ÅRSRAPPORT 2013 FRA STATENS NATUROPPSYN TIL NASJONALPARKSTYRET I LOMSDAL-VISTEN NASJONALPARK NJAARKEN VAARJELIMMIEDAJVE

Transkript

1 ÅRSRAPPORT 2013 FRA STATENS NATUROPPSYN TIL NASJONALPARKSTYRET I LOMSDAL-VISTEN NASJONALPARK NJAARKEN VAARJELIMMIEDAJVE SNO ansatte: CARL NORBERG I tillegg er det kjøpt tjenester av: STATSKOG FJELLTJENESTEN V LARS LORENTZEN og ODD BØNÅ, VEVELSTAD 1

2 1. Organisering og roller Lomsdal-Visten nasjonalpark/njaarken vaarjelimmiedajve forvaltes av Lomsdal-Visten nasjonalparkstyre. Nasjonalparkforvalter Rolf Jøran Forsmo har vært sekretariat for styret fram til 15. september. Torhild Lamo overtok som nasjonalparkforvalter 1. november. Fylkesmannen i Nordland, miljøvernavdelingen har gjort noe sekretariatsarbeid høsten Statens naturoppsyn (SNO) ved Carl Norberg har ansvaret for tilsyn i verneområdet. SNO kjøper i tillegg tjenester av Statskog Fjelltjenesten ved Lars Lorentzen og lokalt av Odd Bønå i Visten. I tillegg er det et visst samarbeid med Runar Omnø, SNO-kyst. I 2012 ble det opprettet treårig prosjekt knyttet til realisering av fylkesdelplan for Lomsdal- Visten. Prosjektleder har vært Torhild Lamo til hun overtok som nasjonalparkforvalter. Ny prosjektleder er under tilsettelse høsten Både NP-forvalter og prosjektleder har hatt kapasitet og interesse for befaringer og registrerings-/tiltaks- og infoarbeid. Slik innsats har vært til gjensidig nytte. Kapasiteten på en del oppdrag har økt, og vi har fått et bedre felles utgangspunkt for vurderinger og diskusjoner. Nedenfor oppsummeres oppsynets aktivitet i Lomsdal-Visten nasjonalpark/njaarken vaarjelimmiedajve i Planlagte tiltak, foreslåtte tiltak og oppsynets øvrige innspill til forvaltningsmyndigheten for 2014 er skrevet i understreket kursiv Fra Strompdalen Forsidebilde: Leirskoleklasse i Austerfjorden 2

3 2. Oppsynsaktivitet: kontroll/tilsyn, informasjon mv Det er ikke anmeldt brudd på verneforskrift i Det er ikke avdekket vesentlige brudd på betingelser i dispensasjoner. Det foreligger ingen kjente aktuelle trusler mot naturverdiene utover eventuelle langsiktige effekter av klimaendringer. Høstens reindriftsaktivitet med ATV/motorsykkel/helikopter i verneområdet foregikk med gyldig dispensasjon. Av kjente ulovligheter/uregelmessigheter i verneområdet kan nevnes: - Ett grensemerke og to verneområdeskilt («løveskilt») er fjernet ved Bjørnstokkvatnan opp for Borkamo i Tosbotn. Erstattes Snøscooterkjøring i de nørdøstlige deler av verneområdet med utgangspunkt Mosjøen. - Snøscooterkjøring i de sørvestlige deler av verneområdet med utgangspunkt Tosbotn. Det er et problem for oppsynet at politiet nedprioriterer felles aksjoner mot ulovlig snøscooterkjøring. Dette bør prioriteres å få gjennomført i Snøscooterspor ved Øvre Bjørnstokkvatn. Breivasstind bak. I tilknytning til oppsynsarbeidet er det beslaglagt og anmeldt ett laksegarn i Vefsnfjorden, og inndratt ett laksegarn i Vistenfjorden. Lakselvvassdraget i Strauman landskapsvernområde er for tiden stengt for all fiske. Her foregår et visst ulovlig fiske. Oppsynet har informert og også gitt enkelte advarsler. 3

