skade og mot at det fjernes biologisk eller geologisk materiale fra dem. Bevare, sammen med landskapsvernområdet i Indre Visten, et variert kystlandskap fra fjord til fjell på Helgeland. Allmennheten skal gis anledning til naturopplevelse gjennom utøvelse av tradisjonelt og enkelt friluftsliv med liten grad av teknisk tilrettelegging. Ivaretakelse av naturgrunnlaget innenfor nasjonalparken er viktig for samisk kultur og næringsutnyttelse. Området brukes til reindrift. I henhold til verneforskriftens 3 er motorferdsel på land, i ferskvann og i luften under 300 meter forbudt. Forvaltningsmyndigheten kan i hht punkt 6.3 bokstav f, gi tillatelse til motorisert ferdsel på vinterføre eller med luftfartøy for transport av varer og utstyr til hytter og gammer. Søknaden skal videre vurderes opp mot naturmangfoldlovens 8-12, jf 7. Vurdering Hytta i Lomsdalen eies av Øyvind Olsen, men Helgeland Kraft er grunneier og har bruksrett til hytta. Øyvind Olsen har tidligere ( ) opplyst per telefon at Helgeland Kraft har påtatt seg å frakte opp utstyr til hytta. Hjemmelsgrunnlaget for søknaden vurderes derfor som oppfylt. Det framgår av naturmangfoldlovens 8 at alle vedtak som berører naturmangfoldet skal bygge på vitenskapelig og erfaringsbasert kunnskap om naturmangfoldet og virkningen på det. Området er relativt godt kartlagt i forbindelse med verneplan for Lomsdal-Visten opplysningene om naturmangfoldet er i hovedsak hentet fra disse (Miljøfaglig utredning, rapp 2004:3) og Naturbase. På den gamle innmarka ved Lomsdalsgården er det registrert høstmarinøkkel som er en rødlistet art. For øvrig er det ingen rødlistearter registrert i Naturbase, men landskapsverdien i området er høg og i utredningene er Lomsdalen klassifisert som et enestående landskap med klassisk U- dalsform og en variert og hyppig vekslende vassdragsnatur. Det omsøkte tidspunktet for flyging er innenfor en periode da det ikke vil ha vesentlig negativ påvirkning for naturmangfoldet, i form av forstyrrelser på hekking eller yngling. Det foreligger tilstrekkelig kunnskap om naturmangfoldet og effekten av tiltaket. Føre-var-prinsippet får derfor ingen vekt i denne saken, jf 9. norgesnasjonalparker.no

47 Lomsdalen er ett av de mest attraktive turmålene for vandrere i Lomsdal-Visten. De aller fleste tar seg inn fra Børjeøyra og Strompdalen. Den største friluftsaktiviteten er knyttet til juli og august. Bruk av helikopter vil kunne forstyrre det allmenne friluftslivet. Ut fra tidspunktet for flygingen antas likevel at konflikten vil være minimal. Det finnes det kun èn hytte i selve Lomsdalen. Det motoriserte ferdselen inn til området er videre svært begrenset, det er pr d.d. gitt dispensasjon til utflyging av elg fra området utover flyging til hytte. Ut fra dette vurderes omsøkte tiltak ikke å gi en samla belastning på økosystemet som vil være til skade på naturmangfoldet og verneverdiene (naturmangfoldloven 10). Naturmangfoldlovens 11 og 12 er ikke relevante i denne saken. Klageadgang Avgjørelsen kan påklages til Miljødirektoratet. Klagefristen vil være tre uker etter at vedtaket er mottatt. Eventuell klage sendes gjennom nasjonalparkstyret. Med vennlig hilsen Torhild Lamo nasjonalparkforvalter Kopi til: Brønnøy kommune Rådhuset 8905 Brønnøysund Statens Naturoppsyn Strandgata MOSJØEN Mosjøen Miljødirektoratet Postboks 5672 Sluppen 7485 TRONDHEIM Fylkesmannen i Nordland Moloveien BODØ Jillen-Njaarke Haustreis 8680 TROFORS reinbeitedistrikt v/ Torstein Appfjell Naturvernforbundet i Loftfjellveien MO I RANA Nordland Øyvind Olsen Hommelstø 8960 VELFJORD norgesnasjonalparker.no

