Beredskapsplan for kommunal kriseledelse

Transkript

1 2017 Beredskapsplan for kommunal kriseledelse Versjon pr Side 1 av 21

2 Revisjonsbestemmelser: Rådmann har det overordnede ansvaret for at beredskapsplan for kommunal kriseledelse er oppdatert og etterleves i praksis og er ansvarlig for revidering av denne plan. Assisterende rådmann ivaretar den utøvende funksjon knyttet til beredskapsplanlegging. Plan for kommunal kriseledelse skal rutinemessig revideres minst en gang hvert år. Større endringer i Gildeskål kommunes organisasjon, rammevilkår eller øvrige forutsetninger skal også medføre at planen revideres utenom rutine. Revisjon foretas gjennom godkjenning av Kommunestyret. Ved revisjon skal alle innehavere av denne planen få tilsendt ny plan (s e kap.4). Forsiden skal ved revisjon oppdateres med ny dato. Beredskapsplan for kommunal kriseledelse ligger tilgjengelig på kommunens hjemmeside under fanen kontakt/beredskap, og åpnes ved å legge inn følgende (flere kan være innlogget samtidig) - Brukernavn: gildeskalberedskap@gildeskal.kommune.no - Passord: eliasblix Side 2 av 21

3 Innholdsfortegnelse 1 RAMMER FOR BEREDSKAPSARBEIDET Målsetting Definisjoner Kobling til kommunens helhetlige ROS-analyse for Kommunale og eksterne fagplaner for beredskap OPERATIV DEL Kommunal kriseledelse Delegert fullmakt til kommunal kriseledelse Kriseledelsens oppgaver Varsling av den kommunale ledelsen Varslingsplikt Varslingsmønster/innkalling av kommunal kriseledelse Kriseledelsens organisering og informasjonsopplegg Organisering - kontorlokaler, samband, nøkler etc Informasjonsopplegg Ansvarsdeling mot politi/lensmann og fylkesmann Kriseledelse, beredskapsråd og fagpersonell Ressurser - evakuering og forpleining m.m Krisehjelp ved alvorlige hendelser Nedtrappingsfase/etterbehandling Evaluering Logg for den kommunale krisestab Sjekkliste for gjennomføring av kriseledelsens første oppgaver Løpende logg Mal for periodisk situasjonsrapportering til Fylkesmann ØVELSER DISTRIBUSJONSLISTE Side 3 av 21

4 1 RAMMER FOR BEREDSKAPSARBEIDET 1.1 Målsetting Kriseledelsen i Gildeskål kommune skal koordinere og lede alle kommunale tiltak når en krise oppstår. Nødvendige tiltak skal normalt gjennomføres i samsvar med gjeldende fagplaner for beredskap i de forskjellige utøvende etater. All kriseledelse skal gjennomføres på lavest mulig nivå. Kriser innenfor egen kommune skal så langt det lar seg gjøre, løses/ledes i egen regi. 1.2 Definisjoner En krise kan defineres som en uønsket hendelse som har potensial til å true viktige verdier og svekke en organisasjons evne til å utføre viktige funksjoner. En krise kan være en tilstand som kjennetegnes av at samfunnssikkerheten eller andre viktige verdier er truet, og at håndteringen utfordrer eller overskrider kapasiteten og/eller kompetansen til den organisasjonsenheten som i utgangspunktet har ansvaret for denne. Denne planen skal være et verktøy som brukes ved enhver krise eller hendelse slik at tap og skader på mennesker, miljø og materiell unngås eller reduseres. Beredskapsplan for kommunal kriseledelse er primært utarbeidet for kriser og uønskede hendelser i fredstid. Planen skal enkelt kunne tilpasse tilsvarende situasjoner i krig. Beredskapsplan for kommunal kriseledelse er en overordnet plan som sammen med fagplaner for beredskap, utarbeidet av kommunens forskjellige etater og organer, utgjør kommunens totale beredskapsplanverk. 1.3 Kobling til kommunens helhetlige ROS-analyse for Med basis i kommunens helhetlige ROS-analyse ( ) og vurderinger gjort i plan for oppfølging av samfunnssikkerhet og beredskap ( ), anser kommunen at det er størst risiko for at følgende scenarier/uønskede hendelser kan nedføre behov for befolkningsvarsling og evakuering, og hvor vi ser det nødvendig med videre oppfølgings- og tiltaksarbeid: Tap av kommunikasjon - i form av tap av telefoni eller internett Svikt i vanntilførsel - Stjernåga vannverk Ekstremvær - storm og orkan Oppfølgingsarbeidet knyttet til tap av kommunikasjon er ferdig jf kap.2.5, mens Stjernåga vannverk nå kun er reservevannskilde, området forsynes av Inndyr vannverk. Siste punkt - ekstremvær - relaterer seg til en av flere mulige hendelser som vi i liten grad kan styre over, og hvor vi er avhengig av storsamfunnets prioriteringer mht. iverksetting av og omfang av tiltak. Vi må i disse tilfellene i størst mulig grad være forberedt på å håndtere og søke å minimere konsekvensene av disse hendelsene gjennom årlig rullering av beredskapsplan for kommunal kriseledelse og gjennomføring av kriseøvelser. Ressursbehovet knyttet til slike hendelser er angitt under kap. 2.7, 2.8 og 2.9, videre må ansvarsdeling mot politi/ lensmann, Fylkesmann og ev andre eksterne etater avklares (se kap.2.6). Side 4 av 21