4 I forbindelse med Marine Harvest sitt oppdrettsanlegg utenfor Gavlsjøen i Storfjorden er det lagret materiell på land innenfor grensen til nasjonalparken i strid med verneforskrift. Forholdet er rapportert til forvalter, som har tatt saken videre. Dette bør ryddes opp i 2014 Lagringsplass for oppdrettsnæring ved Gavlsjøen, Storfjorden Helgelandskraft har flere faste snømålerpunkter i og like utenfor verneområdet. Snømåling foregår hver ettervinter pr snøscooter. Dette arbeidet har tidligere foregått uten dispensasjon. Det er nå avklart at dette krever dispensasjon fra verneforskriften. Det er også behov for å få oversikt over alle målerpunkter, og oppsynet bør informeres når arbeidet foregår. Som del av nasjonale overvåkingsprogram er det gjennomført yngleregistrering av jerv og intensiv overvåking av to hekkelokaliteter kongeørn i verneområdet. Det er ikke registrert yngling av jerv eller hekking av kongeørn innenfor grensene i Det er ikke gjennomført systematisk registreringsarbeid for øvrige trua/sårbare arter i verneområdet i Det foreslås å starte områdevis fugletakseringer i Aktuelle områder kan være Gåsvatnområdet (ender, vadere, annet), og fjordområdene (kongeørn). Kongeørn på reir 4

5 Oladalsturen (Oladalens venner) ble arrangert 9.juni, med 36 deltakere (105 deltakere i 2012). Oppsynet og forvaltning var ikke tilstede i år. Sjøbergmarsjen ble arrangert 3. august, med 143 deltakere (også der 105 deltakere i 2012). Oppsynet og prosjektleder stilte opp med kaffe servering og «info-stand» på fjellet midtveis i løypa. Brønnøy barne- og ungdomsskole var på tur til Børjeøra-Stromdalen september. Ingen fra oppsyn eller forvaltning hadde anledning til å delta, men elevene utførte enkelte mindre tiltaksarbeider ved Børjeøra og ved Strompdalen. Oppsynet har deltatt med foredrag og annen informasjon ved enkelte anledninger i 2013 blant annet: Vertskapskurs for nasjonalparkkommunene Grane og Vevelstad, Granedagan, Stavassdagen, leirskolegruppe i Innervisten, Sjøbergmarsjen o.lign. Sjøbergmarsjen. Kaffeservering og "info-stand". Oppsynet har deltatt på enkelte befaringer blant annet: Med nasjonalparkstyret i Velfjordområdet, med forvalter til Klavesmarka for å vurdere effekt av platanlønnbekjempelse, samling for verneområdeforvaltere i Visten, tilstandsvurdering av Tettingbrua med Helgelandskraft. 5 Ringbarking av platanlønn i Klausmarka

6 I samarbeid med forvalter og prosjektleder har oppsynet levert informasjon og bilder til en offisiell facebookprofil for nasjonalparken: Ca 520 personer «følger» denne profilen etter ca 3 måneders drift. Facebook har så langt vist seg å være en enkel og effektiv kanal for å spre løpende informasjon om Lomsdal-Visten NP og om det arbeidet som skjer i og rundt verneområdet. I juni 2013 anskaffet SNO en egen oppsynsbåt til bruk i forbindelse med verneområdet, samt annet oppsyn i farvannet rundt. Båten er av typen «Polarcirkel 660 work», 200hk. I løpet av høsten 2013 bygges båten om til modell «660 sport», som vil gjøre den bedre egnet for bruk om ettervinteren, høsten og under dårlige værforhold. SNO har kjøpt fast båtplass i småbåthavna i Mosjøen. Båten er uniformert med «Statens naturoppsyn» og er døpt «Storklumpen» etter det høyeste fjellet i nasjonalparken 1293 moh. SNO oppsynsbåt og arbeid med sti Aursletta-Lakselvvatnet. 6

