Oppsummering av innspill til høring av utkast til forvaltningsplan Oksøy-Ryvingen

Transkript

1 VERNEOMRÅDESTYRET FOR OKSØY-RYVINGEN OG FLEKKEFJORD LANDSKAPSVERNOMRÅDER Notat til styret 9. februar 2016 Notat til verneområdestyret - fra verneområdeforvalteren Oppsummering av innspill til høring av utkast til forvaltningsplan Oksøy-Ryvingen Dette notatet presenterer konkrete forslag til endringer framkommet i høringen til utkast til forvaltningsplan av 16. oktober Kap 1 - innledning Kystverket anbefaler at det tydeliggjøres at naturreservatene i landskapsvernområdet ikke er en del av forvaltningsplanen. Forvalters innstilling: Enig. Følgende setning foreslås tatt inn: «Ti sjøfuglreservater omkranses av landskapsvernområdet. Reservatene er ikke en del av landskapsvernområdet. Sjøfuglreservatene har egne forskrifter.» Kap 3.3 dagens bruk Kystverket etterlyser beskrivelse av båttrafikk. Forvalters innstilling: Enig. Følgende setning foreslås tatt inn: «Innenfor landskapsvernområdet er det populært å ferdes for fritidsbåttrafikken. Det er også hoved- og bileder innenfor området som benyttes av nyttefartøy.» Kap kunnskapstatus geologi Flekkerøy vel påpeker at planen bør nevne «Bamblefeltet», feltspatårene, bergverksdrifta (1925) i og det geologiske kulturminnet i Biskophavn. Forvalters innstilling: Enig. En kort tekst om dette innarbeides. Kap kunnskapstatus Flekkerøy vel spør om lavfloraen på Gammeløya bør omtales og etterspør mer kunnskap om øya i planen. Forvalters innstilling: Gammeløya er relativt artsrik. Det foreligger ikke kjente botaniske registringer som tilsier en egen omtale av Gammeløya, utover det som allerede er nevnt. Kap fauna Janne Ø Knutsen mener at ærfuglbestanden har gått tilbake ved Skjernøy, og foreslår at jakt på denne opphører. POSTADRESSE: VERNEOMRÅDESTYRET ORF POSTBOKS 788 STOA 4809 ARENDAL TELEFON SENTRAL: DIREKTENUMMER BESØKSADRESSE: FYLKESHUSET, TORDENSKJOLDSGT 65 KRISTIANSAND E-POST: VORFPOSTMOTTAK@FYLKESMANNEN.NO WEB: ORG.NR: NO

2 NZF/NOF/ABF 1 mener det er mangler i status for insekter, spesielt på Flekkerøya. Økt satsing på undersøkelser av ulike artsgrupper bør prioriteres i forvaltningsplanen. Dette gjerne i samarbeid med lokale ressurspersoner og lokale foreninger som dem vi representer. Ved å trekke slike krefter inn i planleggingen av skjøtselen vi en trolig få et skjøtselsregime med et rikere biologisk mangfold. NZF/NOF/ABF gjør oppmerksom på at det foregår et betydelig vadefugl -trekk i den ytre skjærgården fra august til september. Det er spesielt høsttrekket, og gjelder Kubbøya-Hellersøya og Ulveskjæra. Det er artene-myrsnipe-dvergsnipe-polarsnipe-tundrasnipe-sandløper-heilotundralobrushane-lappspove-storspove-småspove-grønnstilk-gluttsnipe og rødstilk. De samme områdene er overvintring plass for fjæreplytt, betydelig flokker av denne vaderen oppserveres her gjennom vinteren. Samme området er også vinterplass for svartand -sjøorre -havelle - og lommer. NZF/NOF/ABF gjør oppmerksom på at det er viktige sildemåkekolonier på Østre Grønningen, Langøya og Skarvøya. NZF/NOF/ABF ser positivt på at det gripes fatt i problemstillinger med beiting og tap av biologisk mangfold, spesielt sjeldne og truede arter. Saksopplysning: Jakt er tillatt etter viltloven. Forvalters innstilling: Planen oppdateres om ærfuglbestanden, insektregistreringer, vadfugltrekket og sildemåkekolonier. Kap kulturminner Flekkerøy vel mener Gammeløya bør omtales her. Kystverket påpeker at også området rundt Ryvingen fyr er fredet, og at det må søkes kulturminnemyndighetene om tillatelse via kystverket til å sette i verk alle typer bygningsmessige arbeider og utomhusarbeider utover vanlig vedlikehold innenfor