BÆRUM KOMMUNE. Planprogram for Fornebu revisjon av kommunedelplan 2. BÆRUM KOMMUNE Juni J.post nr: 16/42798 Dokumentnummer:

Transkript

1 BÆRUM KOMMUNE Planprogram for Fornebu revisjon av kommunedelplan 2 BÆRUM KOMMUNE Juni 2016 J.post nr: 16/42798 Dokumentnummer: Side 1 av 26

2 Plannavn Kommunedelplan 3 for Fornebu Arkivsak ID 16/8446 Plan ID Formål/Hensikt Planarbeidet skal sikre en revisjon av kommunedelplan 2 for Fornebu for å legge til rette for økt utnyttelse og mer bymessig utvikling av Fornebu. Planen skal sikre - Bærekraftig utvikling av Fornebu med bymessige kvaliteter - Tilrettelegging for et godt samfunn med møteplasser, variasjon i fritids-, kultur- og tjenestetilbud - Tilstrekkelige arealer til sosial og teknisk infrastruktur - Høye miljøambisjoner - Høy kvalitet på bebyggelse og uteareal - Videreføring og styrking av eksisterende grøntstruktur Planavgrensning Dagens planavgrensning til kommunedelplan 2 videreføres. Analyseområde vil kunne dekke et større område. Sammendrag Planprogrammet redegjør for sentrale problemstillinger og hensyn som skal tas i forhold til miljø og samfunn. Temaene er knyttet til: - Landskap, grønnstruktur og biologisk mangfold - Boligstruktur og bystruktur - Minste uteoppholdsareal - Sentrumsutvikling og næringsutvikling - Kulturminner og kulturmiljø - Teknisk infrastruktur - Sosial infrastruktur og nærmiljø - Fareområder og forurensning Arealplankartet vil tilpasses gjeldende tegneregler. Framdriftsplan Organisering Planprogrammet skal legges til grunn for utredninger som skal gjøres i planarbeidet. Fastsettelse av planprogram september 2016 i Formannskapet Utarbeidelse av planforslag høsten 2016 Høring av planforslag januar 2017 Vedtak av plan april 2017 i Kommunestyret Arbeidet er organisert som et prosjekt med styringsgruppe og arbeidsgruppe. Arbeidet ledes av Områdeutvikling. Arbeidsgruppen vil knytte til seg ulike etater i kommunen, og eventuelt eksterne ressurser, ved behov. Prosjektgrupper: Andre myndigheter, grunneiere, velforeninger, interesseorganisasjoner. Politisk behandling: Arbeidet styres av Formannskapet som kommuneplanutvalg 2

3 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 INNLEDNING MANDAT FORMÅL MED PLANARBEIDET PLANAVGRENSNING LOVGRUNNLAGET OG OVERORDNEDE FØRINGER KOMMUNALE PLANER GJELDENDE LOKALT REGELVERK FOR FORNEBU PLANER UNDER ARBEID PLANPROSESS ORGANISERING FREMDRIFT MEDVIRKNING UTREDNINGSBEHOV I PLANPROSESSEN BESKRIVELSE AV PLANOMRÅDET STEDET LANDSKAP AREALBRUK OG STØRRELSE BEBYGGELSE KULTURMINNER OG KULTURMILJØ GRØNNSTRUKTUR SOSIAL INFRASTRUKTUR TEKNISK INFRASTRUKTUR FAREOMRÅDE OG FORURENSNING EIENDOMSFORHOLD VIKTIGE PROBLEMSTILLINGER I FORHOLD TIL MILJØ OG SAMFUNN STRATEGI FOR FORTETTING KRAV TIL KONSEKVENSUTREDNING MILJØ/KLIMA LANDSKAPSUTFORMING, GRØNNSTRUKTUR OG BIOLOGISK MANGFOLD BOLIGSTRUKTUR,BYSTRUKTUR OG SENTRUMSUTVIKLING MINSTE UTEOPPHOLDSAREAL NÆRINGSUTVIKLING KULTURMINNER OG KULTURMILJØ TEKNISK INFRASTRUKTUR SOSIAL INFRASTRUKTUR/NÆRMILJØ FAREOMRÅDER OG FORURENSING OPPFØLGING AV PLANFORSLAGET ØKONOMISKE KONSEKVENSER FOR KOMMUNEN KILDEHENVISNING

4 1 Innledning 1.1 Mandat Kommunestyret vedtok 27.april 2016 at det skal igangsettes revisjon av kommunedelplan 2 for Fornebu med tanke på økt utnyttelse. KST - 036/ : Vedtak: 1. Kommunedelplan 2 (KDP2) for Fornebu revideres med tanke på å øke utnyttelsen. 2. Rådmannen bes fremme forslag til planprogram for revisjonen av kommunedelplanen. Planprogrammet skal baseres på følgende forhold: A. Det skal utarbeides en oversikt som viser virkninger og konsekvenser av endringene til den nye planen. B. Dagens fordeling av arealbruk mellom grøntområder og utbyggingsområder videreføres. C. Økt utnyttelse i tråd med prinsippene i gjeldende KDP2 høyest utnyttelse langs fremtidig metrotrasé og med avtrappende utnyttelse mot vest. Økt utnyttelse primært på ubebygde byggeområder. D. Byggehøyder basert på prinsippene i gjeldende KDP2 - høyere langs fremtidig metrotrasé og med avtrappende høyder mot parken og kysten. E. Oppførte bygg skal hensyntas i den videre utforming. F. Grad av utnyttelse for de enkelte delområder defineres i form av prosent bruksareal (% BRA), byggehøyde og krav til uteoppholdsareal. G. Det skal fremmes klare rekkefølgebestemmelser som sikrer at tilfredsstillende sosial og teknisk infrastruktur blir opparbeidet i tråd med utbyggingen. Fornebu skal ha en like god dekning av idretts- og kulturtilbud som sammenlignbare kommuner. Det må avklares hva som er mulig å bygge ut før Fornebu banen og Vestre lenke (tilkobling fra E18 i vest til Fornebu) Fornebu er etablert. H. Ny utbygging skal redusere klimagassutslipp slik at Fornebu bidrar til å oppfylle de nasjonale målene om at Norge skal være klimanøytral innen Parkeringsnormen må evalueres. I. Sosial boligprofil skal gjennom bestemmelser og avtaler videreføres og forsterkes. J. Bred medvirkning. K. Det skal vektlegges variasjoner i det arkitektoniske uttrykk, materialbruk og farger. 1.2 Formål med planarbeidet Formålet med planarbeidet er å revidere kommunedelplan 2 for Fornebu for å legge til rette for økt utnyttelse og bymessig utvikling av Fornebu. I hovedsak videreføres plangrepet i kommunedelplan 2, og arealfordelingen mellom grøntområder og utbyggingsområder videreføres i sin helhet. Det skal legges til rette for en bærekraftig utvikling, et godt samfunn med et godt bomiljø og et godt tilbud av tjenester-, fritids- og kulturtilbud. Planen skal sikre - Bærekraftig utvikling av Fornebu med bymessige kvaliteter - Tilrettelegging for et godt samfunn med et mangfold av møteplasser, variasjon i fritids-, kultur- og tjenestetilbud - Tilstrekkelige arealer til sosial og teknisk infrastruktur - Høye miljøambisjoner - Høy kvalitet på bebyggelse og uteareal - God bokvalitet inne og ute 4

