Innkomne resolusjoner til fylkesårsmøtet 2016

Transkript

1 SAK 8. Resolusjoner Innkomne resolusjoner til fylkesårsmøtet 2016 Res nr: Tittel: Fra: 1 Ja til Trøndelag 2 3 Fylkesreisekort for bedre kollektivtilbud Øk sjølforsyningsgraden Media, Stortingsgruppe, Nord Trøndelag Sør Trøndelag fylkesordfører, Fylkestings gruppe og lokalaviser ets Stortingsgruppe, Landbruksorganisasjonene ets stortingsgruppe Kommuneøkonomi 4 Flyktningar fridom, fred og 5 demokrati Oppvekst og utdanning Fylkesreisekort Meldal Trøndelagsutredni ngen Tunell Oppbygging av fond til nydyrking Kollektivtransport i distriktet Resolusjonskomiteen Ola Husa Risan og Resolusjonskomiteen Oppdal, Gunn Stokke og Resolusjonskomiteen Åfjord, Bjugn, Rissa, Osen og Roan Trondheim Trondheim Ola Husa Risan Meldal Malvik Hemne Selbu Mottaker Forslag til behandling Vedtas Vedtas Vedtas Vedtas Oversendes fylkesstyret uten realitetsbehandling i årsmøtet Vedtatt tilsvarende og mer omfattende uttalelse om praktisk etiske fag på fylkesårsmøtet Sendes over til fylkesstyret og fylkestingsgruppa til orientering, uten realitetsbehandling på årsmøtet. Innarbeides i behandling av Fylkesreisekort for bedre kolletivtilbud Innarbeides i uttalelse om Ja til Trøndelag Oversendes til fylkesstyret uten realitetsbehandling i årsmøtet Fremmet tilsvarende resolusjon på årsmøtet Ble vedtatt i Fylkesstyremøte som sak og oversendt Sps stortingsgruppe og Landbruksorganisasjonene som innspill i jordbruksforhandlingene. Oversendes fylkesstyret til orientering Oversendes fylkesstyret og fylkestingsgruppen. Innholdet er dekt i fylkestingsprogrammet som ble behandlet på årsmøtet

2 12 Selvforsyning Tilskudd til nydyrking og grøfting Investeringstilskudd 15 Fjellregionen Økt melkeproduksjon 16 Bra for klimaet Oppdal Oppdal Oppdal Oppdal Trondheim Innarbeidet i ny resolusjon «Økt Sjølforsyning» Fremmet tilsvarende resolusjon på årsmøtet Ble vedtatt i Fylkesstyremøte som sak og oversendt Sps stortingsgruppe og Landbruksorganisasjonene som innspill i jordbruksforhandlingene. Oversendes fylkesstyret til orientering Oversendes fylkesstyret uten realitetsbehandling i årsmøtet Oversendes fylkesstyret uten realitetsbehandling i årsmøtet Oversendes fylkesstyre uten realitetsbehandling i årsmøtet 2

