ÅRSRAPPORT 2014 FRA STATENS NATUROPPSYN TIL NASJONALPARKSTYRET I LOMSDAL-VISTEN NASJONALPARK NJAARKEN VAARJELIMMIEDAJVE

Transkript

1 ÅRSRAPPORT 2014 FRA STATENS NATUROPPSYN TIL NASJONALPARKSTYRET I LOMSDAL-VISTEN NASJONALPARK NJAARKEN VAARJELIMMIEDAJVE SNO ansatte: CARL NORBERG I tillegg er det kjøpt tjenester av: STATSKOG FJELLTJENESTEN V LARS LORENTZEN og ODD BØNÅ, VEVELSTAD 1

2 1. Organisering og roller Lomsdal-Visten nasjonalpark/njaarken vaarjelimmiedajve forvaltes av Lomsdal-Visten nasjonalparkstyre. Nasjonalparkforvalter Torhild Lamo er sekretariat for styret.. Statens naturoppsyn (SNO) ved Carl Norberg har ansvaret for tilsyn i verneområdet. SNO kjøper i tillegg tjenester av Statskog Fjelltjenesten ved Lars Lorentzen og lokalt av Odd Bønå i Visten. I tillegg er det et visst samarbeid med Runar Omnø, SNO-kyst. Nedenfor oppsummeres oppsynets aktivitet i Lomsdal-Visten nasjonalpark/njaarken vaarjelimmiedajve i Planlagte tiltak, foreslåtte tiltak og oppsynets øvrige innspill til forvaltningsmyndigheten for 2015 er skrevet i understreket kursiv Lavskrike 2

3 2. Oppsynsaktivitet: kontroll/tilsyn, informasjon mv Det er ikke anmeldt brudd på verneforskrift i Det er ikke avdekket vesentlige brudd på betingelser i dispensasjoner. Av kjente ulovligheter/uregelmessigheter i verneområdet kan nevnes: - Oppsynet rapporterte en forsøpling-/forurensingsak tilknyttet oppdrettsvirksomhet i Velfjorden, men dette forholdet ble ryddet opp før det ble aktuelt med anmeldelse eller pålegg om retting fra Fylkesmannen - Ulovlig snøscooterkjøring i de nordøstlige deler av verneområdet med utgangspunkt Mosjøen. - Ulovlig snøscooterkjøring i de sørvestlige deler av verneområdet med utgangspunkt Tosbotn. Det er fra oppsynets side forsøkt å få til et samarbeid med Helgeland politidistrikt om et mer effektivt oppsyn med ulovlig motorferdsel i regionen, og spesielt knyttet til verneområdet. Men dette har så langt ikke lyktes å få til. Aksjonsrettet motorferdseloppsyn betinger politiets deltakelse. Forsøk på samarbeid om fellesaksjoner må tas opp igjen for Ulovlig scooterkjøring ved Fjellskartjønna, Vefsn 3

4 - I tilknytning til oppsynsarbeidet er det inndratt flere laksegarn i Vefsnfjorden. I Lakselvvassdraget i Strauman landskapsvernområde ble det i 2014 åpnet for et begrenset fiske etter sjøørret i deler av vassdraget. Enkelte oppsynsturer viste noe mangelfull informasjon/merking av forbudssoner, samt at de lokale fiskereglene på enkelte punkt ikke er i samsvar med offentlige forskrifter. Oppsynet advarte/veiledet enkelte fiskere, men ingen ble anmeldt for ulovlig fiske. Behov for gjennomgang av fiskeregler og bedre informasjon er tatt opp med grunneierlaget og Fylkesmannen. Utsikt mot Lappskardalaen og Storfjorden - Oppsynet har dokumentert og rapportert enkelte forsøplingssaker i verneområdet til forvaltningsmyndigheten for nødvendig avklaringer før opprydding. Dette gjelder blant annet batterier og oljefat på privat eiendom i Storfjorden, og rivingsmaterialer på kommunal eiendom i Sæterdalen. Annet tilsyn/overvåking: Som del av nasjonale overvåkingsprogram er det gjennomført yngleregistrering av jerv og intensiv overvåking av to hekkelokaliteter kongeørn i verneområdet. Øvrige kjente kongeørnlokaliteter i tilknytning til verneområdet ble også overvåket. Det er ikke registrert yngling av jerv eller hekking av kongeørn innenfor grensene til nasjonalparken i Det er ikke gjennomført systematisk registreringsarbeid for øvrige trua/sårbare arter i verneområdet i Jervvalp i mai 4