Ryvingen fyr kulturminnefredet området. Forvalters innstilling: Det tas inn en kort tekst om Gamleøyas strategiske historie som festningsverk fra , inkludert litt om kulturplanten bendelløk (jf Flekkerøy vel sitt innspill på flora kap 4.1.2) og et kart som viser Ryvingen fyr kulturminnefredet område. Det øvrige ivaretas under kap Kap fremmede arter Flekkerøy vel ønsker at epletrær i landskapsvernområdet skal bevares. De blir lokalt betraktet som verdifulle naturopplevelser og er til glede både i blomstring og i fruktfasen, av så vel mennesker som dyr, fugler og insekter. Det er også et ønske om at rynkerose ikke skal utryddes ifra all strandsone, men etter skjønn. Odd-Bjørnar Knapstad kan ikke forstå hvorfor «flekkerøygress» dvs. filtarve, skal nedkjempes. Forvalters innstilling: Det tas inn i planen at tiltak mot eple og filtarve ikke prioriteres i planperioden. Kap oljeforurensning 1 Felles uttalelse fra Norsk zoologisk forening, Norsk Botanisk Forening / Agder Botaniske Forening og Norsk Ornitologisk Forening VERNEOMRÅDESTYRET FOR OKSØY-RYVINGEN OG FLEKKEFJORD LANDSKAPSVERNOMRÅDER SIDE 2

3 Kystverket foreslår presiseringer i beskrivelsen (jf understrekinger): Sjøfugl er svært sårbare overfor utslipp av olje i sjøen. Selv små mengder olje gjør at fjærdrakta mister sin vannavstøtende evne slik at fuglene utsettes for nedkjøling. Oljen kan også forårsake andre typer skader, for eksempel forgiftning, ved at fuglene pusser fjærene eller ved næringssøk. Effekten av oljeforurensning varierer en del mellom ulike arter, og med hvilken årstid utslippet skjer. Dykkende sjøfugl som havender, alkefugl og skarv, som er mye under vannet i næringssøk er langt mer utsatte enn for eksempel måker som henter maten i overflatesjiktet og bruker mye av tiden på vingene. Oljeutslipp på Skagerrakkysten i vinterhalvåret vil normalt ha langt mindre skadeeffekter på sjøfugl enn i sommerhalvåret fordi de fleste sjøfuglene trekker sørover om vinteren. NOF har i en høringsuttalelse til forvaltningplan for 32 sjøfuglreservater nylig uttalt følgende: Totalt sett vil et oljeutslipp om vinteren sannsynligvis ha mye større konsekvenser enn i sommerhalvåret, da det er store mengder overvintrende vann- og sjøfugl fra hekkepopulasjoner i nord og øst som overvintrer her. Mange av disse er fugler som tilbringer hele tiden på sjøen, og derfor spesielt utsatt ved oljeutslipp. Kuldefaktoren gir også større utslag i vinterhalvåret. Forvalters innstilling: Det foreslås at kystverkets to første understrekinger tas inn og at en setning om oljeutslipp vinterstid foreslås endret til: «Oljeutslipp på Skagerrakkysten i vinterhalvåret vil kunne føre til stor skade vinterstid blant annet fordi store mengder sjøfugl fra andre bestander trekker hit vinterstid, samt at de lave temperaturene i luft og sjø gjør fuglene langt mer sårbare for å få olje i fjærdrakta.» Kap trussel husdyrbeiting NZF/NOF/ABF gjør oppmerksom på at sauene på Langøya i Søgne, ble drevet med hjelp av hund gjennom sildemåkekolonien flere ganger i hekketiden i 2014 og -15, dette førte til at de fleste reir ble ødelagt. NZF/NOF/ABF mener Skarvøya lider under sterk beitetrykk og at sildemåkene blir færre og færre. Skarvøya er fast hekkeplass for tårnfalk, fordi det er mye smågnagere. De er redd smågnagerbestanden reduseres ved for hardt beitetrykk. Forvalters innstilling: Formuleringene i kap er dekkende. Kap forstyrrelser Kystverket foreslår å utelate spesifikke bestemmelser, ettersom det kan skje endringer i lokal Fartsforskrift. Forvalters innstilling: Formuleringene i kap er relevante men bør få følgende tillegg: «Disse lokale forskriftsbestemmelsene kan endres av kommunen.» Kap 5.2 mål