7 3. Rapport/status bestilte tiltak 2013 Gjennom bestillingsdialogen for 2013 ble det bestilt en rekke konkrete tiltak. Disse tiltakene er listet og kort rapportert på i bestillingsskjemaene B og C (vedlegg til årsrapporten). Oppgaver på B-liste blir utført innenfor SNOs driftsbudsjett (arbeidstid). Oppgaver på C-liste har egne tiltaksmidler for å dekke nødvendige innkjøp av varer og tjenester i tillegg til SNO sin egen innsats. Enkelte tiltak blir særskilt kommentert. Rydding av søppel Det er gjort et betydelig arbeid i 2012 og 2013 med opprydding og fjerning av gammel telefonlinje mellom Aursletta og Lakselva i Visten. Blant annet er 500 kg telefonstreng samlet sammen og fjernet fra området. Arbeidet på denne strekningen er sluttført. Det er flydd ut nærmere ett tonn søppel fra Laksmarkdalen og Strompdalen. Det er fortsatt mye søppel spredd utover i forbindelse med både gammel bosetting og populære leirplasser/fiskeplasser. Det er også en god del søppel i fjæra spesielt i Velfjordområdet. Opprydding er påbegynt 2013 ved grunneiere i området. Oppryddingsarbeidet både i fjordområdene og skog/fjell bør videreføres i årene framover. Utflyging av søppel fra Strompdalen 7

8 Opprydding gammel telefonlinje. To gamle telefonlinjer strekker seg gjennom verneområdet. Hhv mellom Storbørja og Strauman gjennom Børjedalen og Laksmarkdalen, og mellom Strauman og Eiterådal over Sæterskaret og gjennom Skjørlegda. Til sammen 30 km og om lag 600 kreosotimpregnerte stolper, og til dels også streng. Det ble bestilt en «Plan for rydding av telefonlinje» i Etter nærmere diskusjon med forvalter er denne bestillingen justert til kun å levere en oppdatert situasjonsrapport for kartlegging og omfang av stolper og streng i terrenget. Forvaltningen skal gjøre et arbeid i 2014 mot relevante myndigheter for å klargjøre ansvarsforhold for opprydding. Odd Bønå og et lass med telefonstreng fra Strauman Grensemerking Jordskifterettens arbeid er fortsatt ikke sluttført. Det er blitt gjort noe feilinnmåling på Holmfjellet, Skjørlegda, i forhold grense mot privat eiendom. Disse punktene må måles inn på nytt. Oppsynet har satt opp ytterligere verneområdeskilt i Velfjordområdet i Grensesak bør ferdigstilles og avsluttes Noen verneområdeskilt gjenstår for at merkingen langs grensen er komplett. Dette bør gjøres i 2014 Ferdigstille stiprosjekt Strauman, samt fortsette mot Lakselvvatnet Sti mellom Aursletta og Lakselva med trapper, gangbaner, sikringswire, rydding av sti, rydding av telefonlinje er ferdigstilt. Det er nå mulig å gå til fots langs Strauman fra rutebåtkaia i Aursletta og inn i verneområdet uten å være avhengig av egen båt og flo sjø. Tre korte bruer på kjerreveien mellom Lakselvvatnet og Laksmarkvatnet er nybygget. Kreosotmaterialer er fraktet ut. Sti er ryddet for kratt fram til Laksmarka. Det gjenstår oppsetting av veivisningsskilt mellom Aursletta og Lakselva. Det bør gjøres på forsommer Man bør også velge trase for «stien» videre sørover til Tøymvasshytta og rydde/merke denne. Rydding av trase bør fortsettes videre sørover til Storbørja. Rydding av denne strekningen bør skje i samarbeid med grunneierne i Storbørja. 8