5 1.4 Kommunale og eksterne fagplaner for beredskap Beredskapsprosedyrer finnes i de forskjellige fagplaner i kommunens virksomheter. Alle fagplaner skal blant annet inneholde oversikt over alle ressurser (i og utenfor kommunen), som kan brukes i en krise. Kommunale beredskapsplaner/fagplaner: Helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS) ( ) Plan for oppfølging av samfunnssikkerhet og beredskap ( ) Beredskapsplan for kommunal kriseledelse (2017) HMS Internkontrollhåndbok (2014, kun mindre teknisk justering i 2015) Plan for helsemessig og sosial beredskap (2015) Smittevernplan inkl. tuberkulosekontrollprogram (2015) Beredskapsplan ved akutt forurensing Salten IUA (2015) Beredskapsplan for vannforsyning (2016) Internkontrollplan for vannforsyning (2016) Beredskapsplaner i alle skoler, barnehager og oppvekstsenter (2016) I tillegg nevnes også kommuneplanens samfunnsdel og arealdel vedtatt , og arbeidet med planer vedtatt i kommunens planstrategi for perioden , som er med på å sikre samfunnssikkerhets- og beredskapsarbeidet i kommunen. Kommunen har videre utarbeidet rutiner for hvordan samfunnssikkerheten skal ivaretas i saker etter plan- og bygningsloven. Dette gjennom kommuneplanens arealdel med bestemmelser og retningslinjer. Det er foretatt og foretas løpende ROS-analyser på spesifikke områder/tema innenfor kommunens virksomhet. Forøvrig ivaretas den løpende oppfølgingen av kommunens totale planverk gjennom «Kommunal planstrategi », vedtatt juni Her angis når planer skal revideres og ansvarlig. I tillegg har vi interkommunalt samarbeid som kommunen deltar i innenfor området samfunnssikkerhet og beredskap, herunder Salten Brann IKS, Salten IUA og Helse- og Miljøtilsyn Salten IKS. Eksterne beredskapsplaner: Beredskapsplaner ved ulykker i tunnel, Statens vegvesen (2016) (for Sundsfjord, Storvik og Vindvik, Novik er under revidering pr. d.d.) Beredskapsplan for SKS produksjon AS avd. Sundsfjord (2015) Planene oppbevares samlet ved Servicetorget, oppe på safen til høyre i ekspedisjonen/mottak. Side 5 av 21

6 2 OPERATIV DEL 2.1 Kommunal kriseledelse Ved en krise vil normalt kommunens toppledelse bli innkalt, og etter hvert overta ledelsen. Kriseledelsen aktiveres ikke før politiet ber om det. Kommunal kriseledelse vil, etter den første akuttfase, være: Ordfører (leder) Rådmann (nestleder) Assisterende rådmann (beredskapskoordinator) Kommunalsjef helse og sosial (også leder kriseteam Helse og sosial) Kommunalsjef pleie og omsorg Kommunalsjef teknisk Kommunalsjef oppvekst og kultur Ved behov for vara i en eller flere av rollene ovenfor, hentes dette inn etter nærmere vurdering av den enkelte situasjon. Aktuelt personell kan være kommunens medlemmer i beredskapsråd og/eller fagpersonell jf kap.2.7, ev fra kommunens kriseteam helse og sosial (se kap.2.9). 2.2 Delegert fullmakt til kommunal kriseledelse I krisesituasjoner har ordføreren følgende fullmakter: 1) Disponere inntil kr. 1 million til nødvendig hjelp til kriserammede til forpleining m.m., skadebegrensning og nødvendige sikringstiltak for å verne liv, verdier og miljø, hjelp ved akutt behov for opprydding og utbedring av materielle skader og funksjonsforstyrrelser (i ordførerens fravær delegeres denne fullmakten videre til varaordfører, rådmann eller assisterende rådmann). 2) Omdisponere kommunalt personell og maskiner/redskaper til påtrengende hjelpetiltak, og utføring av andre nødvendige oppgaver som situasjonen krever. 3) Stanse midlertidig enkelte av kommunens virksomheter, hvor dette er nødvendig for å omdirigere ressurser til redningstjeneste m.m. 4) Pålegge overtids- og ekstraarbeid. 5) Utøve nødvendig kommunal myndighet som situasjonen krever. Punktene 2-5 gjelder i de tilfeller hvor rådmann og rådmannens stedfortreder ikke er tilgjengelig, all den tid rådmann innehar disse fullmaktene. Rammebeløpet i punkt 1 ovenfor kan overskrides ved påtrengende behov, og dersom bevilgende folkevalgt organ ikke kan sammenkalles. Oversikt over forbruk av midler etter ovenstående skal så snart som mulig forelegges formannskapet til godkjenning. Side 6 av 21