48 Besøksadresse Industriveien Trofors Postadresse Moloveien Bodø Kontakt Sentralbord Direkte fmnopost@fylkesmannen.no Aasmund Aaseth Fatuvegen 2264 GRINDER Saksbehandler Torhild Lamo Vår ref. 2015/ Dato Dispensasjon for bruk av helikopter til transport av felt elg fra Strompdalen Viser til søknad om dispensasjon for bruk av helikopter til transport av felt elg fra elgvald Strompdalen i Lomsdal-Visten nasjonalpark/njaarken vaarjelimmiedajve. Vedtak Aasmund Aaseth gis herved dispensasjon fra motorferdselsforbudet i Lomsdal-Visten nasjonalpark/njaarken vaarjelimmiedajve for bruk av helikopter for transport av felt elg fra elgvald Strompdalen i Brønnøy kommune. Dispensasjonen gis med hjemmel i verneforskriftens 3, punkt 6.3 bokstav h og i henhold til delegert myndighet fra Lomsdal-Visten nasjonalparkstyre. Dispensasjonen gis med følgende vilkår: Dispensasjonen gjelder for perioden 25. september til 5. november 2015 Dispensasjonen gjelder for ett helikopter med en landing Hvis det er rein i området skal det tas særlig hensyn til denne Dispensasjonen og tillatelse fra kommunen skal medbringes og kunne fremvises ved kontroll FØR hver transport SKAL det gis beskjed til lokalt SNO, Carl Norberg på telefon Det gjøres oppmerksom på at det kreves dispensasjon fra Brønnøy kommune. Miljødirektoratet tillater landing på sin eiendom dersom øvrige tillatelser foreligger. Bakgrunn Aasmund Aaseth har i e-post datert søkt om tillatelse til bruk av helikopter for transport av felt elg fra elgvaldet Strompdalen. Jaktlaget har fellingstillatelse for to dyr for Grunnlaget for avgjørelsen Lomsdal-Visten nasjonalpark/njaarken vaarjelimmiedajve ble opprettet ved kgl.res. av 29. mai Verneforskriften forvaltes av Lomsdal-Visten nasjonalparkstyre. Formålet med Lomsdal-Visten nasjonalpark er å: Bevare et stort, egenartet og tilnærmet urørt naturområde. Bevare det biologiske mangfoldet med økosystemer, arter og bestander, geologiske forekomster, og kulturminner. Sikre variasjonsbredden av -48-

49 naturtyper og store sammenhengende barskogområder i regionen. Sikre grotter og karstformer mot all skade og mot at det fjernes biologisk eller geologisk materiale fra dem. Bevare, sammen med landskapsvernområdet i Indre Visten, et variert kystlandskap fra fjord til fjell på Helgeland. Allmennheten skal gis anledning til naturopplevelse gjennom utøvelse av tradisjonelt og enkelt friluftsliv med liten grad av teknisk tilrettelegging. Ivaretakelse av naturgrunnlaget innenfor nasjonalparken er viktig for samisk kultur og næringsutnyttelse. Området brukes til reindrift. I henhold til verneforskriftens 3, punkt 6.1 er motorferdsel på land, i ferskvann og i luften under 300 meter forbudt. Forvaltningsmyndigheten kan etter 3, punkt 6.3 bokstav h, gi tillatelse til bruk av bruk av luftfartøy for uttransport av felt elg og hjort. Søknaden skal videre vurderes opp mot naturmangfoldlovens 8-12, jf 7. Vurdering Jaktfeltet ligger i vegløst land. Hjemmelsgrunnlaget for søknaden vurderes som oppfylt. Det framgår av naturmangfoldlovens 8 at alle vedtak som berører naturmangfoldet skal bygge på vitenskapelig og erfaringsbasert kunnskap om naturmangfoldet og virkningen på det. Strompdalen ble vernet som naturreservat gjennom verneplan for barskog i Området ble i den forbindelsen kartlagt av Norsk institutt for naturforskning (regionrapport for Midt-Norge, 1988). I 2012 gjennomførte Bioforsk Nord Tjøtta botaniske registreringer på kulturmarka i Strompdalen på oppdrag fra nasjonalparkstyret (rapport 12/2013). Opplysningene om naturmangfoldet er i hovedsak hentet fra disse og Naturbase. Strompdalen er et granskogsområde med mye rik høgstaude- og storbregnevegetasjon. Skogstua ligger på den gamle innmarka og områdene nærmest den tidligere gården domineres av bjørk. Den gamle innmarka er delvis gjengrodd, men det finnes fremdeles en del typiske slåttearter i området. Det er ikke registrert rødlistearter i området. Strompdalen er også et attraktivt turmål for vandrere i nasjonalparken, og en mye benyttet veg mot Lomsdalen. I forvaltningsplan for Lomsdal-Visten/Njaarke pekes det på at uttransport av felt elg med helikopter i mange tilfeller vil være ønskelig (framfor lett beltegående kjøretøy) fordi det er en mer skånsom løsning med tanke på terrengslitasje. Det omsøkte tidspunktet for flyging er innenfor en periode da det ikke vil ha negativ påvirkning for hekking/yngling. Det foreligger tilstrekkelig kunnskap om naturmangfoldet og effekten av tiltaket. Naturmangfoldlovens 9, føre-var-prinsippet, får derfor ingen vekt i denne saken. Ut over forstyrrelse for dyreliv vil bruk av helikopter kunne forstyrre det allmenne friluftslivet. Den motoriserte ferdselen i området er svært begrenset. Det er ei åpen skogkoie i Lomsdalen der det har blitt gitt dispensasjon for en årlig flyging med utstyr, samt til uttransport av felt elg. Ut fra dette vurderes omsøkte tiltak ikke å gi en samla belastning på økosystemet som vil være til skade på naturmangfoldet og verneverdiene (naturmangfoldloven 10). Naturmangfoldlovens 11 og 12 er ikke relevante i denne saken. norgesnasjonalparker.no