5 - Videreføring og styrking av eksisterende grøntstruktur - Godt oppvekstmiljø for barn og unge - Bærekraftig og attraktiv næringsutvikling - Oppdatert arealplankart etter gjeldende tegneregler 1.3 Planavgrensning Planavgrensningen i gjeldende kommunedelplan 2 videreføres. Tilgrensende områder og spesielt mot Lysaker, vil være med i analysegrunnlag for å sikre gode og naturlige overganger. Forslag til planavgrensning. Planavgrensningen er tilsvarende som for KDP Lovgrunnlaget og overordnede føringer Lov om planlegging og byggesaksbehandling (plan- og bygningsloven), 27. juni 2008 Revisjon av kommunedelplan skal utføres etter plan- og bygningslovens 11-4, i tråd med kommunens arealstrategi og arealdel. Etter 4-1 skal det for alle planer som kan få vesentlige virkninger for miljø og samfunn, utarbeides planprogram som grunnlag for planarbeidet. Etter 4-2 skal planens virkninger for miljø og samfunn konsekvensutredes. Lov om forvaltning av naturens mangfold (naturmangfoldloven), 19.juni omhandler kunnskapsgrunnlaget som skal ligge til grunn for offentlige beslutninger som berører naturmangfoldet. Konsekvenser og tiltak for å minimere belastningen på naturvernområdene på Fornebu vil være sentralt i planarbeidet. Annet aktuelt lovverk 5

6 Lov om vern mot forurensing og om avfall (forurensningsloven) av 13. mars Lov om kulturminner (kulturminneloven) av 9. juni Statlige planretningslinjer for samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging, Retningslinjene har som mål å sikre god steds- og byutvikling. Planlegging skal gi samfunnsøkonomisk effektiv arealutnyttelse og bidra til å utvikle bærekraftige byer og tettsteder, legge til rette for verdiskaping og næringsutvikling, og fremme helse, miljø og livskvalitet. Utbyggingsmønster og transportsystem bør fremme utvikling av kompakte byer og tettsteder. Regional plan for areal og transport i Oslo og Akershus, desember 2015 Regional plan peker ut en felles retning for areal- og transportutviklingen i regionen for å håndtere fremtidig befolkningsvekst slik at man kan reise mellom hjem og arbeid på en effektiv og miljøvennlig måte. Målet er at Osloregionen skal være en konkurransedyktig og bærekraftig region i Europa, at utbyggingsmønsteret skal være arealeffektivt basert på prinsipper om flerkjernet utvikling og bevaring av overordnet grønnstruktur og at transportsystemet skal være effektivt, miljøvennlig og med tilgjengelighet for alle slik at behov for bilbruk blir minst mulig. Nasjonal transportplan Overordnet mål for nasjonal transportplan er å oppnå et effektivt, tilgjengelig, sikkert og miljøvennlig transportsystem. Veksten i persontransporten i de største byområdene skal tas av kollektivtransport, sykkel og gange. Rikspolitiske retningslinjer for å styrke barn og unges interesser i planleggingen, Retningslinjene har som formål å synliggjøre barn og unges interesser i planlegging og byggesaksbehandling. Retningslinjene sier at barn og unge skal være sikret mot forurensning, støy, trafikkfare og annen helsefare, og at det i nærmiljøet skal finnes arealer hvor barn kan utfolde seg og skape sitt eget lekemiljø. SPR for differensiert forvaltning av strandsonen langs sjøen, Retningslinjene følger opp byggeforbudet i 100-metersbeltet langs sjøen. Målet er å ivareta allmennhetens interesser og unngå uheldig bygging langs sjøen. I 100-metersbeltet skal det tas særlig hensyn til natur- og kulturmiljø, friluftsliv, landskap og andre allmenne interesser. SPR for klima- og energiplanlegging i kommunene, Statlig retningslinje som setter nasjonale mål for klima og energiplanleggingen i kommunene. Kommunen skal i egne planer innarbeide tiltak og virkemidler for å redusere utslipp av klimagasser og sikre mer effektiv energibruk og miljøvennlig energiomlegging i tråd med retningslinjen. Oslopakke 3 Statlig medfinansiering av Fornebubanen fordrer å utnytte de samfunnsmessige investeringene i bane. En fortetting langs fremtidig banetrasé kan gi grunnlag for bidrag fra grunneiere til finanseiring. Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging, Regjeringens forventninger er at reduksjon av klimagassutslippene vektlegges gjennom planlegging og lokalisering av næringsvirksomhet, boliger, infrastruktur og tjenester. Viktige verdier av naturmangfold og landskap, friluftsliv, kulturminner og kulturmiljø skal identifiseres og ivaretas i regionale og kommunale planer. Regjeringen forventer at Fylkeskommunene og kommunene samarbeider om planlegging for verdiskaping, bærekraftig næringsutvikling og innovasjon i partnerskap med næringslivet og regionale og lokale aktører. Det skal settes av tilstrekkelig arealer som er lokalisert ut fra hensynet til samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging. 6

7 Forskrift om konsekvensutredninger for planer etter plan- og bygningsloven av Forskriften sier hvilke planer som skal konsekvensutredes. Iht. 2 c) skal kommunedelplaner med områder for utbyggingsformål konsekvensutredes. Iht. 2 f) skal reguleringsplaner for tiltak som Industrianlegg, næringsbygg, bygg for offentlig eller privat tjenesteyting og bygg til allmennyttige formål med et bruksareal på mer enn m2 eller som omfatter et planområde på mer enn 15 dekar konsekvensutredes. Iht. 3 skal det vurderes nærmere om områdereguleringer som innebærer andre vesentlige endringer av kommuneplan enn områdereguleringer på mer enn 15 dekar som omfatter nye områder til utbyggingsformål. Planprogrammet omtaler i pkt 4.1 behovet for supplerende konsekvensutredninger 1.5 Kommunale planer Kommuneplanen - arealstrategi for Bærum kommune Arealstrategi for Bærum kommune, vedtatt i kommunestyret , legger hovedprinsippene for utvikling av Bærum. Hovedutbyggingsretningene er Fornebu, Bekkestua, Sandvika og Fossum. Den øvrige boligbyggingen skal styres til kollektivknutepunkter og sentre som ligger til banetraséer. Det skal påses at utbygging i kollektivknutepunkter og sentre er arealeffektiv og konsentrert, og at gjenbruk av allerede bebygde arealer i disse prioriteres. Senterområdene skal gis en variert funksjonssammensetning og senterstrukturen skal brukes bevisst ved lokalisering av kommunale tjenester. Kommunedelplan 2 Fornebu vedtatt i 1999 Kommunedelplan for etterbruk av Fornebu er utarbeidet i to trinn. Kommunedelplan 1 vedtatt av Bærum kommunestyret i 1996 og kommunedelplan 2 vedtatt i 1999 som definerer en mer detaljert utforming av plan for etterbruken. Kommunedelplan 2 fastlegger hovedgrepet i planutformingen med grøntområder, byggeområder, naturreservat med buffersone og trafikksystem. Planen inneholder detaljert områdeinndeling med fastleggelse av arealbruk, utnyttelse, byggehøyder og forslag til boligtyper og planen viser hovedprinsipper for utforming av vei- og kollektivsystem. Kommundelplanen inneholder en vurdering av utbyggingsøkonomi til opprydning, vei, vann, avløp, grønnstruktur og ev. anlegg for grønnstruktur. Planen belyser behov for etappevis utbygging av sosial infrastruktur og gjennomgår forutsetninger for helhetlig gjennomføring av utbyggingen. Gjeldende reguleringsplaner innenfor planområdet PlanID Plannavn Ikrafttredelse Fornebu, Oslo Lufthavn Oksenøen bruk Fornebu felt Ny Snarøyvei, Oksenøyveien Terminalbygget (kommunedelplan) Kommundelplan 2 for Fornebu Storøya område 12 og 13 på Fornebu Ny Snarøyvei del 2, Terminalbygget Sportsplassen Fornebu område 3 felt K Fornebu, felles grøntområder og indre ringvei m.m Fornebubanen (nordre del) Fornebubanen (søndre del)

