-hvordan. -hvorfor. - rammebetingelserogmarkedfor

Transkript

1 Forbrenningsanlegget i Kristiansand -hvorfor -hvordan - rammebetingelserogmarkedfor marked avfallsforbrenning og fjernvarme NKF- dagene i Arendal Sigurd Tvedt Daglig leder Avfall Sør AS

2 Støleheia Avfallsanlegg: 90-tallets avfallsløsning

3 Utviklingstrekk på avfallsområdet fra 1960-tallet årene Renovasjon i byer og tettbygde strøk - primært hygienefokus årene kontrollert fylling og første forbrenningsanlegg (Brobekk 1967) årene tvungen renovasjon, skjerpede miljøkrav og forsøk med gjenvinningsordninger årene statlig press for interkommunalt samarbeid på avfallsområdet, og sterkere fokus på kildesortering og materialgjenvinning. Forbrenning miljømessig belastet Fra årtusenskiftet økende klima- og energifokus, formelt produsentansvar, sterkere privat sektor og svekkelse av kommunenes styringsrett og rolle. Forbrenning OK og mulig deponiforbud for nedbrytbart avfall etter St.meld. klimameldingen i Hva med det neste 10-året? Økende press fra privat sektor mot kommunalt eierskap og drift Økende transport mellom landsdeler og land svenskesuget mv Betydning av EU - regelverket (tekniske og miljømessige krav innkjøpsregelverk, statsstøtteregler, konkurranseregler) Økt konkurranse, deponiforbud, og andre skjerpede myndighetskrav vil bidra til videre strukturendringer i avfallsbransjen Mer produsentansvar og private løsninger på bekostning av kommunenes rolle?

4 Norsk Avfallspolitikk Regjeringens mål - St. meld. nr. 26 ( ) Strategiske mål: Det er et mål å sørge for at skadene fra avfall på mennesker og naturmiljø blir så små som mulig. Avfallsproblemene skal løses gjennom virkemidler som sikrer en samfunnsøkonomisk god balanse mellom omfanget av avfall som genereres, og som gjenvinnes, forbrennes eller deponeres. Nasjonale a miljømål: 1. Utviklingen av generert mengde avfall skal være vesentlig lavere enn den økonomiske veksten. 2. Det tas sikte på at mengden avfall til gjenvinning skal være om lag 75 % i 2010, med en videre opptrapping til 80 %, basert på at mengden avfall til gjenvinning skal økes i tråd med hva som er et samfunnsøkonomisk og miljømessig fornuftig nivå. 3. Farlig avfall skal tas forsvarlig hånd om, og enten gå til gjenvinning eller være sikret tilstrekkelig nasjonal behandlingskapasitet. Genereringen av ulike typer farlig avfall skal reduseres innen 2020 sammenlignet med 2005-nivå.

5 Norsk Avfallspolitikk Avfallshierarkiet og EU-regelverket ligger i bunnen Avfallshierarkiet: Redusere avfallsmengden ved kilden Gjenbruk/ombruk Materialgjenvinning Energigjenvinning (termisk og biologisk) Deponering/destruksjon EU-regelverket Rammedirektiv om avfall Direktiv om deponering av avfall Direktiv om forbrenning av avfall Forordning om grenseoverskridende avfallstransporter Produsentansvar med direktiver, bl. a. ee-avfall, emballasje og bilvrak

6 Kommunal renovasjon grunnlaget for Returkraftprosjektet Kommunene har en lovpålagt plikt - og enerett - til innsamling og behandling av husholdningsavfall Kommunene i Agder har etablert 9 interkommunale selskaper for å ivareta disse oppgavene Både innsamling og behandling av husholdningsavfall skjer i økende grad ved kjøp av tjenester i markedet eller ved samarbeid mellom kommuner og interkommunale selskaper Næringsavfall er konkurranseutsatt i et fungerende marked, men data for avfallsstrømmer og gjenvinningsgrad er vanskelig tilgjengelige Også kommuner og interkommunale selskaper tilbyr innsamling og behandling av næringsavfall i konkurranse med private aktører Kravene til avfallsdeponiene skjerpes, og fra ble deponering av nedbrytbart restavfall forbudt riktignok med dispensasjoner i en overgangsperiode Forbrenning med energiutnyttelse erstatter deponering men materialgjenvinning fortsatt viktigst i kommunale løsninger