7 2.3 Kriseledelsens oppgaver NB! Husk å loggføre alle aktiviteter på eget skjema (se kap ). 1) Avklare ansvarsforholdet til lensmann (se kap.2.6) 2) Skaffe oversikt over inntruffet hendelse og hvilke konsekvenser det kan ha for kommunen og kommunens innbyggere (se kap ) 3) Fylkesmannen varsles ved kriser som omfatter områder utenfor kommunens grenser (se kap ) 4) Benytte eksisterende (og normale) kommandolinjer i størst mulig grad 5) Holde løpende kontakt med politi, Hovedredningssentral (HRS) og Fylkesmann 6) Kalle inn ledere av faginstanser (egne og ev eksterne) etter behov (se kap.2.7, 2.8) 7) Iverksette informasjonstiltak (se kap.2.5.2) og eventuelt nødvendige tiltak med evakuering, forpleining og krisehjelp (se kap.2.8, 2.9) 8) Iverksette gjeldende kommunale fagplaner (se kap.1.4) 9) Lede, koordinere og prioritere kommunens totale innsats og utnytte alle tilgjengelige ressurser 10) Avgi periodisk situasjonsrapport til Fylkesmannen iht. mal (se kap ) Oppgaver fordeles ut fra hva som er mest hensiktsmessig i den enkelte situasjon. 2.4 Varsling av den kommunale ledelsen Varslingsplikt Enhver ansatt i Gildeskål kommune skal, når han/hun får kjennskap til en mulig krise, gjennomføre nødvendige strakstiltak for å begrense skaden. Eventuell akutt meddelelse (informasjon) gis til personer i alvorlig fare. Ved kriser skal den ansatte varsle sin nærmeste leder. Dersom nærmeste leder ikke er tilgjengelig varsles det iht. kap NB! Mindre kriser og uhell forutsettes løst ved bruk av lokale kriseplaner/fagplaner og det daglige driftsapparat uten innkalling av kommunens toppledelse Varslingsmønster/innkalling av kommunal kriseledelse Varsling skjer til første tilgjengelige person fra liste under: 1) Ordfører 2) Rådmann 3) Assisterende rådmann 4) Kommunalsjef teknisk 5) Kommunalsjef helse og sosial 6) Kommunalsjef pleie og omsorg 7) Kommunalsjef oppvekst og kultur Den som først nås på varslingslisten vurderer krisens omfang. Vedkommende innkaller etter behov kommunens øvrige kriseledelse, beredskapsråd og nødvendig fagpersonell i og utenfor kommunen (se kap. 2.7, 2.8, 2.9). NB! Kommunal kriseledelse er en overordnet funksjon og skal ikke delta på skadestedet. Side 7 av 21

8 2.5 Kriseledelsens organisering og informasjonsopplegg Organisering - kontorlokaler, samband, nøkler etc. Kontor for kriseledelsen er formannskapssal i 2. etasje i kommunehuset Operativt område er kommunestyresal i 2.etasje i kommunehuset Større møter og media-orientering holdes på lunsjrom i 3. etasje i kommunehuset Intern kommunikasjon/informasjonsflyt skal også i krisesituasjoner i hovedprinsippet følge vanlige kommandolinjer (tjenestevei) Nøkler til Kulturhuset og Inndyr skole oppbevares på Servicetorget ved ev behov for evakuering. Nøkler og tilgang til øvrige nødvendige lokaler fås ved å kontakte stedlig leder. Alle kommunale og eksterne beredskapsplaner oppbevares samlet ved Servicetorget, oppe på safen, til høyre i ekspedisjonen/mottak (se kap. 1.4) Kart over Gildeskål kommune finnes på vegg rett utenfor kommunestyresal. Følgende personer kan åpne og betjene sentralbordet: Svanhild Lind ( ), Trine Breivik ( ), Liv-Heidi Breivik ( ) og Anne Line Bruvold ( ). Nødstrømsaggregat finnes ved Gildeskål Bo- og Servicesenter (Gibos). Ved ev langvarig strømbrudd på kommunehuset forflyttes overnevnte kriseledelsesarbeid til Gibos (vaktrom og kantine). Sannsynligheten for strømbrudd utover 3t er meget liten jf. strømfaglig vurdering. Innenfor 3t har vi backup for nettverk i form av UPS (uninterruptable power supply system), som i realiteten er oppladbare batteri. I tillegg anskaffes det batterilys på Kommunehuset. Kommunens servere og telefonsentral ble i 2016 flyttet fra kommunehuset til Gibos. Gibos med sitt nødaggregat gjør dette til et sikrere område. Telefonsentralen er satt opp for å kunne ta imot flere samtaler samtidig uavhengig om en befinner seg på Kommunehuset eller på Gibos. Kriseledelsen disponerer verktøy for iverksettelse av kommunal varslingstjeneste over SMS/mobil og fasttelefon. Kommunen besitter i tillegg egne satellitt-telefoner (se kap.2.5.2). Det er opprettet egen nettside for beredskap på kommunens hjemmeside. Her ligger det og en informasjonsbrosjyre (revidert pr november 2016). Det er opprettet egen beredskapsmail til kommunen, beredskap@gildeskal.kommune.no, som Fylkesmann sender informasjon/varslinger til. På varslingslista står ledergruppas 7 medlemmer, postmottak/servicekontor og ordfører til sammen 9 stk. På denne måten vet vi hvem som får informasjon, hvilken informasjon og når. Dette for å sikre at kriseledelse og ledergruppe informeres samtidig med samme informasjon. Fylkesmann sender og ut SMS til ordfører, rådmann og beredskapskoordinator. Kommunestyret vedtok våren 2015 utbygging av digital infrastruktur basert på høyhastighetsbredbånd og oppdatert mobildekning (data og telefoni) i hele kommunen. Høyhastighetsbredbånd stod ferdig september 2016, mens siste del av mobildekningsprosjektet (ny mast Vorrberget) har tatt noe lengre tid og antas å være ferdig tidlig Bredbånd og mobildekning som en naturlig del av vår infrastruktur er samfunnsmessig viktig, og inngår i en helhetlig tenkning, også i forhold til et samfunnssikkerhets- og beredskapsperspektiv. Side 8 av 21