5 Arrangementer/befaringer: Turmarsj i forbindelse med 70-års jubileum for trefninger i Stavassdalen ble arrangert 15.juni som et samarbeid mellom Oladalens venner og Stavassgårdens venner. Om lag 170 mennesker deltok. Sjøbergmarsjen ble arrangert 2. august, med 115 deltakere. Oppsynet og nasjonalparkforvalter stilte opp med kaffe servering og «info-stand» på fjellet midtveis i løypa. I midten av september ble det arrangert «Villmarkscamp» for ungdom på Bønå i Visten. Oppsynet deltok på deler av denne. Oppsynet har deltatt med foredrag og annen informasjon ved enkelte anledninger i 2014 blant annet: Granedagan, jubileumsmarkering Stavassdalens venner, Kulturkveld i Grane, Oppsynet har deltatt på enkelte befaringer blant annet: Med nasjonalparkstyret i Skjørlegda, med forvalter til Klausmarka for å vurdere effekt av platanlønnbekjempelse, med Miljødirektoratet og Snøhetta i forbindelse med utvikling av nasjonal besøks- og merkevarestrategi for nasjonalparkene, med forvalter og Statskog Fjelltjenesten i forbindelse med prosjektering av ny bru over Tettingelva, med arkitekt Håkon Bø i «Helt Grønn» i forbindelse med utvikling av «Lomsdal-Visten utedoen» Fellesstand på Granedagan med Børgefjell NP, Lomsdal-Visten NP, Statskog, Helgeland friluftsråd, forvaltning og oppsyn Villmarkscamp på Bønå i Visten. Samarbeidsprosjekt med Helgeland friluftsråd og Lomsdal-Visten NP 5

6 Oppsynsbåten «Storklompen» I juni 2013 anskaffet SNO en egen oppsynsbåt til bruk i forbindelse med verneområdet, samt annet oppsyn i farvannet rundt. Båten er av typen «Polarcirkel 660 work», 200hk. I løpet av vinteren 2014 ble båten bygget om til modell «660 sport», som har gjort den bedre egnet for bruk om ettervinteren, høsten og under dårlige værforhold. SNO har kjøpt fast båtplass i småbåthavna i Mosjøen. Båten er uniformert med «Statens naturoppsyn» og er døpt «Storklompen» etter det høyeste fjellet i nasjonalparken 1293 moh. Det arbeides for å få båt og fører sertifisert for å kunne føre passasjerer, men det er foreløpig uklart om dette vil være på plass i 2015 «Storklompen» i Okfjorden 6

7 3. Rapport/status bestilte tiltak 2014 Gjennom den årlige bestillingsdialogen mellom forvaltningsmyndigheten og SNO ble det bestilt en rekke konkrete tiltak for Grensemerking Jordskifterettens arbeid er fortsatt ikke sluttført. De siste grensepunktene ble målt inn i Oppsynet har satt opp ytterligere noen verneområdeskilt Oppsynet har videre erstattet ett grensemerke og to verneområdeskilt som var ulovlig fjernet ved Bjørnstokkelva i Brønnøy. Oppsetting av verneområdeskilt er fullført. Grensesak bør ferdigstilles og avsluttes Tilsyn med og evt supplering av verneområdeskilt er en løpende oppgave. Klopplegging Børjeøra-Strompdalen I august ble deler av stien mellom Børjeøra og Strompdalen klopplagt langs spesielt våte/gjørmete partier. Stien ble også delvis lagt om til tørrere partier. Tiltaket ble gjennomført først og fremst for å unngå skader på terrenget ved at stien stadig vider seg ut i gjørmete partier. Om lag 250 meter tjukk, bred plank av furu med mye kjerneved ble lagt ut. Planken ble fraktet ut med helikopter tidligere på sommeren. Odd Bønå bygger klopp langs stien mellom Børjeøra og Strompdalen 7