Thomas Petter Borøy (eier gnr 18/3 Søgne) spør hvordan vi konkret tenker verdiskaping skal skje, når det i praksis ikke lov å gjøre nesten noe som helst i landskapsvernområdet. Små tiltak for å kunne legge tilrette for turisme bør vurderes nøyere. Forvalters innstilling: Følgende tekst tas inn i innledningen til kap 5: Samfunnsmessig verdiskaping omfatter miljømessig, sosial- og kulturell og økonomisk verdiskaping som kan innebære økonomisk fortjeneste for enkeltpersoner eller enkeltbedrifter. Verdiskapingen må basere seg på bærekraftighet. Miljømessig verdiskaping kan være tilrettelegging for friluftsliv, skjøtsel av kulturbetinget vegetasjon og landskap, formidling og opplæring. Sosial- og kulturell verdiskaping VERNEOMRÅDESTYRET FOR OKSØY-RYVINGEN OG FLEKKEFJORD LANDSKAPSVERNOMRÅDER SIDE 3

4 kan være aktiviteter som fremmer identitet, bevarer gode tradisjoner oog fremmer friluftsliv og god helse. Økonomisk verdiskaping kan være tiltak som fremmer flere gjester og besøk, salgbare produkter og tjenester og økonomisk omsetning. Utover dette mener jeg verdiskapingsbegrepet er godt ivaretatt i målene 1-5 i kapittel 5.2, og under hvert av underkapitlene i under kap 5.3 og 5.4. Kap skjøtsel Jostein Andreassen mener: Når og om det brennes lyng, bør en vurdere om det bør pålegges å fjerne/sage vekk einerlik. De er stygge og ligger der lenge. Flekkerøy Vel ønsker å være med i evalueringen av skjøtselsplanarbeidet og videre strategi på Bergeneset. Forvalters innstilling: JA sitt ønske vurderes å være ivaretatt av følgende retningslinje i kap 5.4.2: Langs viktige stier og oppholdsarealer skal døde og skadde busker som virker skjemmende fjernes etter retningslinjene i kap Kap informasjon Flekkerøy vel foreslår at det lages en folder om biologisk mangfold på Flekkerøy som kan være til glede og nytte på vandreturer rundt på Flekkerøy. Kystverket informerer om at informasjonstiltak på Ryvingen fyrstasjon må behandles etter kulturminneloven og være i tråd med kystverkets retningslinjer for skilting. Forvalters innstilling: Innspillene tas inn i planen. Kap strandsøppel og tilrettelegging Vest-Agder fylkeskommune anbefaler verneområdestyret å åpne for tilrettelegging for ilandstigning for kajakk der det er åpnet for etablering av brygger, og at forvaltningsplanen omtale telting. Det bør vurderes å åpne for/tilrettelegge for telting på enkelte steder/øyer der det åpnes for tilrettelegging for øvrig. Janne Ø Knutsen mener søppelryddingen bør organiseres bedre for å få området «fritt» for avfall. Flekkerøy vel etterspør om det burde stått litt mer i planen om renovering av brygger for eksempel: Restaurering av brygger i Belteviga, Målebukta og Okslehavn. Kystverket informerer om at tiltak på Ryvingen fyrstasjon må behandles etter kulturminneloven og at etablering av brygger krever tillatelse etter havne- og farvannsloven. Ut i fra vedlagte tiltakstabell er det foreslåtte tiltak i kommunens sjøområde, utenfor biled og hovedled. Det er da kommunale havnemyndigheter som skal behandle eventuelle søknader om tiltak i sjø, jf. havne- og farvannsloven 27. Forvalters innstilling: VERNEOMRÅDESTYRET FOR OKSØY-RYVINGEN OG FLEKKEFJORD LANDSKAPSVERNOMRÅDER SIDE 4