7 Agder 2002: Gode på materialgjenvinning - men høyere deponiandel enn de fleste I 2002 gikk nær 50 % av avfallet til deponi, og Sørlandet var blant de landsdelene som hadde lavest gjenvinning Oslo Sør-Trøndelag Akershus Gjenvinning (grønt) - Deponering (rødt) Grunnen til dette var at kommunene i Agder valgte en strategi på 1990-tallet basert på kildesortering, materialgjenvinning og deponering av restavfall Hedmark Møre og Romsdal Vestfold Hordaland Nord-Trøndelag Telemark Materialgjenvinningen har økt noe siden 2002, og andelen som materialgjenvinnes er nå nær 60 %, men alt restavfall fra Agder ble deponert frem til våren 2010 Østfold Nordland Buskerud Rogaland Troms Oppland Agderfylkene var frem til oppstart av Returkraft langt fra å oppfylle nasjonale mål om 80 % material- og energigjenvinning Vest-Agder Aust-Agder Sogn og Fjordane Finnmark % 10 % 20 % 30 % 40 % 50 % 60 % 70 % 80 % 90 % 100 %

8 Hvorfor forbrenningsanlegg i Agder? Forventet nasjonalt deponiforbud kombinert med regionalt ønske om økt gjenvinning og ny løsning for restavfallsbehandling tonn/år flyttes fra deponi til annen behandling Forventet fortsatt økning i avfallsmengder (3 5 % pr år) Ønske om langsiktig og stabil regional restavfallsløsning fremfor kjøp i markedet med forventet usikker tilgjengelighet og lange transporter til utlandet eller til andre deler av landet Usikker forbrenningskapasitet i Norge og Sverige inntil finanskrise og økt Svenskesug endret markedet fra høsten 2008 Forbrenningsanleggene oppfattes ikke lenger som så miljømessig problematiske av politikere og innbyggere Avfallsbasert varme kan bidra til betydelig samfunnsnytte i form av energiomlegging og forsert fjernvarmeutbygging i Kristiansand Interessant mulighet for regionalt samarbeid i Agder med deltakelse fra Agder Energi og kommunene som ble forsøkt realisert av ledelse og eiere i de interkommunale avfallselskapene og i Agder Energi

9 Interkommunale avfallsselskaper og innbyggere i Agder Renovasjonsselskapet for Kristiansandsregionen (RKR): Agder Renovasjon: Lillesand og Birkenes Renovasjonsselskap (LiBir IKS): Mandalsregionens Renovasjonsselskap (MAREN AS): Renovasjonsselskapet for Farsund og Lyngdal (RFD): Interkommunalt Renovasjonsselskap (IRS): Hægebostad og Åseral Renovasjonsselsdkap (HÅR): Setesdal Miljø og Gjenvinning IKS: Risør og Tvedestrandregionens Avfallsselskap (RTA AS): Folketall tilknyttet avfallsselskapene i Agder pr : interkommunale selskaper og 30 kommuner Ca 25 mil fra øst til vest og ca 25 mil fra hav til hei Vest-Agder VEST-AGDER Aust-Agder

10 Agder Energi Varme - konsesjonsområde

11 Returkraft fra idè i 2002 til drift i 2010 Kunde- Mulighets- Konsept- Forprosjekt Gjennom behov studie valg myndigheter -føring og kontrakter Oppstart t Drift

12 Mange viktige problemstillinger Deponiforbud/tilgjengelighet av avfall Forholdet til materialgjenvinning Alternative forbrenningsanlegg i Sverige, Danmark og Norge Lokalisering, politisk aksept og miljøforhold Energiavsetning til lokalt fjernvarmesystem Damp til lokal industri eller optimalisering for høy elproduksjon? Juridiske forhold knyttet til offentlige innkjøp, konkurranseregelverk m.v. Organisering, finansiering og eierskap Valg av teknisk løsning og dimensjonering