9 Hengebru Gardselva Brua ble bygget i begynnelsen av september. Wirer fra en gammel, aldri ferdigstilt bru ble ryddet og fraktet ut. Det gjenstår skilting fra gammel sti, og rydding av ny sti til den nye brua. Dette gjøres i 2014 Arbeid med hengebrua Gardselva Plan for avbøtende tiltak for å reparere/motvirke terrengskader langs reindriftas kjøretrase i Gåsvassdalen Denne er foreløpig ikke utarbeidet. Det ble gitt dispensasjon for reindriftas bruk av denne traseen først høsten Klopplegging av stien til Gåsvatnet fra ny P-plass langs rv 76 til utløpet av Gåsvatn skal også planlegges. Disse to traseer er delvis sammenfallende, og bør ses i sammenheng. Plan bør utarbeides i 2014, etter å ha innhentet erfaringer med metode og utførelse fra liknende problemområder andre steder i landet. Arbeidet bør gjøres i samarbeid med Jillen- Njaarke reinbeitedistrikt. Registrering av varder (som del av MONA-prosjektet), kulturminner og tekniske innstallasjoner Gammel varding i Lomsdal-Visten nasjonalpark er et delprosjekt i MONA «Mennesket og naturarven». Eksisterende gammel varding kartlegges, og gjennom skriftlige og muntlige kilder skaffes kunnskap om den gamle ferdselen. Dette skal brukes både til videre forvaltning og i formidlingsarbeid. Kartfesting og dokumentasjon har vært et løpende arbeid for oppsynet gjennom året. Det er registrert i underkant av 1000 varder langs aktuelle traseer. Det er også registrert 9

10 varderekker langs nokså «ukjente» traseer, der det ikke lenger er noen ferdsel av betydning. MONA prosjektet er ledet av forvalter og er et ikke-avsluttet prosjekt. Andre kulturminner og tekniske installasjoner blir løpende dokumentert med posisjon og bilder, og registrert i «Verneområdeloggen». Registreringsarbeidet er ikke avsluttet, og videreføres 2014 Varde - og utsikt over nordre Austerfjorddalen med Lomtjørna. Oppsetting av tavler ved startsteder Det er ikke satt opp nye tavler i Delvis har dette sammenheng med påvente av nye, stedstilpassete informasjonsplakater. Oppsynet deltok på skogrydding rundt informasjonspunkt ved P-plass i Stavassdalen. Prosjektleder for fylkesdelplan organiserte dette som en del av Operasjon dagsverk i Grane, og en liten gruppe elever fra Grane barneog ungdomsskole deltok i arbeidet. Tavler settes opp 2014 Vurdere og evt prosjektere bru over Lomselva og sti langs innerenden av Storbørja Bakgrunnen for oppdraget er å vurdere løsninger for å muliggjøre nord-sør ferdsel forbi Storbørja uten å være avhengig av båt. Området er befart med tanke på både bru og sti. Bru vil ha et svært langt spenn og vil måtte bygges høy for å sikre mot flom/isgang. Brubygging her frarådes ut fra tekniske årsaker. Uten bru er det lite relevant med sti rundt innerenden av fjorden. Man bør evt vurdere andre løsninger for ferdsel nord-sør i dette området. 10

11 Vurdere og evt prosjektere nye bruer over Lakselva og Sæterelva i Visten Bakgrunnen for oppdraget er at bruer over de to elvene vil kunne åpne Sæterdalen for ferdsel uten å være avhengig av båt. Det er funnet mulige bruplasser over begge elvene, og utarbeidet en enkel prosjektering. Disse bør være utgangspunkt for nærmere vurdering i forbindelse med utarbeidelse av sti-og løypeplan for nasjonalparken. Dagens trafikk i området er ganske beskjeden, og før evt inngrep og investeringer i to nokså store bruer bør dagens/framtidig bruk vurderes nærmere. Det bør settes opp en ferdselsteller mellom Aursletta og Lakselva. Mølnhusforsen i Sæterdalen Plan for skilting, rydding, klopping Gåsvatnområdet Strekningen fra utvidet P-plass ved rv 76 til utløpet av Gåsvatn er befart. Det er laget innspill til veivisningsskilt. Klopplegging langs denne strekningen ble vurdert som så omfattende at dette bør skje som et samarbeidsprosjekt mellom grunneier Statskog og nasjonalparkforvaltningen. Utførelse av klopplegging bør også samordnes med avbøtende tiltak langs reindriftas kjøretrase. Det er avtalt med Statskog at planlegging av klopplegging gjennomføres i Parti mot Gåsvatnet der sti og kjørespor følger samme trasè 11