5 Strandsøppel: Forslag til tilleggsformulering: «Skoler og foreninger bør stimuleres til strandrydding og overvåking av verneområdet for eksempel gjennom adopsjonsavtaler med verneområdestyret.» Kajakk: Er godt ivaretatt i planen. Bryggerenovering: Vedlikehold og renovering av brygger er grunneiers eller kommunens ansvar der dette er avtalt. Ønske om renovering av tidligere brygger i dårlig stand, må søkes via kommunen som er rette tiltakshaver/-ansvarlig, og bør derfor kun kommenteres spesielt i planen hvis kommunen ønsker det. Kap skjærgårdsøkologi Janne Ø Knutsen mener det er ønskelig å utvide området for bekjempingen av mink til andre områder, f.eks. til Nordfjorden på innsiden av Skjernøy. Mulig prosjekt med utsetting av oter høres interessant ut. NZF/NOF/ABF mener bekjempelse av mink er viktig for å sikre hekkebestanden av vadere, andefugl, makrellterne og fiskemåke i landskapsvernområdet. Torstein Jensen har tatt ut flere hundre mink i Søgne-skjærgården, og bør involveres i prosjektet. NZF/NOF/ABF er positive til at det gjeninnføres oter i skjærgårdsparken. Oteren er kjent for å ha negativ effekt på minkbestanden og positiv effekt for havørnbestanden. Forvalters innstilling: Forvaltningsplanen er dekkende vedrørende mink og oter. Setningen: Oteren vil trolig bidra til bedre sjøfuglbestand (og lavere minkbestand) i deler av skjærgården foreslås erstattet med følgende ut fra innspill fra NOF til sjøfuglreservatplanen: Oteren kan bidra til bedre sjøfuglbestand ved at den fortrenger minkbestanden i deler av skjærgården. Kap ikke beiting NZF/NOF/ABF og Jostein Andreassen mener Varholmen, Lille Kalholmen ved Helgøya og begge Grønningene i Songvår, særlig Østre G., bør holdes frie for beiting. Forvalter bemerker: Varholmen, østre og vestre Grønningen er privat eide holmer som er sikret for friluftsliv ved skjærgårdsparkavtale. Forvalters innstilling: Forslag om å unnta Varholmen, østre og vestre Grønningen fra husdyrbeiting bør belyses før verneområdestyret tar stilling. Utfallet av dette tas inn i forvaltningsplanen eller fremmes som egen sak. Kap friluftsliv Kystverket mener det er hensiktsmessig at grunneiere involveres i prosesser knyttet til organisert ferdsel i landskapsvernområdet. Vi anbefaler at følgende tas med i retningslinjene: Ved søknad om organisert ferdsel må grunneiere involveres. Kystverket forutsetter for øvrig at dagens drift, inkludert utleie av fyrstasjoner etc., kan fortsette på samme måte som i dag. Kystverket minner om at slike arrangementer på sjøen krever tillatelse etter havne- og farvannsloven, og anbefaler at følgende setning tas med i avsnittet: Søknad om gjennomføring av arrangementer på sjøen krever tillatelse etter havne- og farvannsloven. Forvalter bemerker: En ekspert på allemannsretten hevder at treningsløp og konkurranser med begrenset omfang som ikke fører til nevneverdig terrengslitasje, og heller ikke kommer i konflikt VERNEOMRÅDESTYRET FOR OKSØY-RYVINGEN OG FLEKKEFJORD LANDSKAPSVERNOMRÅDER SIDE 5

6 med det alminnelige friluftslivet, kan gjennomføres innen rammene av ferdselsretten i friluftsloven dvs uten å involvere grunneieren jf Forvalters innstilling: Følgende tas inn i planen: «Arrangører av organisert aktivitet som kan fører til nevneverdig terrengslitasje eller kommer i konflikt med det alminnelige friluftslivet bør avklare rammene for et arrangement med grunneier og eventuelt kommune før det søkes om dispensasjon fra verneforskriften.» Kap om beiting Thomas Petter Borøy mener verneområdestyret først må konsentrere seg om Statens egne øyer, og gjenopprette disse til det de var før staten ble eier, for eksempel Herøya. Når det gjelder beiting, er det viktig å huske hva som ble avtalt og hva som var betingelsene da skjærgårdsparken ble opprettet. Grunneier har beiteretten. Vi som har sau på helårsbeite, må forholde oss til Mattilsynet og følge godkjent driftsplan. Vi som driver økologisk har i tillegg jevnlig kontroll av Debio, og inspeksjon av beite og beiteforhold. Det er ikke slik at vi grunneiere ikke bryr oss og ikke tar hensyn til sjeldne arter og naturtyper. NZF/NOF/ABF og Jostein Andreassen mener det ikke bør beites så hardt på