13 Forbruksavfall i kommunale ordninger i Kristiansandsregionen, ,0 9,3 9,0 8,3 8,0 7,0 6,8 6,0 5,0 4,0 3,2 3,0 2,0 1,0 6,2 5,6 5,2 4,5 4,1 1,8 1,1 Vekst fra foregående år, % 0,

14 Husholdningsavfall per innbygger- utvikling (Avfall Sørs eierkommuner, kg per person per år) Totalt Til gjenvinning Til deponi

15 Restavfallsmengder til deponi Aust- og Vest-Agder 2006 = næringsavfall (totalt tonn) = husholdningsavfall (totalt tonn) Setesdal Miljø & Gjenvinning Indre Agder og Telemark Avfallsselskap (IATA) Hægebostad og Åseral Renovasjonsselskap (HÅR) Risør og Tvedestrand Regionens Avfallsselskap (RTA) A U S T - A G D E R Interkommunalt Renovasjonsselskap Flekkefjord V E S T - A G D E R Agder Renovasjon Lillesand og Birkenes Renovasjonsselskap (LiBiR) Renovasjonsselskapet for Farsund og Lyngdal Mandalsregionens Renovasjonsselskap (MA REN) Renovasjonsslskapet for Kristiansandsregionen (RKR)

16 Fra Hunsfos Varmesentral til Returkraft Forsøk på etablering av et avfallsforbrenningsanlegg ved Hunsfos Fabrikker i Vennesla både midt på 1980-tallet, midt på 1990-tallet og rundt år Agder Energi og Renovasjonsselskapet for Kristiansandsregionen etablerte i 2002 et prosjektsamarbeid for et forbrenningsanlegg med dampleveranse til Falconbridge Nikkelverk og fjernvarme til Agder Energi Varme i Kristiansand. Agder Renovasjon kom med på eiersiden, og prosjektet ble ledet av en styringsgruppe med prosjektledelse i Agder Energi. Konseptstudie- og forprosjektfase med konsekvensanalyse høsten 2006 med beslutning om igangsetting av anbudsprosesser. Størrelsen økt fra 10 tonn/time til 15 tonn pr time. Anlegget flyttet fra Vesterveien til Langemyr etter varsel om innsigelser som følge av nærhet til boligområde på Tinnheia. Bortfall av dampleveranse kompensert ved høy elproduksjon. Agder Energi ønsket i desember 2006 ikke å fortsettes samarbeidet med de interkommunale selskapene (av kommersielle og juridiske grunner) og ville fortsette arbeidet med prosjektet alene. Våren 2007 ble det i stedet enighet om at RKR og Agder Renovasjon skulle kjøpe ut Agder Energi og fortsette arbeidet med Returkraft som et interkommunalt avfallsforbrenningsanlegg ogen leveringsavtale for fjernvarme til Agder Energi.

17

18 Forprosjektering, offentlige forhold og anbud Rambøll København ble høsten 2006 engasjert som forbrenningsteknisk konsulent med lokale konsulenter for grunnarbeider, bygg og miljø Innsalg av prosjektet til elektromekaniske leverandører Konsekvensanalyse førte til at tomtevalg ble endret fra Hannevika til Langemyr ca 5 km fra kvadraturen. Lite lokal motstand, bortsett fra naboer på Strai som ønsket nye utredninger om alternative tomtemuligheter. Reguleringsplan og utslippstillatelse godkjent våren 2007 Anbudsprosess vår/sommer 2007 basert på prekvalifisering Høytrykksanlegg med kapasitet 15 tonn/time optimalisert for høy elproduksjon og fjernvarme, og uten dampleveranse til industri Sterkt fokus på miljø, herunder bruk av beste tilgjengelige teknologi for røykgassrensing, avløpsfri løsning og høy arkitektonisk og estetisk standard