3 Sør Trøndelag sier Ja til Trøndelag. et sier ja til et samla Trøndelag, og vil støtte det videre arbeidet for sammenslåing av Nord og Sør Trøndelag fylke. I dette arbeidet må et spille en aktiv rolle i behandling av saken, både i Fylkesting og under behandling i Stortinget. Det er viktig for et, at man ser hele regionen under ett og i arbeidet med oppgavefordeling jobber for at Trøndelag får tilført nye oppgaver fra staten som gjør regionen bedre rustet til å utvikles til beste for innbyggerne. Det er en forutsetning for å styrke det regionale nivået at regionen får tilført nye oppgaver, ansvarsområder og ressurser. Et samlet Trøndelag vil stå sterkere i den nasjonale kampen om ressurser og gi et bedre grunnlag for styring, utvikling og etablering av arbeidsplasser og tjenester i hele regionen. Sør Trøndelag et er prinsipielt for at en sammenslåing skal avgjøres gjennom en folkeavstemning, men beklager og erkjenner at det ikke er flertall for å gjennomføre en folkeavstemming slik den politiske situasjonen er nå. Vårt utgangspunkt er at regionale folkevalgte nivået er en styrke for distriktene og et viktig virkemiddel mot ytterligere sentralisering av oppgaver. På bakgrunn av dette mener Sør Trøndelag at Trøndelag må samle seg og støtter intensjonsavtalen om sammenslåing. Trøndelag vil ha større innflytelse, vil være bedre rustet til å møte fremtidige utfordringer og til å bidra til utvikling i hele regionen. Til samme tid vil et styrket Trøndelag kunne styrke de trønderske kommunene, deres velferdstjenester, egenart og utviklingsmuligheter. et støtter at de to fylkeskommunene har sendt inn en foreløpig søknad til Kommunal og moderniseringsdepartementet med hjemmel i Forsøksloven, og at det er utarbeidet et felles notat med forslag på nye oppgaver. Vi har nå muligheten til å sette dagsorden og definere det regionale forvaltningsnivået gjennom en søknad om felles Trøndelag. Det er det viktig å bidra til å sikre det regionale folkevalgte nivået som bindeledd mellom kommunene og staten. Ved å se hele regionen under ett vil det åpnes nye muligheter både for regionen og kommunene i Trøndelag Fylkesreisekort for bedre kolletivtilbud Sør Trøndelag et vil gjøre det mer hensiktsmessig og lettvint å bruke kollektivtransport ved å innføre et felles reisekort for alt kollektivtilbud i fylket. Det er allerede gode erfaringer med et slikt system i flere byer internasjonalt og mer lokalt også i Trondheimsområdet, og vi mener at dette skal innføres for hele fylket. Fylkeskommunen må gå i dialog med aktørene innen kollektivtransporten for å gi bedre tilgjengelighet og på sikt bedre det samlede kollektivtilbudet. Et fylkesreisekort vil også øke bruken av Trønderbanen (Steinkjer, Oppdal, Røros) og annen kollektivtilbud ute i distriktet dersom regionrutene tas inn i en slik ordning. 43 3

4 Øk sjølforsyningsgraden Sør Trøndelag vil oppfordre partene i jordbruksforhandlingene, til å legge vekt på vårt ansvar for matproduksjon og sjølforsyning i årets jordbruksoppgjør. Vi ser det som et mål at sjølforsyningsgraden i Norge øker. Sjølforsyningsgraden i Norge er lav. Under halvparten av det vi spiser kommer fra norsk landbruk. Inkludert importerte råvarer til fôr, var sjølforsyningsgraden beregnet til 37 prosent i 2013, og er fortsatt synkende. Arealproduktiviteten er doblet, men sjølforsyningsgraden på i forhold til den maten vi spiser er fallende. Norge må ta sin del av ansvaret for å produsere mer mat. Stortinget har vedtatt at matproduksjonen i Norge skal økes med 1 % hvert år, og tilsvarende for fylket sier vedtaket 1,5 %. Dette må gjenspeiles i den nasjonale politikken. Klimaendringene og befolkningsvekst utfordrer matproduksjonen verden over. Det er vår plikt å utnytte våre muligheter til å produsere mere mat. Vi må satse på kunnskap og teknologi samtidig som det må være tilgang til gode jordressurser. Skal vi øke vår sjølforsyning må det stimuleres til og legges til rette for kornproduksjon på egnede areal. Det må være lønnsomt å dyrke korn og man skal dyrke korn der jorda er egnet for det, og gras dyrkes på annen jord. De rike utmarksressursene i landet må utnyttes bedre, da også en rovviltforviltforvaltning som gjør dette mulig. Det må også sees på tiltak for å stoppe ytterligere nedbygging og omdisponering av matjord. Vi savner en politisk vilje til å gjennomføre de tiltak som skal til for å klare dette. Sør Trøndelag vil kreve at partene i jordbruksforhandlingene tar ekstra hensyn til disse momentene i årets oppgjør, slik at sjølforsyningsgraden i Norge kan øke Kommuneøkonomi En god kommuneøkonomi er viktig for å opprettholde gode tjenester for innbyggerne i hele Norge og at kommunene er med på å styre sitt eget inntektsgrunnlag er et grunnleggende demokratisk prinsipp. Det forutsetter at det finnes rom innenfor rammene til kommunene til å gjøre økonomiske prioriteringer. De økonomiske virkemidlene er også en viktig forutsetning for å skape vekst i kommunene. Uten mulighetene til å få kompensasjon når kommuner velger å bruke areal til næringsformål fremfor andre formål, vil det sannsynligvis bli mindre næringsutvikling og færre muligheter til å benytte seg av naturressurser. Sør Trøndelag mener derfor det er viktig at kommunene sitter igjen med sin del av inntektene når næringslivet benytter seg av naturressurser i kommunen. 4