9 2.5.2 Informasjonsopplegg Informasjonsansvarlig: Leder: Ordfører Nestleder: Rådmann Informasjonskontor : Sted: Servicetorg (ansatte ved Servicetorg, Politisk sekretariat/arkiv og IKTansvarlig skal alltid delta under etablering av informasjonskontor). Ved ev langvarig strømbrudd på kommunehuset forflyttes arbeidet til Gibos (vaktrom og kantine). Krisenummer/ (nummeret publiseres først når krisen er et faktum) - pårørende tlf.: telefonsentral er satt opp for å kunne ta imot flere samtaler samtidig. Telefon/Mobil: / (Kommunehuset) / (Gibos) Telefaks: (Kommunehuset) / (Gibos, kopirom bak skranke) Satellitt-telefon: (Oppbevares ved Servicetorg, oppe på safen, til høyre i ekspedisjonen/mottak). Utstyr: Sentralbord, mobiltelefoner, satellitt-telefoner, telefaks, datakommunikasjon, og brannmannskapets og kommunelegens tilgang til nasjonalt nødnett. Rundt i kommunen er det utplassert 6 satellitttelefoner inkl. egen rutinebeskrivelse. Beredskapsløsning når mobil, fasttelefon og nett er ute: 6 satellitt-telefoner med rutinebeskrivelse er fordelt ut i hhv Storvik, Inndyr (2), Nygårdsjøen, Sandhornøy og Arnøyene. Dette sikrer kommunikasjon internt i kommunen, og videre ut til nødetater ved behov.ordningen er organisert som følger: Inndyr: Kontakt med nødetatene opprettes via ansvarshavende på Gildeskål bo- og servicesenter, satellittnummer Kommunal kriseledelse vil være samlet på Kommunehuset, hvor også nødetatene kan nås. Ved strømbrudd utover 3 t forflyttes kriseledelsen til Gildeskål bo- og servicesenters vaktrom og kantine, satellittnummer Storvik: Kontakt med nødetatene opprettes via vaktmester Johnny Halvorsen (vara er rektor Trond Mikkelborg) på Storvik oppvekstsenter, satellittnummer Nygårdsjøen: Kontakt med nødetatene opprettes via ansvarshavende på Nygårdsjøen eldresenter, satellittnummer Sandhornøy: Kontakt med nødetatene opprettes via ansvarshavende på Sandhornøy eldresenter, satellittnummer Arnøyene: Kontakt med nødetatene opprettes via lærer Eilif Kaspersen (vara er lærer Cicilie Mortensen) på Sørarnøy skole, satellittnummer Personellet på disse fem stedene kommuniserer med kommunal kriseledelse på Inndyr over satellitt-telefon. Kriseledelsen kommuniserer videre mot nødetatene. I tillegg vil lokalt brannmannskap og kommunelege kommunisere med egne nødetater over nasjonalt nødnett. Side 9 av 21