19 Oppstart og byggefase fra november 2007 Fjernvarmeavtale og øvrig forhold mot Agder Energi samt finansiering og kommunale garantier avklart i oktober 2007 Investeringsbeslutning fattet i styremøte Kontraktsinngåelse elektromekaniske leveranser Byggentrepriser Riving av bygg, sprengning, tomt og veianlegg Veidekke Prosjektering, peling og betong Veidekke Bygg (stålstrukturer, fasader, tak, VVS, elektro m.v.) Elektromekaniske entrepriser Ovn/kjel Kontrakt Fisia Babcock Environment Røykgassrensing Kontrakt Alstom/Argillon Turbin/Generator Kontrakt MAN Turbo Rambøll København hovedkonsulent og byggeleder Byggherreorganisasjon ivaretatt av styre og ekstern prosjektleder Første fyr med avfall i ovnen i mai 2010 med forventet oppstart av formell prøvedrift ca 1. juli og overtakelse ca 1. oktober

20 Returkraft på Langemyr

21

22 Returkraft AS Langemyr

23 Prinsippskisse forbrennings- og renseprosess for Returkraft Langemyr

24 Prosjektorganisasjon Returkraft Fjernvarmeselskab / Nettselskab Myndigheder Prosjektleder Knut Skjæveland Engineering Manager Prosjektregnskap Projekt og QA ansvarlig Driftsstøtte QA Innkjøp/Avtaler HMS-koordinator Prosjekt kontroller Offentlige forhold Leverandører (Prosjektering og utførelse) Engineering Manager (Prosjektering B3) Prosjekteringsleder Ovn/kedel Koordinator Koordinator ARK (Arkitekt) Røgrens RIV (VVS-teknikk) Turbine RIE (Elektroteknikk) Tilkopling - strøm RIB /Byggeteknikk) SRO RIS (Brann/sikkerhet) Layout RIA (Akustikk) (Utførelse) Byggeleder B1 Grunnarbeid B2 Betong B4 Rigg & Drift B3 Bygg B1/B2 Veidekke

25 Fra tradisjonell forskaling til glid

26 Glid 1 Oppstart

27 Avfallssilo og ovnshus (glid 1 og 2)

28 Glid 1- blant de største av sitt slag i Norge 16 døgn m 3 betong. 535 tonn armering. ( løpemeter armeringsjern) m 2 veggflate timeverk 550 billass 280 utsparinger / innstøpningsgods / nisjer m skjøtejernskassetter kaffekopper Tilsvarende 600 m engangskopper. 79 m matpakke (med utgangspunkt i 6 skiver pr. mann pr skift)

29 Stemningsbilde fra renseanlegget 1. november 2008 (glid 3)

30 Betongarbeidene nesten ferdige i november 2008

31

32

33

34

35 Langemyr - layout nattskisse

36 Returkraft Organisering og finansiering Returkraft AS ble stiftet sommeren 2007 av RKR og Agder Renovasjon Selskapet eies i dag av 6 interkommunale avfallsselskap i Agder, og avfall fra 85 % av innbyggerne i Agder leveres til Langemyr Returkraft AS er etablert med en aksjekapital på 10 mill kr og 40 mill kr i ansvarlige lån Enova har gitt 35 mill kr i investeringsstøtte til elproduksjon Byggingen av anlegget finansieres ved lån i Kommunalbanken og Kommunekreditt / Nordea og nedbetalingstid 25 år Kristiansand kommune og Arendal kommune har stilt garantier for disse lånene inntil 1,43 milliarder kr Avtaler for behandling av avfall fra husholdningene - basert på tildelt enerett og selvkostprinsippet - gir gunstig finansiering med lav økonomisk risiko for eierkommuner og långivere Totalkostnad inkludert forprosjektfase, tomt og byggelånsrenter frem til overtakelse av anlegget i september 2010 blir på nær 1,5 milliarder kr