8 PlanID Plannavn Ikrafttredelse Fornebu, område 3, Fornebu gård, SAShotellet m.m Fornebu, område 5, Hundsund grendesenter Fornebu, del av område 4.1, felt A Fornebu, område 4.2, Rolfsbukta Fornebu, område 1.2 og 1.3, med omlagt bane Fornebu, område Fornebu, område 8.5, 8.6 og Fornebu, område Fornebu, område 9.5, Storøya Fornebu, område 5.2 søndre del, Hundsund Fornebu, område Fornebu, område 8.8 og Fornebu, område 5.2 Nordre del, Hundsund Fornebu, område 7.1, Oksenøen Bruk, sørvestre del Martin Linges vei 10 m.fl Fornebu, område 3, Villa Birkeli m.v Fornebu, del av område Fornebu, område 4.1 felt C Fornebu område 3 felt K Fornebu område 4.1 felt A profilbygget Fornebu felt 8.6/ Fornebu område 5.2 Hundsund felt B (områderegulering) Fornebu område 1.2 og deler av Fornebuporten Fornebu område Fornebu, område 4.2 Rolfsbukta felt Fornebu område 5.2 felt B (områderegulering) Fornebu Lysaker Metrotrasé Fornebuporten B (områderegulering) Fornebu-Rolfsbukta nord og Rolfstangen Fornebu Nansenparken barnehage Kommunedelplan for kulturminner og kulturmiljøer , vedtatt Kommunedelplanen viser flere registrerte kulturmiljøer innenfor planområdet, blant annet omkring det gamle flytårnet, Oksenøya bruk, Sjøflyhavna kro og Hareløkken hageanlegg. Kommunedelplan for E18-korridoren Lysaker-Slependen, vedtatt Kommunedelplanen legger til rette for regulering og senere utbygging av ny E18 gjennom Bærum. Inkludert i planen er ny forbindelse fra E18 til Fornebu, kalt Vestre lenke. Fornebu Lysaker metrotrasé Ruter AS, på oppdrag fra Akershus fylkeskommune, planlegger ny Fornebubane mellom Majorstuen og Fornebu. Planforslaget omfatter fire stasjoner; Lysaker, Arena, Flytårnet og Fornebu senter. Forslag til områderegulering for metrotrasé mellom Lysaker og Fornebu, 8

9 delområde Fornebu Lysaker ble vedtatt av kommunestyret i Bærum kommune den Forslag til områderegulering for metrotrasé mellom Lysaker og Fornebu, delområde Lysaker stasjon alternativ 2 ble vedtatt av kommunestyret i Bærum kommune Energi- og klimaplan for Bærum kommune Energi- og klimaplanen har som målsetning reduksjon av energibruk og utslipp av klimagasser. I Bærum står veitrafikk for hoveddelen av klimagassutslippene. 75 % av trafikken er Bærumsgenerert. Behov for privatbil i Bærum skal reduseres ved hjelp av arealplanlegging og forbedret infrastruktur. Økt transportbehov som følge av vekst skal i hovedsak dekkes med offentlige kommunikasjonsmidler samt økt gange og sykkelbruk. Det er igangsatt arbeid med «Klimaklok kommune» som vil avløse Energi- og klimaplanen. 1.6 Gjeldende lokalt regelverk for Fornebu Det er utarbeidet flere veiledere og retningslinjer som gjelder kun for Fornebu. Det vil i planprosessen bli vurdert oppdateringer og strukturelle endringer, og om innholdet fanges opp i øvrig regelverk for kommunen og dermed er overflødig. Estetiske retningslinjer for Fornebu Retningslinjene skal benyttes i alle faser av utbyggingen. Sammen med KDP 2 og andre planforutsetninger skal den legges til grunn ved utarbeidelse av reguleringsplaner. Videre skal den gi direkte føringer for prosjektering og behandling av byggesaker og utomhusplaner. Den skal legges til grunn for alle fysiske arbeider og detaljer, også tiltak unntatt saksbehandling etter plan- og bygningsloven. Retningslinjene fokuserer på de elementer som skal danne helhet og sammenheng på Fornebu og den skal sikre at intensjonene om god estetisk kvalitet og høyverdig samtidsarkitektur blir ivaretatt i alle saker. Retningslinjer for navnsetting på Fornebu Utbyggingen av Fornebu vil omfatte veier, plasser, torg og steder som trenger navn. Kommunen ved Formannskapet er vedtaksorgan for kommunale gater, veier, anlegg, parker og torg. Som adresseringsmyndighet er det kommunen som vedtar eventuelle offisielle navn også på private veier. Fylkeskommunen er vedtaksorgan for fylkeskommunale veier og anlegg. Statens kartverk er vedtaksorgan for alle navn i statlig sammenheng. Bomilljøveileder for Fornebu Bomiljø på Fornebu er en veileder med retningslinjer for bomiljøet på Fornebu. Hensikten er å gi føringer for hvordan et godt bomiljø skal sikres i den fysiske planleggingen. Håndbok for belysning på Fornebu Håndbok for belysning for Fornebu ble laget med bakgrunn i at Bærum kommune og utbyggerne av Fornebu ønsker et enhetlig formspråk for belysningsanleggene. Håndboken inngår som en del av de pålagte føringer for estetikk, for utbyggingen av infrastruktur og bygningsmasse på Fornebu. Veileder for miljøriktig prosjektering og bygging på Fornebu Miljøveilederen skal veilede og inspirere byggherrer og rådgivere til å gjennomføre miljøeffektive prosjekter på Fornebu. Gjenbruk og resirkulering av masser på Fornebu Veilederen skal bistå utbyggere og rådgivere med gjenbruk og resirkulering av lokale overskuddsmasser på Fornebu. Sykkelveier på Fornebu Veilederen definerer premissene for utbygging av sykkelveinettet på Fornebu. Gang- og sykkelveinettet på Fornebu skal ha en systematisk oppbygning. 9