10 Oppgaver: 1) Innhente opplysninger om situasjonen og rapportere videre 2) Informere befolkningen om situasjonen. Produsere informasjon og legge ut på aktuelle steder/plattformer. Kriseledelsen samlet skal godkjenne informasjonen 3) Informere om farlige situasjoner som kan oppstå, og dermed bidra til at ytterligere skader ikke oppstår 4) Informere om helsemessige og sosiale forhold, vareomsetning, energi og kommunikasjon 5) Informere egne ansatte, gi beskjed om hva den enkelte har ansvar for, og tydeliggjøre taushetsplikten rundt det de får kjennskap til 6) Informere media Aktuelle media: Avisa Nordland Meløyavisa Framtia NRK Nordland Mediarom: Lunsjrom på kommunehuset, 3. etasje Ved ev langvarig strømbrudd på kommunehuset forflyttes arbeidet til Gibos (vaktrom og kantine). Andre informasjonskanaler: Kommunens hjemmeside inkl. egen nettside for beredskap Internett (e-post, Facebook m.m.) Via postkasser, plakatoppslag, løpesedler, oppsøke husstander Via skolene informasjon til elevene Informasjonsmøter i forsamlingslokaler Lokalutvalgene Bodø Radio Kommunal varslingstjeneste over SMS/mobil og fasttelefon Generell informasjonsbrosjyre om kriseberedskap ble sendt alle husstander januar 2016, og fritidsbeboere ble samtidig varslet om at brosjyren kan finnes på kommunens nettside. Brosjyren er revidert pr november Fylkesmannens informasjonsenhet/kontaktpersoner: Egil Johansen, avdelingsdirektør kommunal- og beredskapsavdelinga Tlf: , Mob: , fmnoejo@fylkesmannen.no Karsten Steinvik, underdirektør kommunal- og beredskapsavdelinga Tlf: , Mob: , fmnokst@fylkesmannen.no Side 10 av 21

11 2.6 Ansvarsdeling mot politi/lensmann og fylkesmann Politiet har generelt ansvar for å lede (ledelse betyr også informasjonsansvar): Redningsaksjoner hvor det er fare for tap av menneskeliv, fare for skade på mennesker eller tap av store verdier Saker der det er begått straffbare handlinger eller det er mistanke om dette Kommunal ledelse må være forsiktig med å kommentere hendelser som vil bli etterforsket for straffbare handlinger, også om forhold som ikke direkte berører etterforskningene. Dersom tvil kontakt lensmannen. Lensmannen kan i samråd med kommunen overdra deler av ansvaret for krisehåndteringen til den kommunale kriseledelsen. Kommunen vil normalt ha ansvaret for kriseledelse for hendelser som strekker seg over lenger tid og hvor fare for menneskeliv er lav, eksempelvis flom, frost, skogbrann o.l. Fylkesmannen har anledning til, ved større regionale kriser, å overføre ansvaret for kriseledelsen fra politimestrene til egen krisestab. 2.7 Kriseledelse, beredskapsråd og fagpersonell Kriseledelse: Funksjon Navn Telefon arbeid Telefon privat Mobiltelefon Ordfører (kriseleder og leder info.) Petter Jørgen Pedersen Rådmann (nestleder krise og info.) Helge D. Akerhaugen Assisterende rådmann (beredskapskoordinator) Wenche O. Bergheim-Evensen Kommunalsjef teknisk (konstituert) Iren Førde Kommunalsjef helse og sosial (og leder kriseteam helse og sosial) Bente Sundsfjord Kommunalsjef pleie og omsorg Anne-Grete Mosti Kommunalsjef oppvekst og kultur Inger Fagervik Ved behov innkaller kriseledelsen hele eller deler av beredskapsrådet, og ev annet nødvendig fagpersonell. Side 11 av 21

12 Medlemmer i beredskapsråd: Funksjon Navn Telefon arbeid Telefon privat Mobiltelefon Politi/Lensmann Jim Kristiansen Nødnr.112/ Drift og vedlikehold Gregor Hiler Sivilforsvaret Gustav Kaald-Olsen Heimevernet (omr ) Vakthavende Ørjan Beldo / 2. Håkon Bertheussen Gildeskål Røde Kors Jan Ove Edvardsen Nordre Meløy og Gildeskål Bondelag Øyvind Mevik Gildeskål Fiskarlag Michael Svendsen Fagpersonell: Navn Telefon arbeid Telefon privat Mobiltelefon Virksomhetsleder Gibos, institusjon Lena F. Sandnes Virksomhetsleder Åpen omsorg, fastland Trine Ågnes (jobb) Virksomhetsleder Åpen omsorg, øyene Marthe Petra Størkersen (jobb) Virksomhetsleder Servicefunksjoner Gibos Hilma Sofie (Vesla) Christensen Miljøterapeut psykisk helse Miljøterapeut psykisk helse Berith Anthonsen Under tilsetting (jobb) (jobb) Akutt helsehjelp/amk Nødnr. 113 Legevakt Salten Brann IKS (varsling kriser) Nødnr.110/ vakta Fagansvarlig IKT Joar Norli Kommuneoverlege Laila Didriksen (ekspedisjon) Side 12 av 21