37 Offentlig eierskap og tildelt enerett De interkommunale avfallsselskapene har etablert Returkraft AS som et felles eid forbrenningsanlegg i Kristiansand, basert på elproduksjon og leveranse av varme til fjernvarmenettet som bygges av Agder Energi Varme. Husholdningsavfall leveres basert på tildelt enerett og drives etter selvkostprinsippet. Næringsavfall leveres etter markedspris. RKRs styre vedtok å tildele enerett til behandling av restavfall fra husholdninger i RKRs eierkommuner til Returkraft AS, jf anskaffelsesforskriftens paragraf 1-3 (2) bokstav h). Eneretten gjelder fra oppstart av ordinær drift av anlegget Returkraft AS skulle bygge i Kristiansand. Returkraft AS er 100 % interkommunalt eid og har, som følge av selvkostprinsippet og kommunale lånegarantier, vedtektsfestet forbud mot utbytte. Selskapet er av allmennyttig karakter og skal ikke gi fortjeneste (utbytte) til eierne. De ressurser som genereres gjennom virksomheten skal anvendes til realisering av selskapets formål, En privat aktør klaget tildelingen av enerett inn til KOFA, men klagen ble avvist og KOFAs konklusjon var at avtaler med Returkraft som 100 % kommunalt eid selskap og tildeling av enerett til behandling av husholdningsavfall ikke er i strid med regelverk for offentlige anskaffelser.

38 Nærmere om tildeling av enerett Enerett kan tildelse med hjemmel i anskaffelsesforskriftens paragraf 1-3 (2) bokstav h). Selskapet må selv være en offentlig oppdragsgiver som er underlagt regelverket for offentlige innkjøp for Returkraft AS (RK) er dette forsyningsforskriften. RK må tjene almenhetens behov og ikke være av industriell eller forretningsmessig karakter, jf EØS-avtalen og tilhørende rettspraksis. RK må ha nær tilknytning til, og være kontrollert av det offentlige, jf følgende kriterier: eierforhold finanisering/garantier valg av styre m.v. vedtekter, asjonæravtaler RK skal motta husholdningsavfall basert på tildelt og kunngjort enerett med vederlag fra eierkommunene i samsvar med selvkostregelverket. Alternativ bruk av det ulovfestede egenregiunntaket ville gitt sterke begrensninger på muligheten til å ta imot næringsavfall (jf 80-% regelen ).

39 Tildeling av enerett til Returkraft AS RKRs styrevedtak (3.9.07): RKRs styre vedtar å tildele enerett til behandling av restavfall fra husholdninger i RKRs eierkommuner til Returkraft AS, jf anskaffelses-forskriftens paragraf 1-3 (2) bokstav h). Eneretten gjelder fra oppstart av ordinær drift av forbrenningsanlegget Returkraft AS skal bygge i Kristiansand. Eneretten er - i samsvar med regelverket - kunngjort på RKRs hjemmeside. Basert på tildelingen av enerett inngås det en formell leveringsavtale med Returkraft, der det bl. a. avtales varighet, avfallsmengder, kvalitetskrav m.v.. Prisen for husholdningsavfall fastsettes årlig etter selvkost kr/tonn i 2010 Eierselskapene har forpliktet seg til leveranseavtaler på minst 20 år Det er viktig at formelle krav til behandling, vedtak og kunngjøring følges ved tildeling av enerett Eierkommunenes tildeling av enerett/oppgaver til renovasjonsselskapet må være på plass før leveringsavtale inngås

40 Returkraft dagens eiere Avfall Sør AS (Kristiansandsregionen) 49,9 % Agder Renovasjon IKS (Arendal, Grimstad, Froland) 31,0 % Risør og Tvedestrandsregionens Avfallsselskap AS 8,1 % Lillesand og Birkenes Avfallsselskap IKS 6,5 % Setesdal Miljø og Gjenvinning IKS 3,2 % Hægebostad og Åseral Avfallsselskap IKS 1,2 % MAREN AS (Mandalsregionen) har tildelt enerett uten eierskap i Returkraft AS.