12 Rydding av stier innenfor verneområdet I 2013 er dette utført på følgende strekninger: Børjeøra-Strompdalen, Aursletta-Lakselva, Lakselva-Laksmarkdalen. I 2014 foreslås at følgende strekninger prioriteres: Laksmarka-Tøymvasshytta, Tøymvasshytta-Storbørja, stiene i Skjørlegda, Stormoio, sti fra vei til leirplass i Jordbrudalen. Fotodokumentasjon Det ble bestilt fotomateriale fra oppsynet for dokumentasjon og ulik presentasjon av verneområdet. Bruksområde: rapporter, internettside, facebookside, blogg, annonser, bannere, presentasjoner. Dette er nå et materiale på rundt 4000 fotos. Materialet er delvis lagt inn i «Verneområdeloggen, og ellers søkbart på område-/stednavn og tema. Arbeidet fortsetter i 2014 Fjellnøkleblom 12

13 Tilsyn Strompdalskoia Hytta eies av Miljødirektoratet, og står åpen til fri bruk. Oppsynet har gjort «storrengjøring» på forsommeren, slått enga i nærområdet rundt hytta, slått krattet nærmest hytta, samlet søppel i og rundt hytta og uthus. Søppel ble fraktet ut på høsten. Ved og gass og forbruksmateriell er skaffet til veie. Brønnøy barne-og ungdomskole har bistått med mindre skjøtselsoppgaver. Ansvar for og løpende drift av Strompdalskoia bør på sikt overføres fra oppsynet til turlag eller annen, frivillig organisasjon. Rydding rundt Strompdalskoia Plan for tilrettelegging av leirplass i Jordbrudalen Oppsynet har ikke gjort noe her i Prosjektleder for fylkesdelplan deltok på skoleopplegg grotter og overnatting. Aktuelle problemstillinger og mulige tiltak. Dette arbeidet bør det tas tak i 2014 det bør også avklares evt oppgavefordeling mellom forvalter og oppsyn. 13

14 Plan for rydding, skilting, klopping Tverådal-Bønå Dette er ikke gjennomført Bør gjøres i Utbedring av utrasing/bløtt parti på sti mellom Sandvikbakken og Fjellgården. Dette er ikke gjennomført i Bør gjøres Øvrige vurderinger og innspill Dårlige bruer Hengebru over utløpet av Gåsvatnet. Dette er en eldre hengebru som eies av Statskog. Brua er bygget i snøscooterbredde. Bukker, dekke og rekkverk begynner å bli slitt og dårlig. Brua er ikke vesentlig for ferdsel langs hovedtraseer i parken, men er mest av lokal interesse for ferdsel rundt Gåsvatnet. Brua har muligens en funksjon for reindrifta når isen på Gåsvatnet er dårlig. Brua bør repareres, nybygges eller saneres. Statskogs bru over utløpet av Gåsvatnet 14

15 Hengebru over Klavesmarkelva. Grunneier er Helgeland skogselskap, som sannsynligvis også eier brua. Eldre hengebru langs stien mellom Storfjorden og Klavesmarka. Vesentlig for ferdsel i dette området. Brua er gammel, men i nokså god stand bortsett fra dårlig/ustabil bukk på nordsiden av elva. Dersom bukken ikke repareres risikeres at brua totalhavarerer. Brua bør repareres så snart som mulig Helgaland skogselskaps bru over Klavesmarkelva Stor hengebru kombinert med lang stokkbru over Tettingelva ved Børjeøra.Utenfor verneområdet. Brua ble bygget i 1965 og eies av Helgelandskraft. Robert Storvik er grunneier. Brua er helt sentral for ferdsel til Stromdalen, Lomsdalen, Breivatnan og nordlige deler av Tettingdalen. Brukonstruksjonens tilstand er undersøkt og vurdert høsten 2013 i samarbeid med fagfolk fra Helgelandskraft. Konklusjonen er at bærende konstruksjon er råtten. Brudekket er svært slitt med enkelte hull. Brua er bygget i kreosotimpregnerte materialer. Brua er i ferd med å bli usikker for ferdsel. Bør rives og erstattes av ny bru snarest. Materialer fra gammel bru er spesialavfal, og må fjernes. Helgelandkrafts hengebru over Tettingelva 15