Helgøya. Han finner ikke igjen marinøkkel, nattfiol, korallrot, prikkstarr, hjortetrøst der den ble funnet først (1978), øst i Helverdalen. NZF/NOF/ABF mener av hensyn til sjeldne og trua arter, at beitetrykk og beitetidspunkt bør justeres, eventuelt valg av type husdyr. På mange av de ytterste øyene og der det hekker sjøfugl ser de ikke behov for beiting. NZF/NOF/ABF mener helårsbeite med villsau ser ut til å være svært uheldig både for karplantefloraen og indirekte for dyrelivet. Det er for eksempel på Krossodden på Flekkerøy ikke gjennomført undersøkelser på forhånd slik at det er vanskelig i ettertid å vurdere hvilke tap av biologisk mangfold som har vunnet sted. Kystverket gjør oppmerksom på at utsetting av beitedyr, skjøtselstiltak eller lignende vil kreve tillatelse fra Kystverket som grunneier. Det er derfor viktig at Kystverket blir involvert på et tidligst mulig tidspunkt dersom det er aktuelt med slike tiltak. Kystverket forutsetter at følgende tas med i retningslinjene: All beiting forutsetter at det foreligger en skriftlig beiteavtale mellom dyreholder og grunneier. Videre kan det evt. innarbeides retningslinjer om at beiteavtaler skal være godkjent av forvaltningsmyndigheten. Forvalters innstilling: Følgende bør tas inn i planen: «Husdyrbeiting på offentlig eid areal der husdyrbeiting etter nøye naturfaglig vurdering er ønskelig, skal reguleres ved en beiteavtale på 5-10 års varighet. Oppdaterte avtaler bør finnes på alle slike arealer der beiting er ønskelig innen år 2020.» Kap om hogst Janne Ø Knutsen mener sitkagran og andre trær bør hogges for å tilbakeføre områder til lynghei og naturbeitemark. Flekkerøy vel ønsker å bevares et 50 år gammelt felt med sitkagran mellom Murane på Mæbø og Medåsen. Det er rikelig med sopp i området, det gir en trolsk stemning å ferdes i - og med bakgrunn i at Sitkagran generelt skal fjernes så er det ønskelig at denne skogen bevares, ikke minst som VERNEOMRÅDESTYRET FOR OKSØY-RYVINGEN OG FLEKKEFJORD LANDSKAPSVERNOMRÅDER SIDE 6

7 kunnskaps formidler av bakgrunnen for opprettelse av slike plantefelt og bevis for hvorfor de ønskes fjernet. Forvalters innstilling: Sitkagran er et fremmed treslag med svært høy risiko for spredning. Målet om fjerning av denne i landskapsvernområdet bør ligge fast. Kap havbruk Kystverket gjør oppmerksom på at for å ivareta hensynet til sikkerhet og fremkommelighet for sjøverts ferdsel, skal akvakulturanlegg merkes slik at de til enhver tid er godt synlige for sjøfarende. Krav til merking av akvakulturanlegg fremgår av forskrift 19. desember 2012 om farvannsskilt og navigasjonsinnretninger nr Kystverket gjør for øvrig oppmerksom på at etablering av akvakulturanlegg, samt endringer av disse, er tiltak som kun Kystverket kan gi tillatelse til etter havne- og farvannsloven. Forvalters innstilling: Verneområdestyret tar Kystverkets innspill til orientering. Kap bygninger og tekniske inngrep Thomas Petter Borøy mener det må være en selvfølge at bygninger som går tapt i brann eller naturkatastrofer må kunne bygges opp igjen. Hvis en bygger opp igjen nøyaktig det samme som har gått tapt, bør det være nok med en enkel søknad, spesielt for plasser som Udvårkilen, der det er ønskelig å bevare særpreget. Det bør her også være enklere å gjøre små utbedringer, som små tilbygg. Hver sak må jo vurderes for seg, men planen legger opp til en altfor komplisert og vanskelig saksbehandling. Kystverket foreslår at følgende retningslinje tas inn: Det er generelt tillatt med drift, tilsyn og vedlikehold av navigasjonsinnretninger i landskapsvernområdet og nødvendig motorferdsel i forbindelse med dette. Det er også åpnet opp for at Kystverket kan søke om