41 Status pr medio juni Returkraftprosjektet Kunde- Mulighets- Konsept- Forprosjekt Gjennom behov studie valg myndigheter -føring og kontrakter Oppstart t Drift

42

43

44

45 En viktig regional energiprodusent tonn avfall/år (15 tonn/time) gir energiproduksjon på 45 MW eller 360 GWh/år Elektrisk kraft til nettet: - Kjelanlegg designet for 50 bar trykk og 425 o C - Brutto elkraftproduksjon ca 12 MW eller ca 95 GWh/år ved 8000 driftstimer/år Varme til fjernvarmenettet ( AE Varme AS): - Utvidet konsesjonsområde fra høsten 2007 og noe redusert i Varmesalg i 2009 var 75 GWh - Returkraft AS skal levere grunnlast til fjernvarmenettet - Anlegget kan levere ca 32 MW eller mot 250 GWh varme samtidig med full elproduksjon Kombinasjon med salg av damp til prosessindustri viste seg vanskelig realiserbart Enova har støttet prosjektet med 35 mill kr til elproduksjonen I tillegg støtter Enova Agder Energi Varmes fjernvarmeutbygging

46 Utslippstall for ulike komponenter fra forbrenningsanlegget på Langemyr Normal avgassmengde: Nm3/h. Parameter Forventet konsentrasjon Krav mg/nm3 mg/nm 3 Utslippsrate mg/s Støv ,25 TOC ,63 HCl ,25 HF 0,05 1 1,51 CO ,75 SO ,88 NO X ,13 Cd + TI 0,005 0,05 0,15 Hg 0,005 0,03 0,15 Sum 9 metaller* 0,05 0,5 1,51 Dioxiner 0,05 (ng/nm 3 ) 0,1 (ng/nm 3 ) 60,25 (pg/s) * Tungmetaller: Pb+Cr+Cu+Mn+Sb+As+Co+Ni+V+Ni

47 Noen nøkkeldata for Returkraftprosjektet Prøvedrift fra mai 2010 og overtakelse ca 1. oktober2010 Kapasitet tonn restavfall, hvorav ca 50 % husholdningsavfall i 2010 Produksjon 95 GWh el og opp til 250 GWh fjernvarme Låneramme 1,43 mill kr med kommunale garantier Långivere er Kommunekreditt/Nordea og Kommunalbanken Tilskudd fra Enova 35 mill kr til elproduksjon Aksjekapital 10 mill kr og ansvarlige lån 40 mill kr Behandlingspris for husholdningsavfall 1000 kr/tonn (2010) og næringsavfall til markedspris El- og fjernvarmeinntekter kan på sikt bli i størrelsesorden % av total

48

49 Rammebetingelser og marked for avfallsforbrenning Finanskrisen har medført redusert vekst i avfallsmengdene i Norge og reduserte mengder i Sverige. Dette har sammen med ny forbrenningskapasitet medført fallende priser og økt eksport særlig av næringsavfall til Sverige. Det forventes at avfallsprisene i Sverige kan fortsette å falle som følge av økende ubalanse mellom avfallsmengde og forbrenningskapasitet. Bortfall av sluttbehandlingsavgiften for avfallsforbrenning fra bedrer konkurransesituasjon for norske anlegg med rundt 100 kr/tonn, men særlig nye anlegg sliter likevel med å få avfall til akseptable priser. Lave priser for avfallsforbrenning svekker lønnsomheten i kildesortering og materialgjenvinning, og kan føre til redusert materialgjenvinning på sikt. Med dagens energipriser kan økt avfallsforbrenning i Norge medføre ytterligere forverring av økonomien i eksisterende anlegg. Nye fjernvarmeprosjekter må derfor i stor grad baseres på annet brensel.

50 Fjernvarmeutbygging i Arendal Agder Energi Varme har kjørt ett år på metan (biogass) fra Heftingsdalen Leverer rundt 650 mw i gjennomsnitt, arbeid i gang for å øke dette Har installert 2 flisovner - totalt 2.5 MW Pvarmesentralen i Parkveien dimensjonert for GWh leveranser Dette antar vi dekker Arendal behov i 5-10 år

51 Agder Energi Varme - fjernvarmenett 2010 Kr.sand Leverer i 2009: 75 GWh Målsetting 2020: GWh Risør Leverer i 2009: 2,0 GWh Målsetting 2020: 5 GWh Arendal Leverer i 2009: GWh Målsetting 2020: 25 GWh Grimstad Leverer i 2009: 3 GWh Målsetting 2020: GWh Sum hele Agder Leverer i 2009: rett under 100 GWh Målsetting 2020: GWh