8 Hengebru Klavesmarka Våren 2014 ble det oppdaget at bru over Klaveselva på stien mellom Storfjorden og Klavesmarka var blitt ødelagt av en av vinterflommene. Forvaltninga søkte og fikk ekstraordinære midler for gjenoppbygging. Ny hengebru ble bygget på samme sted, men med enkelte endringer for bedre å kunne stå imot framtidige flommer. Havarert bru ble ryddet opp og fjernet. Carl Norberg bygger hengebru over Klaveselva Rydding av søppel Arbeidet med rydding og fjerning av søppel fra nasjonalparken har fortsatt i 2014: flyvrak på Grøvfjellet er demontert og fjernet, et lass med søppel fra Strompdalen er fløyet ut, havarert bru i Klavesmarka er ryddet opp og fjernet, de siste restene av gammel telefonlinje ved Strauman er samlet opp og fjernet. Det gjenstår fortsatt mye søppel og skrot både i og langs grensene til verneområdet. Oppryddingsarbeidet både i fjordområdene og skog/fjell bør videreføres i årene framover. Forvaltningen bør gjøre et arbeid i 2015 mot relevante myndigheter for å klargjøre ansvarsforhold for opprydding av den gamle telefonlinjen i Laksmarkdalen, Børjedalen, Sæterdalen og Skjørlegda. 8

9 Flyvrak på Grøvfjellet er ryddet opp og klargjort for helikoptertransport Ferdigstille stiprosjekt Strauman, samt fortsette mot Lakselvvatnet Sti mellom Aursletta og Lakselva med trapper, gangbaner, sikringswire, veivisningsskilt er ferdigstilt. Det er nå mulig å gå til fots langs Strauman fra rutebåtkaia i Aursletta og inn i verneområdet uten å være avhengig av egen båt og flo sjø Man bør nå velge trase for «stien» videre sørover til Tøymvasshytta og rydde/merke denne. Rydding av trase bør fortsettes videre sørover til Storbørja. Rydding av denne strekningen bør skje i samarbeid med grunneierne i Storbørja. Oppsetting av tavler ved startsteder og veivisningsskilt langs stier Det er satt opp enkelte nye informasjonstavler på startsteder rundt nasjonalparken. Et større antall veivisningsskilt er satt opp langs stier i viktige områder Strauman, Bønå- Krongelvatnet, Børjeøra, Eiterådal, rv 76. Arbeidet følger plan utarbeidet av forvaltningsmyndigheten Oppsetting av veivisningsskilt og tavler fortsetter 2015 Rydding av stier innenfor verneområdet I 2014 er dette utført på følgende strekninger: Jordbrudalen, Stormoio, Sørvassdal-Aksla I 2015 foreslås at følgende strekninger prioriteres: Laksmarka-Tøymvasshytta, Tøymvasshytta-Storbørja, stiene i Skjørlegda, sti mot Litjskarvatnet 9

10 Ny type veivisningsskilt settes opp på startsteder og langs stier. Skilt i Bønådalen. Ferdselstelling For å vurdere effekt av tilretteleggingstiltakene med sti, skilting og informasjon langs Strauman er det satt opp to ferdselstellere i området. En teller registrerer ferdselen mellom Aursletta og Lakselva, og en teller registrerer ferdsel mellom Lakselva og Laksmarka. Tallene er interessante også for å vurdere behov for tidligere prosjekterte bruer over Lakselva og Sæterelva. Tellerne som er satt opp er av type Eco Counter Combo, og registrerer dato, klokkeslett og retning på passerende turfolk. Tellerne skal i første omgang stå på de samme lokalitetene i tre år. Første års telling viste 236 passeringer forbi Strauman og 201 passeringer i Laksmarkdalen. Tellerperiode: 22. mai til 9. oktober. Telling fortsetter 2015 og 2016 Nedlasting av ferdselsdata fra teller i Laksmarkdalen 10