tillatelse til oppføring av nye anlegg, flytting av anlegg og tilbygg til eksisterende anlegg innenfor avgrensningen til landskapsvernområdet. Forvalters innstilling: Jeg mener forvaltningplanen ivaretar ønskene vedrørende gjenoppbygging etter brann/naturkatastrofe slik den er formulert og kystverkets interesser for nye anlegg, flytting av anlegg og tilbygg til eksisterende anlegg. Udvårkilen er hensiktsmessig beskrevet mtp særtrekk. Kap kulturminner Kystverket viser til at: «Utvalgte kulturminner og kulturmiljøer kan skjøttes og tilrettelegges for publikum etter samråd med antikvariske myndigheter. Det anbefaler at retningslinjen endres til følgende: Utvalgte kulturminner og kulturmiljøer kan skjøttes og tilrettelegges for publikum etter samråd med antikvariske myndigheter og grunneiere. Videre anbefaler kystverket at retningslinjenes tredje ledd side 71 endres til følgende: Istandsetting, restaurering og skjøtsel av kulturminner som er fredet i medhold av kulturminneloven kan bare skje etter tillatelse fra kulturminnemyndigheten og grunneier. Forvalters innstilling: Endringsforslagene tas inn i planen. Kap forskning og undervisning Kysverket ber vernemyndigheten vurdere å nevne at det innenfor landskapsvernområdet inngår flere naturreservater med strengere regler for ferdsel. VERNEOMRÅDESTYRET FOR OKSØY-RYVINGEN OG FLEKKEFJORD LANDSKAPSVERNOMRÅDER SIDE 7

8 Forvalters innstilling: Følgende tas inn som en fotnote i planen: Det er ferdselforbud i sjøfuglreservatene fra 15. april til 15. juli. Kap 5.5 oppgaver og organisering Thomas Petter Borøy mener grunneierne er for dårlig representert i rådgivende utvalg. Hvis utvalget skal bestå av ti medlemmer, bør grunneierne ha seks representanter. Flekkerøy Vel ønsker å være representert i Rådgivende utvalg. Saksopplysning: Vedtektene 2 for verneområdestyret sier: Styret skal oppnevne et rådgivende utvalg. Utvalget skal bestå av representanter for de ulike interessene i området, som bl.a. grunneiere, andre særlig berørte offentlige organer som for eksempel friluftsråd, næringsliv, frivillige organisasjoner, bl.a. natur- og miljøorganisasjoner og lignende. Verneområdestyret bør ha minst ett årlig dialogmøte med rådgivende utvalg. Forvalters vurdering: For at rådgivende utvalg skal fungere som rådgivende for styret, bør styret tenke på hvem det ønsker råd fra, hva slags sakstyper dere ønsker råd i og når, og hvordan rådgivingen best kan skje. Generell erfaring tilsier at rådgiving bør skje i prinsipielt viktige saker, tidlig i prosesser og i direkte kontakt. Rådgivende utvalg bør få anledning til å møte styret 1-3 ganger i året, etter behov, fortrinnsvis ved et årlig fagseminar og i forkant av ordinære styremøter. Medlemmer i rådgivende utvalg, verneområdestyret og verneområdeforvalter bør kunne melde inn saker. Forvalters innstilling: Verneområdestyret oppnevner et rådgivende utvalg bestående av følgende representanter for de ulike interessene i området, som bl.a. grunneiere, andre særlig berørte offentlige organer som for eksempel friluftsråd, næringsliv, frivillige organisasjoner, bl.a. natur- og miljøorganisasjoner og lignende: x, y, z osv Kap saksbehandlingsrutiner Kystverket ønsker kopi av vedtak fattet etter verneforskriften for Oksøy- Ryvingen landskapsvernområde for tiltak på Ryvingen fyrstasjon. Forvalters innstilling: Det tas inn i planen at kystverket skal ha kopi av vedtak på Ryvingen fyrstasjon. Vedlegg 4 Flekkerøy vel mener OMRÅDE: Skibbuholmen mangler- NATURTYPE: Kystlynghei (42 Dekar) Forvalters innstilling: Naturbase er ikke oppdatert vedrørende naturtyper på Skibbuholmen. Vedlegget baserer seg på det som var alment tilgjengelig i naturbasen i Vedlegg 6 Flekkerøy vel mener: Punkt 10 fremmede arter i Beltevika: Eple ønskes unntatt for fjerning 2 Miljødirektoratet har med hjemmel i naturmangfoldloven 62 annet ledd og tredje punktum, jf Klima- og miljødepartementets delegering av myndighet til Miljødirektoratet i brev av 14. oktober 2014, jf. kongelig resolusjon av 4. juni 2010 fastsatt vedtekter for verneområdestyret gjeldende fra 19. august VERNEOMRÅDESTYRET FOR OKSØY-RYVINGEN OG FLEKKEFJORD LANDSKAPSVERNOMRÅDER SIDE 8