16 Gammer Åpen gamme ved Krongelvatnet er reparert i 2013 av elever fra Vevelstad skole under ledelse av Odd Bønå. Forvalter og prosjektleder deltok i arbeidet. Ny ovn og ovnsrør er innkjøpt og monteres i Åpen gamme ved nedre Breivatnet har behov for omfattende vedlikehold. Torv, never og plast har seget, noe trematerialer bør skiftes. Ny never er kjøpt inn. Reparasjon er planlagt i 2014,med liknende organisering som for Krongelvatnet. Gamme Nedre Breivatn Ved eldre reingjerde ved Fjellskaret, nord i Skjørlegda står en noe forfalt gamme av omtrent samme alder og størrelse som ved Krongelvatnet og N Breivatn. Gamma eies av reindrifta, men har visstnok gått ut av bruk. Gamma står åpen, men er i dag ikke tett. Gamma bør vurderes reparert/tettet. En åpen gamme i Fjellskaret, i forståelse med reindrifta, vil være et nyttig krypinn for ferdsel i Skjørlegda, og ferdsel til/fra Sørvassdalen og Innervisten. Gamme i Fjellskaret 16

17 Nær utløpet av Gardselva i Sørvassdalen står en noe større gamme for forfall. Gamma har vært tilknyttet reindrifta, men er gått ut av bruk. Eierskap er noe usikkert. Det er dratt ut en del inventar fra gamma i terrenget rundt. Gamma er utstyrt med vindu, ovn osv og det er brukt en del plast. Dette framstår nå som et søppelproblem. Eierskap bør avklares. Søppel utenfor og inni gamma bør fjernes. Deretter bør gamma få råtne ned. Gamme ved Gardselv, Sørvassdal Øst for Øvrevatnet i Sørvassdalen står to gammer som ble bygget/restaurert på 1990-tallet. En stor og spesiell utformet husgamme kledd med never, og en tradisjonell sørsamisk gamme. Arbeidet var et samarbeidsprosjekt mellom Sijti Jarnge (sørsamisk kultursenter) og Helgeland museum. Gammene er låst, men nøkkel kan lånes av Helgeland museum. Det ser ut til å være svært liten bruk av gammene. Oppsynet har de siste årene på eget initiativ måkt snø av husgamma, som muligens har skader pga snøtyngde. Man bør i dialog med eierne vurdere om en eller begge gammene kan åpnes for alminnelig bruk. Dette vil gi muligheter for et åpent husvære både for dagsturer i Sørvassdalen og enkel overnattingsmulighet mellom Mosjøen og Bønå/Innervisten. Husgamma ved Øvrevatn, Sørvassdal 17

18 Reingjerder Ved Fjellskaret, nord i Skjørlegda er det et eldre reingjerde. Jillen-Njaarkes nordre siida er i ferd med å avslutte driften. Dersom dette reingjerdet går ut av bruk, bør gjerdeanlegget ryddes opp og fjernes. I Gåsvassdalen er et gjerdeanlegg som ikke har vært i bruk på en del år. Tidligere rapport til styret (2011) har dokumentert tilstand. Uansett om anlegget kommer til å bli brukt i framtida, er det en del ødelagt netting og annet som ikke lenger har bruksverdi, men framstår som søppel. Noe av dette vil også kunne «fange» rein og annet dyreliv. Det bør ryddes opp i og rundt gjerdeanlegget så snart som mulig Reingjerde i Gåsvassdalen. Ødelagt gjerdemateriell Plan tiltak/klopplegging langs sti mellom Børjeøra og Strompdalen Dette oppdraget var ikke del av bestillingsdialog, men kom til i løpet av året. Strekningen er befart og vurdert med hensyn til delvis omlegging og delvis klopplegging for å avbøte terrengskader i vått terreng pga ferdsel. (egen rapport) Det er utarbeidet plan for omlegging og klopplegging. Det foreslås tiltak utenfor og like innenfor vernegrensen. Blant annet 145 meter klopplegging utenfor og 100 meter innenfor vernegrensen. Det anbefales ikke å klopplegge i Seterdalen. Tiltakene bør gjennomføres