50 Klageadgang Avgjørelsen kan påklages til Miljødirektoratet. Klagefristen vil være tre uker etter at vedtaket er mottatt. Eventuell klage sendes gjennom nasjonalparkstyret. Med vennlig hilsen Torhild Lamo nasjonalparkforvalter Kopi til: Naturvernforbundet i Loftfjellveien MO I RANA Nordland Statens Naturoppsyn Strandgata MOSJØEN Mosjøen Jillen-Njaarke Haustreis 8680 TROFORS reinbeitedistrikt v/ Torstein Appfjell Miljødirektoratet Postboks 5672 Sluppen 7485 TRONDHEIM Fylkesmannen i Nordland Moloveien BODØ Brønnøy kommune Rådhuset 8905 Brønnøysund norgesnasjonalparker.no

51 Tor Arne Eriksen Teistevegen MOSJØEN SAKSBEHANDLER: TORHILD LAMO ARKIVKODE: 2013/ DATO: Dispensasjon for bruk av helikopter til transport av felt elg fra Sørvassdalen Vedtak Tor Arne Eriksen gis herved dispensasjon fra motorferdselsforbudet i Lomsdal-Visten nasjonalpark/njaarken vaarjelimmiedajve for bruk av helikopter for transport av felt elg fra elgvald Sørvassdal i Vefsn kommune. Dispensasjonen gis med hjemmel i verneforskriftens 3, punkt 6.3 bokstav h og i henhold til delegert myndighet fra Lomsdal-Visten nasjonalparkstyre. Dispensasjonen gis med følgende vilkår: Dispensasjonen gjelder for perioden 25. september til 5. november i årene Dispensasjonen gjelder for ett helikopter med inntil to 2 turer/landinger per år Hvis det er rein i området skal det tas særlig hensyn til denne Dispensasjonen skal medbringes og kunne fremvises ved kontroll FØR hver transport SKAL det gis beskjed til lokalt SNO, Carl Norberg på telefon Det gjøres oppmerksom på at det kreves dispensasjon fra Vefsn kommune. Bakgrunn Tor Arne Eriksen har søkt om tillatelse til bruk av helikopter for transport av felt elg fra elgvaldet Sørvassdal i perioden 25. september til 5. november i årene Jaktlaget har fellingstillatelse for fem dyr for 2015 og det søkes om inntil to landinger per år Grunnlaget for avgjørelsen Lomsdal-Visten nasjonalpark/njaarken vaarjelimmiedajve ble opprettet ved kgl.res. av 29. mai Verneforskriften forvaltes av Lomsdal-Visten nasjonalparkstyre. Formålet med Lomsdal-Visten nasjonalpark er å: Bevare et stort, egenartet og tilnærmet urørt naturområde. Bevare det biologiske mangfoldet med økosystemer, arter og bestander, geologiske forekomster, og kulturminner. Sikre variasjonsbredden av naturtyper og store sammenhengende barskogområder i regionen. Sikre grotter og karstformer mot all skade og mot at det fjernes biologisk eller geologisk materiale fra dem. Bevare, sammen med landskapsvernområdet i Indre Visten, et variert kystlandskap fra fjord til fjell på Helgeland. POSTADRESSE: MOLOVEIEN BODØ BESØKSADRESSE: INDUSTRIVEIEN TROFORS TELEFON: DIREKTENUMMER: E-POST: FMNOPOST@FYLKESMANNEN.NO WEB:

52 Allmennheten skal gis anledning til naturopplevelse gjennom utøvelse av tradisjonelt og enkelt friluftsliv med liten grad av teknisk tilrettelegging. Ivaretakelse av naturgrunnlaget innenfor nasjonalparken er viktig for samisk kultur og næringsutnyttelse. Området brukes til reindrift. I henhold til verneforskriftens 3, punkt 6.1 er motorferdsel på land, i ferskvann og i luften under 300 meter forbudt. Forvaltningsmyndigheten kan etter 3, punkt 6.3 bokstav h, gi tillatelse til bruk av bruk av luftfartøy for uttransport av felt elg og hjort. Søknaden skal videre vurderes opp mot naturmangfoldlovens 8-12, jf 7. Vurdering De delene av jaktfeltet som ligger innenfor nasjonalparken ligger uveisomt til med i minst 15 km til bilveg. Hjemmelsgrunnlaget for søknaden vurderes derfor som oppfylt. I forvaltningsplan for Lomsdal- Visten/Njaarke pekes det dessuten på at uttransport av felt elg med helikopter i mange tilfeller vil være ønskelig (framfor lett beltegående kjøretøy) fordi det er en mer skånsom løsning med tanke på terrengslitasje. Det framgår av naturmangfoldlovens 8 at alle vedtak som berører naturmangfoldet skal bygge på vitenskapelig og erfaringsbasert kunnskap om naturmangfoldet og virkningen på det. Området Sørvassdal er relativt godt kartlagt i forbindelse med verneplan for Lomsdal-Visten (Miljøfaglig utredning, rapport 2004:3) og verneplan for barskog (NINA utredning 6: 1-99) og opplysningene om naturmangfoldet er i hovedsak hentet fra disse og Naturbase. Sørvassdalen er et avsidesliggende dalføre som strekker seg fra nordgrensen av nasjonalparken og sørover mot Fagerjordfjellet. Den er et grunt innsenket dalføre med overveiende meget fattig berggrunn og nøysom vegetasjon. Det er glissen furuskog av røsslyng-blokkebærtypen i dalbunnen med hovedsakelig småbregne- og blåbærgranskog i liene. Forekomsten av signalarter og rødlistearter knyttet til gammelskog er dårlig. Området er vurdert å ha lokal verdi på grunn av dominansen av fattig og glissen fjellskog. Området har en viss verdi som raste og hekkeområde for våtmarksfugl. Av særlig verdi trekkes fram registreringer av storlom og tretåspett. Både storlom og tretåspett er kategorisert som nært truet i norsk rødliste. Området er også hekkeområde for dverg- og jaktfalk. Jaktfalken er nært truet og i tilbakegang. Jaktfalken hekker tidlig og er svært utsatt for forstyrrelser på vårvinteren. Begrenset motorferdsel på høsten vil ikke være forstyrrende for hekking. Det foreligger tilstrekkelig kunnskap om naturmangfoldet og effekten av tiltaket. Føre-var-prinsippet får derfor ingen vekt i denne saken, jf 9. Det er ikke dokumentert at lavtflyging med helikopter er til vesentlig skade på naturmangfoldet utenom Hekke- og yngletid. Slik flyging vil derfor i første rekke være til forstyrrelse for det allmenne friluftslivet. Sørvassdalen ligger avsides til og er relativt lite brukt av andre enn de få hytteeierne i dalføret. En evt forstyrrelse må betraktes å være kortvarig i forbindelse med landing og take off og den samlede belastningen på området vurderes derfor som akseptabel, jf naturmangfoldlovens 10. Naturmangfoldlovens 11 og 12 har ikke relevans i denne saken. Klageadgang LOMSDAL-VISTEN NASJONALPARKSTYRE SIDE 2-52-