10 Retningslinjer for vakumanlegg for transport av avfall på Fornebu Generelle retningslinjer og føringer for utforming av vakumanlegget for å sikre beboerne et godt og servicevennlig anlegg. Miljøoppfølgingsprogram - Etterbruk av Fornebu Det er utarbeidet et miljøoppfølgingsprogram for Fornebu som ble godkjent av Arbeids- og administrasjonsdepartementet Miljøoppfølgingsprogrammet skal sikre at kunnskapen om virkninger for naturressurser, miljø og samfunn bli systematisk nedfelt i videre planlegging og utbygging. Programmet er et rammeverk som gir føringer for planmyndigheter, grunneiere og utbyggere på Fornebu. Målene skal nedfelles i reguleringsplanene for Fornebu og følges opp i byggesaksbehandlingen. 1.7 Planer under arbeid Mulighetsstudie for område og brannstasjonstomten på Fornebu Mulighetsstudie skal se på mulige løsninger for lokalisering av ungdomsskole, videregående skole med tilhørende idrettsanlegg og bibliotek, kulturarenaer i samspill med eksisterende kulturmiljø, bolig, næring og fremtidig brannstasjon. Arbeidet skal være ferdig til 1.oktober Reguleringsplan for E18-korridoren Lysaker-Slependen Reguleringsplan for E18 korridoren Lysaker-Slependen settes etter planen opp til politisk behandling før sommeren Reguleringsplanen inkluderer ny tilkoblingsvei til Fornebu (Vestre lenke) som er helt avgjørende for videre utvikling av Fornebu. Detaljregulering for område 7.3 Planforslaget legger opp til ca 340 leiligheter med tilhørende utearealer og strøkslekeplass. Planområdet er det første området som foreslås med økt utnyttelse i tråd med kommunestyrets vedtak Planforslaget settes opp til politisk sluttbehandling før sommeren Detaljregulering for videregående skole Innenfor område 8.6/8.7 er det avsatt areal regulert til offentlig bygg undervisning og er tiltenkt videregående skole på Fornebu. Bærum kommune mottok forslag til detaljreguleringsplan 11.april Planforslag frem til politisk behandling er under utarbeidelse. 2 Planprosess 2.1 Organisering Arbeidet vil bli organisert med en styringsgruppe, en arbeidsgruppe og prosjektgrupper. Utvidet arbeidsgruppe Styringsgruppe Arbeidsgruppe Prosjektgrupper med eksterne 10

11 Planarbeidet vil bli ledet fra Områdeutvikling. Arbeidsgruppen vil ved behov knytte til seg en eller flere utvidede arbeidsgrupper med interne bidragsytere fra ulike avdelinger i kommunen. Det vil parallelt etableres prosjektgrupper med eksterne deltakere, som grunneiere, interesseorganisasjoner, velforeninger, øvrige myndigheter mv. Rådmannen vil utpeke representanter til de administrative arbeids- og styringsgruppene. 2.2 Fremdrift Planprosess Faser i planarbeidet Deltakere Tidsrom 1. Planprogram/ oppstart av planarbeid Utarbeide forslag til planprogram Arbeidsgruppe, utvidet arbeidsgruppe Mai Utarbeiding av planforslag 3. Politisk behandling 4. Offentlig ettersyn/ høring 5. Politisk behandling/ Vedtak Forslag til planprogram Formannskapet Juni 2016 Høring planprogram/ varsling oppstart planarbeid Medvirkning barn og unge Øvrig medvirkning samkjøres med arbeidet om Fornebusamfunnets videre utvikling. Detaljert plan for brukermedvirkning er ikke definert Alle 8.august september uker Barnetråkk Storøya Barnetråkk Snarøya Barnetråkk Hundsund Flere i ulike sammenhenger 20.mai april 2016 Før sommeren 2016 Tidspunkt ikke satt Vedtak planprogram Formannskapet September 2016 Utarbeiding planforslag, Arbeidsgruppe/ Mai 2016-Desember samarbeid med grunneiere prosjektgruppe 2016 og andre Medvirkningsopplegg Utredninger/ stedsanalyse ROS Arbeidsgruppe/ prosjektgruppe/ konsulenter Arbeidsgruppe/ prosjektgruppe, alternativt konsulent Planutvalget Formannskapet Løpende Løpende 1.gangsbehandling av Januar 2016 planforslag Offentlig ettersyn/ høring Alle 6 uker Folkemøte Alle Bearbeiding planforslag Arbeidsgruppe 2.gangsbehandling av Før sommeren 2017 planforslag Planutvalget Formannskapet Kommunestyret 2.3 Medvirkning Det skal sikres bred medvirkning i planprosessen. Det er naturlig at befolkningen, grunneiere, velforeninger og organisasjoner medvirker i planprosessen utover det lovpålagte kravet til varslinger/høringer. Frem til kommunestyrevedtaket 27.april 2016, har det vært avholdt to folkemøter på Fornebu i tillegg til utarbeidelsen av en planfaglig rapport. Prosessen fra 11

12 folkemøtet 9.desember med evaluering som tema er tilgjengelig på j.post.nr 15/ Den planfaglige rapporten er tilgjengelig på j.post.nr. 15/ mai hadde kommunen informasjonsstand på arrangementet «Vårt Fornebu» på nabofeste i Nansenparken. Parallelt med informasjon, hadde besøkende mulighet til å markere «sitt møtested» på kart, for å kartlegger gode møtesteder i dag, ønskede møtesteder i fremtiden og deres innhold. Brukermedvirkningen ga 96 innspill fra hele spennet i befolkningen. Innspillene vil bli aktivt brukt i det videre planarbeidet. Det er pågående arbeid barn og unge på Fornebu om midlertidig bruk av område 9.2. Videre plan for medvirkning: - Barnetråkk utføres på Hundsund skole våren Utstilling av mulighetsstudiet av område (Tårnet) - Møter med interesseorganisasjoner, grunneiere og velforeninger om ulike forhold, bl.a. naturvernområdene og Nansenparken med økt antall brukere - Informasjonsmøter Metode og organisering av medvirkning vil gjøres i samarbeid med arbeidet med Fornebusamfunnets videre utvikling. Prosessene går parallelt. 2.4 Utredningsbehov i planprosessen Analyse av grøntarealene, herunder naturvernområdene Det må foretas en kartlegging av de opparbeidede grøntarealene for å vurdere om det bør gjøres opparbeidingstiltak for å gi et bredere og større aktivitetstilbud enn det som er tilgjengelig i dag. Naturvernområdene må analyseres og tiltak for å hindre forstyrrelser på dyrelivet må vurderes. Det er behov for en utredning om kvantitet vs kvalitet på utearealer, slik at en reduksjon i krav til minste uteoppholdsareal ikke reduserer kvaliteten i boligområder, og i barnehager og skoler. Trafikkanalyse Det må foretas en vurdering av trafikkforholdene ved økt utnyttelse. Dette må analyseres ut i fra trinnvis utbygging, og med og uten bane og ny tilkobling til E 18 (Vestre lenke) på plass. Det er behov for å ha en sikker fremdrift ift hvor mange boliger som kan bygges frem til metro og Vestre lenke er etablert. Bokvalitet Det er nødvendig å definere grad av utnyttelse innenfor hvert enkelt boligområde. I det må også struktur, typologi (boligtype), forholdet til parken og gate/vei, størrelser på gårdsrom, uteareal og høyder analyseres og defineres. Det bør åpnes opp for at et større mangfold av parametre for bokvalitet kan legges til grunn ved planlegging av boligområdene. Typologi og leilighetsstørrelse For å kunne sikre et mangfold av boligtyper og -størrelser ved et ferdig utviklet Fornebu, er det nødvendig å se på mulighetene for å definere bebyggelsesstruktur og andel av ulike leilighetsstørrelser (rom eller m2 bruksareal) innenfor hvert boligområde. Landskapsanalyse Analysere fjernvirkning og nærvirkning av høyder, bebyggelse, funksjoner og kartlegge sol/skyggeforhold. Miljø Fornebuutviklingen har vært et miljøfyrtårn og det må utredes hvilke nye ambisjoner som skal være for den fremtidige utbyggingen. Sosial infrastruktur Det er gjort et grundig behovsanalysearbeid i forkant av kommunestyrevedtaket, men det er behov for å se på lokalisering av fremtidig sosial infrastruktur for å oppnå gode 12