5 På dette grunnlaget sier Sør Trøndelag nei til bruk av økonomiske tvangsmidler i forbindelse med kommunereformen, ja til innføring av en kommunal arealbeskatning for havbruksområder og ja til en videreføring av dagens system for eiendomsskatten. Nei til økonomiske tvangsmidler i forbindelse med kommunereformen Den siste tiden har det blitt tydelig at regjeringens snakk om at kommunereformen skulle gjennomføres frivillig kun var tomprat. Det blir blant annet foreslått endringer i basistilskuddet, hvorav en av de foreslåtte scenarioene vil innebære at 320 kommuner mister en samlet inntekt gjennom basistilskuddet på 2,4 milliarder, og en omdisponering av veimidlene til fylkeskommunene på 50 millioner til infrastrukturtiltak i de kommunene som velger å slå seg sammen. En god kommuneøkonomi, uavhengig av størrelsen på kommunen, er nødvendig for å gi innbyggerne gode tjenester. Sør Trøndelag støtter derfor ikke disse endringene i tildelingene til kommunene som regjeringen foreslår. Arealbeskatning for naturressurser Det er avgjørende å gi kommunene muligheter til å skattlegge bruk av naturressurser for at det skal være interessant for kommunene å tilrettelegge for dette. Å gjøre naturressurser og areal tilgjengelig for næringslivet båndlegger ofte disse områdene over lang tid og det har vært en utvikling der arbeidsplassene i stadig større grad er lokalisert utenfor kommunene. Sør Trøndelag vil kompensere for dette ved å gi kommunene mulighet til å ha arealbeskatning på naturressurser. Et eksempel på dette er havbruk. Vertskommunene for lokaliseringen av oppdrettsanlegg avstår til dels store områder av sitt sjøareal til dette, og har lite eller ingen ting igjen for dette. På grunn av at eierselskapene med sine hovedkontorer lokaliseres bare enkelte steder i landet, stort sett langt unna selve merdene og vertskommunene til disse, er det i dag en stor grad av tilfeldighet hvilke av vertskommunene for oppdrettsanlegg som får ta del i verdiskapingen. Sør Trøndelag vil at alle vertskommuner for oppdrettsnæring skal få en større andel og prinsipielt lik og rettferdig del av verdiskapingen som skapes i våre kystnære farvann. Systemet bør ha en beregningsmodell der produsert kvantum fisk og antall stykker smolt legges til grunn. Eiendomsskatten Eiendomsskatten er et viktig virkemiddel for lokaldemokratiet. Den gir kommunene muligheten til å påvirke skattenivået til sine innbyggere og kommunes inntekter innenfor rammene satt av staten. Sør Trøndelag er positiv til det handlingsrommet dette gir kommunene, ved at de kan velge å ha fritak fra eiendomsskatten eller ha skatten i ulike varianter. Derfor mener Sør Trøndelag at kommunene fremdeles må stå fritt til å vedta eiendomsskatt innenfor de gjeldende rammene. Sommeren 2015 sendte Finansdepartementet et forslag om å endre reglene for eiendomsskatt på verk og bruk for å unngå skattelegging på maskiner der det ene forslaget var at produksjonsutstyr og installasjoner skulle fritas fra eiendomsskatten, mens det andre gikk på å fjerne verk og bruk som egen kategori. Sør Trøndelag er negative til dette forslaget, fordi dette innebærer en stor innskrenkning av det lokalpolitiske handlingsrommet og vil innebære en betydelig svikt i inntektene til mange kommuner. En slik endring i rammene for eiendomsskatten vil derfor være uaktuelt så lenge kommunene ikke blir kompensert for inntektstapet gjennom andre ordninger. Sør Trøndelag vil: opprettholde dagens ordning for den kommunale eiendomsskatten 5