19 SNO er miljøforvaltningens operative feltorgan som er myndighetsutøver etter lov om statlig naturoppsyn av 21. juni Loven gir SNO-personell tilsynsmyndighet og ansvar for oppsyn med overholdelse av følgende miljølover; friluftsloven, naturmangfoldloven, motorferdselloven, kulturminneloven, viltloven, laks- og innlandsfiskloven, markaloven, småbåtloven og deler av forurensningsloven i hele landet, både på offentlig og privat grunn. Oppsynsoppgaven er todelt og retter seg både mot tilsyn og overvåking av naturtilstanden og tilsyn med menneskets atferd i naturen i forhold til gjeldende regelverk. Den nasjonale ledelsen i SNO ligger i Miljødirektoratet i Trondheim, mens det heltidsansatte lokale naturoppsynet/naturveiledere har arbeidssted tilknyttet sitt geografiske oppsynsområde, totalt over 60 lokale kontorer. Til sammen hadde SNO 308 faste ansatte ved utgangen av 2013, fordelt på 97 lokale naturoppsyn/naturveiledere, 157 rovviltkontakter fast ansatt på tilkalling, 25 fast tilsatte sesongoppsyn, i tillegg til 29 i den sentrale administrasjonen. Organisasjonen er delt i tre avdelinger med sju seksjoner; avdeling naturoppsyn arter, avdeling naturoppsyn areal og avdeling organisasjon og veiledning. Kontroll, informasjon og veiledning er SNOs viktigste oppgaver, i tillegg til registrering, dokumentasjon, skjøtsel og tilrettelegging. Sentralt er tilsynet med landets vel 2750 verneområder, og oppgaver innen rovviltforvaltningen, bl.a. bestandsregistrering og skadedokumentasjon knyttet til den lovfestede erstatningsordningen på bufe og tamrein. Oppsynsvirksomheten er basert på egne stillinger i kombinasjon med kjøp av tjenester og samarbeid med andre oppsynsordninger lokalt og regionalt. SNO har også et overordnet ansvar for Skjærgårdstjenesten, en interkommunal ordning med hovedansvar for skjærgårdsparkene mellom Bergen og Halden. En viktig utfordring for naturoppsynet er å skape forståelse og respekt for regelverket som finnes på dette området. Naturveiledernes hovedoppgave er formidling av kunnskap om natur og naturforvaltning til barn og unge og lærere i skoleverket, besøkende ved naturinformasjonssentre, næringsliv og lag og foreninger. Det blir lagt vekt på å etablere godt samarbeid med de andre aktørene innen naturoppsyn Dette gjelder både fjelloppsynet i regi av fjellstyrene, Statskog Fjelltjenesten i Nordland og Troms, og politiet. Særlig er samordning med politiet viktig når det gjelder kontrolloppgavene. Samarbeidet er formalisert gjennom avtaler, rolleavklaringer og tjenestekjøpsavtaler. På denne måten blir naturoppsynet mer effektivt og profesjonalisert. Viktige samarbeidspartnere i naturveiledningen er naturinformasjonssentrene, fylkesmennene, friluftsrådene og de ideelle organisasjonene innenfor friluftsliv og naturforvaltning. Virksomheten er fortsatt i vekst og utvikler seg i tråd med de rammer som finnes i lovforarbeider og gjennom den løpende styringsdialogen med Miljøverndepartementet. 19