13 løsninger i et fremtidig utbygd Fornebu og oppnå fornuftig sambruk mellom ulike funksjoner. Teknisk infrastruktur Det er gjort et grundig behovsanalysearbeid i forkant av kommunestyrevedtaket. Det er nødvendig å ytterligere konkretisere behovet, fastsette fremdriftsplan og arealfeste arealkrevende behov. Prinsipplan for offentlige rom, forbindelser og møteplasser for å binde de ulike områdene bedre sammen med hverandre og med parken. Inkludert lokalisering av strøkslekeplasser. Massehåndteringsplan Videreføre og oppdatere gjeldende massehåndteringsplan Oppdatere og eventuelt omstrukturere gjeldende veiledere og håndbøker for Fornebu Konsekvensutrede planens virkning på miljø og samfunn. Det vises til pkt 4 for nærmere informasjon. 3 Beskrivelse av planområdet 3.1 Stedet Fornebulandet er en halvøy i Bærum kommune. Planleggingen av etterbruken av Fornebu pågikk i mange år. Gjeldende arealplan for området ble vedtatt av kommunestyret i Bærum kommune i juni Området bærer i dag preg av å være et utbyggingsområde. Den overordnede grønnstrukturen og teknisk infrastruktur er etablert og det er bygget ca 2000 leiligheter. Store utbyggingsområder ligger brakk. 3.2 Landskap Fornebulandet er innrammet av vann og grøntområder. Fornebu har store friområder, naturvernområder og Nansenparken som en stor sentralpark. Alle grøntområdene henger sammen takket være brede grøntdrag. Fornebulandet er i hovedsak et flatt landskap, men det har vært ønskelig å innføre en viss variasjon i topografien i mindre skala. Dette er gjort ved å heve Forneburingen noe, for å kunne gi muligheter for utsyn. Dette har gitt et vannskille slik at overvann renner enten ut i fjorden eller inn mot vannspeilet i Nansenparken. Den overordnede grønnstrukturen gir et tydelig grønt landskapsuttrykk der de grønne armene forbinder de omkransende grøntområdene sammen. Det er lagt vekt på lokal og åpen overvannshåndtering, slik at vann er et sentralt element også i sentrale deler av Fornebulandet, med sentraldammen ved Festplassen. 13

14 Flyfoto sett fra sørvest. Foto: Terje Løchen 3.3 Arealbruk og størrelse Fornebu er definert som et av Bærum kommunes hovedutbyggingsområder. Innenfor planområdet er det avsatt definert areal til bolig, næring, sosial infrastruktur. Teknisk og grønn infrastruktur er i hovedsak etablert. Landarealet innenfor plangrensen er på 3113 daa. Fornebu er ca 3 km fra nordøst til sørvest, og 1,5km fra nordvest til sørøst. 3.4 Bebyggelse Det overordnede plangrepet på Fornebu, gjort i kommundelplan 2 vedtatt i 1999, definerer en tydelig struktur og inndeling av områder med ulikt arealformål. Grønnstrukturen ligger med en sentralpark med grønne armer som strekker seg fra sentralparken og ut gjennom bolig- og næringsområdene til sjøen. Utbyggingen startet med næringsområdene i øst og med boligbebyggelse i sør som nå strekker seg inn til Forneburingen og mellom Snarøyveien og Forneburingen. Boligområdene preges av ulik bebyggelse fra lavblokker til rekkehus og noen byvillaer. Boligområdene i sør har lavest utnyttelse. Det er i stor grad ensrettet arkitektur innenfor det enkelte boligområdet og med etasjehøyder fra 2-5 etasjer. Det er hittil liten grad av utadrettet virksomhet på gateplan. Det er et fåtall eksisterende bolighus innenfor planområdet, fra tiden før flyplassen ble nedlagt. Flere av disse husene er regulert som bevaringsverdige. I tillegg er tidligere Norske Skogs område bevart og de opprinnelige flytårnene med omkringliggende bygninger. Det er bygget to grendesentre med barnehage, barneskole, ungdomsskole og idrettsanlegg. Grendesentrene er preget av kvalitet ute og inne. Bebyggelsen er på maks 2 etasjer. I tillegg er det etablert en permanent barnehage i boligområdene, Idrettsbarnehagen. Næringsområdene preges av næringsbygg med hovedkontorfunksjoner, introvert bebyggelse med særegen arkitektur. 3.5 Kulturminner og kulturmiljø I forbindelse med kommunedelplan 2 ble det gjennomført en forstudie av verneinteresser av kulturminner. På bakgrunn av dette er flere bygninger og anlegg regulert til bevaring. Dette gjelder: - Fornebu gård med tilhørende parkanlegg - Portnerboligene for Oksenøen bruk - Oksenøen bruk - Villa Hareløkken 14

15 - Villa Birkeli - Malerier/utsmykning utført av Kai Fjell i ekspedisjonsbygget - Sjøflyhavna kro - «Vaktbu» ved Sjøflyhavna kro - Badehuset Villa Høvde - Villa Solstua Et militæranlegg på Rolfstangen med skytterstillinger, terrasse, huler og veianlegg er regulert slik at formene bevares. Lilløyplassen er foreslått regulert til naturvernområde på land, men planen er med utsatt rettsvirkning pga innsigelse. Opprinnelige Oslo Lufthavn med kantine, tårn, trafo og hangar er registrert som et viktig kulturmiljø med flere kulturminner, men området er ikke regulert. Bygningene, inkludert hangar og verkstedsbygningene, er sammen med Villa Solstua, Portnerboligene, Oksenøen bruk og bolighus tegnet av Øvergaard på eiendom 41/112, registrert av Bærum kommune som «Utvalgte bygninger» fra perioden Det er flere registrerte kulturminner og kulturmiljøer, bl.a. hangaranlegg, skyttergrav, koksslagg og meteorologisk værstasjon fra 2. verdenskrig. Flytårnet med omkringliggende bygninger og starten på Nansenparken. Foto: Visit Norway I tillegg har Akershus fylkeskommune registrert enkelte arkeologiske minner, bl.a. en haug på Rolfstangen, flere forsvarsanlegg og automatisk fredete anlegg fra jernalderen. 3.6 Grønnstruktur Plankonseptet for Fornebu gir en sammenhengende grønnstruktur med god kvalitet som kan nås innen kort gangavstand fra bolig- og næringsområdene. Det sentrale grøntområde og de grønne korridorene gir gode kvaliteter også til boligene som ikke grenser mot strandsonen. Grøntområdene langs sjøen i samspill med den interne grønnstrukturen innfrir de overordnede ambisjonene om tilrettelegging for friluftsliv og rekreasjon på Fornebu. Felles uteareal i boligområdene er tilgjengelige for allmennheten og bidrar til et nettverk av lekeplasser og grøntområder også innenfor boligområdene. Det overordnede gang- og 15