6 videreføre dagens ordning for skattelegging av verker og bruk 129 6

7 Flyktningar fridom, fred og demokrati Trondheim vil ta ansvar lokalt i den flyktningekrisa vi no ser. Vi vil jobba for at universelle menneskerettar vert dekka for dei menneska som treng vern i lokalmiljøet vårt. Utover dei grunnleggjande behova er det trong for meiningsfulle aktivitetar i eit menneskeliv. Vi i Trondheim vil vera pådrivarar for at dei som skal vera her får oppleva høg livskvalitet, mellom anna gjennom gode norskopplæringsprogram, aktivitetar som skapar medvit om fred, fridom og demokrati og meir praktisk retta oppgåver og jobb tilbod. Slik vil vi unngå at liv vert sett på vent og i staden leggja grunnlag for godt samfunnsengasjement Oppvekst og utdanning Trondheim vil jobba for auka pedagogtettleik og at fleire har fagbrev innan barne og ungdomsarbeid i skulen og barnehagane. Vi vil og syta for at skule og barnehage i større grad legg vekt på å utvikla praktisk og estetisk kompetanse i opplæringa av barn og unge. Det krev tilsette som sjølv har brei praktisk kompetanse Fylkesreisekort Det er i Sør Trøndelag en utfordring å få et godt nok kollektivtilbud i distriktene. For det første er tilbudet for dårlig slik at det vanskeliggjør bruken, og for det andre så er det for få som benytter seg av tilbudet. et ser at dette har en sammenheng og vi er avhengige av å arbeide med denne utfordringen for å bedre tilbudet. Vi må gjøre det mer hensiktsmessig og lettvint å bruke kollektivtransport og gjennom å øke bruken muliggjøre et bedre tilbud. Pendlere, studenter og andre i distriktet er avhengig av at det arbeides med et bedre tilrettelagt tilbud. Det er også helt avgjørende for videre utvikling i distriktene at et bedre kollektivtilbud kommer på plass. Et tiltak som vil medføre enklere bruk er et felles reisekort for AtBs og NSBs avganger i fylket. Innenfor sonen Stor Trondheim eksisterer det i dag en slik ordning der man betaler for et periodekort og har dermed adgang til å bruke dette kortet på alle avganger hos AtB og NSB trønderbanen. Gjennom å sørge for et fylkeskort der også beboere utenom Stor Trondheim kan reise på denne måten, vil man gjøre det langt mer lettvint å benytte seg av kollektivtransport. Dette vil forhåpentligvis føre med seg økt bruk og, et større og bedre tilbud. Fylkeskommunen må også gå i dialog med NSB for at reisekortet kan brukes på regionrutene. Kommunene i utkanten opplever at det satses litte på trønderbanen derfor må regionrutene inn i en slik ordning. Arbeide for større bruk og et bedre kollektivtilbud gjennom etablering av et fylkesreisekort for hele Sør Trøndelag

8 Meldal sitt innspill i forbindelse med høringen av Trøndelagsutredningen. Meldal mener det er gjort et bra stykke arbeid og at Trøndelagsutredningen er utarbeidet i god mening, men kan ikke fri seg fra å mene at den passer godt inn i den sentraliseringsprosessen som gjennomsyrer alt, både politisk og Statlig arbeid pt. Meldal mener at hvis en sammenslåing av fylkene kan sikre Fylkeskommunen som politisk nivå, er det et argument for. Vi mener at folket må få være med og si sin mening gjennom en folkeavstemming. Hvis folket mener det er best med et Fylke, så kan Meldal være med på det. Ved evt. fylkessammenslåing, mener Meldal at det må være samlokalisering av politiskog administrativt nivå, gjerne Steinkjer. Meldal mener helt klart at Fylkeskommunen må tillegges flere oppgaver Tunell Sør Trøndelag krever at to spor i tunell mellom Ranheim og Hommelvik prioriteres i planene for utvikling av trønderbanen. To spor i tunell vil redusere reisetida mellom byene i Nord Trøndelag og Trondheim vesentlig og binde sammen de befolkningstette områdene i Trøndelag til ett arbeidsmarked. Det vil sørge for at Trondheim får en flytogløsning som er raskere og mer miljøvennlig enn både flybuss og flytaxi. Det vil sørge for at strandlinja gjennom Malvik kan frigjøres til friluftsaktiviteter og for boligbygging i landlige men sentrumsnære områder uten å bygge ned matjord. To spor i tunell er et sjumilssteg for trøndersk livskvalitet og trøndersk konkurranseevne. 8