13 2.8 Ressurser - evakuering og forpleining m.m. Plan for evakuering av personer fra et skadeområde eller utsatt område i kommunen, til et annet område i eller utenfor kommunen (evakueringssenter). Ansvarlig: Lensmannen er ansvarlig for å lede evakueringen. Oppgaver: 1) Skaffe oversikt over evakueringsområdet (hvem bor der) 2) Informere befolkningen i evakueringsområdet om hva de skal ta med seg 3) Skaffe egnede transportmidler, jf. kap 2.8 4) Samle personer i egnede lokaler, når innkvartering ikke kan skje direkte dvs. Inndyr skole og Kulturhuset jf. kap ) Foreta registrering over hvem som innkvarteres hvor og hvem som flytter på egen hånd 6) Kontrollere at evakueringsområdet er tomt, og sette ut vaktmannskaper 7) Bistå med behandling av skadde og personer med psykiske lidelser 8) Samarbeide nært med skadestedsledelsen 9) Sørge for forpleining og ev klær, jf. kap ) Omsorgsfunksjon. Avtale med prest 11) Gi løpende informasjon jf. kap ) Vurdere behovet for å opprette et pårørendesenter Mannskapsressurser - utover det som er nevnt i kap.2.7: Kommunale og større eksterne mannskapsressurser, er angitt under kap. 2.7 Kriseledelse, beredskapsråd og fagpersonell. I tillegg har vi følgende: Aktører Telefon Inndyr og omegn lokalutvalg v/håvard Christensen Arnøyene lokalutvalg v/harald Birkeli Sandhornøy lokalutvalg v/eva Fagermo Nordfjorden lokalutvalg v/egil Jenssen Storvikbukta lokalutvalg v/alise Strand Sørfjorden og Forstranda lokalutvalg v/kenneth Norum Fleinvær lokalutvalg v/are Andreassen Salten IUA (Salten Interkommunale Utvalg mot Akutt forurensning) Helse- og Miljøtilsyn Salten IKS Statens strålevern Bodø Energi AS - datterselskap Nordlandsnett AS Sogneprest Jon Aalborg Statens Vegvesen, Nordland SKS produksjon AS, avd. Sundsfjord Oppdrettsnæringa, ved Gildeskål Forskningsstasjon AS (Gifas) /Feilmelding - strømbrudd Side 13 av 21

14 Liste over mulige innkvarteringssteder/forpleining (inkl. mat): Aktører Telefon Innkvartering Forpleining (inkl. mat) Gildeskål Kulturhus Kjellingstraumen Fjordcamp Hustad Camping Saltstraumen Hotell Saltstraumen Camping Ørnes Hotell Arnøy Brygge Gildeskål bo- og servicesenter Heimsjyen Villa Solvika Fjordbua AS Meløy videregående skole, avd. Inndyr Coop Marked Inndyr Coop Marked Storvik Coop Marked Nygårdsjøen Joker Inndyr Spar Sandhornøy Joker Sørarnøy Joh. Nilsen-Nygård Sandhornøy Nygårdsjøen eldresenter, vaktrom Sandhornøy eldresenter, vaktrom Inndyr skole Inndyr barnehage Nygårdsjøen oppvekstsenter Sandhornøy skole og barnehage Storvik oppvekstsenter Sørarnøy skole og barnehage Kirker og kapeller, kontakt Gildeskål Kirkelige (i åpningstid) Fellesråd U.L. Håpet, ungdomshus Inndyr U.L. Framhug, ungdomshus Kjelling U.L. Havgull, ungdomshus Nygårdsjøen UL Fremskritt, ungdomshus Sandhornøy Ungdomshus Fleinvær Grendelaget Nordlys, grendehus Sørarnøy Bedehus Sørarnøy UL Vårsol, ungdomshus Sørfinnset UL Sandhornet, ungdomshus Sandvika UL Havgull, ungdomshus Nygårdsjøen UL Haapet, ungdomshus Forstranda UL Skoglund, ungdomshus Skjellvik Forsamlingshus Øyjord Side 14 av 21