11 Registrering av varder, kulturminner og tekniske installasjoner Eksisterende gammel varding/traseer kartlegges, og gjennom skriftlige og muntlige kilder skaffes kunnskap om den gamle ferdselen. Dette skal brukes både til videre forvaltning og i formidlingsarbeid.kartfesting og dokumentasjon har vært et løpende arbeid for oppsynet gjennom året. Det er registrert i overkant av 1000 varder langs aktuelle traseer. Det er også registrert varderekker langs nokså «ukjente» traseer, der det ikke lenger er noen ferdsel av betydning. Andre kulturminner, bygninger og tekniske innstallasjoner blir løpende dokumentert med posisjon og bilder, og registrert i «Verneområdeloggen». Dette er en et felles databaseverktøy for oppsyn og forvaltning Registreringsarbeidet er ikke avsluttet, og videreføres 2015 Fotodokumentasjon og bidrag til forvaltningens kommunikasjonskanaler Det ble bestilt fotomateriale fra oppsynet for dokumentasjon og ulik presentasjon av verneområdet. Bruksområde: rapporter, internettside, facebookside, blogg, annonser, bannere, presentasjoner. Dette er nå et materiale på rundt 6000 fotos. Materialet er delvis lagt inn i «Verneområdeloggen», og ellers søkbart på område-/stednavn og tema. I samarbeid med forvalter har oppsynet levert informasjon og bilder til en offisiell facebookprofil for nasjonalparken: Ca 960 personer «følger» denne profilen etter ca ett års drift. Facebook har så langt vist seg å være en enkel og effektiv kanal for å spre løpende informasjon om Lomsdal-Visten og om det arbeidet som skjer i og rundt verneområdet. 11

12 Arbeidet fortsetter i Tilsyn åpne husvær I verneområdet finnes en del enkle, åpne husvær. Strompdalen eies av Miljødirektoratet og her har SNO et særlig ansvar for tilsyn/drift og for å sørge for ved, gass mm. Øvrige husvær (Fjellgården og Sæterskarhytta i Skjørlegda) eies av Statskog. SNO har bistått med vedhogst og nødvendig transport. Gammer er nylig låst opp og gjort tilgjengelig i Sørvassdalen. SNO sørget for vedtransport. SNO monterte ny ovn i gamme ved Krongelvatnet, og transporterte ved. Ansvar for og løpende drift av Strompdalskoia bør på sikt overføres fra oppsynet til turlag eller annen, frivillig organisasjon. Utedo Stavatnet I forbindelse med opprusting av rasteplass/turmål ved Stavatnet har det vært et samarbeid mellom nasjonalparkforvaltningen, Stavassdalens venner og Grane jeger- og fiskerforening. Tiltakene har blant annet vært bygging av naust og bygging av «Lomsdal-Visten utedoen». Oppsynet har bidratt med hjelp til transport til naustbygging, og deltatt i utvikling, transport og montering av utedoen. «Lomsdal-Visten utedoen» på plass ved Stavatnet 12

13 Restaurering av gamme Nedre Breivatnet Dette prosjektet er gjennomført av nasjonalparkforvaltningen med innleid hjelp. Oppsynet har bidratt med befaring på vårvinteren for å sjekke status før detaljplanlegging, transport og litt hjelp til torvtekking. Mikael Bønå og restaurering av gamma ved Nedre Breivatn Plan for avbøtende tiltak for å reparere/motvirke terrengskader langs reindriftas kjøretrase i Gåsvassdalen Det er de siste årene gitt dispensasjon til reindriftas bruk av denne kjøretraseen. Det har kommet til en ny siidaandel i Jillen-Njaarke reinbeitedistrikt. Denne reineieren kommer i stor grad til å benytte nasjonalparken som helårsbeite, og man må påregne fortsatt behov for barmarkskjøring i dette området hovedsakelig i tilknytning til bruk av merkegjerde i Gåsvassdalen. Klopplegging av stien til Gåsvatnet fra ny P-plass langs rv 76 til utløpet av Gåsvatn skal også planlegges. Disse to traseer er delvis sammenfallende, og bør ses i sammenheng. Avbøtende tiltak og muligheter for omlegging av trase på enkelte punkt er vurdert i samarbeid med reinbeitedistriktet. Det er laget en plan for forsterkning av deler av traseen med bruk av geonett og kloppleggingsplank. Det planlegges å gjøre arbeidet over flere år, og at de første 1,5 km utbedres i Reindriftsdistriktet deltar med egeninnsats sammen med SNO. Det foreslås også et enkelt overvåkingsopplegg over flere år for å vurdere effekt av forsterkning/omlegging, og følge med på revegeteringen av skadete partier. Dette er et flerårig prosjekt 13