9 Punkt 12 VOS bør støtte Beltevika p-plass. Punkt 13 Fremmede arter på Berge:Filtarve ønskes unntatt for fjerning Punkt 21 om Daumannsholmen omfatter to broer. Punkt 49 Bogstøvåa hogst: Er det forsavarlig å bevilge kr 6700 pr tre? Forvalters innstilling: Det tas inn i planen at tiltak mot eple og filtarve (på Berge) ikke prioriteres i planperioden. Verneområdestyret bør forholde seg til Kristiansand kommunes prioriteringer for tilrettelegging for friluftsliv. Tiltakstabellen endres til å omtale 2 broer. Skjøtselstiltak legger til grunn timebetaling på kr 250,- eller fastpris etter tilbuds-/anbudsrunde i henhold til anskaffelsesreglementet. Forslag til endring av grenser/bestemmelser Flekkerøy vel peker på to aktuelle områder vernegrensen bør justeres: I området Belteviga er ca. 150 meter av et hytteveinett på ca. 700 meter, innlemmet i Landskapsvernområdet. Landskapsverngrensen følger ikke noen eiendomsgrense, og det er ikke registrert noen forekomster av sjeldne arter på de 150 meterne med vei. Landskapsverngrensen kunne med fordel blitt flyttet 4 meter til andre siden av veien. Veistubbens areal er i kommuneplan markert som både bebyggelse og verneområde. Manglede justering er en konfliktskaper og opptar unødig tid, fokus og ressurser fra Verneområdeforvaltningen, Grunneiere og kommune. G.nr 1 br.nr 110, 152, 155 og 159 bør innlemmes i verneområdet. Det er parseller som alle har viktige naturkvaliteter, og er av lokalbefolkningen høyt verdsatt og ønskes ivaretatt i best mulig grad. Forvalters innstilling: Foreslåtte grensejusteringer bør belyses i egen sak før verneområdestyret tar stilling. Utfallet av dette fremmes eventuelt som egen sak overfor miljødirektoratet. Forslag til grenseendringer hører ikke med i en forvaltningplan, da den skal forholde seg til gjeldende grenser og bestemmelser. Sjøfuglreservatene NZF/NOF/ABF og Jostein Andreassen mener Kubbøya bør holdes fri for beiting. NZF/NOF/ABF og Jostein Andreassen mener det ikke bør beites så hardt på Songvårøya. Kystverket ønsker kopi av vedtak fattet etter verneforskrifter for Oksøy og Songvaar, Hellersøya og Kubbøya naturreservater for tiltak på Oksøy og Songvaar fyrstasjoner. Forvalters innstilling: Innspillene bringes videre til forvaltningplanen for sjøfuglreservatene. Annet Thomas Petter Borøy har registrert at verneområdestyret blir kalt nasjonalparkstyre på blant annet Fylkesmannens nettside. Hva er grunnen til dette? Dette er ikke korrekt, og hva er hensikten med å villede folk? Han mener at i offentlig forvaltning skal ting være korrekt og går ut fra at dette blir korrigert! Han spør hvem som er verneområdeforvalters overordnende og ønsker en tilbakemelding på dette. Saksopplysning: Miljødirektoratet benytter noen ganger «nasjonalpark» som en felles standard for alle styrene i Norge, også de som ikke har nasjonalparker slik som oss og Setesdal vesthei- VERNEOMRÅDESTYRET FOR OKSØY-RYVINGEN OG FLEKKEFJORD LANDSKAPSVERNOMRÅDER SIDE 9

10 Ryfylkeheiene. Det siktes her sannsynligvis til vår nasjonalt genererte nettside som har følgende adresse Forvalters innstilling: Innspillet tas til etterretning. VERNEOMRÅDESTYRET FOR OKSØY-RYVINGEN OG FLEKKEFJORD LANDSKAPSVERNOMRÅDER SIDE 10