53 Avgjørelsen kan påklages til Miljødirektoratet. Klagefristen vil være tre uker etter at vedtaket er mottatt. Eventuell klage sendes gjennom nasjonalparkstyret. Med hilsen Torhild Lamo Nasjonalparkforvalter Dokumentet er elektronisk godkjent og har derfor ingen signatur. Kopi til: Fylkesmannen i Nordland Moloveien BODØ Statens Naturoppsyn Mosjøen Strandgata MOSJØEN Miljødirektoratet Postboks 5672 Sluppen 7485 TRONDHEIM Vefsn kommune Postboks Mosjøen Jillen-Njaarke reinbeitedistrikt v/ Torstein Appfjell Haustreis 8680 TROFORS Naturvernforbundet i Nordland Loftfjellveien MO I RANA LOMSDAL-VISTEN NASJONALPARKSTYRE SIDE 3-53-

54 Besøksadresse Industriveien Trofors Postadresse Moloveien Bodø Kontakt Sentralbord Direkte fmnopost@fylkesmannen.no Jillen-Njaarke reinbeitedistrikt v/ Torstein Appfjell Haustreis 8680 TROFORS Saksbehandler Torhild Lamo Vår ref. 2013/ Dato Dispensasjon for bruk av barmarkskjøretøy og luftfartøy Jillen-Njaarke reinbeitedistrikt Vedtak Jillen-Njaarke reinbeitedistrikt gis dispensasjon fra forbudet mot motorferdsel i Lomsdal-Visten nasjonalpark/njaarken vaarjelimmiedajve for bruk av barmarkskjøretøyer og luftfartøy i forbindelse med reindrift. Dispensasjonen gis med hjemmel i verneforskriftens 3, punkt 6.3, bokstavene b, c og j, og i henhold til delegert myndighet fra Lomsdal-Visten nasjonalparkstyre. Dispensasjonen gis med følgende vilkår: - Dispensasjonen gjelder for tidsrommet fra 23. oktober 2015 fram til 22. oktober Det kan benyttes inntil fire sekshjulinger langs følgende traseer: o Fra skogsbilveg langs eksisterende kjørespor forbi Sarvejællanjaevrie (Gåsvatnet) til Bijjiejaevrie (Øver Gåsvatnet) o Fra Dempa (Stöövesvuemie/Stavassdal) til merkegjerde i Svenningskardet o Fra Stöövesvuemie (Stavassdal) langs sti til Buejtiesdurrie (Feitskardet) o Fra Langskardneset opp Sapmedurrie (Måsskardet) - Inntil fire tohjuls terrengsykler i følgende områder: o Fra skogsbilveg langs eksiterende kjørespor forbi Sarvejællanjaevrie (Gåsvatnet) til Bijjiejaevrie (Øver Gåsvatnet) og videre til Sarvejællan Åarjelguevtele og Elgviddevatnet o Fra Langskardneset opp Sapmedurrie (Måsskardet) og videre til Sarvejællan Åarjelguevtele og Elgviddevatnet o Langs Håalmanvaerie (Holmfjellet) samt opp Fjellskardet (Skjørlegda) o Fra Sarvejællanjaevrie (Gåsvatnet) til Dempa via Raandurrie (Hjortskardene) og Svenningskardet - Bruk av helikopter/småfly i forbindelse med rekognosering og samling av rein. Dispensasjonen skal følge med hvert kjøretøy og kunne fremvises ved kontroll. -54-