9 Oppbygging av fond til nydyrking Dyrket mark er en ressurs vi må ta vare på i Norge. Når vi tenker på befolkningsøkningen på verdensplan og Norges selvforsyningsgrad, er det bekymringsfullt at deler av matjorda tas til andre formål. SP er imot nedbygging av dyrket mark, men av erfaring vet vi at nedbygging også vil skje i tiden fremover. Det er vanskelig å stå imot når krav om infrastruktur som veier og boligfelt dukker opp, trykket er spesielt stort i sentrale strøk. Fondet vi foreslår å bygge opp vil bidra til å erstatte de arealene som blir nedbygd. De som kjøper dyrka mark blir belastet med en ekstra kostnad på for eks %, beløpet settes inn på nevnte fond. Kjøper vil da vurdere tomteprisen, opp mot alternativer som ikke er dyrket mark. Tomteprisen er bare en del av kjøpers totalkostnad ved utnytting av arealet. Verdien av dyrket mark i forhold til annet areal vil bli synliggjort. Fondet kan for eks benyttes fylkesvis/ regionalt, til fordeling etter søknad. Målet med støtte til nydyrking, vil være å beholde det totale arealet av dyrket mark i Norge

10 Kollektivtransport i distriktet Distrikta har behov for et godt transport tilbud. Alle har ikke mulighet til å kjøre egen bil. Det kan være ungdom og eldre, sykdom og andre årsaker til at bilkjøring ikke er aktuelt. De aller fleste av oss ønsker å være selvhjulpne, og dersom det ikke finnes et tilbud om kollektivtransport så vil mange måtte vurdere om hvor de kan bo. Dårlig tilbud innen kollektivtransport vil føre til sterkere sentralisering. Ved bosetting av flykninger blir også transport muligheter en viktig faktor som blir vurdert når bosted skal velges. et ønsker å ta i bruk mer bestillingstransport. Disse kollektivtilbudene deles inn i to typer transport: Tilbringertransport: En tjeneste hvor kunden kan bli transportert til andre kollektivruter til og fra hjemmet eller bussholdeplass. Servicetransport: ruter som går til faste punkter med fast avgangstid med en bestemt hensikt, for eksempel handleturer. Bestillingstransporten er styrt av etterspørsel. Bestillingene samordnes for å utnytte ressursene best mulig. Transportmiddelet (taxi, maxi taxi eller buss) blir tilpasset etter antall reisende. Du betaler det samme som en bussbillett. Bestillingstransport kjører kun når noen har bestilt. Derfor kan man med et slikt tilbud gi et bedre kollektivtilbud i distriktene. Skolebussen har blitt brukt til slik transport ute i distriktet, men ved skolefri blir det ingen tilbud. Det er meget viktig at personer med lokalkunnskap blir tatt med på råd når endringer av rutetilbudet blir planlagt