16 sykkelveinettet er med på å binde sammen tur- og rekreasjonsområder på tvers av Fornebulandet. 3.7 Sosial infrastruktur Det er avsatt fem hovedområder til sosial infrastruktur som i gjeldende planer skal dekke behovet for skole, idrettsanlegg og andre offentlige tjenester. Det er etablert fem barnehager: Hundsund, Storøya, idrettsbarnehage på område 6.0 og Nansenparken barnehage (midlertidig lokalisert på Storøya grendesenter). I tillegg er det gitt midlertidig dispensasjon for barnehage på Child Planet Atlantis, Scandic Hotell. Barneskole med tilhørende idrettsfasiliteter som flerbrukshall og kunstgressbane er etablert på Storøya grendesenter. Ungdomsskole er etablert på Hundsund grendesenter. Også her er det idrettsfasiliteter med svømmehall, flerbrukshall, kunstgressbane og kunstisbane. Det er avsatt tomt til videregående skole på område 8.6/8.7,ved Snarøyveien. Fylkeskommunen ser parallelt på andre mulige lokaliseringer på Fornebu. Hundsund grendesenter. Foto: Snarøen vel Det er avsatt egen tomt til kirke og kulturbygg ved torget tilknyttet områdesenteret. I samme område er det også regulert tomt for omsorgsboliger. Det er avsatt egen tomt til brannsatsjon vest for Kilen rundkjøring. Det er avsatt areal til gravlund på Lilleøya som er ventet ferdig i Omkring det gamle flytårnet er det etablert et kulturmiljø bestående av ca 100 kunstnere med atelier og verksteder. 3.8 Teknisk infrastruktur Veistrukturene på Fornebu er etablert, utenom interne kjøreveier i fremtidige boligområder. Snarøyveien er hovedatkomsten til Fornebu fra E18, ring 3 og Lysaker og fører helt ut til Snarøya. Snarøyveien er opparbeidet med to kjørefelt i sørgående retning, to kjørefelt og et kollektivfelt i nordgående retning, med midtrabatt og fartsgrense 60 km/t. Forneburingen med tverrforbindelser knytter sammen de indre områdene og de ytre områdene. Forneburingen og tverrforbindelsene er opparbeidet med to kjørefelt med fartsgrense 30 km/t. Gang- og sykkelveinettet på Fornebu er etablert adskilt fra kjøreveiene. På innsiden av Forneburingen er 16

17 det kun opparbeidet forbi Storøya grendesenter. Statsbygg er ansvarlig for å fullføre dette langs hele ringveien. Enkelte turveier og viktige skoleveier er lagt med planfri krysning, mens andre krysninger skjer i plan. Pr i dag betjenes Fornebu med buss i Snarøyveien. Det er ingen bussbetjening på Forneburingen. Det er gjeldende reguleringsplan for svevebane fra 2005 og nylig vedtatt reguleringsplan for metro, vedtatt Reguleringsplan for ny tilkoblingsvei til E18 (Vestre lenke) er klar til politisk behandling i løpet av Overvannshåndtering i bebyggelsen løses i hovedsak med at overvannet føres på overflaten til den overordnede grønnstrukturen og til eksisterende overvannsledninger på den tidligere flyplassen. Nedbørsfeltet innenfor Forneburingen har naturlig avrenning mot sentraldammen. Overvannet fra veier renses ved sedimentasjon før det ledes ut i grøntområdene og til sjøen. Vann- og avløpssystemet er tilknyttet kommunens nett via sjøledninger som krysser Holtekilen med videreføring mot Stabekk. Det er etablert avfallssug på Fornebu. Alle nye boligområder har tilknytningsplikt. Næringsområdene har ikke knyttet seg til avfallssuget. Både Storøya og Hundsund grendesenter har knyttet seg på avfallssuget, i tillegg til Idrettsbarnehagen. Fornebu S er ikke tilknyttet, kun boligene. I tillegg til tradisjonell strømforsyning, er Fornebuområdet forsynt med fjernvarme basert på sjøvann. 3.9 Fareområde og forurensning Forurensinger i grunnen er ryddet og fjernet av Statsbygg. Det er kun lettere forurenset masse som må flyttes ved videre utbygging. Disse massene tillates omplassert på Fornebu, innenfor definerte rammer. Bærumskart inneholder informasjon om støy (pr i dag), luftkvalitet og flom og skredfare. Det er støy langs Snarøyveien og langs Forneburingen som påvirker planleggingen av utbyggingsområder inntil veiene. Luftkvaliteten på Fornebu er målt til god. Strandsonen er utsatt for stormflo. Dette påvirker boligområde 4.2 i Rolfsbukten. Dette er hensyntatt i regulering og byggesak. Høyspentledninger er lagt i bakken, samordnet med de øvrige tekniske anleggene. Anleggene er i hovedsak plassert i veiarealene. Kartbasen inneholder også en oversikt over lettere personskader ifm. vei og trafikk Eiendomsforhold Det er mange eiendommer innenfor planområdet. Boligeiendommene med ny bebyggelse er seksjonert. De største grunneierne er Obos Fornebulandet AS, Koksa Eiendom AS, KLP Eiendom og Aker ASA. Miljødirektorateter grunneier av friområdene og naturvernområdene. Bærum kommune eier to utbyggingsområder, område 8.1 og 8.3, i tillegg til at områdene til grendesentrene, Storøya og Holtekilen, er overdratt til kommunen. 4 Viktige problemstillinger i forhold til miljø og samfunn Strategi for fortetting Rådmannen mener at det er nødvendig å se på hvordan en forventning om fortetting omkring fremtidige metrostasjoner på Fornebu kan gi noe positivt tilbake til Fornebu. Med tetthet følger også økte muligheter for attraktive områder med et variert handels-, bevertnings-, tjeneste- og kulturtilbud. Størrelsen på Fornebulandet gir rom for ulik struktur i ulike områder, 17