14 Parti mot Gåsvatnet der sti og kjørespor følger samme trasè Plan for skilting, rydding, klopping Gåsvatnområdet Strekningen fra utvidet P-plass ved rv 76 til utløpet av Gåsvatn er en mye brukt trase for fotturer i området. Med ny parkeringsplass ved rv 76, bedre skilting og informasjon, og mulig renovering av Gåsvasshytta (Statskog) kan man påregne økt ferdsel. Stien går dels over myr og våte partier. Det er sammen med Statskog laget plan for klopplegging av deler av traseen ca 500 meter av totalt 3 km. Det har vært litt vanskelig å bestemme hva som er tilstrekkelig omfang av klopplegging for å unngå terrengskade i forhold til forventet økt ferdsel. Forslaget er en minimumsløsning, der man må være forberedt på å supplere/forlenge kloppleggingen etter en stund. Kloppleggingen samordnes med avbøtende tiltak langs reindriftas kjøretrase. Arbeidet gjennomføres og finansieres som et samarbeidsprosjekt med Statskog Plan for rydding, skilting, klopping Tverådal-Bønå Strekningen Tverådal-Sørvassdalen er befart med tanke på klopplegging utbedring av sti. Spesielt strekningen Tverådal-Melkarbakken er mye brukt, og er stedvis våt. Det er laget et forslag til klopplegging av de lavere partiene i skogen. På fjellet foreslås det å steinsette de våte partiene med steinheller som kan hentes i terrenget langs stien. Dette partiet bør også ryddes for kratt og det bør gjøres små omlegginger til tørrere strekninger. Strekningen som trenger tiltak ligger nokså langt utenfor verneområdet, og brukes av mange turfolk fra Vefsn i forbindelse med Fjelltrimposter og lignende. Det foreslås at tiltakene skjer som et samarbeid med kommune og grunneierlag, og der nasjonalparkforvaltningen kan bidra med midler 14

15 4. Øvrige vurderinger og innspill Ved eldre reingjerde ved Fjellskaret, nord i Skjørlegda står en noe forfalt gamme av omtrent samme alder og størrelse som ved Krongelvatnet og N Breivatn. Gamma står åpen, men er i dag ikke tett. Gamma bør vurderes reparert/tettet. En åpen gamme i Fjellskaret, vil være et nyttig krypinn for ferdsel i Skjørlegda, og ferdsel til/fra Sørvassdalen og Innervisten. Gamme i Fjellskaret Reingjerder Generelt: Det drives reindrift i hele verneområdet, og det står en rekke reingjerder i og like utenfor nasjonalparken som brukes gjennom året i forbindelse med ulike arbeidsoperasjoner merking, skilling, slakting. Noen av reingjerdene har gått ut av bruk eller det er flere år mellom hver gangs bruk. Nedenfor er listet opp de fleste av de gjerdene som er registrert i verneområdet. Gjerder som har gått ut av bruk anbefales ryddet opp og fjernet. Uansett bør netting og annet gjerdemateriell rulles sammen etter bruk for forsvarlig lagring for å unngå å fange levende dyr og for å unngå forsøpling. Ved Fjellskaret, nord i Skjørlegda er det et eldre reingjerde.tidligere drivere av Jillen- Njaarkes nordre siida har avsluttet driften. Dersom dette reingjerdet har gått ut av bruk, bør gjerdeanlegget ryddes opp og fjernes. I Gåsvassdalen er et gjerdeanlegg som ikke har vært i bruk på en del år. Tidligere rapport til styret (2011) har dokumentert tilstand. Uansett om anlegget kommer til å bli brukt i framtida, er det en del ødelagt netting og annet som ikke lenger har bruksverdi, men framstår som søppel. Noe av dette vil også kunne «fange» rein og annet dyreliv. Det bør ryddes opp i og rundt gjerdeanlegget Ved Gaskejavrie, nord for Gåsvatn ligger flere nettingruller etter et tidligere reingjerde. Nettingrestene bør fjernes. 15