52 Fjernvarme AEVs vurderinger pr juni 2010 Fokuserer på områder med energitetthet Vi har store oppgaver spesielt i KrS, men også Arendal/Grimstad Det planlegges nye bydeler som vi kan knytte på Vurderer løpende sammenknytting av Øst/Vest over Topdalsfjorden Vi arbeider inn mot reguleringsplan for å få FV inn med Metro-tanken Da etableres FV i energitette områder som en del av ny infrastruktur Det er viktig med forståelse for hvor FV er bra, og hvor det ikke er best (Tommelfingerregel > 10 GWh pr km rør = fornuftig utbygging) Lister regionen har identifisert ca 15 GWh i hele regionen Blir for lite og spredt til fjernvarme Må etablere lokale energisentraler, med begrenset spredenett Punktanlegg har mer fokus på brensel logistikk, enn distribusjon av varmt vann AE Innovasjon fokuserer på punktanlegg gjennom NEG NEG kjøper, kverner og leverer flis (brensel) Vi vet det også er flere punktanlegg planlagt i Agder-fylkene Vi er klar til å møte opp for å gi vårt bidrag til at beste løsning velges

53 Utvikling i Kristiansand AEV bruker mye penger på videreutvikling av fjernvarme i Kr. Sand Langemyrstrekket er klart i september, med ny spiss/back-up sentral Har startet arbeide med Vågsbygd/Vesterveien klar høsten 2011 Starter planlegging av mulig trase over Topdalsfjorden ( i ny E18 bro) Arbeider sterkt med leveranser til nye større bygg i sentrum Opplever at kommunen virkelig tar FV på alvor Er litt usikre på veksttakt i nye planlagte områder grunnet finanskrisen Arbeider med muligheter for å utnytte også sommervarme fra Returkraft

54 Stavanger Aftenblad

55 Stavanger Aftenblad

56 Rammebetingelser og marked for fjernvarme Finanskrisen har også medført redusert lønnsomhet for utbygging av nye og eksisterende fjernvarmenett. Er dette et midlertidig tilbakeslag? Kan langsiktige infrastrukturinvesteringer som fjernvarme konkurrere om prioritet f. eks. i de store kommersielle energiselskapene uten at rammetingelsene bedres (avskrivningsregler, tilskudds ordninger m.v.)?. Økende skepsis og konflikter i forhold til bruk av tilknytningsplikt t i likt for fjernvarmenett i nye boligområder særlig småhusbebyggelse, jf Justneshalvøya og Sola. Kan sterk prioritering av fjernvarme hindre konkurranse og utvikling av andre og potensielt bedre energiløsninger som passivhus eller andre nye innovative løsninger basert f. eks. på jordvarme, el. eller bio? Bør virkemiddelapparatet for fjernvarme prioritere videre utvikling av (etablerte) løsninger i tettbefolkede og bymessige områder eller er mindre lokale anlegg f. eks. basert på lokale bioenergiressurser like bra totalt sett?

57 Returkraftprosjektet - oppsummering Prosjektet gjennomføres som følge av deponiforbudet og som et regionalt energi-, miljø- og klimatiltak Kommunalt eierskap, tildelt enerett og selvkostprinsipp for husholdningsavfall er sentrale forutsetninger som sikrer akseptabel økonomi og risiko i prosjektet Prosjektet har gunstig og langsiktig finansiering med kommunale lånegarantier og lån i Kommunalbanken og Kommunekreditt Returkraft er et robust anlegg dimensjonert for økende d avfallsmengde i Agder og fjernvarmesalg i Kristiansand Langsiktige avtaler for husholdningsavfall og mottak av næringsavfall frem til anlegget utnyttes fullt ut for husholdningsavfall Langsiktig fjernvarmeavtale og høy produksjon av elektrisitet gjør at opp mot 40 % av driftsutgiftene på sikt kan dekkes av energisalg Videre fjernvarmeutbygging og salg av sommervarme er viktig for både økonomi og miljøprofil for prosjektet Over 1 million arbeidstimer 11 nasjonaliteter mer enn 1000 arbeidstakere involvert 7 mindre fraværsskader

58 God sommer og takk for meg!