18 slik at man kan oppnå urbane kvaliteter i de områdene med høyest utnyttelse og en mindre urban karakter i områdene med lavere utnyttelse. Det tar tid å bygge ut et område som Fornebu, og hensyn som skal tas endrer seg. Med fortetting møter man klimautfordringene på en fornuftig måte. Kort vei mellom bolig, jobb, handel og skole legger til rette for transport uten bruk av bil og uten bruk av mye tid. Denne tanken har fulgt Fornebuutbyggingen fra starten og skal videreføres. Med fortetting vil ytterligere antall mennesker få muligheter til en hverdag uten bil, og det blir grunnlag for et rikere tilbud av tjenester og tilbud på Fornebu. Et kollektivt klimavennlig levesett er det som må til for å møte klimautfordringene. Bokvalitet er avgjørende, uavhengig av tetthet. Forhold som påvirker bokvaliteten ble grundig vurdert i arbeidet med gjeldende KDP2 og utviklingen av bomiljøveilederen. Dette gjelder blant annet hva som gir gode nabolag, antall boliger i et tun, størrelse på uteareal, høyder, solforhold, avstand, typologi. Avhengig av hvordan bebyggelsen organiseres, kan en fortetting løses uten å gå vesentlig opp i høyde i forhold til gjeldende ramme. Det er tilgang til store grøntareal og en offentlig tilgjengelig strandlinje i umiddelbar nærhet på Fornebu. Kvalitet, bruk og tilgjengelige tilbud i grøntarealene blir et viktig tema i planarbeidet. Det må sees på mulighetene for å knytte næringsområdene tettere sammen med øvrige deler av Fornebu. Det overordnede plangrepet på Fornebu skal videreføres. 4.1 Krav til konsekvensutredning Kommunedelplan 2 for Fornebu ble konsekvensutredet etter bestemmelsene i plan- og bygningslovens 33 og utredningen ble godkjent av Planleggings- og Samordningsdepartementet i brev av 16.juli Revisjonen av KDP 2 beholder hovedtrekkene i opprinnelig arealbruk herunder fordeling av utbyggingsområder og park og naturområder. Det legges derfor til grunn at KDP 2 var tilstrekkelig konsekvensutredet i sin tid og at det ved revisjonen kun er behov for eventuelt å konsekvensutrede forhold som knytter seg til effektene av den foreslåtte merutnyttelsen. Kommuneplanens arealdel omfattes alltid av kravet til konsekvensutredning. For kommuneplanens arealdel skal konsekvensutredningen beskrive virkninger for miljø og samfunn av alle nye områder for utbygging og vesentlig endret arealbruk i eksisterende byggeområder. Kommunedelplan tilsvarer her kommuneplanens arealdel. Det er krav om konsekvensutredning av arealdelen ved: Nye områder avsatt til utbyggingsformål med arealformål nr 1, 2, 4, 5 og 6 (jf. plan- og bygningsloven 11-7) der underformål og bestemmelser åpner for utbygging. Det vil si at utbygging kan inngå i alle arealformål unntatt grønnstruktur (naturområder, turdrag, friområder og parker). Endret utbyggingsformål (for eksempel fra næring til bolig eller fritidsbebyggelse, fra råstoffutvinning til næring). Endring i utfyllende bestemmelser kan også medføre utredningsplikt. Dette kan for eksempel gjelde der de utfyllende bestemmelsene for et område gir endret ramme (antall bygg) for spredt bolig-, nærings- eller fritidsbebyggelse, andre kriterier for lokalisering av ulik utbygging, rammer for utforming, utnytting, funksjonskrav med mer av bygg, anlegg og arealbruk i eksisterende byggesone, uten at formålet eller avgrensningen for sonen endres. For kommunedelplanens arealdel bør fokus for konsekvensutredningen være å besvare spørsmål knyttet til lokalisering og arealformål. Utredningen må få frem: 18

19 Viktige miljø- og samfunnsverdier i de foreslåtte utbyggingsområdene Virkningene utbyggingen kan få for disse verdiene Hva som kan gjøres for å avbøte negative virkninger Rådmannen viser til at det ved revisjonen av kommuneplan2 ikke legges opp til nye områder for utbygging. Det generelle trekket er at revisjonen vil forslå høyere utnytting av områder allerede avsatt til utbyggingsformål. Det kan være aktuelt å vurdere at i noen områder avsatt til næringsformål kan åpnes for å endre til bolig eller kombinasjon bolig og næring og at noen boligområder kan få handel på gateplan. Den planfaglige vurderingen som lå til grunn for vedtaket i Kommunstyret , tilsier at boligtallet kan økes til mellom boenheter, og dette spennet vil danne grunnlag for vurdering av konsekvenser. På denne bakgrunn vil rådmannen legge opp til at den formelle konsekvensutredning vil redegjøre for konsekvensen av foreslått merutnyttelse utover det som var rammen for KDP 2, dette omhandler spesielt følgende forhold: Konsekvenser for kapasiteten på transport og kollektivnettet Konsekvenser for grønnstruktur, utearealer og naturområder Konsekvenser av økt handel Endelig omfang av konsekvensutredning vil bli fastlagt etter høring av planprogrammet. Rådmannen understreker at planen vil i tråd med kommunens regler for planfremstilling, redegjøre for virkninger av økt utnyttelse på mange flere områder jfr omtalen i kap. 4.2 til Miljø/klima Vedtaket fra kommunestyret, pkt H, tilsier at utviklingen av Fornebu fortsatt skal ha høye miljøambisjoner: H. Ny utbygging skal redusere klimagassutslipp slik at Fornebu bidrar til å oppfylle de nasjonale målene om at Norge skal være klimanøytral innen Parkeringsnormen må evalueres. Rådmannen har lagt til grunn bl.a. følgende forutsetninger for å kunne gjennomføre økt utnyttelse: Framtidens utbygging av Fornebu må fornye og oppdatere forutsetningene om høye energi- og klimaambisjonene som lå til grunn for 1999-planen. Fornebu skal fortsatt bli et forbildeområde for klimaklok byutvikling Gjeldende kommunedelplan 2 var fremtidsrettet mht. miljøkrav, og var lenge forbilde for god miljøplanlegging. I 2014 fikk Fornebu internasjonal annerkjennelse gjennom å bli tildelt en europeisk planleggerpris (ECTP European Urban and Regional Planning Award) for at Fornebuplanen på en ekstraordinær måte demonstrerer at langsiktig fysisk planlegging kan gi grunnlag for en helhetlig tilnærming til komplekse miljøutfordringer. Klima- og miljøutfordringene blir ikke mindre fremover. Klimavennlig planlegging er helt nødvendig for å møte klimautfordringene. Det er også viktig med klimavennlige boliger, men i hovedsak må det tas et kollektivt grep med å bo tettere, med nærhet til tjenester og aktivitetstilbud, legge til rette for mindre bruk av bil og mer bruk av sykkel, gange og kollektivtrafikk. Behov for utredninger/registreringer - Hvilke konkrete tiltak som må gjøres for at videre utvikling av Fornebu bidrar til å redusere klimagassutslipp - Evaluere parkeringsnormer og hvilke konsekvenser eventuelt reviderte normer vil gi - Revidering av miljøoppfølgingsprogram, bomiljøveileder og estetiske retningslinjer 19