55 Bakgrunn Jillen-Njaarke reinbeitedistrikt søkte i 2013 om dispensasjon for bruk av barmarkskjøretøyer og luftfartøy i Lomsdal-Visten nasjonalpark/njaarken vaarjelimmiedajve i forbindelse utøvelse av reindrift. Samme søknad ble fremmet i 2014 og fornyet i Det oppgis at behovet er det samme. I søknaden ble det vist til at det er behov for bruk av sekshjuling, tohjuls terrengsykkel til samling, gjeting og transport av gjerdemateriell, inntil fire sekshjulinger og inntil fire terrengsykler. I tillegg er det behov for bruk av helikopter/småfly i forbindelse med rekognosering og samling på høsten og våren i forbindelse med slakteuttak, merking og sesongflytting. Bruk av helikopter/småfly vil i hovedsak skje i den sørlige delen av nasjonalparken fra Tettingdalen og østover mot Gåsvatn. Men ved behov vil det også være aktuelt i områdene nordover mot Sørvassdalen. Grunnlaget for avgjørelsen Lomsdal-Visten nasjonalpark/njaarken vaarjelimmiedajve ble opprettet ved kgl.res. av 29. mai Verneforskriften forvaltes av Lomsdal-Visten nasjonalparkstyre. Formålet med Lomsdal-Visten nasjonalpark er å: Bevare et stort, egenartet og tilnærmet urørt naturområde. Bevare det biologiske mangfoldet med økosystemer, arter og bestander, geologiske forekomster, og kulturminner. Sikre variasjonsbredden av naturtyper og store sammenhengende barskogområder i regionen. Sikre grotter og karstformer mot all skade og mot at det fjernes biologisk eller geologisk materiale fra dem. Bevare, sammen med landskapsvernområdet i Indre Visten, et variert kystlandskap fra fjord til fjell på Helgeland. Allmennheten skal gis anledning til naturopplevelse gjennom utøvelse av tradisjonelt og enkelt friluftsliv med liten grad av teknisk tilrettelegging. Ivaretakelse av naturgrunnlaget innenfor nasjonalparken er viktig for samisk kultur og næringsutnyttelse. Området brukes til reindrift. I henhold til verneforskriftens 3, punkt 6, er motorferdsel på land, i ferskvann og i lufta under 300 meter forbudt. Forvaltningsmyndigheten kan likevel gi tillatelse til barmarkskjøring og bruk av luftkjøretøy i reindrifta i tråd med forvaltningsplanen ( 3, punkt 6.3, bokstavene b og c) samt nødvendig ferdsel i forbindelse med vedlikehold av hytter og gjerder ( 3, punkt 6.3, bokstav j). Inntil det foreligger godkjent distriktsplan for reinbeitedistriktet kan det kun gis ettårige tillatelser. Ut fra dette vurderes hjemmelsgrunnlaget for søknaden å være oppfylt. Søknaden skal videre vurderes i henhold til naturmangfoldlovens Vurdering Det framgår av naturmangfoldlovens 8 at alle vedtak som berører naturmangfoldet skal bygge på vitenskapelig og erfaringsbasert kunnskap om naturmangfoldet og virkningen på det. Lomsdal- Visten/Njaarke er relativt godt kartlagt i forbindelse med verneplan for nasjonalparken og verneplan for barskog. Opplysningene om naturmangfoldet er i hovedsak hentet fra disse (Miljøfaglig utredning, rapp 2004:3, NIJOS-rapport 18/4) og Naturbase. De største naturverdiene i Lomsdal-Visten/Njaarke er knyttet til de kartlagte naturtypene kalkrike områder i fjellet, rik edelløvskog, kalkskog, urskog/gammelskog og bekkekløfter. Karplantefloraen er samlet sett rik og variert men i hovedsak begrenset til områdene med kalkførende berglag som også gir grunnlag for grotter og andre karstforekomster. Det tas videre utgangspunkt i forslag til forvaltningsplan for Lomsdal-Visten nasjonalpark/njaarken vaarjelimmiedajve og Strauman landskapsvernområde som for tiden er inne til endelig godkjenning i Miljødirektoratet. Forvaltningsplanen gir retningslinjer for nasjonalparkforvaltningen innen temaet reindrift. Selv om motorferdsel i utgangspunktet er forbudt er det gitt åpninger som skal sikre levelige rammer for reindrifta sin lovlige drift i området. Av hensyn til verneverdiene og friluftsinteressene er det viktig at norgesnasjonalparker.no 2-55-