15 Liste over tilgjengelige transportmidler /utstyr på land og til vanns: Aktører Telefon Femris (lokal samfunns-/skyssbåt) (direkte til båt) Nordlandsbuss Leiekjøring snøscooter, Torbjørn Johannessen Drosje Inndyr, Norvald Myrvoll Drosje Sørfinnset, Werner Amundsen / Nordre Meløy og Gildeskål Bondelag, Øyvind Mevik / Gildeskål Fiskarlag, Michael Svendsen Oppdrettsnæringa, ved Gifas Torghatten Nord, ferge Sund - Horsdal Sørarnøy (MS Gildeskål) Bodø Energi AS, Energimontasje båten MB Sjøfossen er til vanlig stasjonert på Inndyr*) VHF kallesignal: LM2321 Selectiv call: Satelitt-telefon Inndyr: Bodø Radio: 0126 (eksp). Arnøy brygge, båt *) Pr. dags dato ligger båten på Inndyr, men endringer er på gang. Selskapet vil vite mer om båtens skjebne før årsskifte. 2.9 Krisehjelp ved alvorlige hendelser Ved alvorlige hendelser (kriser, katastrofer) kan det være behov for betydelig krisepsykiatrisk innsats. Gildeskål kommune har en egen gruppe for psykisk og sosial omsorg, tverrfaglig sammensatt, denne betegnes «kriseteam helse og sosial». Kriseteam helse og sosial har som oppgave å etablere og drive mottakssted for personer som har behov for psykososial omsorg etter ulykker og katastrofer, jf. plan for helsemessig og sosial beredskap. Kriseteam helse og sosial aktiveres ikke før politiet ber om det. Dernest vil Nordlandssykehuset, psykiatri være kommunens nettverk. Kriseteam helse og sosial sammensetning: Funksjon - profesjon Navn Tlf. arbeid Tlf. mobil privat Leder - kommunalsjef helse og sosial *) Bente Sundsfjord Nestleder ruskonsulent Tommy Westblikk Medlem barnevernskonsulent Jørn Iversen Medlem miljøterapeut psykisk helse Berith Anthonsen Medlem Sykepleier/Helsesøster Under tilsetting Medlem virksomhetsleder Åpen omsorg fastland Trine Ågnes Medlem prest Jon Aalborg Medlem lokal lege Vakthavende lege (legevakt) *) Varsling/melding skjer til leder, hvis denne ikke er tilgjengelig kontaktes nestleder. Leder eller nestleder vurderer krisens omgang og gjør den første koordineringen, samt samler hele eller deler av kriseteamet avhengig av situasjonen. Leder/nestleder innkaller/etterspør ved behov ev nødvendig fagpersonell i og utenfor kommunen. Side 15 av 21

16 2.10 Nedtrappingsfase/etterbehandling Kriseledelsen vedtar: At krisen er over og at kommunen går tilbake til vanlig drift Om og ev hvor lenge opplegg for kriseinformasjonen skal opprettholdes etter at kriseledelsens andre oppgaver er avsluttet Igangsetting av nødvendig tiltak for oppfølging av alt innsatspersonell (debriefing ved hjelp av tilgjengelige ressurser som prest, lege, psykiater og beskrivelser i plan for helsemessig og sosial beredskap ) 2.11 Evaluering Vurdering/gjennomgang av hendelsesforløp av krise gjøres så snart som mulig etter at krise er avsluttet. Gjelder alle oppgaver og aktiviteter som tilligger kommunal kriseledelse. Det skal utarbeides en skriftlig rapport etter evaluering. Dersom det fastslås feil i plan eller det har vært større avvik mellom planforutsetninger og faktisk gjennomføring skal planen revideres. Side 16 av 21

17 2.12 Logg for den kommunale krisestab Sjekkliste for gjennomføring av kriseledelsens første oppgaver Oppgave Utført kl. Avklare ansvarsforholdet til lensmann Skaffe første oversikt over inntruffet hendelse fra skadestedsledelse Fylkesmannen varsles ved kriser som omfatter områder utenfor kommunens grenser Kalle inn nødvendige ledere av faginstanser (egne og eventuelt eksterne) etter behov Navn... Navn... Navn... Navn... Navn... Iverksette informasjonstjeneste Iverksette gjeldende kommunale fagplaner Plan for... Plan for... Plan for... Plan for... Opphør av kommunal kriseledelse Opphør av kriseinformasjonstjeneste Side 17 av 21