20 Hensyn som skal ivaretas i planarbeidet - Videre utvikling av Fornebu skal bidra til å redusere klimagassutslippene - Fornebu skal fortsatt ha høye miljøambisjoner 4.3 Landskapsutforming, grønnstruktur og biologisk mangfold Gjeldende organisering av og opparbeidet grønnstruktur skal videreføres. Dette gir muligheter for gode kvaliteter for alle boligområdene, kort vei til grønnstruktur og friområder og kort vei til kollektivtransport. Dette grepet legger til rette for en bærekraftig utvikling med «kortreist hverdag» og bruk av kollektiv, gange og sykkel fremfor bil. Sammenhengende grønnstruktur legger også til rette for biologisk mangfold. Landskapet og fjernvirkning av bebyggelsen har stått sentralt i utviklingen av Fornebu og gjeldende prinsipper i kommunedelplan 2 skal videreføres. Økt antall beboere og besøkende vil føre til økt bruk av grønnstrukturen. Høyere bruksintensitet i tilliggende friområder til naturvernområder vil påvirke dyre- og fuglelivet. Naturvernområdene på Storøya må sikres bedre gjennom tiltak som begrenser belastningen. Eksempel på tiltak er flere møteplasser, utsiktspunkt og aktivitetsområder. Det er behov for å se på hvordan tilgjengeligheten til Lysakerfjorden og sjøområdene kan bedres. Behov for utredninger/registreringer - Landskapsanalyse ift høyder på ny bebyggelse, fjern- og nærvirkning - Registrering av eksisterende grønnstruktur og tilgjengelig aktivitetstilbud for å vurdere om kapasiteten i områdene for tilrettelagt utendørs aktivitet bør økes for å gi et tilsvarende kvalitativt tilbud som tenkt ved opprinnelig boligtall. Det er også behov for å vurdere kvalitativ styrking og økt areal for rolige aktiviteter (stille soner i park og friområder). - Vurdere økt tilrettelegging ved strandsonen for å øke bruken av vannet som rekreasjonsarena. - Videreføre påbegynt utredning om etablering av en øy i Lysakerfjorden, uten at det går på bekostning av naturområder. - Naturfaglig tilstandsvurdering av naturvernområdene med tilhørende buffersoner, ref naturmangfoldloven 8 om kunnskapsgrunnlaget - Vurdere tiltak mot naturvernområdene for å sikre dem mot husdyr og menneskelig aktivitet - Vurdere skjøtselsplan for verneområdene på land Hensyn som skal ivaretas i planarbeidet - Sikre eksisterende naturvernområder mot menneskelig aktivitet - Sikre tilstrekkelige aktivitetstilbud i grønnstrukturen for å gi beboere og besøkende et variert tilbud - Sikre sammenhengende grønnstruktur som ivaretar landskapsøkologiske hensyn for det biologiske mangfoldet - Fjernvirkning av bebyggelsen 4.4 Boligstruktur,bystruktur og sentrumsutvikling Gjeldende områdeinndeling i byggeområder skal videreføres. Dette gir muligheter for gode og varierte kvaliteter innen alle utbyggingsområder. Fortetting langs fremtidig metrotrasé vil gi et godt tilbud av tjenester, kulturaktiviteter og handel og dermed et mangfold av opplevelser og aktiviteter for både beboere, besøkende og arbeidstakere. Funksjonsblanding er i tråd med en 20

21 klimaklok utvikling som legger til rette for en kortreist hverdag med kort vei mellom bolig, barnehage, skole, handel, kollektivtilbud, næring/handel og aktivitetstilbud. Fremtidig utnyttelsesgrad av utbyggingsområdene vil defineres ved hjelp av prosent bruksareal (%-BRA). Prosent bruksareal angir forholdet mellom bruksareal og tomteareal. %-BRA gir muligheter for en fleksibilitet i utnyttelsen på overordnet nivå. En foreløpig planfaglig vurdering tilsier at boligtallet kan økes til mellom boenheter. Et konkret boligtall er ikke et godt utgangspunkt for prosjektering av et område da et boligtall vil variere med bebyggelsesstruktur og størrelse på området, og innpasning av andre funksjoner enn bolig. Endelig utnyttelse i bruksareal (BRA) angitt i kvadratmeter, vil defineres i påfølgende detaljreguleringer. For å sikre et fremtidig naturlig samfunn på Fornebu, er det viktig å legge til rette for et mangfold av boligtypologier, -størrelser og -kvaliteter. Dette kan være sol, utsikt, hage, bildeleordninger, felles verksted- og hobbyrom i et boligkompleks, takterrasse, fleksibel romløsning i leiligheter, butikk på gateplan, tetthet til naboer, lekeplasser, uteleieenheter etc. Fremtidig bebyggelse på Fornebu skal i sterkere grad gjenspeile variert arkitektur hva gjelder arkitektonisk utforming, materialbruk og farger. Dette vil gi de ulike områdene identitet og gjenkjennelighet som er viktig for beboerne. Handel er i dag konsentrert i kjøpesenteret Fornebu S. Kan økt handel på gateplan sammen med fremtidige metrostasjoner som naturlige knutepunkt med høy menneskelig aktivitet, gi identitet og skape ytterlige liv på gateplan og mellom husene? Forneburingens funksjon som gate må defineres, og hvilken grad av utadrettet virksomhet på gateplan det skal åpnes for. For å gi sentrumsområder karakter og kvalitet, må vi tilrettelegge for et mangfold av aktiviteter. Det må utvikles torg og plasser som attraktive møteplasser for brukere i alle aldre. Behov for utredninger/registreringer - Utnyttelsesgrad på hvert enkelt utbyggingsområde, inkludert høyder - Kartlegge lokalklima, herunder sol, skygge og vind - Identifisering av ulike parametre for bokvalitet - Oppdatere estetiske retningslinjer - Definering av senterstruktur på Fornebu - Vurdere grad av funksjonsblanding for å sikre det mangfoldet av funksjoner som er nødvendig for god by- og sentrumsutvikling. - Andel handel på gateplan som kan skape liv mellom husene Hensyn som skal ivaretas i planarbeidet - Sikre at Fornebu er et attraktivt boligområde for hele spekteret i befolkningen - Vurdere funksjonsblanding og mangfold av aktiviteter for å sikre god byutvikling - Sikre varierte boligtypologier og størrelser og boliger med ulike kvaliteter - Sikre variert arkitektonisk uttrykk og identitet - Samspill mellom ny bebyggelse og eksisterende bebyggelse - Sikre attraktive handelssteder, inne og ute, som gir Fornebu identitet og liv - Videre utbygging skal medføre en reduksjon i klimagassutslipp 4.5 Minste uteoppholdsareal Ved fortetting og urbanisering vil enten byggehøyden eller fotavtrykket måtte økes. Spesielt i de mest urbane områdene vil arealkravet til uteoppholdsareal reduseres. Det betyr ikke at bokvaliteten forringes. Redusert areal til uteoppholdsareal kan og bør kompenseres med økte kvalitetskrav. Det er viktig å fortsatt legge til rette for livet mellom husene med høye krav til kvalitet på uteoppholdsarealene. Eksisterende overordnet grønnstruktur og parkareal skal ikke dekke opp for boliger, barnehager og skolers krav til minste uteoppholdsareal og bli privatisert/redusert ved å tillate 21