56 reindrifta begrenser motorisert ferdsel i nasjonalparken til det absolutt nødvendige. Særlig barmarkskjøring kan få svært negative konsekvenser for vegetasjon, geologi og for opplevelsen av urørt landskap. Det er ikke utarbeidet en sårbarhetsanalyse for nasjonalparken men de mest markerte kjøreskadene finnes på den faste traseen ved Gåsvatn. Området ved Gåsvatn er forøvrig et område med høge botaniske verdier knyttet til verdifulle kalkskoger (kategori B). I tilknytning til disse finnes det også en rekke rikmyrer. Mange av disse er svært små i utstrekning og inngår derfor i større naturtypelokaliteter som kalkskog og kalkrike områder i fjellet. Kjøretraseen ved Gåsvatn går i hovedsak utenom disse og krysser kun gjennom en tarm med gammel granskog med lav kontinuitetspreg. I 2015 har det blitt påbegynt et markforsterkende tiltak langs denne traseen, noe som skal bidra til å minimere skadene og revegetering i gamle kjørespor. Dette arbeidet skjer i samarbeid med reinbeitedistriktet og vil fortsette i Langs de andre fast omsøkte kjøretraseene er kjøreskadene begrenset. De omsøkte kjøretraseene berører ikke noen av de punktfestede rødlisteforekomstene innenfor verneområdene. Kunnskapsgrunnlaget vurderes dermed som tilstrekkelig slik at 9 (føre-var-prinsippet) ikke kommer til anvendelse. Motorferdsel er i utgangspunktet forbudt i verneområdet da dette kan ha negative effekter for verneverdiene gjennom forstyrrelse, slitasje, støy og for fred og ro som grunnlag for utøvelse av friluftsliv. Den omsøkte kjøringen vil i første rekke ha innflytelse på opplevelsen av urørthet. Når det gjelder bruk av terrengsykkel er dette definert til bestemte områder hvor det stedvis også finnes verdifulle naturtyper. Det kan ikke utelukkes at det vil foregå ferdsel gjennom noen av disse men påvirkningen er langt mer sporadisk og begrenset. Igjen vil opplevelsen av urørthet være den som påvirkes mest. Påvirkningsgraden i området er likevel ikke større enn at det må aksepteres innenfor rammen for utøvelse av reindriftsnæringen i området. Bruk av luftfartøy under 300 meter vil først og fremst kunne virke forstyrrende for det allmenne friluftslivet. Det er ikke dokumentert at det kan føre til vesentlig skade på naturmangfoldet. Topografien i Lomsdal-Visten/Njaarke er slik at det ofte er mer hensiktsmessig å bruke luftfartøy enn barmarkskjøretøyer ved rekognosering og samling av rein. Det vil gi mindre påvirkning på naturmangfoldet og fordelen overgår de eventuelle ulempene/forstyrrelser som måtte være for det allmenne friluftslivet. Totalt vurderes ikke den samlede belastningen som større enn det området kan bære, jfr. naturmangfoldlovens 10. Naturmangfoldlovens 11 og 12 er ikke relevante i denne saken. Klageadgang Avgjørelsen kan påklages til Miljødirektoratet. Klagefristen vil være tre uker etter at vedtaket er mottatt. Eventuell klage sendes gjennom nasjonalparkstyret. Med vennlig hilsen Torhild Lamo Nasjonalparkforvalter norgesnasjonalparker.no 3-56-

57 Kopi til: Fylkesmannen i Nordland Moloveien BODØ Statens Naturoppsyn Strandgata MOSJØEN Mosjøen Vevelstad kommune 8976 Vevelstad Brønnøy kommune Rådhuset 8905 Brønnøysund Naturvernforbundet i Loftfjellveien MO I RANA Nordland Vefsn kommune Postboks Mosjøen Grane kommune Rådhuset 8680 Trofors Miljødirektoratet Postboks 5672 Sluppen 7485 TRONDHEIM norgesnasjonalparker.no 4-57-

58 LOMSDAL-VISTEN NASJONALPARKSTYRE Saksfremlegg Arkivsaksnr: 2015/ Saksbehandler: Torhild Lamo Dato: Utvalg Utvalgssak Møtedato Lomsdal-Visten nasjonalparkstyre 36/ Rådgivende utvalg Lomsdal-Visten 3/ Skjøtselsplan Strompdalen Forvalters tilrådning Skjøtselsplan for Strompdalen vedtas. Bakgrunn Siden nasjonalparkstyret kom på plass har skjøtsel av innmark på Fjellgården i Vefsn og Strompdalen i Brønnøy vært prioriterte tiltak. På Fjellgården har Mosjøen VGS, studiested Marka, bedrevet skjøtsel over lengre tid og området er delvis restaurert. I Strompdalen har skjøtselen vært mer tilfeldig og styret søkte derfor, og fikk tildelt, midler for utarbeiding av skjøtselsplan i Skjøtselsplanen er utarbeidet av forvalter, med støtte fra Ingvild Gabrielsen, fylkesmannen i Nordland. -58-

59 Forslag Skjøtselsplan Strompdalsgården Brønnøy kommune Strompdalen ca Foto: Malmfrid Fiskum Bjørgan -59-