18 Løpende logg Kl. slett Hendelse Tiltak Side 18 av 21

19 Mal for periodisk situasjonsrapportering til Fylkesmann Generell informasjon om mal Malen er utarbeidet med tanke på å tydeliggjøre informasjonsbehovet slik at alle som skal rapportere forholder seg til lik mal. Overskriftene har til hensikt å være overordnede samlebegrep, mens undertekstens hensikt er å være utfyllende og veiledende for hvilken informasjon som kan settes inn i de ulike punktene. De respektive sektorene kan gjøre endringer på den underlagte teksten slik at den tilpasses egne forhold og treffer mer presist egen sektor. Overskriftene skal imidlertid ikke endres i rapporteringen. Den samlede informasjonen i en situasjonsrapport må vurderes iht. Offentlighetsloven i hvert enkelt tilfelle og dokumentet må da merkes med hvilken paragraf som vurderes riktig av den som godkjenner rapporten. Med henvisning til Kriserådets gjennomgang av hendelsene 22.7 er det viktig å presisere at også ikke verifisert informasjon kan være aktuell å innrapportere. Medias forsprang tidsmessig på deling av informasjon er noe vi ikke kommer utenom i dagens mediebilde. For å gi administrativ og politisk ledelse en mulighet til å kunne vurdere konsekvenser og utvikling raskere er det derfor viktig at virksomhetene vurderer innrapportering på informasjon som antas å være av stor betydning for det totale situasjonsbilde. Det er imidlertid avgjørende at informasjonen fremkommer som uverifisert og at det presiseres hvem som er kilden til informasjonen. Et eksempel på slik informasjon kan være at en tv-kanal eller en avis har helikopter, droner eller andre muligheter på åstedet som kan gi et tilsynelatende riktig bilde på en situasjon, men som må behandles som den kilden det er. Det er også viktig å huske på at all uverifisert informasjon må søkes å verifiseres av rette myndighet. For å være i stand til å bidra med ressurser og få oversikt over mulige konsekvenser av situasjonen har malen et eget punkt på «Forventet utvikling». Informasjon her skal bidra til å kunne analysere situasjonens utvikling over tid og hvilke konsekvenser den kan gi for både liv/helse, kritisk infrastruktur/kritiske samfunnsfunksjoner, miljø, sosial uro og økonomi. En analyse bør inkludere en mest sannsynlig utvikling, og en verstefalls utvikling av hendelsen. Forventet utvikling legges til grunn for beslutning av tiltak som vurderes iverksatt i punkt 5. Mal for situasjonsrapportering 1. Situasjonsbilde Hva har skjedd? Hvordan skjedde det? Hvor? Hvem? Utvikling av situasjonen (skill mellom verifisert og uverifisert informasjon), beskriv kritiske utfordringer. 2. Mediebilde og budskap Kommunikasjonsutfordringer, bruk av kommunikasjonskanaler, mediehåndtering, ressursbehov for håndtering av informasjon/media. 3. Tiltak som er iverksatt Hvordan er situasjonen håndtert? Hvilke beredskapstiltak er iverksatt? Hvilken beredskapsorganisasjon er etablert? Hvilke ressurser er tilgjengelige? 4. Forventet utvikling Hvilke konsekvenser kan situasjonen få for liv/helse, kritisk infrastruktur/kritiske samfunnsfunksjoner, miljø, sosial uro, økonomi, etc. 5. Tiltak som vurderes iverksatt Beskrivelse og vurdering av nye tiltak, inkludert beskrivelse av konsekvenser ved ikke å gjennomføre tiltaket, behov for samordning og koordinering, ressursbehov, behov for bistand fra/på overordnet/sentralt nivå. Side 19 av 21

20 3 ØVELSER Kommunal ledelse ved større kriser er en stor og omfattende oppgave. I tillegg til å utarbeide nødvendige planer er øvelser svært viktig. Kommunens beredskapsplan skal øves minst hvert annet år, en frekvens som er iht. gjeldende lovverk. Etter hver øvelse skal det foretas en evaluering. Dersom det fastslås feil i planen eller det har vært større avvik mellom planforutsetninger og faktisk gjennomføring skal planen revideres. Fylkesmannen legger opp til årlige øvelser med kommunene, og Gildeskål har som mål å delta på disse. Side 20 av 21

21 4 DISTRIBUSJONSLISTE Ordfører Varaordfører Rådmann Assisterende rådmann Kommunalsjef teknisk Kommunalsjef pleie og omsorg Kommunalsjef helse og sosial Kommunalsjef oppvekst og kultur Kommunalsjef økonomi og administrasjon Drift og vedlikehold, kommunalt Virksomhetsleder Gibos, institusjon Virksomhetsleder Åpen omsorg, fastland Virksomhetsleder Åpen omsorg, øyene Virksomhetsleder Servicefunksjoner Gibos Psykisk helse, to kommunalt ansatte, jf. kap. 2.7 Fagansvarlig IKT Lokalutvalg, 7 stk, jf. kap. 2.8 Servicetorg og Politisk sekretariat/arkiv Politi/Lensmann Legevakt Kommuneoverlege Salten Brann IKS Salten IUA Helse- og Miljøtilsyn Salten IKS Meløy videregående skole, avd. Inndyr Fylkesmannen i Nordland Ekstra eksemplarer servicetorget SKS produksjon Sundsfjord Bodø Energi AS ved datterselskap Nordlandsnett AS Statens Vegvesen, Nordland Beiarn kommune Meløy kommune Bodø kommune AMK Sogneprest Kirkevergen, Gildeskål Kirkelige Fellesråd Leder Planutvalget og Levekårsutvalget Gildeskål Røde Kors Sivilforsvaret Heimevernet Oppdrettsnæringa, ved Gildeskål Forskningsstasjon AS (Gifas) Nordre Meløy og Gildeskål Bondelag Gildeskål Fiskarlag Til sammen *) **) 2 stk. 7 stk. 2 stk. 5 stk. 1 stk 1 stk 1 stk 1 stk 1 stk 1 stk 2 stk 56 stk. *) Eksemplar nummereres og registreres på mottaker før utsendelse. Ved revisjon skal alle innehavere av denne planen få tilsendt ny plan. **) Plan sendes for øvrig kommunens utvidede ledergruppe på e-post og legges ut på intranett og på kommunens egen hjemmeside. Side 21 av 21