11 Selvforsyning Den norskproduserte delen av matforbruket, selvforsyningsgraden, er nå mindre enn 40 %. Både jordbruksvarer og fisk er med. Det er ikke tatt hensyn til eksport av mat eller import av fôr. Korrigert for import av fôr råvarer til dyr alene går selvforsyningsgraden ned ytterligere prosentpoeng. Lav forsyningsgrad gjør oss sårbare ved nasjonale og internasjonale kriseår i landbruket. I vinterhalvåret har Norge store begrensninger i å produsere ekstra mat. Når matvarekjedene signaliserer at vi i Norge kun har 30 dagers matvarelager vil en eventuell matkrise i vinterhalvåret kunne skape ekstreme utfordringer for Norge. Verdens befolkning vokser, samtidig som klimaendringer gjør matproduksjon vanskeligere. I tillegg til forventet befolkningsvekst vil innvandringen til Norge etter all sannsynlighet bare fortsette. Vi har ingen anelse om hvor stor befolkningsøkningen vil bli i årene som kommer. Med bakgrunn i de opplysningene ser vi det som nødvendig å øke selvforsyningsgraden til over 50 % Tilskudd til nydyrking og grøfting Kun 3 % av Norge er dyrket landbruksareal. I henhold til framtidens behov for økt matproduksjon er det nødvendig å stimulere landbrukssektoren til å dyrke mer areal i Norge. Ved å innføre tilskudd til nydyrking på pr. daa vil det være større sannsynlighet for at mer areal dyrkes og vi produserer mer mat, slik det anbefales i FN`s klimarapport Investeringstilskudd Kravet om løsdrift etter 7 sjette ledd trer i kraft 1. januar 2024 for husdyrrom som ble bygget før 1. januar 1995, og som var i bruk til storfe 22. april 2004 og har vært i sammenhengende bruk siden. Kravet vil kreve store investeringer for matprodusenter i hele landet. For å unngå at matprodusenter legger ned drifta vil det bli nødvendig med investeringstilskudd for å sikre at matprodusentene derimot investerer og iverksetter ombygging av sine driftsbygninger for å imøtekomme løsdriftskravet. Innovasjon Norge har i flere år tilbudt et investeringstilskudd på maksimum 30 % av investeringskostnaden med et tak på maksimalt kr kr. Dette investeringstilskudd har stimulert til investeringer, men vi ser at 30 % ikke er tilstrekkelig for å omorganisere drifta innen Vår påstand er derfor at investeringstilskuddet er for lite til at matprodusentene på mindre og mellomstore bruk tar risikoen til å investere. Vi foreslår at investeringstilskuddet økes til 50 % med et investeringstak på med mål om å øke brukenes størrelse. Vi foreslår i tillegg at investeringstilskudd legges utenom jordbruksoppgjøret, gjerne via Innovasjon Norge. 11

12 Fjellregionen Fjellregionen er et begrep som allerede er etablert og forankret i flere kommuner. Landbruksorganisasjonene og fagmiljøene i Oppdal og Rennebu kommune har i flere år vært del i et samarbeid under paraplyen Fjellandbruket i Oppdal og Rennebu. Dette samarbeidet har knyttet fagmiljø sammen og bidratt til at mange utviklingstiltak er iverksatt i Oppdal og Rennebu. Det vil være naturlig at Oppdal (og Rennebu) blir en del av fjellregionen i tiden framover. Vi foreslår at fjellregionen tildeles økonomisk støtte for å utvikle: Landbruket Turisme Kollektivtransport, herunder tog og buss Annen næringsutvikling ØKT MELKEPRODUKSJON BRA FOR KLIMAET Den mest klimasmarte måten å produsere rødt kjøtt på er i kombinasjon med melkeproduksjon. I Norge gir det et utslipp på 15 kg CO2 ekvivalenter per kg kjøtt, mens kjøtt produsert med ammekyr gir rundt 30 kg. Rundt 75 % av norsk storfekjøtt kommer fra kombinasjonen melk og kjøtt slik at utslippet i snitt er på knapt 18 kg. Norge importerer 20 % av storfekjøttet vi spiser. I snitt har dette kjøttet et utslipp på hele 42 kilo CO2 ekvivalentar per kilo kjøtt Dersom det importerte kjøttet ble erstattet fra kombinasjonen melk og kjøtt, ville det gi betydelig reduksjon i klimautslippet. Dessverre er det det motsatte som er i ferd med å skje når eksportstøtten for Jarlsbergost avvikles. Uten tiltak fra myndighetene kan det bety en nedgang i melkeproduksjonen på opp mot 8 %, slik at en større del av kjøttet må produseres med ammekyr eller importeres, noe som vil øke klimagassutslippet Men det finnes løsninger. Norge importerer mer ost enn vi eksporterer. Vår import av melk til produksjon av syrna drikkeprodukter er like stor som melka vi bruker til produksjon av Jarlsberg ost for eksport, og vi importerer betydelige mengder med yoghurt. Vi importerer altså melk og melkeprodukter som tilsvarer et volum av melk som er mer enn dobbelt så stort som det som brukes til å produsere Jarlsberg for eksport. Selv om bortfall av eksportstøtten til Jarlsberg ost faller bort og produksjonen av Jarlsberg ost for eksport da kan gå mot null, er det derfor rom for økt norsk melkeproduksjon om vi kutter betydelig i importen Også for klimaets skyld ber derfor Sør Trøndelag myndighetene om å legge til rette for økt produksjon av kombinasjon melk og kjøtt basert på norske resurser