16 Ved Fagerjordhompen i nærheten av Klavesmarka står et reingjerde etter de forrige driverne av Jillen-Njaarkes nordlige siida Dersom dette reingjerdet har gått ut av bruk, bør gjerdeanlegget ryddes opp og fjernes. På Okanhalvøya mellom Okanfjorden og Storfjorden står et større gjerdeanlegg etter de forrige driverne av Jillen-Njjarke nordlige siida. Dersom dette reingjerdet har gått ut av bruk, bør gjerdeanlegget ryddes opp og fjernes. I Svenningskaret står et mindre samlegjerde som tilsynelatende ikke har vært i bruk på flere år. Gjerdet står ikke langt fra eksistrende gjerdeanlegg i Dempa ved Stavassdalsveien. Dersom dette reingjerdet har gått ut av bruk, bør det ryddes opp og fjernes. Reingjerde i Gåsvassdalen. Ødelagt gjerdemateriell 16

17 SNO er miljøforvaltningens operative feltorgan som er myndighetsutøver etter lov om statlig naturoppsyn av 21. juni Loven gir SNO-personell tilsynsmyndighet og ansvar for oppsyn med overholdelse av følgende miljølover; friluftsloven, naturmangfoldloven, motorferdselloven, kulturminneloven, viltloven, laks- og innlandsfiskloven, markaloven, småbåtloven og deler av forurensningsloven i hele landet, både på offentlig og privat grunn. Oppsynsoppgaven er todelt og retter seg både mot tilsyn og overvåking av naturtilstanden og tilsyn med menneskets atferd i naturen i forhold til gjeldende regelverk. Den nasjonale ledelsen i SNO ligger i Miljødirektoratet i Trondheim, mens det heltidsansatte lokale naturoppsynet/naturveiledere har arbeidssted tilknyttet sitt geografiske oppsynsområde, totalt over 60 lokale kontorer. Til sammen hadde SNO 308 faste ansatte ved utgangen av 2013, fordelt på 97 lokale naturoppsyn/naturveiledere, 157 rovviltkontakter fast ansatt på tilkalling, 25 fast tilsatte sesongoppsyn, i tillegg til 29 i den sentrale administrasjonen. Organisasjonen er delt i tre avdelinger med sju seksjoner; avdeling naturoppsyn arter, avdeling naturoppsyn areal og avdeling organisasjon og veiledning. Kontroll, informasjon og veiledning er SNOs viktigste oppgaver, i tillegg til registrering, dokumentasjon, skjøtsel og tilrettelegging. Sentralt er tilsynet med landets vel 2750 verneområder, og oppgaver innen rovviltforvaltningen, bl.a. bestandsregistrering og skadedokumentasjon knyttet til den lovfestede erstatningsordningen på bufe og tamrein. Oppsynsvirksomheten er basert på egne stillinger i kombinasjon med kjøp av tjenester og samarbeid med andre oppsynsordninger lokalt og regionalt. SNO har også et overordnet ansvar for Skjærgårdstjenesten, en interkommunal ordning med hovedansvar for skjærgårdsparkene mellom Bergen og Halden. En viktig utfordring for naturoppsynet er å skape forståelse og respekt for regelverket som finnes på dette området. Naturveiledernes hovedoppgave er formidling av kunnskap om natur og naturforvaltning til barn og unge og lærere i skoleverket, besøkende ved naturinformasjonssentre, næringsliv og lag og foreninger. Det blir lagt vekt på å etablere godt samarbeid med de andre aktørene innen naturoppsyn Dette gjelder både fjelloppsynet i regi av fjellstyrene, Statskog Fjelltjenesten i Nordland og Troms, og politiet. Særlig er samordning med politiet viktig når det gjelder kontrolloppgavene. Samarbeidet er formalisert gjennom avtaler, rolleavklaringer og tjenestekjøpsavtaler. På denne måten blir naturoppsynet mer effektivt og profesjonalisert. Viktige samarbeidspartnere i naturveiledningen er naturinformasjonssentrene, fylkesmennene, friluftsrådene og de ideelle organisasjonene innenfor friluftsliv og naturforvaltning. Virksomheten er fortsatt i vekst og utvikler seg i tråd med de rammer som finnes i lovforarbeider og gjennom den løpende styringsdialogen med Miljøverndepartementet. 17